Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

6. Informasjonssaker

Det har over noen tid vært arbeidet for norsk medlemskap i ATARES og EAC (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)), og etter forhandlinger har Norge nå oppnådd status som assosiert medlem. ATARES-avtalen gir medlemsnasjonene mulighet til å bytte flytjenester innenfor områdene transportfly, luft-til-luft-tanking, elektronisk krigføring og VIP-transport. EAC fungerer som et servicesenter som skal gi medlemsnasjonene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten innad og blant medlemsnasjonene.

Norge overtar ved årsskiftet 2004/2005 formannskapet i WEAO. Organisasjonen forvalter en rekke felleseuropeiske forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer/-prosjekter. Så snart de juridiske og praktiske sider er avklart, forventes det at WEAOs oppgaver og virksomhet vil bli overført til det nye European Defence Agency (se nedenstående informasjonssak). Varigheten av den norske formannskapsperioden, som i utgangspunktet er to år, er dermed usikker. Det påregnes kun mindre administrative utgifter knyttet til ivaretakelsen av formannsvervet.

Under toppmøtet i EU den 17.-18. juni 2004 besluttet EU å etablere European Defence Agency (EDA). EDA skal arbeide for å harmonisere og styrke det europeiske samarbeidet innen forskning, teknologiutvikling, materiellanskaffelser og kapabilitetsutvikling. Dette omfatter også det materiellsamarbeidet som nå ligger under Western European Armaments Group (WEAG), hvor Norge er fullt medlem. Fra norsk side arbeides det aktivt for å få innsyn i og påvirkningsmuligheter overfor arbeidet som nå vil legges under EDA, jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). I beslutningen fra EU-toppmøtet heter det at EDA skal opptre med størst mulig åpenhet vis-à-vis ikke-EU WEAG nasjoner (Norge og Tyrkia) med sikte på at disse skal kunne delta i EDAs prosjekter og programmer. De norske tilknytningsformene skal være ferdig fremforhandlet i løpet av høsten 2004.

Norge overtar ved årsskiftet 2004/2005 formannskapet i NORDAC. Dette er et samarbeid mellom de nordiske land (Danmark, Finland, Sverige og Norge) med fokus på utvikling og kjøp av materiell der to eller flere av landene har sammenfallende behov. Formannskapet har en varighet på to år. Det påregnes kun mindre administrative utgifter knyttet til ivaretakelsen av formannsvervet.

Stortinget besluttet ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og Innst. O. nr. 94 (2003-2004) å endre Regjeringens tilråding vedrørende stillingsvernet for offiserer, til en harmonisering med det som gjelder i staten for øvrig. Dette betyr at alle oppsigelses­reglene i tjenestemannsloven kan anvendes på offiserer. Tjenestemannsloven gir sterke rettigheter til den ansatte. Oppsigelse er først og fremst aktuelt ifm. omorganisering av Forsvarets virksomhet og ifm. nedbemanning. Overtallig personell har krav på andre ledige stillinger innenfor virksomheten. Dette innebærer at overtallige offiserer vil kunne konkurrere seg til ledige stillinger innenfor Forsvaret. Først i de tilfeller der man ikke konkurrerer seg til annet arbeid, vil oppsigelse være aktuelt. Oppsagt personell har fortrinnsrett til annet arbeid i staten. Endringene i stillingsvernet vil gi Forsvaret bedre anledning til å styre nedbemanningsprosessen.

Forsvaret vil fortsatt bruke avgangsstimulerende tiltak som rådgivning, veiledning og ulike økonomiske sluttpakker. I lys av Stortingets påpekning av de uheldige sider ved at Forsvaret innenfor gjeldende regelverk ikke kan likebehandle sivilt og militært tilsatte, og av at nedbemanningen er for kostnadskrevende, er det imidlertid naturlig at de økonomiske avgangsordningene innenfor Forsvaret vurderes på nytt, med sikte på en harmonisering. Departementet arbeider med detaljene rundt hvordan det endrede stillingsvernet for offiserer skal praktiseres, gitt offiserenes spesielle tilsettingsforhold og deres beordringsplikt. Departementet vil ha en dialog med arbeidstakerorganisasjonene rundt dette. Det tas sikte på å implementere harmoniseringen senest 1. januar 2005.

Felles integrert forvaltningssystem (FIF) er Forsvarets planlagte fellesløsning for styring og kontroll av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. Program Golfs oppdrag er å realisere FIF. For å redusere risikoen og for å gjøre programmet mest mulig håndterlig, er det valgt en innføringsstrategi som består i at programmets samlede leveranseomfang er delt opp i flere separate leveranseprosjekter.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) orienteres Stortinget bl.a. om at det vil bli forelagt en evalueringsrapport for den første fasen som var planlagt avsluttet 1. april 2004.

Stortinget er orientert om LP-1 ved flere anledninger, bl.a. i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 55 (2001-2002).

LP-1 hadde som hovedmål å sette Forsvaret i stand til, innen 1. januar 2004, å tilfredsstille krav til statlige etaters regnskapsføring, økonomistyring og virksomhetsstyring som definert i daværende Økonomireglementet for staten (ØR), fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar 1996, jf. Reglement for økonomistyring i staten fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003. I tillegg skulle gjennomføringen av LP-1 sette Forsvaret i stand til å realisere gevinster, samt å etablere en stabil plattform for et fremtidig FIF for effektiv planlegging, bruk og styring av Forsvarets samlede ressurser.

Med bakgrunn i erfaringene fra forløperne til Program Golf var det klart at det forelå betydelige utfordringer knyttet til gjennomføringen av LP-1. Utfordringene var bl.a. knyttet til forankring i organisasjonen og ledelsen, samt til kvaliteten på LP-1s styringsunderlag, herunder mht. kostnadsestimater og fremdriftsplaner. Behovet for å redusere usikkerhet knyttet til disse forholdene var styrende for valg av gjennomføringsmodell for LP-1. Med den valgte gjennomføringsmodellen ble gjennomføringsusikkerheten for LP-1 vurdert som akseptabel. I tillegg til usikkerhetshåndteringen i valg av gjennomføringsmodell ble det gjennomført kontinuerlig usikkerhetshåndtering for å sikre at eventuelt nye usikkerhetsmomenter ble identifisert så tidlig som mulig, og håndtert ved behov, før de fikk konsekvenser for gjennomføringen av prosjektet.

I tillegg til ansvaret for å implementere løsningen gjennom LP-1, hadde programmet også ansvaret for oppfølging av gevinstrealisering.

LP-1 ble gjennomført med en integrert gjennomføringsorganisasjon hvor personell fra både leverandøren og Forsvaret deltok. Dette sikret tilstrekkelig grad av fleksibilitet i styringen av prosjektet, gitt stor grad av usikkerhet knyttet til omstillingen i Forsvaret generelt og løsningsutvikling i denne typen prosjekter spesielt.

Kontraktsmodellen sikret en balansert risikodeling mellom partene. Gjennomføringen av prosjektet gikk iht. intensjonen, og gjennomføringsmodellen videreføres og planlegges gjenbrukt i nye Golf-prosjekter.

Program Golf ble tildelt en investeringsramme på 355 mill. kroner for LP-1. Prosjektet ble fullført til en kostnad på 341 mill. kroner, tilsvarende ca. 96 pst. av tildelt budsjettramme. Den etablerte usikkerhetsavsetning ble ikke benyttet. Den tekniske løsningen ble satt i drift høsten 2003, og etter en garantiperiode ble LP-1 erklært avsluttet i april 2004. I forlengelsen av dette ble ansvar og eierskap for Forsvarets lønns- og regnskapsløsning overført fra programorganisasjonen til Forsvarsstaben. Prosjektets resultatmål med hensyn til tid, kostnad og ytelse anses som oppnådd på en god måte.

Det er etablert et nytt felles eksternregnskap i hele Forsvaret gjennom harmoniserte og forbedrede prosesser. Økonomidelen av løsningen berører store deler av Hæren og Heimevernet, samt enkelte deler av Luftforsvaret. I tillegg er det utført nødvendig integrasjon med regnskapssystemer i Sjøforsvaret. Lønnsløsningen omfatter alle personellkategorier i Forsvaret. Som en konsekvens av innføringen av nytt system er Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) etablert i Harstad og Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) etablert i Bergen.

Den tekniske løsningen fungerer i dag tilfredsstillende, men det vil for Forsvaret, som for enhver organisasjon som implementerer et stort administrativt styringssystem, fortsatt gå noe tid før de nye rutinene og prosessene har modnet og gir full effekt. Det oppstod betydelige overgangsproblemer på områder som avstemming av regnskapet, sporbarhet av oppdrag og utbetaling av lønn. Det er derfor satt i verk tiltak for å støtte og bevisstgjøre organisasjonen på hva den bør fokusere ytterligere på, for å bidra til at de nye lønns- og økonomiprosessene virker så smidig og optimalt som mulig, slik at det fulle potensialet av det nye systemet kommer organisasjonen til gode.

Program Golf har i gjennomføringen av LP-1 hatt hovedfokus på oppfyllelsen av krav i ØR, i tråd med LP-1s hovedmål. Dette representerer den største enkeltgevinsten ved gjennomføring av LP-1. I tillegg har man som følge av LP-1, tilrettelagt for kvantitative gevinster i form av reduserte kostnader og bortfall av årsverk. Dette betyr at man har identifisert og konkretisert gevinster i tillegg til oppfyllelsen av krav i ØR, samt etablert en gjennomføringsplan for realisering av disse.

Nettogevinstene som følge av innførte løsninger fra LP-1 er 215 årsverk, tilsvarende 101 mill. kroner pr. år. Dette inkluderer planlagt nedbemanning ifm. innføring av løsning for egenregistrering (ESS) i løpet av høsten 2004. Stillinger tilsvarende 100 årsverk er allerede tatt ut av organisasjonen, og som ledd i den planlagte omstillingen av Forsvaret.

Som et ledd i håndteringen av problemene knyttet til innføringen av nytt lønns- og regnskapssystem, vil det i 2005 være et særlig fokus på å utvikle forvaltningskompetansen i Forsvaret. Det vurderes en ekstern gjennomgang av Forsvarets forvaltningspraksis for å finne forbedringsmuligheter. Det vil i tillegg etableres et eget opplærings- og kontrollteam som skal iverksette og gjennomføre kompetanseutvikling for Forsvarets ansatte. Disse tiltakene vil være sentrale for å etablere et tilstrekkelig kunnskaps- og kompetansenivå. Det er avsatt særskilte midler til dette formålet i 2005.

Departementet viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), hvor det ble vedtatt at de deler av FLO/Tungt vedlikeholds virksomhet, samt annen forsvarsvirksomhet som er avhengig av flystripen på Kjeller, flyttes til Gardermoen. Overflødige områder skal avhendes i tråd med retningslinjer for avhending. Forsvarskomiteens flertall uttalte at Forsvaret må ta ut en størst mulig gevinst av avhendingen av områdene, og at tiltaket vil måtte revurderes dersom kommunens reguleringsplaner fører til at avhendingsgevinsten blir redusert ift. det optimale. Da dette får følger for småflyaktiviteten på Kjeller, ba forsvarskomiteens flertall i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) om at Forsvaret bidrar til at flyklubben på Kjeller kan finne alternativ lokalisering.

Departementet har fulgt opp denne anmodningen ved at Luftforsvaret har startet opp et arbeid for å klarlegge muligheten for en økning av den eksisterende småflyaktiviteten på Rygge. Foreløpige vurderinger tilsier at en økning på 10-15 fly er realistisk. Arbeidet videreføres for å bidra til at flyklubben på Kjeller kan finne en helhetlig løsning, og til at alle berørte parters interesser blir ivaretatt på en best mulig måte.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), besluttet Stortinget etab­lering av en ny distriktsstruktur for Heimevernet. Dette medførte både videreføring, nedleggelse og opprettelse av en rekke distrikter, herunder justeringer av de geografiske grensene. Det vises i denne sammenheng til forslag om etablering av et nytt Heimevernsdistrikt i Vest-Finnmark, jf. kapittel 3.

En rekke kriterier har vært lagt til grunn for den fagmilitære vurderingen og beslutningen om nye navn på HV-distriktene. Eksisterende distriktsnavn og geografisk betegnelse på den delen av landet distriktet dekker, enten som fylke(r) eller som et historisk navn, har vært de viktigste. Det er lagt vekt på å komme frem til identifiserbare navn som klart forteller hvor i Norge distriktet befinner seg, og som gir god mening. Det har vært nødvendig å tillegge de enkelte kriteriene ulik vekt for å komme frem til en helhetsløsning. Den eksisterende nummerordningen videreføres. Imidlertid utelates enkelte distriktsnummer på samme måte som praksis har vært når enkelte regimenter i Hæren er blitt nedlagt. Ordningen innebærer en videreføring av en kjent og akseptert tradisjon i HV. Navn og nummerering på heimevernsdistriktene blir således som følger:

  • – Oslofjord Heimevernsdistrikt 01

  • – Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02

  • – Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 03

  • – Opplandske Heimevernsdistrikt 05

  • – Agder Heimevernsdistrikt 07

  • – Rogaland Heimevernsdistrikt 08

  • – Bergenhus Heimevernsdistrikt 09

  • – Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11

  • – Trøndelag Heimevernsdistrikt 12

  • – Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14

  • – Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16

  • – Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17

  • – Øst-Finnmark Heimevernsdistrikt 18

I tilknytning til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:82 (2003-2004) - Om salg av Østre Bolærne - er Forsvarsdepartementet, på vegne av Regjeringen, bedt om å følge opp tre anmodningsvedtak.

Stortinget har bedt Regjeringen om å sikre at forhandlinger mellom kjøper av Østre Bolærne, Brunstad Conference Center A/S og Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune finner sted, og at Regjeringen bidrar til at partene kommer frem til en minnelig avtale, som for eksempel makeskifte, som sikrer at Østre Bolærne blir i offentlig eie, og blir benyttet til samfunnsnyttige formål, samt sikrer allmennheten fullverdig og fri adgang.

Umiddelbart etter Stortingets behandling av Østre Bolærne-saken tok Forsvarsbygg initiativ til forhandlinger mellom ovennevnte parter. Flere konstruktive møter ble avholdt før sommerferien, der ulike løsninger ble forelagt Brunstad Conference Center og Vestfold fylkeskommune/Nøtterøy kommune. Partene har i løpet av sommeren vurdert de ulike tilbudene uten å ha kommet til endelig enighet. Etter dette har et nærmere samarbeid mellom Statskog og Forsvarsbygg ledet til en foreløpig avtale, som sikter mot at en rekke kystnære eiendommer overføres fra Forsvaret til Statskog. Et alternativ for å sikre fortsatt offentlig eie av Østre Bolærne, er å gjøre denne avtalen gjeldende også for denne eiendommen. Samtidig pågår det forhandlinger med Brunstad Conference Center vedrørende erstatningseiendom for Østre Bolærne.

Stortinget har bedt Regjeringen om å foreta en gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie, og utarbeider en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas.

Etter nærmere avklaringer med involverte departementer vil hvert enkelt departement gi en omtale av sin oppfølging av anmodningsvedtaket i respektive fagproposisjoner. Berørte departement viser til Forsvarsdepartementet for en mer fyllestgjørende omtale av hvordan allemannsretten og/ eller vern av eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/ eller kulturhistorie, best kan ivaretas.

Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom har tidligere foretatt en fullstendig kartlegging av all forsvarseiendom som skal avhendes. Denne kartleggingen ligger til grunn for den spesifikke oversikten som utarbeides over Forsvarets eiendommer der allmennhetens muligheter for friluftsliv og kulturhistorie berøres.

Når det gjelder utarbeidelse av en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas, vil dette i første rekke ivaretas ved å etablere klarere prosedyrer knyttet til den statlige avklaringen i forkant av en avhendingsprosess. Det vises derfor til omtalen under oppfølging av anmodningsvedtak nr. 540 (2003-2004). Det vises også til Arbeids- og administrasjonsdepartementets, Fiskeridepartementets, Land­bruksdepartementets og Miljøverndepartementets omtale av ulike tiltak/planer.

Som et selvstendig tiltak jobbes det med den foreløpige avtalen mellom Statskog og Forsvarsbygg som ytterligere skal sikre at eiendom der allmennhetens muligheter for friluftsliv berøres, forblir under offentlig eie.

Stortinget har bedt Regjeringen om å klargjøre retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer slik at forholdet og hensynet til allemannsretten, friluftsliv, kulturhistoriske verdier og til lokale og regionale myndigheter blir klarere. I den anledning ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Forsvarsbygg.

Gjennomgangen av Avhendingsinstruksens bestemmelser, inkludert merknader til de enkelte bestemmelsene, konkluderer med at denne på en tilfredsstillende måte ivaretar avhending av statlig eiendom. Det er i første rekke praktiseringen av bestemmelsene som kan gjøres på en mer helhetlig og fleksibel måte.

Det er derfor i første rekke lagt vekt på å etablere klarere retningslinjer knyttet til den statlige avklaringen som Avhendingsinstruksen foreskriver, herunder forholdet til lokale og regionale myndigheter, i forkant av selve avhendingsprosessen. Henvendelsen der Forsvarsbygg informerer departementene, den aktuelle fylkesmannen og Statsbygg om eiendommen som er planlagt avhendet, vil i fremtiden bli satt opp etter en standard mal som i større grad enn tidligere skal inneholde informasjon om kommunale reguleringer, miljø- og kulturminnevern etc. Det vil gi de statlige aktørene bedre forutsetninger for å foreta en tilfredsstillende statlig avklaring. Øvrige tiltak i den statlige avklaringsrunden vil være:

  • – Det vil bli lagt til grunn en mer fleksibel tidsfrist som tar høyde for variasjon i type eiendom, bygg og anlegg som skal avhendes, bl.a. at det gis tilstrekkelig tid til interdepartemental koordinering.

  • – I sin tilbakemelding til Forsvarsbygg skal involverte aktører i den statlige avklaringen tilkjennegi hvorvidt de har forslag til ulike klausuleringer i en fremtidig salgskontrakt (friluftsinteresser, kulturminnevern etc.).

  • – På bakgrunn av den foreløpige avtalen Statskog og Forsvarsbygg jobber med, vil det i tett samarbeid med miljøvernmyndighetene bli ivaretatt nødvendig koordinering for eventuell statlig overføring.

  • – Berørte fylkeskommuner og kommuner skal i fremtiden få kopi av brevet fra Forsvarsbygg. Dette for å sikre at en foreløpig kartlegging av fylkeskommunens/kommunens interesser tidsmessig kan skje parallelt med den statlige avklaringen.

Etter at den statlige avklaringen har funnet sted, kan det legges til rette for at fylkeskommuner og kommuner gis anledning til å kjøpe Forsvarets eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie til markedspris/takst iht. Avhendingsinstruksens regler om direktesalg. For å sikre at en slik praksis i større grad kan gjennomføres, foreslår Forsvarsdepartementet en tilføyelse i romertallsvedtak vedrørende avhending av fast eiendom i denne proposisjonen.

Gitt at ingen statlige aktører eller fylkeskommune/kommune har meldt sin interesse for salgsobjektet, vil Forsvarsbygg foreta en utlysning i tråd med bestemmelsene i Avhendingsinstruksen. Ved konkrete kontraktsforhandlinger med en privat aktør skal Forsvarsbygg i så stor grad som mulig ta inn forslag til klausuleringer fremkommet i tilknytning til den statlige avklaringen i forhold til miljøvern- og/eller kulturminneinteresser og allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), besluttet Stortinget bl.a. å benytte Sola som base for maritime helikoptre i 330-skvadronen (redningshelikoptertjenesten), 334-skvadronen (fregatt) og 337-skvadronen (kystvakt) ifm. innføring av NH-90 helikoptre. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ber Stortinget Regjeringen lokalisere de nye enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy eller under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Det vil bli nærmere vurdert om dette har konsekvenser for investeringsbehovet på Sola.

Parallelt med utviklingen av prosjektet som tradisjonell investering og gjennomføring, er det igangsatt utredninger for å oppnå synergieffekter med private aktører gjennom ulike former for offentlig-private løsninger. Gjennom ulike alternativer som bortsetting, partnering eller offentlig-private løsninger, er det mulig det kan oppnås effektiviseringsgevinster og samtidig redusere Forsvarets behov for egne investeringer. For å ivareta fremdriften i prosjektet vil det utover kostnader til prosjektering være nødvendig å foreta en reduksjon av forarbeider på grunnen våren 2005, til en anslått verdi av fem mill. kroner.

Forsvaret arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk for skadet personell, veteraner og pårørende med tilbud om langtidsoppfølging innenfor helse-, forsikrings- og trygdespørsmål.

Forsvaret vil gjennomføre et ett-årig prøveprosjekt med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner.

Komiteen viser til følgende merknad i Innst. S. nr. 221 (2003-2004) jf. Dokument nr. 5 (2003-2004) ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning av virksomheten:

"Når det gjelder senskader ved internasjonale operasjoner, deler komiteen nemndas oppfatning av at det har klare fordeler, ikke minst for dem som har fått psykiske senskader, at Forsvaret samler sine ressurser på dette feltet i en nasjonal poliklinikk som også kan gi råd innen juridiske spørsmål og i trygdespørsmål. Komiteen vil be om at dette arbeidet nå prioriteres.

Komiteen vil presisere at det ikke bør settes en absolutt tidsavgrensning for Forsvarets ansvar når det gjelder erstatning for psykiske senskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. Komiteen har merket seg at tilbudet etter at den første akuttfasen er over og fram til det sivile helsevesenet overtar ansvaret, synes mangelfull, og ber Regjeringen om en vurdering av ansvarsforholdene mellom Forsvaret og det sivile helsevesen og hvilke tiltak som kan etableres for å dekke alle faser som Forsvaret har ansvar for."

Komiteen er tilfreds med at Forsvaret nå arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk for skadet personell, veteraner og pårørende. Tilbudet skal gjelde langtidsoppfølging innenfor helse-, forsikrings-, og trygdespørsmål.

Komiteen vil presisere viktigheten av stressmestringsteamets arbeid både før, under og etter internasjonale oppdrag og den kompetanse og erfaring de opparbeider. Like viktig som innlært stridsteknikk er en grundig innlæring av egenskaper som mental styrke, kulturforståelse, moral og folkerett.

Komiteen er positiv til at Forsvaret vil gjennomføre et ett-årig prøveprosjekt med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av at helsepersonell har nødvendig kompetanse på krigstraumer og forutsetninger for å forstå hva den enkelte har opplevd og sliter med.

Komiteen ber om tilbakemelding på en egnet måte både om erfaringene med prøveprosjektet og planer for videre opplegg for denne gruppen.

Komiteen har merket seg at Østre Bolærne er sikret i offentlig eie av Skifte Eiendom. Komiteen ser positivt på at Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 276 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:82 (2003-2004), med dette er oppfylt på en fornuftig måte.

Komiteen merker seg at Regjeringen har lagt opp til at avhendingsprosessen for forsvarseiendommer er endret. Komiteen er fornøyd med at både fylkeskommuner og kommuner gis mulighet til å kjøpe eiendommer av betydning for allmennheten og friluftsliv, til takst, uten å gå veien om det åpne marked. Komiteen har merket seg og støtter at praktiseringen av bestemmelsene i avhendingsinstruksen kan praktiseres på en mer helhetlig og fleksibel måte, slik at statlige, regionale og lokale myndigheter således får bedre forutsetninger til å foreta sine avklaringer.

Komiteen vil be Regjeringen om å praktisere regelverket fleksibelt slik at regionale og/eller lokale myndigheter også kan få adgang til å benytte seg av direkte kjøp, til takst, i de tilfeller hvor Forsvaret selger eiendom som av andre grunner er viktige for den enkelte kommune og/eller fylkeskommune. Komiteen legger selvsagt til grunn at takst også i slike tilfeller gjenspeiler den reguleringsmessige status en eiendom i hvert enkelt tilfelle vil få. Eller at avtaler sikrer at ny verdivurdering legges til grunn om den enkelte kommune ønsker å endre en eiendoms regulering slik at eiendommens verdi øker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til vedtak som ble gjort i Stortinget i forbindelse med saken om Østre Bolærne, ref. Innst. S. nr. 276 (2003-2004) jf. Dokument nr. 8:82 (2003-2004), om å lage en plan over aktuelle statlige eiendommer som skal selges, og som har stor interesse for allmennheten og/eller som har kulturhistorisk verdi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti anser med dette at også anmodningsvedtak nr. 539 og nr. 540 (2003-2004) er fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen i stedet for å legge fram en slik plan, viser i St.prp. nr. 1(2004-2005) Forsvarsdepartementet til at Skifte Eiendom tidligere har kartlagt all forsvarseiendom som skal avhendes, og til skjerping av eksisterende rutiner. Flertallet påpeker at det nettopp var manglene ved denne kartlegginga og de eksisterende rutiner som forårsaket Bolærne-saken. Det finnes flere tilsvarende eksempler som Stemland-Nes i Fauske, Midtsand i Malvik og Steinvik lager i Skatval. Videre påpeker flertallet at Stortinget fokuserte på avhending av all statlig eiendom og ikke bare Forsvarets avhending. At det er behov for dette viser Statsbyggs salg av Torshovet, - ei 40 mål grønn perle midt i Oslo. Flertallet mener dette viser hvor viktig det er at friluftsverdiene tas vare på i alle statlige eiendommer som skal selges.

Flertallet understreker at i alle de nevnte og tilsvarende saker er miljøvernmyndighetenes engasjement og faglige vurdering av friluftsinteressene for lite vektlagt. Flertallet mener videre at Friluftsrådenes Landsforbund som kan bidra med faglige vurderinger gjennom sine 18 interkommunale friluftsråd spredd over hele landet bør benyttes i vesentlig større grad.

Flertallet mener de omfattende omstillingene i bl.a. Forsvaret gjør at det i friluftslivets år 2005, er en enestående sjanse til å sikre viktige områder både i strandsona og i nærområder til friluftsbruk for alle. Flertallet understreker at prinsipper og ordninger som sikrer at friluftsinteressene blir styrket og ivaretatt på en tilfredsstillende måte når statlige eiendommer avhendes, er en meget viktig friluftspolitisk sak som avgjøres nå for fremtiden.

Flertallet viser til at omstillingene i Forsvaret muliggjør en enestående sjanse til å sikre viktige områder - både i strandsona og i nærområder - til friluftsbruk for alle. At friluftsinteressene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, når statlige eiendommer avhendes, er viktig for allmennheten.

Flertallet understreker betydningen av at denne planen blir ferdiggjort raskt for å unngå at flere eiendommer med interesse for allmennheten eller med kulturhistorisk verdi selges, og at den legges fram for Stortinget på egnet måte.

Flertallet vil også henlede oppmerksomheten på den særstilling Oslofjorden har i forbindelse med behovet for offentlige områder som skal være tilgjengelige for allmennheten, og viser i denne sammenheng til flere eiendommer som Forsvaret planlegger å avhende.

Flertallet vil derfor vise til hvorledes Oscarsborg Festning i Drøbak har blitt tilgjengelig for allmennheten, etter at Forsvaret la ned sin virksomhet der. Flertallet ser denne utvikling som svært positiv.

Flertallet ønsker derfor også at den tilstøtende øya Bergsholmen i umiddelbar nærhet til Oscarsborg blir tilgjengelig for allmennheten gjennom en langsiktig avtale mellom Forsvaret, som disponerer øya, og Oslofjorden Friluftsråd. Oslofjorden Friluftsråd bør gis disposisjonsrett for øya, slik at allmennheten får tilgang til Bergsholmen, uten at spørsmålet om eierskap blir berørt.

Forrige kapittelNeste kapittel