Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2006

Regjeringen Bondevik II fremmet i mars 2004 forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (skattemeldingen) og Innst. S. nr. 232 (2003-2004). Reformen ble fulgt opp med konkrete forslag i budsjettet for 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivingen mv. I skattemeldingen ble det lagt opp til at reformen skulle fases inn over budsjettårene 2005, 2006 og 2007.

Det overordnede målet med skattereformen er et mer effektivt skattesystem gjennom økt likebehandling og redusert skatte- og avgiftsnivå. Et effektivt skattesystem er viktig for å sikre høyest mulig verdiskaping. Bedrifts- og kapitalbeskatningen bør innrettes slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir gjennomført. Dette krever blant annet forutsigbarhet, stabile regler og stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og investeringer. En stor arbeidsstyrke og tilstrekkelig tilgang på høyt utdannet arbeidskraft er viktig for vekst og omstilling i næringslivet. Også utfordringene knyttet til økende fremtidige pensjoner og aldersrelaterte kostnader til helse og omsorg krever at arbeidskraftressursene utnyttes godt. Lavere marginalskatter på arbeid kan styrke arbeidstilbudet.

Regjeringen Bondevik II legger vekt på bruk av miljøavgifter. Riktig prising av miljøskadelige aktiviteter bidrar til bedre ressursbruk ved at forurensende aktiviteter begrenses på en kostnadseffektiv måte. Samtidig kan inntektene fra miljøavgiftene benyttes til å redusere skatter og avgifter som har negative virkninger på ressursbruken.

Regjeringen Bondevik II sitt forslag innebærer nye netto skatte- og avgiftslettelser i 2006 på om lag 2,8 mrd. kroner bokført. Samlede netto skatte- og avgiftslettelser utgjør nesten 4,2 mrd. kroner bokført i 2006 inkludert virkninger for budsjettet i 2006 av vedtak for 2005. Påløpte skatte- og avgiftslettelser for 2006 utgjør nær 6,7 mrd. kroner.

Skattereformen bygger videre på prinsippene fra reformen i 1992 med lave satser, brede skattegrunnlag som bidrar til at alle reelle inntekter blir skattlagt, og stor grad av nøytralitet mellom næringer og investeringer. Reformen sikrer at kapital kan overføres skattefritt mellom selskaper (fritaksmetoden), og at kun avkastning utover risikofri rente får høyere skatt enn 28 pst. (skjermingsmetoden). De vedtatte reglene innebærer også stor grad av nøytralitet mellom ulike finansieringsformer og stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap. Fritaksmetoden kombinert med skjermingsmetoden m.m. sikrer at den norske skattleggingen av aksjeinntekter er i samsvar med EØS-avtalen.

Skal skattesystemet bli allment akseptert, bør inntekter fra arbeid skattlegges likt, enten de er opptjent av en lønnstaker, aktiv eier i eget aksjeselskap eller personlig næringsdrivende. Med regjeringen Bondevik IIs forslag vil marginalskattesatsene på aksje- og arbeidsinntekter bli om lag de samme. Det er dette som gjør det mulig å fjerne delingsmodellen.

Skattereformen innebærer lavere marginalskatt for de aller fleste arbeidstakere. Forskning viser at særlig arbeidstakere med lave og middels inntekter vil øke arbeidstilbudet når marginalskatten synker. Lavere marginalskatt kan dermed styrke tilgangen på arbeidskraft til bedriftene. For arbeidstakere med relativt høy inntekt er arbeidstilbudet på kort sikt mindre påvirkelig, men lavere marginalskatt på høye inntekter vil redusere motivene til å unndra og omgå skatt.

Små og mellomstore bedrifter vil ofte være avhengige av kapital fra innenlandske investorer. Høy skatt på sparing kan derfor begrense tilgangen på kapital for denne delen av næringslivet, slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført. Sett i sammenheng med innføringen av skjermingsmetoden, som fører til økt skatt på aksjeinntekter, er det en forutsetning for reformen at formuesskatten trappes ned. Dette er nødvendig for at den samlede beskatningen av kapital ikke skal øke, noe som ville være stikk i strid med utviklingen i andre land. Reformen bygger på at formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling.

I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Det er også fornuftig av hensyn til likebehandling og omfordeling. Særlig personbeskatningen kjennetegnes av særregler som ikke alltid er godt begrunnet. Disse snevrer inn skattegrunnlaget, svekker omfordelingen gjennom skattesystemet, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser samt øker kompleksiteten og kostnadene ved skattlegging.

I Norge utgjør indirekte skatter en relativt høy andel av de offentlige inntektene. Skaugeutvalget pekte på at dette er fornuftig, og foreslo en viss økning av forbruksavgifter for å finansiere lettelser i inntektsbeskatningen. Utvalget begrunnet en slik vridning mot indirekte beskatning med at skatt på forbruk ikke påvirker beslutninger om sparing, og at deler av skattebyrden blir belastet andre inntekter enn lønn. Ved gjennomføringen av skattereformen i budsjettene for 2005 og 2006 er det en viss forskyvning av skattebyrden fra arbeid til forbruk, blant annet som følge av økningen av den alminnelige satsen i merverdiavgiften fra 1. januar 2005 og ytterligere foreslåtte skjerpelser i merverdiavgiften i 2006. Regjeringen fortsetter i budsjettforslaget for 2006 arbeidet med opprydding og forenkling av særavgifter.

Oppfølgingen av skattereformen står sentralt i regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag for 2006:

  • – Toppskatten reduseres fra 12 pst. til 7 pst. i trinn 1 og fra 15,5 pst. til 12 pst. i trinn 2. Dette er nødvendig blant annet for å unngå for stor forskjellsbehandling av arbeids- og kapitalinntekter når delingsmodellen avvikles og skjermingsmetoden innføres fra 2006 i tråd med Stortingets vedtak. Med dagens satser vil skatt på faktisk arbeidsinntekt for personlige aksjonærer og deltakere fortsatt være mye lavere enn på tilsvarende lønnsinntekt. Regjeringen foreslår at også grupper som ikke betaler toppskatt, skal få redusert marginalskatt, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide. Med forslaget til redusert toppskatt og økt minstefradrag i 2006, vil i underkant av 1 million personer få redusert marginalskatt. Anslagsvis 290 000 færre personer vil betale toppskatt i 2006 enn i 2001.

  • – For å hindre at den samlede kapitalbeskatningen økes når skjermingsmetoden innføres, må formuesskatten trappes ned. Regjeringen foreslår at halvparten (om lag 1,9 mrd. kroner påløpt) av den varslede halveringen av formuesskatten gjennomføres i 2006.

  • – Regjeringen Bondevik II ønsker også å videreføre arbeidet med å rydde opp i og forenkle skattesystemet slik Skaugeutvalget anbefalte. I 2006 foreslås det blant annet forenkling og innstramming i hjemme-PC-ordningen og i skattlegging av telefon m.m. betalt av arbeidsgiver.

Med regjeringen Bondevik II sitt forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2006 er hovedelementene i skattereformen på plass, i tråd med planen som ble skissert i skattemeldingen. Ifølge reformskissen gjenstår nå ytterligere lettelser i formuesskatten, samtidig som arbeidet med å forenkle og rydde opp i skattesystemet bør videreføres.

Et sentralt mål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Det krever ytterligere reduksjon i toppskattesatsene i 2006. Regjeringen foreslår at toppskattesatsene reduseres med 5 prosentpoeng i trinn 1 og 3,5 prosentpoeng i trinn 2, i samsvar med reformskissen. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 5,6 mrd. kroner påløpt i 2006.

Regjeringen Bondevik II foreslår også å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G. Dette er nødvendig for å redusere marginalskatten på høye lønnsinntekter og dermed motvirke skattetilpasninger.

Med regjeringen Bondeviks forslag til reduksjon i toppskatt og fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt over 16 G, vil marginalskatten på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) reduseres til 49,9 pst. i trinn 1 og 54,3 pst. i trinn 2 i toppskatten. For de fleste skattytere vil det dermed på marginen ha liten betydning om avkastningen tas ut som utbytte, som får en marginalskatt på om lag 48,2 pst., eller som lønn. Til sammenlikning var høyeste marginalskatt på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) 56,1 pst. etter gjennomføringen av skattereformen i 1992.

Lettelsene i toppskatten må også ses i sammenheng med den vedtatte skjermingsmetoden og utvidelser i skattegrunnlagene, herunder innstramminger i blant annet hjemme-PC-ordningen og skattereglene for telefon m.m. De fleste skattyterne som vil bli berørt av regjeringen Bondevik IIs forslag til innstramminger, betaler toppskatt i dag.

Også i 2006 legger regjeringen Bondevik II betydelig vekt på at skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt. Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 31 pst. til 33,5 pst. og øvre grense økes fra 57 400 kroner til 63 700 kroner. Økt minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på vel 2,5 mrd. kroner påløpt i 2006. Med regjeringen Bondevik IIs forslag vil samlede lettelser som følge av økt minstefradrag for lønnsinntekter være vel 9 mrd. kroner i perioden 2002-2006.

Avvikling av delingsmodellen og innføring av skjermingsmetoden er vedtatt med virkning fra 2006. Skjermingsmetoden innebærer at forskjellige virksomhetsformer skattlegges etter samme hovedprinsipp. Utdelt overskudd etter selskapsskatt som overstiger skjermingsfradraget (som tilsvarer risikofri avkastning), blir skattlagt med 28 pst. hos den personlige aksjonæren/deltakeren. Den marginale skattesatsen på utdelinger blir da om lag 48,2 pst. Enkeltpersonforetak skal fortsatt skattlegges løpende og ikke ved uttak. Gjeld blir skjermet med faktiske gjeldsrenter. Uskjermet avkastning skattlegges som personinntekt, det vil si med trygdeavgift og eventuell toppskatt.

Provenyet av å innføre skjermingsmetoden for aksjeinntekter og avvikle delingsmodellen m.m. anslås på svært usikkert grunnlag til 2,5 mrd. kroner påløpt i 2006. Endrede skatteregler for enkeltpersonforetak og personlige deltakere anslås isolert sett å øke provenyet med i størrelsesorden 1,3 mrd. kroner påløpt i 2006.

Regjeringen Bondevik II har tidligere lagt opp til å halvere formuesskatten innen 2007. Det foreslås at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Samtidig forenkles formuesskatten ved at både trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten fjernes. Ektefeller med skattepliktig formue kommer særlig godt ut med regjeringen Bondevik II sitt forslag til endringer i formuesskatten. Det skyldes at ektefellene nå vil få dobbelt bunnfradrag (fjerning av klasse 2), som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget de får i dag. Lettelsen i formuesskatten anslås til vel 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006.

Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved at skattepliktig inntekt samsvarer med faktisk inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, også naturalytelser, skal inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere effektivitetskostnadene ved skattlegging. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dessuten en forutsetning for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal ha den tilsiktede fordelingsvirkningen.

Regjeringen Bondevik II foreslår enkelte innstramminger i 2006 som samlet beløper seg til vel 1,3 mrd. kroner påløpt. Det vil bidra til å finansiere skattereformen og forenkle skattesystemet. Forslagene omfatter blant annet økt skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon m.m. og innstramming i reglene for hjemme-PC. I tillegg foreslår regjeringen Bondevik II på nytt å fjerne skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for hyretillegg for sjøfolk m.fl. Sistnevnte endringer vil sikre likebehandling i forhold til andre arbeidstakergrupper som i dag må betale skatt på slike ytelser.

Halveringen av merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 1. juli 2001 synes ikke fullt ut å ha kommet forbrukerne til gode. Reduksjonen av satsen fra 12 pst. til 11. pst. fra 1. januar 2005 har ikke gitt påviselig lavere matvarepriser til forbruker. Regjeringen Bondevik II foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 11 pst. til 13 pst. Det foreslås også å øke den laveste satsen i merverdiavgiften fra 7 pst. til 8 pst., samtidig som overnattingstjenester tas inn i merverdiavgiftssystemet med en sats på 8 pst. Forslaget gir store administrative forenklinger og løser nye avgrensningsproblemer som følger av en nylig avsagt dom i Høyesterett ("Porthuset-dommen"). I tillegg er det foreslått å innføre merverdiavgift på bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter hjemmehørende i Norge.

Samlet gir disse endringene en provenyøkning på om lag 1,4 mrd. kroner påløpt i 2006. Regjeringen Bondevik II foreslår også en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift for statsforvaltningen. Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være avgiftsmessig motiv til å produsere enkelte tjenester med egne ansatte fremfor å kjøpe tjenestene med merverdiavgift fra private aktører. Omleggingen vil være provenynøytral.

Regjeringen Bondevik II foreslår at de reduserte satsene for CO2- og SO2-avgift, som omfatter innenriks godstransport til sjøs, supplyflåten og nasjonal luftfart, justeres opp slik at de tilsvarer den generelle avgiftssatsen for mineralolje. Dette vil øke provenyet med om lag 230 mill. kroner påløpt i 2006. Videre foreslås det å differensiere årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn etter hvilke miljøkrav de oppfyller. Den største utfordringen i henhold til Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen er å oppfylle forpliktelsen til å redusere NOx-utslipp. Finansdepartementet har derfor satt i gang et arbeid for å utrede kostnadseffektive virkemidler mot utslipp av NOx i samarbeid med berørte departementer.

Blant annet for å følge opp Sem-erklæringen foreslår regjeringen Bondevik II å

  • – øke avskrivningssatsen for maskiner mv. til 25 pst. Forslaget anslås å gi en lettelse på 1 650 mill. kroner påløpt i 2006.

  • – doble innslagspunktene for betaling av arveavgift til 500 000 kroner i trinn og 1,1 mill. kroner i trinn 2 samt innføre betalingsutsettelse for arveavgift i familiebedrifter. Forslagene anslås å gi en lettelse på om lag 690 mill. kroner påløpt i 2006.

  • – øke den årlige grensen for sparing i BSU-ordningen. Forslaget anslås å gi en skattelettelse på 70 mill. kroner påløpt i 2006.

  • – avgrense avgiften på alkoholfrie drikkevarer til drikke tilsatt sukker. Endringen innebærer reduserte avgifter på om lag 220 mill. kroner påløpt i 2006.

  • – avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer fra 1. desember 2006. Forventet påløpt avgiftslettelse anslås til 95 mill. kroner i 2006.

  • – øke øvre grense for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner og innlemme gaver til politiske partier i fradraget. Forslaget vil gi en skattelettelse på anslagsvis 25 mill. kroner påløpt i 2006.

  • – avvikle grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer og utvide grunnlaget for miljøavgiften på drikkevareemballasje. Samlet vil dette gi en avgiftslettelse på om lag 75 mill. kroner påløpt i 2006.

  • – endre skattereglene ved innløsning av festet tomt og ved frivillig vern av skog. Forslagene innebærer en lettelse i 2006 på anslagsvis 10 mill. kroner påløpt.

  • – tilpasse rederiskattereglene til nytt EØS-regelverk. Som følge av dette må riggselskap tre ut av den særskilte ordningen for skattlegging av rederier. Forslaget anslås å øke provenyet med 100 mill. kroner påløpt i 2006.

  • – innføre fradragsrett for personer fra andre EØS-land på lik linje med personer fra Norge og stramme inn i det særskilte standardfradraget. Forslaget innebærer en innstramming på anslagsvis 90 mill. kroner påløpt i 2006.

Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 12,1 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 11,7 pst., fra 2005 til 2006.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

Tabell 1.1 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser de beregnede provenyvirkningene av regjeringen Bondevik IIs forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2006.

Tabell 1.2 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2006 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.3 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2006, fordelt på kapitler og post.

Tabell 1.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til om lag 830 mrd. kroner i 2005, hvorav om lag 86 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst. fylkeskommunene.

Skattereformen skal styrke grunnlaget for vekst og velferd ved å stimulere til arbeid og legge grunnlag for bedre ressursbruk. Reformen skal fases inn over tre år (2005, 2006 og 2007).

Skattesystemet skal jevne ut inntekter på ulike nivåer (vertikal fordeling). For at de progressive skattesatsene skal bidra til omfordeling av inntekt på en effektiv måte, må den skattepliktige inntekten tilsvare den faktiske inntekten. Et sentralt element i reformen er derfor at like inntekter skal skattlegges mer likt (horisontal fordeling).

I dag beskattes kapitalinntekt med en langt lavere marginalskatt enn arbeidsinntekt. For personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper der de ansatte eier en betydelig andel, har det derfor vært nødvendig å gjennomføre en administrativ deling av inntekten i en kapitalinntektsdel og en personinntektsdel (delingsmodellen). Delingsmodellen klarer imidlertid bare i begrenset grad å forhindre at reelle arbeidsinntekter kan omdannes til kapitalinntekter. Innføring av skjermingsmetoden fra 2006, kombinert med redusert marginalskatt på arbeidsinntekter, reduserer i betydelig grad forskjellen i marginalskatt på kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Dermed vil det ikke lenger være særlige motiver til å omdanne arbeidsinntekt til kapitalinntekt og en oppnår også stor grad av likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Samtidig vil det ikke lenger være behov for delingsmodellen. Dersom marginalskatten på arbeidsinntekt ikke reduseres tilstrekkelig, vil en fritt kunne utnytte denne satsforskjellen fordi det med reformen ikke vil være noen regler for deling av inntekt opptjent i egen virksomhet i kapital- og arbeidsinntekt.

Det er lagt vekt på at skattereformen skal ha en balansert fordelingsprofil slik at inntektsgrupper på alle nivåer får skattelettelser. For å redusere skatten for lønnstakere som ikke betaler toppskatt og samtidig styrke incentivene til å arbeide, foreslår Regjeringen at minstefradraget for lønnsinntekter økes vesentlig også i 2006.

Formuesskatten er i dag lite treffsikker fordi den avhenger av hvordan formuen er plassert. Formuesskatten bidrar til at avkastningen etter skatt av sparing reduseres slik at incentivene til sparing svekkes, samtidig som svakhetene i verdsettelsesreglene innebærer en samfunnsøkonomisk uheldig vridning i sparingens sammensetning. Lavere skatt på sparing kan bl.a. bedre kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter som ofte vil være avhengige av norske investorer. Regjeringen Bondevik II ønsker derfor å legge økt vekt på å skattlegge kapitalinntekter som tas ut av selskapssektoren fremfor å skattlegge kapitalbeholdningen. I skattereformen har regjeringen Bondevik II lagt opp til at formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling.

Med forslaget for 2006 er viktige deler av skattereformen på plass. Av administrative og provenymessige årsaker har det vært nødvendig å fase inn reformen over tre år. Reformen er imidlertid en helhet. For å kunne gi et mest mulig riktig bilde av fordelingsvirkningene av hele reformen, presenteres derfor de samlede fordelingsvirkningene av skatteendringene knyttet til skattereformen i 2005, skatteforslaget for 2006 og den varslede reduksjonen i formuesskatten i 2007. Fordelingsvirkningene vil også være avhengig av atferdsendringer som følge av reformen. Det er ikke tatt hensyn til slike tilpasninger i beregningene, med unntak av at det er forutsatt en viss økning i utbytteutbetalinger i forhold til nivået i 2006.

I dagens system er det som nevnt mulig og lønnsomt å tilpasse seg slik at reelle arbeidsinntekter skattlegges som kapitalinntekter med en langt lavere sats. For å øke den horisontale likheten i skattesystemet må marginalskatten på kapitalinntekter og arbeidsinntekter tilnærmes. Denne utjevningen av skattesatser skjer først og fremst ved å innføre 28 pst. skatt på høye aksjeinntekter til personer. Det innebærer at den samlede skatten på høy aksjeavkastning økes med om lag 20,2 prosentpoeng til drøyt 48 pst. I tillegg reduseres toppskattesatsene og den høyeste arbeidsgiveravgiftssatsen fjernes. Dette reduserer den effektive marginalskatten på lønn fra 2004 til 2006 med inntil 10,4 prosentpoeng, fra 64,7 pst. til 54,3 pst. På lavere lønnsnivåer reduseres skatten på grunn av økt minstefradrag.

Tabell 5.2 og 5.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser forskjell i skatt med 2004-regler og med skattereformen mellom henholdsvis en ikke-delingspliktig aksjonær og en lønnstaker, og en delingspliktig næringsdrivende og en lønnstaker.

Figur 5.2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser fordelingsvirkninger av hovedelementene i skattereformen målt i forhold til 2004-reglene. Figuren indikerer at skattereformen i gjennomsnitt vil gi skattelettelser i alle inntektsdesiler, og at gjennomsnittsskatten også etter reformen vil være klart stigende i inntektsdesilene.

De som i dag har omgått delingsreglene og personer som mottar høy avkastning på aksjer, kan få store skatteskjerpelser ved innføring av skjermingsmetoden. Mange av disse vil være i den høyeste inntektsdesilen. Samtidig vil det i denne inntektsgruppen være personer som får betydelige skattelettelser som følge av den reduserte skatten på lønnsinntekter.

Tabell 5.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser eksempler på endringer i skatt med reformen for ulike nivåer på lønnsinntekt.Tabellen viser at økt minstefradrag gir relativt store lettelser for lave og midlere lønnsinntekter. Lettelsen øker inntil lønnsinntekten når om lag 190 000 kroner, som tilsvarer inntekten hvor en når øvre grense i minstefradraget med reformen.

Fra 400 000 kroner slår også lettelsene i toppskatten inn. Skattytere med høye arbeidsinntekter kan få betydelige lettelser i toppskatten på lønnsinntekter, men samtidig økt skatt på aksjeavkastning og arbeidsinntekter som i dag er omgjort til kapitalinntekter. For høyinntektsgruppen generelt er gjennomsnittlige lettelser som følge av reformen små.

Figur 5.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser sammensetningen av inntekter på ulike inntektsnivåer. Figuren viser at andelen lønnsinntekt synker når bruttoinntekten øker. Figuren indikerer at skatt på aksjeinntekter har potensielt sterkere fordelingsvirkninger enn skatt på lønn, i den forstand at skatten på aksjeinntekter i større grad betales av personer med høy bruttoinntekt.

Figur 5.4 og tabell 5.5 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak oppsummerer hovedtrekkene i fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag for 2006 sammenlignet med referansesystemet (lønnsjustert 2005-regler). Figur 5.4 viser beregnet gjennomsnittsskatt (sum skatt i pst. av bruttoinntekten) i forslaget og i referansesystemet (2005-reglene), fordelt på inntektsdesiler. Figuren viser at gjennomsnittsskatten stiger markert med størrelsen på inntekten både i referansesystemet og i forslaget.

Beregningene indikerer at skatteforslaget for 2006 vil gi skattelettelser til alle inntektsgrupper i gjennomsnitt. Samtidig bevares den progressive strukturen i skattesystemet. Det vil fortsatt være en betydelig omfordeling gjennom skattesystemet med forslaget. Lettelsene er minst i 1. og 10. inntektsdesil. Den gjennomsnittlige skattelettelsen i pst. av bruttoinntekten er liten for gruppen med høyest inntekter. Dette til tross for at lettelsene i toppskatt og formuesskatt isolert sett er størst for denne gruppen. Det skyldes særlig innstrammingene som følge av skjermingsmetoden for personlige aksjonærer og næringsdrivende. Inntektsgruppen med de laveste inntektene betaler lite skatt både før og etter reformen, og blir i liten grad påvirket av endringene i skattereglene. Denne gruppen betaler i hovedsak kun trygdeavgift, og det foreslås ikke endringer i denne. De får imidlertid en liten lettelse gjennom lavere formuesskatt og økt minstefradrag.

Tabell 5.5 viser gjennomsnittlig endring i skatt og avgift fordelt på inntektsdesiler. Tabellen illustrerer at skatte- og avgiftsforslaget for 2006 i gjennomsnitt vil gi lettelser i alle inntektsdesiler. Netto skatte- og avgiftslettelse som er inkludert i tabell 5.5, er vel 4,4 mrd. kroner. Forslaget til lettelser i arveavgiften er ikke medregnet, jf. tabell 5.5.

Høyeste effektive marginalskattesats på lønn reduseres fra 61,5 pst. i 2005 til 54,3 pst. i 2006 med forslaget. Store deler av denne lettelsen tilfaller personer i den øverste inntektsdesilen. Som nevnt vil mye av disse lettelsene motvirkes av at det først og fremst er personer med relativt høye inntekter som får skjerpelser som følge av skjermingsmetoden. Dette skyldes blant annet at skatten på aksjeinntekter i stor grad betales av personer med høye inntekter, og at takreglene fjernes når delingsmodellen avvikles. Takreglene gir i dag store skattelettelser til dem med høye inntekter fra næringsvirksomhet.

Tabell 5.6 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser at forslaget til formuesskatt isolert sett vil gi lettelser til alle inntektsgrupper, og at lettelsene er relativt jevnt fordelt i inntektsdesilene. Økt bunnfradrag kombinert med forslaget om at ektepar får dobbelt bunnfradrag, sikrer at også husholdninger med relativt lav nettoformue får formuesskattelettelse. Lettelsene i formuesskatten er likevel høyest i 10. inntektsdesil. Det henger dels sammen med at det er relativt mange i denne gruppen som har positiv formue, dels at det er relativt mange som har høy nettoformue og som dermed får betydelig formuesskattelettelse når satsen reduseres. Tabell 5.6 viser også endringer i formuesskatt fordelt på et utvalg sosioøkonomiske grupper. Personen med høyest inntekt i husholdningen avgjør hvilken sosioøkonomisk gruppe husholdningen tilhører. For den sosioøkonomiske gruppen trygdede fremgår det av tabellen at store deler av formuesskattelettelsen tilfaller inntektsgrupper med lav gjennomsnittsinntekt.

Regjeringen Bondevik II foreslår å doble innslagspunktene for betaling av avgift på arv og gave fra 250 000 kroner og 550 000 kroner til henholdsvis 500 000 kroner og 1 100 000 kroner. Tabell 5.7 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser avgiftslettelser fordelt etter bruttoinntekt og størrelsen på arv eller gave til arvelaters eller givers barn og foreldre. Det går fram at alle som mottar arv eller gave vil få lettelse, uavhengig av inntektsgruppe. Lettelsen er stigende med størrelsen på arv og gave. Tabellen viser videre at hovedtyngden av mottakere av arveavgiftspliktig arv eller gave har en bruttoinntekt under 400 000 kroner, dvs. under regjeringen Bondevik IIs forslag til innslagspunkt for trinn 1 i toppskatten for 2006. Gjennomsnittlig avgiftslettelse er imidlertid størst for den høyeste inntektsgruppen, ettersom det er relativt flere i denne gruppen som mottar høye gave- eller arvebeløp.

Skatte- og avgiftsreglene har en rekke unntak og særordninger som reduserer inntektene til staten. Slike provenytap kalles skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for at graden av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet kan økes.

Hensikten med å presentere en oversikt over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å vurdere hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå et gitt mål. Skatteutgifter kan, på samme måte som direkte overføringer og reguleringer, være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel kan skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I punkt 4.6.2 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I punkt 4.6.3 og 4.6.4 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet gis det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til henholdsvis skattereglene og avgiftsreglene. I punkt 4.6.5 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet omtales provenytapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger.

Følgende hovedhensyn ligger til grunn for regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2006:

  • – Bringe skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå i tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria, hvorav hoveddelen av revisjonen skjer i 2006.

  • – Bidra til stabilitet og forutsigbarhet ved å beholde og bygge på systemmessig viktige elementer i skattereformen.

  • – Styrke fordelingsprofilen i budsjettet sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

  • – Utvide skattegrunnlagene slik at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske forhold.

Regjeringen Stoltenberg II varslet i Soria Moria-erklæringen at den vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen legger opp til at hoveddelen av denne økningen, 3,0 mrd. kroner, gjennomføres i 2006. Det gir et bokført beløp på 2,2 mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet med forslaget fra forrige regjering, øker Regjeringen skatter og avgifter med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7 mrd. kroner påløpt. Regjeringen Stoltenberg II sitt forslag innebærer likevel at de fleste vil få skattelettelser i 2006.

Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg vil regjeringen Stoltenberg IIs forslag samlet sett gi en omfordeling fra de som har mye til de som har mindre, samtidig som hensynet til et effektivt skattesystem ivaretas. Hovedtrekkene i forslaget er:

  • – Lettelsen i toppskatten og minstefradraget reduseres med 3,6 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vil likevel bli lettelser sammenliknet med 2005. De med lavere inntekter vil få en større andel av lettelsene i minstefradraget enn med regjeringen Bondevik IIs forslag.

  • – Regjeringen følger ikke opp regjeringen Bondevik IIs forslag om lettelser i skatt på formue og arv, men foreslår å øke formuesskatten med 260 mill. kroner. Formuesskatten gis imidlertid en mer sosial profil enn i dag ved at bunnfradraget økes og klasse 2 fjernes, samtidig som verdsettingen av aksjer, grunnfondsbevis, verdipapirfondsandeler, bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom økes. Dermed blir det større samsvar med markedsverdier.

  • – Det innføres utbytteskatt (skjermingsmetoden) slik Stortinget har vedtatt. Skjermingsmetoden vil øke provenyet med vel 4 mrd. kroner i 2006 sammenliknet med 2005-regler når en også tar hensyn til Regjeringens forslag om endringer i fastsettelsen av skjermingsrenten.

  • – Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag strammes næringsbeskatningen inn med om lag 1,9 mrd. kroner. Mesteparten av innstrammingen er knyttet til reversering av forslaget om å øke avskrivningssatsen på maskiner til 25 pst.

  • – Regjeringen Bondevik IIs forslag om å utvide skattegrunnlag som ledd i skattereformen beholdes, herunder forslaget om endring i skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver og forslaget om innstramming i hjemme-PC-ordningen.

  • – Det gjennomføres innstramminger i avgiftene med til sammen om lag 1,3 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

Regjeringen Stoltenberg IIs mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Det legges også vekt på å unngå at skattesystemet påfører skattyterne og myndighetene store administrative kostnader. For å oppfylle disse målene må skatte- og avgiftspolitikken være helhetlig og bygge på enkelte gjennomgående prinsipper med færrest mulig unntak.

Et godt skattesystem kjennetegnes ved at skattegrunnlagene gjenspeiler faktiske økonomiske forhold. Brede skattegrunnlag kombinert med lave satser gir lavere kostnader for samfunnet enn kombinasjonen høye formelle satser og smale skattegrunnlag. Særskilte fradragsordninger bidrar i tillegg til å gjøre skattesystemet mer komplisert, og har ofte uheldige fordelingsvirkninger ettersom de i praksis benyttes mest av høyinntektsgrupper. Brede skattegrunnlag er dermed også en forutsetning for at personer med lik inntekt skal skattlegges likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal ha den tilsiktede fordelingsvirkningen. Prinsippet om at skattegrunnlagene skal gjenspeile reelle inntekter ble klart etablert med skattereformen i 1992. Endringene den gangen og i etterfølgende år har utvidet skattegrunnlaget slik at det er blitt bedre samsvar mellom skattbar og faktisk inntekt. Regjeringen vil videreføre denne politikken.

Skattesystemet skal ivareta viktige fordelingshensyn. Dette skjer blant annet ved å skattlegge arbeidsinntekter og pensjoner progressivt, det vil si at gjennomsnittsskatten er høyest for dem med høyest inntekter. Samtidig bør skattesystemet bidra til gode beslutninger om arbeidsdeltakelse, utdanning og yrkesvalg. Lavere skatt på lave og middels inntekter kan stimulere til økt arbeidsdeltakelse og gir bedre fordeling. Skattesystemet kan imidlertid bare i begrenset grad løse problemer knyttet til særlig lav inntekt, fordi personer med de laveste inntektene betaler relativt lite skatt. Mange med vedvarende lav inntekt kjennetegnes ved at de har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringen Stoltenberg II legger derfor vekt på at skatteregler utformes slik at det samlet sett skal lønne seg å arbeide.

Også formuen påvirker forbruksmulighetene og skatteevnen til den enkelte. Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer at det gjennomgående er en nær sammenheng mellom størrelsen på en persons skattemessige formue og inntekt. Sammenhengen mellom reell formue og inntekt er trolig enda sterkere. Formue skattlegges blant annet gjennom formuesskatten, arveavgiften og eiendomsskatten. Etter regjeringen Stoltenbergs syn bør skatter på formue fortsatt spille en sentral rolle for å oppnå en mer rettferdig fordeling, noe som er bakgrunnen for at regjeringen Stoltenberg II ikke legger opp til generelle lettelser i arveavgift og formuesskatt i dette budsjettet.

Bedrifts- og kapitalbeskatningen må bidra til høyest mulig verdiskaping. Ulike næringer og investeringer bør derfor i stor grad skattlegges likt. Dette krever bl.a. at alle reelle overskudd blir skattlagt. Reglene må innrettes slik at bedriftenes investeringer bidrar til økt verdiskaping i samfunnet, og ikke er skattemessig motiverte. Skattlegging av alle reelle overskudd gir betydelige inntekter til fellesskapet uten at skattesatsen trenger å settes høyere enn det som er forsvarlig i en liten, åpen økonomi.

I bedrifts- og kapitalbeskatningen må det dessuten legges særlig vekt på forutsigbarhet. Manglende stabilitet kan påvirke bedriftenes investeringer på en uheldig måte og svekke verdiskapingen.

I næringer med ressursrente er det viktig å sikre fellesskapet en høy andel av den ekstra avkastningen som oppstår. Petroleumsskattesystemet og SDØE sikrer staten en stor andel av de høye inntektene på kontinentalsokkelen uten å hindre at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir gjennomført. Det er også etablert regler som sikrer at grunnrenten i kraftsektoren skattlegges. Manglende skattlegging av grunnrentenæringer ville innebære at store verdier ble overført til private eiere uten noen god økonomisk begrunnelse.

Miljøavgifter og omsettelige utslippskvoter bidrar til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og til å motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd. En sikrer også at miljøproblemene blir løst til lavest mulige kostnader, samtidig som inntektene fra miljøavgifter og salg av kvoter kan benyttes til å redusere andre skatter og avgifter som fører til dårligere ressursbruk. Slike virkemidler samsvarer også med prinsippet om at forurenseren skal betale og vil derfor være en viktig del av regjeringen Stoltenberg IIs skatte- og miljøpolitikk. På miljøsiden ligger det for eksempel en stor utfordring i å oppfylle Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen. Forpliktelsen krever at NOx-utslippene reduseres med 30 pst. innen 2010. Finansdepartementet utreder derfor en avgift differensiert etter utslipp av NOx i samarbeid med berørte departementer. I tillegg tas det sikte på å endre bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i 2007-budsjettet.

Regjeringen Stoltenberg II mener at differensiert arbeidsgiveravgift er vårt viktigste regionalpolitiske virkemiddel. Virkemiddelet er direkte rettet mot å styrke sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringen Stoltenberg II vil derfor arbeide for å gjeninnføre et generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift i så stor del som mulig av det tidligere virkeområdet, gitt de rammer som settes av de nye retningslinjene for regionalstøtte i EØS. Regjeringen Stoltenberg II vil komme tilbake med forslag om hvordan dette bør følges opp.

Følgende hovedhensyn ligger til grunn for regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2006:

  • – Bringe skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivået i tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria, hvorav hoveddelen av reverseringen skjer i 2006.

  • – Bidra til stabilitet og forutsigbarhet ved å beholde og bygge på systemmessig viktige elementer i det eksisterende skatte- og avgiftssystemet og i skattereformen.

  • – Styrke fordelingsprofilen i budsjettet sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

  • – Utvide skattegrunnlagene slik at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske forhold.

Regjeringspartiene varslet i Soria Moria-erklæringen at regjeringen Stoltenberg II i kommende stortingsperiode vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået med 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen Stoltenberg II legger opp til at hoveddelen av denne økningen, 3 mrd. kroner, gjennomføres i 2006. Det gir et bokført beløp på 2,2 mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet med forslaget fra forrige regjering, øker regjeringen Stoltenberg II skatter og avgifter med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7 mrd. kroner påløpt.

Regjeringen Stoltenberg II vil følge opp hovedtrekkene i reformen av inntektsbeskatningen. Det vil bidra til økt skattemessig likebehandling, bedre ressursbruk og trygging av velferden. Inntektsbeskatningen er i store trekk i tråd med både Skatteutvalgets forslag og regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen Stoltenberg II mener at det er viktig med et skattesystem som er basert på gode økonomiske prinsipper, og som har støtte fra et bredt politisk flertall, for å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringsvirksomhet i Norge.

Skattereformen av 2006 bygger i stor grad på de samme prinsippene som skattereformen av 1992. Skattereformen av 1992 var basert på et prinsipp om å ha brede skattegrunnlag som sikrer skattemessig likebehandling, nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen og skattesatser som ikke er for høye. Den brede politiske og prinsipielle forankringen av skattereformen fra 1992 er trolig den viktigste årsaken til at hovedtrekkene i skattesystemet har ligget noenlunde fast etterpå.

Målet med skattereformen av 2006 er først og fremst å finne en erstatning for delingsmodellen, som har gitt opphav til skatteomgåelser og vært lite stabil. Delingsmodellen er blitt endret en rekke ganger etter 1992, og den har ikke vært i stand til å håndtere den store og økte forskjellen i skattleggingen av arbeids- og kapitalinntekter.

Resultatet har vært omfattende skattetilpasning som har svekket de reelle fordelingsvirkningene av skattesystemet vesentlig. Det har eksempelvis vært en kraftig vekst i antall aksjeselskaper etter 1992, samtidig som andelen av aksjeselskapene som er skattlagt under delingsmodellen, har falt. Andelen som ikke er underlagt deling, er særlig lav i aksjeselskaper uten ansatte, og den er også lavere i aksjeselskaper med kun én ansatt enn i selskaper med 2-20 ansatte. Videre er det en relativt liten andel av de aksjeselskapene som fortsatt er underlagt deling, som har positiv beregnet personinntekt. Det virker lite rimelig at de aller fleste aktive eiere ikke har en målbar positiv avkastning av sin arbeidsinnsats.

Det er derfor grunn til å tro at disse forholdene i betydelig grad skyldes tilpasninger til delingsmodellen, blant annet med sikte på å få reelle arbeidsinntekter til å bli skattlagt som aksjeinntekt. Boks 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer hvor lønnsomt slik skattetilpasning er med dagens regler, og at dette gir opphav til stor ulikhet i beskatningen av reelt sett like inntekter. Det fremgår blant annet at en person som tjener 2,4 mill. kroner i året, kan mer enn halvere den samlede skatten ved å omgå delingsmodellen. Det kan gjøres ved å opprette et aksjeselskap og ta inn en passiv eier. På den måten vil inntekten skattlegges som aksjeutbytte og ikke som lønnsinntekt, noe som vil redusere skatten med vel 700 000 kroner. Tilsvarende kan en megler med 5 mill. kroner i arbeidsavkastning, eksempelvis ved å opprette et indre selskap, få redusert skatten med om lag 1,6 mill. kroner. Motivene til slike omgåelser er særlig sterke for personer med høye arbeidsinntekter.

Den svært ulike skattleggingen av like inntekter som dagens regler gir muligheter for, kan undergrave tilliten til skattesystemet. Figur 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer at skattleggingen av aksjeinntekter i 1992 og 2004 var vesentlig lavere enn skatten på både lønns- og næringsinntekter, og at det også var en klar forskjell i skatten på lønnsinntekt og næringsinntekt. Det er disse satsforskjellene som gir opphav til skattetilpasningen. Den vedtatte skjermingsmetoden sammen med Regjeringens forslag om å redusere de høyeste skattesatsene på lønn, løser langt på vei dette problemet. Med regjeringen Stoltenberg IIs forslag blir det liten forskjell mellom de høyeste marginalskattesatsene på aksjeinntekter, næringsinntekter og lønnsinntekter, jf. figur 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Den høyeste skattesatsen på lønnsinntekt blir noe lavere enn etter skattereformen i 1992.

Figuren viser også at det fortsatt ville vært mulig å spare betydelige beløp i skatt gjennom skattetilpasning dersom de høyeste skattesatsene på lønnsinntekter hadde blitt holdt på samme nivå som før skattereformen (2004-nivå). Dette fremgår også av boks 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ved å sammenligne skatt for lønnstaker og aksjonær etter 2004-regler.

Regjeringen Stoltenberg IIs forslag innebærer at de som i dag har sluppet unna med lav skatt ved å tilpasse seg delingsmodellen, nå må betale skatt på linje med andre lønnstakere. Dette vil styrke den reelle omfordelingen gjennom skattesystemet. Videre innebærer skjermingsmetoden at det innføres skatt på blant annet aksjeutbytte og gevinster, samtidig som delingsmodellen erstattes av en skjermingsmetode også for næringsdrivende. Samlet sett anslås skjermingsmetoden å øke skatteinntektene med vel 4 mrd. kroner i 2006. Etter noen år forventes skjermingsmetoden å innbringe om lag 5 mrd. kroner.

Det er et viktig mål med reformen å sikre at personer på samme inntektsnivå betaler om lag like mye skatt. Det forutsetter at skattesatsene på høye arbeidsinntekter reduseres. Regjeringen vil derfor ikke endre regjeringen Bondevik IIs forslag om å senke det høyeste trinnet i toppskatten til 12 pst. Regjeringen Stoltenberg II foreslår imidlertid at lettelsene i toppskatten reduseres med om lag 2,3 mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vil likevel være lettelser sammenliknet med 2005-regler på 3,3 mrd. kroner. Lettelsen i skatten på høye lønnsinntekter må som nevnt ses i sammenheng med at det innføres skatt på aksjeinntekter og forslaget til endringer i formuesskatten som særlig vil gi økt skatt for dem med høye inntekter.

I tråd med Soria Moria-erklæringen legger regjeringen Stoltenberg II vekt på at skattesystemet i sterkere grad enn i dag skal bidra til rettferdig fordeling. Regjeringen mener at personer med høye kapitalinntekter og høy formue bør bidra mer til fellesskapet. Samtidig må skattesystemet utformes slik at ressursene brukes godt og gir høyest mulig avkastning for samfunnet. Det vil trygge velferden. Regjeringen Stoltenberg II legger derfor vekt på at forslaget til skatte- og avgiftsopplegg både skal støtte opp under skattereformen og ivareta hensynet til en mer rettferdig fordeling.

Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer at det gjennomgående er en nær sammenheng mellom størrelsen på en persons skattepliktige formue og inntekt. Sammenhengen mellom reell formue og inntekt er trolig betydelig sterkere fordi de med høye formuer har sterke incentiver til å plassere formue i objekter som verdsettes lavt. Skatt på formue er dermed et egnet virkemiddel i fordelingspolitikken.

Etter regjeringen Stoltenberg IIs vurdering er det ikke nødvendig å gi omfattende lettelser i formuesskatten for å nå målene med skattereformen. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor at regjeringen Bondevik IIs forslag til lettelser reverseres, og at samlet formuesskatt i stedet økes noe sammenliknet med gjeldende regler. Samtidig legges det opp til enkelte endringer som vil gjøre formuesskatten mer effektiv som virkemiddel i fordelingspolitikken. Regjeringen Stoltenberg II foreslår blant annet at verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier. Det vil bidra til økt skatt for grupper med reelt sett store formuer, men som betaler relativt lite formuesskatt fordi de har valgt å investere i aktiva som verdsettes lavt i skattesammenheng. Slike skattetilpasninger er dessuten dårlig samfunnsøkonomi. Samtidig foreslår regjeringen Stoltenberg II å øke bunnfradragene utover forslaget til regjeringen Bondevik II, noe som først og fremst vil være til fordel for dem med lave formuer. Laveste bunnfradrag foreslås dermed økt fra 151 000 til 200 000 kroner.

Figur 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser hvordan inntekten er sammensatt i ulike inntekts­intervaller. Figuren viser at for personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt dominerer aksjeinntekter. Lønn og pensjon utgjør i gjennomsnitt bare om lag en tredel av bruttoinntekten for disse. Det betyr at innføringen av skjermingsmetoden, som bl.a. innebærer økt skatt på utbytte, vil styrke omfordelingen gjennom skattesystemet. Innføringen av skjermingsmetoden fra 2006 gir økt proveny på vel 4 mrd. kroner i 2006 og enda mer over tid. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg II skjerpelser i formuesskatten og toppskatten på henholdsvis om lag 2,2 mrd. kroner og 2,3 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Også disse endringene bidrar til å bedre fordelingsprofilen i budsjettet.

Fordelingsanalysene i punkt 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser at tidelen av befolkningen med høyest inntekt får økt skatt både sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag og gjeldende regler. Det skyldes at omleggingen av formuesskatten og innføring av skjermingsmetoden samlet sett har større betydning for høyinntektsgruppene enn reduksjonen i toppskatt. Disse beregningene inkluderer ikke virkningen av å reversere forslaget om økte bunnfradrag i arveavgiften, noe som styrker fordelingsvirkningen sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag ytterligere.

Brede skattegrunnlag er god fordelingspolitikk og bidrar til mer effektiv ressursbruk. Skattereformen i 2006 bygger i likhet med skattereformen i 1992 på prinsippet om at skattegrunnlagene både i nærings- og personbeskatningen skal gjenspeile faktiske økonomiske forhold. Bare personer med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og høyinntektsgrupper har normalt de største fradragene og mottar mest naturalytelser. Skattesystemet bør innrettes slik at all avlønning skattlegges likt, uavhengig av om den ytes i form av kontanter (lønn) eller natural­ytelser. Dette prinsippet er viktig for å unngå at skattegrunnlaget uthules, og at omfordelingen gjennom skattesystemet svekkes.

Regjeringen Stoltenberg II opprettholder derfor regjeringen Bondevik IIs forslag til grunnlagsutvidelser, og reverserer i all hovedsak forslagene som snevrer inn skattegrunnlagene. Blant annet opprettholdes forslaget om å endre skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver og innstrammingen i hjemme-PC-ordningen.

Tabell 2.4 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser provenyvirkningene i 2006 av de enkelte endringsforslagene sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag, mens tabell 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser endringer sammenliknet med lønns- og prisjusterte 2005-regler (referansesystemet for 2006). Samlet innstramming i 2006 er 9,7 mrd. kroner påløpt og om lag 6,4 mrd. kroner bokført i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Av dette utgjør innstramminger i toppskatt og minstefradrag om lag 3,6 mrd. kroner påløpt, mens reversering av lettelser i skatt på formue og arv beløper seg til om lag 2,9 mrd. kroner påløpt.

Sammenliknet med referansesystemet for 2006 innebærer forslaget skatteskjerpelser på om lag 3 mrd. kroner påløpt og 2,2 mrd. kroner bokført. Litt forenklet er referansesystemet for skatt 2005-regler, men der alle inntektsgrenser m.m. er justert til 2006-nivå med anslått lønnsvekst på 3 1/2 pst. En slik oppjustering innebærer at en skattyter som har en årlig lønnsvekst tilsvarende anslått lønnsvekst, vil ha den samme gjennomsnittsskatten i referansesystemet for 2006 som i 2005. I referansesystemet er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2005 til 2006 på 1 3/4 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2005 til 2006.

Tabell 2.6 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser bokførte provenyvirkninger av regjeringen Stoltenberg IIs forslag til regelendringer regnet i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006, fordelt på kapitler og post.

Tabell 2.7 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2006 inkludert de endringene regjeringen Stoltenberg II foreslår. Tabellen viser også reglene for 2005 og endring i pst. fra 2005 til 2006. Ved lønnsjustering fra 2005 til 2006 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 3 1/2 pst. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Tabell 2.8 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser gjeldende avgiftssatser og forslag til satser for 2006. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med 1 3/4 pst. fra 2005 til 2006 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

I dette avsnittet belyses fordelingsvirkningene av regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til skatteopplegg. Regjeringen Stoltenberg II mener at personer med høye kapitalinntekter og formuer bør bidra mer til fellesskapet. Flere av regjeringen Stoltenberg II sine forslag vil særlig medføre en skatteskjerpelse for de med høye inntekter og formuer. Samlet utgjør forslag som særlig berører høyinntektsgruppene, en innstramming på drøyt 4,7 mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Det er gjennomført beregninger av fordelingsvirkninger av det samlede skatteopplegget for 2006, målt i forhold til lønnsjusterte 2005-regler (referansesystemet for 2006) og forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt av regjeringen Bondevik II. Beregningene viser at fordelingsprofilen er bedret ift. regjeringen Bondevik IIs forslag. Øverste inntektsgruppe får betydelige skjerpelser med forslaget både i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag og sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler. Dette skyldes at omleggingen av formuesskatten og innføring av skjermingsmetoden mer enn oppveier virkningen av redusert toppskatt for disse. Sammenliknet med forslaget til regjeringen Bondevik II bidrar også endringene i toppskatten til å forbedre fordelingsprofilen.

Regjeringen Stoltenberg IIs øvrige budsjettopplegg bidrar også til å styrke fordelingsprofilen, bl.a. gjennom ytterligere senket maksimalpris i barnehager til 2 250 kroner pr. måned, økt bostøtte, økte barnetillegg for mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger og redusert egenandelstak II for helsetjenester.

Beregningene knyttet til skatteendringene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Modellen er basert på et utvalg skattytere fra inntekts- og formuesundersøkelsen fra 2003, fremført til 2006. Dette innebærer at beregningene er usikre. Usikkerheten blir forsterket av at enkelte anslag og forutsetninger er skjønnsmessig fastsatt, blant annet knyttet til skjermingsmetoden. Beregningene omfatter kun endringer som kan knyttes direkte til personer. Endringer knyttet til bedriftsbeskatningen er ikke med i beregningene. Enkelte skatteendringer kan ikke kjøres i LOTTE, herunder en del endringer knyttet til naturalytelser. Samlet proveny av endringene som er inkludert i beregningene, er knapt 6,2 mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

Figur 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser skatt målt i pst. av bruttoinntekt med forslaget i forhold til lønnsjusterte 2005-regler og regjeringen Bondevik IIs forslag. I fordelingen er personene inndelt i 10 like store grupper etter husholdningens bruttoinntekt. Det er tatt hensyn til forsørgeransvar og stordriftsfordeler i denne inndelingen (såkalte forbruksenheter), slik at en illustrerer hvilken virkning skatteendringene har på forbruksmulighetene til hvert enkelt husholdningsmedlem. Metoden er nærmere beskrevet i boks 5.2 i St.prp nr. 1 (2004-2005) Skatte- avgifts- og tollvedtak. Figuren viser at nesten alle inntektsgrupper får om lag uendret eller en liten reduksjon i skatt sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler. Unntaket er de 10 pst. av befolkningen med høyest inntekt, som får økt gjennomsnittsskatten med nesten ett prosentpoeng. Avgiftsøkningene trekker isolert sett i retning av en viss avgiftsskjerpelse, men slik at økningen regnet i kroner er størst i de øverste inntektsgruppene. Netto er det små endringer i samlet skatt og avgift for alle inntektsgrupper unntatt den øverste.

Tabell 2.10 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser fordelingsvirkningene av skatteopplegget for personer på ulike inntektsnivåer. Disse beregningene illustrerer den faktiske gjennomsnittlige skatteendringen for alle personer 17 år og eldre i de nevnte inntektsintervaller, dvs. at en ikke gjør noen justering for husholdningsstørrelse mv. Tabellen gir dermed et bedre bilde på endringen i faktisk skattebelastning for hvert enkelt person som følge av de foreslåtte regelendringene enn figur 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), men den gir et noe dårligere bilde av hvilke effekter dette vil ha på forbruksmulighetene til den enkelte. I tillegg må en ta i betraktning at antall personer innenfor hvert inntektsintervall varierer sterkt, i motsetning til i en desilfordeling.

Tabellen viser at forslaget i gjennomsnitt innebærer om lag uendret skatt eller en skattelettelse i forhold til lønnsjusterte 2005-regler for de fleste personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. For personer med bruttoinntekt under 300 000 kroner skyldes dette i hovedsak økt minstefradrag og økt bunnfradrag i formuesskatten. Mellom 300 000 kroner og 450 000 kroner er samlet skatt om lag uendret med forslaget. For personer med bruttoinntekt over 450 000 kroner trekker endringene i formuesskatten og skjermingsmetoden for aksjonærer i retning av økt skatt, mens endringene i toppskatten og minstefradraget trekker i retning av lavere skatt. For de med en bruttoinntekt under 1 mill. kroner er nettovirkningen i gjennomsnitt en lettelse, mens personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt får en betydelig skjerpelse ved at gjennomsnittsskatten øker fra 31,9 pst. til 34,3 pst.

I forhold til forslaget til regjeringen Bondevik II innebærer regjeringen Stoltenberg II sitt forslag en innstramming på alle inntektsnivåer. Innstrammingen øker imidlertid med inntekten, og er i gjennomsnitt størst for de med en bruttoinntekt over 750 000 kroner.

Tabell 2.11 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser endring i formuesskatt med forslaget i forhold til lønnsjusterte 2005-regler og i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til formuesskatt. Sammenliknet med 2005-nivå innebærer endringene i formuesskatten en skatteøkning på om lag 260 mill. kroner. Fordelingsprofilen styrkes sammenliknet med gjeldende regler. Det gjøres ved å øke bunnfradragene og oppheve skatteklasse 2, samtidig som formuesverdien på bolig, fritidseiendom, annen fast eiendom og aksjer økes. Dette har samlet sett en positiv fordelingsvirkning fordi andelen formue plassert i aksjer er størst for personer med høy inntekt. Samtidig innebærer økte bunnfradrag redusert skatt for pensjonister og andre som har en stor del av formuen som bankinnskudd. For øverste inntektsgruppe medfører forslaget til formuesskatt en gjennomsnittlig skjerpelse på om lag 2 600 kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag og 1 000 kroner sammenliknet med gjeldende regler.

Tabell 2.12 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser typeeksempler på samlet virkning av skatteopplegget for alle personer (lønnstakere, pensjonister, næringsdrivende) for noen utvalgte nivåer for samlet bruttoinntekt. Tabellen viser også anslag for hvor mye av skatteendringen som skyldes henholdsvis endringer i toppskatt og minstefradrag, skatt på aksjeinntekter og formuesskatt. Det understrekes at dette er usikre anslag, selv om informasjon fra blant annet selvangivelsesstatistikken og inntekts- og formuesundersøkelsen er benyttet for å gjøre eksemplene så realistiske som mulig. Det understrekes videre at eksemplene er basert på informasjon om gjennomsnittlig lønnsinntekt, aksjeinntekt og formue på de ulike inntektsnivåene. De faktiske utslagene for en person med inntekt på dette nivået vil avhenge blant annet av hvordan vedkommendes inntekt og formue er sammensatt. På grunn av muligheter for tilpasninger er det spesielt knyttet usikkerhet til utbyttebeskatningen. Usikkerheten er særlig stor på høye inntektsnivå hvor typeeksemplene kan skjule store individuelle forskjeller. For eksempel vil personer som i dag har tilpasset seg ut av delingsmodellen, trolig ha relativt lavt skjermingsgrunnlag med skjermingsmetoden. Disse vil da kunne få en betydelig større skatteskjerpelse enn tabellen tilsier. Store investorer vil på den annen side normalt ha et relativt stort skjermingsgrunnlag. De vil da i mindre grad blir berørt av utbytteskatten.

Tabellen bekrefter bildet fra tabell 2.10 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). For en bruttoinntekt under 1 mill. kroner innebærer forslaget en lettelse i forhold til lønnsjusterte 2005-regler. Endringene i toppskatten og minstefradraget trekker i retning av redusert skatt på alle inntektsnivå, men mest for høye inntekter. Skjermingsmetoden (skatt på utbytte) og formuesskatt trekker i retning av økt skatt. Særlig gjelder dette for skjermingsmetoden på svært høye inntektsnivå. Økt bunnfradrag i formuesskatten innebærer at personer med lav bruttoinntekt (som også har relativt lav nettoformue) isolert sett får en lettelse.

Komiteen viser til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer sysselsettingen i hele landet og som bedrer økonomiens virkemåte. Skattesystemet skal sterkere enn i dag bidra til en mer rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Det skal innføres skatt på aksjeutbytte. Flertallet vil gjennomføre de vedtatte endringene i skattesystemet.

Flertallet mener at kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes. Det betyr blant annet en gjennomgang av skjerpede regler for internprising for konsern.

Flertallet vil sørge for stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet, og vil i stortingsperioden videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Innenfor dette nivået er det rom for å skape en bedre fordeling og tiltak som kan fremme vekst og sysselsetting.

Flertallet ber Regjeringen gjennomgå skatte- og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer, for å fremme miljøvennlig atferd. Dette skal skje innenfor en provenynøytral ramme.

Flertallet konstaterer at internasjonaliseringen av økonomi og produksjon skaper skattekonkurranse landene imellom. Dette setter begrensninger for hvordan vi kan utforme vårt skatte- og avgiftssystem uten å svekke næringslivets konkurransemuligheter. Flertallet mener at det må finnes beskatningsformer som gjør det vanskelig å unndra seg beskatning gjennom tilpasninger eller utflagging. Derfor vil flertallet arbeide for internasjonale skatteavtaler som begrenser muligheten for skatteunndragelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Skaffe inntekter til det offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Disse medlemmervil understreke at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Skattereformen medfører en betydelig forbedring på dette området. Videre er det nødvendig med et system som ikke åpner for mange forsøk på omgåelser og tilpasninger, og sikrer at de med høye inntekter/formuer bidrar mer til fellesskapet enn de med lave inntekter/formuer.

Disse medlemmerviser til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen skissert i St.meld. nr. 29 (2003-2004) er en sentral del av den økonomiske politikken som Samarbeidsregjeringen førte og som disse partier vil videreføre i de kommende årene. De overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig skattesystem, et redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskapning og at fordelingspolitiske hensyn ivaretas. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelsene er mest mulig stabile og forutsigbare. Derfor er det viktig at skattereformen bygger videre på prinsippene om brede skattegrunnlag og lave skattesatser fra reformen i 1992, og at innføring av aksjonærmodellen fra januar 2006 sees i sammenheng med halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007 og deretter nedtrapping med sikte på avvikling, slik at kapitalbeskatningen samlet sett reduseres.

Disse medlemmermener det er nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet med skattelettelser.

Disse medlemmerer glad for at delingsmodellen nå er avviklet. For at en slik avvikling skal være hensiktsmessig, må marginalskattesatsen på høye arbeidsinntekter og aksjeinntekter være rimelig lik. Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbelbeskatning av utbytte, ved at avkastning tilsvarende risikofri rente skjermes for skatt. Fritaksmodellen, med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, sikrer at kjedebeskatning unngås, og at kapitalmobiliteten øker. Dette stimulerer til økt verdiskaping. Disse medlemmer støtter på dette grunnlaget også forslaget om å innføre en tilsvarende skjermingsmetode for personlige aksjonærer, personlige deltakere og enkeltpersonforetak. Disse medlemmergår imot forslaget fra Regjeringen om å skjerpe beskatningen av selvstendig næringsdrivende, ved at toppskatten reduseres, lønnsfradraget reduseres og skjermingsrenten strammes inn, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens forslag.

Disse medlemmerviser til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landet verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til grundervirksomhet og verdiskaping. Disse medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at grundere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn det de har i inntekt.

Det er eksempler på at gründere som har lånefinansiert formuesskatten har erfart at bedriften deres går konkurs. Formuen som var i bedriften de startet er borte, men gjelden de måtte ta opp for å betale formuesskatten, varer ved. Formuesskatten virker på denne måten inn slik at færre våger å starte for seg selv, noe som over tid gir færre nye jobber i privat sektor og mindre vekst og velstand.

Disse medlemmerslutter seg til Samarbeidsregjeringens forslag om å halvere formuesskatten innen 2007 og at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Videre støtter disse medlemmer forslagene om å fjerne trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten. Ektefeller med skattepliktig formue vil komme særlig god ut med et slikt forslag fordi de med dette vil få dobbelt bunnfradrag, som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget de kan få i dag. Disse medlemmergår imot Regjeringens forslag om å øke formuesverdsettelsen av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfond og å øke ligningstaksten for bolig, fritidseiendommer og annen fast eiendom.

Disse medlemmermener at forenkling av skattesystemet er et viktig mål, både av hensyn til skattyter og skattemyndighetene. Skattereformen er en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger.

Disse medlemmervil peke på at skattereformen sikrer at våre skatteregler er i samsvar med EØS-forpliktelsene. Den usikkerheten som råder rundt dagens system vil nå bli borte. Dette er helt nødvendig. Ved gradvis å redusere formuesskatten, innføre utbytteskatt og redusere skatten på arbeid, bringer vi Norge på linje med de fleste landene i Europa. Disse medlemmer har under debatten om reformer av skattesystemet ikke merket seg andre skattemodeller enn Regjeringens forslag, som sikrer at EØS-avtalens forpliktelser er ivaretatt.

Disse medlemmervil påpeke at for å sikre grunnlaget for å videreutvikle den norske velferdsmodellen, bør også skattesystemet stimulere til økt og lengre yrkesdeltagelse. Derfor er det sentralt at marginalskattesatsen reduseres på alle arbeidsinntekter. I en balansert reform må også skatten på lavere inntekter reduseres slik Samarbeidsregjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag ved å øke minstefradraget.

Disse medlemmerstøtter Samarbeidsregjeringens avgifts- og skatteprofil og vil peke på at dette innebærer en viktig og nødvendig oppfølging av prinsippene i skattereformen gjennom likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekter og et skatteskifte fra skatt på inntekt til skatt på forbruk. Oppfølging av skattereformen med bl.a. økt minstefradrag, lettelser i toppskatten og reduksjon i formuesskatten og samtidig innføring av aksjonærmodell/skjermingsmetode utgjør samlet sett 3,7 mrd. kroner bokført og 5,9 mrd. påløpt og sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid.

Disse medlemmervil videre understreke at store deler av de samlede skattelettene som Samarbeidsregjeringen har gjennomført har kommet norsk næringsliv, og dermed norske arbeidsplasser til gode. Dette har gitt gode resultater med et rekordstort antall nordmenn i arbeid og antall nyetableringer av bedrifter. Forslagene om å øke avskrivningssatsene for maskiner mv. og innføre betalingsutsettelse for arveavgift i familiebedrifter er en videreføring av denne politikken som har gitt dokumenterte resultater.

Opprydning og forenkling av skattesystemet er viktig også på personinntekt. Disse medlemmerviser til at det ofte er grupper med høye inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget av særskilte inntektsfradrag bør være begrenset, og at de særfradrag som skal eksistere bør ha gode begrunnelser. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det som oftest ikke er hensiktsmessig med særfradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.

Disse medlemmerstøtter Samarbeidsregjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a. økt skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon m.m. og innstramming i reglene for hjemme-PC i tillegg til fjerning av skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for hyretillegg for sjøfolk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens betydelige skatte- og avgiftsskjerpelser for 2006 medfører at Norge er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter, vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant de høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.

Det viktigste med profilen idisse medlemmersopplegg for inntektsskatt i år 2006 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag som har størst effekt for lavere og middels store inntekter. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at personfradraget blir øket fra kr 34 200 til kr 38 000 i klasse I, og fra kr 68 400 til kr 76 000 i klasse II. Dette vil gi en skattelette for alle berørte på kr 1 064 i klasse I og kr 2 128 i klasse II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra kr 63 700 til kr 68 000. Dette vil gi en skattelette på opp motkr 1 204.

Disse medlemmermener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer støttet aktivt at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen" ble økt ved forrige budsjettbehandling fra kr 23 400 til kr 30 000.Disse medlemmermener likevel at denne økningen ikke var stor nok og foreslår derfor at den gradvis økes ytterligere til kr 50 000, fordelt over to budsjettår. Dette betyr atdisse medlemmer foreslår en økning til kr 40 000 i 2006-budsjettet. En økning av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter.

Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.

Disse medlemmer er glade for at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 fikk gjennomslag for å heve særfradraget for alder og uførhet fra kr 18 360 til kr 19 368.

Særfradraget for eldre har vært underregulert i mange år. Disse medlemmer mener at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering, og foreslår derfor at fradraget økes med ytterligere kr 1 000 fra kr 19 368 til kr 20 376.

Disse medlemmergikk i sitt alternative budsjett imot forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som ble fremmet i statsbudsjettet for 2005, medførte at kravet til utgifter ble hevet fra kr 6 120 til kr 9 180, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget har medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav vil skape merarbeid for både skattyter og ligningskontor.

Disse medlemmergår derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger kr 9 180, kan velge mellom et standardfradrag på kr 9 180 eller å dokumentere faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som alle kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.

Disse medlemmer viser til at fordelen av arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy er skattepliktig som naturalytelse. Fordelen verdsettes i dag til 60 pst. av markedsverdi.

Regjeringen foreslår at denne fordelen skal verdsettes til 100 pst. av markedsverdi. Disse medlemmer er sterkt uenig i en slik skatteskjerpelse og vil stemme imot.

Disse medlemmer viser til at skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer ble innført etter initiativ fra Fremskrittspartiet i forbindelse med budsjettet for 2003. Ordningen har stimulert tilt at arbeidsgiverne har kunnet bruke denne typen ordninger for å bringe syke og skadede arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmerer svært skuffet over at Regjeringen foreslår å fjerne denne positive ordningen og vil derfor gå inn for at ordningen blir opprettholdt.

Disse medlemmer viser til at den ekstra arbeidsgiveravgiften utgjør 12,5 pst. på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner i 2005). Med Regjeringens forslag til redusert toppskatt, jf. avsnitt 2.2.1, ville høyeste marginalskatt på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) blitt 58,8 pst. dersom den ekstra arbeidsgiveravgiften ble videreført. Det er om lag 10,6 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på utbytte (vel 48,2 pst.). Denne forskjellen må reduseres vesentlig for å motvirke skattetilpasning blant dem med høye inntekter.

Disse medlemmerstøtter derfor å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter over 16 G.

Disse medlemmer viser til at det ved forskriftsendring i 1997 ble innført skattefritak ved kjøp av PC-utstyr når dette helt eller delvis finansieres gjennom trekk i arbeidstakerens bruttolønn (bruttotrekkordningen). Det innebærer at kjøp av PC subsidieres tilsvarende marginalskatten på lønn. Ordningen innebærer redusert skatt både for lønnstaker, som får redusert sin skattepliktige bruttolønn, og for arbeidsgiver, som får redusert grunnlaget for betaling av arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for skattefritaket var et ønske om å bygge opp den generelle IT-kompetansen hos arbeidstakerne. Ordningen ble formelt regelfestet fra 2002.

Det anslås at i størrelsesorden 300 000 arbeidstakere i dag har avtale om bruttotrekk for finansiering av PC-kjøp. Det betyr at det inngås om lag 100 000 avtaler årlig. Ordningen har i så måte vært svært vellykket.

Regjeringen ønsker å videreføre bruttotrekkordningen, men foreslår å begrense utgiftene som kan finansieres ved bruttotrekk, til 10 000 kroner over en treårsperiode.

Tilbakemeldinger fra ulike høringsinstanser tyder på at innføring av et tak på 10 000 kroner vil redusere omfanget av denne ordningen dramatisk. Dette vil igjen også medføre at datakompetansen på sikt blir svekket. Disse medlemmerønsker derfor å gå imot et tak på 10 000 kroner og vil stedet støtte forslaget fra IKT Norge om et tak på 30 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at avgående regjering igjen foreslår å avvikle skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og hyretillegg. Dette er en skatteskjerpelse som Fremskrittspartiet har vært imot hele tiden og som vi også til slutt greide å presse Regjeringen til å reversere. Disse medlemmer reagerer sterkt på at ny regjering bryter sine løfter og unnlater å rette opp denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmer vil gå imot denne endringen. Disse skattereglene må sees på som en del av lønnsvilkårene for sjøfolk og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt vil medføre økte lønnskrav. Uansett vil denne skatteskjerpelsen gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.

På bakgrunn av dette går disse medlemmer imot skatteøkningen for sjøfolk og sokkelarbeidere.

Disse medlemmerer positiv til at maksimal årlig BSU sparing økes fra kr 15 000 til kr 20 000 og støtter forslaget fra avgående regjering. En slik endring vil gjøre det lettere for unge å spare opp egenkapital til sin første bolig. Forslaget fra ny regjering om at BSU likevel ikke skal økes, er derfor et skritt i feil retning.

Disse medlemmermener derimot at det nå er på tide å heve taket fra kr 100 000 til kr 150 000, og vil fremme forslag om at Regjeringen legger frem forslag om dette i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2006.

Disse medlemmermener at forslaget fra avgående regjering om at beløpsgrensen for maksimalt fradrag til frivillige organisasjoner mv. økes fra kr 12 000 til kr 15 000 pr. år, er et skritt i riktig retning. Forslaget fra ny regjering om at fradraget skal beholdes på kr 12 000 er uheldig. Disse medlemmermener derimot at beløpsgrensen må økes ytterligere med kr 3 000 og foreslår derfor at beløpsgrensen settes til kr 18 000.Disse medlemmerslutter seg også til forslaget om at også gaver til politiske partier gis rett til fradrag.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra kr 1 800 til kr 2 250. Til tross for økningen utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor.Disse medlemmergår derfor inn for at dette fradraget fjernes.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen foreslår at skattesatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard økes fra 8 pst. til 12 pst. Samlet skatt på lønn økes dermed til 19,8 pst. Regjeringen begrunner økningen med blant annet at dette er nødvendig for å unngå at aksjeskattleggingen omgås gjennom lønnsuttak.

Disse medlemmer går sterkt imot denne økningen. Skatteskjerpelsen vil åpenbart medføre at det blir mindre attraktivt å ta jobb på Svalbard. Disse medlemmer frykter derfor at denne skatteskjerpelsen vil skape mange negative konsekvenser og går derfor imot forslaget.

Disse medlemmerviser til at overgangsregler for riggbeskatningen var gjenstand for behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Finansdepartementet foreslo da ingen særlige overgangsregler for de selskaper som ble rammet av endringen, men antydet at man ville vurdere dette nærmere. Finanskomiteen la i forbindelse med behandlingen av saken vekt på behovet for overgangsregler (Innst. O. nr. 125 (2004-2005)):

"Komiteen vil understreke at det er behov for overgangsregler, og at i utformingen av disse må norske selskapers rammevilkår og konkurranse­muligheter vektlegges. Det er viktig at kompetansen og arbeids-plassene knyttet til de norske riggselskapene får mulighet til å bli i Norge og videreutvikles her."

Stortinget vedtok med utgangspunkt i dette følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 å fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene."

Disse medlemmerkonstaterer at Regjeringens forslag til overgangsregler i statsbudsjettet for 2006 bare innebærer en viss forlengelse av periodiseringen av selskapenes gevinst beregnet ved uttreden. Ordinært inntektsføres en beregnet gevinst over gevinst- og tapskonto med 20 pst. årlig.

Regjeringen foreslår i stedet en overgangsregel som innebærer at det aktuelle selskapenes beregnede gevinst ved uttreden går til fradrag i de nye avskrivningsgrunnlagene for selskapenes driftsmidler. Skip avskrives årlig med 14 pst. I realiteten innebærer således Regjeringens forslag en reduksjon av inntektsføringen fra 20 pst. årlig til 14 pst.

Den foreslåtte overgangsregelen vil dermed kun i begrenset grad redusere den årlige skattebelastningen, mens egenkapitalen fortsatt vil være gjenstand for en urimelig belastning. De foreslåtte overgangsregler er således ikke i overensstemmelse med Stortingets vedtak.

Flyttbare petroleumsinnretninger eid utenfor rederiskatteordningen i Norge avskrives med 14 pst. pr. år. Disse medlemmerkonstaterer at dette i internasjonal sammenheng er en meget lav avskrivningssats. Til sammenligning avskrives tilsvarende innretninger i Sverige med 30 pst., mens de avskrives med 25 pst. i Storbritannia, 25 pst. i Danmark og med 28,13 pst. i Frankrike. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette legge frem forslag om at Regjeringen legger frem ytterligere forbedringer i overgangsordningene for rigg­rederiene.

Disse medlemmerviser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er derfor skuffet over at Regjeringen ikke følger opp forslaget fra avgående regjering om at den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d økes til 25 pst. Forslaget gir et provenytap på anslagsvis 1 650 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2006. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes til 25 pst.

Disse medlemmer er uenig i forslaget om at lønnsfradrag i beregnet personinntekt skal reduseres fra 20 pst. til 15 pst. En slik endring vil gjøre det tyngre å drive enkeltpersonsforetak i Norge, og vil derfor gjøre mange norske arbeidsplasser i små virksomheter utrygge. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmerregistrerer at Regjeringen foreslår at skjermingsrenten ikke lenger skal beregnes ut fra 5-årige statsobligasjoner, men skal beregnes av 3 månedersrente på statskasseveksler. Fordi det er priset inn risikokompensasjon i 5 årige statsobligasjoner, betyr dette en skatteskjerpelse. Både hensynet til forutsigbarhet og til gode rammevilkår tilsier at en slik endring er uheldig.

Disse medlemmer går derfor imot denne endringen.

Disse medlemmer viser til at vi i vårt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige skattelettelser og ser derfor ikke noe behov for å gi bøndene en ekstra skattelettelse i form av at jordbruksfradraget økes. Disse medlemmer støtter derfor avgående regjering sitt forslag her.

Etter gjeldende regler avskrives faste tekniske installasjoner i et bygg under ett med bygget. Disse medlemmer har ved flere anledninger tatt opp denne problemstillingen og er derfor glad for at departementet vil vurdere avskrivningsreglene med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Disse medlemmer ser derfor frem til at denne utredningen skal legges frem for Stortinget.

Disse medlemmerviser til at avgående regjering foreslo å redusere formuesskatten med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006. Det tilsvarer halvparten av den varslede halveringen av formuesskatten over årene 2006 og 2007, jf. skattemeldingen (St.meld. nr. 29 (2003-2004)).

Nedtrapping av formuesskatten henger nøye sammen med den økte skattleggingen av eieravkastning ved innføring av skjermingsmetoden. Et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil dessuten bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island avvikler formuesskatten fra og med 2006, og den finske regjeringen har som mål å fjerne formuesskatten i 2006. Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Disse medlemmer er derfor skuffet over at sittende regjering ikke følger opp disse beskjedne kuttene i formuesskatt og tvert imot skjerper formuesskatten. Disse medlemmer mener at forslaget fra avgående regjering ville åpenbart vært et skritt i riktig retning, men ikke langt nok. Disse medlemmer vil derfor i sitt alternative statsbudsjett gå inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006.

Disse medlemmerviser til at begrenset skattepliktige fysiske personer har i dag - i tillegg til minstefradrag og personfradrag m.m. - rett til et særskilt standardfradrag på 15 pst. av den arbeidsinntekten som inngår i grunnlaget for minstefradraget. Midlertidig bosatte som ikke har til hensikt å bo her mer enn fire år, har tilsvarende fradragsrett. Standardfradraget erstatter blant annet fradrag for arbeidsreiser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder losji og besøksreiser og fradrag etter EØS-reglene for pendlere, særfradrag for uførhet, sykdomskostnader og alder m.m. Standardfradraget har ingen øvre grense. Om lag 54 000 personer krevde standardfradrag i 2003. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt og om lag 70 mill. kroner bokført i 2006.

Standardfradraget ble innført av forenklingshensyn fordi skattemyndighetene mangler dokumentasjon over hvilke kostnader skattyterne hadde i forbindelse med sitt arbeidsopphold i Norge. Hensynet til forenkling taler etter disse medlemmerssyn for at standardfradraget videreføres i sin gjeldende form. Disse medlemmer frykter at innstramming vil medføre at det blir mindre attraktivt å bo i utlandet og arbeide i Norge. Disse medlemmer går derfor imot Samarbeidsregjeringens forslag om å redusere satsen fra 15 pst. til 10 pst. og går også imot at det innføres et øvre tak på fradraget på 40 000 kroner.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervikutvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter, er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer vil derfor følge utviklingen nøye og fortløpende vurdere forbedringer som stimulerer til FOU.

Dette sparer du i skatt med Fremskrittspartiet (alle tall i forhold til Regjeringens forslag)

Ytterligere personskattelettelse generell del

4 408 mill. kroner

Reduksjon i toppskatt trinn 1 fra 9 % til 7 %

1 845 mill. kroner

Frikortgrensen økes til kr 40 000

88 mill. kroner

Formueskatten avvikles

6 710 mill. kroner

Ikke redusere standardfradraget for EØS-borgere fra 15 til 10 %

70 mill. kroner

Hjemme-PC-ordning, tak økes fra 10 000 til 30 000 kr

140 mill. kroner

Justere fradragssatser som er videreført nominelt

72 mill. kroner

Gjeninnføre valgfritt sjablonfradrag for mennesker med diabetes

80 mill. kroner

Ikke pålegge skatteplikt for kost for sjøfolk og sokkelarbeidere

180 mill. kroner

Fagforeningsfradraget fjernes

 665 mill. kroner

Særfradraget for alder og uførhet økes

70 mill. kroner

Øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 18 000 kr

20 mill. kroner

Øke årlig innskuddsbeløp for BSU til 20 000 kr

55 mill. kroner

Næringsbeskatning, herunder økning i avskr. maskiner 25 %

595 mill. kroner

Samspilleffekter med virkning for trygdeavgift og arbeidsgiveravgift

401 mill. kroner

Total reduksjon av skatter

14 070 mill. kroner 1)

1) I tillegg kommer 14 835 millioner kroner i avgiftslettelser.

Skattelettelser i inntektsskatten, virkning i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag:

Din inntekt

Lettelser ifht 2005 med Stoltenberg II

Lettelser ifht 2005 med Bondevik II

Lettelser ifht 2005 med FrP

50 000

0

0

1 300

100 000

952

476

1 540

150 000

1 596

1 050

2 114

200 000

1 372

1 764

3 752

250 000

1 372

1 764

4 032

300 000

1 372

1 764

4 032

350 000

1 372

1 764

4 032

400 000

3 112

4 044

6 312

450 000

4 612

6 544

8 812

500 000

6 112

9 044

11 312

550 000

7 612

11 544

13 812

600 000

9 112

14 044

16 312

650 000

10 612

16 544

18 812

700 000

12 112

19 044

21 312

750 000

13 612

21 544

23 812

800 000

13 612

24 044

26 312

850 000

15 362

25 794

28 062

900 000

17 112

27 544

29 812

950 000

18 862

29 294

31 562

1 000 000

20 612

31 044

33 312

1 050 000

22 362

32 794

35 062

1 100 000

24 112

34 544

36 812

1 150 000

25 862

36 294

38 562

1 200 000

27 612

38 044

40 312

1 250 000

29 362

39 794

42 062

Inntektsskatt- oversikt over satser og beløpsgrenser

2005

Stoltenberg

Bondevik II

FrP

Toppskatt

Sats trinn 1

12%

9%

7%

7%

Terskel trinn 1

381 000

394 000

400 000

400 000

Sats trinn 2

15,5%

12%

12%

12%

Terskel trinn 2

393 700

750.000

800 000

800 000

Personfradrag kl 1

34 200

35 400

35 400

38 000

Minstefradrag

31%

34%

33,5%

33,5%

Øvre grense

57 400

61 100

63 700

68 000

Formuesskatt til kommune/stat

bunnfradrag kl1/kl2

151 000/181 000

200 000/

kl 2 opphevet

190 000/

kl 2 opphevet

Formuesskatten opphevet

satser opp til 540

0,9%

0,9%

0,9%

Formuesskatten opphevet

satser over 540

1,1%

1,1%

0,9%

Formuesskatten opphevet

Fagforeningsfradrag

1 800

2 250

1 800

0

Særfradrag alder

18 360

19 368

19 368

20 376

Disse medlemmer viser til at Norge har et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen har historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, og andre er rent fiskale.

Disse medlemmer ønsker å foreta en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest. Uansett mener disse medlemmer at avgiftstrykket er for høyt og vil redusere dette merkbart. Disse medlemmer er spesielt opptatt av å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer.

Regjeringen foreslår å øke de reduserte satsene på 11 pst. og 7 pst. til henholdsvis 13 pst. og 8 pst. Disse medlemmer mener at dette er et forslag som vil virke usosialt fordi de med laveste inntektene vil få den hardeste belastningen. Spesielt en økning av den såkalte matmomsen er usosial fordi en lavinntektsfamilie bruker en langt større del av sin inntekt på mat enn en høyinntektsfamilie gjør. Disse medlemmer stemmer derfor mot denne skjerpelsen.

Private mobilabonnenter bosatt i Norge blir pr. i dag ikke belastet merverdiavgift når telefonen benyttes i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Departementet foreslår at avgiftsplikten ved bruk av mobile terminaler knyttes til den private brukerens bosted. Dette betyr en betydelig avgiftsøkning for bruk av mobiltelefon i utlandet. Disse medlemmer synes denne økningen er dårlig begrunnet og går imot endringen.

Når det gjelder forslaget om innføring av merverdiavgift på hotellovernatting, er disse medlemmer enig i dette men foreslår i tråd med ønsker fra bransjen at endringen først blir iverksatt fra 1. september 2006.

Denne utsettelsen er nødvendig for at bransjen skal kunne omstille seg til de nye reglene.

Disse medlemmer støtter derfor den sittende regjering sitt forslag på dette punkt.

Det eksisterer i dag et kunstig skille mellom såkalt matmoms og merverdiavgift som betales på restaurant og kafeer. Dette gir det utslag at mat som spises på stedet blir belastet med 25 pst. merverdiavgift, mens mat som tas med og spises utenfor salgssted kun blir ilagt 11 pst. merverdiavgift. Et slikt skille skaper avgrensningsproblemer og betydelige kontrollbehov. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at også mat som spises på restauranter og kafeer blir ilagt 11 pst. merverdiavgift.

Disse medlemmer vil støtte avviklingen av den såkalte "dansemomsen". Avgrensningen mellom merverdiavgift på dansearrangement og merverdiavgiftsfritaket for konserter har skapt kontrollproblematikk og unødvendige problemstillinger. Innføring av like regler her er åpenbart en riktig endring.

Disse medlemmer har tidligere foreslått å likestille dagspresse og ukepresse når det gjelder merverdiavgift. Dagspressen har i dag en nullsats som gjør at de kan trekke fra all inngående merverdiavgift uten å beregne utgående merverdiavgift, mens ukepressen betaler full merverdiavgift. Dette er en betydelig subsidiering av dagspressen som kommer i tillegg til pressestøtten.

Disse medlemmer mener at en slik forskjells­behandling er urimelig i en tid hvor dagspresse og ukepresse nærmer seg hverandre i form og innhold, og på mange måter blir mer og mer like.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at Regjeringen legger frem sak om dette i forbindelse med Revidert budsjett for 2006.

Disse medlemmer går inn for å heve grensen for tollfri import fra 200 kroner til 1 000 kroner. Siden denne grensen har stått uendret siden 1975, vil en slik økning i praksis bare bety en konsumprisjustering av denne grensen.

Elavgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt, og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de ca. 500 000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine.

Disse medlemmer foreslår å redusere elavgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh fra 1. januar 2005 slik at avgiften blir redusert fra Regjeringens forslag på 10,05 øre til 9,05 øre.

Avgiften på fyringsolje må sees i sammenheng med elavgiften fordi el og olje er alternativer til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert på forskjeller i avgiftene. Disse medlemmer vil at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende en 1 øres reduksjon av elavgiften.

Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte brukt­importert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge.

Bilen er en selvfølgelig og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid.

I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være, mye dårligere enn i byene.

Det særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et faktum at norske bilister av økonomisk nødvendighet, ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige, og har unødvendig høye utslipp.

Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Dette vil disse medlemmer gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden. Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har i de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Det er den kraftige progresjonen innen alle tre avgiftskomponenter som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Dette er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter, så kan en på en enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar.

Disse medlemmer ønsker å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg.

Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst. som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.

Disse medlemmer er bekymret for den høye alderen på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift går derfor disse medlemmer inn for at vrakpanten økes fra kr 1 500 til kr 6 000 med virkning fra 1. juli 2006. Sist gang vrakpanten ble øket, medførte dette at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert ned. Vi forventer at en økning av vrakpanten ville gitt liknende utslag i dag.

Disse medlemmer viser til at drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut.

Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad kjørelengde og kjøremønster. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne.

Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.

I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad.

Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha.

Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp en eldre biler, men fremdeles mangler en stor del av bilparken slikt renseutstyr.

Nye og renere dieselmotorer har også gitt miljøgevinster og betydelige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene.

En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Disse medlemmer mener det vil være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

  • – en betydelig økning av vrakpanten

  • – kreve montering av renseutstyr

  • – redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

  • – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler

Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land.

Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene.

Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid.

Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstands­ulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr 2,11 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften:

Produkt

Avgift med regjeringen

Avgift med FrP

Du sparer

Svovelfri bensin

kr 4,10 pr. liter

kr 1,99 pr. liter

kr 2,11 pr. liter

Lavsvovlet bensin

kr 4,14 pr. liter

kr 2,03 pr. liter

kr 2,11 pr. liter

(Alle beløp er ekskl. mva, dette betyr at avgiftsreduksjonen inkl. mva utgjør kr 2,64)

Disse medlemmer mener at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa, bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge som Europas største eksportør av energi ikke skal benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av Europa.

Avstanden til markedene er store, og påfører norske bedrifter store kostnader.

Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene.

Disse medlemmer ønsker at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet for å minke dem.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på diesel reduseres med kr 1,69 pr. liter:

Produkt

Avgift med regjeringen

Avgift med FrP

Du sparer

Svovelfri diesel

kr 2,97 pr. liter

kr 1,28 pr. liter

kr 1,69 pr. liter

Lavsvovlet diesel

kr 3,02 pr. liter

kr 1,33 pr. liter

kr 1,69 pr. liter

(Alle beløp er ekskl. mva, dette betyr at avgiftsreduksjonen inkl. mva utgjør kr 2,11)

Forslaget om å avvikle redusert sats for CO2 og SO2 er en unødvendig avgiftsskjerpelse som vil slå negativt ut for store grupper. Disse medlemmer går imot denne økningen.

Årsavgiften for personbiler har økt kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår en økning også for neste år. Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 300 kroner i forhold til 2005, samt fjerne den for campingvogner. Disse medlemmer foreslår også betydelige reduksjoner for årsavgifter på campingvogn, MC, moped og traktor.

Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdens­toppen i avgifter på motorsykler. Disse medlemmer fikk for 3 år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften for motorsykkel, og vil i år foreslå en omlegging og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel slik at stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.

Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon. Årsavgiften settes til 50 pst. av årsavgiften for personbiler.

Disse medlemmer er overrasket over at årsavgift på moped og traktor er mer enn doblet i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer går imot denne økningen.

Disse medlemmer vil på nytt fremme forslag om at årsavgiften for campingvogn fjernes:

Produkt

Avgift med regjeringen

Avgift med FrP

Du sparer

Årsavgift bil

kr 2 865

kr 2 355

kr 510

Årsavgift campingvogn

kr 955

kr 0

kr 955

Årsavgift MC

kr 1 615

kr 1 178

kr 437

Årsavgift traktor

kr 365

kr 180

kr 185

Årsavgift moped

kr 365

kr 180

kr 185

Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført i stedet for et system med merverdiavgift.

Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt fort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover prisstigningen. Dette er altså i Norge en ren fiskalavgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 20 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Anslag fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 10 mrd. kroner i 2005, hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge.

Det er ingen tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene.

Disse medlemmer viser til at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår at Sverige reduserer brennevinsavgiften med 40 pst. I tillegg innførte Sverige, Danmark og Finland EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Hvis ikke Norge reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter, vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen.

Disse medlemmer mener derfor at det høye avgiftsnivået har påført oss et betydelig samfunnsproblem.

Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå trolig for under 50 pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free-handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og Tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra for eksempel øl som rusmiddel til narkotika.

Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa.

Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned til svensk nivå over 2 år og å gradvis redusere tobakksavgiftene ned fra dagens nivå.

Når det gjelder virkninger på statens avgiftsinntekter, finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens inntekter ikke har gått ned.

Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.

I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.

Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning.

Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, vil trolig både smuglingen og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.

Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smug­lersprit.

Disse medlemmers forslag til alkoholavgifter:

Produkt

Avgift med Regjeringen

Avgift med FrP

Du sparer

En flaske pils(0,5)

kr 10,29

kr 6,17

kr 4,12

En flaske vin(12 %)

kr 38,54

kr 28,90

kr 9,64

En flaske sterkvin

kr 70,65

kr 52,99

kr 17,66

En flaske sprit(40 %)

kr 197,40

kr 148,05

kr 49,35

(inkl. mva)

Produkt

Avgift med Regjeringen

Avgift med FrP

Du sparer

En pakke sigaretter

kr 46

kr 41,40

kr 4,60

En pakke tobakk(50 g)

kr 115

kr 103,50

kr 11,50

(Inkl. mva)

Fremskrittspartiets forslag for å redusere grensehandelen:

  • – Alle alkoholavgifter ned til svensk nivå innen 2007

  • – 10 pst. reduksjon av tobakksavgiftene

  • – Fjerning av sjokolade- og sukkervareavgiften.

Disse medlemmer ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger. Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes opp betydelige lån for å betale statens andel.

Disse medlemmer var positive til at avgående regjering sitt forslag om å doble innslagspunktene for betaling av avgift til henholdsvis 500 000 og 1 100 000 kroner for arv og gaver med rådighetsdato 1. januar 2006 og senere. Vi er selvfølgelig tilsvarende skuffet for at denne lettelsen er reversert av den nye regjeringen.

Det er derimot positivt at den sittende regjering står fast på forslaget om å innføre en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Forslaget innebærer at arveavgiften ved slike generasjonsskifter kan betales i avdrag over 7 år rentefritt. Ordningen vil omfatte små foretak som definert i regnskapsloven og enkeltpersonforetak som ikke har regnskapsplikt. For å avgrense ordningen til familiebedrifter, må arvelater eller giver (eller dennes ektefelle eller samboer) eie minst 25 pst. av foretaket før overdragelsen. Kreditten faller bort hvis over halvparten av foretaket realiseres eller virksomheten legges ned.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for at bunnfradragene dobles og at forslaget om rentefrihet ved generasjonsskifter blir vedtatt i budsjettet 2006 og vil videre arbeide for ytterligere reduksjoner ved senere budsjettbehandlinger.

Dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye bolig­lån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 10 pst. (fra 2,5 pst. til 2,25 pst.), som ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer vil også be Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgiften og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006.

I tillegg til de avgifter som er nevnt ovenfor, støtter disse medlemmer forslaget om å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje. Forslaget er fornuftig fordi avgiften ikke lenger kan ansees som en miljøavgift og fordi den virker konkurransevridende. Fjerning av avgiften vil også bety lavere priser for forbrukerne. Disse medlemmer er skuffet over at sittende regjering går inn for at denne avgiften skal beholdes.

Disse medlemmer vil i tillegg til ovennevnte fremme følgende andre forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om lik merverdiavgift på aviser og ukeblad. Sak legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 og må inneholde forslag både innenfor en provenynøytral ramme og med 0 pst. merverdiavgift på alt."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økning av taket for BSU-sparing fra kr 100 000 til kr 150 000. Forslag fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fremme forslag om endring av skatteloven § 14-4 slik at skattepliktige kan foreta utgiftsføring av FOU-utgifter i det året de påløper."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgift og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere og legge frem sak om at treforedlingsindustrien blir tatt inn i kvotesystemet i forhold til CO2-avgift."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang og vurdere HFK-avgiften spesielt i forhold til varme- og kuldebransjen."

Forrige kapittelNeste kapittel