3. Den økonomiske utviklingen
Den sterke oppgangen i fastlandsøkonomien gjennom 2004 synes å fortsette. Også i inneværende år ligger det an til at veksten blir klart høyere enn trendveksten. Økte investeringer i oljevirksomheten, samt høy vekst i det private forbruket og boliginvesteringene, er de viktigste drivkreftene i oppgangen. Dette må ses i sammenheng med lave renter. Oppgangen er gradvis blitt bredere basert. Eksporten øker, og investeringene i næringslivet ser ut til å vokse raskere enn tidligere lagt til grunn.
Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å øke med 3,5 pst. i 2005, om lag 0,5 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. For neste år ligger det an til en normalisering av veksten i fastlandsøkonomien med en anslått BNP-vekst for Fastlands-Norge på 2 pst. Nedgangen i veksttakten gjenspeiler at oljeinvesteringene ventes å bli redusert fra et svært høyt nivå, samtidig som veksten i boliginvesteringene flater ut etter noen år med sterk oppgang. I tillegg legges det til grunn en noe avtakende vekst i husholdningenes konsum.
Oppsvinget i fastlandsøkonomien reflekteres i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt med drøyt 20 000 personer siden sommeren 2003. Samtidig har flere personer meldt seg på arbeidsmarkedet, slik at fallet i ledigheten så langt har vært begrenset. Arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), utgjorde 4,5 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Den registrerte ledigheten har vist en gunstigere utvikling, og ved utgangen av april i år var det 5 800 færre ledige personer enn ett år tidligere. Det anslås nå en vekst i sysselsettingen fra 2004 til 2005 på 18 000 personer, svarende til vel 0,75 pst. Som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet ventes det at den økonomiske veksten vil slå ut i en gradvis nedgang i arbeidsledigheten gjennom inneværende år. AKU-ledigheten anslås å avta til 4,3 pst. som gjennomsnitt for inneværende år og 4,1 pst. neste år.
Resultatene etter at de fleste lønnsoppgjørene i vårens forhandlinger er gjennomført, trekker i retning av lavere lønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Årslønnsvekstenanslås i denne meldingen til 3,25 pst. i 2005. Dette er 0,75 prosentpoeng lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Også lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere er justert noe ned og anslås nå til om lag 3 pst.
Konsumprisene(KPI) økte med bare 0,4 pst. på årsbasis i fjor. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI -JAE) var konsumprisene 0,8 pst. høyere i april i år enn i samme måned i fjor. I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst i KPI på 1,25 pst. i inneværende år og 1,75 pst. neste år. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i år og 1,5 pst. neste år.
Norges Banks styringsrente (foliorenten) har vært uendret på 1,75 pst. i vel ett år. Prisingen i pengemarkedet tyder på forventninger om at styringsrenten heves med 0,25 prosentpoeng i løpet av sommeren, og at styringsrenten ved utgangen av 2005 vil være 2,5 pst.
Målt ved industriens effektive valutakurshar kronekursen svekket seg med 7,5 pst. siden Norges Bank begynte å sette ned rentene i desember 2002. Styrkingen av valutakursen gjennom 2002 er dermed i hovedsak reversert. Så langt i år har kronekursen vært relativt stabil. Basert på en teknisk forutsetning om at kronekursen framover utvikler seg i tråd med terminvalutakursen, er det i denne meldingen lagt til grunn at den effektive kronekursen vil være om lag uendret gjennom inneværende og neste år.
Selv om veksten internasjonaltser ut til å avta noe fra 2004, ventes det en relativt høy vekst i verdensøkonomien de nærmeste par årene. Utviklingen er imidlertid mindre balansert og usikkerheten større enn tidligere lagt til grunn. I en del land utenfor OECD-området, og særlig i enkelte asiatiske land, ventes det at de høye vekstratene gjennom flere år vil fortsette. Også i USA, de nordiske landene og Storbritannia er det anslått at veksten vil holde seg godt oppe i inneværende og neste år. På den andre siden har euroområdet og Japan vist en svakere utvikling. Det antas imidlertid at veksten i euroområdet tar seg opp gjennom inneværende år. Alt i alt anslås det en BNP-vekst hos våre viktigste handelspartnere på om lag 2,5 pst. i år. I USA framstår stadig større underskudd på driftsbalansen overfor utlandet som en usikkerhetsfaktor for den videre veksten. En kan ikke utelukke ytterligere fall i dollarkursen som kan bidra til å trekke ned veksten i Europa og Japan. I tillegg kan fortsatt høye oljepriser bidra til at veksten bremses mer opp enn lagt til grunn i anslagene.
Med et gjennomsnittsnivå på vel 300 kroner pr. fat har oljeprisen hittil i år ligget klart høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2005. Den sterke veksten i verdensøkonomien, og spesielt i Kina, har ført til høy etterspørsel etter olje og høye oljepriser både i 2004 og så langt i 2005. Dette har også resultert i at den ledige produksjonskapasiteten i OPEC-landene har falt til et svært lavt nivå. Begrenset mulighet til å øke oljeproduksjonen på kort sikt har bidratt til ytterligere å heve oljeprisene. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 300 kroner pr. fat i 2005 og 280 kroner pr. fat i 2006. For årene deretter er det, som en teknisk forutsetning, lagt til grunn at oljeprisen gradvis nærmer seg den langsiktige oljeprisbanen i Nasjonalbudsjettet 2005 og i Regjeringens perspektivmelding fra november i fjor, dvs. en oljepris på 180 2005-kroner pr. fat fra og med 2011. Dette anslaget er på linje med langsiktige oljeprisanslag fra bl.a. Det internasjonale energibyrået (IEA). I forbindelse med revisjonen av budsjettet for 2005 er det ikke gjort noen ny vurdering av det langsiktige oljeprisanslaget. Det vises til kapittel 2 i meldingen der de økonomiske utsiktene er nærmere redegjort for.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at arbeidsledigheten begynte å stige før regjeringsskiftet i 2001. Den utløsende faktoren var den svake internasjonale økonomiske utviklingen. Utviklingen ble forsterket av de særnorske kostnadsutfordringene - høyere lønnsøkninger enn hos våre handelspartnere, høy rente og sterk, konkurransehemmende kronekurs. Disse medlemmer er glad for at denne situasjonen er snudd og at en nå ser en sterk økning i sysselsettingen. En ansvarlig økonomisk politikk og et godt inntektspolitisk samarbeid har sammen med bedre internasjonale konjunkturer medvirket til dette. Resultatet er en historisk lav rente og svakere kronekurs, noe som har medført høyere vekst i den private etterspørselen og boliginvesteringene og styrket konkurranseevnen for næringslivet. Også høye investeringer i oljevirksomheten, grunnet høy oljepris, har medvirket sterkt til oppgangen i norsk økonomi. Arbeidet for å skape og sikre arbeidsplasser er, og har vært, en hovedprioritet for Regjeringen. Disse medlemmer er glad for at sysselsettingen har økt med vel 20 000 personer siden 2003, og at det nå er flere i arbeid enn da regjeringen tiltrådte. Disse medlemmer har merket seg at både næringslivet selv og flere statlige etater nå venter at veksten også vil slå ut i betydelig laver ledighet etter hvert som effektiviseringspotensialet i bedriftene er tatt ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at norsk økonomi nå er inne i en periode med god vekst. Mens veksten tidligere særlig var drevet av privat konsum, eksport og investeringer i oljesektoren, har nå også veksten i realinvesteringene i Fastlands-Norge tatt seg opp. Selv med en sterk oppgang i fastlandsøkonomien har imidlertid økningen i sysselsatte personer vært svært beskjeden, og arbeidsledigheten har holdt seg på et høyt nivå. Dette skyldes blant annet økt bruk av overtid og bedret produktivitet. Det kraftige fallet i sykefraværet er svært gledelig, men fører til mindre behov for vikarer. Denne oppgangen har vært preget av at sysselsettingen i offentlig sektor har økt mindre enn det som er vanlig, noe som også har bidratt til at ledigheten har holdt seg oppe.
Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen har måttet oppjustert sitt anslag på ledigheten i 2005 (AKU-ledigheten) fra 4,1 i Nasjonalbudsjettet 2005 til 4,3 i revidert nasjonalbudsjett. I løpet av den nåværende konjunkturoppgangen, som har vart i to år, har ledigheten falt markant mindre enn i den tilsvarende fasen under forrige oppgangskonjunktur. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse viser en økning i arbeidsledigheten fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005. Arbeidsledigheten utvikler seg altså svakere enn forventet, og disse medlemmer mener det gir grunn til bekymring. Disse medlemmer mener analysen av årsakene til kombinasjonen av sterk økonomisk vekst og høy ledighet, må føre til en forsterket innsats for å få de ledige tilbake i arbeid for å forhindre at ledigheten fester seg på dagens høye nivå, og de ledige støtes ut av arbeidslivet for godt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar Regjeringens omtale til orientering, men vil samtidig peke på at det fortsatt er flere underliggende problemer i norsk økonomi.
Revidert budsjett medfører et oljekorrigert budsjettunderskudd på 74,2 mrd. kroner. Det innebærer at Regjeringen legger opp til en noe mindre såkalt ekspansiv budsjettpolitikk. Differansen i forhold til vedtatt budsjett for 2005 utgjør 1,1 mrd. kroner, og disse kunne selvsagt vært benyttet. Denne stramhetsambisjonen og ikke minst forsøket på å fremstå som tro mot handlingsregelen blir noe kunstig all den tid statsbudsjettet går med enormt overskudd som følge av en høy oljepris.
Statsbudsjettet kommer til å gå med et enormt overskudd, betydelig høyere enn det som ble lagt til grunn da budsjettet ble vedtatt høsten 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til kapittel 2.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at den økonomiske veksten i stor grad er drevet av rekordhøge oljeinvesteringer og en kraftig vekst i husholdningenes forbruk drevet av låg rente og reduserte priser på importvarer. Næringslivets investeringer øker også selv om nivået fortsatt er relativt lågt. Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at økningen i privat forbruk også har sammenheng med de store skattelettelser som er gitt de senere år, ikke minst de 160 mrd. kroner i skattefritt aksjeutbytte som er betalt ut de tre siste år. Også de seneste års overforbruk av oljepenger i stort omfang må antas å ha bidratt til å stimulere veksten på enkelte områder av privat sektor. Det er grunn til å merke seg at Regjeringen forventer at alle disse vekstimpulser vil bli svekket betydelig allerede neste år.
Disse medlemmer vil minne om at det er stabile vilkår som er viktigst for folk flest, for næringslivet og for offentlige myndigheter med ansvar for velferden. For de aller fleste vil en berg-og-dalbane-politikk være meget skadelig. Det er verd å merke seg de klare advarsler som Norges Bank nå legger fram knytta til den økte gjeldsgraden i husholdningene, ikke minst pga. den sterke økningen i boligprisene i sentrale strøk. Men også gjeld til å dekke vanlig forbruk synes å ha økt sterkt bl.a. som følge av aggressiv markedsføring fra utlånsfirma.
Disse medlemmer mener den sterkt økende kronekursen den senere tid gir grunn til bekymring. Den konkurranseutsatte delen av næringslivet frykter for en gjentagelse av tapsperioden 2002-2003. Det er viktig at Regjeringen reagerer raskt med tiltak som kan bidra til stabil kronekurs på et lågere nivå. På lengre sikt bør det kanskje vurderes å gjøre det kjempestore oljefondet mindre synlig, f.eks. ved en deling og ved å knytte betydelige deler til bestemte formål. Sikring av pensjoner og utbygging av førsteklasses infrastruktur kan være slike formål.
Disse medlemmer mener det er nødvendig med en fleksibel begrensning for innfasing av oljepenger i økonomien gjennom de årlige budsjetter. Dagens handlingsregel har i hele perioden vært praktisert meget fleksibelt ved at det i gjennomsnitt er tilført midler tilsvarende 6 pst. avkastning. Disse medlemmer vil anbefale at Regjeringen opptrer mer ydmykt i forhold til å hevde at Regjeringen ved hver budsjettframlegging har funnet det maksimale og optimale bruk av oljepenger. Praksis viser at økt offentlig pengebruk ikke nødvendigvis gir høg og skadelig inflasjon - heller ikke i perioder der en slik økning faller sammen med sterk økning i privat forbruk og i oljeinvesteringer som også i stor grad gir press på fastlandsøkonomien.
De siste års lønnsoppgjør viser at moderasjonstankegangen fortsatt har godt rotfeste blant de grupper som omfattes av lønnsoppgjørene. Disse medlemmer har merket seg at de store skattelettelser til personer som ble gitt i 2002 og 2003 ikke førte til lågere lønnskrav enn i tidligere år. Dette kan skyldes at de større lettelsene ble gitt til grupper som får inntektene fastsatt på annet vis.