Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 43 219 892 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for ramme­område 2

Partienes forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, mener familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet, og den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Familien gir den beste ramme rundt barns oppvekst, og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Disse medlemmer vil sette barna i fokus for familiepolitikken. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Disse medlemmer er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen vil sikre familiene valgfrihet gjennom kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Hver enkelt familie skal kunne velge det tilbudet som dekker deres behov for tilsyn av barn.

Disse medlemmer vil peke på at selv om det aldri har vært større byggeaktivitet i barnehagesektoren, går svært mange av plassene som bygges til barn som utvider sin plass fra deltid til heltid. Det var pr. september 2004 vel 20 000 barn på venteliste, og disse medlemmer merker seg at Regjeringens følger opp den prioriteringen som lå i barnehageforliket ved å prioritere å skaffe plasser til disse. Likebehandling av private og kommunale barnehager er en annen hovedprioritering i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer er tilfreds med at det tas ytterligere skritt i retning av likebehandling. Disse medlemmer mener at budsjettforslaget oppfyller forutsetningene i barnehageforliket om økte bevilgninger og at staten i gjennomsnitt fullfinansierer nye plasser av normal standard.

Disse medlemmer understreker at det er Regjeringens mål å skaffe barnehageplass til alle som ønsker det. Den statlige finansieringen av barnehagesektoren er derfor blitt økt med hele 6,9 mrd. kroner siden 2001. Samtidig har Regjeringen prioritert å øke kontantstøtten for at foreldrene skal ha valgfrihet. Disse medlemmer vil peke på at tidsklemmedebatten også handler om foreldrenes egne prioriteringer. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det skal legges til rette for at foreldrene kan velge det de selv mener er riktig - gjennom valgfrihet og mulighet for fleksibilitet i omsorgsløsninger og arbeidsliv.

Disse medlemmer vil vise til at fedre fikk selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger fra 1. juli 2000, jf. Ot.prp. nr. 52 (1999-2000). Dette gjelder den delen av permisjonen som foreldrene fritt kan dele, dvs. med unntak av mors 9 uker i forbindelse med fødselen, samt den lovbestemte fedrekvoten på 4 uker.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt frem Ot.prp. nr. 7 (2004-2005). Disse medlemmer er tilfreds med at fars lønnskompensasjon i fedrekvoten ikke lenger blir avhengig av mors stillingsandel. Fars lønnskompensasjon blir ikke redusert selv om mor arbeider mellom 50 pst. og 75 pst. før fødselen. Forslaget gir dermed fedre større mulighet til å benytte seg av fedrekvoten selv om mor arbeider deltid før fødselen.

Disse medlemmer vil peke på de forslag til endringer i fødsels- og adopsjonspenger som ble skissert i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap. Disse medlemmer vil peke på at det er en langsiktig målsetning at hver av foreldrene får rett til fødselspenger basert på egen opptjening, uavhengig av den andres yrkesaktivitet før fødselen.

Disse medlemmer vil understreke at barn trenger kontakt med både far og mor. I dag er kontakten størst med mor, mens far ofte er mindre tilgjengelig. Det er viktig å øke fedrenes samvær med barna. Undersøkelser viser at dersom småbarnsfedre får tid sammen med barna i tidlig alder, øker forståelsen for samvær med barna. Grunnlaget for et godt forhold mellom far og barn legges allerede det første året.

Disse medlemmer mener at hvis arbeidsgivere allerede fra fødselen av blir oppmerksomme på at barn også har konsekvenser for mannlige arbeidstakere, blir de tvunget til å omstille seg. Derfor er det viktig at pappapermisjonen på sikt utvides. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av mors mulighet til å amme.

Disse medlemmer er tilfreds med at engangstilskuddet ved adopsjon for første gang vil passere 30 000 kroner. Støtten økes dermed med nærmere 33 pst. fra inneværende år til 31 090 kroner. Disse medlemmer synes det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det.

Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Ettpersonshusholdninger er ikke en ensartet gruppe. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å legge frem en egen stortingsmelding for å vurdere om samfunnet eventuelt bør ivareta deres situasjon bedre på enkelte områder.

Disse medlemmer mener at stabile samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekstvilkår. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape robuste parforhold. Regjeringens støtte til samlivstiltak er beviset på en offensiv og forebyggende familiepolitikk. Samarbeidsregjeringen har økt bevilgningene til samlivstiltak fra 3 mill. kroner til 15 mill. kroner siden 2001. Denne satsingen vil bidra til å forebygge samlivsproblemer og brudd, og dermed sikre flere barn en god oppvekst. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds med Regjeringens offensive satsing på samlivskurs.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har lagt fremSt.prp. nr. 82 (2003-2004) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 112/2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2002/73/EF om gjennomføring av prinsippet om lik handsaming av menn og kvinner når det gjeld tilgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremjing, og når det gjeld arbeidsvilkår (direktivet om lik handsaming). Direktivet fastslår at det skal tas aktivt hensyn til målet om likestilling ved utarbeidelse og gjennomføring av lover og forskrifter. Disse medlemmer er tilfreds med at direktivet klarlegger den retten kvinner og menn har til å gjeninntre i samme eller en likeverdig stilling etter fødselspermisjon. Ved gjeninntreden skal arbeidstakeren ha minst like gunstige arbeidsvilkår som han/hun hadde før permisjonen. Arbeidstakeren har også rett til å dra nytte av enhver bedring i arbeidsvilkår som han/hun ville hatt rett til om vedkommende hadde vært i arbeid i tiden da fødselspermisjonen ble tatt ut.

Disse medlemmer mener for øvrig det er positivt at Regjeringen legger frem et særskilt vedlegg om integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet sammen med statsbudsjettet i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gi menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse medlemmer understreker betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Disse medlemmer mener barnevernet må øke satsingen på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, skole, barnehage, politi og nærmiljøene til familien. Disse medlemmer mener barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse medlemmer viser til at staten overtok ansvaret for institusjonsbarnevernet utenom i Oslo og Trondheim fra 1. januar 2004, jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003). Disse medlemmer mener dette er viktig for å utvikle kvaliteten i institusjonsbarnevernet, og for å gi et godt og likeverdig tilbud over hele landet.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke barn og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer er enige i Regjeringens forslag om å øke grensa for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 6 000 kroner til 12 000 kroner. Disse medlemmer mener dette også vil gi barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som vil komme barn og unge over hele landet til gode.

Disse medlemmer mener vold mot kvinner og barn er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til vold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan "Vold i nære relasjoner" som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke kunnskapen i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære relasjoner, og bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes for vold eller er vitne til vold i familien.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen prioriterer å øke bevilgningen til tiltak mot fattigdom med 10 mill. kroner. Økingen øremerkes tiltak mot fattigdom blant barn og ungdom gjennom storbymidlene. I tillegg videreføres innsatsen mot fattigdom innenfor barnevernet og familievernet. Kommuneøkonomien og arbeidsledigheten er viktige faktorer når det gjelder utjevning. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringens budsjettforlik har ivaretatt en ansvarlig budsjettramme som vil gi nye arbeidsplasser, samtidig som kommuneøkonomien har fått et nødvendig løft.

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og unge må læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller og bevisste verdiformidlere.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Eirin Faldet og Torny Pedersen, ønsker en god og aktiv familiepolitikk. Samtidig er det viktig at barne- og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har lagt i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for ulike valg. Dette må gjøres gjennom tilpassede ordninger som gjør det mulig å kombinere det å ha barn med jobb eller utdanning. Dette er også god likestillingspolitikk som gir kvinner og menn like muligheter til å delta i yrkeslivet.

Disse medlemmer mener at det må legges til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Arbeidsledighet bidrar til det motsatte og kan føre til økonomiske og sosiale problemer, som igjen rammer barna. Arbeid til alle er derfor avgjørende for den enkeltes økonomiske trygghet og for å hindre sosiale forskjeller. Velferdssamfunnet skal ikke være for de få, men for alle. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke har gjort nok i kampen mot nyfattigdom, og mener at det framlagte statsbudsjettet skaper større skiller i det norske samfunnet. I tillegg til å få flere i arbeid må det føres en aktiv og målrettet politikk for å bekjempe fattigdom.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi har et godt og velfungerende barne- og ungdomsvern. Det vises i den forbindelse til den statlige overtakelsen fra 1. januar 2004. Disse medlemmer er bekymret over at antall barnevernssaker øker. Det er viktig at barna raskt får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse medlemmer viser også til hvor viktig det er med kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem slik at mangler ved tilbudene fanges opp og blir rettet av ansvarlige myndigheter.

Disse medlemmer viser til at mange krisesentre sliter økonomisk. Det var derfor viktig å sikre disse stor nok offentlig finansiering. Disse medlemmer er derfor glade for at en ny finansieringsordning av krisesentrene er vedtatt i Stortinget. Dette vil sikre det viktige tilbudet sentrene gir til kvinner og barn i svært vanskelige situasjoner.

Disse medlemmer mener at rimelige barnehageplasser til alle som ønsker det er et av de viktigste tiltakene i barne- og familiepolitikken. Disse medlemmer understreker viktigheten av målet om full barnehagedekning. Disse medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse medlemmer viser til det inngåtte barnehageforliket i Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Målet for barnehageforliket var full barnehagedekning i løpet av 2005, men utbyggingen av barnehager har gått tregere enn forutsatt i forliket. Med dagens barnehagepriser vil det på nyåret 2005 mangle anslagsvis 19 000 barnehageplasser før behovet er dekket. Dersom prisen settes ned til maksimalt 1 750 kroner, vil det anslagsvis mangle ytterligere nesten 7 000 plasser.

Disse medlemmer viser til at barnehageforliket satte som mål at ny makspris på om lag 1 750 kroner skal tre i kraft fra 1. august 2005. Regjeringen vil utsette prisnedsettelsen og argumenterer med at det nå er viktigere å bygge flere plasser enn å innføre ny maksimalpris. Samtidig reduseres imidlertid målsettingen om nye plasser fra 12 000 i år til 9 000 neste år. Dette er etter disse medlemmers mening for passivt. For å nå målet om full barnehagedekning raskere, vil vi bygge 14 000 plasser til neste år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen skal evaluere innføringen av maksimalpris i barnehagesektoren og legge fram resultatene i egen sak for Stortinget i løpet av våren 2005, slik barnehageforliket forutsetter. Disse medlemmer har som mål å gjennomføre en prisnedsettelse til 1 750 kroner 1. august neste år, men vil ta endelig stilling til tidspunktet etter at resultatene av evalueringen er behandlet i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle ordningen fra 1. juni 2005. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt kan bli et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er mer hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører også til at en del barn i familier med sosiale problemer og barn i familier med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener også at dette er viktig i det private næringslivet, og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn må utlignes. Det offentlige må bidra til at det føres et aktivt likestillingsarbeid i samfunnet. Samtidig skal lovreguleringer hindre forskjellsbehandling og diskriminering. Et eksempel er regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper. Disse medlemmer mener at Regjeringen har forsinket innføringen av slike regler ved å vente og se om bedriftene selv oppfyller målet om 40 pst. kvinner i styrene.

Disse medlemmer mener at det også er viktig å bekjempe fordommer og diskriminering basert på legning og seksuell identitet. Det er derfor viktig at det offentlige bidrar aktivt med økonomisk støtte til prosjekter og organisasjoner som har dette som mål.

Disse medlemmer mener at det må føres en aktiv forbrukerpolitikk som sikrer rettigheter, interesser og gir trygghet. Det er samtidig viktig at forbrukerpolitikken bidrar til vern mot kommersielt press rettet mot barn både i skolen og i samfunnet ellers. Det er viktig at Forbrukerrådet fungerer godt og at den nye organiseringen bidrar til å gi et bedre tilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har et annet opplegg i barne- og familiepolitikken som ikke lar seg innpasse i den vedtatte ramme 2. Disse medlemmer fremmer derfor ikke et eget forslag til disposisjon av ramme 2.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger, med 5 mill. kroner, til slike kurs ikke kan forventes å gi noen som helst effekt, annet enn økt bruk av offentlige penger.

Disse medlemmer ønsker å delvis pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget i fjor vår vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning er oppnådd, bli avløst av en sterk fokus på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet både for offentlige og private barnehager, noe som best kan skje ved en reell likebehandling.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste.

Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening at det tilføres resurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) om barneverntjenester og vil foreslå at det opprettes et eget statlig barneverntilsyn etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barneverninstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen og i landet for øvrig har vist seg at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.

Disse medlemmer mener at et slik Barneverntilsyn ikke trenger føre til økte utgifter i 2005. Et slikt tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. kroner som Regjeringen foreslår til det nye barnevernsdirektoratet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtale med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil som følge av denne ikke fremme eget forslag, men slutter seg til regjeringspartienes forslag.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker)), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen og Magnar Lund Bergo, vil understreke at alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling og som vil legge til rette for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor du bor, foreldrenes økonomi eller status. Barnefattigdom skal bekjempes. Det kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.

Disse medlemmer mener at arbeidstilknytning vil være en av de beste måtene å redusere langtidsfattigdom for barnefamilier. Barn i inntektsfattige familier blir i økende grad stengt ute fra sosiale sammenhenger. Det er fortsatt dyrt, selv etter innføring av makspris trinn I, for en inntektsfattig barnefamilie å betale for en barnehageplass og eller en plass på SFO, kjøpe utstyr, og betale medlemsavgifter for barn og unge som skal delta på aktiviteter i fritiden. Disse medlemmer ser at samtidig med økt arbeidstilknytning, må det gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er blant annet:

• – Barnehageavtalen med en maksimalpris på kr 1 750.

• – Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.

Barnehage - et velferdstilbud til alle

Disse medlemmer peker på at det er en stor politisk seier for barna, foreldre og barnehageeiere at barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig storting i juni 2003.

Med små unntak er dette den barnehagepolitikken disse medlemmer har arbeidet for siden 70- tallet, og det er av stor viktighet at barnehagereformen gjennomføres etter intensjonen. Barnehagebarna, småbarnsforeldre og barnehageeiere skal fortsatt være vinnere i barnehageforliket.

Barnehage er bra for barn. Disse medlemmer vil sikre at en barnehageplass skal være tilgjengelige for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse medlemmer ønsker å gi barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette. Barnehageavtalen sikrer en inntektsgradering som ikke skal være dårligere enn dagens ordning. Søskenmoderasjon på 30 pst. for første barn og 50 pst. for barn nummer to og oppover skal innføres i alle barnehager.

Disse medlemmer ser det som en seier for alle barnehager at så mange foreldre ønsker seg en heldagsplass for barna sine. I stedet for å kaste seg rundt å gjennomføre barnehageforliket og sørge for full behovsdekning og gjennomføring av makspris trinn II på kr 1 750 fra 1. august 2005, velger Regjeringen å gå motsatt vei. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å justere ned behovet for utbygging av barnehageplasser betydelig til 9 000 i plasser i 2005, samtidig som det er et betydelig etterslep i utbygging. Samtidig vil regjeringen utsette innføringen av makspris trinn II, fra kr 2 750 til kr 1 750. Slik disse medlemmer ser det, velger Regjeringen å utsette makspris trinn II fordi dette vil føre til større etterspørsel, og målet om full utbygging kan derfor ikke nås. Dette er en meningsløs argumentasjon, når målet for barnehageforliket er full barnehagedekning til en pris som alle kan betale. Disse medlemmer mener at Regjeringen boikotter foreldrenes valgfrihet, og skjuler det reelle behovet for barnehager ved å utsette makspris trinn II på kr 1 750. Disse medlemmer stiller spørsmål om hvordan Regjeringen skal få oversikt over det reelle behovet for barnehageplasser og planlegge for et riktig antall plasser, når Regjeringen ikke er villig til å se pris og etterspørsel i sammenheng. Disse medlemmer vil sørge for at barnehageavtalen følges opp, og vil fortsette å kjempe for at barnehageforliket skal gjennomføres.

Barnetrygden - viktig inntektskilde for barnefamiliene

Disse medlemmer viser til at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil gjøre det samme i årets budsjett.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage flertall med disse medlemmer om prisjustering av barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig for de barnefamilier som er inntektsfattige.

Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet

Disse medlemmer understreker at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått bremseklosser.

Disse medlemmer ser at fattige barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten kr 4 000 pr. mnd. Selv om en barnehageplass blir tilbudt gratis, betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene. Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig når det er fattigdom og dårlig råd som bestemmer valg av tilsynsordning for barna.

Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten vil langt på vei bidra til å finansiere mange andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole og SFO.

Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten fra 1. januar 2005.

Adopsjonsstøtten - en hjelp til foreldreløse barn

Disse medlemmer mener at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten tilsvare folketrygdens grunnbeløp som utgjør kr 58 788.

Barnevernet

Disse medlemmer mener at en av de aller viktigste oppgavene i samfunnet er å sikre at alle barn får muligheter til en god oppvekst. For noen barn innebærer det at foreldrene og/eller barna må få bistand fra barnevernet. Nettopp på dette området er det viktig at barnevernet er i stand til å gi den hjelpen disse familiene og barna trenger. Disse medlemmer peker på at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise.

Disse medlemmer mener at barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer. Disse medlemmer har foreslått at det etableres et krisesenter for barn og at det opprettes et Barnas Hus, med høy tverrfaglig kompetanse for å sikre barns rettssikkerhet. Disse medlemmer vil poengtere at vi trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt, og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forsk-ningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte. Disse medlemmer vil øke tilskuddet til barne- og ungdomsvernet, frivillige organisasjoner, tiltak for voldsutsatte barn, forskningsinnsatsen med hovedvekten på barnevernet og andre utsatte barnegrupper og familier.

Barn og unges oppvekstmiljø

Disse medlemmer ser at utfordringene når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er store og understreker at barn og ungdomstiltak ikke er økt i takt med lønns- og prisveksten i samfunnet. Disse medlemmer registrerer at det er en økning i overføringene til barn og unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære overføringene fra staten mindre. Slik disse medlemmer ser det, har departementet for andre året på rad brukt tippemidlene for å dekke over en reell reduksjon av den statlige bevilgningene til barn og ungdomstiltak. Regjeringen har redusert bevilgningene til Frifond med hele 11 mill. kroner, etter en tilsvarende reduksjon i fjorårets budsjett. Disse medlemmer understreker at dette er brudd på stortingsvedtaket om at økningen som følge av tippemidlene skulle skje uten en tilsvarende reduksjon av de ordinære bevilgningene. Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk styrking av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene, slik at alle barn og unge kan delta på ulike arenaer.

Likestilling

Disse medlemmer ser at dersom kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet, må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig. Kvinner og menn må ha like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, likelønn, likestilt skift/turnus, like arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn. Disse medlemmer viser til at kvinner har ikke hatt en positiv likelønnsutvikling. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygde-/pensjonsrettigheter. Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timers dagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon etc. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet, og mannssenteret Reform-ressurssenter.

Finansiering av krisesentrene, incestsentrene og voldsforebyggende tiltak

Disse medlemmer peker på at finansieringen av krise- og incestsentre har lenge vært meget usikker, samtidig som bruken av sentrene har økt. Disse medlemmer understreker at krise- og incestsentre fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn.

Krisesentrene har fått på plass en finansiering på 80 pst. statlig og 20 pst. kommunal, fra 1. januar 2005. Disse medlemmer har arbeidet over lengre tid for å gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave. Disse medlemmer ønsker å økonomisk likestille incestsentrene med krisesentrene slik at incestsentrene skal få en tilsvarende offentlig finansiering. Disse medlemmer har også et sterkt fokus på voldsforebyggende tiltak, inkludert tiltak for å avhjelpe konsekvenser av vold i familien.

Forbrukerpolitikk - forbrukermakt mot markedsmakt

Disse medlemmer erfarer at reklame- og konsumpresset er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot barn og unge er massivt. Disse medlemmer er bekymret for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det kommersielle presset, mener disse medlemmer at utviklingen må møtes med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter.

Disse medlemmer vil gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling, og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Disse medlemmer mener derfor at den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og positiv miljømerking.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett og gjer framlegg om at løyvingane på rammeområde 2 vert sett til 42 382 492 000 kroner, 852 mill. kroner lågare enn framlegget frå Regjeringa.

Denne medlemen meiner at det å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår er ein av de aller viktigaste oppgåvene samfunnet står overfor. Gjennom sosial læring, utdanning, og deltaking skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjølvtillit. Opne og inkluderande lokalsamfunn er den beste ramma rundt eit godt oppvekstmiljø - det vere seg i byen eller på landet.

Denne medlemen viser til barnehagen som ein viktig arena for sosialisering og læring. Det er eit mål å sikre eit variert og brukartilpassa barnehagetilbod i heile landet, der det blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldras ønskje. Denne medlemen viser i samband med dette til behovet for at barnehageforliket (jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003)) blir følgd opp. Denne medlemen vil særskilt peike på at barnehageforliket fullt ut skal finansierast med statlege midlar.

Denne medlemen vil vidare peike på at utbygginga av barnehageplassar har gått saktare enn føresett. Det gjer at mange foreldre framleis må stå i kø for å få tildelt plass til sine barn. Det er viktig at utbyggarane stimulerast til å auke utbygginga. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere investeringstilskotet. Dette er eitt tiltak som vil kunne gjere det meir attraktivt å byggje nye barnehageplassar.

Denne medlemen vil peike på barnetrygda som den største og viktigaste stønadsordninga for barnefamiliane. Barnetrygda er ei universell ordning som gir ein økonomisk tryggleik som er uavhengig av økonomien til foreldra. Denne medlemen vil streke under at Senterpartiet ønskjer overføringar til småbarnsfamiliane som er i takt med prisutviklinga elles i samfunnet. Satsane i barnetrygda har stått stille sidan 1995, og det gjer at den relative verknaden av barnetrygda har blitt mindre. Denne medlemen vil vise til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere barnetrygda. Dette medfører ein auke i løyvingane til barnetrygda på 320 mill. kroner.

Denne medlemen vil vidare vise til at intensjonen med kontantstøtte er å gi foreldra meir tid saman med barna. Denne medlemen viser til programmet til Senterpartiet for inneverande periode der det går fram at vi ønskjer ein anna og meir avgrensa kontantstøttemodell som er meir i samsvar med intensjonen med ordninga. Innsparinga blir nytta til å prisjustere barnetrygda, samt til å auke løyvingane på andre område som vil gi tryggare og meir stimulerande oppvekstvilkår for barn og unge. Denne medlemen vil her vise til Senterpartiets alternative budsjett og særskilt til satsingane innafor utdanning, frivillig verksemd og lokalt kulturliv.

Denne medlemen vil vidare peike på dei store kostnadene som er knytt til det å adoptere barn frå utlandet. For Senterpartiet er det viktig å leggje til rette slik at ikkje inntekta til foreldra skal vere avgjerande for mogelegheita til å adoptere barn. Denne medlemen viser til målsettinga til partiet om ei opptrapping av adopsjonsstøtta til eit beløp tilsvarande 1 G per barn. I det alternative budsjettet frå Senterpartiet for 2005 blir det gjort framlegg om å auke neste års løyving til adopsjonsstøtte med 8 mill. kroner utover Regjeringas opplegg som ledd i ei slik opptrapping.

Denne medlemen vil elles vise til Senterpartiets alternative budsjett der det vert gjort framlegg om å auke løyvingane til ei rekkje formål knytt til frivillig arbeid, særskilt blant barn og unge. Ei slik satsing vil auke mogelegheitene for frivillig engasjement både innanfor kulturlivet og i andre samanhenger og vil vere til glede og nytte både for den einskilde og i arbeidet med å skape betre, tryggare og meir inkluderande lokalsamfunn i heile landet.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Komiteen har merket seg at departementet fra 1. januar 2005 reorganiserer departementet ved at virkemidler og oppgaver knyttet til oppvekst og levekår for barn samles i en avdeling, mens oppgaver og virkemidler innrettet mot familie, samliv og foreldreskap samles i en annen avdeling. Komiteen er tilfreds dersom en slik organisering vil medføre bedre konsentrasjon og utnyttelse av ressurser og kompetanse, og en bedre samling av tilgrensede virkemidler.

Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ble etablert 1. juli 2004, og er en sammenslåing av etatene Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen. Direktoratet med de fem regionkontorene utgjør Barne- og familieetaten. Komiteen har merket seg at departementet vurderer å delegere oppgaver fra departementet til etaten for å frigjøre ressurser til kjerneoppgavene, og for å samle forvaltningen av tilgrensede områder i en etat. I tråd med dette vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 1. januar 2005 få ansvaret for forvaltning av tilskuddet og utviklingsoppgaver knyttet til krisesentrene. Komiteen har videre merket seg at målet er at samordning og kompetanseutvikling mellom barnevern, familievern og krisesentrene vil styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. Videre vurderer departementet å overføre de barnehagefaglige oppgaver fra departementet til etaten, og eventuelt fra fylkesmennene til etaten. I tillegg vil det bli overført enkelte oppgaver på meklingsområdet fra departementet til etaten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at departementet viderefører sitt arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling.

For å videreutvikle en god og effektiv barne-, familie- og forbrukerpolitikk, vil flertallet understreke viktigheten av å ha fokus på brukerperspektivet, herunder en tilpasning av tjenestene til det likestilte og flerkulturelle samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres i departementet, og man må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges opp til i budsjettet; en økning av utgiftene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det er foreslått en reduksjon av post 1, med bakgrunn i at som ett av delmålene er effektiv organisering og drift av departementet.

Det er gledelig å merke seg at ett av delmålene til departementet er å sikre innbyggere og virksomheter informasjon i rett tid innenfor departementets virksomhets- og politikkområde. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke bare må være informasjon, men god informasjon som innbyggerne forstår og kan gjøre seg nytte av.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er gjort en større omorganisering av Barne- og familiedepartementet med bl.a. opprettelsen av Bufdir, som har overtatt mange av arbeidsområdene som tidligere var organisatorisk underlagt departementet direkte. Denne omorganiseringen har ikke ført til en tilsvarende nedjustering av budsjettet for Barne- og familiedepartementet. Tvert imot viser St.prp. nr. 26 (2004-2005) at lønnsbudsjettet for Barne- og familiedepartementet ble overskredet med 850 000 kroner i forhold til budsjettet for 2004.

Disse medlemmer går imot omdisponeringen av 11 mill. kroner fra Frifond, hvorav 748 000 kroner ble omdisponert til lønnsmidler i Barne- og familiedepartementet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, og vil redusere lønnsbudsjett for Barne- og familiedepartementet kap. 800 post 1 med 6 mill. kroner og tilbakeføre 748 000 kroner til Frifond kap. 857 post 75.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteen er enig i at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold til særlige utsatte grupper og merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningkurs for tenåringsforeldre da det er etterspørsel etter slike kurs rundt omkring i kommunene.

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 254 (2001-2002) om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, som nå har gitt klare føringer på hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole.

Komiteen vil understreke viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen. Det må satses mer på styrking av foreldrerollen og samarbeid mellom foreldre og barnehage, skole og ulike instanser som må bli en naturlig del av den møteplassen departementet tenker knyttet til helsestasjonen. Komiteen merker seg at for å forebygge problemer blant barn og unge og for å gi et tilbud om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen, viderefører BFD det nasjonale programmet for familieveiledning i samarbeid med Bufdir, Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Komiteen viser til at det er viktig å videreføre tilbudet om barnegrupper og foreldreveiledning i asylmottak og til opplæring av ansatte i kommunene i foreldreveiledning og traumebehandling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode oppvekstvilkår for barn. Flertallet har registrert at behovet for samlivstiltak synes stort og er glad for styrkingen som bl.a. skal nyttes til støtte til lokale samlivskurs og faglig utviklingsarbeid på samlivsområdet som fordeles av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) eller Barne- og familiedepartementet (BFD).

Flertallet mener at målsettingen med forslaget er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) la Regjeringen fram forslag om å styrke samlivstiltakene, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende arbeid. Flertallet støtter Regjeringens forslag om at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et en-dags samlivskurs.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at helsestasjonene treffer familiene allerede i svangerskapet og helsestasjonene driver i dag også foreldreforberedende kurs. Det er naturlig at dette legges til helsestasjoner og andre arenaer i kommunen som har et veiledningsansvar.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kurstilbudet vil i første rekke bli formidlet gjennom helsestasjonene, men flere fagmiljøer og frivillige organisasjoner vil samarbeide om utviklingen av tilbudet. I første omgang er noen kommuner invitert til å delta, men kurstilbudet vil gradvis utvides. Siktemålet er at samlivskursene for førstegangsforeldre skal være utbygget for hele landet i 2006.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett en mindre reduksjon av post 21. Denne posten har økt betydelig i forslag til budsjett for å starte opp lokale samlivskurs, noe disse medlemmer er imot. Disse medlemmer er av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs allerede, og at det dermed ikke er nødvendig for det offentlige å gå inn i dette. Disse medlemmer viser til den sterke satsing på forebyggende tiltak for barn og unge, som disse medlemmer foreslår under andre kapitler i dette budsjettet.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer er av den oppfatning at slike kurs er et slag i luften og ikke vil gi noen målbar effekt utover større forbruk av offentlige midler.

4.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen ser positivt på at sentrene kan beholde bidrag og gaver i tillegg til fullfinansieringen fra det offentlige.

Komiteen registrerer at departementet følger opp Stortingets vedtak om at krisesentrene skal finansieres med 20 pst. fra kommunene og 80 pst. fra staten, og at det kommunale tilskuddet fremdeles vil være utslagsgivende for totalbudsjettet for krisesentrene dvs. at det vil fortsatt være slik at det er det kommunale tilskuddet som fastsetter og utløser nivået på det statlige tilskuddet.

Komiteen vil understreke at det fortsatt er behov for å videreutvikle kvaliteten på tjenestene krisesentrene tilbyr, sikre enda bedre oppfølging av barna, utvikle kompetanse og å tilrettelegge for nye brukergrupper med andre hjelpebehov. Dette forutsetter en gjennomgang av krisesentrene sett i sammenheng med samfunnets samlede innsats og ressurser til bistand og beskyttelse av voldsofre. Komiteen vil understreke behovet for å se helhetlig på tiltak rettet mot kvinner som er i krisesituasjon.

Komiteen har merket seg at krisesentrene i de store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir derfor mer kompliserte. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha både hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp. I tillegg mener komiteen at det også er viktig å iverksette tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges.

Komiteen registrerer at Regjeringen foreslår å forsterke innsatsen for å hjelpe barn, unge og kvinner som opplever vold i familien med bl.a. prosjektet "Barn som lever med vold i familien". I tillegg vil Regjeringen stimulere til økt informasjon og kunnskapsformidling og styrke tilbudet til barn på krisesentrene.

Komiteen ser positivt på etableringen av senteret for volds- og traumeutsatte, Nasjonalt Kompetansesenter for vold og traumatisk stress, den 1. januar 2004. Det er nødvendig med en helhetlig forskning og kompetanseutviking, kompetansespredning og veiledning samt utdanning innen feltet vold og traumatisk stress. Det er også viktig at en samling av den nasjonale kompetansen gjenspeiler bredden på volds- og traumefeltet, slik at alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk og medisinsk.

Komiteen merker seg at departementet arbeider sammen med andre berørte departementer med å utrede ny forvaltnings- og finansieringsordning for incestsentrene, og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette snarest.

Komiteen ser at en god og forutsigbar finansiering av krisesentrene, incestsentrene og voldsforebyggende tiltak er helt vesentlige for å motvirke den økende voldtendensen privat og i det offentlig rom.

Komiteen ser at Regjeringen følger opp stortingsflertallets vedtak om en 80 pst. statlig og en 20 pst. kommunal finansiering av krisesentrene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at hovedformålet med stortingsmeldingen om incestsentre er å komme med forslag til ny finansieringsordning som vil gi mer forutsigbar drift av sentrene. Stortingsmeldingen skal også gjennomgå ansvarsforholdene for forvaltningen av tilskuddet for å bidra til å styrke den lokale/regionale kompetansen på vold og overgrep - også sett i forhold til helseregionene. Det er også en målsetting å se på den samlede tilgjengelighet, herunder situasjonen for menn. Tiltak for å styrke rådgivningen for barn og unge vil også bli vurdert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringens varslede utredning om ny forvaltnings- og finansieringsordning for incestsentrene, som skulle komme høsten 2004, ennå ikke er kommet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støttet denne finansieringsordningen subsidiert, men viser til at disse medlemmer primært foreslo at krise- og incestsentrene skulle lovfestes, og være 100 pst. statlig finansiert. Disse medlemmer håper at den nye finansieringsordningen sikrer en helårig drift ved alle krisesentre, og at den økte offentlige støtten kan åpne for at flere krisesentre blir etablert der det er geografisk langt mellom krisesentrene.

Det er ikke tilfredsstillende at Regjeringen velger å utsette en tilsvarende finansieringsordning (80/20) for incestsentrene. Det er etter disse medlemmers syn spesielt viktig også å legge forholdene til rette for at menn og unge gutter som har vært utsatt for overgrep/incest også blir ivaretatt. I dag er det kun ett senter for menn (IFM). Etter disse medlemmers syn er det for lite til å kunne ivareta de behovene som allerede finnes, og det er sannsynlig at det finnes store mørketall også blant gutter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en ny finansieringsordning for incestsentrene (80/20), lik den som er for krisesentrene."

Disse medlemmervil øke kap. 840 post 61 Tilskudd til kommuner til krisetiltak med 12 mill. kroner, øremerket for en 80/20 finansiering av incestsentrene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 226 (2003-2004) der Senterpartiet gikk inn for at incestsentrene skal finansieres på samme måte som krisesentrene, det vil si 80 pst. statlig tilskudd og 20 pst. tilskudd fra kommunene. Finansieringen av incestsentrene bør endres, og dette medlem ber Regjeringen komme tilbake med forslag til økte bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med forslag til økte bevilgninger til incestsentrene i tråd med en eventuelt ny finansieringsordning."

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Komiteen er glad for at Regjeringen nå satser på videreutvikling av kunnskap og kompetanse i familievernet. Det har stor betydning for dem som møter familievernkontorene at man føler at man blir forstått, uavhengig av hvilke problemer man kommer til familievernkontoret med. Det er også viktig å påpeke at Regjeringen i sitt budsjett satser videre på forbyggende familiearbeid, og at samarbeid på tvers av ulike etatsgrenser prioriteres. At samarbeidet mellom familievernkontorene, psykisk helsevern, rusomsorg og pp-tjenesten også taes sikte på å bli bedre, vil komiteen understreke som et svært viktig mål. Grunnen til det er at en del familierelaterte problemer ofte er både sammensatte og vanskelige, og for å forebygge er det derfor viktig at tilgrensende tjeneste samarbeider.

Komiteen er glad for at man viderefører og utvikler prosjektet "Hva med oss". Det er viktig at det finnes et tilbud til foreldre med funksjonshemmede barn om samlivsveiledning. Foreldre med funksjonshemmede barn bruker ofte svært mye av tiden sin og kreftene sine på barna, og glemmer at det også er viktig å pleie parforholdet.

Komiteen synes det er bra at man vil utvikle en informasjonsstrategi for familievernkontorene. Det har vist seg at enkelte familier med minoritetsbakgrunn kan ha vanskeligheter med å gå på et offentlig kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer. Det er derfor svært viktig at denne informasjonen når ut til alle.

Komiteen har mottatt en rekke henvendelser fra både bidragsmottakere og bidragspliktige etter at de nye bidragsreglene trådte i kraft 1. oktober 2003. Komiteen vil derfor understreke at det er svært viktig at Stortinget får en evaluering av de nye reglene høsten 2005. For hvis det viser seg at noe slår uheldig ut, så er det en mulighet for å rette dette opp.

Komiteen er enig i og vil understreke viktigheten av at ventetid for mekling ikke overstiger tre uker, og at meklerne får den nødvendige opplæring i også å håndtere vanskelige saker. Komiteen ser at i en del saker er konfliktnivået mellom partene høyt, og det er derfor svært viktig at partene møter kompetente personer som kan håndtere slike situasjoner. Komiteen vil understreke satsingen på kompetanseheving i meklingsinstituttet.

Komiteen vil påpeke at Regjeringens målsetning om å trygge barns rettigheter etter et samlivsbrudd, bør ha stor prioritet i 2005. At barn skal beskyttes mot overgrep og vold er selvsagt for svært mange. Allikevel er det barn som daglig opplever vold og trusler. Komiteen er derfor glad for at Regjeringen vil gå gjennom de høringsuttalelsene som har kommet til rapporten "Tiltak for å beskytte barn imot overgrep. Forslag om endringer i barnelova mv." og eventuelt legge frem en lovendring.

Komiteen ser også at Regjeringen vil kartlegge erfaringer med delt bosted etter samlivsbrudd. Det kan være nyttig å se på konsekvensene av delt bosted, og om dette virker konfliktdempende. Komiteen ser frem til at forskningsresultatene blir kjent.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at domstolene ikke skal kunne idømme delt bosted. Dette synet støttes av flertallets vurdering i barnefordelingsprosessutvalget og blant høringsinstan-sene. Flertallet ser dessuten at en hovedregel om delt bosted etter et samlivsbrudd kan stride mot fri bosettingsrett. Det er et viktig prinsipp at ingen skal kunne dømmes til å bo på et spesielt sted - og like lite dømmes til å ikke bo andre steder, jf. retten til å søke utdanning og arbeid. De sakene som går i retten, er ofte så konfliktfylte at det er ikke sannsynlig at delt bosted vil være til barnets beste.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at 55 pst. av alle par med samlivsproblemer som venter på mekling, må vente mer enn grensen som er satt til 3 uker. Disse medlemmer peker på at 25 pst. av disse tilfellene skyldes av det ikke er mange nok meglere som har tilstrekkelig tidskapasitet. Disse medlemmer foreslår at bevilgningene til mekling økes slik at ventetiden på 3 uker ikke overskrides. Disse medlemmer øker kap. 841 post 21 med 3 mill. kroner.

4.6 Kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet

Komiteen viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003) der det ble besluttet at 64 familievernkontorer og ca. 300 ansatte skulle overføres fra fylkeskommunen til staten. Den nye statlige etaten Statens barne- og familievern (SBF) ble fra 1. juli 2004 en del av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Komiteen vil bemerke at familievernet i utgangspunktet er et lavterskeltilbud som skal favne hele befolkningen. Komiteen vil understreke at målet med omleggingen var bl.a. å gi likeverdige tilbud i regionene og drive kompetanseutvikling for de ulike faggruppene i tjenesten. Komiteen er tilfreds med at resultatmålet om styrking av det utadrettede forebyggende familievernet har gitt resultater. Komiteen vil bemerke at det er for tidlig å se resultater av omleggingen, og støtter departementets budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Barne- og familiedepartementet peker på at en rekke familievernkontorer har lang ventetid før klienter kan få tilbud om behandling og rådgivning. Det er en målsetting å legge til rette for et lettere tilgjengelig og mer likeverdig tilbud for befolkningen og å redusere ventetiden.

Komiteen er kjent med at tilgjengeligheten til familievernkontorene er noe ulik, og komiteen er positiv til at departementet vil foreta en kartlegging av behovet for nye stillinger og eventuelt nye kontorer i de enkelte regioner. Komiteen deler målet om en planmessig opptrapping av tilbudet i familievernet på sikt, som igjen vil styrke det forebyggende familiearbeidet.

Komiteen har særlig merket seg at det er lang ventetid på familiekontoret i Trondheim, og vil be departementet se på muligheten for å styrke dette kontoret i budsjettet for 2005.

Komiteen mener at det med den nye organiseringen er viktig med et godt samarbeid og dialog mellom Bufetat og de kirkelige familievernkontorene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet post 1 med 10 mill. kroner for å øke kapasiteten i familievernet, og sikre at ventetiden og tilbud om behandling og rådgivning reduseres.

4.7 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for sine barn. Flertallet har merket seg at i 2003 var det 72 pst. av ett- og toåringene som mottok kontantstøtte, noe som viser at det fortsatt er en populær ordning.

Flertallet viser til behandlingen av St. meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,hvor det ble slått fast at det fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet mener det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring og at det utredes om rett til kontantstøtte i to år for adoptivbarn i førskolealder, uavhengig av aldersgrensen på tre år.

Flertallet har også merket seg at Statistisk sentralbyrå har fått videreført støtte til to utdypende analyser. Den ene dreier seg om kontantstøttenes langsiktige konsekvenser for småbarnsforeldres yrkesdeltagelse, og den andre om tid brukt til arbeid ute og hjemme blant foreldrepar og økonomisk likestilling i norske barnefamilier.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener kontantstøtten gir foreldre en fleksibilitet i omsorgsform som mange etterspør. Kontantstøtten er en viktig familiepolitisk reform som gir valgfrihet og mer tid til barna. Dette flertallet viser til en undersøkelse som lå til grunn for evalueringen av kontantstøtten. Undersøkelsen viser at mellom 75 000-80 000 barn, nærmere 70 pst. av ett- og toåringene, mottar kontantstøtte. Selv med fullt utbygd barnehagesektor ved maksimalpris trinn 2, vil det være svært mange som vil ønske full kontantstøtte - anslagsvis 35 000-40 000 barn. I tillegg kommer de som ønsker å kombinere kontantstøtte med deltidsplass i barnehagen. Dette flertallet vil understreke at nærmere 2/3 av de som mottar kontantstøtte passes i hovedsak av en av foreldrene og nesten 1/3 sier at det er kontantstøtten som har gjort valget mulig. Dette flertallet vil peke på at kontantstøtten i gjennomsnitt har gitt halvannen time i mer tid pr. uke mellom foreldre og barn. Dette inkluderer dem som var hjemme også uten kontantstøtten. Det betyr at for dem som ble hjemme som følge av kontantstøtten er økningen langt større.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle ordningen fra 1. juni 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt kan bli et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er mer hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører også til at en del barn i familier med sosiale problemer og barn i familier med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at det gis tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder under kapittel 856 post 63. Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Disse medlemmer viser til at tilskuddet er øremerket tiltak for minoritetsspråklige barn i førskolealder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som viser at kontantstøtten ikke har vært fulgt av noen nedgang i bruk av barnehage som barnevernstiltak (NOVA Rapport 6/04). Disse medlemmer vil understreke at barnevernet er avhengig av godt samarbeid med både foreldre, barnehage og helsestasjon. Barnevernsdata viser imidlertid at dette samarbeidet ikke er avhengig av kontantstøtten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått bremseklosser.

Disse medlemmer ser at fattige barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten 4 000 kroner pr. måned. Selv om en barnehageplass blir tilbudt gratis, betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene. Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig når det er fattigdom og dårlig råd som bestemmer valg av tilsynsordning for barna.

Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten vil langt på vei bidra til å finansiere mange andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole og SFO.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at Høyre og Kristelig Folkeparti i sin merknad om kontantstøtten, at dersom kontantstøtten fjernes, vil en påregne at behovet for barnehageplasser øker ytterligere. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i sin gjennomføring av barnehageforliket, bidrar til å skjule det reelle behovet for barnehageplasser, ved at makspris trinn 2 ikke er tenkt gjennomført etter barnehageforlikets tidsplan. Disse medlemmer er heller ikke uroet over at de midlene som i dag går til kontantstøtte, i tilfelle må brukes til å finansiere flere barnehageplasser. Disse medlemmer har hele tiden gått inn for at barnehagereformen skal gi full behovsdekning av barnehageplasser, til en pris som gjør at alle som ønsker det, har råd til å bruke barnehage som omsorgstilbud for sine barn. Disse medlemmer mener at regjeringspartiene i stedet burde bekymre som over en rapport fra NOVA Rapport 6/04)), som viser at mange av de barna som trenger det mest, som lever i familier med hjelpetiltak fra barnevernet, ikke går i barnehage fordi deres foreldre ikke har råd til å ta imot tilbud om gratis barnehageplass, når de mister kontantstøtten på 3 657 kroner per måned.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle kontantstøtten fra 1. januar 2005."

Disse medlemmer vil redusere kap. 844 Kontantstøtte post 21 med 1 205 mill. kroner, og post 70 med 2 860 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå i 2003 som viste at innføringen av kontantstøtten samlet sett ikke har ført til at flere eller færre har blitt sysselsatt. Deltakelsen på arbeidsmarkedet for mødre med barn i kontantstøttealder før og etter innføringen av kontantstøtteordningen i 1998, har med andre ord ikke endret seg. Undersøkelsen viser også at kontantstøtten er spesielt viktig for en gruppe foreldre som jobber skiftarbeid. For disse foreldrene er det ofte vanskelig å bruke barnehage, og kontantstøtten vil derfor gi dem en bedre mulighet til å finne andre omsorgsløsninger. Flertallet mener det å fjerne kontantstøtten, slik Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger opp til i sine alternative budsjetter for 2005, er klart usosialt og vil gi familiene som mottar kontantstøtte dårligere økonomi. En familie som har lagt opp sin økonomi og kanskje tatt permisjon fra arbeidet for en lengre periode, ville over natten bli fratatt 3 657 kroner i måneden.

Flertallet vil peke på at dersom kontantstøtten fjernes, vil en påregne at behovet for barnehageplasser øker ytterligere. Nøkterne anslag tilsier at pengene som i dag går til kontantstøtte, i sin helhet vil måtte brukes til å finansiere økt behov for barnehageplasser, derfor er det misvisende når Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sin merknad hevder at

"pengene som finansierer kontantstøtten vil langt på vei bidra til å finansiere mange andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole, SFO".

Hver fulldags barnehageplass subsidieres i 2004 i gjennomsnitt fra det offentlige med om lag 65 000 koner pr. år for barn over 3 år og 125 000 kroner pr. år for barn under 3 år. I tillegg kommer det statlige investeringstilskuddet som dekker inntil 50 000 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets program for inneværende periode, der det går fram at partiet ønsker en annen og mer avgrenset kontantstøttemodell der kontantstøtten målrettes mot foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem mener en slik innretning av kontantstøtten er mer i tråd med intensjonen om å gi foreldre mer tid sammen med barna.

Dette medlem vil understreke foreldrenes rett til å velge omsorgsløsninger for sine barn, men vil samtidig påpeke at denne valgfriheten ikke er reell før samfunnet kan tilby rimelig barnehageplass til alle som ønsker det. Full barnehagedekning og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å redusere bevilgningen til kontantstøtte med 1 200 mill. kroner.

4.8 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen til barnefamiliene og at ordningen skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Komiteen vil understreke at barnetrygden er en universell stønadsordning som skal gå uavkortet til alle som har barn og som gir barnefamiliene god økonomisk sikkerhet uavhengig av foreldrenes økonomi.

Komiteen vil påpeke at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjustert siden 1995.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at den manglende pris- og lønnskompensasjonen innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden. Disse medlemmer finner dette uheldig, gitt den viktige betydningen barnetrygden har for økonomien i barnefamiliene.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, der partiet går inn for å prisjustere barnetrygden fra 1. januar 2005. Dette medfører en økning til formålet på 320 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre peke på at småbarnstillegget falt bort fra 1. august 2003 og viser til det inntektstapet dette har medført for småbarnsforeldre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det videre urimelig at barnetrygden medregnes i inntekten ved beregning av sosialhjelp. Disse medlemmer mener dette er en urettferdig regel som gjør at den fordelingspolitiske virkningen i barnetrygden blir fratatt barnefamilier som mottar sosialhjelp. Disse medlemmer mener dette er uheldig da det gjerne er disse familiene som har størst behov for kontantytelser fra fellesskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og påpeker at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte på åtte år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer har merket seg at Stortingets flertall ikke har funnet å kunne pris- og kostnadsjustere denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil gjøre det samme i årets budsjett.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage flertall med disse medlemmer om prisjustering av barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig for de barnefamilier som er inntektsfattige.

Disse medlemmer vil lovfeste at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert budsjettår.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor barnetrygden foreslås prisjustert, noe som medfører en økning på 320 mill. kroner i budsjettet for 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en årlig prisjustering av barnetrygden."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil øke kap. 845 Barnetrygd post 70 med 320 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.

4.9 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Komiteenmener det er viktig å styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette for at både kvinner og menn får reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Komiteen anser en fortsatt delfinansiering av Det nasjonale rådgivnings- og ressurssenteret for menn, REFORM, som et viktig tiltak for rådgivning og for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske og homofile videreføres. Flertallet viser for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Om homofile og lesbiskes levekår, og de tiltak som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.

Flertallet legger vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn.

Flertallet mener det må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Flertallet mener også at dette er viktig i det private næringsliv, og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn må utlignes. Det offentlige må bidra til at det føres et aktivt likestillingsarbeid i samfunnet. Samtidig skal lovreguleringer hindre forskjellsbehandling og diskriminering.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 13 (2003-2004) der et flertall sa at dersom man ikke har oppnådd 40 pst. representasjon av begge kjønn i styrene i private eide allmennaksjeselskap inntil 1. juli 2005 skal dette innføres med lov.

Flertallet viser til en oversikt fra Foretaksregisteret for juli 2003 der kvinneandelen i styrer i allmennaksjeselskap da var 8,5 pst.

Flertallet mener dette går for sakte, og ber Regjeringen om å arbeide aktivt overfor næringslivet slik at de mål som er satt kan oppnås.

Flertallet viser til at dersom kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet, må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig. Kvinner og menn må ha like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, til like arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet. Flertallet vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn.

Flertallet peker på at kvinner ikke har hatt en positiv likelønnsutvikling, og tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Flertallet peker videre på at kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Flertallet er tilfreds med at støtten til tidsskriftet Blikk er videreført i ny form gjennom Barne- og familiedepartementets budsjett.

Flertallet vil peke på flertallets ønske om at støtten skal videreføres på samme nominelle nivå, og at det økonomiske grunnlaget sikres også for de kommende statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon m.m. Posten må økes fordi bl.a. Aleneforeldreforeningen får for lite penger som følge av tildelingskriteriene som er betalende medlemmer.

Disse medlemmer vil opprette en post 73 Kvinneliv, og bevilge 20 mill. kroner til likestillingssatsning.

Disse medlemmer viser til at Norge har hatt likelønn på den politiske dagsorden siden 1959 uten at det er oppnådd lik lønn for arbeid av lik verdi. Disse medlemmer mener at det må være et sentralt politisk mål å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønn.

Disse medlemmer peker på at likelønn er en forutsetning for reell likestilling mellom kvinner og menn. Tilgang til egne penger og mulighet for å disponere økonomiske ressurser påvirker levekår både materielt og i forhold til deltakelse og innflytelse i en rekke offentlige og private sammenhenger. Lik lønn for arbeid av lik verdi er nedfelt i likestillingsloven av 1978, med bakgrunn i Norges ratifisering av ILO-konvensjonen og rammeavtaler som ble inngått i arbeidslivet med det formål å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet har likevel økt, og forskjellene er gjennomgående. Deler av forskjellene kan ikke forklares som annet enn diskriminering av kvinner på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en likelønnskommisjon."

Disse medlemmer mener at denne likelønnskommisjonen skal arbeide med spørsmål som:

• – Reduksjoner av arbeidstid og 6-timersdagen

• – Lovfestet rett til heltidsstillinger

• – Likestilling av turnus og skift

• – Et nasjonalt likestillingsregnskap

Disse medlemmer mener at det er viktig å inkludere arbeid med mannsrollen i likestillingsarbeidet, og øke forskningen på familie- og likestilling, velferd og kjønn. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til: ressurssentret for menn REFORM med 1 mill. kroner (post 70), forskning for likestilling og familie (post 21) med 5 mill. kroner, og forskning velferd og kjønn (post 50) med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot departementets forslag om en reduksjon av bevilgningene til lesbiske og homofile i budsjettet for 2005, og vil øke bevilgningene på post 72 tiltak for lesbiske og homofile med 700 000 kroner.

Disse medlemmer viser til Aleneforeldreforeningen representerer 130 000 aleneforsørgerfamilier i Norge. De har særlig fokus på samvær, bidrag, bolig for aleneforsørgere, økonomi, fattigdomsproblematikk og rådgivning. Disse medlemmer påpeker at Aleneforeldreforeningen får lite penger som følge av tildelingskriteriene som er betalende medlemmer. Disse medlemmer vil øke bevilgningen på post 71 med 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og ønsker at bevilgningene til dette formål avvikles. Disse medlemmer mener at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser ut til å være låst fast i likestillingstanken fra 70- og tidlig 80-tall. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området. At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten

Post 50 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at driftsstøtten til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) videreføres på samme nivå som i 2004. I kjølvannet av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge, fikk LLH midler til et antidiskrimineringsprosjekt. Prosjektet skal evalueres i 2005. Bevilgningene på post 72 skal derfor brukes til driftsstøtte og til evaluering av antidiskrimineringsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Årsaken er at Regjeringen mener at antidiskrimineringsprosjektet som organisasjonen driver skal avsluttes. LLH ønsker at prosjektet skal fortsette. Prosjektet ble satt i gang som en oppfølging av St.meld. nr. 25 (2000-2001). Disse medlemmer ønsker å bekjempe fordommer og diskriminering av homofile og lesbiske. Disse medlemmer ønsker derfor at dette prosjektet skal videreføres og går derfor inn for å øke bevilgningen til LLH med henholdsvis 400 000 kroner, 700 000 kroner og 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås betydelige reduksjoner innefor dette kapittel. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning. Organisasjoner for folk med særinteresser bør søke på lik linje med andre frivillige lag og organisasjoner om tilskudd til drift av sine interesseorganisasjoner. Likestillingsarbeid er overflødig all den tid utgangspunktet er at kvinner og menn er likestilte, og resten avhenger av kompetanse, ikke kjønn.

4.10 Kap. 847 Likestillingssenteret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til vold mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.

Flertallet mener at det arbeidet som gjøres for å øke interesse for og kunnskap om likestilling blant ungdom må fortsette. Flertallet har merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus på likestilling for denne gruppen, og at senteret bør brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet arbeider med et lovforslag til et felles likestillings- og diskrimineringsombud. Forslaget går ut på å slå sammen Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. I tillegg vurderes det om det nye ombudet skal håndheve arbeidsmiljølovens regler om diskriminering i arbeidslivet, herunder diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og boliglovgivningens regler om diskriminering på grunn av homofil legning mv. (husleieloven, eierseksjonsloven, burettslagsloven og boligbyggelagsloven).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg samarbeidet med Likestillingssenteret og Kommunal Landspensjonskasse, der temaet kvinner og pensjon ble satt på dagsorden.

Disse medlemmer mener dette samarbeidet er viktig for å sette fokus på pensjonskommisjonens arbeid til ny pensjonsreform, og for å sette søkelyset på et pensjonssystem som likestiller menn og kvinner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og sine merknader under kap. 846. Disse medlemmer ønsker å avvikle Likestillingssenteret, men er klar over at en slik nedleggelse må skje over flere år, av hensyn til de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at Regjeringen foreslår å slå sammen Likestillingsombudet, Likestillingssentret og Senter mot etnisk diskriminering i løpet av 2005 til et nytt felles håndhevingsapparat mot diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet. Disse medlemmer er imot en slik sammenslåing, fordi det er store ulikheter når det gjelder diskriminering på grunnlag av kjønn i forhold til diskriminering på grunnlag av etnisitet. Disse medlemmer peker på at sentrale kvinneforskermiljøer og  organisasjoner er særlig bekymret for at likestillingsarbeidet skal komme i skyggen av etnisk diskriminering.

Disse medlemmer peker på at det skal legges fram et lovforslag mot etnisk diskriminering for Stortinget i nær framtid. I høringsnotatet som førte til at Regjeringen varsler en sammenslåing av Senter for etnisk diskriminering, Likestillingsombudet og Likestillingssentret er det foreslått at det nye diskrimineringsombudet skal få myndighet til å fatte vedtak og idømme sanksjoner etter loven. Disse medlemmer mener at det understreker betydningen av at Stortinget får denne saken til behandling, når Regjeringen fremmer forslag som følger av en lov som ennå ikke er fremmet og dermed heller ikke behandlet i Stortinget.

Disse medlemmer ser imidlertid mulige fordeler av en framtidig f.eks. samlokalisering av etater som arbeider med diskriminering i samfunnet, slik at arbeidsmiljøet får større bredde enn etatene har dersom de er lokalisert hver for seg.

Disse medlemmer peker på at det i tilfelle er desto viktigere å beholde Likestillingssentret inntakt som en uavhengig pådriver i likestillingsspørsmål i forhold til myndigheter, organisasjoner og arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer ser det som avgjørende at pådriverrollen som Likestillingssenteret skal fylle, holdes separat fra ombudets rolle som håndhever av loven. Disse medlemmer er kjent med rapporten som påpeker svakheter ved Likestillingssenteret, men mener at dette må møtes på en offensiv måte ved styrking av Likestillingssenteret.

Komiteen registrerer at proposisjonen vil bli sendt Stortinget desember 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til kap. 847 Likestillingssentret post 50 basisbevilgning med 500 000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke at dette forslaget ikke er utredet i forhold til den kompleksiteten saken i realiteten har, og disse medlemmer ønsker at saken i sin helhet legges fram for Stortinget til behandling som egen sak.

4.11 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres bedre kjent.

Flertalletser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Flertallet ser det som positivt at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Flertallet mener det er viktig at Likestillingsombudet arbeider aktivt for å ivareta kvinners rettigheter etter en fødselspermisjon. Mange kvinner opplever at deres stilling er endret når de kommer på jobb etter permisjonstiden.

Flertallet er fornøyd med at Likestillingsombudet har hatt et sterkt engasjement i å avklare hvilke rettslig vern disse har etter likestillingsloven.

Flertallet vil vise til at Regjeringen har lagt fremSt.prp. nr. 82 (2003-2004) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 112/2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2002/73/EF om gjennomføring av prinsippet om lik handsaming av menn og kvinner når det gjeld tilgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremjing, og når det gjeld arbeidsvilkår (direktivet om lik handsaming). Disse medlemmer er tilfreds med at direktivet klarlegger den retten kvinner og menn har til å gjeninntre i samme eller en likeverdig stilling etter fødselspermisjon. Ved gjeninntreden skal arbeidstakeren ha minst like gunstige arbeidsvilkår som han/hun hadde før permisjonen. Arbeidstakeren har også rett til å dra nytte av enhver bedring i arbeidsvilkår som han/hun ville hatt rett til om vedkommende hadde vært i arbeid i tiden da fødselspermisjonen ble tatt ut.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og sine merknader under kap. 846.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 847 Likestillingssenteret i forhold til Regjeringens forslag om å slå sammen Likestillingsombudet, Likestillingssentret og Senter mot etnisk diskriminering til et ombud mot diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet.

Disse medlemmer ser at Klagenemda er skilt fra Likestillingsombudet ved at det er opprettet en egen budsjettpost. Disse medlemmer vil poengtere viktigheten av at Klagenemda får tilstrekkelig ressurser til å behandle klagesakene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Likestillingsombudet har en økning i innkomne saker på 80 pst., og vil øke bevilgningen til kap. 848 Likestillingsombudet post 1 med 500 000 kroner.

4.12 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen vil understreke den viktige rollen et barneombud har, som et talerør og "vaktbikkje" for barn og unges rettigheter og interesser. Komiteen har merket seg at hovedtyngden av personlige henvendelser fra barn og unge til Barneombudet, i stor utstrekning handler om opplevelser knyttet til "skyggesiden" av samfunnet vårt. Dette gir et bilde for komiteen om at ikke alt er så bra som vi tror. Det er derfor viktig at Regjeringen og Stortinget gjennom ulik rapportering blir gjort kjent med de faktiske forhold i landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at i flere av våre naboland kommer det nå rapporter om at det er en sterk økning av antall barn uten bolig, med andre ord gatebarn. Det kan synes som om vi i Norge ikke har den fulle oversikt over hvorvidt vi har gatebarn eller hvor mange det dreier seg om. Flertallet vil derfor oppfordre Barneombudet om også å se på denne problematikken i 2005.

Komiteen understreker at en særlig må passe på at disse barnas rettigheter blir ivaretatt. Komiteen har merket seg at Barneombudet i 2005 vil prioritere å bidra til gjennomføringen av FNs barnekonvensjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og viser til oversikten over delmål og resultatmål for dette kapitlet. For komiteen er det viktig å trygge barns rettigheter og rettsikkerhet uavhengig av hvilket nivå saker behandles på, og komiteen er derfor glad for at Barnekonvensjonen står så sentralt hos Barneombudet for 2005.

Komiteen ser med stor interesse på det arbeidet ombudet har planer om å gjøre på kommunikasjonssiden, slik at barn og unge får en reell medvirkning i samfunnet. Særlig spennende blir samarbeidet med barne- og ungdomsorganisasjonene.

Komiteen har merket seg at delmål tre dreier seg om å sette barn og unge på samfunnets dagsorden. Det er viktig at samfunnet holder fokus på barn og unge og deres oppvekstvilkår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at Barneombudet skal ha en fri og selvstendig rolle. Flertallet er imidlertid betenkt over at Barneombudet opptrer slik at det oppfattes som å agitere for et bestemt politisk syn. I befolkningen kan dette oppfattes som sammenblanding av roller, som igjen kan svekke ombudets legitimitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at Barneombudets hovedmål framgår av Lov om Barneombud. Disse medlemmer vil understreke barneombudets frie rolle, og mener at det ikke er Regjeringens eller Stortingets oppgave å diktere hvordan Barneombudet løser sin ombudsrolle. Disse medlemmer vil understreke at Barneombudet har ansvar for å fremme barns interesser og rettigheter innen alle samfunnsområder. Disse medlemmer mener at Barneombudet må fremme sine synspunkter uavhengig av partipolitiske hensyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Barneombudet gjør et svært viktig arbeid, og vil øke bevilgningen til kap. 848 Barneombudet post 1 med 850 000 kroner.

Disse medlemmer mener at Barneombudet må ha en helt fri, selvstendig og uavhengig rolle i forhold til Barne- og familiedepartementet, forvaltningen for øvrig, andre offentlige instanser og publikum. Barneombudet må på eget initiativ kunne ta opp både prinsippsaker og enkeltsaker, være "vaktbikkje" og barns talsperson i forhold til både departement og underliggende etater. Dette medlem mener at den frie og uavhengige stillingen sikres best ved at Barneombudet oppnevnes av Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre loven slik at det er Stortinget som oppnevner barneombudet for 4 år om gangen."

4.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteen viser til at å adoptere fra utlandet koster mellom 80 000 og 120 000 kroner. Beløpet dekker utgifter til organisasjonene, samt reisekostnader og eventuelt oppholdskostnader i barnets opprinnelsesland. Adopsjonstøtten skal bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon som er knyttet til foreldres økonomi grunnet de høye kostnadene ved adopsjon. Adopsjonstøtten var i 2004 på 23 400 kroner og BUFA mottok 603 søknader om adopsjonstøtte i 2003. Komiteen merker seg at støtten foreslås hevet til 31 090 kroner i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og mener at adopsjonsstøtten ikke bør heves. Det er flere årsaker til at adopsjon fra utlandet i dag har et moderat omfang. Det offentlige gir i dag en viss støtte til dem som adopterer. Denne støtten er ikke tenkt å nødvendigvis dekke alle utgifter forbundet med adopsjon. Disse medlemmer mener at adopsjon først og fremst er et valg enkelte par gjør for sin egen del. Derfor bør det heller ikke være en offentlig oppgave å støtte de mer enn den begrensede støtten de allerede mottar.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at en god adopsjonsstøtte vil gi en hjelp til familier som ønsker å ta vare på og adoptere foreldreløse barn. Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt foreldreansvar. Det kan være en fare for at utenlandsadopterte barn kan vokse opp som enebarn pga. de økonomiske kostnadene. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten tilsvare folketrygdens grunnbeløp 1 G, som utgjør kr 58 788.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette adopsjonsstøtten lik 1 G i folketrygdens grunnbeløp."

Disse medlemmer øker kap. 852 post 70 med 19,4 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på de store kostnadene forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes målsetting om en opptrapping av adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende 1 G pr. barn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til adopsjonsstøtte med 8 mill. kroner utover Regjeringens forslag, noe som vil medføre at tilskuddet øker til om lag 43 000 kroner per barn.

4.14 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)

Komiteen vil understreke betydningen av å ha et barnevern som er preget av høy rettsikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen, tjenester og tilbud. Stortinget har i inneværende periode behandlet flere saker innenfor barnevernsfeltet og imøteser departementets gjennomgang av barnevernsloven med sikte på gjennom evaluering vurdere om deler av den må justeres. Komiteen viser til den statlige overtakelsen av annenlinjetjenesten i barnevernet fra 1. januar 2004. Dette gir et økt behov for opplæring i Bufetat for å kunne sikre samsvar mellom regelverk og praksis. Komiteen viser også til merknader under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet.

Komiteen vil understreke at for å sikre høy rettsikkerhet og kvalitet er det viktig med grundige og effektive saksbehandlingsrutiner. For å sikre kontroll med dette er det viktig at kontrollrutinene overfor kommuner og Bufetat opprettholdes. Det er også viktig at instansene har gode arbeidsverktøy og komiteen imøteser et nytt saksbehandlingssystem for fylkesnemndene for sosiale saker.

Komiteen mener det er avgjørende med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet. De regionale utviklingssentrene spiller en viktig rolle i kompetanseoppbyggingen basert på forskning, forsøks- og utviklingsarbeid. Komiteen ser det som viktig at det stadig drives med økt forskning på områder innenfor barnevernet. Komiteen vil også understreke at det er viktig med etterutdanningstiltak i sektoren.

Komiteen er enig i at det er avgjørende med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet, også forskning er viktig på dette feltet, og da særlig hvor mange som greier seg bra etter å vært under offentlig omsorg i kortere og lengre tid.

Komiteen merker seg at det har vært en stor omorganisering av barnevernet, både sentralt og regionalt.

Komiteens flertall� alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er opprettet både et direktorat (BUFdir) og en etat (BUFetat) i tillegg til regionskontorer og fagteam. Flertallet er redd for at en slik omfattende omorganisering skal kunne føre til en stor grad av ansvarsfraskrivelse og uoversiktlighet som ikke fører til lettere tilgjenglighet for brukerne. Flertallet håper at Regjeringen vil komme med en redegjørelse for Stortinget om den nye organiseringsformen og at man også etter hvert får evaluert den store endringen som har vært.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er opprettet et direktorat med regionale enheter som bl.a. har overtatt ansvar som fylkeskommunene tidligere hadde, og oppgaver som var lagt til den statlige barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). Disse medlemmer viser til brev fra Barne- og familiedepartementet av 1. desember 2004 om organisering av barnevernet (vedlegg).

Tilsyn

Komiteen vil understreke at det er et grunnleggende mål at barn og unge som er bosatt i en barneverninstitusjon sikres et godt tilbud med høy rettsikkerhet. I 2004 er det dessverre avdekket forhold i barnevernets historie hvor barn er blitt mishandlet. Komiteen vil understreke at det er særs viktig at det offentlige sikrer at denne gruppen sårbare barn ikke utsettes for overgrep når de er under offentlig omsorg. Komiteen er derfor tilfreds med at det fra 1. januar 2004 er innført en statlig godkjenningsordning og endret forskrift om tilsyn for barneverninstitusjoner. I tillegg vil komiteen understreke at det er viktig at alle barn i fosterhjem får oppnevnt tilsynsførere. Komiteen har mottatt urovekkende meldinger om at det til tross for iherdig innsats ikke har lykkes å få tilsynsfører overalt enda. Komiteen ber departementet følge utviklingen på dette feltet nøye. Et godt fosterhjemstilbud er av avgjørende betydning for barnevernet. Rekruttering og opplæring, via PRIDE, (Parents, Resources, Information, Development, Education - Program for rekruttering og opplæring av fosterforeldre) må videreføres. Komiteen er bekymret for at det er en utfordring å få tak i mange nok fosterhjem til eldre barn og ungdommer. Komiteen mener at gjennom opplæringsprogrammet PRIDE kan familier gis trygghet og kompetanse til å ta på seg en slik oppgave. Komiteen vil også understreke viktigheten av at fosterhjemmet får tett og god oppfølging underveis til å takle situasjoner som oppstår. Komiteen vil nevne den døgnåpne vakten som tilbys fosterhjem ved Helgerud Ressurssenter for Fosterhjem i Region Øst og ber departementet vurdere hvordan denne erfaringen kan deles med andre regioner.

Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 121 (2002-2003) understreket Stortinget at banevernet nå hadde økt fokus på at familie og nettverk, lokale løsninger og tilbud bør være et utgangspunkt for barnevernets arbeid. Komiteen vil understreke at det er viktig å finne tiltak som styrker familienes muligheter til å gi barna en god omsorg og en god oppvekst. Komiteen er tilfreds med at prosjektet "Nasjonal plan for utprøving og evaluering av familierådslag i barnevernet" gis tilskudd også i 2005.

Komiteen viser til at Home-Start Familiekontakten Norge er et forebyggende tiltak for familier med små barn i en vanskelig livssituasjon. Komiteen er enig i at organisasjonen må få støtte, oppfølging og hjelp til nasjonal samordning. Komiteen er også tilfreds med at Home-Start får en øremerket bevilgning på 2 mill. kroner til spesielt å følge opp familier med kronisk syke og funksjonshemmede barn.

Komiteen ser med bekymring på at barnevernstatistikken indikerer at en økende andel barn og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn har vanskelige oppvekstforhold. Det er imidlertid for lite kunnskap om metoder og tiltak overfor denne gruppen barn og unge. Komiteen er derfor enig med departementet i at det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag for at barnevernet skal kunne håndtere ulike problemstillinger og gi barna et bedre tilbud i dialog med barn og foreldre. Det er også viktig å styrke den flerkulturelle andelen av fosterhjem og komiteen imøteser departementets satsing på dette gjennom PRIDE tilrettelagt for flerkulturelle. Komiteen er tilfreds med at departementet vil utarbeide en strategi for flerkulturelt arbeid i barnevernet.

Komiteen mener det fortsatt må være en prioritert oppgave å styrke arbeidet overfor barn utsatt for overgrep og vold. Komiteen er derfor glad for at prosjektet "Barn som lever med vold i familien" styrkes. Komiteen mener det også må fortsatt være satsing på å bekjempe menneskehandel og seksuell utnytting av mindreårige.

Komiteen har registrert at økningen på post 1 skyldes stor økning i antall forhandlingsmøter og økte saksomkostninger i fylkesnemndene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er usikre på hvor godt tilsynet blir, når staten skal ha ansvaret for tilsyn med seg selv. Det har kommet frem at det har vært manglende tilsyn med barnevernsinstitusjonene i en årrekke. Fylkesmennene har ikke i stor nok grad fulgt opp tilsynsplikten sin. Og med en stadig større arbeidsmengde ved fylkesmennenes kontor, er det lett å tenke seg at tilsyn med statlige barnvernsinstitusjoner ikke er det som blir høyest prioritert. Derfor ønsker disse medlemmer at Regjeringen utreder at det blir etablert et fritt og uavhengig Barneverntilsyn som har som mandat å føre tilsyn med alle institusjonene, i tillegg til at dette også vil kunne være et sted hvor man kan henvende seg i de tilfeller hvor man stiller tvil om saksbehandlingen i det offentlige barnevernet har vært riktig.

Disse medlemmer tror at dette vil bidra til å styrke legitimiteten for det offentlige barnevernet.

Komiteen viser til at Befringsutvalget anbefaler i NOU 2004:23 at departementet styrker kvalifikasjonsarbeidet i tilsynet bl.a. ved at de fagpersonene som har ansvaret for tilsynet hos de enkelte fylkesmenn får årlige kurstilbud. Utvalget mener videre at det vil være nødvendig å stimulere til forskning som kan gi nye impulser og perspektiver til tilsynsarbeidet. Komiteen er enig i at det er behov for evaluering og forsk-ning på dette området. Komiteen forutsetter at departementet nå vil gå igjennom utvalgets forslag og anbefalinger, og vil legge frem sine vurderinger av disse for Stortinget i 2005.

Tvangsekteskap

Komiteen vil understreke at arbeidet for å hindre tvangsekteskap fortsatt må prioriteres og nye tiltak må fortløpende vurderes. Det er bekymringsfullt at det meldes om et økende antall henvendelser angående tvangsekteskap. Forebyggende tiltak og informasjon er nødvendig, men komiteen vil understreke at dialog med minoritetsmiljøene også er viktig. Komiteen er tilfreds med at det er satt i gang en rekke skoleringstiltak i det norske samfunn om temaet. Komiteen vil understreke at det i tillegg er viktig å ha et tilbud som står klart for ungdommer i en akuttsituasjon. Komiteen har registrert at det i 2003 ble utarbeidet kriseboliger som til enhver tid står klar for disse ungdommene. Komiteen er enig i at det er viktig at arbeidet for å hindre kjønnslemlestelse må fortsette.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og mener i utgangspunktet at Fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse medlemmer at administrasjonen av Fylkesnemndene er altfor kostnadskrevende og mener at det må effektiviseres.

Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Mindreårige asylsøkere

Komiteen har registrert at det i de siste årene har vært en økning i antall mindreårige asylsøkere, men i 2004 pr. 30. juni var antallet ankomne 213 mot 402 samme periode året før. Komiteen vil understreke at de som kommer må få en tett og god oppfølging. Barnevernet skal ivareta alle barn med behov i Norge. Komiteen er derfor glad for at det er sendt ut et rundskriv (Q-17/2004) som klargjør barnevernets ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger i ulike situasjoner. Retningslinjene for fosterhjem inneholder også et eget kapittel om plassering av enslige mindreårige i fosterhjem hos familier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og ønsker en vesentlig reduksjon av post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Disse medlemmer mener at disse midlene primært bør tas fra kommunenes budsjett over barnevernkapitlet. Disse medlemmer ser det som svært uheldig at enslige, mindreårige flyktninger og asylanter blir plassert i egne mottak og til tider overlatt til seg selv. Disse medlemmer mener derfor at de kommunene som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, også må ta ansvaret med å følge dem opp. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at enslige mindreårige asylsøkere blir plassert i egne mottak eller egne enheter for at de skal bli tatt bedre vare på. Det er flere ansatte i disse mottakene, de ansatte har barnefaglig kompetanse, og det er ansatte til stede hele døgnet. Andre mottak har ofte ikke personale på kvelds- og nattevakt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for situasjonen til mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. Det er viktig at disse barna gis et godt tilbud ved ankomst og opphold i landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak innen 1. mars 2005 hvor det vurderes hvordan lov om barneverntjenester skal komme til anvendelse for enslige mindreårige asylsøkere, herunder hvordan disse barnas interesser skal ivaretas ved ankomst og opphold i Norge."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 121 (2002-2003) til St.meld. nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet om enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer er bekymret over manglende kontroll og beskyttelse av barn på mottak uten omsorgspersoner, og mener at det er meget viktig at disse barna gis omsorg og trygghet umiddelbart ved ankomst til Norge.

Disse medlemmer peker på at enslige, mindreårige asylsøkere i asylfasen i dag er under formell offentlig omsorg, forvaltet av UDI, men denne omsorgen er ikke forankret i norsk lov, slik omsorgsovertakelse er for andre barn i Norge. Disse medlemmer henviser til Redd Barnas rapport som tydelig viser at kvaliteten på de døgnbaserte omsorgstiltakene i asylmottakene for enslige mindreårige asylsøkerbarn er lavere enn det vi kjenner fra barnevernets omsorgstiltak. Disse medlemmer peker i tillegg på at rettsikkerheten for barna er dårlig, ved at selve omsorgsansvaret ikke er hjemlet i lov, det fattes ikke formelle vedtak, derav heller ikke formell klagerett, det stilles ikke krav til politiattest, det er ingen forskrifter/retningslinjer for bruk av tvang og at det ikke føres noe formelt og uavhengig tilsyn av mottakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det ikke er avgjørende for rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere at omsorgstiltak til denne gruppen er hjemlet i egen lov. Heller ikke barnevernsbarn har klagerett på annet enn hjelpetiltak. En slik klagerett vil også enslige mindreårige asylsøkere i mottak kunne få når regjeringens ordning med eget tilsyn blir innført. Barna vil da kunne ta opp eventuelle klager med tilsynsmyndigheten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at barn som kommer til Norge uten voksne omsorgspersoner, eller som blir forlatt på mottakene, skal tas hånd om av barnevernfaglige myndigheter. Disse medlemmer mener at disse barna skal tilbys et midlertidig trygt og godt omsorgstilbud, som må være utformet slik at det kan videreføres og utvikles dersom barna får flyktningstatus eller får opphold av humanitære grunner. Disse medlemmer vil at mindreårige, enslige asylsøkere skal gis et omsorgstilbud som er likeverdig i kvalitet og rettssikkerhet som det vi ellers har for barn i Norge under barnevernets omsorg, i påvente av at asylsaken avklares og en mulig familiegjenforening undersøkes. Disse medlemmer mener at alle typer døgnbaserte omsorgstiltak for barn, inkludert for enslige mindreårige asylsøkere, skal hjemles og forvaltes etter Lov om barneverntjenester. Disse medlemmer mener at tilsvarende lovgivning også skal gjelde for enslige mindreårige som eventuelt midlertidig bosettes hos angivelig slekt. Disse medlemmer peker på at disse tiltakene skal forvaltes av BUFDIR, og fylkesmennene skal ha det uavhengige tilsynet med det enkelte barn, slik det er for barn i Norge.

Disse medlemmer vil peke på at Norge må oppfylle FNs barnekonvensjon, i denne forbindelse gjelder det særlig artikkel 2 og artikkel 20.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tydeliggjøre lov om barneverntjenester slik at enslige, mindreårige asylsøkere under 18 år, på lik linje med norske barn under offentlig omsorg, skal ivaretas av barnevernet ved ankomst til Norge og behandles etter Lov om barneverntjenester."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle typer døgnbaserte omsorgstiltak for mindreårige asylsøkere skal hjemles og forvaltes etter lov om barnevernstjenester. Dette gjelder de barna som i dag bor i mottak for enslige mindreårige, og de som eventuelt bosettes midlertidig hos angivelig slekt."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til brev fra Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter, som er et regjeringsoppnevnt rådgivende organ. I dette brevet foreslår de følgende for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (EMA):

• – Det overordnede ansvaret for EMA, som venter på at saken deres skal avgjøres, bør overføres til Barne- og familiedepartementet/Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir).

• – Døgnbaserte omsorgstiltak for EMA (mottak for EMA) bør hjemles i, og drives etter, barnevernloven. For de barna det gjelder kan bestemmelsen om frivillig plassering (barnevernloven § 4.4) anvendes som vedtak for plassering i døgnbasert omsorgstiltak.

Disse medlemmer viser til at Kontaktutvalget mener at en slik ordning har følgende fordeler:

• – Det formelle ansvaret for EMA forblir et statlig ansvar, samtidig som tiltak for disse barna hjemles i barnevernsloven.

• – Hjemling i barnevernsloven fører til en sikker juridisk og faglig ramme for tilsynsordninger og for kvalitet på tilbudet. Dagens tilbud er mangelfull på dette området.

• – EMA vil være sikret en likeverdig behandling på lik fot med andre barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at barnevernet har et ansvar for enslige mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige asylsøkere som mottar tilbud fra barnevernet får på samme måte som andre barn en individuell vurdering og et tilpasset tilbud. Disse medlemmer er kjent med at departementet nylig har sendt ut et rundskriv der barnevernets ansvar for enslige mindreårige asylsøkere tydeliggjøres. Disse medlemmer er tilfreds med at KRD og BFD vil foreta en grundig vurdering av tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere, og at disse departementer i samarbeid vil få på plass en ressursgruppe bestående av fagpersoner som har god kompetanse på hva asylsøkerbarn har behov for av bo- og omsorgstiltak. Denne gruppen skal gi råd og veiledning til UDI i deres arbeid med mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten av at det gis tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn og unge og deres familier. Disse medlemmer vil:

• – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, bl.a. til MST/PMT (Multy Systemic Therapy/Parents Management Training), tiltak mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte barn og barn utsatt for seksuelle overgrep, og frivillige organisasjoner som arbeider innenfor disse områdene.

• – Øke forskningsinnsatsen med hovedvekt på barnevernet, andre utsatte barnegrupper og familier m.m.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til kap. 854 post 21 Spesielle driftsutgifter med 5 mill. kroner, post 50 Forskning med 5 mill. kroner, og post 71 Tilskudd til særlig utsatte barn/unge med 5 mill. kroner.

4.15 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855)

Komiteen vil bemerke at de fylkeskommunale oppgaver på barnevernet og familievernområdet ble overført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2004. Virksomheten er organisert med et sentralt kontor, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR), 5 regionkontorer samt ulike tjenestetiltak spredt over hele landet. Komiteen understreker at den nye statlige etaten bl.a. har ansvar for drift av barnevernsinstitusjoner, fosterhjemstjenester, andre familiebaserte barnevernstiltak, nærmiljøtiltak, faglig bistand til kommunene i vanskelige barnevernssaker og i plasseringssaker utenfor hjemmet, adopsjonssaker mv.

Komiteen understreker at 2004 er brukt til å etablere den nye virksomheten og konsolidering av tjenestetilbudet og for å utvikle en felles kultur. Komiteen mener at det viktigste med omleggingen er at barn som trenger hjelp må få en god omsorg og behandling. Komiteen er enig i at økonomisk styring er viktig, men barns trygghet og behov for omsorg må være det viktigste i vårt samfunn. Komiteen forventer at denne omleggingen sikrer en forsvarlig kvalitet og videreutvikling av tjenestetilbudet i det statlige barnevernet.

Komiteen er bekymret over mangel på kvalifiserte fosterhjem i enkelte fylker, og er tilfreds med at BUFDIR har planer om å trappe opp dette arbeidet. Komiteen mener at det er viktig å skaffe gode fosterhjem for barn som har behov for dette tilbudet. Det er helt nødvendig at det statlige barnevernet bistår kommunen når det gjelder å legge til rette for opplæring av fosterforeldre og tilsynsførere. Komiteen vil understreke at når det gjelder barn som trenger omsorg og trygghet må det være høy kompetanse og gode tilbud.

Komiteen støtter departementets budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til noe av den organisering det legges opp til. Spesielt bør det vurderes om det er hensiktsmessig med hele 27 fagteam. Disse medlemmer var av den oppfatning av at man skulle redusere denne sektoren og at man skulle få en regional styring av den tidligere fylkeskommunale barnevernstjenesten. Kompetansen i barnevernstjenesten bør ligge i kommunene, og fagteam kan sees unødvendig, samt at det vil bidra til at man ytterligere pulveriserer ansvaret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at mange barn står i kø for fosterhjemsplassering. Dette er de barna med størst omsorgsbehov, og som også kan miste sitt biologiske nettverk. Disse medlemmer understreker at samfunnet har er sterkt ansvar for å følge opp disse barna spesielt når de er tatt fra hjemmet og plassert i fosterhjem.

Disse medlemmer peker på at terskelen for å plassere barn i fosterhjem er meget høy, som fører til at problematikken rundt barna er blitt meget komplisert. Det blir ofte et langvarig negativt forhold, før barnet ble fjernet fra sin biologiske familie.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er på tide å innse på et tidligere tidspunkt enn det som gjøres nå, at familier som er preget av tung rusproblematikk, vold, overgrep o.a. ikke er forenlig med barns beste. Disse medlemmer er redd for at det er en fare for at Regjeringens sterke familiefokusering kan føre til at barn blir ofre for omsorgssvikt over lang tid, og fosterhjemmene får store problemer med barnet uten å få nødvendig hjelp.

Komiteens flertall� alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har som utgangspunkt at de aller fleste barn har det best sammen med sine biologiske foreldre, men flertallet er klar over at det finnes barn som ikke får den nødvendige omsorg og kjærlighet hos egne foreldre. I slike tilfeller må det finnes et alternativt tilbud. Da bør man fortrinnsvis se til annen biologisk familie, hvor barnet kan bo i kortere eller lengre tid.

Komiteen mener at det å være et fosterhjem for barn med store og kompliserte problemer, må anerkjennes som arbeid og verdsettes utover det å være en familie. De barna som plasseres i fosterhjem, har ofte ulike problemer.

Komiteen mener at fosterhjem som påtar seg oppgaver med barn med ulike problemer, må få kompetent oppfølging fra profesjonelle fagfolk.

Komiteen peker på at fosterforeldre trenger god informasjon om oppgaven det er å være et fosterhjem.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at departementet foreslår at en av målsettingene med den statlige overtakelse av barnevernet var å redusere kostnadsveksten som har vært i sektoren over lengre tid. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 11, der det heter:

"Departementet har derfor sammen med etaten, igangsatt et omfattende omstillingsarbeid for å redusere kostnadsveksten samtidig som kvaliteten på barneverntilbudet styrkes. Målet med omstillingen på sikt er en gradvis overgang fra utstrakt bruk av dyre institusjonstiltak, til mest mulig bruk av familie- og nærmiljøtiltak som er betydelig rimeligere og har dokumenterbar bedre effekt. Samtidig satses det på kompetanseheving, utvikling av nye tiltak, implementering av institusjonsmodell for utagerende ungdom og styrket oppfølging av kommunene."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan om rekruttering, kompetanseheving og status for fosterhjemsplassering og fosterhjem."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene på kap. 855 post 1 med 20 mill. kroner, post 21 med 5 mill. kroner, post 45 med 3 mill. kroner, og post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteen viser til at kostnadsreduksjon ikke har vært den primære målsettingen med barnevernreformen. I budsjettforslaget går det klart frem at et legitimt og faglig forsvarlig barnevern er de viktigste målsettinger. Dette innebærer blant annet å sette inn tiltak på et tidlig stadium av barns problemutvikling, satsing på bruk av hjem- og nærmiljøbaserte tiltak, likeverdige tilbud i hele landet og tiltak for å heve kompetanse og kvalitet. Som en konsekvens av dette, er det et mål å redusere antall akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer totalt. Denne målsettingen er begrunnet i å unngå å utsette barn for de ekstra belastninger en akuttplassering innebærer der slik plassering faglig sett ikke er nødvendig.

4.16 Kap. 856 Barnehager

Komiteen viser til at partiene i Stortinget i juni 2003 inngikk et bredt forlik om barnehagepolitikken. I Innst. S. nr. 50 (2002-2003) sier komiteen at en slik bred enighet vil gi større politisk ro rundt en viktig og omfattende velferdsreform, og dermed gi barnehageforeldrene og barnehagesektoren større trygghet og forutsigbarhet. Gjennom innstillingen fastslo komiteen både de viktigste målene og virkemidlene i barnehagepolitikken. Full barnehagedekning, maksimalpris på 1 500 kroner (2 002 kroner, pris- og kostnadsjustert) og likebehandling mellom private og offentlige barnehager er viktige målsettinger i den brede enigheten Stortinget kom fram til. Komiteen understreker at målene og valg av virkemidler slik det er nedfelt i barnehageforliket står fast.

Komiteen viser til at et mål i barnehageforliket er å oppnå full barnehagedekning i løpet av 2005. I innstillingen heter det:

"Komiteen konstaterer at det ennå ikke sikkert kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår fast at målet er full behovsdekning i løpet av 2005. I hvert av årene 2003 og 2004 skal målet for utbygging være 12 000 plasser. Når vi nærmer oss 2005 vil vi vite mer om hvordan etterspørselen utvikler seg. Komiteen mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges inn nok plasser til å oppnå full behovsdekning i løpet av 2005."

Komiteen viser til at målsetningen om full barnehagedekning og innføring av makspris trinn 2 står fast. I barnehageforliket har man fastslått hvordan disse to hovedelementene skal gjennomføres. Komiteen viser til forliket der det slås fast at:

"det innføres en maksimalgrense (trinn 2) for foreldrebetaling på 1 500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august 2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksprisen vurderes på nytt."

Komiteen viser videre til at departementet får endelig status på utbygging i 2004 på nyåret i 2005. Dette materialet vil, sammen med ECONs evaluering av innføring av makspris trinn 1, være viktig i utarbeidelsen av den varslede stortingsmeldingen som kommer våren 2005, og som også vil se nærmere på forventet utbygging i 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at departementet nå slår fast at barnehageutbyggingen har økt etter at barnehageforliket ble inngått, men at målsettingen om 12 000 nye plasser for 2003 ikke ble oppnådd. Ifølge departementet utgjør kapasitetsøkningen i barnehagene i 2003 om lag 7 400. Departementet anslår netto økning i antall barn med barnehageplass i 2004 til om lag den samme som i 2003. Disse medlemmer mener det er skuffende at barnehageutbyggingen ikke har gått raskere. Med de virkemidlene som barnehageforliket har lagt til rette for, med økt investerings- og driftstilskudd, burde tallene etter Disse medlemmers syn vært langt høyere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener departementet må ta en del av ansvaret for dette fordi fordelingen av de nye barnehagemidlene ble avklart på et svært sent tidspunkt og ved at informasjonen om ordningene ikke har vært god nok. Usikkerheten rundt tildelingen har særlig rammet de private barnehagene.

Komiteen vil påpeke betydningen av god informasjon til kommunene og barnehagene gjennom hele reformen, og regner med at Regjeringen også videre følger opp informasjonsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at departementet har satt i gang et målrettet informasjonsarbeid i forhold til barnehagereformen, bl.a. gjennom periodiske nyhetsbrev til alle landets barnehager og kommuner, elektroniske nyhetsbrev, informasjonsfolder om utbygging, seks regionkonferanser for samtlige av landets kommuner om praktisk gjennomføring av reformen, og et eget møte med storbykommunene.

Komiteen viser til at per 1. august 2004 står om lag 23 250 barn på venteliste for barnehageplass. Samtidig viser departementet til at en del av økningen i kapasiteten så langt har gått til å dekke et utvidet tilbud til barn som allerede hadde plass i barnehage. Komiteen konstaterer at det her fortsatt kan være et udekket behov, og at den videre barnehageutbyggingen må ta høyde for dette. Samtidig som det er viktig å skaffe alle barn som har behov for det plass i barnehagen, er det viktig at alle kan få det tilbudet de har behov for.

Komiteen konstaterer at Regjeringen mener at et realistisk måltallet for 2005 bør være 9 000 nye barn. Det betyr at måltallet for 2005 er lavere enn det barnehageforliket satte som mål for 2003 og 2004. Komiteen konstaterer at dette ikke vil føre til at vi når full barnehagedekning i 2005, og at departementet derfor mener at det mest realistiske er å gjennomføre den resterende barnehageutbyggingen over to år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener en nedtrapping av ambisjonene om utbygging av barnehageplasser er feil vei å gå. Disse medlemmer konstaterer at med den manglende måloppnåelsen for 2003 og 2004 er det vanskelig å klare full dekning i løpet av 2005. Disse medlemmer mener at konsekvensen av den forsinkede utbyggingen i 2003 og 2004 må være at ambisjonene for 2005 legges høyere, slik at mest mulig av forsinkelsen tas igjen. Disse medlemmer konstaterer at den utbyggingstakten Regjeringen nå legger opp til, heller ikke vil gi full dekning i 2006.

Disse medlemmer mener målet for utbygging i 2005 bør være 14 000. På den måten kan man ta igjen noe av det tapte, og komme nærmeste mulig målet om full dekning i løpet av 2005. Departementet viser til at barnehagetilskuddet er en overslagsbevilgning, og at en etablering utover det planlagte dermed vil få dekket sine utgifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser likevel til reglene for en realistisk budsjettering, og at måltallet fra Regjeringen vil legge føringer på Regjeringens planer og prioriteringer. Det er derfor vesentlig at Stortinget klart uttrykker et mål om en langt mer aktiv politikk for flere barnehageplasser. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett der det er satt av 232,5 mill. kroner til 5 000 flere barnhageplasser enn det Regjeringen legger opp til.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at barnehageforliket i Stortinget har ført til rimeligere barnehageplasser for mange og stort fokus på raskt å nå målet om full barnehagedekning. Dette er svært positivt. Usikkerhet om hvorvidt barnehagereformen er fullfinansiert med statlige midler, slik barnehageforliket forutsetter, kombinert med en svært vanskelig økonomisk situasjon i mange kommuner, skaper imidlertid problemer for en smidig gjennomføring av reformen. Når kommuner kommer i den situasjon at det må kuttes lærerstillinger eller foretas en uakseptabel prisøkning i SFO for å nå de målsettinger som er satt for barnehagesektoren, brytes viktige forutsetninger for reformen.

Dette medlem mener derfor at Regjeringen i den sak som skal legges fram for Stortinget innen 1. april, om framdriften i barnehageutbyggingen, også må kunne gi en grundig dokumentasjon som viser hvorvidt reformen er fullfinansiert med statlige midler.

Dette medlem vil peke på at utbyggingen av barnehageplasser har gått saktere enn forventet. Det gjør at mange foreldre fortsatt må stå i kø for å få tildelt barnehageplass til sine barn. Dette medlem mener det er viktig å stimulere utbyggerne til å øke takten i utbyggingen av barnehageplasser. Dette medlem vil vise til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å prisjustere investeringstilskuddet i barnehagene. Dette er ett tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å bygge nye barnehageplasser.

Dette medlem vil samtidig understreke at tilskuddene til barnehager, både driftstilskuddet og investeringstilskuddet, er overslagsbevilgninger. Dersom utbyggingstakten øker, enten som følge av prisjustering av investeringstilskuddet, eller også på grunn av andre tiltak, vil dette medlem komme tilbake med forslag til økte bevilgninger i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener Regjeringens opplegg kan gi full barnehagedekning. Det er 23 250 barn på venteliste pr. august 2004, men en del av disse vil få plass i løpet av 2004. Regjeringen legger opp til at 9 000 nye barn skal få plass i 2005. Disse medlemmer vil peke på at det kan bety at det må bygges mange flere enn 9 000 nye plasser. Tilskuddet til nye barnehageplasser er en overslagsbevilgning, slik at alle nye plasser vil bli finansiert av staten. Det betyr at hvis det blir bygd f.eks. 20 000 nye plasser, vil alle disse bli finansiert av staten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ifølge barnehageforliket skal Regjeringen komme tilbake med en sak om framdriften i barnehageutbyggingen, og en vurdering av innføring av makspris trinn to i løpet av våren 2005. For at aktørene i barnehagesektoren og departementet skal ha god tid til å følge opp Stortingets konklusjon, ber disse medlemmer departementet legge fram en slik sak innen 1. april 2005. Disse medlemmer understreker at konklusjon om tidspunkt for makspris to vil bli tatt av Stortinget i den forbindelse og ikke i forbindelse med høstens budsjettbehandling.

Komiteen er kjent med at Regjeringen våren 2005 vil legge fram en stortingsmelding om erfaringene med makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Barne- og familiedepartementet har satt i gang en større undersøkelse av erfaringene fra innføringen av makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ber Regjeringen redegjøre for erfaringene fra innføringen av makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling i en stortingsmelding, og bruke erfaringene som grunnlag for å vurdere eventuelle andre modeller for innfasing av likeverdig behandling, herunder enhetskostnadsprinsippet, samt utarbeiding av nye forskrifter både om foreldrebetaling og likeverdig behandling.

Flertallet viser forøvrig til finanskomiteens innstilling, romertall XIV.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en utsettelse av makspris to faktisk kan bremse barnehageutbyggingen. Departementet konstaterer at med dagens makspris mener 73 pst. av landets kommuner at det er svært sannsynlig eller ganske sannsynlig at de vil nå full behovsdekning i løpet av 2005. I disse kommunene vil dermed barnehageutbyggingen stoppe opp inntil makspris to innføres og avdekker hvor stort det ekstra behovet da vil være. Disse medlemmer mener departementet argumenterer med at å holde på makspris en er et viktig virkemiddel for å nå målet om full dekning. Disse medlemmer er sterkt uenig i en strategi hvor høy pris skal holde etterspørselen nede. Målet må være full dekning til en rimelig pris, hvor ikke prisen er så høy at den holder noen barn ute. En tidlig konklusjon fra Stortinget om å innføre makspris to vil føre til en økt vektlegging av barnehageutbyggingen, da det vil gi både kommunale og private aktører mulighet for å planlegge for en økt etterspørsmål. Disse medlemmer vil komme tilbake til endelig konklusjon om dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av sak om dette våren 2005. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen sier den mener det er riktig å prioritere de familiene som fortsatt står i barnehagekø framfor å senke prisen ytterligere. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at utsettingen av makspris to ikke innebærer noen økt satsing på utbygging, men at Regjeringen tvert i mot legger opp til å redusere ambisjonene for utbyggingen.

Komiteen understreker at samtidig som det arbeides for full barnehagedekning og lavere priser, er det viktig å opprettholde kvaliteten i barnehagene. Departementet refererer undersøkelser utført av Høgskolen Dronning Mauds minne som viser at barn, foreldre og ansatte er meget fornøyd med barnehagen, og at rapporten konkluderer med at norsk barnehagekvalitet blant annet er preget av et godt sosialt miljø og stor trivsel hos de aller fleste barna. Komiteen mener det er viktig å ta vare på og bygge videre på dette. Samtidig er det positivt at også barnehagesektoren omfattes av satsingen mot mobbing.

Komiteen merker seg at departementet varsler at en odelstingsproposisjon om endringer i barnehageloven vil bli lagt fram våren 2005.

Komiteen konstaterer at barnehageforliket innebærer at "Maksimalprisen i trinn to vil gjelde for et ordinært tilbud innenfor dagens lover og forskrifter". Komiteen mener at endringer i lover og forskrifter som innebærer svekkelser i kvaliteten, vil kunne undergrave hva som ligger i et ordinært tilbud.

Komiteen vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med behandlingen av odelstingsproposisjonen.

Komiteen merker seg videre at departementet foreslår å videreføre differensierte statstilskuddssatser for private og kommunale barnehager for å bidra til likebehandling.

Komiteen viser til strekpunkt 7 i Innst. S. nr. 250 (2002-2003) under finansiering av barnehagene hvor det står:

"Kommunen får en lovfestet plikt til en økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager samtidig som statstilskuddet skal være likt for private og kommunale barnehager. Regjeringen kommer i statsbudsjettet for 2004 med forslag om hvordan dette innfases."

Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker å endre forskriftene for å sørge for økt tilskudd til de private barnehagene. Forslaget innebærer at den enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning skal ha plikt til å finansiere private barnehager slik at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 pst. av hva tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Ifølge departementet vil anslagsvis 60 pst. av de private barnehagene få økt offentlig tilskudd gjennom dette. Komiteen konstaterer videre at Regjeringen foreslår at skjønnsmidlene for 2005 økes med om lag 230 mill. kroner for å finansiere et økt offentlig tilskudd til private barnehager fra 1. august 2005, med en helårsvirkning på om lag 550 mill. kroner.

For komiteen er det vesentlig at de private barnehagene kan komme på høyde med de offentlige når det gjelder kvaliteten på tilbudet og rettigheter for de ansatte. Samtidig merker komiteen seg at departementet viser til at de kommunale barnehagene har flere barn med funksjonshemming, barn som krever ekstra ressurser for tilrettelegging av barnehagetilbudet og en høyere andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil nok en gang understreke viktigheten av at økonomisk likeverdig behandling blir resultatet. Disse medlemmer er i tvil om hvorvidt Regjeringens modell faktisk vil føre til dette. Modellen med dekning av faktiske kostnader ut fra historiske tall innebærer problemer for mange private aktører. Den tildekker det faktum at kostnadene i enkelte barnehager kan ha økt utover den generelle kostnadsutviklingen, og den tar heller ikke høyde for økte kostnader i private barnehager ved for eksempel innføring av pensjonsordninger eller økt bemanningstetthet. Disse medlemmer konstaterer at departementet selv viser til at kostnadsvariasjonene mellom kommunale og private barnehager i hovedsak kan forklares ved forskjeller i disse elementene.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at eventuelle statlige pålegg om økt kommunal finansiering av private barnehager blir fullfinansiert av staten. Disse medlemmer støtter forslaget om økte skjønnsmidler til dette formålet. Disse medlemmer ber samtidig departementet komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering om denne økningen er tilstrekkelig for å følge opp de endringer i regelverket som blir gjennomført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at forslag til ny barnehagelov nå er ute på høring. Den nye loven må sikre høy kvalitet i barnehagetilbudet, samtidig som det legges til rette for mest mulig lokal utforming av tilbudet. Det har vært en målsetting å forenkle regelverket i tråd med overordnede føringer for kommunesektoren. Flertallet vil peke på at forslaget til ny barnehagelov er et høringsutkast. Stortinget vil ta stilling til lovforslaget når det kommer fra Regjeringen.

Komiteen merker seg at departementets tall viser at blant minoritetsspråklige barn er det en lavere andel av barn som bruker barnehageplass, 52 pst. i aldersgruppen 1-5 år, mot 69 pst. i aldersgruppen som helhet. Komiteen mener at det i denne gruppen befinner seg barn som kanskje har aller mest behov for den språklige og sosiale treningen som en barnehageplass innebærer. Komiteen ber derfor departementet følge utviklingen nøye, og vurdere tiltak som kan sikre tilbud til de barna som har spesielt behov for det.

Komiteen vil understreke at barn med spesielle behov skal få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Komiteen har med tilfredshet merket seg at Regjeringen har lagt budsjettmessig til rette for videreføring av tilskuddet til tiltak for funksjonshemmede i barnehage i 2005. Komiteen forutsetter at nivået på dette tilskuddet videreføres som i dag.

Komiteen viser til at god dekning av utdannet og faglig kvalifisert personale har stor betydning for kvaliteten i barnehagesektoren. Komiteen konstaterer at departementet fastslår at andelen med førskolelærerutdanning i barnehagene økte fra 2002 til 2003. Departementet viser også til prognoser som tyder på at det på landsbasis vil være nok førskolelærere til å dekke etterspørselen i en fullt utbygd sektor i 2005. Departementet viser likevel til at det er store regionale forskjeller, og komiteen understreker at det er viktig med en aktiv politikk blant annet innenfor utdanning og etterutdanningsområdet for å sikre god rekruttering til barnehagesektoren. Komiteen merker seg at andelen ansatte menn i barnehagene har økt fra 7 pst. i 2002 til 8 pst. i 2003. Dette er positivt, men utviklingen går likevel alt for sakte. Komiteen mener derfor det er viktig å fortsette og å intensivere satsingen for å få flere menn i barnehagen.

Komiteen merker seg at departementet fortsatt mener at forutsetningene om økte bevilgninger og en fullfinansiering fra staten er oppfylt i budsjettforslaget. På tross av dette får komiteen stadig henvendelser fra enkeltkommuner som mener at dette ikke er tilfellet. Det er komplisert for Stortinget å få full oversikt over alle delene i denne utregningen, og komiteen vil understreke viktigheten av at reformen er fullfinansiert. Komiteen ber departementet følge den økonomiske siden ved gjennomføringen nøye, og komme tilbake til Stortinget dersom disse forutsetningene ikke skulle holde.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet vil videreføre handlingsplanen for likestilling i barnehagene. Midler fra departementet kanaliseres til koordinerende fylkesmenn med ansvar for oppfølging i sine regioner. MIB-arbeidet (menn i barnehagene) er i den sammenheng viktig for å få flere menn til å søke jobb i barnehage. Det er også viktig at menn som arbeider i barnehage har et nettverk seg i mellom. Departementet vil for øvrig i samarbeid med Utdannings- og forsk-ningsdepartementet bidra til at høyskolene setter økt fokus på likestilling i barnehagene i sitt arbeid.

Komiteen ønsker en målrettet satsing på verdiengasjement i barnehager og lokalsamfunn. Komiteen viser til at verdiprosjektet "Skal-Skal ikke" er et godt eksempel på hvordan lokale initiativ kan skape et bredt og ofte tverrsektorielt verdiengasjement med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer. Komiteen viser også til NOVAs positive evaluering av prosjektets modell med bruk av mentorer og ber departementet, eventuelt sammen med andre departement, medvirke til en videreføring av prosjektet, med spesielt fokus på nettverksbygging, erfaringsspredning og faglig videreutvikling av mentorordningen.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer går inn for en økning på 14 000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår derfor å øke denne posten med 116,7 mill. kroner.

Post 61 Investeringstilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer går inn for en økning på 14 000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår derfor å øke denne posten med 88,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der Senterpartiet går inn for å prisjustere investeringstilskuddet.

Post 65 Skjønnsmidler til barnahager

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer går inn for en økning på 14 000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår derfor å øke denne posten med 27,5 mill. kroner.

4.17 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at det er et overordnet mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og levekår. Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta. Barn og unge er vår viktigste ressurs - en satsing på barn og unge er en satsing på fremtiden. Innsats for å sikre likeverdige muligheter står sentralt i departementets ulike tilskuddsordninger og handlingsplaner. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd og like muligheter for jenter og gutter er fulgt opp gjennom departementets ulike støtteordninger. Komiteen er glad for at en ved behandlingen av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge jf. Innst. S. nr. 282 (2001-2002) la vekt på samarbeidet mellom departementene og bedre samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter for å kunne utvikle en helhetlig politikk for barn og unge. Bevilgningen til utredning om levekår for ungdom i større bysamfunn er viktig og bør utvides til å gjelde alle barn. En utredning om barn og unges levekår i Norge ville vært et nyttig styringsverktøy i vår politikk overfor barn og unge. Komiteen merker seg at departementene viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn og ungdom. Det er viktig og helt nødvendig for å møte alle utfordringene vi står overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen i et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt at barn ikke skal bo på hospits i Norge og dette må følges opp av barnevernet i den enkelte kommune.

Komiteen ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver grov vold. Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for dem som blir utsatt for dette. Dette må forskes på og tiltak må iverksettes. Tverrfaglig samarbeid og nye samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å få til Regjeringens mål om nulltoleranse på mobbing. Det er behov for å styrke samarbeid mellom det offentlige, barn og unge, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Foreldrerollen må styrkes og foreldreveiledning er et viktig virkemiddel.

Komiteen mener det er viktig å fokusere på forsk-ningsinnsatsen overfor barn og unge. Forskning må prioriteres når det gjelder seksualisering, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som fungerer. Departementet ser det som viktig å stimulere forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår. Forsk-ningsinnsatsen må styrkes og opptrappes. Kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet er nødvendig og et viktig satsingsområde. Det er bra at det gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er gitt støtte til prosjekter, ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet, rasisme og diskriminering blant ungdom.

Komiteen mener en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger er viktig slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Komiteen merker seg at som et ledd i arbeidet med å stimulere kommunene til utvikling av en god barne- og ungdomspolitikk vil departementet årlig utnevne en barne- og ungdomskommune. Det er et viktig arbeid å motivere kommunene til å styrke barn og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet og videreutvikle de verk­tøyene de bruker for dialog med barn og ungdom.

Komiteen vil understreke at offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres og taes hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og ungdomspolitikken generelt. Likestilling og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at lesbiske og homofile ungdommers levekår må være et prioritert satsingsområde.

Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og IKT-området. Vi har sett en utvikling hvor internett blir møteplass for pedofile og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet. Redd Barna og KRIPOS arbeider med denne problematikken og må få ressurser for å videreføre dette arbeidet. Satsingen overfor barn utsatt for seksuelle overgrep må opptrappes.

Komiteen støtter departementets viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge. Barn og unge med minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede, barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer, samiske barn, lesbiske og homofile er målgrupper som må prioriteres. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er prioriterte politikkområder og må følges opp.

Komiteen har merket seg at Norge har forpliktet seg til en nasjonal handlingsplan som en oppfølging av FNs spesialsesjon basert på den vedtatte globale handlingsplanen som ble vedtatt på Spesialsesjonen, A world fit for children. Norge leverte i april 2003 sin tredje rapport til FN. FNs barnekonvensjon er nå inkorporert i Norsk lov og dette må følges opp i lovendringer framover. Norge må delta aktivt i det nordiske samarbeidet og med EU på barne- og ungdomsområdet. Handlingsplanene for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005 Norden inn et nytt årtusen vil være styrende for arbeidet i Nordisk ungdomskomité.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at utfordringene når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er store, og at det ikke møtes med en offensiv fra Regjeringens side. Disse medlemmer understreker at barn og ungdomstiltak ikke er økt etter behovet. Disse medlemmer registrerer at det er en økning i overføringene til barn og unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære overføringene fra staten stadig mindre. Slik disse medlemmer ser det, har departementet for andre året på rad brukt tippemidlene for å dekke over en reell reduksjon av den statlige bevilgningene til barn og ungdomstiltak. Disse medlemmer understreker at dette er brudd på stortingsvedtaket om at økningen som følge av tippemidlene skulle skje uten en tilsvarende reduksjon av de ordinære bevilgningene. Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk styrking av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, FRIFOND og ungdomstiltak i de større byene, slik at alle barn og unge kan delta på ulike arenaer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kap. 857 Barne- og ungdomstiltak har en reell økning i budsjettforslaget for 2005. Post 73 (Ungdomstiltak i større bysamfunn) er både prisjustert og økt med 10 mill. kroner. Denne økningen er ikke hentet fra tippemidlene. Det er også andre poster under kap. 857 som er prisjustert, uten at midlene er hentet fra tippemidlene. Økningen av post 71 (Utviklingsarbeid) og post 79 (Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid) har skjedd gjennom en omdisponering av midler fra post 75 (Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond)). Disse medlemmer vil peke på at dette ikke er tippemidler, men midler som er bevilget til støtteordningen Frifond over statsbudsjettet. I tillegg kommer tippemidlene til støtteordningen Frifond som blir fastsatt ved Kongelig resolusjon etter at årsmøtet i Norsk Tipping AS er avholdt. Videre er det overført 11 mill. kroner fra post 75 til Kultur- og kirkedepartementet til støtteordningen Frifond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004), der bevilgningene til FRIFOND ble redusert med 11,5 mill. kroner, og disse medlemmer har merket seg at bevilgningene er ytterligere redusert med 11 mill. kroner i årets budsjett. Ifølge Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU) er bevilgningene til FRIFOND redusert med 32,5 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementet, og inkludert bevilgningene over Kultur- og kirkedepartementet med 23,3 mill. kroner, har Regjeringen redusert bevilgningene til FRIFOND med til sammen 55,8 mill. kroner siden 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at den andelen av støtten til Frifond som skjer gjennom fordeling av spillemidler, har fått en økning. Det betyr at den samlede bevilgningen til Frifond har økt i hele perioden. I perioden 2004-2005 øker bevilgningene til Frifond fra 122 mill. kroner i 2004 til prognosen på 135 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at pengene som tidligere har gått til barne- og ungdomstiltak lokalt, er omdisponert av BFD til bl.a. lønnsmidler til administrasjon av departementet, og budsjettposter som er overslagsbevilgninger. Disse medlemmer mener at dette er et uttrykk for manglende satsing på barne- og ungdomstiltak fra Regjeringens side.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til post 21 Spesielle driftutgifter til utredninger som inngår i arbeidet med å styrke oppvekstmiljøet for barn og unge med 5 mill. kroner, post 50 Forskning barn og unge og medier til Redd Barna med særlig fokus på barn/unge og Internett med 500 000 kroner, post 70 barne- og ungdomsorganisasjoner lokalt med 4 mill. kroner, post 71 Utviklingsarbeid med 2 mill. kroner til lokalt utviklingsarbeid, post 72 Styrking av oppvekstmiljø til lokalt arbeid i kommunene med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på det mangfoldet av aktiviteter som foregår i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og mener det er viktig at organisasjonenes rammevilkår bedres. Disse medlemmer mener en sterkere satsing på frivillig sektor vil bedre mulighetene for meningsfull aktivitet for den enkelte og være viktig i arbeidet med å skape bedre, tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn. Som et ledd i denne satsingen ønsker disse medlemmer å styrke den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene utover en ren prisjustering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger på til sammen 125 mill. kroner til en rekke formål knyttet til frivillig arbeid, særlig blant barn og unge. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke post 70 med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

4.18 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Komiteen viser til at da staten overtok det fylkeskommunale familievernet og barnevernet ble det etablert en ny virksomhet som skulle tilpasses de statlige styringssystemer. Komiteen vil understreke at hensikten med å statliggjøre familie- og barnevernet var at det skulle bli et kvalitativt godt og likeverdig tilbud over hele landet. Komiteen er enig i at det må være en prioritert oppgave for BUFDIR og sikre dette.

Komiteen er opptatt av at de forvaltningsoppgavene som BUFDIR utfører har en forsvarlig god kvalitet og høy rettsikkerhet.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler som BUFDIR forvalter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det nye direktoratet kan bli et godt eksempel på en slank, effektiv og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Disse medlemmer mener at et moderne direktorat bør både være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett at posten kan reduseres noe.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere bevilgningen til BUFDIR post 1 med 10 mill. kroner.

4.19 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)

Komiteen merker seg at UNG i Europa forutsetter at hvert av landene som deltar etablerer et nasjonalt kontor for gjennomføring av programmet. I Norge er det nasjonale kontoret lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR). Det nåværende programmet UNG i Europa løper frem til og med år 2006. Et sentralt ansvarsområde for EUs Ung i Europa-program er å fremme ungdomsmobilitet og bidra til konstruksjonen av et kunnskapssamfunn gjennom ikke-formell utdanning, samt skape en europeisk arena for samarbeid i utviklingene av ungdomspolitikk og praksis. Komiteen viser til at i 2004 ble Eurodesk lagt inn under UNG i Europa. Eurodesk er et europeisk informasjonsnettverk som informerer om støtteordninger og internasjonale muligheter for barn og unge. Hovedmålet er å styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsrådet gjennom UNG i Europa-programmet. Programmet er delt inn i fem delprogrammer, og komiteen merker seg at det ikke er nok midler til å imøtekomme prosjektsøknadene. Komiteen vil understreke viktigheten av at antall prosjekter økes og at funksjonshemmede må prioriteres.

Komiteen ønsker at de ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene og tiltakene må være like attraktive for begge kjønn og ulike ungdomsgrupper.

Komiteen ser det som en svært viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initiativ og kreativitet. Komiteen merker seg og er enig i at etter EU-utvidelsen vil prosjekter med land i Øst-Europa bli et naturlig og viktig satsingsområde i 2005.

4.20 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen peker på at bevilgningene til Forbrukerrådet er økt med 3,1 pst., fra 77 781 000 kroner i 2004 til 80 172 000 kroner i 2005. Basisbevilgningen er dermed tilnærmet den samme som for 2004 når den forventede prisstigningen er tatt i betraktning.

Komiteen viser til at Forbrukerrådets hovedoppgave er blant annet å ivareta forbrukernes interesser ved å dyktiggjøre forbrukerne gjennom informasjon, råd og veiledning, gjennom å gi bistand til forbrukere i enkeltsaker og påvirke myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende. I tillegg til Forbrukerrådet som forvaltningsorgan, er det opprettet et rådgivende forbrukerpolitisk forum som er sammensatt av 25 representanter for myndigheter (herunder tilsyn), forskningsinstanser og organisasjoner (herunder næringsorganisasjoner).

Komiteen peker på at Forbrukerrådet som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter mottar en nettobevilgning over statsbudsjettet. Dette innebærer at Forbrukerrådet har ansvar for egen inntjening og ressursbruk ved at organisasjonen disponerer et eventuelt positivt årsresultat og har ansvar for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.

Komiteen er kjent med at 18 forbrukerkontorer i fylkene ble slått sammen til 10 regionkontorer i 2003. Regionkontorene er lokalisert i Oslo, Sarpsborg, Gjøvik, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, og hvert regionkontor dekker fra ett til tre fylker. Regionkontorenes basisoppgaver er veiledning av enkeltforbrukere, alminnelig informasjon til forbrukere, formell klagesaksbehandling og regionalt forbrukerpolitisk arbeid.

Komiteen har merket seg at det er etablert en felles telefontjeneste med rask responstid og en nettbasert klageveileder der forbrukerne 24 timer i døgnet kan få hjelp til å skrive klagebrev til leverandører av varer og tjenester. Videre er komiteen oppmerksom på at det skal foreligge en ny strategiplan ved årsskiftet 2004/2005 med de viktigste forbrukerpolitiske oppfølgingsområdene for Forbrukerrådet de nærmeste tre til fem årene.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) Barne- og familiedepartementet under kap. 860, hvor det er gitt en utføring beskrivelse av mange og viktige forbrukerpolitiske områder som Forbrukerrådet har engasjert seg i.

Komiteen er kjent med at Forbrukerrådet har videreutviklet sin internettportal, fordi informasjon er et av de mest sentrale forbrukerpolitiske virkemidlene for å bidra til kunnskapsrike og bevisste forbrukere. Et stort og økende antall unike brukere (60 000 per måned i 2003) indikerer at portalen fungerer godt. Komiteen peker videre på at det ble etablert en egen klageveileder som hjelp til selvhjelp, og som er en konkret måte å skaffe seg saksinformasjon på. I klageveilederen var det ved utgangen av året ca. 90 maler for klagebrev som enkeltforbrukere kan benytte. Klagebrev er laget for en rekke ulike områder, blant annet kjøp av varer, håndverkertjenester, inkasso, telefoni, forsikring, tidsparter og pakkereiser. Komiteen har videre merket seg at en videreutvikling av Forbrukerrapporten resulterte i flere temanumre, blant annet om eiendomsmarkedet, mobiltelefoner, dagligvarebransjen og flymarkedet. Det ble også satset på flere og mer omfattende uavhengige tester.

Komiteen er glad for at Forbrukerrådet i samarbeid med BFD har arbeidet aktivt overfor skoleverk og lærerutdanning for å styrke forbrukerkunnskapen på alle nivå i skolen. Der ble det satset ekstra på arbeid med kommersielt press mot barn og unge gjennom blant annet konferanser og undervisningsmateriell til skoleelever.

Komiteen har også merket seg at Forbrukerrådet har satt i gang et systematisk arbeid for å forbedre sine forbrukerkrav til offentlige tjenester, og utforme et sett av standard forbrukerkrav ved konkurranseutsetting.

Komiteen ser at Forbrukerrådet vil prioritere å følge opp markeder i endring, og markeder som er viktige for forbrukerne. En sentral strategi vil være å sørge for informasjon til forbrukerne for å oppnå "hjelp til selvhjelp". I 2005 vil følgende områder bli prioritert:

• – økt brukerorientering innenfor kommunal sektor,

• – bedre tvisteløsning og klagesystem,

• – styrket informasjonsbehandling til forbrukerne,

• – styrket dialog med bank - og finansnæring om å videreutvikle eksisterende retningslinjer for økonomisk rådgivning,

• – forbrukerperspektiv på konkurranseloven,

• – åpenhet i matforvaltningen,

• – bevisstgjøring av barn og unge som forbrukere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, erfarer at reklame- og konsumpresset er massivt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot barn og unge er påtrengende. Flertallet er bekymret for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det kommersielle presset, mener flertallet at utviklingen må møtes med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter.

Flertallet vil gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling, og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Flertallet mener derfor at den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til Forbrukerrådet post 50 basisbevilgning med 5 mill. kroner.

4.21 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen peker på at driftstilskuddet til den offentlige stiftelsen for positiv miljømerkning er foreslått til 3 886 000 kroner for 2005. Det er en økning på 128 000 kroner, som om lag tilsvarer den forventede prisstigningen.

Komiteen viser til at Stiftelsen Miljømerking i Norge er opprettet for å administrere den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking av forbruksvarer og forbrukertjenester. Formålet med ordningen er å bidra til mindre miljøbelastende forbruk. Merkingen skal veilede forbrukere og innkjøpere som ønsker å handle miljøbevisst, og stimulere til utvikling av varer og tjenester som er mindre miljøbelastende enn ellers likeverdige produkter. Stiftelsen ble i 1995 i tillegg oppnevnt som norsk ansvarlig organ (Competent Body) for EUs miljømerkeordning Blomsten, som følge av at EUs forordning 880/92 om miljømerking ble innlemmet i EØS-avtalen.

Komiteen har merket seg at det i det nordiske miljømerket Svanen ble vedtatt kriterier for fem nye produktgrupper i 2003: dagligvarebutikker, maskinoppvaskmiddel til profesjonelt bruk, mikrofiberkluter og -mopper, kompressorer og mønsterkort. Ved utgangen av 2003 var det gyldige kriterier for til sammen 58 produktgrupper. Videre ser komiteen at det er tildelt 233 nye lisenser innenfor forskjellige produktgrupper. Ved utgangen av året var det 1 016 gyldige lisenser for Svanemerket i Norden.

Komiteen viser til at det var kjennskap til Svanemerket hos ca. 85 pst. av befolkningen. Også for EUs miljømerking, Miljøblomsten, økte kunnskapen i befolkningen. Den første norske lisensen for EUs miljøblomst i Norge ble tildelt Gålå Høgfjellshotell og hytter. Det finnes et sentralt europeisk register over produkter som er merket med Blomsten. For å få et supplement til dette innhenter stiftelsen informasjon om hvilke av disse produktene som er tilgjengelige i Norge, hvor de selges, og hvem som representerer produsenten. Dette gir god informasjon til norske forbrukere og innkjøpere om tilgjengeligheten av Blomstmerkede produkter på det norske markedet. Arbeidet med å vedlikeholde den norske oversikten skjer fortløpende.

Komiteen har merket seg at Stiftelsen som ansvarlig organ for EUs miljømerkeordning Blomsten, har deltatt aktivt i kriterieutvikling og revidering av europeiske kriteriedokumenter. Nordisk Miljømerking samarbeider med anerkjente, internasjonale miljømerkeorganisasjoner, deriblant Japans miljømerkeordning (Ecomark) og koordineringsorganet for internasjonalt samarbeid mellom miljømerkeorganisasjoner, Global Ecolabelling Network (GEN).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerkning med 700 000 kroner.

4.22 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen har merket seg den opptrapping som har funnet sted på det forbrukerpolitiske området og mener dette viser en meget positiv utvikling. Komiteen vil her bl.a. peke på styrkingen av arbeidet rettet mot barn og unge gjennom skolen, økt fokus i forhold til et bærekraftig forbruk og styrking av tiltak for å bedre konkurransen og forbrukernes reelle valgmuligheter.

Komiteen viser til de mål og strategier som er skissert for området, og slutter seg til de målsettinger som legges til grunn for arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteen viser til at antallet åpnede gjeldsforhandlinger så langt i år har økt med 30 pst. i forhold til i fjor. Gjeldsofferalliansen (GOA) driver et ideelt arbeid som er god samfunnsøkonomi, og som hjelper enkeltpersoner og familier i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Komiteen viser til familie-, kultur- og administrasjonskomiteens enstemmige merknad under kap. 865 i Budjsett-innst. S. nr. 2 (2003-2004). Her framgår at komiteen mener Gjeldsofferalliansen bør få adgang til å søke tilskudd fra statsbudsjettet under kap. 865, hvor gjeldsordningsloven ligger. I merknaden heter det:

"Komiteen vil understreke betydningen av den viktige jobben Gjeldsofferalliansen (GOA) gjør. Særlig er dette arbeidet viktig når arbeidsledigheten er høy. De fleste mennesker som er i en gjeldskrise har svært liten kunnskap om sine rettigheter. GOA har tolv års erfaring med disse problemene og har i løpet av årene bygget opp meget god kompetanse. Inntil i oktober 2003 hadde GOA mottatt 1.150 telefonhenvendelser hvor man har gitt råd og veiledning og 108 har endt opp som klienter ved kontoret. Behovet er økende og det er ikke tilbud til alle som ønsker det. I tillegg til at gjeldsofre kontakter GOA, opplever de at også offentlige etater, som sosialkontorer og namsmenn sender klienter til dem. GOA er gratis, men trenger støtte fra det offentlige.

Komiteen mener GOA bør kunne søke tilskudd fra statsbudsjettet under kap. 865 hvor gjeldsordningsloven ligger."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, peker videre på det komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sa i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett 2003:

"Disse medlemmer viser til at til tross for dette klare signalet fra Stortinget, har Barne- og familiedepartementet avslått en søknad om tilskudd fra GOA. Disse medlemmer understreker at merknaden er å oppfatte som en tydelig føring. Disse medlemmer vil gjenta at det er ønskelig at GOA sikres fortsatt drift ved hjelp av offentlig tilskudd, og at departementet bør legge dette til grunn ved behandling av en ny søknad."

Flertallet vil igjen understreke at GOA skal kunne søke og få tilskudd fra statsbudsjettet under kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak, hvor gjeldsordningen ligger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker GOA med en driftsstøtte på 1 mill. kroner.

Disse medlemmer er videre særlig opptatt av å redusere det kommersielle presset mot barn og unge, og vil øke innsatsen her med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer vil samlet styrke post 21 med 2 mill. kroner.

4.23 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Komiteen har merket seg den aktiviteten Statens institutt for forbrukerforskning representerer og ser positivt på de resultater instituttet kan vise til. Komiteen har også merket seg de ordninger man nå har kommet frem til i forhold til lokaliteter for virksomheten, og tar dette til etterretning.

Komiteen støtter de mål og strategier som er beskrevet for 2005, og understreker viktigheten av at uavhengig kunnskap om forbrukerforhold er tilgjengelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at SIFO er et uavhengig, tverrfaglig senter for forskning, testvirksomhet og utredning som frambringer, forvalter og formidler kunnskap til nytte for forbrukerne. Instituttet bidrar også med kunnskaper til myndigheter, politikere, næringsliv og organisasjoner. SIFO står faglig ansvarlig for egne prioriteringer og mål.

Flertallet viser til SIFOs målsettinger om forsk-ning på forbrukerøkonomi bl.a. forbruk som levekårsindikator og utsatte grupper, testvirksomhet om forbruk og miljø, forskning om forbrukermarked og forbrukerpolitikk og forbrukerkultur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til SIFO post 50 basisbevilgning med 3 mill. kroner.

4.24 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist­utvalget og Markedsrådet

Komiteen mener Forbrukertvistutvalget er et viktig organ for å sikre forbrukerne tilgang til rimelig og hurtig tvisteløsninger.

Komiteen vil påpeke at målet om en saksbehandlingstid på 4-6 måneder enda ikke var oppnådd ved utgangen av 2003, men forutsetter at utvalget arbeider aktivt for å nå dette målet.

Komiteen har merket seg at både Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet planlegger en mer utadrettet virksomhet i form av foredrag og deltakelse i debatter på saker som berører deres arbeidsfelt. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at målet om en saksbehandlingstid på 4-6 måneder nå er oppnådd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke ressursene til Forbrukertvistutvalget for å sikre at de kan få ned saksbehandlingstiden. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Forbrukertvistutvalget post 1 med 1 mill. kroner.

4.25 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen er kjent med at Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven.

Komiteen vil påpeke viktigheten av å føre et aktivt tilsyn med reklame rettet mot barn. Spesielt gjelder dette etermediene.

Komiteen mener det er spesielt viktig at Forbrukerombudet følger opp dialogen med Norges Idrettsforbund for å utarbeide retningslinjer for markedsføring overfor mindreårige barn som driver med idrett, og at dette kan videreføres til å gjelde andre organisasjoner som driver aktivt arbeid rettet mot barn.

Komiteen har merket seg det arbeidet som Forbrukerombudet og Datatilsynet gjør for å utarbeide retningslinjer for innhenting og bruk av mindreåriges personopplysninger. Dette er et meget viktig arbeid for å skjerme barn i en raskt utviklende teknologisk verden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kap. 860 Forbrukerrådet. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Forbrukerombudet post 1 med 1 mill. kroner med særlig fokus på det kommersielle presset gjennom Internett, og arbeide for at barn og unges personopplysninger ikke skal bli urettmessig innhentet eller misbrukt av markedsaktører.

4.26 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen mener at fødsels- og adopsjonspenge­ordingen må gjøre det mulig for foreldre å kombinere småbarnsomsorg med yrkesaktivitet. Ordningen er forholdsvis komplisert og komiteen støtter departementet i at det må en forenkling av regelverket til. Stortinget gav sin tilslutning til dette i behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003). Komiteen registrerer at dette arbeidet er noe forsinket og at saken nå er ute på høring. Komiteen imøteser denne saken og vil derfor ikke foreslå endringer utover Regjeringens forslag nå. Komiteen er tilfreds med at det ble innført rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2003.

Stortinget ba ved behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (2002-2003) om en vurdering av om selvstendig næringsdrivende bør gis rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødselspenger. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) ble det varslet en nærmere gjennomgang av regelverket. Komiteen merker seg at det arbeidet er i gang og sendes snart ut på høring.

Komiteen er glad for det økte fokus det settes på at barn har behov for mer tid sammen med far. Fedrekvoten er viktig i denne sammenheng. Komiteen støtter at det nå gis fedre rett til lønnskompensasjon basert på egen opptjening under fedrekvoten. Det innebærer at de fedre, som har hatt mødre som har jobbet deltid, nå skal få rett til lønnskompensasjon basert på egen stillingsprosent. Komiteen vil understreke at fire uker av fødselspermisjonen er forbeholdt far, ni uker er forbeholdt mor, resten kan deles slik familien finner det mest hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at alle barn skal ha samme rett til omsorg, uavhengig av foreldrenes arbeids- eller ansettelsesforhold. Tilsvarende bør alle foresatte ha samme mulighet til å ta vare på barna sine uansett om de har egen virksomhet eller er ansatt i en virksomhet.

Disse medlemmer peker på at for å oppnå likebehandling, positiv effekt, økt likestilling og flere kvinnelige nyetablere/selvstendig næringsdrivende, må rettighetene til selvstendig næringsdrivende endres både under svangerskap og etter fødsel. Disse medlemmer peker på at mange kvinner med høy utdannelse velger å jobbe som ansatte, framfor å være selvstendig næringsdrivende. En viktig årsak til dette kan være reglene som har med svangerskapspenger, fødselspermisjon og rettigheter i forhold til syke barn å gjøre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selvstendig næringsdrivende fikk rett til svangerskapspenger fra 1. juli 2003, men at utbetalt støtte er begrenset til 65 pst. Av sykepengegrunnlaget opp til 6 G. Disse medlemmer mener at det er en urimelig forskjell mellom ansatte i virksomheter og selvstendig næringsdrivende, og vil øke fødselspenger og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende til 100 pst. av sykepengegrunnlaget, begrenset oppad til 6 G.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke fødsels- og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende til 100 pst. av sykepengegrunnlaget, begrenset oppad til 6 G, med virkning fra 1. juli 2005."

Komiteen viser til at det er mange fedre som velger å ta ut fedrekvoten på 4 uker, mens det er relativt få menn som tar ut fødselspenger utover fedrekvoten. Komiteen viser til Innst. S. nr. 53 (2003-2004). Komiteen mener at det er nødvendig at fars permisjon etter fødselen blir utvidet. Dette er et viktig skritt i retning av et likestilt foreldreskap, og viktig for barnets rett til tidlig tilknytning til begge foreldre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil på denne bakgrunn øke fedrekvoten fra 4 til 8 uker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke fedrekvoten til 8 uker med virkning fra 1. juli 2005."

Disse medlemmer vil øke bevilgningen på post 70 med 37 mill. kroner til fødsels- og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2005, øke bevilgningen på post 70 med 13 mill. kroner til ytterligere 4 uker fedrekvote, basert på egen inntjening fra 1. juli 2005. Samlet øker disse medlemmer kap. 2530 post 70 Fødselspenger til yrkesaktive med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke urimeligheten med regelverket for fødselspenger for studenter og yrkesaktive som føder premature barn. Ved at man føder tidligere enn ventet gjør at mange mister retten til fødselspenger fordi en må ha vært yrkesaktiv i minst 6 av de 10 siste månedene. Dette bør sees på i sammenheng med gjennomgangen av fødselspengeordningen for næringsdrivende.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Stortinget 3. juni 2003 fattet vedtak som innebærer at selvstendig næringsdrivende som må slutte i arbeidet på grunn av at arbeidsmiljøet kan være skadelig for fosteret, har rett til svangerskapspenger. Bare Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte for at satsen skal være 100 pst. av beregningsgrunnlaget og ikke 65 pst. slik Regjeringen hadde foreslått. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet ønsker å gå videre og har fremmet forslag om å endre folketrygdloven slik at ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom skal gjelde alle yrkesaktive. I dag har ikke selvstendig næringsdrivende rett på omsorgspenger når de er hjemme med sykt barn.

4.27 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854)

Komiteen har ingen merknader.

4.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855)

Komiteen har ingen merknader.

4.29 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)

Komiteen merker seg at tilskuddet fra Europakommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomsprogram, samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektetEurodesk er på 1 922 000 kroner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeider en arbeidsplan og et driftsbudsjett for det nasjonale kontoret som godkjennes av Barne- og familiedepartementet (BFD). Komiteen viser til at tilskuddet fra Europakommisjonen fastsettes på grunnlag av driftsbudsjettet og reguleres gjennom kontrakter mellom kommisjonen og Bufdir.

4.30 Kap. 3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860)

Komiteen har ingen merknader.