4.1 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til den fremlagte tilleggsproposisjonen St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil ha en aktiv og helhetlig bekjempelse av kriminalitet. Tryggheten i samfunnet er et velferdsspørsmål, og skal være et offentlig ansvar. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Regjeringen foreslår derfor å styrke justissektoren med 129 mill. kroner i 2006. Komiteen viser til at justissektoren i tilleggsproposisjonen er styrket og vil fremheve viktigheten av et godt offentlig velferdstilbud som en viktig faktor for å forebygge kriminalitet.

Komiteen er godt fornøyd med at forebyggende arbeid styrkes i Regjeringens opplegg for statsbudsjett 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at styrkingen av kommunenes frie inntekter med 5,7 mrd. kroner også bidrar som et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader under det enkelte budsjettkapittel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger til grunn at Regjeringen vil føre en verdiforankret justispolitikk som sikrer borgerne trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Disse medlemmer viser til at dette vil danne et godt grunnlag for en rettsstat som både skal beskytte borgerne mot overgrep fra myndighetene, men som samtidig også understreker at samfunnet har en plikt til å beskytte borgerne mot overgrep fra andre borgere. Disse medlemmer erkjenner at denne balansegangen mellom samfunnets behov for å avdekke kriminalitet på en effektiv måte på den ene siden, og hensynet til borgernes rettssikkerhet på den andre, er krevende.

Disse medlemmer viser til at kriminalitetsbildet er i stadig endring og stiller samfunnet overfor helt nye utfordringer enn for bare få år siden. Tilstrekkelige ressurser og et oppdatert lovverk er helt nødvendig for at samfunnet ikke skal komme på etterskudd i forhold til denne utviklingen. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om at det er behov for å etablere nødvendig balanse i straffesakskjeden for å nå dette målet. Disse medlemmer viser til at det er behov for økt satsing på politiet, samtidig som køene i domstolen og soningskøen kan virke hemmende for den preventive virkning som straff skal ha. Disse medlemmer viser også til at det er behov for fortsatt fokus på effektiviserende tiltak slik at tildelte ressurser nyttes på en fornuftig måte. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til behovet for at Regjeringen iverksetter nye tiltak når den nå har varslet at den vil avvikle forsøket med alternativ befordring av innsatte. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til følgende merknad fra mindretallet i den foregående komiteen ved fjorårets budsjettbehandling:

"Det er etter disse medlemmers oppfatning uheldig at Regjeringen de senere årene ikke har evnet å skape større balanse i strafferettskjeden, og det er desto mer beklagelig at budsjettforliket med Fremskrittspartiet bare bidrar til økt ubalanse med ensidig satsing på økte ressurser til politiet".

Disse medlemmer stiller seg på tross av disse motstridende merknadene fra det nye flertallet, likevel positive til Regjeringens styrking av politiet, men registrerer samtidig at domstolenes behov for økte tildelinger for å hindre skjevhet i straffesakskjeden på tross av disse signalene ikke følges opp fra Regjeringens side. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til særmerknader under kapittelet om domstolene.

Disse medlemmer viser til det prinsipielle grunnsynet at myndighetsoppgaver skal tilligge det offentlige underlagt demokratisk kontroll, men legger samtidig til grunn at private løsninger kan nyttes på enkelte områder for eksempel ved alternativ transport av innsatte.

Disse medlemmer viser til at et sterkt og synlig politi er en av de viktigste forutsetninger for et trygt samfunn for borgerne. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at "synlighetsbegrepet" er i stadig endring. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til en rivende teknologisk utvikling hvor det etableres nye arenaer hvor politiet må være til stede, for eksempel i forhold til bekjemping av barneporno på nettet. Disse medlemmer er kjent med at politiet over lengre tid har vært i en presset ressurssituasjon og viderefører i sitt budsjettforslag den nødvendige økningen som ble gitt ved fjorårets budsjettbehandling. Disse medlemmer viser til at stortingsmeldingen om politirollen skal behandles av Stortinget i løpet av våren 2006, og politireformen skal evalueres om kort tid. Disse medlemmer understreker betydningen av at man definerer det nærmere innholdet i og omfanget av politiets oppgaver før budsjettene vedtas. Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet har satt i verk flere tiltak med fokus på lederutviklingsprogrammer og legger til grunn at dette arbeidet fortsatt skal ha høy prioritet. Disse medlemmer viser også til de enstemmige merknadene i forbindelse med behandlingen av fjorårets budsjett hvor betydningen av et mer adekvat verktøy for måloppnåelse ble understreket. Disse medlemmer viser til at behandlingen av politirollemeldingen og oppfølgingen av denne i så måte er særdeles viktig hva angår disse to punktene.

Samordning helse og politi

Disse medlemmer viser til at mennesker med omfattende rusmiddelproblemer og alvorlige psykiske lidelser ofte er i en svært vanskelig livssituasjon. De sliter også med mange og sammensatte problemer på andre områder og har derfor behov for bistand fra flere omsorgs- og hjelpeinstanser. Erfaringsmessig har det vist seg at denne gruppen mennesker ofte faller utenfor tiltakene både for rusmiddelmisbrukerne, det psykiske helsevernet og de kommunale tjenestene. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2005 ble bevilget midler til å igangsette et prøveprosjekt der et samarbeid mellom politiet, kommunene og helsemyndighetene skulle sikre personer med rus- og psykiatriproblemer en mer verdig behandling. Prosjektet har vist seg å være svært vellykket, og bidrar både til å få flere inn i behandlingsopplegg, samtidig som det har frigjort både cellekapasitet og ressurser hos politiet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er svært viktig at de positive erfaringene nå videreføres også i andre byer og bynære områder som opplever at personer med rus- og psykiatriproblemer ofte havner i en "gråsone" mellom ulike offentlige instanser. Disse medlemmer har merket seg justisministerens svar på spørsmål fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl datert den 11. november 2005 vedrørende en eventuell utvidelse av dette prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at statsråden er åpen for å vurdere dette, men vil avvente den endelige evalueringen av prosjektet. Disse medlemmer har imidlertid merket seg de entydig positive signalene fra politidistriktet og legger på denne bakgrunn opp til at prosjektet kan videreføres og utvides innenfor rammen. Disse medlemmer ber uansett om at Regjeringen legger inn midler til videreføring og utvidelse av dette prosjektet i forbindelse med behandling av RNB.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sikre midler til videreføring og utvidelse av gråsoneprosjektet til andre byer og bynære områder, senest i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006."

Effektive domstoler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en effektiv og sammenhengende straffesakskjede forutsetter en balansert økning i bevilgningene. Disse medlemmer viser også til at økt innsats for restansenedbyggingen i domstolene viser gode resultater. Rask reaksjon på lovbrudd har forebyggende virkning både på individ og samfunn. Derfor er det viktig å redusere tiden fra begått kriminalitet til domfellelse og soning mest mulig. Disse medlemmer vil understreke det lederansvar som påhviler dommerne for å styre tidsbruken i straffesaker. Forøvrig vises det til særmerknader under domstolskapittelet.

Bekjemping av vold i nære relasjoner

Disse medlemmer viser til at en trygg hverdag forutsetter at samfunnet setter klare grenser og reagerer når mennesker utsettes for vold. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Bondevik II har utarbeidet en særskilt handlingsplan for vold i nære relasjoner. Planen inneholder en rekke tiltak på tvers av departementsgrenser og skal sikre ofrene bedre oppfølging og hjelp. Særlig gjelder dette kvinner og barn som utsettes for denne form for vold. Samtidig er det viktig at overgriper konfronteres og straffes, men også gis mulighet til behandlingsopplegg for å endre atferd. Politiets innsats mot vold må fortsette med uforminsket styrke. Disse medlemmer vil videre påpeke behovet for økt hjelp og bistand til ofre og pårørende i straffesaker. Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting har ønsket å rette et økt fokus mot disse. Disse medlemmer forventer at arbeidet med ytterligere å styrke rettighetene til pårørende og ofre for kriminalitet intensiveres, og at Stortinget snarest mulig innbys til å fatte nødvendige vedtak for å sikre ofre og pårørendes stilling.

Kapasitetsutnyttelse i fengslene

Disse medlemmer viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for individuelt tilpassede straffereaksjoner for å hindre at det begås nye lovbrudd og for å nå målet om å føre den straffedømte tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II sørget for høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Disse medlemmer viser også til at bruken av alternative reaksjonsformer, som promilleprogram og samfunnsstraff, har utgjort viktige bidrag for å redusere soningskøen. Disse medlemmer har merket seg at resultatene av dette arbeidet ble fremhevet av et bredt flertall ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer har forventninger om at dette positive arbeidet blir videreført med nødvendig styrke av regjeringen Stoltenberg.

Organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og korrupsjon

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen Bondevik IIs kamp mot organisert kriminalitet videreføres. Disse medlemmer har med undring merket seg at organisert kriminalitet ikke er omtalt i Soria Moria-erklæringen. Utviklingen i kriminalitetsbildet gjør det påkrevet med økt myndighetsinnsats og høyere beredskap. Politiet har fått nye metodeverktøy som setter dem bedre i stand til å møte den organiserte kriminaliteten. Samtidig må Nye Kripos og politiet settes i stand til å komme til bunns i større saker. Disse medlemmer vil understreke behovet for en effektiv grensekontroll, samarbeid på tvers av politidistrikter og mener Norge må delta aktivt internasjonalt for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet.

Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs særskilte oppfølging av politiet i tilknytning til NOKAS-saken som ledd i bekjempelse av alvorlig ranskriminalitet og det som følger i kjølvannet av slike handlinger. Nødvendige midler er bevilget for å dekke kostnadene så langt i saken. Disse medlemmer mener denne saken er spesiell og legger derfor til grunn at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle merkostnader også i 2006.

Organisert menneskehandel synes også å være en etablert del av et norsk kriminalitetsbilde. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs handlingsplan mot menneskehandel og tiltak for å stoppe denne virksomheten samtidig som ofrene må gis hjelp til å komme ut av den kriminelle virksomheten de er del av.

Disse medlemmer viser videre til at ØKOKRIM er et annet nyttig redskap i kampen mot en stadig mer økonomisk motivert organisert kriminalitet. Disse medlemmer har merket seg at det i den senere tid har blitt avdekket en rekke saker med påstander om korrupsjon og korrupsjonskulturer både innenfor privat og offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener dette er trekk ved kriminalitetsbildet som krever at ØKOKRIM styrkes ytterligere for å sikre kapasitet til å etterforske slike saker raskere. Disse medlemmer viser til at det synes å være et særlig behov for økt kunnskap om mulig korrupsjon og økonomisk kriminalitet i kommunal sektor. Disse medlemmer legger til grunn at det i etterkant av avsløringene knyttet til enkelte interkommunale selskaper, også fra Regjeringens side legges opp til en bred gjennomgang av behovet for skolering av for eksempel styrerepresentanter i denne type selskaper. Disse medlemmer viser til at styremedlemmene forvalter betydelige offentlige verdier og interesser. Det er derfor nødvendig med økt grad av profesjonalisering av slike styrer slik at disse evner å stille nødvendige spørsmål underveis i den hensikt å forebygge den type uheldige forhold som påstås avdekket. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse med sikte på å kunne avdekke korrupsjon og misligheter i kommunal, men også statlig offentlig virksomhet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."

Økt offentlig innsyn kan forebygge

Disse medlemmer viser avslutningsvis til de positive signalene som har kommet fra statsråden i forhold til å skjerpe offentlighetens innsyn i offentlig eide selskaper, i tråd med regjeringen Bondevik IIs fremlagte forslag til endring av offentlighetsloven. Disse medlemmer er av den oppfatning at økt offentlig innsyn kombinert med økt kunnskap i offentlig sektor vil bidra preventivt og gjøre at man avdekker eventuelle misligheter og embetsforsømmelser på et tidlig tidspunkt. Disse medlemmer viser endelig til at utarbeidelse av klare etiske retningslinjer i offentlig eide selskaper er av stor viktighet for å få nødvendig oppmerksomhet om dette temaet.

4.2 Merknader fra de enkelte fraksjoner - partienes primære rammeforslag

Merknader fra Fremskrittspartiet

OFFER OG PÅRØRENDE

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at for Fremskrittspartiet er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.

Disse medlemmer mener det i dag ikke er noen helhetlig oppfølging av dem som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I en slik situasjon er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet, hvor de risikerer å bli kasteball mellom ulike etater. Dette kanskje i en situasjon hvor man ikke har overskudd til å kjempe for det man har krav på. Mange er derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse medlemmer mener det er på tide at man nå i større grad må ha fokus på dem som er offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette er altså uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.

Disse medlemmer vil derfor opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til dem som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner til å igangsette arbeidet med å opprette et slik ombud.

I tillegg vil disse medlemmer støtte organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett kjøl. Disse medlemmer ønsker derfor å gi til Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter Soning), og Straffedes Organisasjon i Norge (SON). Disse medlemmer ønsker å sette av 6 mill. kroner til dette på Justisdepartementets budsjett.

Domstol

Disse medlemmer har registrert at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister som de er pålagt av Stortinget. Restansene ved domstolene er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats vist at det er mulig å få ned restansene, men dette krever mer ressurser. Dette må Stortinget ta på alvor. Det er derfor helt nødvendig med en styrking av domstolenes ressurser. Disse medlemmer mener også det er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant annet hørselshemning. Disse medlemmer vil derfor styrke domstolene med 23 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

Politi

Disse medlemmer viser til at de beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett i all vesentlighet skyldes budsjettekniske disposisjoner på grunn av overføring av oppgaver fra domstolene til politiet. Dette betyr at man reelt ikke får noen økning i sine alminnelige driftsbudsjetter overhodet, snarere tvert imot. Uten Fremskrittspartiets satsning og krav under budsjettforhandlingene for 2005 ville politiets situasjon sett vesentlig verre ut.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet denne og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. En konsekvens av dette er at det antall stillinger som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet, holdes vakant. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trengs 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå.

Disse medlemmer mener at en slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag, gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått. Disse medlemmer ønsker å styrke politiets driftsbudsjetter med 103,25 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg.

I tillegg har disse medlemmer lagt inn 40 mill. kroner som en overslagsbevilgning under Justisdepartementet til sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser.

Eget investeringsbudsjett for politiet

Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet de nærmeste årene. Det er viktig å sikre investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.

Disse medlemmer viser til at Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.

Disse medlemmer vil at man umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte ut dagens tjenestevåpen slik at tjenestemennene får personlige våpen, samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener politikerne har et ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte samfunnet, selv får tilstrekkelig mulighet til å beskytte seg.

Disse medlemmer mener videre at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen", herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. Fremskrittspartiet viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.

Disse medlemmer mener det også er viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester, hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. I tillegg bør man kunne bruke videooverføring ved fremstilling av fanger. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed oppnå en effektiviseringsgevinst. Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn, har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer tror ikke at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutinene i etaten.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet på 500 mill. kroner.

Kriminalomsorg

Disse medlemmer viser til at en høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø man i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å kunne startet et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn og sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i form av mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor styrke kriminalomsorgen med 55 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Av denne styrkingen i forhold til Gul bok er det forutsatt at 25 mill. kroner primært brukes til vedlikehold og oppussing av fengselsbygg og 30 mill. kroner går til alminnelig drift for øvrig. I forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag er dette en styrking på 35,4 mill. kroner.

Investering i nye fengsel

En samstemt justiskomité sa allerede i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen Bondevik II har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden, noe regjeringen Stoltenberg kun viderefører. Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil derfor øke denne posten under Moderniseringsdepartementet med 130 mill. kroner.

Disse medlemmer vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten, og registrerer at man har lagt inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering. Dette har dessverre regjeringen Stoltenberg i det alt vesentlige reversert og kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart andre halvår 2006. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS).

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes 130 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag i Gul bok til oppstart av nytt fengsel i Halden og kr 10 mill. kroner til oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre Salten.

KRUS

I de nærmeste årene vil disse medlemmer at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker disse medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen, må man også tenke på rekruttering av dem som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra i år. Det er også allerede i dag en utfordring at man har mangel på utdannet personell i fengslene. Dette tilsier også en økning av inntaket til KRUS. Disse medlemmer vil derfor styrke dette budsjettet med 8,7 mill. kroner.

Disse medlemmer er generelt av den oppfatningen at man bør bruke minst mulig på administrasjon og mer på tjenester og konkrete målrettede tiltak. Det bør forventes at departementet på samme måte som politiet og andre innen justissektoren må effektivisere. Det er videre slik at flere av de tidsbegrensede råd og utvalg er ventet å avgi sin innstilling i inneværende år.

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.

Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av de som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I en slik situasjon er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgstilbudet hvor de risikerer å bli en kasteball i systemet. Mange er prisgitt hjelp fra venner og familie. De siste årene har imidlertid blant annet Stine Sofies Stiftelse gjort en stor jobb på dette området.

Disse medlemmer mener man i større grad må ha fokus på dem som er offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Det er nødvendig å ta større hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.

Disse medlemmer vil derfor opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til dem som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner til å igangsette arbeidet med å opprette et slik ombud.

Disse medlemmer ønsker en ny post som skal tildele midler til ideelle og frivillige organisasjoner som gjør en god jobb i forhold til justissektoren. Gjennom denne posten ønsker disse medlemmer å gi midler til følgende organisasjoner: Way back (tidligere Livet etter soning), Alternativ til Vold (ATV), Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, og SON- Straffedes Organisasjon i Norge. Den jobben som de legger ned, sparer sannsynligvis staten for store summer. Derfor er det rett og rimelig at man fra det offentliges side betaler sin del som en investering til beste for samfunnet. Disse medlemmer ser på Way back, SON og ATV som en god investering i oppfølging av kriminelle som har gjort opp for seg. Disse medlemmer mener at et ledd i å bygge opp en offer- og pårørende-omsorg i Norge er å støtte blant annet foreninger som Stine Sofies Stiftelse og Landsforeningen for Voldsofre.

Disse medlemmer forutsetter at man fortsatt må ha fokus på å bygge opp sektorovergripende analyseverktøy og kunnskap om kriminalitet, og at departementet har et overordnet ansvar for dette arbeidet.

Disse medlemmer vil videre ha en sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester, slik at rettssikkerheten blir lik og uavhengig av politiets eller det enkelte politidistrikts økonomi. Disse medlemmer vil derfor opprette en egen post under departementet til en slik sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA- analyser.

Disse medlemmer mener videre at man må se på organiseringen av disse tjenestene. Rettsmedisin og DNA-analyser er et stadig viktigere verktøy når det gjelder å oppdage og oppklare kriminelle handlinger. Nettopp fordi dette er sterke og vektige bevis i eventuelle straffesaker, er det viktig å sikre at disse analysene foretas uavhengig og er av en faglig høy kvalitet. En fremtidig organisering av rettsmedisinen må ha dette som bærebjelke. Disse medlemmer mener derfor det kan være hensiktsmessig at man på sikt organiserer dette som et eget rettsmedisinsk senter med sentral finansiering og egne budsjett og ansettelsesmyndighet. Senteret vil naturlig rette sitt faglige samarbeid mot, og koordinere med, de institusjoner det finner naturlig, herunder universitet og sykehus.

Disse medlemmer mener man fortsatt må ha fokus på problematikken i "grenselandet" mellom justis, helse og psykiatri. Dette gjelder generelt, men kriminalomsorgen spesielt. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen legger frem en stortingsmelding om dette i løpet av kommende år.

Disse medlemmer vil vise til at der et par med barn opplever at den ene havner i fengsel og familien mister en del av inntekten og hjelpen, anses likevel ikke den andre som eneforsørger. Disse medlemmer mener dette vil kunne virke urimelig i forhold til barnets interesser. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen se på om den andre i soningsperioden midlertidig skal anses som eneforsørger. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme nødvendige forslag om dette for Stortinget i løpet av 2006.

Disse medlemmer har registrert at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister som de er pålagt av Stortinget. Restansene ved domstolene er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats vist at det er mulig å få ned restansene, men det krever ytterlige ressurser, noe Stortinget må ta på alvor. Det er utvilsomt tingrettene og lagmannsrettene som har det største presset som første instanser i rettssystemet. I tillegg har de en rekke andre funksjoner i forhold til rettspleien. Det er derfor helt nødvendig med en styrking av deres ressurser.

Disse medlemmer vil hevde det er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant annet hørselshemning.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:2 (2004-2005) blant annet hadde som mål å effektivisere domstolene ved å sette tingretter med enedommer (som i dag ved tilståelsesdommer) i alle saker med strafferamme under 2 år. Disse medlemmer vil i perioden gjenoppta forslaget.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en opprustning av politiet. En følge av dette vil bli et høyere antall tiltaler og en større aktivitet for ting­rettene og lagmannsrettene. På lengre sikt vil man dog med Fremskrittspartiets politikk på justisområdet kunne regne med en nedgang i antallet straffesaker. Dette fordi et mer effektivt politi og rettsvesen vil virke preventivt og føre til mindre kriminalitet. Dette fordrer imidlertid som tidligere nevnt at man over tid er villig til å investere i et bedre rettsvesen. Disse medlemmer vil også presisere at det ikke bare er på bakgrunn av strafferettspleien at man ønsker styrkingen, men også fordi det er viktig at restansen ikke blir for stor i forhold til sivile saker. En kø i rettsapparatet er dårlig utnyttelse av samfunnets totale ressurser og fører ofte til store tilleggsproblemer for de impliserte partene, selv om utgiftene i stor grad bæres av dem selv. Disse medlemmer mener det er viktig at man ikke skal tape sin rett fordi man ikke har midler til å få prøvet sin egen sak for retten. Disse medlemmer ser derfor frem til den varslede gjennomgangen av rettshjelpen i Norge.

Disse medlemmer viser til at dette er 55 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik II la frem. I dette forutsettes det at 25 mill. kroner primært brukes til vedlikehold og oppussing av fengselsbygg og 30 mill. kroner går til alminnelig drift for øvrig i forhold til regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer viser til at en høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. Dagens soningskø er en trussel mot samfunnet. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å kunne startet et nytt liv. Mens man står i soningskøen, vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon til å skaffe seg jobb, eller gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn og sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i mindre kriminalitet.

Disse medlemmer mener Regjeringen forholder seg for passiv til den lange soningskøen. Det å slippe fangene løs er ingen løsning for disse medlemmer. Det er derfor helt nødvendig å se på alle muligheter til å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter byggingen av nye fengsler, samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg til fengsel. Dette bør også kunne gjøres av private som ønsker å investere, for så å leie ut til fengsel og kriminalomsorg. Det er i tilegg til disse investeringene nødvendig å gi tilstrekkelige driftsmidler til effektiv bruk av de nye tiltakene og for fortsatt å holde et høyt belegg i fengslene.

Disse medlemmer ønsker også fokus på en økt varetektskapasitet. Disse medlemmer har også registrert at de finnes varetektsceller i tilknytning til enkelte politistasjoner som ikke blir benyttet på grunn av politireformens sammenslåing av distrikter og tjenestesteder. Disse medlemmer mener man bør se nærmere på om en del av disse vil kunne være hensiktsmessig å benytte i helgene, hvor man ofte får overbelegg på grunn av større behov for venteceller og "fyllearrest" i byene. Oslo har i så måte spesielle utfordringer, og det bør derfor opprettes egne varetektsceller hos politiet i Oslo.

Disse medlemmer ønsker derfor at man igangsetter arbeid med i større grad å få knyttet nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å trene på krisehåndtering og samhandling mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Man har sett alvorlige situasjoner i vårt naboland Sverige de senere år, hvor man blant annet har hatt gisselsituasjoner. Det er viktig at en her er føre var og forberedt på at slikt også kan skje i Norge. Man må se på om det er behov for i større grad å isolere spesielt farlige eller rømningsfarlige fanger i egne frittstående enheter i høysikkerhetsfengslene. Dette for å kunne isolere og "låse" ned denne delen av et fengsel dersom det skulle være nødvendig. Også hensynet til øvrige fanger vil i så måte bli styrket ved et "anslag".

Disse medlemmer vil videre ha fokus på å bruke mangfoldet innen behandlingstilbud når det gjelder § 12 soning og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO-attføringssenter i Saltdal som har hatt gode resultater.

Disse medlemmer viser til at en samstemt justiskomité allerede i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden. Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over en milliard kroner. Disse medlemmer vil derfor øke denne posten under moderniseringsdepartementet med 130 mill. kroner.

Disse medlemmer vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten, og registrerer at regjeringen Bondevik II la inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering. Disse medlemmer mener det gir et svært negativt signal at regjeringen Stoltenberg nå går i motsatt regning og kutter 4 mill. kroner i den foreslåtte bevilgingen. Disse medlemmer mener i motsetning til regjeringen Stoltenberg at dette prosjektet har kommet så langt at man nå bør komme i gang med byggestart andre halvår 2006. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner, fordi det er behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS). Siden det er ledig kapasitet innen bygg og anleggsbransjen, vil det være samfunnsøkonomisk gunstig å igangsette prosjektet nå.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes 130 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til oppstart av nytt fengsel i Halden og 10 mill. kroner til oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre Salten.

I de nærmeste årene vil disse medlemmer at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker Fremskrittspartiet rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen, må man også tenke på rekruttering av nye ansatte som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra neste år. Det er allerede i dag en utfordring at man har mangel på utdannet personell i fengslene. Dette tilsier også en økning av inntaket til KRUS.

De beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett skyldes i all vesentlighet budsjettekniske disposisjoner på grunn av overføring av oppgaver fra domstolene til politiet. Dette betyr at man reelt ikke får noen økning i sine alminnelige driftsbudsjetter overhodet, snarere tvert imot. Man kan bare frykte hvordan situasjonen ville bli for 2006 dersom man i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2005 ikke hadde fått et løft for politiet når Regjeringen kun har som politikk å passivt fremskrive budsjettene.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet Regjeringen og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. Politiet har i dag mangel på friske midler som vises ved at stillinger fortsatt holdes vakante. I noen distrikter mangler det tjenestemenn for å besette stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trengs 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå.

En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag, gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått. Samtlige andre partier fremhever betydningen av et synlig og effektiv nærpoliti, men kun Fremskrittspartiet tar de reelle kostnadene til politiet i betraktning, og vil budsjettere realistisk og offensivt slik at folk kan ta tryggheten tilbake.

Disse medlemmer mener videre at det å investere mer i politi og kriminalitetsbekjempelse er en av de samfunnsinvesteringene som vil gi mest gevinst også økonomisk. Norges Bank har tidligere meldt at de ikke kan redegjøre for 27 mrd. kroner av kontantbeholdningen i Norge. Mye av grunnen kan være at en vesentlig del av disse pengene florerer blant kriminelle. Således er kriminaliteten totalt sett en av de geskjeftene i Norge som har mest penger i sirkulasjon. Dersom man får redusert dette, vil man ha en gevinst i at disse pengene kommer tilbake i den ordinære økonomien hvor den vil gi vekst og skatteinntekter i stedet for å belaste samfunnet.

Disse medlemmer mener ulovlige virksomheter er et stort problem i dagens Norge. Slike ulovlige virksomheter pløyer ofte penger tilbake i kriminalitet eller hvitvasker penger fra kriminell virksomhet. Disse medlemmer vil derfor påstå at det er viktig at man utvikler et bedre samarbeid og samordning mellom forskjellige tilsynsorganer som helsetilsyn og mattilsyn, konkurransetilsyn osv., og politiet.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven) i forrige stortingssesjon. Noe av det som var viktig i den sammenhengen, var inndragning av fortjeneste fra kriminelle handlinger. Det er viktig at dette nå følges opp og har fokus. Ingen skal tjene på kriminalitet. Det er videre viktig at man får bukt med såkalte "konkursryttere". I mange tilfeller er dette rett og slett snakk om svindel, og de som blir skadelidende er vanlige mennesker.

Disse medlemmer viser til at man tidligere i et privat forslag ba om en gjennomgang av ordningen med forenklet forelegg. Dette er noe som vil kunne forenkle hverdagen og effektivisere politiet. Disse medlemmer ber om at dette blir fulgt opp i 2006.

Disse medlemmer har videre registrert at tidligere justisministers lovnader om et pansret kjøretøy til hvert politidistrikt ikke er fulgt opp ennå. Disse medlemmer ønsker derfor at dette følges opp gjennom det nye investeringsbudsjettet.

Disse medlemmer ønsker også en økt satsning mot asylkriminalitet og menneskesmugling. Disse medlemmer viser til at pr. i dag har Norge plassert enkeltpersoner på strategiske steder rundt omkring i verden for å komme med etterretningsopplysninger knyttet til organisert menneskesmugling. Som kjent har under 10 pst. av personene som søker asyl i Norge id-papirer. Mens Kripos´ egne kontroller har vist at 60 pst. har dette når de stoppes rett innenfor norske grenser. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette at Kripos igangsetter arbeidet med en egen grensepatrulje til å kontrollere grensestrøkene i østlandsområdet, E6 og E18 gjennom Østfold, m.a.o. en såkalt baklandspatrulje. Disse medlemmer mener at dette skal være personell som utelukkende arbeider med å avdekke organisert menneskesmugling. Erfaringer fra Bundesgränz Schütz i Bayern viser at det er et 1/10 forhold mellom asylsøkere og organisert menneskesmugling. Det betyr at Norge med sine vel 5 000 asylsøknader årlig har 500 ofre for menneskesmugling. Dessuten er det viktig å ha med seg at i rapportene Kripos får fra utlandet, er Norge i særdeleshet beryktet som et land hvor det er lett å få opphold, og at grensekontrollen er minimal. Det gjør landet enda mer attraktivt for menneskesmuglere.

Disse medlemmer vil vise til at Danmark har opprettet en egen baklandspatrulje på 147 stillingshjemler for å patruljere grensen mellom Danmark og Tyskland. Dette er et grenseområde på ca. 5-6 mil. I grensekontrollen i Østfold er det en håndfull personer til å patruljere over 15 mil med grenseområde. Det sier seg selv at det er et skrikende behov for en norsk baklandspatrulje som kan føre en langt hyppigere grensekontroll.

En baklandspatrulje vil være en norsk politipatrulje som samarbeider med utenlandske myndigheter for å stoppe grunnløse asylsøkere så tidlig som mulig. Det vil ikke være mulig å stoppe og avvise asylsøkerne umiddelbart, men fordelene er at et langt større antall vil ha gyldige id-papirer på seg. Dette gjør som kjent uttransport langt enklere. Dessuten vil man med en slik baklandspatrulje kunne avsløre og forfølge flere menneskesmuglere. Hittil er det anmeldt og etterforsket et fåtall slike saker, spesielt hvis man tar i betraktning det høye antall asylsøkere Norge har mottatt.

Disse medlemmer viser også til at en slik patrulje lett kan foreta søk opp mot EURODAC for å sjekke om asylsøkeren er registrert i andre land. Hvis det er tilfellet, vil søknaden kunne avvises umiddelbart med henvisning til Dublin 2. Det eneste Norge har å stille opp med i grensekontroll er i dag de mobile enhetene. Dette er svært lite, og det lave antallet anmeldelser av menneskesmugling understøtter dette. Kostnadsmessig vil forslaget beløpe seg til rundt 30 mill. kroner. Dette innebærer ca. 15 stillinger til Nye Kripos og ca. det samme til Østfold.

Disse medlemmer mener man også må bedre kontrollen ved familiegjenforeninger. Disse medlemmer viser til at Nye Kripos i likhet med flere andre instanser har sett store muligheter for misbruk av familiegjenforeningsinstituttet. Mangelen på rette id-papirer og et oppegående "folkeregister" i enkelte land gjør at personer kan jukses inn under påskudd av at de er nære familiemedlemmer. Ved flere anledninger har det imidlertid blitt avslørt at personer som har kommet til Norge som ektefelle til person med oppholdstillatelse, er personer som ikke er i slekt, men er tidligere avviste asylsøkere. Problemet oppstår òg ved at personer som har fått opphold her i landet som familiegjenforent, søker asyl i andre land for å motta doble ytelser.

Disse medlemmer mener en effektiv måte å stoppe denne praksisen på, er å innføre obligatorisk fingeravtrykksregistrering ved søknad om familiegjenforening. Fingeravtrykket kan dermed sjekkes opp mot EURODAC og ulike identiteter knyttet til vedkommende person kan bli avslørt. For at innføringen av slik tvungen fingeravtrykksregistrering ikke skal bli diskriminerende, bør det innføres for alle grupper. En slik fingeravtrykkskontroll bør i det alt vesentlige skje i det land familien søker gjenforening fra. En følge av dette er at man må investere i hensiktsmessig verktøy til å gjennomføre dette. Disse medlemmer ønsker derfor at det i første omgang investeres fem stykker "Live scan"-enheter til dette formålet.

Disse medlemmer vil også vise til den viktige jobben sambandsmenn i politiet gjør i forhold til å begrense illegal innvandring og tilbakesendelse. Det er viktig at dette arbeidet ivaretas i tiden fremover.

Disse medlemmer mener at man fortsatt må øke satsningen og kvaliteten i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at den spisskompetanse vi har på kriminalitet utnyttes best mulig. Det er avgjørende at man får en konstant og enhetlig oppfølging av sakene. Spesielt gjelder det organisert kriminalitet, herunder menneskesmugling. Et annet viktig moment er at saker som bringes inn for rettsapparatet, blir kvalitativt langt bedre dersom man får en enhetlig og sammenhengende oppfølging av saken hele veien frem til en eventuell pådømmelse.

Ny post Investeringsbudsjett Politi

Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet de nærmeste år. Det er viktig å sikre investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.

Disse medlemmer viser til at Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at man umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte ut politiets våpen slik at tjenestemennene får personlige våpen. Det er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener politikerne har et ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte samfunnet, selv får tilstrekkelig mulighet til å beskytte seg selv.

Disse medlemmer mener også man må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen", herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. Disse medlemmer viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.

Det er også viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man oppnå effektiviseringsgevinster.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at det har vært så stor investeringstørke i politiet at man til og med mangler utstyr til å følge opp aksjoner mot barnepornografi på en effektiv måte.

Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående trend at utstyr som kjøpes inn, har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten.

Disse medlemmer registrerer at politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer. Ikke bare er Oslo landets hovedstad når det gjelder statssete, det er også narkotikahovedstad og hovedsete for store deler av den tunge, organiserte kriminaliteten. I tillegg tilsier den store befolkningstettheten at man har en stor andel av det som kan kategoriseres som hverdagskriminalitet. Dette alene tilsier at politiet i Oslo trenger forholdsmessig større ressurser.

Disse medlemmer peker videre på at en annen utfordring for Oslo-politiet er at man har ansvar for sikkerheten rundt ambassader, og sikkerhet i forbindelse med større internasjonale konferanser. Denne type oppgaver er en pålagt og prioritert oppgave. I dag ser vi at dette i stor grad har ført til nedprioriteringer av andre deler av politiets oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot hverdagskriminalitet. Dette er ingen heldig situasjon.

Disse medlemmer vil hevde at det er et stort behov for investering i nye kjøretøy og sikkerhetsutstyr i Oslo. Det er også behov for en IKT-satsning. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet ønsker et eget investeringsbudsjett for politiet.

Disse medlemmer registrerer med stor glede at man nå har et politihelikopter på plass i Oslo. Dette er noe disse medlemmer lenge har jobbet for. Det er viktig at denne tjenesten blir fullt operativ som forutsatt, og videreutvikles.

Disse medlemmer ønsker å satse mer på politiet også i fremtiden. Dette fordrer en enda større satsning på utdanning av politipersonell. Politihøgskolen innehar en viktig funksjon i forhold til kunnskap om nye typer kriminalitet. Dersom man skal øke kompetansen i politiet, slik at disse blir i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker, må Politihøgskolen etter disse medlemmers syn tilføres ytterligere midler. Politihøgskolen er avhengig av et faglig nivå som sikrer og videreutvikler faget og den pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil gjøre tilbudet bedre og man vil også i større grad kunne prioritere forskning innen faget. Disse medlemmer mener at Politihøgskolen må igangsette arbeidet med å utvikle lederutdanning som et eget fag.

Disse medlemmer mener det er viktig at redningstjenesten gis gode arbeidsvilkår, i et langstrakt land som Norge med lang kyst. Man har de siste årene sett en rekke ulykker langs kysten. Aktiviteten langs kysten blir ikke mindre, snarere tvert imot. Norge har store grisgrendte innlandsområder. Redningstjenesten i Norge er en viktig trygghetsskapende faktor, spesielt langs kysten og andre utsatte strøk. Disse medlemmer mener det er viktig at denne videreutvikles og styrkes. Det er således viktig å sikre at reaksjonstiden for redningshelikoptertjenesten overholder Stortingets vedtak i hele landet.

Disse medlemmer mener det skal være tilstedeværelsevakt med 15 min. reaksjonstid ved samtlige baser. Innfasingen av dette igangsettes først ved basene i Nord-Norge, da denne landsdelen i dag har langt dårligere helikopterdekning enn resten av landet. Fremskrittspartiet legger derfor inn midler til oppstart av tilstedevakt i Bodø.

Disse medlemmer viser til at det ved naturkatastrofer som snøskred, flom, ras og skogbrann av og til er fare for at menneskeliv går tapt, både direkte som følge av selve naturkatastrofen, eller ved at hjelpemannskaper rammes. I den anledning vil disse medlemmer be Regjeringen se på om det er mulig å benytte UAV (Unmanned Aerial Vehicles) til slike undersøkelser. UAV-er brukes i dag i andre land til militære og sivile formål. Fremskrittspartiet tror at det også i Norge i fremtiden vil være aktuelt å benytte UAV til ulike samfunnsoppgaver, og mener at det bør vurderes allerede nå. Etter disse medlemmers mening skal ikke en eventuell bruk av UAV være til erstatning for redningshelikoptertjenesten, men som et supplement til denne.

Disse medlemmer mener det er viktig at man ikke taper sin rett fordi man ikke har midler til å vinne sin rett. Dette må balanseres mot samfunnets bruk av domstolen som tvisteløser mellom borgerne. Prinsipielt kan man anse domstolen som et tilbud til innbyggerne om en juridisk korrekt tvisteløsning foretatt av en uhildet tredjepart. Sett i lys av dette er det ikke urimelig at man følger prinsippet om at utgiftene bæres av partene selv. I mange sammenhenger har man også mulighet for å benytte rimelige voldgiftsløsninger, klageordninger og tilsynsordninger. I tillegg var det et mål med den nye tvistemålsloven, blant annet gjennom småkravsprosessen, å gjøre det enklere og billigere å vinne sin rett.

Disse medlemmer viser til at prinsippet om at partene, eller en av partene, skal bære utgiftene, må imidlertid modifiseres av flere hensyn. Det gjelder først og fremst personer som har så svak personlig økonomi at de i praksis ikke har mulighet til å benytte rettsapparatet til å vinne sin rett ved domstolene. Samfunnet er ikke tjent med at enkeltmennesker kan bli overkjørt av en sterkere part på uholdbare juridiske grunnlag. Det vil være menneskelig og juridisk betenkelig. At man vinner rett ved urett og at aktører forsøker å ikle juridisk uholdbare synspunkter et skinn av korrekt juss, vil gi feil signal. Derfor har domstolene en viktig korrigerende rolle også på privatrettens område. At man sikrer personer med svakere økonomi, vil derfor være viktig i denne sammenheng.

Disse medlemmer mener at i en del saker som gjelder vanskelige personlige forhold, som for eksempel barnefordelingssaker, er det også viktig at det er balanse i ressurser når det gjelder bruk av rettsmidler slik at den ene ikke kan "anke i hjel" den annen part. Derfor må man sørge for at der en av partene i en slik sak innvilges fri retthjelp og sakførsel, må den andre part også i større grad kunne innvilges dette.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre en god og rask behandling av saker ved dette kontoret. Mange som har vært utsatt for kriminalitet har ofte lite ressurser. Det å vente på en saksbehandling som trekker ut, føles ofte som en dobbelt belastning. Disse medlemmer vil derfor styrke dette kontoret med en million kroner mer enn Regjeringen Stoltenbergs forslag.

Disse medlemmer ser på konfliktrådene som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien. Denne ordningen vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet til å gjøre opp for seg uten at det får uforholdsmessig store følger videre i livet. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at det er viktig at hvis man bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffesanksjoner, skal sanksjonen føles som straff. Spesielt vil konfliktrådet ha mulighet til å ta tak i, og komme med hensiktsmessig sanksjoner, overfor lovbrytere som er under 15 år. Det er videre nødvendig at man markedsfører denne ordningen i større grad som løsning for unge førstegangskriminelle. Spesielt gjelder dette for handelsnæringen hvor naskeri og mindre forhold kan være hensiktsmessig å løse ved konflikt­rådene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget ombud for kriminalitetsofre og pårørende til de som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet fra 1. januar 2007."

"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak for politiets kjøretøy fra 1. januar 2007."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette et prøveprosjekt med bruk av ikke-dødelige elektrosjokkvåpen i Politiet fra 1. januar 2007."

"Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."

4.3 Merknader fra de enkelte fraksjoner - prioriteringer innenfor vedtatt rammebevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 5.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende endringer innenfor den vedtatte ramme:

Politiet

Disse medlemmer viser til at politiet er en av de viktigste bærebjelkene for å skape et trygt samfunn for borgerne. Disse medlemmer vil derfor styrke politiet med 79,2 mill. kroner. Av denne rammen skal 15 mill. kroner nyttes til økt trafikksikkerhetsarbeid, 10,9 mill. kroner til økt antall uttransporteringer i utlendingssaker og 3,8 mill. kroner til kriminalitetsforebyggende tiltak. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 440.

Disse medlemmer viser til at politiet står overfor store utfordringer knyttet til de endringer som har skjedd i kriminalitetsbildet de senere årene. Disse medlemmer viser til at økningen i organisert kriminalitet og den økte brutaliteten ern viktige årsaker til at politiet de senere årene har fått mulighet til å ta i bruk nye og utradisjonelle etterforskningsmetoder. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med å bekjempe terrortrusler og alvorlig organisert kriminalitet fremdeles prioriteres høyt, da dette utgjør en stor trussel mot grunnleggende samfunnsverdier.

Disse medlemmer viser til at man i politiets arbeid har synlige resultatmål og suksesskriterier for straffesaksarbeidet, som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Andre deler av politiarbeidet har ingen synlige målekriterier, for eksempel hva som er godt politiarbeid, er publikum tilfreds, er det forebyggende arbeidet godt nok prioritert og så videre. Arbeidet mot organisert kriminalitet for å oppspore nettverk og bakmenn kan ikke bli målt etter de samme kriteriene som ordinær anmeldt kriminalitet. Disse medlemmer mener arbeidet med gode målekriterier på kvaliteten på det totale politiproduktet må prioriteres høyt.

Det er etter disse medlemmers syn viktig at ressursene brukes på en fornuftig og effektiv måte, som sikrer best mulig tjenester for borgerne.

Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det foretas en vurdering av om oppgaver som ambassadevakthold, uttransportering av asylsøkere og fangetransport kan utføres av personer uten treårig høgskoleutdanning. Dette vil kunne frigjøre politiressurser til annet viktig arbeid. Disse medlemmer har imidlertid med skuffelse registrert at Regjeringen allerede har varslet at den vil stanse et pågående prøveprosjekt der fangetransport utføres av andre enn politiutdannede, før det foreligger en evaluering av prosjektet.

Disse medlemmer viser til det prinsipielle grunnsynet at myndighetsoppgaver skal tilligge det offentlige underlagt demokratisk kontroll, men legger samtidig til grunn at private løsninger kan nyttes på enkelte områder for eksempel ved alternative løsninger for fangetransport.

Forebyggende arbeid

Disse medlemmer viser til at forebygging av kriminalitet er en av myndighetenes viktigste oppgaver. Dette arbeidet er særlig viktig overfor barn og unge, rusmiddelmisbrukere og straffedømte som vender tilbake til samfunnet etter endt soning.

Barne- og ungdomskriminaliteten stiller samfunnet overfor særlige utfordringer og disse medlemmer viser til at Bondevik II- regjeringen gjennom de siste fire årene har gjennomført en rekke tiltak for å bekjempe dette. Disse medlemmer vil understreke at en effektiv innsats på dette feltet krever et tett og forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i august 2005 la frem handlingsplanen "Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet" som nettopp skal sikre et mer konkret og forpliktende samarbeid mellom ulike departementer og sektorer. Disse medlemmer ber Regjeringen om å følge opp de tiltak planen inneholder og videreføre dette viktige arbeidet.

Disse medlemmer vil også fremheve det viktige arbeidet private aktører og frivillige organisasjoner gjør i det forebyggende arbeidet overfor utsatte grupper.

Domstolene

Disse medlemmer er opptatt av en effektiv behandling i straffesakskjeden, slik at tiden mellom anmeldelse, pågripelse, dom og soning blir så kort som mulig. En rask reaksjon på lovbrudd har forebyggende virkning både på individ og samfunn. Derfor er det viktig å redusere tiden fra begått kriminalitet til domfellelse og soning mest mulig.

Disse medlemmer viser til at det de senere årene er vedtatt en rekke tiltak for å få en hurtigere flyt i straffesakskjeden. Det er også gledelig at bruken av alternative konfliktløsningsmodeller er økt, slik at presset på den øvrige straffesakskjeden er redusert. Disse medlemmer er likevel bekymret over at det fremdeles gjenstår noe før målene om saksbehandlingstiden i domstolene er nådd. Disse medlemmer vil derfor bevilge 5 mill. kroner ekstra til domstolene ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er viktig også å se på hvilke tiltak som kan effektivisere domstolenes arbeid, uten at dette går på bekostning av rettssikkerheten. Disse medlemmer har store forventninger til bruk av videokonferanser i domstolene, og ber Regjeringen sørge for fortgang i arbeidet med å gjøre dette til en permanent og landsdekkende ordning.

Disse medlemmer har videre merket seg det viktige arbeidet som gjøres av studentenes rettshjelpsvirksomhet og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig at Studentenes rettshjelpsvirksomhet sikres bedre driftsvilkår.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere soningskøene. Det er viktig at de domfelte får muligheten til å gjøre opp for seg så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II sørget for høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Disse medlemmer viser også til at bruken av alternative reaksjonsformer, som promilleprogram og samfunnsstraff, har utgjort viktige bidrag for å redusere soningskøen.

Disse medlemmer mener det er kriminalpolitisk viktig at målsettingene for straffegjennomføringen omfatter både selve gjennomføringen og innholdet i soningen. Uten målsettinger om bruk av rehabiliterende virkemidler får vi en dårligere straffegjennomføring.

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen har en viktig oppgave med å legge forholdene til rette for at lovbrytere gjennom egeninnsats og kvalifisert hjelp skal endre en kriminell atferd. Det er en sentral målsetting at den løslatte skal vende tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. For at dette arbeidet skal lykkes, er det viktig å ha fokus på den enkelte domfelte, både under og etter soningen. Disse medlemmer viser til at de ansatte i kriminalomsorgen gjør et viktig arbeid. Ordningen med kontaktbetjenter er viktig for miljøet og har stor betydning for den enkelte innsatte. Tilgang til ulike programmer under soningen gjør det mulig for den innsatte å få bukt med de problemene som er årsaken til den kriminelle atferden.

Disse medlemmer vil også understreke at å bekjempe kriminalitet og sikre rehabilitering er ikke et eneansvar for justissektoren. Det er umulig for kriminalomsorgen alene å hindre fremtidig kriminalitet, fordi gjengangerne ofte har omfattende sosiale problemer i tillegg til rus- og psykiatriske problemer. Ved å samarbeide med arbeidsmarkedsetaten, skoleverket, rusomsorgen, sosialetaten og psykiatrien, vil det være mulig å redusere tallet på gjengangere og hjelpe dem til et bedre liv. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil bevilge 20 mill. kroner til opplæring innenfor kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser til at det er behov for særlige tiltak innenfor kriminalomsorgen for gjengangere og personer som er tilknyttet alvorlig, organisert kriminalitet. Disse medlemmer bevilger derfor 2 mill. kroner ekstra til sikkerhetstiltak innenfor kriminalomsorgen.

4.4 Merknader til de enkelte kapitler

For hvert kapittel gis det innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning for inneværende år (saldert budsjett) og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen for 2006 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesterett har en svært viktig rolle i samfunnet for å bidra til rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktigste.

Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteen ønsker å styrke innsatsen for ofre som har vært utsatt for vold. Vold mot kvinner og barn er et stort samfunnsproblem, og komiteen stiller seg positiv til å nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve viktigheten av å ivareta rettssikkerheten over hele landet uavhengig av det enkelte politidistrikts økonomi.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre et system med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser. Dette innføres fra 1. januar 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil nok en gang fremheve viktigheten av at man får en gjennomgang av forholdet mellom justis og psykiatri. Man har sett flere eksempler på at mennesker som er strafferettslig utilregnelige, begår gjentatte lovbrudd uten at samfunnet evner å gripe inn. Disse medlemmer anser ikke dette som holdbart. Disse medlemmer vil at Regjeringen utreder denne problemstillingen nærmere slik at man kan finne hensiktsmessige løsninger og klargjøring av grensene.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå problemstillingene i forholdet til gråsonene mellom jus og psykiatri/helse og melde tilbake til Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt primære forslag foran.

Disse medlemmer mener generelt det er viktig at man har et langt større fokus på de som er offer for kriminalitet enn det man i dag har. Derfor ønsker disse medlemmer at det opprettes et eget ombud for kriminalitets ofre. Med offer menes her offer i vid forstand. Disse medlemmer er klare på at for eksempel pårørende i svært mange tilfeller må anses å være ofre. Den som for eksempel har mistet en nærstående er uten tvil et offer i like stor grad som den som har blitt frarøvet en gjenstand. Spesielt gjelder behovet for også å følge opp pårørende i forhold til de som har mistet et barn. Et ombud for kriminalitetsoffer, sammen med støtte til organisasjoner som Stine Sofies Stiftelse med flere, vil være et viktig ledd i å bygge opp en helhetlig offer- og pårørendeomsorg.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget ombud for kriminalitetsofre og pårørende til de som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet fra 1. januar 2007."

Disse medlemmer vil også peke på problemstillingen der en av foreldrene kommer i fengsel. I slike tilfeller vil det ofte belaste familiens totale økonomi og således gå utover barnet. Det er viktig i slike situasjoner å ha barnets beste i fokus og at straffen til en av foreldrene ikke blir straff for barnet. Disse medlemmer ønsker at man åpner for at den av foreldrene som tar seg av barnet mens den andre soner, skal kunne anses som aleneforsørger i den tid soningen pågår.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor den som har omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter i fengsel, anses som aleneforsørger."

Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor man har foreslått en ordning med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester.

Disse medlemmer viser til den såkalte Finanger-dommen fra Høyesterett. Denne dommen er prinsipielt viktig, og det kan være en rekke personer som tidligere har fått avslag på erstatning, som likevel kan ha rettmessig krav på erstatning fra staten. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre at de som kan ha slike krav informeres på hensiktsmessig måte, og at det informeres om de premisser som i hovedsak vil gjelde for å få slik erstatning som følge av denne dommen.

Kap. 3400 Justisdepartementet

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 410 Tingrettene og lagmannsretten

Komiteen viser til at sakstilfanget til domstolene, både sivile saker og straffesaker, kan variere mye fra år til år. Komiteen har imidlertid merket seg at det har vært en positiv utvikling i saksbehandlingstiden de senere årene, og at man har nærmet seg de målsettinger som er satt for de ulike typer saker.

Komiteen mener det er viktig at arbeidet med å overholde lovbestemte frister i en del typer straffesaker prioriteres høyt. Dette er særlig viktig i de saker der gjerningspersonen er under 18 år. Komiteen mener også volds- og sedelighetssaker bør prioriteres høyt av hensyn til fornærmede.

Komiteen mener arbeidet med å få ned restanser, særlig i sivile saker, må prioriteres høyt. Komiteen vil understreke at økte ressurser er ett av flere virkemidler for å få til raskere saksavvikling. Nye arbeidsmetoder, endrede arbeidsrutiner og regelverksutvikling kan også bidra positivt i dette arbeidet.

Komiteen vil understreke betydningen av det reformarbeidet som pågår i domstolen. Mer effektiv ressursbruk og raskere saksavvikling er viktig for rettssikkerheten og folks tillit til rettsapparatet.

Komiteen viser til at Stortinget våren 2005 vedtok en ny tvistelov, som legger grunnlaget for store endringer i domstolene når det gjelder behandlingen av sivile saker. Hovedformålet med reformen er å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning for partene, og bidrar til rettsavklaring. Loven legger til rette for at flere tvister enn i dag kan løses ved mekling og en større grad av dommerstyring, noe som forhåpentligvis vil bidra til en mer effektiv saksavvikling. Komiteen har store forventninger til effekten av den nye loven og ber Regjeringen sørge for at alt ligger til rette for ikrafttredelse av loven i henhold til dagens tidsplan.

Komiteen vil imidlertid fremheve at det er viktig med ulike typer tiltak som gjør at saksbehandlingstiden i domstolene kan reduseres. Komiteen mener det ligger et stort potensial for å sikre en bedre og mer effektiv ressursutnyttelse gjennom bruk av videokonferanser i domstolene. Komiteen er kjent med at et pågående pilotprosjekt skal evalueres, og at denne evalueringen vil være avgjørende for den videre fremdriften. Komiteen ser meget positivt på pilotprosjektet med bruk av videokonferanser, og vil vise til positive erfaringer med tilsvarende ordning i andre land som Sverige og Irland. Komiteen vil derfor be Regjeringen iverksette tiltak med utgangspunkt i en evaluering av ordningen, og at dette arbeidet prioriteres høyt i tiden framover, med sikte på å gjøre videokonferanser til en permanent og landsomfattende ordning.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Komiteen viser til at det den senere tiden er vedtatt flere reformer og lovendringer som krever økt satsing fra Domstoladministrasjonen på kompetanseutvikling hos dommerne. Komiteen vil særlig fremheve behovet for opplæring i tilknytning til innføring av ny tvistelov.

Komiteen mener det er helt sentralt med kvalifiserte dommere med variert bakgrunn i domstolene. Komiteen ber derfor Domstoladministrasjonen arbeide for at domstolene framstår som attraktive arbeidsplasser og bidra til bred rekruttering og en god kjønnsbalanse.

Komiteen vil også understreke viktigheten av en universell utforming slik at domstolene blir mer publikumsvennlige og tilgjengelige.

Komiteen vil også understreke at dagens kriminalitetsbilde medfører at det er større behov for sikkerhetsforanstaltninger i tilknytning til rettssaker for å beskytte både ansatte og brukere. Komiteen ber Domstoladministrasjonen særlig ha disse hensyn med i planlegging, ombygging og lokalisering av rettssaler.

Komiteen viser til at Regjeringen og Stortinget gjennom budsjettproposisjonen og behandlingen av denne vil angi økonomiske rammer og fastsette målsettinger og trekke opp generelle retningslinjer og forventninger til domstolarbeidet. Innenfor denne rammen skal Domstoladministrasjonen ha betydelig handlefrihet i forhold til utforming av delmål og valg av virkemidler.

Komiteen ønsker å legge til rette for at saker i domstolene kan behandles raskere. For å videreføre et høyt aktivitetsnivå i domstolene knyttet til saksavviklingen, er komiteen positiv til Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til domstolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil hevde at det er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant annet hørselshemning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i den sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett foran.

Disse medlemmer mener man alltid må ha fokus på hvordan man også kan effektivisere rettspleien i Norge. Dette kan blant annet gjøres gjennom bruk av ny teknologi som videokonferanseutstyr, samt ved å forenkle en del prosesser. Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:2 (2004-2005) hadde blant annet som mål å effektivisere domstolene ved å sette tingretter med enedommer (som i dag ved tilståelsesdommer) i alle saker med strafferamme under 2 år. Disse medlemmer vil i perioden om nødvendig gjenoppta forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener imidlertid Regjeringens forslag til budsjett ikke er tilstrekkelig balansert og vil derfor foreslå en ytterligere økning på 5 mill. kroner til Domstoladministrasjonen. Dette er nødvendig for å sikre fortsatt restansenedbygging og for å unngå at domstolene blir flaskehalser i straffesakskjeden.

Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

Komiteen er kjent med at det i 2005 ligger an til at 12 tingretter overfører sine tinglysingsoppgaver til Statens kartverk, og at hele prosessen med overføringer skal være fullført i løpet av 2007. Siden fremdriften i overføringen av tinglysingsoppgavene er koordinert med tidsplanen for strukturendringene i domstolene, vil komiteen presisere viktigheten av at denne tidsplanen blir holdt. Komiteen viser også til at når overføringen er gjennomført, kan domstolene rendyrke sin dømmende funksjon.

Komiteen er opptatt av at omorganiseringen av tinglysingen ikke fører til dårligere kvalitet på arbeidet eller økende ventetider med å få tinglysingsarbeidet gjennomført.

Kap. 3412 Tinglysingsprosjektet

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at grunnboken også skal omfatte rettighetsregistreringer i borettslagsandeler. Komiteen er kjent med at ordningen skal være selvfinansiert etter en egen gebyrordning som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen vil presisere at dette prinsippet skal ligge fast, og at staten ikke skal ha overskudd som følge av dette.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonene og har ingen merknader.

Kap. 413 Jordskifterettene

Komiteen viser til at jordskifterettene har gjennomgått betydelige organisatoriske endringer siden 2001 og at effektiviseringsmålet på 10 pst. grunnet disse endringene trolig er nådd. Komiteen viser til at det administrative ansvaret for jordskifterettene vil bli overført fra nåværende Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen med virkning fra 1. januar 2006, blant annet på bakgrunn av et ønske om å hindre en eventuell uheldig binding mellom departementet og jordskifterettene. Komiteen har merket seg at Domstoladministrasjonen vil legge til rette for en samlokalisering av tingretter og jordskifteretter der hvor stordriftsfordeler tilsier dette. Komiteen viser i det øvrige til budsjettforslaget og departementets merknader.

Kap. 3413 Jordskifterettene

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Komiteen viser til at budsjettfremlegget medfører en relativt stor økning i budsjettposten, og at dette skyldes en kombinasjon av en rekke ulike forhold, herunder økt saksmengde mv. Komiteen har merket seg at det på bakgrunn av omorganiseringen av den sivile rettspleie er behov for kompetansehevingstiltak. Komiteen ber om at Regjeringen på egnet måte gir tilbakemelding til Stortinget om behovet for kompetansehevende tiltak slik at intensjonene bak omorganiseringen av den sivile rettspleie realiseres. Komiteen har for øvrig ingen merknader og viser til proposisjonene.

Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Komiteen vil peke på at en av de største utfordringene i straffesakskjeden er en styrking av kriminalomsorgen. Bevilgningen til kriminalomsorgen styrkes med 33,6 mill. kroner utover budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II. Komiteen viser til at Regjeringen legger opp til en rekke tiltak for å bedre denne sektoren. Det legges opp til en utvidelse av soningskapasiteten ved opprettelse av flere soningsplasser. Nytt fengsel i Halden, og flere plasser ved Åna, Bredtveit og i Bergen øker kapasiteten både for åpne og lukkede plasser. Komiteen vil påpeke at dette er viktige tiltak for å avvikle soningskøene. Det skal utarbeides en konkret plan for en avvikling av soningskøene.

Videre må det også etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartis oppfatning, jobbes for en tverretatlig tilbakeføringsgaranti etter fullført soning. Kommunale og statlige etater må samarbeide om tett oppfølging for å oppnå rehabilitering og adferdsendring. Her må det etter dette flertallets mening etableres forpliktende samarbeidsstrukturer. I den forbindelse er det også viktig å støtte opp om frivillige organisasjoner som WayBack og Kirkens sosialtjenestes Barmprosjekt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å få bukt med gjengangerproblemet i norske fengsler. Det er her viktig å fokusere både på innholdet i soningen og forholdene til den enkelte ved løslatelse. Dette flertallet viser til at forskningsrapporten "Levekår blant innsatte" (FAFO 2004) peker på en sterk sammenheng mellom stoffmisbruk, psykiske lidelser og kriminalitet hos innsatte og en generell opphopning av levekårsproblemer. Dette flertallet mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom helse- og sosialtjenester, undervisning, arbeid, bolig og barnevern. Dette flertallet er kjent med at departementet arbeider med å etablere forpliktende forvaltningssamarbeidsavtaler for å sikre et helhetlig tilbud til den enkelte, og ber Regjeringen sikre fremdriften i dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at andre tiltak mot soningskøen bør være å utvide bruk av samfunnsstraff, særlig for yngre, og å styrke rusbehandlingstilbudet i og utenfor fengslene. Dette flertallet viser til viktigheten av et mangfold av behandlingstilbud når det gjelder § 12 soning og rehabilitering. Det er etter dette flertallets mening en utfordring at dekningsgraden er høy dersom dette går ut over innholdet i soningen.

Dette flertallet viser til at Regjeringens satsing på bedre helse- og utdanningstilbud i fengslene er svært viktig. Det foreslås her en styrking av utdanningstilbudet for innsatte med 21,3 mill. kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett og en styrking av fengselsbibliotektjenesten med to mill. kroner på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Innsattes helsetjeneste styrkes med 4,6 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tilbudet til innsatte i form av innhold i soningen må etter dette flertallets mening ikke lide under høy dekningsgrad eller bruk av dublering på celler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til regjeringen Bondevik IIs arbeid for å øke soningskapasiteten og mener det er positivt at Regjeringen viderefører dette arbeidet. Disse medlemmer mener ventetiden før soning må reduseres ytterligere gjennom utbygging av nye fengsler. Generelle reduksjoner i soningstid er ikke akseptabelt som virkemiddel for å bygge ned soningskøene. Disse medlemmer mener dette ikke er i tråd med lovgivers intensjon og strider mot folks rettsoppfatning. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen vil videreføre ordningen med dublering som bidrar til at flere raskere kan få lagt soningen bak seg og komme videre i livet.

Lange soningskøer krever ekstra høy utnyttelse av tilgjengelig fengselskapasitet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil legge frem en helhetlig byggeplan for etablering av fengselsplasser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen Bondevik II om prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten som et viktig tiltak i arbeidet for å avskaffe soningskøene. Disse medlemmer vil ellers vise til at det trengs ytterligere soningskapasitet for både å avskaffe soningskøene og avvikle opplegget med tidlig løslatelser. Disse medlemmer avventer Regjeringens opplegg for en slik innsats og vil vurdere ulike kapasitetsøkende tiltak i en slik sammenheng. Disse medlemmer mener det også samtidig med videre prosjektering av fengsel i Indre Salten må foretas en samlet vurdering av soningskapasiteten i region Nord i lys av behovet i de ulike politidistriktene. Disse medlemmer vil påpeke at det av hensyn til innsatsen for å redusere og avskaffe soningskøene, haster med en avklaring på konkrete prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn at dette skjer i tilknytning til RNB 2006 og behandling av helhetlig byggeplan.

Disse medlemmer har merket seg den betydelige reduksjonen på post Refusjoner til kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat for psykisk utviklingshemmede. Disse medlemmer er kjent med at slike omsorgstiltak innebærer store utfordringer for kommunene og vil derfor be departementet gi en beskrivelse og vurdering av denne virksomheten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremlegge for Stortinget en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat for psykisk utviklingshemmede."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes Regjeringen forholder seg for passiv til den lange soningskøen. Etter disse medlemmers mening er det å slippe fangene løs ingen løsning. Det er derfor helt nødvendig å se på alle muligheter til å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter byggingen av nye fengsler, samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg til fengsel. Dette bør også kunne gjøres av private som ønsker å investere, for så å leie ut til fengsel og kriminalomsorg.

Disse medlemmer vil fremheve mulighetene for å utvide kapasiteten også for lukkede plasser ved Skien kretsfengsel, samt ved fengselet i Åna og Verdal. Det er i tilegg til disse investeringene nødvendig å gi tilstrekkelige driftsmidler til effektiv bruk av de nye tiltakene og for å fortsatt holde et høyt belegg i fengslene.

Disse medlemmer anser ikke ordningen med fremskutt prøveløslatelse som heldig. Dette var innført av den forrige regjeringen med støtte fra Arbeiderpartiet som en spesiell unntaksordning som skulle vare ett år. Nå viser det seg at denne ordningen i realiteten har blitt permanent og er nok en rabatt som kommer de kriminelle til gode. Disse medlemmer mener denne ordningen virker urimelig og svekker folks tiltro til rettsstaten. I tillegg har man ved en rekke tilfeller sett at dette skaper problemer i forhold til rehabilitering, da de som har ansvar for oppfølging av den enkelte som slipper ut, ikke får den nødvendige forutsigbarhet i forhold til når hjelpetiltak skal være på plass.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."

Disse medlemmer ønsker også fokus på en økt varetektskapasitet.

Disse medlemmer har også registrert at det finnes varetektsceller i tilknytning til enkelte politistasjoner som ikke blir benyttet på grunn av politireformens sammenslåing av distrikter og tjenestesteder. Disse medlemmer ønsker at man ser nærmere på om en del av disse vil være hensiktsmessig å benytte i helgene, hvor man ofte får overbelegg på grunn av større behov for venteceller og "fyllearrest" i byene. Oslo har i så måte spesielle utfordringer, og det bør derfor opprettes egne varetektsceller hos politiet i Oslo.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeid med å opprette egne varetektsplasser ved Oslo-politiet fra 1. januar 2007. Det tas høyde for at behovet i dag ligger på opp mot 200 plasser i måneden."

Disse medlemmer ønsker derfor at man igangsetter arbeid med i større grad å få knyttet nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å trene på krisehåndtering og samhandling mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Dette krever at man gjennomfører øvelser som går konkret på dette. Man har sett alvorlige situasjoner i vårt naboland Sverige de senere år, hvor man blant annet har hatt gisselsituasjoner. Det er viktig at man her er føre var og forberedt på at slikt også kan skje i Norge.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at man har fokus på sikkerhet og kontroll ved fengslene. Disse medlemmer er derfor overrasket over at sikkerhetssluser tidvis ikke brukes som forutsatt, blant annet ved Ringerike kretsfengsel. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig og forventer at regjering og justisminister straks tar tak i dette.

Disse medlemmer mener man må se på om det ikke nå også er behov for i større grad å isolere spesielt farlige eller rømningsfarlige fanger i egne fysiske frittstående enheter. Dersom man har slike frittstående enheter, vil det gjøre det enklere å isolere og "låse" ned denne enheten av et fengsel dersom det skulle være behov. En slik enhet vil også kunne være viktig av hensyn til øvrige fangers sikkerhet dersom det skulle bli et behov for det.

Disse medlemmer vil videre ha fokus på å bruke mangfoldet innen behandlingstilbud når det gjelder blant annet § 12 soning og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO-attføringssenter i Saltdal som har hatt gode resultater i forhold til dette.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor man ønsket å bevilge 130 mill. kroner ekstra til fengsel i Halden slik at dette kan ferdigstilles raskere enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer la også i sitt alternative budsjett inn 10 mill. kroner som konkret oppstartsbevilgning for nytt fengsel i Indre Salten.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til de tiltak som er iverksatt under regjeringen Bondevik II for å øke sikkerheten i fengslene og mener dette arbeidet må fortsette. Disse medlemmer vil foreslå en økt bevilgning på 2 mill. kroner for å møte de nye utfordringene den organiserte kriminaliteten stiller fengslene overfor.

Disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp om frivillige organisasjoner som Way Back og Kirkens sosialtjenestes Barmprosjekt.

Disse medlemmer viser for øvrig til særskilte merknader knyttet til kap. 225 post 68 Opplæring innenfor kriminalomsorgen.

Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til at fengselsbetjentenes rolle i straffegjennomføringen er svært viktig. Det er viktig å ha en tilfredsstillende bemanningsgrad ved de ulike fengslene. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å opprette en ny klasse ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som avgjørende viktig at Regjeringen ved dimensjonering av utdanningskapasiteten på KRUS tar høyde for en forestående økning i fengselsplasser. Dette innebærer at en byggeplan for fengsler må ledsages av en tilsvarende plan for kapasitetsutvidelse ved KRUS. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil vurdere å etablere en treårig høgskoleutdanning for fengselsbetjenter og forelegge saken for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det blir bygget nytt fengsel i Halden. I tillegg ønsker disse medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen, må man også tenke på rekruttering i forhold til de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra neste år. Disse medlemmer viser derfor til den foreslåtte styrkingen i vårt alternative budsjett.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteen mener at norsk politi skal ha en lokal forankring med lensmannskontorer over hele landet. Politiets samspill med publikum forutsetter at politiet er tilgjengelig. Komiteen er opptatt av at mulighetene for samlokalisering med offentlige servicekontorer utnyttes, slik at politiet blir mer synlig og effektivt i forhold til publikum. I denne sammenheng mener komiteen at det der det er hensiktsmessig, også bør tas i bruk videokonferanseutstyr, gjerne i et samarbeid med andre offentlige instanser. Komiteen mener samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og andre offentlige etater er viktige faktorer i det forebyggende arbeidet. Komiteen ser positivt på at Regjeringen ønsker å etablere to prøveprosjekter i hhv. Agder politidistrikt og Hedmark politidistrikt (Moelv) med mer konkret utprøving av samarbeidsmodeller gjennom deltagelse i offentlige servicekontorer.

Komiteen ønsker å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, herunder hvitvasking. Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å styrke bemanningen i ØKOKRIM med totalt 11 årsverk og 6,2 mill. kroner utover budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II. Sammen med utviklingen av nytt datasystem i ØKOKRIM og forslaget om å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner til intensivert innsats mot skatteunndragelser, vil dette innebære en vesentlig styrking i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Komiteen ser et bedre, helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep gjennom blant annet å forberede et pilotprosjekt med en ny avhørsmodell for barn, "Barnas hus", som et viktig tiltak. En intensivert innsats mot vold skal styrke innsatsen for voldsofre.

Komiteenviser til de store beslagene av overgrepsbilder mot barn gjort under Operasjon Pendulum og Enea. Det er etter komiteens oppfatning svært viktig at politiet og påtalemyndigheten prioriterer tilstrekkelige ressurser til å etterforske og påtale eventuelle saker. Det er etter komiteens syn viktig at det finnes datateknisk utstyr til å gjøre gjennomgangen av bevismaterialet hensiktsmessig og mindre ressurskrevende.

Komiteen viser til at Regjeringen ønsker at hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere skal bli landsdekkende, og vil styrke bevilgningen til organisasjonen Alternativ til vold samt sikre driften av Alternativ til vold sitt prosjekt i Vestfold.

Komiteen er svært opptatt av å redusere antallet gjengangere med tiltak for reintegrering av tidligere innsatte i samfunnet. En styrking av konfliktrådsordningen og "Restorative Justice" under kap. 474 er i denne sammenheng viktige tiltak.

Komiteen viser til de gode erfaringene med den såkalte "Vestfoldmodellen mot familievold". Erfaringer fra dette arbeidet viser at tverretatlig samarbeid, forankring i og tydelighet fra ledelsen i berørte etater, driftighet hos de involverte personene, samt klare prioriteringer internt i etatene, er viktige suksesskriterier. Komiteen vil særlig framheve politiets sentrale rolle i dette arbeidet, som er unik på landsbasis. Modellen har ført til økt samarbeid, klare ansvarsforhold, økt bevissthet og kunnskap i berørte etater, samt at det er blitt etablert nye tilbud til befolkningen i form av et voldtektsmottak og et tilbud til voldsutøvere i regi av Alternativ Til Vold (ATV). Komiteen ber derfor Regjeringen om å sørge for at tiltaket videreføres når prosjektperioden er over, samt å ta initiativ til at modellen spres til andre deler av landet. Komiteen ber videre om at Regjeringen vurderer hvordan lokal innsats mot familievold kan forankres i kommunene, gjerne hos koordinatorer lokalt, jf. SLT-modellen.

Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere og er enig i at Alternativ til Vold (ATV) må være sentralt i en slik etablering. Komiteen støtter på denne bakgrunn en styrking av ATVs bevilgning med 1 mill. kroner for å legge til rette for en videre utbygging av ATVs virksomhet.

Komiteen er svært fornøyd med at Regjeringen i sin tilleggsproposisjon foreslår å bevilge 2 mill. kroner til et pilotprosjekt med Barnas Hus i Norge. Komiteen viser til at bakgrunnen for dette forslaget fra Regjeringen er flere vedtak i Stortinget, samt en rapport fra Redd Barna om Barnas Hus på Island. Barn utsatt for seksuelle overgrep vil med dette kunne få raskere og mer profesjonell hjelp, og pårørende vil kunne bli bedre ivaretatt. Tiltaket vil kunne føre til klarere bevis og gi flere oppklarte saker. Komiteen viser til at et Barnas Hus kan utgjøre en viktig kompetansebase for hele hjelpeapparatet. Komiteen ber Regjeringen ta særlig hensyn til erfaringene på Island ved utformingen av prosjektet, spesielt med hensyn til hvordan man har integrert avhørene i hovedforhandlingene. Berørte instanser må tas med på råd.

Komiteen vil videre påpeke behovet for økt samhandling mellom politi og helsevesen med særlig fokus på personer med psykiske lidelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil ha et nært og sterkt politi som skal være tilgjengelig, ha tilstrekkelig beredskap og ressurser til å kunne reagere ved behov. For å sikre politi- og lensmannsetaten forutsigbare budsjettrammer og et bedre grunnlag for å videreføre aktivitetsnivået fra 2005, foreslås det å styrke bevilgningen med 87,7 mill. kroner utover budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II.

Flertallet viser videre til at et prøveprosjekt med tvungen bruk av alarm som varsler voldsofre om voldsutøvers nærvær, vil bli utredet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at av dette går 15 mill. kroner til økt trafikksikkerhetsarbeid, 10,9 mill. kroner til økt antall uttransportering i utlendingssaker, 6 mill. kroner til Oslo politidistrikt og 3,8 mill. kroner går til kriminalitetsforebyggende tiltak. Resten går til generell styrking av politiets driftsrammer, inklusiv driften av ØKOKRIM.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har registrert at regjeringen Stoltenberg ønsker å stoppe prøveordningen med å la private tilbydere kunne kjøre fangetransport. Disse medlemmer frykter at dette igjen vil binde opp ressurser og kompetanse i politiet som kunne vært utnyttet bedre.

Disse medlemmermener det også er viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed oppnå effektivisering.

Disse medlemmer vil også peke på at det under høringen i justiskomiteen fremkom at politiet mangler verktøy for å gjennomgå store mengder beslaglagt barnepornografisk materiell. Dette har ført til at disse sakene ikke har fått den oppfølging de bør få. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre politiet tilstrekkelig verktøy til å raskt kunne følge opp slike saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes det er passivt av Regjeringen at ambisjonsnivået når det gjelder politiets aktivitet ikke er høyere enn å videreføre nivået fra 2005. Disse medlemmer anser det som helt nødvendig å få en opptrappingsplan for politiet sett i et fire til fem års perspektiv for å komme opp på nivå med våre nordiske naboland. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett foran. Kriminaliteten har store kostnader både menneskelig og økonomisk. Disse medlemmer mener derfor at en satsning på politiet er en god investering. Disse medlemmer ønsker et politi som ikke bare har ressurser til å oppdage og oppklare kriminalitet, men også kommer på offensiven når det gjelder forebygging.

Disse medlemmer har merket seg at politi- og lensmannsetaten har inngått ny avtale om arbeidstid (ATB), der man har tilpasset seg EUs direktiv og arbeidsmiljølovens bestemmelser om 11 timer friperiode mellom to arbeidsperioder. Disse medlemmer har merket seg at det er en overgangsbestemmelse med unntak for 11-timersregel for fri i en 24-timersperiode.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha fokus på hvordan dette slår ut i forhold til vakt og beredskap i tillegg til de arbeidsmiljømessige konsekvensene dette har for politiet. Hva de nye bestemmelsene innebærer for nærpoliti, hjemmevaktordning og uttrykningstid er et spørsmål det er naturlig å se på, i tillegg til en vurdering av konsekvensene dersom overgangsordningen faller bort. Disse medlemmer mener dette må ses i sammenheng med behovet for en langtidsplan for utdanning av politi og ansettelse av sivile i etaten.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at komiteen får en total oversikt over driftsbudsjettene til hvert politidistrikt etter fordelingen i Politidirektoratet for å se om overføringen av den sivile rettspleie fører til at politiets driftsbudsjetter svekkes i forhold til 2005. Disse medlemmer vil følge denne saken nøye, og ber om en status senest ved Revidert nasjonalbudsjett våren 2006.

Disse medlemmer vil videre peke på den store overrepresentasjonen utenlandske statsborgere og personer av utenlandsk opprinnelse har i de kriminelle nettverkene. Disse medlemmer mener politiet må ha en bevisst strategi og oppfølging overfor dette. Ingen er tjent med at utlendinger og innvandrere er overrepresentert på slike statistikker, aller minst alle de lovlydige innvandrerne vi har her i landet. For å møte disse utfordringene er det viktig at politiet har fokus på kompetanseøkning når det gjelder innvandrere og de kulturelle forskjellene.

Det er både i denne og andre sammenhenger viktig å forske på kriminalitet. Kunnskap er her, som på andre områder, det viktigste verktøyet man har for å løse problemene. Det har vært forsket for lite på kriminalitet og dens årsaker og sammenhenger. Disse medlemmer vil anta at det er viktig å se på kompetanse fra flere miljøer, også i utlandet.

Disse medlemmer viser til at ulovlige virksomheter er et stort problem i dagens Norge. Slike ulovlige virksomheter pløyer ofte penger tilbake i kriminalitet eller hvitvasker penger fra kriminell virksomhet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at man utvikler et bedre samarbeid og samordning mellom forskjellige tilsynsorganer som helsetilsyn og mattilsyn, konkurransetilsyn osv., og politiet.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Ny Alminnelig Straffelov i forrige stortingssesjon. Noe av det som var viktig i den sammenhengen var inndragning av fortjeneste fra kriminelle handlinger. Det er viktig at dette nå følges opp. Ingen skal tjene på kriminalitet. Det er videre viktig at man får bukt med såkalte "konkursryttere". I mange tilfeller er dette rett og slett snakk om regelrett svindel og de som blir skadelidende, er ærlige mennesker og folk flest.

Disse medlemmer vil også vise til det store etterslepet man har på investeringssiden i politiet. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et eget investeringsbudsjett for politiet, noe også Politiets Fellesforbund fremholder. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen", herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. Disse medlemmer viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.

Disse medlemmer har tidligere registrert at alle politidistrikt skulle sikres minst et pansret kjøretøy. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp og henstiller til Regjeringen å følge opp dette.

Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn, har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer ser at det derfor kan være et behov for en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker en vesentlig økning i bruken av Automatisk Trafikk Kontroll (ATK). Disse medlemmer mener dette ikke er hensiktsmessig bruk av ressurser. Disse fotoboksene har slik disse medlemmer ser det begrenset virkning. Disse medlemmer registrerer at kostnaden og investeringer i forbindelse med den økte bruken av ATK er av en slik størrelsesorden at en snart kunne finansiert en ekstra politipatrulje i hvert politidistrikt. Disse medlemmer mener et synlig politi på landeveien har en mer preventiv virkning enn fotobokser, hvor folk kun bremser ned rett før denne. I tillegg vil en politipatrulje kunne utføre andre oppgaver, noe fotobokser definitivt ikke kan. Disse medlemmer ønsker derfor at disse ressursene heller benyttes til mer synlig politi.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fulgt opp dette i sitt alternative budsjett foran.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til at behovet for økte midler til politiet må avveies mot behovet for balanse i straffesakskjeden, og viser til sine merknader i domstolskapitlet. Disse medlemmer vil styrke politiet med 79,2 mill. kroner. Av denne rammen skal 15 mill. kroner nyttes til økt trafikksikkerhetsarbeid, 10,9 mill. kroner til økt antall uttransporteringer i utlendingssaker og 3,8 mill. kroner til kriminalitetsforebyggende tiltak.

I denne sammenheng viser disse medlemmer til sine merknader og forslag vedrørende "gråsoneprosjektet" under kapittel Generelle merknader. Disse medlemmer viser dessuten til innledende generelle merknader under punktet om økonomisk kriminalitet og korrupsjon og ønsker på denne bakgrunn å styrke ØKOKRIM med ytterligere 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Gjenstående midler vil gå til en generell styrking av politiets driftsrammer.

Disse medlemmer viser til sitt tidligere forslag om å styrke ØKOKRIM ytterligere.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener retten til pass er viktig for norske borgere. Disse medlemmer er bekymret for at dette blir stadig dyrere, og utgjør en ikke uvesentlig tilleggsutgift for mange familier. Disse medlemmer mener at man ved utstedelse av pass derfor bør legge et selvkostprinsipp til grunn. Disse medlemmer ønsker at en slik ordning innfases fra 1. januar 2007.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Komiteen mener det er av stor betydning at Oslo politidistrikt kan videreføre arbeidet med å gjøre Oslo til en trygg by. Komiteen viser til at arbeidet med å forebygge og oppklare vinningskriminalitet skal prioriteres, og stiller seg bak forslaget om å øke bevilgningen med seks millioner kroner til politidistriktet utover budsjettforslaget til regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at politiet i Oslo fortsatt sakker akterut budsjettmessig i forhold til de oppgaver og utfordringer hovedstadspolitiet står overfor. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiet alternative budsjett foran hvor også Oslopolitiet tilføres mer midler.

Disse medlemmer frykter at det er Oslos innbyggere som blir skadelidende som følge av en slik underbudsjettering da en rekke oppgaver, som for eksempel ambassadevakthold og andre nasjonale oppgaver, må gis prioritet.

Disse medlemmer vil peke på at spesialenhetene i vesentlig grad består av politioperative tjenestemenn i distriktet. For å holde nødvendig nivå og kvalitet i forhold til blant annet spesialfunksjonene, bruker disse tjenestemennene mye tid på trening. På grunn av mangel på tilfredsstillende treningsområde som møter fremtidens krav i forhold til de farlige og skarpe situasjoner de må trene på, går det med mye tid til reise. Disse medlemmer mener dette er dårlig utnytting av tjenestemennenes tid. Det er derfor viktig at man straks igangsetter arbeidet med å planlegge et slikt operativt treningssenter for Oslo-området.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en utredning i forhold til behovet for og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo."

Kap. 3441 Oslo politidistrikt

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen viser til at Politihøgskolen er av stor viktighet for å sørge for tilstrekkelig antall politifaglig utdannet personell, og viser til at det legges opp til et fortsatt høyt studentopptak. Videre vil komiteen fremheve Politihøgskolens viktige rolle knyttet til etter- og videreutdanning i etaten, samt den viktige rollen fagmiljøet spiller knyttet til faglig samarbeid og forskning til årsaker og sammenhenger i kriminalpolitikken. Komiteen viser til de fremlagte proposisjonene og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å satse mer på politiet også i fremtiden. Dette fordrer en enda større satsning på utdanning av polititjenestemenn. Politihøgskolen innehar videre en viktig funksjon i forhold til kunnskap om nye typer kriminalitet. Dersom man skal øke kompetansen i politiet, slik at disse blir i stand til å løse stadig mer komplekse saker, må Politihøgskolen etter disse medlemmers syn tilføres ytterligere midler. Politihøgskolen er avhengig av et faglig nivå som sikrer og videreutvikler faget og den pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil gjøre tilbudet bedre, og man vil også i større grad kunne prioritere forskning innen faget. Disse medlemmer mener man på Politihøgskolen må ha et spesielt fokus på lederutdanning i politiet. Disse medlemmer viser for øvrig til styrkningen av denne posten i Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

Komiteen viser til Regjeringens tilstandsvurdering og mål for arbeidet og slutter seg til det foreslåtte budsjett.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen merker seg at bevilgningene til området er noe redusert grunnet rammeoverføring til Utenriksdepartementet i forbindelse med Eurojust-avtalen.

Komiteen merker seg samtidig de endringer som er gjort i forbindelse med etablering av Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, og ser denne etableringen som et viktig skritt mot bekjempelse av slik kriminalitet. Komiteen vil fremheve viktigheten av at denne satsingen følges opp videre med ressurser som gjør at sakene på dette området kan behandles raskt og effektivt.

Komiteen er meget opptatt av at saksbehandlingstiden hos statsadvokatene reduseres, men uten at en slik effektivisering går på bekostning av rettssikkerheten.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Komiteen merker seg at at vernepliktige jurister bistår embetet og har blitt beskikket som krigsadvokatfullmektiger og derfor kan møte som aktor i retten, og at det i 2005 har blitt innført en ordning med opplæring av tilgående jurister ved Militærpolitiskolen. Komiteen merker seg også at resultatkravene fra Justisdepartementet til Generaladvokaten i meget stor grad blir etterkommet.

Komiteen merker seg også at forslaget om utvidet påtalekompetanse er sendt fra Riksadvokatembetet og at det for tiden er til høring blant statsadvokatene. Komiteen ser fram til den videre behandlingen av dette spørsmålet.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen merker seg at nåværende organisering av Grensekommissariatet som egen etat ble evaluert i 2005, og at evalueringen konkluderte med at nåværende ordning skulle beholdes inntil videre. Komiteen merker seg også at det skal foretas en ny evaluering i løpet av en fem-årsperiode.

Komiteen viser for øvrig til Regjeringens forslag og har ingen ytterlige kommentarer.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteen viser til den allmenne verneplikten, og at siviltjenesteordningen utgjør et viktig alternativ for de som av overbevisningsgrunner er fritatt fra militærtjeneste. Komiteen har merket seg at departementet gir signaler om at rettferdshensyn og samfunnsøkonomiske hensyn tilsier at tjenesteprofilen innenfor disse to formene for verneplikt bør være utformet slik at de blir tilnærmet like.

Komiteen ser det som viktig å fortsatt prioritere oppdrag knyttet til frivillige organisasjoner og voldsforebyggende arbeid blant unge. Komiteen viser til de fremlagte proposisjonene og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 3450 Sivile vernepliktige

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Komiteen ber Regjeringen foreta en gjennomgang av gjeldende lovverk for å avklare og kartlegge beredskapsmessige gråsoner.

Komiteen viser til at i et samfunn hvor trusselbildet er i stadig endring er samhandling mellom sektorer og etater en kritisk faktor for å lykkes i krisehåndtering. I denne sammenheng vil opprettelsen av en sentral krisestøtteenhet bidra til en styrket kompetanse på feltet. Samfunnets viktigste oppgave er å forebygge. Offentlig forvaltning må sikre at alle nivå i den offentlige forvaltningen legger planer for å kunne håndtere kriser. Økt bruk av øvelser på alle nivå i offentlig forvaltning vil både styrke beredskapsevnen og avdekke mulige svakheter og uklarheter i samhandlingen. Komiteen viser til ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet som grunnleggende i krisehåndtering. Opprettelsen av krisestøtteenheten rokker ikke ved dette prinsippet.

Komiteen ber Regjeringen foreta en gjennomgang av gjeldende lovverk for å avklare og kartlegge beredskapsmessige gråsoner. Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003), samt Innst. S. nr. 265 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 37 (2004-2005), Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004).

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen ber Regjeringen så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for innføring av tilstedevakt ved flere redningshelikopterbaser enn Sola. Komiteen vil fremheve det som viktig å ha en god redningstjeneste i Nordområdene. Komiteen viser til viktigheten av at anskaffelsesprosessen knyttet til nye redningshelikoptre følges opp og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med denne saken på egnet måte. Komiteen viser til de respektive partiers merknader om redningstjenesten i Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Innstillingen omhandler St.meld. nr. 17 (2002-2003) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn. Videre viser komiteen til merknadene i Innst. S. nr. 156 (2001-2002) om redningshelikoptertjenesten i fremtiden, samt Innst. S. nr. 265 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 37 (2004-2005), Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at redningstjenestens kvaliteter vektlegges høyt. Det må derfor fokuseres på de utfordringer denne tjenesten står ovenfor mht. rask reaksjonstid og nye redningshelikopter. Likeledes at man ivaretar og støtter opp om det gode og tidvis avgjørende supplementet som frivillige lag og foreninger bidrar med. Uten denne innsatsen ville tjenesten samlet sett vært betydelig dårligere enn hva faktum er i dag.

Slik disse medlemmer ser det, er de to hovedredningssentralene naturlige nav i redningstjenesten. Norge har på dette området stor internasjonal anerkjennelse og benyttes i flere internasjonale sammenhenger. Disse medlemmer vil be Regjeringen sørge for at dette arbeidet kan opprettholdes og styrkes der det er fornuftig.

Disse medlemmer viser til at tilstedevakt og 15 minutters reaksjonstid på 330 skvadronens base på Sola, har gitt en betydelig bedret tjeneste. I forbindelse med livredning er tidsfaktoren ofte avgjørende. Disse medlemmer er derfor skuffet over at verken regjeringen Bondevik II eller den nye regjeringen Stoltenberg II har funnet det nødvendig å innføre dette ved resten av redningshelikopterbasene i landet. Det kan virke som om det aksepteres at de som bor i Nord-Norge må finne seg i et dårligere tilbud enn de som bor i resten av landet.

Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen innfase tilstedevakt ved basene i Bodø og Banak senest fra og med 1. januar 2007.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative statsbudsjett hvor det ble avsatt 10 mill. kroner til oppstart av innfasing av tilstedevakt ved basene i Bodø og på Banak.

Etter disse medlemmers oppfatning har dagens redningshelikoptre utvilsomt gjort en fremragende jobb som bistandsytere til redningstjenesten. Likevel er det etter disse medlemmers syn nå på tide å få fortgang med hensyn til å fase disse ut og nye inn. Disse medlemmer vil i den anledning vise til Innst. S. nr. 156 (2001-2002) hvor Stortinget bad om at nye helikopter burde fases inn i løpet av 2008 hvis det var mulig. Opsjonen om eventuelt kjøp av NH 90 helikopter er flyttet flere ganger og saken bør nå få en endelig avklaring av hensyn til alle parter. Det er videre viktig at Regjeringen fortsatt opprettholder de krav som stortingsbehandlingen ga grunnlag for og som Helikopterfaglig forum jobbet videre med. At justisministeren nå har stadfestet at disse krav skal overholdes finner disse medlemmer helt naturlig samtidig som det sier noe om respekten og anerkjennelsen av utvalget. Disse medlemmer vil likevel hevde at det mest fornuftige vil være å følge opp HFs anbefaling om å skaffe nye redningshelikopter gjennom en åpen anbudsprosess hvor de redningsfaglige kriterier har høyeste prioritert.

Disse medlemmer vil videre utfordre Regjeringen på å bruke Brukerforumet som ble opprettet. Hele poenget med dette forumet var jo nettopp at det skulle være sammensatt med bred og god kompetanse til å bistå forhold som har med redningshelikoptertjenesten å gjøre. Ikke minst har det vært fokusert på dette av de tillitsvalgte innen offshorebransjen og fiskerinæringen som NOPEF, OLF og Fiskarlaget for å nevne noen.

Disse medlemmer ser frem til å få etablert den nye redningshelikopterbasen på Vestlandet og at dette også vil være med å styrke den totale sikkerheten. Det forutsettes videre at denne opereres av private slik at man her får, som forventet, et sammenligningsgrunnlag for den delen av tjenesten som Forsvaret skal operere.

Kap. 3455 Redningstjenesten

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Komiteen ser det som svært viktig at den nye spesialenheten for politisaker makter å utføre sine oppgaver på en god og forsvarlig måte, slik at den sikres tillit fra samfunnet. Komiteen ber derfor Regjeringen sørge for at det legges til rette for det gjennom å sikre uavhengighet, kompetanseoppbygging og andre nødvendige ressurser.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Komiteen anser at utgifter under dette kapittel i all hovedsak styres av saksomfanget. Det vil igjen si at det er viktig at den foreslåtte bevilgning må være stor nok til å sikre at så skjer og at de involverte får den nødvendige bistand. Av andre viktige hensyn vil komiteen peke på betydningen av at tolketjenester innehar den nødvendige kvalitet. Likeledes at man holder et vesentlig fokus på utviklingen og bruk av DNA i straffesaker. I så henseende er det viktig at Den rettsmedisinske kommisjon gis betingelser som muliggjør dens arbeid med å kvalitetssikre rettsmedisinske sakkyndiguttalelser.

Komiteen vil inntil videre avvente å se hvordan ordningen med stykkprisregler slår ut, men ber samtidig departementet følge utviklingen nøye slik at rettssikkerheten ivaretas.

Komiteen vil videre vise til at antall likundersøkelser har vært stabilt. I den anledning vil komiteen henlede oppmerksomheten på innspill fra Statens Helsetilsyn som i brev 22. april 2002 uttaler:

"Helsetilsynet ser det som viktig at obduksjonsvirksomheten opprettholdes på et tilfredsstillende nivå både kvantitativt og kvalitativt. Obduksjonsfrekvensen har vært synkende fra 22% av alle dødsfall i sykehus i 1985 til ca. 12% i 1999. Rettsmedisinske obduksjoner er inkludert i disse tallene og utgjør vel 3% både i 1985 og 1999

(... )

Helsetilsynet ser på obduksjoner som kvalitetssikring av det kliniske arbeidet. Vi ser ikke bort fra at feil kan tildekkes ved at obduksjon ikke rekvireres i tilstrekkelig grad. Vi vil også peke på at kriminelle handlinger som har ført til døden, kan overses ved at obduksjon ikke rekvireres."

Komiteen mener det er viktig at kriminelle handlinger ikke forblir uoppklart på grunn av mangel på rettsmedisinske undersøkelser. Et annet viktig moment er at det er nødvendig med et visst antall obduksjoner for å ivareta og videreføre dagens kompetanse innen fagfeltet. Komiteen ber derfor Regjeringen sikre at dagens ordning endres slik at DNA-tester og andre rettsmedisinske tester betales sentralt og ikke blir en rettssikkerhetsrisiko avhengig av det enkelte politidistrikts økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innføringen av moms på advokattjenester har vært en vesentlig grunn til at disse tjenestene har blitt dyrere. Dette har gjort det vanskeligere for folk flest å vinne sin rett da færre vil ha råd til advokathjelp. Innføringen av moms på advokattjenester skaper også ytterligere skjevhet hvor en enkeltperson ønsker å bruke advokat i forbindelse med kjøp eller lignende, da en bedrift kan skrive av advokattjenester i sine regnskaper. Disse medlemmer finner det underlig at flere snakker om makspriser på disse tjenestene, når de selv har vært med på å gjøre dette dyrere gjennom innføring av moms. Dette er avgiftsbelegging av rettssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det uavhengig av fremtidig omfang på DNA-registrering, er viktig at Regjeringen så raskt som mulig, legger til rette for sentral finansiering av analyser av DNA-materiale. Dette vil kunne medføre økt bruk av DNA-bevis og som sammen med annet bevismateriale, vil kunne bidra til at flere saker oppklares. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om å fremlegge sak for Stortinget i samsvar med dette.

Disse medlemmer har merket seg at det foreligger store forskjeller mellom ulike politidistrikters bruk av DNA i etterforskningen. Disse medlemmer ber Regjeringen om på egnet måte å orientere Stortinget om den nærmere bakgrunnen for disse forskjellene.

Disse medlemmer viser til evalueringen av hvordan ordningen med stykkprisregler slår ut og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med vurdering av konsekvensene av en eventuell fjerning av moms på advokattjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere konsekvensene av en eventuell fjerning av moms på advokattjenester og komme tilbake med en slik vurdering til Stortinget på en egnet måte."

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen vil understreke viktigheten av at all lovdata er mest mulig oppdatert til enhver tid for å sikre at tilliten opprettholdes. Komiteen har for øvrig ingen andre merknader til dette kapittel.

Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

Komiteen mener at opprettelsen av Kommisjonen for begjæring om gjenopptagelse av straffesaker, viser at rettssikkerheten er en viktig bærebjelke i det norske samfunn. Kun et samfunn som tør å stille spørsmål ved egen fortreffelighet og ta håndgrep for å sjekke om disse er korrekte, ivaretar egne borgere på en akseptabel måte. I en åpen og demokratisk rettsstat som Norge er rettspleien avhengig av tillit i befolkningen, derfor kan ikke beviselig feilaktige dommer bli stående som en skamplett.

Komiteen viser til at pågangen av saker som berørte personer ønsker gjenopptatt, har oversteget det man trodde i utgangspunktet. Dersom kommisjonens troverdighet skal sikres, mener komiteen det må stilles ressurser til rådighet for å gjennomgå de saker kommisjonen finner nødvendig. Kun på den måten sikres en grundig og betryggende saksbehandling.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen mener at et godt rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller skal ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Det er etter komiteens syn viktig å sørge for at rettshjelpsordningen videreutvikles for å hindre at mennesker lider rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Komiteen viser til at Oslo som hovedstad står overfor spesielle utfordringer, og viser til viktigheten av at Oslo kommunes tiltak for fri rettshjelp for å gi et godt rettshjelpstilbud i hovedstaden videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det som viktig at man ikke taper sin rett fordi man ikke har midler til å vinne sin rett. Dette må dog balanseres mot samfunnets bruk av domstolen som tvisteløser mellom borgerne. Prinsipielt kan man anse domstolen som et tilbud til innbyggerne om en juridisk korrekt tvisteløsning foretatt av en uhildet tredjepart. Sett i lys av dette er det ikke urimelig at man følger prinsippet om at utgiftene bæres av partene selv. I mange sammenhenger har man også mulighet for å benytte rimelige voldgiftsløsninger, klageordninger og tilsynsordninger. I tilegg var det et mål med den nye tvisteloven, blant annet gjennom småkravsprosessen, å gjøre det enklere og billigere å få avklart sin rett.

Disse medlemmer viser til at prinsippet om at partene, eller en av partene, skal bære utgiftene imidlertid må modifiseres av flere hensyn. Det gjelder først og fremst personer som har så svak personlig økonomi at de i praksis ikke har mulighet til å benytte rettsapparatet til å få avklart sin sak ved domstolene. Samfunnet er ikke tjent med at enkeltmennesker kan bli overkjørt av en sterkere part på uholdbare juridiske grunnlag. Det vil være både menneskelig, men og juridisk betenkelig. At man vinner rett ved urett og at aktører forsøker å ikle juridisk uholdbare synspunkter et skinn av korrekt juss vil gi en gal utvikling. Derfor har domstolene en viktig korrigerende rolle også på privatrettens område. At man sikrer personer med svak økonomi, vil derfor være viktig i denne sammenheng.

Disse medlemmer viser også til at det i en del saker som gjelder vanskelige personlige forhold som for eksempel barnefordelingssaker, også er viktig at det er balanse i ressurser når det gjelder bruk av rettsmidler slik at den ene ikke kan "anke i hjel" den annen part. Derfor må man sørge for at der en av partene i en slik sak innvilges fri rettshjelp og sakførsel, må den andre part også i større grad kunne innvilges dette.

Disse medlemmer ser frem til den videre evalueringen av rettshjelpsordningen og viser for øvrig til styrkningen i sitt alternative budsjett.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Komiteen tar til etterretning de foreslåtte økninger på kapitlet og viser for øvrig til at dette er overslagsbevilgninger. Siden behovet styres av antall saker hvor de gjeldende regler for kapittelet slår inn, tiltrer komiteen Regjeringens forslag.

Komiteen er fornøyd med at departementet har foretatt en gjennomgang av voldsoffererstatningsloven og imøteser departementets videre arbeid med å styrke voldsofrenes situasjon. Komiteen ser derfor frem til de endringer som Regjeringen vil fremme.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg det viktige arbeidet som utføres i regi av Studentenes rettshjelpsvirksomhet og foreslår å øke bevilgningen til dette formålet med 1,5 mill. kroner. Studentenes rettshjelpsvirksomhet er et lavterskeltilbud som når mange og til en for samfunnet rimelig pris. Disse medlemmer ser det derfor som ønskelig at Studentenes rettshjelpsvirksomhet sikres bedre driftsvilkår.

Kap. 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m.

Komiteen viser til at Justissekretariatene har vært i virksomhet siden 1. januar 2004, og komiteen er tilfreds med at voldsoffersakene nå er samlet og underlagt et selvstendig forvaltningsregime. Det er et samfunnsansvar å hjelpe dem som blir utsatt for en voldsforbrytelse, og voldsoffererstatning er derfor et viktig tiltak. Personer som blir utsatt for vold pådras ofte utgifter og befinner seg brått i en ny situasjon som følge av en kriminell handling. Det er derfor viktig at saksbehandlingstiden i forhold til voldsoffererstatning er så rask som mulig.

Komiteen ser frem til det videre arbeidet med organisering av Justissekreteriatene, og er positiv til å legge klagebehandling etter fri rettshjelp til dette organet.

Komiteen viser til at Stortinget i 2005 vedtok utvidelser i billighetserstatningsordningen, men med den økende pågangen og økning i saksmengde mener komiteen det er viktig å tilføre Justissekretariatene økte midler.

Komiteen mener det er viktig å styrke samfunnets innsats for voldsofre og mener et skritt i riktig retning er å overføre ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) til Kontoret for voldsoffererstatning. Komiteen er fornøyd med at posten er økt som følge av at ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) er foreslått overført fra kap. 440 post 1.

Komiteen vil endelig påpeke viktigheten av at kontoret for voldoffererstatning settes i stand til å sikre rask saksbehandling, slik at ikke voldsofre føler at de blir påført ytterligere belastning.

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen ser på konfliktrådene som en viktig del av den ordinære strafferettspleien. Jo tidligere i prosessen partene løser sitt problem eller sin konflikt, desto billigere blir saken for alle.

Komiteen merker seg at den nye statlige konfliktorganisasjonen har gitt positive resultater.

Komiteen mener denne ordningen også vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet til å gjøre opp for seg uten at det får uforholdsmessig store følger videre i livet.

Komiteen vil likevel bemerke at det er viktig at selv om man bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffereaksjoner, er det viktig at valg av denne reaksjonsformen har som siktemål å ha en oppdragende effekt og ikke bidrar til å bagatellisere de handlinger som danner grunnlaget for meglingen.

Komiteen er positiv til å videreutvikle metoder som i større grad ivaretar ofrenes behov og utvider pårørendes og andre berørtes rolle i konfliktrådsmeklingen.

Komiteen merker seg at konfliktrådene stadig får overført mer komplekse saker til behandling fra politiet, og at det er fortsatt stor variasjon i bruken av konfliktråd mellom politidistriktene. Komiteen mener en må tilstrebe en mer likeartet bruk av konfliktråd som reaksjon i landets politidistrikt, men det skal også være rom for lokale tilpasninger der det er behov for det.

Komiteen viser til at prøveprosjektet med delegert påtalekompetanse til lensmenn nå er inne i sitt siste år. Komiteen er positiv til å gjøre påtalekompetansen gjeldende for alle lensmenn og politistasjonssjefer etter at man har analysert erfaringene fra prøveprosjektet.

Det er også viktig å styrke konfliktrådene, og utvide prosjekter med "Restorative Justice".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser på konfliktrådene som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien. Denne ordningen vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet til å gjøre opp for seg uten at det får uforholdsmessig store følger videre i livet. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at det er viktig at hvis man bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffesanksjoner, skal sanksjonen føles som straff. Spesielt vil konfliktrådet ha mulighet til å ta tak i og komme med hensiktsmessig sanksjoner overfor lovbrytere som er under 15 år.

Det er også nødvendig at man markedsfører denne ordningen i større grad som løsning for unge førstegangskriminelle. Spesielt gjelder dette for handelsnæringen hvor naskeri og mindre forhold kan være hensiktsmessig å løse ved konfliktrådene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til styrkningen av dette kapitlet i sitt alternative budsjett.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen viser til proposisjonene og har for øvrig ingen merknader.