5. Rammeområde 23 - Toll
- 5.1 Tollinntekter (kap. 5511 post 70 og 71)
- 5.2 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen
- 5.3 Multilaterale forhandlinger i WTO
- 5.4 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene - GSP
- 5.5 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene
- 5.6 Forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer
- 5.7 Regelverksendringer
- 5.8 Tekniske endringer i tolltariffen
Tollinntekter er anslått til å utgjøre 1,338 mrd. kroner i 2005.
Komiteen viser til merknader nedenfor knyttet til toll og til forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2005 samt bevilgningsforslag under kap. 5511 post 70 og 71.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine forslag om en økning av bevilgningene til tolletaten på 110 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S.I (2004-2005), og at dette vil medføre bedre kontrollrutiner som igjen vil føre til høyere tollinntekter. Dette medlem mener også man skal være forsiktig med å overbudsjettere inntekter, men mener det helt klart vil være rom for et større anslag over inntektene i kap. 5511 post 70. Dette medlem foreslår derfor at kap. 5511 post 70 økes med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
For 2005 foreslår Regjeringen å redusere de høyeste tollsatsene på klær, slik at forskjellen i tollbelastningen for klær av trikotasje og klær av vevde stoffer fjernes. Dette innebærer at de høyeste tollsatsene reduseres fra ulike nivåer mellom 13,7 pst. og 12,0 pst. til 10,7 pst. Reduksjonen bidrar til en forenkling i tollavgiftsstrukturen og sikrer at tilnærmet ensartede produkter i større grad behandles likt. Provenytapet av å harmonisere de høyeste satsene kan anslås til 35 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i 2005. Det vises til vedtak I bokstav B.
For å unngå forskjellsbehandling mellom tollbehandling av herreklær og dameklær foreslår Regjeringen i tillegg at flere typer herreklær blir omfattet av tollpreferanseordningen overfor utviklingsland (GSP). Tiltaket anslås å innebære en provenyeffekt på 15 mill. kroner påløpt og 14 mill. kroner bokført. Det vises til vedtak I bokstav C.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Norge deltar aktivt i den pågående forhandlingsrunden ("Doha Development Agenda"). Regjeringen legger vekt på at hensynet til utviklingslandene, spesielt de minst utviklede landene, ivaretas i forhandlingene.
I juli 2004 ble det oppnådd enighet om et rammeverk med retningslinjer for de videre forhandlingene, om landbruk og markedsadgang for industrivarer. Resultatet vil gjøre det mulig å ivareta de norske hovedprioriteringene i sluttfasen av forhandlingene. For landbruk skal man bl.a. forhandle videre om nedbygging av handelsvridende støtte til innenlandsk produksjon, avvikling av eksportstøtte og nedbygging av tollsatser. Også for industrivarer skal det arbeides videre med tollreduksjoner. Vedtaket innebærer også at det skal igangsettes forhandlinger om handelsforenkling, mens de øvrige tre Singapore-temaene ikke vil inngå i denne runden. Den neste ministerkonferansen vil bli avholdt i Hong Kong, Kina, i desember 2005.
Et område som er viktig for Norge er antidumping og lignende handelstiltak. Regjeringen vil i forhandlingene arbeide for at antidumpingregelverket klargjøres, slik at det i fremtiden blir mindre skjønnsbasert.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtalen av de multilaterale forhandlingene i WTO, og av oppfølgingen av ministerkonferansen i Cancun i september i 2003. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til hvordan forhandlingsprosessen ble satt i gang igjen i Genève i juli i år. Disse medlemmer viser til at grunnlagsdokumentet for de videre forhandlinger i hovedsak ble utformet i lukkede møter mellom fem store land. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at Regjeringen ikke har protestert tydelig på denne framgangsmåten, som satte både Norge og de fleste u-land fullstendig på sidelinjen. Prosessen i Genève avdekker den svært alvorlige mangel på demokrati og åpenhet som preger den nåværende forhandlingsrunden i WTO. Disse medlemmer mener Regjeringen har inntatt en defensiv og passiv rolle i WTO-forhandlingene. Regjeringen synes å mangle både en helhetlig strategi, effektiv alliansebygging og mot til å stå opp mot stormaktsinteresser i forhandlingene. Disse medlemmer er kritiske til de steg som nå blir tatt mot frihandel på landbruksvarer, en utvikling som både småbønder i fattige land og norsk landbruk vil tape på. Disse medlemmer er imidlertid tilfreds med at tre av de såkalte Singapore-temaene ikke skal være tema i denne forhandlingsrunden. Disse medlemmer mener Singapore-temaene bør strykes fra WTOs agenda.
Disse medlemmer viser til at det de siste årene har kommet til syne bred politisk og folkelig motstand mot WTO. Fattige land har vært kritiske til utviklingen internt i WTO, og ofte har WTO-møter blitt møtt av store demonstrasjoner og protester. Hovedinnvendingen mot WTO har vært at hensynet til fri handel settes foran hensynet til utvikling og miljø. Disse medlemmer mener norske myndigheter i WTO-sammenheng må finne andre alliansepartnere enn USA, EU og de mektigste kapitalkreftene. Norge bør søke å være en alliansepartner for den gryende alliansen av u-land i WTO. Norske næringsinteresser kan heller ikke være eneste faktor som avgjør hvordan Norge skal stille seg til utviklingen i WTO. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide for økt åpenhet rundt prosessene i Verdens Handelsorganisasjon. Disse medlemmerpeker i den forbindelse på det omfattende hemmeligholdet rundt de pågående GATS-forhandlingene, og de norske forhandlingsforslagene overfor andre land i forbindelse med disse.
Disse medlemmer vil videre understreke at spørsmål knyttet til miljø, arbeidsliv og menneskerettigheter må bli tatt hensyn til i forhandlingsrundene i langt sterkere grad enn i dag, og da på en måte som ikke fører til økt proteksjonisme mot fattige land. Handelsavtaler må legge til grunn at stater og virksomheter må kunne stille krav om akseptable forhold på disse områdene. Handelsavtaler må også underordnes internasjonale konvensjoner under FN om de samme tema.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener det er svært uheldig at Norge hadde stilt seg i en slik situasjon at vi måtte undertegne WTO-avtalen i Genève i juli 2004. Det er en avtale som har store konsekvenser for norsk landbruk, og Senterpartiet og Kystpartiet har flere ganger kritisert Regjeringen for ikke å ha gjort et bedre forarbeid før Genève-møtet. I prosessen fram mot dette møtet kunne man fra norsk side håndtert ting annerledes, slik at det flere alternativ hadde ligget på bordet.
I de videre forhandlingene om en ny internasjonal handelspolitikk for landbruket må Regjeringen utnytte det handlingsrommet Regjeringen mener ligger i WTO-avtalen fra Genève og legge følgende prinsipp til grunn:
– Alle land må ha rett til egen matproduksjon og foredling
– Internstøtte til produksjon for eget forbruk må unntas reduksjonsforpliktelser
– Tollsatser fastsettes slik at ethvert land har reell mulighet til egen matproduksjon
– Tak på tollsatser kan ikke aksepteres på strategiske varer som land sjøl produserer
– Tvungen minimumsimport må ikke økes, tvert i mot bør reglene om tvungen import fjernes
– Spesiell sikkerhetsmekanisme for å unngå import som ødelegger nasjonale markeder, må videreføres og utvides til også å gjelde utviklingsland.
Disse medlemmer mener det er behov for å styrke de norske prosessene rundt forhandlingene i WTO og viser til disse medlemmers forslag om å opprette et rådgivende organ tilknyttet Statsministerens kontor. Dette organet bør ha representanter fra de politiske partiene, fagorganisasjonene og interesseorganisasjonene for å sikre tilgang på informasjon, korreksjon og muligheten til å skape debatt rundt WTO-spørsmålet.
En interdepartemental arbeidsgruppe under Utenriksdepartementet vil gjennomgå nåværende norske ordninger, og fremme forslag til ytterligere forenklinger og forbedringer. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med pågående forhandlinger i WTO.
Komiteen tar dette til orientering.
Som følge av EUs utvidelse fra 1.mai 2004 bortfalt åtte av EFTAs frihandelsavtaler. Teksten i tolltariffens innledende bestemmelser §2 nr. 3 foreslås justert i forhold til dette, se forslag til vedtak I, bokstav A.
I tilfelle iverksettingstidspunktet for en fremforhandlet frihandelsavtale faller innenfor budsjettperioden, anmoder departementet om Stortingets fullmakt til å iverksette de tollmessige sider av en slik avtale. Det vises til forslag til vedtak II.
Det vises til proposisjonens punkt 4.5 for en nærmere omtale av EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og tar omtalen i proposisjonen av EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene, i punkt 4.5, til etterretning.
I punkt 4.6 i proposisjonen omtales administrative tollnedsettelser, fastsettelse av tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter, fordeling av tollkvoter, tollvernet for korn og statens inntekter fra landbrukstollen.
Komiteen tar det som står i proposisjonen til orientering.
Toll- og avgiftsdirektoratet har 27.april 2004 fastsatt forskrift om tollvesenets adgang til å gi bindende forhåndsuttalelser om klassifisering av varer i henhold til gjeldende tolltariff. Forskriften trådte i kraft 1.juni 2004 og innebærer en modernisering og klar forbedring av det tidligere regelverket på området. Forskriften gir næringslivet mer forutsigbarhet i forhold til forvaltningen, spesielt med hensyn til beregning av toll og avgifter ved import og eksport av varer. I tillegg gir forskriften mer forutsigbarhet i visse tilfeller ved innenlands produksjon når varens plassering i tolltariffen er av betydning. Det kan for eksempel være spørsmål om varen er berettiget til et lavere beregningsgrunnlag for merverdiavgift (kunst mv.) eller om varen er særavgiftspliktig. En klassifiseringsuttalelse gitt i medhold av forskriften er bindende for innehaver og for toll- og avgiftsetaten, og har en generell gyldighetstid på 6 år.
Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under tolltariffens innledende bestemmelser (tib) §17 nr. 2 bokstav b (utenlands bearbeiding) er under vurdering, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Et eventuelt forslag vil bli sendt på høring. Arbeidet vil fortsette i 2005.
Regler om toll finnes i dag dels i tolloven, dels i Stortingets årlige plenarvedtak om toll og dels i en rekke forskrifter med hjemmel i tolloven eller i plenarvedtaket. Det har lenge vært et behov for å se nærmere på strukturen i dette regelverket, og særlig på plasseringen av de materielle reglene om toll i Stortingets budsjettvedtak om toll.
En prosjektgruppe har hatt som oppgave å utarbeide forslag til en revidert struktur i tollregelverket. Det har vært lagt til grunn at lovrevisjonen hovedsakelig skal ha teknisk karakter.
Prosjektgruppen har utarbeidet et begrunnet utkast til lov om toll og vareførsel (til erstatning for tolloven av 1966), samt et utkast til plenarvedtak om toll som nå er til vurdering i departementet. Lovutkastet er planlagt sendt på alminnelig høring i løpet av 2004.
Stortinget ba i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) Regjeringen komme tilbake med en vurdering av og eventuelt forslag til endring av regelverket for taxfree-salg, som kan åpne for ankomstsalg på flyplass. I innstillingen er det vist til at formålet vil være å øke salget ved flyplasser i Norge på bekostning av utenlandske flyplasser, og således styrke de norske flyplassenes økonomi.
I Revidert nasjonalbudsjett 2004 uttaler Regjeringen at man vil komme tilbake til saken etter å ha konsultert avtalepartene om forståelsen av Overenskomst 26.mars 1980 om beskatning av reisegods i reisendetrafikken mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark, samt om avgiftsfritt salg på flyplass i disse land.
Finanskomiteens flertall tok vurderingen til etterretning, jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004), og ba samtidig Regjeringen også vurdere lovendringer som åpner for at det kan opprettes oppbevaringsrom på Oslo Lufthavn Gardermoen, slik at varer kjøpt ved avreise derfra kan oppbevares på flyplassen og hentes ved tilbakekomst.
Spørsmålet om å tillate taxfree-salg ved ankomst er forelagt danske, finske og svenske skattemyndigheter ved brev av 11.juni 2004. Fra norsk side ble det gitt uttrykk for at overenskomsten ikke anses å være til hinder for ankomstsalg, og det ble bedt om eventuelle merknader innen 15.august 2004.
Det svenske Finansdepartementet viser i brev av 19.august 2004 til at Riksdagen flere ganger de senere år har vurdert å åpne for taxfree-salg ved ankomst. Riksdagen har imidlertid konkludert med at taxfree-salg ved ankomst ville stride mot grunnleggende beskatningsprinsipper, og det ble heller ikke ansett ønskelig å fravike disse prinsippene til gunst for flypassasjerer. Det svenske Finansdepartementet slutter seg imidlertid til at den nordiske overenskomsten ikke i seg selv er til hinder for å tillate taxfree-salg ved ankomst.
Det danske Skatteministeriet uttaler i brev av 10.september 2004 at overenskomsten etter dansk syn bygger på en forutsetning om at de reisende utfører de avgiftsfrie varene som reisegods. Skatteministeriet viser videre til at innføring av avgiftsfritt ankomstsalg ved reise inn til EU vil være i strid med EU-retten og at det avgiftsfrie salget ved reiser internt i EU ble avskaffet i 1999. Dette tatt i betraktning, og sett i sammenheng med pågående drøftelser mellom de nordiske landene om felles initiativer vedrørende alkohol–beskatningen, mener Skatteministeriet at det avgiftsfrie salget i forbindelse med alminnelig reiseaktivitet bør begrenses mest mulig.
Det er ikke mottatt merknader fra finske myndig–heter.
Som nevnt i Revidert nasjonalbudsjett 2004, kan forslaget om ankomstsalg av taxfree-varer bidra til en noe økt innførsel av avgiftsfrie kvoter. Dette kan medføre noe lavere avgiftsbelagt innenlandsk omsetning av blant annet alkohol og tobakk. Denne virkningen er trolig liten, slik at de samlede provenyvirkningene av forslaget er små.
Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå endringer i toll- og avgiftsregelverket som åpner for salg av taxfree-varer til passasjer som ankommer Norge med luftfartøy forutsatt tilfredsstillende kontrollordninger og nødvendig lovmessig avklaring.
Regjeringen har også vurdert om en skal åpne for å ta i bruk oppbevaringsrom for taxfree-varer. Dette kan bidra til økt konkurranse om taxfree-salget på flyplassene, bl.a. ved at andre aktører enn de som driver taxfree-salg på flyplassene kan omsette avgiftsfrie varer. En har imidlertid ikke fullt ut klarlagt hvilke aktører som i så fall kan komme inn på markedet. Det foreslås ikke regelendringer som åpner for å ta i bruk oppbevaringsrom på flyplassene nå.
Forslaget forutsetter endring av tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1 bokstav d og mval. §16 første ledd nr. 15, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005). Regelendringene foreslås å tre i kraft først fra den tid Kongen bestemmer. Nødvendige forskriftsendringer vil bli vurdert nærmere.
Toll- og avgiftsdirektoratet vil informere berørte aktører om hvordan en ordning tenkes gjennomført før ordningen med taxfree-salg ved ankomst iverksettes. Kostnader knyttet til nødvendig ombygging av lokaler tilrettelagt for tollkontroll, vil måtte bæres av flyplassenes eiere (Avinor m.fl.). Endringene vil for så vidt ikke medføre utgifter for staten.
Det vises til forslag til vedtak I A.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 30 hva angår lovforslaget vedrørende ankomstsalg av taxfree-varer på flyplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at ordningen med taxfree-salg ved ankomst til norske flyplasser ivaretar interessene til alle aktørene, inkludert charter-selskapene som i dag driver salg om bord.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjettåret 2004 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2005 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varens tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak punkt III.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.