7.1 Rammetilskudd til kommuner (kap. 571), Rammetilskudd til fylkeskommuner (kap. 572)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet

I tabellen nedenfor fremgår Regjeringens forslag til bevilgninger på kapittel og post under rammeområde 19 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet)

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2005 på nærmere 23/4 mrd. kroner i 2005, tilsvarende en vekst på vel 11/4 pst. Veksten er regnet fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2004 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Veksten i de samlede inntektene i 2005 blir knapt 31/2 mrd. kroner dersom den regnes fra anslag på regnskap for 2004. Det er da tatt hensyn til at inntektsanslaget for 2004 er nedjustert etter at Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble lagt fram.

Av den samlede inntektsveksten er 1 mrd. kroner reell økning i frie inntekter. Timetallet for 1.-4. klasse i grunnskolen økes med 4 uketimer fra skoleåret 2005-2006. Rammetilskuddet til kommunene blir økt med om lag 135 mill. kroner som følge av timetallsøkningen. Dette holdes utenfor ved beregningen av veksten i de frie inntektene.

Realveksten i øremerkede tilskudd er om lag 11/2 mrd. kroner, hvorav de største økningene knytter seg til barnehagesektoren, handlingsplanen for psykisk helse og ressurskrevende brukere. Budsjettforslaget innebærer at veksten i kommunesektorens samlede inntekter er høyere enn lagt opp til i Kommuneproposisjonen, mens veksten i de frie inntektene ligger innenfor det intervallet som ble signalisert.

Rammetilskudd til kommunesektoren blir bevilget over programkategori 13.70. For 2005 foreslås om lag 46,7 mrd. kroner i rammetilskudd til kommunesektoren, fordelt med knapt 35 mrd. kroner til kommunene og om lag 11,7 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Når det gjelder omtale av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2005 og de enkelte poster under kap. 571 og 572 vises det til omtale under programkategori 13.70 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) punkt 3.2.19.2 og oversikt over bevilgningsforslag i punkt 7.2 nedenfor. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering, jf. forslag til vedtak under rammeområde 19.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004) (finanskomiteens faginnstilling) for behandlingen av kap. 3571 post 90 og forslaget i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet om forskudd på rammetilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge kr26137892000 på kap. 571 post 60, som er kr1132000000 høyere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge kr9826112000 på kap. 572 post 60, som er kr272000000 høyere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under kapittel 2.3.2 og kapittel 3.2.19.2.2.

Disse medlemmer vil øke kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner som fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner etter den ordinære fordelingsnøkkelen. Det gir kommunene en økning i de frie inntektene på 2839 mill. kroner og fylkeskommunene en økning på 661 mill. kroner.

For kommunene kommer 1838 mill. kroner av veks­ten i de frie inntektene fra økte skatteinntekter, som er en følge av det forslaget disse medlemmer har til skatteopplegg for 2005. 152 mill. kroner kommer gjennom reduserte utgifter til sykelønn, som skyldes at disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen. Den resterende økningen kommer gjennom en økning i rammetilskuddet til kommunene på 849 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer øke rammetilskuddet med 286 mill. kroner, som skyldes at endringen i skatteøret ikke kompenserer fullt ut for bortfallet av selskapsskatten.

For fylkeskommunene kommer 293 mill. kroner av veksten i de frie inntektene fra økte skatteinntekter, 38 mill. kroner kommer gjennom reduserte utgifter til sykelønn og 330 mill. kroner gjennom en økning i rammetilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under kapittel 2.3.2.

Disse medlemmer vil øke primærkommunenes frie inntekter med kr750000000 og de øremerkede tilskuddene med kr450000000.

Disse medlemmerviser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapittel 2.3.2 i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Disse medlemmer foreslår å øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner, som fordeles med 4 mrd. kroner til kommunene og 1 mrd. kroner til fylkene. I tillegg foreslår disse medlemmer å øke øremerkede tilskudd til kommunene med 1,5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at rammeområde 19 bevilges med kr50154326000. Dette er 3,5 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag og 2,7 mrd. kroner mer enn budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en satsing på kommunesektoren på 4,25 mrd. kroner utover Regjeringens budsjettforslag. Av dette øker kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. Økningen må videre sees i sammenheng med at Senterpartiet fremmer forslag i saldert budsjett for 2004 med om lag 2,5 mrd. kroner. Dette gir en total satsing på kommunal sektor og lokal velferd på 6,25 mrd. kroner. Dette medlem vil påpeke at en økning av denne størrelsesorden er nødvendig for å bringe kommunenes økonomi i bedre balanse, og sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne. Dette handler om en god og gratis skole og om en mer verdig omsorg. Veksten i frie inntekter fordeler seg med 2835 mill. kroner til kommunene og 665 mill. kroner til fylkeskommunene.

Dette medlem vil videre vise til at det trengs en flerårig opptrapping av kommuneøkonomien for å komme i fornuftig balanse. Dette medlem mener konsultasjonsordningen bør utvikles slik at staten og kommunesektoren på sikt kan komme til enighet om hvilke oppgaver som skal løses og hvordan finansieringen av disse skal være. En slik løsning vil gi mulighet til langsiktig styring og avklare rammebetingelser for den lokale velferden.

Dette medlem vil videre vise til at kommunal sektor er av stor viktighet for sysselsettingssituasjonen i landet. Senterpartiets alternative budsjett gir grunnlag for at det i kommunesektoren kan ansettes 9300 flere lærere, helse- og omsorgsarbeidere. Det kan settes i gang nødvendige reparasjoner av skoler og andre bygg. Dermed forebygges forfall, arbeidsmiljø og inneklima forbedres, og mange lokale håndverkere får nye oppdrag.

Dette medlem viser til store vedlikeholdsbehov i kommunalt eid eiendomsmasse. En utredning Kommunenes Sentralforbund har fått utført antyder et akkumulert vedlikeholdsbehov på 40 mrd. kroner. NOU 2004:11, om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren anbefaler et ekstraordinært tilskudd på 5 mrd. kroner fordelt over fem år for å håndtere deler av vedlikeholdsutgiftene.

Dette medlem vil understreke at dersom ikke den økonomiske balansen i kommunesektoren gjenopprettes vil store samfunnsverdier stå i fare for å gå tapt.

Dette medlem vil påpeke at kommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Barnehage, skole, kultur, eldreomsorg, vann, vei og kloakk - alt er avhengig av en velfungerende kommune. Kommunesektoren har vært Regjeringens salderingspost gjennom tre statsbudsjetter. Senterpartiet sier et klart nei til et videre svarteperspill, der taperne er utpekt på forhånd.

En god skole og en mer verdig omsorg avhenger av at kommunene settes økonomisk i stand til å løse de oppgavene de er pålagt. Vi mener alle vi skal ha verdens beste skole, mens skolebygg forfaller og lærere sies opp. Vi rystes alle når det avdekkes omsorgssvikt på sykehjem og i hjemmetjenesten, selv om vi vil det beste for våre gamle og syke. Da må vi gjøre noe med problemet.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om endringer i fordelingen av skatteinntektene mellom stat og kommuner. Regjeringen legger opp til å inndra 5,5 mrd. kroner av kommunenes skatteinntekter på person­skatt, og tilbakeføre tilsvarende beløp fra selskapsskatten.

Dette medlem mener prinsipielt at kommunene skal ha større kontroll enn i dag over egne skatteinntekter. Dette medlem viser til at Senterpartiet likevel ikke kan gå inn for et opplegg som utelukkende er en omfordeling fra de 350 kommunene som taper på ordninga, til de om lag 80 kommunene som tjener på forslaget.

Dette medlem konstaterer at Regjeringens opplegg innebærer at kommunene samlet sett ikke øker sine inntekter og at de økonomiske forskjellene kommunene imellom øker.

Dette medlem mener det opplegget Regjeringen foreslår er lite egnet til å styrke næringsutviklingen i kommunene. Dette medlem vil på denne bakgrunn varsle at Senterpartiet går imot Regjeringen sitt forslag om tilbakeføring av en del av selskapsskatten til kommunene og omleggingen av inntektsutjamningssystemet til symmetrisk inntektsutjamning slik Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 5 (2004-2005).

Dette medlem viser til nærmere omtale av Senterpartiets opplegg for kommuner og fylkeskommuner i Innst. S. nr. 255 (2003-2004), Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kapittel 3.2.19.2 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005).

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S.I (2004-2005).

7.2 Oversikt over forslag til bevilgninger

Komiteen viser til at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 571 og 572.

Tabellen viser bevilgningsforslagene til Regjeringen og de ulike fraksjonene under rammeområde 19. Avvikene fra Regjeringens forslag er angitt i parentes.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2004-2005), tas opp til votering ved behandling av nærværende budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at medlemmene fra Fremskrittspartiet subsidiært slutter seg til forslaget fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 10.