2. Kommuneøkonomi
- 2.1 Innledning
- 2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
- 2.3 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
- 2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet
- 2.5 Merknader om særskilte temaer
Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. For 2006 legges det opp til at realveksten i frie inntekter blir 5,7 mrd. kroner. Flertallet mener det er høyst påkrevd med et slikt løft. Svært mange kommuner sliter med anstrengt økonomi. Regjeringens foreslåtte vekst i de frie inntekter representerer et klart signal om en ny politisk kurs. Viktige velferdstilbud berges fra kutt. Det er lagt grunnlag for aktivitetsvekst på prioriterte områder, og sektorens generelle økonomiske situasjon bedres. Flertallet mener at det med Regjeringens forslag til vekst i frie inntekter, og med økning på flere poster som påvirker kommunenes inntektsnivå, ligger til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere et bedre tjenestetilbud.
Flertallet viser videre til at det skal utarbeides en flerårig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren, og at dette må ses i sammenheng med at Regjeringen ønsker en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren.
Flertallet viser til at Regjeringen har lagt til grunn at det trengs 10 000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren fram til 2009. Den foreslåtte styrkingen av kommunesektorens frie inntekter i 2006 er en god start for en slik opptrapping. Flertallet viser til Regjeringens ambisjoner om at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes i løpet av stortingsperioden. Flertallet mener at det er nødvendig med en god dialog med KS for å sikre bemanningsveksten i pleie- og omsorgssektoren innenfor de økte frie inntekter de kommende åra. På samme måte vil en sørge for realisering av kunnskapsløftet.
Flertallet har som klar målsetting at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere skal reduseres i løpet av stortingsperioden. Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling kommunene imellom.
Flertallet viser til at endringen i vertskommunetilskuddet, der en betydelig del av midlene er innlemmet i inntektssystemet, medfører inntektstap for de 33 kommunene dette gjelder. På denne bakgrunn bør endringen vurderes reversert.
Flertallet støtter Regjeringens forslag til full kompensasjon for innføringen av maksimalpris i barnehagene og full prisjustering av barnehagetilskuddet. Flertallet mener dette er eksempler på at Regjeringen vil ha et ryddig forhold til kommunene og bidra til mest mulig samsvar mellom oppgaver og økonomi.
Flertallet viser til at Regjeringen varsler en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer. Det er behov for en slik vurdering av flere grunner, også det betydelige administrative merarbeidet ordningen påfører sektoren.
Flertallet viser også til de kommentarer som Regjeringen har gjort i forbindelse med omlegging av selskapsskatten.
Flertalletmener økningen i satsen i regionaltilskuddet med i underkant av 1,6 millioner kroner er viktig for å nå målet om likeverdige levekår i hele landet. Dette gir et merkbart løft for mange av landets distriktskommuner, og utgjør også et viktig bidrag for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Ellers viser flertallet til Regjeringens budsjettframlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II, i sitt budsjettforslag for 2006, legger opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 2,9 mrd. kroner. Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten er frie inntekter. Disse medlemmene viser til at veksten skal fordeles med 1,35 mrd. kroner til kommunene og 0,55 mrd. kroner til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes inntektsvekst er relativt sett størst. Det skyldes en sterk vekst i elevtallet i den videregående skolen.
På grunn av nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) på 1,2 mrd. kroner vil disse medlemmer i sitt alternative budsjettfremlegg øke de frie inntektene til primærkommunene med ytterligere 236,25 mill. kroner. Denne bevilgningen inkluderer kostnadene til en ekstra uketime i grunnskolen. Disse medlemmer vil videre øke fylkeskommunenes frie inntekter med 63,75 mill. kroner ut over regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag.
Disse medlemmer vil påpeke at kommunene gjennom den foreslåtte inntektsveksten i 2006 får mer penger til skole, barnehager og psykiatri. Det øremerkede tilskuddet til barnehager øker med ca. 1,1 mrd. kroner. Det gir rom for å etablere 7 600 nye barnehageplasser neste år. Det foreslås videre bevilget ca. 1,6 mrd. kroner til gjennomføring av Kunnskapsløftet i 2006. Av dette går 775 mill. kroner direkte til kommunene i form av tilskudd til kompetanseutvikling og nye lærebøker. Videre vil disse medlemmer påpeke at det øremerkede tilskuddet til opptrappingsplanen for psykisk helse øker med 400 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å gi kommuner og fylkeskommuner som fikk et for høyt uttrekk i 2004, kompensasjon. Gjennom dette vil kommuneøkonomien bli styrket ytterligere.
Disse medlemmer viser til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2002 til 2005 i gjennomsnitt har vært på 1,8 pst. Realveksten i de frie inntektene har i samme periode utgjort gjennomsnittlig 1 pst. pr. år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers primære bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk spillerom i kommunene.
Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, og dels har mange vært for lite innovative og nytenkende. Av de kommuner som viser stor evne til reorganisering og derfor frigjør midler til velferdsproduksjon, mener stadig flere kommuner at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en av hovedutfordringene for kommunene er at den statlige normgivingen, blant annet gjennom øremerkede tilskudd og lovpålegging av oppgaver, begrenser mulighetene for lokalt tilpassede tjenester til den enkelte innbygger. Disse medlemmer viser til Kommunenes Sentralforbunds strategidokument for langtidsperioden 2004-2008 der det under "Styrking av demokratiet" står følgende:
"Innbyggernes behov for lokal og regional tilpassing og skjønn tilsier at statlig normgivingsvirksomhet må begrenses for å gi plass for lokale og regionale variasjoner: Ikke nasjonal likhet, men mangfoldig likeverd er et viktig mål."
På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2007 foreta en gjennomgang av og foreslå avviklinger av statlige øremerkede ordninger."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens klare vektlegging og styrking av de frie inntektene i kommunesektoren, og til varslet gjennomgang av inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg IIs endringer i Skatteopplegget for 2006 innebærer isolert sett økte skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke lot kommunene beholde disse inntektene, men isteden reduserte skattøret i forhold til regjeringen Bondevik II. Dette er i strid med målsettingen om at halvparten av kommunens inntekter skal komme som skatteinntekter og innebærer at en beveget seg i feil retning i forhold til dette målet. Disse medlemmer viser til at dette også ble påpekt av Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med komiteens høring. Disse medlemmer mener at det er viktig å styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret, og vil be Regjeringen følge opp dette i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2007. På denne bakgrunn vil disse medlemmene foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2007 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret."
Komiteen viser til at Regjeringen er bedt om å legge fram forslag som sikrer en forutsigbar økonomisk ordning for kommuner som er avhengig av skyssbåter til helsepersonellet sitt. Komiteen imøteser en tilbakemelding til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Prosjektet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og utføres i samarbeid mellom Senter for økonomisk forskning AS (SØF) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Prosjektet ble startet opp høsten 2003 og avsluttes i 2006. Disse medlemmer viser til at det gjennom delrapporter har blitt offentliggjort analyser som indikerer at det er betydelige effektivitetsforskjeller mellom kommuner, både for den samlede kommunale tjenesteproduksjon og for grunnskole og pleie og omsorg separat. Et typisk resultat synes å være at de mest effektive kommuner er 2-3 ganger så effektive som de minst effektive. Disse medlemmer vil påpeke at det er av stor interesse å undersøke hvorfor effektiviteten varierer kommunene imellom, hvilke virkemidler som benyttes og hvordan sammenhengen er mellom opplevd kvalitet og ressursinnsats. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at slike forskningsprosjekter også kommer innbyggerne til gode igjennom økt effektivitet og kvalitetsheving. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak som kartlegger effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren, med bakgrunn i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om en gjennomgang av de virkemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet, herunder også forslag til hvordan disse kan implementeres i kommunesektoren."