4.1 Ankomstsalg av taxfree-varer på flyplass

Sammendrag

Regjeringen vil foreslå endringer i toll- og avgiftsregelverket som åpner for salg av taxfree-varer til passasjer som ankommer Norge med luftfartøy forutsatt tilfredsstillende kontrollordning og nødvendig lovmessig avklaring. Det vises til nærmere omtale av saken ne­denfor under kapittelet om toll.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader nedenfor under kapittel 5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag som åpner for tax-free salg ved ankomst til norske flyplasser, men forutsetter at ordningen ivaretar interessene til alle aktørene, inkludert charter-selskapene som i dag driver salg om bord.

4.2 Samlet vurdering av særavgiftene

Sammendrag

I innstillingen til Skattemeldingen ba finanskomiteen Regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig å sette ned et utvalg for å foreta en samlet gjennomgang av særavgiftene, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004). Departementet viser til at det allerede er gjennomført en del oppryddingsarbeid på dette området i de årlige budsjettene, bl.a. knyttet til oppfølging av Sem-erklæringens mål om opprydding og forenkling. Investeringsavgiften og flypassasjeravgiften ble avviklet i 2002, og om lag 1330 tollsatser er fjernet siden 2002. Som beskrevet i St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (Skattemeldingen), tar en sikte på å fortsette dette opprydningsarbeidet innenfor de årlige budsjettene.

De siste årene har flere utredninger bidratt til å styrke beslutningsgrunnlaget for avgiftspolitikken. For eksempel ble bruken av miljøavgiftene grundig utredet flere ganger på 1990-tallet. Skauge-utvalget hadde en bred gjennomgang av hele skatte- og avgiftssystemets rolle og innretning i den økonomiske politikken, og foreslo også konkrete endringer i avgiftssystemet. I 2003 vurderte en arbeidsgruppe bilavgiftene og et utvalg vurderte avgiftene på grensehandelsutsatte varer. På denne bakgrunn mener departementet at det foreligger tilstrekkelig faglig grunnlag til å kunne trekke opp retningslinjer for avgiftspolitikken framover og foreslå konkrete endringer, bl.a. i de årlige budsjettene.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser at en samlet komité i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), kapittel 11, ba Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en samlet gjennomgang av særavgiftene. Disse medlemmer mener en slik samlet gjennomgang vil være hensiktsmessig og viser til at det er et sterkt ønske om dette fra de berørte bransjeorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Fremskrittspartiet og Kystpartiet flere ganger har foreslått en samlet gjennomgang av de ulike særavgiftene fordi vi i Norge har et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen kalles miljøavgifter, andre er rent fiskale. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen foretar en gjennomgang av alle avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest.

4.3 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, (kap. 5507 post 71, 72, 73 og 74)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgift, er anslått til 123,4 mrd. kroner i 2005, fordelt på 46,4 mrd. kroner under post 71, 76,3 mrd. kroner under post 72, 200 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kap. 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette med unntak av §4-1 tredje ledd første punktum og til forslaget om bevilgning på 76,3 mrd. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 200 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §4-1 tredje ledd første punktum.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 46,4 mrd. kroner under kap. 5507 post 71.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapittel 2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om skattevedtak med følgende endring:

§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:

Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket §3-3."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at anslagene over oljepris og dollarkurs er sterkt "underbudsjettert" i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette medlem mener også man skal være forsiktig med å overbudsjettere inntekter, men mener det helt klart vil være rom for et større anslag over inntektene i kap. 5507 post 71. Dette medlem foreslår derfor at kap. 5507 post 71 økes med 3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.4 Merverdiavgift mv. (kap. 5521 post 70)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul Bok og St.prp. nr. 1 (2004-2005) skatte-, avgift- og tollvedtak

Merverdiavgift

Merverdiavgift er anslått til å utgjøre 150,45 mrd. kroner i 2004. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2005.

Merverdiavgiftssatsene

Regjeringen fremmer forslag om å øke merverdiavgiftssatsene med ett prosentpoeng. Det innebærer at den generelle satsen økes fra 24 til 25 pst., at satsen for matvarer økes fra 12 til 13 pst. og at den lave satsen for persontransport og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet økes fra 6 til 7 pst. Isolert sett vil økte satser ha en uheldig virkning på ressursbruken i samfunnet, bl.a. ved at en vrir konsumet fra avgiftsbelagte til avgiftsfrie varer og tjenester. Omfanget av merverdiavgiftsunndragelser kan også øke. De uheldige virkningene av økte merverdiavgiftssatser motvirkes ved at merinntektene benyttes til å redusere andre skattesatser. Sammen med forslag til reformer av inntektsbeskatningen innebærer dette en vridning i beskatningen fra skatt på arbeid til skatt på forbruk.

Brutto merproveny fra de økte merverdiavgiftssatsene kan anslås til om lag 6,5 mrd. kroner påløpt og om lag 5,4 mrd. bokført. Økte satser gir automatisk økninger i utgiftene til regelstyrte ordninger innenfor Folketrygden og økt merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren. Utgiftene til disse ordningene kan øke med til sammen om lag 0,5 mrd. kroner påløpt. Netto merproveny fra økningen av satsene kan dermed samlet anslås til knapt 6,1 mrd. kroner påløpt og drøyt 5,0 mrd. kroner bokført.

Merverdiavgiftskompensasjon for helseforetak

I Revidert nasjonalbudsjett 2004 varslet Regjeringen innføring av en ordning med merverdiavgiftskompensasjon for helseforetak med sikte på iverksettelse fra 2005. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett sluttet finanskomiteens flertall seg til Regjeringens foreløpige vurderinger. Finansdepartementet har sammen med Helsedepartementet arbeidet med et forslag til en ordning som skulle presenteres i 2005-budsjettet.

Arbeidet har kommet langt, men det er avdekket flere problemer ved å innføre en kompensasjonsordning allerede fra 2005.

Etter departementenes vurdering er det ikke forsvarlig å innføre kompensasjonsordningen allerede fra 1.januar 2005. Det er heller ikke tilrådelig å innføre en slik ordning midt i året, for eksempel fra 1.juli 2005. Dette ville bl.a. innebære at enhetsprisen for ISF (innsatsstyrt finansiering) måtte reduseres midt i et budsjettår. Det legges derfor opp til å utarbeide en helhetlig ordning som kan fremmes som forslag i budsjettet for 2006. Dermed sikres også en forsvarlig saksbehandling med høring av utkast til regelverk mv. Merverdiavgiftskompensasjon for helseforetakene vil dermed foreslås samtidig med en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok) kapittel 10.

Helsedepartementet vil i sine styringsdokumenter for 2005 informere helseinstitusjoner mv. om at kompensasjonsordningen skal innføres 1.januar 2006. På denne måten håper en å unngå at helseforetakene gjør ytterligere tilpasninger i retning av økt egenproduksjon.

Merverdiavgift på kultursektoren

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 (2003-2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om innføring av 6 pst. merverdiavgift for kino- og filmbransjen og nødvendige lovendringer med innføring fra 1.januar 2005."

"Stortinget ber Regjeringen evaluere ordningen med 6 pst. merverdiavgift for kino og filmbransjen etter maksimum 3 år og komme tilbake til Stortinget i egnet form."

Selv om en ideelt sett burde vurdere merverdiavgiftsregelverket for hele kultursektoren under ett, vil innføring av merverdiavgift for kino- og filmbransjen bidra til administrative forenklinger. Regjeringen fremmer derfor forslag om avgiftsplikt med den laveste satsen på kinovirksomhet i budsjettet for 2005 i tråd med Stortingets vedtak. Siden den laveste satsen foreslås økt fra 6 til 7 pst. er det foreslått merverdiavgiftsplikt for kinoframvisning med en sats på 7 pst. For filmproduksjon og distribusjon vil merverdiavgiften i all hovedsak komme til fradrag i neste ledd. Det foreslås derfor avgiftsplikt med ordinær sats på 25 pst. for produsenter og distributører. Den nærmere omtalen av og begrunnelsen for dette forslaget er gitt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Innføring av merverdiavgiftsplikt for produsenter, distributører og kinovirksomhet vil samlet gi reduserte merverdiavgiftsinntekter på om lag 10 mill. kroner påløpt og om lag 8 mill. kroner bokført.

Det er anslått at filmprodusentene samlet kan oppnå en avgiftslettelse på vel 15 mill. kroner ved at de blir avgiftspliktige. Denne lettelsen må ses i sammenheng med forslag om reduksjon i filmstøtten på vel 15 mill. kroner slik at statens samlede støtte til filmproduksjon blir om lag uendret. Det vises til nærmere omtale av filmstøtten i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.

Regjeringen vil komme tilbake med en mer helhetlig vurdering av merverdiavgiftsplikten i kultursektoren.

Merverdiavgift på infrastrukturtjenester for transport

Finansdepartementet foreslår å innlemme infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenettet og flyplassene i merverdiavgiftssystemet. Dette vil redusere statens merverdiavgiftsinntekter med om lag 850 mill. kroner påløpt. Provenytapet knyttet til jernbanenettet (om lag 600 mill. kroner påløpt) motvirkes gjennom en tilsvarende reduksjon i det statlige tilskuddet til Jernbaneverket. For å motvirke provenytapet knyttet til flyplassene (om lag 250 mill. kroner påløpt) reduseres statens tilskudd til Avinors regionale lufthavner tilsvarende. Det vises til nærmere omtale av reduksjonene i bevilgningene til Jernbaneverket og Avinor i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet.

Det er behov for å vurdere merverdiavgift på infrastruktur knyttet til vei nærmere. Å gjøre havnevirksomhet avgiftspliktig kan eventuelt vurderes senere sammen med en vurdering av merverdiavgift på vei.

Finansdepartementet mener at det er systemmessig viktig å få infrastruktur for luftfart og jernbane inn i merverdiavgiftssystemet fra 2005 og fremmer forslag om dette, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer. Dette innebærer at infrastruktur for luftfart og jernbane kan fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser foretatt etter 1.januar 2005. Fra samme tidspunkt skal vederlaget for disse tjenestene ilegges utgående merverdiavgift på 25 pst.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen har blitt enige om at merverdiavgiften på mat skal reduseres til 11 pst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endringer:

§2 skal lyde

§2

Fra 1.januar 2005 skal det betales 11 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endring:

§1 skal lyde:

• 1. Fra 1.januar 2005 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov §41.

§2 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

§3 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en moderat skifting av beskatning fra arbeid til forbruk har positive effekter. Lavere beskatning av arbeid stimulerer til økt verdiskaping og høyere beskatning av forbruk stimulerer til bedre ressursallokering. Disse medlemmer er derfor positive til at Regjeringen innenfor en ramme med netto skatteletter foreslår et skatteskifte ved å øke merverdiavgiften med ett prosentpoeng og redusere skatt på arbeid. Regjeringens forslag medfører at merverdiavgiften blir på samme nivå som i Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at skatteskiftet Regjeringen foreslår styrker norske arbeidsplasser og stimulerer norsk verdiskaping. Den norske økonomien er åpen og en stor andel av forbruket dekkes av importvarer. Når skattebyrden skiftes fra arbeid til forbruk har det som konsekvens at innenlands arbeid og verdiskaping stimuleres.

Disse medlemmer viser til at momsøkningen i snitt medfører at prisene stiger med 0,5 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en mer helhetlig vurdering av merverdiavgiftsplikten i kultursektoren. Disse medlemmer ber om at Regjeringen i den forbindelse foreslår å likestille dansetilstelninger med konsertarrangementer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om en økning på 1 pst. i de ulike momssatsene. En slik generell økning vil etter disse medlemmers oppfatning ha en usosial virkning fordi den vil ramme alle, også de med de laveste inntektene. Momsøkningen vil for de fleste bli oppveid av de foreslåtte skattelettelsene, men for de med de laveste inntektene som betaler lite eller ingen skatt, og følgelig heller ikke nyter godt av skattelettelsene, vil en økning av momsen bli en skjerpelse. Disse medlemmer viser til at de i Revidert nasjonalbudsjett 2004 tok forbehold om at Regjeringen la frem et forslag til momskompensasjonsordning for helseforetakene som ikke medførte konkurransevridninger i disfavør av private produsenter av helsetjenester, både de med offentlige tilskudd, og de som opererer uten offentlig tilskudd. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har greid å komme frem til en ordning som kan iverksettes fra 1.januar 2005.

Disse medlemmer mener det også bør innføres merverdiavgiftsplikt på infrastrukturtjenester knyttet til offentlige havner fra 1.januar 2005 fordi drift, vedlikehold og investeringer i trafikkhavnene hovedsakelig finansieres ved brukerbetaling. Havnene er et viktig knutepunkt i transportkjeden, og transport av varer er for øvrig avgiftspliktig virksomhet. Havnevesenets virksomhet utgjør det eneste ledd i transportkjeden som ikke fullt ut er avgiftspliktig, og får således ikke fradrag for inngående avgift. Konsekvensen er at det oppstår kumulasjon av merverdiavgift og at merverdiavgiften blir en ekstra omkostning for de varer som passerer havnene. Disse medlemmer mener at norsk næringsliv vil bli mer konkurransedyktig vil bli mer konkurransedyktig på eksportmarkedene ved å ta havneavgiftene inn under avgiftsområdet fordi kostnadene reduseres. Videre blir tilbøyeligheten til å benytte sjøtransport, som er mer miljøvennlig, større. Disse medlemmer påpeker videre at offentlige havner forskjellsbehandles i forhold til private kaier.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslag som følger av denne avtale.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet aksepterer den generelle økning i merverdiavgift, men vil fjerne all merverdiavgift på mat fra 1.juli 2005. Dette vil gi et priskutt på knapt 10 pst. i dagligvarer.

Disse medlemmer vil vise til at Storbritannia, Irland og 29 delstater i USA ikke har merverdiavgift på mat i dag. Spania og Italia har 4 pst. og Nederland har 6 pst. merverdiavgift på mat.

Disse medlemmer vil peke på at forslaget vil gi en mer rettferdig fordelingsprofil der barnefamilier, minstepensjonister og folk med lave inntekter får prosentvis størst nytte av reduksjonen. Forslaget vil også virke positivt i forhold til grensehandelen og sikre norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil vise til beregninger som viser at personer med bruttoinntekt under 150000 kroner i året vil tjene 1500 kroner på forslaget.

Disse medlemmer støtter forslaget om å innlemme infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenett og flyplassene i avgiftssystemet.

Når det gjelder momskompensasjon for kommuner viser disse medlemmer til at KS mener det er foretatt en mrd. kroner for mye i uttrekk. Disse medlemmer viser videre til at det også er stor usikkerhet når det gjelder momskompensasjon for helseforetak og frivillige organisasjoner, og om omleggingen vil virke etter sin hensikt. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å komme tilbake til dette når endelige tall foreligger. Disse medlemmer vil vise til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005).

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for merverdiavgift med følgende endring:

Fra 1.juli 2005 skal §2 lyde:

Fra 1.juli2005 skal det betales 0 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om økning av de ulike merverdiavgiftsatsene med ett prosentpoeng, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette medlem slutter seg ikke til forslagene, og viser for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endring:

§1 skal lyde:

• 1. Fra 1.januar 2005 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov §41.

§2 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 til og med 30.juni 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

§3 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband, tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger."

4.5 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

Sammendrag

Utvalget som vurderte provenyberegninger for særavgiftene på grensehandelsutsatte varer foreslo at det bør tas hensyn til bl.a. priser på alkoholholdige drikkevarer i våre naboland ved beregning av innenlands omsetning og avgiftsinntekter til staten, jf. nærmere omtale i NOU 2003:17 Særavgifter og grensehandel. Utvalget foreslo at en i provenyberegninger burde ta hensyn til såkalte kryssprisvirkninger mellom ulike typer alkoholholdige drikkevarer og mellom kjøp i Norge og grensehandel mv. Disse virkningene innebærer at dersom prisen på for eksempel brennevin går ned vil noe av den økte etterspørselen etter brennevin motsvares av en lavere innenlands etterspørsel etter vin og øl og redusert grensehandel mv. En endring i brennevinsavgiften får altså også betydning for provenyet fra øl og vin. På oppdrag fra Finansdepartementet har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en modell som tar hensyn til disse effektene. Modellen skal videreutvikles, bl.a. ved å hente inn oppdaterte tall for grensehandel.

For å unngå å komplisere rapporteringen av provenyberegninger har departementet valgt å slå sammen post 71 produktavgift på brennevin og vin mv. og post 72 produktavgift på øl m.m. Den nye posten blir post 70 produktavgift på alkoholholdige drikkevarer.

Avgiftene på drikkevarer er høye i Norge i forhold til våre naboland. I en svensk utredning (SOU (2004:86) Var går gränsen?), er det foreslått å senke brennevinsavgiften med 40 pst. fra 1.januar 2005. Begrunnelsen for forslaget er å redusere grensehandelen, og å styrke den svenske alkoholpolitikkens legitimitet. Den svenske regjeringen la 20.september fram sitt forslag til statsbudsjett for 2005. Det ble der ikke foreslått endringer i alkoholavgiftene.

For å begrense økningen i avgiftsforskjeller mellom Norge og våre naboland foreslås det å holde drikkevareavgiftene nominelt uendret fra 2004 til 2005. For alkoholholdige drikkevarer innebærer dette en lettelse på om lag 92 mill. kroner bokført i 2005. Det foreslås ingen øvrige endringer i avgifter på alkoholholdige drikkevarer, men det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer kapittel 29 hvor det er lagt fram forslag til modernisering av regelverket for teknisk sprit.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol og en bevilgning på 9,653 mrd. kroner under kap. 5526 post 70 og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 29 vedrørende forslag til modernisering av regelverket for teknisk sprit.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 samt i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) punkt 29.9, og fremmer følgende to forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§1 første ledd punkt A og B skal lyde:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol

• kr4,61 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volumprosent alkohol: kr1,98 pr. volumprosent og liter.

• 2. Med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftbelegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr1,35 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr3,27 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr5,75 pr. liter."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av monopolordningen vedrørende teknisk sprit fra og med 1.januar 2005."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det fra den sittende Regjering har vært tatt et initiativ til en felles nordisk front for å kunne beholde en restriktiv alkoholpolitikk, herunder unngå kutt i alkoholavgiftene. Senterpartiet støtter dette initiativet. Det er derfor med en viss undring dette medlem registrerer at Regjeringen på tross av dette foreslår en reduksjon av alkoholavgiftene på i alt 100 mill. kroner, ved å holde avgiftene nominelt uendret. Dette medlem mener det er riktig å justere alkoholavgiftene i takt med prisstigningen og fremmer derfor et forslag om prisjustering av avgiftene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol: kr5,66 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volumprosent alkohol: kr3,69 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,52 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr9,56 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr16,54 pr. liter."

4.6 Vinmonopolavgiften m.m. (kap. 5527 post 72 og 73)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Arbeids- og sosialdepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2003, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2005 og vil utgjøre 18,4 mill. kroner.

Komiteens merknad

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 300000 kroner under kap. 5527 post 72 og 18,4 mill. kroner under kap. 5527 post 73.

4.7 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

Sammendrag

Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer prisjusteres fra 2004 til 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer og en bevilgning på 7,509 mrd. kroner under kap. 5531 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2005 om Avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra første januar 2005 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr1,27 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr1,27 pr. stk.

• Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 med mer, men maks 180 med mer, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med ved beregning av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr1,27 pr. gram pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr0,40 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr0,40 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr0,019 pr. stk. av innholdet i pakningen.

• Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til eget bruk utover avgiftsfri kvote."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.

4.8 Motorvognavgiftene (kap. 5536 post 71, 72, 73, 75, 76)

4.8.1 Avgiftsmessig behandling av hydrogenbiler

Sammendrag

I en merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) ba finanskomiteen Regjeringen om å vurdere å gi hydrogenbiler med forbrenningsmotor de samme lettelsene i avgiftssystemet som el-biler. I NOU 2004:11 Hydrogen som fremtidens energibærer anbefaler det regjeringsoppnevnte Hydrogenutvalget at hydrogenkjøretøy uten miljøskadelige utslipp gis avgiftsfritak. I tillegg foreslår utvalget at en vurderer å gi hydrogenbiler med forbrenningsmotor avgiftsfritak i en introduksjonsfase. Ifølge utvalget bør det forutsettes at slike kjøretøy representerer ny teknologi, og ikke er ombygde eldre kjøretøy med forbrenningsmotor.

El-biler er i dag fritatt for engangsavgift og årsavgift. Dette er kjøretøy som ikke har lokale utslipp. Dersom formålet er å likestille såkalte nullutslippsbiler må det i denne sammenheng skilles mellom hydrogenbiler med forbrenningsmotor og hydrogenbiler basert på brenselscelleteknologi. Bare sistnevnte er nullutslippsbiler, siden hydrogenbiler med forbrenningsmotor har utslipp av NOX.

Hydrogenbiler med forbrenningsmotor har eksistert i lang tid. Teknologien har imidlertid i liten grad blitt kommersialisert. Hittil har forbrenningsbaserte hydrogenbiler stort sett vært basert på ombygde kjøretøy med ordinær forbrenningsmotor. Teknisk sett er det en overkommelig oppgave å gjennomføre slike ombygginger, samt å reversere ombyggingen. En eventuell særbehandling av hydrogenbiler med forbrenningsmotor i avgiftssystemet kan dermed innebære stor fare for omgåelser. Noen hydrogenbiler er også hybrider, dvs. biler som både kan benytte hydrogen og ordinært drivstoff.

Regjeringen foreslår å likebehandle nullutslipps­kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff med el-biler i avgiftssystemet. Dette gjøres ved at brenselscellebiler gis fritak fra engangsavgift og årsavgift. Forslaget antas ikke å ha provenykonsekvenser på kort sikt. Det vises til forslag til vedtak under de enkelte avgiftene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering her og viser til sine merknader vedrørende den enkelte motorvognavgift like nedenfor under de enkelte punkter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets vedtak av 7.november 2000 hvor det ble bedt om at en omlegging av engangsavgiften tilpasset ny teknologi utredes slik at optimale miljø- og sikkerhetsforbedringer oppnås.

Disse medlemmerviser videre til behandlingen av departementets svar på dette i budsjettet for 2004. Departementet fremmet i denne sammenheng ingen forslag til endring, men skulle arbeide videre med enkelte saker, spesielt bruksfradraget og årsavgiften. I tilknytning til årsavgiften viste departementet da til at "de fordelingsmessige og avgiftstekniske sidene ved å innføre en miljøkomponent i årsavgiften må imidlertid vurderes nærmere, og i sammenheng med den generelle utforming av et fremtidig avgiftsystem".

Disse medlemmer konstaterer at departementet ikke følger opp dette i budsjettforlaget for 2005.

Disse medlemmer mener at det nå er påkrevd å gjennomføre endringer i bilavgiftene slik at disse stimulerer til en bilpark som gir lavere miljøbelastninger og økt trafikksikkerhet og ber departementet sette forgang i dette arbeidet.

4.8.2 Engangsavgift på motorvogner mv. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536 post 71)

Sammendrag

Ambulanser, herunder leilighetsambulanser (ordinære kjøretøy som tidvis benyttes som ambulanse) er fritatt for engangsavgift. Vegdirektoratet har foreslått at forskrift 14.februar 1970 om ambulansebil skal oppheves fra 1.januar 2005 og at nye bestemmelser tas inn i kjøretøyforskriften. I de nye bestemmelsene er definisjonen på en ambulanse hentet fra EUs typegodkjenningsdirektiv for biler.

De nye reglene for ambulanse vil være mindre detaljerte og begrepet leilighetsambulanse benyttes ikke lenger. Det stilles kun opp krav som skal sikre en forsvarlig transport av pasient på båre og øvrige ledsagere i bårerommet. Departementet foreslår at begrepet leilighetsambulanse tas ut av vedtaket. Tidligere brukere av leilighetsambulanser kan da måtte velge biltyper som er noe bedre utstyrt for å få fullt fritak som ambulanse. Rene ambulanser berøres ikke av forslaget.

Departementet foreslår at avgiftsfritaket endres slik at det samsvarer med den nye kjøretøytekniske definisjonen av ambulanse. Forslaget antas ikke å ha pro­venykonsekvenser.

Det vises for øvrig til omtalen av den avgiftsmessige behandlingen av hydrogenbiler ovenfor.

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften. Avgiften er på 1300 kroner, og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2005.

Samferdselsdepartementet har hatt et forslag om å liberalisere drosjenæringen på høring. Forslaget går ut på at dagens tak på antall løyver i den enkelte fylkeskommune oppheves. Etter det nye systemet vil alle med god vandel, tilfredsstillende økonomisk evne og tilstrekkelig fagkompetanse fritt kunne etablere seg og drive drosjevirksomhet. Dagens kjøreplikt vil også bli opphevet, slik at man kan drive drosjevirksomhet på deltid.

I dagens regelverk har drosjer en lettelse i engangsavgiften og fritak for årsavgiften. Hvis reglene ikke endres, vil en eventuell liberalisering kunne føre til at alle som oppfyller kravet til løyve, kan få disse lettelsene. For å unngå omgåelser og et betydelig provenytap for staten må systemet endres, slik at det ikke gis lettelser til kjøretøy som ikke skal brukes til drosjevirksomhet. Forslaget om eventuell liberalisering skal først behandles av Stortinget og etter planen tre i kraft fra 1.oktober 2005. Finansdepartementet vil derfor komme tilbake til de avgiftsmessige konsekvensene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. og en bevilgning på 15,61 mrd. kroner under kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Personbiler,

2. varebiler klasse 1 og

3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

Dessuten:

Dessuten:

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr3038 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Avgiftspliktige motorvogner med inntil 17 sitteplasser hvorav minst 10 er plassert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

4.8.3 Årsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 72)

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 2005.

Under behandlingen av budsjettet for 2004 vedtok Stortinget at den tidligere trafikkskadeavgiften etter folketrygdloven skulle avvikles og innlemmes i henholdsvis årsavgiften og vektårsavgiften, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kap. 3.1.2.2. Med virkning fra 1.januar 2004 ble derfor årsavgiften og vektårsavgiften økt med 350 kroner. Dette tilsvarer det beløp trafikkskadeavgiften ville utgjort i 2004. En del kjøretøy som tidligere betalte trafikkskadeavgift var ikke omfattet av årsavgiften eller vektårsavgiften. For disse kjøretøyene ble det derfor innført årsavgift med lav sats på 350 eller 175 kroner, avhengig av hvilken sats som tidligere gjaldt for det aktuelle kjøretøyet etter trafikkskadeavgiften. Endringen ble gjennomført ved at Finansdepartementet ble gitt fullmakt til å pålegge disse kjøretøyene årsavgift med henholdsvis 350 eller 175 kroner, og selve avgiftsplikten er i dag fastsatt i årsavgiftsforskriften.

Ut fra strukturen i årsavgiftsregelverket bør avgiftsplikten for disse kjøretøyene fremgå direkte av avgiftsvedtaket på lik linje med de øvrige kjøretøygruppene. Dette vil også gjøre regelverket enklere og lettere tilgjengelig. På denne bakgrunn foreslås det at de aktuelle kjøretøygruppene tas direkte inn i avgiftsvedtaket, jf. forslag til vedtak. For å skape bedre sammenheng i regelverket foreslås også at gjeldende §2 bokstav h, som fritar kjøretøy som leveres til vraking innen avgiftens forfall, flyttes til vedtaket §3. Det vises i denne sammenheng til at vrakingsbestemmelsen skiller seg fra de andre fritakene i §2 ved at disse kjøretøyene i utgangspunktet er avgiftspliktige, men at avgiftsplikten opphører som følge av en etterfølgende handling fra den avgiftspliktige. Forslagene innebærer ingen materielle endringer. Endringene i avgiftsvedtaket nødvendiggjør mindre endringer i årsavgiftsforskriften.

Etter Stortingets vedtak om årsavgift §3 skal det betales full årsavgift for kjøretøy som er registrert pr. 1.januar, eller som registreres i løpet av årets første 6 måneder. For kjøretøy som registreres i løpet av annet halvår betales halv avgift. Årsavgiftsforskriften §3 første ledd siste punktum likestiller situasjonen hvor et kjøretøy går over fra å være avgiftsfritt til å bli avgiftspliktig med tilfellene hvor kjøretøy registreres i løpet av året. Dette har blant annet betydd at det må betales avgift dersom avgiftsfrie drosjer gjøres om til personbiler. Innføringen av årsavgift med lav sats for kjøretøy som tidligere bare svarte trafikkskadeavgift, har imidlertid medført at årsavgiftsforskriften §3 første ledd siste punktum ikke lenger omfatter disse kjøretøyene. Dette var en utilsiktet konsekvens, og departementet vil derfor endre årsavgiftsforskriften med sikte på å videreføre situasjonen slik den var før sammenslåingen av årsavgiften og trafikkskadeavgiften.

Det vises for øvrig til omtalen av den avgiftsmessige behandlingen av hydrogenbiler ovenfor.

I Innst. S. nr. 175 (2002-2003) ba Stortinget, i forbindelse med et forslag om årsavgift ved tyveri, Regjeringen "i budsjettet for 2004 legge fram forslag om endringer i årsavgiften for biler, slik at den blir fleksibel og knyttet opp mot den tid eieren faktisk disponerer kjøretøyet". I påvente av en større gjennomgang av årsavgiften, ble det innført en refusjonsordning for stjålne kjøretøy i 2004. Det ble også varslet at Finans­-departementet skulle vurdere om årsavgiften for biler kunne gjøres mer fleksibel.

I samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet har Finansdepartementet vurdert mulighetene for en mer fleksibel årsavgift. På grunn av datatekniske begrensninger er det ikke mulig å få på plass en fullgod løsning nå. Fra 2005 kunne en imidlertid innført en midlertidig ordning med etterskuddsvis refusjon av avgift, etter mal av det som i dag gjelder ved tyveri. De som avskilter bilen sin i løpet av avgiftsåret, ville i så fall fått refundert en forholdsmessig del av avgiften i begynnelsen av det påfølgende året. En slik ordning er ikke fullt ut tilfredsstillende for avgiftsbetalerne og vil gi et betydelig provenytap når den er fullt innfaset. Ordningen vil i tillegg medføre store administrative kostnader for avgifts- og veimyndighetene.

Selv om Stortinget i sin anmodning også ba om et forslag hvor avgiften ble knyttet opp mot den tid eieren faktisk disponerer kjøretøyet, foreslås det ikke å gå inn på løsningen som er skissert ovenfor. I stedet anbefaler departementet å vente til de systemtekniske forhold ligger til rette for en mer helhetlig omlegging av årsavgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift og en bevilgning på 7,201 mrd. kroner under kap. 5536 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner med følgende endringer:

§1 skal lyde:

For 2005 betales i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr2655 av:

• • a. personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg,

  • b. varebiler,

  • c. campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg,

  • d. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e. kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 7500 kg,

  • f. årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr0 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr1327 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr1685 av:

• • a. følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3500 kg inntil 12000 kg:

• • – lastebiler

  • – trekkbiler,

• • b. kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7500 kg inntil 12000 kg,

  • c. busser med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økning av CO2-avgiften. For å kompensere for økte brukskostnader vil disse medlemmer gjøre det billigere å eie bil i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner med følgende endringer fra 1.juli 2005:

For 2005 betales i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

For personbil betales avgift med:

• – kr2700 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 §1 om arbeidsgiveravgift,

• – kr1700 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

• – kr0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1.januar 2005 legges til grunn for avgiftsplikten."

4.8.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift.

Vektgradert årsavgift

Satsene foreslås prisjustert i 2005.

Miljødifferensiert årsavgift

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes ut fra vekt og hvilke utslippskrav som oppfylles. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler pr. kWh. EURO IV-kravene innføres for typegodkjenning og førstegangsregistrering fra henholdsvis 2005 og 2006, og EURO V-kravene fra 2008 og 2009. Dagens satsstruktur medfører at kjøretøy som oppfyller EUs miljøklassifisering EURO III slipper denne avgiften.

Alle nye kjøretøy oppfyller i dag EURO III, og i løpet av de nærmeste årene vil som nevnt EURO IV- og EURO V-kravene bli gjort gjeldende. Det foreslås derfor å innføre miljødifferensiert årsavgift for kjøretøy som oppfyller EURO III, EURO IV og EURO V. Det innføres i tillegg en egen klasse for nullutslippskjøretøy. Samtidig foreslås det å prisjustere de avgiftene som eksisterer i dag. Avgiftssatsene er basert på de relative forholdet mellom utslippskostnadene til kjøretøy som oppfyller de ulike EURO-kravene. De reelle utslippskostnadene er imidlertid høyere enn avgiften. Avgiften for nullutslippskjøretøy settes lik null uavhengig av vekt. Forslaget vil gi et merproveny på om lag 15 mill. kroner påløpt og bokført i 2005.

Vektårsavgift for busser

Busser i løyvedrift betaler i dag autodieselavgift, men har fritak for vektårsavgiften. Busstransporten bør også betale sin del av kostnadene ved veislitasje og utslipp til luft. Det foreslås derfor at fritaket fra vektårsavgiften for busser i løyvedrift blir fjernet. Forslaget innebærer at avgiftsvedtaket §5 første ledd bokstav d utgår. Gjeldende bokstav e-g blir nye d-f.

Dette anslås å gi et proveny på om lag 45 mill. kroner påløpt og bokført.

Noen busselskaper har eldre busser som ikke er i daglig bruk, men som blir satt inn ved spesielle anledninger, som f.eks. ulykker eller strømstans. Det er ønskelig at busselskapene har en slik beredskap. Mange av disse bussene vil få en høy miljødifferensiert årsavgift, noe som kan føre til at antallet slike beredskapsbusser kan gå ned. Etter avgiftsvedtaket §6 kan avgift i visse tilfeller baseres på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. For å unngå en kraftig nedgang i antallet beredskapsbusser tar departementet sikte på å gi bestemmelser om dagsats for eldre reservebusser i løyvedrift. De nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift og en bevilgning på 367 mill. kroner under kap. 5536 post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift med følgende endring:

§5 første ledd skal lyde:

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§4 eller 6 i lov 21.juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i same konsern. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varlighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5000 kg.

• e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift med følgende endringer:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

B. Kombinasjon av kjøretøy (vogntog)

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.

4.8.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

Sammendrag

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2004 til 2005.

Det skal betales omregistreringsavgift for elektrisk drevne motorkjøretøyer. For personbiler er avgiften knyttet til egenvekt og registreringsår, jf. avgiftsvedtaket §1 bokstav b. For motorsykler er avgiften, i tillegg til registreringsår, knyttet til slagvolum, jf. §1 bokstav a. Elektrisk drevne motorsykler har imidlertid ikke slagvolum. Det foreslås en tilføyelse i avgiftsvedtaket §1 bokstav a nr. 2 slik at elektrisk drevne motorsykler uttrykkelig omfattes. Endringen har ikke provenykonsekvenser.

Det betales ikke omregistreringsavgift ved import av brukte biler fra utlandet. En arbeidsgruppe som i 2003 vurderte bilavgiftene argumenterte for at dette gir en avgiftsmessig ulik behandling av bruktimporterte biler og biler tidligere registrert i Norge. Gruppen vurderte derfor muligheten for å pålegge bruktimporterte kjøretøy omregistreringsavgift, eventuelt ta hensyn til omregistreringsavgiften ved beregning av bruksfradragene. ESA har imidlertid vært svært kritisk til dette. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det derfor uttalt at "for å sikre avgiftsmessig likebehandling av importerte og norske bruktbiler, samtidig som man sikrer at systemet er i tråd med EØS-avtalen, kan det være grunn til å se på omregistreringsavgiften i en større sammenheng. En mulighet vil kunne være å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på omsetning av brukte kjøretøy etter avansemetoden, slik systemet er innen EU."

På denne bakgrunn har departementet vurdert å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avanse. Dette vil i stor grad sikre avgiftsmessig likebehandling av importerte og norske bruktbiler, samtidig som Norge får det samme systemet som i de fleste andre land. Dette vil også gi de samme reglene som gjelder for andre brukte varer i dag.

Omregistreringsavgiften er i dag i de fleste tilfeller høyere enn merverdiavgift på avanse ville vært. En overgang til merverdiavgift vil også føre til at kun omsetning som skjer fra en merverdiavgiftspliktig selger vil bli ilagt slik merverdiavgift på avansen. Ved omsetning mellom private betales ikke merverdiavgift. I de tilfellene der kjøper er merverdiavgiftspliktig, vil han kunne trekke fra den inngående merverdiavgiften. På denne måten blir avgiftsgrunnlaget mye mindre enn det er for omregistreringsavgiften i dag, og foreløpige beregninger viser at provenytapet kan bli på flere hu­ndre millioner kroner. Et alternativ for å begrense provenytapet ville vært å beholde en omregistreringsavgift/eieskifteavgift av en viss størrelse. Departementet vil komme tilbake med en nærmere vurdering av de systemmessige fordeler og ulemper ved en slik omlegging.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift og en bevilgning på 1,943 mrd. kroner under kap. 5536 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift, med følgende endringer:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

4.8.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

Sammendrag

Dagens bensinavgift har to satser, en for blyfri og en for blyholdig bensin. Etter Miljøverndepartementets forskrift 22.mars 2000 nr. 287 om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner, er det nå kun tillatt å benytte blyfri bensin (dvs. bensin med maksimalt blyinnhold på 0,005 g/l) til alminnelig bruk i Norge. I praksis har all bensin som omsettes på det norske markedet blyinnhold på maksimalt 0,005 g/l. Departementet foreslår derfor at avgiftssatsen for blyholdig bensin utgår.

Ifølge et nytt EU-direktiv (2003/17/EF av 3.mars 2003) skal det være et "geografisk balansert" tilbud av såkalt svovelfritt drivstoff fra 2005, og full overgang til svovelfritt drivstoff innen 2009. Dette er drivstoff med maksimalt svovelinnhold på 10 ppm (0,001 pst.). Svovelfritt drivstoff er noe dyrere å produsere enn dagens kvalitet. Miljøvernmyndighetene har derfor utredet ulike måter å gjennomføre direktivet på. Ett av alternativene er å gi et avgiftsincentiv, noe som vil sikre full overgang til svovelfritt drivstoff. Det ble også skissert tre ulike reguleringsalternativer, der to av alternativene var at det stilles krav til at noen typer drivstoff skal være svovelfrie i geografisk avgrensede områder. Et annet alternativ var å sette krav til at alt drivstoff skal være svovelfritt i hele landet. Dette vil også sikre full overgang til svovelfritt drivstoff. Det ble gitt en omtale av saken i Revidert nasjonalbudsjett 2004, der det framgikk at det etter en konkurransemessig og rettslig vurdering kan bli vanskelig å gjennomføre direktivet på andre måter enn ved å innføre avgiftsincentiv.

Ifølge Norsk Petroleumsinstitutt vil et avgiftsincentiv på 4 øre/liter for bensin og 5-7 øre/liter for autodiesel være tilstrekkelig til å dekke de økte produksjonskostnadene. Hvis et slik incentiv gis, ventes svovelfritt drivstoff å være tilgjengelig i hele landet i løpet av første kvartal 2005.

Det foreslås at et avgiftsincentiv for svovelfri bensin gis ved at dagens sats for blyfri bensin økes med 2 øre/liter i forhold til en prisjustert sats for 2005. Samtidig endres betegnelsen til "lavsvovlet bensin". Satsen for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) settes 4 øre/liter lavere enn satsen for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel). Når svovelfri bensin er fullt innført, vil dette gi et provenytap på om lag 35 mill. kroner på årsbasis. Provenytapet i 2005 vil bli på om lag 30 mill. kroner bokført. Det vises til forslag til §1 i vedtaket om bensinavgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall� alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin og en bevilgning på 9,341 mrd. kroner under kap. 5536 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr3,03,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr3,07,

• c) for annen bensin: kr3,07."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

4.8.7 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

Sammendrag

For å oppfylle EU-direktivet (2003/17/EF av 3.mars 2003) om svovelfritt drivstoff, foreslås et avgiftsincentiv for svovelfri autodiesel (under 10 ppm svovel). Det foreslås at avgiftsincentivet gis ved at dagens sats for lavsvovlet autodiesel (under 50 ppm svovel) økes med 3 øre/liter i forhold til en prisjustert sats for 2005. Satsen for svovelfri autodiesel settes 5 øre/liter lavere enn satsen for lavsvovlet autodiesel. Satsen for høysvovlet autodiesel utgår. Når svovelfri autodiesel er fullt innfaset, vil dette gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner på årsbasis. Provenytapet i 2005 vil bli på om lag 15 mill. kroner bokført. Det vises til forslag til §1 i vedtaket om autodieselavgiften første ledd.

Diplomater mv. har etter gjeldende stortingsvedtak om autodieselavgift rett til avgiftsfritak. Fritaket er forutsatt gjennomført ved bruk av merket olje, jf. §3 nr. 1 bokstav d. I praksis har imidlertid diplomater fylt vanlig blank diesel og fått avgiften refundert. Det foreslås at praksisen hjemles i stortingsvedtaket i §4 første ledd bokstav c. Nåværende §3 bokstav d utgår som unødvendig.

Innblandet biodiesel er i dag fritatt for avgift etter stortingsvedtakene om CO2-avgift på mineralske produkter §4 første ledd, svovelavgift §4 første ledd og grunnavgift på fyringsolje mv. §4 første ledd. Finansdepartementet har også gitt dispensasjon fra å betale autodieselavgift på innblandet biodiesel. Dette foreslås nå innarbeidet i stortingsvedtaket om autodieselavgift, jf. §4 første ledd ny bokstav b.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) og en bevilgning på 4,99 mrd. kroner under kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr2,42,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr2,47,

• c) for annen mineralolje: kr2,47."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

4.9 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

Sammendrag

Avgiften foreslås prisjustert for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på båtmotorer og en bevilgning på 226 mill. kroner under kap. 5537 post 71.

4.10 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

Sammendrag

El-avgiften for næringsvirksomhet ble lagt om i tråd med ESAs retningslinjer for miljøstøtte fra 1.juli 2004, jf. omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2004 og St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004.

Industrienilegges el-avgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen etter Rådets direktiv 2003/96/EF av 27.oktober 2003 om omstrukturering av EF-bestemmelsene for beskatning av energiprodukter og elektrisitet (EUs energiskattedirektiv). Den reduserte satsen kan ikke settes lavere enn 0,5 euro/MWh fastsatt i nasjonal valuta pr. første virkedag i oktober i året før budsjettåret.

På samme måte som i direktivet er imidlertid el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet av avgiften. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe 26 andre ikke-metallholdige mineralprodukter). I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke omfattes av avgiftsplikten.

I utgangspunktet unntar ikke Energiskattedirektivet treforedlingsindustri fra minstesatsene på 0,45 øre pr. kWh. Miljøstøtteretningslinjene åpner imidlertid for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak tilsvarende effekten av avgiftsfritaket, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet utarbeides det derfor et program for energieffektivisering. Programmet må godkjennes av ESA og vil bygge på et tilsvarende opplegg i Sverige. Programmet vil om kort tid notifiseres ESA og iverksettes deretter så snart som mulig.

Næringsvirksomhet i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre pr. kWh, men betaler i praksis ikke el-avgift. Dette skyldes at statsstøttereglene for bagatellmessig støtte (100000 euro over en treårsperiode) utnyttes fullt ut i dette området, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Elektrisk kraft til husholdningsbruk og offentlig forvaltning i tiltakssonen har fullt fritak fra el-avgiften.

Etter avgiftsvedtaket slik det lød fram til 1.januar 2004, var det avgiftsfritak på kraft som leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft, jf. tidligere §2 bokstav a. Fritaket bortfalt ved omleggingen av avgiften fra 1.juli 2004 som unødvendig etter at ansvaret for avgiftsoppkrevingen ble overført fra kraftprodusent til nettselskap fra og med 1.januar 2004. Ordlyden i gjeldende avgiftsvedtak kan imidlertid forstås slik at kraftprodusentene er avgiftspliktige for uttak av kraft som leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft, jf. §1 tredje ledd. Dette er ikke tilsiktet, og det er dispensert fra avgiftsplikten, jf. brev av 28.juni 2004. Det tidligere fritaket foreslås på denne bakgrunn inntatt på nytt i avgiftsvedtaket §2 bokstav m.

Krav om etterbetaling av ulovlig støtte

EFTAs overvåkningsorgan ESA fattet 30.juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift og næringslivets fritak i tiltakssonen var å anse som ulovlig statsstøtte i henhold til ESA nye retningslinjer for miljøstøtte. Det vises til nærmere omtale av prosessen i forhold til ESA i St.prp. nr. 63 (2003-2004).

I henhold til vedtaket skal industrien etterbetale et beløp tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,45 øre pr. kWh). Dersom etterbetalingskravet omfatter avgift på kraft brukt i prosesser som er fritatt i henhold til EUs energiskattedirektiv, anslås kravet til opp mot 140 mill. kroner (ekskl. renter). Uten disse prosessene antas kravet å utgjøre i størrelsesorden 25 mill. kroner (ekskl. renter). Regjeringen vurderer nå om disse prosessene kan anses omfattet av ESAs vedtak.

Regjeringen har brakt ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen ved stevning av 1.september 2004. Regjeringen anser at saken er prinsipielt viktig. Dette skyldes bl.a. at saken omfatter ESAs forståelse av hvilke virkninger som følger av at Norge aksepterer å følge opp nye retningslinjer mht. eksisterende støtteordninger. I tillegg har industrien gitt uttrykk for at vedtaket bør prøves rettslig.

Parallelt med behandlingen for EFTA-domstolen må Regjeringen følge opp ESAs vedtak, da det ikke er bedt om oppsettende virkning. Vedtaket vil bli håndtert i samsvar med lov om offentlig støtte.

Differensiert avgift på elektrisitet

Stortinget har i anmodningsvedtak bedt Regjeringen opprette et utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt nasjonalt utvalg bestående av representanter for strømleverandører, distributører, nettselskaper, samt representanter for forbruker- og miljøorganisasjoner som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet. Utvalget skal legge fram en innstilling så snart det lar seg gjøre, men innen utgangen av 2003."

I tråd med dette ble det satt ned et utvalg 26.september 2003, som besto av representanter for bl.a. energiforsyning, forbruker- og miljøinteresser. I mandatet ble det presisert at de ulike modellene for differensiert el-avgift skulle utredes innenfor en provenynøytral ramme. Dermed lå det utenfor utvalgets mandat å utrede og vurdere nivået på el-avgiften for husholdningene, selv om flere av høringsinstansene har kommentert dette. Utvalget mener fordelen ved å vurdere differensiert el-avgift innenfor en provenynøytral ramme, er at man isolerer fordelingsvirkningene av en slik løsning.

Differensiering av el-avgiften for husholdningene kan begrunnes på ulike måter, og avhenger av formålet med differensieringen. Utvalget har sett på formål som har til hensikt å begrense elektrisitetsforbruket, forbrukstopper og forbruk i særskilte anvendelser. I tillegg har utvalget sett på hvordan en differensiert el-avgift kan motvirke uheldige fordelingsvirkninger av en proporsjonal avgiftsøkning eller økt kraftpris.

Utvalget avga sin rapport 30.mars 2004, og konkluderte med at differensiering av el-avgiften ikke kan forsvares ut i fra noen av kriteriene nevnt ovenfor. Utvalget fraråder derfor å innføre en differensiert el-avgift.

Uttalelsene fra høringsinstansene støtter utvalgets konklusjoner.

Departementet vil på bakgrunn av bl.a. den grundige utredningen som nå foreligger og synspunkter i høringsrunden, anse differensiert el-avgift som et uegnet virkemiddel både på kort og på lang sikt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft og en bevilgning på 6,55 mrd. kroner under kap. 5541 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 8,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje opp.

Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

4.11 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

Sammendrag

For 2005 foreslås det at avgiften og refusjonssatsen blir prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. C. Avgift på smørolje mv. og en bevilgning på 86 mill. kroner under kap. 5542 post 71.

4.12 Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

Sammendrag

Grunnavgiften gjelder mineralolje som ikke omfattes av autodieselavgiften. De anvendelsene som før 1.januar 1999 var fritatt for mineraloljeavgiften eller hadde halv sats, er unntatt fra grunnavgiften på fyringsolje. Dette gjelder blant annet flydrivstoff, mineralolje til bruk i anlegg på kontinentalsokkelen, fiskeflåten, innenriks godstransport, sildemel-, fiskemel- og tre­foredlingsindustrien. Videre er mineralolje til passasjertransport unntatt for grunnavgift på fyringsolje. All merket mineralolje til andre bruksformål enn det som er beskrevet ovenfor er omfattet av denne grunn­avgiften.

Fritaket for treforedlingsindustrien er isolert sett ikke vurdert av ESA under statstøtteregelverket, og det er dermed ikke avklart om dette fritaket innebærer offentlig støtte. For å unngå usikkerhet knyttet til dette spørsmålet ble ESA anmodet om å vurdere dette fritaket sammen med den reduserte satsen for CO2-avgift. ESA aksepterte dette og fant at selv om den reduserte satsen ble vurdert sammen med fritaket for grunnavgiften, betaler denne industrien likevel en betydelig andel av avgiftene samlet sett. Det vises til omtalen under avsnittet like nedenfor om behovet for ny notifikasjon.

Det foreslås at avgiften prisjusteres fra 2004 til 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. og en bevilgning på 682 mill. kroner under kap. 5542 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer foreslår å redusere el-avgiften, og for å skape prisnøytralitet mellom el og fyringsolje vil disse medlemmer foreslå å redusere grunnavgiften på fyringsolje med 12 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift for fyringsolje mv. med følgende endringer:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr0,363 pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag til kapittel 4.10 i denne innstillinga. For å skape prisnøytralitet mellom elektrisitet og fyringsolje, fremjar desse medlemene følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgjande endringar:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr48,85 øre pr. liter."

4.13 CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)

Sammendrag

CO2-avgiften på mineralolje har omfattende fritaksordninger. De viktigste fritakene gjelder for bruk i skip i utenriks sjøfart og fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Sildemel-, fiskemel- og treforedlingsindustrien har halv CO2-avgift.

Den reduserte satsen for treforedling blir ansett som offentlig støtte under EØS-avtalen. I vedtak av 30.juni 2004 godkjente ESA denne satsen under miljøstøtteretningslinjene. Den reduserte satsen ble vurdert sammen med fritaket som den samme industrien har fra grunnavgiften, jf. omtalen i avsnittet ovenfor.

ESA godkjente, i tråd med Norges anmodning, den reduserte satsen og fritaket fram til 31.desember 2004. En forlengelse av denne ordningen utover dette krever derfor ny godkjennelse av ESA. Den reduserte satsen og fritaket for grunnavgift er under notifisering til ESA. Det bes om en forlengelse til 1.juli 2014 som er datoen da godkjennelsen av den reduserte el-avgiftsatsen løper ut. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom ESAs behandling av notifikasjonen krever det. Det foreslås at satsene for CO2-avgiften på mineralolje prisjusteres fra 2004 til 2005.

Siden 1.januar 1991 har det vært en egen CO2-avgift på bensin. Bensin er ilagt den høyeste CO2-avgiftsatsen. Det foreslås at satsen prisjusteres fra 2004 til 2005. CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten foreslås også prisjustert fra 2004 til 2005. Stortinget har vedtatt at en del sektorer skal ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Det foreslås at den reduserte satsen for CO2-avgiften prisjusteres fra 2004 til 2005. Miljøverndepartementet har utarbeidet et lovforslag om handel med utslippskvoter av CO2 i perioden 2005-2007. Forslaget har vært på høring, jf. utkast til kvotelov av 28.juni 2004. Lovforslaget bygger i stor grad på EUs kvotedirektiv som i hovedsak regulerer CO2-utslipp fra energiproduserende næringer. I høringsnotatet ble det lagt opp til at kvotesystemet skal omfatte CO2-utslipp fra oljeraffinerier, jern- og stålprodusenter, produsenter av sement, kalk, glass og keramiske produkter og energianlegg som ikke betaler CO2-avgift med unntak av konvensjonelle gasskraftverk. I høringsnotatet legges det opp til kvotehandel med EU.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter og en bevilgning på 4,047 mrd. kroner under kap. 5543 post 70 samt Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2005 og en bevilgning på 3,6 mrd. kroner under kap. 5508 post 70.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør benyttes slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Disse medlemmer påpeker at CO2-avgiften er det viktigste virkemiddelet for å begrense norske utslipp av klimagasser, og viser i denne sammenheng til behandlingen av klimameldingen, Innst. S. nr. 240 (2001-2002). Norske klimagassutslipp øker, og disse medlemmer går derfor inn for å øke CO2-avgiften med 20 øre i alle anvendelser.

Disse medlemmer understreker at luftfarten er den mest forurensende formen for transport. Det er derfor uheldig at denne næringen i stor grad er unntatt CO2-avgift. Disse medlemmer foreslår å pålegge luftfarten CO2-avgift på lik linje med andre sektorer. Disse medlemmer vil også påpeke at redusert sats for supply-flåten og godstransporten i innenriks sjøfart ikke kan begrunnes ut fra miljømessige kriterier, og vil derfor pålegge disse full sats.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2005 med følgende endringer:

Vedtaket skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 98 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 98 øre pr. liter."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr0,72 pr. liter.

  • b) Bensin: kr0,98 pr. liter.

For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemel­industrien er satsen kr0,46 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§2 utgår.

§§3-9 blir nye §§2-8.

§5 skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid."

4.14 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

Sammendrag

Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje prisjusteres i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. Svovelavgift og en bevilgning på 91 mill. kroner under kap. 5543 post 71.

4.15 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545 post 71

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Landbruks- og matdepartementet

Omsetningstallene så langt viser at det nye avgiftssystemet har god effekt og en har fått en overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. middel med lavere miljø- og helserisiko. Omsetningen av plantevernmiddel har vært større enn forventet og en legger derfor opp til en økning basert på avgiftsnivået i 2004 på 20 mill. kroner. I tillegg legger en opp til en økning i avgiften på omlag 25 pst. for 2005. For 2005 legger en med dette opp til en inntekt på posten på 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag en bevilgning på 75 mill. kroner under kap. 5545 post 71.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med et anslått proveny på 50 mill. kroner, for å oppnå dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at det er galt å øke miljøavgiftene på plantevernmiddel. Departementets forslag til en økning av avgiften på så mye som 20 pst. savner rett og slett en faglig begrunnelse. Det har nettopp vært gjennomført en evaluering av en handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel. Hovedkonklusjonen i denne evalueringen var at økte avgifter ikke gir resultater. Det gjør derimot faglig arbeid over tid. På mange måter viser departementet lite respekt for det faglige arbeidet som skjer i næringen, når det foreslår å øke avgiftene med så mye som 35 mill. kroner. Derimot føyer denne avgiftsøkningen seg inn i et bilde, der denne Regjeringen er i ferd med å bli en Regjering for økte avgifter, for næringslivet.

Disse medlemmer går derfor imot forslaget.

4.16 Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

Sammendrag

Avgiften på forbrenning av avfall ble lagt om fra 1.juli 2004 fra en avgift basert på mengden innlevert avfall til en avgift på utslippene. Sammenliknet med den tidligere avgiften, vil en avgift på de faktiske utslippene også gi økonomisk motiv til rensing og utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner. Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte stoffene er fastsatt ut fra beregnet miljøskade. Det vises til vedtaket §3. Avgiftssatsene for 2005 foreslås prisjustert.

Fra 1.juli 2003 ble det innført en differensiering av avgiften på avfall til deponier avhengig av deponiets miljøstandard. Avgiftssatsen for 2004 er på 400 kroner pr. tonn avfall for deponier med høy miljøstandard og 522 kroner pr. tonn avfall for deponier med lav miljøstandard. For 2005 foreslås avgiftssatsene prisjustert.

Særskilt sluttbehandling av farlig avfall og restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien er fritatt fra avgiften. Det blir heller ikke beregnet avgift for energianlegg i industrien som benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen.

Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Miljøverndepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall og en bevilgning på 720 mill. kroner under kap. 5546 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgiften på sluttbehandling ble innført som en miljøavgift som skulle stimulere til material og energigjenvinning av avfall, samt være en miljøskatt på utslipp av farlige gasser.

Avgiften har nå utviklet seg til å bli en ren fiskal avgift.

Disse medlemmer vil uttrykke en bekymring over avgiftsnivået. Dersom gapet mellom norske "miljø­avgifter" og avgiftsnivået hos våre handelspartnere blir for stort, svekkes Norges konkurranseevne fordi næringslivet må betale mer enn våre konkurrenter for å håndtere avfall. I tillegg vil ressursene avfallet inneholder i større grad bli transportert til våre naboland for å bli utnyttet der.

4.17 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap. 5547 post 70 og 71)

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere avgiften i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) og en bevilgning på 9 mill. kroner under kap. 5547 post 70 samt 2 mill. koner under kap. 5547 post 71.

4.18 Miljøavgift på klimagasser (kap. 5548 post 70)

Sammendrag

Miljøverndepartementet har fra 1.juli 2004 etablert en refusjonsordning i tilknytning til destruksjon av HFK og PFK. En kombinasjon av avgift og refusjon ventes å bidra til å redusere utslippene av HFK og PFK. I tillegg forventes ordningen å styrke arbeidet med å forhindre lekkasjer og stimulere til innsamling og forsvarlig behandling av brukt gass. Refusjonssatsen vil svare til avgiftssatsen for HFK og PFK.

I siste halvdel av 2002 før avgiften ble innført var importen av HFK-gasser unormalt høy. Det forventes derfor at både import og inntekter fra avgiften vil øke noe framover. Inntektene i 2005 anslås derfor til om lag 140 mill. kroner påløpt, dvs. en økning på nesten 80 mill. kroner fra 2003.

Det foreslås å prisjustere avgiften i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og prefluorkarboner (PFK) og en bevilgning på 141 mill. kroner under kap. 5548 post 70.

4.19 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

Sammendrag

Avgiften er i 2004 på 15,45 kroner pr. kilo. Avgiften foreslås prisjustert for 2005.

Ifølge vedtaket for 2004 om avgift på sjokolade- og sukkervarer har Finansdepartementet fullmakt til å gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. Bestemmelsen har mistet sin aktualitet ved at den avgiftsfrie innførsel av sjokolade og sukkervarer ikke lenger er mengdebegrenset, men følger verdigrensen som er hhv. 3000 og 6000 kroner for opphold i utlandet under og over 24 timer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. og en bevilgning på 945 mill. kroner under kap. 5555 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de flere ganger har foreslått å av­vikle denne avgiften. Avgiften har etter disse medlemmers syn ikke annet enn en fiskal begrunnelse, og har flere uheldige virkninger.

Den fører til ufornuftig produktutforming og den fører til konkurransevridning mellom beslektede produkter som dels rammes og ikke rammes av avgiften.

Dessuten forsterker den grensehandelsproblematikken idet Sverige har fjernet denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. kr14,20 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at mange barn og ungdommer får i seg skremmende mye sukker, særlig gjennom brus og godterier. Det høye sukkerinntaket har en rekke uheldige konsekvenser for de unges helse, blant annet er forekomsten av diabetes og overvekt økende. Mye sukker kan dessuten føre til svekket konsentrasjon og læreevne. Dette medlem vil motvirke en slik utvikling gjennom høyere avgifter på varer med sukker i sammen med informasjon og produktmerking om helserisiko.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade og sukkervarer med følgende endring:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr18,16 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

4.20 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. (kap. 5556 post 70)

Sammendrag

Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer er generell, men det er gitt viktige unntak, bl.a. annet for melk og juice. Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig å knytte avgrensningen nærmere opp mot sukkerinnholdet i drikkevarene. Regjeringen vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

For å hindre at avgiften medfører at forbruket vris bort fra ervervsmessig framstilt mineralvann til egenproduksjon, blir det lagt en avgift på sirup brukt til ervervsmessig framstilling av mineralvann i dispensere, fontener o.l. og en avgift på kullsyre brukt i hjemmeproduksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg.

Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer holdes nominelt uendret fra 2004 til 2005. Dette innebærer en lettelse på om lag 18 mill. kroner bokført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer og en bevilgning på 1,028 mrd. kroner under kap. 5556 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at produktavgiften på alkoholfrie drikker sammen med emballasjeavgiftene forårsaker betydelig prisforskjell på alkoholfrie drikker i Norge og Sverige, noe som har resultert i omfattende grensehandel. Avgiften skaper betydelig problemer spesielt for de mindre, familieeide distriktsbedriftene. Som et alternativ til å fjerne hele avgiften, vil man kunne hjelpe bransjen generelt og de små bedriftene spesielt ved å innføre en terskel for produktavgiften på alkoholfrie drikker, slik at de første tre millioner literne pr. produsent ikke er avgiftspliktige.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer med følgende endring:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr1,58. Det betales ikke avgift av de første 3 mill. liter pr. produsent.

• b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr9,64.

• c) Kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr64,00.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol §1 B nr. 2 bokstava."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 4.19 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer med følgende endring:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr1,82,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende pr. liter salgsvare: kr11,09,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført tiltilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr73,60."

4.21 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

Sammendrag

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje), blir ilagt en grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1.januar 1994. I 2004 er avgiften på 0,89 kroner pr. enhet.

Grunnavgiften på engangsemballasje er ingen miljøbegrunnet avgift. Samtidig er den konkurransevridende fordi den favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje framfor andre produsenter som opererer i de samme markedene.

På denne bakgrunn foreslo Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2004 å avvikle denne avgiften fra 1.juli 2004. I budsjettavtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet ble dette forslaget frafalt. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett gjorde imidlertid Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 2005 fremme forslag om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1.januar 2005."

I forbindelse med stortingsbehandlingen av saken i Revidert nasjonalbudsjett 2004 kom det signaler om at bransjen ønsket mer tid til omstilling. På bakgrunn av dette omstillingsbehovet vil Regjeringen ikke foreslå å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer nå, men vil komme tilbake med et forslag om dette på et senere tidspunkt. Avgiften foreslås prisjustert for 2005.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71-74)

For 2005 foreslås det å prisjustere miljøavgiftssatsene for drikkevareemballasje.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje og en bevilgning på 474 mill. kroner under kap. 5559 post 70, 20 mill. kroner under kap. 5559 post 71, 53 mill. kroner under kap. 5559 post 72, 59 mill. kroner under kap. 5559 post 73 og 43 mill. kroner under kap. 5559 post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bruk av gjenbruksflasker favoriseres gjennom en grunnavgift og en miljøavgift på engangsemballasje. Miljøaspektet er en viktig begrunnelse for disse avgiftene, og det vises ofte til at Norge i over 40 år har hatt et velfungerende pantesystem, hvor mer enn 95 pst. av flaskene i systemet kommer i retur. Flere instanser hevder at grunnavgiftens miljøaspekt ikke lenger er til stede, og peker i stedet på konkurransevridende momenter ved avgiften. Konkurransetilsynet har vurdert grunnavgiften, og mener avgiftens konkurranseregulerende effekter er betydelige ved at man favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje. Grunnavgiften får i tillegg stadig flere unntak avhengig av produktet som bruker gjenvinningsemballasjen (engangsemballasje).

Disse medlemmer viser til at bruken av gjenvinningsemballasje er utbredt i Europa, og at f.eks. Sverige likestiller gjenvinnings- og gjenbruksemballasje. I Norge brukes gjenvinningsflasker hovedsakelig i dyrere produkter, hvor grunnavgiftens andel av varens pris blir relativt liten. Mange aktører ønsker å øke bruken av gjenvinningsflasker, og viser til at om det skal bli en reell valgmulighet hos den enkelte produsent, må man gi like rammebetingelser for begge typer flasker. De ønsker at grunnavgiften må fjernes for all engangsemballasje. Samtidig ønskes det at miljøavgiften for flasker beholdes slik at resirkuleringssystemet fortsatt kan fungere. På den bakgrunn vil disse medlemmer fjerne grunnavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2005 om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at grunnavgiften på engangsemballasje i første omgang økes med 20 øre pr. emballasjeenhet. Begrunnelsen for forslaget er de stadig økene mengdene med engangsemballasje som introduseres i det norske markedet, og at det åpenbart er behov for sterkere incitamenter for å få bryggerinæringa til å i stedet satse på ombruksemballasje. Disse medlemmer understreker at dette er god miljøpolitikk, både ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje og økt satsing på retursystemer, men også ved at dette gir økt stimulering til desentralisert produksjon og dermed mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.

Videre vil disse medlemmer foreslå å øke den graderte avgiften på glassemballasje med 1 krone pr. emballasjeenhet. I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig peke på den lave resirkuleringsgraden for engangsemballasje som brukes for rusbrus. Dette er et nytt produkt i det norske markedet som medfører stadig økende mengder med avfall, og hvor bransjen så langt ikke i tilstrekkelig grad har vist vilje til å slutte seg til de eksisterende returordningene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§1 første ledd nr. 1 skal lyde:

• 1. Miljøavgift

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 1 første ledd nr. 2 skal lyde:

• 2. Grunnavgift

4.22 Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

Sammendrag

Avgiftssatsen foreslås prisjustert for 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker mv. og en bevilgning på 212 mill. kroner under kap. 5557 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sukkeravgiften uheldige virkning i forhold til konkurransevridning og grensehandel og går imot Regjeringens forslag til avgift på sukker i sin helhet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kapittel 4.19 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker mv. med følgende endring:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr7,04 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

4.23 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

Sammendrag

Avgiftsplikt inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften er på 2,5 pst. av salgsverdien. Hensikten med særavgiften er å skaffe staten inntekter, og den har f.eks. ikke som begrunnelse å dekke kostnadene ved tinglysingen. Ved overføring av hjemmel til selveierleilighet/eierseksjoner ved oppløsning av borettslag og boligaksjeselskap betales en fast avgift på 1000 kroner. Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2005.

Stortinget fattet 12.juni 2002 vedtak om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor på Hønefoss. Vedtaket var i tråd med Justiskomiteens tilrådning inntatt i Innst. S. nr. 221 (2001-2002). I perioden 1.januar 2004 til 1.august 2007 vil tinglysingsmyndigheten gradvis bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Overføringen medfører behov for å etablere en ny betalingsløsning for dokumentavgiften.

Finansdepartementet har derfor i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) fremmet forslag om lovendringer som tilrettelegger for en overgang fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften ved tinglysing sentralt hos Statens kartverk. Det foreslås at Statens innkrevingssentral gis særnamsmannskompetanse til bruk ved innfordring av misligholdte krav. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005), St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet, for nærmere omtale av saken.

Omleggingen fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling vil medføre et bokført provenytap for staten i omleggingsfasen. Det bokførte tapet vil for 2005 være i størrelsesorden 40 mill. kroner.

Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon og lignende til offentlig godkjente stiftelser er i dag fritatt for dokumentavgift. Departementet foreslår at vedtaket utformes slik at begrepsbruken i vedtaket blir i samsvar med begrepsbruken i stiftelseslovgivningen. Det foreslås derfor at det oppstilles et krav om at stiftelsen skal ha et allmennyttig formål for at fritak skal gis, og at et slikt krav inntas i vedtaket slik det er gjort for foreninger. Dette sikrer at fritak gis for den gruppen stiftelser som ifølge forarbeidene er berettiget til fritak og er i samsvar med gjeldende praktisering av fritaket.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift og en bevilgning på 5,72 mrd. kroner under kap. 5565 post 70 og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 28 mht. forslaget om lovendringer som tilrettelegger for en overgang fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften ved tinglysing sentralt hos Statens kartverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det iht. til lov 12.desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr250."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapittel 3 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) der Regjeringen foreslår å oppheve boligskatten. I stedet for å oppheve en skatt som utelukkende rammer dem som eier sin egen bolig, vil disse medlemmer redusere skattebelastningen for dem som skal inn på boligmarkedet. Disse medlemmer foreslår derfor fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år. Dette er omfordeling i praksis - fra dem som eier sin egen bolig til dem som skal kjøpe sin egen bolig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:

§2 første ledd bokstav j skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig."

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gjøre det lettere for folk flest å bli eier av egen bolig. Eierskap til eget hjem gir trygghet i familien og nyttig erfaring med forvaltning av materielle verdier. Dokumentavgiften beregnes ut fra kjøpesummen og belastes den som kjøper en bolig. Avgiften tar derfor ikke hensyn til kjøperens betalingsevne. Den kan derfor være vanskelig å betale for unge i etableringsfasen og mange som er nødt til å flytte. Avgiften fører til kunstig høye boligpriser. Dokumentavgiften står ikke i noe rimelig forhold til det arbeid det offentlige har med å registrere kjøp og salg av bolig. Dette begrensede arbeidet bør heller dekkes av et tinglysningsgebyr. På denne bakgrunn vil dette medlem på sikt avvikle dokumentavgiften. For kommende år foreslår dette medlem at personer under 30 år fritas for avgiften og at den for andre grupper reduseres med 10 pst., fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Dette medlem viser for øvrig til sine forslag om endringer av bestemmelsene vedrørende dokumentavgiften som er nevnt over i dette kapitlet.

4.24 Totalisatoravgift, kap. 5571 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Landbruks- og matdepartementet

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2005 foreslås en bevilgning under posten på 89 mill. kroner. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen, og uendret omsetning i forhold til 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 89 mill. kroner under kap. 5571 post 70.

4.25 Avgift til staten av apotekenes omsetning, kap. 5577 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet

For 2005 foreslår Regjeringen en avgiftsinngang på 145,652 mill. kroner gjennom å legge en avgift på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på legemiddelomsetning og en bevilgning på 145,652 mill. kroner under kap. 5567 post 70.

4.26 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater, kap. 5578 post 70, 71 og 72

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen foreslår at det bevilges 67,62 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift, 49,665 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,068 mill. kroner under post 72 Refusjonsavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger på 67,62 mill. kroner under post 70 Regi­streringsavgift, 49,665 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,068 mill. kroner under post 72 Refusjonsavgift.

4.27 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70)

Sammendrag

Frekvensavgifter

For disponering av frekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene, bestemmes frekvensavgiften av tildelt fr­ekvensmengde. I konsesjonene er det stilt vilkår om at konsesjonærene skal betale årlig frekvensavgift på 200000 kroner pr. dupleks-kanal (2 x 200 kHz) pr. år for den initielle tildelingen. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2005.

Det foreslås at avgiften for disponering av frekvenser for 3G på 20 mill. kroner pr. konsesjon, videreføres i 2005.

Telenors konsesjon til etablering og drift av mobilkommunikasjonssystemet NMT 450 løper ut 31.desember 2004. Frekvensene som i dag benyttes til drift av dette mobilsystemet ble derfor fordelt ved auksjon 8.juni 2004. Ny innehaver av tillatelse til bruk av frekvensene i 450 MHz-båndet f.o.m. 1.januar 2005 er selskapet Nordisk Mobiltelefon AS. I selskapets f­rekvenstillatelse er det stilt vilkår om betaling av årlig frekvensavgift med 4,5 mill. kroner. Avgiften forfaller til betaling første gang i 2005.

For 2004 utgjør årlige frekvensavgifter 107 mill. kroner i alt, herav 47 mill. kroner for disponering av fr­ekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene og 60 mill. kroner for frekvensavgift for 3G.

I 2005 anslås årlige frekvensavgifter til 111 mill. kroner i alt.

Nummeravgifter

En sluttbruker som har fått tildelt et 5-sifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De 5-sifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift pr. nummer varierer fra 25000 til 100000 kroner pr. år. Provenyet fra nummeravgifter anslås til 11 mill. kroner i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på frekvenser og en bevilgning på 122 mill. kroner under kap. 5583 post 70.

4.28 Oversikt over forslag til særavgiftssatser

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til særavgiftssatser for 2005. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslagene vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 4.1 Forslag til avgiftssatser for 2005