Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 608 304 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

Partienes forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Af­shan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, støtter Regjeringens arbeid for å brukerrette og effektivisere det offentlige tjenestetilbudet. Alle deler av offentlig sektor skal drives så effektivt som mulig, slik at borgerne får mer velferd igjen for hver skattekrone. Konkurranse som virkemiddel skal i større grad tas i bruk for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse mellom tjenesteprodusenter om brukertilpassede løsninger gir effektivitet og valgfrihet for brukerne. En effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv. Staten skal ha en aktiv personalpolitikk, hvor de ansatte i det offentlige har arbeidsplasser som er spennende, utford­rende og utviklende, samtidig føler trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen, og spesielt sikrer kvinner i lederposisjoner. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av godt lederskap og organisasjonsutvikling også i offentlig virksomhet. I tillegg må staten gå foran som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede og etniske minoriteter. Disse medlemmer mener det er positivt at vi har fått et Moderniseringsdepartement som har fått et helhetlig ansvar for viktige områder innen konkurransepolitikken, IT-politikken og forvaltnings- og personalpolitikken. Videre at departementet skal ivareta helheten i moderniseringsarbeidet i staten, og bidra til å realisere målene og prinsippene i Regjeringens arbeid med modernisering, brukerretting i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte, og næringslivet. Offentlige etater bør ha et slikt tjenesteperspektiv for sin virksomhet. Samtidig skal den enkelte ha trygghet for at en får de offentlige tjenester en har krav på når en trenger det.

Disse medlemmermener at offentlig sektor må tilpasse seg en ny virkelighet. Innfrielse av individuelle ønsker og behov krever en fleksibel offentlig finansiert tjenesteproduksjon som setter innbyggerne i fokus. Disse medlemmerunderstreker at mer individuelt tilpassede tjenester øker muligheten for bedre målretting av tjenestene.

Disse medlemmer vil understreke at IT er en viktig nøkkel både i det statlige moderniseringsarbeidet, og for å skape økt oppslutning generelt om modernisering og forenkling i samfunnet. En samling av IT-politikken i det nye moderniseringsdepartementet gir muligheter til raskere å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Eirin Faldet og Torny Pedersen, vil understreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger.

Innholdet og kvaliteten i tjenestene må være bestemmende for valg av organisering og virkemidler. Disse medlemmer deler ikke Regjeringens sterke tro på utskillelse og privatisering av offentlig virksomhet som virkemiddel for å oppnå bedre fellesskapsløsninger. Disse medlemmer viser også til at utskillelse av egne resultatenheter kan svekke kompetansen i forvaltningen, og peker i den forbindelse på omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap som et eksempel på dette.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av politisk styring av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut og hvor vitale avgjørelser overlates til styrer uten ansvar for en helhetlig utvikling av samfunnet. Fristilling og desentralisering kan også føre til dyrere tjenester for brukerne og til mer administrasjon og byråkrati. Disse medlemmer viser f.eks. til at det er betydelige kostnader forbundet med innføring av internfaktureringssystemer.

Disse medlemmer deler heller ikke Regjeringens sterke tro på konkurranse. Konkurranse kan benyttes som virkemiddel for å nå politiske mål. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at hensynet til fellesskapsløsningene må gå foran når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.

Disse medlemmer mener at de offentlige tjenestene skal være gode og effektive. Offentlige servicekontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler på modernisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig sektor utvikles og fornyes. Dette krever samordning på tvers av departementene. Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet kan ha en viktig oppgave i å samordne dette arbeidet. Disse medlemmer vil også understreke at modernisering og fornyelse skal skje i tett samarbeid med de ansatte. Gode endringsprosesser er avhengige av et samarbeid mellom alle som deltar. Disse medlemmer mener Regjeringen legger opp til det motsatte ved å svekke ordninger som stillingsvernet i tjeneste­mannsloven og endringer i vart- og ventelønnsordningen. Disse medlemmer vil understreke at det er en sammenheng mellom at en tjenestemann skal utføre sine lovpålagte oppgaver på en uhildet måte og stillingsvernet. Disse medlemmer mener at det må settes spørsmålstegn ved påstanden om at forskjellen mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven fører til liten mobilitet mellom offentlig og privat sektor og hvorvidt dette er et problem. Behov, kompetanse og lønns- og arbeidsforhold styrer i utgangspunktet dette. Dette gir seg bl.a. utslag i krav om bestemt kompetanse under ansettelse av tjenestemenn, krav som kan være annerledes i det private. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har mulighet til å rekruttere og beholde ansatte med god kompetanse. En svekkelse av de ansattes rettigheter kan bidra til det motsatte. Disse medlemmer er mot å endre tjenestemannsloven slik det skisseres i forslaget til statsbudsjettet. I den utstrekning det er behov for å modernisere tjenestemannsloven må det settes ned et partssammensatt utvalg for å vurdere eventuelle endringer i ordningene for de statsansatte.

Disse medlemmer ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold.

Disse medlemmer mener at dette bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver. Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten.

Disse medlemmer viser til at fylkesmannsembetene er blitt tilført mange nye oppgaver de siste årene. Til tross for dette er bevilgningene for 2005 under nivået i 2003. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt. Dette er oppgaver som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet og er derfor viktig i et demokratisk samfunn. Spesielt vil disse medlemmer trekke fram tilsynet med barnevernet. Det er av avgjørende betydning for barna som er i en slik situasjon at kvaliteten på tilbudet er godt nok. Det er derfor viktig at tilsynet fungerer slik at feil og mangler ved tilbud følges opp. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere om oppgavene til embetene står i forhold til de tilførte midlene. Disse medlemmer vil derfor omprioritere penger fra Konkurransetilsynet, som har fått en kraftig økning i budsjettforslaget, til fylkesmannsembetene. Dette for å bidra til et bedre tilsyn med barnevernet.

Disse medlemmer viser til at Moderniseringsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter at hurtigregistreringen av statens kulturhistoriske eiendommer fullføres og at det utarbeides en forvaltningsstrategi for eiendommene. Det er også viktig at Moderniseringsdepartementet tar et koordineringsansvar på tvers av fagdepartementene og bidrar til at landsverneplanene følges opp.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som har et annet opplegg for rammeområde 1 som ikke lar seg innpasse i vedtatt ramme. Disse medlemmer fremmer derfor ikke et eget forslag til disposisjon av ramme 1.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Moderniseringsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel bør Moderniseringsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring må gjøres på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen og AFP-ordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett­overskridelser og så videre i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for en likere fordeling av godene.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 190 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettavtale med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil som følge av denne ikke fremme eget forslag, men slutter seg til regjeringspartienes forslag.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut ifra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering, og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. Disse medlemmer mener at alle områder ikke er egnet for konkurranse. Eksempler på dette er helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning. På disse områdene vil samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli bestemt ut ifra politiske valg. Konkurranse er kun ett av flere virkemidler for å oppnå effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger særlig i forhold til fordeling eller miljøhensyn, men i flere tilfeller også i forhold til effektivitetshensyn. Konkurranse sikrer ikke rettferdig fordeling. Dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som antall oppgaver har økt og er økende. Eksempler på oppgaveøkning er eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere, psykiatriske pasienter, økt antall pasienter, og det er gjennomført flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig grad. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrker som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer vil bemerke at den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Det skal være en rettighet å få en heltidsstilling. Skiftarbeid og turnus må likestilles. Det er brudd på likestillingsloven å opprettholde denne forskjellen mellom kvinne- og mannsarbeid. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press. Disse medlemmer vil sette fokus på arbeidsgivers ansvar for å følge den nye likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling. Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet og bemanningskrisen i offentlig sektor, og det må undersøkes hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Disse medlemmer vil minne om forslaget som ble vedtatt av Stortinget 31. januar 2002 i debatten om Victor Normans redegjørelse om modernisering av offentlig sektor:

"Stortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne til å rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likelønn og en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk."

Dette er ikke i tråd med det Regjeringen nå legger opp til i ny embets- og tjenestemannslov. Endringsforslaget fører til en vesentlig svekkelse av de statsansattes stillingsvern, ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet. Det bryter også med utsagnet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at det er viktig at offentlig sektor ikke legger beslag på en for stor andel av kompetansen og arbeidskraften for å gi rom for økt verdiskapning. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at det legges til rette for en god og forutsigbar arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere i offentlig sektor. Dette er nødvendig for å yte gode tjenester til innbyggerne våre.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Senterpartiets alternative budsjett og gjer framlegg om at rammeområde 1 vert sett til 10 923 304 000 kroner, 15 mill. kroner meir enn budsjettforslaget til Regjeringa.

Denne medlemen vil streke under at den viktigaste utfordringa i offentleg forvaltningspolitikk er å syte for ei tilgjengeleg, brukarorientert, heilskapeleg, effektiv og styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tenestetilbod i heile landet. Offentlege tenester bør ligge så nær brukarane som mogleg.

Denne medlemen vil peike på at naudsynte omstillingar i offentleg sektor blir vanskelegare fordi det ikkje er tilstrekkeleg samsvar mellom løyvingane til sektoren og dei mange oppgåvene som blir pålagte. Dette gir seg utslag i dårlegare tilbod til brukarane.

Denne medlemen vil vise til Senterpartiets alternative budsjett som inneber auka løyvingar til offentleg sektor, mellom anna til sjukehusa og til det offentlege tenestetilbodet i kommunane.

2.2 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Komiteen har merket seg det systematiske arbeidet som over tid gjøres i forhold til oppgradering, og utvikling, av de statlige kongelige eiendommene, og ser positivt på dette. Komiteen har også merket seg de rammebetingelser som gjelder for H.M. Kongens disposisjonsrett til disse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader i forhold til driftsmidler til hoff og stab, eller den apanasje som er avsatt til H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag i behandlingen av statsbudsjettet for 2004, samt den stadig pågående debatt om moderasjon blant ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen på samme prosentsats som blir Stortingets medlemmer og Regjeringen til del (og som igjen følger av lønnsoppgjøret i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen på kap. 1 med 6 mill. kroner og reduserer kap. 2 bevilgningen til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen med 3 mill. kroner. Dette er i tråd med Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag i 2003 og 2004 hvor vi henviser til at økningen på kapitlene har vært forholdsvis store. Denne økningen står ikke i forhold til det man har lagt inn av uso­siale kutt i Regjeringens budsjettforslag og at man maner til moderasjon i offentlig sektor, kommuner og fylker de samme budsjettårene.

2.3 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til merknader under kapittel 1.

2.4 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

Komiteen har ingen merknader.

2.5 Kap. 21 Statsrådet

Komiteen har ingen merknader.

2.6 Kap. 24 Regjeringsadvokaten (jf. 3024)

Komiteen har ingen merknader.

2.7 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen viser til at pensjonstrygda for sjømenn vert finansiert etter eit utlikningssystem, og at ho har hatt underskot sidan 1994, mest på grunn av at det er færre aktive sjøfolk nå enn i store delar av etterkrigstida. Dei årlege underskota har tidlegare blitt dekt av reguleringsfondet. Dette fondet vart brukt opp i løpet av 2003, og staten må dermed dekkje trygdas underskot på grunn av garantiansvaret. Komiteen har merka seg overslaga som viser at pensjonstrygda for sjømenn truleg vil gå i balanse frå 2015. Komiteen viser til proposisjonen og sluttar seg til denne.

2.8 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Komiteen er kjent med at det er tverrpolitisk enighet om å oppmuntre folk til å delta i yrkeslivet og benytte sin restarbeidsevne. Komiteen ser derfor positivt på at eldre arbeidstakere får anledning til å kombinere arbeid og trygd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det opprinnelige formålet med AFP-ordningen var å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de oppnådde pensjonsalderen i folketrygden. I dag er om lag 60 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordningen. Flertallet har merket seg at de som omfattes av ordningen arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler, og hvor AFP inngår i tariffavtalen. Flertallet har videre merket seg at AFP-ordningen i dag fremstår som en generell frivillig tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.

Flertallet vil påpeke at et av målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er å stimulere eldre arbeidstakere til å fortsette lenger i arbeidslivet, og på den måten øke den reelle pensjonerings-alderen. Flertallet har merket seg at et konkret virkemiddel er innføring av en redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år.

Flertallet viser til at Pensjonskommisjonen den 13. januar 2004 la fram et forslag til nytt pensjonssystem. Flertallet har merket seg at Kommisjonen gikk inn for at det blir adgang til fleksibel alderspensjonering mellom 62 og 70 år for alle som tilfredsstiller bestemte krav om tidligere yrkesdekning og pensjonsopptjening, og at forholdet mellom en slik fleksibel pensjoneringsordning og dagens ordninger med AFP bør vurderes i samråd med partene i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene hvor det er lagt inn en økt bevilgning på kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) med 5 mill. kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av ordningen med avtalefestet pensjon tjene inntil Folketrygdens grunnbeløp (1G), den gang ca. 51 000 kroner før de ble trukket i pensjonen. Regjeringen Bondevik I endret dette beløpet til 4 000 kroner. Denne endringen ble gjort mot Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis stemmer. Disse medlemmer vil bemerke at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk gjennomslag for å heve grensen til 15 000 kroner i budsjettet for 2001. Dette var et skritt i riktig retning.

Disse medlemmer mener at avtalefestet pensjon er viktig, ikke minst for eldre arbeidstakere som ikke lenger har helse til å stå i fullt arbeid, men ønsker en fleksibel arbeidssituasjon. Eldre arbeidstakere har dessuten en kompetanse arbeidsmarkedet har bruk for. Disse medlemmer vil påpeke at den nedsatte pensjonskommisjonen har lagt fram sin innstilling. Regjeringen skal legge fram et forslag for Stortinget senere, og disse medlemmer vil derfor ikke endre ordningen med avtalefestet pensjon nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i en rekke saker i Odelsting og Storting har påpekt det forhold at man er svært skeptiske til AFP-ordningen. Dette i første rekke fordi ordningen forskjellsbehandler arbeidstakere, men også i forhold til at ordningen kan bidra til å presse arbeidskraft ut av markedet. Det siste er spesielt beklagelig, i og med at flere prognoser tyder på at man på sikt kan komme til å ha behov for flere arbeidstakere og at antallet pensjonister generelt er økende.

2.9 Kap. 1500 Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 4500)

Komiteen har merket seg at med endringene i departementsstrukturen har Moderniseringsdepartementet fått et helhetlig ansvar for viktige områder innen konkurransepolitikken, IT-politikken og forvaltnings- og personalpolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har videre merket seg at departementet skal ivareta helheten i moderniseringsarbeidet i staten, og bidra til å realisere målene og prinsippene i Regjeringens arbeid med modernisering, brukerretting og forenkling i offentlig sektor.

Komiteen har videre merket seg at moderniseringsarbeidet i hovedsak skal skje i det enkelte fagdepartement, og at departementet, gjennom sitt tverrsektorielle ansvar, skal bidra til en koordinering og samordning av arbeidet, herunder å sikre helhet i forslag til reformer, omstillinger og bruk av virkemidler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at ansvaret for konkurransepolitikken er samlet hos moderniseringsministeren, og mener at dette vil styrke konkurransepolitikken.

Flertallet deler synet på at IT er en viktig nøkkel både i det statlige moderniseringsarbeidet og for å skape økt oppslutning generelt om modernisering og forenkling i samfunnet. En samling av IT-politikken i det nye Moderniseringsdepartementet gir muligheter til raskere å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige.

Flertallet slutter seg til de overordnede mål for IT-politikken slik de er beskrevet i proposisjonen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg departementets arbeid med å få en jevnere kjønnsfordeling, spesielt i lederstillinger, og dette flertallet vil understreke viktigheten av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den oppmerksomhet som har vært i forbindelse med den betydelige omstilling i staten og de berettigede spørsmål som har vært reist i forbindelse med de samfunnsmessige kostnader ved disse omstillingene.

Disse medlemmer ber Regjeringen gi en samlet oversikt og fremstilling av disse kostnadene til Stortinget på en egnet måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi en samlet oversikt og fremstilling av de samfunnsmessige kostnader ved omstillingen i staten."

Komiteen mener at man ved omstilling bør vurdere både gevinster og kostnader. Det er en viktig del av moderniseringsarbeidet å vurdere hvordan man gjennom omstilling kan sikre best mulig tjenester for innbyggerne og næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått en betydelig reduksjon på dette felt. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Disse medlemmer mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskapning i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt MOD som har ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal være så effektive som overhodet mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Disse medlemmer ønsker spesielt å sette fokus på de "løft" det offentlige må gjøre sammen med det private næringsliv. For å få en effektiv forvaltning, og for å gi næringslivet nye muligheter, er det essensielt at vi får tre behov for digital kommunikasjon og handel dekket. Disse medlemmer mener at landet trenger:

• – en nasjonal infrastruktur for elektroniske signaturer og sertifikattjenester,

• – et system for mikrobetaling,

• – et rammeverk for elektronisk rettighetsforvaltning.

Disse medlemmer mener at det nylig har kommet positive signaler fra MOD når det gjelder innføringen av digitale signaturer. Samtidig håper disse medlemmer at MOD fremover også kan fungere som en katalysator og pådriver i arbeidet med å finne nasjonale løsninger for de to andre av disse tre behovene. Her er det fortsatt behov for et skikkelig løft!

Disse medlemmer mener at for offentlig sektor er det spesielt viktig at infrastruktur for elektroniske signaturer og sertifikattjenester og rammeverk for elektronisk rettighetsforvaltning kommer på plass. Begge disse er nødvendige for å kunne gjennomføre en effektiv elektronisk forvaltning og effektive løsninger for fagsystemer i de ulike offentlige virksomheter. Det vil f.eks. være helt nødvendig å ha slik infrastruktur på plass for at helsevesenet skal kunne behandle pasientinformasjon elektronisk. Det vil også være helt nødvendig infrastruktur for publikumsrettede etater slik at folk kan få elektronisk innsyn i fremdriften i sin sak.

Disse medlemmer mener at et system for mikrobetaling i første rekke er et ansvar for næringslivet, men ser at også for dette kan det være nødvendig at det offentlige er en aktiv part i arbeidet med å finne løsninger som man kan enes om.

Disse medlemmer forutsetter at i arbeidet med slik infrastruktur, system og rammeverk skal man i størst mulig grad legge til grunn åpne standarder og internasjonal kompatibilitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at moderniseringsarbeidet i MOD i liten grad er forankret i samarbeid med de ansatte, noe disse medlemmer mener er en vesentlig forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer vil henvise til redegjørelse for Stortinget 24. januar 2002. Fra ord til handling. Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. Regjeringens modernisering av offentlig sektor er umulig hvis ikke de som jobber der er motivert og delaktige i prosessen. En avgjørende forutsetning for en bedre offentlig sektor er derfor en personalpolitikk som virker motiverende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Moderniseringsdepartementet har en utstrakt kontakt med partene i arbeidslivet, og at det ikke er grunnlag for å hevde at man ikke samarbeider med de ansatte.

Komiteen vil understreke at det må legges sterk vekt på de ansattes interesser og rettigheter ved omorganiseringen av tilsynene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som ble inngått ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 222 (2002-2003):

"Flertallet viser til at Regjeringens mål er at flest mulig ansatte skal velge å flytte med i de tilfelle der tilsynene skal omlokaliseres, og at det derfor legges opp til ekstra stimuleringstiltak for å få dette til. Flertallet er enig i dette.

Flertallet vil videre understreke at ansatte som ikke ønsker å flytte til et nytt arbeidssted, må gis all nødvendig bistand for å sikres fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid er den beste sikkerhet for å opprettholde inntekt og sosial sikkerhet. Flertallet mener det må gjennomføres tiltak for å imøtekomme den engstelse en del føler med tanke på at de ikke vil kunne få nytt arbeid og kanskje må leve med redusert inntekt i framtiden.

Flertallet mener at ved gjennomføringen av St.meld. nr. 17 (2002-2003) skal de ansattes interesser ivaretas gjennom:

a) Fritak fra flytteplikt etter gjeldende kriterier og forvaltningspraksis

b) Aktiv bruk av fortrinnsrett til andre statlige stillinger og slik at denne

ordningen er reell

c) Sluttvederlag eller ventelønn etter gjeldende regler og forvaltningspraksis

Flertallet ser at tidligere statlige omstillingsprosesser har medført uheldige konsekvenser for de ansatte. Blant annet viste omstillingsprosessene i Posten at mange av de overtallige i ettertid ble arbeidsledige eller uføretrygdet. Det er en forutsetning at dette ikke blir resultatet etter flytte- og omstillingsprosessen av de statlige tilsynene.

Flertallet vil i denne sammenheng påpeke de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til arbeidsledighet og uførepensjon. Derfor må det bevilges økonomiske rammer som sikrer personellmessige tiltak og som samtidig ivaretar tilsynenes oppgaver før, under og etter en flytte- og omstillingsprosess."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen også vil at det skal lages totalkostnadsregnskaper ved større omlegginger av tjenestetilbud.

Disse medlemmer vil påpeke at rapporten som Asplan Viak leverte Regjeringen tidligere i høst viste at økt konkurranse på offentlig innkjøp ikke har ført til prisreduksjon, og at de administrative kostnadene for innkjøp har økt. Dette er uhensiktsmessig og viser at konkurranse har sine klare begrensninger og at det kan føre til økte kostnader i det offentlige. Et godt virkemiddel i så måte hadde vært forslaget om å heve te­rskelverdiene for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen tillater som disse medlemmer stemte for i behandlingen av konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartireduserer kap. 1500 post 1 driftsutgifter med 15 mill. kroner og spesielle driftsutgifter post 21 med 25 mill. kroner. Moderniseringsdepartementet er et nytt departement og flere oppgaver er flyttet fra AAD til andre departementer. Dette gjenspeiler seg ikke i administrasjonenes budsjett i like stor grad.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen av regelverket, som Asplan Viak gjennomførte, viste at dagens regelverk medfører kostnader og gevinster. Disse medlemmer ser det som positivt at evalueringen avdekket at regelverket bidro både til større gjennomsiktighet og økt kvalitet i anskaffelsesprosessen. Åpenhet og konkurranse, også om anskaffelser under 1,8 mill. kroner (EØS-terskel for kommunenes kjøp av varer og tjenester), gir viktige markedsmuligheter til små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener det er hevet over tvil at konkurranse om offentlige anskaffelser sikrer effektiv ressursbruk og dermed mer og bedre velferd for pengene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at totalkostnadsberegninger vil synliggjøre effektene og bevisstgjøre beslutningstakerne. AFI-forsker Anne Inga Hilsen har ledet arbeidet i en ny rapport om omstilling i norsk arbeidsliv. Hun konkluderer med at medvirkning er både viktig og nødvendig for et gunstig resultat av omstilling. Hun ser også at det er paradoksalt at vi i en tid der politikerne ønsker å heve pensjonsalderen, samtidig bruker tidlig pensjonering som sterkeste virkemiddel ved omstilling.

Disse medlemmer vil bemerke at viktige aspekter i omstillings- og effektiviseringsarbeid ikke er ivaretatt, og disse medlemmer har derfor ingen tro på at moderniseringsarbeidet skal lykkes og reduserer bevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at likestillingsregnskapet fra Moderniseringsdepartementet (MOD) er for lite utfyllende, men det er bra at det foreligger og det er bedre enn mange av de andre departementenes rapport. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet ikke har utarbeidet en rapport for kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet, slik de er pålagt etter likestillingsloven. MOD skriver i sin redegjørelse om likelønnsproblematikken ingenting om deltidsstillinger, som er den viktigste årsaken til likelønnsproblematikken. Dette rammer spesielt kvinner i offentlig sektor. Disse medlemmerviser til at statsråden i trontaledebatten på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti om hvilke tiltak han ville iverksette for å møte denne negative utviklingen, uttalte at dette var kommunenes ansvar. Disse medlemmer deler ikke denne oppfatning og viser til at staten har ansvar for store grupper, blant annet i sykehusene våre som utnyttes i små stillingsbrøker for å få turnus til å gå opp. Dette er en av de viktigste årsakene til at menn tjener mer enn kvinner. Likestilling av skiftarbeid og turnus er et annet viktig moment. Under tiltak for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn må det gjøres rede for hvilke tiltak man vil iverksette. Brutto lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i staten har økt de to siste årene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en redegjørelse om bruken av små stillinger i stat og kommuner og hva det betyr for likelønnsutviklingen i Norge, og hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette for å snu utviklingen som innebærer at brutto lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i staten har økt de to siste årene."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er minst forskjeller mellom kvinner og menn i statlig sektor sammenlignet med både kommunesektoren og privat sektor. Partene har prioritert likere lønn mellom kvinner og menn.

Disse medlemmer viser til at staten har 54 900 kvinnelige ansatte, der ledere utgjør 5,9 pst. Tilsvarende andel for privat sektor er 3,4 pst. Disse medlemmer viser videre til at om lag en tredjedel av lederstillinger i statsforvaltningen besittes av kvinner. Dette er bra, men ikke godt nok. Regjeringens mål er at 40 pst. av ledende stillinger i statsforvaltningen skal være besatt av kvinner innen 1. juli 2006. Dette målet er godt innenfor rekkevidde dersom denne gode utviklingen fortsetter.

Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak de senere årene for å øke andelen kvinner til ledende stillinger i staten. Blant annet et 4-årig prosjekt "Kvinner, kvalitet og kompetanse i staten", utvikling av nye retningslinjer for prosedyrene ved tilsettinger av toppledere i staten og forsøksprosjekter for å fremme mobilitet blant ledere i statsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SosialistiskVenstreparti og Senterpartiet vil påpeke at det fremgår av budsjettproposisjonene for Moderniseringsdepartementet at Regjeringen vil gå langt i å harmonisere ansettelses- og arbeidsvilkårene for tjenestemenn og andre arbeidstakere. Dette skjer delvis som oppfølging av Arbeidslovutvalget og delvis som følge av det nye forslaget om å endre tjenestemannsloven for øvrig. Det er viktig å gjøre en helhetlig vurdering av embets- og tjenestemenns rolle og funksjon i forvaltningen. Det er kommet påstander om at departementet ved utarbeidelsen av høringsforslaget ikke har hatt dialog med de ansattes organisasjoner. Dette er store og vesentlige endringer som svekker de statsansattes stillingsvern og ansettelsesforhold.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe før det nedsettes et lovutvalg som vurderer både de forvaltningsrettslige og tjenestemannsrettslige spørsmål."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at det har vært en omfattende høringsrunde med lang høringsfrist, og hvor partene har hatt god mulighet til å komme med sine synspunkter. Flertallet viser til at departementet allerede har tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe der partene skal delta, og som skal se på ulike sider ved de foreslåtte endringene i tjenestemannsloven.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ber om at Regjeringen i den nye eNorge-planen kommer tilbake til vilkårene for innholdsnæringen i Norge, herunder rammebetingelser for mikrobetaling.

Flertallet ber likeledes Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt og utviklingsplan vedrørende rammeverket for borgernes/brukernes rettigheter til elektronisk innhold i Informasjonssamfunnet.

2.10 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

Komiteen viser til at midlene på dette kapitlet skal stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetens behov. Midlene skal benyttes i tariffperioden 1. mai 2004 til 30. april 2006. Komiteenvil spesielt bemerke at midlene bl.a. skal brukes til oppfølging av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dette er viktig for at organisasjoner og ledere skal få kunnskaper som vil være til hjelp i arbeidet med gjennomføringen av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og at dette skal gi resultater i form av rekruttering og integrering av arbeidstakere med minoritetsbakgrunn, rekruttering av funksjonshemmede og få sykemeldte personer raskere tilbake til en jobb i virksomheten.

2.11 Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen har merket seg at midlene på dette kapitlet skal nyttes til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak etter tariffavtalen. Avtalen gjelder i perioden 1. mai 2004 til 1. mai 2006 og er opprettet etter mønster av tilsvarende avtale mellom LO og NHO. Komiteen er kjent med at ordningen også er etablert i andre tariffområder i privat sektor og i kommunesektoren, hvor staten er forpliktet til å følge opp avtalen med tilsvarende opplærings- og informasjonstiltak som dekkes av virksomhetens budsjett.

Komiteen vil bemerke endringen angående undervisningspersonalet der kommunesektoren fikk overført forhandlingsansvaret fra 1. mai 2004, og der det er enighet om å legge til rette for en omstillingsperiode helt fram til 30. april 2008.

2.12 Kap. 1506 Norge.no (jf. kap. 4506)

Komiteen viser til at det er bevilget 11,2 mill. kroner til Norge.no i 2005, som skal dekke en foreslått organisasjonsendring, økt satsning på kvalitetsutvikling av offentlige nettsteder, rådgivning til offentlige virksomheters nettsteder, og videreutvikling av Norway.no. I tillegg skal bevilgningen dekke ordinære lønns- og driftsutgifter.

Komiteen viser til at Norge.no ble lansert 24. januar 2000, etter at Regjeringen og styret i Kommunenes sentralforbund hadde besluttet at det skulle etableres en felles inngang til all offentlig informasjon på Internett. Tjenesten skal bidra til at forvaltningen fremstår som helhetlig. Både borgerne og forvaltningen er målgruppe for tjenesten. Norge.no har også i oppgave å kvalitetssikre alle offentlige nettsteder, og har en sentral opplysningstjeneste basert på fasttelefon, mobiltelefon, e-post og e-dialog. I 2004 åpnet en engelsk versjon, Norway.no.

Komiteen er kjent med at fylkesmennene har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av portalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg forslaget om at ansvaret for tjenesten overføres fra fylkesmennene og at tjenesten er tenkt organisert som egen virksomhet fra 1. januar 2005. Departementet peker på at hensikten med utskillelsen er å styrke pådriver- og utviklingsrollen til Norge.no og gi virksomheten en sterkere koordinerende rolle innenfor portal- og tjenesteutvikling i offentlig sektor.

Komiteen er videre kjent med at Norge.no vil få ansvar for å drifte og utvikle - LivsIT, et prosjekt utvik­let av Statskonsult, hvor brukere av offentlige nettsteder kan få informasjon om offentlige tjenester ut fra sin livssituasjon-uavhengig av hvilke offentlige organ som tilbyr tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger opp til at Norge.no skal være en underliggende etat til Moderniseringsdepartementet, og at virksomheten følgelig vil være en heleid statlig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at fylkesmannen har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av Norge.no. Departementet foreslår at tjenesten skal organiseres som egen virksomhet fra 1. januar 2005. Disse medlemmer viser til at det ikke er sagt noe eksakt om hvordan virksomheten til Norge.no skal organiseres utover at den skal organiseres som egen virksomhet. Disse medlemmer vil understreke at Norge.no må opprettholdes som en virksomhet i heleid offentlig regi, og ikke settes ut, eller deleies av private. Disse medlemmer mener at det er viktig for alle brukere at offentlig informasjon drives og kommer fra det offentlige selv.

2.13 Kap. 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)

Komiteen viser til at Datatilsynets hovedoppgaver er å ivareta og styrke personvernet og har merket seg at tilsynsaktiviteten har vært økende også i 2003. Samtidig har komiteen merket seg at målsettingen for 2005 innebærer en betydelig økning i antall tilsyn innen prioriterte områder.

Komiteen har videre merket seg at tilsynsvirksomheten avdekket manglende kunnskap om regelverket, samt at flere virksomheter oppfattet arbeidet med å etablere tilfredsstillende internkontrollsystem for personvern som krevende.

Komiteen registrerer med tilfredshet at Datatilsynet har oppfylt kravet til behandlingstid både når det gjelder enklere og kompliserte saker.

2.14 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)

Komiteen viser til at det over flere år har vært satt kritisk søkelys på fylkesmennenes behandling av klagesaker. I 2002 behandlet Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven samt sosialtjenesteloven, og det ble reist kritikk særlig mot saksbehandlingstiden, som for begge lovområder langt oversteg tremånederskravet.

Komiteen registrerer at saksbehandlingstiden hos fylkesmennene sett under ett fra 2002 til 2003 er redusert med 1/3 for saker innen de to nevnte lovområder. Tatt i betraktning økningen i antall saker i samme tidsrom, innebærer dette at iverksatte tiltak har virket positivt.

Komiteen merker seg imidlertid at situasjonen fortsatt ikke er tilfredsstillende og at saksbehandlingstiden ved flere av fylkesmannsembetene er betydelig lengre enn den skulle være. Komiteen er enig i at rask behandlingstid for klager er viktig både for de enkeltmennesker som berøres og for næringslivet.

Komiteen imøteser derfor resultatene av den tiltaksplanen Moderniseringsdepartementet har iverksatt overfor fylkesmennene.

Komiteen viser videre til det betydelige oppgaveansvar fordelt over mange fagområder som påhviler fylkesmennene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer også departementets ambisjoner om styrking av fylkesmennenes innsats på flere felter, eksempelvis når det gjelder arbeidet med omstilling og modernisering i kommunene. Flertallet mener dette er viktig og legger til grunn at ressurstilfanget tilpasses den mengden av oppgaver som blir pålagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkesmannsembetene har blitt tilført mange nye oppgaver de siste årene. Disse medlemmer vil bemerke at bevilgningen for 2005 er under nivået i 2003. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt. Disse medlemmer vil spesielt trekke fram tilsynet med barnevernet og barnevernsinstitusjonene. Det er av avgjørende betydning for barna som er i en slik situasjon at kvaliteten på tilbudet er godt nok.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det er etablert kriterier for godkjenning av barnevernsinstitusjoner, som vil være til hjelp for fylkesmannens tilsyn. Disse medlemmer viser til forskrift om kvalitet i barnevernet som ble innført fra 1. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil øke bevilgningene til fylkesmannsembetene med 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imot at fylkesmannen er tildelt arbeidet med omstilling og modernisering i kommunene. Lokaldemokratiet er viktig, og det er den politiske ledelsen i kommunene som skal vedta og styre driften av kommunene. Det er ikke fylkesmannens oppgave å pålegge kommunene Regjeringens oppskrift for omstilling og modernisering. Dette er en stor inngripen i lokaldemokratiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er gjort kjent med at fylkesmannens avdeling for skogbruk i Nordland ligger i Mosjøen. Den 8. juni 2004 besluttet fylkesmannen å overføre landbruksavdelingens virksomhet i Mosjøen til hovedkontoret i Statens Hus i Bodø fra og med 1. juli 2005. Begrunnelsen er ledige lokaler i Bodø og dermed en liten økonomisk gevinst.

Disse medlemmer har merket seg den store motstanden i fylket for å sentralisere denne virksomheten til Bodø. Både Nordland Fylkesting, kommunene og en samlet næring går mot flyttingen.

Disse medlemmer mener en slik flytting vil skade et allerede eksisterende fagmiljø, da innenfor skogbruk spesielt. De største skogsressursene i Nordland ligger på Helgeland der også de fleste skogsbaserte organisasjonene ligger. (Administrasjonen til Statskog Nordland, avdelingskontor for skogeierforeninga Nord, Vefsn Landbruksskole, Helgeland skogselskap og trebasert industri.)

Disse medlemmer mener det er viktig at disse institusjonene har nærhet til det statlige kontoret.

Disse medlemmervil for øvrig vise til vedtak kunngjort fra Statsministerens kontor i brev av 27. oktober 1994 der det heter:

"Landbruksdepartementet har besluttet at landbruksavdelingen i Nordland skal besitte både jord- og skogfaglig kompetanse, og at ledelsen skal være sammen med fylkesmannen. Med vekt på lokale uttalelser i saken, har man videre besluttet at det skal opprettes et avdelingskontor i Mosjøen med både jord- og skogfaglig kompetanse. Ingen av de ansatte ved avdelingskontoret i Mosjøen vil bli sagt opp."

Dette vedtaket er ikke opphevet.

Disse medlemmer kan ikke se at flyttingen vil medføre vesentlige økonomiske gevinster og vil derfor gå mot at fylkesmannens virksomhet i Mosjøen med jord- og skogfaglig kompetanse flyttes til Bodø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett overføringene til fylkesmannembetene redusert. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Disse medlemmer viser også til Dokument nr. 8:90 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Torbjørn Andersen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan- og arealsaker, samt å foreta en gjennomgang av adgangen til å klage på politiske vedtak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen til fylkesmannsembetene i sitt alternative budsjett med 50 mill. kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet og ivareta de økte oppgavene fylkesmennene er tillagt med barnehageforliket, kraftig økning av klagesaker etter sosialtjenesteloven, økning i skilsmissesaker, arbeidet med bruk av makt og tvang overfor mennesker med psykisk utviklingshemning og fylkesmannens forsterkede rolle i moderniseringsarbeidet. Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Departementet har pålagt økte tilsynsoppgaver uten at det er fulgt opp med økte ressurser. Disse medlemmer mener det er meget alvorlig når tilsynet med det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor barn og deres familier, må en være sikker på at det tilbudet en gir skal være tilpasset det enkeltes barn behov og at innholdet holder kvalitetsmessig mål. Det er alvorlig når flere embeter har hatt ressursmessige problemer med å gjennomføre barnevernslovens krav om antall tilsyn.

2.15 Kap. 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)

Komiteen viser til at Statskonsult fra 1. januar 2004 ble omdannet til et heleid statlig aksjeselskap og at det tidligere Statskonsults eiendeler, rettigheter og forpliktelser ble overført i sin helhet. Komiteen merker seg Regjeringens forutsetning at omstruktureringen av selskapet skal være gjennomført innen 2006.

Komiteen viser til at det er lagt til grunn et tilskudd på anslagsvis 25 mill. kroner eksklusiv ventelønn, til dekning av restruktureringskostnader i perioden 2004–2006, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og at det foreslås bevilget 8 mill. kroner for 2005.

Komiteen forutsetter imidlertid at departementet holder Stortinget løpende orientert om utviklingen i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det var et riktig grep å omgjøre Statskonsult til et aksjeselskap. Samtidig er dette grepet ikke tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.

Disse medlemmer mener at omdanningen av Statskonsult og en påfølgende privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der disse partier gikk imot omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for dette dels var knyttet til at det på dette tidspunkt var en rekke uavklarte forhold rundt omdanningsprosessen, dels at disse medlemmer mente det var viktig å beholde Statskonsult som en integrert del av forvaltningen.

2.16 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at tjenesten ved tidligere år har foretatt en gjennomgang av administrative støttetjenester for departementsfellesskapet for å oppnå bedre og mer rasjonelle tjenester. Flertallet har også merket seg at det er foretatt enkelte prosjekter innen kostnadsvurdering, effektivisering og konkurranseutsetting. Disse er nå konkretisert i innføring av brukerfinansiering av en rekke tjenester, og effektivisering. Flertallet mener dette arbeidet må fortsette, og intensiveres.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig administrasjon.

Komiteen viser til at Statens forvaltningstjeneste også er, bl.a. gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut og hvor vitale avgjørelser overlates til styrer uten ansvar for en helhetlig utvikling av samfunnet. Disse medlemmer vil påpeke at fristilling og konkurranseutsetting kan føre til dyrere tjenester for brukerne og mer administrasjon og byråkrati. Disse medlemmer viser til at det er betydelige kostnader forbundet med innføring av internfaktureringssystemer.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet foreslår, i sitt alternative statsbudsjett, en del innstramminger på post 1, 21 og 45. Disse medlemmer vil imidlertid understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer mener at Statens forvaltningstjeneste bør foregå som et godt eksempel i bruk av IKT. Det bør derfor være mulig å legge Lysingsbladet om til elektronisk format. Det er derfor bra at Departementet har besluttet å legge Lysingsbladet om til elektronisk format, slik statsråden redegjør for i brev datert 26. oktober 2004 til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Disse medlemmer forutsetter at dette bør redusere driftsutgiftene for fremtiden i størrelsesorden minst 2 mill. kroner pr. år, slik Regjeringen har redegjort for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert med 90 mill. kroner fra 2003-budsjettet. Frivillige tjenester skal nå tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for departementene og Statsministerens kontor. Disse medlemmer viser til at disse partier var imot å konkurranseutsette de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører. Fra 1. januar 2004 ble det innført brukerfinansiering på flere av tjenesteområdene. Etaten skal redusere med vel 50 årsverk i 2004 gjennom oppsigelser, omplasseringer og naturlig avgang samtidig som man legger opp til å sette tjenestene ut til andre istedenfor å drifte tjenester i egen regi. Disse medlemmer kan ikke se noen argumenter i saksfremlegget som tilsier at dette er en lønnsom politikk, og vil minne om behandling av Riksrevisjonsrapporten om konsulentbruk i Staten hvor man har brukt tjenester for 2 mrd. kroner. Disse medlemmer kan ikke se at omleggingen av Statens forvaltningstjeneste til en rendyrket rolle som leverandør er mer hensiktsmessig en tidligere organisering.

2.17 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) pkt. 3.2.1.2 Partistøtte, hvor en samlet finanskomité har lagt inn økt bevilgning til de politiske partier med 15 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag til tilskudd til politiske partier for 2005. Komiteen legger til grunn at disse legges til post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der partiet øker bevilgningene med 23 mill. kroner i tilskudd til de politiske partier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer post 70 Tilskuddet til de politiske partiers sentrale organisasjoner med 2 mill. kroner og overfører 2 mill. kroner til post 76 De politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner. Tilskuddet til fylkespartiene, fylkestingsgruppene og kommunestyregruppene har hatt en økning fra 2003 mens bevilgningen til ungdomsorganisasjonene har vært den samme. Det er viktig at ungdomsorganisasjonene har økonomi til å drive aktivt politisk arbeid. Disse medlemmer viser til at valgdeltakelsen går nedover, og det er viktig å rekruttere ungdom.

2.18 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

Komiteen har ingen merknader.

2.19 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Komiteen har merket seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og vartpenger. Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjeneste­-pensjonsordninger. Netto økning i antall pensjoner var på 5 908 fra 1. januar 2003–31. desember 2003. Grunnbeløpet i folketrygden er 58 778 kroner fra 1. mai 2004. Fra 2004 forventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen. Post 1 Driftsutgifter (overslagsbevilgning) omfatter differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens Pensjonskasse. I budsjettanslaget for 2005 er det forutsatt at endringene på inntektssiden, i første rekke er knyttet til en økning i premieinntektene, i hovedsak oppveier økningen på utgiftssiden, herunder virkninger av lønns og trygdeoppgjøret (G-reguleringen). Dette innebærer at bevilgningsbehovet er anslått å være omtrent det samme som i saldert budsjett 2004, en overslagbevilgning på 5 132 200 000. Komiteen merker seg at ordningen med vartpenger foreslås av­viklet fra 1. januar 2006.

Komiteen ser frem til en bred gjenomgang av hele pensjonssystemet.

Komiteen mener det er naturlig at stortingspensjonene gjennomgås når Stortinget får pensjonskommisjonens forslag til behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til komiteens enstemmige merknad om videreføring av pensjonsordninger i Statens Pensjonskasse og fristilte bedrifter, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) hvor følgende kom til uttrykk:

"Komiteen mener det er hensiktsmessig at statlige fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Både hensynet til de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling av statlig sektor tilsier at det åpnes for dette.

Komiteen vil understreke at hensynet til de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling i offentlig sektor tilsier at det åpnes for at statlig fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, blant annet i form av et justert bruttoprodukt."

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette følges opp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer, ulike yrkesgrupper og kvinner og menn. Statens Pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i folketrygden. For det andre har stortingsrepresentantene 12 års opptjeningstid mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid. Disse medlemmer mener stortingspensjonene bør harmoniseres med de vanlige pensjonsreglene når Stortinget får pensjonskommisjonens forslag til behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for personer som ble pensjonister før 1. mai 2000.

Disse medlemmer vil peke på at det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen, og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til regjeringen Stoltenbergs råkjør for å få endringen vedtatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har blitt innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres, er det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget og at det da skulle ha vært utført en skikkelig utredning.

2.20 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Komiteen har ingen merknader.

2.21 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteen viser til at ordninga med bustadlån for statstilsette er ei tariffesta ordning som administrerast av Statens Pensjonskasse.

Komiteen har merka seg at det frå 1. januar 2004 vart innført ein ny og meir marknadsbasert modell for fastsetting av normrenta. Dette har gjort det mogleg å justere rentesatsen seks gonger pr. år. Etter St.prp. nr. 72 (2003-2004) og Innst. S. nr. 273 (2003-2004) er påslaget på eit halvt prosentpoeng i høve normrenta tatt bort med verknad frå 1. mai 2004, noko som medfører ei meir konkurransedyktig rente i Statens Pensjonskasse.

Komiteen merkar seg at det som følgje av gunstigare lånevilkår vert venta ein auke i trongen til løyvingar på kapitlet i 2005.

Komiteen viser til proposisjonen og støttar Regjeringa sitt framlegg.

2.22 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)

Komiteen er kjent med at denne posten skal dekke utgiftene til yrkesskadeutbetalinger i 2005 til arbeidstakere som omfattes av hovedtariffavtalen i staten. Komiteen vil understreke at yrkesskadeordningen skal omfatte personskader som skyldes arbeidsulykker og sykdommer som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Komiteen vil bemerke at ytelsen skal gis uten hensyn til om noen er skyld i skaden som er påført i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg et arbeidsmarked som stiller store krav til effektivisering, rasjonalisering og omstilling. Dette kan i mange tilfeller føre til dårligere sikkerhet, som igjen kan påføre arbeidstakerne skader. Disse medlemmer mener det er behov for å følge nøye med i arbeidstakernes arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass.

2.23 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)

Komiteen har ingen merknader.

2.24 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

Komiteen viser til at det rettslige grunnlaget for Konkurransetilsynets virksomhet er ny konkurranselov som trådte i kraft 1. mai 2004. En ny EØS-konkurranselov er vedtatt og ventes å tre i kraft høsten 2004.

Komiteen viser til Konkurransetilsynets oppgaver, og vil understreke at det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av den nye konkurranseloven.

Komiteen har merket seg at Konkurransetilsynet har høy prioritet når det gjelder arbeidet med å avdekke brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser.

Komiteen har videre merket seg at Konkurransetilsynet fra 1. mai 2004 er etablert med kontor i Bergen, og har merket seg at virksomheten i første omgang består av en ny markedsavdeling. Videre at det legges opp til at 20 medarbeidere vil være på plass i Bergen ved utgangen av 2004. Komiteen vil understreke viktigheten av å legge til rette for et godt arbeidsmiljø i Oslo, slik at produktiviteten kan opprettholdes på samme høye nivå som i dag gjennom hele resten av omstillingsperioden. Komiteen viser til at arbeidet med å ta vare på kjernekompetanse i Oslo har høy prioritet. Komiteen har merket seg Konkurransetilsynets arbeid med utviklingen av elektronisk saksbehandlingsløsninger for å bedre service og tilgjengelighet for eksterne brukere, og at Altinn-portalen er et viktig element i denne satsingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at Regjeringen styrker Konkurransetilsynet med 10 mill. kroner som et ledd i å videreføre en offensiv konkurransepolitikk. Flertallet vil understreke at styrkingen av Konkurransetilsynet særlig skal bidra til at den nye konkurranseloven, som trådte i kraft fra 1. mai 2004, blir et effektivt redskap for å stimulere til økt konkurranse på alle områder. Flertallet mener at med tilføringen av disse midlene vil Konkurransetilsynet få kompetanse og ressurser til rask og effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder:

• – Effektivt håndheve den nye konkurranselovens utvidede forbud mot prissamarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling gjennom bl.a. å senke gjennomsnittlig behandlingstid.

• – Konkurransetilsynet har fått hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, og kan da i større grad behandle etterforskningsoppgaver i sin helhet selv, uten å måtte trekke veksler på ØKOKRIM i like stor grad som i dag.

• – En langt mer aktiv oppfølging av foretakssammenslutninger ved at alle foretakssammenslutninger over en viss størrelse skal meldes til Konkurransetilsynet.

• – Økt vektlegging av forbrukeraspektet i håndhevingen av den nye konkurranseloven, bl.a. ved å legge større vekt på å fremme konkurransen i lokale og regionale markeder.

• – Følge opp veiledningsplikten i den nye konkurranseloven på en effektiv måte slik at de næringsdrivende lett kan innrette seg etter loven.

• – Øke sitt internasjonale engasjement overfor Kommisjonen og ESA i oppfølgingen av den desentraliserte håndhevingen av EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurranselov den 26. februar 2004, der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hadde følgende merknad:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot forslaget om svarplikt fra politiske myndigheter i forbindelse med offentlige tiltak som kan ha konkurranseregulerende virkninger. Disse medlemmer mener at forslaget kan oppfattes som om Konkurransetilsynet gis mulighet til å overprøve offentlige reguleringer og vedtak av hensyn til konkurransen. Dette er avveininger mellom ulike hensyn i forvaltningen, noe som i mange sammenhenger innebærer en politisk vurdering."

Disse medlemmer understreker at konkurransetilsynet skal ivareta tilsynet med konkurranseforholdene og den praktiske gjennomføringen av konkurransepolitikken og ikke på selvstendig grunnlag drive politikk. Disse medlemmer ønsker ikke et samfunn der medmennesker som trenger hjelp skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer ser at det er store utfordringer og behov for løpende vurderinger, kompetanseheving og omstilling også i offentlig sektor, men vil understreke at endringer best skjer i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen i sin iver etter å effektivisere og konkurranseutsette tjenester glemmer krav til service og gode tjenester, samt glemmer krav til lønns- og arbeidsvilkår for dem som skal utføre tjenesten i et velferdssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser ingen grunn til å øke bevilgningene til Konkurransetilsynet, og viser til konkurranseloven som ikke pålegger Konkurransetilsynet vesentlig økte oppgaver. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen til Konkurransetilsynet med 9 mill. kroner. Reduksjonen skal ikke gå av bevilgningen knyttet til flyttekostnadene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler ikke Regjeringens sterke tro på konkurranse. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til fellesskapsløsningene må gå foran når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for den styrking av Konkurransetilsynet som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener at for at frie markeder skal fungere optimalt, er det viktig med et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet har tidligere vist stor kompetanse og det ønskes at dette arbeidet fortsettes med uforminsket styrke. Det er helt åpenbart at den flytting av tilsynet som Stortingets flertall, mot Fremskrittspartiets stemmer, vedtok, vil føre til en svekkelse av tilsynsvirksomheten. En slik svekkelse bør derfor motvirkes ved en styrking av det regulære driftsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke enig med Regjeringens modernisering av offentlig sektor som vektlegger effektivisering hvor virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. Disse medlemmer mener at alle områder ikke er egnet for konkurranse. Eksempler på dette er helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning. På disse områdene vil samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli bestemt av politiske valg. Disse medlemmer viser til at konkurranse er kun ett av flere virkemidler for å oppnå effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger, særlig i forhold til fordeling eller miljøhensyn, men i flere tilfeller også i forhold til effektivitetshensyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til OECD-rapporten "Distributed public governance" (2002) vedrørende undersøkelse om erfaringen med konkurranseutsetting og fristilling av offentlige tjenester. De fleste landene som har vært med i OECDs undersøkelse har høstet de samme negative erfaringene. Konkurranseutsetting og fristilling har ikke vist seg å være effektivt. Det blir mer byråkratisk, inneffektivt og udemokratisk, viser OECDs undersøkelse. Disse medlemmer viser til at politikernes kontroll av velferdstjenester blir svekket, og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og det politiske systemet. AFI forsker Anne Inga Hilsen har ledet arbeidet med "utredning om omstilling", en ny rapport om omstilling i norsk arbeidsliv. Hun sier at det er paradoksalt at vi i en tid der politikerne ønsker å heve pensjonsalderen, samtidig bruker tidlig pensjonering som sterkeste virkemiddel ved omstilling. De flytter arbeidstakere fra en post på statsbudsjettet til en annen. Når en ønsker å heve pensjonsalderen, kan vi ikke samtidig løse omstillingen ved å kjøpe ut de eldre. Dette er dårlig for dem det gjelder og for samfunnets økonomi som helhet. Disse medlemmer er uenig i Regjeringens konkurranse- og prispolitikk og henviser til komiteens behandling av Ot.prp. nr.6 (2003-2004) ny konkurranselov, jf. Innst. O. nr. 50 (2003-2004).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringens program for modernisering består av en rekke forskjellige virkemidler og tiltak, der ulike former for konkurranseutsetting er ett viktig tiltak. Flertallet vil påpeke at konkurranse kun er ett av flere virkemidler. En effektiv konkurransepolitikk kan ikke løse alle utfordringer, og har heller aldri tatt mål av seg til å gjøre det. Flertallet vil understreke at et effektivt tilsyn og gode reguleringer vil kunne være nødvendige komplementære elementer til en virksom konkurranse. I mange tilfeller vil myndighetskontrollert finansiering og eventuelt andre målrettede tiltak være påkrevd. Slik kan viktige samfunnshensyn som miljø og fordeling ivaretas sammen med en effektiv konkurranse.

Flertallet vil påpeke at manglende konkurranse leder til potensial for effektivitetstap, der samfunnet som helhet ender opp med mindre ressurser å avse til andre formål. Mangelfull konkurranse fører normalt også til høyere priser for forbrukerne, og det er ikke god fordelingspolitikk.

Flertallet har merket seg at OECD i sitt arbeid generelt vektlegger det store potensialet for gevinst for samfunnet som helhet, ved å bringe konkurranse inn i flere markeder. I mange tilfeller forutsetter dette imidlertid gode reguleringer og et effektivt tilsyn, og det finnes eksempler der erfaringer med konkurranseutsetting går begge veier.

Flertalletvil påpeke at større konkurranse kan gi mindre byråkrati og større effektivitet, og mener det er svært vanskelig å se hvordan det å stimulere borgernes valgfrihet kan være "udemokratisk", spesielt så lenge det offentlige står for finansieringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at disse medlemmer ikke har hevdet at borgernes valgfrihet kan være udemokratisk, men disse medlemmer har referert til undersøkelser som viser at det ved fristilling og konkurranseutsetting av offentlige tjenester blir udemokratisk, og med det menes at det politiske innsynet og den politiske styringen svekkes. Det er ingen garanti for at det er demokratisk selv om det offentlige står for finansieringen. Disse medlemmer viser også til Asplan Vikas rapport som viser at økt konkurranse på offentlig innkjøp ikke har ført til prisreduksjon, i tillegg til at de administrative kostnadene for innkjøpere og leverandører har økt.

2.25 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen har merket seg at forslaget til økning under programkategori 01.60 Statsbygg i hovedsak skyldes økt byggevirksomhet og at det ekstraordinære trekket på Statsbyggs reguleringsfond ikke videreføres i 2004. Komiteen har videre merket seg at reduksjonen i inntekter skyldes redusert salg av eiendommer i Pilestredet Park og på Fornebu.

Komiteen er tilfreds med at departementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet de to–tre siste årene har arbeidet for å bedre eiendomsforvaltningen på sine ansvarsområder. Dette er i tråd med prinsippene i Regjeringens moderniseringsprogram om klarere skille mellom ulike roller, styrket konkurranse og økt delegering av myndighet. Komiteen har merket seg at det nå er igangsatt en helhetlig gjennomgang og vurdering av statens samlede bygge- og eiendomsforvaltning med sikte på endringer som vil gi en mest mulig effektiv forvaltning og sikre at aktørene har incentiver til å bidra til dette.

Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en sak om eiendomsforvaltning i løpet av 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er klar over at brukerutstyret i nytt nasjonalt operahus ikke har vært en del av kostnadsrammen for bygget, og konstaterer at det nå foreligger et forprosjekt hvor kostnadsrammen er satt til 150 mill. kroner.

Flertallet anser dette som en rimelig kostnadsramme, og forutsetter at bevilgningene kommer som et tillegg til byggebevilgningene slik forutsetningen hele tiden har vært, og budsjetteres på kap. 1580 i årene 2006–2008.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det i budsjettforslaget ligger 77 mill. kroner uten fremvist spesifikasjon. Disse medlemmer legger til grunn at det til byggestart for prosjekt IFI II ved Universitetet i Oslo og samlokalisering av Høyskolen i Vestfold gis bevilgning over denne posten.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika, hvor det er redegjort for at kostnader knyttet til løst inventar og utstyr er holdt utenfor kostnadsrammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere debatt og standpunkt mot nytt operahus i Oslo. Den sum som Stortinget har bevilget til prosjektet skulle disse medlemmer gjerne ha brukt til en rekke sårt trengende prosjekter innenfor samme kapittel. Disse medlemmer gikk under behandlingen av Innst. S. nr. 213 (1998-1999) inn for å skrinlegge alle planer om et statligfinansiert operahus, og står fremdeles ved dette. For øvrig kan disse medlemmer ikke, ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, støtte en så omfattende satsing på nytt bygg for opera. Opera er et felt innenfor kultur som baserer seg på interesse fra en meget liten del av befolkningen. Disse medlemmer vil her vise til at store oppgaver innenfor offentlig ansvarsområde forblir uløste. Dette er bl.a. tilfellet innenfor helsesektor, skole, samferdsel og forsvar. Disse medlemmer er av den mening at dersom det finnes et marked som kan forsvare utbygging av et så omfattende prosjekt som en opera vil være, ville private interesser for lengst ha tatt initiativ til en utbygging.

Post 32 Prosjektering av bygg

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen prioriterer bygg til utdanning og forskningsformål. I Gaustadbekkdalen planlegger Statsbygg i samarbeid med Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo å prosjektere bygg på opp mot 100 000 gulvkvadratmeter til bruk for forskning og undervisning, primært for Universitetet i Oslo. Universitetet ønsker å utvikle området til forsk-ning innen bioteknologi, materialvitenskap, molekylærmedisin, kjemi og farmasi. Det arbeides også med prosjektering av et nytt informatikkbygg i tilknytning til eksisterende bygg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statsbygg er bedt om å gjennomgå behovet for rehabilitering ved Norges landbrukshøgskole (NLH) og fastsette kostnadsrammer for de enkelte prosjektene. Det er satt i gang prosjektering av Sørhellinga-bygget og det foreligger et utkast til byggeprogram og kostnads­overslag. Videre er det også satt i gang prosjektering av Urbygningen. Disse medlemmer mener det haster å komme i gang med rehabiliteringsarbeidet ved NLH og mener prosjekterings- og rehabiliteringsarbeidet må forseres kraftig. Disse medlemmer viser for øvrig til omtale i budsjettproposisjonen fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene på denne posten med 10 mill. kroner for å forsere nødvendig rehabilitering ved NLH.

Post 70 Tilskudd til hovedstadsaksjonen

Komiteen viser til Hovedstadsaksjonen, som er et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune og private gårdeiere for å ruste opp Oslo sentrum frem mot 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen i 2005. Komiteen har merket seg at Hovedstadsaksjonen får videreført sin støtte i 2005 med 15 mill. kroner.

2.26 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)

Komiteen viser til at det tidligere har vært bevilget midler til prosjektering av ekstraordinært vedlikehold og strakstiltak for å kunne utføre helt presserende vedlikeholdsarbeider ved Bygdø kongsgård. Prosjektet innebærer restaurering, fornyelse og repara­-sjoner av det verdifulle og historiske gårdsanlegget. Komiteen har merket seg at forprosjektet nå er ferdig, og at reparasjonsarbeidene ble igangsatt våren 2004. Ifølge planen skal hele prosjektet avsluttes ved årsskiftet 2006/2007.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen har merket seg at prioriterte tiltak for denne perioden vil være etablering av ny trapp og heis i nordre sidefløy og restaurering av utvendig takflate ved Det Kgl. Slott, samt fasadearbeider ved Oscarshall. Komiteen er fornøyd med at kongelige eiendommer blir gjort mer tilgjengelige for personer med nedsatt bevegelsesevne, og forventer at kravet om universell utforming i størst mulig grad vil bli fulgt opp ved restaurering og ombygging av disse eiendommene.

2.27 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen merker seg med tilfredshet at man nå er inne i en fase med salg av de gjenværende boligtomter på området, og at det ligger til rette for av bygging av 2500 boliger med oppstart i 2005. Komiteen konstaterer også med glede at man er i avslutningen av opprydning i forurensning.

Post 30 Investeringer, Fornebu

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de var imot den valgte løsningen for utnyttelse av Fornebu-området, som et IT- og kunnskapssenter. Disse medlemmer merker seg at det ikke skjer den ønskede utvikling på området og reduserer dermed budsjettet med 10 mill. kroner. Disse medlemmerreduserer kap. 1582 post 30 med 10 mill. kroner.

2.28 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen merker seg at prosjektet ikke har hatt den fremdrift som man forutsatte da det ble igangsatt. Komiteen finner dette lite heldig, men tar til etterretning at den sene fremdriften skyldes utviklingen i eiendomsmarkedet. Komiteen vil dog vise til at man ved tidligere budsjettbehandlinger har påpekt at vår hovedstad har et betydelig behov bl.a. på området boliger og kontor/næringsbygg. Et høyt tempo i ferdigstillelsen av prosjektet vil på denne bakgrunn være samfunnsmessig riktig.

Komiteen har for øvrig ingen merknader til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at prosjektet ikke kan påregnes ferdigstilt innenfor den opprinnelige tidsramme. Tidshorisonten for hele prosjektet var beregnet til fem år etter Statsbyggs overtakelse i 2000. Utbyggerne har utsatt igangsettingen av sine prosjekter. Disse medlemmer vil minne om flertallsmerknaden i budsjettet for 2002 der komiteen mente at man skal avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. Disse medlemmer understreker at dette kan gi rimeligere tomter til boligformål til ungdom, studenter, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.

2.29 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteenhar merket seg at Statsbygg har flere store byggeprosjekter. Flere høgskoler er under utbygging og noen ferdigstilles i 2005.

Komiteen vil også nevne store prosjekter som: nye representasjonsanlegg for Regjeringen med statsministerbolig i sentrum av Oslo, Nobels Fredssenter i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen i Oslo og Falstadsenteret i Nord-Trøndelag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil igjen minne om flertallsmerknaden i budsjettet for 2002 der flertallet mente at man skulle anvende statlige eiendommer til en lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

Disse medlemmer mener dette er gjeldende også i dag og viser til at Forsvaret har solgt og tar sikte på å selge eiendom og områder. Disse medlemmer vil også minne om at Stortinget la til grunn at Statsbygg skulle forvalte formålsbyggene og at Entra Eiendom skulle forvalte de konkurranseutsatte byggene.

Komiteen viser til gjennomgangen av statens bygge- og eiendomsvirksomhet. Etter komiteens mening er det behov for å se nærmere på grensedragningen mellom Statsbygg og Entra og ber Regjeringen komme tilbake til dette overfor Stortinget.

Falstadsenteret

Komiteenviser til at byggeprosjektet på Falstad nå er startet opp, og at det forventes ferdigstilt i november 2005. Komiteen viser videre til at driftsbevilgningen går via Utdannings- og forskningsdepartementet og forutsetter at Regjeringen avklarer ansvarsforholdene når det gjelder dekning av utgifter til inventar og utstyr i Falstadsenteret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene som medfører en reduksjon på 120 mill. kroner på kap. 2445. Det innebærer en reduksjon på 20 mill. kroner på post 24, og en reduksjon på 100 mill. kroner på post 31.

2.30 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4570)

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som utføres for pensjonsordninger og øvrige produkter i SPK Forsikring der administrasjonen er lagt til SPK Forvaltningsbedrift. Den forventede inntektsøkningen skyldes hovedsakelig en økning i antall pensjonister som medfører økte inntekter fra pensjonsadministrasjonen. Videre er de administrative prisene for 2005 justert opp som følge av kostnadsutviklingen. Summen på kap. 2470 er - kr 11 896 000.

2.31 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)

Komiteen har ingen merknader.

2.32 Kap. 4500 Moderniseringsdepartementet

Komiteen har ingen merknader.

2.33 Kap. 4506 Norge.no (jf. kap. 1506)

Komiteen viser til at det er budsjettert med en inntekt på 20 000 kroner på kap. 4506 for salg av informasjonstjenester av Norge.no.

2.34 Kap. 4507 Datatilsynet

Komiteen har ingen merknader.

2.35 Kap. 4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)

Komiteen har ingen merknader.

2.36 Kap. 4520 Statskonsult

Komiteen har ingen merknader.

2.37 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)

Komiteen viser til merknader under kap. 1522 og har for øvrig ingen merknader til forslaget.

2.38 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)

Komiteen har ingen merknader.

2.39 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)

Komiteen har ingen merknader.

2.40 Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)

Komiteen har ingen merknader.

2.41 Kap. 4583 - Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)

Komiteen viser til merknader under kap. 1583. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

2.42 Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)

Komiteen har ingen merknader.

2.43 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Komiteen viser til merknader under kap. 1582. Utover dette har komiteen ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil presisere at eiendommer som ikke blir solgt i 2004, skal selges i 2005. Dette vil gi om lag 200 mill. kroner i inntekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene hvor man legger til grunn en inntektsøkning på 200 mill. kroner i kap. 5446 post 40.

2.44 Kap. 5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470)

Komiteen merker seg at under post 30 føres avsetninger til egenfinansierte investeringsformål til inntekt i statsregnskapet. Forslaget for 2005 er på 16 000 000.

2.45 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte

Komiteen har ingen merknader.