5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruks- og matdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2004-2005)

Rammeområde 11

(Landbruk)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan:

• 1.

• 2. overskride kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VI

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

• a) Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• • 1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,45 pr. kg.

  • 2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,76 prosent.

  • 3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,80 prosent.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,30 pr. mottatt tonn.

  • 9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en sats på kr 1,90 pr. mottatt tonn.

  • 10. Avgift på importerte fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,20 pr. tonn.

  • 11. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,29 pst.

  • 12. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,80 pst.

• b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37a.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 438 261 000. Dette er uendret i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett for rammeområde 11 som har som målsetting å være et budsjett hvor matpolitikken vil stå sentralt, og hvor fokus er på mattrygghet, livskvalitet, matproduksjon og næringsutvikling. Navneskiftet på departementet til Landbruks- og matdepartementet er da også med og understreker dette. Disse medlemmer ser helheten og hensiktsmessigheten ved at landbruks- og matpolitikken favner over hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Det er viktig å sikre både en nasjonal matproduksjon og trygge matvarer uavhengig av om produktene er produsert nasjonalt eller importert, men samtidig har landbruks- og matpolitikken andre viktige samfunnsmål å fylle.

Disse medlemmer er enige i at hovedformålet med landbruks- og matpolitikken er økt verdiskaping og livskvalitet tuftet på en bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser. Disse medlemmer ser betydningen av en helhetlig tilnærming der helse-, miljø- og forbrukerhensyn tas. Mat og foredling av denne er viktig for den lokale og nasjonale egenart, opplevelse, kultur og reiseliv og dermed også som grunnlag for økt verdiskaping og ny næringsutvikling.

Disse medlemmer ser en klar sammenheng mellom målsettingene og prioriteringene i matpolitikken og opprettelsen av Mattilsynet 1. januar 2004, og støtter opp under dette.

Disse medlemmer støtter opp under en mest mulig realistisk landbrukspolitikk som må ta utgangspunkt i behovet for strukturendringer og effektivisering i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon fram til forbruker. Disse medlemmer er enige i at disse utfordringene må møtes ved å gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig skal det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Disse medlemmer er enige i at en variert bruksstruktur samtidig vil bidra til å nå flere viktige samfunnsmål.

Disse medlemmer støtter opp under strategien for Landbruk Pluss hvor målsettingen er å vise tydelige strategier for å møte endringene i de internasjonale rammevilkårene. Denne strategien skal bygge opp under og medvirke til at landbrukspolitikken i større grad tilrettelegger for å utvikle ny aktivitet og attraktive boplasser.

Disse medlemmer er enige i fortsatt prioritering av arbeidet med forenkling av virkemidler som unødvendig setter grenser for næringsutvikling, bosetning og arealdisponering samt økt satsing på nyskaping og kunnskapsutvikling. Det er viktig å stimulere nyskaping og innovasjon gjennom å skape møteplasser og nettverk og styrke båndene mellom forskning, utvikling og kommersialisering.

Disse medlemmer synes også det er viktig med den fortsatte prioriteringen av utfordringene rundt gjengroing av kulturmark og nedbygging av jordbruksareal, samt styrking av regional- og distriktspolitikken for å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Disse medlemmer vil også vise til at et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller også en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting. Økt fokus på forbrukerne er ikke i disfavør av et fortsatt desentralisert landbruk. Disse medlemmer ser det som viktig å legge til rette for økte inntektsmuligheter for aktive utøvere og for å sikre den fremtidige rekrutteringen til landbruket. På denne måten vil prioriteringer innenfor landbruket bidra med å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Disse medlemmer viser til rammeverket for videre WTO-forhandlinger som ble fastsatt i Genève 1. august 2004. Fra norsk side er det en målsetting i forhandlingene å sikre et resultat som gir handlingsrom for å videreføre en nasjonal landbrukspolitikk. Forhandlingene er nå inne i en prosess med sikte på å konkretisere innholdet i rammeverket. Mange spørsmål gjenstår til de videre forhandlingene. Disse medlemmer ser det som hensiktsmessig at en bredere gjennomgang gjennomføres når forhandlingene er kommet lenger og det foreligger et mer konkret grunnlag for en gjennomgang enn i dag.

5.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til vedtak i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 11. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett slik det fremkommer i Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Disse medlemmer vil ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.

Disse medlemmer vil føre en politikk som legger grunnlag for et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. Disse medlemmer mener hovedoppgaven for norsk landbruk skal være å produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet og sikre langsiktig matforsyning. Disse medlemmer vil understreke at landbrukets samfunnsnytte bygger på et forbrukerrettet landbruk som skal bidra til å produsere og forsyne landets innbyggere og industri med trygge matvarer av høy kvalitet, og i tillegg levere andre varer og tjenester basert på næringens samlede ressurser. Disse medlemmer viser til at man gjennom jordbruksproduksjonen oppnår en rekke andre samfunnsmål ut over matproduksjon.

Disse medlemmer vil peke på at internasjonale avtaler og markedsforhold i stadig større grad påvirker handlingsrommet for den nasjonale landbrukspolitikken, samtidig som den åpne handelen over landegrensene gir større markedsmuligheter for norske virksomheter og norsk landbruk. Disse medlemmer mener de nye utfordringene innen landbruket, næringsmiddelindustrien og matvaresektoren må møtes med en aktiv landbrukspolitikk.

Disse medlemmer viser til de utfordringene som landbruket står overfor. Dette krever en aktiv landbrukspolitikk, hvor en ser landbrukets betydning i et større perspektiv, det gjelder selvsagt matproduksjon, men også bosetting, kulturlandskap og ikke minst landbrukets betydning i reiselivssammenheng.

Disse medlemmer viser til de utfordringene som gjelder WTO, men mener det er fullt mulig å ha en nasjonal strategi for hvordan norsk landbruk skal kunne ivaretas. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig at helheten i landbrukspolitikken i sterkere grad må settes på dagsorden når vi ser resultatet av forhandlingene i WTO.

Disse medlemmer viser til forslaget om å nedsette en "kommisjon" for å løfte næringens utfordringer. Dette vil bety at en ser landbrukets betydning i et større perspektiv og at en får diskutert næringa og utfordringene knyttet til matproduksjonen på et høyt politisk nivå. Det vil etter disse medlemmers vurdering være viktig at næringa og næringsmiddelindustrien blir godt representert i en slik sammenheng.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den internasjonale utviklingen bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Nå som rammene er lagt for de videre WTO-forhandlinger, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til en ny konkurransesituasjon.

Disse medlemmer mener utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må utvikles før importvernet faller. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at det kan være fornuftig først å høste erfaring på noen områder, f.eks. egg- og fjørfesektoren.

Disse medlemmer vil i denne forbindelse minne om Dokument nr. 8:3 (2004-2005) om å oppheve markedsreguleringen for egg og fjørfe.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget for jordbrukspolitikken som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bønder. Disse medlemmer vil peke på at administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive støtteordninger har vært ødeleggende for entrepenørskapet hos primærprodusentene.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell. Dette vil kreve en radikal endring av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Disse medlemmer vil hevde at et sentralt element i dette vil være å styrke den private eiendomsretten. Det krever blant annet at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes.

Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning av kapitalen som blir investert. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelsene i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmervil i denne forbindelse vise til Dokument nr. 12:4 (2003-2004) om opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og aasætesretten maa ikke oppheves) og Dokument nr. 8:74 (2003-2004) om at skogeiere som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogseiendom, tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av skogeiendommer.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, f.eks. krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til egne anmodningsforslag om deregulering av jordbruket i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005).

Disse medlemmer viser til avtalen mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

5.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke den store betydningen landbruket har for det norske samfunnet. Landbruket er viktig av mange grunner: Landbruket skal både sikre våre innbyggere trygg mat, ta vare på vårt kulturlandskap og sikre bosetting i Distrikts-Norge. Disse medlemmer er bekymret for den sterke reduksjonen i antall bruk, og mener det må tilstrebes å få redusert denne utviklinga de neste årene. Disse medlemmer vil understreke betydningen av et allsidig landbruk der det også er plass for de små bruk og deltidsbonden. Samtidig registreres det som positivt at arealet for matproduksjon er relativt stabilt. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at landbruket står foran en rekke krevende utfordringer framover. En av disse er å få økt andelen av økologisk produksjon. I dette arbeidet er det helt avgjørende med et langt tettere samarbeid med butikkjedene slik at markedsføring og profilering blir prioritert. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner mer til økologisk landbruk. Den nye dyrevernmeldinga er positiv for landbruket. Disse medlemmer forventer at dyrevelferd gis høy prioritet framover i forbindelse med jordbruksoppgjørene, og særlig må fjørfe, pelsdyr og transport av dyr gis oppmerksomhet da disse medlemmer mener det på disse områdene er mest kritikkverdige forhold. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt forbud mot kastrering av hann­gris fra 2009, og ønsker å intensivere dette arbeidet ved å bevilge 5 mill. kroner ekstra til dette. Rekruttering til landbruksnæringa er viktig. Disse medlemmer ønsker derfor å avsette 5 mill. kroner til et forprosjekt for å styrke rekruttering i denne næringa. Matavgiftene i Norge er svært høye. Disse medlemmer har, siden Mattilsynet ble etablert, framhevet dette, og vil redusere matavgiftene med ytterligere 40 mill. kroner i 2005. Avrenning fra landbruket er et stort problem mange steder i landet. Disse medlemmer ønsker derfor å avsette 10 mill. kroner for å intensivere dette arbeidet. Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en offensiv satsing på utnyttelse av bioenergi som fornybar energiressurs. Disse medlemmer setter derfor av 50 mill. kroner til en handlingsplan for bioenergi. Bevilgningene til skogplanting og skogkultivering er redusert kraftig de siste åra. Disse medlemmer mener dette er dramatisk for skogbruket mange steder i landet og vil derfor øke bevilgningene til dette med 15 mill. kroner. Mange steder har langsiktige investeringer vært prioritert fram til nå, og dette er viktig i skogbruket. Dersom bevilgningene ikke økes, vil både skogplanting, tynning og ungskogpleie bli nedprioritert, og dette er svært uheldig i et langsiktig perspektiv. Regjeringen foreslår ny skatt på salg av landbrukseiendommer. Disse medlemmer er uenig i dette. I en strategi for økt økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse medlemmer vil derfor ta inn 50 mill. kroner i kunstgjødselavgift. Reindrifta er ei viktig næring i Norge, særlig i samiske områder i nord. Disse medlemmer mener reindrifta står foran svært store utfordringer for å få antall rein i samsvar med beitegrunnlaget. I dette arbeidet blir det svært viktig å få etablert et langt sterkere markedsapparat slik at det kan omsettes mer reinkjøtt.

5.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at norsk landbruk og matproduksjon sysselsetter ca. 120 000 personer og har en produksjonsverdi på om lag 150 mrd. kroner på årsbasis. I sum er dette ca. 30 pst. av norsk industris totale produksjonsverdi.

Landbruket og matindustrien bidrar med stor verdiskaping i distriktene og er på den måten av vesentlig betydning for å sikre bosetningsmønsteret.

Dette medlem mener det er grunn til å peke på at jordbruksnæringen driver med biologiske prosesser og kan derfor ikke uten videre sammenlignes med næringslivet for øvrig. Landbruksnæringen må tenke langsiktig og er derfor svært avhengig av forutsigbare rammebetingelser.

Dette medlem mener det er grunn til å peke på at Samarbeidsregjeringen i løpet av den tiden den har sittet ved makten, på vesentlige punkter har foreslått endringer til skade for landbruket. I forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslår regjeringspartiene å innføre gevinstbeskatning av landbrukseiendommer som er eid i mer enn 10 år. I denne forbindelse går regjeringspartiene på Stortinget inn for å begrense skadeomfanget av forslaget fra deres egen regjering, ved å unnta generasjonsskifter fra en slik skatteregel. Men samtidig blir det vanskeligere for unge mennesker som ønsker seg inn i næringen å overta et gårdsbruk, fordi selgeren vil måtte dekke inn skattebelastningen gjennom økt salgspris. Fradragsretten for vedlikehold blir fjernet fra og med 1. januar 2005. Gjennomsnittsligningen for skogbruk fjernes. Effekten av disse endringene kjenner ingen, og de er ikke utredet.

Dette medlem har lagt merke til at departementet bare følger opp Skauge-utvalgets forslag om å fjerne en del av særfradragene for landbruket, men at departementet ikke følger opp anbefalingen om å konsentrere innsatsen ved å øke jordbruksfradraget. Dette medlem foreslår derimot å heve jordbruksfradraget med 10 000 kroner.

Dette medlem vil videre vise til endringene i tomtefesteloven. Grunneiere tvinges til å avstå bortfestede tomter, som av fester seinere kan selges videre med svært stor fortjeneste.

Dette medlem finner også grunn til å minne om at denne regjeringen har kuttet overføringene over jordbruksavtalen med 1,3 mrd. kroner så langt i inneværende stortingsperiode.

Dette medlem viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer i tiden som kommer. Den framforhandlede WTO-avtalen i Genève har lagt føringer for sluttforhandlingen av Doha-runden, som vil kunne gi dramatiske utslag for norsk landbruk. Dette medlem mener det er viktig å bygge bredest mulige allianser både nasjonalt og internasjonalt i de videre WTO-forhandlingene. Dette er av stor betydning for å legge til rette for et aktivt landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, og et velholdt kulturlandskap er verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.

Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk landbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket, vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta både næringa og bygdekulturen.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår en kraftig økning på miljøavgiftene på plantevernmiddel i landbruket. Dette medlem mener forslaget er dårlig begrunnet. Det er nettopp lagt fram en evaluering av handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel. Hovedkonklusjonen er at faglig arbeid over tid gir resultater, ikke økt bruk av avgifter.

Dette medlem fremmer ikke forslag innenfor ramme 11.

For nærmere omtale av de enkelte skatteforslagene vises det til Senterpartiets merknader under ramme 23.

5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 122 094 000 på kap. 1100 og kr 429 000 på kap. 4100.

Post 1 Driftsugifter

Det foreslås bevilget kr 116 470 000 på post 1.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan - kan overførast, kan nyttast under kap. 1100 post 50

Det foreslås bevilget kr 5 203 000 på post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag blant annet i tilknytning til statsbudsjettet vedrørende færre reguleringer og forenklinger i landbrukssektoren som sterkt vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener også at departementet i større grad enn tidligere skal benytte seg av mulighetene ved salg til å finansiere utstyrskjøp og vedlikehold. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med kr 32 000 000 fra kr 116 470 000 til kr 84 470 000, og kap. 1100 post 45 med kr 2 000 000 fra kr 5 203 000 til kr 3 203 000.

5.5.2 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 121 345 000 på kap. 1112.

Komiteen vil understreke betydningen av at god beredskap og pålitelig overvåking er en forutsetning i arbeidet med å sikre trygg mat- og dyrehelse. Det er grunnleggende for å kunne sette i verk effektive tiltak mot en sykdomssituasjon at unormale situasjoner avdekkes så tidlig som mulig. I den sammenheng vil komiteen understreke den jobben Veterinærinstituttet gjør. Komiteen vil særlig peke på det økende problemet med allergifremkallende stoffer i maten. Det er viktig at Veterinærinstituttet selv og i samarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, utvider sin kunnskap på dette området.

Komiteen mener også at det må settes økt fokus på merking av mat, blant annet med sikte på å få etablert så raskt som mulig et regelverk for godkjenning og merking av produkter med genmodifiserte organismer.

Forskning på kastrering av hanngris

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget i 2002 vedtok at det fra 2009 skal være forbud mot kastrering av hanngris. Flertallet er kjent med at fors­-kningsprogrammet "Hanngrisprogrammet" er finansiert ved hjelp av Forskningsrådet, Fondet for forskningsavgift for landbruksprodukter og Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen, og at disse partene har vedtatt en ramme på 45 mill. norske kroner.

Flertallet er kjent med at dette utgjør ca. halvparten av de omsøkte midlene, og at næringen må finansiere resten selv.

Flertallet viser til komiteens merknader i budsjettinnstillingen for 2004, hvor komiteen den gang ba om at det løpende blir vurdert muligheten til ekstra midler til denne forskningen, slik at man fra 2009 kan gjennomføre forbudet mot kastrering.

Flertallet har forstått at næringen ikke synes at de tildelte midlene er tilstrekkelige til å få gjennomført forskningsprogrammene på en tilstrekkelig måte, og at de derfor er usikre på om de kan nå målet innen 2009.

Flertallet ber derfor om at departementet foretar en vurdering av situasjonen, og eventuelt kommer tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Post 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk

Det foreslås bevilget kr 42 079 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter skal få høyere prioritet. Disse medlemmer mener at aktørene i landbruksnæringen selv bør avgjøre aktivitetsnivået utover en viss basis ved selv å finansiere dette. Disse medlemmerforeslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med kr 12 000 000, fra kr 42 079 000 til kr 30 079 000.

5.5.3 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)

Det foreslås bevilget kr 1 162 567 000 på kap. 1115 og kr 737 926 000 på kap. 4115.

Komiteen viser til de endringene som har funnet sted gjennom opprettelsen av Mattilsynet fra 1. januar 2004 hvor hovedansvaret er å forvalte virkemidlene knyttet til målsettingene om trygg mat, friske planter, fisk og dyr og et etisk forsvarlig dyrehold. Videre vil tilsynet i kraft av egen oppgaveportefølje og kompetanse i tillegg medvirke på andre matpolitiske områder som verdiskaping og næringsutvikling. Komiteen er kjent med at Mattilsynet også i 2005 vil ha fokus og prioritet på arbeidet med å etablere virksomhet innenfor de organisatoriske, geografiske, faglige og forvaltningsmessige rammene som er lagt for matforvaltningsreformen i tillegg til faglige utfordringer.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 093 685 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonaliseringsgevinsten etter sammenslåing av tilsynene til Mattilsynet må bli større enn det departementet legger opp til i 2005, og på sikt i størrelsesorden 30 pst. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1115 post 1 med kr 60 000 000 fra kr 1 093 685 000 til kr 1 033 685 000.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det foreslås bevilget kr 68 882 000 på post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at forhandlingene mellom staten og Den Norske Veterinærforening er brutt andre året på rad, og at vaktavtalen er sagt opp av veterinærene, noe som vil medføre at en fra 1. januar 2005 vil kunne få problemer med å nå veterinærer utenfor kontortid.

Flertallet har forstått at et av de uavklarte spørsmålene er hvilken yrkesgruppe som er sammenlignbar med deltakerne i klinisk vakt, og hva som er rimelig godtgjørelse/tilskudd for klinisk vakt for veterinærene.

Flertallet er gjort kjent med at partene med grunnlag av protokoll av 30. januar 2002 nedsatte en partssammensatt gruppe som skulle søke å oppnå enighet om bl.a. de nevnte spørsmålene.

Flertallet viser til at denne gruppa avga sin rapport den 17. oktober 2002 med anbefalinger til de nevnte spørsmålene.

Flertallet vil peke på at det er mange uavklarte spørsmål i denne saken og ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at kommunene er de nærmeste til å vurdere behov for tiltak for at innbyggerne skal få tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide videre med utgangspunkt i den utvalgsinnstillingen som er omtalt i budsjettproposisjonen, og komme tilbake til saken i neste kommuneøkonomiproposisjon.

Disse medlemmer har merket seg at Den Nors­ke Veterinærforening har sagt opp vaktavtalen med staten. Disse medlemmer anmoder partene om å forsøke å finne en løsning på uenighetene, slik at en helhetlig løsning kan presenteres i kommuneøkonomiproposisjonen.

Det er viktig at veterinærtjenesten nå kan bli fulgt opp på en tilfredsstillende måte også i den tiden det arbeides med å finne varige løsninger.

Uansett er det en forutsetning at veterinærtjenesten fungerer i nødstilfeller, i samsvar med norsk lov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forhandlingene mellom staten og Den Norske Veterinærforening er brutt andre året på rad, og vaktavtalen er sagt opp av veterinærene. Disse medlemmermener veterinærene skal ha godtgjørelse på linje med sammenliknbare yrkesgrupper som åpenbart ligger høyere enn departementets bevilgningsforslag. Disse medlemmer har det syn at veterinære vaktordninger skal baseres på avtaler mellom staten og Veterinærforeningen, slik loven forutsetter. Disse medlemmer forutsetter videre at veterinærer som deltar i veterinærvakten skal honoreres for dette i form av en godtgjøring for hvilende vakt slik partene har kommet til enighet om.

Disse medlemmer viser til at Veterinærforeningen i forhandlinger med staten har fremmet et samlet krav for vaktordninger på om lag 156 mill. kroner. Disse medlemmer vil vurdere en opptrapping av bevilgninger over to budsjetterminer. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke tilskuddet på kap. 1115 post 70 med kr 56 000 000 fra kr 68 882 000 til kr 124 882 000.

5.5.4 Kap. 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115)

Post 1 Gebyr og analyseinntekter

Det foreslås bevilget kr 736 926 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at effektiviseringen av matforvaltningen gjør at departementet foreslår reduksjoner av matproduksjonsavgiftene, kjøttkontroll- og drikke­vanns­-gebyrene. Disse medlemmermener kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskere tempo. Disse medlemmer vil i denne sammenheng minne om at eksempelvis kjøttkontrollavgiftene er dobbelt så høye som i Sverige og bidrar sterkt til å redusere kjøttbransjens konkurransedyktighet.

Disse medlemmer viser til partiets merknader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten, så som utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og kostnader inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i loven. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere inntektene i kap. 4115 post 1 med kr 60 000 000 fra kr 736 926 000 til kr 676 926 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at matavgiftene i Norge fortsatt er for høye sammenliknet med andre land. Disse medlemmer mener det må arbeides aktivt for å få disse avgiftene ned, og at den private andelen i løpet av kort tid må ligge på maksimum 70 pst. For å redusere den private andelen noe i 2005, foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett en økt bevilgning på 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med Revidert budsjett for 2005 legge fram et forslag for finansiering av Mattilsynet der den private andelen utgjør maksimalt 70 pst. av kostnadene."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til den kraftige økningen i gebyr og avgifter for å finansiere Mattilsynets virksomhet. Dette medlem mener det er galt at en så stor andel som 70 pst. av tilsynets arbeid finansieres av næringsutøverne. Regjeringens avgiftsøkninger bidrar til å svekke økonomien for mange produsenter og oppfattes som en urimelig merbelastning. Dette medlem vil derfor redusere avgifter og gebyr med 135 mill. kroner.

5.5.5 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 17 100 000 på kap. 1138.

Komiteen registrerer at tilskudd under dette kapittel i all hovedsak blir tildelt organisasjoner og tidsskrift som er landsdekkende, og at tilskudd kan gis til slike som driver med miljøarbeid, næringsutvikling og forbrukerinteresser innen jord- og skogbrukssektoren. Det kan også gis til de som jobber med likestilling og holdningsarbeid blant unge.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 17 100 000 til kap. 1138 Støtte til organisasjoner.

5.5.6 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 30 796 000 på kap. 1139.

Komiteen registrerer at bevilgningsforslaget i all hovedsak er knyttet til videreføring av flere hovedtiltak knyttet til miljø- og ressurskunnskap i landbruket.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 14 162 000 til kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar.

5.5.7 Kap. 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 33 949 000 på kap. 1141.

Komiteen vil peke på den store betydninga forsk-ning og utvikling har for landbruket. I et landbruk med stadig strengere krav på en rekke områder, vil det være avgjørende med et stadig sterkere fokus på dette området. Samarbeidet med NILF og Skogforsk er her helt sentralt. Komiteen vil særlig peke på betydningen av matkvalitet og behovet for en landbrukspolitikk som ivaretar alle spekter i forhold til nasjonens mål om bosetting over hele landet. Komiteen har merka seg at det har vært ei klar omlegging av skogpolitikken, og ber om at konsekvensene av dette gis betydelig oppmerksomhet. Videre har komiteen merka seg den økte satsinga på biodrivstoff, og mener dette er et område som også framover må gis prioritet.

Post 50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 20 066 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyse i landbruket bør reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige vekstmuligheter. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 med kr 10 000 000 fra kr 20 066 000 til kr 10 066 000.

5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 318 681 000 på kap. 1143 og kr 29 217 000 på kap. 4143.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 149 579 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av sektorer og en nedtrapping av støtte- og tilskuddsordninger som vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsoppgaver. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 25 000 000 fra kr 149 579 000 til kr 124 579 000.

Post 75 Tilskudd til matkorn

Det foreslås bevilget kr 113 120 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener administrerte priser gjennom tilskudd til nedskrivning av priser på matkorn må erstattes av et markedssystem med fri prisfastsettelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 75 med kr 50 000 000 fra kr 113 120 000 til kr 63 120 000.

5.5.9 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 7 313 000 på kap. 1144.

Komiteen vil peke på de store utfordringene når det gjelder ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket. Komiteen vil understreke betydningen av at det avsettes tilstrekkelig med midler til arbeidet med rovviltforvaltningen. For svært mange lokalsamfunn er problemene med rovdyr av en slik art at det offentlige på en aktiv måte må bidra med sikte på gode, lokalt forankrede løsninger.

Komiteen vil videre peke på betydningen av at statlig medvirkning i forbindelse med verneplanprosesser skjer på en måte som tar hensyn til lokale interesser og næringsutvikling.

Post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket i større grad må finansieres av næringsut­øverne. Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 fra kr 7 313 000 til kr 2 313 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på de store utfordringene landbruket har i forhold til avrenning som skaper store miljøproblemer i mange av våre vassdrag. I forbindelse med budsjettet for 2004 pekte et flertall i Stortinget på de spesielle problemene som er i Østfold, og ba om at dette området måtte prioriteres. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det er avsatt 10 mill. kroner ekstra til dette.

5.5.10 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)

Det foreslås bevilget kr 82 454 000 på kap. 1146 og kr 28 641 000 på kap. 4146.

Komiteen er kjent med arbeidet som Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) gjør, hvor grunnleggende faginformasjon av høy kvalitet om naturressurser, areal og miljø for landbruksforvaltningen, foretak i landbruket og ellers i samfunnet blir produsert. Komiteen har også merket seg at det satses på at utvikling av nye produkt og tjenester skal rettes inn mot måla i landbruks- og matpolitikken om næringsutvikling og innovasjon. Videre finner komiteen det positivt at stadig mer av data fra NIJOS er tilgjengelig over Internett.

5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts­forvaltning

Det foreslås bevilget kr 52 497 000 på kap. 1147 og kr 30 000 på kap. 4147.

Komiteen er svært bekymret for det høye reintallet i Finnmark. Komiteen er kjent med at Regjeringa arbeider aktivt med dette spørsmålet, og vil understreke at det haster med å få redusert antall rein slik at det blir samsvar mellom beitegrunnlag og reintall. Komiteen mener det om nødvendig må settes inn tvangstiltak dersom en ikke lykkes i å nå målene gjennom den prosessen som er satt i gang og som er basert på frivillig tilpasning av reintallet. Komiteen mener at et av de viktigste tiltakene er å få etablert et salgs- og markedsføringsapparat som fungerer. Videre må det fortsatt arbeides aktivt med verdiskapingsprogrammet for rein. Både tradisjonell videreforedling, utnyttelse av biprodukter og andre næringsnisjer må videreut­vikles.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordningene som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 19 000 000, fra kr 37 104 000 til kr 18 104 000.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Det er foreslått bevilget kr 11 502 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener omstillingstiltakene i Indre Finnmark har vært mislykket og bør avvikles snarest. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap.1147 post 71 med kr 10 000 000 fra kr 11 502 000 til kr 1 502 000.

5.5.12 Kap. 1148 Naturskadeerstatninger og sikring

Det foreslås bevilget kr 68 089 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til at spørsmåla knytt til endring av naturskadelova blir behandla i ei eiga innstilling knytt til Ot.prp. nr. 19 (2004-2005) Om lov om endringer i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) og lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring.

Komiteen viser til at løyvinga til naturskadeerstatningar er ei overslagsløyving.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til de endringer i naturskadeordningen som er omtalt i Ot.prp. nr. 19 (2004-2005) med en reduksjon i bevilgningsbehovet på 24 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Det er foreslått bevilget kr 8 089 000 på post 70.

Komiteen har merka seg omtalen i budsjettet av eit stort fjellparti, Åkerneset i Stranda kommune, som er ustabilt og der det er risiko for ras. For å kunne overvake fjellmassane og gjere varsling mogleg, er det behov for nye undersøkingar og installering av nytt overvakingsutstyr. Komiteen har merket seg at departementet i lag med andre aktuelle departement vurderer det vidare arbeidet på dette området. Komiteen meiner dette er eit viktig arbeid og reknar med at det vert prioritert.

5.5.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklings­tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 336 170 000 på kap. 1149.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Det er foreslått bevilget kr 295 500 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til utviklingstilskudd for utkantbutikker i distrikta. Disse medlemmer går inn for at 2,5 mill. kroner fra Landbrukets utviklingsfond blir brukt til målretta støtte til utkantbutikkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tilskudds- og støtteordninger til landbruket har nådd et uakseptabelt høyt nivå fordi resultatene av tiltakene ikke kan forsvare ressursbruken. Disse medlemmermener aktørene innenfor landbruket selv må ta et større økonomisk ansvar for nærings- og utviklingstiltak. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 50 med kr 40 000 000 fra kr 295 500 000 til kr 255 500 000.

Post 71 Tilskudd til verdiskapningstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er behov for en mer helhetlig og langsiktig skogpolitikk. Det er for lite uttak, noe som har utviklet seg over lengre tid, og det er for lite tilplanting, hvor det skjedde en drastisk reduksjon da tilskuddet for tilplanting ble borte. Flertallet mener derfor at en bør se skog i et lengre perspektiv enn bare det markedsrelaterte. Det bør være et lengre perspektiv i skogpolitikken, det vil også kunne ivareta alle som er avhengig av skogpolitikken, skogeierne og entreprenører, trevare- og annen industri.

Flertallet mener derfor det er behov for en gjennomgang av helheten og perspektivene framover, og ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 å se på skogpolitikken i et lengre perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruket i større grad må ta et eget ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter og avgifter samt harmonisering av regelverket med andre land i tillegg til satsing på infrastruktur som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med kr 10 000 000 fra kr 37 500 000 til kr 27 500 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det må tilføres mer penger til skogbruket slik at vi tar vare på en viktig ressurs for landet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås en økning på 15 mill. kroner til dette.

Norge har behov for mer fornybar energi. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003), der det heter:

"Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener derfor det i denne sammenheng er viktig at arbeidet med bioenergi intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en brei satsing på utvikling og spredning av teknologi for utnyttelse av bioenergi, og ikke minst et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi."

Disse medlemmer vil derfor bruke 50 mill. kroner mer på dette, og viser til sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer ønsker å bevilge 5 mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering til norsk landbruk. Disse medlemmer er svært opptatt av at ungdom i større grad stimuleres til å starte med matproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringa arbeider aktivt med dyrevelferd, og forventer at dette følges opp i forhandlinger med partene i jordbruket. Særlig er det nødvendig å intensivere arbeidet innen fjørfe, pelsdyr, forsøksdyr og transport av dyr. Stortinget har vedtatt at det skal være forbud mot kastrering av gris innen 2009. For å nå dette målet kreves en betydelig forsknings­innsats. Disse medlemmer mener det avsettes for lite midler til dette, og har i sitt alternative budsjett avsatt 5 mill. kroner mer til dette.

Disse medlemmer er bekymret for den lave produksjon og omsetting av økologiske varer. En hovedårsak til dette er manglende profilering, og disse medlemmer forventer at dette blir prioritert slik at målet om 10 pst. økologisk produksjon kan nås innen 2010. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett økt denne satsinga med 25 mill. kroner, herav 5 mill. kroner ekstra til satsing på økologisk mat til skoler og barnehager.

5.5.14 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 10 767 749 000 på kap. 1150 og kr 145 000 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at budsjettforslaget for 2005 innebærer en bevilgning på 10,767 mill. kroner og at dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2004 på 416 mill. kroner.

Komiteen har videre merket seg at endringene begrunnes i følgende forhold: 410 mill. kroner reduksjon som følge av redusert tilskott etter jordbruksoppgjøret 2004, 8,7 mill. kroner økning som følge av volumøkning på overslagsbevilgningene og 14,9 mill. kroner i reduksjon som følge av flytting av bevilgninger til andre kapitler på statsbudsjettet.

Komiteen viser til at fordelsbeskatningen av bolighus opphører fra og med ligningsåret 2005, i tråd med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det betyr at regnskapsligningen med fradrag for vedlikeholdsutgifter for våningshus i landbruket også opphører fra samme tidspunkt. For eiere av eldre bevaringsverdige og fredede våningshus vil dette kunne medføre en skatteskjerpelse dersom vedlikeholdsutgiftene over tid har vært større enn leieverdien som har vært fastsatt for boligen. Komiteen viser til at Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om kulturminnevernet. Komiteen forutsetter at det i den sammenheng vurderes tiltak som kan kompensere for en eventuell skatteskjerpelse som følge av bortfall av regnskapsligningen av bevaringsverdige og fredede våningshus.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber om at det legges til rette for at Stortinget kan få drøftet jordbrukspolitikken i forkant av jordbruksoppgjøret. Disse medlemmer peker på at jordbrukspolitikken er viktig for vår helhetlige politikk og at mesteparten av landbrukspolitikken vedtas i forbindelse med dette oppgjøret. Det er derfor naturlig at Stortinget gir synspunkter på hva en ønsker i forkant av disse forhandlingene.

Post 70 Marknadsregulering

Komiteen har merket seg at bevilgningene til mark­nadstiltak er redusert betydelig i forhold til 2004, og at dette har sin bakgrunn i at flere avsetninger er overført til andre poster i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative landbrukspolitikk om en nedbygging av landbruksbyråkratiet samt støtte- og tilskuddsordninger til næringen. Disse medlemmer mener det haster med en omlegging fordi det blir tvingende nødvendig å utvikle et robust landbruk før tollmurene faller eller blir sterkt redusert. Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjonen og de årlige jordbruksoppgjør. Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med kr 220 000 000 fra kr 296 700 000 til kr 76 700 000, kap. 1150 post 70 med kr 20 000 000 fra kr 208 000 000 til kr 188 000 000, kap. 1150 post 73 med kr 1 100 000 000 fra kr 1 958 300 000 til kr 858 300 000, kap. 1150 post 74 med kr 3 400 000 000 fra kr 6 482 285 000 til kr 3 082 285 000, kap. 1150 post 77 med kr 80 000 000 fra kr 225 110 000 til kr 145 110 000 og kap. 1150 post 78 med kr 400 000 000 fra kr 1 597 354 000 til kr 1 197 354 000.

Disse medlemmer erkjenner at partiets landbrukspolitikk vil medføre betydelige endringer i landbruket og blant annet bety at en del yrkesutøvere vil gå over i alternativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor at det avsettes midler til en kompensasjonsordning som skal omfatte omstillingstiltak innenfor landbruket i en omstillingsperiode. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Disse medlemmermener det må gis større spillerom for at driftige bønder kan drive mer rasjonelt og effektivt. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven)."

Markedsordningen for melk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til dommen i Oslo Tingrett av 23. september 2004 hvor det fremkom at Landbruksdepartementet ikke har fulgt opp Stortingets intensjoner om åpen og likeverdig konkurranse i meierisektoren. Disse medlemmerpeker på at en enstemmig ting­rett konkluderte med at Synnøve Finden har betalt for mye for melken i perioden 1997-2000 gjennom å måtte betale for TINEs kapitalkostnader.

Disse medlemmer registrerer at departementet, som har fastsatt en for høy melkepris, nå har anket saken. Dette betyr ny usikkerhet og ny utsettelse for å nå en riktig melkepris. Disse medlemmer finner det uholdbart dersom Synnøve Finden skal leve videre med en juridisk strid om dette, og det er negativt for konkurransen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng minne om at Stortinget har bestemt at det skal være konkurranse under åpne og likeverdige forhold for meieriprodukter. Disse medlemmer registrerer at det i denne perioden er kun to aktører som har etablert seg. Disse klarer seg så vidt og har ikke økonomi til å satse i nye markeder, jamfør Synnøve Finden som ikke kan starte med konsummelk i Namsos begrunnet med at prisen på melk som råvare er for høy.

Disse medlemmer mener det er uriktig at en aktør skal få kapitalkostnadene dekket av andre aktører når det skal være konkurranse på likeverdige vilkår.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen trekke anken i saken mellom staten og Synnøve Finden."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nødvendige tiltak slik at korrekt kapitalavkastning for TINE kan fastsettes."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dommen i Synnøve Finden-saken er anket inn for Borgarting lagmannsrett. Flertallet viser til ansvarsfordelingen mellom Storting og regjering. Det er regjeringens ansvar å forvalte lovverket.

Post 50 og post 70 Forurensning fra landbruket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at problemet med forurensning fra landbruket i noen områder kan være betydelig, og at dette problemet må vies økt oppmerksomhet. Flertallet vil spesielt vise til Østfold hvor problemer med avrenning fra jordbruket har skapt store problemer for vassdragene. Her er Vansjø, drikkevannkilde for 60 000 mennesker, i en særstilling. Flertallet ønsker å understreke at i forbindelse med tildeling av midler fra Statens Landbruksforvaltning til spesielle miljøtiltak til fylkene for 2005 må Vansjø prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ved jordbruksforhandlingene våren 2005 bør Østfold gis høyere prioritet ved fordeling av midler under post 74. Samtidig må rammen for midlene til spesielle miljøtiltak for 2006 økes kraftig slik at arbeidet med å forhindre og redusere avrenning til vassdragene kan forseres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å stimulere til mindre bruk av kunstgjødsel. Disse medlemmer vil derfor innføre ei kunstgjødselavgift som vil gi 50 mill. kroner i inntekt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

5.5.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av rein­driftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 95 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen av at reindrifta både har en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Disse områdene må ses i sammenheng. Flertallet mener det er nødvendig at staten fortsatt kompenserer for kostnadene den enkelte reineier har i forbindelse med Tsjernobyl-ulykken for å holde næringsutøverne i reindriften økonomisk skadesløse. Videre vil flertallet peke på at det må kompenseres for tap pga. rovdyr. Flertallet har også merket seg som positivt at de kvinneretta tiltaka vil bli fulgt opp og at fagbrevordninga blir videreført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber departementet vurdere om Samenes Naturressursforbund kan være en bidragsyter til en nødvendig omstilling i næringen. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert budsjett for 2005 med en slik vurdering, hvor en også ser på muligheten til økonomisk støtte til Samenes Naturressursforbund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsavtalen i reindriften og til­hørende tilskudds- og støtteordninger bør avskaffes og erstattes av drift mer på linje med annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til partiets merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, samt egne merknader og forslag i innstillingene fra næringskomiteen ved behandlingen av de årlige reindriftsavtaler. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 med kr 12 000 000 fra kr 33 500 000 til kr 21 500 000 og kap. 1151 post 75 med kr 23 000 000 fra kr 53 900 000 til kr 30 900 000.

5.5.16 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 24 083 000 på kap. 1161.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til forvaltningsdrift av Statskog SF. Komiteen viser til Statskogs lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver og understreker at det arbeidet som gjøres innen dette området er tilfredsstillende. Komiteen vil vise til Statskog SF sin aktivitet for å ivareta statens rettigheter som grunneier og det arbeidet som gjøres innenfor service og tilsyn overfor brukerne av utmarken også knyttet til friluftsaktiviteter. Komiteen vil også understreke betydningen av den foreslåtte ordningen med tilskudd til fjellstyrene i forbindelse med oppsynsordningene i stats allmenningene. Komiteen støtter formålet med å fremme og sikre viktige samfunnsinteresser i områder der staten som grunneier har et spesielt ansvar.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge 24 083 mill. kroner til forvaltningsdriften til Statskog SF på kap. 1161.

Komiteen viser til den store interessen som er vist mange steder i distriktene for Statskogs nedsalg av skog og skogteiger. Komiteen mener dette er et viktig initiativ for å styrke næringsgrunnlaget for landbrukseiendommer, og ber om at framdriften i nedsalget sikres slik at de utvalgte eiendommene kan selges i løpet av 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Fjellstyrene iht. § 36 i fjelloven har krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene til godkjente oppsynsordninger. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag for 2005 er på 6 929 000 kroner, dvs. samme kronebeløp som i 2004.

Statskog mottar, oppsummerer og videresender til Landbruks- og matdepartementet fjellstyrenes budsjetterte refusjonsberettigede oppgaver. Statskog skriver i sitt brev til Landbruksdepartementet datert 23. juli 2004:

"Oppsummert innebærer dette at antatt behov for midler til løsning av fjellstyrenes tilskudds-/refusjonsberettigede oppgaver for 2005 kan anslås til vel 8 mill. kroner."

Fjellstyrene har etter disse medlemmers oppfatning en svært viktig rolle i forvaltningen av statsallmenningene.

På denne bakgrunn vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, be om at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 kommer med en redegjørelse om fjellstyrenes økonomi, herunder konsekvensene for fjellstyrene av endringene i tomtefesteloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den store interessen som er vist mange steder i distriktene for Statskogs nedsalg av skog og skogteiger. Disse medlemmer mener dette er et viktig initiativ for å styrke næringsgrunnlaget for landbrukseiendommer som bør videreføres. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forberede og gjennomføre nye nedsalg av Statskogs produktive skogseiendommer."

5.5.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.