2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Medlemmene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner at kommunesektoren speler ei svært sentral rolle i kvardagen til innbyggjarane i landet vårt. Ein svært stor del av velferda blir skapt i kommunane og fylkeskommunane. Denne sentrale samfunnsaktiviteten må etter desse medlemmene sitt syn vere lagt under demokratisk styring. Likeverdige velferdstilbod og folkestyre på lokalt og regionalt nivå er viktige målsetjingar.

Når kommunar og fylkeskommunar har ansvaret for ein så stor del av velferdstilbodet, må dei også ha økonomiske rammer som gjer dei i stand til å tilby dei tenestene som innbyggjarane har behov for. Desse medlemmene vil poengtere at det må vere ei prioritert oppgåve å gi kommunane og fylkeskommunane rammevilkår som gjer det mogleg for dei å løyse oppgåvene sine.

I forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslår Regjeringa ein reell vekst i dei samla inntektene til kommunesektoren på nærmare 2,75 mrd. kroner, eller vel 1,25 pst. Veksten er rekna ut frå det nivået på inntektene for kommunesektoren som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Regjeringa opplyser i budsjettproposisjonen at utgiftene i kommunesektoren neste år vil auke med 1,4 mrd. kroner på grunn av endringar i befolkninga. Desse medlemmene konstaterer at Regjeringa, trass i dette faktumet, foreslår ein vekst i dei frie inntektene neste år på 1 mrd. kroner.

Desse medlemmene viser til at det i dag ikkje finst samsvar mellom dei oppgåver som kommunesektoren skal løyse, og dei midlane som blir stilte til disposisjon. Den økonomiske ubalansen er stipulert til 5,5 mrd. kroner. Etter desse medlemmene sitt syn legg dette sterke avgrensingar på den kommunale handlefridommen. Desse medlemmene meiner at det må utarbeidast ein plan for å rette opp ubalansen. Det blir vist til eigen merknad og eige forslag seinare i innstillinga.

Desse medlemmene vil peike på at ein stor del av kommunane er i ein alvorleg økonomisk situasjon. Ein firdel av kommunane og fylkeskommunane er sette under statleg tilsyn. Det fortel veldig mykje om den økonomiske tilstanden. Desse medlemmene konstaterer at aldri før har talet på kommunar med tunge økonomiske problem vore så høgt. Desse medlemmene viser vidare til at ved utgangen av 2003 var underskotet i kommunesektoren 13,1 mrd. kroner før lånetransaksjonar. Det utgjer 6 pst. av inntektene. Desse medlemmene konstaterer at underskotet for kommunar og fylkeskommunar aldri tidlegare har vore så stort.

Forslaget frå Regjeringa gir etter desse medlemmene sitt syn altfor stramme økonomiske rammer for neste år. Konsekvensane av Regjeringa sin politikk vil vere at velferda blir bygd ned mange stader. Desse medlemmene meiner at det vil ramme tilbodet til eldre personar som fortener ei verdig omsorg. Mange elevar vil få ei mangelfull opplæring. Dei elevane som har aller størst behov for støtte, rettleiing og aktiv oppfølging, vil bli hardt ramma av denne politikken.

Desse medlemmene meiner at mangel på midlar spesielt vil gå utover dei som har aller mest behov for dei kommunale velferdstilboda. Derfor poengterer desse medlemmene at det er nødvendig å betre økonomien i kommunesektoren. Det er eit absolutt vilkår for å sikre ein betre skule og ei verdig eldreomsorg.

Avtalen som er inngått mellom regjeringspartia og Framstegspartiet, vil gi ein vekst i dei frie inntektene neste år på 800 mill. kroner utover forslaget frå Regjeringa. Det betrar eit stykke på veg økonomien i kommunesektoren, men er etter desse medlemmene sitt syn langt frå tilfredsstillande for å løyse dei økonomiske utfordringane som kommunane og fylkeskommunane strir med.

Desse medlemmene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett for 2005 der det blir foreslått å auke dei frie inntektene i kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa. I tillegg til dette foreslår Arbeidarpartiet å auke øyremerkte tilskot med 0,6 mrd. kroner. Desse midlane skal mellom anna brukast til å byggje fleire barnehageplassar, til å vedlikehalde skulebygg, til landslinjer og til regional utvikling. Desse medlemmene konstaterer at Arbeidarpartiet sitt forslag vil gi ei styrking av kom-munesektoren neste år med 4,1 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemmene meiner at det alternative budsjettet frå Arbeidarpartiet vil styrkje eldreomsorga. Fordi kommunane vil få betre økonomi, vil omfanget av omsorga og kvaliteten på den bli klart betre enn etter opplegget frå Regjeringa og etter forliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet. Desse medlemmene legg også vekt på at kvaliteten i opplæringa både i grunnskulen og i vidaregåande opplæring vil få ein høgare kvalitet etter Arbeidarpartiet sitt forslag enn etter opplegget frå Regjeringa og forlikspartane.

Statistisk Sentralbyrå har gjort utrekningar som konkluderer med at Arbeidarpartiets forslag til auke i dei frie inntektene for 2005 vil gi arbeid til 7-8 000 fleire personar dersom det blir vedteke. Desse medlemmene peiker på at dette også vil vere eit viktig tiltak for å redusere arbeidsløysa.

Forslaget frå Regjeringa legg opp til at det neste år skal byggjast 9 000 fleire barnehageplassar. Desse medlemmene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke satsinga med ytterlegare 5 000 barnehageplassar. Det er etter desse medlemmene sitt syn heilt nødvendig for raskare å nå målet om full barnehagedekning. Forslaget frå Arbeidarpartiet vil på dette feltet tilføre kommunane eit øyremerkt tilskot på 232,5 mill. kroner utover opplegget frå Regjeringa.

Ei ny ordning med rentekompensasjon til kommunar og fylkeskommunar for å halde ved like og rehabilitere skulebygg blei innført i 2002. Desse medlemmene meiner at det framleis er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg. Desse medlemmene konstaterer at Regjeringa ikkje har foreslått å auke låneramma for skulebygg for 2005. Desse medlemmene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett der det er foreslått at låneramma skal utvidast med 2 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemmene viser dessutan til at Arbeidarpartiet vil halde oppe landslinjene i vidaregåande opplæring og går imot den nedbygginga som Regjeringa foreslår. I praksis vil forslaget frå Regjeringa føre til at ei rekkje av landslinjene blir avvikla.

Arbeidarpartiet går inn for å løyve midlar til kjøp av lærebøker i vidaregåande opplæring. Desse medlemmene peiker på at dette er eit tiltak for å redusere dei høge kostnadene for mange av elevane i dette skuleslaget.

Desse medlemmene viser til at Arbeidarpartiet vil auke overføringa til regional utvikling i fylkeskommunane og går dessutan inn for å styrkje insentivordninga for kollektivtransporten i byar og bynære område.

Desse medlemmene konstaterer at eit fleirtal i Stortinget har gått inn for forslaget frå Regjeringa om ei ordning med nøytral meirverdiavgift for kommunesektoren. Desse medlemmene er ueinig i den omlegginga av meirverdiavgiftssystemet som er vedteken. Saka har ei rekkje uklare sider og var ikkje tilstrekkeleg utgreidd før avgjerd blei teken. Desse medlemmene vil dessutan peike på at det nye systemet vil vere ein ytterlegare stimulans for kommunane til å konkurranseutsetje tenestene sine.

Det finst mange eksempel på at kommunar kjem dårleg ut av den ordninga som er innført, ved at dei blir økonomisk skadelidande. Desse medlemmene vil peike på at Stortinget skal drøfte saka i full breidde når rekneskapstala for 2004 for den nye kompensasjonsordninga ligg føre. Då må urimelege og utilsikta verknader rettast opp.

Det er stort behov for endrings- og utviklingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar. Målet med fornyingsarbeidet må vere å bruke mindre ressursar på administrasjon og meir på tenester og velferd. Desse medlemmene meiner at det vil gi innbyggjarane ein tryggare og betre kvardag. Etter desse medlemmene sitt syn har Regjeringa einsidig fokus på konkurranseutsetjing og privatisering som verkemiddel for å effektivisere kommunane. Desse medlemmene vil poengtere at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunesektoren må skje gjennom aktiv medverknad frå dei tilsette. Desse medlemmene meiner dessutan at konkurranseutsetjing innanfor helsestellet og eldreomsorga må stansast til følgjene er evaluerte.

Desse medlemmene viser elles til Arbeidarpartiet sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Oversyn over Arbeidarpartiets auke i inntektene for kommunesektoren samanlikna med forslaget frå Regjeringa (i mill. kr):

2.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen har tatt fatt på et omfattende systemendringsarbeid overfor kommunesektoren der målet er sikre kommuner og fylkeskommuner størst mulig grad av frihet til å tilpasse tjenesteytingen til innbyggernes behov. I dette arbeidet inngår nedbygging av lover og regler, forenkling, reduksjon og samordning av statens rapporterings- og tilsynskrav, størst mulig grad av rammefinansiering, og sist men ikke minst; økte ramme­overføringer. At lokale folkevalgte får økt handlingsrom og gode rammevilkår, vil stimulere til nytenking, omstilling og utvikling. Disse medlemmer mener disse endringene er et vilkår for et vitalt, robust og bærekraftig lokaldemokrati.

Disse medlemmer vil understreke at kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene. Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og brukerbetaling. Disse medlemmer mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Dette må understøttes av mindre detaljert statlig regelverkstyring. Etter disse medlemmers mening gir rammestyring gode forutsetninger for å nå nasjonale mål, likeverdig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler av landet og nasjonal-økonomisk styring av kommunesektoren.

Disse medlemmer har stor forståelse for den vanskelige økonomiske situasjonen mange kommuner opplever nå. Denne situasjonen har oppstått over lang tid, og er forårsaket av blant annet detaljstyrte og underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i et stramt budsjett har prioritert økte overføringer til kommunene, der det ble lagt opp til en reell vekst i de samlede inntektene på til sammen 2 3/4 mrd. kroner, eller vel 1 1/4 pst. Disse medlemmer er svært tilfreds med budsjettavtalen i Stortinget mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene der det ble bevilget ytterligere 3 mrd. kroner til kommunesktoren, fordelt på 800 mill. kroner økning i kommunesektorens frie inntekter for 2005 og 2,2 mrd. kroner som kompensasjon for mindre skattevekst i 2004.

Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen der lånerammen for vedlikehold av skolebygg ble utvidet med 1 mrd. kroner. I løpet av de tre årene ordningen har eksistert, er det gitt en investeringsramme på 8 mrd. kroner, noe som er i overkant av 50 pst. av den totale rammen på 15 mrd. kroner som er forutsatt gitt over åtte år. Med ytterligere 1 mrd. kroner i 2005 vil det gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å fortsette arbeidet med å ruste opp skolebygg. Disse medlemmer er positive til at det i budsjettforliket også ble opprettet en ny låneordning på 0,5 mrd. kroner til vedlikehold av kirkebygg, noe som vil styrke innsatsen for istandsetting av kirkene og dens utsmykning.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene har bidratt til at renten har blitt redusert med 5,25 pst., noe som også har virket positivt på kommuneøkonomien. Flere forhold virker inn på i hvor stor grad og hvor raskt hver enkelt kommune kan realisere rentegevinsten, men tall fra SSB viser en nedgang i netto renteutgifter for kommunesektoren på 900 mill. kroner fra 2002 til 2003. Disse medlemmer vil i den forbindelse framholde betydningen av å videreføre en stram økonomisk politikk som bidrar til å holde renten på et lavt nivå.

Disse medlemmer er opptatt av at fordelingsmekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til utfordringene i kommunesektoren, og er derfor positiv til at Regjeringen har iverksatt et arbeid for å foreta en faglig gjennomgang av inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004) om å fremme sak om omlegging til symmetrisk inntektsutjevning parallelt med tilbakeføring av selskapsskatt til kommunesektoren i statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer viser til avtale og merknad i Innst. S. nr. 12 (2004-2005) fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen der landslinjer i videregående opplæring omtales og sikres videre drift:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der post 60 styrkes med 21 mill. kroner. Styrkingen innebærer at finansieringsopplegget for nåværende ordning med landslinjer ikke endres i første halvår 2005.

Flertallet viser til høringsutkast om endringer i opplæringsloven med høringsfrist 1. desember 2004 der spørsmålet om elevers rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene behandles. Flertallet viser også til det pågående arbeidet med utarbeidelse av nye læreplaner som oppfølging av Innst. S. nr. 268 og St.meld. nr. 30 (2003-2004). Flertallet viser også til ny lov om frittstående skoler som nå også gjelder videregående skoler."

Disse medlemmer viser til Regjeringens budsjettframlegg, budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og til partienes merknader i budsjettinnstillingen for øvrig, der påstandene i kap. 1.2 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tilbakevises.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, om punktene Elevtallsvekst i fylkeskommunene, Momskompensasjonsordningen, Selskapsskatten og Vekstkommuner.

2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at både kommunenes inntekter og de oppgaver kommunene er blitt pålagt har økt betydelig de senere årene. Dette har ført til at innbyggerne på mange områder har fått et bedre tjenestetilbud. Statens kontroll over de kommunale inntektene ble forsterket da selskapsskatten i sin helhet ble en statlig skatt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, og er derfor fornøyd med at dette delvis blir iverksatt. Dette er viktig for at kommunene skal ha et incitament til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling og derved høyere kommunale inntekter. Disse medlemmer vil videre vise til forslaget i forbindelse med kommune­økonomiproposisjonen for 2001 om å øke den delen av kommunesektorens inntekter som kommer fra skatt til 50 pst. innen 2006, et forslag som etter disse medlemmers syn var altfor lite ambisiøs. Skatteandelen for 2004 var ca. 48 pst. og det legges opp til en skatteandel på 50 pst. for 2005. Disse medlemmer hadde ønsket en større økning i skatteandelen, med en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene, men konstaterer at utviklingen går i riktig retning.

De fleste statlige reformer innen kommunesektoren har vært underfinansiert, og har sammen med et generelt krav om økt velferdsproduksjon og økte sosialutgifter bidratt til å gi sektoren en anstrengt økonomi med betydelige årlige underskudd. Disse medlemmer mener at mange kommuner er også lite innovative og nytenkende. Både Sverige og Danmark har kommet vesentlig lenger når det gjelder konkurranseutsetting innen kommunesektoren. Disse medlemmer vil vise til ordningen med en generell momskompensasjon for kommunene som ble innført fra 1. januar 2004 som vil legge forholdene til rette for de kommunene som vil utnytte dette innsparingspotensialet. Det er imidlertid store forskjeller kommunene imellom, og ikke nødvendigvis slik at det er kommunene med de høyeste inntektene som har greid seg best.

Disse medlemmer mener at overføringene fra staten til kommunene skal skje etter objektive kriterier. Derfor må en så stor del som mulig gis som innbyggertilskudd, som er den delen av rammetilskuddet som gis etter slike kriterier, som tar hensyn til kommunenes ulike utgiftsbehov, og legger til rette for en lik standard på kommunenes lovpålagte oppgaver.

Andre tilskudd som Nord-Norge-tilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet er etter disse medlemmers syn motivert ut fra en politisk tenkning som har til formål å forfordele noen kommuner på bekostning av andre, stort sett på grunnlag av geografisk beliggenhet. Dette lar seg lettest vise gjennom noen eksempler.

Eksempel 1

Loppa kommune i Finnmark og Aremark kommune i Østfold har begge ca. 1 450 innbyggere.

Eksempel 2

Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge ca. 16 900 innbyggere.

Disse tallene illustrerer tydelig etter disse medlemmers syn den store og politisk bestemte forskjellen i inntektsnivå som eksisterer mellom kommuner. Dette gir mulighet for store ulikheter i tjenestetilbudet til innbyggerne på viktige områder som omsorg, helse og skole. Disse medlemmer ønsker ikke at det skal være slik, og vil minske forskjellene gjennom å redusere de postene som ikke bygger på objektive kriterier. Disse medlemmers forslag innebærer at de kommunene som mottar Nord-Norge-tilskudd vil få disse tilskuddene redusert med ca. 26 pst., mens innbyggertilskuddet vil øke med ca. 8 pst. for alle kommuner. Dette vil etter disse medlemmers syn utjevne noe av forskjellene mellom kommunene, men nedskjæringer må nødvendigvis tas over tid, slik at berørte kommuner får mulighet til å tilpasse seg det nye inntektsnivået.

Disse medlemmer foreslår å redusere Nord-Norge-tilskuddet med 300 mill. kroner, for delvis å utlikne de geografisk betingede forskjellene i ramme­overføringene som også blir ivaretatt gjennom innbyggertilskuddet og andre tilskudd.

Innbyggertilskuddet blir fordelt etter tilnærmet objektive kriterier, og disse medlemmer vil derfor i dagens økonomiske situasjon for kommunene, foreslå en økning i dette tilskuddet på 1 950 mill. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at regionaltilskuddet er et tilskudd som blir gitt til alle kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere, og som sammen med basistilskuddet er med på å sementere en struktur med alt for mange små kommuner i Norge. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere dette tilskuddet med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer vil redusere skjønnstilskuddet med 750 mill. kroner for å øke det mer objektive innbyggertilskuddet tilsvarende. Etter disse medlemmers syn har dette tilskuddet over tid utviklet seg slik at det stort sett er de samme kommunene som stort sett får det samme tilskuddet over denne posten hvert år.

Disse medlemmer ønsker en justering av kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet blant annet slik at basistilskuddet får redusert vekting i forhold til tidligere, og at vektingen av de andre faktorene blir økt tilsvarende. Basistillegget er et likt beløp til hver kommune uansett størrelse, og er sammen med regionaltilskuddet med på å sementere kommunestrukturen i Norge. Dette vil etter disse medlemmers mening være med på legge til rette for en frivillig sammenslåing av kommuner ved at det vil gi økonomisk gevinst, og ikke som nå, et økonomisk tap.

Disse medlemmer foreslår å øke det mer objektivt fordelte innbyggertilskuddet for fylkeskommunene med 350 mill. kroner, på bekostning av Nord-Norge-tilskuddet som vi foreslår redusert med 150 mill. kroner og 200 mill. kroner som vi reduserer skjønnstilskuddet med. Dette er tilskudd som ikke er gitt etter objektive kriterier, og som skaper økonomiske ulikheter mellom fylkeskommunene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling."

"Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler."

"Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om hvordan lokaldemokratiet kan utvikles, og innbyggerne i de ulike kommunene skal få økte incentiver for å delta i lokalpolitikken. Herunder bes Regjeringen legge frem en helhetlig plan for hvordan kommunene skal få råderett over plan- og arealsaker innenfor sine egne kommunegrenser."

"Stortinget ber Regjeringen om å fremskynde evalueringen av den nye fylkeskommunen med tanke på endelig nedleggelse av fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå fra 2007."

2.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at kommuneøkonomien er avgjørende for å få et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole, tilgjengelighet og god kvalitet i velferd og omsorg for de som trenger det. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett legger opp til en styrking av velferden med god kvalitet på fellesløsningene og på en rettferdig fordelingspolitikk. Det er et gode både for befolkningen og en nødvendig infrastruktur for næringslivet.

Disse medlemmer viser til sitt kommuneopplegg med en styrking i kommunesektorens frie inntekter med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, en økning i øremerkede tilskudd på 1,5 mrd. kroner og dekking av skattesvikten i 2004.

Dette ville gitt en kommuneøkonomi med mulighet til:

• – en bedre og mer moderne skole, mer tilpasset opplæring til eleven

• – gode omsorgstjenester for barn, eldre, syke og funksjonshemmede

• – bedre arbeidsmiljø med mindre sykdom og færre uføretrygdede

• – mer forebyggende arbeid overfor barn og unge

• – å gi et bedre kulturtilbud og styrke kultur- og musikkskolene

• – bedre sosialhjelp og tiltak til familier og personer med dårlig råd

• – til å ta gode miljøinitiativ

Oversikt over Sosialistisk Venstrepartis økning i inntektene for kommunesektoren sammenlignet med Regjeringens forslag (i mill. kroner)

Regjeringens kommuneøkonomi med kortsiktig innsparing, privatisering og nedskjæringer gir økte forskjeller og fører til at kommunene nå må legge ned eller kutte i velferden og i tilpasset opplæring. Disse medlemmer viser til at dårlig kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye og de med god råd vil søke mot private løsninger. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Privatisering fører ikke til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og på konkurranse framfor samarbeid om helhetlige, gode løsninger for befolkningen.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren i fjor på tross av at oppgavene øker og det blir flere gamle over 80 år og flere skolebarn. Dette er en medvirkende årsak både til at sykefravær og uføretrygding øker i kommunesektoren. Regjeringen har gitt oss flere sykemeldte og uføretrygdede igjen for pengene.

Disse medlemmer viser til fellesdokument 2004 fra konsultasjonene mellom Regjeringen og KS der det står at på tross av økning i antall ansatte fra 2002 til 2003 er antall mottakere av hjemmetjenester og beboere i institusjon likevel redusert. Dette står i sterk motstrid til at det blir mange flere eldre som tilsier at behovene øker.

En hovedutfordring framover blir å rekruttere og beholde nok kvalifisert ansatte i helse, velferd, omsorg og utdanning. Utdanningskapasiteten må være på plass, helseskadelige belastninger i arbeidet må fjernes, kvalitet i tjenestene styrkes og arbeidstidsordningen må legge til rette for rettigheter til heltid og likestilling mellom turnus og skift.

Disse medlemmer mener at dersom en skal oppfylle IA-avtalen, må offentlig sektor sette klare måltall for rekruttering av yrkeshemmede og innvandrere, og finansiering av en slik satsing må synliggjøres i rammene for sektorene.

Disse medlemmer er spesielt opptatt av at fellesarenaer for barn og unge har god kvalitet, er åpne og tilgjengelige for alle. En moderne og inkluderende skole og barnehage legger grunnlag for fellesskap, samfunnsforståelse og er den viktigste investering i framtidas verdiskapning. Skolene skal tilby et mangfold av metoder, sikre god læring og mestring hos alle elever og være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig og i kontakt med samfunnet ellers.

Disse medlemmer mener Regjeringen svikter skolen. Færre får tilpasset opplæring, klassestørrelsene øker og mangfoldet minker. Mange skolebygg mangler tilrettelegging for funksjonshemmede og har ikke råd til moderne undervisningsmateriell. Regjeringens skattelettepolitikk merkes i hvert klasserom, og bidrar til å hindre mangfold og elevtilpassing. Og mens den offentlige enhetsskolen svekkes, åpnes det for private skoler. Dette splitter fellesskapet mellom elevene og svekker kvaliteten i offentlig skole.

Disse medlemmer viser til en markant økning i elever og nedgang i antall lærere. Antall elever pr. årsverk øker, mens antall undervisningstimer går ned.

Disse medlemmer påpeker at det er høy gjennomsnittsalder blant lærere, og at flere nyutdannede lærere går arbeidsløse. Dette kan hindre nødvendig nyrekruttering til yrket.

Andel elever i aldersgruppen 16-19 år øker sterkt. Inntektssystemet fanger ikke opp dette, verken når det gjelder investeringer eller drift. Dette er oppgaver som ikke kan utsettes.

Disse medlemmer viser til fellesdokument 2004 fra konsultasjonene mellom Regjeringen og KS der det står:

"I grunnskolen ble antall undervisningstimer redusert med vel 1 % fra 2002 til 2003 til tross for at antall elever økte med 1 %."

og:

"I årene framover blir det en utfordring å øke antallet elev- og lærlingeplasser i takt med veksten i antall 16-18 åringer."

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 å legge fram forslag til finansieringsordninger for investeringer og drift i videregående skoler som kan fange opp store og raske økninger i elevtallet."

Disse medlemmer mener ordningen med rentekompensasjon til skolebygg er viktig og må styrkes, ikke fjernes og viser til alternativt budsjett der disse medlemmer styrket posten til låneordningen med 3 mrd. kroner.

For disse medlemmer er det en forutsetning for et moderne samfunn at alle barn har rett til barnehageplass til en lav fast pris og at barnehagereformen skal gjennomføres og fullfinansieres slik det er vedtatt.

Barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengige av at det finnes gode tilbud som ikke er kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritids- og kulturtilbud. Dårlig kommuneøkonomi kan også føre til kutt i sosialhjelpssatsene.

Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) om å gjennomgå alle trygde og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOS levekostnadsberegninger.

Disse medlemmer viser til at det er behov for en SFO-reform med rett til plass til alle barn, god kvalitet og tilgjengelighet på tilbudet og en fast lav pris.

Disse medlemmer viser til at mange offentlige bygg, herunder skoler, ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede. Disse medlemmer viser til at låneordningen for skolebygg setter krav om universell utforming og er svært viktig for å sikre tilgjengelighet. Regjeringen har ikke satt av en krone i sitt budsjettforslag for 2005 til en så viktig ordning.

Disse medlemmer mener at krav om antidiskriminering, full tilgjengelighet og universell utforming må inn i alle kontrakter/anbud og i alt regelverk for offentlige anskaffelser også i kommunesektoren. Det fremmes forslag om dette.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om en TT-ordning med nasjonale krav til omfang, kvalitet og pris og at Regjeringen har unnlatt å følge dette opp.

Disse medlemmer ber om at det i kommuneproposisjonen for 2006 gis en oversikt over:

• – utviklingen i tilpasset opplæring og over om skolene har ressurser til nødvendige investeringer i en moderne skole og om det er avsatte midler til å komme ut i samfunnet (turer, bedrifter, teater, kunst og kultur og lignende)

• – utviklingen i kvalitet og tjenestenivå i eldreomsorgen, hjemmetjenester og institusjonsbasert omsorg

• – pris, volum, kvalitet og tilgjengelighet i kollektivtrafikken

Disse medlemmer mener det er behov for en plan for reduserte egenandeler i kommunesektoren.

Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang på miljøforvaltning i kommunen etter MIK-reformen.

Disse medlemmer mener at tilskudd til vannforvaltning (Vannsjø, Jærvassdraget og lignende) skal øremerkes. Disse medlemmer understreker viktigheten av at staten tar sitt medfinansieringsansvar og at prosjektene ikke må avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt. Disse medlemmer viser til at tilskuddet nå er lagt inn i ramma og at dette kan være svært uhensiktmessig, og at de bevilgninger som relaterer seg til tiltak i geografisk avgrensede områder, bør øremerkes slik at målene nås.

Disse medlemmer viser til at ordningen med særlig ressurskrevende brukere skal evalueres i 2005 og viser til merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005).

Disse medlemmer gikk imot endringen i ordningen med momskompensasjon. Ordningen belønner kommuner som fremmer privatisering, og kompensasjonsordningen fungerer ikke verken i volum eller fordeling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre lover, forskrifter og regelverk for alle offentlige anskaffelser, kjøp og kontrakter slik at det stilles krav om ikke-diskriminering, full tilgjengelighet og universell utforming."

2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Kommunesektorens økonomi

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil slå fast at kommuneøkonomien handlar om kvardagen til svært mange menneske i dette landet. Det er i kommunane folk bur, det er der vi finn dei kommunale tenestene dei fleste av oss har bruk for i kvardagen.

Denne medlemen konstaterer at Regjeringa, gjennom ein uhaldbar stram kommuneøkonomi, konsekvent nedprioriterer offentleg velferd.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet har ei heilt anna prioritering av offentleg velferd enn det Regjeringa legg opp til. Gode velferdstilbod og eit meir finmaska tryggingsnett ute i kommunane er god samfunnsøkonomi og skaper ein betre kvardag for innbyggjarane.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet legg opp til følgjande hovudgrep i kommuneøkonomien:

• – Kompensere sviktande skatteinntekter i kommunesektoren inneverande år med 3,4 mrd. kroner i saldert budsjett for 2004.

• – Auke kommunesektoren sine frie inntekter med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg for 2005.

• – Auke øyremerka satsingar med 750 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg.

• – Låneordning for rehabilitering av skulebygg, 2 mrd. kroner.

• – Låneordning for rehabilitering av kyrkjebygg, 0,5 mrd. kroner.

• – Gå imot endringane i selskapsskatten og inntektsutjamninga.

• – Ein fleirårig forpliktande økonomisk opptrappingsplan med det mål at kommunesektoren skal vere i økonomisk balanse i løpet av kommande stortingsperiode.

• – Ei meir forpliktande konsultasjonsordning mellom KS og Regjeringa.

Denne medlemen konstaterer at situasjonen i kommune-Noreg er alvorleg forverra dei seinare år. Ei gjennomgåande underfinansiering av kommunane kombinert med dramatisk skattesvikt over fleire år, gjer at mange kommunar ikkje lenger er i stand til å sikre et godt nok velferdstilbod til innbyggjarane sine.

Denne medlemen viser til at underskotet før lånetransaksjonar i kommunesektoren har auka frå 5,5 mrd. kroner i år 2000 til 13,1 mrd. kroner i 2003. I inneverande stortingsperiode har netto driftsresultat for kommunesektoren, mellom 0,5 og 0,9 pst., årleg vore langt under det tilrådde nivået på 3 pst. Dette er ein tydeleg indikasjon på manglande økonomisk balanse. KS har rekna underbalansen i kommunesektoren til å vere om lag 5,5 mrd. kroner.

Denne medlemenviser til at Regjeringa sine anslag for skatteinntekter og gevinst av rentenedgang har vore heilt urealistiske. For tredje år på rad sviktar kommunesektoren sine skatteinntekter i milliardklassen. I 2003 opplevde kommunesektoren ein skattesvikt på 3,4 mrd. kroner, i inneverande år ser skattesvikten ut til å bli på same nivå. I kombinasjon med særs låg vekst i rammeoverføringane har dette skapt ein situasjon der spriket mellom oppgåvene som skal løysast og dei midlane som er stilt til disposisjon, vert større og større.

Denne medlemen vil peike på at Senterpartiet ved fleire høve har fremma forslag om ekstraordinær kompensasjon for sviktande skatteinntekter. Dette har vore naudsynt ut frå omfanget av skattesvikt og kommunesektoren sin generelt vanskelege situasjon. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil fremme forslag om å kompensere kommunesektoren for sviktande skatteinntekter på 3,4 mrd. kroner i inneverande år ved handsaminga av saldert budsjett.

Denne medlemen viser til at 118 kommunar og 4 fylkeskommunar for tida er under statleg administrasjon, den såkalla ROBEK-lista. KOSTRA-tal viser at meir enn 100 kommunar kutta i bemanninga i 2003. Dette er dramatisk når vi veit at det er aukande behov for kommunale tenester, ikkje minst på grunn av fleire unge i skulepliktig alder og fleire eldre. Dei siste tre åra er driftskostnadane pr. elev reduserte med mellom 12 og 15 pst. Med ei slik utvikling når ein ikkje målsetjingane om ein betre og meir individtilpassa skole.

Denne medlemen vil vidare vise til at 219 kommunar reduserte utgiftene til administrasjon i 2003. Denne medlemen vil på det sterkaste åtvare mot ein situasjon der dei administrative ressursane i kommunane blir så låge at det reduserer kvaliteten i resten av tenestetilbodet. Det er vidare dramatisk at kommunane må nedprioritere viktige oppgåver som næringsutvikling og kulturarbeid. Ei slik utvikling rammar velferda til folk flest. Tilbod vert reduserte, det blir færre hender i omsorg og færre lærarar på skulane. Ei slik utvikling rammar ikkje berre innbyggjarane. Det rammar i høgaste grad også kommunalt tilsette og arbeidslause. Stram kommuneøkonomi medverkar til færre nytilsetjingar og høgt nivå på arbeidsløyse. Talet på deltidstilsette i kommunal sektor aukar kraftig. Mange ynskjer å arbeide meir, men får ikkje høve.

Denne medlemen viser til at nye tal frå KS indikerer ein kraftig auke i kommunesektoren sine pensjonskostnader i 2005.

Denne medlemen viser vidare til at kommunal sektor er særs viktig for den totale sysselsettingssituasjonen i landet. Senterpartiet sitt alternative budsjett gir grunnlag for at det i kommunesektoren kan tilsetjast 9 300 fleire lærarar, helse- og omsorgsarbeidarar. Det kan og setjast i gang naudsynt vedlikehald av skular og andre bygg.

Denne medlemen vil peike på at det er store vedlikehaldsbehov i kommunalt eigde eigedomar. Ei utgreiing frå KS indikerer eit akkumulert vedlikehaldsbehov på 40 mrd. kroner. Denne medlemen vil understreke at dersom ikkje den økonomiske balansen i kommunesektoren vert gjenoppretta, vil store samfunnsverdiar stå i fare for å gå tapt.

Denne medlemen viser til Regjeringa sitt forslag om endringar i fordelinga av skatteinntektene mellom stat og kommunar. Regjeringa vil inndra 5,5 mrd. kroner av kommunane sine skatteinntekter på personskatt, og tilbakeføre tilsvarande beløp frå selskapsskatten.

Denne medlemen meiner prinsipielt at kommunane skal ha større kontroll enn i dag over eigne skatteinntekter. Denne medlemen viser til at Senterpartiet likevel ikkje kan gå inn for eit opplegg som utelukkande er ei omfordeling frå dei 350 kommunane som taper på ordninga, til dei om lag 80 kommunane som tener på forslaget.

Denne medlemen konstaterer at Regjeringa sitt opplegg inneberer at kommunane samla sett ikkje aukar sine inntekter og at dei økonomiske forskjellane kommunane imellom blir større.

Denne medlemen meiner det opplegget Regjeringa føreslår er lite eigna til å styrke nærings­utviklinga i kommunane.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet var imot innføring av ei nøytral momskompensasjonsordning for kommunesektoren, blant anna fordi saka hadde fleire uklåre sider, og fordi det var uvisst kva fordelingsverknader ordninga ville gi.

Denne medlemen konstaterer at KS meiner uttrekket som vart gjort i rammetilskotet til kommunesektoren var for høgt, og at det difor er eit misforhold mellom dei midlar som er trekt inn og dei beløp som er kompensert i inneverande år. Denne medlemen seier seg lei for at Regjeringa, på bakgrunn av dei erfaringane ein har gjort undervegs, ikkje har teke initiativ til å redusere uttrekket frå ramma i løpet av året. Denne medlemen føreset at det så snart råd er blir lagt fram ei grundig evaluering av ordninga når rekneskapstala for 2004 er klåre, og at urimelege og utilsikta verknader av ordninga blir retta opp.

Denne medlemen viser til at Regjeringa opprettheld skjønnstildelinga til fylkeskommunane på same nominelle nivå i 2005 som i 2004. Denne medlemen har merka seg at det innanfor skjønnspotten blir lagt opp til ei monaleg omfordeling. Medan Akershus aukar si skjønnstildeling med 30 mill. kroner, får Sogn- og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark redusert sine skjønnstildelingar med mellom 3 og 7 mill. kroner.

Denne medlemen meiner det er gode grunnar til å auke skjønnstilskotet til ein fylkeskommune som har større investeringsbehov knytt til vidaregåande opplæring. Det blir likevel feil å straffe andre fylke som og opplever stor elevtalsauke. Denne medlemen meiner elevtalsauken burde vore finansiert fullt ut i rammeoverføringane frå staten, ikkje ei omfordeling fylka i mellom, slik Regjeringa her legg opp til.

Denne medlemen vil påpeike at kommunane er grunnsteinen i det norske velferdssamfunnet. Barnehage, skule, kultur, omsorgstenester, vatn, veg og kloakk - alt er avhengig av ein velfungerande kommune. Kommunesektoren har diverre vore Regjeringa sin salderingspost gjennom tre statsbudsjett.

Denne medlemen vil prioritere ein god og gratis skule og ei meir verdig omsorg. Det inneber at kommunane vert sette økonomisk i stand til å løyse dei oppgåvene dei er pålagde.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjettopplegg for 2005 der det er lagt til grunn at vi skal ta oss råd i dette landet til ein god og gratis skule og ei verdig omsorg der folk bur.

Denne medlemen viser elles til omtalen av Senterpartiet sitt kommuneopplegg i Budsjett Innst. S. I og Budsjett Innst. S. nr. 1 (2004-2005)

Oversikt over Senterpartiet si samla kommunesatsing

2.6 Merknader om særlege tema

2.6.1 Plan for oppretting av økonomisk ubalanse i kommunesektoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke behovet for tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske rammer for kommunene. Disse rammene må stå i rimelig forhold til de oppgavene kommunene skal utføre. Det er i dag betydelig økonomisk ubalanse mellom kommunenes inntekter og oppgaver.

Kommunenes Sentralforbund har i budsjetthøringene på Stortinget anslått den økonomiske ubalansen til 5,5 mrd. kroner basert på regnskapstall for 2003. Flertallet vil understreke at dette er en situasjon som ikke kan vedvare over tid.

Flertallet viser til at KS har tatt initiativ overfor Storting og Regjering for å få til en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommunesektorens økonomi.

Flertallet støtter dette kravet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i verk et arbeid overfor kommunesektoren med sikte på å etablere en forpliktende plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik plan i kommuneproposisjonen for 2006."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enige i at overføringene til kommunene må trappes opp. Disse medlemmer mener at balanse i kommunenes økonomi opprettes både gjennom at kommunene selv må arbeide for å komme i balanse og gjennom økning i frie inntekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at kommunesektoren i større grad må få forutsigbare rammer. Disse medlemmer vil derfor vise til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ha det økonomiske ansvaret for å finansiere oppgaver som helse, eldreomsorg og skoler. Dessuten vil disse medlemmer vise til at Fremskrittspartiet mener man bør vurdere langtidsbudsjettering i Stortinget.

2.6.2 Ei meir forpliktande konsultasjonsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dagens konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren er et godt redskap for å videreutvikle det offentlige tjenestetilbudet og å legge rammene for lokalt demokrati og handlingrom.

Flertallet mener det er grunnlag for å arbeide mot en mer forpliktende konsultasjonsordning, ikke minst for å avveie politiske målsettinger til de økonomiske rammebetingelsene for sektoren. En styrket konsultasjonsordning vil være et viktig bidrag i arbeidet med å rette opp økonomiske ubalanse og skape samsvar mellom kravet til tjenestetilbud og tilgjengelige ressurser. Dette er svært viktig ved gjennomføringen av nye reformer innenfor kommunesektoren.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre. Stortinget ber Regjeringen legge frem prinsippene for en slik ordning i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad angående konsultasjonsordningen i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen St.prp. nr. 64 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004). Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en redegjørelse kommuneproposisjonen for 2006.

2.6.3 Friare kommunal beskatningsrett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at staten har et hovedansvar for finansiering av de offentlige velferdstilbudene. Dette gjør at kommunene selv har små muligheter til å påvirke sine inntekter. Disse medlemmer mener det er et grunnleggende prinsipp at lokaldemokratiet bør styrkes gjennom at flere beslutninger som angår det enkelte lokalsamfunn tas i kommunen, herunder spørsmål om skattenivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener på dette grunnlag at kommunene i større grad enn i dag skal ha mulighet til å påvirke sitt eget skattenivå, gjennom å åpne for et friere kommunalt skattøre. Dette vil etter disse medlemmers mening være et godt incitament for å styrke lokaldemokratiet og å øke det kommunale handlingsrommet. Disse medlemmer viser til en enstemmig tilråding om dette i NOU 2002:1.

Disse medlemmer ser at dagens ordning med kommunal eiendomsskatt på verk og bruk benyttes av stadig flere kommuner. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at dette er en upresis og lite rettferdig ordning, slik den i dag er utformet.

Disse medlemmer vil understreke at det er behov for en helhetlig gjennomgang av kommunenes inntektsmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 foreta en vurdering av dagens ordning med kommunal eiendomsskatt og utrede en ordning med friere kommunal beskatningsrett."

2.6.4 Auka interkommunalt samarbeid

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener økt bruk av interkommunalt samarbeid er en framtidsrettet strategi for å sikre hensiktsmessig ressursutnyttelse og tilgang på god nok kompetanse i kommunene. Disse medlemmer mener staten aktivt bør bidra for å utvikle flere og bedre samarbeidsløsninger kommunene i mellom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 legge fram en helhetlig plan for stimulering av interkommunalt samarbeid."

2.6.5 Inntektsnivået i kommunesektoren i 2005

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har satt ned skatteanslaget for 2004 med 1,2 mrd. kroner etter at forslag til statsbudsjett for 2005 ble lagt fram. Disse medlemmer viser videre til at det forventede inntektsnivået for kommunesektoren i 2005 tar utgangspunkt i framlagt statsbudsjett. Disse medlemmer finner derfor grunn til uro over hvilke konsekvenser lavere skatteinngang i 2004 gir for det forventede inntektsnivået i 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil slå fast viktigheten av at kommunene i dagens økonomiske situasjon, som et minimum, må sikres det inntektsnivået som legges til grunn ved behandlingen av statsbudsjettet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 vurderer eventuelle konsekvenser og om nødvendig følger opp med korrigerende forslag.

2.6.6 Skyss av helsepersonell

Komiteen viser til at ansvaret for skyss av helsepersonell frå 1. januar 2004 er overført frå Rikstrygdeverket til kommunane. Komiteen har merka seg at departementet, etter oppmoding frå Stortinget, har hatt kontakt med berørte kommunar og at det etter det er føreteke visse justeringar for 2005. Komiteen viser til at det kjem meldingar frå fleire kystkommunar om stor økonomisk utryggleik i høve til framtidig organisering av skyssen. Utfordringane er ulike, alt frå urimelege kostnader fordi det trengs ein ny båt og til at nokre kommunar trekkjer seg ut av eit legevaktsamarbeid og dei eller den som ikkje har noko alternativ, må bere urimelege kostnader. Komiteen er nøgd med at departementet har føreteke visse endringar for 2005. Komiteen meiner likevel det er eit klart behov for å fylgje utviklinga i den einskilde kystkommune over lenger tid. Komiteen vil difor be Regjeringa melde tilbake i kommuneproposisjonen for 2006 korleis ei meir føreseieleg ordning kan sikrast og urimelege utslag hindrast.

2.6.7 Vertskommunetilskotet

Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at det kan ha uheldige verknader for dei aktuelle kommunane at tilskotet til vertskommunar blir innlemma i rammetilskotet frå 2005. Fleirtalet viser til eige forslag i finansinnstillinga om ikkje å innlemme tilskotet til vertskommunar i rammetilskotet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Vertskommunetilskuddet.

2.6.8 Ressurskrevjande brukarar

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at den statlige toppfinansieringsordningen som ble innført fra 2004 for å dekke utgifter til ressurskrevende brukere i kommunene, har positiv påvirkning for kommuneøkonomien. Fra 2002 til 2004 har de statlige overføringene til dette formålet økt fra 500 mill. kroner til 1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er en overslagsbevilgning, noe som medfører at utgiftene blir kompensert i samsvar med kommunesektorens reelle utgifter på området utover egenandel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ordningen for særlig ressurskrevende brukere ikke endres fra 2004 til 2005 og at det derfor ikke er korrekt å framstille en økning i statens utgifter til ordningen som en reduksjon i kommunenes utgifter til ordningen.

Disse medlemmer viser til at det i 2005 skal gjennomføres en evaluering av ordningen med ressurskrevende brukere og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005).

2.6.9 Forliket om barnehagepolitikken

Komiteen viser til at partiene i Stortinget i juni 2003 inngikk et bredt forlik om barnehagepolitikken for å oppnå full barnehagedekning, maksimalpris og likebehandling mellom private og offentlige barnehager. Komiteen vil understreke at målene står fast, og viser for øvrig til behandlingen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005).