1.1 Merknader frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forliket i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005), og legger til grunn følgende omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag:

• – Kommunesektoren kompenseres for mindreskattevekst i 2004 med 2,2 mrd. kroner

• – Kommunesektorens frie inntekter økes med 0,8 mrd. kroner i 2005

• – Lånerammen for vedlikehold av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner. Kostnad: 15 mill. kroner

• – Det etableres en låneordning for vedlikehold av kirkebygg med 0,5 mrd. kroner. Kostnad: 7,8 mill. kroner

• – Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering reduseres fra 10 dager til 5 dager. Kostnad: 65 mill. kroner

• – Perioden for midlertidig utvidelse av permitteringsordningen for alle bransjer forlenges frem til 1. juli 2005. Kostnad: 150 mill. kroner

• – Driftsutgifter til Utlendingsnemnda reduseres med 3,5 mill. kroner

• – Tilskudd til Bolig og bomiljøtak reduseres med 15 mill. kroner

Disse medlemmer viser til inngått avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen:

AVTALE ellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om statsbudsjettet 2005 - Kommunalkomiteen

Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om følgende forhold vedrørende budsjettet for 2005, jf St.prp. nr. 1 (2004-2005):

Fremskrittspartiet stemmer subsidiært for Høyre og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering som er i tråd med budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen, med de endringer og tillegg som fremgår nedenfor:

1. Vertskommunetilskuddet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til partienes merknad i Finansinnstillingen: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker at ingen vertskommune skal komme dårligere ut per psykisk utviklingshemmet som følge av omleggingen. Regjeringen bes i RNB 2005 presentere en gjennomgang av hvordan omleggingen har slått ut for den enkelte vertskommune.

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag finnes 33 vertskommuner med over 1 000 brukere og at det har vært et mål for disse medlemmer å skjerme tilbudet til disse brukerne. I denne sammenheng vises det til merknader og forslaget om å følge opp avtalen mellom Sosialdepartementet og vertskommunene fra 2001, jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004). Disse medlemmer viser til at flere av vertskommunene kan ha utgifter forbundet med tjenestetilbudet til denne brukergruppen som ikke direkte påvirkes av mindre endringer i antall brukere. Mulighetene for å trappe ned kostnadene parallelt med nedgangen i brukere kan være forskjellig vertskommunene imellom. Kostnader forbundet med driften av vertskommuner kan derfor vanskelig måles etter antall brukere alene. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen har foreslått at vertskommunetilskuddet for brukere som faller fra skal omfattes av overgangsordningen i inntektssystemet. Disse medlemmer ber Regjeringen redegjøre for konsekvensene av denne omleggingen for vertskommunene, og korrigere for eventuelle utilsiktede utslag for enkeltkommuner i forbindelse med RNB 2005.

2. Frivillig retur av personer som har fått opphold i Norge

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det kan være hensiktsmessig å gjennomgå tilskuddsordningen knyttet til frivillig retur av personer som har fått opphold i Norge. Disse medlemmer er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet vil ta initiativ til å etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe som blant annet skal utrede hvorvidt den individuelle støtten skal økes og utbetales i flere omganger i forbindelse med frivillig retur til hjemlandet. Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med RNB 2005.

3. Elevtallsvekst i fylkeskommunene

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en forventet gjennomsnittlig vekst i antall 16-18 åringer fra 2004 til 2005 er på 3,8 prosent. Dette medfører at flere fylkeskommuner får en relativt høy elevtallsvekst i videregående skoler 2005. Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag innebar en vekst i frie inntekter for fylkeskommunene på 500 millioner kroner. Gjennom budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget får kommunene ytterligere 800 millioner kroner i frie inntekter, herav 160 millioner kroner til fylkeskommunene. I tillegg blir mindre skattevekst i 2004 kompensert med totalt 2,2 milliarder kroner. Veksten i kommunenes frie inntekter må ses i sammenheng med at kommunesektorene har fått en meget sterk vekst i frie inntekter i 2004 på om lag 5 milliarder kroner. Disse medlemmer viser også til at det ved skjønnsfordelingen 2005 er lagt opp til en likere fordeling av skjønnet per innbygger. Det medfører en styrking av inntektene til fylkeskommuner med sterkest elevtallsvekst. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av effekten av disse tiltakene i RNB 2005.

4. Tolkemarkedet

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepart viser til at kvaliteten på tolkene er av avgjørende betydning for rettsikkerheten. Disse medlemmer viser til at UDI har fått i oppgave å opprette et nasjonalt tolkeregister som skal være operativt våren 2005 hvor kvalifiserte tolker legges inn. Disse medlemmer mener videre at dette vil bidra til å styrke tilgjengeligheten på kvalifiserte tolker og konkurransen i tolkemarkedet ettersom man her kan finne registrerte tolker og kontakte dem. Tolkeregisteret vil bli evaluert med tanke på drift, konkurranseforhold i tolkemarkedet og ansvar for registeret.

Disse medlemmer viser til Konkurransetilsynets uttalelse om formidling av tolketjenester. Videre vil disse medlemmer vise til at departementet i brev av 14.10.04 har bedt UDI om å føre separat regnskap over de administrative utgiftene til tolk og en beregning av innsparelser/ merutgifter dersom UDI skulle overlate oppgaven med å bestille tolker til asylintervju til et privat tolkefirma. Disse medlemmer vil avvente denne tilbakemeldingen og departementets videre oppfølging.

5. Varig tilrettelagt arbeid (VTA-plasser)

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i perioden 2002-2004 ble opprettet 680 nye VTA-plasser, om lag 40 plasser mer enn planlagt for perioden, jf. Stortingets vedtak for denne perioden. VTA har som hovedoppgave å fylle en velferdspolitisk funksjon i arbeidsmarkedspolitikken og er et ledd i arbeidet for et inkluderende samfunn. For å gi et utvidet tilbud til personer som har vansker med å finne arbeide i det ordinære arbeidsmarkedet, ønsker disse medlemmene å øke antall plasser med 150 utover Regjeringens forslag. Disse medlemmene er kjent med at utbyggingen av nye VTA-plasser er avhengig av kommunal medfinansiering.

Det fremmes følgende forslag:

Antall VTA-plasser økes med 150 utover de 300 nye plassene Regjeringen har foreslått i budsjettet for 2005. Kap 0634 post 71/73 økes med 16 millioner kroner. Kap 0634 post 70 reduseres tilsvarende.

6. Momskompensasjonsordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til partienes merknad i finansinnstillingen:

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i 2004 innførte momskompensasjon for kjøp av tjenester. Formålet med denne ordningen er at momsen ikke skal påvirke kommunenes valg av tjenesteleverandører. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig for ordningen at uttrekk skjer på en tilfredsstillende måte og gir de tilsiktede virkninger om ordningen ikke skal komme i miskreditt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til finansieringen av momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger. Disse medlemmer viser også til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren."

7. Selskapsskatten

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av denne saken i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) (Kommuneproposisjonen for 2005), hvor det fra partier som utgjør et flertall i Stortinget ble forutsatt tilbakeføring av en andel av selskapsskatten fra og med 2005:

"Disse medlemmer [H, KrF, FrP] forutsetter at tilbakeføring av en andel av selskapsskatten begynner å virke fra 2005, men anmoder Regjeringen om å komme tilbake med ulike alternativer til innfasing og innretting av en slik reform."

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har redegjort for ulike alternativer til innfasing og innretting av en slik reform. Disse medlemmer registrerer også at Regjeringen etter dette likevel har kommet til at hensynene til incentivvirkninger og omfordelingshensyn tilsier at Regjeringens forslag fra kommuneproposisjonen bør innføres uendret.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det ikke er hensiktsmessig med en gradvis innføring av selskapsskatt som inntektskilde for kommunesektoren. Disse medlemmer viser til departementets begrunnelse om at bruk av overgangsordning kan gi utilsiktede omfordelingsvirkninger i form av at kommuner som tjener på reformen på lang sikt vil kunne tjene også på en overgangsordning, og omvendt. Disse medlemmer viser også til at det ved statliggjøring av selskapsskatten i 1999 ikke ble etablert en overgangsordning.

Disse medlemmer viser også til at de øvrige modeller Regjeringen har presentert, som kombinerer ulike varianter av inntektsutjevning og andel tilbakeført selskapsskatt, har slike utslag at de ikke kan sies å være bedre enn Regjeringens opprinnelige modell verken med hensyn til incentiveffekter eller omfordelingsvirkninger.

Når det gjelder valg av modell viser disse medlemmer til merknad fra H og KrF i nevnte innstilling:

"Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter vurderingen om at selskapsskatten bør tilbakeføres gjennom skattefondsmodellen fra 2007. Med denne modellen blir selskapsskatten en reell kommunal skatt med kommunene som skattekreditor. Etter disse medlemmers mening gir skattefondsmodellen en klarere kobling mellom selskapsskatten og næringsutvikling i kommunene, enn skatte­simuleringsmodellen hvor pengene blir tilført kommunene som rammetilskudd. Disse medlemmer mener også at koblingen mellom skatteinntekter og næringsutvikling blir tydeligere med skattefondsmodellen, fordi selskapsskatten blir tilført kommunene raskere (året etter innbetaling) enn ved skattesimuleringsmodellen (to år etter innbetaling)."

For å sikre at selskapsskatten blir en reell kommunal skatt, og for å sikre de tilsiktede incentivvirkninger, vil disse medlemmer støtte Regjeringens forslag om tilbakeføring av en andel av selskapskatten fra 2005 slik det fremgår av St.meld. nr. 5 (2004-2005).

8. Arbeidslivstelefonen (Mental Helse)

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at Mental Helse og Arbeidstilsynet er i ferd med å avslutte det treårige samarbeidsprosjektet "Telefon i arbeidslivet". Disse medlemmer viser til at Econ analyse har evaluert telefontjenesten og konkludert med at telefontjenesten har nådd sine mål om å hjelpe personer i arbeidslivet med å takle psykososiale og andre problemstillinger og at sykmeldte arbeidstakere faktisk har kommet raskere inn i arbeid igjen. Disse medlemmer mener telefontjenesten er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen i et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer er tilfredse med at Arbeids- og sosialdepartementet vil forlenge ordningen og sørge for at Arbeidslivstelefonen kan drive videre slik det er søkt om.

9. Sørsamisk kultursenter i Snåsa

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Saemien Sijte i Snåsa ivaretar viktige samfunnsoppgaver innen sørsamiske samfunnsliv, sammen med andre institusjoner lokalisert ved sentret, Sametinget, Reindriftsforvaltningen og Duodjeinstituhtta (samisk handverk- kultur, fag og næring). Disse medlemmer er kjent med at bygningen er uhensiktsmessig og situasjonen for museet og administrasjon må i dag karakteriseres som vanskelig. Disse medlemmer viser til at det foreligger planer for utbygging og at utbyggingen ved Saemien Sijte fra Sametingets side er et høyt prioritert tiltak. Videre vises det til at Nord-Trøndelag fylkeskommune har gitt positive vurderinger av prosjektet. Disse medlemmer peker på den vanskelige situasjonen ved Saemien Sijte og ber Regjeringen prioritere prosjektet.

10. Human Rights Service

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at tilskuddet til Human Rights Service bør videreføres som en fast ordning. Disse medlemmer er av det syn at midlene bør overføres gjennom kap. 521, post 71, da denne organisasjonen driver målrettet kunnskapsutvikling og ikke på noen måte kan klassifiseres som en interesserorganisasjon. Det er videre viktig å gi denne organisasjonen like god forutsigbarhet som andre organisasjoner i Norge som driver kunnskapsutvikling.

Det fremmes på denne bakgrunn følgende forslag:

Driftsmidler til Human Rights Service, 2 millioner kroner fra 1. januar 2005 overføres gjennom kap 521, post 71.

11. Omstillingsmidler

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i forbindelse med RNB for 2004 ble gitt en påplussing på kap. 551, post 60 Regional utvikling og nyskaping på 50 mill. kr utover 5 mill. kroner i Regjeringens forslag, som skulle følges opp med ytterligere 50 mill. kroner i 2005. Disse midlene ble øremerket omstillingsarbeidet i Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen følger opp avtalen, og viser til at midlene skal gå til omstillingsarbeid særlig i Årdal og Høyanger, som står foran store utfordringer i forbindelse med nedbemanning ved sentrale hjørnesteinsbedrifter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i RNB forutsatte at tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner skulle gå til oppstart av det ekstraordinære omstillingsarbeidet i Høyanger, Årdal og Flora. Disse medlemmer er kjent med at partnerskapet i Sogn og Fjordane besluttet å bruke 2 av de 5 mill. kr til omstillingsarbeidet i Flora. Høyanger og Årdal fikk 1 mill. kr hver, mens 1 mill. kr ble avsatt til en følgevaluering av arbeidet. I tillegg viser disse medlemmer til at Regjeringen har omdisponert midler innenfor rammen av kap. 552 post 72 slik at 2 mill. kr er bevilget for å styrke SIVAs innsats i Flora.

Disse medlemmer er kjent med at Sogn og Fjordane fylkeskommune for 2004 har avsatt om lag 3,6 mill. kr til omstillingsarbeidet i Flora fra eget budsjett.

Disse medlemmer viser til departementets brev av 6. oktober 2004 til alle fylkeskommuner (orienteringsbrev vedrørende forslag til statsbudsjett). Her fremgår at det er tatt høyde for situasjonen i Sogn og Fjordane gjennom skjønnstildelingen over kap. 551 post 60, der fylket, på bakgrunn av innspill til departementet hvor blant annet Flora er nevnt, er foreslått tilgodesett med 6 mill. kr utover de midler som følger av avtalen i forbindelse med RNB for å møte omstillingsutfordringer. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen er delegert ansvar for å prioritere midlene til utviklings - og omstillingsarbeid i fylket, og forutsetter at fylkeskommunen selv vurderer hvor innsatsen for å møte slike utfordringer skal settes inn.

Møre og Romsdal står også overfor omstillingsutfordringer, blant annet i Vanylven. Disse medlemmer viser til samme brev fra departementet, hvor det for 2005 er tatt høyde for situasjonen i Møre og Romsdal gjennom skjønnstildelingen over kap. 551 post 60, der fylket, på bakgrunn av innspill til departementet hvor blant annet Vanylven er nevnt, er foreslått tilgodesett med 7,5 mill. kr for å møte omstillingsutfordringer. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen er delegert ansvar for å prioritere midlene til utviklings- og omstillingsarbeid i fylket, og forutsetter at fylkeskommunen selv vurderer hvor innsatsen for å møte slike utfordringer skal settes inn.

12. Opplæring av imamer

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke opplæringen i samfunnskunnskap for religiøse ledere som har flyttet til Norge fra utlandet, for å øke deres forståelse av det norske samfunn og grunnleggende verdier som vårt samfunn er bygget på. Opplæringen avsluttes med en eksamen som må bestås. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - ansvar og frihet foreslår å innføre slik opplæring. Disse medlemmer støtter dette.

13. Vekstkommuner

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at dagens inntektssystem forutsetter en parallellitet mellom vekst i kapitalutgifter og vekst i driftsutgifter. Disse medlemmer er kjent med at Inntektssystemutvalget er bedt om å vurdere kommunenes kapitalkostnader og i hvilken grad kommunene får tilskudd i tråd med utgiftsbehovet. Disse medlemmer er også kjent med at det i retningslinjene for skjønnstildelingen åpnes for tildeling av skjønn til kommuner med sterk vekst i befolkningen. Disse medlemmer vil også peke på at fra og med 2003 er inntektssystemet basert på befolkningstall per 1.1. i budsjettåret."

1.2 Kommentar til budsjettavtala frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener dagens Regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres foran velferd. Arbeidsledigheten er høy. Arbeidstakernes rettigheter svekkes.

Regjeringens budsjettforslag og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tydeliggjør det politiske veivalget. Knapt noen gang er det gitt så store skattelettelser til de med svært høye inntekter. Samtidig holdes kommunenes økonomi så lav at veksten knapt er nok til å betale de økte kostnadene som følger av befolkningsendringen. Velstanden til de som har mest øker kraftig. Samtidig vil barnas skoletilbud og eldres tjenestetilbud bli dårligere i mange kommuner. Flertallet er uenig i dette veivalget.

Flertallet vil styrke kommunesektorens økonomi. Kommunenes frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Det må settes i verk en plan for å rette opp ubalansen i kommunesektorens økonomi. Konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren må bli mer forpliktende slik at de totale ressursene innen offentlig sektor kan utnyttes bedre.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører en politikk som tvinger mange kommuner til å svekke velferdstilbudet, og avviser tiltak for å rette opp den store ubalansen.

Flertallet vil drive et løpende omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulige tjenester og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver skal ikke ses som en vare som kan settes ut på anbud. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører en politikk hvor omstilling forveksles med privatisering, og hvor flere omsorgstjenester skal settes ut på anbud.

Flertallet vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret gjennom en aktiv distriktspolitikk. Samfunnet må sette inn en ekstra innsats for å skape ny utvikling på steder med særlige utfordringer.

Regjeringen og Fremskrittspartiet svekker de distriktspolitiske virkemidlene, og overlater mye av samfunnsutviklingen til markedet.

Flertallet vil sikre arbeid for alle. Gjennom en aktiv næringspolitikk må en sikre eksisterende og skape flere nye arbeidsplasser. De som er arbeidsledige må sikres tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom en betydelig styrking av tiltaksomfanget.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører en politikk hvor næringsutvikling i stor grad overlates til markedet, og arbeidsmarkedstiltakene trappes ned.

Flertallet vil motivere flere til å fortsette i arbeid framfor å gå over på trygd. Arbeidslivet må være inkluderende slik at alle får brukt sine ressurser. Arbeidstakernes rettigheter må sikres. Det må føres en konsekvent politikk mot diskriminering og for samfunnsmessig likestilling.

Regjeringen og Fremskrittspartiet fører en politikk hvor arbeidslivet blir hardere, hvor flere presses ut og hvor arbeidstakernes rettigheter svekkes.

Flertallet vil legge til rette for stabil høy boligbygging for å redusere presset på prisene, satse på bygging av utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte, og styrke Husbanken som en allmenn boligbank.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil svekke Husbankens rolle og avvikle tilskudd til bygging av utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte.

Gjennom de enkelte skritt og i sin samlede virkning beveger regjeringspartiene og Fremskrittspartiet Norge i en annen retning enn flertallet i komiteen ønsker. Slik virker også det statsbudsjettet for 2005 som følger av Stortingets vedtak ved behandlingen av finansinnstillingen.

Flertallet konstaterer at de vedtatte rammene for rammeområde 6 og 7 i så vesentlig grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig innsats, at det ikke gir et rimelig bilde av disse partiers politikk å fremme forslag til fordeling av rammene. Dette er rammer som regjeringspartiene bare kunne få støtte til fra Fremskrittspartiet. Det er da naturlig at de partiene som står bak de vedtatte stramme rammene også foreslår innretningen av dem.

Flertallet vil ut fra dette ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 6 og 7, men viser til de forslag som er fremmet av sine respektive partifraksjoner i finansinnstillingen.

Flertallet viser til merknader til de ulike punkter i budsjettavtalen under de kapitlene i innstillingen hvor de aktuelle temaene er behandlet.