Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005 og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Oppfølging av skattereformen

Regjeringen fremmet i mars i år forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene til Skaugeutvalget i NOU 2003:9. Stortingets behandling av forslaget til skattereform, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004), gir grunnlag for å iverksette reformen etter hovedlinjene som ble skissert i meldingen.

De overordnede målene med Regjeringens reformforslag er et bedre og mer rettferdig skattesystem og redusert skatte- og avgiftsnivå. Dette skal bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål. Reformforslaget vil gjøre skattesystemet mer robust overfor økt internasjonalisering. Reglene for beskatning av aksjeinntekten vil tilfredsstille EØS-avtalens krav om blant annet etableringsfrihet og fri bevegelse av kapital. Samlet sett innebærer Regjeringens reformforslag betydelige endringer i person-, bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Reformforslaget bygger på hovedprinsippene fra skattereformen 1992. Et politisk hovedvalg bak reformen i 1992 var å rendyrke målene for de enkelte delene av skatte- og avgiftssystemet. Progressiv beskatning av personer skulle bidra til fordelingspolitiske mål. I bedrifts- og kapitalbeskatningen la en stor vekt på å bedre ressursutnyttelsen gjennom mer ensartet beskatning av næringsinntekt og lavere skattesatser. Miljøavgiftene skulle bidra til bedre ressursbruk gjennom en riktigere prising av miljøgodene.

Likebehandling, symmetri, kontinuitet, lave skattesatser og brede skattegrunnlag sto sentralt i skattereformen i 1992. Skaugeutvalget viser til at reformen bidro til økt samsvar mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mer effektiv ressursbruk, økt kapitalavkastning, økt kapitalmobilitet og trolig økt sparing. På tross av de gode resultatene fra reformen i 1992, er det nå nødvendig å endre skattesystemet, blant annet av følgende grunner:

• – Delingsmodellen fungerer ikke lenger etter hensikten både fordi satsforskjellen mellom skatt på arbeid og kapital har økt vesentlig siden 1992, fra 28,1 prosentpoeng til 36,7 prosentpoeng, jf. figur 1.1, og fordi det er blitt enklere å få faktisk arbeidsinntekt skattlagt som kapitalinntekt. Det er dermed blitt svært lønnsomt og utbredt å få reelle arbeidsinntekter opptjent i egen virksomhet skattlagt som kapitalinntekter. Et allment akseptert skattesystem forutsetter at arbeidsinntekter likebehandles skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv eier i eget aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende.

• – EØS-avtalen setter begrensninger for skattesystemet. Hovedregelen for kapitalbeskatningen er at eiere eller aksjer fra EØS-land ikke må diskrimineres. Utbytte og gevinster fra utenlandske aksjer beskattes i dag hardere enn utbytte og gevinster fra aksjer i norske selskap. Det skyldes blant annet at godtgjørelsessystemet (som sikrer at utbytte får samme skattebelastning som andre kapitalinntekter) bare omfatter norske aksjer og norske skattytere. RISK-reglene (som skal hindre at inntekt som er skattlagt i selskapet, også skattlegges som gevinst ved omsetning) gjelder heller ikke utenlandske aksjer.

• – Norge står overfor store utfordringer i den økonomiske politikken som følge av økende framtidige pensjoner og aldersrelaterte utgifter knyttet til helse og omsorg. Finansieringen av pensjonene og bevilgningene til omsorg for eldre vil kreve en stadig større andel av verdiskapingen i årene fremover. Det er derfor et forsterket behov for en politikk som bygger opp under vekstmulighetene i økonomien. Det er ikke minst viktig å utnytte arbeidskraftressursene og styrke svake gruppers tilknytning til arbeidslivet. Skattereform, pensjonsreform samt ressursbruken i offentlig sektor må trekke i samme retning. Skattesystemet må i større grad bidra til å gjøre det lønnsomt å arbeide.

• – Det er fortsatt et behov for å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Særlig personbeskatningen kjennetegnes ved mange fradragsordninger og særregler som ikke alltid er godt begrunnet. Det snevrer inn skattegrunnlaget, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser og øker kompleksiteten og kostnadene ved beskatning. Et komplisert skattesystem vil også kunne favorisere de som har ressurser til å sette seg inn i regelverket. Dette er ikke alltid skattytere med størst behov. Brede grunnlag er dessuten viktig for at en progressiv satsstruktur skal ha den tilsiktede fordelingseffekten. Bare personer med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og tendensen er at høyinntektsgrupper har de største fradragene.

• – Reformen fra 1992 omfattet ikke formues­beskatningen. Dagens formuesskatt gir svært ulik skattebelastning avhengig av hvilke objekter formuen plasseres i. Dette påvirker sparebeslutningene og gir urimelige utslag for enkeltpersoner. Samfunnets samlede avkastning av sparingen reduseres.

Hovedelementene i skattereformen og skatte- og avgiftsopplegget for 2005 kan oppsummeres slik:

• – Delingsmodellen fjernes, samtidig som det innføres en skatt på høy eieravkastning fra 2006 (aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og en skjermingsmodell for personlig næringsdrivende). I aksjonærmodellen vil avkastning tilsvarende risikofri rente bli skjermet for skatt ved uttak. Avkastning (utbytte og gevinst) utover dette vil bli skattlagt på aksjonærens hånd med 28 pst. Når en tar hensyn til at bedriften har betalt skatt på overskudd, blir marginalskatten på utbytte 48,16 pst. Dette vil også bli skattesatsen for reelle arbeidsinntekter som tas ut som utbytte.

• – For å kunne fjerne delingsmodellen må innføring av aksjonærmodellen kombineres med betydelige reduksjoner i de høyeste marginalskattene på lønnsinntekt. Toppskattesatsene foreslås redusert med opptil 4 prosentpoeng i 2005. Skattereformen tilsier en ytterligere reduksjon i marginalskatten på høye arbeidsinntekter i 2006.

• – Reduserte marginalskatter på arbeidsinntekter er også avgjørende for å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. Regjeringen legger opp til redusert marginalskatt på lønn, også for grupper som ikke betaler toppskatt. I 2005 utvides derfor minstefradraget for lønnsinntekt. Samlet får vel 1,1 mill. skattytere lavere marginalskatt på lønn.

• – Det innføres skattefritak for utbytter og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden) fra 2004. Skattefritaket vil hindre kjedebeskatning mellom selskaper. Fritaksmetoden for selskaper, kombinert med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, vil fjerne gjeldende usikkerhet knyttet til om den norske aksjeinntektsbeskatningen er i samsvar med EØS-avtalen, ved at RISK- og godtgjørelsesreglene oppheves.

• – Økning av skatten på høy eieravkastning må ses i sammenheng med at formuesskatten trappes ned med sikte på fjerning. Formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i skattemeldingen. Kapitalbeskatningen reduseres samlet sett. Allerede i 2005 foreslås enkelte lempninger i formuesskatten. Innslagspunktet i formuesskatten økes, og det innføres en felles verdsettelsessats på 65 pst. for alle aksjer, også børsnoterte aksjer, og andeler i verdipapirfond.

• – I likhet med Skaugeutvalget mener Regjeringen det er nødvendig med en gjennomgang av fradragsordningene i skattesystemet med sikte på forenkling. Regjeringen foreslår å rydde opp i en del fradragsordninger i 2005, som også vil bidra til å finansiere reformen og gi økt likebehandling.

Det legges opp til å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, slik at den generelle merverdiavgiftssatsen øker fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Netto skattelettelser kombineres dermed med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk.

Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter vil i hovedsak bevare progresjonen i skattesystemet. Forslaget vil dessuten legge grunnlag for større skattemessig likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og dermed gi et mer rettferdig skattesystem.

Kort om de sentrale elementene i skatte- og avgiftsopplegget for 2005

Innledning

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser i 2005 på 1,65 mrd. kroner bokført. Nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og om lag 2,8 mrd. kroner bokført i 2005. Vedtak i 2004 som har budsjettvirkning også i 2005, innebærer en skjerpelse på om lag 1,15 mrd. kroner bokført.

Reduksjonen i toppskatten og utvidelsen av minstefradraget innebærer brutto skattelettelser på vel 7,7 mrd. kroner påløpt og knapt 6,2 mrd. kroner bokført. Endringene i merverdiavgiften øker provenyet med knapt 6,1 mrd. kroner påløpt og i underkant av 5,2 mrd. kroner bokført. Forenkling av fradragsordninger m.m. gir en innstramming på i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt og om lag 0,8 mrd. kroner bokført. Andre endringer, herunder fjerning av skatt på fordel av egen bolig, innebærer samlet netto lettelser på om lag 2,8 mrd. kroner påløpt og om lag 2,6 mrd. kroner bokført.

Oppfølging av skattereformen

Endringer i person- og næringsbeskatningen

Et hovedmål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og økt yrkesdeltakelse. Regjeringen foreslår å redusere toppskattesatsene med 2,5 prosentpoeng i trinn 1 og med 4 prosentpoeng i trinn 2 i 2005. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 mrd. kroner påløpt i 2005. Maksimal marginalskatt på lønn reduseres til 61,5 pst. inkl. arbeidsgiveravgift og 51,3 pst. uten arbeidsgiveravgift. Høyeste marginalskatt på lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) var 56,1 pst. i 1992. Skaugeutvalget anbefalte å redusere marginalskatten til 54,3 pst. (inkl. arbeidsgiveravgift). For å komme ned på nivået på toppskattesatsene i skissen i skattemeldingen må toppskatten reduseres med henholdsvis 4 og 3,5 prosentpoeng i 2006.

Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 24 pst. til 27 pst. og øvre grense økes fra 47500 kroner til 56000 kroner. Lønnsfradraget holdes fast på 31800 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter holdes reelt sett uendret. Økt minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på om lag 3,6 mrd. kroner påløpt i 2005. Samlet sett betyr dette at det i 2005 er lagt betydelig vekt på at også skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt.

Regjeringen foreslår noen endringer i trygdeavgiftene. Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 23000 kroner til 29600 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen blir 30000 kroner. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 65 mill. kroner påløpt i 2005. Videre foreslås det at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) blir 10,7 pst. uavhengig av inntekt, dvs. at den lavere satsen på 7,8 pst. for inntekt over 12G oppheves. Innstrammingen vil mer enn oppveies av reduksjonen i toppskattesatsene. Forslaget anslås å gi en provenyøkning på 145 mill. kroner påløpt i 2005.

Regjeringen foreslår skattefritak for utbytte og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden), med virkning for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og for gevinster og tap på aksjer som realiseres fra og med 26.mars 2004. Forslaget er anslått å gi et bokført provenytap i 2005 på om lag 500 mill. kroner.

På bakgrunn av merknad fra komiteflertallet i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, har departementet nedsatt et utvalg for blant annet å utrede muligheten for uttaksbasert beskatning av personlig næringsdrivende i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd. Utvalget skal avgi innstilling innen 15.desember 2004.

Redusert formuesskatt

Formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i skattemeldingen. Det foreslås imidlertid enkelte endringer allerede i 2005. Det innføres en felles reduksjonsfaktor i verdsettelsen av alle aksjer og andeler i verdipapirfond. Alle børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond skal verdsettes til 65 pst. av hhv. kursverdien og andelsverdien pr. 1.januar i ligningsåret. Videre foreslås det å øke nedre grense i formuesskatten. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi et provenytap på om lag 555 mill. kroner påløpt i 2005.

Økte merverdiavgiftssatser

Regjeringen foreslår å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, den generelle satsen fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Dette vil innebære en viss forskyvning i skattebyrden fra arbeid til forbruk, og vil gi et økt proveny på knapt 6,1 mrd. kroner påløpt.

Forenkling og innstramming

Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert natural­ytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det ikke er hensiktsmessig med fradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.

For å forenkle skattesystemet og bidra til finansieringen av skattereformen foreslår Regjeringen enkelte innstramminger i 2005 som samlet beløper seg til i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt. Forenklingene omfatter bl.a. innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.

Andre skatteendringer

Regjeringen foreslår også andre skatteendringer, blant annet som oppfølging av Sem-erklæringen:

• – Fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendom. Forslaget anslås å gi skattelettelse på knapt 1,9 mrd. kroner påløpt i 2005.

• – Øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra 6000 kroner til 12000 kroner. Som varslet i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004, foreslår Regjeringen videre å utvide ordningen til å omfatte trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å redusere skatteinntektene med 100 mill. kroner påløpt i 2005.

• – Øke foreldrefradraget. Grensen for fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn under 12 år økes med inntil 5000 kroner for hvert barn utover det andre barnet. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt i 2005.

• – Legge om firmabilbeskatningen til en aldersgradert prosentligningsmodell f.o.m. 2005. Inntekten fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235000 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. En slik satsstruktur vil tilsvare om lag de gjennomsnittlige kostnadene ved bilholdet. Omleggingen vil bidra til et enklere og mer robust regelverk, bl.a. fordi man går bort fra å fastsette antall kjørte kilometer mellom hjem og arbeid. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 160 mill. kroner påløpt 2005.

• – Lettelser i det særskilte rederiskattesystemet som samlet gir et provenytap på 110 mill. kroner påløpt i 2005.

• – Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 10,2 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 9,5 pst., fra 2004 til 2005.

• – Innføre merverdiavgiftsplikt for infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenettet og flyplassene fra 1.januar 2005. Dette gjøres om lag provenynøytralt ved å redusere tilskuddet til Jernbaneverket og til Avinors regionale lufthavner.

• – Innføre merverdiavgiftsplikt på kino med en sats på 7 pst. Tilskudd til filmproduksjon blir redusert tilsvarende besparelsen i merverdiavgift.

• – Gi et avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff. Dette gir et provenytap på om lag 50 mill. kroner påløpt.

• – Fjerne fritaket for vektårsavgiften for busser i løyvedrift. Dette vil gi et økt proveny på om lag 45 mill. kroner påløpt.

• – Utvide miljødifferensieringen av vektårsavgiften for kjøretøy over 20 tonn til også å omfatte utslipps­krav fra EU som kommer i løpet av 2005 og 2008. Endringen anslås å gi et økt proveny på om lag 15 mill. kroner påløpt.

• – Hydrogenbiler uten miljøskadelige utslipp fritas fra engangsavgift og årsavgift.

• – Redusere enkelte tollsatser på klær som samlet vil gi et provenytap på om lag 50 mill. kroner påløpt.

• – Holde avgiftene på drikkevarer nominelt uendret. Dette gir et provenytap på om lag 120 mill. kroner påløpt.

• – Åpne for taxfree-salg ved ankomst til norske flyplasser.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget 2005

Et hovedmål med Regjeringens forslag til skattereform er å styrke grunnlaget for vekst og velferd. En konkurransedyktig og sterk økonomi som gir incentiver til å arbeide og utnytte øvrige ressurser mest mulig effektivt, er en forutsetning for å trygge og videreutvikle velferden. Offentlige tjenester og overføringsordninger, utdanningssystemet og arbeidsmarkedspolitikken m.m. vil i mange tilfeller bety langt mer for den enkeltes velferd enn de isolerte virkningene av endringer i skatter og avgifter på den disponible inntekten i ett enkelt år.

Reformen skal bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål både mht. horisontal og vertikal fordeling, jf. boks 5.2 i proposisjonen. Det legges vekt på at reformen skal ha en balansert fordelingsprofil, og at lønnstakergrupper på ulike inntektsnivåer skal ta del i skattelettelsene. Et viktig element i reformen er videre at like inntekter skal skattlegges mer likt. I et system der den skattepliktige inntekten i større grad tilsvarer den faktiske inntekten, vil de progressive skattesatsene bidra mer effektivt til den tilsiktede omfordelingen. Det er av flere årsaker bedre med bredere skattegrunnlag kombinert med lavere satser, enn et system preget av høye formelle satser og mange unntak:

• – Økt likebehandling av skattytere med lik inntekt.

• – Lavere effektivitetstap ved beskatningen.

• – Enklere regler.

• – Vanskeligere å unngå skatt.

Regjeringen har foreslått å fase inn skattereformen over tre år. I 2005 tas et viktig steg i retning av redusert marginalskatt på lønn (toppskatt og minstefradrag). Videre foreslås det enkelte innstramminger som vil gi økt likebehandling og forenkling. Endringer i inntektsfordelingen etter skatt som følge av den samlede skattereformen vil en først kunne analysere når de andre elementene i skattereformen er på plass, herunder aksjonærmodellen, skjermingsmodellen og reduksjon i formuesskatten. Analysen av fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2005 må ses på denne bakgrunn.

Dagens skattesystem har klare fordelingspolitiske svakheter. Delingsmodellen gjør det lønnsomt og mulig å omklassifisere arbeidsinntekt til kapitalinntekt, som beskattes med 28 pst. Tilstrekkelige lettelser i toppskatten m.m. og økt skatt på høy eieravkastning (innføring av aksjonærmodellen fra 2006) vil rette opp denne urettferdigheten i skattesystemet. Likebehandling av faktiske arbeidsinntekter sikres dels gjennom ekstra skatt på høye aksjeinntekter og dels gjennom lavere toppskatt. Etter Regjeringens syn er det helt nødvendig at likebehandlingen delvis oppnås gjennom toppskattelettelser for dem som ikke har kunnet eller villet omgå delingsreglene.

For å styrke incentivene til å arbeide og bidra til at også lønnstakere som ikke betaler toppskatt får redusert skatt, foreslår Regjeringen en vesentlig utvidelse av minstefradraget for lønnsinntekter i 2005. Flere av innstrammingsforslagene, herunder i fradraget for daglige arbeidsreiser, avvikling av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen, og av hyretillegg til sjøfolk m.fl., har også relativt gode fordelingsvirkninger.

Netto skattelettelser kombineres med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk ved at alle merverdiavgiftssatser foreslås økt med 1 prosentpoeng. Som en generell forbruksavgift innebærer økt merverdiavgift at alle får omtrent den samme prosentvise reduksjonen i kjøpekraft. Regnet i kroner blir imidlertid innstrammingen størst for de med høy inntekt og høyt forbruk.

I kapittel 5 i proposisjonen er fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skatteregler for 2005 dels belyst gjennom beregninger på empirisk materiale og dels ved såkalte typehusholdsberegninger som viser skattevirkningene for noen utvalgte typer skattytere.

I avsnitt 5.1.2 i proposisjonen er det gjengitt beregninger av fordelingsvirkninger av det samlede skatte- og avgiftsopplegget der en ser på hele befolkningen under ett, og der det bl.a. er tatt hensyn til stordriftsfordelene ved å bo flere sammen i en husholdning. Departementet har også utført særskilte beregninger av forslaget til skatteendringer, jf. avsnitt 5.1.3 i proposisjonen. I avsnitt 5.2 i proposisjonen presenteres beregninger av forslaget til skatteendringer for sosioøkonomiske grupper som lønnstakere, personlig næringsdrivende og trygdede. For å få et inntrykk av den isolerte effekten av forslaget til endringer i satsstruktur (dvs. minstefradrag, toppskatt mv.) er det dessuten gjengitt beregnet skatt for utvalgte lønnstaker- og pensjonisteksempler.

I vedlegg 1 til proposisjonen er det redegjort nærmere for inntekter og fradrag for personlige skattytere og selskaper. Datagrunnlaget er selvangivelses- og skattestatistikk for 2002. Det vises til proposisjonens kapittel 5 for en nærmere redegjørelse.

Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

Tabell 1.1 i proposisjonen, tilsvarende tabell 4.1 i meldingen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2005.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2005, samt tall for de to foregående år.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2005, fordelt på kapitler og post.

Tabell 4.2 og 4.3 i meldingen gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 2004 og forslag til regler for 2005. Tabellene viser også endringer i pst. fra 2004 til 2005.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 i proposisjonen, tilsvarende tabell 4.4 i meldingen, gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse.

Anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2004

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. Tap av skatte- og avgiftsinntekter som følge av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for at det er muligheter for større grad av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet.

Hensikten med å presentere en oversikt over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å gi noen vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle en gitt mål. Skatteutgifter kan, på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer, også være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel kan skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I avsnitt 4.5.2 i meldingen er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I avsnitt 4.5.3 og 4.5.4 i meldingen gis det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til hhv. skattereglene og avgiftsreglene. I avsnitt 4.5.5 i meldingen er skattetapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger omtalt.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Det skal skaffe inntekter til det offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen i budsjettforslaget for 2005 tar første skritt i å følge opp meldingen Om skattereform som Stortinget behandlet i vår. Disse medlemmer viser til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen er en sentral del av den økonomiske politikken til Regjeringen. De overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig skattesystem og et redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskapning og som ivaretar fordelingspolitiske hensyn. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelser er mest mulig stabile og forutsigbare, særlig mht. næringslivsbeskatningen. Derfor er det viktig at skattereformen bygger videre på prinsippene om brede skattegrunnlag og lave skattesatser fra reformen i 1992, og at aksjonærmodellen som først trer i kraft i januar 2006 vedtas allerede høsten 2004.

Disse medlemmer mener det, som ved forrige skattereform, er nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet med skattelettelser. De vedtatte skatte- og avgiftslettelsene under Regjeringens tre første år utgjør over 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at delingsmodellen har store svakheter, og støtter derfor forslaget om å erstatte denne med en skatt på høy eieravkastning kombinert med en reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekt. For å kunne avvikle delingsmodellen, bør forskjellen i marginalskatten på høye arbeidsinntekter og aksjeinntekter reduseres vesentlig. Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbeltbeskatning av utbytte, ved at avkastning tilsvarende risikofri rente og investeringer investert i næring skjermes for skatt. Fritaksmodellen, med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, gjør at kjedebeskatning unngås og at kapitalmobiliteten øker. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 foreslår å fjerne delingsmodellen, innføre aksjonærmodellen og fritaksmodellen, samt å redusere marginalskatten på høye arbeidsinntekter gjennom lavere toppskatt. Innføring av aksjonærmodell må sees i sammenheng med nedtrapping, og på sikt avvikling, av formuesskatten slik at kapitalbeskatningen samlet sett reduseres.

Disse medlemmer vil understreke at en også for personlig næringsdrivende må finne en modell som bygger på tilsvarende prinsipper som aksjonærmodellen. Disse medlemmerviser til at Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med dette for øye.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landets verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Disse medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn de har i inntekt.

Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag om å oppjustere bunnfradragene i formueskatten samt å innføre en felles verdsettingssats for børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond på 65 pst. av markedsverdi. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag om å gi en 35 pst. verdsettelsesrabatt på børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond, sikrer en likebehandling ved formueverdsetting av norske og utenlandske aksjer, og at Regjeringens forslag sikrer at skattesystemet er i tråd med EØS avtalen.

Disse medlemmer mener at forenkling av skattesystemet er et viktig mål både for skatteyter og skattemyndighetene. Forslaget til skattereform er en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger. Å fjerne delingsmodellen innebærer i seg selv en forenkling i forhold til dagens system. Fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper medfører videre at RISK-reglene og godtgjørelsessystemet kan avvikles helt.

Disse medlemmer vil peke på at skattereformen sikrer at skattereglene er i samsvar med EØS-forpliktelsene. Den usikkerheten som råder rundt dagens system på dette punktet, vil derved bli borte. Dette er helt nødvendig. Ved gradvis å fjerne formuesskatten, innføre utbytteskatt og redusere skatten på arbeid, bringes Norge på linje med de fleste landene i Europa.

Disse medlemmer viser til at for å sikre grunnlaget for å videreutvikle den norske velferdsmodellen, er det nødvendig at skattesystemet stimulerer til økt og lengre yrkesdeltagelse. Derfor er det sentralt at marginalskattesatsen reduseres.

Disse medlemmer støtter avgifts- og skatteprofilen til Regjeringen og vil peke på at dette innebærer et skatteskifte fra skatt på inntekt til skatt på forbruk. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser i 2005 på 1,65 mrd. kroner bokført og 3,3 mrd. påløpt. Økningen i minstefradraget og lettelsene i toppskatt utgjør til sammen 7,7 mrd. kroner påløpt og sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid. Samlet sett får 1,1 mill. skatteytere redusert marginalskatt med Regjeringens forslag. Dette er viktig for å stimulere til arbeid.

Opprydning og forenkling av skattesystemet er viktig også på personinntekt. Disse medlemmerviser til at det ofte er grupper med høy inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget av særskilte inntektsfradrag bør være begrenset. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier bl.a. at det ikke er hensiktsmessig med særfradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a. innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.

Disse medlemmer mener at i et land preget av selveiere er beregnet inntekt av egen bolig er et lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten oppfattes som vilkårlig og uforståelig for mange. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig fra og med januar 2005.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtale av de enkelte skatteforslag under kapittel 3 og 4 og til Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og forslag til skatteopplegg for 2005, som innebærer om lag uendret skatte- og avgiftsnivået i forhold til 2004. Disse medlemmers skatte- og avgiftsopplegg har en mer rettferdig fordelingsprofil enn det forslaget Regjeringen har lagt fram. I stedet for nye skattelettelser, vil disse medlemmer prioritere mer midler til velferd.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til skatteopplegg i budsjettet for 2005 har en usosial profil. Store lettelser i skatten til de med de høyeste inntektene finansieres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale, og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grupper, som pendlerne. Disse medlemmer går derfor imot hovedinnholdet i Regjeringens skatteopplegg.

Disse medlemmer går inn for følgende endringer:

• – Økt minstefradrag

• – Økt bunnfradrag i formuesskatten

• – Økt frikortgrense

• – Økt toppskatt for dem med de høyeste inntektene

• – Innføring av en midlertidig utbytteskatt på 16 pst. i 2005 med bunnfradrag på 10000 kroner

• – Ingen aksjerabatt ved beregning av formuesskatten

• – Avvikling av ordningen med skattefradrag for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver

• – Fjerning av dagens skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• – Økning av fagforeningsfradraget til 2200 kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om:

• – Nye store lettelser i toppskatten

• – Innstramming i reglene for daglige arbeidsreiser

• – Fjerning av kostfradraget for pendlere

• – Innføring av skatt på fri kost for sokkelansatte og på hyretillegget

• – Innstramming i ordningen med fradrag for store sykdomsutgifter

• – Fjerning av fordelsskatten på egen bolig

• – Økning av merverdiavgiftssatsen (generell sats og reduserte satser)

• – Utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• – Lavere formuesskatt for de som eier børsnoterte aksjer

• – Innstramming i reglene for landbruket.

Disse medlemmer viser til sin skatte- og avgiftspakke som består av følgende elementer:

Skatt på inntekt

Øvre grense i minstefradraget på lønnsinntekt økes med 9900 kroner, til 57400 kroner, samtidig som satsen øker fra 24 til 31 pst. Dette er et fradrag som kommer alle til gode, men som betyr relativt mest for dem med lave inntekter. Frikortgrensen, som er den nedre grensen for når det skal betales trygdeavgift, økes til 29600 kroner. Det innebærer at for eksempel studenter kan tjene noe mer enn i dag før det skal trekkes skatt.

Innslagspunktene for toppskatten justeres opp med forventet lønnsvekst til 368500 kroner for klasse 1 og 393700 kroner for klasse 2, i trinn 1. Innslagspunktet for trinn 2 settes ned fra 906900 kroner til 800000 kroner.

Skattesatsene på henholdsvis 13,5 og 19,5 pst. beholdes som i dag.

Disse medlemmer mener at det fortsatt skal være skattefradrag for utgifter knyttet til inntekts ervervelse, og går inn for å beholde fradraget for daglig arbeidsreise som i dag. Også kostfradraget for pendlere, skattefritak for fri kost på sokkelen og hyretillegget, som Regjeringen vil fjerne, foreslås videreført.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha et velorganisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad, og foreslår å øke fradraget for fagforeningskontingent fra 1800 til 2000 kroner.

Disse medlemmer går inn for å avvikle fradraget for gaver til lag og frivillige organisasjoner.

Dagens ordning med fradrag for store sykdomsutgifter beholdes, noe som innebærer fradrag på 9180 kroner for alle som kan dokumentere sykdomsutgifter over 6120 kroner. Ordningen for diabetikere beholdes som i dag.

Disse medlemmer foreslår å fjerne ordningen med skattefradrag for utgifter til behandling og helseforsikring betalt av arbeidsgiver. Dette er et fradrag disse medlemmer har vært mot siden det ble innført i 2003.

Disse medlemmer vil beholde de særskilte fradragene for landbruket, som Regjeringen foreslår å fjerne. De foreslåtte endringene er uheldige, fordi de vil kunne medføre at generasjonsskifter blir dyrere, og at næringen tappes for kapital.

Skatt på kapitalinntekt og næring

Disse medlemmer foreslår å innføre en utbytteskatt på 16 pst., med et bunnfradrag på 10000 kroner. Disse medlemmer har gitt sin tilslutning Regjeringens forslag om at aksjonærmodellen innføres i 2006. Denne modellen innebærer at det blir skatt på aksjeutbytte og gevinst. Grunnen til at utbytteskatten ikke innføres allerede i 2005, er at modellen forutsetter etableringen av et aksjonærregister, og dette er administrativt krevende. Det er imidlertid prinsipielt riktig å beskatte utbytte og aksjegevinst, og det foreslås derfor å innføre en midlertidig utbytteskatt allerede i 2005.

Disse medlemmer viser til at departementet foreslår at skjermingsrenten i aksjonærmodellen fastsettes årlig til etterskattverdien av årsgjennomsnittet av statsobligasjoner med fem års løpetid i inntektsåret. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komité i innstillingen til Skattemeldingen (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) ba om at Regjeringen særlig vurderte konsekvensene for grunnfondsbevisenes stilling av å innføre aksjonærmodellen, og om nødvendig foreslo tiltak som sikret at grunnfondsbevis fortsatt fremsto som et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene. Disse medlemmer viser videre til at departementet etter en vurdering har kommet til at grunnfondsbevis ikke trenger ekstra skjerming i aksjonærmodellen. Disse medlemmer er ikke enig i denne vurderingen. I motsetning til aksjer har grunnfondsbeviseierne ikke kontroll over de styrende organer, og heller ikke eierskap til hele kapitalen. For å kompensere for manglende eierskap til hele selskapsformuen har grunnfondsbevisbankene funnet det nødvendig å gi langt høyere utbytte enn aksjeselskapene. En utbytteskatt vil derfor ha en mer negativ effekt for grunnfondsbevis enn for aksjer. Et annet moment som vil endre grunnfondsbevisenes stilling i forhold til aksjer, er forslaget om at også børsnoterte aksjer skal verdsettes til 65 pst. ved beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi grunnfondsbevis enn noe høyere skjermingsrente enn aksjer, for å sikre at grunnfondsbevis fortsatt fremstår som et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene, og at et riktig påslag vil være 2 prosentpoeng.

Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utforme regler for skjerming innenfor aksjonærmodellen slik at grunnfondsbevis får en skjermingsrente som er 2prosentpoeng over skjermingsrenten til aksjer."

Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å fjerne takreglene for ikke-liberale yrker i delingsmodellen. Dette vil gjøre takreglene like for liberale og ikke-liberale yrker.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å innføre fritaksmetoden i 2005. Fritaksmetoden innebærer at det ikke skal betales skatt verken på utbytte som utbetales mellom selskaper, eller på gevinst som oppstår når et selskap selger aksjer i et annet selskap. På den annen side vil selskaper som selger aksjer med tap ikke få fradrag. Metoden er lang på vei lik dagens ordning med godtgjørelse og RISK for selskaper. I likhet med dagens system er formålet med fritaksmetoden å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, men den sikrer i tillegg at vi ikke får problemer i forhold til EØS-lovgivningen. Disse medlemmer mener at det er viktig av praktiseringen av fritaksmetoden følges nøye opp, og at eventuelle skattehull som oppdages tettes så raskt som mulig.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke har foreslått at 10-års begrensningen i retten til underskuddsfremføring ikke foreslås opphevet, men at den star sikte på å komme med forslag om dette senere.

Disse medlemmer har videre merket seg at heller ikke gjeldende regel om bortfall av underskudd ved opphør av næring foreslås opphevet, men at en også tar sikte på å komme med forslag om dette senere.

Disse medlemmer går inn for at ordningen med Skattfunn utvides til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere til forskning og utvikling i små, nye virksomheter.

Skatt på bolig og annen formue

Disse medlemmer mener at det er riktig å se skatt på formue, boligskatt (skatt på beregnet inntekt av å bo i egen bolig) og eiendomsskatt i sammenheng. I forbindelse med behandlingen av Skattemeldingen våren 2004 (St.meld. nr. 29 (2003-2004)) foreslo vi at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering, men dette forslaget fikk ikke flertall. I budsjettet for 2005 går Regjeringen inn for å fjerne boligskatten, samtidig som de starter en gradvis avvikling av formuesskatten. Dette er stikk i strid med anbefalingene fra Skauge-utvalget, og bidrar til å øke dagens sterke skattemessige favorisering av fast eiendom og forsterke incentivet til å plassere kapital i eiendom på bekostning av andre, samfunnsøkonomisk mer lønnsomme investeringer. Disse medlemmer mener det er galt å fjerne boligskatten uten samtidig å vurdere de andre skattene knyttet til bolig, og går derfor imot dette forslaget i denne omgang.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i St.meld. nr. 29 (2003-2004) om Skattereform skriver at eiendomsskattelovens avgrensning er svakt begrunnet, og at avgrensningen av eiendomsskatten i utgangspunktet ikke bør skje etter et skjønnsmessig kriterium, slik dagens regelverk delvis legger opp til. Departementet ser derfor at det kan være behov for å vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskrivning av eiendomsskatt. Disse medlemmer er enig i at det er ønskelig med klarere vilkår for utskriving av eiendomsskatt, samtidig som den enkelte kommune skal ha handlefrihet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke kommer med forslag til endring av eiendomsskatteloven i budsjettet for 2005, og ber om at dette følges opp.

Disse medlemmer mener at alle aksjer og grunnfondsbevis bør verdsettes til 100 pst. ved beregning av formuesskatten. Selv med opphevelse av aksjerabatten, vil verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer være relativt lempelig, siden formuesverdien av disse aksjene bygger på skattemessig verdi av selskapets eiendeler i stedet for markedsverdi. Skattelette til aksjeeiere, slik Regjeringen foreslår, vil i stor grad komme dem med høy inntekt og/eller stor formue til gode. I stedet støtter vi forslaget om å øke bunnfradragene i formuesskatten, som vil bety at flere med relativt liten formue slipper å betale formuesskatt.

Avgifter

Disse medlemmer vil beholde dagens merverdiavgiftssatser. Regjeringen foreslår å øke momssatsen med ett prosentpoeng, slik at den generelle satsen blir 25 pst., og satsen på matvarer blir 13 pst. Denne endringen vil bety at alle varer og tjenester blir dyrere. Totalt vil statens inntekter øke med 6 mrd. kroner. Dette er en avgiftsskjerpelse som alle må være med å betale. Den vil ramme dem som har lav inntekt hardest, fordi disse bruker en større del av inntekten sin til forbruk, mens høyinntektsgruppene sparer og investerer mer.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om innføring av merverdiavgift for kino- og filmbransjen, samt at infrastrukturtjenester knyttet til bruk av lufthavner og jernbane blir merverdiavgiftspliktig fra 1.januar 2005.

Disse medlemmer innser at det blir stadig mer problematisk å beholde de særnorske alkoholavgiftene, når landene rundt oss senker sine avgifter, og støtter derfor Regjeringens forslag om å ikke prisjustere drikkevareavgiftene.

Regjeringen går inn for å fjerne fritaket fra vektårsavgift for busser, noe som vil bety en avgiftsskjerpelse for bussene. Disse medlemmer ønsker å satse på kollektivtransport, og går derfor imot av fritaket skal fjernes.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å bruke miljøavgifter, og støtter Regjeringens forslag om å innføre miljødifferensiert vektårsavgift.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Disse medlemmer viser videre til sine merknader til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i pkt. 3.1.2.4 i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette for 2005 medfører at Norge fortsatt er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2005 er innføring av høyere personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at personfradraget blir økt fra 34200 til 40000 kroner i klasse 1 og fra 68400 til 80000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer foreslår videre at prosentsatsen for å beregne minstefradraget økes fra 27 pst. til 44 pst. Dette medfører at personer som tjener under kr127272 vil få skattelette. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.

Disse medlemmer synes at lønnsmottakere som har en inntekt under dette har et særskilt behov for skattelette og mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse I etter Regjeringens forslag er øket til kr381000 i kl. I og kr393700 i kl II så rammer denne skatten svært mange helt vanlige arbeidstagere. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeidere. Det er derfor vanskelig å få øye på toppskattens utjevnende begrunnelse. Disse medlemmer foreslår derfor å heve innslagspunktet i toppskatten til kr391000 i klasse I og kr403700 i klasse II. Siden innslagspunktet blir økt mener disse medlemmer at det dermed er mindre behov for å endre satsene for toppskatt. Disse medlemmer foreslår derfor at satsene for toppskatt blir holdt uendret i denne omgang.

Disse medlemmer ser positivt på at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen", økes fra kr23400 til kr30000. Disse medlemmer mener likevel at denne økningen ikke er stor nok og foreslår derfor at den økes ytterligere til kr40000. En økning av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter. jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1.2.

Disse medlemmer viser til at forskning slår fast at det først og fremst er skattelettelser i lavere inntekter som øker arbeidstilbudet. Dette betyr at den skatteletteprofilen som disse medlemmer har foreslått og som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide spesielt for lavere og midlere inntekter også vil bedre tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen kan legge grunnlaget for økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer er svært negative til forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som går ut på at kravet til utgifter skal heves fra kr6120 til kr9180, er usosialt og vil ramme mange med dårlig økonomi. Totalt regner Regjeringen med at inntektene til Staten vil øke med 125 mill. på årsbasis dersom denne endringen blir vedtatt. Forslaget vil også medføre en større dokumentasjonsplikt enn det som er situasjonen i dag. Dette siste vil medføre ekstraarbeid for både skattyter og ligningskontor.

Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget.

Disse medlemmer går inn for at person- og minstefradraget også gjøres gjeldende for pensjonister. Dette medfører en skattelettelse på totalt 1210 mill. kroner. Samtidig vil dette trolig også bety en administrativ forenkling av skattereglene.

Disse medlemmer foreslår også at grensen på 2 G for inntekt til pensjonister blir opphevet. Med denne endringen kan pensjonister tjene ubegrenset uten at dette medfører avkortning av pensjonen. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Bortsett fra en økning fra kr17640 til kr18360 i Statsbudsjettet 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i Statsbudsjettet 2004, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget.Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til kr20360.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at nedre grense for å kreve fradrag for daglig arbeidsreise heves fra kr9200 til kr12800. Dette medfører at bare heltidsansatte som reiser mer enn 19,9 km hver vei vil ha krav på fradrag (14,4 km nå). Regjeringen anslår at denne endringen vil gi 440 mill. kroner i skatteskjerpelse for pendlerne.

Disse medlemmer mener at dette forslaget kan gi som resultat at mobiliteten for lønnsmottakerne blir mindre. Disse medlemmer går derfor mot denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å avvikle fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse for kost. Det anslås at dette vil øke inntektene til Staten med 180 mill. kroner på årsbasis.

Disse medlemmer konstaterer at enkelte lønnstakere som mottar godtgjørelse for kost med denne endringen kan få en skatteskjerpelse på opp mot flere titall tusen.

Disse medlemmer vil advare mot en slik innskjerping. Det kan se ut som om behovet for mobilitet blant arbeidstakerne er større nå enn før. En skatteøkning for denne gruppen kan resultere i at mobiliteten blant pendlerne blir redusert. I neste omgang kan dette medføre knapphet på arbeidskraft i enkelte prosjekter eller deler av landet. Dette kan igjen gi økt lønnspress og redusert verdiskapning.

På bakgrunn av dette går disse medlemmer mot skatteøkningen for pendlerne.

Disse medlemmer er uenig i forslaget fra Regjeringen om å oppheve skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og hyretillegget. Det anslås at dette vil øke inntektene til Staten med 240 mill. kroner på årsbasis.

Disse medlemmer går imot denne endringen. Disse skattereglene må sees på som en del av lønnsvilkårene for sjøfolk og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt vil medføre økte lønnskrav. Disse medlemmer konstaterer at denne skatteskjerpelsen uansett vil gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.

Disse medlemmer ønsker et enklere skattesystem og foreslår i forbindelse med dette at fradragmulighetene for fagforeningskontingent fjernes. Disse medlemmer viser til at dette maksimalt utgjør en skatteskjerpelse på kr504 i forhold til dagens regler. Samtidig vil denne fjerningen bety en forenkling både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Disse medlemmer viser til forslaget fra Regjeringen om at privat bruk av firmabil skal beskattes etter en aldersgradert prosentligningsmodell.

Disse medlemmer er enig i at dette forslaget medfører en viss forenkling og reduksjon i beskatningen for mange av firmabilister og yrkesbilister og mener derfor at denne endringen tross alt er en forbedring i skattebelastningen for firma- og yrkesbilistene. Disse medlemmer er imidlertid i tvil om denne forbedringen er tilstrekkelig til at påslaget på inntekten er redusert til den fordelen den private bruken av firmabilen utgjør for skattyter. Disse medlemmer vil derfor følge utviklingen nøye fremover og vurdere om det er behov for flere skattelettelser for firmabilistene.

Disse medlemmer er svært opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet. Fordi Norge på flere områder har lavere avskrivningssatser enn våre naboland er forbedring av avskrivningssatsene et viktig virkemiddel for å bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer foreslår derfor at avskrivningssatsen for maskiner (saldogruppe d.) økes fra 20 pst. til 25 pst. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Disse medlemmer har lenge arbeidet for at norsk skipsfart skal ha internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Forslagene om forenklinger og skattelettelser, som er fremmet i dette Statsbudsjett, går absolutt i riktig retning. Disse medlemmer er også positiv til at departementet setter ned et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene i Norge. Disse medlemmer vil imidlertid følge utviklingen nøye og fortløpende vurdere om det er behov for nye tiltak for å legge forholdene best mulig til rette for en konkurransedyktig norsk skipsfart drevet fra Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å oppheve taket på 12 G for 10,7 pst. trygdeavgift for næringsdrivende. Forslaget innebærer at næringsdrivende som i dag betaler 7,8 pst. trygdeavgift for inntekter over 12 G isteden må betale 10,7 pst. Disse medlemmer synes ikke denne endringen er godt begrunnet og går derfor mot endringen.

Disse medlemmer er også uenig i Regjeringens forslag om å oppheve skattereglene for aksjonærbidrag. Dette medfører at aksjonærer ikke lenger kan få skattefradrag for kontantinnskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap som driver ny virksomhet. Denne endringen betyr derfor at det kan bli vanskeligere for nyetablerte aksjeselskap å tiltrekke seg frisk kapital for å dekke underskudd.

Disse medlemmer går derfor mot denne endringen.

Disse medlemmer viser til at ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak har sin begrunnelse i samvirkeforetakenes særpreg. Disse medlemmer viser til at samvirkeforetak ikke kan hente inn egenkapital gjennom eksterne investorer som har som formål å få avkastning på kapitalinnsatsen. Samvirkeforetak er derfor avhengig av å bygge opp egenkapitalen gjennom driftsoverskudd. Fordi samvirkeforetakenes formål ikke er kapitalavkastning er egenkapitalen "gjerdet inn" i den forstand at medlemmene ikke kan ta med seg sine deler av opparbeidet egenkapital når de går ut av foretaket. Det sentrale blir dermed at en skatteskjerpelse på foretakets egenkapital, som er konsekvensen av Regjeringens forslag, vil motivere medlemmene til å ta ut en større del av årsoverskuddet som kjøpeutbytte fremfor å la overskuddet øke egenkapitalen.

Disse medlemmer viser også til at ønsket om likebehandling av samvirkeforetak og aksjeselskaper på ingen måte er komplett gjennomført dersom Regjeringens forslag til avvikling av ordningen med fradrag for avsetning til andelskapital gjennomføres. Det er fremdeles slik at samvirkeforetak forskjellsbehandles negativt i forhold til aksjeselskaper både når det gjelder formuesskatt og dokumentavgift.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18 pst.-20 pst. av FoU-utgifter er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer viser også til at SkatteFUNN-ordningen kun gjelder dersom det blir tatt ut ordinær lønn. Mange enpersonsforetak og A/S"er blir drevet i oppstartsfasen uten at eier tar ut månedlig lønn. Etter dagens praktisering av gjeldende regelverk får ikke denne gruppen av virksomheter ta del i SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer mener at nøysomme eiere som ønsker å bygge opp bedriften før månedlige lønnsutbetalinger belastes bedriften, ikke må utenfor SkatteFUNN-ordningen. En slik praktisering kan resultere i at utvikling av nye norske ideer og produkter kan gå tapt. Disse medlemmer ønsker derfor å innlemme enpersonsforetak og A/S der eierne ikke tar ut fast lønn, i SkatteFUNN-ordningen.

Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Disse medlemmer foreslår derfor i første omgang å redusere Statlig formuesskatt med 20 pst.

Disse medlemmer ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med Regjeringens forslag om å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig og ønsker derfor å støtte dette.

Bedriftsbeskatning

Disse medlemmer ønsker et skattesystem som er enklere. Samme inntekt bør ikke beskattes flere ganger, og det bør være færrest mulig smutthull. Disse medlemmer ønsker at næringsdrivende driver verdiskapende virksomhet, istedenfor å bruke tid på å tilpasse seg systemet.

Disse medlemmer viser til at det ikke er skatt på utbytte slik dagens system fungerer. Den foreslåtte aksjonærmodellen innebærer utbyttebeskatning, hvilket er beskatning av samme inntekt to ganger. Når utbytteskatt heller ikke kobles med umiddelbar fjerning av formuesskatten oppstår det uforutsigbarhet for næringslivet. Man kan risikere å ende opp med både utbytteskatt og formuesskatt.

Disse medlemmer mener skjermingsfradraget med utgangspunkt i risikofri rente i skattemeldingen var satt for lavt. Oppjusteringen til statsobligasjonsrente med fem års løpetid etter skatt er marginal og endrer ikke disse medlemmers oppfatning på dette området.

For den jevne investor blir skjermet utbytte lavt fordi skjermingsgrunnlaget er lite, og skjermingsrenten lav. Reformen innebærer for disse i realiteten utbyttebeskatning.

Disse medlemmer viser til at det i denne forbindelse oppstår det skjevheter. Med dagens satser utgjør skjermingen ca. 3,3 pst. av investert beløp. Oppretter man et aksjeselskap med aksjekapital på 100000 kroner, kan man skattefritt ta ut 3300 kroner hvert år. Dette er lite å leve av. Har man derimot investert 1 mrd. kroner, kan aksjonær nyte godt av 30 mill. kroner i året uten å betale en krone i skatt.

Disse medlemmer viser til at den lave skjermingsrenten begrunnes med symmetri i beskatningen i avkastning over og under skjermingen. Dersom avkastningen er lavere enn risikofri rente, kan skjermingsfradraget spares til senere år. At symmetriargumentasjonen for bruk av risikofri rente for beregning av skjermet beløp ikke er god nok, ser man av scenariet der bedriften går dårlig og ikke oppnår avkastningskravet, for så å avvikles. Da går skjermingsfradraget tapt. Vi får asymmetri. Likeledes oppstår det asymmetri ettersom ubrukt skjermingsfradrag er foreslått bortfalt når aksjen blir solgt. Følgelig brister begrunnelsen for å ikke gi et risikotillegg på skjermingsrenten.

Disse medlemmer mener videre det gir uheldige virkninger for investorer som investerer i flere bedrifter hvor bare et fåtall blir lønnsomme, at skjermingsfradrag ikke kan benyttes på andre aksjer. Dette gjelder typisk gründerbedrifter og innovativ virksomhet. Investering i bedrifter innebærer risiko, og skjermingsrenten burde inneholdt et risikotillegg dersom aksjonærmodellen innføres.

Et ytterligere problem er skjermingsgrunnlaget som etter disse medlemmers syn blir for lavt ettersom det er det historiske innskuddsbeløpet som utgjør skjermingsgrunnlaget. Verdistigning hensyntas ikke.

I skattemeldingen antydet man at det kun var renter over en markedsrente som skulle beskattes. Man hadde oversett at dette var en tappingsmulighet, og at dette ville medføre mange tynt kapitaliserte selskap. Disse medlemmer påpekte i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen at en lav skjermingsrente ville føre til at bedriftens eier heller ville yte lån til selskapet for så å ta ut utbytte i form av rente der man selvsagt ville operere med et risikotillegg. Departementet har svart på dette ved å også gjøre lånerente fra privatperson til selskap til gjenstand for beskatning. Rente over skjermingsrenten skal beskattes. Følgelig må det opprettes et eget register over slike lån. Dette innebærer selvsagt mer byråkrati og administrasjon, noe Skattedirektoratet gjennom høringsuttalelsene har understreket.

Skattereformforslaget medfører en innlåsningseffekt for investeringer i aksjeselskaper. Kapital blir tilbakeholdt i selskapet for å unngå skatt på utbytte. Eksempelvis fordi aksjonærene ikke ønsker å ta ut mer enn et beløp tilsvarende skjermingsfradraget, for senere å flytte ut, realisere gevinstene under et annet skatteregime, for så å returnere til Norge. På spørsmål om dette svarer finansministeren at reduksjon i formuesskatten vil motvirke denne effekten. Disse medlemmer vil ut fra dette presisere viktigheten av umiddelbar fjerning av formuesskatten.

Disse medlemmer vil fremheve at aksjonærmodellen kan bli tung å etterberegne for skatteyter. Særlig for småinvestorer vil dette være mye innsats for små beløp. I tillegg kommer som kjent det faktum at man må holde styr på lån til selskap.

Det kompliserte for skatteyter blir å holde orden på skjermingsgrunnlag og ubenyttede skjermingsbeløp for de årene hun ikke tar ut utbytte. Ligningsmyndighetene på sin side har en betydelig oppgave i å utvikle et system som kan mestre dette. Meningen er at aksjonærregisteret skal videreutvikles, men med de feilene som allerede ligger inne i dette registeret er det opplagt at dette vil kreve store ressurser.

Disse medlemmer vil anbefale en vurdering av bunnfradrag i inntekt fra aksjer.

Dersom aksjonærmodellen skulle innføres ville en forbedring i modellen kunne vært å la selskapets lønnskostnader gå inn i skjermingsgrunnlaget, slik som i Sverige. Da ville investering i kunnskap blitt reflektert.

For øvrig påpeker disse medlemmer til at forslaget om å innføre et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave av aksjer får uklare konsekvenser og kan i verste fall medføre en betydelig innstramming ved generasjonsskifte i familieselskaper. Til sammenligning har den svenske regjeringen foreslått å avvikle hele arveavgiften fra 2005 nettopp for å lette generasjonsskifter.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at tilpasningsmuligheter oppstår der aksjonærmodellen og fritaksmodellen møter hverandre. Fritaksmodellen er beskatningsmodellen for utbytter og realisasjoner der aksjonæren er et selskap, og utbytte og realisasjonsgevinst på selskapers hånd er foreslått skattefritt. Disse medlemmer stiller seg positivt til hensikten som er å unngå kjedebeskatning. Disse medlemmer påpeker tilpasningsmuligheten for personlige aksjonærer gjennom å gjøre sine investeringer gjennom et holdingselskap. Så lenge man gjennom holdingselskapet reinvesterer gevinstene kan man akkumulere formue i holdingselskapet, og kun ta ut skattefritt utbytte. For småsparere er en slik tilpasning selvsagt en ressurskrevende løsning, og dette blir et fortrinn for de allerede bemidlede. På denne bakgrunn bør et minstefradrag for lavere aksjeinntekter vurderes.

Under behandlingen av skattemeldingen (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) ba medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet Regjeringen om å vurdere en overgangsordning for personlige aksjonærer som ønsker å reinvestere sine aksjeinntekter. Selv om disse medlemmer i utgangspunktet er kritiske til skattereformen, ser disse medlemmer viktigheten av å utvise en profesjonell konstruktiv holdning til forbedringsforslag som gjør overgangen til et eventuelt nytt system så rettferdig som mulig for næringslivet og dets eiere. På denne bakgrunn går disse medlemmer sammen med regjeringspartiene om å fremme forslag om en slik overgangsordning.

Disse medlemmer påpeker at fritaksmodellen kan medføre at alt innmatsalg og alle større investeringskontrakter med aksjeselskap som selger kan skje som aksjesalg, eventuelt etter en fusjon. Da unngår man beskatning på selskapets hånd. Disse medlemmer registrerer også departementets avventende holdning til denne problematikken. Disse medlemmer mener det ville vært fordelaktig å være tilpasningene i forkant på dette området.

En dramatisk konsekvens av modellen er at alt urealisert tap fra 26.mars er avskåret. Disse medlemmer mener det er uheldig at en lov som ikke er vedtatt foreslås å få virkning fra en stortingsmelding legges frem. Dette gir lite forutsigbare rammer for de berørte. Disse medlemmer viser til at for noen bedrifter betyr dette en tapt eiendel på en halv milliard. Andre kan miste halve egenkapitalen om dette blir vedtatt, til tross for at regnskapene er revidert og funnet i orden.

Disse medlemmer viser til at skjermingsmodellen for enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskaper, m.m. fikk hard kritikk i skattemeldingen, og at det ble slått fast at utredningen var for slett. Disse medlemmer tar til etterretning at modellen skal utredes videre, og at uttalelse avgis 15.desember. Disse medlemmer mener skattereformforslaget bør ses i en helhet og at det er uheldig at man tar sikte på å vedta deler av en reform før alle utredninger foreligger.

Disse medlemmer mener reformen som forsøkes gjennomført i forbindelse med budsjettet er ufullstendig. Det vil være uansvarlig å gi sin tilslutning til noe som det i så stor grad er umulig å se konsekvenser og virkninger av.

Disse medlemmer mener at dagens delingsmodell er ikke et tilfredsstillende system, men den er etter mange år i kjent for de fleste. Disse medlemmer ønsker heller å utarbeide en godt gjennomtenkt skattemodell når en reform først skal gjennomføres, og ønsker å ta hensyn til at en reform er en betydelig belastning for de som berøres.

NOKUS-selskap og overgangsregler

Disse medlemmer mener det i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform i punkt 10.4 ble lagt opp til at fritaksmetoden skulle gjelde generelt for aksjegevinster, også for aksjer som selskapsaksjonærer realiserer i utenlandske selskap. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) er vurderingen om at NOKUS-selskap skal omfattes av fritaksmetoden fulgt opp i punkt 6.5.4.1 og 6.5.4.2, men det er derimot foreslått at realisasjon av aksjer i NOKUS-selskap ikke skal omfattes av fritaksmetoden i forslag til ny lovtekst §2-38 tredje ledd i skatteloven. Det heter at alle inntekter fra eiendeler i selskap i lavskatteland skal unntas fra fritaksmetoden, herunder fra overgangsregel B. Disse medlemmer vi påpeke at inntekten fra slike selskap har blitt løpende beskattet hos eier i Norge og at inntekt ved realisasjon naturlig burde høre inn under fritaksmetoden. Signalene gitt i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform har således vært villledende, og ikke gitt forutsigbarhet for norske aksjeeiere som har realisert aksjer i NOKUS-selskap i perioden 26.mars 2004 til og med 5.oktober 2004.

Ny lovfestet gjennomskjæringsregel

Disse medlemmer mener det er behov for regler som motvirker skattemotiverte overføringer av aksjer i selskap med generelle skatteposisjoner. Disse medlemmer mener imidlertid Regjeringens forslag til ny §14-90 i skatteloven anviser uforholdsmessig tyngende sanksjon. Et selskap bør gis muligheten til å avregne underskuddet i de inntektene det selv opptjener i fremtiden. Disse medlemmer mener det heller bør legges begrensninger i retten til å yte konsernbidrag, slik NHO foreslår. Disse medlemmer mener videre skatteforpliktelser og skattefordeler eventuelt burde kunne motregnes og at residualen avskjæres.

Endringer i skattereglene for landbruk

Disse medlemmer viser til at det foreslås avvikling av en del av de særskilte skatteordningene for landbruket med virkning fra inntektsåret 2005.

Føderådsordningen, som er en form for pensjonsordning ved eierskifter innen landbruket, innebærer dobbelt fradrag. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at dette er prinsipielt uheldig.

Realisasjon av landbrukseiendom kan skje uten gevinstbeskatning når eieren har eid eiendommen i mer enn ti år. Realisasjon av andre eiendommer enn i landbruket vil være skattepliktig uavhengig av eiertiden. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag som innebærer likebehandling mellom ulike næringer, men innser samtidig at en sjablonmessig oppregulering kan slå skjevt ut. En sjablonjustering kan vanskelig ta hensyn til graden av vedlikehold og eventuelle påkostninger. Forutsetningen for en slik ordning må være at oppregulering av inngangsverdien kan skje til virkelig verdi ved takst pr. 31.desember 2004 dersom eieren ønsker det. Dersom en fremtidig salgsverdi på den annen side skulle ligge under sjablonmessig oppregulert verdi, bør differansen ikke gi fradragsrett. Disse medlemmer ser viktigheten av å lette generasjonsskifter innen landbruket og mener det kan være grunn til å unnta familieoverdragelser av landbrukseiendommer fra gevinstbeskatning slik at den nåværende 10-års regel videreføres i slike tilfeller. Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 20.2.2 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Avvikling av gjennomsnittsligning i skogbruket er en tung administrativ ordning, og grunnlaget for ordningen er også delvis bortfalt. Disse medlemmer anser dette grepet som en fornuftig opprydning.

El-avgiften

Disse medlemmer ser el-avgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de ca. 500000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine.

Med utsikt til betydelig økning i, og varig høyere kraftpriser, mener Fremskrittspartiet at el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens forslag på 9,88 øre til 8,88 øre.

Disse medlemmer foreslår å redusere el-avgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh. fra 1.januar 2005.

Fyringsoljeavgift

Avgiften på fyringsolje må sees i sammenheng med el-avgiften fordi e.l. og olje er alternativer til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert på forskjeller i avgiftene. Disse medlemmer ønsker at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende en 1 øres reduksjon av el-avgiften.

Engangsavgift

Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge.

Bilen er en selvfølgelig og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid.

I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene.

Det særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et faktum at norske bilister av økonomiske nødvendighet, ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige, og har unødvendig høye utslipp.

Dette ønsker disse medlemmer å gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner.

Når Regjeringen skriver i proposisjonen at "Engangsavgiften er utformet bl.a. for å motivere til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark", må det være et paradoks at den samme engangsavgiften har ført til at vi i Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa.

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,3 år, og den er stigende. Dette medfører at over flere hundre tusen biler fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene. I 2003 bruktimporteres ca. 35000 biler, og 15 pst. av disse har heller ikke katalysator. Dette er et problem, fordi vi ikke får en helt nødvendig fornyelse av bilparken, som for en stor del er både trafikkfarlig og miljøfarlig.

Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har i de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Ved avgiftsomleggingen 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten på slike biler ble den gang anslått til ca. 1100 kilo. Etter den tid har vekten på slike biler økt med fra 50 til 100 kilo, vesentlig som følge av økt sikkerhet, både i selve konstruksjonen, og som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen. Vektøkingen har ført til at vektkomponenten for familiebiler nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften, slik at dagens satser fører til en betydelig og utilsiktet avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr.

I tillegg slår progresjonen i effekt- og motorvolumdelen i avgiftssystemet kraftig ut. Dette rammer i særlig grad barnefamilier som er avhengig av større biler som nødvendigvis også har en større motor. Dette fører til at mange barnefamilier tvinges til å velge små, gamle og vesentlig mer trafikkfarlige biler, som ikke på en tilfredsstillende måte dekker familiens transportbehov.

En arbeidsgruppe i regi av Finansdepartementet la 30.april 2003 frem en rapport om bilavgifter og en eventuell omlegging av systemet innen en provenynøytral ramme. Resultatet av Regjeringens vurderinger ble som ventet - ingen endring. Dette viser at det er tilnærmet umulig å gjøre noe fornuftig med norske bilavgifter uten å ta tak i det grunnleggende problemet, nemlig det høye avgiftsnivået, og den helt ekstreme progresjonen innen alle tre avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Dette er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter så kan en på en enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar.

Disse medlemmer ønsker å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg.

Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på ca. 8 pst. som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.

Drivstoffavgifter

Drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut.

Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad utslipp, kjørelengde og kjøremønster, og med dagens avgiftssystem betaler dessuten distriktene høye avgifter på grunn av "køkostnadene" i de store byene.

Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikkant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne.

Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.

I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad.

Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha.

Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp en eldre biler, men fremdeles har ca. 30 pst. av bilparken ikke slikt renseutstyr, og det bruktimporteres årlig et betydelig antall biler uten katalysator.

Renere dieselmotorer fra 1992 ga kraftige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene, og fra 2000 ble det innført nye krav både til kjøretøy og drivstoff.

Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse tekniske forbedringene har ført til betydelig reduserte utslipp, og Fremskrittspartiet har foreslått å ligge i forkant av utviklingen ved å innføre en redusert avgift på svovelfritt drivstoff. Dette drivstoffet er noe dyrere å produsere, og trenger derfor en noe lavere avgift for å kunne konkurrere prismessig. Regjeringen velger å foreslå en delt løsning hvor bilistene må bære en del av kostnadene. Dette undergraver miljøavgiftenes legitimitet når Regjeringen ikke er villig til å redusere avgiften tilsvarende kostnadsøkningen for å få et mer miljøvennlig alternativ. Tvert imot må bilistene betale mer for å forurense mindre, når Regjeringen velter halvparten av kostnadene for det mer miljøvennlige drivstoffet over på bilistene. Miljøavgifter må reduseres for de mer miljøvennlige alternativer dersom de skal være troverdige som miljøpolitiske virkemidler, og ikke bare fremstå som nye fiskale avgifter. Det nye drivstoffet vil gi betydelige miljøgevinster, som redusert utslipp av NO, redusert partikkelutslipp, redusert utslipp avflyktige organiske forbindelser (NMVOC), mindre CO2-utslipp og det vil redusere drivstofforbruket, spesielt for de nye bilene som kommer, men også for den eksisterende bilparken. En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Det vil derfor være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – En betydelig økning av vrakpanten

• – Kreve montering av renseutstyr

• – Redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – Redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler.

• – Redusere avgiften på svovelfritt drivstoff tilsvarende prisøkningen.

Bensinavgiften

Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land.

Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene.

Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid.

Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Fremskrittspartiet foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr1 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften.

Dieselavgift

Disse medlemmer mener at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa, bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge som Europas største eksportør av energi ikke skal benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av Europa.

Avstanden til markedene er store, og påfører norske bedrifter store kostnader.

Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene.

Disse medlemmer ønsker at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet for å minke dem.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på diesel reduseres med kr0,50 pr. liter.

Årsavgift

Årsavgiften for personbiler har økt kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår en økning også for neste år. Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Fremskrittspartiet foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 100 kroner, samt fjerne den for campingvogner.

Motorsykler

Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler. Fremskrittspartiet fikk for to år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften for motorsykkel, og disse medlemmer vil i år foreslå en omlegging og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel slik at stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.

Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon.

Omregistreringsavgift

Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført i stedet for et system med merverdiavgift.

Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristigningen. I dag er omregistreringsavgiften for en et år gammel brukt personbil med vekt over 1600 kg. 19536 kroner, og for to år gamle biler i samme vektklasse er den over 15000 kroner. Regjeringen foreslår å øke disse avgiftene ytterligere med 2,2 pst. Dette er altså i Norge en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 40 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Grensehandel

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Anslag fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 9 mill. kroner i 2004, hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til tusenvis av nedlagte arbeidsplasser i Norge.

Det er ingen tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene.

Danmark reduserte sine allerede lave alkoholavgifter med 40 pst. 1.oktober 2003. Finland reduserte avgiftene på brennevin med 44 pst., avgiftene på øl med 33 pst. og avgiftene på vin med 10 pst. fra mars 2004, og i Sverige foreslår et regjeringsoppnevnt utvalg at Sverige reduserer brennevinsavgiften med 40 pst. Forslaget vil bli behandlet våren 2005. I tillegg innførte Sverige, Danmark og Finland EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Hvis ikke Norge reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Flertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen.

Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem.

Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av brennevinsalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta.

Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa.

Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned til svensk nivå og å redusere tobakksavgiftene med 30 pst. i forhold til Regjeringens forslag.

Når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter så finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46.5 pst. fra 1.januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1.januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens inntekter ikke har gått ned.

Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.

I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1.juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.

Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning.

Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, vil trolig både smuglingen og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.

Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.

Fremskrittspartiets forslag til alkoholavgifter:

Fremskrittspartiets forslag for å redusere grensehandelen:

• – Alle alkoholavgifter ned til svensk nivå

• – 30 pst. reduksjon av tobakksavgiftene

• – 10 pst. reduksjon av sjokoladeavgiften

• – Fjerning av sukkervareavgiften.

Avgift på arv og gaver

Disse medlemmer ser på arv- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Arveavgiften gjør i realiteten Staten til medarving til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger. Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes opp betydelige lån for å betale statens andel.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere arveavgiften med 25 pst. gjennom reduserte satser, som første trinn i en avvikling av avgiften.

Dokumentavgift

Dokumentavgiften også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån, ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 10 pst., som ledd i en nedtrapping. Det vil si en reduksjon fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Moms

Regjeringen foreslår å øke den generelle momssatsen med 1 pst. til 25 pst., og de reduserte satsene til henholdsvis 13 pst. og 7 pst. Disse medlemmer mener at dette er et forslag som vil virke usosialt fordi den kompensasjonen for avgiftsøkningen som blir gitt gjennom lettelse i personbeskatningen og eiendomsskatten ikke kommer alle til gode, særlig ikke de med de laveste inntektene. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne avgiftsøkningen.

Fremskrittspartiet har tidligere lagt frem forslag om å fjerne moms på advokattjenester fordi denne avgiften gjør det vanskeligere for vanlige mennesker å få rett når de faktisk har rett, og at dette er et rettsikkerhetsspørsmål. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere momsen på advokattjenester til 12 pst.

Fremskrittspartiet har tidligere foreslått å likestille dagspresse og ukepresse når det gjelder moms. Dagspressen har i dag en nullsats som gjør at de kan trekke fra all inngående moms uten å beregne utgående moms, mens ukepressen betaler full moms. Dette er en betydelig subsidiering av dagspressen som kommer i tillegg til pressestøtten.

Disse medlemmer mener at en slik forskjellsbehandling er urimelig i en tid hvor dagspresse og ukepresse nærmer seg hverandre i form og innhold, og på mange måter blir mer og mer like.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å innføre 6 pst. moms for alle trykte medier.

Grunnavgift

I tillegg de avgiftene som er nevnt ovenfor, vil disse medlemmer foreslå å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje fordi den ikke lenger kan ansees som en miljøavgift og fordi den virker konkurransevridende. Disse medlemmer vil også foreslå en avgiftsfri "kvote" på 3 millioner liter mineralvann pr. produsent. Dette vil være et virkemiddel som alle produsenter vil nyte godt av, men som vil ha særlig betydning for små lokale produsenter i distriktene, og deres mulighet til å overleve i konkurranse med de store internasjonale selskapene.

I Norge har vi et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen har historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, og endre er rent fiskale.

Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest.

Tax-free salg

Regjeringen foreslår at det skal legges til rette for tax-free salg ved ankomst til Norge. Det er mange gode argumenter for et slikt forslag, og disse medlemmer vil slutte seg til forslaget, men vil samtidig be om ordningen blir slik at den ikke virker konkurransevridende mellom de ulike aktører som opererer på norske flyplasser. Charter selskapene har en del av sine inntekter fra tax-free salg om bord, og disse medlemmer ser det som rimelig at det legges til rette så disse får muligheten til å fortsette sin virksomhet, som vil være med å øke konkurransen til fordel for forbrukerne.

Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hovedbegrunnelsen for skatter er å skaffe staten inntektene som er nødvendige for å finansiere det ønskede nivået på offentlige tjenester og overføringer til private. Skattesystemet må derfor sikre det offentlige stabile inntekter på en måte som virker rettferdig, har legitimitet i samfunnet, og som ikke unødig forstyrrer effektiviteten i økonomien. Et godt skattesystem bør innrettes slik at det stimulerer til både rettferdighet, miljøvern og verdiskaping.

Disse medlemmer ønsker et samfunn med sosial rettferdighet. Rapporten "Forskjells-Norge 2004" (rapporten ligger i sin helhet på SVs nettsider, www.sv.no/mener/rapporter) dokumenterer at sjøl om Norge i internasjonal sammenheng har relativt små forskjeller, finnes det store forskjeller her også. Under den sittende Regjeringen er det dessuten ført en politikk som øker disse forskjellene.

Skattesystemet er et velegnet virkemiddel for fordeling hvis det innrettes på en god måte. Ved progressive skatter øker andelen skatt med økende inntekt. Med et slikt skattesystem vil de med høye inntekter bidra relativt mer til fellesskapet enn de med lavere inntekter.

Disse medlemmer bygger sin politikk på et økologisk helhetssyn og arbeider for at verdiskapningen skal bli mer bærekraftig, og for at forbruk og produksjon ikke må overskride naturens tålegrenser. Et godt, grønt skattesystem stimulerer til utvikling av mer bærekraftige produksjonsmetoder og bedre bruk av ressursene. De viktigste eksemplene på skatter som på denne måten motvirker negativ adferd er miljøavgifter og helsemessig begrunnede avgifter. Disse medlemmers skattepolitikk må ses i sammenheng med øvrige næringsutviklingstiltak.

Det er viktig at skattene har legitimitet. At befolkningen stort sett oppfatter at skattene brukes fornuftig og at byrden ved å betale dem fordeles på en rimelig måte, er avgjørende både for omfanget av svart økonomi og for skattesystemets politiske bærekraft i et demokrati.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer et skatteopplegg med følgende hovedelementer:

• – Sterkere bruk av skattesystemet som fordelingspolitisk virkemiddel. I forhold til dagens skatteopplegg gir disse medlemmers skatteopplegg skattelettelser for alle med inntekt opp til 380000 kroner, økning stigende fra null til ca. 1000 kroner for inntekter på opp til 590000 kroner, og kraftig skatteøkning for dem med inntekt over dette. I forhold til Regjeringens forslag er skattelettelsene i bunn omtrent de samme, men økningen blir noe sterkere for inntektsnivå fra 381000 kroner og oppover. I disse tallene er det ikke tatt hensyn til at disse medlemmer går imot forslaget om å øke merverdiavgiften.

• – Disse medlemmer går inn for en grønn skatteveksling der økte skatter på forurensende virksomhet finansierer redusert skatt på arbeid. Totalt øker disse medlemmer miljøavgiftene med 2,3 mrd. kroner. Pengene brukes til å redusere arbeidsgiveravgiften og redusere avstandsulempene i distriktene.

• – Totalt øker disse medlemmer skattene neste år med 4,8 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, med en budsjettvirkning på 3,7 mrd. kroner. Fra dette må man trekke reduserte egenandeler på 1,2 mrd. kroner som er redusert skatt på sykdom, og prisjustering av barnetrygden på 320 mill. kroner. Nettoøkning av skattene i forhold til Regjeringens forslag er dermed 3,3 mrd. kroner, med en budsjettvirkning på 2,2 mrd. kroner. Det betyr omtrent uforandret skattenivå i forhold til skattenivået høsten 2004.

• – Skattenivået for næringslivet utenom rederne er redusert i forhold til Regjeringens forslag.

Rettferdig fordeling av skattebyrden

Der Regjeringen prioriterer skattelettelser for de høytlønte, setter disse medlemmer av penger til skattelettelser for de med lave og midlere inntekter, mens personer med høy arbeidsinntekt og kapitalinntekter må betale mer skatt. Dette framgår tydelig av tabellen ovenfor som viser hvordan skattelettelser og skatteøkninger fordeler seg. I tabellen nedenfor er det en oversikt over hva dette betyr for den enkelte skatteyter.

I denne oversikten er bare endringer i skatt på lønnsinntekt inkludert.

En person med inntekt på 200000 kroner vil få omtrent 500 kroner mindre i skatt med disse medlemmer enn med Regjeringens forslag, mens en person med inntekt på 500000 kroner vil få omtrent 3700 kroner mer i skatt med disse medlemmer. Men i tillegg går disse medlemmer mot økningen i merverdiavgiften. I gjennomsnitt betyr dette en skattelettelse på ca. 1700 kroner pr. person over 17 år. Folk flest får derfor skattelettelse med disse medlemmer, mens de med høye inntekter må betale mer skatt.

I tillegg gir tetting av smutthull og innføring av skatt på aksjeutbytte betydelig skatteskjerpelse for Norges rike. Hvordan dette slår ut i praksis går tydelig fram av to figurer som viser fordelingen av hhv. aksjeutbytte og formue i form av uregistrerte aksjer.

Figuren viser med all ønskelig tydelighet at aksjer i uregistrerte selskaper eies av Norges aller rikeste. I dag verdsettes disse i skattesammenheng til 65 pst. av den regnskapsmessige verdien, som ofte er lavere enn markedsverdien. Dette er en sentral brikke i skatteplanleggingen som medfører at virkelig rike mennesker betaler svært lite skatt i Norge. Disse medlemmer foreslår å gjøre dette smutthullet smalere ved at skatteverdien skal være lik ligningsverdien.

Aksjeutbytte er særdeles skjevt fordelt i befolkningen. I 2002 ble det delt ut 42,5 mrd. kroner i utbytte. Av dette gikk 40,8 mrd. kroner (96 pst.) til de 10 pst. rikeste. Dette året var det 233 nordmenn som hadde over 20 mill. kroner i bruttoinntekt. Disse 233 mottok i gjennomsnitt et aksjeutbytte 52 mill. kroner. Deres samlede aksjeutbytte utgjør nesten 30 pst. av alt aksjeutbytte i 2002. Opphevelse av utbytteskatten sparte denne gruppa alene for 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår i årets budsjett å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte med sats 17 pst.

Til sammen gir disse medlemmers skatteopplegg en kraftig omfordeling fra dem som har mest i det norske samfunnet, til dem som har minst.

Grønne skatter

Grønne skatter setter en pris på miljøødeleggelser. For eksempel vil en CO2-avgift være en kostnad for alle som bidrar til klimaproblemene. Dette vil stimulere til å velge løsninger som gir mindre klimagassutslipp, og redusere miljøproblemene. Grønn skattekommisjon anbefalte å ta i bruk slike skatter i større grad, og bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. Dette gir en dobbelt gevinst: I tillegg til mindre forurensing, blir det billigere å ansette folk - dermed er dette et bidrag til redusert arbeidsledighet.

Konkret går disse medlemmer inn for følgende grønne endringer i skatteopplegget:

• – El-avgiften økes med 1 øre pr. kWh. Dette skal stimulere til mer strømsparing, og gjøre nye fornybare energikilder mer attraktive. Disse medlemmer går også inn for å utvikle et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi.

• – Alle satser i CO2-avgiften økes med 20 øre. Dette vil øke mulighetene for at Norge overholder sine Kyoto-forpliktelser. Det innføres CO2-avgift for luftfarten, supply-flåten og sjøtransport innenlands.

• – Emballasjeavgiftene økes for å stimulere til mer gjenbruk av emballasje, samt stimulere produksjon med kortere reiseavstand. Grunnavgiften foreslås økt med 20 øre pr. enhet, mens miljøavgiften på glassemballasje økes med 1 krone pr. enhet.

• – Gjeninnføre kunstgjødselavgiften.

• – Fjerne kjøreveisavgiften på jernbane.

• – Gå inn for skatteendringer som fremmer økt utvinningsgrad i eksisterende brønner på norsk sokkel.

• – Inntektene benyttes til å redusere arbeidsgiveravgiften med 1,5 mrd. kroner, mens distriktene kompenseres for avstandsulemper med fjernet årsavgift for personbiler (arbeidsgiveravgiftssone 3-5) eller redusert årsavgift til 1700 kroner (sone 2). I sone 3-5 settes årsavgiften til 2700 kroner. Totalt er dette en provenynøytral skatteveksling på 2,3 mrd. kroner.

Disse medlemmers grønne skatteopplegg må ses i sammenheng med rekken av positive tiltak som skal stimulere til mer bærekraftig verdiskaping.

Skatt for næringslivet

Disse medlemmer reduserer det totale skattenivået for næringslivet, dersom man ser bort fra opphevelsen av særreglene for rederiene. Disse medlemmer bruker skattesystemet til å stimulere norske bedrifter til framtidsretta omstillinger. Økte miljøavgifter gjør det dyrere å bruke gammel, forurensende teknologi, mens kortere avskrivningstid gjør investeringer i ny teknologi rimeligere. Dermed legges det til rette for fortsatt høy produktivitetsutvikling, som på en bærekraftig måte vil skape grunnlag for fortsatt velstandsutvikling framover. Disse medlemmer øker skatten på overskudd med 0,5 prosentpoeng, til sammen 1440 mill. kroner. Detaljene framgår av tabellen nedenfor.

Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, som inneber at skatte- og avgiftsnivået i 2004 vert vidareført. Senterpartiet meiner dagens skatte- og avgiftsnivå samla sett er tilpassa den økonomiske situasjonen, men legg fram eit skatteopplegg som på kort og mellomlang sikt vil gje skatte- og avgiftslette for næringslivet. Denne medlemen meiner dette er tiltak som vil betre rammevilkåra for privat verdiskaping i Noreg.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet støttar opp om dei viktigaste framlegga til skattereform, slik regjeringa Bondevik II skisserte reformopplegget i St.meld. nr. 29 (2003-2004). Det er viktig at marginalskattesatsane på arbeid og kapital vert likare, på same tid som hovudprinsippa frå skattereforma i 1992 - breie skattegrunnlag kombinert med relativt låge satsar - vert ført vidare.

Denne medlemen meiner fleire element i Regjeringas skatteopplegg har ein usosial profil, og ynskjer ikkje å støtte framlegg som både gjev ei skeivare inntektsfordeling og/eller rammar ulike grupper på ein urettvis måte. Denne medlemen går såleis mot Regjeringas framlegg om:

• – Redusert toppskatt

• – Innstramming i reglane for daglege arbeidsreiser

• – Fjerning av kostfrådraget for pendlarar

• – Innføring av skatt på fri kost for sokkeltilsette og på hyretillegget

• – Innstramming i ordninga med frådrag for store sjukdomsutgifter

• – Fjerning av fordelsskatten på eigen bustad

• – Redusert formueskatt

• – Innstramming av reglane for landbruket

• – Endra skattlegging av samvirkeføretak og bustadbyggjelag

Denne medlemen meiner samstundes at Regjeringas framlegg til auka minstefrådrag og frikortgrense er endringar som både kan gje auka arbeidstilbod, og samstundes medfører ei jamnare fordeling. Senterpartiet går også inn for eit eige skattefrådrag for einslege. I tillegg til å støtte desse framlegga går Senterpartiet inn for å auke jordbruks- og fiskarfrådraget. Avgiftene til Brønnøysundregisteret vert fjerna for nyetablerarar/gründerar. Eit anna næringspolitisk tiltak er innføring av fritak for formueskatt på næringskapital etter svensk mønster, og fritak for arveavgift på næringskapital. Av helsepolitiske årsaker gjev denne medlemen også framlegg om å auke alle sukkerrelaterte avgifter med 15 pst., medan alkoholavgiftene vert prisjusterte.

Denne medlemen aksepterer Regjeringas framlegg om ein generell auke i meirverdiavgiftssatsen. Derimot gjer Senterpartiet framlegg om å fjerne meirverdiavgifta på mat f.o.m. 1.juli 2005. Irland, Storbritannia & Nord-Irland og 29 delstatar i USA har null matmoms på mat, og denne medlemen meiner ei tilsvarande ordning i Noreg både vil medføre lågare matprisar, mindre grensehandel og tryggare arbeidsplassar i næringsindustrien. Ein slik avgiftsreduksjon vil ha ein god sosial profil, og typisk betre dei økonomiske forholda for barnefamiliane.

Denne medlemen viser elles til omtale av dei einskilde skatteframlegga under kapittel 3 og 4 og til Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid.

Dette medlem konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette for 2005 medfører at Norge fortsatt er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Dette medlem er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Dette medlem mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Dette medlem mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Dette medlem vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.

Det viktigste med profilen i dette medlems opplegg for inntektsskatt i år 2005 er innføring av høyere personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at personfradraget blir økt fra 34200 til 40000 kroner i klasse 1 og fra 68400 til 80000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Dette medlem foreslår videre at prosentsatsen for å beregne minstefradraget økes fra 27 pst. til 44 pst. Dette medfører at personer som tjener under kr127272 vil få skattelette. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.

Dette medlem ser positivt på at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen", økes fra kr23400 til kr40000. En økning av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter. jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1.2.

Dette medlem viser til at forskning slår fast at det først og fremst er skattelettelser i lavere inntekter som øker arbeidstilbudet. Dette betyr at den skatteletteprofilen som dette medlem har foreslått og som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide spesielt for lavere og midlere inntekter også vil bedre tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen kan legge grunnlaget for økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Dette medlem er svært negativ til forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som går ut på at kravet til utgifter skal heves fra kr6120 til kr9180, er usosialt og vil ramme mange med dårlig økonomi. Totalt regner Regjeringen med at inntektene til staten vil øke med 125 mill. kroner på årsbasis dersom denne endringen blir vedtatt. Forslaget vil også medføre en større dokumentasjonsplikt enn det som er situasjonen i dag. Dette siste vil medføre ekstraarbeid for både skattyter og ligningskontor. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget.

Dette medlem går inn for at person- og minstefradraget også gjøres gjeldende for pensjonister. Dette medfører en skattelettelse på totalt 1210 mill. kroner. Samtidig vil dette trolig også bety en administrativ forenkling av skattereglene.

Bortsett fra en økning fra kr17640 til kr18360 i statsbudsjettet for 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet for 2004, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget.Dette medlem mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til kr20360.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår at nedre grense for å kreve fradrag for daglig arbeidsreise heves fra kr9200 til kr12800. Dette medfører at bare heltidsansatte som reiser mer enn 19,9 km hver vei vil ha krav på fradrag (14,4 km nå). Regjeringen anslår at denne endringen vil gi 440 mill. kroner i skatteskjerpelse for pendlerne. Dette medlem mener at dette forslaget kan gi som resultat at mobiliteten for lønnsmottakerne blir mindre. Dette medlem går derfor mot denne skatteskjerpelsen.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å avvikle fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse for kost. Det anslås at dette vil øke inntektene til staten med 180 mill. kroner på årsbasis. Dette medlem konstaterer at enkelte lønnstakere som mottar godtgjørelse for kost med denne endringen kan få en skatteskjerpelse på opp mot flere titalls tusen. Dette medlem vil advare mot en slik innskjerping. Det kan se ut som om behovet for mobilitet blant arbeidstakerne er større nå enn før. En skatteøkning for denne gruppen kan resultere i at mobiliteten blant pendlerne blir redusert. I neste omgang kan dette medføre knapphet på arbeidskraft i enkelte prosjekter eller deler av landet. Dette kan igjen gi økt lønnspress og redusert verdiskapning. På bakgrunn av dette går dette medlem mot skatteøkningen for pendlerne.

Dette medlem er uenig i forslaget fra Regjeringen om å oppheve skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og hyretillegget. Det anslås at dette vil øke inntektene til staten med 240 mill. kroner på årsbasis. Dette medlem går imot denne endringen. Disse skattereglene må sees på som en del av lønnsvilkårene for sjøfolk og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt vil medføre økte lønnskrav. Dette medlem konstaterer at denne skatteskjerpelsen uansett vil gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeids­giver.

Dette medlem viser til forslaget fra Regjeringen om at privat bruk av firmabil skal beskattes etter en aldersgradert prosentligningsmodell. Dette medlem er enig i at dette forslaget medfører en viss forenkling og reduksjon i beskatningen for mange av firmabilister og yrkesbilister og mener derfor at denne endringen tross alt er en forbedring i skattebelastningen for firma- og yrkesbilistene. Dette medlem er imidlertid i tvil om denne forbedringen er tilstrekkelig til at påslaget på inntekten er redusert til den fordelen den private bruken av firmabilen utgjør for skattyter. Dette medlem vil derfor følge utviklingen nøye fremover og vurdere om det er behov for flere skattelettelser for firmabilistene.

Dette medlem er svært opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet. Fordi Norge på flere områder har lavere avskrivningssatser enn våre naboland er forbedring av avskrivningssatsene et viktig virkemiddel for å bedre konkurranseevnen. Dette medlem foreslår derfor at avskrivningssatsen for fiskefartøy og maskiner (saldogruppe d.) økes fra 20 pst. til 25 pst. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Dette medlem har lenge arbeidet for at norsk skipsfart skal ha internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Forslagene om forenklinger og skattelettelser, som er fremmet i dette statsbudsjettet, går absolutt i riktig retning. Dette medlem er også positiv til at departementet setter ned et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene i Norge. Dette medlem vil imidlertid følge utviklingen nøye og fortløpende vurdere om det er behov for nye tiltak for å legge forholdene best mulig til rette for en konkurransedyktig norsk skipsfart drevet fra Norge.

Dette medlem er også uenig i Regjeringens forslag om å oppheve skattereglene for aksjonærbidrag. Dette medfører at aksjonærer ikke lenger kan få skattefradrag for kontantinnskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap som driver ny virksomhet. Denne endringen betyr derfor at det kan bli vanskeligere for nyetablerte aksjeselskap å tiltrekke seg frisk kapital for å dekke underskudd. Dette medlem går derfor mot denne endringen.

Dette medlem viser til at ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak har sin begrunnelse i samvirkeforetakenes særpreg. Dette medlem viser til at samvirkeforetak ikke kan hente inn egenkapital gjennom eksterne investorer som har som formål å få avkastning på kapitalinnsatsen. Samvirkeforetak er derfor avhengig av å bygge opp egenkapitalen gjennom driftsoverskudd. Fordi samvirkeforetakenes formål ikke er kapitalavkastning er egenkapitalen "gjerdet inn" i den forstand at medlemmene ikke kan ta med seg sine deler av opparbeidet egenkapital når de går ut av foretaket. Det sentrale blir dermed at en skatteskjerpelse på foretakets egenkapital, som er konsekvensen av Regjeringens forslag, vil motivere medlemmene til å ta ut en større del av årsoverskuddet som kjøpeutbytte fremfor å la overskuddet øke egenkapitalen. Dette medlem viser også til at ønsket om likebehandling av samvirkeforetak og aksjeselskaper på ingen måte er komplett gjennomført dersom Regjeringens forslag til avvikling av ordningen med fradrag for avsetning til andelskapital gjennomføres. Det er fremdeles slik at samvirkeforetak forskjellsbehandles negativt i forhold til aksjeselskaper både når det gjelder formuesskatt og dokumentavgift. Dette medlem går imot Regjeringens forslag.

Dette medlem ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Dette medlem ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positive til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordningen der bedriftene får trekke fra 18 pst.-20 pst. av FoU-utgifter er selvsagt et skritt i riktig retning. Dette medlem er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Dette medlem viser også til at SkatteFUNN-ordningen kun gjelder dersom det blir tatt ut ordinær lønn. Mange enpersonsforetak og A/S-er blir drevet i oppstartsfasen uten at eier tar ut månedlig lønn. Etter dagens praktisering av gjeldende regelverk får ikke denne gruppen av virksomheter ta del i SkatteFUNN-ordningen. Dette medlem mener at nøysomme eiere som ønsker å bygge opp bedriften før månedlige lønnsutbetalinger belastes bedriften, ikke må utenfor SkatteFUNN-ordningen. En slik praktisering kan resultere i at utvikling av nye norske ideer og produkter kan gå tapt. Dette medlem ønsker derfor å innlemme enpersonsforetak og A/S der eierne ikke tar ut fast lønn, i SkatteFUNN-ordningen. Dette medlem mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Dette medlem foreslår derfor i første omgang å redusere statlig formuesskatt med 20 pst.

Dette medlem ønsker et skattesystem som er enklere. Samme inntekt bør ikke beskattes flere ganger, og det bør være færrest mulige smutthull. Dette medlem ønsker at næringsdrivende driver verdiskapende virksomhet, istedenfor å bruke tid på å tilpasse seg systemet. Dette medlem viser til at det ikke er skatt på utbytte slik dagens system fungerer. Den foreslåtte aksjonærmodellen innebærer utbyttebeskatning, hvilket er beskatning av samme inntekt to ganger. Når utbytteskatt heller ikke kobles med umiddelbar fjerning av formuesskatten oppstår det uforutsigbarhet for næringslivet. Man kan risikere å ende opp med både utbytteskatt og formuesskatt. Dette medlem mener skjermingsfradraget med utgangspunkt i risikofri rente i skattemeldingen var satt for lavt. Oppjusteringen til statsobligasjonsrente med fem års løpetid etter skatt er marginal og endrer ikke dette medlems oppfatning på dette området. For den jevne investor blir skjermet utbytte lavt fordi skjermingsgrunnlaget er lite, og skjermingsrenten lav. Reformen innebærer for disse i realiteten utbyttebeskatning. Dette medlem viser til at det i denne forbindelse oppstår skjevheter. Med dagens satser utgjør dette ca. 3,3 pst. av investert beløp. Oppretter du et aksjeselskap med aksjekapital på 100000 kroner kan du skattefritt ta ut 3300 kroner hvert år. Dette er lite å leve av. Har du derimot investert 1 mrd. kroner kan du boltre deg med 30 mill. kroner i året uten å betale en krone i skatt. Dette medlem viser til at den lave skjermingsrenten begrunnes med symmetri i beskatningen i avkastning over og under skjermingen. Dersom avkastningen er lavere enn risikofri rente, kan skjermingsfradraget spares til senere år. At symmetriargumentasjonen for bruk av risikofri rente for beregning av skjermet beløp ikke er god nok, ser man av scenariet der bedriften går dårlig og ikke oppnår avkastningskravet, for så å avvikles. Da går skjermingsfradraget tapt. Vi får asymmetri. Likeledes oppstår det asymmetri ettersom ubrukt skjermingsfradrag er foreslått bortfalt når aksjen blir solgt. Følgelig brister begrunnelsen for å ikke gi et risikotillegg på skjermingsrenten. Dette medlem mener videre det gir uheldige virkninger for investorer som investerer i flere bedrifter hvor bare et fåtall blir lønnsomme, at skjermingsfradrag ikke kan benyttes på andre aksjer. Dette gjelder typisk gründerbedrifter og innovativ virksomhet. Investering i bedrifter innebærer risiko, og skjermingsrenten burde inneholdt et risikotillegg dersom aksjonærmodellen innføres. Et ytterligere problem er skjermingsgrunnlaget som etter dette medlems syn blir for lavt ettersom det er det historiske innskuddsbeløpet som utgjør skjermingsgrunnlaget. Verdistigning hensyntas ikke. I skattemeldingen antydet man at det kun var renter over en markedsrente som skulle beskattes. Man hadde oversett at dette var en tappingsmulighet, og at dette ville medføre en bråte med tynt kapitaliserte selskap. Dette medlem påpekte i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen at en lav skjermingsrente ville føre til at bedriftens eier heller ville yte lån til selskapet for så å ta ut utbytte i form av rente der man selvsagt ville operere med et risikotillegg. Departementet har svart på dette ved å også gjøre lånerente fra privatperson til selskap til gjenstand for beskatning. Rente over skjermingsrenten skal beskattes. Følgelig må det opprettes et eget register over slike lån. Dette innebærer selvsagt mer byråkrati og administrasjon, noe Skattedirektoratet gjennom høringsuttalelsene har understreket. Skattereformforslaget medfører en innlåsningseffekt for investeringer i aksjeselskaper. Kapital blir tilbakeholdt i selskapet for å unngå skatt på utbytte. Eksempelvis fordi aksjonærene ikke ønsker å ta ut mer enn et beløp tilsvarende skjermingsfradraget, for senere å flytte ut, realisere gevinstene under et annet skatteregime, for så å returnere til Norge. På spørsmål om dette svarer finansministeren at reduksjon i formuesskatten vil motvirke denne effekten. Dette medlem vil ut fra dette presisere viktigheten av umiddelbar fjerning av formuesskatten. Dette medlem vil fremheve at aksjonærmodellen kan bli tung å etterberegne for skatteyter. Særlig for småinvestorer vil dette være mye innsats for små beløp. I tillegg kommer som kjent det faktum at man må holde styr på lån til selskap. Det kompliserte for skatteyter blir å holde orden på skjermingsgrunnlag og ubenyttede skjermingsbeløp for de årene hun ikke tar ut utbytte. Ligningsmyndighetene på sin side har en betydelig oppgave i å utvikle et system som kan mestre dette. Meningen er at Aksjonærregisteret skal videreutvikles, men med de feilene som allerede ligger inne i dette registeret er det opplagt at dette vil kreve store ressurser. Dette medlem vil anbefale en vurdering av bunnfradrag i inntekt fra aksjer. Dersom aksjonærmodellen skulle innføres ville en forbedring i modellen kunne vært å la selskapets lønnskostnader gå inn i skjermingsgrunnlaget, slik som i Sverige. Da ville investering i kunnskap blitt reflektert. For øvrig påpeker dette medlem til at forslaget om å innføre et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave av aksjer får uklare konsekvenser og kan i verste fall medføre en betydelig innstramming ved generasjonsskifte i familieselskaper. Til sammenligning har den svenske regjeringen foreslått å avvikle hele arveavgiften fra 2005 nettopp for å lette generasjonsskifter. Dette medlem gjør oppmerksom på at tilpasningsmuligheter oppstår der aksjonærmodellen og fritaksmodellen møter hverandre. Fritaksmodellen er beskatningsmodellen for utbytter og realisasjoner der aksjonæren er et selskap, og utbytte og realisasjonsgevinst på selskapers hånd er foreslått skattefritt. Dette medlem stiller seg positivt til hensikten som er å unngå kjedebeskatning. Dette medlem påpeker tilpasningsmuligheten for personlige aksjonærer gjennom å gjøre sine investeringer gjennom et holdingselskap. Så lenge man gjennom holdingselskapet reinvesterer gevinstene kan man akkumulere formue i holdingselskapet, og kun ta ut skattefritt utbytte. For småsparere er en slik tilpasning selvsagt en ressurskrevende løsning, og dette blir et fortrinn for de allerede bemidlede. På denne bakgrunn bør et minstefradrag for lavere aksjeinntekter vurderes. Dette medlem påpeker at fritaksmodellen kan medføre at alt innmatsalg og alle større investeringskontrakter med aksjeselskap som selger kan skje som aksjesalg, eventuelt etter en fusjon. Da unngår man beskatning på selskapets hånd. Dette medlem registrerer også departementets avventende holdning til denne problematikken. Dette medlem mener det ville vært fordelaktig å være tilpasningene i forkant på dette området. En dramatisk konsekvens av modellen er at alt urealisert tap fra 26.mars … er avskåret. Dette medlem mener det er uheldig at en lov som ikke er vedtatt foreslås å få virkning fra en stortingsmelding legges frem. Dette gir lite forutsigbare rammer for de berørte. Dette medlem viser til at for noen bedrifter betyr dette en tapt eiendel på en halv milliard. Andre kan miste halve egenkapitalen om dette blir vedtatt, til tross for at regnskapene er revidert og funnet i orden. Dette medlem viser til at skjermingsmodellen for enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskaper, m.m. fikk hard kritikk i skattemeldingen, og at det ble slått fast at utredningen var for slett. Dette medlem tar til etterretning at modellen skal utredes videre, og at uttalelse avgis senere. Dette medlem mener skattereformforslaget bør ses i en helhet og at det er uheldig at man tar sikte på å vedta deler av en reform før alle utredninger foreligger. Dette medlem mener reformen som forsøkes gjennomført i forbindelse med budsjettet er ufullstendig. Det vil være uansvarlig å gi sin tilslutning til noe som det i så stor grad er umulig å se konsekvenser og virkninger av. Dette medlem mener at dagens delingsmodell ikke er et tilfredsstillende system, men den er etter mange år kjent for de fleste. Dette medlem ønsker heller å utarbeide en godt gjennomtenkt skattemodell når en reform først skal gjennomføres, og ønsker å ta hensyn til at en reform er en betydelig belastning for de som berøres. Dette medlem mener det i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform i punkt 10.4, ble lagt opp til at fritaksmetoden skulle gjelde generelt for aksjegevinster, også for aksjer som selskapsaksjonærer realiserer i utenlandske selskap. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) er vurderingen om at NOKUS-selskap skal omfattes av fritaksmetoden fulgt opp i punkt 6.5.4.1 og 6.5.4.2, men det er derimot foreslått at realisasjon av aksjer i NOKUS-selskap ikke skal omfattes av fritaksmetoden i forslag til ny lovtekst §2-38 tredje ledd i skatteloven. Det heter at alle inntekter fra eiendeler i selskap i lavskatteland skal unntas fra fritaksmetoden, herunder fra overgangsregel B. Dette medlem vil påpeke at inntekten fra slike selskap har blitt løpende beskattet hos eier i Norge og at inntekt ved realisasjon naturlig burde høre inn under fritaksmetoden. Signalene gitt i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, har således vært villedende, og ikke gitt forutsigbarhet for norske aksjeeiere som har realisert aksjer i NOKUS-selskap i perioden 26.mars 2004 til og med 5.oktober 2004.

Dette medlem mener det er behov for regler som motvirker skattemotiverte overføringer av aksjer i selskap med generelle skatteposisjoner. Dette medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til ny §14-90 i skatteloven anviser uforholdsmessig tyngende sanksjon. Et selskap bør gis muligheten til å avregne underskuddet i de inntektene det selv opptjener i fremtiden. Dette medlem mener det heller bør legges begrensninger i retten til å yte konsernbidrag, slik NHO foreslår. Dette medlem mener videre skatteforpliktelser og skattefordeler eventuelt burde kunne motregnes og at residualen avskjæres.

Dette medlem ser el-avgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de ca. 500000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine. Med utsikt til betydelig økning i, og varig høyere kraftpriser, mener Kystpartiet at el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens forslag på 9,88 øre til 8,88 øre. Kystpartiet foreslår å redusere el-avgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh fra 1.januar 2005.

Avgiften på fyringsolje må sees i sammenheng med el-avgiften fordi e.l. og olje er alternativer til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert på forskjeller i avgiftene. Dette medlem ønsker at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende en 1 øres reduksjon av el-avgiften.

Dette medlem ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Bilen er en selvfølgelig og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene. Det særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et faktum at norske bilister av økonomisk nødvendighet, ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige, og har unødvendig høye utslipp. Dette ønsker dette medlem å gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Når Regjeringen skriver i proposisjonen at "Engangsavgiften er utformet bl.a. for å motivere til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark", må det være et paradoks at den samme engangsavgiften har ført til at vi i Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,3 år, og den er stigende. Dette medfører at over flere hundre tusen biler fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene. I 2003 bruktimporteres ca. 35000 biler, og 15 pst. av disse har heller ikke katalysator. Dette er et problem, fordi vi ikke får en helt nødvendig fornyelse av bilparken, som for en stor del er både trafikkfarlig og miljøfarlig. Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har i de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Ved avgiftsomleggingen 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten på slike biler ble den gang anslått til ca. 1100 kilo. Etter den tid har vekten på slike biler økt fra 50 kilo til 100 kilo, vesentlig som følge av økt sikkerhet, både i selve konstruksjonen, og som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen. Vektøkingen har ført til at vektkomponenten for familiebiler nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften, slik at dagens satser fører til en betydelig og utilsiktet avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr. I tillegg slår progresjonen i effekt- og motorvolumdelen i avgiftssystemet kraftig ut. Dette rammer i særlig grad barnefamilier som er avhengig av større biler som nødvendigvis også har en større motor. Dette fører til at mange barnefamilier tvinges til å velge små, gamle og vesentlig mer trafikkfarlige biler, som ikke på en tilfredsstillende måte dekker familiens transportbehov. En arbeidsgruppe i regi av Finansdepartementet la 30.april 2003 frem en rapport om bilavgifter og en eventuell omlegging av systemet innen en provenynøytral ramme. Resultatet av Regjeringens vurderinger ble som ventet - ingen endring. Dette viser at det er tilnærmet umulig å gjøre noe fornuftig med norske bilavgifter uten å ta tak i det grunnleggende problemet, nemlig det høye avgiftsnivået, og den helt ekstreme progresjonen innen alle tre avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Dette er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter så kan en på en enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar. Dette medlem ønsker å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg. Kystpartiet vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på ca. 8 pst. som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.

Drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut. Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad utslipp, kjørelengde og kjøremønster, og med dagens avgiftssystem betaler dessuten distriktene høye avgifter på grunn av "køkostnadene" i de store byene. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikkant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne. Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer. I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad. Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha. Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp en eldre biler, men fremdeles har ca. 30 pst. av bilparken ikke slikt renseutstyr, og det bruktimporteres årlig et betydelig antall biler uten katalysator. Renere dieselmotorer fra 1992 ga kraftige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene, og fra 2000 ble det innført nye krav både til kjøretøy og drivstoff.

Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse tekniske forbedringene har ført til betydelig reduserte utslipp, og Kystpartiet har foreslått å ligge i forkant av utviklingen ved å innføre en redusert avgift på svovelfritt drivstoff. Dette drivstoffet er noe dyrere å produsere, og trenger derfor en noe lavere avgift for å kunne konkurrere prismessig. Regjeringen velger å foreslå en delt løsning hvor bilistene må bære en del av kostnadene. Dette undergraver miljøavgiftenes legitimitet når Regjeringen ikke er villig til å redusere avgiften tilsvarende kostnadsøkningen for å få et mer miljøvennlig alternativ. Tvert imot må bilistene betale mer for å forurense mindre, når Regjeringen velter halvparten av kostnadene for det mer miljøvennlige drivstoffet over på bilistene. Miljøavgifter må reduseres for de mer miljøvennlige alternativer dersom de skal være troverdige som miljøpolitiske virkemidler, og ikke bare fremstå som nye fiskale avgifter. Det nye drivstoffet vil gi betydelige miljøgevinster, som redusert utslipp av NO, redusert partikkelutslipp, redusert utslipp avflyktige organiske forbindelser (NMVOC), mindre CO2-utslipp og det vil redusere drivstofforbruket, spesielt for de nye bilene som kommer, men også for den eksisterende bilparken. En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Det vil derfor være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – En betydelig økning av vrakpanten

• – Kreve montering av renseutstyr

• – Redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – Redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler.

• – Redusere avgiften på svovelfritt drivstoff tilsvarende prisøkningen.

Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter. Dette medlem ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene. Dette medlem ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder. Kystpartiet foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr1 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften.

Dette medlem mener at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa, bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge som Europas største eksportør av energi ikke skal benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av Europa. Avstanden til markedene er store, og påfører norske bedrifter store kostnader. Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene. Dette medlem ønsker at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet for å minke dem. Dette medlem foreslår derfor at avgiften på diesel reduseres med kr0,50 pr. liter.

Årsavgiften for personbiler har økt kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår en økning også for neste år. Dette medlem ønsker å gå motsatt vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Kystpartiet foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 100 kroner, samt fjerne den for campingvogner.

Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Dette medlem ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler. Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon.

Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført i stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristig­ningen. I dag er omregistreringsavgiften for en ett år gammel brukt personbil med vekt over 1600 kg 19536 kroner, og for to år gamle biler i samme vektklasse er den over 15000 kroner. Regjeringen foreslår å øke disse avgiftene ytterligere med 2,2 pst. Dette er altså i Norge en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen. Dette medlem mener avgiften er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 40 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Dette medlem ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker å fjerne den. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger. Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes opp betydelige lån for å betale statens andel.

Dokumentavgiften også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye bolig­lån, ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Dette medlem vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 10 pst., som ledd i en nedtrapping. Det vil si en reduksjon fra 2,5 pst. til 2,25 pst. Dette medlem foreslår også at personer under 30 år som kjøper ny bolig skal slippe å betale dokumentavgift.

Regjeringen foreslår å øke den generelle momssatsen med 1 pst. til 25 pst., og de reduserte satsene til henholdsvis 13 pst. og 7 pst. Dette medlem mener at dette er et forslag som vil virke usosialt, fordi den kompensasjonen for avgiftsøkningen som blir gitt gjennom lettelse i personbeskatningen ikke kommer alle til gode, særlig ikke de med de laveste inntektene. Dette medlem vil derfor gå imot denne avgiftsøkningen. Kystpartiet har tidligere lagt frem forslag om å fjerne merverdiavgift på mat. Dette medlem ville også skjerme advokattjenester fra merverdiavgift fordi denne avgiften gjør det vanskeligere for vanlige mennesker å få rett når de faktisk har rett, og at dette er et rettsikkerhetsspørsmål. Dette medlem vil derfor foreslå å redusere momsen på advokattjenester til 12 pst.