St.prp. nr. 1 (2004-2005) - Spørsmål fra Arbeiderpartiet

Jeg viser til Utenrikskomiteens brev datert 11. november 2004, vedlagt tre spørsmål til St.prp. nr. 1 (2004-2005). Nedenfor følger spørsmål 1 og 2 og mine svar på spørsmålene.

Spørsmål 1:

Vi viser til at det i budsjettforslaget legges opp til en økning på kap. 171 multilaterale finansinstitusjoner på nær 427,9 millioner kroner. Hva er begrunnelsen for en slik relativt sett kraftig økning?

Svar:

I utviklingsbankene skjer finansiering av mesteparten av utviklingsarbeidet gjennom internasjonale påfyllingsforhandlinger (kap. 171 post 71). Økningen i bevilgningen til multilaterale finansinstitusjoner er derfor i all hovedsak knyttet til fremforhandlede, forpliktende avtaler for kapitalpåfyllinger av Verdensbanken og Afrikabankens respektive fond for de fattigste landene - International Development Association (IDA) og African Development Fund (AfDF). Kapitalpåfyllingene foretas hvert tredje år etter omfattende forhandlinger mellom institusjonenes medlemsland og tar for seg både påfyllingsnivå, byrdefordeling og utvik­lingspolitiske prioriteringer. Norge har her en fast fordelingsnøkkel som fastsetter vår andel av kapitalpåfyllingen. Resultatet av slike påfyllingsforhandlinger legger svært sterke føringer for hvert enkelt medlemslands bidrag til påfyllingene. I Norge legges resultatet av forhandlingene frem for Stortinget i egen stortingsproposisjon.

De pågående påfyllingsforhandlingene skal etter planen sluttføres i inneværende år. Innbetalingen i 2005 er første innbetaling i den nye påfyllingen. Konkret innebærer dette for 2005 at den anslåtte økningen for IDA, slik forhandlingene nå forløper, er 146 mill. kr., mens økningen for AfDF anslås til 129 mill. kr.. Innbetalingene under slike påfyllinger skjer med like stort beløp hvert år i tre år. Økningen fra inneværende år på hhv. 25 prosent for IDA og 37 prosent for AfDF må derfor sees i et tre-års perspektiv, noe som innebærer en gjennomsnittlig årlig økning på rundt hhv. 8 og 12 prosent for hvert av årene i perioden.

Bakgrunnen for at medlemslandene legger opp til økninger i denne størrelsesorden er den mobilisering av ressurser som må til for at FNs tusenårsmål skal kunne nås. Dette ikke minst av hensyn til de tilsagnene om økning i bistanden som ble gitt under FN-konferansen om "Finansiering for utvikling" i Monterrey i 2003. 80 % av økningen i bistanden som kanaliseres gjennom utviklingsbankene forventes å gå til Afrika, som har de største utviklingsutfordringene. Internasjonalt anses ovennevnte fond å være blant de som i sterkest grad bygger sin bistand på fattigdomskriterier, og som støtter marginaliserte land som ellers har svært begrenset adgang til annen finansiering. Internasjonalt er det derfor også bred oppslutning om at målet for de pågående forhandlingene om påfyllingen av IDA (IDA 14-forhandlingene) må være å opprettholde IDAs andel av total internasjonal bistand i årene fremover.

Norsk andel av kjernebidragene til Verdensbanken (IDA-påfyllingen) utgjør 1,52 %. Til sammenlikning er Norge den 5. største bidragsyteren til FNs utvik­lingsaktiviteter, og dermed på verdenstoppen per capita. Eksempelvis er norsk andel av de samlede bidragene til UNDP på over 10 %.

Ut over forpliktelsene som følger av de ordinære kapitalpåfyllingsrundene skyldes økningen i bevilgningen til multilaterale finansinstitusjoner i all hovedsak en forsterket satsing på utdanning over posten for samfinansiering via finansinstitusjoner (kap. 171 post 72). Verdensbanken administrerer en rekke initiativ på utdanningsområdet. Satsingen på utdanning er forank­ret i Stortinget gjennom en rekke budsjettbehandlinger og skjer i tråd med Regjeringens utdanningsstrategi fra 2003. De første årene av opptrappingsplanen for norsk utdanningsbistand ble den økte innsatsen i all hovedsak kanalisert gjennom FN-systemet (UNICEF) samt bilaterale bevilgninger. Denne sterke satsingen opprettholdes i budsjettproposisjonen. I tillegg til dette prioriteres nå mer midler til satsing på utdanning også gjennom Verdensbanken. Av den foreslåtte økningen i den norske støtten vil 150 mill. kr. være øremerket til det såkalte Fast Track-initiativet, som er et partnerskap innen rammen av "Utdanning for alle" mellom Verdensbanken, UNESCO, UNICEF og alle giverne, med formål å sikre grunnutdanning for alle barn i de fattigste landene. Her arbeider bl.a. Verdensbanken for at utviklingslandene skal vri myndighetenes ressursbruk i favør av skoler og helsetiltak.

Spørsmål 2:

I Stortingsmelding nr. 35 (2003-2004) vises det til at Norge sannsynligvis ligger enda dårligere an enn andre industriland når det gjelder hvor stor andel av medisinsk og helsefaglig forskning som er rettet mot sykdom og helseproblemer i utviklingsland, og at Regjeringen vil etablere et forskningsprogram for å øke norske offentlige og private forskningsinstitusjoners innsats for å løse globale helseproblemer. Vi viser videre til kronikk i VG den 26. april i år av henholdsvis Utdannings- og forskningsministeren, Utviklingsministeren og Helseministeren som skriver at de har satt i gang et program for global helseforskning. Følges dette opp med bevilgninger i St.prp. nr. 1 (2004-2005) på Utenriksdepartementets område?

Svar:

Arbeidet med en satsing på forskning om globale helsespørsmål ble innledet i 2003 i dialog med Helsedepartementet og andre berørte instanser, inklusive Norges forskningsråd. Innsatsen sees som ledd i det pågående arbeidet med økt koherens i utviklingspolitikken.

Program for global helseforskning følges opp over kap/post 165.70 som i hovedsak forvaltes av Norad. Forslaget til bevilgning over denne posten er på 268 mill. kr. for 2005. Av budsjettforslaget framgår at bevilgningen planlegges brukt bl.a. til global helseforsk­ning. I budsjetteksten under denne posten detaljeres normalt ikke prioriteringen av midler til ulike programmer og tiltak.

Satsingen på global helseforskning er et samarbeid mellom flere departementer, der bl.a. Utdannings- og forskningsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet deltar. Utenriksdepartementet planlegger å avsette 6 mill. kr. til programmet "Global helseforsk­ning" for 2005. Dette bidraget over Utenriksdepartementets budsjett utløser således egne tildelinger fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det forventes fra vår side at planene om en gradvis opptrapping av norsk forskning om globale helsespørsmål med dette følges opp.

For øvrig vil jeg understreke at det er en forutsetning at satsingen på økt norsk helseforskning på globale helsespørsmål i det vesentligste skjer gjennom prioritering av egne ressurser til dette formålet over andre budsjettbevilgninger enn bistandsbudsjettet. Dette vil være mest i tråd med målene om økt koherens eller sammenheng i politikken.