6. Kommunenes inntekter
Realveksten i kommunenes samlede inntekter i 2005 anslås nå til vel 4 mrd. kroner regnet fra regnskap for 2004. Dette tilsvarer en volumvekst på i underkant av 2 pst. De frie inntektene anslås å øke med vel 1 pst., eller knapt 1,75 mrd. kroner.
Bevilgningsforslagene i Revidert nasjonalbudsjett innebærer at overføringene til kommunesektoren netto reduseres med om lag 132 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak anslagsendringer knyttet til tilskudd til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
Ny informasjon tilsier at både lønnsveksten og prisveksten på kommunalt varekjøp i 2005 kan bli lavere enn tidligere antatt. Lavere pris- og lønnsvekst bidrar isolert sett til å øke realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2004 til 2005 med om lag 1 mrd. kroner. Nedjusteringen av lønnsveksten bidrar samtidig til en nedjustering av anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2005 med 0,8 mrd. kroner.
Regjeringens forslag innebærer dermed samlet sett en viss styrking av kommuneøkonomien i 2005, sammenliknet med saldert budsjett.
Det vises til nærmere omtale av kommuneøkonomien i meldingens punkt 3.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er godt fornøyd med at realveksten i kommunenes samlede inntekter nå anslås til vel 4 mrd. kroner i forhold til regnskapet for 2004, og viser til at dette samlet sett innebærer en styrking av kommuneøkonomien i 2005 sammenliknet med saldert budsjett. De frie inntektene anslås til å øke med ca. 1,75 mrd. kroner. Sammen med en sterk realvekst også for 2004 har dette medvirket til at kommunene samlet sett har styrket sin finansielle stilling i denne perioden. Disse medlemmer vil også understreke at kommunene det siste tiåret har fått tilført betydelige oppgaver, og at det er viktig med et godt samsvar mellom oppgaver og inntekter.
Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil kompensere de kommuner som har fått for høyt uttrekk i rammetilskuddet i forhold til momskompensasjon etter at reviderte regnskapstall foreligger i juni dette år. Disse medlemmer er også tilfreds med at Regjeringen vil justere kommunenes trekkgrunnlag med virkning fra 2006 på bakgrunn av eventuelle skjevheter som avdekkes av regnskapstallene for 2004, og at balansen mellom kommuner og fylkeskommuner justeres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 ikke en gang hadde lagt opp til å dekke merutgiftene kommunene får på grunn av befolkningsendringer. Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjettet for kommunesektoren inneværende år så vidt dekker kostnadsøkningene som følge av at det blir flere eldre og flere skoleelever. Fortsatt er økonomien i kommunesektoren svært anstrengt. Disse medlemmer viser til at underskuddet i kommunesektoren før lånetransaksjoner er anslått til hele 11 mrd. kroner i 2004, tilsvarende 5,4 pst. av inntektene. Fortsatt er 123 kommuner og fylkeskommuner under statlig tilsyn, og Regjeringen regner med at det fremdeles vil være nær 100 kommuner i registeret for betinget godkjennelse og kontroll (Robek) i 2005. Disse medlemmer viser til at det Bondevik II-regjeringens politikk legger opp til at kommunene skal kutte i velferden. Disse medlemmer mener at det skal være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal løse og de pengene kommunene har til rådighet, og viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets merknader i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) om Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at kommunesektoren er avhengig av forutsigbarhet for å kunne levere kvalitetsmessig gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som medførte en betydelig styrking av kommunenes økonomi. Det samme flertallet bidro også til å kompensere kommunenes skattesvikt for 2004. Samlet sett bidro dette til en så kraftig bedring av kommunenes situasjon, at revidert budsjett ikke har medført krav om ytterligere overføringer.
Disse medlemmer viser til at samlet momskompensasjon til kommunene for 2004 ble 9,3 mrd. kroner, som er i overensstemmelse med det samlede uttrekket fra kommunesektorens rammetilskudd. Disse medlemmer forutsetter at de kommuner som har fått et for høyt trekk i rammetilskuddet blir fullt ut kompensert for dette ved gjennomgangen til høsten slik Stortinget har forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i budsjett for 2005 der Sosialistisk Venstreparti styrket kommunesektorens frie inntekter med 5 mrd. kroner, og økte ulike øremerkede tilskudd med ca. 1,7 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien for 2005 er svært stramt, og at det ikke gir handlefrihet for lokaldemokratiet til å foreta nødvendige investeringer og forbedringer i kvalitet og omfang i skoler og i eldreomsorgen.
Disse medlemmer viser videre til at mange kommuner er i en svært vanskelig økonomisk situasjon, og at videreføring av dagens kommuneøkonomi vil tvinge fram kutt som vil ramme barn og eldre.
Bedret driftsresultat for 2004 kommer i hovedsak av at kommunene har latt viktige oppgaver vente, som å utsette nødvendig vedlikehold og kutt i tjenestetilbudet, samt at Stortinget bevilget en engangssum på 2,2 mrd. kroner. Denne er imidlertid ikke videreført i 2005.
Disse medlemmer viser til at antall eldre over 80 år øker og at det er stort behov for å bedre kvaliteten og mulighetene til å få dekket nødvendige pleie- og omsorgsbehov for eldre og pleietrengende.
Disse medlemmer viser også til at det er et stort behov for å bedre muligheten for tilpasset opplæring i skolene. Samtidig må kommunene sammen med foreldre få lokal frihet til å bestemme ønsket skolestruktur, og ikke tvinges til skolenedleggelser som del av sparetiltak. Disse medlemmer viser til det ulogiske i at Regjeringen mener det er effektivisering hvis kommuner legger ned skoler, mens det anses som viktig valgfrihet og økonomisk rasjonelt dersom den samme skolen opprettholdes som privatskole.
I den økonomiske situasjonen kommunesektoren er i nå, bør kommuneøkonomien styrkes med økte frie inntekter. Disse medlemmer fremmer i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 70 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at kommunesektorens økonomiske situasjon aldri har vært strammere enn under Samarbeidsregjeringen. Disse medlemmer registrerer riktignok at representanter for Regjeringen stadig uttrykker tilfredshet over situasjonen i kommunesektoren og belegger dette i at sektoren aldri har hatt større rammer enn nå. Dette er i og for seg riktig, men spørsmålet er om de har tilstrekkelige økonomiske rammer til å løse de oppgavene de er satt til å utføre. Disse medlemmer vil tillate seg å minne Regjeringen om at kostnadsutviklingen i samfunnet generelt også har konsekvenser for landets kommuner. Det er også et faktum at en økende andel av landets innbyggere har behov for kommunale tjenester, og at kommunesektoren har fått flere oppgaver. Summen av dette er vedvarende for knappe rammer under denne Regjering, med tildes store konsekvenser for velferdstilbudet til landets innbyggere.
Disse medlemmervil påpeke at Senterpartiet og Kystpartiet i sine alternative budsjettopplegg, gjennom hele denne stortingsperioden, har bevilget betydelig større beløp til kommunesektoren enn det Regjeringa har lagt opp til. I tillegg har Senterpartiet og Kystpartiet en rekke ganger foreslått å kompensere for sviktende skatteinngang. Dette må sees i lys av at kommunesektoren gjennom de siste tre år har fått svikt i skatteinngangen på mellom 2 og 2,4 mrd. kroner årlig. Denne utviklingen har medført at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren har blitt ytterligere forverret.
Disse medlemmerregistrerer at tall fra teknisk beregningsutvalg tyder på at kommunesektoren under ett fikk et netto driftsresultat på 2,4 pst. i 2004. Disse medlemmer vil påpeke at årsaken til det bedrede driftsresultatet finnes i flere årsaksfaktorer bl.a. lave investeringer, utsatt nødvendig vedlikehold og den ekstra kompensasjon for skattesvikt som Stortinget vedtok i desember 2004. Likevel handler det forbedrede resultatet mest om kutt, omstillinger og effektivisering i sektoren. Det betyr direkte konsekvenser for mange mennesker som er avhengige av kommunale tjenester i hverdagen.
Disse medlemmervil videre vise til Kommunenes Sentralforbund sin budsjettundersøkelse fra januar 2005 hvor 55 pst. av kommunene sier de vil skjære ned på grunnskoletilbudet, og 45 pst. av kommunene sier de vil skjære ned på tilbudet innenfor eldreomsorgen. En slik utvikling påkrever en politisk snuoperasjon hva gjelder finansiering av kommunesektoren.
Komiteens medlem fra Senterpartietviser til Senterpartiets alternative budsjett for 2005 hvor det ble foreslått å styrke kommunesektorens inntekter med 4,25 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag.
Dette medlemviser videre til merknader og forslag i Innst. S. nr. 240 (2004-2005).