7.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forsvarsforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i den nye langtidsplanen, Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret 2005-2008. Enigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet bidrar til at moderniseringen av Forsvaret føres videre med styrke og tempo, og innebærer en videreføring av den pågående omstillingen i henhold til forsvarsforliket som ble inngått mellom de samme partiene i 2002. Dette medfører stabilitet og forutsigbarhet om den mest omfattende omorganiseringen av offentlig sektor noen gang.

Flertallet vil påpeke at Forsvarets hovedoppgave i kommende år er å forbedre den operative evnen. Omstillingen av Forsvaret skal gi Norge et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarspolitisk virkemiddel. Videre skal det etableres balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang.

Flertallet vil vise til at en effektiv omstilling av FLO er avgjørende for å få dette til. Flertallet viser til at Stortinget har gitt rammer for omleggingen av FLO, og at det er en viktig budsjettforutsetning av at denne gjennomføres raskt. Flertallet viser til at fastsettelse av endelig organisasjonsstruktur, innenfor de rammer og effektiviseringskrav Stortinget har gitt, er delegert, og at det nå pågår forhandlinger mellom Forsvaret og de ansattes organisasjoner om dette.

Flertallet understreker at det er avgjørende at de omstillingsmålene Stortinget har satt for perioden 2002-2005 nås for at vi i kommende år skal ha tilstrekkelig med midler til operativ drift, styrkeproduksjon og investeringer. Flertallet har derfor med tilfredshet merket seg at Regjeringen i budsjettet for 2005 legger opp til å nå disse målene, og at en i forhold til målet om driftsreduksjon legger opp til å komme ut ca. 1/4 mrd. kroner bedre enn målkravet.

Flertallet viser til at langtidsplanen av 10. juni 2004 fastsetter ytterligere omstillingsmål for perioden 2005-2008. Blant annet forutsettes det at 56,5 pst. av det totale driftsbudsjettet skal gå til operativ drift og styrkeproduksjon i 2008. Flertallet anser det som avgjørende at omstillingen av Forsvaret fortsetter i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), for å sikre fremtidig balanse mellom ressurser og struktur, mellom relevante trusselscenarier og oppgaver og mellom støttefunksjoner og operativ aktivitet som eksempel i form av seilings- og flytimer.

Flertallet vil vektlegge utviklingen i nordområdene, der Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder. Flertallet er opptatt av samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket, fortsatt høyt nærvær av Sjøforsvarets fartøy i nordområdene og fortsatt kraftsamling av forsvarsaktiviteter i nord.

Flertallet viser til at forsvarsbudsjettet er videreført på et høyt nivå. Dette sikrer at omstillingsprosessen i Forsvaret kan fortsette med styrke og tempo i henhold til tidligere vedtak i Stortinget.

7.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at regjeringen Stoltenbergs forsvarsproposisjon i 2001 og forsvarsforlikene i 2002 og 2004 har ført til den største omstillingen i offentlig sektor noensinne. Disse medlemmer mener det har vært viktig at prosessene er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget. Det sikrer stabilitet og det nødvendige parlamentariske grunnlaget for de strukturelle endringene som er en forutsetning for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens trusselbilde. Disse medlemmer vil understreke at vi må ha mest mulig operativ evne ut av forsvarsbudsjettet, og at det fortsatt må arbeides for å fjerne ubalansen mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Disse medlemmer er videre opptatt av å bedre økonomstyringen i Forsvaret.

Disse medlemmer vil vise til at forsvars- og sikkerhetspolitikk skal sikre trygghet for norske borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er diffust og uforutsigbart. Det betinger et økt samarbeid mellom Forsvaret og sivilt beredskap og militær transformasjon for å ligge i forkant av utviklingen og ikke stivne i etablerte tankemønstre.

Disse medlemmer vil vektlegge utviklingen i nordområdene, der Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder. Disse medlemmer er opptatt av samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket, økt nærvær av Sjøforsvarets fartøy i nordområdene og fortsatt konsentrasjon av forsvarsanlegg i nord.

Disse medlemmer vil understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) - langtidsproposisjonen, der et flertall går mot forkjøpskrig og preventiv krigføring og at deltakelse i internasjonale operasjoner skal baseres både på legitimitet og legalitet. Disse medlemmer vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Disse medlemmer vil vise til at det i forliket i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42, er lagt til grunn en økonomisk ramme for perioden 2005-2008 på 118 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Forsvar og behandlingen i Stortinget 25. november 2004.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og tar til etterretning den flertallsramme som er vedtatt for 2005 for Rammeområde 8, Forsvar, og slutter seg til denne. Disse medlemmer viser til at den vedtatte rammen for Forsvaret ligger over de økonomiske rammene for forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, gjengitt i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), vedtatt 10. juni 2004.

7.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola etter 2. verdenskrig ført til at vi like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og på grunn av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland av nordområdene økende.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (f.eks. Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

I tillegg er det i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den nye amerikanske administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske militære styrker kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Disse medlemmer vil derfor peke på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre i tiden som kommer.

Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at den etter prognosene vil bli liggende der i kommende år dersom de signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for perioden frem til 2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde etter disse medlemmers mening være en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2 mrd kroner (2002-kroner). Disse medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener at vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette sammenligningsgrunnlag.

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land. Men dette må ikke skje på bekostning av tilknytningen til NATO og USA. Generelt mener disse medlemmer at Forsvaret bør ha følgende oppgaver:

• – militær tilstedeværelse i prioriterte områder

• – etterretning og overvåking av norske interesseområder

• – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

• – krisehåndtering i norske områder

• – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

• – sikring av vitale samfunnsfunksjoner

• – internasjonalt engasjement

• – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som følgelig også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevet.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering. Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste og at førstegangs­-tjenesten er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. En motivert og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen og produktiviteten Forsvaret trenger i tiden som kommer. Et militært nærvær i de ulike deler av landet er viktig med tanke på så vel strategiske verdier som sikring av forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler og derved sikre en videreføring av folkeforsvaret.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett, gitt i nedenforstående tabell:

7.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. I (2004-2005) foreslo å redusere rammeområde 7 med 3,030 mrd. kroner. Disse kuttene angår primært utgifter til nyanskaffelser av materiell og til skytefelt. Innkjøp av Skjoldklasse missiltorpedobåter er beregnet til å koste kr 4,8 mrd. kroner totalt, og fregattinnkjøpene har en total kostnadsramme, inkludert utstyr på minimum 20 mrd. kroner. Dette medlem mener at slike svært kostnadskrevende investeringer binder opp store økonomiske ressurser som kunne kommet andre samfunnsområder til gode, at de genererer økte driftskostnader og heller ikke nødvendigvis styrker vår sikkerhet. Bedre økonomistyring og mer kontroll med kostnadene i Forsvaret vil dess­uten gi ytterligere rom for å styrke innsatsen på andre områder, som for eksempel kystvernberedskapen.

Dette medlem understreker at det for Norge som småstat er avgjørende at internasjonale normer og regler for maktbruk og konflikthåndtering respekteres og videreutvikles på en måte som støtter opp under hensyn til fred, demokrati og menneskerettigheter. Dette medlem viser til den sterke understrekingen av FNs rolle som internasjonalt samarbeidsorgan for fred og sikkerhet i St.prp. nr. 42 (2003-2004) slik det er uttrykt i kapittel 3:

"Det internasjonale samfunnets arbeid for fred og sikkerhet har som mål at konflikter skal løses på annen måte enn gjennom bruk av voldsmakt, først og fremst gjennom bruk av FN og i tråd med folkeretten. Denne tilnærmingen er en bærebjelke i regjeringens utenriks- og sikkerhetspolitikk, der FN er det viktigste globale samarbeidsorganet."

Dette medlem støtter dette, og understreker at Norge som en konsekvens av dette må gå sterkt i rette med våre allierte når disse er ansvarlige for å undergrave FNs rolle og folkeretten, slik tilfellet var under Irak-krigen. Norge må også forhindre at NATO brukes på en måte som undergraver FN og folkeretten ved at NATO tiltar seg en rolle i internasjonale konflikter som tilligger FN. Dette medlem viser til at våren 2003 ble det synliggjort en grunnleggende uenighet mellom sentrale medlemsland i synet på internasjonal konflikthåndtering i forbindelse med Irak-krisen og den påfølgende krigen. USA og Storbritannia satte FN til side da de gikk til krig mot Irak uten mandat fra FN.

Dette medlem mener at de nylige avsløringene av systematiske brudd på Genève-konvensjonene og FNs torturkonvensjon som ble synliggjort gjennom dokumentasjon for godkjente forhørsteknikker framlagt i det amerikanske Senatet i mai 2004, ytterligere understreker uenighet mellom Norge og våre nære allierte når det gjelder sentrale normer og verdier i det internasjonale samfunnet. Dette medlem mener at NATO-alliansens relevans for ivaretakelse av vår sikkerhet er langt fra åpenbar, og at det er behov for en bred debatt om hvilke allianser og typer av samarbeid med andre land som på best mulig måte bidrar til å trygge sikkerheten i vår del av verden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti er prinsipielt imot Norges medlemskap i NATO, og er kritisk til en rekke sider ved NATO - i første rekke den rollen alliansen fremdeles lar atomvåpen spille i sin strategi, og utvidelsen av NATOs rolle internasjonalt gjennom den såkalte out-of-area-strategien.

Dette medlem mener at vi må basere norsk alliansepolitikk på at våre allierte skal bidra til å styrke FN, og en internasjonal rettsorden skal bidra til å trygge vårt demokrati, vår suverenitet og våre sentrale sikkerhetsinteresser. Dette medlem mener at Norge er tjent med en mer selvstendig rolle i forhold til USA, særlig i en tid hvor den amerikanske administrasjonen fører en politikk som går i motsatt retning av Norges interesser på en rekke områder. I tillegg til ulik holdning til folkerettslige forpliktelser, vil dette medlem vise til USAs nasjonale sikkerhetsstrategi som bygger på forebyggende angrep. Dette medlem mener at en slik strategi er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, at Norge må ta klart avstand fra denne strategien. Dette medlem tar til etterretning at det er et politisk flertall i Norge for å beholde dagens alliansetilknytning, men peker samtidig på at det er bred enighet om å styrke samarbeidet med enkeltland innen alliansen for eksempel gjennom Nordsjø-samarbeidet.

Dette medlem mener det er naturlig for Norge å videreutvikle et forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med nærstående land, og at det også burde ligge til rette for å videreutvikle samarbeidet med Sverige selv om landet ikke er med i NATO. Dette medlem er kritisk til at Norge skal bidra til NATOs hurtigreaksjonsstyrker, og at dette kan komme til å gå ut over Norges mulighet til å kunne stille styrker til rådighet for fredsbevarende operasjoner i FN-regi.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis syn på NATO-samarbeidet, herunder NATOs atomstrategi. Dette medlem viser til den brede enigheten om at spredning av masseødeleggelsesvåpen er et internasjonalt sikkerhetsproblem, og Norges engasjement på dette området. Dette medlem mener at de store mengdene atomvåpen i en rekke land er en viktig del av dette problemkomplekset, at ikke-spredningsarbeidet og arbeidet for å avskaffe atom­våpen ikke vil lykkes om en ikke får til en svekking av den generelle politiske betydningen av atomvåpen og at NATO må bidra i denne sammenhengen ved å av­vikle den rollen atomvåpen i dag spiller for alliansen.

Dette medlem vil advare mot at det legges for stor vekt på mulighetene for å bekjempe terrortrusselen med militære virkemidler, og bruke terrortrusselen som påskudd for nye rustningskappløp. Dette medlem viser til at de mest alvorlige truslene mot internasjonal fred og sikkerhet i dag må løses med politiske, diplomatiske og økonomiske virkemidler. Terrorisme må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler og er i første rekke en politimessig oppgave.

Dette medlem vil også understreke de konflikter som forsterkes som følge av globalisering, blant annet i områder i verden hvor mennesker opplever at globaliseringen for dem fører til marginalisering i verdenssamfunnet.

Dette medlem mener at vi må basere norsk alliansepolitikk på at våre allierte skal bidra til å styrke FN, og at en internasjonal rettsorden skal bidra til å trygge vårt demokrati, vår suverenitet og våre sentrale sikkerhetsinteresser.

Dette medlem mener at det også for Norges vedkommende må etableres en bedre balanse mellom de midler som brukes på militært forsvar og de midler som brukes på de bredere sikkerhetsutfordringene og på samfunnssikkerhet. Dette medlem understreker at det er bred enighet om at Norge ikke står overfor noen militære trusler, men at det kan pekes på et sett med utfordringer mot samfunnssikkerheten, blant annet trussel om terroranslag. Dette medlem vil igjen understreke at det er en politimessig oppgave å forebygge og bekjempe terror, og at det er lite hensiktsmessig at det legges opp til at dette skal være en sentral oppgave for Forsvaret. Dette medlem mener at det er behov for en overføring av ressurser fra militært forsvar i Norge, til arbeid for å redusere samfunnets sårbarhet og til en styrket sivil beredskap.

Dette medlem er kritisk til at Norge skal bidra til NATOs hurtigreaksjonsstyrker, og frykter at dette kan svekke vår evne til å stille styrker til rådighet for fredsbevarende operasjoner i FN-regi. Dette medlem er også skeptisk til den omleggingen av Forsvaret som innebærer å utvikle nisjekapasiteter som allierte etterspør i internasjonale operasjoner. Slike prioriteringer kan gå utover viktige nasjonale oppgaver, som vi har en langsiktig interesse av å ivareta på en god måte. Det er også grunn til å frykte at en økt spesialisering under førstegangstjenesten med sikte på å utdanne norske soldater til utenlandstjeneste kan komme til å svekke vernepliktens rolle. Dette medlem ønsker å bevare verneplikten som grunnstein i det norske forsvaret.

Dette medlem er fornøyd med at det sivil-militære samarbeidet har fått økt politisk oppmerksomhet de senere årene, men mener at dette ikke reflekteres tilstrekkelig i budsjettprioriteringene. Innsatsen knyttet til ressursforvaltning, miljø og suverenitetshevdelse i nordområdene bør følgelig styrkes. Økende oljefrakt langs kysten gir større behov for kontroll og beredskap. Det er derfor et mål å utnytte kystvaktens kapasitet bedre enn det som er tilfelle i dag, samt styrke Redningstjenesten. Et tettere samarbeid med Russland vil også kunne bidra til å styrke beredskapen i nordområdene.

Dette medlem mener det er rom for betydelige innsparinger i de norske forsvarsutgiftene, men konstaterer at det ikke er flertall for Sosialsitisk Venstrepartis rammeforslag for dette budsjettområdet i Stortinget. Dette medlem vil av den grunn ikke fremme eget forslag til rammefordeling, og vil stemme imot den foreliggende ramme under votering.

7.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader i forbindelse med Langtidsplanen for Forsvaret Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), hvor Senterpartiet uttrykte sterk bekymring over den videre omstillingsprosessen i Forsvaret. Dette medlem er av den oppfatning at takten i omstillingen er for stor og at man på grunn av hastverket kan være i ferd med å påføre Forsvaret nye unødige kostnader, samtidig som prosessen skaper usikkerhet og uklarhet i Forsvarets organisasjon. Dette medlem mener prosessen nå bør konsolideres og at man må ta seg tid til en evaluering av de gjennomførte endringene før nye tiltak iverksettes.

Dette medlem vil påpeke at selv om Forsvaret ikke lenger preges av en enkelt trussel som bør være dimensjonerende for Forsvarets virksomhet, så er det sider ved vår forsvarspolitiske situasjon som ikke er endret. Vår geografiske beliggenhet, nærhet til store havområder og den politiske oppmerksomheten om nordområdene, må også få konsekvenser for våre forsvarspolitiske prioriteringer.

Dette medlem vil advare mot en sikkerhetspolitisk analyse som skulle ta utgangspunkt i en forestilling om at nasjonalstaten nærmest skulle ha utspilt sin betydning i internasjonal sikkerhetspolitikk. Dette medlem vil understreke det ansvar vi har som stat for å føre en politikk som bidrar til stabilitet og fred i egen region og nærområde. Dette er en viktig oppgave som vanskelig lar seg forene med store ambisjoner i form av stridsevne, utvikling av krevende nisjekapasiteter og innsatstyrker.

Dette medlem vil peke på at omstilingen av FLO gjennomføres så raskt at man står i fare for å gjøre vesentlige feil underveis, samtidig som de ansatte blir satt i en vanskelig situasjon hvor handlingslammelse og uklare kommandolinjer føles påtagende. Dette medlem anser Riksrevisjonens manglende godkjenning av Forsvarets budsjett som et klart signal om at man mangler kontroll med viktige sider av prosessen. Dette medlem er av den oppfatning at å skille ut og å privatisere virksomhet ikke i seg sjøl løser noen av de problemene som en nå opplever i forbindelse med omstillingen.

Dette medlem vil understreke at det fortsatt synes som om et ensidig fokus på nedlegging av arbeidsplasser ikke følges opp med en tilsvarende reduksjon i oppgaver. Dette må medføre at faste arbeidsplasser over kortere eller lengre perioder erstattes med innleid arbeidskraft og overtid. En slik situasjon er uholdbar både i forhold til de ansatte og i forhold til målene om faktisk å spare midler.

Dette medlem er av den oppfatning at man gjennom langtidsplanen for Forsvaret ikke fant den riktige balansen mellom internasjonale kapasiteter og nasjonal tilstedeværelse. Mange av de oppgaver og investeringer som nå prioriteres går på bekostning av Forsvarets tilstedeværelse utover i landet, ikke minst i Nord-Norge. Dette medlem anser budsjettets manglende prioritering av Kystvakten og reduserte bevilgninger til Hæren som et utrykk for dette.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett, gitt i nedenforstående tabell:

7.6 Oppsummering

Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme fastsatt til 29 819 430 000 kroner.

Komiteen har 4 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

Tabell 1 angir standpunkt under kapitlene som inngår i rammeområde 8.

Tabell 1. Forslag til fordeling av rammeområde 8 (Forsvar) fra regjeringen Bondevik II og fra finanskomiteen.

7.7 De enkelte kapitler

For de enkelte kapitler henvises det til St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Forsvarsdepartementet side 61-110, og til St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Justis- og politidepartementet side 128-137.

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

Komiteenviser til Innst. S. nr. 221 (2003-2004), Stortingets behandling av Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning av virksomheten i 2003, Dokument nr. 5 (2003-2004).

Komiteen viser til vedtak 10. juni 2004 der Stortinget ba Regjeringen opprette et overordnet klageorgan for vernepliktssaker utenfor Vernepliktsverket, og har merket seg Forsvarsdepartementets oppfølging, jf. brev av 20. august 2004 og St.meld. nr. 4 (2003-2004):

"Forsvarsdepartementet vil i løpet av høsten 2004 nedsette en klagenemnd for vernepliktssaker, som har til formål å gi en reell to-instansbehandling ved klage. Det tas sikte på at nemnden besettes med tre medlemmer. Nemndens formann bør fortrinnsvis ha juridisk bakgrunn. I forbindelse med dette arbeidet vil Forsvarsdepartementet konsultere Justis- og politidepartementet."

Kap. 451-3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

Komiteen viser til omtalen av samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger på sidene 128-137 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet. Kap. 451 og kap. 3451 omhandler Justis- og politidepartementets samordnings- og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, det ansvar og de oppgaver som er tillagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) samt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Komiteen viser til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, og Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. De mål, oppgaver og prioriteringer som der er gitt, danner grunnlaget for det videre arbeid på dette området.

Komiteen har merket seg at funksjon og sammensetning av det interdepartementale Rådet for sivilt beredskap er til vurdering. Komiteenber om informasjon fra Justis- og politidepartementet om den videre utvikling på en egnet måte.

Komiteenser det som positivt at DSB i 2004 har vektlagt arbeidet med likestillingspolitikk og at DSB i 2005 vil fortsette å fokusere på likestilling og mangfold.

Komiteen har merket seg at NSM også er sekretariat for det nyopprettede Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet og viser for øvrig til Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004).

Komiteen har også merket seg at fylkesmennene i 2003, ifølge St.prp. nr. 1 (2004-2005) Moderniseringsdepartementet, har gjennomført øvelser med kriseledelsen i hele 114 kommuner og gjennomført tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i 109 kommuner, og dermed på begge punkter tilfredsstiller de stilte krav.

Komiteen er enig i at en hovedutfordring er å bedre samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker gjennom målrettede og ressurseffektive tiltak og aktiviteter. Det er viktig å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på alle nivåer i forvaltningen. Komiteen ser nødvendigheten av og er tilfreds med at Justis- og politidepartementet i 2005 tar initiativ til å utarbeide en strategi for det forbebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet.

Komiteen ser det som viktig å videreutvikle DSB til en organisasjon som ivaretar behovet for koordinering innenfor samfunnssikkerhet. Viktige virkemidler i den sammenheng er DSBs tilsynsvirksomhet, regelverksarbeid, markedskontroll, informasjons- og opplæringstiltak, forsknings- og utredningsarbeid samt internasjonalt arbeid.

Komiteen har merket seg at Justis- og politidepartementet sammen med sivile og militære aktører arbeider for å videreutvikle Forsvarets øvingsvirksomhet. Komiteen er enig i at bedre og hyppigere sivil-militære øvelser er et viktig mål.

Komiteen er fornøyd med at det i kongelig resolusjon av 29. oktober 2004 ble nedsatt et utvalg for "sikring av landets kritiske infrastruktur". Utvalget skal vurdere hvordan hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser på best mulig vis kan ivaretas overfor virksomheter som ikke er offentlige. Utvalget skal i tillegg kartlegge de virkemidler som brukes for å sikre rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser når offentlige virksomheter privatiseres (jf. merknader i Innst. S. nr. 49 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004)).

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Komiteen slutter seg til i hovedtrekk til proposisjonens innhold på dette punktet, og registrerer at Forsvarsdepartementets driftsbudsjett er økt med 25,8 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2004.

Komiteen vil vise til det fokus som i den senere tid har vært på Forsvarets lønns- og driftsutgifter. Komiteen ber om at Forsvarsdepartementet fortsetter arbeidet med å redusere driftskostnadene. Komiteen har registrert at Forsvaret i 2003 har 100 000 av statens totale antall på 300 000 hotellovernattinger. Med dagens teknologiske muligheter mener komiteen at utgifter til reiser bør søkes redusert.

Komiteen har merket seg at Forsvarssjefen har pålagt underlagte ledd å redusere reisevirksomheten i Forsvaret, jf. beslutningsnotat nr. 19 av 25. september 2002, og at forsvarssektoren gjennom "Iverksettingsbrevet for langtidsplanen 2005-2008" pålegges å redusere med ytterligere 10 pst. i reisevirksomhet i 2005.

Komiteen er kjent med at Forsvaret tidligere har gått til anskaffelse av videokonferanseutstyr på mange av arbeidsstedene i hele landet, og vil presisere at dette utstyret må brukes aktivt.

Komiteen ser videre positivt på at Forsvarsdepartementet skal bidra økonomisk for å etablere et nytt fagområde i humanitær rett/krigens folkerett på universitetet i Oslo.

Komiteen viser til statsrådens svar av 28. april 2004 til forsvarskomiteens spørsmål nr. 55 til St.prp. nr. 42 (2003-2004) der det blant annet står følgende:

"Det relativt store antallet tillegg/lønnsarter er uhensiktsmessig. Det er derfor en prioritert oppgave å forenkle systemet og tilpasse lønnssystemet til endringene i Forsvaret. Det er departementets oppfatning at lønnssystemet på noen områder har klare dysfunksjonelle trekk og på disse områdene ikke er tilpasset arbeidsgivers behov for å understøtte prioriterte aktiviteter."

Komiteen viser i denne sammenheng til merknad i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004):

"På bakgrunn av endringer i Forsvarets innretning og oppgaver de siste år, med en økt vekt på deltakelse i internasjonale operasjoner, beredskap og rask reaksjonsevne til fordel for trening og øving for et stort mobiliseringsforsvar, anser komiteen det som nødvendig at ordningen med det store antall kompensasjonstillegg gjennomgås og endres. I denne forbindelse vil komiteen uttrykke bekymring over veksten i de personellrelaterte kostnader i Forsvaret, og understreker at det er avgjørende at en slik revisjon også bidrar til å bringe denne utviklingen under kontroll."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener dagens lønnssystem er tilpasset gårsdagens forsvar. Vi trenger et lønnssystem tilpasset dagens utfordringer og det moderne forsvar. Å begrense personellkostnadene er avgjørende for at vi skal lykkes i den pågående moderniseringen av Forsvaret. I denne forbindelse har flertallet merket seg at departementet har startet en vurdering av det totale personell- og lønnssystemet i Forsvaret, særlig knyttet til en gjennomgang av variable tillegg. Flertallet er kjent med at dette er avtalefestet og må endres i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen ser det som viktig at det er en tett dialog med lokale myndigheter og interessenter i forbindelse med etterbruk av de områdene Forsvaret skal selge.

Komiteen er tilfreds med at intensjonene i Handlingsplan for universell utforming skal følges ved investeringer i bygg og anlegg i forsvarssektoren. Det er viktig at dette aspektet blir vurdert og fulgt opp i forbindelse med nybygg og ved rehabilitering eller ombygging av eksisterende bebyggelse. Informasjon og opplæring av Forsvarsbyggs prosjektledere vil være avgjørende for å kunne gjøre de riktige vurderingene og ikke lage unødige hindringer for brukere og besøkende.

Komiteen har også merket seg at alle nye boliger som Forsvaret anskaffer eller bygger, fortrinnsvis skal ha livsløpsstandard.

Komiteenhar merket seg bygging av flerbrukshall på Setermoen. Bruk av denne vil gi bedre utdanningskvalitet, bedre materielltilgjengelighet og bedre trivsel.

Vedrørende miljøprosjekt i Bodø viser komiteen til behandling av St.prp. nr. 21 (2004-2005).

Når det gjelder kap. 4710, post 47 Salg av eiendom, har komiteen merket seg de budsjett-tekniske endringene som er foretatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at avhending av eiendommer, bygg og anlegg er en viktig budsjettforutsetning og således et viktig virkemiddel for å kunne frigjøre midler til fremtidige investeringer som bidrar til å øke Forsvarets operative evne. Samtidig bidrar avhending i stor grad til å redusere Forsvarets driftsutgifter. Flertallet viser til at budsjetterte inntekter fra eiendomssalg i 2005 er 402,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer primært mener at inntekter fra eiendomssalg ikke bør være en del av finansieringen av Forsvaret, men inntekter fra dette inngår i budsjettforliket med regjeringspartiene.

Komiteen har merket seg ombygging og utvidelse av tørrdokk ved Haakonsvern og drøftingene rundt hvordan det skal løses.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at alle forhold tyder på at en OPS-løsning vil være både totaløkonomisk lønnsom for Forsvaret og samfunnsøkonomisk mest fordelaktig. Disse medlemmer sier seg derfor enig i at arbeidet med å komme fram til gode OPS-løsninger videreføres. Disse medlemmer viser også til at en OPS-løsning også åpner for at en ved privat finansiering kan oppnå en større og eventuelt dyrere dokk, forutsatt at det offentliges andel av dokken blir mindre enn 235 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til vedtak og føringer fra Innst. S. nr. 232 (2001-2002) jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.- prp. nr. 42 (2003-2004) når det gjelder bygging av tørrdokk på Haakonsvern.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), der komiteens flertall mener det er behov for å bygge en utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen ved Haakonsvern. Flertallet viser til at fregattene som fases inn i strukturen fra 2005, må vedlikeholdes enten ved Sjøforsvarets egne verksteder eller ved kjøp av tjenester fra sivil side. Disse medlemmer går inn for at en utvidet dokk bygges. For å finansiere en utvidet dokk til en samlet kostnad av 235 mill. kroner innenfor denne helhetlige rammen, legger flertallet til grunn at dokken har byggestart i 2004 og ferdigstilles i 2006. Disse medlemmer viser også til vedtaket i Innst. S. nr. 232 (2001-2002):

"Det investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern."

Disse medlemmer viser til at det i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) blir presisert at dokken skal bygges primært i offentlig regi, og vil understreke at tidspunktet for start for bygging og ferdigstilling av dokken ikke er gjenstand for ny vurdering.

Disse medlemmer forholder seg til at ferdigstilling i 2006 i offentlig regi er Regjeringens mål, og at det arbeides videre med denne løsning.

Disse medlemmer ser store utfordringer knyttet til at private aktører med kommersielle intensjoner slippes inn på baseområdet. Dette gjelder også for drift av tørrdokken.

Disse medlemmer viser forøvrig til statsrådens svar til Stortingets forsvarskomité på komiteens spørsmål i forbindelse med budsjettet datert 10. november 2004.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at saken om tørrdokk ved Haakonsvern har vært behandlet en rekke ganger i Stortinget. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har gått inn for avvikling av fregattprosjektet, med henvisning til at dette vil være et svært kostbart prosjekt, som vil innebære store driftskostnader etter at det eventuelt er realisert. Dette medlem har tidligere gått imot utvidelsen av dokken ved Haakonsvern, og mener at selv om innkjøpet av fregattene gjennomføres som vedtatt, vil det være fullt mulig å sikre det nødvendige vedlikeholdet av de nye fartøyene gjennom eksisterende dokkfasiliteter langs norskekysten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettproposisjonens kap.1795 Kulturelle og allmennyttige formål, og tidligere føringer for Forsvarets Musikk. Dette flertallet ser det som ønskelig at Forsvarsbygg videreutvikler sin vilje til å kreve differensiert husleie av forskjellige militære leietakere. For høy husleie kan være svært uheldig for utviklingen av kulturelle og allmennyttige formål, ettersom økonomien i disse allmennyttige prosjektene ofte er skrøpelig. Dette flertallet er også av den oppfatning at det er ønskelig at Forsvarets stabsmusikkorps har sitt eget bygg og at dette bygget fungerer som øvings- og administrasjonslokale. Dette flertallet mener korpset skal tilbys dette av Forsvarsbygg, og at korpset i en samlet pakke tilbys å betale redusert husleie for lokalet.

Komiteen er kjent med at Forsvarets Flysamling Gardermoen (FFG) har vært i drift i regi av Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet i vel fire år, og er også kjent med at FFGs økonomi er anstrengt, og at driftskostnader er kuttet kraftig.

Komiteen er av den oppfatning at Forsvarets virksomhet bedre kan forstås dersom historiens lange linjer gjøres tilgjengelig gjennom utstillinger som reflekterer Forsvarets rolle i tidligere tider.

Komiteen mener Forsvarets veteranfly kan sidestilles med museumsfartøyene fra orlogsflåten, som det henvises til i merknadene til kap. 1732 Sjøforsvaret, og komiteen vil utrykke anerkjennelse for den dugnadsinnsats som frivillige bidrar til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget tidligere har sluttet seg til innføringen av kostnadsdekkende husleie i forsvarssektoren, og at dette er en viktig budsjettforusetning for 2005. Dette innebærer at Forsvarsbygg skal ha dekket sine reelle kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av de resepektive leieobjektene fra brukerne. Dersom f.eks Forsvarets Musikk skulle betale mindre enn kostnadsdekkende husleie vil det innbære at disse kostnadene må dekkes av øvrige deler av Forsvaret. Dette ønsker ikke disse medlemmer som ønsker å prioritere Forsvarets operative kapasiteter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Forsvarets ledelsesbygg planlegges ferdigstilt i 2006 med en kostnadsramme på 572 mill. kroner.

Flertallet har merket seg at utbyggingen av Regionfelt Østlandet fortsetter, i tråd med tidligere vedtak i Stortinget.

Flertallet viser til listen over prosjekter over 100 mill. kroner, og har ingen merknader til denne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er sterke miljømessige og økonomiske grunner til at Regionfelt Østlandet ikke burde vært igangsatt, og at utbyggingen bør skrinlegges. Utbyggingen er beregnet til å koste 2 mrd kroner. Størrelsen på hæren er betydelig redusert de seinere årene og behovene for skyte- og øvingsfelt kan realiseres innenfor andre eksisterende felt, evt. ved samarbeid med Sverige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Utbyggingen av Regionfelt Østlandet termineres. Stortinget ber Regjeringen om å utrede alternative løsninger, herunder samarbeid med Sverige, og fremme saken for Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor dette medlem foreslår å redusere investeringene i nytt ledelsesbygg på Akershus og i Regionfelt Østlandet i tråd med de holdninger dette medlem har til realisering av disse prosjektene. Dette medlem foreslo i sitt alternative budsjett at midlene til byggeprosjekter under post 47 reduseres med 660 mill kroner.

Komiteen vil peke på at Forsvaret bør benytte alternative, fornybare energikilder der dette er mulig, og vil peke på at dette særlig kan skje under ombygging/utvidelser og nybygg. Komiteen vil peke på at Forsvaret som en stor aktør i mange lokalsamfunn kan bidra til at alternative energiløsninger også får et volum som kan gi betydelige synergieffekter for lokalsamfunnet rundt Forsvarets anlegg.

Komiteen vil peke på Rena Leir som eksempel, der det er lagt til rette for vannbåren varme, og der det nå bør ligge godt til rette for innfasing av bioenergi som energikilde. Komiteen ber om at det vurderes om det for eksempel ved offentlig-privat samarbeid kan være i Forsvarets interesse med innfasing av bioenergi som energikilde, ved at dette viser seg å være både en miljøvennlig og kostnadseffektiv løsning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde 8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo å styrke arbeidet med miljøopprydding i norske skytefelt med 50 mill. kroner for 2005. Videre foreslo SV her mellom annet å avslutte utbyggingen av Regionfelt Østlandet og sammenbindingen av skytefeltet Mauken-Blåtind

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd under Forsvarsdepartementet

Komiteen vil påpeke betydningen av at det satses på det flernasjonale miljøsamarbeidet gjennom Artic Military Environmental Cooperation (AMEC) for å bedre miljøsikkerheten i Arktis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at departementet mener det er nødvendig å ta i bruk målrettede avgangsstimulerende tiltak for å nå målet om årsverkreduksjon i Forsvarsbygg, og støtter derfor at det avsettes 79 mill. kroner til formålet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettproposisjonens innhold om personalmessige tiltak, samt Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.meld. nr. 42 (2003-2004) og de føringer som der gis på det personalmessige området. Dette flertallet viser også til tidligere merknader fra Arbeiderpartiet om at det bør vurderes hvorvidt Forsvarsbygg skal tilbakeføres til Forsvarets militære organisasjon.

Dette flertallet er av den oppfatning at Forsvarsbyggs nåværende organisasjon er noe topptung. Dette flertallet mener at det må stilles krav til Forsvarsbyggs struktur, på lik linje med Forsvarets øvrige etater. For store administrasjonskostnader i en situasjon der Forsvarets aktiviteter reduseres, må også gi seg utslag i reduksjoner i Forsvarsbygg, også på ledelsesnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at gjennomsnittsalderen i Forsvarsbygg er høy. Slik det vurderes av disse medlemmer er organisasjonen moden for at det gis sluttvederlag til sivilt ansatte i det øvre alderssjikt, og at dette kombineres med effektiviseringstiltak. Disse medlemmer forslår derfor at det stilles ytterligere 16 mill. til rådighet for dette formålet, og øker posten fra 79 til 95 mill. kroner til avgangsstimulerende midler

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at kap. 1719 økes med 16 mill. kroner som skal brukes til avgangsstimulerende tiltak for personale i Forsvarsbygg, og kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat post 1 Driftsutgifter reduseres tilsvarende.

Komiteen har merket seg at posten til finansiering av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring videreføres på samme nivå som for 2004.

Komiteen har videre merket seg at basisfinansieringen fra Forsvardepartementet til Forsvarets Forsk­ningsinstitutt (FFI) reduseres som ett av tiltakene for å nå målet om reduksjon i årlige utgifter til forskning og utvikling, i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Komiteen viser til at Forsvaret i en periode med omfattende omstilling har nytte av frivillige organisasjoners arbeid for å styrke befolkningens forståelse og kunnskap om norsk forsvarpolitikk, og er derfor enig i at støtten til disse organisasjonene videreføres i 2005.

Komiteen er opptatt av at det må være et helhetlig opplegg for helsemessig og psykososial oppfølging av soldater som har vært i utenlandstjeneste for NATO eller FN. Komiteen mener det kan være riktig å sende soldater i internasjonale oppdrag og vil vise til at soldatene skal være innlært i stridsteknikk, mental styrke, kulturforståelse, moral og folkerett. En innlæring av disse egenskapene er avgjørende for å kunne løse oppdraget. Komiteen vil presisere at Forsvaret også har ansvar for å ta vare på soldatene når de kommer hjem fra vanskelige og farlige oppdrag. Komiteen har merket seg det arbeidet stressmestringsteamet gjør både før, under og etter internasjonale oppdrag for å ivareta soldatene på en god måte. Komiteen er tilfreds med at Forsvaret nå arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk for skadet personell, veteraner og pårørende.

Komiteen ser viktigheten av å lære av de erfaringer som gjøres av soldater i utenlandstjeneste og av stressmestringsteamet og feltprestene.

Det må gi seg utslag i de tilbud som gis, både med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging og kamerat­støttearbeidet som gjøres i regi av FN Veteranenes Landsforbund.

Komiteen har merket seg at Krigsinvalidehjemmet Bæreia, Kongsvinger, skal avvikles. Komiteen vil i den sammenheng presisere viktigheten av at FN-veteranene får mulighet til å viderføre sin møte- og kursvirksomhet på egnede kurssteder. Komiteen har merket seg at FN-veteranenes Landsforbund får støtte til kameratstøtte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det fremdeles forekommer betydelig ressurssløsing i Forsvaret, knyttet til mang­lende kostnadskontroll og feilinvesteringer. Dette medlem vil fremheve at det fortsatt er rom for betydelige kostnadsreduksjoner på ulike driftsområder i Forsvaret, uten at dette går ut over den reelle forsvarsevnen. Dette medlem vil også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde 8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo begrensede kutt på ulike driftsposter knyttet til kap.1731 Hæren, kap. 1732, Sjøforsvaret og kap. 1734 Luftforsvaret, samt kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd under Forsvarsdepartementet.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen noterer seg at det arbeides for å dreie ressursbruken over mot operative deler av Forsvaret, og at FOHK fortsatt skal inneha en sentral rolle i dette arbeidet. FOHK har fått tilført midler for å dekke gjennomføring av øvelser, eksempelvis Battle Griffin 2005.

Komiteen viser til at Forsvarssjefen er øverste fagmilitære rådgiver i departementet, samtidig som han er etatsleder for Forsvarets militære organisasjon (FMO).

Komiteen viser til merknader i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), vedrørende den integrerte strategiske ledelse.

Komiteen har med interesse merket seg at sjef for FOHK skal etablere Alliert senter for kompetanse under vinterforhold (AKOV) og Senter for militære erfaringer (SME).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser på disse etableringene som relevante for NATO med tanke på de klimatiske forhold Norge har, samt at det er viktig for Norge å høste lærdom av de erfaringer som etter hvert i større grad tilegnes gjennom internasjonale operasjoner.

Komiteen støtter også de anføringer som gjøres når det gjelder fremskutt lagring i Trøndelag. Det er viktig når LDKS er vedtatt nedlagt, at et sentralt kontaktpunkt overfor amerikanske myndigheter blir opprettholdt. Komiteen støtter derfor at sjef FOHK blir den ansvarlige for programmet som omhandler våpenlagrene, og at sjef FOHK utfører denne oppgaven ved å trekke på de ressurser FOHK besitter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, understreker betydningen av å legge til rette og støtte opp om de fremskutte lagrene i Trøndelag. Flertallet mener det er i Norges interesse at disse lagrene opprettholdes og videreutvikles og at arbeid for å få til dette må prioriteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2005, hvor det er enighet om å redusere kap. 1720 med 10 mill. kroner. Flertallet stiller seg bak denne omdisponeringen.

Flertallet understreker at et flertall i Stortinget mener det er riktig å benytte ulike former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet for å rasjonalisere driften av Forsvaret. Flertallet er meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt av aktiv konkurranse på de områder som egner seg til sivile bedrifter som leverandører til Forsvaret. For at det militære forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige oppgaver bør flest mulig tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men da under den klare forutsetning av at det ikke dreier seg om de tjenester Forsvaret må sikre seg egen kompetanse på i tilfelle krig eller krigslignende situasjoner. Flertallet vil vise til at Forsvaret har gode erfaringer med f.eks. innleie av kystvaktfartøyer og bortsetting av oppgaver knyttet til kantinedrift. Dette kan gjøres i større omfang og på flere områder. Flertallet viser for øvrig til flertallsmerknader som åpner for, og gir retningslinjer for bortsetting av oppgaver i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert at Regjeringen på flere samfunnssektorer i økende grad omstiller statlig virksomhet til aksjeselskaper, eller privatiserer oppgaver som tidligere har vært utført av offentlige etater. Forsvarets aktivitet er ikke noe unntak i så måte. Dette er uheldig tatt i betraktning at Forsvarets kjernevirksomhet er å levere sikkerhet til det norske samfunn.

Dette flertallet er av den oppfatning at bruk av private aktører i Forsvaret i alt for liten grad problematiseres. Dette flertallet mener det kan diskuteres om dette lar seg forene med grunnleggende prinsipper for sikkerhet i bred forstand.

Dette flertallet vil peke på at det norske forsvar ikke er stort, og at det her er snakk om små fagmiljøer. Privatisering vil bidra til å splitte opp innarbeidede fagmiljøer i Forsvaret. Dette flertallet vil advare mot en slik utvikling på et sikkerhetsmessig grunnlag. Det er ingen garanti for at bruk av private aktører eller etablering av aksjeselskaper vil medføre at det etableres gode fagmiljøer. Det kan heller tenkes at de offentlige fagmiljøene som var etablert, vil forvitre som en følge av denne omstillingen, som dessverre også ofte er koblet sammen med en nedbemanning.

Dette flertallet ser bruk av private aktører innen forsvarsvirksomhet som en uheldig utvikling internasjonalt, og vil arbeide mot at denne utviklingen får fotfeste innen det norske Forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at en overføring av oppgaver fra LDKS til FOHK bekrefter at disse arbeidsoppgavene ikke forsvinner, men blir sentralisert. Det hadde vært fornuftig ressursmessig og i forhold til fremskutt lagring og i forhold til øvelsesplanlegging at LDKS hadde blitt opprettholdt.

Kap. 1723-4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) fikk direktoratstatus. Komiteen viser videre til at NSM rapporterer med faglig ansvarslinje i militær sektor til Forsvarsdepartementet og til Justisdepartementet i sivil sektor. Komiteen var i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004) opptatt av at den doble rapporteringslinjen ikke skulle skape uklare kommandolinjer og ba departementet om tilbakerapportering på en egnet måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ikke registrert en tilstrekkelig tilbakemelding, og vil på nytt be om at dette blir gjort. Flertallet vil i denne sammenheng også legge vekt på at NSMs rolle i arbeidet med nasjonal datasikkerhet vektlegges.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at NSM rapporterer i militær sektor til Forsvarsdepartementet, og til Justis- og politidepartementet i sivil sektor, men at alle oppdrag til NSM gis av Forsvarsdepartementet. Disse medlemmer viser til tilbakemelding om NSM i St.prp. nr. 1 (2004-2005), der departementet uttaler at:

"Oppdrag og rapportering ift. det todelte ansvar mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet har fungert godt."

Etablering av det todelte ansvar har bidratt til å sikre koordinerte tiltak for militær og sivil sektor innenfor forebyggende sikkerhet, samt etablere NSM som en viktig møteplass for militær og sivil sektor i spørsmål om forebyggende sikkerhet. Disse medlemmer er tilfreds med at det er under utarbeidelse retningslinjer for gjennomføringen av etatstyringen som ytterligere skal presisere innholdet i Forsvarsdepartementets ansvar, slik at en sikrer en klar rollefordeling mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det er et nært samarbeid og en koordinering mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet om både ressurstildeling og styring av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), samt om mål for det forebyggende sikkerhetsarbeidet i sivil og militær sektor. Disse medlemmer vil likevel understreke at den dobbelte rapporteringen ikke må føre til uklare kommandolinjer.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Komiteen har merket seg at budsjettendringene skyldes styrking av regnskaps- og økonomifunksjonen i Forsvarets militære organisasjon, økt avsetning av midler til avgangsstimulerende tiltak i forbindelse med omstillingen i Forsvarets logistikkorganisasjon, avsetning av midler til erstatning for psykiske skader etter deltakelse i flernasjonale operasjoner og erstatning etter strikkhoppulykken på Forsvarsmessen i 2001. Komiteen anser disse prioriteringene som nødvendige og riktige.

Komiteen har merket seg at det i 2004 blir foretatt en gjennomgang av virksomheten ved Forsvarets skolesenter (FFS) og at ny organisasjon for FSS skal være etablert senest innen utgangen av 2006.

Komiteen mener at tilbud om kurs i regi av Voksenopplæringen er en viktig del av tilretteleggingen for vernepliktige. De vernepliktige skal ha medbestemmelse i utvelgelsen av kurstilbud. Komiteen ser Voksenopplæringen som et viktig redskap i Forsvaret, og kvalitet og nivå må opprettholdes. Komiteen vil særlig peke på viktigheten av bistand til jobb- og studiesøking. Komiteen har merket seg at et arbeid med vurdering av fremtidig organisering og utnyttelse av Voksenopplæringen pågår.

Komiteen ønsker å vise til de mange som har tjenestegjort for Norge i utenlandsoperasoner og deres behov for oppfølging etter utført tjeneste. Komiteen er spesielt opptatt av at det skal være et tilstrekkelig og kompetent tjenestetilbud til denne gruppen. Regjeringen har iverksatt omstillinger i forbindelse med oppfølging av de utfordringer man har i forbindelse med utenlandstjeneste og oppfølging i etterkant. Komiteen er tilfreds med at det er utarbeidet nye regler for oppfølging og erstatningspraksis i forbindelse med denne type tjeneste. Komiteen ønsker allikevel å styrke tildelingen til spesialoppfølging for de som trenger det mest som følge av lidelser pådratt under utenlandsoppdrag, og vil derfor foreslå å øke bevilgningen til den nasjonale militær-medisinske poliklinikken med 1 million kroner, og øker derfor kap. 1725 post 1 med dette beløp, kap. 1795 post 60 reduseres tilsvarende.

Kap. 1731-4731 Hæren

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Hærens aktivitet videreføres på 2004-nivå, og at budsjettreduksjonen fra 2004 knytter seg til gevinst­realisering gjennom avhending av eiendom, årsverksreduksjon og Hærens andel av gevinster som følger av rasjonaliseringen av Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Flertallet er tilfreds med at produksjonen til internasjonale operasjoner og aktiviteten ved Hærens jegerkommando vil bli prioritert, og at hele strukturen, med unntak av Brig 6, Grensevakten og H. M. Kongens Garde, skal være deployerbare internasjonalt.

Komiteen slutter seg til at drift og vedlikehold av materiell som er del av vedtatte struktur prioriteres, og at øvrig materiell i størst mulig grad utfases innen utgangen av året.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, imøteser implementeringen av ny befalsordning, i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), slik at en sikrer at Hæren besitter rett kompetanse og en hensiktsmessig alders- og gradsstruktur.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Hæren de senere år har fått redusert sine budsjettrammer betydelig samtidig som det er et behov for økt aktivitet i forbindelse med den omlegging som nå finner sted. Dette medlem er av den oppfatning at oppgaven med å produsere til Forsvarets styrkestruktur og det operative engasjementet tilsier at Hæren bør gis økt handlefrihet gjennom økte ressurser. Dette medlem mener på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1731 bør økes med 68 mill. kroner.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Komiteen viser til at Sjøforsvaret i likhet med Forsvaret som helhet, er i ferd med å gjennomføre omfattende struktur- og effektiviseringstiltak. I dette arbeidet er operativ aktivitet, som er knyttet til seilingsdøgn og opprettholdelse av seilingsmønster, skjermet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, forutsetter derfor - i tråd med proposisjonens egen tekst - at marinens fartøyer derfor ikke blir beordret til kai. Det er med inneværende års erfaring i minne at flertallet ber om at det skal husholderes med de driftsmidler Sjøforsvaret får tildelt. Mange hensyn skal tas når Sjøforsvaret skal driftes. Blant annet skal vernepliktig personell tilbys meningsfull tjeneste.

Komiteen understreker betydningen av at forsvarsgrenene holder seg innen sine budsjettrammer, og vil videre påpeke at operativ aktivitet må prioriteres.

Komiteen viser til at en effektiv omstilling av FLO er avgjørende for å frigjøre ressurser til Forsvarets operative aktivitet.

Komiteen støtter ellers opp om at Sjøforsvaret skal produsere til Forsvarets styrkestruktur og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig, både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen støtter også i år at aktiviteten ved Marinejegerkommandoen vil øke iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser det som ønskelig at Marinejegerkommandoens skyte- og øvingsfelt i Ramsund blir utrustet på en slik måte at feltet dekker marinejegerkommandoens behov og fremstår som et attraktivt øvingsfelt for spesialstyrker i allierte land. Flertallet ber derfor om at etableringen av et anlegg for krig i tettbebyggelse ("Close Quarter Battle") gjennomføres.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil derfor styrke kap. 1710 post 47 med 10 mill. kroner og dekker dette med en tilsvarende reduksjon på kap. 1795 post 60.

Komiteen har tidligere vist til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003) og Innst. S. nr. 314 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:52 (2000-2001) Om bevaring av festninger og andre militærhistoriske bygninger, hvor en enstemmig komité understreker behovet for å organisere forvaltningen av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger har noen forsvarsmessig betydning.

Komiteen vil også peke på det ansvar Forsvaret har for å ta vare på de seilende museumsfartøyene fra orlogsflåten. De omtalte fartøyene er kultur- og forsvarsminner av stor betydning for det maritime Norge. Komiteen ønsker i den forbindelse å uttrykke anerkjennelse for den store dugnadsinnsats som frivillige fartøylag og enkeltpersoner gjør ved å forestå drift og seilas av fartøyene.

Komiteen er klar over at Sjøforsvaret i framtiden vil ha færre fartøy, men understreker at Marinen tross dette skal tilstrebe så høy operativ evne som mulig. Komiteen viser til at selv om det blir færre fartøy, vil fartøyenes operative evne økes ved blant annet at helikopter blir stasjonert om bord på de nye fregattene. Omstillingen av Sjøforsvaret krever effektivisering og rasjonalisering.

Komiteens mål er et sjøforsvar som kan løse et bredere spekter av oppgaver - ofte sammen med allierte styrker - raskt og effektivt.

Komiteen viser for øvrig til den politiske utvikling som preger Norges tilstøtende havområder, med økt fokus på fiskeriforvaltning, oljetransport, og øvrige politiske og miljømessige spørsmål. Komiteen vil sterkt understreke behovet for en sterk kystovervåkning, der samarbeidet mellom Forsvaret og sivile myndigheter er viktig og nødvendig.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Komiteen har merket seg at Luftforsvaret har gjennomført, og er i gang med, omfattende struktur- og effektiviseringstiltak. Komiteen stiller seg positiv til at fokus i omstillingen ligger på produksjon av operativ evne og operative aktiviteter.

Komiteen er enig i at Luftforsvarets hovedoppgave er å produsere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og å bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen er opptatt av at Luftforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk luftterritorium, og støtte de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og at målet med omleggingen av Luftforsvaret er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som skal være i stand til å løse et bredere spekter av oppgaver, også sammen med allierte styrker, raskere og mer effektivt enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at dersom omstillingen innen Luftforsvaret skal fokusere på operativ evne og en rasjonell struktur synes det både uheldig og unødvendig å bidra til at store investeringer på Gardermoen skal legges brakk ved en mulig flytting av 335 skvadronen til Rygge.

Komiteen viser til proposisjonens omtale av 337-skvadronen og flertallsmerknader om dette i Innst. S. nr. 234 (2003 – 2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003 – 2004), og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til saken før innfasingen av nye helikoptre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er avgjørende at 337-skvadronen, inkludert ledelse, fortsatt skal ha base i Bardufoss, det vil si at blant annet drift og trening skal foregå med utgangspunkt i Bardufoss. Dette flertallet viser for øvrig til merknad og vedtak i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til saken før innfasingen av nye helikoptre.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Heimevernet er tildelt en særdeles sentral rolle i forsvaret av Norge. Oppgavene er mange og varierte. Etter hvert som Hærens aktiviteter er blitt kraftsamlet i indre Troms og rundt Østerdalen Garnison, så har Heimevernet tatt over ansvaret for den regionale og lokale suverenitetshevdelsen. I tillegg har Heimevernets bistand til sivile myndigheter i forbindelse med krisehåndtering og den generelle samfunnssikkerheten blitt mer relevant. Flertallet viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 49 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004), om sivil-militært samarbeid. Flertallet har merket seg at Regjeringen legger opp til å implementere kvalitetsreformen i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), som skal styrke Heimevernets evne til å skjøtte sine oppgaver. Kvalitetsreformen vil styrke forsvarsevnen hjemme, og skjerpe vår evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse medlemmer gikk imot omleggingen av Heimevernet fordi en slik omlegging innebærer en betydelig sentralisering av Heimevernet. Dette svekker Heimevernets rolle som det landsdekkende element i Forsvaret. Disse medlemmer har vanskelig for å se at omleggingen vil gi Heimevernet mulighet til å ta det nødvendige ansvaret for regional og lokal suverenitetshevdelse slik flertallet legger vekt på.

Komiteen har videre merket seg at den grunnleggende befalsutdanningen opprettholdes på Værnes og Porsangermoen i 2005, men tilpasses endringene i grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår at Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 etableres på Porsangermoen. Disse medlemmer har merket seg at begge lokaliseringsalternativer forutsettes å kunne gjennomføres i eksisterende lokaler, uten vesentlige økonomiske forskjeller mellom alternativene, men at lokalisering til Porsangermoen vil bli mer kostnadseffektivt totalt sett. Dette fordi felleskostnadene da kan fordeles på flere brukere, og fordi overkapasiteten på infrastrukturen reduseres.

Disse medlemmer har videre merket seg at hovedbegrunnelsen for Regjeringens anbefaling er positive operative effekter som følger av å utnytte synergieffekter av at Forsvarets aktivitet i Vest-Finnmark blir samlet på ett sted, slik at både vernepliktsutdanningen i HV, befalskolen i HV og distriktsstaben i HV kan få synlig effekt av et tungt og helhetlig HV-miljø. Og videre synergieffekt mot jegerutdanningen ved Garnisonen i Porsanger (GP), og aktivitet fra alle forsvarsgrener som vil skje i og tilknyttet Halkavarre øvingsfelt.

Disse medlemmer har også merket seg at det også kan tas ut økonomiske synergieffekter og gevinster ved at distriktsstaben og utdanningsfunksjonen samlokaliseres, og gjennom samarbeid med Hærens utdanningsavdeling på Porsangmoen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonens omtale av Heimevernet. Flertallet viser til de føringer og den omstilling som Heimevernet ble underlagt i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St. prp. nr. 42 (2003-2004).

Dette flertallet har merket seg Regjeringens forslag til lokalisering av Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17. Regjeringen foreslår at dette Heimevernsdistriktet lokaliseres til Porsangermoen. Flertallet har merket seg argumentasjonen som nyttes.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der det ble vist til at Finnmark dekker et svært stort landområde, og at det befolkningsmessige sentrum er Alta. Derfor vurderte et flertall i komiteen at det skulle etableres ett heimevernsdistrikt i Vest-Finnmark og ett i Øst-Finnmark. Flertallet mener at en lokalisering av HV 17 til Alta også ivaretar de vestre deler av fylket.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan etablere Vest-Finnmark Heimvernsdistrikt 17 med distriktsstab i Alta."

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

Komiteen viser til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der komiteen vektla økt satsing på etterretning som en viktig del av arbeidet for å bekjempe internasjonal terrorisme. Komiteen mener E-tjenesten har et stort ansvar ved betjening av militære brukere og ved sin støtte til internasjonale oppdrag der Norge er engasjert. Dette bidrar til økt sikkerhet for norske soldater i internasjonale operasjoner, og komiteen understreker nok en gang viktigheten av at Norge har en selvstendig innsamling av informasjon knyttet til internasjonale operasjoner.

Komiteen understreker i denne sammenheng at høy faglig kompetanse er en forutsetning for at informasjon blir analysert på forsvarlig måte. Komiteen vektlegger også en videreutvikling av den tekniske standarden knyttet til tjenesten. Komiteen ser også behovet for en intern forskyvning av ressurser i retning av prioriterte oppgaver knyttet til fremtidens forsvar, for det er etter komiteens oppfatning også viktig med en tilpasning av denne tjenestens fokusområder.

Kap. 1740-4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de omstillingsvedtakene som Stortinget har satt for inneværende og kommende langtidsperiode er helt avgjørende for at Forsvaret i kommende år skal ha tilstrekkelig med midler til operativ drift, styrkeproduksjon og investeringer. Flertallet er enig i at Forsvarets operative behov i enda større grad skal være avgjørende for hvilke tjenester og produkter FLO skal være ansvarlig for, og at aktiviteter som kan drives av andre identifiseres og vurderes. I dette ligger det også etter flertallets mening at kompetanse som er nødvendig for å understøtte Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet må ivaretas eller bygges opp, deriblant minimumsbemanning av personell og tjenester som kan rykke ut til operative oppdrag.

Flertallet har merket seg at posten for driftsinntekter er økt med 95,1 mill. kroner, og at dette i hovedsak skyldes en teknisk flytting av inntekter fra de forsvarsgrenvise kapitler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at departementet nok en gang tar sikte på å omorganisere virksomheten i FLO. Disse medlemmer konstaterer at Forsvarets medarbeidere i FLO siden årsskiftet 2003-2004 kontinuerlig har arbeidet med å etablere FLO fase III (Innst. S. nr. 93 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004)) for så å oppleve at planene endres betydelig før det har gått ett år. Dette skjer uten at Stortinget har endret målene for dimensjonering og lokalisering av virksomheten i inneværende periode. Det er disse medlemmers oppfatning at risikoen knyttet til omstillingen i FLO er økt som følge av den forsering som departementet nå legger opp til. Disse medlemmer mener at organisasjonen som er vedtatt må videreføres som et minimum ut gjeldende periode og at videre effektivisering må skje på bakgrunn av de erfaringene man gjør seg. Utnevnte ledere og medarbeidere i dagens organisasjon må, i samarbeid med de ansattes organisasjoner, gis anledning til å oppfylle de gjeldende vedtak og mål som ble vedtatt høsten 2003.

Komiteen mener at Hovemoen lager på Lillehammer skal videreføres som lager, tilpasset Forsvarets behov og med de nødvendige lagerfunksjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004) sluttet seg til å omgjøre FLO/TV til AS. Disse medlemmer mener at å få inn private firmaer på eiersiden i disse selskapene vil kunne være positivt for Forsvaret, selskapene og for de ansatte. Disse medlemmer ber om at Stortinget blir holdt orientert om fremdriften i arbeidet med å omgjøre FLO/TV til AS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 234 (2003-2004), der Divisjon for Tungt Vedlikehold (TV) i FLO ble foreslått omgjort til statlig aksjeselskap.

Disse medlemmer er gjort kjent med at det i FLO er tatt initiativ til å splitte divisjonen opp i mindre enkeltselskap, slik at hvert verksted blir en egen juridisk enhet. Disse medlemmer vil også vise til at proposisjonen går langt i å foreslå at disse gjøres om til private aksjeselskap. Disse medlemmer vil gå imot en oppsplitting av Divisjon for Tungt Vedlikehold i mindre selskap. Disse medlemmer mener videre at dersom divisjonen gjøres om til aksjeselskap, må dette være 100 pst. statlig.

Disse medlemmer mener at en slik oppsplitting og privatisering bryter med forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i forbindelse med Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Dersom stortingsflertallet går inn for flere private aksjeselskaper, vil disse medlemmer gå inn for at Tungt Vedlikehold blir gjort om til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og ikke et aksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den omstilling og rasjonalisering av FLO som Stortinget gav sin tilslutning til ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), og ber om at denne gjennomføres. Dette vil medføre omfattende endringer og rasjonaliseringer i alle deler av FLO, også i FLO TVs verkstedsorganisasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, frykter at en oppsplitting, privatisering og fragmentering kan føre til store private monopoler, bl.a. når det gjelder vedlikehold av Forsvarets fly, og finner det svært uheldig. Flertallet vil understreke behovet for å opprettholde den kompetansen som fines i verkstedene knyttet til FLO/TV og vil gå inn for at Forsvarets verksteder i Bjerkvik, Ramsund, Håkonsvern, Horten, Trandum og Kjeller opprettholdes. Flertallet vil vise til at verkstedet på Kjeller i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ble vedtatt flyttet til Gardermoen.

Flertallet viser til budsjettproposisjonens innhold om Forsvarets aktiviteter i Rena Leir i Åmot kommune. Flertallet viser til Innst. S. nr. 342 (2000-2001) jf. St. prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St. meld. nr. 42 (2003-2004) og de føringer som der gis for utviklingen av Østerdalen Garnison, samt Innst. 232 (2001-2002) jf. St. prp. nr. 55 (2001-2002) om bakgrunnen for vedtaket om Regionfelt Østlandet.

Flertallet viser til at Rena leir som en konsekvens av innstramminger har måttet gjøre om et påbegynt verksted til en lagerbygning. Flertallet er kjent med at byggets fasiliteter er av en annen utforming enn det lagerbygninger vanligvis er. Flertallet vil gå inn for at verkstedet på Rena - knyttet til Driftsdivisjonen i FLO - opprettholdes og videreføres etter planen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg post 47 endres ved at 40 mill. kroner overføres for ferdigstillelse av verksted i Rena Leir, samtidig som overføringen til Regionfelt Østlandet reduseres med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har godkjent en kostnadsramme for verkstedsbygg på Rena, og at kostnadsrammen må overholdes. Dersom det oppstår ytterligere behov for utbygging av verkstedkapasitet på Rena må dette vurderes og prioriteres opp mot øvrige bygg. Rena og Østerdalen Garnison vil, etter disse medlemmers oppfatning, være svært sentral for Hæren også i fremtiden, og vil derfor understreke betydningen av at det på Rena finnes nødvendig verkstedkapasitet til å dekke Hærens behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil øke kapitlet med 40 mill. kroner til dette formålet og vil redusere bevilgningen på kap. 1710 post 47 til Regionfelt Østlandet (R6) tilsvarende. Disse medlemmer vil vise til at den konsesjon som er gitt av SFT for R6 nå ligger til behandling i Miljøverndepartementet og at den videre utbyggingen kan bli noe forsinket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til merknader under kapittel 4.6 i innstillingen om privatisering og bortsetting og vil be om at en konsekvensanalyse av privatiseringen av basen på Håkonsvern blir lagt fram for Stortinget før endelig beslutning fattes.

Komiteen viser til behovet for å sikre god informasjon og relasjoner til amerikanske myndigheter i forbindelse med de framskutte lagrene i Trøndelag. Komiteen anser det som vesentlig at disse kan fortsette som en selvstendig enhet i FLO blant annet for å gjøre den løpende kontakten med amerikanske myndigheter mest mulig samlet og rasjonell. Komiteen vil i den sammenheng understreke behovet for å følge opp det statsråden viser til i brev datert 22 november 2004 hvor det heter:

"Etter det departementet er kjent med legger arbeidsgruppe omstilling FLO (AGOFLO) i den videre prosessen til grunn at MEB-elementet i FLO skal beholdes som en samlet selvstendig organisatorisk enhet i FLO, uten justering av årsverksrammene."

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at forsvarsindustrien er en viktig teknologisk drivkraft både for Forsvaret og for det sivile samfunn. Forsvarsindustrien skaper høyteknologiske arbeidsplasser i deler av landet som ellers er svakt utviklet næringsmessig.

Flertallet vil vise til at norsk forsvarsindustri utgjør en viktig del av landets totale beredskap og at Forsvaret også er avhengig av utstyr som er produsert for norske forhold. Derfor er det viktig at forsvarsindustrien og andre norske teknologiske bedrifter – og miljøer – deltar i kompetansehevende oppdrag som fører til innovasjon, etableringer og arbeidsplasser.

Flertallet ser at teknologiutviklingen heftet til militær virksomhet stadig knyttes tettere sammen med teknologi til et sivilt marked. Teknologisk utvikling og forskning innen forsvarsrelatert industri får store positive ringvirkninger for utvikling av virksomheter også på sivil sektor. Ved store materiellinnkjøp til det norske forsvaret fra utenlandske eller flernasjonale konsern er det avgjørende at norsk industri gis utviklingskontrakter i en tidlig fase av produktutviklingen.

Flertallet vil understreke at ved kontraktsinn­gåelse om større materiellinvesteringer må myndig­hetene sørge for forhandlinger som sikrer 100 pst. gjenkjøp.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der en samlet komité påla Forsvarsdepartementet å ta initiativ overfor forsvarsindustrien og berørte departementer for å vurdere tiltak som kan legge til rette for en positiv utvikling av norsk forsvarsindustri. Flertallet er kjent med at oppdraget er gitt Forsvarets militære organisasjon med utgangspunkt i Forsvarets behov. Flertallet mener det er behov for en raskere og bredere behandling for å optimalisere nasjonale virkninger gjennom tidlig industrielt engasjement.

Komiteen mener det er nødvendig å ta i bruk Inno­vasjon Norge og offentlige utviklingskontrakter i et samspill mellom Forsvaret og norsk forsvarsindustri.

Komiteen vil vise til at Regjeringen må ha en tilretteleggerrolle i forhold til norsk forsvarsindustri, og at det opprettes et forum der både Forsvarsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og organisasjonene deltar.

Komiteen viser til at Forsvardepartementet foreslår endring av omfang og kostnadsramme i prosjektet som har til hensikt å tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Komiteen har merket seg at deler av prosjektet gjenstår, blant annet anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggelsesmekanisme fordi dette kravet så langt ikke har latt seg oppfylle. Komiteen slutter seg til at prosjektets omfang reduseres, med en kostnadsramme på 1 1514 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at innføringen av Taktisk Datalink-16 (TDL-16) i det norske forsvaret er et viktig bidrag for å oppfylle de forpliktende tiltakene NATO-toppmøtet i Praha vedtok. Flertallet har merket seg at anskaffelsesprosjektet av TDL-16 videreføres med en kostnadsramme på 957 mill. kroner, og er tilfreds med at Forsvarsdepartementet har startet arbeidet med gjenkjøpsavtaler. Dette betyr at det norske forsvaret er helt i fremste rekke blant NATO-allierte i sin omstillingsprosess. Flertallet vil spesielt påpeke mulighetene for alliert trening i Norge som følger av etablering av et fast TDL-16-nettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon.

Komiteen har merket seg at det i prosjektet for anskaffelse av pansrede spesialkjøretøy, som skal gi mobilitet og beskyttelse til pansrede avdelinger i strid, er anskaffet ni bropanservogner, tre bergingspanservogner, og at det i løpet av 2004 og 2005 planlegges levert de resterende av totalt 17 bergingspanservogner. Komiteen har også merket seg at arbeidet med gjennombrytingspanservogner foreløpig ikke blir startet opp.

Komiteen har merket seg at det av hensyn til nasjonal struktur og logistikk anskaffes to bataljonenheter, hver med 26 stridsvogner, av typen Leopard 2 fra Nederland.

Komiteen har videre merket seg at utviklingsfasen i prosjektet som omfatter utvikling av nye sjømålmissiler vil pågå frem til og med 2005, og at prosjektet har en kostnadsramme på 1 884 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at integrasjon og anskaffelse av TDL-16 er en integrert del av prosjektet for anskaffelse av nye fregatter, i henhold til Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003), og har merket seg at prosjektets kostnadsramme er 16 480 mill. kroner. Flertallet har videre merket seg at ingen norske verft har villet ta på seg sammenstillingen av fartøy nr. fire og fem, i henhold til opprinnelig gjenkjøpsavtale, og er tilfreds med at det er funnet en alternativ løsning som vil tilføre norske verft kompetansehevning og bedret fremtidig konkurransedyktighet.

Missiltorpedobåtene er et av Sjøforsvarets sterkeste element i operasjoner langs kysten. De har stor fart, rask reaksjonsevne og kraftig slagkraft. Ved innføringen av Skjold-klassen vil Sjøforsvaret får en ny dimensjon. Med sin svært korte reaksjonstid kan Skjold-klassen være raskt til stede for å redde liv og verdier langs hele kysten, nord og syd. Flertallet har merket seg at prosjektets kostnadsramme er 4 872 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at prosjektet som omfatter anskaffelse av seks helikoptre for Sjøforsvarets fregatter og åtte helikoptre til Kystvakten, og som inkluderer vedlikehold, trening og logistikk, har en kostnadsramme på 5 522 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at samordning av Program Golf med øvrige omstillingstiltak i Forsvaret er avgjørende for å nå Stortingets mål om gevinstrealisering i inneværende og kommende planperiode. Flertallet har merket seg orienteringen om fremdrifts- og kostnadsutviklingen ved gjennomføringen av prosjektene i Program Golf, og at Regjeringen med det har fulgt opp Stortingets ønske om en slik orientering i henhold til Innst. S. nr. 126 (2003-2004). Flertallet har videre merket seg at leveranseprosjekt 2 (LP-2), der hovedmålet er å innføre felles løsning for styring og kontroll av materiell- og logistikkfunksjoner, vil bli lagt frem for Stortinget så snart de nødvendige beslutningsdokumenter er utarbeidet og ekstern kvalitetssikring er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonens omtale av Program Golf i kapittel 5.6, og til tidligere orienteringer om Leveranseprosjekt 1 (LP1) i Program Golf, ref. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 55 (2001-2002), samt statsrådens svar til forsvarskomiteens spørsmål nummer 2 og 3 i forbindelse med budsjettet for 2005.

Disse medlemmer er klar over at prosjekter av denne størrelsesorden er komplekse å styre. Disse medlemmer mener at intensjonen bak Program Golf er riktig, og at det er viktig å ikke miste det endelige målet av syne. Men selv om disse medlemmer er positive til programmets endelige mål, vises det også til statsrådens svar på spørsmål nummer 1 til forsvars­komiteen. I svaret skriver statsråden at Forsvarets totale utgifter til eksterne konsulenter i 2003 var på 448,7 mill. kroner. Disse medlemmer mener denne summen er i overkant av hva som kunne forventes, og håper at den positive reduksjonen fra 2003 også vil fortsette i 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til de vurderinger som sier at før Leveranseprogram 2 i Program Golf blir fremmet for Stortinget, er det viktig å gjøre et grundig arbeid for å få et beslutningsgrunnlag som er best mulig. Et best mulig beslutningsgrunnlag kan bidra til å redusere eventuelle ekstraordinære kostnader som en følge av for dårlig forarbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen konkluderer med at resultatmål for Program GOLF, Leveranseprosjekt 1 (LP-1), "med hensyn til tid, kostnad og ytelse anses som oppnådd på en god måte". Disse medlemmer legger vekt på at prosjektets hovedmål er å sette Forsvaret i stand til å tilfredsstille krav til statlige etaters regnskapsføring, økonomi- og virksomhetsstyring og derav levere godkjent regnskap for virksomheten. Disse medlemmer understreker at det fortsatt gjenstår å levere et godkjent regnskap for 2004. Disse medlemmer merker seg at departementet bekrefter problemer knyttet til regnskapsførsel og økonomistyring i Forsvarets virksomhet også i 2004.

Disse medlemmer vil peke på at de omfattende feilposteringene i regnskapene, feil i lønnskjøringer og manglende kontroll og rutiner blant annet i betaling til eksterne leverandører er svært alvorlig. Disse feilene kan, til tross for forsøk på korrigering, synes å være av et slikt omfang at det av den grunn treffes beslutninger på sviktende grunnlag blant annet når det gjelder gjennomføring av operativ virksomhet. Departementets konklusjon vedr. LP-1s kostnader, ytelse og kvalitet er derfor etter disse medlemmers oppfatning en risikofull forskuttering når det gjelder måloppnåelsen godkjent regnskap. Konkrete planer knyttet til videreføring av Program GOLF, med budsjetter for korrigering av grensesnitt mellom LP-1 og gjeldende systemer, samt videre anskaffelser, implementering og overføring av kommende leveranseprosjekter til drift, er etter disse medlemmers oppfatning helt avgjørende i videre politisk behandling av Program GOLF.

Disse medlemmer mener det er viktig at det så snart som mulig legges frem et budsjett for program Golf, både budsjett for hele programmet og budsjett for de enkelte fasene i programmet.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 54 (2002-2003), der det understrekes at de løsninger en finner på problemene med radarsystemet på flere av Kystvaktens skip må tilfredsstille krav til flysikkerhet. Komiteen har merket seg at anbefalingen fra ekspertgruppen tilsier at det som endelig løsning er nødvendig med en ny luftradar. Komiteen slutter seg til at det settes av 252 mill. kroner til et høyt prioritert prosjekt for å fremskaffe en permanent løsning for kystvaktfartøyene.

Komiteen har merket seg at kammerlåsprosjektet utsettes til slutten av perioden på grunn av fare for feilinvesteringer som følge av den pågående omstruktureringen av Heimevernet.

Komiteen har merket seg at det i forbindelse med etableringen av Joint Warfare Center (JWC) på Jåttå er satt en kostnadsramme på 162 mill. kroner for å dekke den nasjonale andelen av prosjektet.

Komiteen viser til at av fremtidige investeringsprosjekter utgjør anskaffelse av taktisk flytransportkapasitet for nasjonale behov, sammen med anskaffelse av nye kampfly, den største kostnadsmessige utfordringen. Komiteen har i den forbindelse merket seg at det foreligger to hovedalternativer for å dekke nasjonale transportflybehov. Begge alternativene innebærer en minimumsoppdatering av taktiske transportfly av typen C-130 for å gjøre disse operative frem til omkring 2012.

Komiteen velger å legge vekt på at Forsvaret alt er bundet til store fremtidige utbetalinger, og at ytterligere oppbinding av investeringsmidler i neste langtidsperiode vil medføre en betydelig innsnevring av den finansielle og aktivitetsmessige handlefriheten. Etter komiteens mening er det hensiktsmessig å beholde handlefrihet til i fremtiden å kunne vurdere andre løsninger, i den hensikt å gi Forsvaret en mest mulig kostnadseffektiv løsning. Det vises i denne sammenheng eksempelvis til mulighetene for å inngå i pool-ordninger eller kjøp av andre stater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at både deltakelsen i utviklingen av Joint Strike Fighter (JSF) og samarbeidet med Eurofighter, samt dialogen med JAS Gripen og Rafale, tilfører Forsvaret kunnskap og informasjon som er nødvendig for en fremtidig avgjørelse om utskifting av kampflyflåten. Flertallet har merket seg at det har vært en kostnadsøkning i JSF-programmet, men at de norske utgiftene for deltakelsen ligger fast.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at frigivelse av nødvendig teknisk informasjon er helt nødvendig dersom man skal kunne konkurrere seg til leveranser på flyet, og at norsk forsvarsindustri er spesielt sårbar ved slik mangel på informasjon. I den forbindelse vil dette flertallet understreke at det er avgjørende at Forsvarsdepartementet jobber aktivt for at norske teknologiske løsninger skal kunne få innpass i JSF-prosjektet og andre kampflyalternativer.

På bakgrunn av situasjonen knyttet til manglende norsk industrideltagelse finner dette flertallet på ny å måtte understreke at det er avgjørende at Norge og norsk industri i forbindelse med et eventuelt kampflykjøp får en rettferdig tilbakeføring av vår investering, og at det i så henseende er på høy tid å komme fra muligheter til konkrete resultater.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norges bidrag til programmet gir norsk industri rettigheter til å konkurrere om kontrakter med industri fra andre deltagende nasjoner på samme vilkår. Dette flertallet viser i den forbindelse til at norsk industri til nå har hatt utilfredsstillende suksess som leverandører til utviklingen av JSF. Dette flertallet er imidlertid kjent med, og finner det positivt, at Volvo Aero har fått oppdrag om utvikling av komponenter til begge leverandørene av flyets motorer, og at Kongsberg Defence & Aerospace har inngått en Memorandum-of understanding (MoU) med Northrop Grumman for mulig fremtidig produksjon av komposittdeler til flyet. Begge disse mulighetene har betydelig potensial, både mht. videreutvikling av teknologi og rent økonomisk. Dette flertallet har videre merket seg at flere andre mindre norske bedrifter har inngått intensjonsavtaler med enten Locheed Martin (LM) eller underleverandører til flyet.

Dette flertallet har merket seg at partnerlandene i JSF-programmet vil utarbeide en MoU som regulerer hvordan eventuell anskaffelse av JSF skal gjennomføres, men at denne ikke endrer tidspunkt for, eller prosessen knyttet til, norsk valg av fremtidig kampfly.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil ikke motsette seg at Norge deltar i fremforhandlingen av en slik MoU, men ber om at Stortinget blir holdt orientert om fremdriften i dette arbeidet, og innholdet i MoU’en, før en eventuell signering.

Komiteens medlemmer Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at Stortinget ikke skal ta noen avgjørelse om kjøp av kampfly før i 2008. Med den utvikling spørsmålet om kjøp av kampfly har hatt og de manglende muligheter norsk industri så langt har opplevd i forhold til JSF, anser disse medlemmer det som uhyre viktig at vår handlefrihet til å foreta ulike valg i 2008 er reell.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret nå ønsker å inngå en MoU som skal regulere hvordan anskaffelse av JSF skal gjennomføres. Disse medlemmer er svært overrasket over at man ønsker å inngå en slik avtale på et tidspunkt hvor man knapt har sett noen resultater i form av norsk industriell deltakelse i JSF-programmet og hvor det sterkere enn på lenge er slått fast at man ønsker reell valgfrihet i forhold til beslutningen i 2008. Disse medlemmer vil understreke at gjennom forhandlinger om og eventuelt inngåelse av en slik MoU, risikerer man at avgjørelsen om valg av kampfly i realiteten tas i 2006. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn sterkt advare mot at det gis anledning til å innlede forhandlinger om en såkalt produksjons-MoU mellom JSF og det norske forsvaret. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik særbehandling av en part, både reelt og formelt, kan svekke norske politiske myndigheters frihet i valg av hvilke kampfly som bør kjøpes inn til det norske forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge først i 2008 skal ta beslutning om hvorvidt Forsvaret skal gå til anskaffelse av nye jagerfly og ta stilling til hvilket fly som eventuelt skal kjøpes. Disse medlemmer vil vise til at det for øyeblikket er 4 alternativer: Eurofighter fra EADS, Joint Strike Fighter (JSF) fra Lockheed Martin, svenske JAS Gripen og franske Rafale. Disse medlemmer vil understreke at det må være en reell konkurranse mellom de aktuelle leverandørene og at det ikke må tas skritt på det nåværende tidspunkt som forskutterer avgjørelsen i 2008.

Disse medlemmer mener Forsvarets behov, de sikkerhetspolitiske betingelsene og den økonomiske situasjonen vil avgjøre om Norge kjøper kampfly alene eller i sammenheng med andre små europeiske land. Disse medlemmer vil vise til at samtrening, felles opplæring og felles vedlikehold vil forsterkes i kommende periode. Disse medlemmer vil videre vise til NATOs Prague Capabilities Committments (PCC) om samarbeid og arbeidsfordeling om større materiell­innkjøp.

Disse medlemmer vil sterkt understreke at norsk industri må få konkrete oppdrag i forbindelse med utvikling og produksjon av nye kampfly. Det er helt nødvendig at industrien sikres kontrakter i utvik­lingsavtalen med JSF og i industriavtalen med Eurofighter. Disse medlemmer vil vise til at ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter over Nærings- og handelsdepartementets budsjett dekker deler av norsk industris deltakelse i avtalen med Eurofighter. Disse medlemmer ønsker at IFU- og OFU-ordningene i større grad må brukes til å sikre norske utvik­lingskontrakter i avtalene både med JSF og Eurofighter. Norsk industri vil trenge økonomisk støtte til kvalifiseringsprogram og garantier for utstyrs- og programinvesteringer. Disse medlemmer vil påpeke at dette er viktig for at norsk industri skal ha like konkurransevilkår med andre lands næringsliv.

Disse medlemmer vil fastholde krav om gjenkjøp ved eventuell anskaffelse av kampfly. I mellomtiden ber disse medlemmer Regjeringen forsterke arbeidet med å sikre norsk industri kontrakter i utvik­lingsprogrammene, og vurdere om kontrakten med Eurofighter eventuelt skal trappes opp.

Disse medlemmer vil be Regjeringen i god tid før 2008 legge fram en analyse over hva slags flyflåte Luftforsvaret totalt sett har behov for for å sikre suverenitetshevdelse, overvåking og deltagelse i internasjonale operasjoner.

Disse medlemmer viser til den MoU (Memorandum of understanding) som omhandler en separat produksjonsavtale, og som omtales i budsjettproposisjonen under kap. 1760, i avsnittet om JSF. Den MoU det refereres til, skal ifølge budsjettproposisjonen forberede en "framtidig felles anskaffelsesfase for programmet," samt at partnernasjonene i prosjektet har "slått fast at en eventuell framtidig felles anskaffelse av JSF forutsetter en separat produksjonsavtale mellom partnerne". Disse medlemmer registrerer på denne bakgrunn at det ikke er en avtale som direkte involverer flyprodusenten Lockheed Martin.

Disse medlemmer har registrert at ulike kampflyleverandører er i ulike produksjonsfaser. Noen mulige framtidige kampflyalternativer er alt produsert, mens andre alternativer ennå ikke er i produksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at det ikke må inngås eller forberedes avtaler som på noen måte kan virke bindende, eller gi føringer for, et eventuelt framtidig kampflykjøp. Disse medlemmer ønsker derfor at den MoUen som det refereres til i forhold til JSF, ikke skal undertegnes dersom den på noen som helst måte markerer en forskjellsbehandling i forhold til andre mulige leverandører av kampfly. Skal den undertegnes, mener disse medlemmer at avtaler med et tilsvarende innhold også skal inngås med de andre aktuelle kampflyleverandørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye kampfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at norsk industri får konkrete oppdrag i forbindelse med utviklingen og produksjonen av nye kampfly. I forbindelse med utviklingsprosjektene av JSF og Eurofighter, har det etter disse medlemmers oppfatning vært store sprik mellom hvorvidt de ulike aktørene har gitt oppdrag tilbake til norsk industri. Disse medlemmer har oppfattet det slik at Eurofighter- prosjektet har levert oppdrag til norsk industri for et høyere beløp enn hva departementet la opp til. Videre har det kommet signaler om nye konkrete kontraktstilbud til norsk industri. Disse medlemmer vil her vise til de allerede inngåtte og realiserte utviklingskontrakter mellom Eurofighter og norsk industri, tallene er oppgitt i millioner euro: Thales 6,7, KDA 6,4, Triad 2,4 og Ericsson 6,0.

Slik disse medlemmer ser det, er dette en situasjon som er svært ulik det som er realisert av oppdrag til norsk industri fra JSF. Disse medlemmer mener det er viktig å likestille de to prosjektene, hvilket vil gi en mer rettferdig konkurransesituasjon mellom tilbyderene og ikke minst flere oppdrag til norsk industri.

Disse medlemmer ønsker å kanalisere utvik­lingsmidlene til JSF på en slik måte at midlene styres inn mot utviklingsprogrammer som kan føre til at norske bedrifter i langt større grad trekkes med i prosjektene. Dette kan etter disse medlemmers mening ivaretas ved at det prioriteres prosjekter hvor norske teknologiske eksisterende løsninger tilpasses JSF, eller at det i samarbeid med JSF videreutvikles produkter for JSF. Disse medlemmer er svært opptatt av at det allerede nå klart presiseres at det ved en anskaffelse av nye kampfly, vil det bli krevet normalt gjenkjøp fra tilbyder. Dette er etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende betydning for norsk forsvarsindustris fremtid og kompetanseutvikling.

Disse medlemmer ser dagens økonomiske situasjon i Forsvaret som kritisk. Spesielt med tanke på store materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. For å lette dette presset ønsker disse medlemmer å fordele innkjøpet av nye kampfly til 2 blokker. Dette selvsagt uavhengig av valg av type kampfly.

Disse medlemmer ser både økonomiske og teknologiske fordeler ved å foreta en anskaffelse på denne måten. Teknologisk vil Forsvaret på denne måten kunne vurdere nye typer kampfly, eller andre typer luftromsstridsmidler, som blir utviklet frem mot anskaffelse av blokk 2 av kampfly, for eksempel i 2025.

Disse medlemmer ser klare fordeler av å anskaffe et mindre antall kampfly så snart som mulig, slik at overlapping mellom den eksisterende og kommende flytypen kan gå så smertefritt som mulig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen utreder konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører av nye kampfly."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at den inngåtte utvik­lingsavtalen med Joint Strike Fighter-prosjektet ikke har gitt særlig uttelling for norsk industri i form av kontrakter. Dette medlem vil bemerke at JSF-prosjektet er basert på et best value-konsept der norsk industri må konkurrere seg fram til kontrakter og ikke et alminnelig gjenkjøp. Dette medlem vil presisere at sannsynligheten for at norsk industri skal få store oppdrag i å levere komponenter til dette prosjektet er liten. Dette medlem har videre merket seg at Regjeringen, for Norge som partnernasjon i utviklingsprosjektet, ønsker å forhandle seg fram til en MoU (Memorandum of understanding) som skal regulere hvordan en eventuell anskaffelse av JSF skal gjøres, herunder deltakernasjonenes rettigheter og plikter, samt drift og vedlikehold. Dette medlem vil bemerke at en slik MoU vil redusere handlingsrommet for valg av drifts- og vedlikeholdskonsepter betydelig, og vil fraråde inngåelsen av en slik MoU lang tid før beslutningen om valg av kampfly skal fattes. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), foreslo at alle utviklingskontrakter knyttet til utviklingen av nye jagerfly, bør termineres, og at det isteden må gjennomføres en bredere vurdering av mulige fremtidige alternativer for kontroll over eget luftrom, som andre kampflyalternativer, anskaffelse av færre kampfly enn vedtatt, ubemannede fly eller andre typer luftovervåkning og luftvern.

Dette medlem vil også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde 8, samt SVs alternative budsjett, der SV på kap. 1760 mellom annet foreslår å avslutte byggingen av nye fregatter og missiltorpedobåter (MTB), samt å avslutte utviklingsavtalen med Joint Strike Fighter-prosjektet.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Komiteen viser til det omfattende ansvar Norge som kystnasjon har i den økonomiske sonen, i fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen særlig i forhold til ressurs- og miljøforvaltning. Kystvakten utfører omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver og er statens primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvannet i fredstid.

Komiteen vil vise til at en enstemmig komité i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) uttalte følgende:

"Komiteen vil vise til at tilstedeværelse i norske havområder både av Kystvakten og Sjøforsvaret er av stor betydning for Norges troverdighet som sjønasjon. Det kan påpekes at 90 pst. av Norges havområde ligger nord for Brønnøysund og at i dette området befinner det seg naturressurser som fisk og olje/gass. Her er også problematikken rundt den norsk/russiske gråsone, Smutthullet, Smutthavet, samt sokkelen rundt Svalbard. Et sterkt sjøforsvar med flest mulig fartøyer i kontinuerlig drift vil være viktig for norsk suverenitetshevdelse - og kanskje avgjørende for en god og endelig avtale med Russland om delelinjen."

Komiteen har merket seg at Kommisjonen for tiltak mot utkast av fisk la frem sin rapport med anbefalinger 28. april 2004. Rapporten påpeker at Kystvakten har avslørt svært mange lovbrudd og at Kystvakten er helt avgjørende for å kunne drive en effektiv kontroll av fiskeriressursene i våre havområder. Kommisjonen skriver i sin rapport blant annet følgende i sine anbefalinger:

"Kystvakten har som nevnt en ubenyttet kapasitet på 335 patruljedøgn på de helikopterbærende fartøyene. For å styrke overvåking av fiskeriaktiviteten med tanke på utkast bør Kystvakten tilføres nødvendige midler slik at man kan utnytte disse fartøyene maksimalt."

Komiteen viser til at Kystvaktens budsjett er økt betydelig de siste årene, og har merket seg at økningen knytter seg til innleie av fartøy med slepekapasitet i Nord-Norge i 2005.

Komiteen viser til at Kystvaktens primæroppgaver er suverenitetshevdelse knyttet til territorialfarvannet, og myndighetsutøvelse knyttet til suverene rettigheter i havområdene og en ansvarlig forvaltning av ressursene i disse områdene. I tillegg har Kystvakten med sin tilstedeværelse en viktig oppgave i forhold til å redde og sikre verdier. Komiteen er enig i at tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs skal være en prioritert oppgave også i 2005, og har merket seg at aktiviteten planlegges videreført på 2004-nivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er behov for en økning av havgående fartøyers patruljedøgn fremover. Flertallet mener det må være et mål at et kystvaktskip skal kunne nå frem til havarerte skip eller andre mål innen 5 timer. Dette kan Kystvakten per i dag ikke oppnå på grunn av knappe budsjetter. Det trengs flere seilingsdøgn for å kunne nå dette målet. Flertallet mener videre det er nødvendig med kontinuerlig tilstedeværelse av et fartøy i fiskerisonen ved Svalbard. Flertallet er av den oppfatning at Kystvakten trenger en økt bevilgning for å utnytte strukturen optimalt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at seilingsdøgn alene ikke er noe godt mål for hvordan Kystvakten lykkes i ivaretakelsen av sine oppgaver. Det avgjørende er at Kystvakten seiler tilstrekkelig. For å drifte Kystvakten på en måte som ivaretar helheten i oppgaveløsningen må det eksempelvis også tas hensyn til personellhåndtering og slitasje på materiell. Tilstedeværelse og kontrollvirksomhet vil videre måtte foregå i en kombinasjon av seiling, flyovervåking, satellittovervåking mv. Etter dette flertallets mening må det være en sunn balanse mellom ulike virkemiddel og hensyn i Kystvaktens oppgaveløsning.

Dette flertallet vil prioritere en ytterligere satsning på Kystvakten og fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til kap. 1790 post 1 med 10 mill. kroner, og dekker dette med et tilsvarende kutt på kap. 1795 post 60.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde 8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo å øke bevilgningen til kystvakta med 100 mill. kroner for 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at Kystvaktens utnyttelse av fartøy i 2004 var lav med få seilingsdøgn. Dette medlem vil peke på at antallet seilingsdøgn i perioden 2000 til 2003 har gått ned med 925 døgn. Dette medlem mener målet må være å øke utnyttelsen av hvert enkelt fartøy fremfor å redusere ytterligere. Dette vil også medføre at kostnaden per døgn reduseres. Det er verdt å merke seg at Kystvaktens kapasitet er redusert de siste 5 årene ved at antall fartøy er redusert fra 28 til 21. Sjef Kystvakten har uttalt at strukturmålet fra et faglig synspunkt bør være 23 fartøyer.

Dette medlem vil peke på at Regjeringens budsjettforslag som innebærer en økning på 2 pst. ville medføre at Kystvaktens aktivitet trolig måtte reduseres i 2005. Økte lønnsutgifter, økte kostnader til drivstoff og merkostnaden som har oppstått fordi Kystvakten har erstattet eldre fartøyer med større og dyrere fartøy tilsier dette. Dette medlem mener Kystvakten burde ha vært tilført 50 mill. kroner ekstra for å kunne utnytte kapasiteten både kvantitativt og kvalitativt.

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

*De tidligere inntektene på kapitlet tilfaller Justis- og politidepartementet etter overføring av budsjettansvaret til dette departement.

Komiteen viser til at Justisdepartementet 1. januar 2004 overtok budsjettansvaret for den offentlige redningshelikoptertjenesten. Komiteen viser videre til den fastlagte fordelingsnøkkelen mellom Justis- og Forsvarsdepartementet når det gjelder kostnadene knyttet til redningshelikoptertjenesten, og at Forsvaret støtter redningstjenesten i Norge med Luftforsvarets skvadron 330 på permanent basis. Komiteen viser ellers til Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 44 (2000-2001) om oppstart av tilstedevakt i Redningstjenesten, og at det er avsatt 14,5 mill. kroner til oppstart av døgnkontinuerlig tilstedevakt ved basen på Sola for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Justisdepartementet. Komiteen merker seg at arbeidet med å opprette døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved alle redningshelikopterbasene på fastlandet er kommet i gang. Komiteen har videre merket seg at det er redegjort for nye helikopteranskaffelser, og at Regjeringen er innklaget til ESA i anledning den foreliggende opsjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde 8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo å øke bevilgningen til redningshelikoptertjenesten med 20 mill. kroner for 2005.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen har merket seg at posten reelt er økt med 73,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Økningen er grunngitt med den økte satsingen på flernasjonale operasjoner, som igjen må ses i lys av de føringer som er gitt i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Komiteen legger til grunn at på tross av betydelig usikkerhet knyttet til budsjettering av internasjonale operasjoner må stram budsjettering og ressursbruk, samt kritiske vurderinger knyttet til hvilke oppdrag man deltar i, benyttes for å unngå overforbruk på budsjettkapitlet.

Komiteen understreker at Norges deltakelse i internasjonale operasjoner må være folkerettslig forank­ret, og baseres både på legalitet og legitimitet. Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser det som avgjørende at NATO lykkes i sitt oppdrag med å stabilisere situasjonen i Afghanistan. Dette oppdraget er NATOs første utenfor Europa, og er NATOs hovedprioritet. Norge bidrar til dette, og denne innsatsen må opprettholdes.

Komiteen viser for øvrig til at politiske vurderinger knyttet til Afghanistan-innsatsen har vært undergitt en bred politisk vurdering av Stortinget i perioden etter terrorangrepet 11. september 2001, inkludert flere stortingsdebatter. Komiteen støtter det arbeidet som ISAF gjør med å stabilisere områdene rundt Kabul, og i PRT-ene (Provincial Reconstruction Team) og noterer seg at Afghanistan får prioritet.

Komiteen registrerer at den generelle utviklingen i det tidligere Jugoslavia er positiv. Dette er en gledelig utvikling, men komiteen mener samtidig at opptøyene i Kosovo i mars 2004 var et tilbakeslag. Slike tilbakeslag kan det komme flere av, og det er viktig at operasjonenes innhold og styrker er dimensjonert for at slike tilbakeslag kan komme.

Komiteen har videre notert seg at EU oppretter en egen operasjon i Bosnia-Hercegovina fra årssikftet 2004/2005 etter at NATO har avsluttet sin operasjon, og at det for Norges vedkommende vil være av stor betydning hvordan praktiseringen av "Berlin +" blir gjennomført.Komiteen deler den oppfatning at det er viktig for Norge å være tilstede på Balkan, mellom annet for å ivareta oppfølgingen av Dayton-avtalen og for å bidra til en styrket europeisk krisehåndteringskapasitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til drøftingen Stortinget har hatt av spørsmålet om Norge skal bidra til opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker. Å foreta deler av denne opplæringen ved Joint Warfare Centre (JWC) blir støttet av flertallet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid understreke at det ikke er tatt noen beslutninger i Stortinget om at norske offiserer skal bistå sikkerhetsstyrkene inne i Irak. Dette flertallet vil for øvrig vise til at Regjeringens vedtak om å beholde norske stabsoffiserer i Irak ikke har noe bredt flertall bak seg i Stortinget.

Dette flertallet ønsker også at det klargjøres hvilket bidrag Regjeringen ønsker å bidra med i 2005.

Komiteen viser til operasjon Active Endeavour og den deltakelse norske bidrag har hatt. I budsjettet for inneværende år, støttet komiteen en omprioritering i Afghanistan fra operasjon Enduring Freedom til ISAF, slik at styrker skulle prioriteres til ISAF på bekostningen av Enduring Freedom.

Komiteen viser til at Norge deltar med stabsoffiserer og militære observatører til FN. Komiteen viser til at da Stortinget diskuterte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd, ble det vektlagt at fredsarbeid i Afrika skulle være ett av tre prioriterte innsatsområder. Komiteen vil fremdeles understreke at støtten til FN-oppdrag i Afrika er i tråd med oppfordringen fra FN om at rike land må bære en større del av byrden ved FNs fredsbevarende operasjoner. Komiteen støtter derfor at Norge har FN-observatører i UNMEE, FNs militære misjon i Etiopia/Eritrea. Komiteen stiller seg også positiv til en eventuell forespørsel fra FN om bidrag med styrker til Sudan. Komiteen viser til at St.prp. nr. 1 (2004-2005) sier at militære bidrag til FN-operasjoner skal videreføres på samme nivå som i 2004. Komiteen er av den oppfatning at norske militære bidrag til FN-operasjoner i 2005 gjerne kan strekke seg ut over de ambisjoner som gjaldt for 2004, og viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der det understrekes at innenfor de kapasitetsbegrensninger Norge har, så bør deltakelse i FN-operasjoner øke. Komiteen mener at norsk militært engasjement i utlandet må være gjenstand for en bred og åpen debatt, og være en inkludert del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av at kostnadene knyttet til internasjonale operasjoner må synliggjøres langt bedre enn i dag. Disse medlemmer mener derfor at forsvarsministeren i de årlige budsjetter bør redegjøre for de totale kostnadene knyttet til deltagelse i internasjonale operasjoner i foregående år – inkludert bruk av materiell og lønnsutgifter og andre utgifter som ikke går over kap. 1792.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde 8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo å redusere bevilgningen til internasjonale operasjoner med 50 mill. kroner, i hovedsak i forbindelse med operasjonen i Irak.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Komiteen merker seg at driftsutgiftene til kulturelle og allmennyttige formål er økt på grunn av reparasjon og gjenreisning av frihetsmonumentet i Narvik. Komiteen viser til at dette monumentet ble ødelagt i 2003, og at dette medfører kostnader til reparasjon og gjenreisning. Komiteen viser videre til at utgifter til Forsvarets musikk dekkes over denne posten, og at Forsvarets musikk primært skal dekke behovet for militær musikk i Forsvaret. Komiteen viser til Forsvarsmuseets rolle som kultur- og historieformidler, og stiller seg positiv til at det i den forbindelse planlegges å opprette et styre for Forsvarsmuseet for å profesjonalisere driften av dette.

Komiteen viser til at det i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet er utarbeidet et støtteopplegg for kommuner som er hardest rammet av omleggingen i Forsvaret, og at støtten til dette arbeidet videreføres på samme nivå som i 2004. Disse midlene overføres til fylkeskommunene som behandler søknader fra kommuner om omleggingsbistand. Komiteen viser til Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur og de årlige sommerarrangementene på Akershus festning. Komiteen merker seg at Nordland Røde Kors krigsminnemuseum i Narvik foreslås støttet med 0,3 mill kroner for deres arbeid med å formidle historien om krig og okkupasjon i byen fra 1940-45. Komiteen har for øvrig merket seg at Forsvarsbyggs utgifter til drift og vedlikehold av festningsverkene dekkes under kapitlet kulturelle og allmennyttige formål.

Komiteenviser til at Ørland Hovedflystasjon er en viktig base, ikke bare for Luftforsvaret, men for hele det norske forsvaret. Komiteener kjent med at Luftforsvaret er en viktig arbeidsgiver på Fosen-halvøya, og at kommunene der i stor grad blir påvirket av Forsvarets aktiviteter.

Komiteenviser til at den flyaktivitet som genereres på Ørland Hovedflystasjon har et betydelig utenlandsk innslag, grunnet de gode øvingsforhold området kan oppvise. Komiteenser utenlandsk aktivitet i området som ønskelig, og vil gjerne gi sin støtte til at relasjonene mellom flystasjonens virksomhet og det sivile samfunn på utsiden av leiren utvikles videre på en positiv måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med planene om å etablere et kulturhus i Brekstad kommune. Dette initiativet støttes av flertallet, som tror et slikt kulturhus kan bidra til at ansatte og gjester på flystasjonen, samt sivilbefolkningen i området, får flere fritidstilbud i nærområdet. Flertallet håper videre at et bedret kulturtilbud kan bidra til stabilt gode relasjoner mellom sivile og militære, samt kunne bidra til flere alternative arbeidsplasser i området.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det gjennom ulike former for samarbeid utvikles gode relasjoner mellom Forsvarets virksomhet og det sivile samfunn. Disse medlemmer er kjent med at kommunen ønsker å etablere et kulturhus på Brekstad. Disse medlemmer ber om at Forsvarets behov (innenfor velferdstilbud mv.) vurderes og om det kan være i Forsvarets interesse å inngå et nærmere samarbeid med kommunen om dette prosjektet.

Post 72

Komiteenetterlyser den bebudede stortingsmeldingen om nasjonale festningsverk fra Moderniseringsdepartementet. Komiteenviser til at Regjeringen har igangsatt arbeid med en helhetlig gjennomgang og vurdering av statens samlede bygge- og eiendomsforvaltning.

Komiteenviser til at ivaretakelsen av statens kulturhistoriske eiendommer, herunder nasjonale festningsverk og spørsmål om eventuell egen organisering av kulturhistoriske eiendommer, vil bli vurdert i denne gjennomgangen.

Komiteenfinner det naturlig at stortingsmeldingen om hvordan det offentlige skal ta ansvar for nasjonale festningsverk som ikke lenger er i militær tjeneste, skal fremmes og behandles innenfor rammene av det nåværende storting. Komiteenvil vise til Innst. S. nr. 314 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:52 (2000-2001), og merknader i flere innstillinger fra forsvarskomiteen i ettertid, senest i Innst S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteenviser til proposisjonen og har ingen andre merknader.