7. Pengepolitikken
Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) understrekes det at rentesettingen skal være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og den bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil inflasjon er en viktig forutsetning for at økonomien over tid fungerer på en måte som bidrar til vekst og velstand. Forskriften innebærer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken avveie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.
I likhet med internasjonale renter er norske renter nå på et historisk lavt nivå. Flere sentralbanker har imidlertid hevet renten i inneværende år, bl.a. i USA, Australia og New Zealand. Norges Banks styringsrente har vært uendret på 1,75 pst. siden mars i fjor. Pengepolitikken gir nå sterke vekstimpulser til den økonomiske utviklingen. I tråd med anslagene i denne meldingen er det grunn til å vente at den sterke veksten i norsk økonomi gjennom fjoråret vil fortsette i år, og at prisstigningen tiltar noe. Prisingen i pengemarkedet tyder på forventninger om en gradvis normalisering av renten framover. Dette er i tråd med hva som er lagt til grunn i denne meldingen.
Den underliggende prisstigningen (KPI-JAE) er lav. Økt import fra lavkostland, i første rekke Kina, har bidratt til å trekke ned prisveksten de siste par årene. Økt konkurranse i enkelte markeder som flyreiser, teletjenester og dagligvarehandel har bidratt i samme retning.
Det vises til en nærmere omtale av pengepolitikken i meldingens punkt 3.3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger.
Flertallet viser til at pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forutsetninger om valutakursutviklingen. Norges Banks mandat innebærer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. Flertallet mener at de gjeldende retningslinjene for pengepolitikken er vel tilpasset varierende konjunktursykluser, og gir grunnlag for et godt samspill mellom finans- og pengepolitikken. I tillegg må partene i arbeidslivet bidra ved at lønnsveksten ikke svekker konkurransekraften til norske arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norske renter nå er på et historisk lavt nivå. Ansvarlige budsjettrammer og det inntektspolitiske samarbeidet som har redet grunnen for mer moderate lønnsoppgjør, har vært viktige for å skape handlingsrom for Norges Bank slik at den har kunnet redusere renten ned til det internasjonale nivået. Den lavere renten har stimulert aktivitet og sysselsetting, og derved virket stabiliserende for den økonomiske aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar redegjørelsen fra Regjeringen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til kapittel 2.2.
Disse medlemmer viser til at Norges Bank våren 2002 hevet renten to ganger med bakgrunn i en tolkning av mandatet som la et ensidig inflasjonsmål til grunn. Disse medlemmer advarte gjentatte ganger mot et slikt enøyd fokus. Resultatet av feilvurderingen ble en meget sterk krone gjennom 2002, med påfølgende tap av tusenvis av arbeidsplasser i eksportindustrien. Disse medlemmer viser til Regjeringens korreks og presisering av mandatet som fant sted i fjorårets Nasjonalbudsjett, og understreker at det var i tråd med disse medlemmers syn.
Disse medlemmer er tilfreds med at Norges Bank bestreber seg på større åpenhet rundt rentefastsettelsen, og vurderingene som ligger bak denne. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om den enkeltes stemmegivning og grunngiving for det, fortsatt ikke er en del av offentligheten. Disse medlemmer vil oppfordre departementet å se nærmere på dette, og om denne praksisen bør endres i tråd med det som er situasjonen i f.eks. Sverige og Storbritannia.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, jf. forskrift av 29. mars 2001. Det operative målet til Norges Bank er en årsvekst i konsumprisene på 2,5 pst. I tillegg ble det i samband med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 2004 presisert at sentralbanken på kort og mellomlang sikt skal vektlegge hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.
Senterpartiet og Kystpartiet har tidligere fremmet forslag om at mandatet til Norges Bank burde presiseres slik at det ble lagt større hensynet til produksjon og sysselsetting. Dette forslag ble fremmet i 2001 da kronekursen var så høg at mange bedrifter måtte nedlegge, nedbemanne eller flagge ut, uten at Norges Bank la nevneverdig vekt på dette i sin rentesatting. Disse medlemmer mener det er gledelig at også Regjeringen har funnet en slik presisering nødvendig.
Disse medlemmer vil vise til den store uro som næringslivets organisasjoner nå uttrykker i forhold til at kronekursen har steget sterkt i det siste samtidig som Norges Bank signalisere stadig sterkere at det nå kan ventes en renteoppgang. Disse medlemmer minner om den skepsis som ble uttrykt også fra næringslivet da det ble diskutert å innføre en inflasjonsstyring av rentepolitikken. Kritikerne fra den gang synes nå å få rett. Hovedårsaken til at det stadig sterkere understrekes fra næringslivet - også i en periode der renta og øvrige vilkår er gunstige - at stabilitet i kronekursen er viktigste rammebetingelse, er nettopp de bitre erfaringer fra 2001-2003. Disse medlemmer forventer at man nå legger avgjørende vekt på disse erfaringene når tiltak mot ustabil kronekurs nå må settes inn. Det vil være tragisk om dårlige prognose-verktøy og sendrektighet i å oppfatte signaler fra næringslivet, på nytt skal føre til tap av arbeidsplasser og konkurranseevne.
Disse medlemmer viser til Statistisk sentralbyrås Økonomisk utsyn over året 2003, der det bl.a. heter at:
"Man sitter også igjen med en erfaring og erkjennelse av at kronekursen kan komme til å svinge mye i vårt nåværende pengepolitiske regime. Dette bidrar til å øke usikkerheten og dermed svekke rammebetingelsene for konkurranseutsatte næringer i Norge."
I teorien kan en sentralbank intervenere i valutamarkedet for å påvirke valutakursen. Norges Bank har derimot ikke benyttet seg av dette virkemiddelet siden 1999. Blant OECD-landene har Japan, Danmark, Sverige, Den europeiske sentralbanken og Australia alle på ulike tidspunkt de senere år kjøpt og solgt valuta for å påvirke kursutviklingen. I brev fra Norges Bank, datert 24. mai 2004, blir de fleste intervensjonene attpåtil karakteriserte som vellykkede.
Disse medlemmer mener det må vurderes i større grad å bruke flere virkemidler - både rentesetting og intervensjon i valutamarkedet - for å kunne innfri flere målsetninger - nemlig lav inflasjon og stabil valutakurs. Spesielt i lys av de senere års negative erfaringer med en usikker og sterkt fluktuerende kronekurs virker det logisk at pengepolitikken mer aktivt tar sikte på å påvirke kursutviklingen til den norske kronen.
Meedlemen i komiteen frå Kystpartiet syner til at pengepolitikken skal sikta mot stabilitet i verdet til den norske krona nasjonalt og internasjonalt. Det operative målet for Noregs Bank er å halda inflasjonen på om lag 2,5 pst. I tillegg vart det i samband med førehavinga av Nasjonalbudsjett for 2004 presisert at Noregs Bank på kort og millomlang sikt skal legge vekt på stabilitet i sysselsetjinga og produksjonen. Røynslene med dei mistaka som vart gjort ved fleire rentesettingar i 2002 synte at ein burde endre tolkinga av mandatet. Det som skjedde i 2002 var at rentesettinga førte til ei altfor sterk krone og at landet tapte mange tusen arbeidsplassar innanfor eksportindustrien. Denne medlemen er difor nøgd med den endringa som hev skjedd i gjennomføringa av pengepolitikken ved at andre element enn inflasjonen skal styra pengepolitikken.
Denne medlemen meiner at røynslene frå dei siste åra med å overlata den kortsiktige stabilisering av økonomien i stor grad til pengepolitikken ikkje hev falle godt ut. Det kan spørjast om det hev vore stilt for store krav til pengepolitikken sett i høve til dei verkemidla Noregs Bank hev.
Denne medlemen vil peike på at pengepolitikken i dag hev fenge eit stort andsvar for å stabilisera økonomien og avlasta finanspolitikken. Det er grenser for kor mykje ein kan oppnå av målsettingar ved å nytta renteendringar. Elles er rentenivået no so lågt at handlingsrommet for pengepolitikken i dag er sers avgrensa.
Denne medlemen vil syna til den store uroa som organisasjonane i næringslivet no gjev uttrykk for på grunn av at krona har styrkja seg mykje serskilt andsynes euroen samstundes som Noregs Bank signaliserer at det no kan ventast ei renteauka. Ei renteauke vil føra til enda sterkare krone og press på arbeidsplassar som er i den utekonkurrerande delen av næringslivet. Denne medlemen reknar med at ein frametter legg stor vekt på dei røynslene som vart gjort i 2001-2003 når tiltak mot ustabil kronekurs må setjast inn.
Denne medlemen syer til at sentralbanken hev fleire verkemiddel enn renteendringar for å påverka kronekursen. Sentralbankane i fleire land og Den europeiske sentralbanken hev på ulike tidspunkt intervenert i valutamarknaden dei seinare åra for å påverka kursutviklinga. Denne medlemen meiner at finanspolitikken hev vorte nytta for lite i styringa av den norske økonomien. Det er sers avgrensa kva ein kan oppnå av økonomiske mål ved å nytta pengepolitikken fordi han verkar "blindt". Ein aktiv finanspolitikk må stø under pengepolitikken for å få den beste løysinga av vanskane i den norske økonomien. Ein målretta aktiv finanspolitikk vil kunne gjeva betre sysselsettingseffektar og avlaste andsvaret til pengepolitikken med å oppnå dei måla som er sett for den.