I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla i St.prp. nr. 1 (2003-2004) er budsjettendringar sett i høve til saldert budsjett 2003. I tabellar side 38 og 39 i proposisjonen er det vidare gitt ei totaloversikt over budsjettendringar i høve til saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 65, Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og St.prp. nr. 75, Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

7.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdsels­departementet

7.1.1 Samandrag

* Inkl. 558 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), jf. post 90 Kjøp av aksjer, i forbindelse med endret tilknytningsform for Flytoget AS.

Samlet budsjettforslag for administrasjon m.m. innebærer en kraftig nedgang målt mot saldert budsjett 2003, som skyldes at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift på 558 mill. kroner i samband med at Samferdselsdepartementet overtok eierskapet til Flytoget AS fra NSB AS. Departementets driftsbudsjett, inkl. tilskudd til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening, er reelt foreslått holdt på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2003.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. foreslås bevilget med 17,3 mill. kroner. Trygg Trafikk foreslås tildelt 16,9 mill. kroner, hvilket innebærer en økning på 0,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2003. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening foreslås videreført med 0,4 mill. kroner for 2004.

7.1.2 Merknader frå komiteen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallethar merket seg den kraftige nedgangen målt mot saldert budsjett 2003, noe som skyldes at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift på 558 mill. kroner i forbindelse med at Samferdselsdepartementet overtok eierskapet til Flytoget AS fra NSB AS.

Flertallet viser til at Samferdselsdepartementets driftsbudsjett, inkl. tilskudd til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening, er foreslått på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften av departementet. Det er også disse medlemmers syn at aktivitetsnivået kan reduseres. Disse medlemmer viser også til at budsjettene over tid har økt mer enn normal prisstigning uten at dette har hatt en normal forklaring.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at post 1 Driftsutgifter reduseres med 12 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere post 1 med 20 mill. kroner og bevilges med 74,3 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det viktige arbeidet som Trygg Trafikk gjør og viderefører samme bevilgning som for 2003. Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet på 0,4 mill. kroner til Syklistenes Landsforening.

Disse medlemmer foreslår at Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. reduseres med 0,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke betydningen av målrettet og systematisk forebyggende arbeid for å redusere trafikkulykkene på norske veger.

7.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling

7.2.1 Samandrag

Departementets forskningskapittel er foreslått økt med 7,7 pst. målt mot saldert budsjett 2003, som et ledd i Regjeringens satsing på forskning og utvikling.

Under post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget 15,0 mill. kroner for 2004. Saldert budsjett 2003 var 15,5 mill. kroner.

Under post 50 Samferdselsforskning foreslås bevilget 112,6 mill. kroner for 2004, en økning på 7,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Bevilgningen fordeles mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis 41 mill. kroner og 71,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig transport mv. foreslås bevilget med 6,2 mill. kroner for 2004, en økning på 1,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,8 mill. kroner for 2004, en økning med 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

7.2.2 Merknader frå komiteen

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning under post 21.

Flertallet er tilfreds med at det bevilges 15,5 mill. kroner til utredninger vedrørende miljø og trafikksikkerhet. Flertallet vil understreke at utvikling av ny kunnskap for å bedre beslutningsgrunnlaget er essensielt for eksempel for å nå samferdselspolitiske mål om en bedre kollektivtransport og bedret trafikksikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at den beste politikken for å bevare miljøet, og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses på vegbygging og reduserte avgifter på biler.

Disse medlemmer vil vise til at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus har ført til en betydelig reduksjon i antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene har vært omtalt som dødsveger, er i dag de sikreste vegene i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene på disse vegene er økt fra 70 km/t til 100 km/t. Dette viser at den beste måte å øke trafikksikkerheten på er å bygge nye veger. Disse medlemmer mener derfor at økte bevilgninger til veger er viktigere enn utredninger og viser til sine forslag under kap. 1320 i dette dokument.

Disse medlemmer foreslår at post 21 Utredninger vedrørende trafikksikkerhet, miljø mv. reduseres med 10,5 mill. kroner.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1301 post 50 bevilges med 97,6 mill. kroner, en reduksjon på 15,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet viser i denne forbindelse til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer i post 50 som Arbeiderpartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der disse medlemmer foreslår å bevilge 112,6 mill. kroner til post 50 i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forskningsprogrammene PULS og RISIT vil kunne bidra til innovasjon og en bedre risikoforståelse i samferdselssektoren.

Flertallet betrakter også IKT-forskning som svært verdifullt, og vil understreke prioritering av IKT-forsk­ning er i tråd med Innst. S. nr. 110 (1999-2000) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forsk­ning ved et tidsskille, hvor Stortinget foretar en prioritering av sentrale tematiske områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det i større utstrekning bør støttes forsk­ningsprosjekter som er satt i gang av frivillige organisasjoner. Dette vil kunne gi gode forsknings­resultater til en lavere kostnad. I forbindelse med mange ulykker ligger bruk av rusmidler. Når det gjelder å sette grenser for pillebruk og narkotiske stoffer, er man ikke kommet så langt som for alkohol. Motor­førernes Avholdsforbund har satt i gang prosjektet "Piller & Trafikk" som er et forskningsprosjekt som vil se på hva medikamenter i blodet gjør med våre kjøreferdigheter. Disse medlemmer vil be Regjeringen støtte dette prosjektet.

Disse medlemmer foreslår at post 50 Samferdselsforskning reduseres med 92,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) legger opp til en økning på 7,8 mill. kroner til samferdselsforskning. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne treffe gode samferdselspolitiske beslutninger, som kan legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren.

Disse medlemmer viser til at det innenfor området rassikring er behov for en sterkere forskningsinnsats enn den som finner sted i dag. Disse medlemmer viser til behandlingen og partiets merknader i forbindelse med Dokument nr. 8:87 (2002-2003), Innst. S. nr. 40 (2003-2004).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til økt forsk­ningsinnsats når det gjelder de samfunnsøkonomiske konsekvensene av rassikring i Norge."

Disse medlemmer slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om å bevilge 112,6 mill. kroner til post 50.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om å løyve 112,6 mill. kroner til post 50.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i juni 2003 nedsatte et nasjonalt hydrogenutvalg som skal foreslå mål og tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskapning og bedre miljø. Komiteen er også tilfreds med at Regjeringen vil ta skritt for å få prøvd ut nullutslippsteknologi i praksis i Norge.

Komiteen vil understreke at hydrogen som energikilde og energibærer vil kunne spille en stor rolle for å redusere og eventuelt fjerne utslippene av klimagasser og forurensning fra samferdselssektoren.

Komiteen vil peke på at hydrogen brukt i forbrenningsmotorer har et stort potensial fordi man med små endringer kan bruke allerede masseproduserte motorer. Hydrogendrevne biler med forbrenningsmotor vil ikke føre til utslipp av klimagasser, og vil ha svært lave utslipp av NOx.

Komiteen vil vise til at Island og California har fyllestasjoner for hydrogen i drift. På Island er fyllestasjonen satt opp av Norsk Hydro. Bussdrift på hydrogen med forbrenningsmotorer kan være et utprøvingsprosjekt i Norge som kan gi store miljøgevinster.

Komiteen viser til at dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritakene inkluderer ikke biler med hydrogen som drivstoff.

Komiteen viser til finansinnstillingen der det heter:

"Komiteen viser til at dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritaket inkluderer ikke hydrogenbiler med forbrenningsmotor. Komiteen ber Regjeringen vurdere å utvide avgiftstaket til å gjelde alle motorvogner som bare bruker elektrisitet og/eller hydrogen til framdrift."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen der post 70 foreslås økt med 6 mill. kroner og bevilget med 12,2 mill. kroner. Økningen på 6 mill. kroner forutsettes nyttet til prosjekt for gassbuss i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en raskere utskifting av bilparken vil føre til at større deler av bilparken vil være utstyrt med motorer som er utviklet med den best mulige motor­teknologi. For å nå et slikt mål må det særnorske avgiftsnivået på personbiler reduseres drastisk. Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer foreslår at post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv. reduseres med 6,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke post 70 med 10 mill. kroner og bevilges med 16,2 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om løyving på 6,2 mill. kroner under post 70.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning under post 71.

7.3 Kap. 1310 Flytransport

7.3.1 Samandrag

Til kjøp av flyruter er det budsjettert med 420,5 mill. kroner, som reelt vil gi om lag samme aktivitetsnivå som i saldert budsjett 2003. Dette basert på dagens anbudskontrakter.

7.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteen viser til behandlingen av St.prp. nr. 61 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 269 (2001-2002), der det ble pekt på viktigheten av å opprettholde et godt regionalt flyplassnett, og å opprettholde ordningen med offentlig kjøp av ulønnsomme ruter. Komiteen vil komme tilbake til dette i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av statens kjøp av tjenester på kortbanenettet. Mange lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene for syketransport og ambulansetjeneste, men også som utgangspunkt for ny og eksisterende næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener at flyprisene på kortbanenettet er for høye, og at avtalene med flyselskapene skal reforhandles med sikte på en prisreduksjon på inntil 30 pst.

7.4 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

7.4.1 Samandrag

Det er budsjettert med 277 mill. kroner i tilskudd til regionale flyplasser, herav 264 mill. kroner til Avinors regionale flyplasser. Også foreslått tilskudd til regionale flyplasser tilsvarer reelt om lag samme aktivitetsnivå som i saldert budsjett 2003.

7.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merka seg at det avsette tilskotet til Avinors regionale flyplassar for 2004 er einsidig fastsett av Samferdselsdepartementet, men at departementet vil kome tilbake til Stortinget med vurdering av departementet si framtidige styring av Avinor.

Komiteen er samd i at kjøp av tenester på ikkje lønnsame statlege regionale flyplassar er avgjerande for å oppretthalde det tilbodet ein har i dag. Komiteen vil leggje vekt på at endringar innan infrastrukturen ikkje vert gjort no, men vert teke opp til handsaming i samband med Nasjonal transportplan slik eit fleirtal i Stortinget har gjort vedtak om.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det m.a. er viktig å få på plass eit forhandlingsopplegg for statleg kjøp av regionale lufthamntenester som kan nyttast frå og med 2005.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til løyving under kap. 1311.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at rammen for kjøp av flyplasstjenester er fastsatt til 264 mill. kroner, mens Avinor AS har beregnet behovet for statlig kjøp til 370 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det er satt i gang en utredning med formål å utføre en bred gjennomgang av departementets framtidig styring av Avinor AS, herunder utvikling av en modell for kjøp av lufthavntjenester, og at departementet vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene.

Disse medlemmer viser også til at samferdselsministeren i sitt svar til komiteen understreker at Avinor AS verken har fullmakt til å nedlegge flyplasser eller til midlertidig stenging av flyplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Avinor AS har beregnet behovet for drift av de regionale lufthavner til 370 mill. kroner for 2004. Departementet har ensidig satt beløpet til 264 mill. kroner. Det ble i møte mellom samferdselskomiteen og Avinor AS opplyst av departementet at dette beløpet var satt slik av finanspolitiske grunner. Avinor AS varslet i samme møte at dette ville kunne føre til tidvis stengning av flyplasser. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget tidligere har vedtatt, gjennom godkjenning av anbud, hvilke flyplasser som skal betjenes.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene under post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser med 100 mill. kroner til 364 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har forutsatt at det i budsjettforslaget er lagt til grunn at det ikke vil skje nedlegging av flyplasser eller midlertidig stenging av flyplasser i 2004.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein går inn for å auke post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser med 80 mill. kroner for å oppretthalde det tilbodet som eksisterer i dag og sikre vidare drift av alle flyplassar.

Momsreform på persontransport

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Avinor ikke er underlagt Regjeringens forslag til momsreform på persontransport. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å innlemme Avinor i regimet, samt på egnet måte komme tilbake til Stortinget med saken.

7.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

7.5.1 Samandrag

Det er foreslått avsatt 164,2 mill. kroner til Luftfarts­tilsynet, en økning på 36,8 pst. målt mot saldert budsjett 2003. Økningen skyldes at det er avsatt 43,2 mill. kroner til flyttekostnader i samband med at tilsynet er besluttet flyttet til Bodø, jf. post 22.

Den budsjetterte gebyrinntekten under kap. 4313 er beregnet til 87,6 mill. kroner i 2004, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2003.

7.5.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet vil vise til at Stortinget har vedtatt at Luftfartstilsynet skal flyttes til Bodø, jf. St.meld. nr. 17, Innst. S. nr. 222 (2002-2003). En viktig forutsetning i vedtaket var at flyttekostnadene ikke skulle belastes brukerne gjennom økte gebyrer, men dekkes over statsbudsjettet. Flertallet er tilfreds med at dette blir fulgt opp i 2004-budsjettet.

Flertallet har merket seg at antallet årsverk på 145 videreføres også i 2004 og at tilsynets utgiftsnivå vil være tilnærmet det samme som i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Luftfartstilsynet har ekspandert kraftig siden etableringen, blant annet ved en økning i årsverk fra 100 årsverk i 2000, til 140 årsverk i 2001 og 145 årsverk i 2002, noe som ble videreført for 2003. Disse medlemmer mener denne oppbyggingen har gått for raskt, og uten tilstrekkelig krav til effektivitet og produktivitet.

Disse medlemmer mener det er grunnlag for å effektivisere organisasjonen, blant annet gjennom produktivitetskrav. Eventuell satsing på nye områder må baseres på effektivisering uten økning av antall årsverk. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i kap. 1313 post 1 på 13 mill. kroner.

7.6 Kap. 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane

7.6.1 Samandrag

Forslaget til budsjett for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane innebærer et om lag uendret budsjett målt mot saldert budsjett 2003.

7.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertalletviser at budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane innebærer om lag uendret budsjett målt mot saldert budsjett 2003. Etter at kommisjonen fra l. juli 2002 også fikk ansvaret for å undersøke alvorlige ulykker og hendelser innen jernbanesektoren, oppstod behov for utvidelse av etatens lokaler og de økonomiske rammene ble økt. Flertallethar merket seg at en ytterligere utvidelse av kommisjonens ansvarsområde til også å gjelde alvorlige vegtrafikkulykker, er under forberedelse og trolig vil finne sted mot slutten av budsjettåret. Det er viktig at kommisjonen har de nødvendige ressurser for at arbeidet rettet mot vegtrafikkulykker kan prioriteres. Det er således viktig at departementet følger opp budsjettutviklingen i kommisjonen etter at organisasjonen får etablert seg med utvidet ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane ble styrket betydelig ved budsjettbehandlingen for 2002, noe som er videreført i 2003. Bakgrunnen for dette var at kommisjonen også fikk ansvaret for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å øke bevilgningene ytterligere for 2004. I tillegg vil disse medlemmer hevde at effektiviseringspotensialet ikke er tatt ut i tilstrekkelig grad, og fremmer derfor forslag om å redusere post 1 Driftsutgifter med 5,3 mill. kroner.

7.7 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

7.7.1 Samandrag

Oslo Lufthavn AS er fra og med 2003 innvilget tre års avdragsfrihet på selskapets statslån, mens rentene på lånet løper. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen, er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil utgjøre 476,5 mill. kroner.

7.7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

7.8 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

7.8.1 Samandrag

Til vegformål er det samlet foreslått over kap. 1320 Statens vegvesen, kap. 1321 Mesta AS og kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS et budsjett på om lag 12,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på nesten 600 mill. kroner eller 5 pst. fra saldert budsjett 2003, korrigert for at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift på 1,9 mrd. kroner i samband med etableringen av Mesta AS.

Til kap. 1320 Statens vegvesen er det foreslått et budsjett på 12 006,9 mill. kroner, en økning på 553,2 mill. kroner eller 4,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003. I forslaget er det lagt vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter samt å følge opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler. Det er gitt særlig prioritet til trafikksikkerhet og kollektivtrafikktiltak. Videre er rassikring og tiltak for å oppfylle grenseverdiforskriften for støy prioritert.

Etter de tre første årene av planperioden 2002-2005 er oppfølgingen under kap. 1320 på 71,7 pst. for de statlige bevilgningene. Etterslepet er om lag 1,6 mrd. kroner i forhold til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan. Det alt vesentlige er knyttet til investeringene.

Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås bevilget med 311,01 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 10,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m.

Det vert for 2004 foreslått ei løyving på 839,7 mill. kroner på post 23. Dette utgjer ei nominell auke på 337,5 mill. kroner (6,1 pst.) i høve til saldert budsjett for 2003. Sum løyving for 2003 og forslag 2004 på post 23 utgjer 76,0 pst. av handlingsprogram 2002-2005.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bevilget 4 724 mill. kroner til riksveginvesteringer under post 30. Inkludert post 31 Rassikring, som ikke var en egen post i saldert budsjett 2003, innebærer dette en økning på 199,6 mill. kroner eller 4,3 pst. I handlingsprogrammet for 2002-2005 er planrammen for post 30 inkl. post 31. Bevilgningen for 2002 og 2003 og forslag 2004 for post 30 og post 31 til sammen, utgjør 68 pst. av planrammen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås post 30 redusert med 430,8 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny) post 60 Forsøk.

For 2004 forutsettes om lag 2 477 mill. kroner stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Annen finansiering i 2002-2004 utgjør 75 pst. av det som er lagt til grunn for perioden 2002-2005, altså i tråd med vedtatte planer.

Med budsjettforslaget for 2004 vil bindingene til fullføring av igangsatte prosjekter bli redusert fra 9,6 mrd. kroner pr. 1. januar 2004 til 8,1 mrd. kroner pr. 1. januar 2005, hvorav om lag 6 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkludert refusjoner vil de totale bindingene pr. 1. januar 2005 utgjøre om lag 8,8 mrd. kroner. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker og oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til for­urensningsloven.

Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet om lag 400 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2004, hvorav om lag 360 mill. kroner i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 75 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet om lag 290 mill. kroner til bygging av gang- og sykkelveger i 2004, hvorav om lag 180 mill. kroner i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 58 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Det er avsatt om lag 610 mill. kroner til særskilte tiltak for kollektivtransporten innenfor Statens vegvesens virkeområde i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Av dette er om lag 250 mill. kroner statlige midler og om lag 360 mill. kroner bompenger. De avsatte statlige midlene for 2004 vil sammen med bevilgningen for 2002 og 2003 gi en oppfølgingsgrad på 81,5 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. I tillegg til de avsatte 610 mill. kroner, kommer midler til planlegging av tiltak for kollektivtransporten.

Vegdirektoratet har bl.a. som oppfølging av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, utarbeidet en handlingsplan for hvordan kollektivtransporten skal utvikles som fagområde i Statens vegvesen.

Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet om lag 360 mill. kroner til særskilte miljø- og servicetiltak i 2004, hvorav om lag 280 mill. kroner i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 73 pst. i forhold til handlingsprogramperioden 2002-2005.

Det foreslås avsatt om lag 70 mill. kroner til opprusting av eksisterende tunneler i 2004. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 innebærer budsjettforslaget en oppfølgingsgrad på 77 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Totalt forutsettes det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet 306 mill. kroner til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2004 over post 30, hvorav 246 mill. kroner i statlige midler, jf. post 31 Rassikring.

Det foreslås satt av 60 mill. kroner til nasjonale turistveger i 2004.

Post 31 Rassikring

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bevilget 204 mill. kroner for 2004. I tillegg er det under post 30 forutsatt benyttet 306 mill. kroner til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2004, hvorav 246 mill. kroner i statlige midler. Den samlede rassikringsinnsatsen for 2004 utgjør dermed 510 mill. kroner, hvorav 450 mill. kroner i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 67 pst. for post 30 og post 31 samlet i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås post 31 redusert med 42,7 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny) post 60 Forsøk.

Post 33 Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bevilget 54 mill. kroner over post 33 i 2004. Sammen med bevilgningene i årene 2000-2003, gir dette en oppfølgingsgrad i forhold til perioden 2000-2005 på 69 pst. etter 5 år.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås post 33 redusert med 8,7 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny) post 60 Forsøk.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Det foreslås en bevilgning på 30,2 mill. kroner på post 35 Vegutbygging i Bjørvika.

Post 60 Forsøk

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås (ny) post 60 Forsøk bevilget med 482,2 mill. kroner, jf. omdisponering fra postene 30, 31 og 33.

Post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

Ferjetilbudet i 2004 forutsettes i hovedsak å forbli uendret.

I 2004 foreslås det bevilget 1 155 mill. kroner til riksvegferjedriften. Dette innebærer en økning på 5,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I bevilgningsforslaget er det tatt høyde for innføring av 6 pst. merverdiavgift på kjøretøy- og persontakstene fra 1. mars 2004. Kjøretøytakstene er allerede omfattet av merverdiavgiftsordningen, men med nullsats.

I brev fra Samferdselsdepartementet av 17. november 2003 opplyses det at takstene vil bli uendret fram til 1. mars 2004. Takstene vil i gjennomsnitt økes med 5,7 pst. fra 1. mars 2004.

Statens vegvesen planlegger utlysing av fem ferjesamband på anbud høsten 2003/våren 2004. Det er videre planlagt en årlig opptrapping med nesten full konkurranseutsetting i løpet av 7-10 år.

For 2004 foreslås det at det kan gis tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til anskaffelse og ombygging til tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, likevel slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 136 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Ferjer anskaffet i konkurranseutsatte samband får ikke tilsagn om statsgarantier.

7.8.2 Komiteens generelle merknader til vegformål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine generelle merknader under kapittel 5 og ellers merknader under poster under kap. 1320.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vegsektoren med over 550 mill. kroner, fra 11,45 mrd. kroner i 2003 til 12 mrd. kroner i 2004. Bevilgningene og økningen gir viktig bidrag til verdiskapning, sysselsetting og bosetting gjennom bedret framkommelighet og økt trafikksikkerhet.

Like viktig som å øke bevilgningene til veger og annen samferdsel er det å få mer veg ut av de pengene som bevilges. Det er man i ferd med å oppnå ved at Regjeringen har fått gjennomslag for en rekke struktur- og effektivitetstiltak innen vegsektoren. Det innebærer blant annet full konkurranseeksponering av Vegvesenets produksjonsavdeling, og denne er omdannet til Mesta AS. De første resultatene er lovende og tyder på at det er store effektivitetsgevinster å hente ut. Disse gevinstene vil bli kanalisert tilbake til vegsektoren og gi mer veg for pengene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene til veginvesteringer etter det framlagte budsjettforslag ligger ca. 1,6 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan. Når en i tillegg legger til grunn Sem-erklæringen om økte vegbevilgninger på 600 mill. kroner pr. år, vil etterslepet ligge på ca. 2 mrd. kroner. I tillegg har etterslepet på vegvedlikehold bygd seg opp over flere år, og er nå beregnet til ca. 11 mrd. kroner. Dette er ikke akseptabelt.

Disse medlemmer vil derfor satse på vegvedlikehold med å øke denne bevilgningen med 800 mill. kroner, videre vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningene til veginvesteringer med 3,314 mrd. kroner.

Disse medlemmer forventer videre at alle midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger. Disse medlemmer forventer videre at disse midlene brukes i de områdene hvor de er innkrevd.

Disse medlemmererkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett vil på ingen måte nå et slikt mål.

Samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge. Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene av denne politikken er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gå tapt.

Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring. Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

7.8.3 Merknader frå komiteen til post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger mv.

Komiteen er bekymra for vedlikehaldsetterslepet på våre riksvegar, og vil kome tilbake til det i samband med rulleringa av Nasjonal transportplan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1320 post 23 bevilges med 5 834,7 mill. kroner, en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg nr. 1-11.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at bevilgningen til drift og vedlikehold øker med over 330 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for 2003. Det innebærer en økning på over 6 pst. Dette er et viktig bidrag for å motvirke forfallet av vegkapitalen. Den kraftige økningen i satsingen på drift og vedlikehold gjør at vi 3/4 ute i planperioden har en måloppnåelse på 76 pst. i forhold til handlingsprogrammets måltall for drift og vedlikehold.

Disse medlemmer er fornøyd med en slik måloppnåelse.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet er sers uroa over det etterslepet som er på vedlikehald på våre vegar, både stamvegar og øvrige riksvegar, og gjer difor i sitt alternative budsjett framlegg om å løyva 90 mill. kroner ekstra til føremålet fordelt på prosjekt.

Desse medlemene viser til oversikt over prosjekta under kapittel 5.3 i innstillinga.

Desse medlemene viser elles til det justerte opplegget frå regjeringspartia og endringar av dette som følgje av avtalen om subsidiær støtte frå Arbeidarpartiet. I tråd med dette foreslår desse medlemene at kap. 1320 post 23 vert løyvd med 5 834,7 mill. kroner innafor vedtatt ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. økes med 800 mill. kroner og bevilges med 6 639,7 mill. kroner.

Medlem i komiteen frå Senterpartietforeslår at post 23 blir auka med 100 mill. kroner til 5 939,7 mill. kroner.

Vintertenesta på rv 7 over Hardangervidda og rv 50 Aurland-Hol

Komiteen ber om at Regjeringa seinast i statsbudsjettet for 2005 legg fram ei vurdering av kostnadene ved at rv 50 eventuelt kan få høve til kolonnekjøring og nattope i dei periodane stenging av rv 7 over Hardangervidda måtte vere nødvendig.

Dersom andre enn staten ønskjer å finansiere dette vinteren 2003-2004, ber komiteen om at det blir sett positivt på ein slik søknad gitt at tryggleiken er skikkeleg ivareteken.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet meiner konsekvensane av stenging av rv 7 kan vere dramatiske for næringslivet i denne viktige reiselivsregionen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Norges internasjonale ansvar for å verne om leveområdene til villreinen, og at hensynet til villreinstammen må veie tyngst på Hardangervidda.

7.8.4 Merknader frå komiteen til post 30 Riksveg­investeringar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1320 post 30 bevilges med 4 467,2 mill. kroner, en økning på 174 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg nr. 1-11.

Flertallet viser i denne forbindelse til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den økte satsingen på riksveginvesteringer som Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen medfører. Det hadde vært ønskelig med enda høyere bevilgninger til riksveger. Når det ikke har vært mulig, skyldes det at Regjeringen har vært nødt til å prioritere andre viktige rammebetingelser for husholdningene, næringslivet og kommunene. Denne politikken gir nå resultater. Kronekursene har falt og er nede på et nivå som er til å leve med for norsk næringsliv, og rentenivået er rekordlavt. Dette er det viktig å ha med seg når en konstaterer udekkede behov innen veginvesteringene.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil peike på at riksveginvesteringane no ligg ca. 1,6 mrd. kroner etter det som var lova i Nasjonal transportplan. Dette skaper stor misnøye ute i landet. Desse medlemene gjer difor i sitt alternative budsjett framlegg om å løyva 321 mill. kroner meir til veginvesteringar, derav 140 mill. kroner til stamvegar, 155 mill. kroner til øvrige riksvegar og 26 mill. kroner til gang- og sykkelstiar.

Desse medlemene syner til oversikt over prosjekta under kapittel 6.3 i innstillinga.

Desse medlemene viser elles til det justerte opplegget frå regjeringspartia og endringar av dette som følgje av avtalen om subsidiær støtte frå Arbeidarpartiet. I tråd med dette foreslår desse medlemene at kap. 1320 post 30 vert løyvd med 4 467,2 mill. kroner innafor vedtatt ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett at post 30 Riksveginvesteringer økes med 3,314 mill. kroner, fordelt slik:

Disse medlemmer foreslår å øke post 30 med 2 692,3 mrd. kroner innenfor vedtatt ramme og bevilges med 6 985,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser ellers til sitt prinsipale budsjettforslag der det foreslås endringer til bevilgning i forhold til Regjeringens forslag til investeringer i stamvegnettet for 2004 med 2,114 mill. kroner. Endringene går fram av tabellen nedenfor:

Fremskrittspartiets prinsipale forslag, tilleggsforslag for stamruter

Disse medlemmer viser ellers til sitt prinsipale budsjettforslag der det foreslås endringer i bevilgningen i forhold til Regjeringens forslag til investeringer til øvrig riksvegnett for 2004 på 1,200 mill. kroner. Endringene går fram av tabellen nedenfor:

Fremskrittspartiets prinsipale forslag, tilleggsforslag for det øvrige riksvegnett

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår innenfor tildelt ramme å reduseres kap. 1320 post 30 med 435 mill. kroner og å bevilge posten med 3 858,2 mill kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor bevilgningene til riksveginvesteringer over fylkesfordelt ramme økes med 199 mill. kroner. Innenfor den vedtatte budsjettrammen som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, vil disse medlemmer øke rammen til riksveginvesteringer over fylkesfordelt ramme med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen til fylkesvis fordelte riksveginvesteringer økes slik det er beskrevet, og at de fylker som i Regjeringens budsjettforslag kommer dårligst ut i forholdt til oppfyllingsgraden i Nasjonal transportplan prioriteres, som vist i tabellen nedenfor.

Disse medlemmer mener det er umulig å bygge seg ut av de framkommelighetsproblemene som eksisterer på vegnettet rundt Oslo. Disse medlemmer mener at det bare er gjennom en storstilt satsing på jernbane og annen kollektivtransport at god framkommelighet kan sikres også på vegnettet.

Disse medlemmer mener derfor det er riktig å kutte bevilgningene til veger i områder hvor jernbanen og kollektivtransporten har sine absolutte fortrinn. Dette gjelder E6 Assurtjern - Klemetsrud, E6 - Nordre Avlastningsveg i Trondheim og E39 Tjensvollkrysset i Stavanger.

Disse medlemmer viser også til at vegutbygginger kan komme i konflikt med viktige miljøhensyn som hensynet til biologisk mangfold og vern av matjord. Disse medlemmer viser til at E6 Melhus vil beslaglegge store mengder matjord og komme i konflikt med det vernede vassdraget Gaula. E39 Moberg - Svegatjørn kommer i konflikt med en viktig lokalitet for låvesvale. Også E136 Horgheimseidet - Sogge bru kommer i konflikt med hensynet til bevaring av det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å kutte bevilgningene til disse prosjektene.

Disse medlemmer viser til at forslaget til ny avkjøring til Ski sentrum er en dårlig trafikal løsning, og foreslår å kutte bevilgningen med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at av alle gjennomførte bilreiser er hele 46 pst. kortere enn 5 km, mens bare 4-6 pst. av alle personreiser foretas med sykkel. Sammenliknet med våre nordiske naboer er dette lite. I Danmark er andel sykkelreiser 17 pst. og i Sverige er andelen 12 pst.

Disse medlemmer mener det må være et mål at det i alle byer og tettsteder med mer enn 5 000 innbyggere etableres sammenhengende vegnett for sykkeltrafikk.

Disse medlemmer mener det skal lønne seg økonomisk å sykle til og i jobben. Dette kan oppmuntres til på flere måter:

• 1. Samme regler for kjøregodtgjørelse for sykkel som for bil fra første meter.

• 2. Skattefradraget ved bruk av sykkel til og fra jobb må gis bedre vilkår enn i dag. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det utredes modeller for kjøregodtgjørelse og skattefradrag som gjør at det lønner seg å sykle til jobben.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i kjøregodtgjørelsen som gjør det økonomisk lønnsomt å sykle til og fra jobb."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett vil redusere bevilgningene til sykkelstier med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til sykkel med 70 mill. kroner, og at i forslaget til budsjett innenfor vedtatt budsjettramme økes denne bevilgningen med 50 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til at eit auka etterslep på Nasjonal transportplan fører til mange uløyste oppgåver innan samferdselssektoren i distrikta. Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til investeringar på sekundære riksvegar med 390 mill. kroner. Det er eit sterkt behov for å få gjort noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande.

Denne medlemenvil ikkje gå i detalj i fordeling av midlar til vegprosjekt, då ein ikkje vil overprøve dei enkelte fylka si prioritering. Styrkinga av tilskot til sekundært riksvegnett er særleg vektlagt då dette har vore lite tilgodesett i dei siste budsjetta.

Denne medlemenvil likevel ikkje låse dei enkelte fylke til berre det sekundære riksvegnettet, men vil gi fylka høve til å prioritere også stamvegnett der dei finn det mest tenleg.

Senterpartiet sitt forslag til fordeling av auka riksvegløyving:

Merknader til stamvegruter/prosjekt

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett der desse medlemene vil auke løyvingane til investeringar i stamvegnettet for 2004 med 140 mill. kroner. Desse medlemene viser til fordeling over prosjekt i si generelle innleiing under kapittel 5.3 i innstillinga, og til omtale under dei einskilde stamvegrutene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt prinsipale budsjett der disse medlemmer vil øke bevilgningene til investeringer i stamvegnettet for 2004 med 2 114 mill. kroner. Disse medlemmer viser til fordeling på prosjekter i tabell i kapittel 7.8.4.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknad under 7.8.4. Senterpartiet har auka løyvingane til riksveginvesteringar med 390 mill. kroner. Denne medlemen viser til at Senterpartiet meiner denne auken primært skal brukast i tråd med fylka sine riksvegprioriteringar, men at fylka også kan prioritere stamvegparsellar dersom dei finn dette tenleg.

Rute 2 E6 Oslo-Trondheim

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles 5 mill. kroner til planlegging E6 Minnesund-Kolomoen i Hedmark og 7 mill. kroner til E6 Løklia-Vindalsliene i Sør-Trøndelag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 5 mill. kroner til planlegging av strekningen Minnesund-Kolomoen i Hedmark og 20 mill. kroner til strekninga E6 Løklia-Vindalsliene i Sør-Trøndelag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 2 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 3 E6 Trondheim-Fauske med tilknytninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles E6, kulvert Røra, 5 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 5 mill. kroner til kurveutbedringer på E6 Langstein i Nord-Trøndelag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) ble bevilget 5 mill. kroner for å få en akseptabel trafikkløsning for E6 gjennom Fauske. Alt er gjort klart for omlegging av en av i alt tre rundkjøringer som må til for å avvikle trafikken på en forsvarlig måte. I Fremskrittspartiets primære budsjettforslag og alternative budsjettforslag innenfor rammen ligger det inne 40 mill. kroner for gjennomføring av hele prosjektet. Disse medlemmer vil vise til at selv om det ikke bevilges midler til gjennomføring av hele eller deler av prosjektet, vil det være mulig å gjennomføre utbyggingen av den første og viktigste rundkjøringen innenfor vedtatte ramme. Gjennomføringen av første del vil kreve at det brukes ca. 4,7 mill. kroner i tillegg til de 5 mill. kroner som ble bevilget i inneværende budsjett.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 1 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 6 E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles E18 Sekkelsten-Krosby 15 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner på strekninga E18 Sekkelsten-Krosby i Østfold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 6 i tabell i kapittel 7.8.4.

E18 Mosseveien

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) viste et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, til de store trafikale problemene på Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll. Flertallet ba Regjeringen snarest komme tilbake med en vurdering av utbygging av Mosseveien i tunnel mellom Sørenga og Fiskevoll basert på privat finansiert utbygging.

Flertallet er kjent med at Regjeringen arbeider med dette oppdraget, og forutsetter at Regjeringen legger fram en endelig vurdering av Mosseveien som OPS- prosjekt i forbindelse med behandlingen av NTP.

Rute 7 E18 Oslo-Kristiansand

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner fordelt på strekninga E6 Asker-Holmen i Akershus til sammenhengende kollektivfelt og midtdelere på E18 Gulli-Holmen i Vestfold fylke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 7 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 10 E39 Ålesund-Trondheim

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles E39, Betna 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 10 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 11 E134 Drammen-Haugesund

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles E134 Liasletta-Ersdal 10 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner på strekninga E134 Liasletta-Ersland i Rogaland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 11 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Flertallet foreslår at av den økte bevilgningen tildeles E16 i Oppland 10 mill. kroner. Midlene må brukes slik at de ikke skaper bindinger i 2005.

Flertallet foreslår videre at av den økte bevilgningen tildeles E16 Stanghelle-Dale i Hordaland 14 mill. kroner til strossing av tunneler.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner på strekninga E16 Fønhus-Bagn i Oppland.

Desse medlemene foreslår vidare i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 10 mill. kroner til tunnelsikring på strekninga E16 Stanghelle-Dale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at handlingsprogrammet for Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen ligger an til å bli oppfylt med bare ca. 44 pst. etter de tre første årene i perioden 2002-2005 med forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2003-2004). For at oppfølgingen av E16 skal bli på linje med de øvrige stamveger, bør de ferdig planlagte prosjektene Borlaug-Voldum, Fønhus-Bagn, og Viste-Røn starte opp i budsjettåret 2004.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 12 i tabell i kapittel 7.8.4.

Øye-Borlaug

Komiteen viser til følgende flertallsmerknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003):

"Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til samferdselskomiteen sine einstemmige merknader i tilknytning til behandlinga av Nasjonal transportplan, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), der det ble presisert:

"Komiteen viser til den trafikkvekst E16 i Lærdalsdalen og over Fillefjell har hatt etter at Lærdalstunnelen åpnet. Komiteen mener at det av hensyn til trafikkavviklingen er viktig at den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og kontinuerlig. Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for opprustning av E16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at det dårligste strekningene, og spesielt fjellstrekningen Steinklepp - Øye, kan få sin opprustning."

Fleirtalet viser til at denne merknaden også blei gjenteken ved Stortinget si behandling av statsbudsjettet for 2002 - der det frå departementet var tilrettelagt for at fjellstrekninga kunne prioriterast i planperioden 2002-2005.

Fleirtalet viser også til avtale om auke av midlar under post 30, og foreslår å tildele 10 mill. kroner av auken til strekninga Øye-Borlaug."

Komiteen viser til at strekningen Øye-Borlaug nå er planlagt ferdig med 8 delstrekninger.

Komiteen ber departementet følge opp komiteens tidligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber om at oppstart som er påbegynt i 2003 videreføres i 2004 og bevilger 30 mill. kroner til dette for 2004.

Rute 15 rv 2 Riksgrensen/Magnor-Kløfta med ­tilknytning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles rv 2 Kløfta-Nybakk 10 mill. kroner forutsatt godkjenning av bompengeproposisjon.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner til strekninga rv 2 Kløfta-Nybakk i Hedmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber departementet om å oversende bompengeprosjektet for rv 2 i løpet av vårsesjonen 2004.

Disse medlemmer foreslår å sette av 40 mil. kroner til prosjektet for 2004.

Disse medlemmer viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 15 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 21 rv 7 Hønefoss-Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles rv 7, Hønefoss-Gol, 15 mill. kroner. Midlene må nyttes slik at de ikke skaper bindinger i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 21 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rutene 1, 4, 5, 8, 9, 13, 14, 16 - 20 og 22 - 29

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rutene 1, 4, 5, 8, 9, 13, 14, 16 - 20 og 22 - 29 i tabell i kapittel 7.8.4.

7.8.4.2 Merknader til fylkesfordelt ramme og prosjekt (øvrig riksvegnett)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt prinsipale budsjett der disse medlemmer vil øke bevilgningene til investeringer i øvrig riksvegnett for 2004 med 1 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser til fordeling på fylker i tabell i kapittel 7.8.4.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at i Senterpartiet sitt alternative budsjett er fylkesfordelt ramme (kap. 1320 post 30) auka med 390 mill. kroner ut over forslaget i St. prp. nr. 1 (2003-2004). Denne medlemenviser til fordeling av desse midlane under kapittel 8.8.4 Merknader frå komiteen til post 30 Riksveginvesteringar.

Denne medlemen meiner det er fylkeskommunane sine prioriteringar som er avgjerande for kva prosjekt midlane skal brukast på og vil difor ikkje gå inn på enkeltprosjekt som gjeld øvrig riksvegnett.

Østfold

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 20 mill. kroner, med slik fordeling: auka vedlikehald av rv 21, rv 22, rv 120 og rv 122.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Østfold i tabell i kapittel 7.8.4.

Akershus

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen på 5 mill. kroner tildeles 3 mill. kroner til framkommelighetstiltak for buss og 2 mill. kroner til videre planlegging av Fornebubanen uten at det dermed er tatt stilling til endelig kollektivløsning for Fornebuområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Akershus i tabell i kapittel 7.8.4.

Disse medlemmer viser til at de ved behandlingen av både St.meld. nr. 46 (1999-2000) og St.meld. nr. 26 (2001-2002) var imot en baneløsning for Fornebuområdet. Disse medlemmer viser til at en utbygging av vegnettet ville gi store fordeler både for en kollektivløsning med buss, og ville i tillegg ha løst mange av de trafikale problemene i området, framfor en dyr og lite fleksibel baneløsning som flertallet hittil har stått for. Disse medlemmerregistrerer at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene bevilges 5 mill. kroner på "planlegging Fornebubanen/framkommelighetstiltak for buss". Disse medlemmer viser til at det er avsatt midler til dette i disse medlemmers budsjettforslag.

Disse medlemmer vil vise til at de på dette stadium ikke tar stilling til hvilken kollektivløsning som til slutt skal velges for Fornebu, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at planarbeid gjennomført av Akershus fylke legges til grunn i det videre arbeidet med bane til Fornebu.

Disse medlemmer viser til at i Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til alternativbudsjett og i Sosialistisk Venstreparti sitt forslag innenfor den vedtatte ramme, økes bevilgningen til planlegging av en baneløsning til Fornebu med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter parallellitet i planleggingen mellom Fornebubanen og de nødvendige utbedringer av Lysaker stasjon for å sikre en enkel og smidig overgang fra Fornebubanen til lokaltogene i regionen.

Disse medlemmer forutsetter at Akershus fylke sine prioriteringer i forhold til Oslo pakke 1 og 2 følges, slik at planer for rehabilitering av Kolsåsbanen kan realiseres.

Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles Oslo 20 mill. kroner til framkommelighetstiltak for kollektivtrafikk.

Komiteens flertall, medlemene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at i Budsjett-innst. nr. 13 (2001-2002) og i Budsjett-innst. nr. 13 (2002-2003) ble det fra et flertall i komiteen bedt om en vurdering av en framskyndet oppstart av rv 4, Fossumdiagonalen, til 2002-2005. Fossumdiagonalen er en del av kommunedelplanen for Rommen-Bånkall som er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og staten v/Miljøverndepartementet. Den manglende framdrift begrunnes med at arbeidet med både kommunedelplanen og reguleringsplanen er forsinket av Oslo kommune. Denne forsinkelsen fører også til at vesentlige miljøforbedringer i området blir utsatt.

Flertallet viser til at Regjeringen skal legge fram NTP tidlig i 2004 og vil be om at det i den sammenheng blir sørget for en fortgang i arbeidet med vegløsninger og kollektivtransport i denne delen av Groruddalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at Fossumdiagonalen er et viktig prosjekt for trafikksituasjonen i Groruddalen.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen skal legge fram Nasjonal transportplan (2006-2015) tidlig i 2004 og forventer at Regjeringen i den sammenheng vil foreta en vurdering av Fossumdiagonalen som virkemiddel for å bedre de trafikale og miljømessig forhold i Groduddalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over stadig økende trafikk på rv 4 i Oslo mellom Hausmanns gate og Sinsen. Rv 4 går her gjennom noen av landets tettest bebodde områder.

En tunnel fra Sinsen til Nylandsveien ved Hausmanns gate med av- og påkjøringspunkter på Carl Berners plass, vil løse mange problemer. Miljøsituasjonen i Oslo indre øst blir bedre, det blir færre trafikkulykker, og framkommeligheten blir bedre både for gjennomgangstrafikken i tunnelen og for lokal trafikk, herunder syklister og fotgjengere i det gatenettet som nå brukes som rv 4.

En slik tunnel vil avlaste bl.a. Finnmarksgata, Sars gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Vogts gate, Maridalsveien, Uelands gate, Mailundveien og Fagerheimgata, og bydelene Grønland, Gamlebyen, Tøyen, Sofienberg, Grünerløkka, Torshov, Sagene, Carl Berners plass, Rosenhoff og Sinsen.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Oslo i tabell i kapittel 7.8.4.

Hedmark

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 10 mill. kroner til gamle E6 gjennom Brumunddal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Hedmark i tabell i kapittel 7.8.4.

Oppland

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 15 mill. kroner til rv 15 Sørem-Sundbrua (Vågåmo).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er et betydelig behov for opprustning av rv 33, spesielt gjelder dette på strekningene Tonsåsen, Vardalsåsen og Skreiaberget."

Disse medlemmer viser til det påbegynte arbeid på rv 33 og foreslår at dette fortsetter uten avbrudd. Disse medlemmer foreslår å tildele 25 mill. kroner til rv 33 for 2004.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Oppland i tabell i kapittel 7.8.4.

Buskerud

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 30 mill. kroner, med slik fordeling: Auka vedlikehald av rv 281 Sagendalen-Steinbrekka 10 mill. kroner, auka vedlikehald av rv 7 Hønefoss-Gol 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Buskerud i tabell i kapittel 7.8.4.

Vestfold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen samt oversikten under post 60 Forsøk, der flertallet bevilger 10 mill. kroner til rv 304/319 i Vestfold til gang- og sykkelveger.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 16 mill. kroner, med slik fordeling: Gang- og sykkelstiar rv 304 Åsrum-Sandefjordsveien 7 mill. kroner, gang- og sykkelstiar rv 319 Svelvik-Berger skole 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag for økning i bevilgninger til Vestfold i tabell i kapittel 7.8.4.

Telemark

Komiteens flertal, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, samt oversikten under post 60 Forsøk, der flertallet bevilger 10 mill. kroner til dekkefornying av riksveger i Telemark.

Medlemene i komiteen fråArbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 40 mill. kroner, med slik fordeling: Auka vedlikehald av rv 38 Drangedal - Vrådal, rv 41 Aust-Agder grense - Brunkeberg, rv 355 til Fyresdal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Telemark i tabell i kapittel 7.8.4.

Aust-Agder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles rv 42 Blakstad bru 8 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 25 mill. kroner, med slik fordeling: Fullfinansiering av Blakstad bru 15 mill. kroner, rv 42 Lislevand 6 mill. kroner, rv Stormo-Svinevika 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Aust-Agder i tabell i kapittel 7.8.4.

Vest-Agder

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 25 mill. kroner til rv 43 Aunevik-Bukkestein.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Vest-Agder i tabell i kapittel 7.8.4.

Rogaland

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at inntektene gjennom forhåndsinnkreving til T-forbindelsen i Rogaland er større enn budsjettert. På denne bakgrunn arbeides det lokalt med en forsering av prosjektet.

Flertallet vil på denne bakgrunn be Samferdselsdepartementet se på mulighetene for å få til anleggsstart for T-forbindelsen tidlig i 2005, innenfor gjeldende retningslinjer for bompengeopplegg.

Flertallet forutsetter at Samferdselsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med saken seinest i samband med statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Rogaland i tabell i kapittel 7.8.4.

Hordaland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Hordaland i tabell i kapittel 7.8.4.

Sogn og Fjordane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, samt oversikten under post 60 Forsøk, der flertallet bevilger 10 mill. kroner til rassikring i Sogn og Fjordane, fordelt på rv 615 Skasvora med 8 mill. kroner og til mindre fjellrensking på rv 55, Fatlaberget med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Sogn og Fjordane tabell i kapittel 7.8.4.

Møre og Romsdal

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale forslag til budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 30 mill. kroner til punktutbedring rv 70 Øydegard-Meisingset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Møre og Romsdal i tabell i kapittel 7.8.4.

Sør-Trøndelag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles Sør-Trøndelag 8 mill. kroner til framkommelighetstiltak for buss. Midlene må brukes til infrastruktur for kollektivtransport i samsvar med fylkeskommunens prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Sør-Trøndelag i tabell i kapittel 7.8.4.

Nord-Trøndelag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles rv 17 med 5 mill. kroner, gitt forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 25 mill. kroner, med slik fordeling: Rv 17 Asp-Dyrstad 15 mill. kroner og gang- og sykkelstiar 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gang- og sykkelveg langs E14 fra Hegrasmoen og østover til Lerfald er ca. 2,5 km lang og kostnadsberegnet til ca. 9 mill. kroner. Reguleringsplan ble godkjent av Stjørdal kommune vinteren 2000. Statens vegvesen har også startet arbeidet med å lage en utbyggingsplan, men dette arbeidet er foreløpig stilt i bero inntil finansiering er avklart. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgning til dette ligger inne i rammen.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Nord-Trøndelag i tabell i kapittel 7.8.4.

Nordland

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles Nordland 15 mill. kroner.

Flertallet ønsker raskest mulig ferdigstillelse av prosjektene på rv 828 Søvik - Flostad og rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget. Bevilges oppstartmidler til rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget i 2004, vil det føre til store bindinger som fører til urasjonell framdrift for både rv 828 Søvik - Flostad og rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget.

Flertallet vil derfor bevilge midlene for 2004 til rv 828 Søvik - Flostad slik at denne blir ferdigstilt og slik at det blir oppstart rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget i 2005, med sikte på rasjonell framdrift og full ferdigstillelse.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på totalt 35 mill. kroner med slik fordeling: Rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget 25 mill. kroner og rv 828 Flostad-Søvik 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at arbeidet med å etablere et trasévalg for ny rv 17 mellom Lødingen og Saltstraumen i Nordland har pågått over mange år. Første trasévalg ble vedtatt av bystyret i Bodø allerede i 1982, uten at dette har ført til start på prosjektet.

Disse medlemmer er kjent med at planutvalget i Bodø kommune har behandlet saken på nytt og vedtatt at traseen fra 1982 skal brukes. Disse medlemmer er videre kjent med at det er muligheter for at det kommer innsigelser fra vegvesenet og reindriftsnæringen. Disse medlemmer ber om at eventuelle innsigelser blir behandlet raskt, og på en slik måte at prosjektet kan komme til behandling i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015.

Disse medlemmer viser til at ifølge handlingsplanen i NTP skulle rv 808 (Finneidfjord-Hemnesberget) få sin oppstart i 2004, men på grunn av bindinger har man ikke funnet å kunne starte opp prosjektet. I disse medlemmers investeringsopplegg for Nordland legges det opp til en økning på 50 mill. kroner på den fylkesfordelte rammen som gjelder øvrige riksveger. Dette beløpet er blant annet beregnet til oppstart av rv 808.

Disse medlemmer viser til at rv 822 mellom Sigerfjord og Kalljorda er stykkevis i meget dårlig forfatning, blant annet med en rasfarlig tunnel. Langs rv 822 er det en stor del tungtrafikk. Disse medlemmer ber om at denne vegen blir vurdert opprustet snarest.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om økte bevilgninger til sambandet Flostad –Søvik. Disse medlemmer viser til at der er flere alternativer for å bedre forbindelsen Herøy via Dønna til Sandnessjøen, blant annet ved bru/tunnelforbindelse til Skorpa med ferjeforbindelse videre til Sandnessjøen. Disse medlemmer mener der bør utredes om det vil være mer fornuftige med en utvidelse av vegen mellom Herøy og Skorpa og med økt ferjefrekvens mellom Skorpa og Sandnessjøen, framfor å investere i nye ferjeleier med tilføringsveger ved Flostad og Søvik. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot bevilgningen.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Nordland i tabell i kapittel 7.8.4.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt prinsipale budsjett å øke bevilgningene til Nordland totalt med 34 mill. kroner. Innenfor rammen som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, foreslås rammen økt med 25 mill. kroner. I tråd med prioriteringen fra Nordland fylkesting foreslås bevilgningen øremerket oppstart av rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget i 2004.

Troms

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Ryaforbindelsen er prosjektet for en undersjøisk tunnel som vil binde sammen Malangshalvøya med Kvaløya. Fergesambandet Vikran-Lars­eng vil bli avløst av denne faste forbindelsen. Tunnelen ligger i Tromsø kommune, men vil ha vel så stor betydning for Balsfjord kommune. En fast forbindelse vil først og fremst løse behovet for en bedre kommunikasjon mellom Malangshalvøya, som er porten til Balsfjord, nedre Målselv og deler av Lenvik kommune og resten av Tromsø kommune. Ryaforbindelsen er konkret nevnt og brukt som regneeksempel i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet.

Utbyggingen vil nå være planmessig helt klar for oppstart medio 2004. Troms Fylkesting har gjennom et enstemmig vedtak gitt Ryaforbindelsen prioritet som pilotprosjekt for en finansieringsløsning etter retningslinjene om ferjeavløsningsmidler.

Disse medlemmer er positive til etableringen av denne forbindelsen og vil komme tilbake til saken når Tromsø kommunestyre har behandlet saken.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Troms i tabell i kapittel 7.8.4.

Tromsøpakke 2

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti avventer Regjeringens behandling av Tromsøpakke 2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at innkreving av bensinavgift i tråd med Tromsøpakke I, kan videreføres inntil Stortinget har fattet vedtak om en ny Tromsøpakke II.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Innkreving av bensinavgift i tråd med Tromsøpakke I kan videreføres inntil Stortinget har fattet vedtak om ny Tromsøpakke II."

Finnmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles 7 mill. kroner til rv 888 Nordkynvegen.

Komiteenviser til at Samferdselsdepartementet har bevilget 1,5 mill. kroner i 2003 til sikring av rv 890 v/Rødberget i Tana, med varsel om ytterligere bevilgning i 2004. Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidet for å sikre denne viktige vegstrekningen i Finnmark nå kan starte opp.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på totalt 10 mill. kroner til rv 888 Nordkynvegen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser ellers til sine prinsipale forslag for økning i bevilgninger om Finnmark i tabell i kapittel 7.8.4.

7.8.5 Merknader frå komiteen til post 31 Rassikring

Komiteen er tilfreds med at den øremerkede posten for rassikring er gjenopprettet. Det gjør det mulig å styrke innsatsen slik at rassikringen av vegnettet kan gjennomføres raskere enn ellers forutsatt.

Komiteen vil understreke at posten for rassikring skal supplere, og ikke erstatte de ordinære investeringer med rasikringsgevinst.

Komiteen vil peke på at det gjenstår svært mye før det norske vegnettet er sikret mot rasfare. Statens vegvesen har kartlagt omfanget av rasutsatte strekninger på hele riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Kartleggingen viser at det er rundt 540 rasutsatte strekninger på riksvegnettet med total lengde på rundt 3 500 km. Det utgjør 15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til 15 mrd. kroner.

Komiteen har merket seg at den nasjonale ras­sikringsgruppen har beregnet at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen, og foreslår at post 31 Rassikring bevilges med 181,3 mill. kroner, en økning på 20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Flertallet foreslår at økningen på 20 mill. kroner til rassikring fordeles slik:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at Regjeringen i framlegget til Nasjonal transportplan vil fortsette den offensive satsingen på rassikring.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil peike på at det er store utfordringar i delar av landet når det gjeld rassikring. Desse medlemene viser til sitt prinsipale budsjett der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 65 mill. kroner til rassikringsprosjekt, og med slik fordeling: I Møre og Romsdal Fv 191 Eikesdalsvegen 15 mill. kroner; i Sogn og Fjordane rv 55 Stedjeberget 10 mill. kroner; rv 53 Årdalstangen 3 mill. kroner; rv 13 Vetlefjorden 10 mill. kroner; rv 55 Fatlaberget 2 mill. kroner; i Troms ­Gjøvarden 10 mill. kroner; i Hordaland rv 13 Stana-Skjelvik 10 mill. kroner og Auka sekkepost 5 mill. kroner.

Desse medlemene viser til oversikt over løyvingar under post 60 Forsøk, der 10 mill. kroner går til rassikring på strekningar i Sogn og Fjordane slik: Rv 615 Skasvora 8 mill. kroner og rv 55 Fatlaberget 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke posten med 42,7 mill. kroner og bevilges med 204 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiforventer at Regjeringen i forbindelse med framlegget av Nasjonal transportplan legger fram en plan for minst å halvere den anslåtte tiden det vil ta å rassikre alle riks- og fylkesveger.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til rassikring med 100 mill. kroner. Innenfor den reduserte rammen som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet foreslår disse medlemmer å øke rammen til rassikring med 80 mill. kroner, og bevilges med 241,3 mill. kroner.

Disse medlemmer vil prioritere de økte midlene til rassikring som vist i tabellen under:

Disse medlemmer ønsker å styrke innsatsen slik at rassikring av vegnettet kan gjennomføres raskere enn ellers forutsatt.

Medlemen i komiteen frå Senterparitet meiner at satsing på rassikring vil vere viktige tryggingstiltak for dei som ferdast langs vegen og skape meir stabile transportvilkår. Senterpartiet har derfor i sitt alternative budsjett gått inn for ein auke av denne posten med 200 mill. kroner.

Denne medlemen vil foreslå ein slik auke i rammene til fylka:

7.8.6 Merknader frå komiteen til post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen til post 35 med 8,7 mill. kroner.

7.8.7 Merknader frå komiteen til post 35 Veg­utbygging i Bjørvika

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning under post 35.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de ved flere anledninger har vært imot Bjørvikaprosjektet, men at flertallet har vedtatt utbygging. Disse medlemmer viser til at arbeidet er startet opp og kontrakter er inngått. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte Regjeringens forslag til bevilgning.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterparitet tidlegare har funne det vanskeleg å bruke midlar frå samferdselssektoren til eit prosjekt som i så stor grad er byutvikling. Denne medlemen har ikkje endra syn på Bjørvikaprosjektet og vil difor omdisponere dei 30,2 mill. kroner som er avsett til Bjørvika til andre formål i budsjettet.

7.8.8 Merknader frå komiteen til post 60 Forsøk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen,og foreslår at post 60 Forsøk økes med 30 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 1-11. Post 60 foreslås således bevilget med 512,2 mil. kroner.

Flertallet foreslår at økningen på 30 mill. kroner fordeles slik på fylker og tiltak:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere post 60 med 482,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg 1-11 om å bevilge 482,2 mill. kroner til post 60 Forsøk.

Alternativ forvaltningsorganisering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positiv til at det gjennomføres forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i de store byene, og til at det gjennomføres forsøk i fylkeskommuner med oppgavedifferensiering på samferdselsområdet.

Flertallet vil peke på at forsøkene i Bergen, Trondheim, Kristiansandregionen og Nord-Jæren er organisert på forskjellige måter. Resultatet av disse forsøkene vil kunne gi et godt grunnlag for den framtidige organisering av kollektivtransporten i de største byene i Norge.

Gassferjer

Komiteen er kjent med at Samferdselsdepartementet arbeider med å legge til rette for bygging av gassferjer til ferjesamband i riksvegferjenettet med de positive miljøeffekter det vil gi. Departementet må gjøre det nødvendige forarbeidet for at bygging av gassferjer skal kunne skje innenfor gjeldende regelverk. Dette gjelder bl.a. spørsmålet om bruk av garantier og om ev. bygging av gassferjer kan skje som FoU-prosjekt.

Komiteen forutsetter at kontrahering av nye gassferger vil finne sted i 2004.

7.8.9 Merknader frå komiteen til post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

Komiteenvil understreke at mange riksvegferjesamband ikke har materiell som er tilpasset trafikken og standarden på vegnettet for øvrig. Bygging av ferjer og oppgradering av eksisterende materiell er nødvendig for å sikre et godt tilbud og en trygg reise for trafikantene. Komiteener derfor tilfreds med at Regjeringen fremmer forslag at det for 2004 kan gis tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til anskaffelse og ombygging til tilskuddberettiget riksvegferjedrift. At totalrammen for statsgaranti i 2004 er lavere enn i 2003, må sees i sammenheng med at ferjer anskaffet i konkurranseutsatte samband ikke får tilsagn om statsgarantier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,har merket seg at Statens vegvesen planlegger utlysing av fem ferjesamband på anbud høsten 2003/våren 2004 og at dette er første steg i en planlagt årlig opptrapping med nesten full konkurranseutsetting i løpet av 7-10 år. Flertallet mener at nye avtaleformer kan gi ferjeselskapene insitamenter til å effektivisere driften og at dette er nødvendig for å opprettholde og forbedre ferjetilbudet. De senere årene har statens utgifter til riksvegferjedrift økt betydelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslag til bevilgning under post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at en stadig større andelen av tungtrafikken som går på E6 gjennom Hamarøy og Tysfjord kommuner og videre til Narvik bruker rv 827 via Drag i Tysfjord og med ferje til Kjøpsvik. Bakgrunn for dette er at man unngår to problemfylte fjelloverganger. Dette skaper problemer for ferjeovergangen Drag - Kjøpsvik. Disse medlemmer ber om at det etableres ekstra ruteavganger slik at trafikkveksten ikke skaper problemer for befolkningen og brukerne i det aktuelle området.

Disse medlemmermener at Regjeringens forslag til bevilgninger til riksvegferjedrift ikke vil bidra til å bedre ferjekapasiteten.

Disse medlemmer viser til redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om arbeidet med å utvikle et felles betalingssystem for bompengestasjoner og ferjer innen 2005. Det gjennomføres et forsøk på 5 samband i 2003, og forsøket vurderes utvidet i 2004. Målsettingen er et felles betalingssystem for bomstasjoner og ferjer.

Disse medlemmer viser til at takstsystemet fungerer slik at passasjerer får reise gratis, og inntektstapet kompenseres med at takstene for kjøretøy økes med 30 pst. Ordningen synes å få en uheldig konsekvens ved at kostnadsøkningen rammer næringsliv og pendlere som daglig er avhengig av fergetransport.

Disse medlemmer mener at ordningen bør finansieres ved at bevilgningene til riksvegferjedrift økes slik disse medlemmer har foreslått, og ikke ved å øke takstene for viktig næringstransport i distriktene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at det har oppstått problem i samband med utprøving av ei ferje av typen FerryCat 120 i sambandet Stavanger- Tau og at dette har ført til redusert frekvens. Dette sambandet er sterkt trafikkert og det bør derfor vere aktuelt å vurdere å setje inn ei ekstra ferje i dette sambandet.

Desse medlemene har merka seg at Statens vegvesen planlegg å trappe opp utlysing av ferjesamband på anbod og at ein ser føre seg nesten full konkurranseutsetjing innan 7 til 10 år. Desse medlemene er kritisk til dette og meiner at konkurranseutsetjing lett kan føre til eit dårlegare tilbod til distrikta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i mange områder er ferjetransport helt avgjørende for et eksportrettet næringsliv. Få avganger fører til at mange av disse bedriftene har problemer med å få produktene ut i markedet til rett tid og til rett pris. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmerå øke post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester med 45 mill. kroner slik at det kan etableres flere avganger, samt et engangstilskudd til Senjaferjene på 14 mill. kroner. Disse medlemmer legger videre til grunn at ferjetransport konkurranseutsettes i så stor utstrekning som overhode mulig, og at gevinstene med dette tilfaller brukerne i form av lavere takster.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag hvor bevilgningene til riksvegferjedrift økes med 80 mill. kroner. I disse medlemmers budsjettforslag innenfor den vedtatte budsjettrammen økes bevilgningene med 50 mill. kroner og bevilges med 1 295 mill. kroner, hvorav 14 mill. kroner som et engangstilskudd til Senjaferjene.

Disse medlemmer viser til at gode kommunikasjoner er en avgjørende forutsetning for økt aktivitet i Kyst-Norge. Riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud, men mange steder oppleves ferjetilbudet som lite tilfredsstillende. Dårlig kapasitet og lav frekvens representerer et stort problem for personer og næringsliv.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår å auke løyvinga til drift av riksvegferjer med 180 mill. kroner for å oppretthalde dagens nivå for tryggleik og auke frekvens på ferjene. Denne medlemen viser til at 14 mill. kroner av løyvingane til riksvegferjedrift, skal nyttast som eingongstilskot til Senjaferjene. Det er samtidig ei målsetjing at riksvegferjene på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein del av vegen, og mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.

Senjaferjene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at drift av de tre Senjaferjene har vært behandlet i Stortinget ved flere anledninger, men at det er fremdeles ikke etablert en varig løsning for tilbudet. Selskapet har det siste året foretatt en gjeldssaneringsprosess som har redusert gjelden fra 21 356 999 kroner til 13 578 720 kroner. Dette er gjennomført i et samarbeid mellom eiere, stat, fylkeskommune, kommune og banker. Foreløpige regnskapstall/analyse viser at uten gjeldsforpliktelser vil Andøyferga ha fått et overskudd på 535 000 kroner for 2003. Disse medlemmer vil vise til at en gjeldssanering vil være den beste langsiktige løsningen for Senjaferjene, og foreslår således at det settes av 14 mill. kroner til dette som et engangstilskudd.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet er kjent med at Senjaferjene er i ein vanskeleg økonomisk situasjon og at dei vanskeleg kan oppretthalde tilbodet om dei ikkje får tilført ressursar. Desse medlemene ser på Senjaferjene som viktige for regionen, serleg i høve til turistnæringa. Ut frå dette vil desse medlemene løyva 10 mill. kroner til Senjaferjene i sitt alternative budsjett.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er kjent med den situasjon Senjaferjene er i og er klar over at dei vanskeleg kan oppretthalde tilbodet dersom dei ikkje får tilført ressursar. Denne medlemen legg vekt på Senjaferjene som ein viktig del av den nasjonale turistvegen i området. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein går inn for å løyve 14 mill. kroner som eit eingongstilskot til gjeldssanering for Senjaferjene. Som ein føresetnad for ei slik løyving, er ei grundig gjennomgong av organiseringa av selskapa slik at ein samlar seg under eitt selskap. Samstundes må ein gå gjennom dagens ferjestrekningar for å sjå om det er trafikkgrunnlag for å oppretthalde alle strekningane, og at selskapet legg opp drifta på ein slik måte at det i framtida kan verta mogleg å gå med overskot.

Omklassifisering

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet har fullmakt til å omklassifisere ferjesamband, jf. veglovens § 2 (Endring 1. mars 1996). Samferdselsdepartementet opplyser at fullmakten, ved forskrift av 27. november 2000, er delegert videre til Vegdirektoratet i de tilfeller der det er lokal enighet om omklassifisering. Det er lagt til grunn at sambandet og vegen minimum skal betjene distrikt med 700 - 800 innbyggere.

Disse medlemmer mener at omklassifisering av ferjesamband bør bygge på en helhetlig vurdering av hvert enkelt tilfelle hvor befolkningsgrunnlag, transportmengde og regional utvikling må ligge til grunn. Beslutningene må tas i samarbeid med den enkelte fylkeskommune.

Disse medlemmerber Regjeringen komme tilbake til prinsippene for omklassifisering av ferjesamband i forbindelse med Nasjonal transportplan.

7.8.10 Merknader frå komiteen til kap. 4320 ­Statens vegvesen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

7.9 Kap. 1321 og 4321 Mesta AS

7.9.1 Samandrag

* Inkl. post 90 Innskudd egenkapital 1 900 000 mill. kroner. Vidare blei post 71 Tilskudd til restrukturering redusert med 85 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 65/Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Departementet foreslår at det bevilges 441,5 mill. kroner i tilskudd til restrukturering av Mesta i 2004 under kap. 1321.

7.9.2 Merknader frå komiteen

Kap. 1321

Komiteen har merka seg at omstillingsprosessen i Mesta AS er rimeleg godt i rute. Komiteen vil peika på at det er viktig at dei økonomiske ramevilkåra for omstillingsprosessen står fast og ser det som viktig at prosessen ikkje vert unødig lang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1321 post 71 bevilges med 356,5 mill. kroner, en reduksjon på 85,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet peker på at denne endringen i bevilgning ikke skal innebære en reduksjon i totalbevilgningen til restruktureringen i Mesta AS, kun en tidsmessig forskyvning. Flertallet viser til at Finansdepartementet skriver i brev av 16. november 2003 til Sosialistisk Venstreparti at "de samlede restruktureringsforpliktelsene i perioden 2003-2005 ligger fast".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt prinsipale forslag å bevilge 441,5 mill. kroner til post 71.

Disse medlemmer viser ellers til det justerte opplegget fra regjeringspartiene og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Arbeiderpartiet. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 1321 post 71 bevilges med 356,5 mill. kroner, en reduksjon på 85 mill. kroner innen vedtatt ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de i forbindelse med at Mesta AS ble etablert gikk imot at det skulle bevilges en restruktureringspakke over tre år. Disse medlemmer mener at en slik bevilgning vil være unødvendige med de bevilgninger til vegbygging som disse medlemmerfremmer i dette dokument. I tillegg har Mesta AS som et selvstendig selskap ansvar til å omstrukturere selskapet på samme vilkår som ethvert annet selskap, hvor det er behov for omstrukturering. Disse medlemmer foreslår at post 71 Tilskudd til restrukturering reduseres med 441,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at de fleste selskaper som er på størrelse med Mesta AS er børsnoterte og har muligheter for å hente inn kapital gjennom børsen for å gjennomgå store omstruktureringer. Denne muligheten har ikke Mesta AS. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å børsnotere Mesta AS."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om løyving 441,5 mill. kroner under post 71.

7.10 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

7.10.1 Samandrag

Under post 91 Lån foreslås det bevilget 260 mill. kroner i statslån til Svinesundsforbindelsen AS, inkl. 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet. Under post 92 Opptrekksrenter foreslås en overslagsbevilgning på 30 mill. kroner.

7.10.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at 90-postane vert handsama av finanskomiteen utafor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

7.11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

7.11.1 Samandrag

Budsjettforslaget for særskilte transporttiltak innebærer en økning på 92,5 mill. kroner eller 34,9 pst. målt mot saldert budsjett 2003. Økningen skyldes bl.a. at det under post 60 er foreslått satt av 100 mill. kroner til en belønningsordning som skal styrke kollektivtransporten i de større byområdene, slik det er varslet i St.meld. nr. 26 (2001-2002).

Tilskudd til Hurtigruten, 200,8 mill. kroner, er budsjettert i samsvar med gjeldende avtale, mens ordningen med refusjon av dieselavgift for ekspressbusser er foreslått avviklet.

Ordningen med tilskudd til lengre reiser, post 73, er foreslått styrket med 4,5 mill. kroner eller 10,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003. Departementet tar særlig sikte på å bedre rabattordningen for skoleelever og studenter ved lengre reiser med tog.

7.11.2 Merknader frå komiteen

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektiv­transport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til St. meld. nr. 26 (2002-2003) hvor det heter:

"Insentivordningen skal fungere slik at fylkeskommuner som kan dokumentere resultater av sin satsing på lokal kollektivtransport i form av økt antall passasjerer, kan utløse statlige ekstramidler."

Flertallet forutsetter at Regjeringen legger dette til grunn når insentivordningen skal gjennomføres. Det er av stor viktighet for byområdene at en belønningsordning kan bidra til at veksten i biltrafikken dempes og at kollektivtransporten kan ta en større del av trafikkveksten. Et slikt regelverk må kunne avklare hvordan en skal håndtere fortsatt støtte til tiltak, finansiert innenfor insentivordningen og som har nådd de oppsatte resultater, etter første året. Det skal ikke være automatikk i at et tiltak garanteres midler i de påfølgende år. Flertallet legger vekt på at ordningen skal fungere langsiktig og at midlene skal komme i tillegg til fylkeskommunenes og Oslo kommunes bruk av frie midler til kollektivformål.

Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med en orientering om regelverket for insentivordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med Regjeringens forslag til momsreform, som innebærer at kollektivtransporten ilegges en momssats på 6 pst. Flertallet mener det er riktig å prioritere de fylkene som selv vil satse kollektivt. Flertallet mener det er viktig at momsreformen kommer de reisende til gode, og at departementet følger utviklingen nøye for å forsikre seg om at det skjer.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Flertallet foreslår at kap. 1330 post 60 bevilges med 85,4 mill. kroner, en reduksjon på 25,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet vil gi uttrykk for stor tilfredshet med at den inngåtte budsjettavtalen inkluderer en insentivordning for kollektivtrafikken i byene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Budsjettavtalen innebærer en reduksjon av bevilgningen til belønningsordningen med 25 mill. kroner. En slik reduksjon skal ikke komme i vegen for at ordningen blir organisert som en dynamisk del av den totale satsningen på kollektivtrafikk i storbyene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt prinsipale forslag å bevilge 110,4 mill. kroner til post 60.

Disse medlemmer legger vekt på betydningen av en aktiv satsing som kan styrke kollektivtrafikken. En satsing som inkluderer økt vedlikehold, sikkerhet og investeringer. En slik satsning på kollektivtrafikktiltak vil også være en satsing på et bedre miljø. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative budsjett fremmet forslag om å øke bevilgningene under post 60 med 84 mill. kroner, og fordelt med 50 mill. kroner til kollektivtrafikktiltak i storbyer og 34 mill. kroner til andre kollektivtrafikktiltak.

Disse medlemmer foreslår en slik fordeling:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at ved rett satsing på kollektivtransport, hvor konkurranse er et bærende element, vil behovet for store subsidier bortfalle. På denne bakgrunn finner disse medlemmer ikke grunnlag for å innføre en belønningsordning for kollektivtransport.

Disse medlemmer foreslår at post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport reduseres med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at luftforurensningen i de store byene er et alvorlig helse- og miljøproblem. Økt vegtrafikk forverrer miljøsituasjonen i de store byene.

Disse medlemmer viser til forskningsrapporten "Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning: Luftforurensninger - effekter og verdier (LEVE)" utført at forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) Knut Einar Rosendahl på oppdrag av Statens forurensningstilsyn (SFT). Rapporten konkluderer med at de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av den farlige lokale luftforurensningen er på opp mot 28 mrd. kroner årlig. Oslos andel av totalkostnadene i disse beregningene ligger mellom 1,6 og 7,8 mrd. kroner, som utgjør henholdsvis 5,7 og 27,9 pst. av totalkostnadene i Norge. Rapporten konkluderer med at opp til 2 000 dødsfall framskyndes hvert år som følge av luftforurensning.

Disse medlemmer mener dette er alarmerende tall, og krever en langt kraftigere satsing på kollektivtransport i byene, enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer vil understreke at behovet for satsing på kollektivtransporten er stor. På landsbasis økte personbiltrafikken i 2002 med 3 pst., mens kollektivtransporten samlet sett hadde en nedgang på 4,2 pst.

Disse medlemmer vil peke på at dette er en dramatisk utvikling som må snus før det blir en ved­varende trend. Årsakene til denne utviklingen er manglende kollektivsatsing som har ført til prisøkninger og rutekutt i alle storbyene.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen øker satsingen på kollektivtransporten i sitt forslag til statsbudsjett. Denne økningen er imidlertid ikke nok til å snu den negative utviklingen, og heller ikke nok til at den jevne kollektivtransportbruker skal merke et bedre og billigere tilbud.

Disse medlemmer vil understreke at midlene til kollektivtransporten over denne insentivordningen må gå til å premiere de storbyene som selv satser kollektivt, er villig til å sette i verk bilbegrensende tiltak og kan dokumentere økte kollektivandeler.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til momsreform for kollektivtransporten. Disse medlemmer vil samtidig peke på at en 0-sats på moms for kollektivtransporten vil gjøre at alle fylker vil tjene på ordningen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å innføre 0-sats for kollektivtransporten for 2005.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre 0-sats på kollektivtransporten."

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har økt bevilgningen til insentivordningen for kollektivtransporten i de store byene med 200 mill. kroner. Dette betyr at Sosialistisk Venstreparti vil avsette tre ganger så mye midler til ­insentivordningen som det Regjeringen foreslår. 310,4 mill. kroner vil føre til mer kollektivtransport og mindre biltrafikk i byene. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag til budsjett innenfor den vedtatte budsjettrammen velger å øke bevilgningen til incentivordningen for kollektivtransporten i de store byene med 165 mill. kroner.

Disse medlemmer er meget bekymret over at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i sitt budsjettforlik har valgt å redusere kap. 1330 post 60 med 25 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtrafikk, var bred politisk enighet om å innføre en insentivordning for kollektivtransporten. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at komiteens flertall første året når ordningen skal settes ut livet velger å redusere bevilgningen. Disse medlemmer frykter at dette vil sende svært negative signaler til kollektivselskaper og fylkeskommuner og virke negativt inn på viljen til å satse på kollektivtransporten.

Disse medlemmer foreslår innenfor tildelt ramme å øke post 60 med 165 mill. kroner og bevilges med 275,4 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om løyving på 110,4 mill. kroner under post 60.

Post 70 Tilskudd til Hurtigruten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ennå ikke er avgjort hvilke kompenserende tiltak som vil gjelde for de forskjellige næringene som følge av et bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det ikke riktig å budsjettere med disse midlene nå.

Disse medlemmer foreslår at post 70 Tilskudd til Hurtigruten reduseres med 8,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Dokument nr. 8:121 (2002-2003), forslaget om å gjøre hurtigrutemuseet på Stokmarknes (inkl "Gamle Finmarken") til et nasjonalt hurtigrutemuseum.

Disse medlemmerforeslår at 2 mill. kroner av tilskuddet til Hurtigruten på 200,8 mill. kroner bevilges som driftstilskudd til hurtigrutemuseet på Stokmarknes.

Post 71 Refusjon av dieselavgift ekspress­busser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at ESA har stilt spørsmålstegn ved å videreføre ordningen med refusjon av dieselavgift for ekspressbusser. Flertallet støtter derfor Regjeringens forslag om ikke å bevilge midler til denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til ESAs beslutninger om at kompensasjonsordningen skal være avsluttet innen 23. mai 2006. Dette viser at ordningen kan videreføres fram til denne datoen. Disse medlemmer ber Regjeringen i god tid innen denne dato fremme forslag for Stortinget hvordan intensjonene i ordningen kan videreføres, eventuelt ved at den gamle ordningen med avgiftsfri diesel for busser gjeninnføres.

Disse medlemmer foreslår at post 71 Refusjon av dieselavgift ekspressbusser bevilges med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere steder i distrikts-Norge er ekspressbussen eneste kollektive reisealternativ. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett vil sette av 30 mill. kroner til en støtteordning til ekspressbusser som ikke konkurrerer med tog (for eksempel Nord-Norgebussen). For ekspressbusser spesielt i distrikts-Norge vil denne ordningen være viktig for å opprettholde og forbedre tilbudet. Ekspressbussene har tidligere fått kompensasjon for dieselavgiften.

Post 73 Tilskudd til lengre reiser

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

7.12 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

7.12.1 Samandrag

Til jernbaneformål er det foreslått et samlet budsjett på om lag 6,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 400 mill. kroner eller nesten 7 pst. fra saldert budsjett 2003, korrigert for at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift på 200 mill. kroner i tilførsel av ny egenkapital til NSB AS.

Til kap. 1350 Jernbaneverket er det foreslått et budsjett på 4 804,6 mil. kroner, en økning på 366,2 mill. kroner eller 8,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003. Det er bl.a. satt av 550 mill. kroner til utbygging av GSM-R på strekninger som i dag ikke har sikker togkommunikasjon, og 1,1 mrd. kroner til optimal framdrift på prosjektet nytt dobbeltspor Skøyen-Asker.

Bevilgningen for 2002 og 2003 samt forslaget for 2004 gir en samlet underdekning på om lag 1,5 mrd. kroner i forhold til handlingsprogrammet for kap. 1350 Jernbaneverket. Det alt vesentlige av etterslepet er knyttet til investeringene.

Post 23 Drift og vedlikehald

Det foreslås budsjettert med 2 860,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen i 2004. Dette er en reduksjon på 141,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003, jf. en kraftig økning av investeringene for å finansiere GSM-R.

For post 23 gir løyving for 2002 og 2003 og forslag 2004 ei oppfølging på 71,5 pst. av handlingsprogrammet 2002-2005.

Post 25 Drift og vedlikehald av Gardermobanen

Det foreslås budsjettert med 72,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av Gardermobanen. Dette er en reduksjon på 18,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003, men en videreføring av revidert budsjett fra 2003, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Brukeravgiften fra operatørene er inntektsført med et tilsvarende beløp på kap. 4350 post 7 Betaling for bruk av Gardermobanen.

Post 30 Investeringar i lina

Det foreslås bevilget 1 872 mill. kroner til investeringer i linjen, som er 525,9 mill. kroner eller 39,1 pst. høyere enn saldert budsjett 2003.

For post 30 gir løyving 2002 og 2003 og forslag 2004 ei oppfølging på 60,7 pst. i høve til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Kap. 4350 Jernbaneverket

Kap. 4350 vert foreslått totalt løyvd med 465,8 mill. kroner for 2004, dette er ein reduksjon på 34,1 mill. kroner eller 6,8 pst. i høve til saldert budsjett 2003.

Forslag til løyving post 1 Kjørevegsavgift for 2003 er 41,4 mill. kroner. For 2004 legg Samferdselsdepartementet opp til at satsane for kjørevegsavgifta reelt vert haldne uendra i høve til 2003.

7.12.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til forslaget til auka løyvingar under kap. 1350 post 30 for 2004, og som i hovedsak går til utbygging av GSM-R og dobbeltsporet Skøyen-Asker der det nå vert føresett rasjonell framdrift.

Fleirtalet vil likevel peika på at desse løyvingane til dels har gått ut over drifts- og vedlikehaldsbudsjettet som er redusert med 141,3 mill. kroner.

Post 23 Drift og vedlikehold

Komiteen legger til grunn at sikkerhet på sporet prioriteres og at utbyggingen av GSM R går videre som planlagt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at jernbanetransport er en svært sikker transportform og at sikkerheten på det norske jernbanenettet er meget god. Det gir seg utslag i at en i 2002 oppnådde historisk gode tall i forhold til ulykker.

Flertallet vil vise til at det foreslåtte drifts- og vedlikeholdsbudsjettet gjør at det høye sikkerhetsnivået blir videreført i 2004. De områdene som får utbygget GSM-R i løpet av 2004 vil få en ytterligere bedring av sikkerhetsnivået.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning med 2 860,3 mill. kroner i samsvar med St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at jernbanetransporten kan framvise bedring i punktligheten i første halvår av 2003. Det foreslåtte drifts- og vedlikeholdsbudsjettet gjør at det er grunnlag for å videreføre denne utviklingen i 2004.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til at departementet i avtalen med NSB om statlig kjøp av persontransporttjenester med tog har lagt inn en premieringsordning der tilskuddet til NSB avhenger av selskapets regularitet/punktlighet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at drift- og vedlikehaldsposten treng meir pengar enn dagens budsjettforslag, ikkje mindre, for på sikt å ta att etterslep i vedlikehald på linjenettet. Desse medlemene registrerer at jernbanenettet ikkje lenger er driftssikkert og at dette fører til reduksjon i punktlegheit og eventuelt også i regulariteten på jernbanen. For å hindre dette, og for på sikt å kome opp på eit vedlikehaldsnivå der ein kan utføra løpande vedlikehald før problema oppstår, foreslår desse medlemene auka løyvingar i sine prinsipale forslag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til sitt alternative budsjett der ein gjer framlegg om å auke løyvingane til drift og vedlikehald med 250 mill. kroner i tråd med etatens forslag. Desse medlemene er kritiske til reduksjonen på same beløp som Regjeringa har foreslått for delvis å finansiere GSM-R-utbygginga på Nordlandsbanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om reduksjon av bevilgning under kap. 1351 og at reduksjonen i kjøp av tjenester vil føre til at behovet for drift og vedlikehold reduseres vesentlig. Det legges videre til grunn at kontrakter ikke skal brytes, og at det skjer hensiktsmessige overføringer mellom postene 23 og 30 slik at dette unngås.

Disse medlemmer foreslår at post 23 Drift og vedlikehold reduseres med 960,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett hvor drift og vedlikehold på jernbanen øker med 144,6 mill. kroner, og til sitt budsjettforslag innenfor den vedtatte ramme hvor drift og vedlikehold på jernbanen økes med 44 mill. kroner. I tråd med dette foreslår disse medlemmer å øke post 23 med 44 mill. kroner, og bevilget med 2 904,3 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har merka seg at pga. ein sterk auke i investeringane for å finansiere utbygging av GSM-R har forslaget til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen vorte redusert for 2004. Denne medlemen har merka seg at departementet skriv at budsjettforslaget vil gi eit stramt vedlikehaldsbudsjett, men at departementet legg til grunn at tiltak som har direkte innverknad på driftsstabilitet og tryggleik i togtrafikken skal prioriterast. Denne medlemenmeiner nettopp dette må tilleggast avgjerande vekt.

Informasjonsformidling

Komiteen er kjent med at informasjonsformidling til publikum blant anna ved avvikssituasjonar, har stor betydning for korleis tog blir oppfatta som transportmiddel. Komiteen vil difor oppfordre til eit tettare samarbeid mellom operatørar og Jernbaneverket som ansvarleg for trafikkinformasjonen, for at reisande kan få opplysningar som skal og bør gjevast.

Post 30 Investeringer i linjen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen, og foreslår at kap. 1350 post 30 bevilges med 1 867,0 mill. kroner, en reduksjon på 5,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet foreslår innenfor fordeling av midler ifølge budsjettavtalen å tildele 10 mill. kroner til planlegging Lysaker stasjon og 10 mill. kroner til planlegging Ganddal godsterminal og dobbeltsporet Sandnes-Stavanger.

Flertallet ber Regjeringa senest i forbindelse med 2005-budsjettet komme tilbake til Stortinget med forslag til oppstartstidspunkt for bygging av ny godsterminal på Ganddal. Godsterminalen bør bygges ut før byggingen av dobbeltsporet Sandnes-Stavanger.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er gjort framlegg om å løyve 50 mill. kroner til forsering/oppstarting av investeringsprosjekt på jernbanen. Desse medlemene syner til fordeling av desse midlane under kapittel 5.3 i innstillinga.

Desse medlemene viser elles til det justerte opplegget frå regjeringspartia og endringar av dette som følgje av avtalen om subsidiær støtte frå Arbeidarpartiet. I tråd med dette foreslår desse medlemene at kap. 1350 post 30 vert løyvd med 1 867,2 mill. kroner innan vedtatt ramme.

Desse medlemene viser til at Jernbaneverket ikkje er underlagt Regjeringa sitt forslag til momsreform på persontransport. Desse medlemene ber difor Regjeringa vurdere å innlemme Jernbaneverket i regimet, samt på eigna måte komme tilbake til Stortinget med saka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at post 30 Investering i linjen reduseres med 400 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke jernbaneinvesteringene post 30 med 461,4 mill. kroner i forslaget til alternativ budsjett, og 186 mill. kroner i forslaget til budsjett innenfor vedtatt ramme.

Disse medlemmer vil peke på at investeringer i jernbanen ifølge Finansdepartementet vil gi ca. én arbeidsplass per million investerte krone, pluss en indirekte sysselsatt. Det er ledig kapasitet i anleggsbransjen og økte oppdrag i jernbanesektoren bidrar til å gi flere arbeid.

Disse medlemmer viser til at jernbanen er effektiv, miljøvennlig og lite plasskrevende. En dobbeltsporet jernbane kan kjøre opp til 20 tog i timen hver veg. Det innebærer at en dobbeltsporet jernbanestrekning kan frakte opp til 12 000 passasjerer i timen. Til sammenlikning kan en firefelts motorveg frakte mellom 6 000 og 7 000 passasjerer.

Disse medlemmer viser til at investeringer i infrastruktur på jernbanen er god samfunnsøkonomi. I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan for 2006-2015, summeres forslagene til jernbaneinvesteringer til å ha en positiv samfunnsmessig nytteverdi på ca. 6,6 mrd. kroner. Dette er investeringer som samfunnet taper penger på å utsette, men som med Regjeringens manglende vilje til å satse på jernbanen blir ­skjøvet ut i tid. Til sammenlikning summeres veginvesteringene i den samme planen seg til en negativ nytteverdi på 2,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at skal godstransporten bli mer miljøvennlig må mer gods fraktes med jernbane og sjøvegen og mindre fraktes med trailer og fly. I Norge går utviklingen i gal retning, og stadig mindre gods fraktes med jernbane. Økt satsing på gods på jernbane kan gi store gevinster i form av færre tunge vogntog på vegene. Ett godstog mer tur/retur mellom Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stav­anger tilsvarer 52 500 færre vogntogtransporter på vegene hvert år.

Disse medlemmene vil fordele satsingene på jernbane som vist i tabellen nedenfor.

Disse medlemmer vil vise til at utbedringen av Lysaker stasjon er et meget høyt prioritert prosjekt som vil bidra til å øke kapasiteten på strekningen vesentlig. Disse medlemmer viser til at dagens stasjon på Lysaker er en flaskehals, som hindrer en god framkommelighet på jernbanesporet.

Disse medlemmer viser til at dobbeltsporet Lysaker-Sandvika som er under bygging, alene vil øke kapasiteten med 2 tog per time per retning. Med utbedringene på Lysaker øker veksten i kapasiteten fra 2 til 8 tog per time per retning.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett og i forslaget til budsjett innenfor rammen vil øke bevilgningene til Lysaker stasjon med 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om å løyve 1 872 mill. kroner under post 30.

Denne medlemen har merka seg at løyvingane til investeringar er høgare enn saldert budsjett 2003. Denne medlemen registrerer at auken på post 30 går til utbygging av GSM-R langs banestrekningar som i dag ikkje har sikker kommunikasjon. Utbygginga av GSM-R vil gi ei betring av tryggleiken for desse strekningane.

Kap. 4350

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til forslag til løyving under kap. 4350.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at Samferdselsdepartementet i NTP vil ha en gjennomgang av konkurranse- og rammevilkårene i transportsektoren, herunder spørsmål knyttet til betaling for bruk av infrastruktur og avgiftspolitikk overfor transportsektoren. Her vil det være naturlig å diskutere kjørevegsavgiften for bruk av jernbaneinfrastruktur, og spørsmålet om eventuelle endringer i denne.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønskjer på sikt å ta bort kjørevegsavgifta då ho kan vere eit hinder i høve til måsettinga om å få meir gods over frå veg til bane. Desse medlemene vonar at ein reduksjon og på sikt avvikling av kjørevegs­avgifta, kan gjere det attraktivt for nye aktørar å transportere anna gods enn containarar på jernbanenettet.

Desse medlemeneviser til at skal godstransporten bli meir miljøvennleg må meir gods fraktast med jernbane og sjøvegen og mindre fraktast med trailer og fly. I Noreg går utviklinga i gal retning, og at mindre gods vert frakta med jernbane.

Desse medlemene viser til at auka satsing på gods på jernbane kan gi store gevinstar i form av færre tunge vogntog på vegane. Eitt godstog meir tur/retur Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger tilsvarar 52 500 færre vogntogtransportar på vegane kvart år.

Desse medlemene viser til at dei transportørar som fraktar gods på jernbanen må i dag betale kjørevegsavgift. Dette er eit av hindra for å få meir gods over frå veg til bane.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til sitt alternative budsjett der ein gjer framlegg om å redusere inntektene frå kjørevegsavgifta med 10 mill. kroner for å kunna redusere avgifta tilsvarande.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn en innfasing av kjørevegsavgift for kombinert transport, samt en generell økning av kjørevegsavgiften. Disse medlemmer vil vise til at selv med denne økningen vil godstransport på bane bli subsidiert. Dette står i sterk kontrast til godstransport på veg som er en netto bidragsyter til samfunnet gjennom forskjellige avgifter og gebyrer.

Disse medlemmer foreslår at post 1 Kjørevegavgift økes med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å fjerne kjørevegsavgiften.

Disse medlemmene foreslår innenfor den vedtatte rammen å redusere kjørevegsavgiften med 10 mill. kroner og bevilge post 1 med 31,4 mill. kroner.

7.13 Kap. 1351 Persontransport med tog

7.13.1 Samandrag

Til kjøp av persontransporttjenester med tog er det foreslått bevilget 1 416 mill. kroner i samsvar med gjeldende rammeavtale med NSB AS. Innføring av merverdiavgift på persontransport og avvikling av el-avgiften for produksjonsvirksomhet vil innebære økonomiske fordeler for bl.a. NSB. Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB i 2004 opprettholder nattog på Dovrebanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen.

7.13.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet viser til at jernbane har et miljømessig fortrinn framfor andre transportmidler. Til tross for at det har vært et overordnet mål i samferdselpolitikken å stimulere til økt persontransport med tog, så viser statistikken at veksten i jernbanetrafikken på 1990-tallet i de siste par årene er avløst av en nedgang.

Flertallet ser med stor bekymring på denne utviklingen og vil derfor be om at det i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan blir foretatt en grundig analyse av årsaken til nedgangen i togreiser og at det legges fram konkrete forslag for å snu utviklingen.

Flertallet har merket seg at det er satt av inntil 20 mill. kroner til resultatavhengig tilskudd for oppnåelse av fastsatte kvalitetsmål, i første omgang begrenset til intercitytrafikken. Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet og NSB er blitt enige om at passasjertall, togproduksjon og regularitet legges til grunn som måleparametere i kvalitetskontrakten.

Flertallet er enig i at punktlighet tas inn som måleparameter, men vil understreke at dette ikke må gå på bekostning av sikkerheten, og at dette må avklares med Statens jernbanetilsyn.

Flertallet har merket seg at problemer knyttet til svekket punktlighet skyldes i all hovedsak forhold som NSB eller Jernbaneverket har ansvaret for. Flertallet vil peke på at kontraktene må utformes slik at det tas høyde for denne ansvarsdelingen.

Flertallet vil også understreke at det er viktig å utvikle og forbedre nåværende rapporteringskrav og oppfølgingsrutiner knyttet til statens betaling for togtjenester.

Flertallet har merket seg at i forslaget til bevilgning på 1 416 mill. kroner for 2004 er tatt hensyn til økte kapitalkostnader og merutgifter ved innfasing av 36 nye lokaltogsett og 6 nye IC-sett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at i de senere år har NSB hatt en betydelig trafikknedgang på nattogene mellom Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger. Styret i NSB har varslet at tilbudet vil bli lagt ned på disse strekningene uten statlig kjøp. Disse medlemmer er enig med Regjeringen om at det er vesentlig å opprettholde nattogtilbudet på disse strekningene og er fornøyd med at det er blitt enighet mellom Samferdsels­departementet og NSB om dette.

Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet legger opp til at nattogtilbudet skal inngå i den statlige kjøpsordningen fra 2005. Disse medlemmer er enig i dette.

Med bakgrunn i den usikre passasjerutviklingen på dagtogene og behovet for å ha et nasjonalt togtilbud i framtiden, ber disse medlemmer om at tilbudene på dagtogene på langdistansestrekningene og nattogtilbudene går inn i kjøpsordningene som legges til grunn i forhandlingene om offentlig kjøp fra og med 2005, og at rammene for offentlig kjøp må justeres deretter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til proposisjonens omtale av nattogene.

Disse medlemmer vil be Regjeringen i budsjettet for 2005 foreta en vurdering av statlige kjøp på fjerntogstrekningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at togtransport står for en liten del av den samlede persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane vil transportandelen være lav. Derfor vil persontransport på veg være av avgjørende betydning i framtiden. Disse medlemmer mener derfor at de knappe ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon for persontransport må kanaliseres til veg, vedlikehold og vegbygging. Disse medlemmer vil vise til at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere måte vil løse de utfordringer som kollektivtransport står overfor.

For de mellomlange og de lengste strekningene er togtransport ikke et alternativ til flytransport, og med konkurranse i lufttrafikken er prisene kommet ned under prisnivået på bruk av tog. Det er etter disse medlemmerssyn ufornuftig å bruke store summer til å produsere en tjeneste som går med betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne framfor å bruke fly og buss som i stor utstrekning går med overskudd og bidrar til statskassen.

I tillegg vil disse medlemmer hevde at personbilen har store fordeler i områder med spredt bebyggelse og lange avstander.

Disse medlemmerlegger videre til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet vil føre til store effektiviseringer og mindre behov for tilskudd.

Disse medlemmer vil videre be Regjeringen øke antallet strekninger som skal anbudsutsettes.

Disse medlemmer foreslår at post 70 Kjøp av persontransport med tog reduseres med 680 mill. kroner.

Ofotbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,har merket seg at det er lagt til grunn at lokaltrafikken på Ofotbanen i 2004 vil bli opprettholdt uendret i forhold til 2003. Flertallet viser til at for årene 2000, 2001 og 2002 var lagt til grunn tre togpar på Ofotbanen, mens det for 2003 ble redusert til to tog.

Flertallet vil vurdere denne banestrekningen/togproduksjon og offentlig kjøp i samband med NTP.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at kjøp av persontransport på Ofotbanen inngår i rammeavtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB for 2003-2006. I avtalen for 2004 er det lagt til grunn samme tilbud som i inneværende år.

Disse medlemmer er kjent med at Ofotbanen AS ønsker å sette inn et ekstra togsett på strekningen i 2004, noe som vil kreve høyere kjøpssum fra statens side enn i 2003. Ut fra rammeavtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB, må dette motsvares med at det statlige kjøpet av persontogtrafikk på andre strekninger reduseres, med de negative følger dette får for tilbudet her innenfor de gitte budsjettrammene.

Disse medlemmerønsker ikke en slik overføring av midler bort fra andre togstrekninger, og legger derfor til grunn at tilbudet på Ofotbanen i 2003 videreføres i 2004.

7.14 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

7.14.1 Samandrag

For Statens jernbanetilsyn er det foreslått et budsjett på 26 mill. kroner. Dette er en kraftig økning fra saldert budsjett 2003, som bl.a. skyldes at tilsynet må bruke mer ressurser på bl.a. arbeid med konkurranse om sporet.

7.14.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet vil vise til at jernbanen står foran en internasjonal liberalisering og implementering av EU-regelverk. Det vil medføre at Statens jernbanetilsyn får nye arbeidsoppgaver og økt arbeidsbelastning. Dette er Regjeringens begrunnelse for forslaget til den betydelige økningen i bevilgning til Jernbanetilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser at det legges opp til en kraftig økning i bevilgningen til Statens jernbanetilsyn uten at dette er tilstrekkelig dokumentert. I tillegg er det et stort effektiviseringspotensial innenfor jernbanetilsynet som ikke er realisert. Disse medlemmer legger til grunn at en slik effektivisering ikke går på bekostning av sikkerhet.

Disse medlemmer foreslår at post 1 Driftsutgifter reduseres med 6,8 mill. kroner.

7.15 Kap. 1360 Samferdselsberedskap

7.15.1 Samandrag

Foreslått budsjett for samferdselsberedskap innebærer en økning på 12,8 pst. eller 7,2 mill. kroner målt mot saldert budsjett 2003. Dette har sammenheng med inngått avtale med Telenor ASA om utfasing av ordningen med at selskapet er eneste tilbyder av særskilt samfunnspålagte oppgaver for Totalforsvaret.

7.15.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til forslag til bevilgning.

7.16 Kap. 1370 Posttjenester

7.16.1 Samandrag

Foreslått budsjett til post 70 Kjøp av posttjenester innebærer en økning på 11 mill. kroner målt mot saldert budsjett 2003.

7.16.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merket seg at omstillingsprosessen i Posten Norge AS har vært krevende, og at det stadig blir stilt nye krav til omstillinger. Komiteen vil komme tilbake til nærmere drøfting av dette i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 11 (2003-20004) Om virksomheten til Posten Norge AS.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil være åpen for økt konkurranse på posttjenester, noe som vil medføre økt effektivitet og som igjen stimulerer til alternative og mer rasjonelle løsninger og organiseringer.

Disse medlemmer vil også vise til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge AS. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene til post 70 Kjøp av posttjenester med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2004.

Lokalaviser - avisporto

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er urolige over situasjonen til lokalavisene etter takstøkningen i Posten. Disse medlemmer ber Samferdselsdepartementet i samarbeid med Kulturdepartementet om å finne løsninger som hindrer at aviser legges ned.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i høringer for komiteen kom det fram fra Avisenes Landsforbund at Posten Norge AS hadde satt opp prisen (portoen) på blader og tidsskrifter kraftig, noe som kunne true mange avisers eksistens. Avisenes Landsforbund mente at grunnen til dette er at Posten Norge AS har monopol på ombæring av brev med en vekt fra 100 gram og ned, dette monopolet førte til at det ikke er andre aktører i markedet hvor befolkningstettheten er lav.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om opphevelse av Posten Norge AS" monopol på ombæring av brev med lavere vekt enn 100 gram."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Posten av Post- og teletilsynet ble bedt om å endre sine vilkår for prisfastsettelse for blad og avisporto slik at innhold ikke var en del av kriteriene. Konsekvensen av denne prisomleggingen kan ifølge Landslaget for lokalaviser medføre en gjennomsnittlig portoøkning på 75 pst. innen utgangen av 2005.

Disse medlemmer viser til at portoøkningen kan få store konsekvenser for mange små lokal- og riksaviser. Disse medlemmer frykter at denne omleggingen kan true det unike mangfoldet vi har av store og små lokalaviser og derved en viktig del av nasjonens demokratiske mangfold.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Den foreslåtte portoøkningen for blad og aviser gjennomføres ikke før Stortinget har behandlet St.meld. nr. 11 (2003-2004) Om virksomheten til Posten Norge AS."

7.17 Kap. 1380 og 4380 Post- og teletilsynet

7.17.1 Samandrag

Departementet foreslår et budsjett for Post- og teletilsynet på 190,4 mill. kroner, en økning på 7,1 pst. målt mot saldert budsjett 2003. Økningen skyldes at det er satt av 15,2 mill. kroner til flyttekostnader i samband med at det er besluttet at tilsynet skal flytte til Lillesand, jf. post 22.

7.17.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merka seg at det er ein auke i forslag til løyving knytta til flyttekostnader. Utflytting av statlege tilsyn er i tråd med vedtak fatta i Stortinget, jf. St.meld. nr. 17/Innst. S. nr. 222 (2002-2003) Om statlege tilsyn. Komiteen ser positivt på det arbeidet som er gjort i samband med rasjonaliseringa innan tilsynet og at dette er i tråd med dei vedtak som er gjort i Stortinget.

Komiteen er nøgd med at resultatet av effektiviseringa så langt ser ut til å vera positivt og at det vidare effektiviseringsarbeidet vil vere retta mot å behalde kompetanse i tillegg til rekruttering og opplæring av nye medarbeidarar.

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selv om bemanningen er redusert med om lag 13 pst. over to år er det et betydelig effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet.

Disse medlemmer mener det er grunnlag for å hente inn 15 mill. kroner i effektivisering i 2004. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 1380 reduseres med henholdsvis 15,0 mill. kroner på post 1, og 10,0 mill. kroner på post 45. Denne reduksjonen vil gjøre at Post- og teletilsynet vil være tilnærmet selvfinansiert.

Nettstruktur og samkjøring

Komiteen viser til tidligere merknader, bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Innst. O. nr. 121 (2002-2003), om forskriftsmessig videreføring og styrking av tiltak som letter sammenkobling av ulike stamnett og aksessnett i lokale områder. Det er viktig at de nye forskriftene bidrar til en nettstruktur og samkjøring som gjør det enkelt for brukerne å velge mellom ulike tilbydere. Nye forskrifter må fortsatt inneholde regler om samkjøring i felles grensepunkt for stamnett og ulike aksessnett i samme område. Det vil bidra til en nettstruktur som styrker både nettsikkerheten og konkurransen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at økende teknologisk konvergens øker mulighetene for å anvende ulike typer nett i den samlede bredbåndsutviklingen. Tilgangen til utbygde konkurrerende stamnett øker og gjør utvikling av lokale bredbånds aksessnett stadig viktigere.

Flertallet vil peke på at utbygging av bredbånd i hele landet krever et samspill mellom aktører og brukergrupper samt myndighetenes tilrettelegging av rammevilkår.

Flertallet vil her peke på at det er viktig for en rask lokal nettbasert næringsutvikling at lokale nett utvikles fra rene sektornett, f.eks. innen skoler, biblioteker, boliger, til mer naturlig sammenhengende lokale bredbåndsnett.