7.1 Sammendrag

I forhold til andre europeiske land er det norske arbeidsmarkedet kjennetegnet ved høy yrkesdeltakelse og lav ledighet. Likevel er arbeidsledigheten fortsatt for høy. Det er videre urovekkende at sykefraværet og antallet uførepensjonister har fortsatt å vokse. Dette understrekes også i de siste rapportene fra OECD og IMF. Siden 1995 svarer økningen i det trygdefinansierte sykefraværet til nesten 50 000 årsverk. I tillegg har det blitt nesten 12 000 flere uførepensjonister og mottakere av attførings- og rehabiliteringsstønad. Det er nå flere personer som mottar uføretrygd enn det er industriarbeidere i Norge. I løpet av de siste par årene har Regjeringen iverksatt flere tiltak for å bedre arbeidsmarkedets virkemåte og for å motvirke den kraftige tilstrømmingen til trygdeordningene, bl.a. redusert varighet i dagpengeordningen, økt arbeidsgiverperiode i permitteringsperioden, bedre målretting av utdanning som attføringstiltak og deling av uførestønaden i en varig og en tidsbegrenset stønad. Disse endringene vil over tid kunne være viktige bidrag til å øke den effektive arbeidsstyrken.

I saldert budsjett for 2004 ble det lagt opp til en økning i nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene fra 11 000 plasser i gjennomsnitt i 2003 til knapt 15 000 plasser i gjennomsnitt i 2004, med en fordeling på om lag 17 500 plasser i første halvår og 12 000 plasser i andre halvår. Tiltaksnivået de fire første månedene i år har ligget noe over det planlagte nivået for første halvår. Tiltaksnivået i andre halvår skal vurderes i lys av situasjonen og utsiktene for arbeidsmarkedet. Utsiktene for fastlandsøkonomien har bedret seg siden Nasjonalbudsjettet ble lagt fram. Det anslås nå en nedgang i ledigheten både i år og neste år. På denne bakgrunn foreslås det at det budsjetterte nivået på ordinære arbeidsmarkedstiltak for andre halvår 2004 opprettholdes på 12 000 plasser.

I forbindelse med budsjettavtalen med Arbeiderpartiet ble det enighet om at permitteringsperioden med rett til dagpenger, som var utvidet til 42 uker med virkning til 1. november 2003, skulle forlenges til 1. juli 2004. Permitteringsordningen bør i hovedsak forbeholdes situasjoner der virksomhetene opplever reelt sett uventede og midlertidige endringer i aktiviteten. De bedrede utsiktene på arbeidsmarkedet gjør at det ikke foreslås å forlenge permitteringsperioden på 42 uker utover 1. juli 2004. Dette vil gi grunnlag for at permitterte raskere kan gå tilbake til tidligere jobb eller komme over i nytt arbeid.

Arbeidslivslovutvalget ble nedsatt for å gjennomgå arbeidsmiljøloven. I utvalgets mandat har økt fleksibilitet, inkluderende arbeidsliv, forenkling og modernisering vært vesentlige elementer. Utvalgets innstilling, som ble overlevert 20. februar 2004, er svært omfattende og består av forslag til en revidering av gjeldende arbeidsmiljølov, herunder arbeidstidsregler, stillingsvernet og harmonisering av tjenestemannsloven med arbeidsmiljøloven.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har sendt utvalgets forslag på offentlig høring med høringsfrist 10. juni 2004. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny lov for Stortinget rundt årsskiftet 2004/2005.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en viktig del av Regjeringens samlede økonomiske politikk. I en erklæring fra Kontaktutvalget i januar 2003 understreket partene at lønnsveksten i årene framover må bli mer på linje med lønnsveksten hos handelspartnerne. Årslønnsveksten avtok fra 5,7 pst. i 2002 til 4,5 pst. i 2003. Lønnskostnadsveksten i 2003 var likevel fortsatt høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. Lønns­veksten hos handelspartnerne anslås til om lag 3,5 pst. både i år og neste år. I Holden II-utvalgets innstilling fra 2003 ble det understreket at lønnsveksten i de konkurranseutsatte delene av norsk næringsliv må sette rammen for lønnsveksten i offentlig sektor og privat sektor for øvrig.

I årets inntektsoppgjør er forhandlingene avsluttet innenfor enkelte tariffområder i privat sektor, bl.a. frontfaget, detaljhandelen og hotell og restaurant. Resultatene fra de lønnsoppgjørene som allerede er gjennomført, trekker i retning av en noe lavere årslønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. Årslønnsveksten i 2004 for alle grupper er i denne meldingen anslått til 3,75 pst., en nedjustering på 0,25 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurderinger. Disse medlemmer har de siste år med bekymring merket seg utviklingen på arbeidsmarkedet, og den svekkelsen av næringslivets konkurranseevne som følge av særnorske høye lønnsoppgjør de siste 7-8 årene. Disse medlemmer er fornøyd med Regjeringens økonomiske politikk, som aktivt er rettet mot å reversere de særnorske kostnadsutfordringene. Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringens initiativ om et inntektspolitisk samarbeid har bidratt til å dempe lønnsveksten ned mot lønnsveksten hos våre handelspartnere. Disse medlemmer vil understreke at det hadde vært fordelaktig om lønnsøkningen i Norge i en periode var lavere enn hos våre handelspartnere. Dette for å kunne styrke næringslivets konkurranseevne og sysselsettingen i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens ansvarlige budsjettpolitikk har bidratt til at renten har gått ned med 5,25 prosentpoeng siden budsjettet for 2003 ble vedtatt, og at kronekursen har svekket seg.

Disse medlemmer har merket seg Holden II-utvalgets vurdering av at problemene konkurranseutsatt sektor de siste år har opplevd først og fremst har sammenheng med lønnsdannelsen og den sterke kronekurs de senere år, og støtter utvalgets konklusjon om at det er her en må søke løsninger. Det er derfor gledelig at Regjeringens politikk har bidratt til at renten har blitt redusert med 5,25 prosentpoeng sider desember 2002. Dette har bidratt til at kronekursen har svekket seg, og derved styrket konkurranseevnen til eksportorientert og konkurranseutsatt næringsliv

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har fått flertall for å redusere skatter og avgifter med om lag 20 mrd. kroner i denne stortingsperioden, hvorav brorparten har gagnet næringslivet. Bedring av bedriftenes rammevilkår er etter disse medlemmers mening et målrettet tiltak for å skjerme og skape arbeidsplasser.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen fortløpende vurderer situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer støtter opp under tilbudet om målrettet jobbsøkertrening i jobbklubber, da dette er et godt tilbud til høyt kvalifiserte arbeidsledige.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen foreslår å øke nivået på arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere med om lag 750 tiltaksplasser. Disse medlemmer er også positive til at Regjeringen foreslår å styrke Aetat med 160 stillinger, hvorav rundt 100 stillinger opprettes for at Aetat bedre skal kunne følge opp den økte tilstrømmingen av yrkeshemmede til Aetat og økingen i tiltaksplasser for denne gruppen.

Disse medlemmer ser med bekymring på den sterke økingen i avgangen fra arbeidsmarkedet i form av tidlig pensjonering, uføretrygding, og vekst i sykefraværet de siste årene. Det er bekymringsfullt at det nå er flere personer på uføretrygd enn det er sysselsatte i industrien.

Disse medlemmer viser til at Arbeidslivslovutvalget som ble nedsatt for å gjennomgå og oppdatere arbeidsmiljøloven, avleverte sin innstilling 20. februar 2004. Disse medlemmer mener at det er viktig at anbefalingene fra utvalgets flertall, etter en høringsrunde, snarest følges opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at det økonomiske oppsvinget foreløpig ikke har resultert i færre arbeidsledige. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidstiltak har vært stabil siden i fjor høst.

Disse medlemmer menerat det er vesentlig å hindre at arbeidsledigheten "biter seg fast" på et høyt nivå. For å forhindre det, må de arbeidsledige får mulighet for styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobber. De må derfor gis et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak.

Disse medlemmer viser til at arbeidsdirektøren på et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets finanskomité 12. mai 2004 konkluderte med at:

"Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere - særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet".

Disse medlemmer viser videre til at arbeidsdirektøren mente at erfaringene viser at målrettet innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i fjor høst ble enige om ytterligere 6 000 tiltaksplasser første halvår i år. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i omprioriteringene på statsbudsjettet valgte å ikke videreføre dette nivået for andre halvår. Disse medlemmer mener at situasjonen på arbeidsmarkedet ikke tilsier et vesentlig lavere nivå på arbeidsmarkedstiltakene 2. halvår enn 1. halvår. Disse medlemmer er derfor fornøyde med at det i den budsjettavtalen Arbeiderpartiet og regjeringspartiene nå har inngått, er enighet om 4000 flere tiltaksplasser.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i fjor høst ble enige om å utvide permitteringsperioden for alle bransjer til 42 uker fram til 1. juli 2004. Disse medlemmer mener at med dagens ledighetstall bør denne permitteringsperioden opprettholdes ut året. Disse medlemmer vil peke på at dette også er resultatet av den budsjettavtalen Arbeiderpartiet nå har inngått med regjeringspartiene.

Disse medlemmer er tilfredse med at partene har forlenget IA-avtalen ut 2005, og har merket seg at antall IA-bedrifter nå omfatter 54,3 pst. av alle arbeidstakere. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under punkt 8.4.1.1. i Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til Dokument nr. 8:59 (2003-2004) hvor stortingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg foreslår strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.

Disse medlemmer er bekymret over arbeidsledigheten. Fraværet av tilbudssidestimulanser har bidratt til at norsk økonomi har store utfordringer. Arbeidsledigheten er fortsatt svært høy, lønnsomheten i næringslivet svikter og statens skatteinntekter svikter. I en tid med nesten ingen vekst, er det svært underlig at Regjeringen fortsatt hevder at det er nødvendig med et stramt budsjett. Det er ledig kapasitet i flere deler av næringslivet. Samtidig registrerer disse medlemmer at Regjeringen fortsatt synes å mene at det ikke vil være rom for skattelettelser av noen størrelse i tiden fremover, først og fremst fordi Regjeringen mener det er nødvendig å opprettholde den såkalte stramheten i budsjettet, og fordi Regjeringen også viser til sterk vekst i regelstyrte utgifter som eksempelvis sykepenger og uførhet. Disse medlemmer deler bekymringen hva gjelder veksten i disse utgifter, men mener samtidig at det er helt avgjørende med skattelettelser i en tid med lav vekst og ledig kapasitet. Skattelettelser vil gi de nødvendige tilbudssidestimulanser som kan gi økt vekst og dermed redusert ledighet, øke lønnsomheten og dermed også gi økte skatteinntekter over tid.

Den såkalte handlingsregelen er også svært skadelig for norsk økonomi over tid. Den medfører en overfokusering på statsbudsjettets løpende overskudd, og bidrar til å opprettholde et altfor høyt skatte- og avgiftstrykk som legger en kraftig demper på den økonomiske veksten.

Den statlige sparingen gjennom petroleumsfondet er stor. I OECDs årlige vurdering av Norge ble det bl.a. pekt på at norske inntekter kan øke med minst 4 pst. av BNP dersom man sørger for økt konkurranse. Det er mer enn dagens bruk av oljeinntekter og rundt det nivået Regjeringen har skissert at bruken av oljeinntekter vil ligge på i overskuelig fremtid.

Produktivitetsvekst og økt sysselsetting må derfor stå sentralt. Ifølge OECD er produktivitetsveksten lavest i industrien og høyest i tjenestesektoren.

Hovedfokus i den økonomiske politikken bør være økt vekst i BNP, som betyr økt vekst i innenlands produksjon og inntekt på kort og lang sikt. Økt vekst i nasjonens inntekter er viktig for å opprettholde veksten i privat inntekt. Det er også viktig for å opprettholde kvaliteten i det offentlige tjenestetilbudet.

I tillegg til behovet for snarlige skatte- og avgiftsreduksjoner, er norsk økonomi i en tilstand som fordrer bruk av offentlige midler for å utnytte ledig kapasitet. Slike tiltak bidrar positivt på flere måter ved at allerede vedtatte infrastrukturinvesteringer og investeringer i offentlige bygg kan forseres, samtidig som utbetalinger til arbeidsledighetstrygd reduseres og økonomien effektiviseres på lengre sikt.

Disse medlemmer vil derfor fremme en rekke forslag i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett som ivaretar ovennevnte hensyn.

Disse medlemmer vil også fremme forslag om å redusere arbeidsgiverperioden ved permitteringer til 3 dager samt å opprettholde permitteringsordningen på 42 uker.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og Innst. O. nr. 98 (2003-2004) kapittel 10.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at arbeidskraften er vårt samfunns viktigste ressurs. Den representerer 80 pst. av landets formue, og er grunnlaget for velferd, identitet, utvikling og fordeling. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt liv. Det å ha et arbeid er derfor uendelig viktig for den enkelte av oss, men også for å skape gode samfunn. Arbeidsledighet er en ulykke, både for den enkelte og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største trusselen mot velferdsstaten. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer ønske å anvise hvordan vi kan få flere hender i arbeid, gjennom tiltak som for samfunnet og den enkelte gir en vinn-vinn situasjon: Kombinasjonen av å løse uløste oppgaver med ledige hender, og det å gi mennesker meningsfylte liv.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 34 (2003-2004) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, der det kom fram at det hadde vært et overforbruk på dagpenger på ca. 3 mrd. kroner i fjor. Samfunnet hadde med andre ord brukt 3 mrd. kroner ut over det budsjetterte på å støtte passivitet, i stedet for å bruke dem på tiltak for å skape arbeid. Sosialistisk Venstreparti la våren 2003 frem tiltak som hadde skapt 20 000 nye arbeidsplasser med den samme førstehåndskostnad for statskassen (Dokument nr. 8:78 (2002-2003)). Men i motsetning til dagpenger, hadde disse tiltakene skapt aktivitet, verdiskaping og skatteinntekter. Regjeringens passivitet er en trussel mot verdiskaping. Med en arbeidsledighet som ligger stabilt på rundt 100 000 er det nødvendig med ekstraordinære tiltak, for å unngå at ledigheten biter seg fast på et uakseptabelt høyt nivå, og for å hindre fortsatt sløsing med landets viktigste ressurs.

Disse medlemmer påpeker at kampen mot arbeidsledighet handler like mye om næringspolitikk. Hva skal vi leve av i Norge i framtida? Politikernes del av svaret på dette er å legge til rette for fornuftig verdiskapning på områder der vi er, eller kan bli, best - kunnskapsbasert produksjon der avanserte prosesser gir høy verdiskapning pr. arbeidstime, sjølsagt innenfor en bærekraftig ramme.

Disse medlemmer fremmer i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett en rekke tiltak som til sammen oppfyller disse kravene. Effektive og offensive tiltak mot ledighet, hindrer sløsing med ressurser på kort sikt, samtidig som de legger til rette for lønnsom verdiskapning på lenger sikt. Økt fokus på finanspolitikken gjør ekstreme renteutslag mindre nødvendig.

Stabilt høy ledighet er uakseptabelt

Disse medlemmer viser til at det ved utgangen av april 2004 var 90 571 helt ledige i Norge. I tillegg var 22 604 på tiltak, og 41 233 var undersysselsatt. Til sammen betyr det at 154 408 ikke har en tilfredsstillende tilknytning til arbeidsmarkedet, ifølge tall fra Aetat. I tillegg var 82 68 registrert som yrkeshemmede. Totalt utgjør dette en betydelig arbeidskraftreserve, som i stedet for å bidra positivt gjennom arbeidsinnsats, koster samfunnet mye penger. Kostnadene til dagpenger utgjorde i 2003 ca. 11 mrd. kroner - en økning på nesten 3 mrd. kroner fra 2002.

Antall arbeidsledige økte raskt gjennom 2002 og 2003. I 2001 var 63 000 helt ledige, og summen av alle som var ledige, delvis ledige og på tiltak 109 000. Dette innebærer en økning på hhv. 54 og 50 pst. fra 2001.

Antall langtidsledige viser en tilsvarende økning. I perioden 1998-2001 lå tallet stabilt på 15-16 000. Nå er antallet økt til 25 500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001. Langvarig svekkelse av kontakten med arbeidslivet gir sterkt økt risiko for varig utstøting og en rekke andre problemer av sosial og økonomisk natur. Den sterke økningen i langtidsledigheten er derfor spesielt betenkelig.

Ledigheten varierer mye etter bransje, geografi, utdanning, alder, etc.

• – Det er flest arbeidsledige i de yngre aldersgruppene. Andelen ledige i alderen 20-24 år er 7,4 pst., i alderen 25-29 år 6,3 pst., mens den i befolkningen totalt er på 4,1 pst. Særlig er ledigheten blant unge menn høy.

• – En relativt stor andel av de ledige har lav utdanning. Sjøl om denne andelen har sunket mye i det siste - mye som resultat av økende utdanningsnivå i befolkningen - er det fremdeles en klar sammenheng mellom lite utdanning og ledighet.

• – Følgende bransjer har størst antall ledige: Industriarbeid (særlig prosess- og maskinoperatører, andre håndverkere og hjelpearbeid, samt støpere, sveisere og platearbeidere), merkantile yrker (funksjonærer og kontorarbeid), servicearbeid (rengjøring, husholdnings- og restaurantarbeid, samt diverse servicearbeid), bygge- og anleggsarbeid, administrativt og humanistisk arbeid (særlig administrative ledere og politikere) og annet pleie- og omsorgsarbeid.

• – Blant fylkene er ledigheten høyest i Finnmark med 5,8 pst., mens også Oslo, Telemark og Aust-Agder ligger høyt. Fylkestallene kan imidlertid skjule relativt store forskjeller internt i fylkene.

• – Ledigheten er svært høy blant deler av innvandrerne. Tall fra SSB og Aetat fra august 2003 viser at over 20 pst. av førstegenerasjons innvandrere fra Afrika er uten arbeid. Også førstegenerasjons innvandrere fra Latin-Amerika, Asia og Øst-Europa har en ledighet på over 10 pst.

• – Antall yrkeshemmede utenfor arbeidsmarkedet har økt til 80 000.

Disse medlemmer har merket seg at på tross av bedret økonomisk utvikling, viser ingen anslag tegn til en vesentlig bedring av ledighetssituasjonen. Finansdepartementet anslår i Nasjonalbudsjettet for 2004 ledigheten til å ligge på 4,1 pst. i 2005. SSB regner med en ledighet på 3,8 pst. i 2006. Norges Bank anslår ledigheten til 4 pst. i 2006. Det kan følgelig slås fast at en videreføring av dagens politikk vil gi oss en ledighet flere år fram i tid på rundt 100 000. Dette er ikke akseptabelt, og mer effektive tiltak for å bekjempe ledigheten er nødvendig.

Tiltak

1) Kombinere uløste oppgaver med ledige hender

Disse medlemmer viser til at det finnes en lang rekke viktige utfordringer i det norske samfunnet som ikke blir løst. Mange av de ledige har den kompetansen som skal til for å løse disse oppgavene. Her skisseres det hvordan ledige hender kan kombineres med uløste oppgaver i samfunnet, og dette synliggjør samtidig hvilken sløsing det er å la folk gå ledige.

Disse medlemmer påpeker at dette er tiltak som kan settes i verk raskt, med umiddelbar effekt på arbeidsledigheten.

2) Framtidsrettet kunnskapsøkonomi

Disse medlemmer understreker at bekjempelse av arbeidsledighet på lang sikt handler om å gjøre grep som legger til rette for økt produktivitet innenfor en bærekraftig ramme.

Teknologisk utvikling rettet mot framtidas produkter og markeder må være en bærebjelke i norsk næringspolitikk. Særlig vil følgende områder være sentrale:

• – Satsing på forskning, teknologi- og kompetanseutvikling som skal gi grunnlag for lønnsomme bedrifter i Norge på sikt.

• – Satsing på utvikling av nye fornybare energikilder, teknologi for utnyttelse av hydrogen som energikilde og bedre utnyttelse av petroleumsressursene.

3) Grupper som trenger spesiell bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet

Disse medlemmer påpeker at noen trenger spesiell bistand og kompetanseheving for å komme inn på arbeidsmarkedet. Aetat er et sentralt virkemiddel for å sikre dette. Aetat må være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud og formidling. Etaten må rustes opp og bemannes i tråd med sine oppgaver, og være et optimalt apparat til å realisere et mer inkluderende arbeidsliv. Da vil presset på folketrygden minke, og det blir mulig å opprettholde og forbedre sikker­hetsnettet for den som trenger det.

Det er en overrepresentasjon av innvandrere blant arbeidsledige. Disse medlemmer mener det er behov for økt aktivitet i forhold til denne gruppen, med sikte på integrering i arbeidslivet og kompetanseheving.

Antall uføretrygdede har passert 300 000. Disse medlemmer påpeker at en betydelig andel av disse kunne bidratt i arbeidslivet dersom arbeidsgiver og det offentlige i samarbeid hadde gått inn for å finne løsninger. Uføretrygd brukes i stor grad til å strømlinjeforme arbeidslivet gjennom å sortere ut arbeidstakere som har problemer i en eller annen form, i stedet for å bidra til å få folk tilbake i jobb.

Antall yrkeshemmede utenfor arbeidslivet har økt med 20 000 fra 2002 til 2003. Regelverksendringer i 2004 gjør at Aetat skal tidligere inn i sykepenge- og rehabiliteringsperiodene for å vurdere yrkesmessig attføring. Antall yrkeshemmede registrert hos etaten vil stige kraftig i år som en følge av dette. Foreløpige estimat tyder på at Aetat vil få 13 000 nye attføringssaker. For å gi disse en reell yrkesmessig attføring, understreker disse medlemmer at det må tilføres midler til markert økt bemanning og et økt antall tiltaksplasser.

I tillegg vil disse medlemmer peke på at man også må satse på å få flere langtidsledige tilbake i jobb, gjennom tiltak, yrkesmessig attføring og via andre egnede virkemidler. For å få disse gruppene i jobb eller faktisk tilbake i arbeidslivet må det settes inn tiltak i form av kompetanseheving og tilrettelegging av tiltak. Det krever styrking av Aetat. Det må legges vekt på kvaliteten på tiltakene og oppfølging av tiltaksdeltakerne. Aetat må gis mulighet til å yte kvalitativt god bistand, for på den måten å sikre varig overgang til arbeid.

Disse medlemmer foreslår i Innst. S. nr. 250 (2003-2004) en sysselsettingspakke som til sammen kombinerer disse tre behovene, i tråd med Dokument nr. 8:51 (2003-2004). Følgende tiltak foreslås:

• 1. Skolebygg: 58 mill. kroner. Dette gir utbygging og rehabilitering av skolebygg for ca. 2 mrd. kroner.

• 2. Sosial boligbygging: 48 mill kroner.

• 3. Rassikring: 125 mill. kroner.

• 4. Stimulere enøk og fornybar energi: 75 mill. kroner.

• 5. Opprydning forurensa grunn og havbunn: 17 mill. kroner.

• 6. Styrking av skolen: 1,15 mrd. kroner (frie midler til kommuner og fylkekommuner).

• 7. Forskning og nyskaping: 201,5 mill. kroner.

• 8. Økt utvinningsgrad i eksisterende oljefelt.

• 9. Jernbanesatsing: 285 mill. kroner.

• 10. Solenergi: 50 mill. kroner til etablering av Scan Wafer i Årdal.

• 11. Miljøvennlig prosessindustri: 5 mill. kroner.

• 12. Tiltaksplasser: 240 mill. kroner, derav 140 mill. kroner til yrkeshemmede.

Permitteringsreglene

Disse medlemmer vil understreke at situasjonen i arbeidsmarkedet på langt nær er slik at man kan gå tilbake til 26 ukers permitteringsperiode, slik Regjeringen foreslår. Tvert imot viser undersøkelser fra mellom andre Byggenæringens Landsforening((BNL), Maskin­entrepenørers Landsforening (MEF) og Tekniske Entrepenørers Landsforening (TELFO) at strammere permitteringsregler nå vil gi flere oppsigelser og økte kostnader for bedriftene. Også Fellesforbundet peker på at endringene i permitteringsregelverket som ble vedtatt i statsbudsjettet før jul, beviselig fører til at bedrifter sier opp ansatte i stedet for å permittere. Også Fellesforbundet understreker at kortere permitteringsperiode nå, vil føre til mange oppsigelser i industrien.

Disse medlemmer viser til egne forslag og merknader i Innst. O. nr. 34 (2003-2004) til behandlingen av Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) om lønnsplikt under permitteringer. Innstrammingene rammer både store og små bedrifter når de har det som vanskeligst og fører til at folk som bedriften trenger, sies opp. Dette rammer kompetanseoppbyggingen og svekker konkurransekraften, både for bedrift og arbeidstaker. Økt bruk av midlertidig ansatte og mer innleie er ingen god løsning verken for bedriftene eller for ansatte.

Disse medlemmer vil understreke at det offentliges innsats overfor bedrifter og arbeidstakere må siktes inn på å bidra i vanskelige tider, og fremme langsiktig kompetanseoppbygging og konkurranseevne. Permitteringsreglene bør derfor endres slik at arbeidsgivers at permitteringsperioden kan være 52 uker for enkelte bransjer og at lengden på arbeidsgiverperioden blir kortere.

Disse medlemmer går derfor inn for fortsatt 42 ukers permitteringsperiode, også etter 1. juli 2004.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det i sysselsettingspolitikken er avgjørende å legge forholdene til rette for at arbeidsledige - både registrerte og de anslagsvis 200 000 som enten er undersysselsatte eller har gått ut av arbeidsstyrken - aktivt blir hjulpet til å søke relevant og meningsfullt arbeid. Tiltaksplasser kan være et virkemiddel i så måte. Dette medlem registrerer at tiltaksplasser målt som andel av bruttoledigheten i 1. halvår 2004 var på 15,8 pst.; ned fra over 30 pst. i midt på 90-tallet, da ledigheten sist var på et høyt nivå. Senterpartiet mener det bør vurderes om antallet ordinære tiltaksplasser bør økes i 2. halvår som et ledd i en mer aktiv sysselsettingspolitikk. Dette medlem mener det er størst behov for å styrke tiltakene i arbeidsmarkedsbedriftene, og foreslår at det bevilges 50 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener likevel det sentrale er at næringspolitikken legger til rette for etablering og videreutvikling av varige arbeidsplasser i privat sektor. Senterpartiet ønsker også å øke overføringene til kommunene, slik at lokale velferdsgoder - skole, helse og omsorg - kan bedres og arbeidsledigheten innenfor disse sektorene reduseres. Et konservativt anslag viser at Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2004 hadde kunnet ført til 17 000 flere årsverk, hvorav 4 000 i bygg- og anleggsbransjen og 6 000 i privat sektor som følge av satsing på forsking og utvikling, nærings­utvikling mv.

Dette medlem viser til at sesongvariasjoner og endrete konjunkturer gjør at etterspørselen etter arbeidskraft kan variere mer eller mindre regelmessig. Fordelen med relativt gunstige permitteringsordninger er da at bedriftene lettere og i større grad kan beholde kompetent arbeidskraft, og dermed raskere kan omstille seg når situasjonen bedres. Dette medlem mener derfor at permitteringsperioden med rett til dagpenger bør være 42 uker også etter 1. juli 2004.

Dette medlem viser til at arbeidsgivers lønns­plikt ved permitteringer ble øket fra 3 til 10 dager i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet for 2004. Dette medlem vil peke på at dette gir en merutgift på om lag 90 mill. kroner for den del av næringslivet som benytter seg mest av permitteringer på grunn av store sesongvariasjoner i oppdragsmengde. Dette medlem vil gjeninnføre 3 dagers lønnsplikt for å hindre at arbeidere sies opp i stedet for å bli permittert.

Dette medlem viser til at målet med inntektspolitikken er å påvirke lønnsdannelsen i økonomien. Inntektspolitiske virkemidler som oppmodinger overfor partene i arbeidslivet og utveksling av informasjon kan fungere, men vil typisk ha usikre effekter. Dette medlem mener den sentrale inntektspolitiske utfordringen er å sørge for velfungerende institusjonelle rammer for lønnsdannelsen. Spesielt mener Senterpartiet at sentraliserte lønnforhandlinger er godt egnet til å sikre en lønnsdannelse som over tid er samfunnsøkonomisk gagnlig. En relativt mer desentralisert lønnsdannelse vil åpne for at ulike fagforbund i sterkere grad konkurrerer mot hverandre, noe som kan føre til lønns- og prisspiraler som svekker den kostnadsmessige konkurranseevnen. Gjennom sentraliserte lønnsfor­handlinger kan dette konkurranseaspektet derimot begrenses, slik at lønnsveksten lettere kommer på linje med forholdene hos de viktigste handelspartnerne våre. Relativt sentraliserte lønnsoppgjør har for øvrig vært et særtrekk ved lønnsdannelsen i Østerrike, Norge og Sverige, og har over tid produsert vesentlig lavere arbeidsledighet enn i land der lønnsdannelsen har vært mindre sentralisert. Dette medlem mener dette viser at tiltak for å høyne organiseringsgraden i arbeidslivet er samfunnsøkonomisk fornuftig. Senterpartiet mener derfor at fradragsordningen for fagforeningskontingent bør utvides.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).