I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla i St.prp. nr. 1 (2004-2005) er budsjettendringar sett i høve til saldert budsjett 2004. I tabellar side 48 og 49 i proposisjonen er det vidare gitt ei totaloversikt over budsjettendringar i høve til saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004)

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

6.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdsels­departementet

6.1.1 Samandrag

Til departementets driftsbudsjett, inkl. tilskudd til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening, foreslås for 2005 en økning på 5,6mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. foreslås bevilget med 17,9 mill. kroner for 2005, en økning med 0,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Trygg Trafikk foreslås tildelt 17,5 mill. kroner, hvilket innebærer en økning på 0,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening foreslås videreført med 0,4mill. kroner for 2004.

6.1.2 Merknader frå komiteen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at post 1 reduseres med 6 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til trafikksikkerheitsformål mv.

Komiteen viser til det viktige informasjons- og opplæringsarbeidet Trygg Trafikk gjør, og stiller seg på det grunnlag positiv til at bevilgningen økes med 0,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Komiteen støtter departementets beslutning om å videreføre driftstilskudd til Syklistenes Landsforening på 0,4 mill. kroner.

6.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling

6.2.1 Samandrag

Departementets forskningskapittel er foreslått økt med 14,4 pst. målt mot saldert budsjett 2004. Økningen skyldes først og fremst økt statlig tilskudd til nullutslippsteknologi, bl.a. til bruk av hydrogen og brenselceller, jf. post 70.

Under post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget 17,0 mill. kroner for 2005. Saldert budsjett 2004 var 15,5 mill. kroner.

Under post 50 Samferdselsforskning foreslås bevilget 100,4 mill. kroner for 2005. Saldert budsjett 2004 var 97,6 mill. kroner. Bevilgningen fordeles mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis 36,9 mill. kroner og 63,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig transport mv. foreslås bevilget med 22,6 mill. kroner for 2005, en økning på 10,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås bevilget med 15,7 mill. kroner for 2005, en økning med 4,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

6.2.2 Merknader frå komiteen

Post 21 Utgreiingar vedkomande miljø, trafikksikkerheit mv.

Komiteen registrerer at midlene over post 21 har vært brukt til en rekke formål i 2003. Hoveddelen av midlene er brukt på utredninger som er relevante i forhold til miljø og trafikksikkerhet.

Komiteen registrerer at departementet for neste år vil bruke midler til å utvikle bedre prognoser for person- og godstransporten. Gode prognoser og nyttekostanalyser er viktige verktøy i planlegging av all samferdsel.

Komiteen viser til departementets svar på spørsmål 34, hvor departementet redegjør for at det ikke er gjennomført omfattende godsstrømsanalyser i Norge. Samferdselsdepartementet skriver i sitt svar:

"Dette er et viktig spørsmål, som nå er under vurdering. I Sverige er det nylig gjennomført en omfattende varestrømsanalyse. Å gjøre noe tilsvarende i Norge vil være kostnadskrevende (i størrelsesorden 10 mill. kr) og vil videre kreve oppdaterte analyser med noen års mellomrom, for å gi god utnytting av dataene. Departementet tar derfor i første omgang sikte på å invitere forskningsmiljøene til å komme med forslag til ulike måter å gjennomføre en varestrømsanalyse på, med sikte på å kunne gjennomføre en noe enklere og mindre kostnadskrevende varestrømsanalyse enn det som er gjennomført i Sverige."

Komiteen støtter en slik framgangsmåte, og vil understreke nytten av gode varestrømsanalyser, spesielt i arbeide med å komme fram til tiltak for å overføre gods fra veg og fly, over på jernbane- og sjøtransport.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser ellers til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positiv til at departementet har satt i gang et arbeid med å tydeliggjøre departementets sektoransvar for forskning, og med å utarbeide en egen forskningsstrategi.

Flertallet vil peke på at sektoren har nye kunnskapsbehov som tidligere ikke har vært viet stor oppmerksomhet. I november la et internasjonalt team av 300 forskere fram rapporten Artic Climate Impact Assessment, som beskriver de raske klimaendringene som skjer i Arktisk. Økt nedbør, og økt forekomst av ekstremt vær er store utfordringer for samferdselssektoren.

Flertallet vil peke på at rasene som stengte mange veger på Vestlandet i november 2004 selvsagt synliggjør behovet for økt rassikring, men også behovet for mer kunnskap om hva som er rasutsatte områder når klimaet endrer seg og nedbørsmengdene øker. Flertallet vil peke på at økt forskning og kartlegging av rasutsatte områder som følge av endret klima, er nødvendig for å sikre gode kommunikasjoner i framtida.

Flertallet registrerer at forskningsprogrammene PULS og RISIT mottar hoveddelen av midlene som går til transportforskning. Både PULS, som er et næringsrettet program som blant annet omhandler mer effektiv logistikk, og RISIT som handler om risikoforståelse, er programmer med stor potensiell nytte. Flertallet forutsetter at Regjeringen på egnet måte vil informere Stortinget om ny kunnskap og nye funn som må komme fram i forbindelse med disse forsk­ningsprosjektene.

Flertallethar registrert at ITS (Intelligente Trafikksystemer) Norge er stiftet. Foreningen ITS Norge er i startfasen, men er et sterkt faglig forum og et profesjonelt nettverk, som deltar i det globale ITS nettverket. ITS Norge er multimodalt og organiserer alle transportsektorer. Flertallet vil understreke at bruk av intelligente transportsystemer og tjenester vil gjøre det enklere å nå samferdselspolitiske mål som økt kollektivandel i byene, overføring av gods fra veg til sjø og bane og mer effektive transportløsninger. Flertallet er tilfreds med at departementet legger til grunn at ARKTRANS tas i bruk som rammeverk ved utvikling av elektroniske tjenester på transportområdet.

Flertallet er tilfreds med at telekommunikasjonsforskning fremdeles utgjør en stor andel av Samferdselsdepartementets forskningsinnsats. Flertallet er også kjent med at Simula-senteret, som får penger over denne bevilgningen, har fått svært gode tilbakemeldinger og leverer resultater av meget høy standard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det i større utstrekning bør støttes forsk­ningsprosjekter som er satt i gang av frivillige organisasjoner. Dette vil kunne gi gode forskningsresultater til en lavere kostnad. I forbindelse med mange ulykker ligger bruk av rusmidler. Når det gjelder å sette grenser for pillebruk og narkotiske stoffer, er man dessverre ikke kommet så langt som for alkohol. Disse medlemmer ber om at dette arbeidet prioriteres fremover.

Disse medlemmer viser ellers til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor bevilgningene til forskning foreslås økt med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser til det store behovet det er for økt forskning knyttet til konsekvenser for transportsektoren av klimaendringene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke bevilgningen til post 50 med 5 mill. kroner innenfor tildelt ramme.

Post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvenleg transport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at tilskuddet til rasjonell og miljøvennlig transport økes fra 12,2 til 22,6 mill. kroner. Transportsektoren står samlet for 25 pst. av utslippene av klimagasser, og utslippene fra sektoren har økt med 25 pst. i perioden 1990-2002, slik Regjeringen gjør rede for i proposisjonen. Utvikling av alternative drivstoff, som ikke innebærer klimautslipp eller andre forurensninger, er en strategisk viktig satsing for å få redusert utslippene.

Flertallet registrerer at midlene i hovedsak vil bli brukt til prosjekter som har som formål å legge til rette for bruk av hydrogen og nullutslippsteknologi i transportsektoren. Flertallet har merket seg Hynor-prosjektet som har som ambisjon å etablere fyllestasjoner som gjør det mulig å kjøre med hydrogen som drivstoff fra Stavanger til Oslo.

Flertallet vil peke på at også forsøk med biodrivstoff bør inkluderes i denne ordningen. EU gjennomfører en storsatsing på biodrivstoff, og har muligheten til å gjennomføre en tilsvarende satsing.

Flertallet vil vise til at Regjeringen i St.meld. nr. 15 (2001-2002) slo fast at:

"Regjeringen vil føre en samferdselspolitikk som aktivt bidrar til å redusere klimagassutslippene fra sektoren."

Flertallet vil peke på at en økt satsing på biodrivstoff, sammen med andre tiltak kan bidra til å nå dette målet.

Flertallet er videre positiv til at Regjeringen før 1.juli 2005 vil legge fram et forslag om en nasjonal satsing på biodrivstoff og forutsetter at dette er et klima-, samferdsels- og landbrukspolitisk tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler ikke Regjeringens vurdering av at det satses kraftig på biodrivstoff i Norge fordi dette drivstoffet er unntatt CO2- og svovelavgift. Biodrivstoff medfører ikke slike utslipp, og skal heller ikke ilegges avgift, og unntaket fra avgift kan heller ikke betraktes som en subsidie. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 38 hvor departementet sier seg enig i dette.

Disse medlemmer viser videre til departementets svar på spørsmål 38 hvor departementet fastholder at unntaket for autodieselavgift betraktes som en subsidie. Disse medlemmer viser til at departementet konkluderer med at tiltak for økt bruk av biodrivstoff på denne bakgrunn er et kostbart klimatiltak. Disse medlemmer deler ikke denne vurderingen. Økt bruk av biodrivstoff eller innblanding av biodrivstoff er et effektivt og treffsikkert virkemiddel for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett hvor Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen under post 70 med 20 mill. kroner. Samferdselssektoren er blant de sektorene som øker sine utslipp av klimagasser raskest og har derfor et stort ansvar for å sette i verk tiltak for å redusere utslippene. Disse medlemmer vil også understreke verdien av å satse på hydrogen som energibærer. På denne bakgrunn vil disse medlemmer innenfor rammen øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Lavutslippsbiler

Komiteen viser til at biler med hybridteknologi kan være en overgangsteknologi mot nullutslippsbiler. Hybridteknologien gir oss verdifull erfaring og prisreduksjon på de viktigste komponentene som kan inngå i framtidas nullutslippsbiler, uavhengig av om man bruker elektrisitet eller hydrogen som energibærer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er gjennomført en rekke tiltak for å fremme miljøvennlige biler. Elbiler og hydrogenbiler basert på brenselscelleteknologi har fritak for engangsavgift, 0-sats for moms, gratis parkering på offentlige plasser, gratis passering i bomringer og mulighet til å kjøre i kollektivfelt.

Flertallet viser videre til at Regjeringen i budsjettet for 2005 har foreslått å fordoble satsingen på alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi til 22,6 mill. kroner. Midlene skal i all hovedsak rettes inn mot prosjekter som har som formål å legge til rette for bruk av hydrogen og brenselsceller og nullutslippsteknologi i transportsektoren. En overgang til alternative drivstoff vil bidra til å redusere forurensende utslipp fra transportsektoren. Flertallet viser også til at Regjeringen vurderer flere tiltak for å fremme bruken av andre miljøvennlige biler, blant annet hybridbiler, og arbeider med tiltak for å fremme økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det har vært vanskelig å få etablert et marked for hybridbiler. Hybridbilene som selges i Norge drives av bensin/elektrisitet. På grunn av forholdsvis lav markedsandel og høye produksjonskostnader kommer disse bilene forholdsvis dårlig ut prismessig. Disse bilene egner seg særdeles godt til bykjøring og på landeveg hvor fartsgrensene er forholdsvis lave sett i forhold til Europa. Dette betyr at hybridbilen ikke er en typisk bybil, men en bil som kan brukes over hele landet. Disse medlemmer mener denne biltypen kan være en viktig bidragsyter til å få ned forurensingen, og da spesielt i byområder. På denne bakgrunn ber disse medlemmer om at Regjeringen tillater at denne biltypen kan bruke kollektivfeltet.

Post 71 Tilskot til arbeids- og utdannings­reiser for funksjonshemma

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forsøksordingen med utdannings- og arbeidsreiser har som mål å kunne bidra til økt arbeidsdeltakelse for funksjonshemmede, og dermed bidra til å redusere veksten i antall uføretrygdede. Derfor vil forsøket kun omfatte personer der det er sannsynlig at de på grunn av arbeidsforholdet helt eller delvis skal komme over i jobb.

Flertallet viser til at forsøksordningen ikke skal erstatte manglende kollektivtilbud, men likevel omfatte alle personer som på grunn av sin funksjonshemming ikke kan benytte det ordinære kollektivtilbudet. Dette gjelder uavhengig om det er et slikt tilbud eller ikke på den aktuelle reisestrekning.

Flertallet mener på denne bakgrunn at retningslinjene for forsøket med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er tilpasset formålet, og at man bør avvente den pågående gjennomgang av de ulike ordninger og stønader for transport som Regjeringen har varslet i budsjettet for 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forsøket med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser har som formål å bedre funksjonshemmedes mulighet til å stå i arbeid og at Nordlandsforskning har vurdert de to modellene. Ordningen kan imidlertid ha hatt gunstig effekt for personer i arbeid, som enklere har kunnet bli stående i jobbsituasjonen som følge av ordningen, men det er ikke påvist at mange har kommet i jobb pga. ordningen.

Disse medlemmer viser til at retningslinjene for prøveforsøket har vært utformet svært strengt og at ordningen er stengt for personer med uføretrygd. Dette fører til at personer som kunne blitt ansatt i VTA (varig tilrettelagt arbeid) og andre i andre tilrettelagte tilbud, ikke kan få del i ordningen. For mange i målgruppen for ordningen, er det et meget godt arbeidstilbud eller være første steg ut i ordinært arbeid. Videre er forsøksordninga begrenset til områder der det ikke eksisterer et ordinært kollektivtilbud. Slike begrensninger er uhensiktsmessige i forhold til målet om flere i arbeid. Resultatene av ordningen vil kunne bli langt bedre ved en betydelig mindre streng utforming av kriteriene for å komme inn i ordningen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen varsler i forslaget til statsbudsjett for 2005 at en gjennomgang av ordninger og stønader for transport vil bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Formålet med denne gjennomgangen må være å sikre at ulike ordninger og stønader for transport utformes optimalt, slik at brukerne får et best mulig tilbud. Det er en forutsetning at Regjeringen i dette arbeidet har en tett dialog med brukerorganisasjonene.

Disse medlemmer vil i likhet med Regjeringen peke på transportsektoren som et område der det gjenstår mye arbeid før målet om tilgjengelighet og likestilling er nådd. Disse medlemmer mener det er behov for å utarbeide tilgjengelighetsstandarder for alle kollektive transportmidler, og at det er nødvendig å stille klare krav til aktørene i transportmarkedet. Ett virkemiddel i en slik sammenheng vil være at alle konsesjoner for kollektivtrafikk må inneholde krav om tilgjengelighet.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 162 (2003-2004) om:

"– å utarbeide en handlingsplan for å øke funksjonshemmedes tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Planen må innholde klare tidsfrister for når ulike tiltak skal være gjennomført, samt en forpliktelse fra statens side knytta til finansieringa av handlingsplanen.

– å sørge for at det ved tildeling av konsesjoner i transportsektoren stilles krav om tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne."

6.3 Kap. 1310 Flytransport

6.3.1 Samandrag

Til kjøp av flyruter er det budsjettert med 440,0mill. kroner, en økning på 5,6pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004. Økningen skyldes bl.a. økte luftfartsavgifter som følge av tiltak mot terror og sabotasje.

6.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merket seg økningen på 5,6 pst. til kjøp av flyruter.

Komiteen vil understreke den betydningen statens kjøp av tjenester på kortbanenettet har for å nå målet om et godt utviklet kortbanenett. Svært mange lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene både for syketransport og ambulansetjenester, men også som utgangspunkt for eksisterende næringsliv, nyetablering av næringsliv og ikke minst for bosettingen. Komiteen vil peke på at for mange lokalsamfunn fungerer flytrafikken på kortbanenettet som viktig del av det daglige kollektivtransportilbudet.

6.4 Kap. 1311 Tilskot til regionale flyplassar

6.4.1 Samandrag

Post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser foreslås bevilget med 40,0 mill. kroner for 2005. Bevilgningen er forutsatt å dekke den del av underskuddet ved de regionale lufthavnene som ikke dekkes ved kryssubsidiering. Korrigert for avgiftsendringen, dvs. innlemmingen av luftfartens infrastruktur i merverdiavgiftsopplegget fra 1.januar 2005, innebærer forslaget for 2005 en styrking av statens tilskudd på om lag 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004.

Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser foreslås bevilget med 13,4 mill. kroner for 2005, en økning på 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

6.4.2 Merknader frå komiteen

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg at det avsette tilskotet til Avinors regionale flyplassar for 2005 er redusert sterkt då Regjeringa føreslår å innlemme luftfartens infrastruktur i meirverdiavgiftsopplegget frå 1.januar 2005. Det vert lagt opp til at den omlegginga som no skjer, skal vere provenynøytral. Dette vil føre til auka kryssubsidiering. Desse medlemene sluttar seg til denne omlegginga. Desse medlemene viser likevel til at effekten av innlemminga i meirverdiavgiftsopplegget er usikker.

Desse medlemene er samde i at kjøp av tenester på ikkje lønnsame statlege regionale flyplassar er avgjerande for å oppretthalde det tilbodet ein har i dag.

Desse medlemene vil vise til at det den siste tida har vore stor uro i Avinor med bakgrunn i den store omstillingsprosessen selskapet no er inne i. Desse medlemene er opptekne av at Avinor skal ha rammer som ikkje vanskeleggjer denne omlegginga.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår at det bevilges 40 mill. kroner til tilskudd til regionale flyplasser i 2005. Korrigert for innlemmingen av luftfartens infrastruktur i momssystemet fra 1. januar 2005 innebærer dette en økning i det statlige tilskuddet på ca. 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004. Disse medlemmer slutter seg til dette. Disse medlemmer er enig i at kjøp av tjenester på ikke lønnsomme statlige regionale lufthavner er avgjørende for å opprettholde et godt flytilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til særmerknad i kapittel 4.7 i dette dokumentet, og går inn for å auke løyvingane til regionale flyplassar med 70 mill. kroner.

Innflygingsutstyr

Komiteen viser til at Avinor og Widerøe den 10.september 2004 inngikk en avtale om installering av satellittbasert innflygingsutstyr, SCAT-I, på de regionale flyplassene. Komiteen viser til at både Avinor og Widerøe uttaler ved inngåelse av avtalen at dette er det viktigste enkelttiltak for forbedring av sikkerheten på kortbanenettet. Komiteen viser til St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS hvor dette omtales spesielt.

Komiteen mener det er viktig med en avklaring mellom de ulike parter slik at systemet kan komme i drift i løpet av 2005, og ber om at Stortinget blir orientert om dette på en egnet måte.

Moss lufthavn Rygge

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, konstaterer at departementet har godkjent sivil luftfart ved Moss lufthavn Rygge og er tilfreds med dette. Flertallet forutsetter at anlegget oppgraderes til å dekke de kvaliteter det er behov for, teknisk og miljømessig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen har gitt generalinspektøren for Luftforsvaret tillatelse til å drive sivil lufthavn ved Moss lufthavn Rygge.

Disse medlemmer viser til rapport 06/04 fra Samfunns- og næringslivsforskning AS som lå til grunn for St.meld. nr. 35 (2003-2004) Om virksomheten i Avinor AS. I rapporten fremheves det at en sivil lufthavn på Rygge vil komme i konkurranse med OSL-Gardermoen. En slik konkurranse vil svekke det økonomiske grunnlaget for OSL Gardermoen og Avinor AS.

Disse medlemmer viser til at det solidariske prinsipp har vært bærebjelken i finansieringen av flyplassnettet i Norge.

Disse medlemmer viser til at OSL Gardermoen i fremtiden er forutsatt å bli den mest lønnsomme flyplassen i Norge og den største inntektskilden til Avinor.

Ved å åpne en stor sivil lufthavn nær OSL Gardermoen, som i tillegg ikke skal bidra økonomisk til fellesskapet, slik stortingsflertallet har bestemt, vil kunne bli den største trusselen mot Avinors økonomi i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke at en svekkelse av Avinors økonomi også vil medføre økte kostnader for staten.

6.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

6.5.1 Samandrag

Det er foreslått bevilget 179,8 mill. kroner til Luftfartstilsynet for 2005, en økning på 9,5 pst. målt mot saldert budsjett 2004. Kostnader forbundet med flyttingen til Bodø samt nye oppgaver forklarer økningen.

I tillegg til ordinære tilsynsområder vil sikkerhetstiltak ved lufthavnene og arbeidsmiljøet i luftfarten være viktige satsingsområder for Luftfartstilsynet i 2005.

Den budsjetterte gebyrinntekten under kap. 4313 er beregnet til 90,6 mill. kroner i 2005, som er en økning på 3,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

6.5.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

6.6.1 Samandrag

Forslaget til budsjett for Statens havarikommisjon for transport (tidligere benevnelse: Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane) på 31,8mill. kroner for 2005 innebærer en økning på 35,6 pst. forhold til saldert budsjett for 2004. Økningen skyldes at kommisjonens ansvarsområde i 2005 utvides til også å omfatte vegtransport.

En ytterligere utvidelse av kommisjonens ansvarsområde til også å omfatte sjøfart er under forberedelse, og vil trolig finne sted i løpet av 2006.

6.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merket seg at økningen av bevilgningen til kommisjonen hovedsakelig skyldes utvidelsen av ansvarsområdet.

Komiteen har merket seg at en utvidelse av ansvarsområdet til havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane til også å omfatte vegtrafikk, vil finne sted i 2005. Samtidig vil kommisjonen endre navn til Statens havarikommisjon for transport. Komiteen har også merket seg at en ytterligere utvidelse av ansvarsområdet til også å omfatte sjøfart trolig vil finne sted i løpet av 2006. Komiteen viser til at Regjeringen har fremmet forslag om en felles Havarikommisjon for transportulykker innen sivile luftfarts-, jernbane-, veg- og sjøfartsulykker samlet, og at dette pr. november 2004 ligger til behandling i næringskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.7 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

6.7.1 Samandrag

Oslo Lufthavn AS er fra og med 2003 innvilget tre år avdragsfrihet på selskapets statslån, mens rentene på lånet løper. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen, er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil utgjøre 402,6 mill. kroner.

6.7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har ingen merknader.

6.8 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

6.8.1 Samandrag - Generelt

Til vegformål er det samlet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) foreslått over kap. 1320 Statens vegvesen, kap. 1321 Mesta AS og kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS et budsjett på om lag 13,1 mrd. kroner for 2005.

Foreslått budsjett i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for kap. 1320 Statens vegvesen er 12507 mill. kroner, en økning på om lag 280 mill. kroner eller 2,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004. I forslaget er det bl.a. lagt vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter samt å følge opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler. Det er ellers gitt særlig prioritet til trafikksikkerhetstiltak og kollektivtrafikktiltak.

Bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 gir sammen med forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for 2005 en oppfølgingsgrad i forhold til handlingsprogrammet 2002-2005 på 96,7 pst. på kap. 1320 Statens vegvesen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005) foreslås post 30 redusert med 16,7 mill. kroner.

Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås bevilget med 379,3 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 21,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

6.8.2 Generelle merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forliket i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at i forliket er det satt av 350 mill. kroner til riksvegformål i tillegg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2, 5 og 6 (2004-2005).

Flertallet viser til at av økningen på 350 mill. kroner er 340 mill. kroner fordelt på poster under kap. 1320 Statens vegvesen. Flertallet vil ellers vise til kapittel 4.1 i innstillingen når det gjelder fordelingen av økningen på prosjekter og tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har satset sterkt på investeringer, drift og vedlikehold i vegsektoren. Det foreslås bevilget 13,1 mrd. kroner på riksvegbudsjettet i 2005. Det foreslås for 2005 å sette i gang 10 nye, store prosjekter, fem på stamvegnettet og fem på det øvrige riksvegnettet. I tillegg legges det til rette for oppstart av om lag 15 mindre prosjekter.

Disse medlemmer viser også til at både investeringsnivået og nivået på bevilgningene til drift og vedlikehold på riksvegene har økt sterkt i fireårsperioden. Det er videre vedtatt tre store OPS-prosjekter som har en samlet ramme på ca. 6 mrd. kroner. To av disse er igangsatt. Disse prosjektene gir et betydelig høyere aktivitetsnivå på veginvesteringer enn det bevilgningsnivået alene reflekterer. Inkludertinvesteringsdelen som er gjennomført i disse prosjektene, er Sem-erklæringens mål for veginvesteringer om lag oppfylt. For drift og vedlikehold er de totale bevilgningene i perioden 2002-05 høyere enn det som ble vedtatt i handlingsplanen i forbindelse med gjeldende NTP.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for det store etterslepet i bevilgninger til investeringer, drift og vedlikehold. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter om bevilgninger i gjeldende Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003-2004), der et flertall av alle partier med unntak av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjorde vedtak om løft for vegsektoren på 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at fordelingen av satsingen er som følger: 5 mrd. kroner til stamveger og 4 mrd. kroner til øvrige riksveger, og 1 mrd. kroner til rassikring. Disse medlemmer mener det derfor også i budsjettet for 2005 er nødvendig med et bevilgningsnivå til veginvesteringer som ligger høyere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningene til vegsektoren med til sammen 520 mill. kroner, hvorav disse medlemmer har fordelt midlene etter fylkenes prioriteringer.

Summert etter fylkenes egne prioriteringer har 520 mill. kroner til vegformål fordelt seg slik:

• – 209,9 mill. kroner til investeringer i stamveger og 191 mill. kroner til investeringer i øvrige riksveger.

• – 27 mill. kroner til rassikring.

• – 7,1 mill. kroner post 72 Kjøp av riksvegsferjetjenester, og 10 mill. kroner til post 70 som støtte til Hurtigrutemuseet.

• – 75 mill. kroner til forsøk.

Disse medlemmer viser til fordeling på fylkes- og prosjektnivå som vist i Arbeiderpartiets generelle merknad i kapittel 4.4 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene til veginvesteringer etter det framlagte budsjettforslag ligger lavere i forhold til den vedtatte Nasjonal transportplan. Etterslepet knyttet til veginvesteringer er blitt ytterligere forsterket. I tillegg har etterslepet på vegvedlikehold også bygd seg opp betydelig over flere år. Dette er ikke akseptabelt.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale forslag om å satse på vegvedlikehold med å øke denne bevilgningen med 1280 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til sitt prinsipale forslag om å øke bevilgningene til veginvesteringer med 4800 mill. kroner.

Disse medlemmer forventer videre at alle midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger. Disse medlemmerforventer videre at disse midlene brukes i de områdene hvor de er innkrevd.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett vil på ingen måte nå et slikt mål.

Disse medlemmer mener at samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte.

Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.

Disse medlemmer mener videre at Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse, burde for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene av denne politikken er at det nå er mange ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gradvis gå tapt.

Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring. Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med Høyre og Kristelig Folkeparti og støtter forslaget om å øke bevilgningen til riksvegformål med 350 mill. kroner når det primære forslaget er falt.

Disse medlemmer viser ellers til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.8.3 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m.

6.8.3.1 Samandrag

Det foreslås en bevilgning på 5968 mill. kroner, en økning på 133,3 mill. kroner eller 2,3 pst. i forhold til budsjett for 2004. Bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 utgjør sammen med forslaget for 2005 en oppfølgingsgrad på 100,8 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2002-2005. Til tross for økonomisk oppfølging på vel 100 pst., har det ikke vært mulig fullt ut å nå de mål som var forutsatt i St.meld. nr. 46 (1999-2000). Behovet for midler til drift og vedlikehold har økt i forhold til det som var forutsatt i handlingsprogrammet. Videre har effektiviseringsgevinster som følge av omstillingen i Statens vegvesen, kommet senere enn forventet.

I Dokument nr. 8:1 (2004-2005) Forslag fra representantene Åslaug Haga og Jorunn Ringstad om stopp og konsekvensutredning av nedleggelse av trafikkstasjoner som en del av omlegginga av Statens vegvesen, fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen:

• 1. Stoppe Vegdirektoratets planer om nedleggelse av trafikkstasjoner.

• 2. Foreta en konsekvensutredning av nedleggelsesplanene, med henblikk på å klargjøre konsekvensene for både enkeltpersoner, næringsliv, lokalsamfunn og trafikksikkerhet."

6.8.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at de løfter som Stortinget ga i forbindelse med behandlinga av St.meld. nr. 32 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011, ikke følges opp med forslaget til bevilgningsnivå i budsjettforslaget for 2005. Flertallet er bekymret for etterslepet når det gjelder drift og vedlikehold på riksvegsnettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene av post 23 og endringer som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår flertallet at post 23 bevilges med 5969 mill. kroner, en økning på 1 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005) med tilleggene 2, 5 og 6.

Flertallet forutsetter at økningen på 1 mill. kroner avsettes til økt vedlikehold/brøyting på Rv 50 Hol-Aurland, og skal gå til utvidede åpningstider.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at inkludert bevilgningene for 2005 er handlingsplanen til forrige NTP mer enn oppfylt når det gjelder trafikktilsyn, drift og vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. og vil peke på at riksveger generelt over hele Norge har en alt for dårlig standard. På grunn av underbudsjettering foreligger det meget store etterslep som er beregnet til over 11 mrd. kroner og er helt uakseptabelt.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett vil på ingen måte nå et slikt mål.

For ytterligere kommentarer vises det til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

6.8.3.2.1 Dokument nr. 8:1 (2004-2005) privat forslag frå representantane Åslaug Haga og Jorunn Ringstad

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det arbeidet som Statens vegvesen har i gang, har som mål å skape et totalt sett bedre og mer desentralisert tjenestetilbud i hele landet. Flertallet mener det er naturlig at struktur og organisering forandres noe som følge av at tjenestene og oppgavene til trafikkstasjonene har endret seg de siste tiårene.

Flertallet er tilfreds med at det er hensynet til brukerne som står i fokus for omorganiseringen av trafikkstasjonene. Formålet med omleggingen er å tilby brukerne bedre tjenester enn de har i dag. Et mål er at tjenestene i størst mulig grad skal utføres der brukerne er. Flertallet vil vise til at det er relativt små endringer som blir foretatt i tjenestetilbudet knyttet til registrering av kjøretøy og praktiske og teoretiske førerprøver. Flertallet viser også til at Statens vegvesen flere steder vil tilby denne typen tjenester gjennom andre kanaler enn en trafikkstasjon.

Flertallet viser til brev av 24. november 2004 fra Samferdselsdepartementet der det understrekes at det også tas hensyn til brukere som ikke kan eller ikke ønsker å bruke elektroniske tjenester. Selv om publikum etterspør flere tjenester på Internett og Statens vegvesen har lagt ned et systematisk og godt arbeid med å utarbeide elektroniske tjenester, er det viktig at nåværende tilbud i hovedsak består inntil de blir avløst av nye tjenester.

Flertallet merker seg at forvaltningskontroll i hall omfatter teknisk godkjenning av ikke-typegodkjente kjøretøy og bruktimporterte kjøretøy i tillegg til godkjenning av kjøretøy som er ombygd, oppbygd eller reparert etter stor skade. Flertallet vil understreke at det ligger som en forutsetning i forbindelse med en reduksjon i antall trafikkstasjoner som tilbyr denne typen tjenester, at det også legges opp til å tilby ambulerende tjenester. Dette kan eksempelvis være at personell fra Statens vegvesen oppsøker større kunder som verksteder og bedrifter for å foreta kontrollene i deres lokaler.

Flertallet vil peke på at effektiviseringstiltakene blant annet kan medføre at personell kan frigjøres til andre og mer prioriterte oppgaver, som for eksempel kontrolloppgaver ute på vegene. Flertallet vil understreke at gevinstene som følge av effektiviseringen skal brukes innenfor sektoren slik at Statens vegvesen kan tilby bedre tjenester samlet sett. Vegvesenet skal bruke de virkemidlene som står til rådighet i omstillingsarbeidet til å utvikle overtalliges kunnskaper og kompetanse, slik at de skal kunne ta på seg andre oppgaver i og utenfor etaten.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:1 (2004-2005).

Disse medlemmer viser til at det er stor uro rundt i landet pga. nedlegging og omorganisering av trafikkstasjonene. Disse medlemmer mener saken om nedlegging fra Regjeringens side er dårlig utredet, og vil støtte forslaget i dokumentet om stopp og konsekvensutredning av nedlegging og omorganisering av trafikkstasjonene.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa:

• 1. Stoppe Vegdirektoratets planer om nedleggelse av trafikkstasjoner.

• 2. Foreta en konsekvensutredning av nedleggelsesplanene, med henblikk på å klargjøre konsekvensene for både enkeltpersoner, næringsliv, lokalsamfunn og trafikksikkerhet."

6.8.4 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekt

6.8.4.1 Samandrag

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner til post 29 for 2005. Vederlaget til OPS-selskapet for prosjektet E39 Øysand-Thamshavn blir til sammen 150mill. kroner i 2005, fordelt med 100 mill. kroner i statlige midler og 50 mill. kroner i bompenger.

6.8.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) der komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viste til at motivet for å fremme Mosseveien i tunnel som et OPS-prosjekt i St.prp. nr. 67 (2002-2003) var å få fortgang i arbeidet med en løsning for ny Mossevei i tunnel. Flertallet pekte videre på at det er av stor viktighet at det konkrete reguleringsplanarbeidet og konsekvensutredningen kommer i gang så fort som mulig for å legge til rette for at et politisk vedtak kan fattes i løpet av 2005. Flertallet forutsatte at det blir etablert et nært samarbeid med Oslo kommune for å sikre at planarbeidet kan gjennomføres uten unødig opphold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil når det gjelder E18 Vestkorridoren Oslo-Asker, vise til merknad fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) der det bl.a. heter:

"Flertallet er kjent med at det foreligger planer om å realisere en ny miljøvennlig E18 Vestkorridoren som også vil bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken. Flertallet er kjent med at det arbeides med ulike løsninger, både et OPS-prosjekt basert på tilnærmet full brukerfinansiering og en Oslopakke 3. Flertallet mener dette bør utredes nærmere."

Flertallet viser videre til at det samme flertallet uttaler at det nye dobbeltsporet på strekningen Lys­aker-Asker må gjennomføres før utvidingen av E18.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015 der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at det er viktig å skaffe tilstrekkelige erfaringer med de 3 eksisterende OPS-prosjekt før en går i gang med nye, slik at en kan ta viktige erfaringer med seg inn i eventuelt nye OPS-prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.8.5 Post 30 Riksveginvesteringar

6.8.5.1 Samandrag

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2004-2005) bevilget 4592,0 mill. kroner til riksveginvesteringer under post 30, en økning på 2,8 pst. eller om lag 125 mill. kroner målt mot saldert budsjett 2004.

I handlingsprogrammet for 2002-2005 er planrammen for post 30 inkl. post 31, post 35 og post 60. Bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 og forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for 2005 for postene 29, 30, 31og 35 og deler av post 60 til sammen, utgjør 93,8 pst. av planrammen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005) foreslås post 30 redusert med 16,7 mill. kroner, jf. omdisponering av tilsvarende beløp til kap. 1330 post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på kyststrekningen Bergen-Kirkenes.

Det er forutsatt at bompengeselskapene stiller til disposisjon om lag 3060 mill. kroner i bompenger i 2005. Ekstern finansiering totalt (forskudd, tilskudd og bompenger) i 2002-2005 ventes å utgjøre om lag 111 pst. av det som er lagt til grunn i handlingsprogrammet for perioden.

Med budsjettforslaget for 2005 utgjør bindingene til fullføring av igangsatte/vedtatte prosjekter om lag 11,2 mrd. kroner, hvorav om lag 7,5 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkludert refusjoner vil de totale bindingene pr. 1.januar 2006 utgjøre om lag 12,0 mrd. kroner. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker.

Det er lagt til grunn at det benyttes om lag 470 mill. kroner i statlige midler til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2005 på post 30 og post 60 samlet. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 540 mill. kroner. Samlede statlige midler i planperioden i 2002-2005 gir en oppfølgingsgrad på 110 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden.

Det er lagt til grunn at det benyttes om lag 210 mill. kroner i statlige midler til bygging av gang- og sykkelveger i 2005 på post 30 og post 60 samlet. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 310 mill. kroner. Samlede statlige midler i planperioden 2002-2005 gir en oppfølgingsgrad på 77 pst. i forhold til handlingsprogrammet for periode.

Det er lagt til grunn at det benyttes om lag 305 mill. kroner i statlige midler til særskilte tiltak for kollektivtransporten i 2005 på post 30 og post 60 samlet, inkl. alternativ bruk av riksvegmidler. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 660 mill. kroner innenfor Statens vegvesens ansvarsområde i 2005. Samlede statlige midler i planperioden 2002-2005 gir en oppfølgingsgrad på 125 pst. i forhold til handlingsprogrammet for periode.

Det er lagt til grunn at det totalt benyttes om lag 170 mill. kroner i statlige midler til særskilte miljø- og servicetiltak i 2005 på post 30 og post 60 samlet. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 180 mill. kroner. Samlede statlige midler i planperioden 2002-2005 gir en oppfølgingsgrad på 90 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden.

Det foreslås avsatt om lag 65 mill. kroner til sikkerhetsmessig opprusting av eksisterende tunneler i 2005. Sammen med bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 innebærer budsjettforslaget en oppfølgingsgrad på 100 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Det foreslås satt av 60 mill. kroner til nasjonale turistveger i 2005.

6.8.5.2 Merknader frå komiteen

Merknader frå fleirtal

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene av post 30 og endringer som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår flertallet at post 30 bevilges med 4872,3 mill. kroner, en økning på 297,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005) med tilleggene 2, 5 og 6. Flertallet viser også til at de totale riksveginvesteringene nå er fordelt på flere poster i budsjettet og at de totale riksveginvesteringene for 2005 er budsjettert med 5633,6 mill kroner. I dette tallet er ikke inkludert post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Flertallet viser til tabell i kapittel 4.1 i denne innstillingen der midlene til riksveger er fordelt på fylker og prosjekter/tiltak.

Merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader til vegformål under kapittel 6.8.2 i innstillingen, og til sitt prinsipale budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til vegformål med totalt 520 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav disse medlemmer har fordelt midlene etter fylkenes egne prioriteringer.

Herav går 209,9 mill. kroner til investeringer i stamveger og 191 mill. kroner til investeringer i øvrige riksveger. Disse medlemmer viser til fordeling på fylkes- og prosjektnivå som vist i sine generelle merknader i kapittel 4.4 i innstillingen.

Disse medlemmer fordeler midlene til investeringer i stamveger 209,9 mill. kroner (kan overføres post 23 drift og vedlikehold) slik på stamvegruter:

Rute 2 E6 Oslo-Trondheim

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 10 mill. kroner til planlegging av E6 Jessheim-Kolomoen.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 4 mill. kroner til E6 langs Mjøsa.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 10 mill. kroner til E6 Sluttføring strekningen Løklia-Vindalsliene.

Rute 4 E6 Fauske-Nordkjosbotn med tilknytninger

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 10 mill. kroner til E10 Fjøsdalen-Hamnøyfjellet.

Rute 5 E6 Nordkjosbotn-Kirkenes med tilknytninger

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 10 mill. kroner til E6 vest for Alta.

Rute 6 E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 25 mill. kroner til E18 Sekkelstein-Momarkedet.

Disse medlemmerviser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 30 mill. kroner til tiltak for renere luft i tunneler i Oslo.

Rute 7 E18 Oslo-Kristiansand

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 30 mill. kroner til tiltak for renere luft i tunneler i Oslo.

Rute 8 E39 Kristiansand-Bergen

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 7,5 mill. kroner til E39 Bjerkreim-Stavanger.

Rute 10 E39 Ålesund-Trondheim

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 20 mill. kroner til E39 Rendalen-Sør-Trøndelag grense.

Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 23,4 mill. kroner til E16 Storhaug-Røn.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 15 mill. kroner til E16 Borlaug-Voldum.

Rute 16 Rv 3 Kolomoen-Ulsberg

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 25 mill. kroner til Rv 3 Hovda bru-Fjell.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 20 mill. kroner til Rv 3 Inset-Ulsberg.

Øvrig riksvegnett

Disse medlemmer fordeler videre midlene til investeringer i øvrige riksveger på 191 mill. kroner (kan overføres post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.) slik:

Disse medlemmer er tilfreds med at Rv50 Hol-Aurland endelig er sikret vinterdrift og åpningstid som langt på veg er i tråd med brukernes ønske. Disse medlemmer vil peke på at nattstengingen på vegen skal iverksettes kl.22.00 vinterstid. Om hyttefolk skal komme fram ved å kjøre etter arbeidstid og holde fartsgrensene både fra Oslo og Bergensregionen, bør nattstengingen iverksettes kl.23.00. Disse medlemmer mener dette er en veg av stor reiselivsbetydning, og åpningstidene er derfor viktige.

Disse medlemmer har merket seg at vegutbyggingen i Drammen og omland går etter planene, men vil peke på at i henhold til avtalen inngått mellom staten, fylket og kommunen skal også Sund bru og Rv2 Eik-Tørkop ferdigstilles før pakken anses ferdigstilt. Disse medlemmer mener derfor en må komme i gang med planleggingen av denne parsellen i 2005.

I tillegg kommer disse medlemmers forslag til bevilgninger til øvrige riksveger under post 60 Forsøk, hvor det foreslås bevilgninger til flere prosjekt prioritert av BTV-samarbeidet (samarbeid mellom Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner). Disse medlemmer viser til sine merknader under denne posten.

Merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke satsingen på veger i distriktene. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag til alternativt statsbudsjett vil til sammen øke satsingen på veg i distriktene med 330 mill. kroner, fordelt på 120 mill. kroner til fylkesvise riksveger, 110 mill. kroner til rassikring og 100 mill. kroner til en ny ordning for asfaltering av fylkesveger med grusdekke.

Disse medlemmer vil redusere bevilgningene til vegprosjekter rundt de store byene, og prosjekter som er i direkte konkurranse med jernbane med 515 mill. kroner fordelt på 15 mill. kroner på rute 1, 190 mill. kroner på rute 2, 45 mill. kroner på rute 7, 89 mill. kroner på rute 8 og 170 mill. kroner på rute 15.

Disse medlemmer viser til at det er fylkestingene som skal prioritere fordelingen av øvrige riksvegmidler i det enkelte fylke. Disse medlemmer legger derfor ikke føringer på hvordan pengene skal fordeles, med unntak for Hordaland og Nord-Trøndelag, hvor særlige hensyn tilsier at staten har et utvidet ansvar.

Disse medlemmer foreslår at rammen til Nord-Trøndelag økes med 20 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at midlene bevilges til Namdalsprosjektet, som er igangsatt, slik at det kan gjennomføres som vedtatt i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor riksvegmidlene økes med 120 mill. kroner. Det muliggjør økt satsing i blant annet Finnmark, Troms og Nordland. Under tildelt ramme vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til øvrige riksveger med 90 mill. kroner.

Disse medlemmer vil fordele midlene slik, med de føringer som nevnt ovenfor:

Disse medlemmer bifaller at Statens vegvesen i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, Kommunenes sentralforbund og Syklistenes Landsforening har utarbeidet et utkast til Nasjonal sykkelstrategi som ble lagt fram i mai 2003.

Disse medlemmer ber Regjeringen om i sitt videre arbeid med å gjøre det tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som framkomstmiddel, å legge Statens vegvesens grunnlagsdokument (mai 2003) Nasjonal sykkelstrategi til grunn som gjeldende strategidokument.

Disse medlemmer vil peke på sammenhengen mellom sykkel og kollektivtrafikk: Sykkel er i langt større grad et supplement til kollektivtrafikk enn en konkurrent. Dette viser seg ved at de som bor i områder med godt utbygd kollektivtilbud sykler og går mer enn i resten av landet.

Disse medlemmer mener at gode sykkelstier og veger er det mest effektive tiltaket for å bedre sikkerheten for syklistene.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor vi bevilger 100 mill. kroner til gang- og sykkelvegtiltak. Innenfor tildelt ramme har disse medlemmer prioritert å bevilge 50 mill. kroner til gang- og sykkelvegtiltak.

Disse medlemmer viser til at Det danske arbeidsmiljøinstituttet har fått gjennomført en studie som konkluderer med at 800-2200 dansker innlegges hvert år på sykehus med forhøyet blodtrykk eller hjertesykdommer som følge av trafikkstøy. Undersøkelsen anslår også at 200-500 dansker dør tidligere enn ellers på grunn av støy.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål nummer 35 til Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer er positive til at Vegdirektoratet i 2005 vil ferdigstille en rapport om helseeffekter av vegtrafikkstøy, hvor også grunnlaget for de danske undersøkelsene vil inngå.

Merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til sin særmerknad i samband med fordeling av midlar til stamvegnettet.

Denne medlemen viser til eit stort behov for auka løyvingar til det sekundære riksvegnettet. Etterslepet i Nasjonal transportplan fører til at mange oppgåver er uløyste. Samstundes er det mange ledige innan bygg- og anleggsbransjen. For å kunne utløyse næringspotensialet i heile landet, og gjere det mogleg for folk å bli buande der dei vil, trengs det ei sterkare satsing på utbetring og utbygging av infrastrukturen. Denne medlemen føreslår å auke løyvingane til investeringar på sekundære riksvegar med 617 mill. kroner, og viser elles til sin særmerknad i kapittel 4.7 i dette dokumentet.

Denne medlemen er oppteken av at fylka sjølve skal kunne prioritere midlar til det sekundære riksvegnettet og vil difor ikkje gå for detaljert inn på fordelinga av midlar til dei ulike fylka. Det vil likevel vere vesentleg å leggje vekt på det sekundære riksvegnettet, då dette har vorte forsømt i lang tid. Denne medlemen vil ikkje låse fylka til å nytte alle midlar til riksvegnettet, men og gi moglegheit til å nytte løyvingane til enkelte stamvegstrekningar.

I enkelte fylke kan det vere tale om å nytte midlar til mellom anna utbetring av ferjeleie, då dette må sjåast på som ein del av vegen. Denne medlemen vil difor løyve 5 mill. kroner til Brattvåg ferjeleie.

6.8.5.2.1 Store fylkesvegprosjekt - Jondalstunnelen i Hordaland

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forliket i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om økning av ramme til riksvegformål med 350 mill. kroner, jf. kapittel 4.1 i innstillingen.

Flertallet foreslår at av beløpet 350 mill. kroner fordeles 30 mill. kroner som tilskudd til Jondalstunnelen i Hordaland i 2005 med forutsetning om Stortingets endelige godkjenning av finansieringsopplegget for prosjektet. Det er videre en forutsetning at resten av det statlige tilskuddet på til sammen 50 mill. kroner blir prioritert innenfor fylkesfordelt ramme til øvrige riksveger i Hordaland for perioden 2006-2009. Dersom midlene ikke kan brukes på Jondalstunnelen i 2005, kan Vestlandsrådet, i samråd med fylkeskommunen, omprioritere midlene til andre prosjekter i Hordaland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til Jondalstunnelen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i forbindelse med behandlingen av NTP (2006-2015) har Sosialistisk Venstreparti prioritert Jondalstunnelen fremfor bygging av Hardangerbru i Hordaland. Disse medlemmer ønsker primært et annet og mer miljøvennlig trasealternativ enn det eksisterende forslag innebærer. Disse medlemmer forutsetter at 20 mill. kroner til Hordaland skal øremerkes Jondalstunnelen, og vil komme tilbake med fullfinansiering av den statlige andelen i budsjettet for 2006, slik at prosjektet kan starte.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til sine særmerknader i kapittel 4.7 i innstillinga og går inn for å løyve 50 mill. kroner til Jondalstunnelen.

6.8.5.2.2 Om nasjonale turistvegar

Komiteen viser til løyvinga på 60 mill. kroner til nasjonale turistvegar. Komiteen seier seg tilfreds med intensjonane som ligg i kvalitetskrava, men meiner at Vegdirektoratet og kvalitetsstyret i større grad enn i dag bør samarbeide med kommunale styresmakter. Dette for å få til størst mogleg oppslutnad om denne nasjonale satsinga, der kommunane også skal bidra. Komiteen meiner dette er viktig for å få til ei avklaring om og kva prosjekt som skal realiserast innan 2015 som Regjeringa legg opp til.

6.8.6 Post 31 Rassikring

6.8.6.1 Samandrag

Det foreslås bevilget 184,2 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 1,6 pst. i forhold til saldert budsjett for 2004. I tillegg er det lagt til grunn at det benyttes totalt om lag 270 mill. kroner i statlige midler til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster samlet på post 30, post 33 og post 60. Den samlede rassikringsinnsatsen for 2005 utgjør om lag 450 mill. kroner i statlige midler. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 490 mill. kroner. Sammen med bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 gir dette en oppfølgingsgrad på 92 pst. for post 30, post 31, post 33 og post 60 samlet i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

6.8.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteen vil peke på at områder med rasproblemer finnes i de fleste fylker. Komiteen vil understreke det store trygghetsproblemet som rasfare skaper, f.eks. ved den utrygghet som følger av at skoletransport daglig må passere rasutsatte strekninger. Disse medlemmer peker videre på at ras også i enkelte områder og i noen perioder kan være et framkommelighetsproblem. Særlig vil dette være tilfellet for veger med høy trafikk eller på steder hvor omkjøringsmulighetene er dårlige.

Disse medlemmer ser med bekymring på stengte veger som vil kunne medføre økte kostnader for næringslivet og kunne bidra til en sentralisering av næringsaktivitet i rasutsatte områder. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens satsing på rassikringsprosjekter i inneværende periode og den videre satsingen på rassikring vil motvirke både en slik sentralisering og utflytting fra distriktene, samt bidra til økt trygghetsfølelse i befolkningen. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av oppstart og videreføring av prosjekter for sikring mot snø-, is- stein- og løsmasseskred. Innsats for rassikring er viktig for at befolkningen skal føle trygghet og at folk og næringsliv skal ha et sikkert og stabilt transporttilbud.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til at i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, vedtok Stortinget at den årlige rammen for post 70 skal ligge på 300 mill. kroner, til sammen 3 mrd. kroner i perioden 2006-2015.

Flertalletviser til at det gjenstår svært mye før det norske vegnettet er rassikret. Statens vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger på hele riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Kartleggingen viser at det er rundt 540 rasutsatte strekninger på riksvegnettet med total lengde på rundt 3500 km. Det utgjør 15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til 15 mrd. kroner.

Flertallet viser til den tiltagende tendensen til le­ngre perioder med mye nedbør og ekstremvær. ACIA-rapporten om klimaendringer i arktiske strøk varsler ekstreme værforandringer. Konsekvensen av dette vil kunne få betydning for planlegging av rasssikringstiltak, da omfanget av tiltakene kan være større enn tidligere forutsatt.

Flertalletvil derfor be om at det gjennomføres en oppdatert kartlegging av rasfaren langs vegnettet og en vurdering av om prioriteringene må endres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene av post 31 og endringer som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår dette flertallet at post 31 bevilges med 210,2 mill. kroner, en økning på 26,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005) med tilleggene 2, 5 og 6.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i denne stortingsperioden har foretatt en kraftig økning av innsatsen for rassikring. Det benyttes nå årlig ca. 500 mill. kroner i året. Innsats for rassikring er viktig for at befolkningen skal føle trygghet og at folk og næringsliv skal ha et sikkert og stabilt transporttilbud. I 2005 foreslås det utbedring av 7 rasutsatte strekninger og 11 rasutsatte punkter. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet om budsjettet for 2005 er flertall for ytterligere nye rassikringsprosjekter.

Disse medlemmer vil vise til at det totalt vil benyttes 490 mill. kroner til rassikring i 2005. Det er satt av midler til utbedring av 7 rasutsatte strekninger og 11 rasutsatte punkter. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet om budsjettet for 2005 er flertall for ytterligere nye rassikringsprosjekter.

Disse medlemmer er tilfreds med at hele 490 mill. kroner i gjennomsnitt settes av til rassikring hvert år i inneværende stortingsperiode. Disse medlemmer vil peke på at dette utgjør en økning på over 30 pst. i forhold til forrige stortingsperiode. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i denne stortingsperioden dermed har foretatt en kraftig økning av innsatsen for rassikring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at det er store utfordringer i deler av landet når det gjelder rassikring.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til vegformål med totalt 520 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav disse medlemmer har fordelt midlene etter fylkenes prioriteringer. Herav går 27 mill. kroner til rassikring, med slik fordeling:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP) hvor det ble understreket viktigheten i rassikring på forskjellige steder i landet. Forslaget i NTP var et tillegg på 2,0 mrd. kroner over 10 år.

Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjettforslag der posten for rassikring økes med 110 mill. kroner. Innenfor den reduserte rammen som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslås budsjettposten økt med 70 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er viktig å styrke den særskilde satsinga på rassikring og aukar denne posten med 200 mill. kroner. Rassikring er viktig for tryggleiken til dei som ferdast langs vegen. For dei som bur og er avhengig av å nytte vegar som er rasutsette, går dette ut over livskvaliteten.

Denne medlemen viser til at dei ulike fylka sjølve bør få prioritere midlar til ulike rasutsette strekningar, og vil gå inn for følgjande fordeling til fylka:

6.8.7 Post 61 Oppgradering av fylkesvegar

6.8.7.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at store delar av landet har eit omfattande nett av fylkesvegar med svært varierande standard. Fleirtalet vil peike på at fylkesvegane er svært viktige både for dei som bur langs desse vegane og for næringslivet som ofte er avhengig av fylkesvegnettet for transport til og frå bedriftene. Fleirtalet er kjende med at det er planar i fleire fylke om ei vidare opprusting, mellom anna ved å legge fast dekke på fylkesvegane.

Fleirtalet viser til at fylkesvegar er eit fylkeskommunalt ansvar og at denne opprustinga difor framleis må skje gjennom prioriteringar innan dei rammene som fylka har til fordeling på ulike formål.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil vise til at Arbeidarpartiet og Senterpartiet går inn for ei styrking av dei fylkeskommunale midlane over kommunalbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkesvegnettet utgjør 30 pst. av det offentlige vegnettet. Fylkesvegene er den delen av det offentlige vegnettet med dårligst standard og som utgjør betydelige flaskehalser i vegsystemet. Over 20 pst. av fylkesvegnettet mangler fast dekke. Det er store forskjeller mellom fylkene. I en rekke fylker er andelen som mangler fast dekke 40 pst. Bare 53 pst. av fylkesvegene har 10 tonn tillat aksellast.

Disse medlemmer foreslår at det opprettes en ny post på samferdselsbudsjettet som skal øremerkes midler til fast dekke på fylkesvegnettet. Den nye ordningen skal fungere som en stimuleringsordning og spleiselag mellom staten og fylkeskommunene.

Disse medlemmer foreslår at det utarbeides et handlingsprogram for fast dekke på fylkesvegnettet i løpet av en 5-årsperiode.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag.

• "1. Det opprettes en ny post 61 under kap. 1320 som skal øremerkes fast dekke og økt bæreevne på fylkesvegnettet.

• 2. Det utarbeides en 5-årig handlingsplan for oppgradering av fylkesvegnettet med fast dekke og styrket bæreevne."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fylkesveger er et fylkeskommunalt ansvar. Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett for kommunesektoren, der Arbeiderpartiet foreslår å øke fylkeskommunenes frie inntekter med 661,0 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi rom for økt innsats i oppgraderingen av vegdekke rundt om i kommunene og fylkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås 100 mill. kroner til oppgradering av fylkesveger uten fast dekke og med svak bæreevne. Innenfor den reduserte rammen som følge av budsjettforliket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet foreslås 50 mill. kroner til formålet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, der Senterpartiet føreslår å auke fylkeskommunane sine frie inntekter med 665 mill. kroner og aukar løyvinga på kap. 551, post 60 med 20 mill. kroner til øyremerka løyvingar til Hedmark fylkeskommune.

Denne medlemen meiner dette vil gi fylka rom til å betre kunne ivareta og utbetre fylkesvegnettet.

6.8.8 Post 33 Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift

6.8.8.1 Samandrag

Det foreslås bevilget 46,1 mill. kroner over post 33 i 2005. Sammen med bevilgningene i årene 2000-2004 gir forslaget en oppfølgingsgrad på 75,5 pst. etter 6 år, jf. perioden 2000-2005.

6.8.8.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen følge opp kompensasjonsmidlene for økt arbeidsgiveravgift, og merker seg at oppfyllingsgraden hittil er lav.

Disse medlemmer peker på at dette er viktig slik at prosjektene som var tenkt gjennomført med kompensasjonsmidler under post 33 blir fulgt opp som planlagt, da disse prosjekter er av stor betydning for bosetting og næringsliv i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikke tilfreds med at det brukes ordinære vegmidler til prosjektet E12 Umskaret, og ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette i budsjettet for 2006.

6.8.9 Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

6.8.9.1 Samandrag

Det foreslås en bevilgning på 30,7 mill. kroner.

6.8.9.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet tidlegare har funne det vanskeleg å bruke midlar frå samferdselssektoren til eit prosjekt som i så stor grad er byutvikling. Denne medlemen har ikkje endra syn på Bjørvikaprosjektet og vil difor omdisponere dei 30,7 mill kroner som er avsett til Bjørvika i 2005 til andre føremål.

6.8.10 Post 36 Utgreiing av alternativ utbygging i forbindelse med Bjørvika

6.8.10.1 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.8.11 Post 60 Forsøk

6.8.11.1 Samandrag

Det foreslås en bevilgning på 420 mill. kroner for 2005. I tillegg er det forutsatt 119mill. kroner i annen finansiering til forsøkene.

6.8.11.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår en bevilging til 420 mill. kroner til de fem forskjellige forsøkene i BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold), Vestlandsrådet, Kristiansandsregionen, Bergen og Trondheim. Flertallet deler Regjeringens vurdering av at forsøkene har pågått i for kort tid til å trekke klare konklusjoner så langt. Flertallet deler likevel Regjeringens oppfatning av at forsøkene så langt i hovedsak har hatt positiv effekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett der midlene til vegformål foreslås økt med til sammen 520 mill. kroner, herav 75 mill. kroner til post 60 Forsøk.

Disse medlemmer foreslår at økningen skal gå til Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner (BTV-samarbeidet) til generell standardheving av riksvegnettet. Disse medlemmer viser til at forslaget til bevilgning til BTV-samarbeidet skal fordeles av BTV-aktørene selv på følgende prosjekt:

• – Rv7 Hallingdal

• – Rv36 Telemark

• – Rv281 Hurum, forskuttering

• – Rv38 Vrådal sentrum-Skafså

• – Tønsbergpakken

• – Rv305 Sandefjord-Kodal

• – Ferjesambandet Kragerøskjærgården (Rv38) (Kan overføres post 23, post 30 og post 72).

Disse medlemmer ber om at Kragerø Fjordbåtselskaps ferjesamband i Kragerøskjærgården får riksvegstatus som riksveg 38-Ferjesambandet Kragerøskjærgården.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.8.12 Post 72 Tilskot til riksvegferjedrift

6.8.12.1 Samandrag

Det foreslås bevilget 1166 mill. kroner til riksvegferjedriften. Dette er en økning på om lag 1 pst. i forhold til saldert budsjett 2004. Foreslått budsjett innebærer om lag samme tilbud som i 2004. Det er lagt til grunn en takstøkning på 3,6 pst. fra 1.januar 2005.

For 2005 foreslås det at det kan gis tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1115 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Ferjer anskaffet i konkurranseutsatte samband får ikke tilsagn om statsgarantier.

Statens vegvesen tar sikte på at det blir lyst ut 10-15 ferjesamband på konkurranse i 2005.

Statens vegvesen tar sikte på full konkurranseutsetting av ferjedriften innen utgangen av 2009 i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet for perioden 2006-2009.

6.8.12.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene av bevilgninger til riksvegformål og endringer som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår flertallet at post 72 bevilges med 1182 mill. kroner, en økning på 16,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005) med tilleggene 2, 5 og 6.

Flertallet viser til tabelloversikten i kapittel 4.1 i denne innstillingen der det foreslås slik fordeling av økningen på 16,0 mill. kroner:

Flertallet viser til at det i løpet av 2004 forventes at 10 riksvegferjesamband skal legges ut på anbud. Statens vegvesen tar videre sikte på utlysning av 10-15 riksvegferjesamband på konkurranse i 2005 og full konkurranseutsetting av ferjedriften innen utgangen av 2009.

Flertallet viser til at det var en uttrykt målsetting for perioden 2002-2005 at ferjetilbudet skulle bedres, og flertallet er tilfreds med at denne målsettingen så langt er oppfylt. Flertallet forventer et ytterligere forbedret ferjetilbud i 2005. Det endelige tilbudet vil avhenge av Statens vegvesens forhandlinger/anbud med ferjeselskapene. Flertallet viser blant annet til budsjettforliket med Fremskrittspartiet og de ekstra midlene som der ble bevilget til riksvegferjedrift. Flertallet forventer økt kapasitet, økt frekvens og utvidede åpningstider i 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til vegformål med totalt 520 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav disse medlemmer har fordelt midlene etter fylkenes egne prioriteringer. Herav går 7,1 mill. kroner til tilskudd til riksvegferjedrift med slik fordeling:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at en viktigforutsetning for å opprettholde og å øke aktiviteten i Kyst-Norge er gode kommunikasjoner. Riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud. Mange steder oppleves ferjetilbudet som lite tilfredsstillende. Innvendingen går på forhold som mangel på kapasitet og for lav frekvens. Dette representerer et stort problem for personer og næringsliv.

Disse medlemmermener at Regjeringens budsjettforslag vil bidra til svekket kapasitet og økte billettpriser.

Disse medlemmerforeslår å øke rammen til riksvegferjedrift med 50 mill. kroner, som skal bidra til å bedre kapasiteten og unngå økte billettpriser.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at svært mange lokalsamfunn er avhengig av ferjer. For desse samfunna er ferjene ein del av vegen og innbyggjarar og næringsliv er avhengig av eit godt ferjetilbod. Å vere avhengig av ferje kostar både tid og pengar. For næringslivet i distrikta er ferjekostnadene med på å auke avstandskostnadene. Faktorar som frekvens, kapasitet, nattferjer og billettkostnader er avgjerande for kor stor denne meirkostnaden skal bli.

Denne medlemen foreslår å auke løyvinga til drift av riksvegferjer med 109 mill. kroner for å oppretthalde dagens nivå for tryggleik og for å kunne gi eit best mogeleg tilbod når det gjeld frekvens og kapasitet. Det er òg viktig å opprette nattferjer på viktige ferjestrekningar. Det er samtidig ei målsetjing at riksvegferjene på sikt skal bli gratis.

Denne medlemen vil vise til at enkelte ferjefylke slit med stor oversitjing. Dette gjeld mellom anna fleire strekningar i Rogaland. Denne medlemen vil difor gå inn for at det vert løyvd 2,5 mill. kroner til fleire avgangar i Boknafjordsambandet og 7,5 mill. kroner til ei tredje ferje i Tau-sambandet.

6.8.13 Merknader frå komiteen til kap. 4320 Statens vegvesen

Komiteen har ingen merknader.

6.9 Kap. 1321 (og 4321) Mesta AS

6.9.1 Samandrag

Det foreslås en bevilgning på 380,1 mill. kroner i tilskudd til restrukturering av Mesta i 2005, en økning på 23,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

6.9.2 Merknader frå komiteen

Komiteen vil peke på at tilstrekkelig gode økonomiske rammevilkår i Mesta AS er viktig i forbindelse med omstillingen som pågår i selskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene om endringer av post 71 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen. Flertallet foreslår følgelig at post 71 bevilges med 280,1 mill. kroner, en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det er nødvendig at fullføringen av omdanningen av Vegvesenets produksjonsvirksomhet til Mesta AS skjer på de vilkår Stortinget tidligere har forutsatt. Disse medlemmer har merket seg at forlikspartiene har redusert bevilgningene til restruktureringstiltak med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot reduksjonen på 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at de resterende bevilgninger for 2005 sikrer god nok framdrift i omstillingsprosessen, og regner med at reduksjonen på 100 mill. kroner kun er en forskyvning av den totale bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at restruktureringskostnadene må belastes selskapet direkte. Disse finansieres med opptakelse av lån som tilbakebetales med selskapets fremtidige overskudd.

Disse medlemmerviser til at de fleste selskaper som er på størrelse med Mesta As er børsnoterte og har muligheter til å hente inn kapital gjennom børsen for å gjennomgå store omstruktureringer. Denne muligheten har ikke Mesta AS.

Disse medlemmer viser ellers til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.10 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

6.10.1 Samandrag

Under post 91 Lån foreslås en lånebevilgning på 214 mill. kroner. Under post 92 Opptrekksrenter foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner.

6.10.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at 90-postane vert handsama av finanskomiteen utafor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005), og har ellers ingen merknader.

6.11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

6.11.1 Samandrag

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport foreslås bevilget med 116,3 mill. kroner. Av dette beløpet foreslås 115mill. kroner satt av til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyene, en økning på 40 mill. kroner eller over 50 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

Postbenevnelsen for post 70 Kjøp av transporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes er endret for å gjøre den mer nøytral. I St.prp. nr. (2004-2005) er det for 2005 lagt inn 200,8 mill. kroner til kjøp av sjøtransporttjenester på kyststrekningen Bergen-Kirkenes.

Etter flere forhandlingsrunder har Samferdselsdepartementet og hurtigruteselskapene blitt enige om det økonomiske grunnlaget for en avtale om kjøp av transporttjenester på kyststrekningen Bergen-Kirkenes for perioden 2005-2012, jf. St.meld. nr. 16 (2003-2004) og Stortingets behandling; jf. Innst. S. nr. 125 (2003-2004). Avtalegrunnlaget er laget med forbehold om at Stortinget ikke har merknader til avtalen og at det blir stilt midler til disposisjon gjennom de årlige budsjettvedtakene. Etter avtalen tilbyr selskapene helårlige, daglige seilinger på strekningen Bergen-Kirkenes med stoppmønster om lag som i dag. For hele avtaleperioden summerer avtalen seg til 1899,7 mill. kroner (i 2005-priser), eller 80,3 mill. kroner under opphavelig tilbud fra selskapene. Årlig kompensasjon for transporttjenester blir i gjennomsnitt om lag 237,5 mill. kroner for avtaleperioden. Avtalt sum for 2005 er 217,5 mill. kroner.

Etter departementets vurdering er avtalen tilfredsstillende. Totalsummen er lavere enn opphavelig tilbud. I gjennomsnitt ligger den årlige tilskottssummen om lag 10 mill. kroner under utgangspunktet for forhandlingene. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 fremmes forslag om å dekke differansen mellom 217,5 mill. kroner og 200,8 mill. kroner ved å omdisponere 16,7 mill. kroner fra kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer.

Post 74 Kompensasjon for el-avgift for elektrifisert skinnegående transport foreslås bevilget med 24 mill. kroner for 2005.

6.11.2 Merknader frå komiteen

Post 60 Særskilt tilskot til kollektivtransport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at belønningsordningen er et viktig virkemiddel for å styrke kollektivtransportens posisjon, slik at kollektivtransporten kan bygges videre ut og gjøres til et mer reelt alternativ til å kjøre bil.

Flertallet vil satse på belønningsordningen for kollektivtransporten i årene som kommer.

Flertallet vil peke på at effekten av en systematisk satsing på kollektivtransport i de større byområdene har gitt resultater gjennom belønningsordningen. Det vil derfor fortsatt være viktig å følge opp dette tiltaket. Det vil fortsatt være en oppgave å gjøre belønningsordningen såpass forutsigbar at de ulike byområdene faktisk igangsetter tiltak som kan bidra til en vekst i kollektivtrafikken på bekostning av privatbilen.

Flertallet viser til at belønningsordningen er forutsatt å være et supplement til de ordinære statlige tilskuddene som tildeles kollektivtransportene gjennom rammetilskuddet. Dette reduserer imidlertid ikke betydningen av at belønningsordningen får en økonomisk ramme som gir byområdene en handlemulighet som med kraft kan styrke kollektivtransporten.

Flertallet vil peke på at samordningsorganet for kollektivtransport i det sentrale Østlandsområdet vil kunne være et viktig bidrag til å kunne utvikle et mer helhetlig kollektivtilbud i hovedstadsområdet. Det er imidlertid av avgjørende betydning at dette samordningsorganet tar hensyn til de ulikheter som eksisterer for et samarbeid mellom de ulike områdene i regionen. Samordningsorganet skal sikre de politiske prioriteringer av ressurser og tiltak. Det vil måtte innebære en fleksibel tilnærming til de ulike muligheter for en organisering av samarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens forslag til bevilgning under post 60 for 2005 på 115 mill. kroner ikke er noen offensiv satsing på denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale forslag til statsbudsjett der post 60 foreslås økt med 35 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Økningen skal gå til belønningsordningen for kollektivtransport.

Disse medlemmer finner det naturlig å øke denne posten betydelig for opptrapping mot Arbeiderpartiets mål mot budsjettåret 2006, hvor Arbeiderpartiet vil bruke 100 mill. kroner mer årlig enn det Regjeringen la opp til i forslaget til Nasjonal transportplan for 2006-2015, i alt 300 mill. kroner årlig. Disse medlemmer vil med dette styrke kollektivtransporten i byer og bynære områder ved å øke belønningsordningen for kommuner og fylker som selv tar initiativ til økt kollektivtransport.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag til alternativt statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til belønningsordningen med 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett ville gitt fylkeskommunene 110 mill. kroner mer til kollektivtransporten over fylkeskommunal ramme.

Disse medlemmer mener kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i de store byene. Skal det være mulig, må bevilgningene til kollektivtransporten øke kraftig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn innenfor tildelt ramme øke bevilgningene til belønningsordningen for kollektivtransporten med 90 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også peke på at stadig færre unge tar førerkort. Det innebærer at stadig flere mennesker er avhengig av et godt kollektivtransportsystem. Disse medlemmer mener flere byer og tettsteder ville nytt godt av en belønningsordning for kollektivtransporten.

Disse medlemmer vil at det utvikles flere insentivbaserte tilskudd som kan bidra til å stimulere satsing på kollektivtransport i tettbygde strøk.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative forslag til statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til fylkeskommunene med 1mrd kroner. Dette gir rom for økt kollektivsatsing som tilsvarer ca. 110 mill. kroner over hele landet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er oppteken av at det i sentrale strok av landet må satsast på løysingar som er arealsparande og miljøvenlege. I denne samanhengen vil ein trekkje fram belønningsordninga for kollektivtrafikk som eit godt styringsverktøy. Denne medlemen vil difor gå inn for ei auka løyving til belønningsordninga for kollektivtransport på 10 mill. kroner til Bergensområdet.

Oslo

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Oslo kommune behandlet våren 2004 en kollektivmelding som vedtok trikkevisjonen om et "Rullende fortau", som innebærer effektive trikkeruter med meget hyppige avganger, og at denne ble iverksatt fra 21. november 2004. Disse medlemmer har også registrert at Oslos kollektivplan inneholder en kraftig oppgradering av T-banen, og sammenbinding og forlenging av flere baner. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at nasjonale myndigheter aktivt støtter opp under denne kollektivsatsingen.

Disse medlemmer viser til at Groruddalen i dag er landets mest forurensede dalføre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale forslag til statsbudsjett hvor det foreslås bevilget til sammen 40 mill. kroner til samferdselstiltak i Oslo, derav 10 mill. kroner til prosjekteringsmidler Groruddalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene til miljøsonen og lavutslippssonen i Groruddalen.

Bergen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at miljø- og transportutfordringene i Bergen er store, og at behovet for å snu den negative trenden med økt privatbilisme og reduserte kollektivandeler er stort. Bygging av bybanen i Bergen er et nødvendig grep for å dempe trafikkveksten, redusere miljøbelastningene og øke andelen kollektivreisende i framtiden. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen aktivt arbeider for at byggestart på bybanen skal skje så raskt som mulig.

Post 70 Kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen-Kirkenes

Komiteen viser til at Regjeringen fremmer forslag om at anbudet om videre drift av Hurtigruten etter dagens seilingsmønster antas.

Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i dag ikke er tilfredsstillende informasjon og alarmvarsling for hørselshemmede på diverse transportmidler, herunder Hurtigruteskipene. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at det stilles krav om at tilfredsstillende varslingsanlegg installeres på hurtigruteskipene.

Stiftelsen Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene og endringer som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår flertallet at post 70 bevilges med 222,5 mill. kroner, en økning på 5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005) med tilleggene 2, 5 og 6.

Flertallet forutsetter at økningen på 5 mill. kroner nyttes som tilskott til Stiftelsen Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til hurtigrutemuseet. Disse medlemmer forutsetter at disse midler blir brukt til midlertidige tiltak for stoppe nedbrytingen av hurtig­ruteskipet Gamle Finnmarken. Disse medlemmer vil understreke at ytterligere statlig finansiering i framtiden vil være avhengig av at det finnes avklarte planer både for langsiktig finansiering og for nybygg. Disse medlemmer forutsetter at det finnes lokal løsning for finansiering av halvparten av totalrammen på 90 mill. kroner, og at staten vil kunne bidra med maksimalt 50 pst. av totalrammen. Disse medlemmer forutsetter at før tilskudd på 10 mill. kroner blir overført, skal det foreligge en total finansieringsplan for prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken" og hurtigrutemuseet på Stokmarknes gis status som nasjonalt hurtigrutemuseum under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås bevilget 10 mill. kroner til oppussing av "Gamle Finnmarken" og drift av museet. Innenfor den reduserte rammen som følge av budsjettforliket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet foreslås 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at hurtigrutedriften representerer en viktig del av kystens historie som det må være et nasjonalt ansvar å ta vare på, slik staten v/Samferdselsdepartementet har ansvaret for jernbanens, Postens og Vegvesenets historie.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 128 i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003-2004). Der går det fram at Norsk vegmuseum i 2004 får tilført 18,6 mill. kroner i statlig drifstilskudd, og Norsk jernbanemuseum, som er finansiert av Jernbaneverket, har et driftsbudsjett i 2004 på 13 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Geir-Ketil Hansen, May Hansen, Tor Arne Strøm, Torny Pedersen, Kenneth Svendsen og Karin S Woldseth, jf. Dokument nr. 8:121 (2002-2003) om at hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken" gis status som hurtigrutemuseum under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til følgjande merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 61(2003-2004), jf. Dokument nr. 8:121 (2002-2003) vedkomande hurtigrutemuseum:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er nødvendig å gjøre Hurtigrutemuseet m/"Gamle Finnmarken" til nasjonalt etatsmuseum på linje med øvrige museer under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.

(...)

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i løpet av våren 2004 om å legge fram en sak som avklarer de økonomiske forhold rundt framtidig drift og investering i Hurtigrutemuseet."

Denne medlemen står fortsatt fast på dette, men registrerer at Regjeringa ikkje kom tilbake til Stortinget med eiga sak våren 2004 og at Regjeringa i St.prp. nr. 1 (2004-2005) gjer klart at Regjeringa ikkje ønskjer å legge museet under Samferdselsdepartementet.

Denne medlemen er kjend med at Hurtigruteskipet Gamle Finnmarken står i fare for å forfalle. Denne medlemen vil legge inn 5 mill. kroner i støtte til Stiftelsen Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken som bidrag til å stoppe vidare forfall.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken" og hurtigrutemuseet på Stokmarknes gis status som nasjonalt hurtigrutemuseum under Samferdselsdepartementets ansvarsområde."

Post 71 Refusjon av dieselavgift ekspressbussar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Post 74 Kompensasjon for el-avgift for elektrifisert skinnegåande transport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.12 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

6.12.1 Samandrag

Til jernbaneformål samlet er det i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for 2005 foreslått bevilget om lag 5,8 mrd. kroner, en reduksjon på 7,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2004, men en økning på 2,6 pst. korrigert for innføring av merverdiavgift på jernbanens infrastruktur.

Til kap. 1350 Jernbaneverket er det i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for 2005 foreslått et budsjett på 4270,0 mill. kroner, en reduksjon på 11,0 pst. i forhold til saldert budsjett for 2004, men en økning på 1,5 pst. eller om lag 70 mill. kroner etter korreksjon for forslaget om å innføre merverdiavgift med full sats på jernbanens infrastruktur. Den årlige anslåtte avgiftslettelsen for Jernbaneverket på om lag 600 mill. kroner, er i utgangspunktet saldert mot de statlige bevilgningene.

Sum bevilgninger for 2002, 2003 og 2004 samt forslag for 2005 utgjør 89,9 pst. av handlingsprogrammet 2002-2005 for kap. 1350 Jernbaneverket.

Post 22 Omstruktureringskostnader

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) Om konkurranseutsetting og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet foreslås kap. 1350 post 22 (ny) Omstruktureringskostnader bevilget med 35 mill. kroner, jf. at kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Post 23 Drift og vedlikehold

Det foreslås budsjettert med 2773,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen i 2005. Korrigert for besparelsen som følge av jernbanens infrastruktur blir omfattet av merverdiavgift, er det beløpet Jernbaneverket reelt har til disposisjon 3080 mill. kroner, som er en økning på om lag 220 mill. kroner, eller 7,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

Sum bevilgninger for 2002, 2003 og 2004 samt forslag for 2005 utgjør 94,9 pst. av handlingsprogrammet 2002-2005 for post 23 Drift og vedlikehold.

Post 25 Drift og vedlikehald av Gardermobanen

Det foreslås bevilget 74,0 mill. kroner til drift og vedlikehold av Gardermobanen. Brukeravgift fra operatørene er inntektsført med et beløp på kap. 4350 post 7 Betaling for bruk av Gardermobanen med 76,5 mill. kroner da innbetaling i et normalår bør være om lag 2,5 mill. kroner høyre enn utgiftene til drift og vedlikehold.

Post 30 Investeringer i linjen

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2004-2005) bevilget 1423,0 mill. kroner til investeringer i linjen. Korrigert for besparelsen som følge av jernbanens infrastruktur blir omfattet av merverdiavgift, tilsvarer dette en bevilgning på 1709 mill. kroner som er 158 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2004.

Sum bevilgninger for 2002, 2003 og 2004 samt forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for 2005 utgjør 81,6 pst. av handlingsprogrammet 2002-2005 for post 30 Investeringer i linjen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) Om konkurranseutsetting og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet foreslås kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen redusert med 35 mill. kroner. Kap. 1350 post 22 (ny) Omstruktureringskostnader foreslås tilsvarende bevilget med 35 mill. kroner.

Kap. 4350 Jernbaneverket

Kap. 4350 foreslås i St.prp. nr. 1 (2004-2005) bevilget med 483,3 mill. kroner for 2005, dette er en økning på 17,5mill. kroner eller 3,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

Forslag til bevilgning under post 1 Kjørevegsavgift for 2005 er 42,8 mill. kroner. Det legges til grunn at satsene for kjørevegsavgiften reelt sett holdes uendret i forhold til 2004.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) Om konkurranseutsetting og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet foreslås kap. 4350 post 95 (ny) Overføring av eiendeler til BaneService As bevilget med 63,118 mill. kroner.

6.12.2 Merknader frå komiteen

Generelle merknader til jernbaneformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med den omfattende omstrukturering av jernbanens organisasjoner, Jernbaneverket og NSB, i fireårsperioden. Flertallet viser til at filosofien bak nyorganiseringen er å fristille den iboende vekstkraft og kompetanse i jernbaneorganisasjonene. Konkurranse fra privat næringsliv vil ytterligere stimulere til stadig bedre tilbud til passasjerer og andre transportbrukere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen senker bevilgningene til jernbaneformål i sitt forslag til budsjett for 2005.

Disse medlemmer vil minne om at et flertall i Stortinget vedtok at det i perioden 2006-2015 skal brukes 26,4 mrd. kroner på jernbaneinvesteringer, 10 mrd. kroner mer enn det Regjeringen foreslo. Med denne satsingen blir det mulig å bygge dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad, samt rundt Bergen, Trondheim og Stavanger. Det blir mulig å bygge ny Eidanger-tunnel, og Ringeriks-bane direkte fra Hønefoss til Oslo. Økningen muliggjør også nye kryssingsspor og andre viktige utbedringer.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til omdanning og dermed dets budsjettmessige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at bevilgingene til jernbaneformål i denne stortingsperioden har vært større enn noen gang før, med unntak av den ekstraordinære utbyggingen av Gardermobanen. Disse medlemmer viser til at forslaget til bevilgninger er satt til om lag 5,8 mrd. kroner for 2005.

Disse medlemmer mener at den dynamikk som følger av omorganiseringen og økt konkurranse vil gjøre jernbanen mer interessant, mer samfunnsmessig lønnsom og at den vil øke miljøforspranget til andre befordringsmidler. Disse medlemmer vil peke på at organisasjonsdynamikk og økt bevilgningsnivå også gjør det lettere å nå Regjeringens mål om en enda sikrere jernbane.

Disse medlemmer viser videre til at infrastrukturen til jernbanen i likhet med luftfarten blir inkludert i momssystemet slik at investeringer i jernbane og luftfart blir likebehandlet med veginvesteringer. Det brukes 760 mill. kroner til å fullføre nytt dobbeltspor Sandvika–Asker. Utbygging av GSM-R-togradio fortsetter, og det blir fjernstyring av Nordlandsbanen på strekningen Mosjøen–Bodø, og bygging av ny godsterminal på Ganddal i Rogaland. I tillegg kommer midler til planlegging, prosjektering og kjøp av grunn for nye prosjekter som dobbeltsporutbygging Sandnes–Stavanger, Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Lysaker– Sandvika, utbygging til to spor mellom Bergen stasjon og Fløen og modernisering av godsterminalen på Alnabru i Oslo. Disse medlemmer vil videre peke på at midlene til drift og vedlikehold på jernbanen øker med 7,7 pst., noe som gir mer driftssikre toglinjer og mer pålitelig trafikk. Det brukes videre 1,5 mrd. kroner til kjøp av persontransporttjenester med tog, en økning på 6,1 pst. sammenliknet med 2004. Kjøp av persontransporttjenester med tog går spesielt til å støtte nærtrafikken rundt Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og Intercity-trafikken på Østlandet, i tillegg til region- og lokaltog. Nattogene er sikret også for 2005. Det kommer i tillegg enkelte forbedringer av tilbudet på strekningen Oslo–Lillehammer og på Jærbanen. 40 mill. kroner brukes til tiltak for bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede, slik som trinnfri ankomst til perronger, og bedring av sikkerhet, reiseinformasjon og merking.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen med sitt forslag til budsjett for 2005 ikke oppfyller bevilgningsnivået i gjeldende planrammer for 2002-2005, men oppnår en oppfyllingsgrad på 89,9 pst. for Jernbaneverket. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig når vi vet hvilken situa­sjon jernbanen er i og hvilke utfordringer den står overfor.

Disse medlemmer vil understreke at jernbanen er det mest miljøvennlige framkomstmiddelet i Norge og at økt jernbanesatsing er miljøvern. Et bedre togtilbud i Norge, med flere avganger, flere og bedre strekninger og mindre forsinkelser vil være et viktig bidrag til at Norge oppnår sine miljømål knyttet til utslipp av klimagasser.

Disse medlemmer viser til at mesteparten av det norske jernbanenettet ligger slik det ble bygget for 100–150 år siden. Norge er europamester både i andel enkeltsporede strekninger, og utnyttelse av infrastrukturen. Det er på tide med et krafttak for jernbanen i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at vi har ingen tid å miste hvis vi skal bygge en moderne jernbane i Norge.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Post 22 Omstruktureringskostnader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag om å skille ut Jernbaneverkets produksjonsenhet i et uavhengig produksjonsselskap. Flertallet ser dette som ledd i arbeidet med fornyelse og effektivisering av jernbanens organisasjoner. Baneservice AS må etter dette konkurrere med private selskaper om kontrakter. Selskapets fristilling åpner for nytenkning og rasjonell forretningsdrift. Slik kan aksjeselskapet få mulighet til å utvikle en slagkraftig organisasjon og utnytte sine sterke sider. Flertallet mener at samspillet mellom et statseid aksjeselskap og private aktører vil føre til bedre utnyttelse av knappe ressurser: menneskelige, økonomiske og økologiske. Det vil komme passasjerer og andre transportbrukere til gode. Flertallet vil peke på at eventuelle omstillingskostnader i forbindelse med et nytt aksjeselskap vil være en god og nødvendig investering for en konkurransedyktig og fremtidsrettet jernbane i Norge.

Flertallet viser til svarbrev fra Samferdselsdepartementet i forbindelse med spørsmål 47 om risikoanalyse i forbindelse med saken om konkurranseutsetting og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet. Flertallet slutter seg til Regjeringens vurderinger i saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader i saken, der disse medlemmer stilte seg kritiske til denne omdanningen og utskillingen.

Disse medlemmer er imot de foreslåtte endringene og viser til at en nedbemanning i Jernbaneverket på om lag 1000 årsverk vil koste anslagsvis minst 400 mill. kroner.

Disse medlemmer stiller spørsmål om ikke kostnadene ved en slik utskilling og nedbemanning i realiteten vil koste samfunnet atskillig mer. Videre peker disse medlemmer på at Regjeringen foreslår å flytte 35 mill. kroner fra post 30 investeringer i linjen, til post ny 22 for å dekke inn omstillingskostnader for 2005.

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at Regjeringen tar midler fra jernbanens investeringsbudsjett for å finansiere konkurranseutsetting. Disse medlemmer vil peke på at en følge av dette vil være at investeringsprosjekter på jernbanen vil bli utsatt.

Disse medlemmer viser til spørsmålene 28, 42 og 47 om det i beslutningsgrunnlaget for saken om konkurranseutsetting og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet er foretatt en risikoanalyse.

I henhold til Jernbaneloven og kravforskriften til jernbaneloven §5-1 stilles det krav om gjennomføring av risikoanalyser ved endringer av organisasjons- eller arbeidsform, dersom endringen kan ha betydning for sikkerheten. Disse medlemmer peker på at en detaljert endringsanalyse gjennomført av Jernbaneverket og personalorganisasjonene konkluderer med at en nedbemanning på 280 årsverk er det maksimale man kan tåle uten å svekke sikkerheten og punktligheten ved fremføring av tog.

Disse medlemmer viser til at Jernbaneverket har utført risikovurderinger både av å omdanne BaneService til AS, og i forbindelse med sin egen organisasjonsplan, men at det ikke er foretatt tilsvarende analyser av konkurranseutsettingen og omdanningen av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet. Disse medlemmer mener det er i strid med jernbaneloven og kravforskriften å vedta en så omfattende endring av organisasjons- og arbeidsform, til en fastsatt tidsplan, uten en forutgående risikoanalyse.

Disse medlemmer viser videre til at departementet i sitt svar til spørsmål 47 hevder at Samferdselsdepartementet ikke er en "jernbanevirksomhet" etter jernbanelovens og kravforskriftens bestemmelser, og på den bakgrunn er unntatt for kravet om gjennomføring av risikoanalyser. Disse medlemmer deler ikke denne tolkningen, og mener den er i strid med loven og kravforskriften og disses intensjon.

Disse medlemmer mener derfor at det ikke er tilfredsstillende grunnlag for å behandle saken, og foreslår at den avvises.

Disse medlemmer foreslår:

"Beslutningen om konkurranseutsetting og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet avvises."

Disse medlemmer har merket seg at formuleringene knyttet til pensjonsordningen i forbindelse med omdanning av Kystverket og BaneService er forskjellige.

Disse medlemmer forutsetter at det legges til grunn at også BaneService vil videreføre medlemskap i Statens Pensjonskasse i 5 år med mindre et samlet styre beslutter noe annet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor sine prioriteringer innenfor tildelt ramme redusere bevilgningene til post 2 med 35 mill. kroner. Disse medlemmer vil stemme mot omstillingene, og trenger derfor ikke å bevilge midler til dem.

Omstillinger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil peke på regjeringspartienes og Fremskrittspartiet har gjennomført viktige omstillingsarbeider på samferdselssektoren. Utskillelse av produksjonsenheter og omgjøring av forvaltningsorganer til aksjeselskaper har som siktemål og forutsetning at sikkerheten skal bli bedre. Statlige virksomheter skal utvikles som sikkerhetsorganisasjoner.

Flertallet vil vise til at etter hvert er det bygd opp en struktur av uavhengige samferdselstilsyn i Norge. Tilsynenes medvirkning og godkjennelse er en forutsetning for den spennende omlegging av statlige virksomheter som finner sted. Som eksempel på dette har Statens jernbanetilsyn fått i oppdrag å overvåke de sikkerhetsmessige konsekvensene av det pågående reformarbeid i jernbanesektoren, og de løsninger reformarbeidet medfører.

Flertallet mener samferdselsorganenes fristilling vil være en inspirasjon til økt innsats og kompetanseutvikling i fagmiljøene. Det nye handlingsrom gir økt mulighet til å prioritere de viktigste oppgaver, og ut­vikle organisasjonene til sterke enheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at Regjeringen på flere samfunnssektorer i økende grad omstiller statlig virksomhet til aksjeselskaper. Disse medlemmer mener at slike omstillinger til aksjeselskap har et kostnadsfokus som ikke lar seg forene med grunnleggende prinsipper for samfunnssikkerhet. Statlige etater har et samfunnsansvar som strekker seg ut over det faktum at det bare skal være et kostnadsfokus på etatens virksomhet.

Disse medlemmer mener at omgjøringer av statlige virksomheter til aksjeselskaper også vil bidra til å splitte opp innarbeidede fagmiljøer. Dette er svært uheldig, og vanskeliggjør at etatene kan koordinere sin virksomhet mot en høyere grad av samfunnssikkerhet. Det er ingen garanti for at etableringen av aksjeselskaper vil medføre at det etableres gode fagmiljøer. Det kan heller tenkes at de offentlige fagmiljøene som var etablert, vil forvitre som en følge av denne omstillingen, som dessverre også ofte er koblet sammen med en nedbemanning.

Disse medlemmer viser også til at Norge er et lite land med små fagmiljøer, også når det gjelder jernbane. Dette forsterkes ytterligere av at viktige oppgaver knyttet til drift og vedlikehold konkurranseutsettes.

Post 23 Drift og vedlikehald

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår en økning av bevilgningene til drift og vedlikehold i forhold til inneværende års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Post 30 Investeringar i lina

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietog Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen med sitt forslag til budsjett for 2005 ikke oppfyller bevilgningsnivået i gjeldende planrammer for 2002-2005, men oppnår en oppfyllingsgrad på 81,6 pst. for investeringer i linjen. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig når vi vet hvilken situasjon jernbanen er i og hvilke utfordringer den står overfor.

Disse medlemmer mener det blir en viktig oppgave for Stortinget å følge opp vedtaket våren 2004 om økning i ramme til jernbaneformål i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2015. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke tar stortingsflertallet på alvor når det nå foreslås så lite midler til planlegging i 2005 at det vanskeliggjør denne jernbanesatsingen fra budsjettåret 2006.

Disse medlemmer viser til sine respektive prinsipale forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til alternativt statsbudsjett hvor vi bevilger 978 mill. kroner til investeringer i jernbanelinja. Disse medlemmer vil understreke at uten en storsatsing på jernbanen, risikerer Norge å sitte igjen med et jern­banetilbud som kun handler om lokaltogdrift rundt de store byene. Disse medlemmer vil derfor innenfor tildelt ramme øke bevilgingene til jernbanens infrastruktur med 400 mill. kroner.

Disse medlemmer vil fordele midlene som vist i tabellen under:

Jernbaneprioriteringer

Mossetunnel

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tidligere vedtak om at utbyggingen av jernbanen til dobbeltspor gjennom Østfold skal skje fra Moss. Disse medlemmer forutsetter at departementet legger dette til grunn for det videre arbeidet med planarbeid og handlingsprogram. Disse medlemmer er videre kjent med at delparsellen Sandbukta–Moss har hatt et noe høyere kostnadsoverslag enn hva rammen i Nasjonal transportplan 2006-2015 gir rom for. Disse medlemmer forutsetter at Jernbaneverket sammen med Moss kommune bearbeider planene for parsellen med sikte på å fremme et alternativ som kostnadsmessig ligger innenfor vedtatt ramme og med oppstart fra 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) der delprosjektet Sandbukta–Moss stasjon (Mossetunnelen) er omtalt:

"Disse medlemmer er kjent med at Østfold fylkeskommune likevel ønsker realisering av Mossetunnelen før Haug - Onsøy, og ber departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en utdypende vurdering av prioriteringsrekkefølge og framdrift for disse prosjektene."

GSM-R

Komiteen tar til orientering at GSM-R, fase 1, er planlagt satt i drift i 2004 og at fase 2 for resten av jernbanenettet er påbegynt. Komiteen vil understreke viktigheten av at denne utbyggingen får den nødvendige prioritet slik at den planlagte ferdigstillelse ikke risikerer unødige forsinkelser. Gjennom internasjonale avtaler er vi pålagt å etablere en infrastruktur basert på GSM-R som et felles togradiosystem for hele jernbanenettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiforutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med anmodning om tilleggsbevilgning dersom det i løpet av perioden skapes muligheter for en forsering. Det forutsettes at eventuelle bevilgninger må komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til investeringer i jernbanelinja.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ber aktørene i telemarkedet vurdere om det er kommersielt interessant å bygge ut GSM-dekning i sammenheng med GSM-R-utbyggingen.

Flertallet mener at en forbedring av GSM-dekningen kunne være til fordel for passasjerene, blant annet ved at de kunne bruke sine GSM-telefoner uten avbrudd. Det ville gjøre toget til et mer attraktivt tilbud for de reisende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen om at det parallelt med utbyggingen av GSM-R legges til rette for at passasjerene om bord i tog kan benytte sine GSM-telefoner uten avbrudd, og dermed styrke togets konkurransekraft som et moderne transportmiddel.

Kap. 4350 Jernbaneverket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog Senterpartiet foreslår å fjerne kjørevegsavgiften. Kjøre­vegsavgiften er til hinder for å oppnå målet om å overføre mer transport av gods fra veg til bane. Disse medlemmer mener at fjerning av kjørevegsavgiften vil få flere transportører til å velge jernbane framfor transport på veg. For deler av industrien og særlig for tømmertransporten utgjør kjørevegsavgiften en betydelig kostnad. Kjørevegsavgiften utgjør om lag 8–9 pst. av transportkostnadene til berørte tømmerbedrifter som transporterer på bane. Fjerning av kjørevegsavgiften vil bedre vilkårene for tømmerbedriftene og i tillegg styrke jernbanens stilling. Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for mer miljøvennlig og sikker transport av gods og vil derfor fjerne avgiften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine merknader i sine respektive prinsipale forslag til statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 42,8 mill. kroner under post 1 for å avvikle kjørevegsavgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor tildelt ramme redusere kjørevegsavgiften med 20 mill. kroner.

6.13 Kap. 1351 Persontransport med tog

6.13.1 Samandrag

Det foreslås bevilget 1502,0 mill. kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog for 2005, en økning på 86,0mill. kroner eller 6,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2004, jf. gjeldende rammeavtale med NSB AS. Driften av nattog på Bergensbanen og Dovrebanen er innlemmet i ordningen med statlig kjøp av persontransport med tog fra NSB fra og med 2005.

6.13.2 Merknader frå komiteen

Komiteenviser til at Regjeringen foreslår at det bevilges 1502 mill. kroner til statlig kjøp av persontransport med tog, en økning på 86 mill. kroner, eller 6,1 pst.

Komiteenvisertil at persontransport med jernbanen er et prioritert satsingsområde, fordi jernbane har et klart miljømessig fortrinn framfor andre transportalternativer.

Komiteenerenig med departementet når det understrekes at NSB fortsatt skal tilby rabattordninger på lengre reiser, som bl.a. vil være attraktive for studenter.

Komiteen er fornøyd med at nattogene Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger er tatt med i kjøpsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at stortingsflertallet har lagt føringer for at persontransporten på jernbanen skal konkurranseutsettes. Regjeringen legger opp til en gradvis konkurranseutsetting av enkeltstrekninger og hvor erfaringene skal evalueres før en går videre.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, hvor det orienteres om de utfordringer konkurranseutsettingen medfører. Det gjelder tilgang til – og kvalitetskrav til vognmateriell, verkstedfasiliteter, kompetent personell, salgs- og distribusjonssystemer og bl.a. lengden på kontraktsperiodene.

Disse medlemmervil understreke betydningen av å gjennomføre en analyse av de langsiktige sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av konkurranseutsetting av persontogtransporten.

Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen melding om premissene for konkurranseutsetting av person­transporten på jernbanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig for Norge at NSB har langsiktige rammeavtaler med staten, slik at viktige samfunnsoppgaver blir ivaretatt på best mulig måte. Disse medlemmer mener at NSB er statens viktigste verktøy for transport av personer og gods på jernbanenettet. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til NSBs rammevilkår i behandlingen av eierskapsmeldingen som Stortinget nå har til behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til offentlig kjøp av persontransporttjenester på jernbanen med 100 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at denne økningen går til opprettholdelse av utenlandstogene, langdistanse dagtog, herunder fortsatt drift av Vøgne (regiontog til Geilo på Bergensbanen), samt aktuelle rabattordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke post 70 kjøp av person­transport med tog med 40 mill. kroner innenfor tildelt ramme, og øremerke 25 mill. kroner til videreføring av togforbindelsen Oslo–Stockholm.

Disse medlemmer vil videre prioritere midlene innenfor denne posten til å opprettholde regiontoget til Geilo og starte prøvedrift på Alnabanen.

Internasjonale togforbindelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandlingen av Dokument nr. 8:15 (2004-2005) Om å opprettholde jernbanetilbudet Oslo–Stockholm og Oslo–Gøteborg–København på nåværende nivå og å utrede forslag til varig drift i et samarbeid mellom Norge og Sverige. Disse medlemmer er opptatt av at togtilbudet mellom Oslo og Stockholm skal kunne opprettholdes også etter 1. januar 2005. Disse medlemmer viser til sine respektive forslag til alternativt statsbudsjett hvor det bevilges tilstrekkelige midler til kjøp av persontransporttjenester for å berge togforbindelsen til Stockholm.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er enighet mellom NSB og SJ om å opprettholde togtilbudet mellom Oslo og Stockholm i helgene og i sommermånedene. Disse medlemmer viser videre til at samferdselsministeren allerede fra august 2004 etablerte et samarbeid med den svenske regjeringen med sikte på å få på plass et alternativ til Linx. Disse medlemmer peker på at Regjeringen arbeider for at det også skal etableres et togtilbud med daglige avganger. I den sammenheng vurderer Regjeringen også mulighetene for at andre aktører kan slippe til og trafikkere strekningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartihar merket segat det daglige togtilbudet mellom Oslo og Stockholm er foreslått nedlagt f.o.m. 1.januar 2005. NSB og SJ har kommet til enighet om at tilbudet skal opprettholdes i helgene og om sommeren.

Disse medlemmervisertil at jernbanen er det mest miljøvennlige reisealternativet. Blir dagens togpassasjerer mellom Oslo og Stockholm overført til fly, vil det medføre en økning i utslipp av klimagasser, tilsvarende 25000 personbiler slipper ut i året.

Disse medlemmervilderforbe Regjeringen ta de nødvendige initiativ overfor den svenske regjeringen for gjennom en gjensidig avtale bidra til at togtilbudet Oslo og Stockholm blir opprettholdt på dagens nivå.

Disse medlemmer viser til at strekningene Oslo–Gøteborg–København og Oslo–Stockholm, knytter Norge til det europeiske jernbanenettet. Disse medlemmer har registret at mange europeiske land satser på jernbane, og mener det er viktig å styrke jernbanetilbudet fra Norge til Europa.

Disse medlemmer har merket seg at jernbanetrafikken står for en forholdsvis stor andel av trafikken mellom Oslo–Stockholm og Oslo–Gøteborg. Jernbanen står for 51 pst. av reisene mellom Gøteborg og Oslo, og 20 pst. av reisene mellom Oslo og Stockholm. Tilsvarende står jernbanen for bare 18 pst. av reisene fra Oslo til Bergen, og 15 pst. av reisene fra Oslo til Trondheim.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 126 i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan hvor det heter:

"Samferdselsdepartementet har ikke løpende oversikt over trafikk på utenlandske fly- og togstrekninger. Med bistand fra Jernbaneverket og Avinor har vi likevel klart å framskaffe trafikktallene gjengitt nedenfor. Tabellen viser antall reisende hhv. med tog og fly i 2003 (evt. annet årstall er oppgitt i parentes), samt togets andel av det totale tog-/flymarkedet, på følgende strekninger:

Strekning	Tog	Fly	Togandel
Oslo–Bergen	288000	1323000	18 %
Oslo–Stavanger	87000	999000	8 %
Oslo–Kristiansand	174000	377000	32 %
Oslo–Trondheim	233000	1322000	15 %
Oslo–Stockholm	185000	758000	20 %
Oslo–Gøteborg	90000 (2002)	88000	51 %"

Disse medlemmer viser til at jernbanen er det mest miljøvennlige reisealternativet. Blir dagens togpassasjerer mellom Oslo og Stockholm overført til fly, vil det medføre en økning i utslipp av klimagasser, tilsvarende det 25000 personbiler slipper ut i året.

Disse medlemmer viser til de forhandlinger som er funnet sted mellom SJ og NSB om å forsøke å opprettholde togtilbudet mellom Oslo og Stockholm, og er positive til at de to selskapene har funnet det regningssvarende å opprettholde trafikken i helgene og i sommermånedene.

Disse medlemmer har også merket seg at NSB og SJ mener at det er mulig å opprettholde togtilbudet på hverdagene hvis norske eller svenske myndigheter er villig til å gå inn med offentlig kjøp. SJ og NSB skriver i sin felles pressemelding av 4. november 2004:

"Dersom myndighetene i Norge eller Sverige ønsker å betale for opprettholdelsen av et slikt tilbud vil både NSB og SJ gjøre det som er mulig for å realisere et slikt ønske så fort som praktisk mulig."

Disse medlemmer peker på at toget mellom Oslo og Stockholm har godt belegg på svensk side, men noe mindre belegg på norsk side. Det er derfor naturlig at vi fra norsk side sier oss villig til å gå inn for offentlig kjøp på strekningen.

Disse medlemmer vil peke på at hvis togtilbudet mellom Oslo og Stockholm avvikles eller reduseres kraftig, vil det gjøre det vanskelig på et senere tidspunkt å reetablere tilbudet. Disse medlemmer vil derfor i en overgangsperiode, mens andre løsninger utredes, gå inn for å kjøpe persontrafikk på strekningen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har merka seg at det daglege togtilbodet mellom Oslo og Stockholm er foreslått lagt ned f.o.m. 1. januar 2005. Denne medlemen har vidare merka seg at NSB og SJ er samde om at etter 1. januar 2005 skal tilbodet berre haldast oppe i helgane og om sommaren.

Denne medlemen vil peike på at jernbanestrekningane Os–Gøteborg–København og Oslo–Stockholm knyter Noreg til det europeiske jernbanenettet og meiner difor at det er viktig å halde oppe desse jernbanestrekningane som i dag. Dersom togtilbodet mellom Oslo og Stockholm blir avvikla eller mykje redusert, vil det bli vanskelegare å bygge tilbodet opp igjen seinare.

Denne medlemen er kjend med at NSB og SJ meiner at det er mogeleg å halde oppe togtilbodet på kvardagar dersom norske og/eller svenske styresmakter er viljuge til å gå inn med offentlege kjøp.

Denne medlemen vil derfor i ein overgangsperiode, medan andre løysingar blir greidd ut, gå inn for å kjøpe persontrafikk på strekningen Oslo–Stockholm. Denne medlemen viser til Sp sitt alternative budsjett for 2005 der det blir løyvt 25 mill. kroner til kjøp av persontransporttenester for å berge jernbanesambandet Oslo–Stockholm.

Taxfreesalg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at ta­xfreesalg i dag gir flytrafikken et betraktelig konkurransefortrinn. Taxfreesalg på internasjonale jernbanestrekninger vil føre til en likestilling av fly- og jernbanetrafikken. Flertallet vil derfor be Regjeringen utrede taxfreesalg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transporttilbudet.

Toginformasjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig at reisende med tog blir informert både om ankomst/avgang og om avvik i forhold til oppsatt ruteplan.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004) der en samlet komité skriver:

"Komiteen er kjent med at informasjonsformidling til publikum blant anna ved avvikssituasjoner, har stor betydning for korleis tog blir oppfatta som transport middel. Komiteen vil difor oppfordre til eit tettare samarbeid mellom operatørar og Jernbaneverket som ansvarleg for trafikkinformasjonen, for at reisande kan få opplysningar som skal og bør gjevast."

Disse medlemmer mener at både operatører og Jernbaneverket må bedre informasjonen ved avvik både på stasjonene og i togene. Etter disse medlemmers mening vil dette styrke togets troverdighet som transportform og bidra til at jernbanen får flere reisende. Disse medlemmer vil peke på at tilgjengeligheten for funksjonshemmede i dag ikke oppleves som god. Dette gjelder blant annet for syns- og bevegelseshemma. Disse medlemmer vil på det sterkeste anmode om at det blir igangsatt arbeid som vil tilrettelegge for mennesker med forskjellige funk-sjonshemninger best mulig tilbud som togreisende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at det er viktig at samferdselssektoren tilrettelegges slik at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad kan bruke det ordinære transportsystemet. God tilgjengelighet for forflytningshemmede fører også til god tilgjengelighet for andre brukergrupper, og bidrar til å øke kollektivtransportens konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det over budsjettet for Jernbaneverket settes av 40 mill. kroner til tiltak for bedre tilgjengelighet for publikum. Tiltakene vil blant annet legge vekt på trinnfri atkomst til perrongen, merking, reiseinformasjon og bedring av sikkerheten.

Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til departementets svar på spørsmål nr. 7, med påfølgende tilleggsspørsmål fra komiteen, om at det foreslåtte beløp for offentlig kjøp sammen med avgiftslettelse som følge av innføring av merverdiavgift er tilstrekkelig til å opprettholde dagens togproduksjon.

Disse medlemmer har merket seg at departementet i tilleggssvar til spørsmål 7 sier at anslagene er beheftet med usikkerhet. Skulle det vise seg at bevilgningsnivået er for lavt slik at reduksjoner vil bli aktuelt, ber disse medlemmer Regjeringen komme tilbake med midler tilsvarende fremforhandlet avtale om offentlig kjøp hos NSB AS i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005, for å sikre at dagens togtilbud opprettholdes. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader der det foreslås bevilget større beløp enn Regjeringens forslag for å styrke dagens togtilbud.

6.14 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

6.14.1 Samandrag

Det foreslås bevilget 26,8 mill. kroner til drift av Statens jernbanetilsyn, som tilsvarer om lag samme realnivå som i saldert budsjett 2004.

6.14.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Regjeringens vedtak om konkurranseutsetting av togdrift på jernbanenettet nødvendiggjør en gjennomgang av Jernbanetilsynets tilsynsmyndighet i framtiden.

Disse medlemmer ber om at Stortinget blir orientert om dette på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.15 Kap. 1355 BaneService AS

6.15.1 Samandrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) Om konkurranseutsetting og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet foreslås bevilget under kap. 1355 samlet om lag 221,7 mill. kroner, derav til post 71 (ny) Tilskudd til restruktureringsforpliktelser 45,55 mill. kroner, post 90 (ny) lån 38,3 mill. kroner og post 96 (ny) Egenkapital 137,868 mill. kroner.

Regjeringen legger i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) fram forslag om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet med tilhørende forslag til endringer i Jernbaneverkets organisasjon, herunder omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap. Det vises til behandlingen av St.prp. nr. 29/Innst. S. nr. 90 (2003-2004), hvor Stortinget ga sin tilslutning til at Samferdselsdepartementet opprettet et aksjeselskap med formål å forberede omdanningen. Jernbaneverket driver i dag egenproduksjon av jernbanetekniske entrepriser og vedlikeholdstjenester i hhv. forretningsenheten BaneService og driftsenheten Jernbaneverket Drift (tidligere forretningsenheten BaneProduksjon). Hittil har om lag 90 pst. av Jernbaneverkets investeringsbudsjett, og om lag 35 pst. av vedlikeholdsbudsjettet vært konkurranseutsatt. I tillegg er i underkant av 10 pst. av infrastrukturrettede driftsoppgaver blitt satt ut på konkurranse. Virksomheten i BaneService har i lengre tid vært konkurranseutsatt, mens Jernbaneverket Drift ikke utsettes for konkurranse. Med dette forslaget legges det opp til at all infrastrukturrettet produksjonsvirksomhet i Jernbaneverket skal konkurranseutsettes i perioden 2005-2009, herunder driftsoppgaver som snørydding og drift av fellesarealer på stasjoner. Oppgavene innenfor inspeksjon, kontroll og visitasjon beholdes i Jernbaneverket som en del av etatens forvaltningsansvar. Vedlikehold av signal- og teleanlegg skal behandles særskilt på grunn av anleggenes spesielle sikkerhetsmessige funksjon og spesielle egenskaper og krav til kompetanse.

Det legges opp til en markert økning i konkurranseutsettingen fra 1. januar 2005. Gjennomføringen av konkurranseutsettingen fram til 2009 skal tilpasses den markedsmessige utviklingen, Jernbaneverkets behov for kontroll med egen kjernekompetanse og sikkerhetsmessige hensyn. Konkurranseutsetting av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet endrer ikke på Jernbaneverkets ansvar som forvalter av den statlige jernbaneinfrastrukturen. Økt konkurranseutsetting av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet medfører at virksomheten i BaneService og Jernbaneverket Drift må omstilles. For BaneService foreslås det at forretningsenheten gjøres om til aksjeselskap med virkning fra 1.januar 2005. For Jernbaneverket Drift vil de deler av virksomheten som ikke omfattes av konkurranseutsettingen forbli organisert i Jernbaneverkets forvaltningsorganisasjon, mens de deler av Jernbaneverket Drift som omfattes av konkurranseutsettingen vil bli nedbemannet i takt med økt konkurranseutsetting fram til 2009.

Jernbaneverket Drift har ikke anledning til å delta i konkurranse om oppdrag fra Jernbaneverket eller andre, og det vil bli nødvendig å ta i bruk aktive omstillings- og nedbemanningstiltak for å få til den ønskede omstillingen. Det vil bli avsatt midler til dette på egen post over Jernbaneverkets budsjett, jf. kap. 1350 post 22 (ny) Omstillingskostnader.

Formålet med konkurranseutsetting er å effektivisere produksjonen i Jernbaneverket, slik at staten får mer igjen for de midler som bevilges til jernbaneinfrastruktur. I samsvar med dette stortingsframlegget vil Samferdselsdepartementet i samarbeid med Jernbaneverket utarbeide en mer konkret plan for konkurranseutsetting og nedbemanningen av etatens produksjonsvirksomhet.

Samferdselsdepartementet legger ikke opp til å være en langsiktig eier av BaneService, og endring i eierskapet vil bli vurdert når organisatoriske, finansielle og markedsmessige forhold i selskapet gjør dette hensiktsmessig.

Ved å omdanne BaneService til et aksjeselskap vil Jernbaneverket kun være kjøper i dette markedet. For Jernbaneverket medfører omdanningen at BaneService ikke lenger vil være en del av Jernbaneverkets organisasjonsstruktur. Dette vil frigjøre ressurser i Jernbaneverkets ledelse og administrasjon til i større grad å fokusere på Jernbaneverkets kjernevirksomhet som statens forvalter av det nasjonale jernbanenettet i Norge. Det forventes at konkurranseutsetting av vedlikehold vil gi effektiviseringsgevinster for Jernbaneverkets vedlikehold. Størrelsen på mulige effektiviseringsgevinster er usikker og vanskelig å anslå. Konkurranseutsettingen i Statens vegvesen har gitt kontrakter som ligger om lag 10-15 pst. lavere i pris enn før konkurranseutsetting.

6.15.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at potensialet for besparelser ved en konkurranseutsettelse av jernbaneverkets produksjonsvirksomhet er betydelig.

Flertallet har merket seg at forslaget til gjennomføringen av konkurranseutsetting er gjort i flere trinn, noe som etter flertallets syn sikrer at gjennomføringen gjøres på en sikker og forsvarlig måte.

Flertallet viser for øvrig til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) og støtter på denne bakgrunn Regjeringens forslag til omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader under kap. 1350 post 22 Omstruktureringskostnader.

Disse medlemmer er imot å omgjøre Baneservice til aksjeselskap og vil synliggjøre dette ved å stemme mot det framlagte budsjett.

6.16 Kap. 1360 Samferdselsberedskap

6.16.1 Samandrag

Foreslått budsjett for samferdselsberedskap innebærer en reduksjon på 17,8 mill. kroner eller 28,1 pst. målt mot saldert budsjett 2004.

6.16.2 Merknader frå komiteen

Komiteen registrerer at departementet fortsatt legger til grunn tidligere vurderinger av samfunnssikkerhet og sivilt militært samarbeid, men merker seg en reduksjon i forslag til bevilgninger som følge av at spesielle samfunnspålagte oppgaver (SSO) til Totalforsvaret er utfaset gjennom ekstraordinære statlige tilskudd.

Komiteen har merket seg at departementet vil prioritere arbeidet med å utvikle beredskapsordningene for å sikre at disse har en struktur og kapasitet tilpasset dagens trusselbilde, samt videreutvikle kurs og øvelser for beredskapspersonell. Dette skal også omfatte personell ved havner. Viktig verktøy i moderniseringen av samferdselsberedskapen vil være utredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser. Til disse formålene foreslås det en bevilgning på 3,2 mill. kroner under post 1 Driftsutgifter.

Komiteen vil be om at departementet kommer tilbake til Stortinget med en sak om hvordan det vil prioritere utviklingen av samferdselsberedskapen, herunder en vurdering av hvilke utredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser som skal legges til grunn for en slik modernisering, samt hvilket omfang av øvelser for bl.a. havne- og flyplasspersonell, Posten Norge AS, Jernbaneverket og Statens vegvesen som skal legges til grunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, oppfatter at forslaget til bevilgning reflekterer de utfordringer samferdselsberedskapen står overfor. Flertallet mener det er viktig at samferdselsberedskapen utvikles i henhold til nye trusselutfordringer, og at det søkes samarbeid på tvers av myndighetsområder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oppfatter at forslaget til bevilgning i liten grad reflekterer et reelt sentralt ansvar for samfunnssikkerhet. I stadig økende antall eksempler ser disse medlemmer behovet for at det tas et overordnet ansvar for samfunnets totale sikkerhet. Samferdselsberedskapen må etter disse medlemmers mening ses i en slik sammenheng. Det vil være uheldig om kunnskap og kompetanse i arbeidet med samfunnssikkerheten fragmenteres. I verste fall vil det kunne medføre svekkelse av våre muligheter til en effektiv krisehåndtering.

6.17 Kap. 1370 Posttenester

6.17.1 Samandrag

Det foreslås bevilget 326 mill. kroner til kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester for 2005, en økning på 3,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004.

6.17.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser videre til sine merknader i Innst. S. nr. 124 (2003-2004) Om virksomheten i Posten Norge AS, der det bl.a. uttrykkes sterk bekymring for at Posten Norge AS som ansvarlig for viktig norsk infrastruktur, står i fare for å svekkes som følge av en ytterligere liberalisering av postmarkedet. Disse medlemmer mener Posten Norge AS skal levere gode likeverdige tjenester over hele landet i tråd med konsesjonskravene. Disse medlemmer er bekymret for at dette kravet ikke harmonerer med krav om forretningsmessig drift og det at markedet åpnes for full konkurranse gjennom EUs postdirektiv.

Disse medlemmer vil videre peke på at ordningen med enhetsportoen med kryssubsidiering av brevpost kan bli truet når grunnlaget for geografisk krysssubsidiering faller bort som følge av EUs endrings-direktiv til postdirektivet senest i 2009.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å finne ordninger for å opprettholde et tilstrekkelig posttilbud i ulønnsomme strøk også i fremtiden. Disse medlemmer mener det kan bli aktuelt med en ordning med økt offentlig kjøp av ulønnsomme posttjenester i årene fremover.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil være åpen for økt konkurranse også på posttjenester, noe som vil medføre økt effektivitet og som igjen stimulerer til alternative og mer rasjonelle løsninger og organiseringer.

Disse medlemmer vil også vise til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge AS.

Disse medlemmer mener økt konkurranse vil føre til lavere kostnader for kundene, blant annet til di­stribusjon av aviser.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS post 80 Utbytte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at stortingsflertallet ved behandlingen av Innst. S. nr. 124 (2003-2004) vedtok en utbytteprosent på maks 30 pst., og som Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2004 hevet til 60 pst. I budsjettet for 2005 forslår Regjeringen et utbyttenivå på 74,6 pst. Flertallet mener at dette gir Posten Norge AS ekstremt usikre rammevilkår og mener at dette vil være med på å skape ytterligere press på omstilling og effektivitet som vil svekke selskapets samlede tjenestetilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Posten har gjennomført en imponerende omstillingsprosess og leverer gode resultater. Flertallet viser videre til at Posten i 2002 og 2003 ble tilført over 2 mrd. kroner i økt egenkapital. Flertallet mener på denne bakgrunn at Posten står godt rustet til å møte en ytterligere liberalisering av postmarkedet, og legger samtidig til grunn at ordningen med enhetsporto vil bestå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at de usikre rammevilkårene vil kunne brukes som argument for privatisering av Posten Norge AS på sikt. Disse medlemmer er sterkt kritiske til Regjeringens utbyttepolitikk overfor selskapet og er bekymret for den situasjonen som selskapet nå settes i.

Disse medlemmer er bekymret for situasjonen i Posten Norge AS. Disse medlemmer viser til at omstillingsprosessen er svært krevende for bedriften, og at Regjeringens utbyttepolitikk forverrer situasjonen ved at kravene til økt utbytte og avkastning kan føre til press om effektivisering som allerede har ført til stort sykefravær og høy grad av uføretrygdede blant de ansatte i bedriften. Økt utbyttekrav vil også redusere Posten Norge AS sin mulighet for omstilling og å sikre arbeidsplasser framover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til sitt prinsipale forslag til statsbudsjett der det foreslås å redusere utbyttekravet til Posten Norge AS med 126 mill. kroner.

6.18 Kap. 1380 og 4380 Post- og teletilsynet

6.18.1 Samandrag

For Post- og teletilsynet foreslås totalt et utgiftsbudsjett (kap. 1380) på 218,7 mill. kroner, en økning på 28,3 mill. kroner eller 14,9 pst. målt mot saldert budsjett 2004. Økningen skyldes i hovedsak kostnader i samband med at tilsynet skal flytte til Lillesand, og som foreslås bevilget med 38,3 mill. kroner i 2005 (post 22). Av totalbeløpet foreslås bevilget 154,4 mill. kroner til ordinære driftsutgifter (post 1), om lag samme realnivå som i saldert budsjett 2004.

Det er budsjettert med 170,4 mill. kroner i inntekter. Tilsynets utgifter forutsettes dekket ved tilsvarende gebyr- og avgiftsinntekter.

6.18.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merka seg at få av dei som arbeider i Post- og teletilsynet i dag ønskjer å flytte til Lillesand slik det er gjort vedtak om. Komiteen har vidare merka seg at på bakgrunn av vedtaket om flytting av Post- og teletilsynet til Lillesand er det lagt inn midlar til flyttekostnader for 2005. Komiteen meiner det er viktig at Post- og teletilsynet får midlar slik at arbeidet med rekruttering, administrative kostnader, byggteknisk bistand m.m. i samband med nye lokale og andre kostnader i samband med flyttinga kan kome i gang. Komiteen vil streke under at det er viktig at tilsynsoppgavene i overgangsperioden fram til Post- og teletilsynet er på plass i Lillesand 31.desember 2006, går som normalt.

Etter at eigarstrukturen og verksemda i Nemko Comlab AS er evaluert, og konklusjonen er at alle partar ser seg best tent med at Nemko kjøper ut Post- og teletilsynet, har ikkje komiteen innvendingar mot at Nemko Comlab AS overtek eigarskapet i si heilheit.

Komiteen støttar at det er sett ein rettleiande frist på maksimalt fire månader for handsaming av klagesaker etter ekom-lova. Komiteen har merka seg at denne fristen er sett etter ei vurdering av omsynet til rask sakshandsaming for dei partane dette gjeld, og omsynet til å ivareta forsvarleg saksbehandling.

Komiteen har merka seg departementet sin gjennomgang av arbeidet med vidare liberalisering av postmarknaden, og at departementet tek sikte på å leggje saka fram for Stortinget i form av ein stortingsproposisjon hausten 2004. Komiteen tek dette som ei orientering om arbeidet så langt, og avventar stortingsproposisjonen om saka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Samkjøring i nett

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at ekom-lovens formål er

"å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon".

Flertallet konstaterer at oppfølging og utnyttelse av den nye lovgivningen skaper nye muligheter og utfordringer, bl.a. for tele-, kabeltv-, el-teleselskaper. Det medfører så vel nydannelse som omstillinger av lokale og nasjonale monopoltradisjoner på nettområdet. Flertallet vil understreke at utviklingen må følges opp av samferdselsmyndighetene for å virkeliggjøre et reelt marked med valgfrihet og konkurranse. Flertallet konstaterer med tilfredshet at skille mellom offentlige telenett og private telenett betalt og eid av brukerne, bedrifter, beboere, institusjoner, osv. er etablert i nettforskriftene. Flertallet konstaterer at det stimulerer til lokal innsats, næringsvirksomhet og innflytelse for lokalsamfunn og brukere, og ser det som viktig at det legges til grunn for organisering, utbygging og modernisering av de ulike typene av telenett.

Flertallet vil understreke at det er samfunnsmessig viktig at den elektroniske infrastrukturen henger sammen. Det er flertallets oppfatning at dette formålet best kan realiseres ved å styrke samtrafikken i nettene. Ingen eier alle nett. Derfor vil en samtrafikk bedre kunne utnytte ressursene og dermed styrke både konkurransen og brukernes valgfrihet.

Samkjøring mellom nettene vil være en viktig faktor i å styrke sikkerheten i nettene, ved naturkatastrofer, uhell eller angrep. Sikkerhet i offentlige telenett kan styrkes av regional og lokal sammenkobling mellom ulike stamnett i tettere ringstrukturer. Samtrafikk og sikkerhet i private telenett styrkes av at det etableres felles lokalt grensepunkt der ulike transportører kan levere til aksessnettene i boligområder, næringsparker, skoler, osv., og kan erstatte hverandre ved bortfall. Disse medlemmer er også av den oppfatning at en samkjøring og sikkerhet i nettene forutsetter at en til enhver tid har en oppdatert oversikt over faktiske nett, både stamnett og aksessnett.

Flertallet konstaterer at samtrafikk, leveranser fra flere tilbydere som kommer til, krever trafikkregler for bruk av kapasitet, frekvenser i nettene, osv., og for å unngå at leveranser hindrer eller forstyrrer hverandre. Flertallet konstaterer at det liksom for vegtrafikk er et ansvar for myndighetene å utforme slike regler for elektronisk samferdsel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at rettigheter og plikter knyttet til samtrafikk er nærmere regulert i lov om elektronisk kommunikasjon, og at alle-til-alle-kommunikasjon og samvirke mellom ulike nett er sentrale hensyn som ivaretas i denne reguleringen.