Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Hovedmål og prioriteringer

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet og vil fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.

Veksten i internasjonal økonomi tok seg opp i løpet av fjoråret. Samtidig har oppgangen blitt bredere basert. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Dette har bl.a. sammenheng med store ubalanser i amerikansk økonomi og virkningene på den økonomiske veksten av en vedvarende høy oljepris.

Forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 er fastsatt gjennom Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Denne nye langtidsplanen overlapper i budsjettåret 2005 langtidsplanen for 2002-2005. Forsvarsplanen for kommende periode forutsetter at de vedtatte omstillingsmålene i planen 2002-2005 nås. I den nye langtidsplanen for 2005-2008 videreføres Forsvarets omstilling og modernisering gjennom å øke Forsvarets operative evne og andel av anvendbare styrker med høy reaksjonsevne. Regjeringen følger opp dette i forslaget til forsvarsbudsjett for 2005, og viderefører det høye budsjettnivået med en total forsvarsramme på 30,4 mrd. kroner.

Utviklingen av Forsvaret til et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter. I perioden 2002-2005 etableres det en bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Virksomheten baseres på de fastlagte forsvarspolitiske mål, et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Fokus settes på å sikre og fremme norske interesser, gjennom evne til å håndtere et bredt spekter av sikkerhetsmessige utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.

Forsvaret vil gjennom å løse sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. Oppgavene danner dermed grunnlaget for utformingen av virksomhet, kompetanse, kapasiteter og operativ evne. Den operative evne er Forsvarets evne til å løse sine pålagte oppgaver.

Oppgavene deles inn i nasjonale oppgaver, oppgaver som løses i samarbeid med allierte og andre oppgaver. De to første kategoriene skal - som en balansert helhet - være styrende for Forsvarets strukturutvikling. Dette innebærer at de nasjonale og internasjonale oppgavene ikke står i et motsetnings- eller konkurranseforhold, men tvert imot utfyller hverandre, slik at utførelsen av dem gir gjensidig forsterkende effekt. Forsvarets kapasiteter vil i hovedsak kunne brukes både hjemme og ute, og i prinsippet vil det ikke eksistere noe skille mellom personell/kapasiteter for henholdsvis nasjonale og internasjonale oppdrag.

Andre oppgaver vil i seg selv ikke være dimensjonerende for styrkestrukturen, men løses i den grad det er mulig med den strukturen som etableres og de ressurser som er tilgjengelige for å ivareta de to første kategoriene av oppgaver.

For å sikre en forsvarsstruktur som er i balanse også i et lengre tidsperspektiv, skal de samlede driftsutgifter i perioden 2005-2008 reduseres gjennom iverksetting av en rekke innsparingstiltak. De frigjorte ressurser skal primært omdisponeres til å styrke operativ virksomhet og materiellinvesteringer.

Driftsinnsparingsmålet for omleggingsperioden 2002-2005 på minimum 2 mrd. 2002-kroner årlig innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger fast. Årlig drift av Forsvarets militære organisasjon i 2005 skal følgelig utgjøre maksimalt 19 873 mill. kroner. Driftsbudsjettet for Forsvarets militære organisasjon for 2005 er på 19 636 mill. kroner, dvs. 237 mill. kroner bedre enn målet. Videre ligger følgende mål fast for omleggingsperioden 2002-2005:

  • – En bemanningsreduksjon på minimum 5 000 årsverk i forhold til september 2000.

  • – En reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen med minimum 2 mill. kvm - fra 6 mill. kvm til 4 mill. kvm.

Budsjettforslaget legger opp til å nå alle målene for 2002-2005.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), sluttet Stortinget seg til ytterligere omstillingsmål for perioden 2005-2008. Formålet er å styrke Forsvarets operative evne, fleksibilitet og utholdenhet gjennom en mer fleksibel styrkestruktur som kan løse ulike oppgaver, hjemme og ute. Ved full effekt forskyves minimum 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Av dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Videre skal følgende økonomiske og administrative delmål søkes oppnådd snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008:

  • – Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon bringes ned til anslagsvis 15 000, eksklusive effektivisering knyttet til den videre moderniseringen av FLO.

  • – Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg reduseres til maksimalt 3,5 mill. kvm.

  • – Husleieutgiftene pr. kvm reduseres med inntil 20 pst.

For å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret aktivt benytte ulike former for løsningsmodeller som også involverer privat virksomhet. Disse formene er henholdsvis bortsetting, partnering og offentlig-privat samarbeid (OPS).

Bortsetting er prosessen med å overlate hele eller deler av en avdelings/enhets funksjon(er) til en eller flere eksterne leverandører, som forpliktes til å levere avtalte ytelser tilbake. Partnering omfatter ulike typer gjensidige forpliktende, langsiktige avtaler mellom to eller flere parter, der integrerte arbeidsformer ofte anvendes og finansieringen i all hovedsak forestås av den offentlige part. OPS er en samarbeidsform der privat leverandør finansierer størstedelen av en utbygging/materiellanskaffelse, og stiller sitt produkt til rådighet for det offentlige mot leie i et visst antall år. OPS vil kun unntaksvis bli vurdert benyttet, og aldri hvis motivet er alternativ finansiering alene.

Beslutninger om iverksetting av slike løsninger vil følge føringer gitt i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og vil baseres på grundige vurderinger, der alle relevante forhold belyses, også samfunnsøkonomiske. Det skal dokumenteres at slike løsninger gir mer kostnadseffektive og bedre tjenester for Forsvaret. I den forbindelse forutsettes det at løsningene alltid skal være total­økonomisk fordelaktige for Forsvaret, når de samlede kostnader, effekter og nytte er vurdert i et levetidsperspektiv.

Regjeringens budsjettforslag for de økonomiske rammer er gitt i pkt 2.4. Forsvarsbudsjettet har en utgiftsramme på 30 398,9 mill. kroner og en inntektsramme på 969,6 mill. kroner. Utgiftsrammen øker nominelt med 1 183,4 mill. kroner (4,1 pst.) og reelt med 69,8 mill. kroner (0,2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2004.

Forsvaret sluttfører i 2005 arbeidet med å nå målene som er satt for omleggingsperioden 2002-2005. Samtidig startes arbeidet med å nå målene som er satt for den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, i lys av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Moderniseringen av Forsvaret i perioden 2002-2005 og i perioden 2005-2008 må således ses i nær sammenheng.

De fastsatte nye målene for perioden 2005-2008 er krevende. De bygger på konkrete resultater som allerede er oppnådd, og utgjør derfor en naturlig videreføring av omleggingsarbeidet i perioden 2002-2005. For å oppnå størst mulig effekt tilstrebes at allerede iverksatte og nye tiltak utfyller hverandre og skaper positiv synergi. Fordi ny langtidsplan for Forsvaret overlapper gjeldende plan f.o.m. 2005, kan en rekke effektiviseringstiltak iverksettes hurtigere enn om Forsvaret skulle ventet til 2006, og det kan i enda større grad unngås at ressurser brukes på de deler av Forsvaret som skal utfases.

Den vedtatte omleggingen for perioden 2002-2005 er hovedsakelig i rute. De største gjenstående utfordringene knytter seg til bemanningsreduksjoner og reduksjoner i personelldriftskostnader, fremfor alt i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Dette vil derfor være et prioritert område i 2005.

Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004) har Stortinget gitt sin tilslutning til en serie tiltak i perioden 2005-2008, som samlet sett vil være avgjørende for å lykkes i det videre moderniserings- og omstillingsarbeidet. Disse er knyttet til prioriteringen av operativ virksomhet og materiellinvesteringer, maksimal effektivisering av logistikk- og støttevirksomheten, økt satsing på å skape en personellstruktur med hensiktsmessig kompetanse-, grads- og aldersstruktur, og en betydelig økt vekt på flernasjonalt samarbeid. Videre forutsetter omleggingen en mer aktiv bruk av løsninger som kan omfatte ulike former for samarbeid med private aktører på områder der dette i lys av en totalvurdering fremstår som hensiktsmessig, samt en målrettet bruk av nye teknologiske løsninger i omleggingsarbeidet. Hovedfokus for omleggingsarbeidet i 2005 vil være rettet mot å skape et mest mulig solid og helhetlig utgangspunkt for arbeidet med å nå de omleggingsmål som er etablert for perioden 2005-2008, samt å realisere planene for første år i kommende periode etter forutsetningene.

Forsvaret legger med dette budsjettforslaget opp til å nå målet om å redusere driftsutgiftene i Forsvarets militære organisasjon med to mrd. kroner, relativt til år 2000, og sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Dette skjer samtidig som Forsvaret i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn opprinnelig lagt til grunn, eksempelvis gjennom etablering av NRF-4 og oppfølging av forpliktelser gjennom Prague Capabilities Commitment. Videre har Forsvaret evnet å dekke inn stadig større kostnader forbundet med operasjoner i utlandet innenfor den ordinære driftsrammen, og tæring på forbrukslagre og beredskapsbeholdninger er kraftig redusert. Sist, men ikke minst, har Forsvaret lyktes i å få kontroll over den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.

Ledelsesreformen har styrket evnen til strategisk ledelse og styring av forsvarssektoren. En viktig prioritering for Regjeringen er å videreføre arbeidet knyttet til å optimalisere arbeidsprosessene i den øverste ledelsen av Forsvaret, slik at man får realisert ytterligere effektiviseringsgevinster. For det andre vil den strategiske ledelsen bli gjenstand for ytterligere strømlinjeforming. Departementet vil vurdere en videre strukturell utvikling av den integrerte sivil-militære strategiske ledelsen med bakgrunn i rammebetingelsene for Forsvarets videre utvikling.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), videreføres omorganiseringen av kommandostrukturen ved at Landsdelskommando Sør (LDKS) i Trondheim nedlegges. Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan videreføres under Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).

Heimevernet (HV) vil påbegynne en kvalitetsreform i løpet av 2005 som virkeliggjøres gjennom endringer i HVs ledelse og styrkeproduksjon, samt støtte- og basestruktur. 18 distrikter reduseres til 13. Antall årsverk ved de 13 gjenværende øker noe sammenlignet med dagens struktur, for å kunne løse mer omfattende territorielle oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver. HVs nye organisasjon skal i hovedsak være klar innen 1. januar 2006.

Endringene i risikobildet betyr at HVs tradisjonelle oppgaver ikke lenger alene vil være dimensjonerende for HVs struktur. Et modernisert HV er relevant for suverenitetshevdelses- og nasjonale krisehåndteringsoppdrag, og for bistand til å ivareta samfunnssikkerheten. HV skal kunne forsterke annen militær tilstedeværelse i utsatte områder, og ivareta andre typer spesielle oppdrag som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. I tillegg kan HV etter anmodning yte bistand til sivile myndigheter. Særlig viktig anses bistand for å forebygge og bekjempe den type terroranslag som politiet har primæransvaret for å håndtere. HV må derfor være bedre i stand til å konsentrere styrker der behovet måtte oppstå. HV skal utvikle en kjerne av styrker på høy beredskap - innsatsstyrker, mens de mer tradisjonelle oppgavene lokalt ivaretas av forsterknings- og oppfølgingsstyrker.

Ressurser som frigjøres gjennom endringene i basestrukturen, legger til rette for HVs oppgaver iht. kvalitetsreformen. Gitt den budsjettprofil som langtidsplanen legger opp til, er det allerede i 2005 lagt opp til en økning av materiellinvesteringer, med ytterligere økning frem mot 2008.

Regjeringen foreslår at Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 etableres på Porsangermoen.

Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), besluttet Stortinget bl.a. å opprette et heimevernsdistrikt omfattende Vest-Finnmark, og at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med anbefaling om lokalisering av distriktsstaben enten til Alta eller Porsanger.

Alta Heimevernsdistrikt 17 er i dag lokalisert til Alta. Distriktet rekrutterer godt, har velfungerende lokaliteter på Altagård og på Kvenvikmoen og benytter Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt i sin virksomhet. Distriktet administrerer utdanningen av utskrevet befal (HVUB) til Heimevernet på Porsangmoen og vil starte førstegangstjeneste samme sted fra 2006.

Porsangmoen har stor ledig kapasitet. Garnisonen har i tillegg til HVUB, en avdeling på ca. ett kompani fra Hæren. Regional støttefunksjon Vest-Finnmark, Porsanger tekniske verksted og Forsvarsbygg er lokalisert til leiren. Nærheten til Halkavarre skyte- og øvingsfelt gjør leiren til en viktig garnison, både rent nasjonalt, men også som arena for alliert trening. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 42 (2003-2004) der det fremgår at departementet vil følge opp aktiviteten knyttet til Halkavarre, for å sikre at bruk av skytefeltet også reflekteres gjennom tilstedeværelse på Banak og Porsangmoen.

Etablering av distriktsstaben på Porsangmoen vil ikke ha vesentlige operative konsekvenser, selv om det største rekrutteringspotensialet ligger i Alta. Etablering på Porsangmoen vil innebære at Forsvarets aktivitet i Vest-Finnmark samles på ett sted, ledig bygningsmasse i Alta og deler av Kvenvikmoen avhendes, og driften av Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt avvikles. Virksomheten til Forsvarets logistikkorganisasjon, Regional støttefunksjon og Forsvarsbygg i Finnmark vil bli effektivisert, og det kan tas ut synergieffekter både ved at HV-distriktsstaben og utdanningsfunksjonen samlokaliseres, samt gjennom samarbeid med Hærens utdanningsavdeling.

Isolert sett vil det bli dyrere å drifte heimevernsdistriktet på Porsangmoen fordi HV vil måtte ta sin del av felleskostnadene for å drifte leiren. Dette er imidlertid kostnader som Forsvaret ville hatt uansett. Totalt sett vil derfor Porsangmoen bli en mer kostnadseffektiv leir å drifte, ikke minst fordi felleskostnadene kan fordeles på flere brukere, men også fordi overkapasiteten på infrastrukturen reduseres. Ser man bort fra garnisonens felleskostnader, er det ingen vesentlig forskjell mellom driftskostnadene for selve distriktsstaben på de to stedene.

Ved etablering på Porsangmoen kan det i Alta realiseres et innsparingspotensial på personellsiden på ca. 7 mill. kroner per år tilknyttet eiendom, bygg og anlegg (EBA), Forsvarets logistikkorganisasjon og Regional støttefunksjon Finnmark, samt et innsparingspotensial av øvrige driftsutgifter på Kvenvikmoen på ca. 2 mill. kroner per år. Det kan videre realiseres et antatt avhendingspotensial tilknyttet EBA i Alta på ca. 21 mill. kroner. Ved etablering i Alta ville disse kostnader måtte videreføres.

Ved etablering på Porsangmoen trenger Forsvaret i tillegg ikke å gjennomføre en nødvendig oppgradering av Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt, beregnet til i størrelsesorden 70 mill. kroner, bl.a. for å tilfredsstille nye krav til skytebaner.

På bakgrunn av ovenstående foreslår Regjeringen at Vest-Finnmark heimevernsdistrikt nr. 17 etableres på Porsangmoen.

Den pågående omstilling av FLO er rettet mot å samordne tjenester og etablere felles prosesser mellom forsvarsgrenene. Forsvarets operative behov må i enda større grad være avgjørende for hvilke tjenester og produkter FLO skal være ansvarlig for å levere. De organisasjonsmessige endringer som er under gjennomføring og planlegging tilknyttet FLO, er avgjørende for å nå effektiviseringsmålene for Forsvarets omlegging og et viktig virkemiddel for å redusere antall årsverk i inneværende planperiode, slik Stortinget har bestemt.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), vedtok Stortinget at FLO skulle videreutvikles i fase 3 ved opprettelse av en prosessbasert internstruktur, i utgangspunktet basert på en struktur på fire divisjoner. Vedtaket var bl.a. en oppfølging av tidligere stortingsvedtak, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Utvikingen av FLO krever en gjennomgripende tilnærming, gjennom å vurdere nye drifts- og eierformer, styringsprinsipper og konsepter. En slik tilnærming er reflektert i de tiltak for forsterket omstilling av FLO som ble presentert i St.prp. nr. 42 (2003-2004) om den videre modernisering av Forsvaret, og som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004). Et flertall i forsvarskomiteen understreker i innstillingen klart betydningen av å effektivisere FLO for den videre moderniseringen av Forsvaret. Støttevirksomheten må først og fremst tjene Forsvarets operative behov. Tilgjengeligheten i logistikk- og støttevirksomheten skal økes betydelig. I nytt logistikk- og støttekonsept for Forsvaret skal FLO være en styrkebrønn for logistikktjenester til operative styrker ved øvelser, deployeringer og flernasjonale operasjoner. Dette innebærer at FLO må ha en minimumskapasitet av personell og tjenester som kan rykke ut til operative oppdrag.

Av de innsparingsmål Stortinget har pålagt skal gjennomføres i FLO, gjenstår 850 mill. kroner, hvorav anslagsvis 400 mill. kroner er gjenstående fra perioden 2002-2005, mens 450 mill. kroner er FLOs andel av de 600 mill. kroner som ble pålagt FLO og RSF i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Stortinget understreket i sistnevnte sammenheng også at innsparingsmålene var minimumskrav, og at gevinstene skulle realiseres snarest mulig.

Med utgangspunkt i Stortingets føringer legger Regjeringen vekt på at forsvarssjefen må ha vide fullmakter i forbindelse med omstillingen av FLO. I tråd med Stortingets føringer i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) ledes prosessen av sjef FLO som ansvarlig på vegne av forsvarssjefen. Det legges stor vekt på å trekke arbeidstakerorganisasjonene med i arbeidet, i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets understrekning av betydningen av dette, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004).

For å oppnå innsparinger i minst denne størrelses­orden er det nødvendig å kutte organisasjonsledd og -nivåer, fjerne/redusere stabsledd og revurdere FLOs regionale organisasjon. Det tas derfor sikte på å skille ut Forsvarets investeringsvirksomhet (hovedsakelig dagens FLO/Materielldivisjonen/Investering) i en egen enhet. Enheten kan da organiseres slik at den senere kan skilles ut som egen etat. Regjeringen har dette til vurdering og vil komme tilbake til Stortinget med saken. Frem til eventuell etablering av en egen etat må investeringsenheten, på samme måte som resten av FLO, rasjonaliseres i størst mulig grad, som et bidrag til å oppnå de overordnede innsparingsmålene.

FLOs driftsrelaterte virksomhet vil kunne reorganiseres i en enda mer prosessbasert modell, med utgangspunkt i prosessene systemstyring, vedlikehold og forsyning samt IKT. En konsekvens av dette vil være at divisjonsledelsesnivået legges ned. Mest mulig av den utførende virksomheten vil søkes desentralisert til de områder der de operative enheter driver sin virksomhet, og organiseringen av PRE-nivåets oppgaver vil i så fall endres og i stor grad desentraliseres til et større antall baser. Dagens PRE-nivå vil i så fall bli lagt ned.

Alle disse grepene vil gi betydelige synergieffekter, effekter som er avgjørende for å realisere de pålagte innsparinger i FLO. Antall organisasjonsmessige nivåer reduseres, og gradsnivået på ledelsessjiktet kan dermed tas et hakk ned.

De endelige konklusjonene om fremtidig organisering av FLO vil foreligge etter at man har forhandlet med arbeidstakerorganisasjonene i tråd med hovedavtalenes bestemmelser. Helheten av denne prosessen vil kunne medføre endringer i den organisering som ble beskrevet i St.prp. nr. 12 (2003-2004).

Det arbeides for at en ny helhetlig organisasjonsplan/fred for FLO vil være ferdig innen utgangen av 2004. På bakgrunn av dette vil tiden frem til april 2005 primært bli brukt til identifisering og innplassering av personell. Arbeidet skjer i nært samråd med arbeidstakerorganisasjonene, jf. gjeldende regler i arbeidslivet, herunder hovedavtalene og arbeidsmiljøloven, slik også flertallet i forsvarskomiteen presiserte i Innst. S. nr. 93 (2003-2004).

Det er iverksatt prosesser slik at FLO/Tungt vedlikeholdsdivisjonen snarest mulig kan omorganiseres til statlig/privat eid aksjeselskap, skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Dersom det ikke er hensiktsmessig å etab­lere selskapet som privateid i første omgang, vil det bli søkt overført til Nærings- og handelsdepartementet, og forvaltes derfra ut fra ordinære krav til avkastning inntil selskapet eller selskapene kan privatiseres. Målet med endringen er først og fremst å skape bedre overensstemmelse mellom faktisk vedlikeholdsbehov og eksisterende produksjonskapasitet i Forsvaret. Frem mot utskillelsen vil TV, på samme måte som resten av FLO, rasjonaliseres i størst mulig grad, som bidrag til å oppnå de overordnede innsparingskravene. Relevante administrative støttefunksjoner tilknyttet Regional støttefunksjon og andre støttetjenester under basevirksomheten, vil bli overført til FLO/Driftsdivisjonen snarest mulig og senest innen 1. januar 2006.

I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), opprettes Forsvarets kompetansesenter for Logistikk (FKL) på Base Sessvollmoen. Senteret forutsettes å samordne og videreføre hoveddelen av aktiviteten i følgende eksisterende avdelinger: Utdannings- og kompetansesenter for Hærens logistikkvåpen (LOGUKS), som nedlegges, Hærens logistikkskole, Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæring, Forsvarets hundeskole, Forsvarets militærpolitiskole og Forsvarets ammunisjons-/EOD-skole, samt deler av virksomheten ved Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen. I tillegg er Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) etablert på Sessvollmoen, og Forsvarets skole for ARBC (atom, radiologisk, biologisk og kjemisk krigføring) flyttes til Sessvollmoen.

Basen vil bli et kompetansesenter innenfor logistikk, forvaltning, sanitet og ARBC for Forsvaret. Dette er kapasiteter som er nødvendige for å understøtte deployering og drift av operativ struktur. Underavdelingene etableres som bidragselementer til deployerbare styrker.

Videre opprettes Forsvarets kompetansesenter for KKIS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) på Jørstadmoen ved Lillehammer. Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens Samband (SBUKS) på Jørstadmoen nedlegges samtidig. Det nye senteret vil bestå av ledelse/ stab, felles styrkeproduksjon og en operativ KKIS-enhet. Kompetansesenteret vil ivareta informasjonsstyring og -forvaltning. Informasjonssikkerhet ivaretas av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), og en mindre enhet samlokaliseres med KKIS-senteret, underlagt FSA.

Etablering av et felles kompetansesenter vil bidra til å legge grunnlaget for en felles informasjonsstruktur, som en viktig del i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar (NBF). Et felles kompetansesenter vil i betydelig grad styrke styring og koordinering av aktiviteter og utvikling innenfor KKIS, både nivåmessig og mellom forsvarsgrenene. Man vil øke muligheten for å anvende fellesløsninger, for derved å unngå irrasjonell ressursbruk. Det vil bli en bedre kostnadskontroll ved at det blir færre grensesnitt å håndtere mot andre aktører.

Forsvarets kompetansesenter for elektronisk krigføring (FKEK) opprettes med utgangspunkt i dagens EK-miljø på Rygge, støttet med personell fra alle forsvarsgrener. Senteret skal ha både operative oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver, og vil inngå i den totale kapasiteten for informasjonsoperasjoner.

En oversikt over planlagte felles strukturelementer i 2008 og med tiltak i 2005 er gitt på side 28-29 i proposisjonen.

Endringene i omleggingen og moderniseringen av Hæren i forhold til dagens organisasjon, er flere. I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), blir Hærens operative styrkeproduksjons- og kompetansevirksomhet organisert i to enheter, Hærens styrker (HSTY) og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK). I tillegg videreføres Hærens jegerkommando (HJK) direkte underlagt Generalinspektøren for Hæren (GIH).

Utdanning og trening av Hærens operative kapasiteter vil foregå i de operative avdelingene som videreføres og utvikles innenfor rammen av HSTY. Omorganiseringen innbærer at hoveddelen av aktiviteten i de våpenvise utdannings- og kompetansesentrene ivaretas av HSTY.

I tillegg etableres TRADOK som skal utvikle og tilpasse Hæren basert på de til enhver tid overordnede militærfaglige føringer eller endrede politiske forutsetninger. Hovedoppgaven vil være å forestå utvikling, tilpasning og implementering av nye konsepter for Hæren innenfor doktrine, strukturelementer, operative kapasiteter og materiell.

Hæren utvikles til å omfatte en langt større andel anvendbare avdelinger. Dette er nødvendig for å kunne ivareta krav til rask reaksjonsevne, fleksibilitet og kvalitet som kreves i det rådende sikkerhetsbildet. Hærens operative hovedleveranse planlegges mot slutten av kommende planperiode å være en deployerbar brigade, Brigade Nord. Brigadens kapasiteter skal organiseres for å ivareta høy kontinuerlig operativ evne og en best mulig utnyttelse av Hærens kapasiteter i forhold til Forsvarets totale oppgavespekter.

En oversikt over planlagte strukturelementer i Hæren i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side 30 i proposisjonen.

På grunnlag av langtidsplanen for 2002-2005 er Sjøforsvaret inne i en omfattende effektiviserings- og omorganiseringsprosess som har ledet frem til etablering av tre hovedenheter: Kysteskadren, Kystvakten og Sjøforsvarets skoler. Imidlertid tas det sikte på en videre tilpasning og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.

I neste langtidsperiode vil en større andel av sjøkapasitetene bli modernisert og fornyet. Sjøstyrkene blir tilført to nye fartøyklasser samt enhetshelikopter for fregatter og kystvakt, noe som styrker Sjøforsvarets evne og utholdenhet innenfor maritime operasjoner med høy beredskap, tilstedeværelse, overvåkning og suverenitetshevdelse. Parallelt med innfasingen av nye kapasiteter vil flere eksisterende fartøysklasser utfases. Sjøforsvarets struktur blir dessuten redusert ved at stasjonære kystartillerianlegg og sjøminer er på vei ut av den operative strukturen.

En oversikt over planlagte strukturelementer i Sjøforsvaret i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side 31 i proposisjonen.

Det vil i neste langtidsperiode fortsatt bli lagt vekt på å endre Luftforsvarets operative struktur i retning av mer fleksible og deployerbare styrker med kort reaksjonstid. Dette fordrer også enkelte mindre justeringer i organisasjonen.

Basestrukturen i Luftforsvaret videreføres med to hovedflystasjoner, fem flystasjoner og to stasjoner for luftovervåkning og stridsledelse (LOS), mens all aktivitet tilknyttet mobiliseringsflyplassene Evenes, Torp, Langnes, Flesland og Værnes avvikles innen 1. januar 2005.

Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), ble det besluttet å benytte Sola som base for maritime helikoptre for 330 , 334- og 337-skvadronene i forbindelse med innføringen av nye enhetshelikoptre (NH-90) for fregatter og kystvakt. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ble vedtaket behandlet på nytt. Forsvarsdepartementet har med bakgrunn i den siste behandlingen satt i gang arbeidet med et konkret forslag til lokalisering, med de premissene som ligger i innstillingen. Forslaget skal foreligge før innfasingen av de nye enhetshelikoptrene. Det planlegges for at enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy eller er under opptrening og vedlikehold av leverandør, lokaliseres på Bardufoss. Samtidig må kostnadsbesparelser ved felles vedlikehold, opplæring og trening for Forsvarets maritime helikoptertjeneste sikres.

LUKS er en samlebetegnelse for Luftforsvarets utdannings- og kompetansevirksomhet på Base Rygge, som består av Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftkommando- og kontrollinspektorat (LKKI), Bakkebasert støtteinspektorat (BBSI) og Luftvernets utdannings- og kompetansesenter.

(FLVUKS), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). For å skape større likhet mellom utdannings- og kompetansemiljøene i forsvarsgrenene, nedlegges inspektoratene som selvstendige enheter, og virksomheten videreføres under LUKS på Base Rygge.

Forsvarsdepartementet viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), og de vedtak som ble fattet i tilknytning til departementets pågående arbeid med å finne frem til en hensiktsmessig fordeling av virksomheten ved Base Gardermoen, Rygge og Kjeller. Departementet viser i denne sammenheng til at det avventes godkjenning fra AVINOR/luftfartsmyndighetene før man kan komme tilbake med konkrete forslag til en hensiktsmessig fordeling av virksomheten.

En oversikt over planlagte strukturelementer i Luftforsvaret i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side 32 i proposisjonen.

Den operative aktiviteten vil i 2005 i hovedsak økes noe eller videreføres på samme nivå som i 2004. I Hæren vil produksjonen til internasjonale operasjoner og aktiviteten ved Hærens jegerkommando bli prioritert og øke iht. planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner og ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret opprettholder seilingsmønsteret med bl.a. tilstedeværelse i Nord-Norge. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Fokus i Luftforsvaret ligger på produksjon av operativ evne og operative aktiviteter, så som opprettholdelse av antall flytimer. Innenfor Heimevernet er fokus i 2005 rettet mot igangsatt gjennomføring av kvalitetsreformen, med dertil endring av organisasjon og bemanning, samtidig som styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som i 2004.

Transformasjon er en kontinuerlig og proaktiv prosess, der nyskapende konsepter, doktriner og kapasiteter utvikles og integreres for å forbedre og/eller effektivisere Forsvaret, herunder styrke dets evne til operativt samvirke nasjonalt og internasjonalt. Dette er høyt prioritert nasjonalt og i NATO-sammenheng. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er transformasjon relatert til strukturutvikling i kommende langtidsperiode beskrevet. Transformasjon vil i denne sammenheng si å endre form, egenskap, operasjonskonsept og funksjon til Forsvarets styrker. Hensikten er å tilpasse våre militære kapasiteter slik at de er best mulig egnet til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer, og til å løse Forsvarets oppgaver både nasjonalt og i alliansesammenheng.

Overgangen til et nettverksbasert forsvar med utvikling mot et felles databasert informasjonssystem som knytter sensorer, beslutningstakere og våpensystemer sammen, er en del av denne transformasjonsprosessen. Utviklingen i retning av bedret evne til å kunne operere sammen med allierte styrker er en annen del av denne satsingen.

Et annet prioritert område innenfor militær transformasjon vil være å utvikle norske deployerbare styrker med økt tilgjengelighet for å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer. Et viktig flernasjonalt prioritert område, der Norge deltar, vil fortsatt være realisering av kapasiteter som inngår i Prague Capabilities Commitments (PCC). De kapasiteter PCC skal fremskaffe, vil være en forutsetning for en vellykket etablering av NATO Response Force (NRF).

Norsk deltakelse i utviklingen av NRF vil bli en prio­ritert operativ virksomhet for utvalgte styrker i Forsvaret. Styrkebidragene til NRF må tilfredsstille meget høye operative krav. I denne forbindelse vil en del av eksperimenteringen, treningen og øvingen av NRF bli søkt lagt til Norge, bl.a. som del av virksomheten ved Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV), som skal etableres som del av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger. Også Senter for militære erfaringer (SME) vil være en ressurs mht. erfaringsbasert kompetanseoverføring til utvikling av det norske styrkebidraget i NRF. Norsk støtte til denne delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy prioritet for utvikling av norske styrker og for å legge forholdene til rette for militær transformasjon på bred basis i NATO.

Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet er en integrert og vesentlig del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Gjennom bl.a. innsats i stabiliserende operasjoner har Forsvaret vært med på å sikre internasjonal fred og stabilitet.

Vårt engasjement i utenlandsoperasjoner vil alltid foregå i en flernasjonal ramme, og Forsvaret har i de senere årene vært engasjert i en rekke flernasjonale operasjoner i utlandet. Den militære operative virksomheten utenlands tjener flere hensikter. Dels bidrar den til Norges sikkerhet ved at man bekjemper potensielle trusler før de eventuelt utvikler seg til en akutt trussel mot Norge, dels bidrar deltakelsen i slike operasjoner til å vedlikeholde et godt forhold til våre viktigste allierte og dels bidrar virksomheten til å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne. Demonstrasjon av internasjonal solidaritet og alliansesolidaritet står sentralt. Deltakelse i utenlandsoperasjoner er derfor en av Forsvarets høyest prioriterte oppgaver.

Norge har imidlertid begrensede militære ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta i et større antall militære operasjoner samtidig. Målsettingen er at Norge skal kunne delta aktivt med prioritet til de operasjoner som NATO påtar seg.

Aktiv deltakelse i NATOs stående flåtestyrker og innmelding til beredskapsstyrken NATO Response Force (NRF), er en sentral del av vår allianseforpliktelse og et viktig bidrag til kollektiv sikkerhet. Det planlegges med norsk deltakelse i alle NRF-kontingenter, med varierende bidrag fra de tre forsvarsgrenene. Merutgifter forbundet med eventuell iverksettelse av deltakelse i NRF-operasjoner må tilleggsfinansieres.

Relevante bidrag til NATO-operasjonen i Afghanistan forblir et nasjonalt militært hovedsatsingsområde i 2005, som støtte til nasjonsbyggingen og som ledd i kampen mot internasjonal terrorisme. Det planlegges med et bidrag til NATOs maritime operasjon Active Endeavour. På Balkan vurderes utviklingen totalt sett å være positiv. Norge vil fortsatt bidra til den NATO-ledete styrken i Kosovo (KFOR) i 2005. I Bosnia planlegges en begrenset deltakelse i den EU-ledede styrken når denne tar over ansvaret etter NATO. I Irak planlegges det med et mindre norsk bidrag. I Sudan er man forberedt på deltakelse i en FN-operasjon med et begrenset antall stabsoffiserer og sanitetspersonell. Endelig planlegges det med å stille observatører og stabsoffiserer til FN og koalisjonsoperasjoner på samme nivå som i dag.

Som en følge av de endrede behovene i den operative strukturen, vil det gjennomføres en videreføring av og ytterligere modernisering innenfor operativ logistikk og støttestruktur. Målet er økt fleksibilitet, tilgjengelighet og deployeringsevne for disse enhetene. Kapasitetene som etableres, vil kunne benyttes både til å understøtte nasjonale styrkebidrag og som selvstendige styrkebidrag internasjonalt, samt understøtte nasjonal krisehåndtering.

For å sikre nødvendig initiell utholdenhet til Forsvarets operative avdelinger, må det medbringes forsyninger i tilstrekkelig mengde, og logistikkapparatet må ha samme mobilitet og deployerbarhet som de styrker det støtter. I tillegg etableres en logistikkorganisasjon som er i stand til å etterforsyne og vedlikeholde de stridende avdelingene.

Et prioritert område innenfor militær transformasjon er å gi norske deployerbare styrker økt tilgang på strategisk sjø- og lufttransportkapasitet iht. PCC. Norge signerte i juni 2004 en Memorandum of Understanding (MOU) for fremskaffelse av strategisk lufttransport innenfor rammen av Prague Capabilities Commitments. Kapasiteten skal frembringes ved lease/leie av et antall flytimer og være operativ i løpet av 2005.

Norge ble våren 2004 opptatt som assosiert medlem i European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven i Nederland. EAC fungerer som et service- og koordineringssenter som skal gi medlemslandene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten innad og blant medlemslandene. I løpet av de første tre månedene ga dette medlemskapet Norge en direkte besparelse på ca. USD 600 000. Målet for 2005 er å bli fullt medlem og på noe lengre sikt å se på mulighetene for en sammenslåing av Sealift Co-ordination Centre (SCC) og EAC for på den måten å kunne spare drifts- og personellkostnader.

Norge spiller en sentral rolle i utviklingen av strategisk sjøtransport i NATO og har lederansvaret for høynivågruppen som er etablert for å dekke NATOs behov på dette området. I tillegg til å analysere maritime aspekter for å utvikle kapasiteter, har gruppen nå startet to delaktiviteter.

Den ene aktiviteten er etableringen av en multinasjonal kapasitetspakke for 2004 bestående av en rammeavtale på åtte til ni transportskip. Dette ble gjort under forsvarsministermøtet i desember 2003, hvor ni nasjoner undertegnet en avtale, Multinational Implementation Arrangement (MIA). Arbeidet har hatt god fremdrift, og planleggingen for å videreføre kapasitetspakken i 2005 og fremover med en intensjon om å øke kapasiteten, er kommet godt i gang. Som del av kapasitetspakken i 2005 skal den norske beredskapskontrakten på ett Ro/Ro-skip videreføres for 2005.

Den andre delaktiviteten som er igangsatt, er SCC i Eindhoven i Nederland. Denne ble etablert av Nederland, Storbritannia og Norge høsten 2003. Senteret har som formål å koordinere og utnytte brukernes eksisterende ressurser for strategisk sjøtransport mest mulig kostnadseffektivt. Senteret ga en direkte kostnadsbesparelse til brukerne på 5,4 mill. euro i 2003. Tre andre nasjoner, Belgia, Danmark og Tyskland, har signert avtalen våren 2004, og flere nasjoner har intensjoner om å signere. Målet for 2005 er å få med flere nasjoner i samarbeidet og å utvide senterets aktiviteter.

Forsvarets spesialstyrker er strategiske styrker som gir en fleksibel kapasitet til å møte skiftende utfordringer. Dette gjelder i forbindelse med suverenitetshevdelse og krisehåndtering, og i forebygging og bekjempelse av terrorisme.

Spesialstyrkene kan på anmodning til Forsvarsdepartementet fra justismyndighetene også gi bistand til å forebygge og bekjempe terroranslag som politiet har primæransvaret for å håndtere. I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal spesialstyrkenes kapasitet økes, først og fremst for å bedre vår nasjonale handlefrihet, fleksibilitet og utholdenhet. Både operative erfaringer og utviklingen i NATO har synliggjort behovet for å forbedre denne kapasiteten for å tilpasse den til NATOs og nasjonale krav. Spesialstyrkene er avhengig av støtte fra andre avdelinger både i form av transportfly, helikoptre og fartøyer med hensyn til deployering, samt taktisk innsetting og støtte. Det skal etableres en integrert luftving som en øremerket ressurs for spesialstyrkene.

Kystvakten (KV) er Forsvarets sentrale aktør innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i nors­ke jurisdiksjonsområder til havs. Kystvaktens aktive tilstedeværelse er viktig for å kunne håndtere større og mindre episoder både i norsk territorialfarvann og i øvrige norske jurisdiksjonsområder. KV har også en sentral rolle i statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge, og er en av Forsvarets viktigste bidragsytere til sivile myndigheter innenfor søk, redning og kystberedskap. Regjeringen prioriterer å styrke slepebåtberedskapen i Nord-Norge, og FD vil i 2005 tildele KV 18 mill. kroner for innleie av fartøy med nødvendig slepekapasitet.

Et stort og vedvarende press på ressursene i havet gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs til et prioritert område også i 2005. Aktiviteten planlegges derfor videreført på 2004-nivå, med prioritet på de ytre havområdene.

Kystvaktens struktur er under omlegging. I 2005 innfases et nytt innleid fartøy innenfor rammen av en ti-års kontrakt. Videre foretas en sammenslåing av indre kystvakt (IKV) og bruksvakt (BV). Den nye strukturen (IKV/BV) vil bestå av inntil ti fartøyer. Totalt legges det opp til en struktur med elleve havgående fartøyer og inntil ti fartøyer for kystnære operasjoner. En utskiftning av eldre fartøysmateriell forventes å bidra til en mer effektiv utøvelse av kystvakttjenesten. Antall flytimer til kystvaktformål planlegges videreført på 2004-nivå.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal oppdateringen av luftkontrollradaren på de helikopterbærende fartøyene fullføres. Dette vil bidra til å nå en tilfredsstillende status hva angår helikopteroperasjoner fra fartøyene. De samme fartøyene vil i planperioden gjennomgå en forlengelse av helikopterdekket og oppdateringer i hangaren, som nødvendige tilpasninger til nye enhetshelikoptre (NH-90). I 2005 planlegges gjennomført tilpasninger til NH-90 for to av fartøyene, og installering av ny luftkontrollradar planlegges igangsatt andre halvår 2005.

Et av de overordnede målene for norsk sikkerhetspolitikk er å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører. Mulige anslag mot samfunnssikkerheten er i dag en større trussel enn tidligere. Samfunnssikkerhet har derfor fått en mer fremtredende rolle i utformingen av sikkerhetspolitikken.

Totalforsvarskonseptets grunnprinsipp har vært at samfunnets samlede ressurser skal kunne settes inn for å understøtte forsvaret av Norge. Konseptet har vært basert på særlige fullmaktslover og Forsvarets behov for støtte når vilkårene har vært til stede. Fremveksten av internasjonal terrorisme har medført at det er nødvendig å se den tradisjonelle totalforsvarstenkningen i lys av det nye trussel- og risikobildet.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal Forsvaret bidra til samfunnssikkerheten innenfor rammen av et totalforsvarskonsept. Et slikt helhetlig og moderne konsept for totalforsvar består av gjensidig støtte mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespektret. På områder av samfunnssikkerhetsarbeidet hvor sivile instanser har primæransvaret, er det en forutsetning at Forsvaret bidrar med utgangspunkt i tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og ressurser etablert for å løse de militære hovedoppgavene.

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 39 (2003-2004) at det sivil-militære samarbeidet innenfor beredskap mot masseødeleggelsesmidler skal videreutvikles. Det skal legges særlig vekt på å konkretisere rutiner for utveksling av kompetanse og utstyr mellom militære og sivile etater.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet, side 28-29, fremhever Regjeringen at samfunnets sårbarhet skal reduseres gjennom å sikre samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunns-funksjoner og ivaretakelse av borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for kriser, katastrofer, ulykker m.m. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal organiseres slik at det oppnås best mulig ressursbruk og et godt samvirke på tvers av sektorer. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle Justisdepartementets samordningsrolle i forhold til sikkerhets- og beredskapsarbeidet, samt videreutvikle Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Norge skal være, og oppleves som et trygt land å leve i. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal derfor gis den nødvendige prioritet i en tid hvor en ­militær trussel ikke er fremtredende. I tillegg til det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet skal Norge bidra aktivt innen internasjonale organisasjoner og virksomheter for å styrke samfunnssikkerheten.

Regjeringen vil i perioden 2005-2008 legge særlig vekt på det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringen vil søke å sikre en effektiv og helhetlig innretting av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og styrke etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Etableringen av et fast sekretariat for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU) skal styrke utvalgets rolle og sikre nødvendig utredningskapasitet slik at samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel- og risikobildet bedres.

Gjennom Justisdepartementets ansvar for forebyggende sikkerhet i sivil sektor og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) arbeides det for å bygge et tilfredsstillende sikkerhets- og robusthetsnivå i forhold til de trusler og risikoer samfunnet er utsatt for. Det er etab­lert et utvalg som skal bidra til samordning og videreutvikling av arbeidet med informasjonssikkerhet; Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) og Senter for informasjonssikring (SIS) skal bidra til at trusler og sårbarheter mot samfunnskritiske virksomheter kartlegges og vurderes.

Det legges vekt på å sikre en samordnet krisehåndtering sentralt, regionalt og lokalt. Samfunnet skal ha tilstrekkelige beredskapsplaner og operative rednings- og beredskapsressurser. Det vil bli lagt vekt på at samfunnets sivile og militære ressurser etter behov og evne settes inn i arbeidet med samfunnssikkerhet. Øvelses- og opplæringsaktivitet på alle nivåer med ansvar for krisehåndtering, både i nød- og beredskapsetatene, kommunene, fylkesmennene og departementene, skal derfor videreføres og videreutvikles. Dette er viktig for å være best mulig forberedt på reelle hendelser. Etab­lerte relasjoner mellom næringslivets forebyggende og skadebegrensede arbeid og den offentlige beredskapen skal videreføres.

Norske og russiske myndigheters arbeid for å bedre varslingsrutinene mellom landene, særskilt varslingsrutiner ved ulykker langs kysten, videreføres i 2005.

Bevilgningen til samfunnssikkerhet og beredskap er foreslått økt med 10 mill. kroner til dekning av merutgifter i forbindelse med at DSB har koordineringsansvaret for den norske deltakelsen i den internasjonale rednings- og beredskapsøvelsen Barents Rescue, som Norge har påtatt seg ansvar for å gjennomføre i 2005.

Økt risiko for terrorangrep med bruk av ARBC (atom, radiologiske, biologiske og kjemiske) våpen, har medført behov for et mer effektivt og samordnet vern mot disse truslene.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er beskyttelse av de militære styrker mot ARBC-midler, både for den enkelte soldat og på avdelingsnivå, planlagt forbedret. I tillegg vurderes egne enheter for ARBC-vern opprettet. Disse kapasitetene vil ha evne til søk, påvisning og rens av ARBC-forurensning, og vil også kunne benyttes som et bidrag til økt samfunnssikkerhet på områder som Forsvaret ikke har primæransvaret for.

Det er i tillegg igangsatt et arbeid for nærmere å vurdere den videre utvikling av de militære ARBC-kapasiteter utover det som er beskrevet i Innst. S. nr. 234 (2003-2004). Vurderingen skal lede frem til en fremtidsrettet strategi for å sikre best mulig beredskap mot slike trusler på militær side. Vurderingen skal omfatte organisasjons- og ansvarsforhold, koordinering, samt utnyttelse av kompetanse og ressurser innenfor ARBC-vern.

Dagens mobiliseringssystem for Forsvaret ble etab-lert for å sikre en best mulig utnyttelse av Forsvarets ressurser ved kriser, væpnet konflikt og krig. Systemet har ivaretatt styrkeoppbygging av hele den tradisjonelle krigsorganisasjonen. På bakgrunn av de omorganiseringer som er gjennomført i Forsvaret, med økt vekt på stående avdelinger, vil mobiliseringssystemet vurderes med tanke på alternative løsninger for styrkeoppbygging. Sentrale mål vil være å tilpasse styrkeoppbyggingssystemet til nye trusselsituasjoner, endret forsvarsstruktur og Forsvarets nye innretning, med bl.a. økt fokus på operasjoner i utlandet. Departementet har initiert en gjennomgang av dagens mobiliseringssystem. Det nye styrkeoppbyggingssystemet (SOS) vil utvikles i 2005 og tentativt, evt. delvis, iverksettes fra 2006.

Tilpasningen av Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF) til NATOs nye krisestyringsverktøy (NCRS), samt til de endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og utfordringer, vil fortsette i 2005. Koordinert revidering av beredskapsplanverket på militær og sivil side gir et godt grunnlag for effektiv disponering av totalforsvarets ressurser.

Omleggingen av Forsvaret og endringer i NATO får konsekvenser for øvelsesåret 2005. NATOs øvingsprogram er under revidering, og Forsvaret foretar nå nye vurderinger av øvingsvirksomheten for fremtiden, sett i forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, øvingsbehov og kostnader. Øvingsprogrammet er imidlertid allerede preget av at planlagte NATO/PfP-øvelser vil falle bort eller endre karakter.

Ved utarbeidelse av Forsvarets nasjonale øvingsprogram prioriteres Forsvarets nasjonale og allierte forpliktelser med vekt på reaksjonsevne, strategisk mobilitet og evne til å lede operasjoner. Dessuten fokuseres det på krisehåndtering og fredsoperasjoner, samt tiltak mot internasjonal terrorisme og masse­ødeleg­gelsesvåpen. Både trenings- og øvingsmønsteret vil i stor grad ha som formål å bidra til transformasjon av Forsvarets militære kapasiteter.

I et alliansebasert forsvar er det viktig for Norge å trekke øvingsvirksomhet til landet både bilateralt og i en NATO-ramme. Dette gjøres ved å tilby øvingsopplegg som er tidsriktige og som tilrettelegger for utvikling og eksperimentering av nye kapasiteter og nye operasjonskonsepter. Dette innebærer bl.a. deltakelse fra Allied Command Transformation (ACT) og Joint Warfare Center (JWC) i både øvingsplanlegging, gjennomføring og etterarbeid/analyse.

Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV) ble i 2004 etablert som en interimsorganisasjon under Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) ved Stavanger. AKOV vil i 2005 bli etablert som en fast organisasjon og vil være et sentralt norsk bidrag til alliansens transformasjonsarbeid, spesielt i forhold til utviklingen av NATO Response Force (NRF). Kompetansesenteret utgjør et viktig element i arbeidet med å gjøre det attraktivt for allierte styrker å trene i Norge.

Alliert treningssenter nord (ATS/N) i Harstad og Alliert treningssenter sør (ATS/S) på Voss er viktige elementer i tilretteleggingen for alliert trening. I tillegg tilbys treningsmuligheter ved Garnisonen i Porsanger og Østerdal Garnison.

På luftsiden er Ørland hovedflystasjon og Bardufoss flystasjon spesielt utpekt til å ta imot utenlandske luftstyrker på trening. I de tilfeller der skarpskyting vil foregå i Halkavarre skytefelt, skal utenlandske flystyrker søkes lagt til Bodø flystasjon, avdeling Banak.

Utenlandsk fartøysaktivitet skal i størst mulig grad ha Haakonsvern (Bergen) i Sør-Norge og Olavsvern (Tromsø) i Nord-Norge som utgangspunkt.

Ved all alliert/utenlandsk aktivitet i Norge skal det i de tilfeller det er mulig, søkes å få øvd samvirke med nasjonale styrker. Utbyttet av slik samtrening har så langt vært meget positivt.

Selv om omstillingen av Forsvaret ikke har gitt rom for en nasjonal krisehåndteringsøvelse på strategisk nivå i 2005, forventes deltakelse i NATOs krisehåndteringsøvelse "Crises Management Exercise 2005" (CMX 2005) å gi godt utbytte også nasjonalt bl.a. ifm. anvendelse av det nye beredskapssystemet i NATO (NCRS) og Norge (BFF/SBS). Årets CMX inkluderer, i tillegg til NATOs medlemmer, også partnernasjonene Sverige, Østerrike, Sveits, Irland, Kroatia og Finland.

Den sentrale øvelsen i 2005 vil være vinterøvelsen Battle Griffin i Trøndelag, hvor det legges opp til bred internasjonal deltakelse. Øvelsen fokuserer på oppdragstyper som NRF forventes å skulle løse.

Som et ledd i samarbeidet i Proliferation Security Initiative (PSI), blir Norge invitert til å delta på øvelser innenfor dette samarbeidet. For kalenderåret 2005 er det planlagt syv øvelser hvorav en "papirøvelse" som er planlagt gjennomført i Norge høsten 2005. Forsvarsdepartementet vil stå som ansvarlig for planlegging og gjennomføring av øvelsen. Det forventes deltakelse fra hovedtyngden av de 15 landene som utgjør kjernegruppen i samarbeidet. I de resterende seks øvelsene vil Norge delta med observatører eller styrkeelementer i enkelte av øvelsene.

For øvrig vil øvingsprogrammet inneholde øvelser som dekker behovene for samøving mellom Forsvaret og politiet ifm. antiterror-operasjoner (øvelsene Gemini og Orion), krisehåndtering i Barentshavet (øvelse Barents Rescue), samt en beredskapsøvelse knyttet til episodehåndtering ifm. internasjonale operasjoner (øvelse Samaritan Ekspress).

Verneplikten gir god og stabil tilgang til egnet personell og bidrar til at Forsvaret kan rekruttere de beste til tjeneste i den operative strukturen og til utdanning i Forsvaret, ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner hjemme og ute.

I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur er behovet for antall vernepliktige redusert, og verneplikten vil i fremtiden derfor basere seg på Forsvarets behov, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den etablerte praksis med selektiv og differensiert verneplikt medfører klare utfordringer både i forhold til økonomi, godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. De som fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes for dette i form av statushevende tiltak, herunder en gradvis økning av dimisjonsgodtgjørelsen. Med den økningen som ble lagt inn i St.prp. nr. 1 (2003-2004), er godtgjøringen på 8 900 kroner for en vernepliktig som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste. Regjeringen legger opp til en opptrapping som allerede i 2005 vil gi de vernepliktige en dimisjonsgodtgjøring på opp til 15 000 kroner.

Varigheten av førstegangstjenesten i Hæren, Sjø- og Luftforsvaret vil fortsatt være tolv måneders tjeneste, men antallet vernepliktige vil bli dimensjonert ut fra forsvarsgrenenes behov. Førstegangstjeneste i HV vil i kommende planperiode kunne omfatte større deler av vernepliktsmassen, og utdanningsmodellen legger opp til minst fire måneders førstegangstjeneste.

Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimisjon under førstegangstjenesten videreføres, men vil kun gjelde mannskaper med tolv måneders tjeneste og ut fra hensyn til arbeid og/eller utdanning. Mannskaper med kortere tjenestetid kan førtidsdimitteres inntil 14 dager før, grunnet utdanning eller jobb.

Den enkeltes skikkethet og samlede kompetanse i forhold til Forsvarets behov vil i større grad være avgjørende for innkalling til tjeneste. Sesjonen vil få en enda viktigere funksjon med hensyn til å velge kvalifisert mannskap og hensiktsmessig fordeling av disse ved innrykk. Sesjonsordningen vil ytterligere for­bedres for å sikre rett person på rett plass og dermed minst mulig frafall under førstegangstjenesten. Dette er også et viktig statushevende tiltak. Et mål for kommende langtidsperiode er å øke kvinneandelen i Forsvaret, slik at den ved utgangen av 2008 utgjør minimum 15 pst. Fra og med 2005 vil derfor kvinner innkalles til sesjon. Flere kvinner i Forsvaret og flere jenter som gjennomfører førstegangstjeneste vil kunne endre på strukturer, metoder, opplæring og holdninger. Flere kvinner i Forsvaret vil også bidra til å opprettholde den legitimitet som verneplikten har i folket og styrke båndene mellom kvinnene og Forsvaret. Det vil bety en styrking av Forsvaret i lokalsamfunnet, noe som vil være avgjørende ift. et mindre arbeidsintensivt forsvar, med færre militærleire og færre vernepliktige. Forsvaret skal og må være en avspeiling av samfunnet for øvrig, slik at Forsvaret ikke blir distansert for folk flest.

Det vil ikke bli iverksatt straffetiltak mot kvinner som, til tross for innkallingen, unnlater å møte til sesjon. Tiltaket forventes å øke rekrutteringen av kvinner til verneplikten og bidra til økt kvinneandel i Forsvaret.

For å kunne nå innsparingsmålene for omleggingen må driftsutgiftene for Forsvaret reduseres. På denne bakgrunn har repetisjonstjeneste utenom Heimevernet lav prioritet og holdes på et minimumsnivå i 2005, men kan differensieres etter treningsstandard og beredskapsbehov.

Et moderne, fleksibelt og gripbart forsvar må være basert på solid kompetanse. Fleksibilitet på mange felt tar lang tid å bygge opp. Forsvaret må derfor vedlikeholde og videreutvikle et effektivt og attraktivt utdanningssystem. Militære utdannings- og kompetanseinstitusjoner skal fokusere på fagområder som ikke dekkes gjennom det sivile utdanningssystem. Forsvaret fikk i 2003 myndighet til å tildele en sivilt godkjent bachelorgrad ved de tre krigsskolene og Hærens ingeniørhøgskole. Det arbeides for at også militær utdanning på masternivå skal godkjennes på lik linje med sivil utdanning, og at ansvaret for de akademiske felt samles ved Forsvarets skolesenters (FSS) kompetansemiljøer. FSS skal utvikles til å bli en nasjonal og internasjonalt anerkjent institusjon for tidsmessig kompetanse og drive forskningsbasert undervisning på militærfaglige områder. Kravene til omstilling og effektivisering fremover fører til en videre samordning av utdanningen og en sterkere fokusering på de fellesoperative aspektene. Dette medfører bl.a. at Forsvarets forvaltningsskole (FFS) nedlegges (jf. romertallsvedtak nr. VI 3), og at et fagmiljø som besitter utviklingskompetanse på strategisk og operasjonelt nivå innenfor logistikk og bestillerkompetanse innenfor forvaltning og ressursstyring, opprettholdes innenfor FSS. Virksomhet innenfor FFS som omfatter oppgaver knyttet til taktisk og praktisk logistikk, overføres til det nye Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL).

Lærlingeordningen videreføres i samsvar med Forsvarets behov, men vil bli vurdert bl.a. med sikte på en mulig utvidelse til flere fagfelt.

Det overordnede målet for personellpolitikken er å ha et høyt motivert personellkorps med kompetanse til å løse hele bredden av Forsvarets oppgaver. For å få en balansert personellstruktur i tider hvor Forsvarets behov er i stadig utvikling, fokuseres det på fleksible løsninger tilpasset fremtidige utfordringer. Implementering av personellpolitiske tiltak innenfor rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid har høy prioritet.

Arbeidet med å rekruttere personell til den operative strukturen og flernasjonale operasjoner vil fortsatt gis høy prioritet, i tråd med at styrkebidragene i fremtiden i større grad vil bestå av stående avdelinger. Det legges i den kommende langtidsplanen opp til å øke ytterligere innslaget av vervede, da dette er nødvendig for å øke anvendbarheten, reaksjonsevnen og kvaliteten i Forsvarets operative avdelinger. Med vervede forstås grenaderer og matroser tilsatt i åremålsstillinger for kortere perioder. De er midlertidige tjenestemenn med militær status og omfattes av gjeldende lover, avtaler og bestemmelser for tjenestemenn i Forsvaret. Rekruttering, tegning av kontrakt og fordeling til forberedende tjeneste iverksettes under førstegangstjenesten. Dagens ordninger med lønn og kontrakter for de vervede vil bli gjennomgått i lys av fremtidig aldersstruktur og tjenestemønster i den operative strukturen.

En gradvis innføring av avdelingsbefalsordningen iverksettes iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Ordningen vil gi store effekter på sikt, primært i form av endringer i lønnsbildet og reduserte driftsutgifter knyttet til utdanningssektoren. Begrunnelsen for ordningen er relatert til Forsvarets strukturelle og personellmessige utfordringer, herunder overproduksjon av eldre befal og mangelen på kontinuitet og erfaring på lavere nivå i organisasjonen. Departementet har også startet en vurdering av det totale personell- og lønnssystemet i Forsvaret, særlig knyttet til en gjennomgang av variable tillegg. Forsvarssjefen vil ha ansvaret for tiltak som krever forhandlingsløsninger.

Sikring av de planlagte årsverksreduksjonene i Forsvaret og tiltak for å redusere personellkostnadsveksten vil også i 2005 være de viktigste tiltakene for å redusere driftsutgiftene, og er avgjørende for å lykkes med omleggingen. Det er utarbeidet planer for bruken av de viktigste personellpolitiske tiltak for å stimulere til frivillig avgang. Disse må dimensjoneres ift. organisasjonen, og de tiltak som er iverksatt, skal sikre en balansert personellstruktur, både med hensyn til totalt antall, kompetanse og alderssammensetning.

Det er et hovedmål for personellområdet å implementere justert befalsordning slik den er vedtatt av Stortinget, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), innen 1. januar 2005. Justeringene i befalsordningen omfatter i hovedsak innføring av avdelingsbefalsordningen og beordringsplikt til operasjoner i utlandet. Avdelingsbefalsordningen skal sikre økt kontinuitet, erfaring og kompetanse på lavere nivå i Forsvarets organisasjon. Beordringsplikten skal sikre at belastning og kompetanse knyttet til operasjoner i utlandet fordeles i hele befalskorpset, samtidig som den skal sikre Forsvaret forutsigbar tilgang på personell til operasjoner i utlandet. Det skal også innføres beordringsplikt for enkelte kategorier sivile. Det er viktig å implementere disse endringene så raskt som mulig. Forsvarsdepartementet arbeider med de mer detaljerte retningslinjer som vil danne grunnlaget for revidering av Forsvarets personellreglementer. Personellorganisasjonene vil bli involvert i dette arbeidet etter Hovedavtalens bestemmelser.

Stortinget vedtok også at stillingsvernet for offiserer skal harmoniseres med det som gjelder i staten for øvrig. Departementet utreder hvordan denne harmoniseringen skal implementeres, gitt de særlige forhold som gjelder militært ansatte ift. tilsettingsvilkår og beordringsplikt. Det tas sikte på å implementere harmoniseringen senest innen 1. januar 2005.

Forsvaret arbeider med likestilling gjennom en rekke tiltak, bl.a. rettet mot økt rekruttering av kvinner til befals- og krigsskolene. I 2003 var 15 pst. av søkerne til en utdanning i Forsvaret (lærlingeplasser og befalsskoler) kvinner. I 2004 var andelen kvinner blant søkerne til befalsskoleopptaket over 20 pst. Målet er å øke andelen av kvinnelig befal og vervede fra dagens 6,5 pst. til minimum 7 pst. innen utgangen av 2005. I de kommende årene kan det forventes en større andel kvinner i ledelsen i Forsvaret, ettersom rekrutteringsgrunnlaget for de høyere stillingene blir større. Målet om 13 pst. kvinnelige sivile ledere er nådd.

I langtidsplanen for 2002-2005 er det fastsatt som mål å redusere Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA) med minimum to mill. kvm, fra seks mill. kvm til fire mill. kvm, innen utgangen av 2005. Dette er fulgt opp i forslaget til forsvarsbudsjett for 2005. I langtidsplanen for 2005-2008 er målet å redusere eiendoms- og bygningsmassen til maksimalt 3,5 mill. kvad­ratmeter, og redusere husleieutgiftene med inntil 20 pst. sammenlignet med 2004-nivået. Disse målene i den nye langtidsplanen skal gjennomføres snarest mulig og senest i 2008.

Forsvarsbygg er en vesentlig bidragsyter til omleggingen av Forsvaret og er forsvarssektorens instrument for å følge opp ovennevnte mål. Virksomheten skal del-realisere målene for omleggingen og bidra til at Forsvaret samlet lykkes med omstillingen. Hovedfokus for Forsvarsbygg skal rettes mot gjennomføring av pågående omstilling parallelt med oppstart av omstillingen i den nye planperioden. Oppfølging av målene i omleggingen av Forsvaret har første prioritet. Det vil kreves en betydelig effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbygg for å frigjøre ressurser i ønsket utstrekning.

Forsvarsbyggs hovedfokus skal fortsatt rettes mot å:

  • – effektivisere egen virksomhet med vekt på kostnadsreduksjoner for alle tjenester som ytes

  • – utvikle nye konsepter for eiendoms- og bygningsløsninger tilpasset et mindre stasjonært og mer fleksibelt forsvar og gjennomføre prioriterte investeringer som er nødvendige for en rask og effektiv omlegging til ny struktur

  • – gjennomføre avhending av utrangert EBA så kostnadseffektivt som mulig for gjennom salgsinntekter fra avhendingen og reduserte driftskostnader, å bidra til å sikre omstillingen og øke investeringstakten i prioriterte områder.

Det påhviler alle brukere av EBA et særskilt ansvar for å utrangere bygninger og anlegg som ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre egen virksomhet.

Stortinget ble ifm. fremleggelsen av St.prp. nr. 42 (2003-2004) orientert om departementets arbeid med å styrke den strategiske styringen på investeringsområdet. Departementet har på denne bakgrunn utviklet og iverksatt et nytt konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren. Konseptet innebærer bl.a. endringer i roller og ansvar innenfor investeringsvirksomheten og søker å sikre departementet bedre styring i de tidlige fasene av materiellanskaffelsene. En vellykket implementering vil bidra til at man i et totalperspektiv oppnår mer kostnadseffektive løsninger og får en styrket evne til å håndtere den samlede investeringsporteføljen.

Hovedutfordringen på investeringssiden i 2005 er å rette investeringene inn mot den struktur som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Samtidig skal de fleste av beslutningene truffet ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), søkes videreført.

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) arbeides det med tilpasning av investeringsporteføljen og utbetalingene til de gjeldende planer for Forsvarets strukturutvikling. Det er forut for 2004 inngått en rekke kontrakter for å sikre leveranser til tidligere besluttede strukturmålsettinger. Dette fører til at det er et meget høyt forpliktelsesnivå i porteføljen. Forsvarsdepartementet gjennomfører tiltak for å tilpasse porteføljen til den besluttede struktur, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). I totalporteføljen må derfor mange betalingsplaner endres. Dette kan også innebære avslutning eller reforhandling av eksisterende juridisk bindende forpliktelser. Det kan medføre særskilte utgifter som må dekkes innenfor budsjettrammene.

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en videre satsing på å etablere og modernisere den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er den størs­te enkeltinvestering i Forsvaret. Dette er hovedårsaken til at den tyngste satsingen er innenfor Sjøforsvarets investeringsportefølje. Videre har anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter forventet en betydelig omsetning av Forsvarets investeringsmidler i 2005. Prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre har omtrent tilsvarende forventet utbetaling og står for en stor del av ressursbruken innenfor luftforsvarsstyrker sammen med flere prosjekter rettet mot kampflyvåpenet. For Hærens del går store deler av investeringsmidlene med til panservern, pansrede kjøretøyer og stridsvogner. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert ved store investeringer i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde mellom feltavdelinger og opprettholdelse av vår kapasitet til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

Følgende prosjekter er hovedsatsinger i 2005 og er omtalt enkeltvis under kapittel 1760:

  • – 6088 Nye fregatter

  • – 6300 Skjold-klasse MTB

  • – 7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

  • – 5026 Pansrede spesialkjøretøy brukt materiell

  • – 5036 Panserbekjempelse middels rekkevidde

  • – 5060 Brukte Leopard 2 A4

  • – 2765 Link 16

Bevilgningen til eiendom, bygg og anleggsprosjekter (EBA-prosjekter) vil i 2005 i all hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille pågående prosjekter som i stor grad er en følge av omstillingen som ble igangsatt i 2002. Det er derfor i liten grad planlagt oppstart av prosjekter i 2005. Sistnevnte vil i hovedsak være EBA-tiltak som er et resultat av innføring av nye materiellsystemer. I denne proposisjonen legges det frem et nytt prosjekt med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2005 (Setermoen - flerbrukshall). For fellesfinansierte prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint Warfare Centre på Jåtta, Stavanger og ferdigstillelse av Sindre II-radarer. I 2005 er de største utbetalingene knyttet til Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg på Akershus.

Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten) i Forsvaret gjennomføres innenfor områder som er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg av operasjonskonsepter og doktriner samt valg av teknologiske løsninger for understøttelse av Forsvarets prioriterte oppgaver sett i sammenheng. Forsvarets egne FoU-miljøer skal konsentrere virksomheten på områder hvor bruk av ekstern kompetanse ikke er kostnadseffektivt. Samarbeid med eksterne fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette gir samlet synergieffekt, herunder internasjonale fagmiljøer.

Forsvarets FoU-virksomhet styres i all hovedsak av Forsvarsdepartementet, som gjennomgår fordelingen av, og innretningen på, FoU-innsatsen med sikte på bidrag til måloppnåelse som nevnt ovenfor. En ny policy for FoU i Forsvaret, som planlegges utgitt høsten 2004, vil danne grunnlaget for virksomheten.

En stor andel av FoU-aktiviteten finansieres over investeringskapitlet. En del av disse midlene inngår som en utviklingsdel integrert i enkelte investeringsprosjekter. Eventuell nasjonal egenutvikling som er integrert i investeringsprosjekter, vil bli vurdert som en del av investeringsbeslutningene.

Det vil foregå FoU-aktivitet innenfor en rekke fagområder finansiert over egne poster. Dette beløper seg til ca. 440 mill. kroner. I tillegg vil det foregå FoU-aktiviteter for anslagsvis 680 mill. kroner som en integrert del av investeringsprosjekter. Eksempler på dette er utvikling av Nytt sjømålsmissil og deltakelse i Joint Strike Fighter-programmet.

Forsvarsdepartementet yter også midler til forskning innenfor humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag. Formålet med dette er å bidra til relevant kompetanseoppbygging bl.a. innenfor sikkerhetspolitikk.

Forsvaret følger opp lovverk og regler for naturforvaltning, biologisk mangfold, grunn- og vannforurensning, støy og luftforurensning ved etablering, drift og avhending av eiendommer, bygg og anlegg. Miljøledelse vil bli videreutviklet, og bidrar til å gjøre miljøhensyn til en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser. Det vil bli utarbeidet en årlig miljø-redegjørelse, og et system for miljørevisjon etableres. Forsvaret vil kontinuerlig forbedre sin miljøprestasjon.

Det påligger Forsvaret et ansvar for å skaffe seg oversikt og kontroll med sin virksomhet, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av miljøet. Forsvaret skal derfor ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til sitt eget ansvarsområde og funksjoner, og gjøre denne allment tilgjengelig.

Forsvarets miljøhandlingsplan legges til grunn for miljøvernarbeidet i 2005. Organisering og bruk av miljøvernkompetansen vil bli vurdert og tilpasset et transformert forsvar for å sikre ivaretakelsen av Forsvarets spesielle behov innenfor operativ virksomhet, styrkeproduksjon og logistikk. Som følge av norsk deltakelse i flernasjonale operasjoner skal miljø- og kulturminnevern reflekteres i organisasjon, kompetanse og holdninger, hjemme så vel som i utlandet.

Forsvaret vil skaffe seg oversikt over miljøkonsekvenser av operativ virksomhet, ved operasjoner i utlandet og ved operasjoner og øvingsvirksomhet hjemme, herunder ved utenlandske enheters bruk av skyte- og øvingsfelt i Norge. Miljøredegjørelse for operasjoner og etter øvelser vil bli utarbeidet, som en del av miljøledelse innenfor operativ virksomhet.

Miljøhensyn inngår som en viktig planleggingsfaktor ved alle anskaffelser til Forsvaret og skal være en integrert del av anskaffelsesprosessene. Alle krav til miljøhensyn skal være oppfylt før nytt materiell tas i bruk. Det skal være synlig og klart at Forsvaret, så langt som mulig, velger de miljømessig gunstigste løsninger. Spesielle krav til miljøhensyn innenfor logistikk ved operasjoner utenlands, må ivaretas.

Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der forsvarspolitikken og utviklingen av Forsvaret for 2005-2008 er fastsatt, og der det er lagt til grunn en økonomisk ramme for perio­den på 118 mrd. kroner.

Komiteen viser til at det i proposisjonen er listet opp følgende forsvarspolitiske mål for Forsvarets virksomhet:

  • – alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.

  • – Sammen med allierte, gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge og NATO for øvrig.

  • – Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til om nødvendig å møte ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

  • – Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet i den lavere del av krisespekteret, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer og anslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil slutte seg til disse målene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen for 2005-2008 var betydelig uenighet om mål, virkemidler og tempo i den pågående omstillingsprosessen i Forsvaret. Disse medlemmer mener det fortsatt er grunn til å advare mot at prosessen gjennomføres så raskt at man bare av den grunn påfører Forsvaret unødige kostnader, samtidig som prosessen skaper usikkerhet og uklarhet i Forsvarets organisasjon. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at prosessen bør konsolideres før man går videre i omstillingene. Disse medlemmer er bekymret for at man fortsatt vil se en utvikling hvor arbeidsplasser nedlegges uten at oppgavene forsvinner og at bortsetting og privatisering av oppgaver brukes som en enkel måte å frigjøre seg fra ansvar. Dette vil i så fall skape ny usikkerhet og frustrasjon blant de ansatte.

Disse medlemmer deler ikke flertallets oppfatning av hvordan det framtidige Heimevernet skal organiseres og ser den vedtatte reformen som en klar sentralisering og svekkelse av Heimevernet som et landsdekkende element i Forsvaret. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling der Heimevernet definerer inn stadig nye oppgaver i sitt arbeidsfelt, særlig knyttet til den såkalte innsatsstyrken. Det kan føre til en potensiell konflikt mellom heimevern og politi når det gjelder krisehåndtering, som burde være unødvendig.

Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt synes umulig for Regjeringen å angi hva det vil koste å flytte 335-Skvadronen fra Gardermoen til Rygge. Disse medlemmer mener imidlertid det er all grunn til å tro at flyttingen vil medføre store merkostnader i en tid da man for øvrig er svært opptatt av å spare inn midler i Forsvaret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil be om at Forsvaret er varsom med å sette ut og privatisere oppgaver som kan sies å ha beredskapsmessig betydning, og som krever samfunnssikkerhet i vid forstand. Flertallet vil vise til merknader i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der det ble satt klare begrensninger for utsetting til private. Flertallet vil bl.a. vise til at bortsetting av transport- og fraktoppgaver kan true sikkerheten. Det er uheldig dersom kunnskap og kompetanse innen transportberedskap fragmenteres. Dette i tillegg til at selskaper med forgreninger til terrornettverk kan være potensielle overbydere til transport for Forsvaret.

Flertallet vil advare mot å bli avhengige av private aktører i en krisesituasjon. Flertallet mener at både beredskap, sikkerhet, kostnader og samfunnsøkonomiske spørsmål må vurderes ved avgjørelser om bosetting og privatisering av Forsvarets støttefunksjoner. Det vises ellers til merknader under de enkelte kapitler.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at et flertall i Stortinget mener det er riktig å benytte ulike former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet for å rasjonalisere driften av Forsvaret. Dette flertallet er meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt av aktiv konkurranse på de områder som egner seg til sivile bedrifter som leverandører til Forsvaret. For at det militære forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige oppgaver kan tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men da under den klare forutsetning av at det ikke dreier seg om de tjenester Forsvaret må sikre seg egen kompetanse på i tilfelle krig eller krigslignende situasjoner. Dette flertallet vil vise til at Forsvaret har gode erfaringer med f.eks. innleie av kystvaktfartøyer og bortsetting av av oppgaver knyttet til kantinedrift. Dette kan gjøres i større omfang og på flere områder. Dette flertallet viser for øvrig til flertallsmerknader som åpner for, og gir retningslinjer for, bortsetting av oppgaver i Innst. S. nr. 234 (2003 – 2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Komiteen har merket seg at Forsvaret har igangsatt et forsknings- og utviklingsprosjekt for risikovurdering av Forsvarets ammunisjonsbruk, og at det arbeides aktivt med utviklingen av optimale filtersystemer som forebyggende og avbøtende tiltak for skytefelt. Komiteen vil presisere at forskning og utvikling for å hindre utlekking av tungmetaller fra skytefelt må prio­riteres høyt.

Komiteen har også merket seg at Forsvaret gjennomfører kartlegging og overvåking av Forsvarets skyte- og øvingsfelt med hensyn på forurensning fra tungmetaller samt kontinuerlige undersøkelser av for­urensningsfare og iverksetting av miljøtiltak ved forurenset grunn. Komiteen har merket seg at Norsk institutt for vannforskning i sin overvåkingsrapport for 2004 har anbefalt tiltak ved 8 skytefelt, og at det for tiden gjennomføres forsøk ved to skytefelt. Komiteen vil be om at tiltak for å hindre avrenning av tungmetaller fra forurensede skytefelt blir prioritert høyt.

Komiteen har merket seg at innføringen av miljøledelse i Forsvaret er forsinket, og vil bli etablert i løpet av 2005. Komiteen vil be om at dette arbeidet får høy prioritet.

Forrige kapittelNeste kapittel