Regjeringens budsjettforslag

90-poster behandles utenfor rammestystemet.

Stortingets vedtak om budsjettramme 16

Ved vedtak i Stortinget 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 16 fastsatt til 85 577 582 000 kroner.

Generelt

Helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2004 er på om lag 87,4 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 68,4 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og 19 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser på 7,5 prosent, eller om lag 6,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2003.

Korrigert bl.a. for pris- og kostnadsutviklingen fra 2003 til 2004 og enkelte budsjettekniske forhold innebærer budsjettforslaget en reell vekst på om lag 3,8 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2003. Dette fordeler seg med om lag 3,1 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og om lag 700 mill. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Realveksten på folketrygdens programområde 30 kan for en stor del knyttes til økning under refusjon av lege­middel­utgifter. Fordelingen mellom programområdene 10 og 30 er påvirket av at knapt 2 mrd. kroner overføres fra folketrygden til regionale helseforetak og kommuner i forbindelse med at finansieringen av syketransport og skyss av helsepersonell foreslås lagt om fra 2004.

Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens helsepolitikk bygger på respekt for menneskelivet og menneskeverdet, omsorg for svakstilte, satsing på forebygging, personlig ansvar for egen helse og fellesskapsansvar for et helsetjenestetilbud til alle. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens mål er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av bosted, økonomi og den enkeltes livsfase. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at den enkelte pasient må settes i sentrum for helsepolitikken.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere dem som trenger det mest, herunder mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere, mennesker i livets siste fase, kreftrammede, mennesker med kroniske sykdommer og pasienter med behov for habilitering og rehabilitering.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp Opptrappingsplanen for psykisk helse med økte bevilgninger, og herunder gir barn og unge økt prioritet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen viderefører lavterskel helsetiltak og legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for å bedre helsetilstanden og for å motvirke overdosedødsfall for rusmiddelmisbrukere. Disse medlemmer støtter Regjeringen i å styrke bevilgningen til LAR med fokus på å få bort ventelistene.

Disse medlemmer ser det som meget positivt at satsningen på livshjelp til alvorlig syke og døende styrkes, og at Regjeringen fortsatt vil prioritere pasienter med kroniske sykdommer og pasienter med behov for habilitering og rehabilitering.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at man legger et føre var-prinsipp til grunn for bruk av ny bio- og genteknologi og utvidelse av virkeområde. Disse medlemmer mener det er viktig å motvirke sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper, kjønn eller sykdomsdisposisjoner.

Disse medlemmer vil peke på at frivillige organisasjoner er betydelige bidragsytere i helsesektoren, og ser det derfor som meget positivt at Regjeringen vil legge til rette for den frivillige medvirkningen. God samhandling mellom alle nivåene i helsetjenesten er en forutsetning for å sikre at alle opplever at helsetjenesten er til for dem. Derfor er disse medlemmer enig i at det må satses på å utvikle bedre løsninger for samspillet mellom helseforetak, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å videreutvikle inntektssystemet til de regionale helseforetakene for å sørge for at nærhet, likhet og kvalitet er avgjørende kriterier i spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,2 mrd. kroner mer til drift av sykehusene neste år sammenlignet med saldert budsjett for 2003. Disse medlemmer er tilfreds med at det foreslåtte budsjettet legger til rette for at aktiviteten ved sykehusene skal kunne videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som i 2003. Disse medlemmer har merket seg at dette stiller krav til omstilling og effektivisering av sykehusene.

Disse medlemmer er svært fornøyd med at helsepolitikken nå dreies mer i retning av forebyggende helsearbeid som følge av oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Regjeringen foreslår å bevilge 131,4 mill. kroner til en folkehelsepakke i 2004. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill. kroner. I tillegg følges tiltak for å forebygge psykiske problemer og lidelser opp gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse medlemmer vil også trekke frem at Regjeringen satserpå forskning som et ledd i satsing på forebygging. Blant annet synes disse medlemmer det er positivt at Regjeringen blant annet prioriterer forskning på kvinners psykiske helse, forebygging og behandling av osteoporose og studier av bivirkningsprofil av legemidler for eldre kvinner.

Disse medlemmer mener det fortsatt er viktig å styrke det abortforebyggende arbeidet og viser til Regjeringens nye Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort. I denne sammenheng er disse medlemmer fornøyd med at Amatehas rådgivningsvirksomhet styrkes ved å bevilge 0,5 mill. kroner ekstra for 2004.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at det fortsatt er viktig med omstilling i helsesektoren. Spesialisthelsetjenesten står overfor store ansvarsendringer også i år og utvikling av samlet finansieringssystem for alle deler av tjenestene.

Kommunehelsetjenesten har vært gjennom store endringer og bør nå kunne vurdere økt fokus på forebygging i bredt samarbeid med frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en særskilt satsing på frivillige lokale krefter for å nå delmål i folkehelsearbeidet om mer fysisk aktivitet for flere.

Når det gjelder fastlegeordningen, understreker disse medlemmer at det er viktig å være svært lydhøre for de praktiske erfaringer en nå etter hvert har fått. Det må være vilje til å justere på reformens ordninger, slik at reformens målsetting og intensjon kan ivaretas. Når det gjelder henvisningsordningen, ønsker disse medlemmer en noe smidigere ordning. Videre er det helt nødvendig å sikre en godt fungerende akuttberedskap hele døgnet. Krystallklare rutiner må sikres og etterleves for å unngå svikt i livsviktige situasjoner.

Disse medlemmer støtter en utvidelse av tidsaspektet for psykiatriplanen, men mener at Regjeringen da må komme med en revidering av behov og nærmere framdriftsplan i statsbudsjettet for neste år.

Disse medlemmer mener utviklingen av bioteknologi og den medisinske bruken av denne nå er kommet på feil spor, der nye muligheter for å åpne nye kunnskapsområder hindres av redsel for det ukjente og etiske utfordringer. En raskere evaluering av lovgivningen kunne ha bidratt til kursomlegging, men disse medlemmer ser at stortingsflertallets holdninger også ønsker å hindre dette, selv på et område der utviklingen skjer svært raskt.

Disse medlemmer ser at de økonomiske utfordringene for helseforetakene er betydelige, og ønsket derfor en ytterligere styrking av bevilgningene til de regionale helseforetakene over kap. 732 med til sammen 1 mrd. kroner. Imidlertid mener disse medlemmer at det er svært viktig å sikre bedre rammer for 2004 og et godt langsiktig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. En omforent politikk for fremtidig finansiering er nødvendig for å sikre forutberegnelighet i styring og utvikling av denne store sektoren. Med en styrking av basisbevilgningen på 500 mill. kroner og utsettelse av balansekravet med ett år, mener disse medlemmer at helseforetakene nå kan sørge for en faglig forsvarlig omlegging også av det akuttmedisinske tilbudet og tilbudet innen fødselsomsorgen. Dette er viktig for lokalsykehusenes fremtid.

Disse medlemmer er opptatt av et sterkt offentlig helsevesen, hvor alle har råd til å motta nødvendig behandling. Disse medlemmer ser at vi har gått for langt i forhold til egenandeler i helsevesenet. Derfor ønsker disse medlemmer primært ikke å øke de samlede egenandelene i helsevesenet og har opprettholdt egenandelstaket på 1 350 kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer ønsker å bidra til en reell sikring av et lavt egenandelstak for helsetjenester. Mange går sjelden til lege og har lave medisinutgifter. Disse kan betale noe mer per besøk hos fastlegen. De som har mer omfattende helseproblemer og har store behov for helsehjelp og legemidler, må ikke rammes. Egenandelstaket må sikre at de deler av befolkningen med størst helseproblemer ikke hindres fra å få legehjelp og riktige medisiner til rett tid, og disse medlemmer mener at det var viktig å unngå en drastisk endring av dette prinsippet.

Disse medlemmer ønsker en bedre styring med legemiddelfeltet og derigjennom også en bedre sikring av nødvendig refusjon av legemidler og ønsker å bidra til en samlet gjennomgang, der ulike virkemidler og refusjonsordninger vurderes.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag:

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier seg glad for at Norge nå rangeres som nr. 2 på listen over land som har den beste helsetjeneste, et opprykk fra 11. plass tidligere. Dette opprykket på rankinglisten mener disse medlemmer i vesentlig grad skyldes gjennomføringen av sykehusreformen med statlig eierskap og statlig enhetlig driftsansvar. Disse medlemmer viser også til at foretaksmodellen har hatt et betydelig innslag av innsatsstyrt finansiering. I øyeblikket er den 60 prosent, noe som har gitt som resultat at ventelistene er redusert med ca. 30 prosent, og at ventetiden for behandling er redusert med cirka 50 prosent. Disse medlemmer er for sin del ikke i tvil om at den relativt høye stykkprisandelen har vært et viktig incitament til mer rasjonell og effektiv drift i det enkelte sykehus. Disse medlemmer er derfor sterkt bekymret for forslaget fra Regjeringen om å redusere den innsatsbaserte finansieringen fra 60 til 40 prosent. Et slikt forslag vil bringe sykehusene halvveis tilbake til rammefinansiering, altså en ny rasjonering på spesialisthelsetjeneste som åpenbart vil gi som resultat at ventelistene vil øke i igjen. Disse medlemmer viser til at departementet hevder at det er prioriteringshensyn som har ført til en reduksjon av ISF-andelen fra 60 til 40 prosent av DRG. Disse medlemmer mener at dette er vikarierende argumentasjon fra departementet, for selv med 40 prosent DRG vil det gi anledning til uønskede prioriteringer. Det departementet i stedet burde ha gjort, var å gjennomføre en overvåkning av kodepraksis og rette opp systemsvakheter i DRG-systemet. Disse medlemmer vil i den sammenheng hevde at budsjettforslaget og finansieringsmelding St.meld. nr. 5 (2003-2004) er skuffende defensiv når det gjelder tiltak for å rette opp skjevheter i dagens DRG-problematikk. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett i finansinnstillingen har fremmet forslag om å opprettholde prosentsatsen på 60 prosent ISF.

Disse medlemmer har merket seg at det har vært et stort folkeengasjement rundt omkring i landet, og sterke reaksjoner på at flere lokalsykehus har fått endret sin driftsstruktur. Særlig har strukturendringen ført til nedleggelse av akuttfunksjoner og fødeavdelinger. Disse medlemmer mener at de strukturendringer som er foretatt så langt, og særlig med de premisser som er lagt for omstruktureringen, har vært faglig godt begrunnet, slik at kvaliteten på tjenestetilbudene til pasientene ikke er blitt redusert. Disse medlemmer vil dog bemerke og stille seg spørrende til hvorfor det alltid først og fremst er lokalsykehusene og distriktene som så langt har vært rammet av vesentlige strukturendringer. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er påvist at lokalsykehusene har dårligere kvalitet på sin behandling eller driver dyrere enn større sykehus.

Disse medlemmer er i dag meget bekymret for foretakenes økonomi, noe som kan få drastiske følger for driften i 2004 om ikke økonomien i foretakene bedres vesentlig. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at det verserer opplysninger om at det akkumulerte driftsunderskuddet for foretakene samlet ved utgangen av 2003 vil ligge på mellom 2 og 3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at dette beløpet representerer et effektiviseringskrav på 5 prosent for foretakene, noe som ikke kan oppnås uten en dramatisk reduksjon i omfang og kvalitet på pasienttilbudet. Et kostnadskutt tilsvarende cirka 2,5 mrd. kroner representerer en bemanningsreduksjon på mer enn 5 000 årsverk, noe som vil gi dramatiske utslag på behandlingskapasiteten og, som igjen vil gi som resultat økende ventelister. Disse medlemmer viser til at dette opparbeidede underskuddet siste halvår har ført til flere useriøse og faglig forkastelige forslag fra foretaksledelsene som ikke kan aksepteres, og som helseministeren heldigvis så langt har avvist, noe disse medlemmer er glad for. Disse medlemmer er engstelig for at en på grunn av dårlig økonomi for ensidig fokuserer på produksjons- og ressurseffektivisering, noe som kan være med på å forringe en faglig og kunnskapsmessig langsiktighet i sykehusene. Detter er et forhold som disse medlemmer ber om at helseministeren nøye følger opp.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringspartiene i budsjettforliket med Arbeiderpartiet har fått tilført foretakene 500 mill. kroner ekstra for 2004, men dette beløpet mener disse medlemmer på langt nær er tilstrekkelig til å unngå betydelige kutt i behandlingstilbudene i 2004, sett i forhold til driften og kapasitetsutnyttelsen i 2003. Disse medlemmer har også merket seg at krav om budsjettbalanse er utsatt ett år, og det mener disse medlemmer er positivt. Disse medlemmer viser imidlertid til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har fremmet forslag om å utsette kravet om budsjettbalanse til 2006. Slik disse medlemmer ser det, vil det om kort tid fra foretakenes side bli fremmet betydelige forslag om driftsendringer, nedleggelser og store strukturendringer sykehusene imellom inklusive nedleggelse av enda flere akuttberedskap og reduksjon av fødetilbudene, om ikke Stortingets flertall sørger for å slette noe av den opparbeidede gjeld som sykehusene i øyeblikket har. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i omgrupperingsproposisjonen St.prp. nr. 21 (2003-2004) fremmer forslag om å etterbevilge et betydelig beløp av gjelden for 2003. I forslag til alternativt statsbudsjett har også Fremskrittspartiet bevilget 400 mill. kroner som var tiltenkt effektiviseringstiltak som direkte bevilgning til foretakene, slik at denne i forhold til det opprinnelige budsjett 1,2 mrd. kroner blir 1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at ekstraordinære pensjonskostnader i 2002 og 2003 har vært en sterk belastning på likviditeten i foretakene som i visse tilfeller har måtte løses ved opptak av driftskreditt. Disse medlemmer mener det bør søkes løsning i forhold til ekstraordinær pensjonspremie som ikke berører budsjettbalansen i foretakene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin merknad til statsbudsjettet for 2003 også hadde en lignende anmodning til departementet. Med dagens situasjon mener disse medlemmer at ekstraordinære pensjonskostnader setter helseforetakene i en permanent finansiell underdekning.

Disse medlemmer er meget engstelige for at foretakene i en presset økonomisk situasjon i stor utstrekning vil la være å inngå avtaler med private helsetilbydere eller si opp de avtalene man allerede har inngått. Dette gjelder også private røntgeninstitutter og private laboratorier. Dette vil etter disse medlemmers mening være i strid med Sem-erklæringen og også i strid med pasientrettighetsloven når det gjelder fritt sykehusvalg. Disse medlemmer er så langt ikke fornøyd med de regionale helseforetakenes oppfølging av sitt "sørge for"-ansvar, og disse medlemmer er heller ikke fornøyd med den usikre og til dels uforutsigbare finansieringen som så langt har skjedd fra departementets side i forhold til ISF. De regionale helseforetakene har også hatt en tendens til i for stor grad å begrunne sine kuttforslag og omstruktureringsforslag med økonomiske innsparinger, noe som disse medlemmer overhodet ikke kan akseptere. De omstruktureringer som skal skje, skal være faglig godt begrunnet og gi som resultat en bedre, tryggere og mer forutsigbar spesialisthelsetjeneste til befolkningen, uavhengig av bosted i landet. Disse medlemmer vil fremme forslag i innstillingen til St.meld. nr. 5 (2003-2004) om å be Regjeringen vurdere å erstatte de regionale helseforetak med et fritt, uavhengig sykehusdirektorat. Et slikt frittstående direktorat vil i langt større grad enn hittil kunne gi en forutsigbar finansiering til foretakene, og også på en bedre profesjonell måte i løpende samarbeid med SINTEF UNIMED følge opp utviklingen innen DRG-systemet og gjøre det mer treffsikkert og forutsigbart. Et direktorat vil også etter disse medlemmers mening ha et embetsverk som i større grad er i stand til å bruke markedsøkonomien for drift av sykehus på en bedre faglig forsvarlig måte enn helseforetakene hittil har gjort. Det er etter disse medlemmers mening betydelig stor forskjell på å drive en produksjonsbedrift og et sykehus hvor man skal behandle mennesker.

Disse medlemmer er svært skuffet over at Regjeringen igjen salderer sitt budsjett med en betydelig økning av egenandelstaket. Det er selvfølgelig positivt at Arbeiderpartiet i budsjettforliket fikk redusert taket ned til 1 500 kroner fra 2004, men skuffende er det at Arbeiderpartiet aksepterte en generell økning av egenandelene på 13 prosent. Disse medlemmer viser til at egenandelene på få år har økt med over 60 prosent, og at egenandelene nå ikke lenger kan kalles egenandeler, men reell skatt på sykdom. Disse medlemmer viser til at presidenten i Den norske lægeforening, Hans Christian Bakke til Dagens Medisin nr. 17 2004 uttaler at ny økning av egenandelene kan gi som resultat at legekonsultasjonene blir kortere og kortere, og at henvisning til spesialist kan bli hyppigere, noe som vil øke behandlingskostnadene. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett i finansinnstillingen fjernet den foreslåtte økningen av egenandelene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil måtte hevde at psykiatrien fortsatt er et stebarn i spesialisthelsetjenesten, og at psykiatriplanen så langt ikke har gitt det forventede resultat som Stortinget forutsatte. Også i foreliggende forslag til statsbudsjett mener disse medlemmer at bevilgningen til psykiatrien er for liten, og disse medlemmer viser i den sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett i finansinnstillingen hvor partiet har økt bevilgningen til psykiatri, spesielt øremerket ungdomspsykiatri med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer sier seg godt fornøyd med at Fremskrittspartiet fikk flertall i Odelstinget for en for Fremskrittspartiet viktig sak som partiet har jobbet med i flere år i Stortinget, nemlig å overføre ansvaret for behandling og rehabilitering av narkomane fra sosiallovgivningen til helselovgivningen. Dette ansvaret tillegges nå i sin helhet helseforetakene fra 1. januar 2004, og fra samme tidspunkt blir behandling av narkomane omfattet av pasientrettighetsloven. Disse medlemmer vil i den sammenheng følge opp hvordan rusomsorgen i helseforetakene blir prioritert.

Disse medlemmer viser til at Norge med den nye loven om bioteknologi som nylig ble vedtatt i Odelstinget, setter Norge på sidelinjen når det gjelder forskning og videreutvikling av gen- og bioteknologien både når det gjelder medisinsk utvikling og næringsutvikling. Disse medlemmer viser også til at lovforslaget har lagt sterke begrensninger på videreutvikling av fostermedisin i Norge ved å begrense bruk av ultralyd under svangerskapskontroll. Dette mener disse medlemmer også virker diskriminerende i forhold til den gravide kvinne som får begrenset medbestemmelsesrett i forhold til bruk av ultralyd også før 18. svangerskapsuke.

Disse medlemmerhar valgt ikke å legge frem tallbudsjett for rammeområde 16, et rammebudsjett som er fremforhandlet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Innen rammen er det ikke mulig for disse medlemmer å finne dekning for de betydelige påplusninger som er tvingende nødvendig for å opprettholde behandlingskapasiteten ved våre somatiske sykehus og heller ikke innsatsen innen psykiatrien. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets forslag på ramme 16 i finansinnstillingen som gjengis nedenfor. Disse medlemmer viser videre til behandling av St.prp. nr. 21 (2003-2004) hvor Fremskrittspartiet fremmer forslag om i budsjettet for 2003 å dekke inn 1,5 mrd. kroner av det akkumulerte driftsunderskudd på 2 mrd. kroner som foretakene har pådratt seg ved utgangen av 2003 ifølge brev fra helseministeren av 24. november 2003. Denne inndekningen av driftsunderskudd i foretakene mener disse medlemmer vil være helt avgjørende for om foretakene i 2004 skal kunne opprettholde normal drift og slippe å gå til betydelige kutt i behandlingstilbudene.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig å holde fast på målsettingen om et helsetjenestetilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen uavhengig av den enkeltes økonomi, bosted eller alder. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere egenandelene på helsetjenester, og at dette skal gjelde hele befolkningen, slik at reduserte egenandeler ikke får et "fattigkassestempel".

Disse medlemmer vil:

• – Gå imot den foreslåtte økningen av frikortgrensen (tak 1) fra 1 350 til 2 500 kroner.

• – Utvikle tak 2-ordningen slik at kronisk syke skjermes bedre enn i dag.

• – Tilrettelegge for generelt reduserte egenandeler i helsevesenet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern. Til tross for dette er ventetida for å få hjelp for mennesker som sliter med psykiske problemer, altfor lang. Etter disse medlemmers syn er særlig den lange ventetida for barn helt uakseptabel.

Disse medlemmer viser til at selv om Stortinget har vedtatt opptrappingsplanen for psykisk helsevern, viser en Samdata-rapport at psykiatrien har fått tilført en mindre relativ andel av ressursene enn andre helsetjenester også etter at opptrappingsplanen startet opp i 1999. Disse medlemmer mener derfor at det må tas et krafttak for psykiatrien både i de årene som gjenstår av opptrappingsplanen, og etter at den er fullført.

Disse medlemmer vil samtidig styrke rusmiddelomsorgen som et integrert hele av tiltakene innen det psykiske helsevernet, både fordi det i dag generelt mangler ressurser til å gi rusmiddelmisbrukere en helhetlig behandling, og fordi mange rusmiddelmisbrukere også sliter med store psykiske problemer.

Disse medlemmer legger spesiell vekt på tre grep i psykiatrisatsingen:

• – Større satsing på barn og unge

• – Styrking av det lokale behandlingstilbudet

• – Integrering av rusmiddelfeltet i det psykiske helsevernet

De fleste plager folk sliter med i hverdagen, krever, slik disse medlemmer ser det, ikke nødvendigvis innleggelse på sykehus eller veldig spesialiserte undersøkelser. Det mange trenger er i stedet lett tilgjengelige helsetjenester der de bor, slik at de raskt blir friske eller får hjelp til å klare hverdagen.

Disse medlemmer mener at en styrking av det lokale helsetilbudet både bidrar til å gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for hele befolkningen, til å utjevne forskjeller i tilbudet uavhengig av bosted og samtidig til å redusere unødvendige reisekostnader.

Disse medlemmer vil:

• – Styrke innsatsen for rekruttering av allmennleger og tannleger til kommuner med særlige rekrutteringsvansker.

• – Tilrettelegge for at det lønner seg for sykehuseierne og kommunene å skape lokale behandlingstilbud i stedet for at helsetjenestene sentraliseres.

• – Styrke de psykiske helsetjenestene i kommunene med vekt på lavterskeltilbud.

• – Styrke midlene til psykososialt arbeid blant flyktninger lokalt.

• – Satse på det offentlige helsevesenet og bruke mindre offentlige midler til private tjenester for å hindre sentralisering og redusert tilgjengelighet av tjenestene.

Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at helsepolitikken er det viktigste velferdspolitiske området vi har. God helse gir trygghet, trivsel og muligheter til å realisere seg selv. Det er hevdet at sykdom er all fattigdoms mor. I et slikt perspektiv blir det også viktig å satse på å fremme helse, på god forebygging, behandling og rehabilitering. For de som har kroniske lidelser eller funksjonshemninger, er det viktig at hjelpeapparatet er godt nok slik at smerter kan lindres og funksjonshemningene blir minst mulige gjennom tilrettelegging og bistand.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet vil fremme helse og forebygge fremfor å reparere. Men når sykdom og skade først oppstår, er det også viktig at behandling og rehabilitering skjer raskt, slik at ytterligere skade og sykdomsutvikling kan forhindres. En rask rehabilitering er også viktig for å kunne gjenopprette størst mulig funksjonsevne både i forhold til yrkesaktivitet og for størst mulig selvhjulpenhet i det private.

Livsstilssykdommene som i dag er økende, må møtes med mer helsefremmende atferd og forebygging. Derfor er Senterpartiet opptatt av å bryte usunne vaner for folk flest, slik at levesettet preges av mer fysisk aktivitet, et bedre kosthold og mindre tobakks- og rusmiddelbruk.

Dette medlem er svært skuffet over at stortingsflertallet ikke kunne være med på en ordning med gratis frukt og grønt til elevene i grunnskolen. Den Norske Kreftforening har prioritert dette som et av sine viktigste tiltak for en sunnere livsførsel. Sammen med økt fysisk aktivitet blant barn og unge ville det kunne gitt gode levevaner for den kommende generasjon.

Dette medlem er bekymret for utviklingen av fellesskapstilbudene som er av stor viktighet for et godt og solidarisk samfunn. Tilbudet til de av våre medmennesker som har behov for hjelp og omsorg, må rustes opp istedenfor å ensidig bli gjort til effektiviserings- og anbudsobjekt.

Dette medlem vil advare mot en ensidig fokusering på offentlig innsparing og rasjonalisering om vi fortsatt skal utvikle et varmere samfunn der alle føler at de har en plass og blir tatt hånd om. Skal de eldre få oppleve en verdig og omsorgsfull alderdom i sitt hjemmemiljø, må det etter dette medlems mening brukes ressurser for å skape kvalitet på omsorg og behandling.

Likeså mener dette medlem at barn og unge som får problemer med sin psykiske helse eller for eksempel rusmiddelmisbruk, må tas hånd om på et tidligere tidspunkt enn i dag. Dette må blant annet skje ved at behandlingskapasiteten innen psykiatrien bedres, og ved etablering av flere lavterskeltilbud innen både psykiatri og somatikk. I blant annet denne sammenheng har helsestasjonene en viktig funksjon sammen med et tverretatlig nettverk og samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Dette medlem er bekymret for at de endringer og omstruktureringer som skjer innen helseforetakene, kan føre til at det ikke blir like forhold for alle når det gjelder sykebehandling. Målet er et likeverdig tilbud til alle innbyggere uavhengig av bosted. Når det legges ned føde- og akuttmedisinske avdelinger og avstand til akuttilbud øker, føler befolkningen uro, utryggheten stiger og i deler av landet vårt vil et manglende helsetilbud være avgjørende for bosettingen. Avstand til sykehus kan bli avgjørende for spørsmål om liv eller død, særlig der ikke ambulansetjenesten på land, vann eller i luft kan kompensere noe for lang vei til akuttsykehuset. For at det skal bo folk i alle deler av landet, må det sikres et minimumstilbud for sykebehandling som samlet gir et godt tilbud til hele befolkningen, ikke bare et tilbud for de få.

Dette medlem vil

• – Vurdere gjeldsslette for helseforetakene og utsette kravet til at helseforetakene skal være i økonomisk balanse i 2004

• – Bevilge mer til sykehusbehandling, slik at behandlingskapasiteten både innen somatikk og psykiatrisk sikres, og føde- og akuttavdelinger kan opprettholdes

• – Ha en nasjonal helseplanlegging slik at befolkningen sikres et basistilbud for sykebehandling

• – Opprioritere helsefremmende og forebyggende arbeid

• – Legge til rette for at befolkningen får sunnere levevaner

• – Øke bevilgninger til helsetjenestetilbudet i kommunene generelt, og blant annet til psykisk helsearbeid og legetjenester

• – Unngå økte egenandeler på blant annet røntgenundersøkelser og behandlingsreiser

• – Gjeninnføre full fraktrefusjon på medisiner

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative helsebudsjett for 2004:

Merknader til de enkelte kapitler

For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Kap. 700 Helsedepartementet

Det foreslås bevilget 101,4 mill. kroner for 2004 mot 100,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 100,2 mill. kroner. Det er overført 5,1 mill. kroner fra 2002 til 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at proposisjonen gir svært få opplysninger om Helsedepartementets interne budsjett, noe som gjør det vanskelig å ta stilling til hvordan disse midlene brukes. Disse medlemmer vil be om at omtalen i kommende års budsjetter er mer omfattende enn den som foreligger i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at antall årsverk i Helsedepartementet var 156 per 1. mars 2002, og 166 per 1. mars i 2003. Disse medlemmer registrerer også at 5,1 mill. kroner ble overført fra 2002 til 2003. Dette kan etter disse medlemmers syn tyde på at Helsedepartementets budsjett kan reduseres noe.

Disse medlemmer foreslår at kap. 700 post 01 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med 94,356 mill. kroner.

Kap. 701 Forskning

Det foreslås bevilget 121,6 mill. kroner for 2004 mot 190,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 181,7 mill. kroner. Det er overført 5,7 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler til kap. 720, 727, 728 og 751.

Komiteenhar merket seg at departementets forsk­ningsbevilgninger er foreslått økt med 12,5 mill. kroner hvorav 9,5 mill. kroner fordeles gjennom Norges forskningsråd og 3 mill. kroner under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Komiteen har merket seg at det foreslås at dagens tilskudd til forskning til regionsykehusene opphører i sin nåværende form, og at det innføres et mer målrettet delvis resultatbasert tilskudd til forskning på 370 mill. kroner. Tilskuddet fordeles med henholdsvis 40 prosent vekt på likt beløp per helseregion (basistilskudd) og 60 prosent vekt på forskningsresultater. Komiteen viser til sin behandling av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Komiteenhar merket seg at det er satt i gang en løpende prosessevaluering av reformen med statlig eierskap og foretaksorganiseringen i spesialisthelsetjenesten. Komiteenvil i den forbindelse peke på betydningen av å utvikle gode kvalitetsmål i helsetjenesten.

Komiteenunderstreker behovet for kunnskap når det gjelder kvinnehelse, og har i den forbindelse merket seg at dette området styrkes med 2 mill. kroner, og at forebygging og behandling av osteoporose er et av satsningsområdene.

Komiteen merker seg at prosjekter med særlig eller utelukkende relevans for kvinners helse inngår i mange av programmene i Norges forskningsråd. Komiteen er tilfreds med dette. Komiteen vil imidlertid påpeke at særlig kvinner innen omsorgsyrkene har en høy andel av sykefraværet, ikke minst betinget av yrkesrelaterte plager som i dag ikke gis godkjenning som yrkessykdom ut fra folketrygdens forskrifter og kommentarene til disse.

Komiteen mener at det i et folkehelseperspektiv er viktig å tilrettelegge for forskning på kvinners yrkesrelaterte plager som ledd i å kunne sette inn forebyggende tiltak for å unngå at skader og sykdommer oppstår.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskning på kvinners psykiske helse i regi av Norsk folkehelseinstitutt med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener også at yrkesrelaterte skader og sykdommer må gis samme mulighet til godkjenning uavhengig av arbeidets art, så lenge det kan sannsynliggjøres en sammenheng mellom arbeidet og de skader og sykdommer som dette arbeidet har medført.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:54 (1997-1998) der Stortinget ba Regjeringen om å utrede mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den også omfattet spesielle slitasje- og belastningslidelser som var klart yrkesbetingede.

Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer til Stortinget med en stortingsmelding om kvinners yrkesrelaterte sykdommer med utgangspunkt i Stortingets vedtak ved behandlingen av Dokument nr. 8:54 (1997-1998).

Som ledd i å styrke forskningsinnsatsen spesielt rettet inn mot yrkesrelaterte kvinnesykdommer ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å styrke andelen av forskningsmidler til dette formålet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å samle, systematisere, spre og utvikle kunnskap i arbeidet med forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. Ressurshelsestasjonsforsøket i Molde og utviklingssenteret for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Oslo beskriver metoder og arbeidsmåter med dokumentert effekt, som kan gjøres tilgjengelig for andre som driver helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Disse medlemmer mener at forsøkene også kan bidra til å etablere arenaer for tverrfaglig fagutvikling, og til å implementere statlige prioriteringer i et tett samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Målgruppene ressursenhetene har rettet seg mot, er først og fremst ansatte som arbeider med barn og unge i kommunene.

Disse medlemmer vil vise til at ressurshelsestasjonsprosjektet i Molde avvikles 1. januar 2004. Disse medlemmer anser dette som svært uheldig da prosjektet har hatt målbar positiv effekt. Nettstedet blir også avviklet 1. januar 2004. Disse medlemmer mener at Ressurshelsestasjonen i Molde bør videreføres til det foreligger en evaluering av hvorvidt dette skal bli et tilbud flere steder i landet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å bidra til at Ressurshelsestasjonen i Molde videreføres inntil det foreligger en evaluering av tilbudet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 701 post 50 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 123,585 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 701 post 50 er økt med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Norges forsk­ningsråd forskes på intervensjoner og tiltak i arbeidslivet i programmet Arbeid og helse (2001-2005). Det er kjent at kjønnsrelaterte mekanismer, både psykologiske, sosiale og biologiske, kan bidra til utviklingen av muskel- og skjelettplager, kroniske smertetilstander og lungekreft. Disse medlemmer mener av programmet ivaretar kjønnsperspektivet i forskningen ved at en rekke at de eksponeringsfaktorer og helseeffekter som er prioritert, i stor grad omfatter forhold av betydning for kvinners helse og deltakelse i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av kvinneperspektivet i helsetjenesten i Innst. S. nr. 230 (2002-2003) der disse medlemmer understreket viktigheten av å sikre midler til opprettelse av forskerstillinger knyttet til sentra for kvinne- og kjønnsforskning og ønsket kvinneforskningsprofessorat ved de medisinske fakultetene.

Komiteen deler departementets vurdering av behov for omfattende og resursskrevende forskning innen bio- og genteknologi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at det legges til rette for dette arbeidet på en slik måte at Norge kan delta på en fullverdig måte i internasjonalt forskningssamarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har igangsatt en satsing på forskning på adulte stamceller, og at denne bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner for 2004, slik at samlet bevilgning utgjør 8 mill. kroner. Flertallet har merket seg at denne forskningen er internasjonalt anerkjent, og representerer et viktig bidrag til medisinsk utvikling.

Komiteen viser til at global medisinsk forskning får et stadig større omfang særlig i de vestlige industrialiserte land. Komiteen vil peke på at det ligger store utfordringer i det internasjonale samfunn når det gjelder forskning og bekjempelse av eksempelvis tuberkulose, malaria og ikke minst hiv/aids. Komiteen sier seg glad for at Regjeringen har respondert på sosialkomiteens anbefaling om å satse mer på global helseforsk­ning ved å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter imidlertid skuffet over at kun 1 mill. kroner er bevilget, noe som neppe er noen reell satsing eller noen fyllestgjørende oppfølging av føringene i sosialbudsjettet for 2003. Disse medlemmer sier seg selvfølgelig enig i at man i forhold til de alvorlige smittsomme sykdommene som verden nå har, må satse på forebygging, men man må ikke glemme det humanitære ansvaret også vårt eget land har for å utvikle vaksiner og bedre medikamenter for behandling av de som allerede er hiv-smittet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Fremskrittspartiet i budsjettforlik med regjeringspartiene for budsjettet 2003 fikk bevilget 10 mill. kroner for klinisk utprøving av en kombinasjonsvaksine mot hiv/aids ved Ullevål sykehus produsert av A/S BioNor, Skien.

Den kliniske utprøvingen har så langt komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar kjennskap til, vært meget vellykket, og det opplyses fra Ullevål sykehus som har foretatt den kliniske utprøvingen, at 90 prosent. av pasientene har forsterket sin hiv-spesifikke immunitet, og at bare 10 prosent av pasientene har gjenopptatt sine tidligere hiv-medisiner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at det har vært kontakter fra ulike afrikanske land til hiv-prosjektet på Ullevål. Det er gitt uttrykk for et sterkt ønske om å få til et samarbeid med Ullevål sykehus og BioNor i Skien for å få etablert et klinisk forskningsprosjekt i et afrikansk land, og i den forbindelse har Lesotho vært nevnt. Slik disse medlemmer ser det, vil et slikt utprøvingsprosjekt være faglig meget interessant for Norge å få gjennomført. Situasjonen er imidlertid den at Ullevål sykehus ikke har midler avsatt til et slikt prosjekt. Kostnaden i den kliniske utprøvingen koster cirka 100 000 kroner per år per pasient, og i en slik prosjektstudie bør en ha minst 100 pasienter i forsøket både i Norge og eventuelt i Lesotho. Disse medlemmer vil videre bemerke at en målrettet styrking av norske forskningsmiljøer både i sykehus, universiteter og i privat regi innen global helseforsikring vil gi Norge en økt nasjonal kompetanse. Dette vil sette fagmiljøene og Norge i stand til å bidra med reelle internasjonale samarbeidsprosjekter eksempelvis i Afrika. Disse medlemmer er gjort kjent med at fagekspertisen ved Ullevål sykehus og firma BioNor i Skien som har utviklet en kombinasjonsvaksine, har sagt seg meget interessert i å følge opp dette programmet også internasjonalt.

Slik disse medlemmer ser det, ville det være positivt om det kunne bli et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og BioNor med tanke på kliniske forsøksprosjekter i eksempelvis Afrika.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål sykehus, BioNor og et land i Afrika for klinisk utprøving av vaksine/behandling mot hiv."

Komiteen viser til at BioNors "vaksine" ikke er et forebyggende tiltak mot hiv, men en "terapeutisk vaksine" som stimulerer til oppbygging av kroppens immunforsvar når man allerede er smittet, ved å skape nye T-celler (som hiv-viruset bryter ned). Komiteen viser også til at Regjeringen har foreslått en videre­føring av bevilgningen til program for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin over Norges forsk­ningsråd sine budsjetter. Komiteen understreker at BioNor står fritt til å søke om midler gjennom disse bevilgningene for prosjekt om utprøving av "vaksinen" i Afrika. Komiteen har merket seg at en eventuell bevilgning gjennom Norges forskningsråd vil sikre at prosjektet er av høy faglig kvalitet og nøytralt behandlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 701 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med 120,085 mill. kroner.

Kap. 702 Helse- og sosialberedskap

Det foreslås bevilget 18 mill. kroner for 2004 mot 12,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 797). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 23,3 mill. kroner. Det er overført 0,8 mill. kroner fra 2002 til 2003.

Komiteen registrerer at arbeidet med å styrke beredskapen mot atom-, biologiske og kjemiske hendelser fortsatt vil stå sentralt. Dette arbeidet er betydelig styrket etter angrepet 11. september 2001. Foruten denne satsingen vil Regjeringen ha særlig fokus på styrking av krisehåndteringsevnen i helse- og sosialtjenesten, arbeide for en robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten og internasjonalt helseberedskapssamarbeid.

Komiteen registrerer at budsjettkapitlet helse- og sosialberedskap er økt med 5 mill. kroner i forhold til fjorårets budsjett.

På denne bakgrunn legger komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, til grunn at et kutt på 2,5 mill. kroner i forbindelse med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke bidrar til å svekke de prioriterte satsingene i budsjettet.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 702 post 01 reduseres med 2,5 mill. kroner og bevilges med 15,504 mill. kroner.

Komiteen mener at beredskapen mot atomutslipp, biologiske og kjemiske hendelser skal stå sentralt, og at dette også handler om den alminnelige sivile beredskapen som er nødvendig eksempelvis som konsekvens av sivile atomutslipp i ett av våre naboland.

Komiteen viser til at Stortingets sosialkomité gjennomførte en reise til Murmansk i oktober 2003, der komiteens medlemmer ble presentert for en rekke utfordringer når det gjelder radioaktive utslipp både i selve Murmansk og i grenseområdene til Øst-Finnmark. Komiteen merker seg som positivt at norske myndigheter bisto russiske myndigheter i deler av arbeidet med opprenskning av atomavfall.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at dette er et område som vil kreve økt innsats fra norske myndigheter, og disse medlemmer går derfor inn for at Regjeringens opprinnelige budsjettforslag opprettholdes.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 16,5 mill. kroner for 2004 på kapitlet som er nytt. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 701, 719, 739 og 750.

Komiteen mener det er viktig at det internasjonale samarbeidet innen helsesektoren styrkes.

Med økt import og eksport av mat er det nødvendig med tett samarbeid om mattrygghet. Ved norsk deltakelse i det europeiske arbeid for næringsmiddeltrygghet får vi del i uavhengige vitenskapelige vurderinger, som gir bedre grunnlag for regelverks-utviklingen. EU-kommisjonen har stor oppmerksomhet rundt politikkutforming innenfor området mat­trygghet og helse. Det vil derfor være riktig å utarbeide strategier for dette samarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener vi gjennom EU/EØS-samarbeidet har hatt fordel av felles godkjenning, og mener det vil innebære forbedringer med stadig utvikling av felles regler for godkjenning og markedsføring av legemidler. Deltakelse i arbeidet fra Norge er viktig for faglig oppdatering og påvirkning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en felleseuropeisk godkjenning av matvarer gjennom EØS-avtalen innebærer en tosidighet som ikke bare innebærer fordeler, men også en rekke ulemper for enkeltland som inngår i avtalen. Et eksempel er matsminkedirektivet der Norge blant annet ble pålagt å akseptere nedre grenseverdier for tilsetningsstoffer og fargestoffer i mat som lå over det de norske fagmyndighetene mente var helsemessig forsvarlig, og som dermed bidro til å redusere sikkerheten for forbrukerne når det gjaldt mulige kreft- eller allergiframkallende stoffer i maten.

Også innad i EU har pålegg om høyere grenseverdier skapt protester. I Danmark ble man pålagt å akseptere høyere grenseverdier for nitritt enn det danske myndigheter hadde fastsatt, en avgjørelse Danmark anket inn for EF-domstolen, men som Danmark tapte.

Disse medlemmer vil derfor påpeke at mens EØS-avtalen kan bidra til å skape et samlet rammeverk for bedring av matvaresikkerheten, framstår det som klart urimelig at enkeltland skal bli nektet et strengere regelverk enn det felles rammeverket. Det tjener ikke forbrukerinteressene i disse landene og bidrar i sin konsekvens til å kunne redusere matvaresikkerheten. Disse medlemmer viser til at disse partier ved behandlingen av matsminkedirektivet gikk inn for at Norge burde ha brukt sin vetorett til å stanse direktivet, men at Stortingets flertall ikke støttet dette.

Komiteen mener det er viktig med gjensidig godkjenning av helsepersonell innen EU-området. Dette vil bli et mer omfattende arbeid ved utvidelsen av antall EU-land, og det er viktig at Norges ekspertdeltakelse i utviklingen av regelverket på dette området gis føringer fra både fra fagprofesjonene og mer overordnede politiske føringer.

Komiteen ser at det blir enda viktigere for et lite land, uten muligheter for ekspertise innen alle områder i et stadig mer spesialisert helsevesen, å utvikle et godt samarbeid for utenlandsbehandling og læring ved at norske eksperter hospiterer i utlandet. Uten et slikt samarbeid vil vi ikke kunne gi pasienter med meget sjeldne sykdommer et oppdatert, dokumentert behandlingstilbud. EF-domstolens uttalelser om rett til å få dekke utgifter til helsehjelp i utlandet fra sitt hjemland vil påvirke retts- og politikkutviklingen. Dette vil få konsekvenser for organisering og finansiering av norsk helsetjeneste. Det er ønskelig at Stortinget tar del i politikkutviklingen om hvordan tilgang til helsetjenester innenfor EU/EØS-området bør bli.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er gunstig å få til et bedret samarbeid mellom ulike europeiske land når det gjelder faglige krav til helsepersonell, slik at helsepersonell i ett land gis muligheter til å arbeide i et annet. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at utdanningen i ulike europeiske land kan være svært forskjellig, og kan ha som konsekvens at man ikke uten videre vil ha den kompetansen som kreves i et annet land, selv om yrkestittelen er den samme. Det er derfor viktig at norske myndigheter kartlegger utdanningsløpet i hjemlandet til personer som ønsker å arbeide i Norge, og at en godkjenning er knyttet opp til spesifikke kompetansekrav med eventuelt forutgående tilleggskurs. Disse medlemmer vil påpeke at det er rimelig å stille krav til språkferdigheter før godkjenning gis, og at disse språkferdighetene eventuelt prøves ut gjennom en språktest.

Disse medlemmer vil også påpeke det ulogiske i at relativt like utdanningsløp ikke behandles likt, men gjøres avhengig av om søkeren kommer fra et EU/ EØS-land eller ikke. Disse medlemmer vil understreke at godkjenningsordningen må være basert på at det er den faktiske kompetansen som skal godkjennes, uavhengig av hvor vedkommende tok sin utdanning, og slik at to personer som innehar samme kompetanse, behandles likt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, peker på at nåværende utdanninger innen helsefagene i de nordiske land og EØS-landene er tilpasset de faglige krav til utdanningen regulert i felles direktiver. Dette innebærer at reglene for vurdering av jevngodhet med norsk utdanning og godkjenning av helsepersonell fra disse land allerede er forenklet.

Flertallet viser til at alle søknader om autorisasjon vurderes individuelt, uavhengig av om søker kommer fra EU/EØS-land eller andre land. Godkjenningsordningen er nettopp basert på den faktiske kompetansen uavhengig av utdanningssted.

Komiteen mener at det er viktig med et utvidet samarbeid med Russland og Baltikum på sosial- og helseområdet, og understreker betydningen av et nytt samarbeidsprogram for Barentsområdet. Dette arbeidet skal nå ivaretas innenfor EUs nordlige dimensjon og EUs nye folkehelseprogram. Komiteen mener Norge bør delta aktivt og være pådriver for samarbeidet i Barentsregionen og viser til St. prp. nr. 1 (2003-2004) Utenriksdepartementet hvor det står:

"Det russiske helsevesenet har en meget stor utfordring med å få kontroll over spredningen av HIV/Aids og tuberkulose."

Komiteen understreker viktigheten av å bekjempe disse sykdommene, og ønsker å bedre helsesituasjonen i området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Norge i sterkere grad enn til nå bør ta del i sykdomsforebyggende tiltak i Nordvest-Russland, med spesiell vekt på smittevern knyttet opp mot tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer, inkludert HIV og AIDS. Disse medlemmer mener at dette arbeidet må kunne skje bilateralt mellom de to landene uten at det gjøres avhengig av eventuelle tiltak innenfor EU-/EØS-området, men at Norge selvsagt også bør bidra positivt gjennom EØS-avtalen der synergieffekter kan oppnås med utgangspunkt i de tiltak Norge som selvstendig nasjon finner hensiktsmessig.

Disse medlemmer viser til disse partiers forslag til styrking av smitterverntiltak i Nordvest-Russland gjennom forslag til tilleggsbevilgninger i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) fra utenrikskomiteen.

Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Det foreslås bevilget 495 mill. kroner for 2004 mot 474,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 707). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 482,3 mill. kroner. Det er overført 5,1 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 719 og til kap. 737.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 710 post 01 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 350,744 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til det unike forskningsmaterialet som er samlet inn gjennom helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). HUNT er Norges klart største undersøkelse der en på en bred måte kartlegger helsesituasjonen til befolkningen i ett av våre fylker. Det er viktig at det gjennomføres nye undersøkelser med jevne mellomrom slik at endringer kan avdekkes. Så langt er det samlet inn materiale i to omfattende undersøkelser, HUNT 1 og HUNT 2. Dette flertallet er kjent med at det nå planlegges gjennomført en HUNT 3 i perioden 2006-2008. Dette flertallet mener det er viktig at HUNT 3 gjennomføres.

Kap.712 Bioteknologinemnda

Det foreslås bevilget 6,8 mill. kroner for 2004 mot 6,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 702). Det er overført 0,3 mill. kroner fra 2002 til 2003.

Komiteen viser til at Bioteknologinemnda er et rådgivende og frittstående organ hjemlet i bioteknologiloven og genteknologiloven. Nemnda skal drøfte etiske og samfunnsmessige spørsmål i tilknytning til bioteknologisk virksomhet, bidra med informasjon til publikum, samfunnsmessig bevisstgjøring og gi råd til norske myndigheter i spørsmål vedrørende gen- og bioteknologi. Komiteen har merket seg at for 2004 vil Bioteknologinemnda ha et spesielt fokus på informasjonsarbeid rettet mot helsepersonell, forskere og elever og lærere ved ungdomsskoler og videregående skoler. Komiteen er positiv til at bevilgningen styrkes med 0,17 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om bioteknologi der Stortinget fastslo Bioteknologinemndas frie og uavhengige stilling, og der det i den vedtatte bioteknologiloven i lovteksten fastslås at Bioteknologinemnda skal få seg forelagt alle relevante saker. Fordi nemnda er fri og uavhengig, avgjør den selv hvorvidt den ønsker å uttale seg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at Bioteknologinemnda har en bred sammensetning av topp ekspertise på medisin, gen- og bioteknologi og etikk. Disse medlemmer mener at Bioteknologinemnda i langt større grad enn hittil burde delta i en offentlig debatt og ta initiativet til dette i forbindelse med den videreutvikling av gen- og bioteknologien som skjer internasjonalt og nasjonalt. Det er viktig at den norske befolkningen får seg forelagt korrekt informasjon om bioteknologiens muligheter innen medisinen og næringsutvikling samtidig som en gjør oppmerksom på denne teknologiens etiske sider.

Kap. 715 Statens strålevern

Det foreslås bevilget 91,3 mill. kroner for 2004 mot 84,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Det er overført 7,9 mill. kroner fra 2002 til 2003.

Komiteen viser til budsjettproposisjonen og slutter seg til de satsingsområdene Strålevernet har prioritert for 2004. Komiteen viser videre til den styrkingen som ligger i budsjettet knyttet til system for UV-varsling og tilrettelegging for nytt register over strålekilder innenfor Regjeringens kreftstrategi 2004 og satsingen på oppfølging av atomulykkeberedskapen. Komiteen forutsetter at disse satsingene blir gjennomført.

Komiteen vil spesielt peke på den sentrale rollen Strålevernet spiller innenfor Regjeringens handlingsplan for bedre atomsikkerhet i våre nærområder. Komiteen har gjennom egen befaring erfart den betydning dette arbeidet har. Spesielt gjelder dette myndighetssamarbeidet med russiske myndigheter.

Komiteen mener at arbeidet for å hindre stråleskader i befolkningen er viktig. Mange eksponeres årlig for røntgenstråler, og som ledd i at undersøkelse og behandling ved hjelp av røntgenstråler skal være tjenlig i et folkehelseperspektiv, krever dette regelmessige kontroller av utstyret og kontinuerlig veiledning av det personell som betjener utstyret.

Komiteen viser til at Stortingets sosialkomité gjennomførte en reise til Murmansk i oktober 2003, der komiteens medlemmer ble presentert for en rekke utfordringer når det gjelder radioaktive utslipp både i selve Murmansk og i grenseområdene til Øst-Finnmark. Komiteen merker seg som positivt at norske myndigheter bisto russiske myndigheter i deler av arbeidet med opprenskning av atomavfall, og at også Statens strålevern bidrar med kompetanse i dette samarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 715 post 01 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 57,035 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at dette er et område som vil kreve økt innsats fra norske myndigheter, og disse medlemmer går derfor inn for at Regjeringens opprinnelige budsjettforslag opprettholdes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har fått melding om at forventet bidrag til huseiere som har problem med radon, ikke er blitt fulgt opp i den senere tid på grunn av mangel på ressurser. Dette medlem mener at det er viktig fortsatt å kunne sikre seg mot radonfaren og ønsker at det offentlige skal bidra i dette arbeidet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 715 post 01 styrkes med 4 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at midlene brukes til forebyggingstiltak i boligsammenheng, og at det samarbeides med Husbanken og kommunene om dette arbeidet.

Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Det foreslås bevilget 75,5 mill. kroner for 2004 mot 97,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 97 mill. kroner. Det er overført 1,7 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler til kap. 703, 710 og 720.

Post 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren mv.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 16 (2003-2003) Resept for et sunnere Norge, og at det bevilges 131,4 mill. kroner til denne oppfølgingen. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill. kroner. Helsepolitikken dreies med dette mer i retning av forebyggende arbeid. Folkehelsearbeidet skal styrkes i alle samfunnssektorer gjennom aktivt partnerskap som plasserer ansvar, forplikter og stimulerer til handling. Komiteen har merket seg at det er et mål å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn.

Komiteen har merket seg at det kreftforebyggende arbeidet innenfor områdene kost, mosjon og røykfrihet styrkes med 9,7 mill. kroner ved midler fra Nasjonal kreftplan, hovedsakelig til gjennomføring av massemediekampanjer og styrking av skoleprogrammer. Dette er i tråd med St.meld. nr. 16 (2002-2003) som la vekt på primærforebygging i forhold til barn og unge.

Videre er komiteen tilfreds med at innsatsen skal stimulere utvikling og tilrettelegging av lavterskeltilbud på lokalplanet for økt fysisk aktivitet i det daglige og på fritiden. I tillegg merker komiteen seg at Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for økt fysisk aktivitet gjennom et samarbeid mellom berørte departementer og deres fagetater. Komiteen vil understreke at mangel på fysisk aktivitet øker risikoen for hjerte- og karsykdom, diabetes og en rekke andre sykdommer.

Som en del av Kreftstrategi 2004 er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fornøyd med at skole- og elevdeltakelsen i abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen skal økes gjennom at ordningen videreutvikles og forbedres i tråd med evalueringer som gjennomføres.

For å styrke det lokale folkehelsearbeidet har komiteen merket seg at Regjeringen følger opp, videreutvikler og sikrer oppstart i 2004 av partnerskapsmodellen mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Det lokale leddet vil være det viktigste i kjeden. Det er viktig at folkehelsearbeidet forankres i folkevalgte organer og planer. Komiteen understreker at de frivillige organisasjonene skal få en større og sterkere rolle både på sentralt og lokalt nivå.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen legger vekt på å utvikle helsekonsekvensutredninger som et virkemiddel for å sikre at helse legges på vektskålen når ulike hensyn skal balanseres.

Komiteen merker seg at arbeidet med å bedre befolkningens helse særlig skal vektlegge tiltak som kan forbedre helsen til grupper med dårligere helse enn gjennomsnittet. Herunder skal Sosial- og helsedirektoratet bygge opp et kompetansemiljø som skal bidra til å utvikle sosial ulikhet og helse som politikkområde.

Komiteen er fornøyd med at helsestasjonene og skolehelsetjenesten skal bli bedre tilpasset ungdom og nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner. Komiteen vil nevne at det 1. juli 2003 tråde i kraft en forskrift som regulerer kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelse­tjenesten. Komiteen vil understreke at minst 20 prosent av de midlene som øremerkes Opptrappingsplanen for psykisk helse i kommunene, skal gå til barn og unge. For å styrke samfunnsmedisinen skal Sosial- og helsedirektoratet etablere et prosjekt for å utrede framtidig utvikling av faget samfunnsmedisin. Dette er komiteen tilfreds med.

Når det gjelder miljøet rundt oss, har komiteen særlig merket seg at det i 2003 utarbeides en ny strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer basert på et oppdatert faktagrunnlag og på erfaringene fra arbeidet med Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (1998-2002).

Komiteen har registrert at i forbindelse med forslaget om grønn resept ved bestemte diagnosegrupper er det under takstforhandlingene enighet om å knytte diagnosene høyt blodtrykk og diabetes type 2 til en takst for leger for å stimulere til livsstilstiltak som alternativ til medikamenter.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen setter i verk tiltak for å styrke forskningen om effektive forebyggende tiltak gjennom å gjøre feltet mer attraktivt for forskerne og legge til rette for langsiktig oppbygging av fagmiljøer.

Komiteen er også tilfreds med at Sosial- og helsedirektoratet i 2004 skal utarbeide en handlingsplan for å fremme amming og spedbarnsernæring.

Komiteen viser til en enstemmig komitémerknad i Innst. S. nr. 230 (2002-2003) om "Trivselshagen" på Sandane i Gloppen kommune som et nasjonalt pilotprosjekt. "Trivselshagen" tar i vare ulike funksjoner innen idrett, kultur, forskning, helse, opplæring og rene kommersielle aktiviteter. Komiteen mener at dette er et meget godt prosjekt innenfor folkehelsearbeidet, og at det er viktig at dette tiltaket blir ivaretatt og iverksatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderparti, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at en del landsomfattende tiltak som tidligere fikk bevilgninger direkte fra staten, er nå avhengig av prioriteringer fra de enkelte helseforetak. Et slikt tiltak synes å være Stiftelsen Skifestival som gjennomfører et sommer- og et vinterarrangement for mennesker med psykiske lidelser. Flertalletviser til at komiteens flertall tidligere har pekt på behovet for slike fritidsaktiviteter for mennesker med psykiske lidelser, og ber Regjeringen vurdere å bidra med ressurser til denne aktiviteten. Flertallet vil påpeke den mangelen på ressurser som har vært i psykiatrien, og at det derfor har vært lite av fysiske aktiviteter som anses som en viktig del av behandlingsterapien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innspill om etablering av "Folkeparken Trivsel" i Harstad, et prosjekt for forebyggende tiltak i folkehelsesammenheng. I brev av 28. oktober 2003 fra Folkeparken Trivsel sies det følgende om prosjektet:

"Etter søknad til Helsedepartementet utrykkes det i svar av 12.08.02 at Kultur- og kirkedepartementet er rette fagdepartement, og det heter bl.a. "..videre er dette eksempler på betydningen av et bredt anlagt samarbeid om lokalt folkehelsearbeide. Tiltakene vil bli vurdert som eksempler å trekke fram i stortingsmeldingen om folkehelsearbeidet." Kulturdepartementet sier i svar av 04.11.02 at "….prosjektet ikke gis spesialanleggsstatus med mulighet til å søke om spillemidler over spesielle anlegg. Departementet vil imidlertid minne om muligheten til å søke om spillemidler til prosjektet gjennom ordinær tilskuddsordning…" det samme bekreftes fra Statsministerens kontor i brev av 22.11.02."

Videre uttrykkes det:

"Gruppen har målrettet arbeidet for å skape en arena for å forebygge sykdom og for å fremme helse. Det vi ønsker er å målrette aktiviteter som samlet gir økt livskvalitet i et sosialt - og kulturelt samvirke for alle. Vårt prosjekt er ikke et rent idrettsbygg. Det dreier seg om arena med et bygg som skal bidra til å øke trivsel, gjøre det mer attraktivt for folk å søke ut i naturen, samtidig som det skal være en møteplass for sosialt samvær og en arena for kulturelle aktiviteter. M.a.o. en "Grønn resept" i praksis med muligheter for mange tilleggsverdier for alle, året rundt. Verdier i samspill med natur, kultur og total helsesikring og sosialt samvirke for alle mennesker. Byen vil etablere et allbrukshus, med kafeteria, som skal være base for aktivitetene i folkeparken og kan være et "informasjonsvindu" for kommunens primærhelsetjeneste."

Disse medlemmer ber departementet vurdere på hvilken måte dette prosjektet kan støttes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil understreke betydningen av denne type aktiviteter og ber Regjeringen bidra til at disse aktivitetene kan videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at både Ammehjelpen og astmaskolene bør styrkes. Ammehjelpen bidrar på en positiv måte til å sikre at flere mødre kan amme. Astmaskolene bidrar til bedre selvhjelp for astmatikere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 719 post 21 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 16,258 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Ammehjelpen er et av satsingsområdene til Regjeringen som oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, og at det er avsatt midler over post 21 til Ammesenteret via Helse Sør under Rikshospitalet.

Disse medlemmer viser til at frukt og grønt i skolene er et av satsingsområdene til Regjeringen som oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Skole og elevdeltagelsen i abonnementsordningen skal økes, det skal etableres en fast drift av ordningen der den er iverksatt, og ordningen skal videreutvikles og forbedres i tråd med evalueringer som gjennomføres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil minne om Senterpartiets forslag i Dokument nr. 8:18 (2002-2003) om daglig utdeling av gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever. Dette medlem konstaterer at verken stortingsflertallet eller Regjeringen vil følge opp dette, men dette medlem mener at en mer omfattende forsøksordning i hvert fall bør igangsettes. Dette medlem mener at argumentene for en slik ordning er godt kjent, bl.a. gjennom engasjementet fra Den Norske Kreftforening, og vil foreslå at Helsedepartementet iverksetter et større prøveprosjekt der grunnskolen på ulike steder i landet får anledning til å dele ut frukt og grønt gratis til sine elever.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 719 post 21 er økt med 100 mill. kroner til nevnte prøveprosjekt. Samtidig økes samme post med 3 mill. kroner til styrking av Ammehjelpen og astmaskolene. Kap. 719 post 21 blir dermed til sammen økt med 103 mill. kroner i Senterpartiets budsjettalternativ.

Post 70 Forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern

Komiteen har merket seg at det er oppnevnt en ny nasjonal beredskapskomité for pandemisk influensa, og ser dette behovet i lys av SARS-utbruddet og fugleinfluensa i flere europeiske land.

Komiteen viser til Fafo-rapporten "Levekår og livskvalitet blant HIV-positive" som viser at hiv-positives tilværelse påvirkes av en rekke andre faktorer enn de rent medisinske, så som i arbeidslivet, i sosiale aktiviteter, på fritiden og i forholdet til offentlige institusjoner og etater. Komiteen mener at rapporten avdekker et fortsatt stort behov for å satse på opplysning om hiv-smittedes hverdag, både som ledd i å motvirke fordommer og uvitenhet knyttet til hiv-smittede, og for å motvirke ny smitte i befolkningen gjennom målrettede tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at som ledd i å bidra til slik opplysningsvirksomhet er det viktig at Regjeringen viderefører midler til opplysningsarbeid, og at ressursene til slik virksomhet ikke gradvis trappes ned. Disse medlemmer mener at det er viktig å videreføre det forebyggende arbeidet mot hiv og seksuelt overførbare sykdommer, og ønsker å øke støtten til organisasjoner som spesielt har engasjert seg i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med de økonomiske problemene som organisasjonen Pluss har slitt med, og vil framheve denne organisasjonens viktige arbeid på dette området, og ikke minst den store aksepten organisasjonen har fått blant dem som selv har blitt hiv-smittet eller har utviklet aids.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forslaget til statsbudsjett er en reell nedgang i bevilgningen til forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Disse medlemmer mener at dette arbeidet må styrkes, og at foreningen PLUSS må styrkes i sitt kampanjearbeid. Disse medlemmer øker derfor posten i sitt alternative budsjett for 2004 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at organisasjonen Pluss styrkes med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettframlegg.

Disse medlemmer foreslår at kap. 719 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 31,099 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 719 post 70 økes med 3 mill. kroner til styrking av organisasjonen PLUSS sitt arbeid.

Post 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebygging av uønskede svangerskap mv.

Komiteen synes det er positivt at Regjeringen prioriterer å gi ungdom og unge voksne med ikke-vestlig kulturbakgrunn tilbud om undervisning og veiledning om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det var færre svangerskapsavbrudd i 2002 enn i 2001, og støtter Regjeringens arbeid med den nye handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap og abort der det legges vekt på tiltak som kan medvirke til en fortsatt nedgang i aborttallene blant ungdom og unge voksne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at opplysningstiltak mot uønsket svangerskap skal inngå som én av de oppgaver som helsepersonell skal utføre i kontakten med aktuelle befolkningsgrupper. Informasjonsvirksomhet bør målrettes mot ulike grupper av befolkningen gjennom spesielt tilrettelagt virksomhet. Ett hensiktsmessig virkemiddel kan være egne helsestasjoner for ungdom der spesielt helsesøstre og jordmødre kan stå i direkte kontakt med ungdommene under veiledningsansvar av en lege. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til den forskrivningsrett som jordmødre er gitt for forskrivning av p-piller, og der helsestasjonene blir et hensiktsmessig virkemiddel også for denne reseptforskrivningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke den økonomiske støtten til slike tiltak.

Disse medlemmer ønsker å bedre helsevesenets muligheter til å drive med forebyggende tiltak mot uønsket svangerskap, og mener at tilskudd til denne typen tiltak i hovedsak skal disponeres av det offentlige helsevesenet som ledd i å skape en enhetlig veiledningstjeneste knyttet til prevensjonsveiledning og veiledning til abortsøkende kvinner.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningen til Stiftelsen Amathea omdisponeres innenfor kap. 719, og i stedet bevilges med 3 mill. kroner til styrking av Ammehjelpen og Astmaskolen (post 21), 5 mill. kroner til styrket forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer (post 70) og 6,532 mill. kroner til styrking av opplysningstiltak og forebyggelse av uønskede svangerskap m.v. (post 71).

Disse medlemmer foreslår at kap. 719 post 71 økes med 6,532 mill. kroner og bevilges med 28,16 mill. kroner.

Post 72 Stiftelsen Amathea

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at rådgivingskontoret Amathea er en viktig bidragsyter i det abortforebyggende arbeidet, og synes det er positivt at Regjeringen styrker posten med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og understreker at forebyggende abortarbeid kan skje ved en bedre utnyttelse av de økonomiske ressursene enn ved bevilgning til stiftelsen Amathea.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under post 71 og foreslår at kap. 719 post 72 reduseres med 14,532 mill. kroner og utgår.

Ny post 73 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke behovet for å satse på forebyggende arbeid. Det brukes stadig større økonomiske og menneskelige ressurser til reparerende medisin. Denne utviklingen må snus. Stadig flere nordmenn lider av overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Dette er lidelser som ofte har direkte relasjon til livsstil. Det norske folk blir stadig tyngre. Dette skyldes at vi blir mer og mer fysisk inaktive.

Flertallet er særlig bekymret for at barn og unge bruker mye tid stillesittende foran TV og PC. Det er svært viktig å stimulere til økt fysisk aktivitet i denne gruppen.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 230 (2002-2003) om resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken. I denne innstillingen legges det blant annet stor vekt på å stimulere til økt fysisk aktivitet som et forebyggende virkemiddel.

Flertallet er kjent med at flere nasjonale organisasjoner er opptatt av disse utfordringene. Norges Idrettsforbund er blant disse. Idrettsforbundet definerer nå tydelig forebyggende arbeid som en hovedoppgave for idrettsbevegelsen i fremtiden.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak nr. 473 (2002-2003) der Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for økt fysisk aktivitet som "må omfatte konkrete tiltak på flere samfunnsområder", og vil foreslå at posten bevilges med 10 mill. kroner. Bevilgningen skal brukes som tilskudd til frivillige organisasjoner som vil fokusere på forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet. Dette innebærer at tilskuddsordningen starter opp samtidig som handlingsplanen utarbeides. Tiltakene skal særlig rettes mot barn og unge. Denne bevilgningen skal gis til hovedorganisasjonene og ikke direkte til lag og foreninger. Norges Idrettsforbund skal prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår derfor at det opprettes en ny post 73 på kap. 719 kalt Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak som bevilges med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at det opprettes en ny post 73 på kap. 719 kalt Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak, og at denne bevilges med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker også å opprette en egen post 73 på kap. 719 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette medlem mener de frivillige organisasjonene som setter fokus på forebyggende arbeid, må prioriteres. Dette gjelder både i forhold til fysisk aktivitet, røykeavvenning og et sunnere kosthold. Dette medlem vil bl.a. henlede oppmerksomheten mot den antirøykekampanjen som Tobakksfritt arbeider med, og ønsker at dette arbeidet også skal intensiveres. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 719 post 73 blir ført opp med 10 mill. kroner.

Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004) foreslås det bevilget 446,6 mill. kroner for 2004 mot 471,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 706 og kap 732 post 21). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 487,6 mill. kroner. Det er overført 3,3 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 719, 728, Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 581 og Landbruksdepartementets budsjett kap. 1150, og til kap. 725 og 732.

Komiteen har merket seg at Sosial- og helsedirektoratet i 2002 har hatt ansvaret for gjennomføringen av en rekke oppgaver på folkehelsefeltet, og fra før har et meget bredt ansvarsområde etter at ulike etater innenfor helseforvaltningen ble integrert i direktoratet fra 2002. Ansvaret for pasientombudene ble overført fra fylkeskommunen til staten fra 1. januar 2003 og er blitt en del av Sosial- og helsedirektoratet sitt ansvarsområde. Komiteen er tilfreds med styrkingen av pasientombudene med 4 mill. kroner. Komiteen er klar over at ombudene likevel utøver sitt virke på uavhengig grunnlag.

Komiteen er tilfreds med at direktoratet skal arbeide for økt fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og forebygging av tobakksskader som oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, og at det foreslås bevilget i alt 112,8 mill. kroner til dette under kap. 720. Komiteen er også fornøyd med at Sosial- og helsedirektoratet har lansert en veileder i miljørettet helsevern. Det samme gjelder forskrift og veileder for helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at et av satsingsområdene for 2004 er oppfølgingen av tiltak for å gjennomføre EUs barnematdirektiv på en trygg måte. Dette vil fortsette i samarbeid med Mattilsynet. Flertallet støtter at det avsettes 1,2 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Norge gjennom EØS-avtalen tvinges til å implementere EUs barnematdirektiv, noe som medfører mer liberale bestemmelser enn Norge i utgangspunktet hadde når det gjelder nasjonal omsetning av barnemat, siden Norges bestemmelser på dette området i utgangspunktet var strengere enn det som gjelder for EU.

Disse medlemmer vil vise til Regjeringens egen pressemelding fra Helsedepartementet, datert 18. oktober 2002 der det sto:

"Stortinget vedtok i går at EUs barnematdirektiv skal gjelde i Norge. Helsedepartementet fastsetter i dag den norske barnematforskriften. En viktig forutsetning for gjennomføringen har vært at det samtidig iverksettes de kompenserende tiltak fagmyndighetene har anbefalt for å sikre spedbarns og småbarns helse. Arbeidet med disse tiltakene er godt i gang i regi av Statens næringsmiddeltilsyn og Sosial- og helsedirekoratet.

Forskriften omfatter alle næringsmidler som er beregnet til friske spedbarn (under 12 måneder) og småbarn (mellom 1 og 3 år). Den gir bestemmelser om sammensetning, merking og frambud av produktene. Det blir tillatt å tilsette næringsstoffer til alle barnematprodukter, bortsett fra visse begrensninger når det gjelder vitamin A og D. For de vitaminer og mineraler som kan tilsettes er det gitt maksimumsgrenser for innhold. I kornbaserte produkter som skal tilberedes med vann eller lignende (gruppe 2), er det krav om et minimumsinnhold av vitamin A og D.

De kompenserende tiltakene krever en ressursramme på 7 millioner kroner i perioden 2002-2004, herav er 3 millioner foreslått for 2003. I tillegg vil SNT og Sosial- og helsedirektoratet bidra med ca. 9 mill. kroner, over en fem-års periode, over sine ordinære budsjett. Til sammen settes det dermed av ca. 16 mill. kroner fram til og med 2006."

Disse medlemmer vil påpeke at disse partier foreslo å bruke Norges vetorett mot implementering av barnematdirektivet. Disse medlemmer vil påpeke at konsekvensen av at direktivet implementeres, er at tryggheten på omsatte barnematprodukter reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at arbeidet med tiltakene er i rute i forhold til planen. Disse medlemmer har tillit til at Regjeringen gjennomfører barnematdirektivet på en trygg måte for forbrukerne.

Som et ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer er komiteen tilfreds med at direktoratet skal utvikle kompetanse innenfor rusfeltet, ta initiativ til nye forebyggingstiltak og gi råd om videreutvikling av den nasjonale rusmiddelpolitikken, herunder følge opp tiltak. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av at direktoratet i 2004 vil utvikle en nasjonal strategi for rusmiddelundervisning i skolen og en strategi for tiltak mot ungdom i faresonen.

Komiteen vil understreke viktigheten av direktoratets ansvar for å forebygge og redusere skadene ved rusmiddelmisbruk, da økt rusmiddelmisbruk er årsak til stadig større menneskelige lidelser og helseproblemer.

Komiteen vil vise til at direktoratet skal bidra til oppfølging av virkemidler og enkelttiltak i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom som et ledd i å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Herunder er komiteen positiv til at direktoratet spesielt skal arbeide for å legge til rette for at de frivillige organisasjonene skal kunne spille en enda mer sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteen har merket seg at direktoratet har en sentral rolle og skal bidra til gjennomføringen av St.meld. nr. 45 (2002-2003) Om bedre kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, og legge opp sitt arbeid med disse spørsmål i tråd med avtalen som er inngått mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund.

Komiteen vil understreke direktoratets rolle i å bidra til gjennomføringen av sentrale tiltak i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Direktoratet følger opp tiltak knyttet til arbeidsmarkedssatsingen rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp og forsøk og utvikling av oppfølgingstjenester tilknyttet bolig og andre tiltak overfor bostedsløse.

Komiteen er tilfreds med at Sosial- og helsedirektoratet skal bidra til å gjennomføre strategier og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, jf. St. meld. nr. 40 (2002 -2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Informasjonskampanjen om personer med nedsatt funksjonsevne sin stilling i samfunnet videreføres i 2004, noe komiteen er fornøyd med.

Komiteen er opptatt av at Sosial- og helsedirektoratet skal legge til rette for frivillig innsats i samfunnet, og støtter Regjeringens satsing på frivillighet. Det omfatter tilrettelegging av arenaer og møteplasser for frivillig sektor, initiering av tiltak og finansiering av aktiviteter, herunder økonomisk støtte til frivillige organisasjoner og lokale frivillighetssentraler, samt videreutvikling av frivillighetssentralene i samarbeid med eierorganisasjonene. Komiteen er også positiv til at direktoratet deltar aktivt i arbeidet med å overføre erfaring med frivillighetssentraler til andre land.

Komiteen synes det er viktig at direktoratet bistår departementet i oppfølgingen av biobankloven, og har opprettet et fagråd for medisinsk bruk av bioteknologi.

Komiteen støtter at prosjektet "Aktiv Rygg" videreføres.

Komiteen viser til de ulike partienes respektive merknader angående Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten under kap. 725.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m.ble det vedtatt at den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd, skal ha rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Komiteen har merket seg at det er satt av 2,5 mill. kroner for blant annet å sikre rekruttering av sædgivere, opprettelse av nødvendige registre og etablering av sædbanker før loven trer i kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er også fornøyd med at bevilgningen til strategisk satsning på sosialkontorene foreslås økt med 0,6 mill. kroner. Dette er et ledd i Regjeringens tiltak mot fattigdom og for funksjonshemmede.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 720 post 01 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med 396,956 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag og understreker at kampen for økonomisk og sosial rettferdighet må sikres gjennom en helhetlig politikk på alle områder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de sosiale og økonomiske forskjellene økte år for år på hele 90-tallet, og denne utviklinga har fortsatt under Bondevik II-regjeringa.

Disse medlemmer viser til at Regjeringa i sin fattigdomsmelding fremma tiltak med en samla kostnad på 335 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2004 foreslår Regjeringa å bevilge ytterligere 240 mill. kroner "til å styrke innsatsen for fattige og tunge rusmiddelmisbrukere". Dette vil ikke på noen måte medvirke til å minske forskjellene mellom fattig og rik. For samtidig med sin såkalte fattigdomssatsing foreslår Regjeringa å kutte og stramme inn flere ganger mer i tiltak og ordninger som skal være til nytte for dem som trenger det mest. Parallelt med at de rikeste nyter godt av store skattelettelser som Regjeringa Bondevik II har innført, vil Regjeringas forslag til statsbudsjett gjøre at forskjellene i Norge vil bli enda større.

Disse medlemmer er grunnleggende uenig i en slik retning på politikken og vil derfor fremme flere forslag som vil gjøre hverdagen lettere for dem som sliter med dårlig økonomi og levekår.

Disse medlemmer vil vise til disse partiers kommuneopplegg som har som hovedmål å sikre et samfunn med små forskjeller og tilgjengelighet til velferd og omsorg for dem som trenger det.

Disse medlemmer mener at fokus bør ligge på å videreutvikle kvaliteten på fellesløsningene og på en rettferdig fordelingspolitikk. Det vil sikre det finansielle grunnlaget for tjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted. Det vil også koble flere ledige hender med uløste oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløsheten.

Regjeringens budsjett vil virke i stikk motsatt retning. Det vil bli økte forskjeller og store kvalitets- og kapasitetsmangler i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til økt egenbetaling for offentlige tjenester, mens skattelettelsene går til næringslivet, og dem som har mest fra før. Privat forbruk anslås å øke dobbelt så mye som offentlig forbruk.

Disse medlemmer vil vise til manglende kompensasjon for skattesvikt og befolkningsvekst og til stor økning i egenbetaling for kommunale tjenester. Skatt på sjukdom og behov øker, og det blir dyrere å gjøre bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk med dårlig råd.

Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole og SFO, samt at det finnes gode kultur- og fritidstilbud der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Dårlig kommuneøkonomi vil kunne føre til kutt i sosialhjelpssatsene. De smale fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.

Disse medlemmer vil videre peke på betydningen av samordning mellom Aetat, trygdeetaten og den kommunale sosialetaten. Det er brukerne av de sosiale ytelsene som i stor utstrekning er de som har behov for sammensatte tjenester, og som derfor ofte må forholde seg til så vel trygdeetaten som til arbeidsmarkedsetaten, i tillegg til det kommunale tjenesteapparat. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen understreke betydningen av at man fortsetter arbeidet med på sikt å slå Aetat, trygdeetaten og sosialetaten sammen til én offentlig etat.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke godta nedbygging av velferdstjenester. I det alternative budsjettforslaget fra Sosialistisk Venstreparti økes derfor kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Av dette utgjør økningen i kommunenes frie inntekter drøyt 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet øker bevilgningene til kommuner og fylkeskommuner med i alt 4,93 mrd. kroner ut over Regjeringa sitt opplegg. Av disse midlene kommer 4 mrd. kroner som økning i frie inntekter. Dette er etter dette medlem sitt syn en nødvendig økning av bevilgningene for å sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen er den første som har lagt frem en tiltaksplan mot fattigdom i moderne tid. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i budsjettforslaget for 2004 trapper opp innsatsen mot fattigdom ytterligere. Det foreslås bevilget 948 mill. kroner til dette formålet, hvilket er en økning på 239 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2003. Disse medlemmer viser også til at satsingen på brede velferdsordninger for alle ikke har avskaffet dagens nyfattigdom, og er derfor tilfreds med at Regjeringens fattigdomsbekjempelse baseres på målrettede tiltak for dem som trenger det mest. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringens egenandelsøkninger må ses i sammenheng med at flere tiltak er gjennomført i 2003 som er godt målrettet mot storforbrukere av helsetjenester: fritak for legemidler på blå resept for minstepensjonister, betydelige forbedringer i refusjonsordningen for tannlegehjelp og innføring av egenandelstak 2, jf. kap. 2752. Disse medlemmer viser videre til at Sosialdepartementet kommer tilbake til Stortinget med en ny finansieringsmodell for pleie- og omsorgstjenester i kommuneproposisjonen for 2005 der forholdet mellom kommunale egenandeler og egenandelstak 2 vil bli vurdert.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen la opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2004 på 3 ¾ mrd. kroner, og at det etter budsjettforliket med Arbeiderpartiet er blitt en ytterligere vekst på 2,4 mrd. kroner. I tillegg kan det bemerkes at de skattelettelsene som er gitt, i hovedsak har gått til næringslivet for å sikre arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 230 (2002-2003) der disse medlemmer støttet muligheten for leger til å preskribere fysisk aktivitet på såkalt "Grønn resept". Disse medlemmer mener imidlertid at denne muligheten kan tillegges fastlegene uten at dette skal medføre økte utgifter. Målet må være, slik disse medlemmer ser det, å redusere utgiftene til legebehandling på lengre sikt.

Disse medlemmer er enig i at en sunn livsstil er fornuftig og fremtidsrettet. Frukt og grønnsaker er en viktig del av en sunn livsstil og bør tilstrebes som en naturlig del av vanlig kosthold. Disse medlemmer ser det som positivt at norske borgere oppfordres til inntak av sunne matvarer, og mener at dette er et ansvar for den enkelte som det bør være i brukernes interesse selv å følge opp, særlig når det gjelder barn og unge. Dette er et ansvar som foreldre etter disse medlemmers mening må ta alvorlig, og en fornuftig prispolitikk for sunn mat er ønskelig for å fremme dette formålet. Disse medlemmer anser ikke at det er skolens plikt å sørge for elevenes kosthold, men et ansvar som påligger foreldre og samfunn gjennom opplysning og fornuftig prispolitikk. Disse medlemmer reduserer derfor posten med 25 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2004.

Komiteen ber om at Sosial- og helsedirektoratet i sitt videre arbeid med "grønn resept" samarbeider med fagekspertisen innen allmennmedisin og gjennomgår retningslinjer med hensyn til bl.a. vurdering av risikogrupper for høyt blodtrykk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har merket seg at 2003 er siste året i den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003, "Si @!" Komiteen har merket seg at Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å legge frem forslag til ny handlingsplan om IKT i helse - og sosialsektoren. Sentrale elementer i ny plan vil bl.a. være å knytte opp flere aktører til Nasjonalt helsenett og å fortsette arbeidet med elektronisk samhandling med spesielt fokus på kommunesektoren. Forslag til ny tiltaksplan er beregnet ferdig i 2003. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge 48,156 mill. kroner til elektronisk samhandling.

Kap. 721 Statens helsetilsyn

Det foreslås bevilget 61,8 mill. kroner for 2004 mot 60,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 708). Det er overført 3,1 mill. kroner fra 2002 til 2003.

Komiteen registrerer at Helsetilsynet også i 2004 vil ha fokus på helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere, spesielt på områder der det er identifisert risiko for svikt, og i forhold til tilbud og behovsdekning i kommuner og i spesialisthelsetjenesten etter gjennomføringen av Rusreform I og II.

Komiteen vil be om at Regjeringen særlig vektlegger en kartlegging av dette området med bakgrunn i de store endringer som rusfeltet står overfor i 2004, og at det utarbeides en evaluering av virkningene for rusfeltet etter tre års drift med vurdering av i hvilken grad mennesker med et rusmiddelproblem gis et helhetlig helsetjenestetilbud både hva angår psykiske og somatiske lidelser, gjennom den generelle organiseringen av kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en evaluering av Rusreform I og II etter tre års virketid med særlig vekt på i hvilken grad det somatiske og det psykiske helsevernet er organisert slik at mennesker som har utviklet sykdom som følge av rusmiddelavhengighet, gis et helhetlig tilbud."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 721 post 01 reduseres med 0,5 mill. kroner og bevilges med 60,823 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den viktige kontroll- og tilsynsmyndighet som utøves av Statens helsetilsyn, og den tilstandsvurdering som er tatt inn i St.prp. nr. 1 (2003-2004) som gir uttrykk for stor aktivitet og en lang rekke påviste, negative forhold som må rettes opp. Disse medlemmer er fornøyd med Helsetilsynets virksomhet, men mener at innsatsen ved tilsyn i bl.a. institusjoner og sykehusavdelinger må skje uanmeldt og hyppigere. Det er etter disse medlemmers mening ikke mulig å danne seg et korrekt bilde av situasjonen ved på forhånd anmeldt tilsyn som gir tid og anledning til kortvarig utbedring av tvilsomme forhold dersom disse er til stede. Disse medlemmer mener også at tilsynsmyndigheten må gis sanksjonsmuligheter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av at tilsynsmyndigheter ikke skal ha en ugild status, og at dette kan være et problem i forhold der staten er eier og driftsansvarlig. Dette medlem vil følge denne situasjonen nøye, bl.a. når det gjelder tilsynsmyndigheten overfor spesialisthelsetjenestene. Dette medlem vil også påpeke at utilstrekkelige ressurser i drifts- og investeringssammenheng kan være årsak til negative forhold som påpekes av tilsynet. Dette forholdet må bevilgende myndigheter ta på alvor, og det er viktig at ressurstilgangen til helsevesenet og kommunesektoren er tilstrekkelig før det igangsettes økonomiske sanksjonsordninger som vil forverre situasjonen ytterligere.

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås bevilget 392,7 mill. kroner for 2004 mot 352,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 704). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 360,3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ba Regjeringen om å ta initiativ til en gjennomgang av ordningen med pasientskadeerstatning og legge ordningen frem for Stortinget. I St.prp. nr. 21 (2003-2004) redegjøres det for den foreløpige konklusjonen fra evalueringen av NPE, som omfatter saksbehandlingstid og service. Konklusjonen viser at det har blitt enklere å få erstatning, i tråd med målsettingen.

Flertallet viser til at sluttrapporten for øvrig vil foreligge i januar 2004, og flertallet er tilfreds med at Regjeringen i lys av denne vil fremlegge forslag til endringer i løpet av våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at det de seneste to år er foretatt flere og større utbetalinger fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Disse medlemmer registrerer imidlertid at mange av erstatningsbeløpene synes å være svært lave. Disse medlemmer mener derfor at en bør fortsette oppfølgingsarbeidet i forhold til praksisen ved NPE og også med tanke på et utvidet erstatningsansvar.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 173 (2002-2003) der en samlet komité ba Regjeringen senest i løpet av høsten 2003 legge frem resultat av samlet gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning. Gjennomgangen skulle inneholde en vurdering av hvordan erstatningsordningen hadde virket ved fødselsskade og ved skader ved Dent-O-Sept-saken og lignende saker. Disse medlemmer kan ikke se at slik sak er lagt frem for Stortinget til nå, og vil be om at Regjeringen vil fremme saken innen sommeren 2004.

Kap. 724 Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak

Det foreslås bevilget 253,5 mill. kroner for 2004 mot 238,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap 705).

Komiteen vil bemerke at saksbehandlingstiden i Statens helsepersonellnemnd er om lag fem måneder fra saken blir registrert til klager blir underrettet om utfallet av nemndas behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette er for lang tid og at nemnda må bestrebe seg på å nå sin egen målsetting om en saksbehandlingstid på i gjennomsnitt tre måneder. Det er viktig at nemnda gis ressurser til å kunne praktisere denne saksbehandlingstiden.

Komiteen er bekymret for den dårlige tannlegedekningen i store deler av landet. I fylkene fra Sogn og Fjordane til Finnmark, samt i innlandsfylkene, er ledigheten høyest. For perioden 1985-2002 er tannlegedekningen i offentlig sektor redusert med om lag 440 årsverk, det vil si ca. 37 prosent. Komiteen mener det fortsatt vil være viktig å rekruttere tannleger fra EØS-land utenfor Norden, at tannlegestudentenes praksis utenfor universitetene utvides, og at samarbeidsprosjekt og avtaler mellom fylkeskommuner og privatpraktiserende tannleger blir støttet og får prioritet.

Komiteen vil sterkt anbefale at det utarbeides en samlet tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid. Inntil en slik plan foreligger og har virkningskraft, er det imidlertid viktig etter komiteens mening at det settes inn virkemidler, som bl.a. økonomiske ressurser for å sette spesielt de mest berørte fylkeskommunene i stand til å øke tannlegedekningen. Ordningen med tilskudd til rekruttering av tannlegevikarer til kommuner/distrikter med spesielle problemer må styrkes.

Komiteen støtter tiltakene til spesialistutdanning av tannleger og etablering av regionale ordontologiske kompetansesentre. En desentralisert spesialistutdanning er svært viktig dersom ønsket kompetanse, kvalitet og kvantitet skal kunne oppnås i alle deler av landet. Komiteen vil også understreke betydningen av spesialistutdannelsen for å få fram høy nok kompetanse både i forhold til klinisk arbeid og i forhold til den kompetanse våre utdanningsinstitusjoner må ha.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er meget bekymret for legedekningen i deler av landet. Per 1. september 2003 var det om lag 120 ubesatte fastlegehjemler (ledige lister). Det betyr at befolkningen i mange kommuner er uten fastlege/legedekning. Dette er en meget alvorlig situasjon, og verst stilt er Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland, men også i andre deler av landet er det en prekær situasjon med nærmest permanent legemangel.

Komiteen mener stimuleringstiltakene til disse områdene må økes. Videre mener komiteen at arbeidet med å skape faglige nettverk mellom allmennleger i distriktskommunene og universitetene må utvides og styrkes. Det samme gjelder samarbeid, samhandling og faglig utvikling når det gjelder allmennlegefeltet og sykehusene. Dette siste er ikke minst viktig nå når helseforetakene skriver ut sine pasienter enda rasker enn før. Komiteen støtter at veiledningsprogrammet for turnusleger styrkes og utvides til flere fylker. Videre støtter komiteen at det gis tilskudd til utviklingsarbeid og evaluering innen distriktsmedisin, og at det ytes tilskudd til tilleggsutdanning i "nasjonale fag" for utenlandske leger og norske studenter som studerer medisin på kjøpte plasser med gebyrstipend i utlandet.

Komiteen støtter også etablering og drift av kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen og vil understreke at det samtidig er viktig å støtte opp om og styrke legevaktordninger som allerede er etablert eller er under etablering, og som trenger støtte på grunn av store avstander og lav bemanning. Dette kan gjelde både for enkeltkommuner og i forbindelse med interkommunale løsninger.

Komiteen viser til flere behandlinger og vedtak i Stortinget for å få til en plan og et målrettet arbeid for å øke rekrutteringen av personell til helse- og sosialsektoren. Videre er det et klart behov for å styrke de faglige kvalifikasjonene innen dette feltet for å få en generelt bedre omsorgstjeneste og en pleie- og behandlingskompetanse som kan møte nye behov og krav.

Komiteen viser til at mye av bevilgningene til dette arbeidet er plassert på kap. 724 og kap. 743 slik at disse forholdene også omtales der.

Komiteen er enig i at det er viktig å skape kompetanse og stabilitet i stillingene slik at en kan dekke behovet for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er etter komiteens mening viktig med et faglig styrket utdanningsløp der muligheter for en yrkesmessig karrierestige ligger inne.

Komiteen vil bl.a. vise til de gode erfaringene man har med den desentraliserte sykepleierutdanningen og mener at denne må styrkes og videreutvikles. Det samme gjelder kompetansehevende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten.

Komiteen mener at tilskuddene til turnustjenester må videreføres og utvides spesielt når det gjelder kommunehelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil også påpeke at turnustjenestene ved de godkjente opptreningsinstitusjonene bør være et viktig område å utvikle videre.

Med en forventet økning i antall turnuskandidater i 2004 mener komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at bevilgningen bør økes både når det gjelder turnustilskuddet og reiseutgifter.

Komiteen mener det bør arbeides videre med et opplegg også for turnustjeneste innen psykiatrien, og at det blir et skikkelig tilrettelagt turnustjenesteopplegg for kiropraktorer. Komiteen støtter tilskuddet til Nordiske Høgskolan og mener dette arbeidet har stor betydning for utviklingen innen helsesektoren både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at antallet tannlegeårsverk på landsbasis har økt med ca. 250 i perioden 1985-2002. For å dekke behovet for flere tannleger er det etablert et nytt tilbud om tannlegeutdanning ved universitetet i Tromsø med oppstart høsten 2004. Videre fremgår det av budsjettforslaget at rekrutteringen av tannleger fra andre EØS-land vil trappes opp i 2004. Det pågår også egne kvalifiseringstiltak for tannleger med autorisasjon utenfor EØS-området. En arbeidsgruppe har drøftet ulike tiltak for å oppnå en mer tilfredsstillende geografisk fordeling av tannleger, økt rekruttering til offentlige stillinger og et hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor på dette området.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen vil utarbeide en tiltaksplan for å øke rekrutteringen til offentlig tannhelsearbeid. Bevilgningene under kap. 727 post 21 er foreslått økt med 3 mill. kroner for å finansiere enkelte av tiltakene under denne planen. For øvrig vil dette flertallet påpeke at ordningen med tilskudd til kommuner som har særlige rekrutteringsproblemer, videreføres i 2004.

Dette flertallet viser til at innføring av fastlegereformen, stor økning i tilgangen på leger, regulering av legemarkedet samt statlige tilskudd til rekrutterings- og stabiliseringstiltak samlet har bidratt til en bedre rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten for landet sett under ett. Dette flertallet støtter derfor Regjeringens prioritering av faglig utviklingsarbeid fremfor stimuleringstilskudd. For å møte utfordringene med å sikre stabil legedekning utenfor større befolkningssentra er dette flertallet enig i at utvik­lingsarbeidet bør ha fokus på ulike distriktsmedisinske forhold. Når det gjelder situasjonen i Sogn- og Fjordane, vises det til at Sosial- og helsedirektoratet følger opp særlige tiltak i dette fylket. Tiltakene er basert på en rapport fra arbeidsgruppe ledet av KS lokalt i Sogn og Fjordane. Dette flertallet er tilfreds med at Helsedepartementet har bedt direktoratet vurdere tilsvarende kartleggings- og utredningsarbeid bl.a. i Nordland. Dette flertallet vil for øvrig påpeke at det forhold at 120 fastlegehjemler er uten fast lege, ikke er ensbetydende med at det ikke er legedekning. De fleste av disse er ifølge Helsetilsynet i Sogn og Fjordane og Nordland godt dekket med vikarer for kortere eller lengre perioder. Innbyggerne i disse kommunene får således nødvendig helsehjelp av vikarer eller fastleger i nabokommuner. Helsetilsynet i de respektive fylkene vurderer ikke at allmennlegetjenesten i disse områdene er uforsvarlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av at hovedutfordringen i eldreomsorgen er mangel på personell som har tid og tilstrekkelig kompetanse.

I denne sammenheng ser disse medlemmer med bekymring på at søkningen til pleie- og omsorgsfagene har gått ned de siste syv år. Når eldrebølgen kommer med full kraft om rundt 10 år, vil de helsefaglige yrkene være mer underbemannet enn noen gang. I løpet av de ti neste årene må kommunene rekruttere over 60 000 heltidsarbeidende til pleie- og omsorgstjenestene. Erfaringsmessig er det mange som jobber deltid, og det er stor gjennomtrekk i disse yrkene, så rekrutteringsbehovet er svært stort. Disse medlemmer er opptatt av at dette sees i sammenheng med at forskere mener at behovet for omsorgstjenester vil øke til det dobbelte frem mot år 2040, mens arbeidsstyrken bare vil ha en svak vekst i samme periode. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at man for å sikre en forsvarlig dekning av omsorgstjenester i framtiden utdanner stadig flere personer innen helsefag og samtidig sørger for gode arbeidsbetingelser og utvik­lingsmuligheter for dem som allerede arbeider i sektoren. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til rekruttering og kvalifisering av helsepersonell.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at søkningen til pleie- og omsorgsfagene har gått ned. Det er registrert at søkningen til grunnkurs i helse- og sosialfag (i videregående skoler) gikk ned fra 8 517 i skoleåret 97/98 til 6 082 i 2002/2003. Samtidig vil disse medlemmer peke på at det har vært en kraftig utbygging av høgskoleutdanninger i Norge på 90-tallet. Utover på 2000-tallet vil det hvert år komme nesten 5 000 flere helse- og sosialarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning på arbeidsmarkedet enn på 90-tallet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på et viktig overordnet mål med landets helsepolitikk: et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man bor. Disse medlemmer vil spesielt peke på utfordringene i forhold til tannlegedekningen utenfor befolkningsrike områder. I en rapport som ble framlagt i juli 2003 av en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedepartementet, framgår det at målet om et likeverdig tilbud om tannhelsetjenester langt fra er oppfylt i dag. Deler av landet har ikke det tannhelsepersonell som trengs for å levere tjenestene det er behov for, mens det er en overetablering i sentrale områder.

Disse medlemmer vil vise til at den nevnte arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak, bl.a.:

• – Tilrettelegging for rekruttering av tannleger fra nye EU-land

• – Utvidelse av praksisstudier for å skape økt forståelse blant tannlegestudenter for den offentlige tannhelsetjenestens funksjon og ansvar, og dermed øke søkningen til offentlig tjeneste

• – Tiltak for å øke tannlegers forståelse for tannpleieres kvalifikasjoner og verdien av å ansette tannpleiere - med mål om en annen oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger, slik at tannlegeressurser kan utnyttes mer effektivt og tannhelsetilbudet forbedres

• – Ulike former for støtteordninger som stimulerer etablering i distriktene og forbedrer vilkårene for tannlegepraksis utenfor befolkningsrike områder

Disse medlemmer imøteser den tiltaksplanen for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid som departementet har varslet at det vil utarbeide etter at oppsummeringen av høringssvarene i forhold til arbeidsgruppens rapport er fullført. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at en av konklusjonene til arbeidsgruppen er at fylkeskommunenes muligheter til å rekruttere til offentlig sektor ikke ser ut til å bli bedre de nærmeste årene, med mindre tilbudet av tannleger øker betydelig og/eller det skjer en frivillig eller regulert markedstilpasning i privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at man i en slik situasjon ikke kan avvente utarbeidelsen av en tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid før man setter i gang en opptrapping av innsatsen utover det nivået man har ligget på. Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke kap. 0724 post 21 med 30 mill. kroner. Disse midlene skal benyttes til tiltak for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid utenfor befolkningsrike områder som en start på en større satsing i forbindelse med den varslede tiltaksplanen på området.

Disse medlemmer foreslår at kap. 724 post 21 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 80,633 mill. kroner, og at kap. 724 post 60 økes med 50 mill. kroner og bevilges med 110,905 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort behov for spesialister både i den ut­øvende tannhelsetjenesten, til lærerstillinger ved de odontologiske fakultetene og til de ønskede odontologiske kompetansesentrene. Tilstrekkelig antall spesialister rekruttert fra distriktene er etter disse medlemmers mening den viktigste forutsetning for å kunne øke kapasiteten i både grunn- og spesialistutdanningen, samt skaffe kompetanse til den utøvende distriktstannhelsetjenesten. Det er slik disse medlemmer ser det, gledelig at departementet i budsjettproposisjonen påpeker fraværet av lønnede utdanningsstillinger for tannleger som tar spesialistut-danning. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at det allikevel ikke er foreslått å bevilge midler til dette tiltaket. Disse medlemmer mener det er viktig at de tannleger som tar spesialistutdanning får en akseptabel økonomisk situasjon, da dette etter disse medlemmers mening vil være et viktig signal som kan bedre den geografiske spredningen gjennom at flere etablerte distriktstannleger kan se seg i stand til å ta tre-årig fulltidsutdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil antyde at lønnsnivået bør være som for tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten, og basert på det antall kandidater som i dag er under utdanning, vil disse medlemmer i sitt alternative budsjett for 2004 foreslå å bevilge 20 mill. kroner til lønnet spesialistutdanning for tannleger.

Disse medlemmer er fornøyd med at trenden med nedgang i rekrutteringen til hjelpepleier- og omsorgsarbeideropplæringene har snudd i 2003. Disse medlemmer finner det gledelig at de midlene som hittil har vært disponert til Aetats rekruttering fra utlandet, vil bli omdisponert til tiltak i Norge, slik at det kan satses mer på stabil arbeidskraft med bedre forutsetninger for å bli værende i Norge som kan gi en bedre og mer forutsigbar situasjon for omsorgsarbeidet. Disse medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) og Dokument nr. 8:92 (2002-2003) der forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet peker på den ubenyttede kapasitet som finnes blant hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i Norge. Et stort antall hjelpepleiere og omsorgsarbeidere arbeider i dag i større eller mindre brøkstillinger og ønsker utvidete eller hele stillingshjemler. Disse medlemmer mener at denne arbeidskraften må utnyttes bedre, til beste for både brukere og arbeidstakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 724 post 21 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med 49,133 mill. kroner, at kap. 724 post 60 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 58,905 mill. kroner, og at kap. 724 post 61 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med 120,55 mill. kroner.

Komiteen viser til at utdanningen av radiografer ved Høgskolen i Gjøvik (HIG) ble opprettet som et 4-årig prosjekt finansiert av Helsedepartementet. Studiet skjer fysisk på HIG, mens det formelt sett er Høgskolen i Bergen som er ansvarlig. Første opptak var i 2000 med 22 studenter hvorav 21 studenter ble uteksaminert i 2003. Søkningen har vært god, med 3 søkere per plass. Høsten 2003 er siste kull i prosjektet med 28 studenter tatt opp. Studiet er til og med fjerde kull finansiert av Helsedepartementet som et ledd i oppfølgingen av kreftplanen.

Komiteen viser til at HIG i flere år har hatt videreutdanningskurs i digital billedbehandling for radiografer med meget god søkning både nasjonalt og internasjonalt. HIG har høsten 2003 igangsatt videreut-danning i stråleterapi som bygger på radiografutdanning.

Komiteener kjent med at det er et tett samarbeid med Sykehuset Innlandet Avdeling Gjøvik, og at Gjøvik med dette nære helsefaglige samarbeidet fremstår som det tyngste fagmiljøet innen radiografi/stråleterapi i Østlandsområdet utenom hovedstaden.

Komiteenviser til at det er stort behov for fagpersonell for å møte de store utfordringene i helsevesenet både ved forebyggende undersøkelser og behandling av alvorlig sykdom, særlig med økningen av antall krefttilfeller. Når Gjøvik har en avdeling for kreftbehandling i Innlandet, er det viktig at det også utdannes personell med tilknytning til området og som blir boende der.

Komiteener kjent med at de som ble uteksaminert i 2003, har blitt rekruttert foruten til Oppland, også til Hedmark og til Ullevål. Det kan også vises til at annonsering til for eksempel mammografiscreening har vært vanskelig å få tak i fagfolk.

Komiteen ber Regjeringen vurdere muligheten for å videreføre radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik som fast studietilbud fra høsten 2004, finansiert gjenom en kombinasjon mellom intern omdisponering ved Høgskolen og en statlig basisfinansiering.

Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Det foreslås bevilget 33,8 mill. kroner for 2004. Kapitlet er nytt. Det foreslås omdisponert midler fra kap. 720, 728, 732 og Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281.

Komiteen viser til at det foreslås å etablere et nytt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ved å slå sammen Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEFF) og den delen av Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet som arbeider i forhold til helsetjenesten. Bakgrunnen for etableringen er at Regjeringen ønsker å styrke beslutningsgrunnlaget for departement, direktorat og regionale helseforetak for bedre å kunne oppnå helsepolitiske målsetninger og møte framtidige faglige utfordringer.

Komiteen viser videre til at formålet med senteret skal være å fokusere på kunnskap om effekten, nytten og kvaliteten av metoder, virkemidler og tiltak som benyttes i eller er aktuelle for helsetjenesten. Formålet skal videre være å legge til rette for bruk av forskningsbasert kunnskap ved utforming, utøvelse, organisering og forvaltning av tjenestetilbudet i helsesektoren i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre. Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er av den oppfatning at i en tid med økende press fra organisasjoner, næringsliv og profesjoner om nye behandlingsmetoder og helsetiltak som ofte medfører store investeringer og økte driftsutgifter, er det svært viktig med systematiske faglige vurderinger av de metoder og tiltak som benyttes i norsk helsetjeneste. For å oppnå en høyest mulig faglig kvalitet på slike vurderinger mener flertallet det er riktig å samle kunnskapsmiljøene innen metode- og kunnskapsvurderinger og kvalitets- og resultatmålinger til et større kunnskaps- og forskningsmiljø. På denne bakgrunn støtter derfor flertallet opprettelsen av et nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten slik Regjeringen foreslår.

Flertallet viser til at kunnskapssenteret er foreslått organisert som et selvstendig ordinært forvaltningsorgan under Helsedepartementet og under etatsledelse av Sosial- og helsedirektoratet.

For å sikre selvstendighet og faglig uavhengighet vil flertallet understreke at senteret ikke må underlegges instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.

Flertallet mener det er helt avgjørende for senterets troverdighet og legitimitet i forhold til både fagmiljøer, kompetanse og samfunn at det er organisert på måter som ivaretar kravene til kvalitet, kompetanse og faglig uavhengighet. Dette innebærer bl.a. at FOU-relatert virksomhet organiseres på måter som sikrer faglig uavhengighet i forhold til forvaltningen og gis roller og oppgaver som er tydelig avgrenset fra andre nasjonale FOU-miljøer.

Komiteen erkjenner at den virksomhet som søkes etablert gjennom et slikt kunnskapssenter, ikke ivaretas gjennom ordinær forskning ved universiteter og forsk­ningsråd. Det er derfor riktig slik departementet legger opp til, at denne virksomheten stimuleres og sikres gjennom særskilte organisatoriske og finansielle løsninger.

Komiteen vil særlig understreke behovet for å styrke den delen av Kunnskapssentrets virksomhet som har gått under betegnelsen medisinsk metodevurdering.

Komiteen mener det er viktig at nasjonale fagmiljøer og regionale helseforetak må inngå i et fagråd knyttet til senteret slik at virksomheten faglig forsvarlig kan betjene behov og etterspørsel fra så vel nasjonale myndigheter som regionale helseforetak, helse­foretak og pasientrettede aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at det primært hadde vært mest hensiktsmessig om Senter for medisinsk metodevurdering kunne fortsette sin virksomhet etter den nåværende organisasjonsmodell, men ser at det ikke er flertall i Stortinget for dette, og støtter subsidiært departementets forslag.

Kap. 726 Habilitering og rehabilitering

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004) foreslås det bevilget 69,7 mill. kroner for 2004 mot 223,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 718). Det er overført 0,6 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås omdisponert midler til kap. 732.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) slår fast at den fortsatt vil fokusere på habilitering av barn og en helhetlig hørselsomsorg, i tillegg til at det skal utarbeides en helhetlig plan for synshemmede.

Habilitering av barn

Komiteen er kjent med det nyttige utviklingsarbeidet som gjøres innenfor habilitering og rehabiliteringsfeltet, og at det i løpet av 2003 tas sikte på at 30 lærings- og mestringssentra skal være etablert ved en rekke sykehus. Komiteen er positiv til at de regionale helseforetakene gjennom styringsdokument gir særskilt uttrykk for at det må settes av tilstrekkelige ressurser til å ivareta funksjonshemmede barns behov for habiliteringstjenester.

Komiteen vil i den forbindelse vise til at det i 1997 ble åpnet lærings- og mestringssenter ved Aker sjukehus, og at det ved sjukehuset i 2002 ble startet et prosjekt rettet mot familier med funksjonshemmede barn. Sommeren 2003 åpnet et tilsvarende tilbud ved Sjukehuset i Volda (Helse Sunnmøre). Begge prosjektene retter seg inn mot familier som har barn med funksjonshemming, og styrker tilbudet i tråd med satsingen på dette området.

Komiteen viser til at barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming ofte trenger et bredt, planlagt og langsiktig habiliteringstilbud. Komiteen er derfor enig med Regjeringen i at også barn som har behov for langvarige og koordinerte tilbud, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Komiteen har merket seg at en del foreldre finner det tilbudet som tilbys utilstrekkelig, og at et økende antall foreldre ønsker alternative treningstilbud til barnet, bl.a. trening etter Doman-metoden slik den tilbys gjennom The Institutes for the Achievement of Human Potential (IAHP) i USA.

Komiteen støtter imidlertid Regjeringen i at det er viktig at det tilbys gode tilbud i Norge, og at ressursene i hovedsak benyttes til å bygge opp og styrke faglig godt funderte tilbud både innen spesialisthelsetjenesten og ute i kommunene. Komiteen mener allikevel at foreldre som ønsker behandling i utlandet, skal kunne velge det, og at det må etableres enkle og smidige godkjenningsprosedyrer for behandling med tilstrekkelig kapasitet.

Komiteen er tilfreds med at det foreslås en styrking på 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig at tilbudet til funksjonshemmede barn styrkes, og at det skjer en utvikling av tjenestetilbudet i samsvar med den kunnskap som foreligger om funksjonshemmede barns muligheter for læring og utvikling. Flertallet ber departementet sørge for at det gjennomføres en evaluering av de ulike metodene og programmene for å få en dokumentasjon av de resultater som blir oppnådd.

Flertallet er gjort kjent med at foreldre som ønsker å benytte Doman-metoden for sine barn, blir ulikt behandlet avhengig av hvor i landet en bor. Flertallet understreker at det ikke må gjøres forskjell i ulike deler av landet i behandling av søknader om bidrag fra folketrygden til kurs/opphold ved Doman-instituttet. Flertallet understreker videre at behandlingstiden ikke må bli unødig lang.

Flertallet ber departementet bidra til at foreldre som ønsker å ta Doman-metoden i bruk, får hjelp fra spesialisthelsetjenesten til nødvendig klarering av barnet. De regionale helseforetakene vil sammen med hjemkommunen ha ansvaret for økonomisk og praktisk støtte til trening når faglig forsvarlig klarering er foretatt.

Å benytte Doman-metoden er krevende også for foreldrene, og flertallet understreker at når et slikt valg er tatt, er det viktig at foreldrenes valg repekteres. Det er videre viktig at barnets alder alene ikke blir avgjørende for når behandling skal avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange foreldre med barn med habiliteringsbehov søker til behandlingsmiljøer med individuell tilpasning og egne metoder. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke disse barnas muligheter for habilitering og foreldrenes muligheter til å finne tilbud som kan tilpasses individuelt til behovet. Disse medlemmer vil derfor i sitt alternative budsjett for 2004 styrke denne posten med 2 mill. kroner til fordeling til Øverby-prosjektet på Gjøvik som arbeider med Doman-metoden, og som kan være et kompetansesenter der råd og veiledning kan gis til foreldre med hjerneskadde barn som trenger habilitering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette en enhet for barn med hjerneskade på Øverby Kompetansesenter. Senterets hovedoppgave skal være informasjon, veiledning og datainnsamling omkring barn og foreldre som ønsker å drive intensiv hjemmebasert habilitering etter Doman (IAHP) metoden."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Norsk Cerebralpareseforening årlig tilrettelegger samlinger både for barn, ungdom og voksne. Dette er et tilbud som pasientene setter stor pris på, og som nå står i fare for å måtte avvikle på grunn av vanskelig økonomi. Foreningen har søkt Sosial- og helsedirektoratet om økonomisk støtte til denne driften, men har fått avslag. Disse medlemmervil be Regjeringen medvirke til at Sosial- og helsedirektoratet for 2004 kan gi støtte slik at tilbudet til barn og unge spesielt med cerebral parese kan få komme på de faglige og trivselsmessige samlinger som foreningen hittil har gjennomført.

Voksenhabiliteringstjenesten

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen iverksetter en gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten, der formålet er å klargjøre hvordan tjenesten fungerer både med hensyn til brukergrupper, innhold og kompetanse, kapasitet og samarbeid med andre deler av spesialisthelsetjenesten og øvrig hjelpeapparat.

Komiteen viser til at fra 2002 har gjennomføring og oppfølging av etterutdanningsprogrammet i tverrfaglig rehabilitering vært forankret ved Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR). Kursene har rettet seg mot tjenesteytere på ulike nivå og ansatt i ulike etater og forutsettes å bidra til felles forståelse av habilitering, rehabilitering og brukernes rett til individuell plan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener derfor at det er svært beklagelig at kommunene svikter når det gjelder å utarbeide individuell plan for brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at dårlig kommuneøkonomi gjør det svært vanskelig å følge opp arbeidet med individuelle planer for brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å styrke kommuneøkonomien hvis man skal lykkes i arbeidet med individuelle planer.

Helhetlig hørselsomsorg

Hensikten med handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede er å legge opp en strategi for tiltak som kan bedre mulighetene for deltakelse og full likestilling for hørselshemmede. Komiteen har registrert at det våren 2002 ble satt i gang et modellforsøk, ReSonare, som en del av arbeidet med å etablere et kompetansenettverk for døvblitte/sterkt tunghørtblitte og deres pårørende, og at modellforsøket vil bli videreført og evaluert. Samtidig finner komiteen det positivt at det i løpet av 2003 skal gjennomføres en folkeopplysningskampanje som en del av det europeiske året for funksjonshemmede, der lærings- og mestringssentrene forutsettes å gi tilbud til personer med tinnitus og Morbus Ménière.

Tilbud til blinde og svaksynte

Komiteen registrerer at Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en skisse til planarbeid, og at det forutsettes at forslag til plan ferdigstilles våren 2004.

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere

Komiteen viser til at tilgjengelighet og godt tilrettelagte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere er viktig for å bedre livssituasjonen til tungt belastede misbrukere. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen for 2003 utvidet tilbudet med gatenære tiltak for tungt belastede rusmiddelmisbrukere med tilbud om helsesjekk, vaksinasjoner, smittevern, veiledning og oppfølging ved overdoser m.m. Komiteen registrerer med tilfredshet at Regjeringen i budsjettet for 2004 viderefører satsingen på lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, og at det foreslås en bevilgning på 43,4 mill. kroner.

Selv om det de siste år har vært en positiv utvikling i ventesituasjonen for rusmiddelmisbrukere som trenger legemiddelassistert behandling, ser komiteen med bekymring på at det fortsatt står mange på venteliste. Komiteen registrerer at Regjeringen har som mål å avskaffe ventelistene ved de regionale sentrene, og er positiv til at det foreslås en samlet styrking av bevilgningene til legemiddelassistert rehabilitering i 2004. Komiteen er enig med Regjeringen i at hovedforutsetningen for at denne behandlingsformen skal gi ønsket effekt, er at både den psykososiale og medisinske oppfølgingen er tett og tilstrekkelig.

Komiteen registrerer at region Midt og Nord har et kapasitetsproblem med relativt lange ventelister. Komiteen støtter derfor Regjeringen i at det etableres et eget LAR-tiltak i Nord-Norge. Komiteen er positiv til en styrking på 10 mill. kroner over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett til arbeidsrettede tiltak for deltakere i legemiddelassistert rehabilitering, og at implementeringen av tilbudet i helse- og sosialtjenesten i kommunene følges opp.

Komiteen vil påpeke at mange rusmiddelmisbrukere sliter med så vel somatiske som psykiske lidelser. Komiteen vil særlig peke på at de psykiske helseproblemene kan være til hinder for at rusmiddelmisbrukere kan komme ut av misbruket. Komiteen mener at helsetilbudet til rusmiddelmisbrukerne må likestilles med helsetilbudet til den øvrige befolkningen også i forhold til psykiske lidelser.

Som ledd i å styrke helsetiltakene for denne gruppen ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å målrette 100 mill. kroner av midlene til opptrapping innenfor psykisk helsevern til mennesker med hjelpebehov på grunn av rusmiddelbruk.

Disse medlemmer foreslår at kap. 726 post 61 økes med 100 mill. kroner og bevilges med 146,404 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett kap. 743 der post 62 er økt med 50 mill. kroner og post 75 er økt med 50 mill. kroner. Dette ville gitt en styrking av det psykiske helsearbeidet både i kommunene og innenfor spesialisthelsetjenesten, som også hadde styrket tilbudet for de som har behov for psykisk helsevern og behandling, samtidig som de har hjelpebehov på grunn av rusmiddelmisbruk.

Kap. 727 Tannhelsetjenesten

Det foreslås bevilget 16,7 mill. kroner for 2004. Kapitlet er nytt. For 2004 foreslås omdisponert midler fra kap. 701.

Komiteenser med bekymring på barn og unges tannhelseutvikling og ser dette i sammenheng med utviklingen i den offentlige tannhelsetjeneste. Komiteenser klare paralleller til de rekrutteringsvansker man har i kommunehelsetjenesten. Komiteenhar tidligere understreket behovet for å stimulere til rekruttering av tannleger til den offentlige tannhelsepleie og bedt om vurdering av ulike tiltak i den forbindelse. Komiteen har merket seg departementets arbeid med dette og at det foreslås 3 mill. kroner til fylkeskommunale prosjekter for å planlegge og utprøve ulike drifts- og samarbeidsformer.

Komiteenviser til at det er et betydelig behov for forebygging og behandling av tannsykdom hos hjemmeboende eldre, funksjonshemmede og personer innen psykisk helsevern og rusomsorg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener disse problemene er så store at det bør utarbeides en egen handlingsplan for hvordan en kan i møtekomme disse gruppenes behov for tannpleie.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 196 (2000-2001) om en offentlig tannhelsereform der komiteen understreker at betydelige tannhelsereformer må bygge på helhetlig utredning. Videre viser disse medlemmer til at helseministeren forsto denne innstillingen som et ønske om en bred gjennomgang av tannhelsefeltet. Helseministeren var enig i et slikt behov og i at en slik gjennomgang i denne omgang skulle inneholde bl.a. en gjenomgang av refusjonsordningen, gjennomgang av lovverket og spørsmål angående utdanning av helsepersonell. Disse medlemmer forventer at et slikt arbeid nå nærmer seg avslutning og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig utredning av tannhelsefeltet og fremme forslag til tannhelsereform på egnet måte i løpet av 2004."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet har varslet en bred gjennomgang av tannhelsefeltet, som skal foretas gjennom et utvalgsarbeid. Utvalget forventes oppnevnt før nyttår, slik at utredningsarbeidet kan starte opp så raskt som mulig. Flertallet legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med oppfølging av utvalgsarbeidet på en egnet måte etter at utvalgsrapporten foreligger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forsøksordningen med utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud til grupper av hjemmeboende eldre og funksjonshemmede mv. Disse medlemmer er tilfreds med at forsøksordningen evalueres på en grundig måte. Disse medlemmer merker seg at tilbudet til de aktuelle pasientgrupper blir videreført inntil det er avklart aktuell innføring på landsbasis. Disse medlemmer ser frem til å bli forelagt et slikt forslag, hvor det også forventes vurdert andre utsatte grupper slik forutsatt i Stortingets vedtak nr. 420 (2002-2003).

Komiteen viser til at budsjettforslaget innbærer etablering av et nytt tilbud om tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø, og at rekrutteringen av tannleger fra andre EØS-land vil trappes opp. Komiteen viser til at Regjeringen vil utarbeide en tiltaksplan for å øke rekrutteringen til offentlig tannhelsearbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 727 post 21 reduseres med 0,5 mill. kroner og bevilges med 16,2 mill. kroner.

Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

Det foreslås bevilget 114,6 mill. kroner for 2004. Kapitlet er nytt. Det foreslås omdisponert midler fra kap. 701 og 739.

Komiteen har merket seg at det foreslås opprettet et nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2004, og viser til de ulike partiers merknader til dette under kap. 725.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 728 post 21 reduseres med 4,5 mill. kroner og bevilges med 110,144 mill. kroner.

Kap. 729 Annen helsetjeneste

Det foreslås bevilget 162,8 mill. kroner for 2004 mot 206,1 mill. kroner i 2003 (kap. 703 og kap. 739 postene 70, 71 og 77). For 2004 foreslås omdisponert midler til kap. 732.

Post 60 Helsetjeneste for innsatte i fengsel – tilskudd til kommuner

Fra 1. januar 1995 har kommuner med fengsler en lovpålagt plikt til å yte helsetjenester til innsatte i fengsler. Helsetjenesten i fengslene skal drives som en integrert del av den kommunale helsetjeneste. Staten har likevel ansvaret for fengselshelsetjenesten, mens kommunene får et øremerket tilskudd for utgifter med denne tjenesten i fengslene.

Komiteen har merket seg at innsatte i norske fengsler i snitt har en større sykdomshyppighet enn andre, ikke minst gjelder dette psykiske problemer, og de innsatte er således en sårbar gruppe. Slik komiteen ser det, er tilgangen på psykiatriske helsetjenester i våre fengsler ennå ikke tilfredsstillende. Komiteen er imidlertid tilfreds med at den psykiatriske helsetjenesten i våre fengsler også omfattes av opptrappningsplanen for psykiatri.

Komiteen viser for øvrig til at det i øyeblikket foregår en levekårsundersøkelse som spesielt fokuserer på psykisk helse og rusmiddelmisbruk blant de innsatte i norske fengsler. Rapporten som utarbeides av FAFO, forutsettes å foreligge i 2004. Komiteen sier seg tilfreds med at en slik undersøkelse blir gjennomført, og komiteen forutsetter at rapporten vil kunne resultere i bedre treffsikkerhet i helsetiltak for ulike grupper av innsatte.

Komiteen viser til at ulike tilsynsrapporter har påvist at legemiddelhåndteringen i norske fengsler ikke er gode nok, og at det er igangsatt et samarbeid mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet for å sørge for undervisning i legemiddelhåndtering av fengselsbetjenter på Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke si seg enig i at medisinhåndtering i fengsler skal overlates til vanlig fengselsbetjening uten medisinskfaglig bakgrunn. Disse medlemmer mener at ved de større norske fengslene bør man ha ansatt fagpersonell til å ta seg av medisinhåndteringen. Ved mindre fengsler med nærhet til apotek bør fengslet inngå en avtale med det stedlige apotek til medisinhåndteringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil presisere at fengselsbetjenter ikke skal stå for klargjøring av medikamenter. Medikamenter skal fortsatt rekvireres av lege og klargjøres av helsepersonell. Fengselsbetjentene skal kun dele ut allerede klargjorte medikamenter til rett person til rett tid. Dette er for øvrig i samsvar med Forskrift om legemiddelforsyning m.v. i den kommunale helsetjenesten av 18. november 1987 § 8.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser at det nå ligger til rette for en ny gjennomgang av behandling under soning. Svært mange av de innsatte i fengsler har psykiske problemer, og over 50 prosent har narkotikaproblemer. Både spesialisthelsetjenesten med ansvar for psykiatrisk behandling og rusbehandling blir nå statlig ansvar. Dette flertallet understreker at det bør gis tilbud om kartlegging av helseproblemer under soning og tilbud om tilpasset behandling som et ledd i å forebygge gjentakelse av straffbare forhold og for å muliggjøre en bedre resosialisering etter soning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at tjenesteapparatet i spesialisthelsetjenesten styrkes som et ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse, slik at også innsatte med alvorlig psykisk lidelse vil få lettere tilgang til institusjonsplasser utenfor fengslet. Flertallet er også kjent med at fengselshelsetjenesten gir tilbud til innsatte om kartlegging av helseproblemer under soningen. Dette anser flertallet som svært viktig for å kunne gi et tilbud om godt tilpassede behandlingsopplegg under soningen.

Flertallet vurderer videre at tilrettelegging for rehabilitering etter endt soning er av avgjørende betydning. I Bergen fengsel er det etablert viktige programmer i forhold til rus og et "løslatelsesprosjekt" for å legge til rette for tilbakevendingen til samfunnet. Flertallet er tilfreds med at kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri er i ferd med å planlegge et prosjekt som skal bygge videre på funn i Fafo-undersøkelsen vedrørende innsattes levekår. I dette prosjektet vil det søkes å finne hvilke psykiske lidelser/diagnoser som finnes blant de innsatte, samt klargjøre om det er økt behov for psykiatriske tilbud inne i fengslene eller for innleggelse i institusjoner.

Flertallet legger til grunn at innsatte i kriminalomsorgens anstalter skal ha et helsetilbud som er likeverdig helsetjenestetilbudet utenfor anstalt. Det forutsettes derfor at Regjeringen i sitt videre arbeid med Opptrappingsplanen for psykisk helse og i sitt arbeid med videreutvikling av tjenestene for rusmiddelmisbrukere tilrettelegger for et godt helsetjenestetilbud til innsatte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det haster med å åpne mulighetene for å idømme behandling istedenfor fengsel, og at det også må vurderes om helsepersonell i større grad kan gi tilbud om behandling i fengsel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti hele tiden har vært motstander av at innsatte skal kunne idømmes behandling. Disse medlemmer mener at behandling som skjer mot den enkeltes vilje, skal skje etter bestemmelsene i lov om psykisk helsevern og i lov om sosiale tjenester, og at straffedømte som er i behov av behandling, primært skal motta behandling basert på frivillighet, eventuelt etter de nevnte to lover, dersom det foreligger lovhjemmel for dette. Disse medlemmer mener at det er viktig å tilrettelegge for alternativer til fengselsstraff gjennom tilrettelegging av et behandlingstilbud som den innsatte er motivert for å gjennomføre. Disse medlemmer vil påpeke at motivasjon for behandling i de fleste tilfeller vil være en forutsetning for at behandlingen skal kunne lykkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede alternativer for behandling av rus- og psykiatriproblemer for innsatte i fengsler og fremme tiltak som fører til at behovet for slik behandling kan tilbys til alle som dømmes til fengselsstraff."

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til ordningen med betinget dom med promilleprogram nå er innført i alle landets fylker. Promilleprogrammet gjennomføres i samarbeid med friomsorgen. Dette flertallet er videre kjent med at Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med "Drug Court" som blant annet benyttes i Irland og Canada. Dette tiltaket tar sikte på å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for personer som vil ut av sitt misbruk, som premiss for domfellelsen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener at det helsemessige tilbudet til de innsatte er for dårlig. Disse medlemmer mener at spesielt det psykiske helsevernet må styrkes. Disse medlemmer mener at innsatte må få tilgang til de samme tjenester som befolkningen utenfor fengslene, inkludert tilbud fra psykiatriske team og fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten når det er behov for det.

Disse medlemmer foreslår at kap. 729 post 60 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 86,803 mill. kroner.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Komiteen har merket seg at av søknadsmassen til behandlingsreiser i utlandet i 2003 er 30 prosent innvilget innenfor astmaprogrammet, 59 prosent innenfor revmatikerprogrammet og 63 prosent innen psoriasisprogrammet, og at til sammen 2 900 pasienter har fått behandling i utlandet i 2003.

Komiteen har merket seg at det er igangsatt flere forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler pasienter med cerebral parese, nevromuskulære sykdommer og revmatiske sykdommer og barn med atopisk eksem. Komiteen sier seg tilfreds med at det er funnet plass til en prøveordning med å sende pasienter med senskader etter poliomyelitt, og at dette tilbudet kan bli permanent om de forventede resultatene er gode nok.

Komiteen ber departementet om å vurdere å iverksette et prøveprosjekt innen behandlingsreiser for personer med MS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til komiteens merknader i budsjettet for 2003 der komiteen var opptatt av ei rimeligere fordeling mellom institusjonene som behandler gruppen revmatikere ettersom det var stor overvekt av pasienter som ble sendt til Tyrkia, og med tilsvarende negative utslag for institusjonen i Montenegro. Flertallet registrerer at denne skjevheten delvis ble utlignet, og forutsetter at institusjonene i framtida blir stilt likt i de kommende behandlingsreiseoppleggene. Flertallet har merket seg at det meldes om stor pasienttilfredshet begge steder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at det inngås avtaler med kjøp av behandlingsplasser i utlandet som gjelder for flere år. For øvrig mener disse medlemmer at dersom et dyrere alternativ foretrekkes fremfor et rimeligere alternativ med god kvalitet, vil dette bidra til at færre pasienter kan få tilbud om behandlingsreiser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at denne ordningen nå videreføres som et øremerket tilskudd, men merker seg at det heller ikke i år legges opp til noen økning i antallet pasienter for rehabiliteringsbehandling i utlandet. Med bakgrunn i at disse medlemmer mener at det er dokumentert at rehabiliteringsbehandling i utlandet gjøres til en lavere kostnad enn her i landet, og det store behovet som er til stede, vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2004 foreslå en økning av posten med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at 15,5 mill. kroner er foreslått overført fra kap. 2790 post 72 til kap. 729 post 70 for å styrke de prosjekter som er i gang på dette kapittel. Sykebehandling i utlandet, kap. 2790 post 72, foreslåes avviklet og overført til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer vil ikke støtte dette forslaget og har derfor i sitt alternative statsbudsjett tilbakeført 15,5 mill. kroner fra kap. 729 post 70 til kap. 2790 post 72.

Disse medlemmer vil peke på at under de tre programmene som omfattes av denne posten, var det bare henholdsvis 30, 59 og 63 prosent av søknadene som ble innvilget. Disse medlemmer ønsker derfor en utvidelse av programmene slik at flere pasienter kan få sine søknader om rehabiliteringsbehandling i utlandet innvilget, og ønsker spesielt, ut fra sin kjennskap til det gode tilbud som gis i Igalo i Montenegro, at det skal skje en økning av antallet pasienter som får benytte seg av dette tilbudet. Disse medlemmer ser det som svært viktig at tilbudene både i Tyrkia og Montenegro er sikret jevn tilgang av pasienter slik at tilbudene kan opprettholdes med god kvalitetsmessig standard.

Post 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.m.

Komiteen viser til at Norsk Pasientforening, som er et frittstående uavhengig kontor for pasienthjelp, ble etablert i 1985. Foreningen gir gratis hjelp, veiledning og råd til pasienter og pårørende, og bistår pasienter i forhold til offentlige klageinstanser. Tilskuddet til foreningen videreføres på 2003-nivå.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Fratrukket 2 mrd. kroner til lån til investeringsformål (post 90) og 115 mill. kroner til opptrekksrenter (post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004) bevilget 60 080,9 mill. kroner for 2004 mot 52 831,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 732 og kap. 739 post 75). Etter behandlingen av St.prp. nr. 74 (2002-2003) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 53 033,9 mill. kroner. Det er overført 122,3 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 720, 726, 739, 2711, 2750, 2790 og Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 270.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at hva gjelder kutt i ventelistene og ventetiden for pasientene, er forventningene til sykehusreformen med statlig eierskap og driftsansvar oppfylt. Ventelistene for de aller fleste diagnosegrupper er betydelig redusert og likedan ventetiden for den enkelte pasient. Flertallet vil likevel påpeke at ventetiden og antall pasienter på vent må ytterligere reduseres, og det er derfor etter flertallets mening nødvendig at behandlingskapasiteten for 2004 opprettholdes på 2003-nivå. Komiteen mener det er viktig at foretakene i henhold til sitt "sørge for"-ansvar fortsatt utnytter kapasiteten ved de private sykehus og klinikker.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det fortsatt er en forutsetning at private aktører skal ha en rolle i den offentlige helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at kapasiteten i de offentlige sykehus og ikke-kommersielle sykehus bør utnyttes bedre, før det inngås ytterligere avtaler om kjøp av tjenester fra private aktører. Disse medlemmer peker på at det kan synes som om det er overkapasitet på enkelte fagområder i helseregion Sør og Øst. Disse medlemmer mener derfor at regionsykehusene bør vurdere å nytte sin infrastruktur og vaktberedskap ved å ta ansvar for en bredere del innen pasientbehandlingen for enkelte sentralsykehusfunksjoner.

Komiteen har dessverre registrert at det ved enkelte foretak har vært gjort forsøk på kodeendringer i forhold til ISF-ordningen som har gitt større økonomiske uttellinger for enkelte sykehus i strid med regelverket. Dette mener komiteen det må slås hardt ned på, og at det må gi konsekvenser for de foretak der dette har forekommet. Komiteen har videre merket seg at det også i mindre grad har vært gjort forsøk på å omgå prioriteringsforskriftene til fordel for lettere diagnosegrupper som gir relativt bedre inntekter for foretakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil anmode foretaksmøtet å gå inn i og rette opp også dette forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil likevel påpeke at de få ureglementære forhold som er avdekket, ikke gir grunnlag for å endre det nåværende finansieringssystem for sykehusene, og disse medlemmer kan derfor ikke gi sin tilslutning til at man endrer ISF-prosenten fra 60 til 40.

Disse medlemmer vil sterkt advare mot at en nå legger opp til en ny finansieringsmodell med redusert ISF-sats og kutt i enhetsprisene. Dette vil innebære en omlegging som vil føre sykehusene tilbake til en rammefinansiering som en fra før hadde svært dårlig erfaring med, og som vil gi som konsekvens at ventelistene igjen vil øke betydelig. Disse medlemmer mener at det fortsatt er viktig for å redusere ventelistene ytterligere, og at foretakene har et insitament for større effektivitet og økt pasientbehandling også noen år fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for den økonomiske situasjonen foretakene synes å ha ved inngangen til driftsåret 2004 med et opparbeidet driftsunderskudd i størrelsesorden ca. 2,2 mrd. kroner.

På grunn av denne situasjonen viser disse medlemmer til at det har vært stor uro og sterkt folkelig engasjement utover i hele landet på bakgrunn av til dels useriøse omstruktureringsforslag fra de regionale helseforetakene, som har skapt utrygghet og svekket tillitt til sykehusreformen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjettforslag der det var bevilget 1 mrd. kroner mer til helseforetakenes basisbevilgning. Disse medlemmer understreker at det ville gitt de regionale helseforetakene mulighet til å sikre at strukturendringer skjer på faglig fundering og ikke kun av økonomisk nødvendighet. En tilstrekkelig økonomisk ramme er avgjørende for å sikre en forsvarlig akuttberedskap og fødselsomsorg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier seg tilfreds med at helseministeren i foretaksmøtet har avvist de mest ekstreme forslagene som åpenbart ville ha vært i strid med sykehusreformens målsetning om at spesialisthelsetjenesten skal gi likeverdige tilbud, uavhengig av hvor en bor i landet, og uavhengig av personlig økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg tilfreds med helseministerens ivaretakelse av sin styringsfullmakt i foretaksmøtene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse medlemmers forslag om at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som vil være bestemmende for strukturen på - og innholdet i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er overhodet ikke tilfreds med at helseministeren alene skal kunne fatte beslutninger om hvorvidt helt sentrale spesialisttilbud til befolkningen skal opprettholdes eller avvikles. Disse medlemmer mener at slike beslutninger skal fattes av folkevalgte organer, og viser til disse medlemmers forslag om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at den økonomiske situasjonen foretakene nå er inne i, og som på ingen måte bedres i det foreliggende forslag til statsbudsjett, vil føre til radikale kutt i pasientbehandlingstilbudene i 2004 og til oppsigelse av et betydelig antall helsepersonell.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan på ingen måte akseptere denne situasjonen, og Fremskrittspartiet vil ved behandlingen av omgrupperingsproposisjonen for 2003 slette en betydelig del av gjelden foretakene har pådratt seg. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett også fremmet forslag om å utsette kravet om budsjettbalanse til 2006. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet vil gå mot forslaget i St.meld. nr. 5 (2003-2004) om å redusere den innsatsbaserte finansieringen fra 60 til 40 prosent.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt bekymret for helseforetakenes økonomi og driftssituasjon, og vil vise til at partiet i sine alternative budsjettforslag også tidligere har lagt inn mer penger til helseforetakene og spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem viser nå til Dokument nr. 8:10 (2003-2004) fra Senterpartiet der det foreslås å slette inntil 3 mrd. kroner av helseforetakenes gjeld. Dette medlem viser også til at partiet gjennom sitt forslag ønsket at dette ble behandlet og avklart snarest mulig. Imidlertid må det tas til etterretning at flertallet i komiteen ikke ønsket å behandle saken før årsskiftet, og dette medlem vil derfor vurdere en gjeldsslette for helseforetakene allerede ved behandlingen av omgrupperingsproposisjonen for 2003 nå før årsskiftet. Videre viser dette medlem til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett fremmet forslag om å utsette kravet til budsjettbalanse for helseforetakene til 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det i løpet av 2004 vil bli foretatt en åpningsbalanse for foretakene. Flertallet er noe bekymret for den relativt lange levetid som er satt på bygningsmassen i forbindelse med åpningsbalansen, noe som flertallet mener kan føre til betydelige vedlikeholdsutgifter på bygningsmassen om noen år. Flertallet vil videre peke på at utviklingen innen ulike former for medisinskteknisk utstyr går meget raskt, og flertallet vil derfor mene at å beregne ti års levetid på avansert medisinskteknisk utstyr kan være i lengste laget.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at flertallet i sosialkomiteen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) mente at foretakene er tillagt et spesielt ansvar for å utnytte kapasiteten ved de private helsevirksomhetene innen spesialisthelsetjenesten gjennom å inngå forutsigbare kontrakter. Dette flertallet ber departementet særlig følge nøye med om dette flertallsvedtaket i sosialkomiteen blir etterlevd i foretakene. Dette flertallet er i den sammenheng kjent med at det er svært ulik praksis fra region til region når det gjelder å inngå avtaler med private helsetilbydere. Dette flertallet er videre kjent med at Helse Nord i liten grad har benyttet private helsetjenester for å oppfylle sitt "sørge for"-ansvar.

Komiteen er tilfreds med at Odelstinget nylig vedtok Rusreform II, der behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere blir et statlig, enhetlig ansvar tillagt foretakene, idet foretakene overtar de fylkeskommunale institusjonene som i dag er tillagt dette ansvaret. Behandling og rehabilitering av rusmiddel­- misbrukere vil nå i henhold til lovgivningen også bli omfattet av pasientrettighetsloven og retten til fritt sykehusvalg. Komiteen forutsetter at foretakene prioriterer denne nye oppgaven på linje med de øvrige oppgaver i foretakene. Komiteen ber spesielt helseministeren følge opp at så skjer.

Komiteen viser til at det siste året har vært preget av mange lokale sykehusaksjoner. Folk har gitt utrykk for utrygghet og har vist stort engasjement for å opprettholde lokale tilbud.

Komiteen har registrert at helseforetakenes endringsforslag ofte har bidratt til uro og aksjoner. Åpenhet i planleggingen er en nødvendig del av demokratiet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at helseforetakene ofte vil måtte vurdere en rekke alternativer til ulike strukturelle tilpassinger. Ofte blir forslagene lagt bort når det har kommet frem innvendinger.

Komiteen vil understreke at lokalsykehusene har hatt og skal ha en sentral posisjon i norsk helsevesen. Komiteen understreker også betydningen av et desentralisert akutt- og fødetilbud.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at budsjettforliket har redusert behovet for omlegginger som kun baserer seg på økonomiske forhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det likevel kan bli behov for endringer også ved lokalsykehusene. Faglige vurderinger vil kunne medføre nødvendige endringer av både akuttberedskap og fødetilbud. Politisk vil det ikke være mulig å bevilge seg ut av slike endringsbehov. Stortinget vil da måtte legge avgjørende vekt på råd fra viktige faglige miljø, som for eksempel Nasjonalt råd for fødselsomsorg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stoltenbergregjeringen i Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) Om lov om helseforetak fremmet forslag om at regionale helseforetak skal ha et regionalt rådsorgan. I merknadene sa Arbeiderpartiets medlemmer i sosialkomiteen følgende:

"Komitenes medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av at det lovhjemlete rådsorganet skal bli en viktig rådgiver for det regionale helseforetaket spesielt i forhold til planlegging av det totale helsetilbudet i regionen.

Disse medlemmer har merket seg at departementet kan gi forskrift om sammensetning, funksjon og oppheving.

Disse medlemmer vil for sin del understreke at sentrale regionale politikere får plass i rådet for å ivareta den regionale og fylkeskommunale innflytelsen på utviklingen av spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at det i § 34 er redegjort for de regionale helseforetakene i forbindelse med den årlige rapporteringen om sin virksomhet skal utarbeide virksomhetsplaner for de kommende år. Disse planene vil derfor være med på å legge til rette for politisk styring av foretakenes langsiktige utvikling.

Disse medlemmene viser til at det i rådsorganets oppgaver er innbakt den plikt det regionale helseforetak har til å innhente råd i forbindelse med planarbeidet. Dermed sikrer en at også regionale politiske organer får innflytelse på foretakenes virksomhet."

Disse medlemmer viser til disse merknadene og de begrunnelser som gis, og mener det fortsatt ville være gode grunner for å opprette et slikt regionalt rådsorgan og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av lov om helseforetak m.m. der det skal lovhjemles at regionale helseforetak skal ha et regionalt rådsorgan."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at disse partier sammen med Kristelig Folkeparti gikk mot den vedtatte lov om helseforetak, særlig begrunnet i at disse partier mente at loven med den utformingen den ble gitt av flertallet, ville føre til en svekkelse av den folkevalgte styringen med spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer vil påpeke at disse advarslene har vist seg fullt ut berettiget. De endringer som nå skjer i regi av de ulike helseforetakene, skjer etter disse medlemmers syn til dels på tvers av tidligere politiske vedtak i Stortinget og i en hastighet og med et omfang som gjør at planene burde ha vært forelagt Stortinget før endelig beslutning fattes. Disse medlemmer vil vise til at disse partier sammen med Kristelig Folkeparti i sitt alternative forslag til lov om helseforetak la inn forslag om at Stortinget skulle vedta overordnede nasjonale helseplaner. Konsekvensen av dette ville vært at de endringer som nå skjer i regi av de ulike helseforetakene hva angår endringer i fødetilbudet, akuttfunksjoner ved sykehusene, og nedlegging av ulike spesialavdelinger samt sammenslåing av behandlingsenheter, først kunne ha skjedd etter politiske beslutninger i Stortinget og med bakgrunn i et politisk flertallsønske om slike strukturendringer.

Disse medlemmer holder fast ved at lov om helseforetak skal inneholde bestemmelser som sikrer kontroll med overordnede helsepolitiske beslutninger også innen spesialisthelsetjenesten, og disse medlemmer fremmer på ny forslag om at loven gis et slikt innhold.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal helseplan som i sin helhet blir revidert hvert fjerde år. Dette betinger blant annet at lov om helseforetak endres slik at den inneholder bestemmelse om en nasjonal helseplan.

Planen skal omfatte en beskrivelse av den overordnede strukturen på spesialisthelsetjenesten, inkludert geografisk ressursfordeling, samordning mellom de ulike enheter og mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Planen skal også innbefatte rehabiliteringstilbudet på alle nivå og en oversikt over og målsetting for primærhelsetjenestens behandlingstilbud, ressurser og behov, samt en samlet oversikt og plan for personellressursene innen helsevesenet. Forslaget til plan skal forelegges Stortinget til endelig godkjenning før iverksettelsen finner sted."

Disse medlemmer viser til at det er fattet vedtak om nedlegging av kirurgisk akuttberedskap ved noen lokalsykehus.

Disse medlemmer viser til at i St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap drøftes tre ulike modeller for akuttmedisinsk beredskap ved lokalsykehus (A, B og C).

Modell A er døgnkontinuerlig akuttberedskap i indremedisin og kan ha fødetilbud i form av fødestue. Disse medlemmer viser til at en innvending mot denne modellen har vært at det vil bli problemer med å rekruttere helsepersonell både til kirurgi og gynekologi, men også til de andre fagområdene når den døgnkontinuerlige bemanningen innen kirurgi og gynekologi forsvinner. Mangel på kirurgisk beredskap vil gjøre det mindre faglig attraktivt å ha sin arbeidsplass her, noe som igjen kan føre til nedleggelse på sikt.

Disse medlemmer mener at dette er en relevant innvending mot nedleggelse av den døgnkontinuerlige vaktberedskapen som vil kunne skape usikkerhet om det aktuelle lokalsykehuset vil kunne opprettholdes i framtida. Tilsvarende erfaringer fra lokalsykehus hvor dette er prøvd, særlig i Sverige, har synliggjort disse problemene.

Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000) understreket en samlet komité at uansett hvilken sykehusstruktur som velges i de regionale helseplaner, skal befolkningen sikres et medisinskfaglig forsvarlig tilbud for akuttmedisinske tjenester uansett hvor de bor i landet.

Disse medlemmer vil understreke målet om et likeverdig helsetjenestetilbud til hele befolkningen. Dette tilsier at der reiseavstanden til neste sykehus er lang, noe den særlig er i Nord-Norge og på Vestlandet, kan det være grunn til å opprettholde den akuttkirurgiske beredskapen med et lavere befolkningsgrunnlag enn for sykehus som har kort avstand til neste behandlingsenhet.

Disse medlemmer viser til at sosialkomiteen i budsjettinnstillingen for 2003 uttalte følgende:

"Komiteen viser til at de føringer som Stortinget har lagt på å beholde en god og faglig fødselsomsorg, må vektlegges tungt. I dette ligger det også at fødetilbudene holdes mest mulig desentraliserte og ikke bygges ned."

Disse medlemmer mener at endringer i fødselsomsorgen som innebærer nedleggelse av fødeavdelinger, ikke skal finne sted uten at Stortinget har behandlet strukturendringene, og eventuelt har gitt flertallstilslutning til disse. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn en full gjennomgang av fødselsomsorgen før det foretas strukturelle endringer i regi av helseforetakene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en samlet plan for det framtidige fødetilbudet og forelegge planen for Stortinget som egen sak."

Disse medlemmer mener at for velfungerende fødeavdelinger uten rekrutteringsvansker for fagpersonell og med tilstrekkelige arbeidsoppgaver for disse, må det foreligge særdeles tungtveiende grunner for at avdelingen likevel skal legges ned, og at disse grunnene i så fall må forelegges Stortinget til behandling før endringene gjennomføres.

Disse medlemmer finner en nedleggelse av fødeavdelingen ved Aker sykehus meningsløs. Her er det et fødselstall som er så høyt at fagligheten helt ut kan ivaretas, og dette fagmiljøet vil gå tapt ved en nedleggelse av avdelingen. Avdelingen har lenge hatt et alternativt fødetilbud som andre fødeavdelinger i nærområdet ikke har kunnet tilby.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sikre videre drift av fødeavdelingen ved Aker sykehus."

Komiteen vil understreke målet om likeverdige helsetjenestetilbud til hele befolkningen. Derfor understreker en samlet komité ved behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001), at befolkningen skal sikres et medisinsk forsvarlig tilbud for akuttmedisinske tjenester, uansett hvor de bor i landet.

Komiteen fremholder derfor at i områder med lang reiseavstand til nærmeste sykehus må dette få konsekvenser for organiseringen av de prehospitale tjenestene.

Der det er særlig lange avstander mellom sykehus, kan reiseavstand være ett viktig moment for å opprettholde innretningen av akuttkirurgisk beredskap også i områder med begrenset befolkningsgrunnlag. Komiteen understreker at dette i så fall forutsetter både en faglig avklaring i forhold til hvilke oppgaver som blir ivaretatt, og hvilke faglige samarbeids- og støttesystemer som skal være etablert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i den forbindelse til at foretaksmøtene i de regionale helseforetakene har satt klare faglige kriterier som må være oppfylt før endringene gjennomføres.

Komiteen viser til at helseministeren har bedt om en tilbakemelding fra de regionale helseforetakene om hvordan kriteriene skal oppfylles. Komiteen konstaterer at det er betydelig faglig uenighet om hvorvidt de foreslåtte endringer kan gjennomføres i tråd med de krav helseministeren har stilt, slik at forsvarlig helsetilbud sikres.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen grundig gjennomgå de ulike faglige vurderinger som nå foreligger i forhold til de endringer i fødetilbud og akuttberedskap som er planlagt."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til St.meld. nr. 43 (1999-2000) og behandlingen av Innst. S. nr. 300 (2000-2001) der et enstemmig storting sluttet seg til normene for utviklingen av tilbudet til fødende. Dette er de retningslinjene de regionale helseforetakene vil forholde seg til ved utviklingen av dette tilbudet. Flertallet mener derfor at Stortinget nylig har behandlet de nasjonale føringene for dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at endringene ikke skal gjennomføres før Stortinget eventuelt har vedtatt dem i en overordnet nasjonal helseplan.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt bekymret for den økonomiske situasjonen helseforetakene er i, og at denne situasjonen forverres i forhold til Regjeringens budsjettforslag. En elendig økonomi og pålegg både nå og tidligere om effektivisering og omstrukturering har ført til, og vil ytterligere føre til, at foretaksstyrene gjør vedtak om uakseptable omstruktureringsforslag og kutt som dette medlem ikke kan akseptere. Kort oppsummert vil dette medlem understreke at mye av det som nå skjer innen spesialisthelsetjenesten, er uforenlig med de grunnverdier norsk helsepolitikk skal bygge på med et trygt og likeverdig tilbud til alle som har behov for behandling, pleie, omsorg og rehabilitering.

Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett der driftsøkonomien til helseforetakene for 2004 økes med 1 100 mill. kroner. Dette fordeles på de ulike helseregionene med

Videre viser dette medlem til Senterpartiets forslag i Dokument nr. 8:10 (2003-2004) der det foreslås en gjeldssanering i helseforetakene på inntil 3 mrd. kroner. Dette medlem mener at nevnte forslag burde vært behandlet snarest mulig, men må ta til etterretning at flertallet i sosialkomiteen vedtok å behandle dette etter årsskiftet. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett der det fremmes forslag om at kravet om budsjettbalanse for helseforetakene utsettes til 2006. Dette forslaget må også sees i sammenheng med at åpningsbalansen for foretakene ennå ikke er avklart.

Plan- og meldingssystem for regionale helseforetak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at plan- og meldingssystem for regionale helseforetak er presentert i budsjettproposisjonen. Dette er flertallet særdeles tilfreds med. Flertallet mener at plan- og meldingssystemet er et tjenlig virkemiddel for Stortinget for videre oppfølging av sykehusreformen. Flertallet ber departementet vurdere om det vil være hensiktsmessig at plan- og meldingssystemet for regionale helseforetak i fremtiden legges frem som egen melding i tilknytning til budsjettfremlegget.

Flertallet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 har presentert en mer omfattende plan- og meldingsdel for de regionale helseforetakene. Dette er en sentral del av kommunikasjonen mellom Regjeringen og Stortinget om utviklingen i helseforetakene og planene for det kommende året. Helsedepartementet forvalter det statlige eierskapet og styringen av helseforetakene gjennom to roller:

• – Eierrollen - der departementet bruker sin posisjon som eier til å sette krav, utarbeide vedtekter, sette sammen styre, beslutninger på foretaksmøte mv.

• – Finansiering - vilkår og innretning av finansiering er også et viktig styringsredskap

Plan- og meldingsdelen av St. prp. nr. 1 vil være Stortingets viktigste arena for å legge føringen for departementets bruk av eierrollen. Men selve bevilgningen og innretningen av finansieringssystemet vil være arenaen for å legge føringer for departementets bruk av finansiering som styringsredskap. Den siste rollen er mer utvik­let i samspillet mellom storting og regjering, mens den første rollen vil måtte utvikle seg ettersom en henter erfaringer.

Flertallet vil vise til at rammene for utviklingen av norsk helsevesen er lagt i en rekke stortingsmeldinger og lovvedtak som trekker opp prinsipper og verdier for norsk helsevesen. Flertallet vil spesielt trekke frem Stortingets behandling av St. meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdiar for den norske helsetenesta. Flertallet mener i likhet med departementet at skal en lykkes i styringen av helsetjenesten, vil det viktigste redskapet være å forankre felles verdier i hele organisasjonen. Utviklingen av helsevesenet vil være summen av de mange viktige beslutningene som fagfolkene på alle nivåer foretar i møte med pasienten. Dermed må de verdiene som er forankret i St,meld. nr. 26 (1999-2000) måtte prege hele organisasjonen og de endringsprosessene som igangsettes.

Flertallet vil understreke at utgangspunktet og målsettingen for spesialisthelsetjenesten er å gi befolkningen trygghet. Trygghet innebærer at nødvendige helsetjenester må være tilgjengelige når behov oppstår. Det må være medisinsk beredskap som kan yte tjenester når behov plutselig oppstår, og det må være organisert en tjeneste som også dekker behov der tjenesteytingen i større grad kan planlegges.

En spesialisthelsetjeneste som skal møte disse behovene, kan ikke være statisk. Flertallet viser til at de medisinske fagene er i konstant utvikling, og tjenesten må makte å ta opp i seg mulighetene som følger av denne utviklingen. Samfunnets infrastruktur utvikles, det gis nye og bedre muligheter for transport og kommunikasjon, og det skjer demografiske endringer, blant annet blir det flere eldre og kronisk syke. En tjeneste som ikke utvikler seg i takt med endrede behov og det samfunn den skal betjene, vil over tid svekke mulighetene for å ivareta målsetningen om likeverdige tilbud til hele befolkningen. Blant annet er pasientene gitt fritt sykehusvalg, og man kan ikke risikere at pasienter velger seg bort fra de offentlige sykehusene fordi kvaliteten ikke er god nok.

Flertallet mener at de overordnede vurderingene av hvilke helsetjenester som skal prioriteres, må trekkes av nasjonale politiske organer, slik det blant annet er gjort gjennom pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Hva som er en god utvikling av spesialisthelsetjenesten innenfor rammene av dette, må i stor grad være faglige problemstillinger. Det må satses på riktige faglige metoder og det må utvikles strukturer og systemer som legger til rette for å yte de ønskede tjenestene. I disse faglige vurderingene vil forholdet mellom kvalitet og tilgjengelighet være sentrale spørsmål. Det vil være et spørsmål om i hvilken grad tjenestene bør samles på større og sentrale sykehus. Kravene til medarbeidernes kompetanse, viktigheten av et visst volum på tjenestene som skal ytes slik at medarbeiderne får nødvendig erfaring, og i hvilken grad det kreves kostbart utstyr mv., vil være forhold som påvirker om tjenesteytingen bør sentraliseres.

Flertallet mener at det samtidig er viktig at det ikke skapes et bilde av at en god tjeneste må være en sentralisert tjeneste. Blant annet gir utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi nye muligheter for samspill mellom lokale sykehus og sentralt plassert spisskompetanse. De medisinske fagene legger de faglige premissene for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Flertallet mener at det er viktig at de medisinske fagene viser tilstrekkelig åpenhet for utviklingstrekk som gir mulighet for å ivareta og utvik­le en befolkningsnær og desentralisert spesialisthelsetjeneste.

Flertallet viser til at selv om det må utvises respekt for faglige forhold, kan ikke spørsmålet om spesialisthelsetjenestens struktur og utvikling gjøres til et ensidig faglig spørsmål. De sykehusmønstre som etableres, er en sentral del av samfunnets organisering og må derfor også være gjenstand for politisk behandling. Samtidig kan ikke utviklingen av spesialisthelsetjenesten sees på som et spørsmål om å fordele makt mellom politikere og fagfolk. I de senere årene er det lagt vekt på å gi makt og innflytelse til pasientene, ikke minst gjennom det frie sykehusvalget. Etter hvert som det kommer mer informasjon som gir mulighet for å sammenligne sykehus, for eksempel gjennom de landsdekkende kvalitetsindikatorene som nå er etablert og under utvikling, må det forventes at pasientene vil bruke sin valgfrihet mer aktivt. Flertallet mener at plan- og styringssystemet som utvikles, må ha evnen til å fange opp signalene som kommer fra mer aktive pasienter.

Flertallet viser til at det i den senere tid har vært gjennomført prosesser som tilsikter å trekke opp retningslinjer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Dette har skjedd som et samvirke mellom det faglige og det politiske miljøet. Flertallet viser til at for akuttmedisinsk beredskap og fødselsomsorg er det gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 (1999-2000) trukket opp retningslinjer for disse tjenestene. Meldingen hadde bakgrunn i et faglig utredningsarbeid (NOU 1998:9). Regjeringen er ansvarlig for at utviklingen av tjenesten skjer i samsvar med de retningslinjer som Stortinget har trukket opp. Flertallet mener at det er viktig at det meldingssystem som er under utvikling, ivaretar tilbakemeldingen til Stortinget om de tiltak som iverksettes innenfor rammen av retningslinjene.

Komiteen mener at det til enhver tid må vurderes om det er forhold knyttet til utviklingen av spesialisthelsetjenesten som bør vies særskilt oppmerksomhet i den politiske behandlingen av tjenesten. I så henseende registrerer komiteen at det i befolkningen er en betydelig oppmerksomhet knyttet til lokalsykehusenes rolle og framtid. Komiteen har registrert frykt for at utviklingen vil ende med at hele sykehus nedlegges. Komiteen legger vekt på at lokalsykehusene spiller en viktig rolle for befolkningens faktiske og opplevde trygghet, og at det derfor er all grunn til å ta problemstillingen på alvor. Komiteen understreker også betydningen av et desentralisert akutt- og fødetilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil be om at Regjeringen i meldingsdelen av budsjettforslaget for 2005 legger fram en analyse av hvilken rolle lokalsykehusene og nærsykehusene skal spille i den samlede spesialisthelsetjenesten. Siktemålet med arbeidet bør være å foreslå en strategi som gjør at disse kan være en trygghetsbase for lokalbefolkningen. Det forutsettes ikke noen ny gjennomgang av de områdene som har vært gjenstand for nasjonal politisk behandling, slik som akuttberedskapen og fødselsomsorgen. Arbeidet skal heller ikke blokkere for at det gjennomføres tiltak med utgangspunkt i de retningslinjer som allerede er behandlet av Stortinget. Flertallet mener arbeidet bør baseres på en aktiv dialog både med foretakene, pasientorganisasjoner og regionale og lokale politiske miljøer. Utviklingen når det gjelder ventetid og ventelister, kan peke mot at en på noen områder innenfor for eksempel lett kirurgi kan få overkapasitet. Nærsykehusene kan bli en styrking og sikring av det medisinske tilbudet til lokalbefolkningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at det plan- og meldingssystemet for regionale helseforetak som er presentert i budsjettproposisjonen, er så mangelfullt at det knapt kan sies å gi noen faktisk beskrivelse av situasjonen ute i helseforetakene. Disse medlemmer registrerer at Stortinget fra en rekke hold mottar til dels alarmerende signaler om omstruktureringer innenfor helseforetakene, mens Stortinget gjennom lov om helseforetak blir sittende som en passiv tilskuer til disse strukturendringene. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å flytte beslutningsprosessene inn i Stortinget, gjennom at Stortinget skal vedta overordnede helseplaner.

Disse medlemmer mener budsjettproposisjonens plan- og meldingsdel når det gjelder de regionale helseforetakene, burde legges fram som en egen melding, og at ingen vesentlige reduksjoner eller endringer i helsetilbudet som forringer tjenestetilbudet til befolkningen, kan gjennomføres før de konkrete forslagene er framkommet og behandlet gjennom denne meldingen, og de økonomiske realitetene er behandlet i budsjettet.

Disse medlemmer viser til disse partiers engasjement i forbindelse med helseforetakene og i forhold til utviklingen innen spesialisthelsetilbudet. Disse partier har foreslått at beslutningsprosessen må bli åpen og mer demokratisk, og at vesentlige endringer i tjenestetilbudet skal legges fram for Stortinget, slik at landets øverste folkevalgte organ med ansvar for disse tjenestene kan ta den endelige avgjørelsen. Disse partier har også fremmet forslag om at det må utarbeides og behandles en gjennomgripende og helhetlig nasjonal helseplan.

Disse medlemmer vil minne om de grunnleggende verdiene som alle tilsynelatende var enige om da loven om helseforetak ble behandlet, der det bl.a. ble understreket at alle skulle ha et godt og trygt helsetilbud uavhengig av bl.a. bosted og økonomi, og at verdiene i det som var etablert av gode og tjenlige helsetjenester og tilbud i norsk helsevesen skulle tas vare på og videreutvikles.

Disse medlemmer vil sterkt understreke at befolkningen har rett til trygge og forutsigbare forhold når det gjelder helsetjenester, og at dagens tilbud både i forhold til kvalitet og nærhet videreutvikles og ikke forsemres. Disse medlemmer kan ikke akseptere at for eksempel akuttmedisin og fødetilbud bygges ned og sentraliseres på grunn av økonomiske argument og forhold. Disse medlemmer mener at de tilbudene som i dag er, må bestå og videreutvikles. Dette krever bl.a. at en har faglig kompetanse og bemanning som ivaretar gode og trygge samhandlingstjenester ved institusjonene slik at de kan gi et fullverdig tilbud. Disse medlemmer ser også at spesielle sykdommer og behandlingsbehov krever spesiell kompetanse og behandlingskapasitet/teknologi og må samles på færre steder i regionen eller ved landsdekkende tilbud som først og fremst vil være aktuelt ved våre universitetssykehus. Men disse medlemmer kan ikke akseptere den "spesialisering" som nå skjer gjennom divisjonering og seksjonering innen foretak og regioner, og som fører til oppsplitting av sammensatte fagmiljøer slik at det ikke lenger er fullverdige tilbud ved de berørte institusjonene.

Disse medlemmer mener helse er et av de viktigste samfunnsmessige områdene vi som politikere kan befatte oss med, og at helse er politikk som ikke kan overlates kun til bedriftsøkonomiske vurderinger. Et godt og nært helsetjenestetilbud er kanskje den største velferdsgoden vi kan tilby befolkningen, og noe av det som skaper størst trygghet hos den enkelte.

Disse medlemmer er opptatt av at helsetjenestene skal få mest mulig ut av tilstilte ressurser, og at ledelse og styring ivaretar slike hensyn, men vi må samtidig erkjenne at nærhet trygghet og kvalitet vil kreve ressurser, og dette er disse partier villig til å prioritere.

Disse medlemmer vil dessuten advare mot en politikk nå som så sterkt blir så preget av økonomieffektivisering og sentralisering at vi må reversere denne utviklingen etter en tid. Det vil bli en meget dyrekjøpt politisk erfaring med reorganisering og gjenoppbygging, og vil kreve langt mer ressurser enn det som nå bør være nivået for en forsvarlig helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til at i grell kontrast til helseforetakenes underskudd mottar foretakenes direktører millionlønner, og enkelte leger oppnår bruttoinntekter på mer enn 2 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at Regjeringen har et ansvar for å hindre en lønnsvekst i regi av helseforetakene som reduserer effekten av Stortingets bevilgninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 1,1 mrd. kroner ekstra til drift av helseforetakene for 2004, og at Senterpartiet også har fremmet forslag om gjeldssanering og utsettelse av balansekravet til 2006. Dette vil gjøre helseforetakene i stand til å beholde de grunnleggende tjenestetilbudene bl.a. ved å opprettholde og videreutvikle akuttberedskapen og fødetilbudene.

Post 70 Tilskudd til helseforetak

Komiteen sier seg tilfreds med departementets oppfølging når det gjelder lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at i tillegg til økt bevilgning til sykehusene for videreutvikling av smertebehandling i sykehusene, bør også smertebehandling og omsorg ved livets slutt i kommunehelsetjenesten intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det derfor bør vurderes å gi øremerkede tilskudd til de kommuner som allerede har etablert denne type tjeneste, og til kommuner som ønsker å utbygge denne tjenesten, eksempelvis ved ett eller flere av sine sykehjem.

Disse medlemmer er noe usikker på om den nye finansieringen av tilbudet i opptreningsinstitusjonene som foretakene nå har fått ansvaret for, virker tilfredsstillende. I høring med representanter fra opptreningsinstitusjonene i sosialkomiteen, fikk en et visst inntrykk av at pasienttilgangen til opptreningsinstitu-sjonene som er etablert i den nye ordningen, har avtatt, og dermed gitt inntektssvikt for disse institusjonene. Disse medlemmer ber om at departementet ved fremleggelse av statsbudsjettforslag for 2005 gir en utfyllende informasjon om hvordan den nye finansie­ringen fungerer i forhold til foretakenes "sørge for"-ansvar og driftssituasjonen ved de opptreningsinstitusjonene som nå er innlemmet i den nye finansieringsordningen.

Komiteen er tilfreds med at antall nye strålema­skiner i kreftomsorgen i henhold til kreftplanen synes å være i rute, og at en i løpet av 2003 har på plass 33 maskiner. Komiteen er også tilfreds med den fremtidsplan som er lagt for å øke antallet strålemaskiner fra 36 til 39.

Komiteen ønsker en nærmere innsikt i hvordan behovsdekningen både for lindrende strålebehandling og kurativ strålebehandling i dag er dekket opp, og ber om at en slik informasjon blir gitt ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tiltak i den gjennomførte nasjonale kreftplanen videreføres innenfor rammen for de aktuelle virksomheter. Under kap. 732 postene 71-75 foreslås bevilget 219,6 mill. kroner til regionale helseforetak for å videreføre tiltak innen blant annet kompetansesentra for lindrende behandling og utdanning av stråleterapeuter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 732 postene 71-75 økes med 542 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen der det gis en økning i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene på 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse midlene forutsettes å bidra til redusert underskudd i 2004 og balanse i de regionale helseforetakenes regnskaper i 2005, og skal ikke bidra til et høyere aktivitetsnivå enn forutsatt i rammene for 2004. Flertallet påpeker at samtlige regionale helseforetak skal oppnå balanse i sine resultatregnskaper for 2005. Det forutsettes at Helsedepartementet stiller konkrete krav til det enkelte regionale helseforetak om resultatforbedring i 2004. Dette gjennomføres slik at om lag halvparten av effekten av de samlede omstillingstiltak som er nødvendige i de regionale helseforetakene for å oppnå balanse i 2005, realiseres i 2004.

Flertallet viser til at i forbindelse med budsjettvedtaket for 2003 ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at det skulle startes en gradvis overføring av Samskipnadens helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen. Det vises til proposisjonens forslag om at midlene til dette tilbudet overføres til de tre aktuelle regionale helseforetakene. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) og legger til grunn at foretakene sikrer brukerne et forsvarlig tilbud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter i mot at bevilgningen til sykebehandling i utlandet skal overføres fra Rikstrygdeverket til helseforetakene. Disse medlemmer viser til at når helseforetakene nå får ansvaret for utenlandsbehandlingen, kan en frykte at færre pasienter blir henvist til utenlandsbehandling av hensyn til det enkelte foretaks budsjettssituasjon. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Pasientbroen til utlandet fortsatt skal være et ansvar for Rikstrygdeverket."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer ved behandlingen av statsbudsjettet hvert år siden innføringen av ISF har argumentert for en reduksjon av den innsatsbaserte finansieringen, og en økning av rammene til driften av sykehusene. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen også støtter dette nå, og disse medlemmer er glad for denne erkjennelsen fra Regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært bekymret for de signaler som kommer inn fra en rekke helseforetak og sykehus, om planlagte nedleggelser av fødetilbud og akuttfunksjoner og sentralisering av viktige spesialistfunksjoner. Helseforetaksmodellen innebærer en sterkt redusert demokratisk innflytelse over beslutningene, slik at viktige helsepolitiske avgjørelser ikke lenger fattes av folkevalgte organer, men av styrer som ikke er underlagt folkevalgt kontroll. De overordnede planene for driften av sykehusene og spesialisthelsetjenesten må vedtas av Stortinget før endringer kan gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har også foreslått at reisekostnadene ved spesialistbehandling skal dekkes av helseforetakene, og er glad for den enigheten Sosialistisk Venstreparti oppnådde med Regjeringen om dette i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tror at dette vil bidra til å styrke de lokale spesialisttilbudene, fordi helseforetakene vil tjene på å utvikle tjenestene der folk bor. Alle midler som spares på lokal tilrettelegging, skal disponeres av helseforetakene til pasientbehandling, og ikke tas ut av helseforetakene som en innsparing.

Disse medlemmer vil peke på at mange plager som folk sliter med i hverdagen, ikke nødvendigvis krever innleggelse på sykehus eller veldig spesialiserte undersøkelser. Det mange trenger, er i stedet lett tilgjengelige helsetjenester der de bor, slik at de raskt blir friske eller får hjelp til å klare hverdagen på tross av sine plager. Mange eldre har begrensede muligheter for å reise langt til behandling, og først når tilbudet kan gis lokalt, vil de kunne benytte seg av det.

Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en styrking av det lokale helsetilbudet. En slik satsing vil bidra til å gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for hele befolkningen, til å utjevne forskjeller i tilbudet uavhengig av bosted, og samtidig til å redusere reisekostnader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at helseforetakene også bør disponere de midlene som Rikstrygdeverket i dag betaler direkte ut til private røntgeninstitutter og laboratorier. Gjennom en samordning av disse tjenestene kan ressursene brukes mer målrettet enn i dag, og unødvendige dobbeltkostnader kan unngås.

Disse medlemmer vil påpeke at 25 mill. kroner av Sosialistisk Venstrepartis bevilgning skal brukes til å unngå den foreslåtte økningen i egenandeler på behandlingsreiser.

Disse medlemmer foreslår at kap. 732 post 70 økes med 720,5 mill. kroner og bevilges med 2 276,422 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet tror behandlingskapasiteten i foretakene vil gå ned med Regjeringens forslag til budsjett for 2004. Dette medlem tror heller ikke at nivået på behandling er sikret etter forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Med en merkostnad på nærmere 900 mill. kroner i 2003 pluss Regjeringens effektivitetskrav på 400 mill. kroner slik den foreslår det i budsjettet vil helseforetakene være i behov av en vesentlig økning i ressurstilgangen for å opprettholde behandlingskapasiteten på 2003-nivå, samt ivareta bl.a. de nødvendige akuttmedisinske funksjonene og fødetilbudet som kreves for et desentralisert og trygt tjenestetilbud. Dette medlem vil derfor minne om at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 1,1 mrd. kroner til helseforetakene samtidig som partiet har fremmet forslag om en gjeldssanering på inntil 3 mrd. kroner og en utsettelse av balansetidspunktet til 2006.

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 732 post 71 økes med 196 mill. kroner og bevilges med 14 722,904 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at institusjoner som eies og drives av ideelle organisasjoner, utgjør et verdifullt innslag i den samlede spesialisthelsetjenesten. Komiteen anser at det er viktig at de regionale helseforetak bidrar til å sikre at private ideelle institusjoner settes i stand til å tilby sine pasienter behandling i lokaler av tilfredsstillende standard.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at MS-senteret i Hakadal har lite tilfredsstillende lokaler. Særlig pasientrommene, der pasientene skal ha sitt privatliv gjennom 4 ukers opphold, er lite tilfredsstillende ved at de MS-rammede tilbys dobbeltrom, som i tillegg er små og dårlig utstyrt. Flertallet viser til at MS-senteret i Hakadal representerer en vesentlig faktor i det totale rehabiliteringstilbud til MS-pasienter i Norge. MS-senteret mottar pasienter fra hele landet. Flertallet mener det er uheldig at planene om rehabilitering av MS-senteret ikke har hatt noen framdrift etter at Akershus fylkeskommune bevilget penger til prosjektarbeidet i 2001.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 71 er økt med 391 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Komiteen har flere år sett at antallet CI-operasjoner stopper opp før antallet barn som er medisinsk kvalifisert, har blitt operert. Også når det gjelder voksne, som har behov for CI-operasjoner fordi de er blitt døve i voksen alder, er det manglende kapasitet. Av kapasitetsmessige årsaker har en hittil ikke hatt mulighet til å ta hensyn til at flere har hjelp av to implantat. Etter hvert som man innfører hørselsscreening av nyfødte, og således oppdager døve og tunghørte barn tidligere, øker også behovet for flere og raskere operasjoner. Finansieringen av disse operasjonene og selve implantatet blir ikke dekket av gjeldende finansieringsordning. Med en betydelig styrket basisbevilgning, mener komiteen at kapasiteten bør kunne økes. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for CI-operasjoner og om slike operasjoner bør tilbys ved flere sykehus."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 732 post 72 økes med 111 mill. kroner og bevilges med 8 345,294 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 72 er økt med 224 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til St.meld. nr. 5 (2003-2004) der Regjeringen slår fast at Helse Vest og Helse Midt får for lite basistilskudd i forhold til de andre regionene. Derfor foreslår Regjeringen en modell for utjevning av forskjellene mellom helseregionenes basistilskudd. Modellen bygger på Hagen-utvalgets kriterier og foreslår en overgangsordning på fem år. Omfordelingen starter fra og med budsjettet for 2005. Gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har helseforetakene fått mer tid på sitt omstillingsarbeid. Dermed vil balansekravet for foretakene ikke komme før omfordelingen mellom regionene starter.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 732 post 73 økes med 99 mill. kroner og bevilges med 7 320,357 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at Helse Vest mener at foretaket får for liten basisbevilgning i forhold til de øvrige regionale helseforetak. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt bevilgningen til Helse Vest er riktig sett i forhold til de øvrige foretakene."

Disse medlemmer viser til brev fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon til sosialkomiteen, datert 25. november 2003, vedrørende sak mellom fem private ideelle institusjoner og Hordaland fylkeskommune/Helse Vest RHF.

Institusjonene har i en årrekke utført helsetjenester innenfor rammen av den offentlig godkjente helseplanen i Hordaland. Ved gjennomføring av spesialisthelsetjenestereformen har det oppstått tvist om håndtering av de økonomiske forpliktelser institusjonene mener det offentlige skal dekke for perioden frem til reformen trådte i kraft 1. januar 2002.

Disse medlemmer er bekymret for at det ikke er ryddet opp i overgangsproblemer for private ideelle institusjoner i forbindelse med spesialisthelsetjenestereformen. Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) der det forutsettes at fylkeskommunen og staten i fellesskap skal utarbeide en oversikt over de formuesposisjoner (aktiva og passiva) som er knyttet til den enkelte virksomhet.

Disse medlemmerber Helsedepartementet rydde opp i nevnte problemstilling og komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning som kan løse de nevnte overgangsproblemene knyttet til spesialisthelsetjenestereformen. Dette kan eksempelvis skje i forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Disse medlemmer vil spesielt trekke frem at den økonomiske situasjonen for Haraldsplass diako­nale sykehus er særlig vanskelig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 73 er økt med 196 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 732 post 74 økes med 71 mill. kroner og bevilges med 5 406,185 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 74 er økt med 147 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 732 post 75 økes med 65 mill. kroner og bevilges med 5 222,286 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 75 er økt med 142 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Komiteen viser til at ISF-satsen i 2003 er 60 prosent av gjennomsnittlige behandlingskostnader og de resterende 40 prosent dekkes av basisbevilgningen. Komiteen viser til at selv om DRG-systemet fanger opp mye av heterogeniteten i pasientmassen, kan det innenfor de enkelte diagnosegrupper finnes eksempler på behandling av pasienter som avviker kostnadsmessig fra det som er lagt til grunn i gjennomsnittsrefusjonen. ISF forutsetter i utgangspunktet at den medisinske, administrative registreringen av hver enkelt pasient på sykehus er korrekt og innenfor regelverket. Departementet mener imidlertid at det finnes en gråsone mellom kodepraksis og klare brudd på retningslinjene i ISF.

Komiteen har merket seg at ekspertise på koding skjer i et samarbeid mellom departementet og SINTEF UNIMED. Videre har komiteen merket seg at det er opprettet et uavhengig faglig utvalg, det såkalte avregningsutvalget, som skal være til hjelp for departementet i tvilstilfeller i forhold til utbetalingen. ISF utbetales i tolv terminer med en endelig avregning året etter, basert på innrapportert aktivitet. Komiteen har også merket seg at utviklingen av DRG i Norge er forankret i et nordisk samarbeid. Komiteen har videre merket seg at endret registreringspraksis i sykehusene ikke skal medføre økte ISF-utgifter.

Komiteen har merket seg at vedtatt budsjett for 2003 bygget på uendret aktivitet fra 2002 til 2003, men at aktivitetstall for 1. tertial i 2003 fra SINTEF UNIMED viser en reell vekst i aktiviteten på cirka 5 prosent, tilsvarende en merutbetaling for hele 2003 på mellom 800 mill. kroner og 900 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at i budsjettforslaget for 2004 er den innsatsbaserte finansieringsprosenten redusert fra 60 til 40 prosent, og i tillegg er det lagt inn en effektiviseringsgevinst tilsvarende 400 mill. kroner.

Komiteen viser videre til at de regionale helse­foretakene gikk inn i 2002 med en betydelig økonomisk ubalanse, og sykehusene fikk derfor en tilleggs­bevilgning våren 2002. Samtidig fikk sykehusene utsettelse med budsjettbalansekravet. Komiteen bemerker videre at våren 2002 fremkom det en underbalanse på 2,6 mrd. kroner i helseforetakene bl.a. på grunn av økte pensjonsutgifter. Stortinget tilleggs­bevilget 1,3 mrd. kroner og forutsatte at de resterende 1,3 mrd. kroner burde dekkes inn ved effektiviseringstiltak i sykehusene.

Det er kjent for komiteen at helseforetakene ved utgangen av 2003 vil ha opparbeidet seg et betydelig driftsunderskudd. Komiteen har videre merket seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke utelukker at det nå er en viss overkapasitet i deler av spesialisthelsetjenesten.

Komiteen forutsetter at Helsedepartementet i arbeidet med å fastlegge endelige prinsipper for avregning av ISF-oppgjørene har dialog med de regionale helseforetakene. Dialogen må ta utgangspunkt i situasjonen i hver region, og den endelige løsning må ta hensyn til at utviklingen har vært ulik i regionene med hensyn til kodeforbedring og faktisk pasientbehandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tror ikke det er mulig å opprettholde behandlingskapasiteten i foretakene i 2004 på 2003-nivå med den endring av ISF-ordningen og kutt i enhetsprisene som det er lagt opp til i budsjettforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at en fra og med budsjettåret 2004 legger til grunn at godkjente private sykehus skal innlemmes i ISF-ordningen fra det tidspunkt sykehusgodkjenning foreligger, og ikke måtte vente til ett år etter godkjenningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har fra innføringen av ISF-ordningen vært skeptisk til for stor andel av "stykkpris"-finansiering av helsevesenet. Dette medlem er derfor fornøyd med at Regjeringen nå foreslår å redusere ISF-andelen fra 60 til 40 prosent, og støtter det i det foreliggende budsjett.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 732 post 77 reduseres med 95 mill. kroner og bevilges med 3 469,91 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot å endre prosentsatsen ved ISF, og er bekymret for at denne endringen skal redusere insentivet for foretakene til å drive effektivt og ytterligere øke pasientbehandlingen, både når det gjelder elektiv behandling og poliklinisk virksomhet. Endringen av ISF-prosenten er et skritt på veien tilbake til rammefinansiering som igjen vil føre til økte ventelister og økt ventetid for store pasientgrupper. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprettholde satsen for innsatsstyrt finansiering av poliklinisk virksomhet på 60 prosent."

Disse medlemmer går imot å redusere refusjonstakstene for laboratorie- og røntgenvirksomhet. Disse medlemmer er også uenige i at refusjon for poliklinisk virksomhet til offentlige og private poliklinikker skal utbetales direkte til helseforetakene. Dette vil svekke et viktig insitament for større effektivitet og økt produksjon. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at refusjon for poliklinisk virksomhet fortsatt utbetales til det enkelte helseforetak og de enkelte tjenesteytere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Stortinget skal vedta den overordnede strukturen for spesialisthelsetjenesten, mens helseforetakene skal disponere de økonomiske midlene for å sette politisk fattede beslutninger ut i livet. Disse medlemmer mener i tråd med dette at alle økonomiske ressurser som i dag går med til å dekke utgifter innenfor spesialisthelsetjenesten, skal disponeres av helseforetakene. Disse medlemmer mener at dette også skal innbefatte ressursene til avtalespesialister og psykologer, private laboratorier og røntgeninstitutter. Refusjonene til disse skjer i dag via folketrygden. Disse medlemmer mener at det ligger et betydelig samordnings- og rasjonaliseringspotensiale i at helseforetakene disponerer over midler til avtalespesialister og psykologer, private laboratorier og røntgeninstitutter. Helseforetakene vil gjennom de avtalene som er inngått og skal inngås med de nevnte, kunne knytte forpliktelser til refusjonene som gir mulighet for synergieffekter mellom private aktører og det offentlige helsevesen på en helt annen måte enn i dag. Disse medlemmer tror at en umiddelbar konsekvens av en slik samordnet bruk av helseressursene vil være at ventelister vil kunne avvikles raskere, og at pasienter med de største behov for spesialisttjenester vil prioriteres i sterkere grad enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at spørsmålet om godkjenning av private sykehus og private sykehusavdelinger må sees i sammenheng med hele den overordnede strukturen for spesialisthelsetjenesten og dermed underlegges beslutninger i folkevalgte organer. Disse medlemmer mener at vurderingen av hvorvidt private sykehus eller sykehusavdelinger skal godkjennes, skal forelegges Stortinget før slik godkjenning gis.

Disse medlemmer mener at en refusjonsordning for private sykehus i sin helhet skal være knyttet opp til hvorvidt det enkelte helseforetak inngår avtale med sykehuset. Disse medlemmer mener videre at refusjonen for slik virksomhet i så fall i sin helhet primært skal tilfalle helseforetaket, som så utbetaler refusjonen til det private sykehuset etter avtale med dette. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer vil fremme forslag om dette i innstillingen til St.meld. nr. 5 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at helseforetakene skal ha ansvaret for refusjon til privatpraktiserende spesialister og psykologer. Disse medlemmer styrker post 77 som ledd i denne ansvarsoverføringen, og påregner samtidig betydelige rasjonaliseringsgevinster som en konsekvens av endringer, blant annet gjennom at privatpraktiserende spesialister dermed målrettet vil kunne brukes til å ta ned ventelistene ved de ulike sykehuspoliklinikkene. Innsparingene forventes i stor grad å komme i innspart overtidsgodtgjørelse og vikarutgifter til sykehusspesialister, ikke i refusjonsutbetalinger til privatpraktiserende spesialister og psykologer.

Disse medlemmer vil påpeke at 35 mill. kroner av Sosialistisk Venstrepartis bevilgning skal brukes til å unngå den foreslåtte økningen i egenandeler på røntgenundersøkelser.

Disse medlemmer foreslår at kap. 732 post 77 økes med 535 mill. kroner og bevilges med 4 099,91 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 35 mill. kroner på kap. 732 post 77 for å unngå den foreslåtte økningen i egenandeler på røntgenunder-søkelser.

Post 79 Kreftbehandling m.m.

Komiteen har merket seg at SINTEF UNIMED nå skal evaluere Nasjonal kreftplan, og at resultatet vil foreligge i 2004. Komiteen sier seg også tilfreds med at de tiltak som er fremkommet i femårsperioden Nasjonal kreftplan har fungert, skal videreføres som en del av den ordinære drift innen spesialisthelsetjenesten. Komiteen er også tilfreds med at det i planperioden er etablert kompetansesentra for lindrende behandling ved landets regionsykehus. Kompetansesentra kan videreføre kompetanse på lindrende behandling til samtlige helseforetak. Komiteen er videre godt tilfreds med at det jobbes med og bevilges penger til å etablere kompetansesentra ved våre regionsykehus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at den nye loven om bioteknologi som Odelstinget vedtok 18. november 2003, vil hindre forskning på befruktede egg og dermed umuliggjøre dyrking av stamceller med denne metode til bruk i vevs­terapi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at stamceller også kan brukes fra fødte individer (adulte stamceller), og at lov om bioteknologi dermed ikke umuliggjør dyrking av stamceller til bruk i vevsterapi.

Post 80 Syketransport mv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil legge inn 25 mill. kroner i økt bevilgning på kap. 732 post 80. Disse skal brukes til å unngå den foreslåtte økningen i egenandeler på behandlingsreiser.

Disse medlemmer foreslår at kap. 732 post 80 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 864,035 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 25 mill. kroner på kap. 732 post 80 for å unngå den foreslåtte økningen i egenandeler ved behandlingsreiser.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekt

Nye Ahus

Komiteen mener at byggingen av det nye Ahus er nødvendig, både av hensyn til økende pasient­tilstrømming i forhold til vanskelige bygningstekniske forhold i nåværende Ahus, og ikke minst med tanke på videreføring av legeutdannelsen ved Ahus Universitetssykehus, noe som kan skape problemer for det medisinske fakultet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Helse Øst på grunn av den vanskelige investeringssituasjonen ikke utelukker at hele byggeprosjektet må avvikles. Disse medlemmer finner slike signaler urovekkende og ber departementet på nytt gå inn og vurdere om ikke staten kan påta seg en større del av den totale investeringen i det nye Ahus.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget om at det for 2004 skal bevilges 208 mill. kroner i investeringstilskudd til Nye Ahus. Det legges i proposisjonen til grunn at det skal gis et samlet investeringstilskudd på 2 600 mill. kroner. Denne tildeling av midler kommer i tillegg til de ordinære inntekter som tilføres Helse Øst, og dette aspektet må være et element i vurderingen av saken. Den prioritering som nå gis til Nye Ahus, vil nødvendigvis påvirke når andre prosjekter i Helse Øst kan settes i gang.

Flertallet vil bemerke at dette prosjektet har hatt en lang forhistorie og har vært underlagt en omfattende planleggingsfase. Flertallet vil understreke at det er et stort behov for å realisere et sykehus til erstatning for dagens sykehus på Lørenskog. Flertallet har også merket seg at den siste prosjektgjennomgangen har resultert i at investeringskostnadene ble redusert med om lag 2 mrd. kroner, og at det nå arbeides med å tilpasse utbyggingen til nye rammebetingelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at utbyggingen av Nye Ahus starter opp våren 2004, og at dette skjer med utgangspunkt i det forprosjektet som nå foreligger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at som en del av den samlede gjennomgang av tiltak som Helse Øst nå foretar, også inngår vurderinger av mulighetene for ytterligere reduksjon av kostnadene. Det forutsettes at prosjektet tilpasses resultatet av dette arbeidet. Flertallet forutsetter at nødvendig finansiering blir stilt til rådighet i utbyggingsperioden.

Først når bygget tas i bruk i perioden 2009 til 2011, vil man kjenne det samlede nivået på avskrivninger, finanskostnader og driftskostnader for øvrig. Omfanget av Helse Østs bidrag til prosjektet vil være en sentral faktor i de vurderinger som framover skal foretas. Flertallet forutsetter i lys av ovennevnte at det samlede likviditetsopplegg, herunder betingelsene knyttet til låneopptak og avdragstider, vil måtte bli vurdert fram mot at anlegget tas i bruk.

Flertallet har merket seg at styret for Helse Øst fokuserer på at prosjektet må være forsvarlig i forhold til samlet ansvar og andre oppgaver for det regionale helseforetaket. Flertallet legger til grunn at en sentral premiss for det statlige engasjementet i prosjektet er at realiseringen av prosjektet ikke i urimelig grad må gå på bekostning av drift og utvikling av det øvrige spesialisthelsetilbudet til befolkningen i Helse Øst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært bekymret for de signaler som er kommet om at Regjeringens opplegg for finansiering av store investeringer i helseforetakene ikke er tilstrekkelig til å realisere prosjekter som Stortinget har forutsatt realisert. Disse medlemmer vil påpeke at Helse Øst sier rett ut at rammebetingelsene Regjeringen legger opp til, ikke gir grunnlag for å realisere prosjektet Nye Ahus i sin nåværende form. Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg ikke gir rom for å realisere utbyggingsprosjektene på de premisser som Stortinget har lagt, jf. svar fra finansministeren til Sosialistisk Venstrepartis fraksjon i Stortingets finanskomite, datert 14. november 2003 vedrørende svar på spørsmål 293-304.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett langt fra redegjør godt nok for størrelsen på kravene til egenfinansiering fra helseforetakenes side og konsekvensene av den finansieringsmodellen som Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil ikke gi Regjeringen fullmakt til valg av finansieringsopplegg for store investeringer i helseforetakene på dette grunnlaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med egen sak som redegjør for konsekvenser av ulike modeller for finansiering av store investeringer i helseforetakene, deriblant konsekvensene av modell som fullfinansierer store investeringer med investeringstilskudd fra staten. I denne sammenheng må Stortinget inviteres til å fatte beslutning om valg av finansieringsmodell. Stortinget ber om at Regjeringen legger fram slik sak for Stortinget så raskt som mulig, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at sykehusreformen og innføringen av regnskapsprinsippet innebærer at investeringer aktiveres og avskrives over deres levetid. Helseforetakene er utstyrt med inntekter også for å betjene avskrivningskostnader. Flertallet viser til at større investeringsprosjekter i helseforetakene enten må finansieres med investeringstilskudd eller så må foretakenes inntektsstrøm være tilstrekkelig til å betjene økte avskrivningskostnader, eller en kombinasjon av disse elementer. Flertallet viser til at Regjeringen ved tilrettelegging for igangsetting av byggeprosjektet Nye Ahus og forprosjekt for fase 2 ved St. Olavs Hospital har lagt dette til grunn. Dette ved at prosjektene finansieres ved en kombinasjon av investeringstilskudd og forutsetning om egenbidrag fra helseforetak/regionalt helseforetak ved de inntektsstrømmer som er knyttet til eiendomsmasse som skal fornyes, og ved effektivisering i drift og eller øvrig kapitalbruk.

Komiteens medlemmer i Fremskrittspartiet er alvorlig engstelig for at hele byggeprosjektet ved det nye Ahus, står i fare for å bli avviklet på grunn av manglende investeringstilskudd fra statens side. Slik disse medlemmer ser det, er behovet for et nytt Ahus åpenbart med tanke på fremtidige pasienter og på de universitetsfunksjoner som universitetssykehuset Ahus nå betjener. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett har bevilget ytterlige 200 mill. kroner slik at prosjekteringsarbeidet for det nye Ahus ikke stopper opp, men kan gå videre med den forutsetning at bygningsprosjektet skal realiseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at departementet må gå i nye forhandlinger med Helse Øst med tanke på å utvide det statlige engasjement når det gjelder investering i det nye Ahus.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på nytt å vurdere en større statlig andel av investeringsutgiftene til bygging av nytt Ahus, slik at sykehusprosjektet som det nå foreligger, kan realiseres."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker helseforetakene med til sammen 1,1 mrd. kroner, og at denne økningen forutsetter at prosjekteringsarbeidet for det nye Ahus ikke stopper opp, men fortsetter slik Stortinget tidligere har forutsatt.

Follosykehus

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Helse Øst skrinlegger planene for et Follosykehus. Dette medlem minner om utredninger som viser at utbygging på Ski gir høyere kost/nytte enn utbygging på Aker, og ber helseministeren ta saken opp igjen med Helse Øst.

Ny universitetsklinikk i Trondheim

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget om at det for 2004 skal bevilges 68 mill. kroner i inve­steringstilskudd til fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Proposisjonen legger til grunn at det til fase 2 samlet skal gis investeringstilskudd på 1 240 mill. kroner. Flertallet framhever betydningen av at planarbeidet med fase 2 videreføres fram mot ferdig forprosjekt, og at det på dette grunnlaget kan tas avgjørelse om hvordan fase 2 skal realiseres. Når denne beslutningen foreligger, vil det være en samlet plan for byggingen av den nye universitetsklinikken. Flertallet legger til grunn at det arbeides videre med et forprosjekt for fase 2 av utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim, og at arbeidet videreføres innenfor de rammer som er skissert i Regjeringens statsbudsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det er lagt til grunn en kostnadsreduksjon i det videre planleggingsarbeidet for fase 2 på om lag 10 prosent. Det forutsettes at det i St.prp. nr. 1 for 2005 gis en samlet presentasjon av arbeidet med fase 2 og prosjektets status for øvrig.

Flertallet viser til at komiteen i Innst. S. nr. 193 (2001-2002) var opptatt av at det utredes hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 i prosjektet for universitetsklinikk i Trondheim. Flertallet viser til at dette skal være en del av utredningen i forbindelse med fase 2 og viser til Stortingets vedtak i den sammenheng:

"Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim."

Flertallet er klar over at det er uavklarte forhold i fordelingen av kostnader mellom staten og Helse Midt-Norge hva gjelder fase 1 av utbyggingen. I tilknytning til Stortingets vedtak om igangsetting av fase 1 er det forutsatt at Helsedepartementet for denne delen av prosjektet skal komme tilbake til Stortinget med forslag til fordeling av kostnadene mellom staten og Helse Midt-Norge. Også denne delen av utbyggingen vil således gi Helse-Midt-Norge nye kostnader når anlegget tas i bruk. Dersom avklaringen av kostnadsdeling for fase 1 ikke foreligger når det skal tas beslutning om fase 2, vil dette innebære at Helse Midt-Norge RHF ikke vil være kjent med sine samlede økonomiske rammebetingelser for den helhetlige utbyggingen når det skal fattes endelig beslutning om fase 2. Det kan være hensyn som tilsier at endelig kostnadsdeling først foretas i prosjektets avsluttende fase. Med hensvisning til det som ovenfor er anført. ber flertallet om at Regjeringen i statsbudsjettforslaget for 2005 vurderer å komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsdeling for fase 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært bekymret for de signaler som er kommet om at Regjeringens opplegg for finansiering av store investeringer i helseforetakene ikke er tilstrekkelig til å realisere prosjekter som Stortinget har forutsatt realisert. Disse medlemmer vil påpeke at Helse Midt-Norge uttrykker bekymring for framtida til den planlagte nye universitetsklinikken i Trondheim. Mye tyder på at Regjeringens opplegg ikke gir rom for å realisere utbyggingsprosjektene på de premisser som Stortinget har lagt. Disse medlemmer vil for øvrig vise til merknader i forbindelse med omtalen av utbyggingsprosjektet Ahus ovenfor, inklusiv forslaget som disse medlemmer fremmer i tilknytning til disse merknadene.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlinga av St.prp. nr. 53 (2001-2002) om ny universitetsklinikk i Trondheim vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim."

Disse medlemmer viser videre til hva en enstemmig sosialkomite uttalte 7. desember 2000 om RIT 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001):

"Komiteen forutsetter at psykiatrisenteret skal inngå som en naturlig del av prosjektet, og er kjent med at dette planlegges for gjennomføring i annen fase."

På bakgrunn av dette er det etter disse medlemmers oppfatning helt åpenbart at Stortinget ønsker at et psykiatrisenter skal bygges som en del av fase 2 i utbygginga. I forslaget til statsbudsjett for 2004 framgår det at det er utredet og dokumentert at et psykiatrisenter lar seg innpasse i planene for fase 2 av utbyggingen. Investeringskostnadene er beregnet til 651 mill. kroner, og styret har anbefalt at psykiatrisenteret innarbeides i fase 2. Et psykiatrisenter har ikke tidligere vært inne i kostnadsanslag eller realrammer, og det framgår av forslaget til statsbudsjett for 2004 at departementet heller ikke tar psykiatrisenteret med i det finansieringsopplegget som presenteres.

Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer understreke at psykiatrisenteret må være en integrert del av det videre arbeidet med forprosjekt for fase 2 og i de finansieringsplaner som utarbeides for utbyggingsprosjektet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker helseforetakene med til sammen 1,1 mrd. kroner, og at denne økningen forutsetter at prosjekteringsarbeidet for ny universitetsklinikk i Trondheim ikke stopper opp, men fortsetter slik Stortinget tidligere har forutsatt.

Nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital

Komiteen sier seg særdeles godt fornøyd med at det lenge planlagte forskningsbygget ved Det norske radiumhospital nå blir realisert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at den fornyede gjennomgangen av prosjektet har gitt som resultat at prosjektkostnadene er redusert fra 1,57 mrd. kroner til om lag 1 mrd. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn, slik også proposisjonen angir, at utbyggingen av nytt forskningsbygg starter opp i løpet av 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at et samarbeid mellom offentlige og private (OPS-samarbeid) er satt på departementets dagsorden i tråd med sosialkomiteens merknader til St.prp. nr. 1 (2002-2003), og at denne type løsninger kan være aktuelle i fremtidige utbygginger innenfor spesialisthelsetjenesten. Samtidig er flertallet kjent med at sykehus i hele Europa bygges til en langt lavere pris per kvadratmeter enn de seneste utbygginger i Norge; til tross for et fungerende EU/EØS-samarbeid. Det er foretatt analyser som kan tydes dit at også norske sykehus kan bygges vesentlig billigere. De betydelige kostnadsreduksjoner i planleggingen av Nye Ahus og forskningsbygget ved Radiumhospitalet gir også indikasjoner på at det er mulig å få flere funksjonelle kvadratmeter ut av hver helsekrone.

Etter flertallets syn vil det også i Norge være aktuelt å prøve ut nye former for samarbeid mellom offentlige og private for å se om man gjennom et slikt samspill kan senke investeringskostnadene innen norsk spesialisthelsetjeneste. Mulige framtidige prosjekter etter denne type samarbeidsmodell må ivaretas innenfor ordinære budsjetter og prioriteringer. Flertallet er kjent med at også andre departementer drøfter denne type aktivt samarbeid med næringslivet, og at det dermed bør være grunnlag for et departementalt samarbeid for å vinne erfaringer.

Kap. 737 Kreftregisteret

Det foreslås bevilget 61,8 mill. kroner for 2004 mot 37,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 716). For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 710 og 739.

Komiteen viser til proposisjonen og Kreftregisterets hovedmål for 2004 og slutter seg til disse.

Komiteen er bekymret for den negative utviklingen som er når det gjelder antall kreftdiagnoser. Økningen er markert for de fleste kreftformene, men ondartet føflekk-kreft hos begge kjønn og lungekreft hos yngre kvinner har økt mest. Dette er områder der forebyggende arbeid gjennom informasjon og lovgivning er viktig.

Komiteen er imidlertid glad for den positive utviklingen det er når det gjelder andelen pasienter i live fem år etter diagnostisering. I dette arbeidet har Kreftregisteret etter komiteens mening spilt en viktig rolle.

Kap. 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

Det foreslås bevilget 27,6 mill. kroner for 2004 mot 27,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.

Komiteen merker seg at landet har 56 kontrollkommisjoner. Komiteen viser til komiteens enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der komiteen vektla en samlet evaluering av kontrollkommisjonene som ledd i å kvalitetssikre deres arbeid. Komiteen ba også om at evalueringen skulle innebære en kartlegging av i hvilken grad kontrollkommisjonene vil være i stand til å følge opp behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukerne, etter hvert som det psykiske helsevernet også vil få et større ansvar for disse. Komiteen er glad for at Sosial- og helsedirektoratet har startet arbeidet med evaluering av kontrollkommisjonenes arbeid, og merker seg at arbeidet er så omfattende at det vil pågå i hele 2004. Komiteen vil likevel be om at Regjeringen tar med en beskrivelse av de deler av arbeidet som er sluttført, i sitt forslag til statsbudsjett for 2005, med det innhold komiteen tidligere har bedt om.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at behovet på dette området i 2003 har vært synkende (hjemsendelse av psykisk syke fra utlandet), og legger til grunn at behovet i 2004 også er mindre. Det er bakgrunnen for at flertallet foreslår å redusere posten.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 742 post 70 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 2,188 mill. kroner.

Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

Det foreslås bevilget 3 348 mill. kroner for 2004 mot 2 864,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen av St.prp. nr. 74 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 2 859,5 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Komiteen registrerer at Regjeringen fremmer forslag om en styrking av opptrappingsplanen for psykisk helsevern med 700 mill. kroner for 2004, og at dette er den største økningen i planperioden til nå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser at helseministeren legger til grunn at holdningsendringer for å få til en god ressursbruk i utviklingen av voksenpsykiatrien vil ta tid. Samtidig er det klart at tempo i utbygging i kommuner og regioner ikke alltid kan være helt samstemt. Imidlertid fordres en sterkere koordinering av psykiatriplanene på begge nivåer for å oppnå et best mulig sluttresultat. På denne bakgrunn finner flertallet å kunne støtte en utvidelse av tidsaspektet for psykiatriplanen, men mener at Regjeringen da må komme med en revidering av behov og nærmere framdriftsplan i statsbudsjettet for neste år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at en utvidelse av planperioden er nødvendig for å sikre at økte bevilgninger faktisk resulterer i et bedre tjenestetilbud. Økning i bevilgningene må skje i takt med utbygging av boliger og tjenestetilbud for øvrig, samt utdanning av kvalifisert personell. Viktige mål vil nås innen 2006, eksempelvis bygging av 3 400 tilrettelagte boliger i kommunene. Samtidig er det særlig behovet for omstrukturering av tjenester samt omstilling av kulturer og holdninger i tjenesteapparatet som vil kreve noe mer tid enn forutsatt. En utvidelse av planperioden er i tråd med råd fra fagmiljø og brukerorganisasjoner.

Dette flertallet har merket seg en positiv utvikling innenfor psykisk helsevern ved at tjenestetilbudet er styrket både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Flere søker hjelp, og flere mottar hjelpetiltak. Det visers til SINTEF-Unimeds rapport 1/03 der det fremgår at det er behandlet stadig flere pasienter i det psykiske helsevernet gjennom de første fire årene av opptrappingsplanen for psykisk helse. Antall heldøgnsopphold for voksne har økt med 24 prosent, fra knapt 30 000 til drøyt 37 000. Antall polikliniske konsultasjoner for voksne har økt med 29 prosent, fra om lag 475 000 til om lag 615 000. I 2002 fikk 31 000 barn og unge behandling - en økning på drøye 50 prosent fra 1998. Fra 2001 til 2002 økte antall plasser i sykehus med 62 og i distriktspsykiatriske sentra med 63. Videre har det skjedd en faglig utvikling av flere ambulante og oppsøkende metoder, som representerer alternativ til innleggelse. Samtidig vil dette flertallet understreke at det fremdeles er behov for betydelige forbedringer, og støtter derfor Regjeringens satsing på de tiltak som fremgår av St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil bemerke at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2002 anga at den gjennomsnittlige bevilgningsøkningen i resterende del av planperioden 2003-2006 måtte ligge på 1 mrd. kroner for å ivareta opptrappingsplanens forutsetninger. Flertallet merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 2003 sa at den gjennomsnittlige økningen for de gjenstående årene av planperioden (2004-2006) ville være om lag 1 220 mill. kroner.

Flertallet vil også anmerke at Regjeringens forslag for 2003 var på 670 mill. kroner, og at opptrappingsplanens opprinnelige intensjoner dermed verken ble ivaretatt i inneværende år eller i Regjeringens budsjettforslag for 2004. Flertallet merker seg at Regjeringen nå tar til orde for å forlenge en del av tiltakene i opptrappingsplanen utover den opprinnelige planperioden. Selv om flertallet mener at det opprinnelig planlagte nivået for opptrappingsplanen burde ha vært fulgt opp av Regjeringen, ser også flertallet at det nå ikke lenger vil være mulig å ivareta opptrappingsplanens intensjoner uten at planperioden utvides.

Flertallet vil uttrykke sterk bekymring over at det fortsatt er lange ventelister for spesialistbehandling av psykiske lidelser, på tross av at opptrappingsplanen for psykisk helse snart går inn i sitt sjette år. Ut fra Regjeringens egne tall, ventet henviste voksne i snitt ca. 50 dager på spesialistvurdering i mars 2003, mens henviste barn gjennomsnittlig ventet over 90 dager. Flertallet mener at den lange ventetiden for barn er særlig alvorlig, fordi man må anta at barn i enda sterkere grad enn voksne vil kunne oppleve varige mén som følge av manglende eller sterkt forsinket behandling når det oppstår alvorlig mental sykdom.

Flertallet vil peke på at den lange ventetiden for spesialistvurdering viser at det fortsatt er store behov for å styrke psykiatrien. Behovet er størst innen barne- og ungdomspsykiatrien. Flertallet merker seg at selv om kapasiteten i tilbudet til barn og unge har økt, synes det i følge Regjeringens eget budsjettforslag ikke realistisk å nå målsetningen om 5 prosent dekning av tilbudet til barn og unge før 2008. På fire år har dekningsgraden økt fra 2,0 til 2,9 prosent.

Komiteen viser til Regjeringens overordnede mål og intensjoner innen den psykiatriske omsorg hvor departementet vektlegger sterkt brukerperspektivet og respektfullt og likeverdig samarbeid med bruker og familie. Videre anføres det i proposisjonen at økt vekt på funksjon, mestring og egne ressurser skal medvirke til redusert sykeliggjøring av pasientene. Komiteensier seg fullt ut enig i dette. Skal denne målsetningen kunne gjennomføres innen rimelig tid, må det etableres desentraliserte tilbud for samhandling, funksjon og mestring blant mennesker med psykiske lidelser. En trenger etter komiteens skjønn egne mestringssentra med kompetanse på nettopp dette med samhandling og mestring av egen livssituasjon for pasienter med psykiske lidelser.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i denne sammenheng til at Mental Helse Norge sendte søknad til departementet om å få etablere et lærings- og kompetansesenter i Skien (det såkalte Frognersenteret). Så langt foreligger det ikke konkret svar på søknaden. Flertallet er likevel kjent med at søknaden har vært til uttalelse i Helse Sør. Flertallet viser til at flere private frivillige brukerorganisasjoner har anbefalt etablering av et mestringssenter i Skien, og det nevnes i denne forbindelse Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Rådet for Psykisk Helse. Slik flertallet ser det, burde etableringen av et kompetanse- og mestringssenter i Skien for psykiske lidelser bli en del av opptrappingsplanen innen psykiatrien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil sterkt anbefale departementet å medvirke til at dette kompetansesenteret som er ferdig prosjektert, blir realisert innen 2005 med oppstart medio 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere godkjenning og finansiering av Frogner lærings- og kompetansesenter for mennesker med psykiske lidelser i forbindelse med fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

Komiteen er kjent med at Nic Waals Institutt er en barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon som yter tjenester rettet mot barn, unge og deres familier. Instituttet som har lange tradisjoner i utdannings-, utviklings- og forskningsvirksomhet er nå videreført i nært samarbeid med bl.a. helseregion Øst og Sør. Instituttet fungerer også som studentpoliklinikk tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Komiteen har med dette merket seg at instituttet er meget sentral i utviklingen av kompetanse innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, et område som må prioriteres i tida framover. Komiteen har også merket seg at instituttet ønsker å ivareta regional kompetansesenterfunksjon for sped- og småbarns psykiske helse.

Komiteen mener det er viktig at instituttet kan videreføre sin virksomhet, og ber derfor om at departementet gjennom sin styringsdialog med de regionale helseforetakene, spesielt Helse Øst og Helse Sør, bidrar til at Nic Waals Institutt fortsatt skal ha en sentral rolle i barne- og ungdomspsykiatrien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er sterkt opptatt av psykiatriens plass i byggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim og viser i den forbindelse til enstemmige uttalelser fra sosialkomiteen 7. desember 2000 om RIT 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001), og som ble gjentatt og forsterket gjennom vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 193 (2001-2002):

"Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim."

Disse medlemmer vil i denne forbindelse understreke at et skarpt skille mellom psykiatri og somatikk må bygges ned, og at stigmatiseringen ved psykiatriske lidelser må reduseres. Et psykiatrisenter lokalisert som en integrert del av universitetsklinikken på Øya i Trondheim vil bidra til et forbedret tilbud for en økende gruppe pasienter med sammensatte lidelser. Disse pasientene gir behov for gjensidig samarbeid om utredning, behandling og kunnskapsutveksling mellom psykiatriske og somatiske spesialisthelsetjenester. I tillegg vil en slik løsning gi økte muligheter for felles undervisning og kompetanseheving, enklere tilgang på laboratorietjenester og redusert transport for undersøkelser og behandling.

Disse medlemmervil vise til at det ved første gangs utredning av alvorlig psykiatrisk lidelse er nødvendig med tilgang på laboratorietjenester og bildediagnostikk fordi det ofte forekommer uklare tilstander med forgiftningssymptomer og/eller somatiske tilleggslidelser. Mye medikamentell psykiatrisk behandling vil måtte følges tett med laboratorieundersøkelser. Avanserte bildediagnostiske undersøkelser som MR vil få økt betydning også for disse pasientgruppene i fremtiden. Når det gjelder utredning av demens og andre aldersrelaterte lidelser, er det kjent overhyppighet av komorbiditet i gruppen, noe som nødvendiggjør diagnostisk samarbeid med somatiske avdelinger.

Bedre tilknytning mellom psykiatri, NTNU og forskningsmiljøet ved NTNU vil bidra til en bedre universitetsfunksjon med undervisning, rekruttering og forskning. Den integrerte legeutdanning som NTNU driver, gjør det etter disse medlemmers mening særlig viktig å finne løsninger som sikrer at fremtidens leger allerede gjennom grunnstudiet stifter et inngående kjennskap til psykiatrien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at bedre faglig innsikt til forebygging av behandling av ADHD-pasienter kunne spare landet for store årlige utgifter i tillegg til å kunne redusere de personlige tragedier. Flertallet viser til at bedre grunnforskning i Norge på ADHD er helt nødvendig for å komme videre med bedre behandlingstilbud til pasienter som rammes av denne sykdommen som gir ekstreme sosiale komplikasjoner for den enkelte i voksen alder. Flertallet er således kjent med at ADHD-pasientene er overrepresentert i rusmiljøene og ikke minst blant innsatte i norske fengsler på grunn av stadig tilbakevendende kriminalitet. Flertallet viser videre til at etter iherdig arbeid i Stortinget ble det for en del år tilbake gitt muligheter for å behandle barn med Ritalin. Denne behandlingen opphører imidlertid ved 18 år, og det er nettopp fra dette tidspunkt at utagerende adferd med kriminalitet og sosiale problemer melder seg hos mange av ADHD-pasientene. Flertallet er kjent med at Universitetet i Oslo ønsker å etablere et forskningssenter for ADHD-pasienter. Et slikt forskningssenter som dermed også ville bli et kompetansesenter for forebygging og behandling av ADHD-pasienter, ser flertallet svært positivt på, og flertallet vil be Regjeringen vurdere om et slikt forskningssenter kan etableres ved Universitetet i Oslo innen rimelig kort tid. Flertallet er videre kjent med at Det Norske Videnskaps Akademi i 2005 under ledelse av professor Terje Sagvolden vil arrangere et seminar for å komme frem til en integrert teoriforståelse av ADHD-problematikken. Til det tenkte seminaret i Oslo vil det møte psykiatere, psykologer, nevrobiologer, genetikere og matematikere og vil således være et faglig seminar på et høyt internasjonalt nivå. Flertallet vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser det som viktig at det er igangsatt en bred prosess i forhold til ADHD-problematikk. Dette arbeidet omfatter blant annet en vurdering av det samlede tilbud om utredning og behandling til barn og voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD sett opp mot hjelpebehovene. Utredningen vil danne grunnlag for adekvate oppfølgingstiltak. I strategiplanen for barn og unges psykiske helse er det to tiltak som særlig er knyttet til ADHD. Norge vil invitere de andre nordiske landene til møte om ADHD-problematikk og vurdere å etablere et fast nettverk for ADHD-problematikk i tillegg til eksisterende samarbeid for kompetanseenheter og brukerorganisasjoner. Dette for å sikre en nordisk kunnskapsutvikling på området.

Disse medlemmer er kjent med at Senter for studier av problemadferd og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo nå er opprettet av flere departementer. Senteret skal styrke forskning om atferdsforstyrrelser generelt og ikke kun enkeltdiagnoser. Senterets oppgaver er å studere hvordan problemadferd oppstår, problemenes omfang, utvikling av teori for forebygging, metoder for å avhjelpe problemadferd og vitenskapelig evaluering av metodene. Senteret skal bygge et nasjonalt nettverk for forskning og metodeutvikling på "adferdsområdet". Disse medlemmer er tilfreds med etableringen av dette senteret og forutsetter at det vil gi viktige bidrag i arbeidet med atferdsforstyrrelser.

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

Komiteen vil påpeke at en vesentlig andel av tiltakene overfor mennesker med psykiske lidelser bør skje i deres bokommuner, og at satsingen bør vektlegge forebyggende tiltak for å unngå utvikling av, og forebygging av forverring av, psykiske lidelser. Komiteen vil påpeke det økte behovet som foreligger for personell, og da med særlig vekt på rekruttering til kommunehelsetjenesten ut fra forebyggingsaspektet.

Komiteen vil påpeke at en økt satsing på psykiatriske sykepleiere og miljøterapeuter i kommunene i mange tilfeller vil kunne virke forebyggende som ledd i å redusere behovet for behandling i psykiatriske institusjoner, og at opptrappingsplanen dermed hele tiden bør vektlegge nærheten til behandlingsapparatet i oppbyggingen av tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.

Komiteen vil understreke behovet for en kontinuerlig tilrettelegging for så vel etter- og videreutdanning av helsepersonell innenfor det psykiske helsevernet som for opprettelse av nye stillingshjemler innen fagfeltet. Med bakgrunn i at komiteen mener at dette behovet er særlig sterkt i kommunene, ønsker komiteen å styrke tiltakene i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en styrking av det kommunale tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser vil kunne sikre større grad av nærhet i behandlingen og også bidra forebyggende slik at færre personer blir i behov av innleggelser i psykiatriske institusjoner. Disse medlemmer mener at dette også kan bidra til et bedret behandlingstilbud etter utskrivning. Disse medlemmer ønsker at midlene også skal bidra til et bedret kommunalt behandlingstilbud til mennesker med psykiske plager som følge av rusmiddelavhengighet.

Disse medlemmer mener Regjeringens satsing innen psykiatriplanen også i budsjettet for 2004 er for svak, og disse medlemmer vil som for 2003 foreslå at bl.a. kommunenes ressurser styrkes i dette arbeidet. Skal man noen gang nå målene innen psykiatriplanen, er det viktig at kommunene snarest settes bedre i stand til å styrke den personellmessige kompetansen. Videre er det store behov ute i kommunene når det gjelder rusmiddelmisbrukere med dobbeltdiagnose, en styrking av forebygging og oppfølging når det gjelder barn og unge, og en styrking av tiltakene rettet mot flyktninger og asylsøkere med psykiske helseproblemer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 743 post 62 økes med 190 mill. kroner og bevilges med 1 788,821 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 743 post 70 er styrket med 50 mill. kroner.

Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 743 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 293,668 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til arbeid med traumatisk vold og stress

Komiteen vil påpeke at mange flyktninger og asylsøkere kommer fra land der de har vært utsatt for vold og tortur, og der den mentale belastningen kan ha vært ekstrem. Dette medfører at psykiske lidelser vil være overrepresentert blant flyktninger og asylsøkere, sammenholdt med generelt i den norske befolkning. Både som ledd i å kunne hjelpe de som kommer til landet mer målrettet, og som ledd i en vellykket integrering i det norske samfunnet for de menneskene som gis permanent oppholdstillatelse, er det etter komiteens syn viktig å styrke det psykiske helsevernet for asylsøkere og flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 743 post 73 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 91,493 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern

Komiteen viser til at rusvernet nå samlet er definert som et ansvarsområde for helsevesenet etter behandling av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) Rusreform II. Det blir dermed etter komiteens syn viktig å vektlegge kompetanseutviklende tiltak for personell som arbeider med mennesker med psykiske lidelser. Mennesker med rusmiddelproblemer må etter komiteens syn sikres en behandling som er faglig forankret, og som vektlegger behandlingsperspektivet i tillegg til omsorgsperspektivet, slik at målet blir å oppnå helbred også for mennesker med rusmiddelproblemer.

Komiteen vil også påpeke behovet for at personer med dobbeltdiagnoser (psykiske problemer i kombinasjon med et rusmiddelproblem) kan ivaretas ut fra et helhetlig perspektiv innenfor det psykiske helsevernet, og ikke, slik tilfellet ofte er i dag, avvises med begrunnelse om at de må være rusfrie før behandling kan finne sted.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at et økt ansvar for rusmiddelomsorgen vil bidra til behov for større ressurser innenfor det psykiske helsevernet enn det departementet har lagt opp til, og vil derfor foreslå en styrking av det psykiske helsevernet også med tanke på at gruppen av rusmiddelmisbrukere gis et bedre behandlingstilbud enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der en merknad fra flertallet, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, peker på at den gjennomsnittlige økningen for de gjenstående årene av planperioden for opptrapping av psykiatrien må ligge på 1 mrd. kroner for å ivareta planens intensjoner. I den samme merknaden vises det til at Regjeringen i forslaget til budsjett for 2003 sier at den gjennomsnittlige økningen for de gjenstående årene av planperioden (2004-2006) vil være om lag 1 220 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at forslaget fra Regjeringen til budsjett for 2004 er på 701 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at behovet fremdeles ser ut til å være størst innen barne- og ungdomspsykiatrien og viser til omtalen av dette i St.prp. nr. 1 (2003-2004) der det vises til at dekningsgraden har økt fra 2 til 2,9 prosent på fire år, noe som etter disse medlemmers mening er langt fra tilfredsstillende. I tråd med flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 141 (2002-2003)støtter disse medlemmer en utvidelse av planperioden med to år men etterlyser en plan for gjennomføring og økonomi - noe som ikke er nevnt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2004 foreslå å øke posten med 300 mill. kroner slik at økningen for 2004 blir på ca. 1 mrd. kroner slik forutsetningen har vært.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det økte ansvaret som det psykiske helsevernet har fått for mennesker med rusmiddelavhengige psykiske lidelser, krever mer ressurser enn Regjeringen har lagt opp til. Disse medlemmer ønsker å styrke feltet generelt og bedre behandlingstilbudet overfor rusmiddelavhengige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 743 post 75 økes med 150 mill. kroner og bevilges med 1 454,972 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 743 post 75 er styrket med 50 mill. kroner.

Kap. 750 Statens legemiddelverk

Det foreslås bevilget 122,8 mill. kroner for 2004 mot 114,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 116,4 mill. kroner. Det er overført 0,6 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler til kap. 703.

Komiteen vil understreke at Statens legemiddelverk skal bidra til å sikre at de legemiddelpolitiske og refusjonspolitiske mål blir oppfylt ved å sikre tilgang til

• – sikre og effektive legemidler uavhengig av bosted

• – rask tilgang på nødvendige legemidler

• – nødvendige legemidler ved langvarige behandlinger, uavhengig av betalingsevne

• – faglig og økonomisk rasjonell bruk av legemidler

• – lavest mulig pris på legemidler

• – faglig veiledning om legemiddelbruk

Komiteen registrerer at Legemiddelverket har fulgt opp forhold der det har vært mistanke om ulovlig tilsetning av legemiddelstoffer i enkelte naturmidler, og ber om at dette følges nøye opp videre. Komiteen ser det som spesielt viktig at Legemiddelverket sørger for at sikkerhet og kvalitet som et overordnet hensyn blir ivaretatt, og tar resultatrapporteringen for øvrig til etterretning.

Komiteen er opptatt av at tilsynsansvaret følges opp. Legemiddelverket har kun gjennomført seks apotektilsyn i 2002, men alternative tilsynsmetoder har vært utprøvd. Komiteen mener at det må sikres at effekten av nye metoder minst er på høyde med ordinært eller fullskala apotektilsyn.

Det er per 1. juli 2003 etablert 515 apotek i Norge. I sammenheng med at ny apoteklov med en friere etableringsadgang trådte i kraft i 2001, ble det uttrykt bekymring for at distriktene raskt ville tappes for farmasøyter, og at tilbudet til befolkningen ville forringes. I den forbindelse ble det inngått avtaler med Norsk Medisinaldepot ASA og Apokjeden AS. Det er ikke avklart hvorvidt nøkkelpersonell som farmasøyter nå er mangelvare i distrikts-Norge. Komiteen peker på at avtalene utløper 28. februar 2004, og at distriktsbefolkningen fortsatt må sikres et likeverdig tilbud gjennom nødvendige virkemidler.

Komiteen ser positivt på det viktige kartleggingsarbeidet av legers forhold til legemiddelindustrien som Helsedepartementet har gjennomført sommeren 2003. Komiteen er bekymret for den manglende oversikt og bevissthet som synes å prege aktørene. Det vil være avgjørende for tillitsforholdet mellom de samme aktører, beslutningstakere og befolkningen for øvrig at legene og legemiddelindustrien tar dette på alvor. Komiteen vil peke på at de nære relasjoner som finnes mellom leger og legemiddelindustri, bør føre til en ekstra årvåkenhet, bevissthet og åpenhet rundt alle forhold som angår studier, godkjenning og salg av legemidler.

Komiteen gir sin tilslutning til de satsingsområder som er valgt for 2004, som er vaksiner til mennesker, antibakterielle midler, hjerte-/karmidler, legemidler til fisk og midler for utvalgte områder innen onkologi og sentralnervesystemet.

Komiteen vil støtte det viktige arbeidet med en bred tilnærming som er påbegynt for å følge opp vedtak i Ot.prp. nr. 55 (2001-2002), hva blant annet angår godkjenning og markedsføring av naturlegemidler. Et høyt ambisjonsnivå er nødvendig for at befolkningen kan være trygg på produktkvaliteten når det gjelder naturlegemidler.

Komiteen mener at tilsynet med blodbanker som har tillatelse til tilvirkning av blod og blodprodukter, er uvurderlig for å unngå smitte av alvorlige sykdommer. Komiteen gir sin tilslutning til at dette tilsynet styrkes for å trygge pasientenes sikkerhet. Her har Norge en viktig oppgave å fylle overfor EU og MRA-partnere (Mutual Recognition Agreements).

For å øke tilgjengeligheten for befolkningen, har departementet åpnet for salg av enkelte reseptfrie legemidler utenom apotek. Komiteen vil understreke at forvaltningen av ordningen må underlegges et grundig tilsyn for å sikre at varene oppbevares utilgjengelig for kunden, og at aldersgrensen på 18 år overholdes. For at ordningen skal kunne fungere tilfredsstillende, må forbrukernes sikkerhet ivaretas. Komiteen vil understreke at de mål som er satt, må grundig følges opp gjennom tilsyn.

Komiteen støtter den oppbygging av kompetanse som er tenkt gjennomført i Legemiddelverket i forbindelse med Nasjonal kreftplan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 750 post 01 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med 117,813 mill. kroner.

Flertallet er kjent med at fristen for godkjenning av markedsføringstillatelse ikke overholdes av Statens legemiddelverk i enkelte saker. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen undersøke hvorfor tidsfristen for godkjenning av markedsføringstillatelse for legemidler ikke overholdes av Statens legemiddelverk i enkelte saker der det er søkt om markedsføringstillatelse for legemidlet også i enkelte andre EØS-land, og underrette Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at gjeldende krav til behandlingstid når det gjelder godkjenning av markedsføringsavtaler, i liten grad er overholdt, jf. kap. 750 Resultat-rapport 2002 i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Legemiddelverket har, også ifølge St.prp. nr. 1 (2003-2004), i stor grad valgt å avvente vurderingen av de samme legemidlene i andre EØS-land. Disse medlemmer kan ikke akseptere en slik praksis og fremmer forslag om at tidsfristen på 90 dager skal overholdes av Statens legemiddelverk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at tidsfristen for godkjenning av markedsføringstillatelse for legemidler på 90 dager etter EU-kommisjonens vedtak overholdes av Statens legemiddelverk."

Kap. 751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak

Det foreslås bevilget 87,6 mill. kroner for 2004 mot 57,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 701.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen understreker betydningen av ordningen med statlig støtte til etter- og videreutdanning av farmasøyter som gis ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Komiteen mener at en må ha stor oppmerksomhet på å opprettholde og videreutvikle kompetansen hos det farmasøytiske personalet. Komiteen støtter viktigheten av den nyopprettede blåreseptnemnda der både den faglige og den brukerrettede delen er representert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 751 post 21 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 26,54 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteen mener i likhet med departementet at det er viktig å videreføre ordningen med driftsstøtte til apotek i utkantene med liten omsetning.

Komiteen viser til at fraktrefusjonsordningen for legemidler videreføres med dekning av 50 prosent av forsendelseskostnadene for pasienter som enten er syke eller har lang vei til nærmeste apotek.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber departementet holde oppmerksomhet på hvordan denne ordningen praktiseres, slik at ikke tidligere redusert fraktrefusjon fører til at kundene belastes med høyere fraktutgifter enn det systemet forutsetter.

Komiteen har merket seg at det er opprettet regionale legemiddelinformasjonssentre i hver helseregion for bl.a. å ivareta produsentuavhengig legemiddelinformasjon og dessuten bedre samarbeidet med helsepersonellet for å få til rasjonell legemiddelbruk. Komiteen mener at det er svært viktig at dette arbeidet videreutvikles og styrkes. Så langt har det offentlige sin innsats på legemiddelinformasjonsida vært for beskjeden slik at en i for stor grad har vært avhengig av legemiddelprodusentenes informasjon. Det må i framtida legges opp til et samarbeid mellom myndighetssida og legemiddelsida på informasjonssida.

Komiteen er kjent med at det i en avtale mellom apotekene og Rikstrygdeverket fra Rikstrygdeverkets side er stilt krav om at apotekene skal sende inn fotostatkopi av reseptene, noe som vil bety behov for å kopiere ca. 15 mill. sider. Komiteen antar at dette vil føre til et unødig merarbeid og betydelige kostnader både for apotekene og for Rikstrygdeverket, og dessuten skulle en tro at det ville være mulig å håndtere denne informasjonsutvekslingen elektronisk. Komiteen er kjent med at departementet bidrar til å finne en annen løsning i forhold til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fraktrefusjonsordningen for legemidler i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2003 ble vedtatt redusert til 50 prosent av forsendelseskostnadene. Disse medlemmerhar fått inntrykk av at dette har rammet mange pasienter med, i en del tilfeller, svært høye utgifter til medisiner. Disse medlemmer mener det ikke skal være forskjell i forhold til hvor man er bosatt når det gjelder adgangen til å kunne bruke nødvendige medikamenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2004 gjeninnføre fraktrefusjonsordningen slik den fungerte før 2003, og øker posten med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti har vært i mot avviklingen av fraktrefusjonsordningen for legemidler. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre ordningen.

Disse medlemmer foreslår at kap. 751 post 70 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 84,084 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet har vært imot avviklingen av fraktrefusjonsordningen for legemidler, og at en også i budsjettet for 2003 la inn midler for å opprettholde en fullverdig refusjon. Dette medlem mener det må være likhet for alle, uansett hvor de bor, til å få nødvendige medisiner uten tilleggskostnader i form av frakt. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 751 post 70 er styrket med 30 mill. kroner slik at full fraktrefusjon kan gjeninnføres.

Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten

Det foreslås bevilget 3 071,1 mill. kroner for 2004 mot 3 113,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2002-2003) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 3 036,7 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra Sosialdepartementets budsjett kap. 2600 og til kap. 732 og Sosialdepartementets budsjett kap. 2652.

Komiteen viser til at det under behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble flertallsvedtak for en egenandelsøkning for legehjelp og psykologihjelp på 4 prosent, og at det ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble et nytt flertallsvedtak for å øke egenandelene med 6 prosent, slik at det i alt ble en økning på 10 prosent fra 1. juli 2003. I visse tilfeller skal det ikke betales egenandel. Dette gjelder bl.a. legekonsultasjoner

• – ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel

• – ved skader eller sykdom som skyldes yrkesskade eller krigsskade

• – ved behandling av barn under 7 år og psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år

• – ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennnfaglige smittsomme sykdommer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers merknader under kap. 732. Disse medlemmer mener at helseforetakene i sin helhet skal disponere økonomiske ressurser til spesialisthelsetjenesten, også når det gjelder refusjon til privatpraktiserende spesialister, psykologer, private laboratorier og røntgeninstitutt. Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer at bevilgningene på postene 70, 71 og 76 utgår, og at midlene i stedet disponeres av helseforetakene.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2711 post 70 reduseres med 60 mill. kroner og bevilges med 1 043 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at all refusjon til spesialisttjenester skal skje gjennom helseforetakene. Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer at refusjon til spesialisthjelp på post 70 utgår, og at midlene i stedet overføres til helseforetakene for refusjon gjennom disse.

Disse medlemmerforeslår at kap. 2711 post 70 reduseres med 1 103 mill. kroner og utgår.

Post 71 Refusjon psykologhjelp

Når det gjelder psykologhjelp, vil komiteen understreke at bl.a. behandling av barn og unge under 18 år og ved behandling i forbindelse med HIV-infeksjon er pasienten fritatt for å betale egenandel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2711 post 71 reduseres med 15 mill. kroner og bevilges med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at all refusjon til psykologhjelp skal skje gjennom helseforetakene. Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer at refusjon til psykologhjelp på post 71 utgår, og at midlene i stedet overføres til helseforetakene for refusjon gjennom disse.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2711 post 71 reduseres med 215 mill. kroner og utgår.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Komiteen har merket seg redegjørelsen for utvidelsen av stønadsordningen til dekning av utgifter ved undersøkelse og behandling hos tannlege som trådte i kraft fra 1. januar 2003, og videre at det også skjedde en ytterligere utvidelse fra 1. oktober i år. Komiteen mener det er viktig å følge disse stønadsordningene nøye og bli orientert om at ordningen har den forventede effekt og tjenlighet for befolkningen. Komiteen mener også det er viktig å få til klare og effektive retningslinjer og regler, og er tilfreds med at det er utarbeidet en mønsteravtale for direkte oppgjør mellom tannlege og trygdekontor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glade for at ordningen med stønad til rehabilitering for pasienter som har mistet tenner på grunn av periodontitt, nå er iverksatt. Disse medlemmer har merket seg at departementet beregner refusjonen til å være ca. 35-50 prosent av totalkostnadene med utgangspunkt i de takster departementet selv har fastsatt. Så vidt disse medlemmer har kunnet bringe i erfaring, ligger de reelle takstene langt over departementets fastsatte takster, noe som fører til at utgiftene fremdeles er svært store for brukerne. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2004 går inn for en økning av ordningen med stønad til rehabilitering med 50 mill. kroner slik at den reelle dekning for brukerne blir i overensstemmelse med departementets beregning. Disse medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av at departementet ber SSB følge prisutviklingen i tannhelsetjenesten nøye slik at ikke takstøkninger reduserer effekten av refusjonsøkningen.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er også i år svært bekymret for utgiftsnivået når det gjelder de private laboratoriene og røntgeninstituttene. At utbetalingene til røntgeninsti­tuttene økte med hele 53,5 prosent fra 2001 til 2002 er urovekkende og viser et nivå som krever bedre system og kapasitetsavklaring. Disse medlemmer vil igjen understreke at det må foretas en grundig gjennomgang av utbetalinger og bruk av offentlige poliklinikker og private laboratorie- og røntgenvirksomheter. Disse medlemmer mener dette arbeidet burde hatt høyere prioritet slik at man nå hadde hatt et klarere handlingssystem og en bedre økonomistyring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sitt innsparingsforslag i alternativt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonen og støtter de vurderingene og tiltakene som er foreslått for 2004. Disse medlemmer viser til at denne stønaden blir omhandlet i St.meld. nr. 5 (2003-2004), og at de politiske vurderingene bør tas av komiteen under behandlingen av denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å budsjettere med en viss prisstigning innenfor de tjenester som utføres av private laboratorier og røntgeninstitutter. Det er etter disse medlemmers mening urimelig at denne gruppen virksomheter skal holdes utenfor den vanlige pris- og lønnsøkning som gjelder i næringslivet for øvrig, og Fremskrittspartiet øker i sitt alternative budsjett for 2004 posten med 25 mill. kroner, dvs. 1,8 prosent.

Disse medlemmer vil heller ikke akseptere den økning av egenandeler og reduksjon av takster som er foreslått av Regjeringen og øker derfor i sitt alternative budsjett posten med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der det påpekes at Sem-erklæringen forutsetter en bedre økonomisk likebehandling av offentlige og private helsetjenester for å kunne utnytte den samlede kapasiteten på helsetjenester fullt ut. Det ble også påpekt viktigheten av at de private virksomhetene får rammebetingelser som er tilstrekkelige, langsiktige og forutsigbare. Det er etter disse medlemmers mening særdeles viktig at vi opprettholder undersøkelseskapasiteten ved de private røntgeninstituttene og laboratoriene slik at lett tilgjengelige undersøkelser og utredninger fortsatt kan være mulig. Det er, slik disse medlemmer ser det, først og fremst de private instituttene og laboratoriene som er årsaken til at det stort sett er lett tilgjengelige og gode tjenester i dagens system.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers merknader til kap. 732 post 77. Disse medlemmer mener at refusjonene til all laboratorie- og røntgenvirksomhet skal underlegges helseforetakene, og at refusjon til disse skal skje gjennom helseforetakene.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2711 post 76 reduseres med 661 mill. kroner og utgår.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil ikke akseptere Regjeringens forslag til egenandelsøkning og viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2711 post 76 styrkes med 25 mill. kroner.

Post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Komiteen mener det er viktig at opptrening og rehabilitering har høy prioritet for å sikre best mulig resultat av den medisinske behandlingen og ved at man kan gi enkeltmennesket hjelp til en mest mulig meningsfull tilværelse med eventuell mulighet for yrkesdeltakelse og selvstendighet i hverdagen.

Komiteen vil understreke at ressurser som settes inn i rehabilitering, er god samfunnsøkonomi.

Komiteen vil i den sammenheng bl.a. henlede oppmerksomheten mot de institusjoner som også driver ren yrkesmessig attføring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at en institusjon som Hernes Institutt har beregnet at den kan utvide antall pasientdøgn fra 8 500 til 11 000 per år ved en investeringskostnad på 300 000 kroner. En slik investeringskostnad, samt de økte pasientdøgnutgiftene, vil raskt gi en samfunnsøkonomisk gevinst med reduserte utgifter til sykemeldinger og uføretrygde. Dette medlem vil derfor be om at behandlingskapasiteten ved Hernes Institutt utvides til 11 000 døgnpasienter per år fra 1. juli 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener utformingen av fremtidig finansieringsordning for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten må bli mer tydelig.

Komiteen viser her til forslaget i Hagen-utvalget hvor det anbefales at det utvikles et felles kode- og klassifikasjonssystem for rehabilitering, og at et slikt system må på plass for å kunne utvikle et nytt finansieringssystem for rehabilitering i offentlige og private institusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber om at Regjeringen innenfor rammen av bevilgningen til utvikling av kode- og klassifikasjonssystemer prioriterer utvikling av et kode- og klassifikasjonssystem for rehabilitering og habilitering slik at man får en bedre oversikt over hva som foregår på dette feltet, både hva angår behov, tilbud og resultater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innser at et nytt kode- og klassifikasjonssystem for rehabilitering er nødvendig for å harmonisere finansieringen av opptreningsinstitusjonene, helsesportssentrene m.fl. med øvrig spesialisthelsetjeneste. Regjeringens forslag om å øke basistilskuddet fra 20 til 40 prosent må derfor ses i sammenheng med utviklingen av et nytt finansieringsgrunnlag for institusjonene.

Disse medlemmer viser til at hensikten med innføring av 20 prosent ramme/basisbevilgning til institusjonene var å øke den økonomiske sikkerheten for institusjonene.

Disse medlemmer er kjent med at innføring av et basistilskudd knyttet til en fastsatt aktivitet for den enkelte institusjon fører til at institusjonene får reduserte inntekter når institusjonene utnytter sin godkjente behandlingskapasitet. For disse institusjonene er finansieringsordningen en forverring sett i forhold til ordinær 100 prosent kurdøgnfinansiering. Inntektstapet rammer dessuten institusjonene ulikt og vil derfor kunne få store og utilsiktede konsekvenser for enkelte institusjoner spesielt når inntektstapet ses i lys av RHFs krav til institusjonene om bemanning og faglighet tilsvarende spesialisthelsetjenestenivå. For 2003 er det beregnet at inntektstapet vil variere fra 40 000 kroner til 580 000 kroner. Disse medlemmer innser at dette inntektstapet vil bli betydelig større ved å øke basistilskuddet til 40 prosent. Disse medlemmer ser ikke at det er behov for å øke basistilskuddet til institusjonene ut fra styringsmessige behov fordi man allerede har god styring gjennom godkjenning av institusjonenes kurdøgn/senger.

Komiteen er dessuten kjent med at Sosial- og helsedirektoratet nå foretar en gjennomgang av de enkelte opptreningsinstitusjonenes faglige tilbud, og at arbeidet forventes avsluttet innen 1. mars 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det også er nødvendig å avvente konklusjonen fra dette arbeidet før det eventuelt foretas endring i fordelingen mellom ramme/basis og aktivitetsfinansieringen.

Disse medlemmer vil derfor ikke overføre 175,1 mill. kroner fra kap. 2711 post 78 til kap. 732 post 70 Tilskudd til helseforetak.

Disse medlemmer mener økningen i budsjettet skal gå til økning i kurdøgnsprisen til institusjonene for å sikre en faglig forsvarlig bemanning og kompetanseutvikling i institusjonene i tråd med krav og forventninger fra de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke betydningen av å vise fleksibilitet i bemanningskravene til institusjonene. Knapphet på spesialister innen rehabiliteringsfeltet tilsier at helseforetakene, private spesialister og institusjonene må samarbeide og i større grad benytte hospiteringsordninger, telemedisin og andre samarbeidsformer i rehabiliteringen av den enkelte pasient.

Komiteen registrerer at de regionale helseforetakene nå er i ferd med å inngå avtaler med opptreningsinstitusjonene, helsesportssentrene og lungesykehusene i egen region, og at institusjonene gjennom disse avtalene fra 2004 blir en del av det totale spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen i regionen. Komiteen vil understreke betydningen av at avtalene med de regionale helseforetakene gir institusjonene nødvendig forutsigbarhet samtidig som brukerne sikres tilgang til institusjonenes tilbud.

Flere institusjoner mottar i dag pasienter fra flere helseregioner. Dersom egen helseregion ikke har behov for institusjonens totale behandlingskapasitet, må institusjonenes behandlingstilbud fortsatt kunne benyttes av andre helseregioner. Avtalene må derfor ta høyde for institusjonenes totale godkjente behandlingskapasitet (godkjente senger) og pasientens rett til å velge behandlingssted over regionsgrenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen påse at de regionale helseforetakene samarbeider både ved utredning av opptreningsinstitusjonenes oppgaver i spesialisthelsetjenesten og ved inngåelse av avtale om behandlingskapasitet.

Komiteen mener pasientens rett til å velge sykehus nå også må gjelde for opptreningsinstitusjonene, helsesportssentre m.m. Det vil bidra til bedre utnyttelse av den samlede behandlingskapasiteten i opptreningsinstitusjonene og reduserte ventelister for rehabilitering. Komiteen ber om at Regjeringen vurderer om regelverket for opptreningsinstitusjonene kan tilpasses pasientrettighetsloven på dette området.

Komiteen vil avvente erfaringer etter inngåelse av avtaler med RHF når det gjelder samhandling mellom helseforetakene og opptreningsinstitusjonene. Komiteen ber om tilbakemelding om hva som skjer med tilbudet til de mange kronikerne som ikke har behov for sykehusinnleggelse, men som trenger rehabiliteringstilbud i opptreningsinstitusjon utover det som kan gis i kommunehelsetjenesten. Tilsvarende vil komiteen be om tilbakemelding når det gjelder opptreningsinstitusjonenes oppgaver og rolle i forbindelse med trygdeetatens behov for tilbud i institusjon knyttet til inkluderende arbeidsliv og opptrening for å redusere sykefravær og hindre uførhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at flertallet ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) sluttet seg til at regionale helseforetak skal overta ansvaret for finansiering og bestilling av tjenester fra opptreningsinstitusjonene. Formålet med ordningen er å etablere et sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og institusjonene. Det er lagt til grunn at institusjonene skal inngå gjensidige forpliktende avtaler med de regionale helseforetakene i løpet av 2003. Flertallet vurderte videre at institusjonene over tid vil være best tjent med en finansieringsordning som i størst mulig grad harmoniserer med den øvrige spesialisthelsetjenesten. Det er lagt opp til en fire års overgangsperiode for overføring av finansierings- og bestilleransvar.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at formålet med innføringen av en ramme/basisbevilgning er å øke den økonomiske sikkerheten for institusjonene, og slutter seg derfor til at basistilskuddet trappes opp til 40 prosent av de totale driftsutgiftene i 2004. Det vises for øvrig til foreslåtte endringer i finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten i St.meld. nr. 5 (2003-2004). Disse medlemmer understreker at private aktører skal være et supplement og korrektiv til offentlige helsetilbud, og er derfor tilfreds med de tiltakene som er skissert i St.meld. nr. 5 (2003-2004) for å ivareta de private aktørenes plass i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, forutsetter at de regionale helseforetakene gir de private og offentlige behandlings- og rehabiliteringsinstitusjonene likeverdig behandling. Der det finnes private institusjoner som er konkurransedyktige på pris og kvalitet, skal de foretrekkes fremfor å bygge opp egne tilbud. Flertallet ber departementet sørge for at opptreningsinstitusjonene får forutsigbare og stabile rammebetingelser. Flertallet forutsetter videre at reforhandling av eksisterende avtaler foregår i god tid før nye avtaler igangsettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader til budsjettet for 2003 der disse medlemmer sa seg uenig i at en gradvis skulle gå over til finansiering av opptreningsinstitusjonene gjennom helseforetakene før opptreningsinstitusjonenes økonomi var nærmere avklart og bedre sikret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er innforstått med at departementets opplegg er vedtatt og under gjennomføring.

Flertallet vil understreke hvor viktig det er med systematisk og utviklingsrettet rehabiliteringstilbud med fokus på arbeidslivstilknytning i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Flertallet vil i denne sammenheng vise til Rikstrygdeverkets brev til de regionale helseforetaka der RTV ber om tjenester som er spesielt utformet for å bidra til at sykmeldte og andre på sykdomsrelaterte ytelser kommer tilbake i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til flertallsmerknaden fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) om den nye finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene der det heter:

"Flertallet vil dog understreke viktigheten av at departementet følger nøye med i hvordan den nye finansieringsordningen faller ut for de opptreningsinstitusjonene som finansieringsordningen legges om for i 2003. Flertallet ber om en tilbakemelding om erfaringene i så måte ved budsjettfremleggelsen for 2004."

Disse medlemmer kan ikke se at dette er gjort.

Disse medlemmer støttet Regjeringens forslag om en omlegging av finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene ved budsjettbehandlingen for 2003 og sa seg enig i en gradvis opptrapping av ordningen. Disse medlemmer forutsatte imidlertid sammen med flertallet en tilbakemelding om utfallet av den nye finansieringsordningen for de opptreningsinstitusjonene som ble omfattet i 2003, som nevnt ovenfor, og vil ikke støtte en ytterligere opptrapping av overføring av finansieringen til helseforetakene før en slik tilbakemelding foreligger. Disse medlemmer fører derfor i sitt alternative statsbudsjett 175,2 mill. kroner tilbake fra kap. 732 post 70. Disse medlemmer er opptatt av full utnyttelse av kapasiteten ved institusjonene og en regulering av kurdøgnprisen og vil i sitt alternative budsjett på denne bakgrunn øke posten med 50 mill. kroner i 2004. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2004 at kap. 2711 post 78 økes med 175,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at rehabiliteringstilbudet i Norge står i fare om ikke opptreningsinstitusjonenes økonomi blir bedret. Flere institusjoner står i fare for å måtte avvikle samtidig som det meldes fra hele dette området at sparetiltak og innstramminger fører til et dårligere faglig tilbud enn det ambisjonsnivået institusjonene selv har for en god og fremtidsrettet rehabilitering/opptrening. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett der man ønsker å styrke rehabiliteringsfeltet og de godkjente opptreningsinstitusjonene. Dette medlem viser også til at flere institusjoner er kommet til ved at Røros Rehabiliteringssenter nå endelig har fått sin godkjenning. Dette fører til at det i sum er behov for en vesentlig økning av ressursene til dette feltet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2711 post 78 er økt med 100 mill. kroner. Dette medlem viser til merknader foran i innstillingen som redegjør for hvorfor dette medlem vil tilbakeføre 175,1 mill. kroner fra kap. 732 post 70 til kap. 2711 post 78. Dette medfører at det i Senterpartiets alternative budsjett blir en styrking av kap. 2711 post 78 med 275,1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til oppnådde resultater ved Attføringssenteret i Rauland der helhetlig, arbeidsrettet metodikk er velprøvd, og at åtte av ti langtidssykmeldte er tilbake i yrkesaktivitet.

Flertallet vil understreke at det er behov for å utvikle, kvalitetssikre og samordne metodikk, formidling og kompetanse innen fagfeltet.

Flertallet viser til at Attføringssenteret i Rauland har søkt om status som nasjonalt kompetansesenter, og at søknaden er under behandling i Helsedepartementet. I den forbindelse vil flertallet vise til flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) hvor det heter:

"Flertallet viser til at det ved Attføringssenteret i Rauland er etablert særskilt kompetanse på yrkesrettet rehabilitering. Flertallet ber om at Regjeringen legger til rette for at Attføringssenteret i Rauland videreut­vikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering."

Et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter innenfor arbeidsrettet rehabilitering vil være tverrfaglig, og flertallet ber Regjeringen sørge for at behandlingen av søknaden skjer i samarbeid mellom Helsedepartementet og Sosialdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Attføringssenteret i Rauland har etablert en særskilt kompetanse på arbeidsretta rehabilitering. Disse medlemmer viser videre til at et flertall i Stortinget under behandlinga av statsbudsjettet for 2003 ba Regjeringa legge til rette for at Attføringssenteret i Rauland skulle videreutvikles til et kompetansesenter innafor yrkesrettet rehabilitering (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003).)

Disse medlemmer mener det nå er viktig at denne tilretteleggingen fra statens side kommer konkret til uttrykk. Behovet for et nasjonalt kompetansesenter som gjennom samarbeid med forskningsinstitusjoner kan videreutvikle en høy kompetanse på fagfeltet arbeidsretta rehabilitering, og som kan bidra til å spre denne kompetansen til andre institusjoner i andre deler av landet, er større enn noen gang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) forplikter trygdeetaten på vegne av staten til aktiv medvirkning for å få redusert sykefraværet i norsk arbeidsliv. I den forbindelse er disse medlemmer kjent med at Rikstrygdeverket har henvendt seg til de 5 regionale helseforetakene for å be om tjenester fra opptreningsinstitusjoner/helsesportssentre som er spesielt utforma for å bidra til at sykmeldte og andre på sykdomsrelaterte ytelser kommer tilbake til arbeid. Rikstrygdeverket anslår i sitt brev til de regionale helseforetakene at trygdeetatens behov vil kunne dekkes gjennom et antall plasser tilsvarende 7-10 institusjoner på landsbasis.

Et slikt antall plasser og institusjoner med denne type høyt utvikla kompetanse kan komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ikke se eksisterer i dag. Det er derfor et prekært behov for at den kompetansen Attføringssenteret i Rauland besitter, kan videreutvikles og bli spredd til andre institusjoner andre steder i landet. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at Attføringssenteret i Rauland - som det eneste i landet - har en høyt utvikla kompetanse nettopp på arbeidsretta attføring og kan vise til svært gode resultater på dette feltet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet finner det underlig at flertallet omtaler behovet for yrkesrettet attføring med så mange ord og slik entusiasme uten å ta hensyn til at det er to institusjoner som i dag har spesiell status og stor likhet når det gjelder dette arbeidet. Dette medlem må minne om at både Attføringssenteret i Rauland og Hernes Institutt er opptreningsinstitusjoner/attføringsinstitusjoner som med hjemmel i folketrygdloven § 5-20 er godkjent for stønad fra Rikstrygdeverket. Dette medlem ønsker ikke å skape noe motsetningsforhold mellom disse to institusjonene og deres tilbud. Men når det etterlyses flere institusjoner og kompetanse for å øke tilbudet innen arbeidsrettet attføring, må det være både riktig og rettferdig at begge institusjonene tas med i betraktning. Det er gjort kjent at også Hernes Institutt har ut­viklet et nært samarbeid med Rikstrygdeverket, Aetat og sin helseregion, og at nevnte aktører er opptatt av å benytte Hernes Institutt sin kompetanse og sitt tjenestetilbud. Det er også dokumentert gode resultat ved behandlingen og at institusjonen har lange ventelister samtidig som mange søkere må avvises. Dette medlem vil derfor igjen understreke at det vil være viktig at Hernes Institutt også blir regnet med innenfor det man i dag har av yrkesrettet attføringstilbud, og at institusjonen får godkjent en utvidelse av sin behandlingskapasitet med 2 500 døgnpasienter per år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til Innst. S. nr. 230 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge der en samlet komité viser til at fibromyalgi er den diagnosen som de senere år har rekruttert flest nye uføretrygdede kvinner, og at Norge har verdens høyeste forekomst av denne lidelsen. Fibromyalgisyndromet bør derfor være et satsingsområde i kvinnehelsepolitikken.

Flertallet viser til at Jeløy Kurbad i Østfold har bred kompetanse på dette feltet, og at komiteen i samme innstilling viste til det. Flertallet mener at det bør opprettes adekvate offentlige rehabiliteringstilbud innenfor dette området. Flertallet vil vise til at komiteens flertall ba Helsedepartementet vurdere om det er hensiktsmessig å opprette et nasjonalt kompetansesenter for fibromyalgi. Flertallet forutsetter at dette følges opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til flertallsmerknader fra sosialkomiteens innstilling i forhold til statsbudsjettet for 2003. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) uttalte flertallet følgende:

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det vellykkede forsøksprosjektet som har vært gjennomført i regi av Norges Astma- og Allergiforbund ved Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter i Klæbu i Sør-Trøndelag med det faglige ansvaret tillagt lungeseksjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Dette flertallet er kjent med den søknaden som foreligger fra Norges Astma- og Allergiforbund om behandlingsplasser knyttet til lungerehabilitering og astmaskole ved Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter. Dette flertallet stiller seg positive til at Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter gis permanent status som spesialinsititusjon for lungerehabilitering."

Dette flertalletvil vise til meldinger fra Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter om fortsatte problemer i forhold til antall behandlingsplasser og finansiering. Dette flertallet er opptatt av at driften ved Selli sikres.

På denne bakgrunn vil dette flertallet fremme følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 vurderer forslag til finansieringsløsning for Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter."

Komiteen viser til at Rissa kommune og Den Norske Kreftforening i samarbeid med Helse Midt-Norge planlegger et landsdekkende rehabiliteringssenter for kreftpasienter og deres familier - kalt Hysnes HelseFort - med en kapasitet på 60 pasienter. Det er undertegnet en intensjonsavtale med disse partene med mulig oppstart høsten 2004. Senteret er planlagt i det nedlagte Hysnes Fort i Rissa kommune.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at eiendommen eies av staten ved Forsvarsbygg, men verken kommunen, Kreftforeningen eller Helse Midt-Norge har mulighet til å kjøpe eiendommen til 18 mill. kroner som er den summen Forsvarsbygg forlanger.

Flertallet ser positivt på opprettelsen av Hysnes HelseFort som vil kunne gi et godt og verdifullt tilbud til kreftpasienter og deres familier i en rehabiliteringsfase.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber derfor om at Helsedepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet bidrar til at Hysnes Fort vederlagsfritt eller til sterkt redusert pris kan overdras til Rissa kommune for på den måten å komme nærmere en realisering av prosjektet.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknader og forslag i innstillinga fra forsvarskomiteen til statsbudsjettet for 2004.

Kap. 2750 Syketransport mv.

Det foreslås bevilget 56,6 mill. kroner for 2004 mot 2 130,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler til kap. 732, 2755 og til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig å stimulere til et desentralisert behandlingstilbud for pasientene i spesialisthelsetjenesten, og støtter derfor Regjeringens forslag om å endre ansvarsforholdet for syketransport og transport av helsepersonell, jf. Ot.prp. nr. 66 (2002-2003). Flertallet er videre positiv til at et klart stortingsflertall sluttet seg til forslaget om at ansvaret for transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten overføres til regionale helseforetak, og at kommunene overtar ansvaret for transport av helsepersonell i kommunehelsetjenesten fra 1. januar 2004.

Flertallet mener at ansvarsoverføringen vil kunne føre til at de regionale helseforetakene i større grad stimuleres til å opprette behandlingstilbud nærmere pasientenes hjemsted, for eksempel i forbindelse med dialyse- og cellegiftbehandling. Det vil også kunne gi gevinst for helseforetakene, samtidig som kronisk syke unngår hyppige lange og slitsomme reiser med overnatting for å få nødvendig behandling.

Flertallet vil vise til at det i proposisjonen slås fast at det gjennom den foreslåtte ansvarsoverføring ikke vil skje noen form for svekkelse av pasientenes rettigheter når det gjelder nødvendig syketransport, Flertallet er fornøyd med at det i proposisjonen også slås fast at pasientene i framtida skal ha like klare rettigheter når det gjelder syketransport gjennom pasientrettighetsloven, som de i dagens ordning har gjennom folketrygdloven, og at retten til fritt sykehusvalg ikke skal begrenses av økonomiske hensyn i forhold til syketransport.

Flertallet er kjent med at noen av høringsinstan­sene er bekymret over at kommunene gjennom ordningen vil bli påført utgifter som de ikke før har hatt, uten at det blir tilført nødvendige midler til å betale disse utgiftene. Flertallet er derfor fornøyd med at det i proposisjonen understrekes sterkt at de midlene som brukes på transport av helsepersonell i kommunen gjennom folketrygden, skal overføres fra folketrygden til kommunene for å sikre at kommunene får det nødvendige økonomiske grunnlag for å påta seg oppgaven.

Flertallet er også tilfreds med at de regionale helseforetakene skal ha ansvaret for å inngå kontrakter og stå for det økonomiske oppgjøret med båteierne om opprettelse og drift av ambulansebåter som også utfører annen transporttjeneste. Flertallet ser det som viktig og positivt at kommunene på samme måte som i dag gis rett til å bruke båtene til skyss av sitt helsepersonell mot at de betaler helseforetakene for sin bruk av båtene.

Flertallet viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) og den vedtatte overføringen av finansieringsansvar for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell som bl.a. innebærer at kommunene får ansvaret for transport av helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Flertallet er kjent med at enkelte kommuner mener å få overført for lite midler i forhold til kostnadene forbundet med disse tjenestene. Det gjelder spesielt kommuner som er avhengige av ambulanse- og legeskyssbåt. Flertallet er kjent med at Helsedepartementet foretar en kvalitetssikring av dataene som dannet grunnlag for budsjetteringen og legger til grunn at Helsedepartementet på egnet måte vil legge til rette for opprettinger i de tilfeller hvor det blir avdekket feil.

Komiteen viser til at talleksempler fra kommuner viser at innlemmingen i rammen av transport av helsepersonell ser ut til å gi noen kommuner som er avhengig av ambulanse- og legeskyssbåt, en betydelig reduksjon i refusjon til transport. Et eksempel fra Smøla i Møre og Romsdal viser at kommunen i 2002 fikk 2,5 mill. kroner i refusjon for slik transport, mens innlemmingen i rammen 2004 kun utgjør 1,1 mill. kroner dvs. en reduksjon på 1,4 mill. kroner. Komiteen antar etter innspill at flere kommuner er i en liknende situasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at departementet ordner opp i de tilfeller der overføringer av skyssutgifter har fått utilsiktede virkninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har ikke støttet Regjeringens forslag om å overføre ansvaret for syketransporten fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer er kjent med at det argumenteres med at det er viktig å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette både er til fordel for pasienten og en kan redusere det offentliges utgifter til syketransport. Dette er en målsetting som ingen er uenig i. Problemet med den endringen som ble foreslått i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003), er imidlertid at det er grunn til å frykte at ordningen med fritt sykehusvalg kan bli begrenset, og da særlig knyttet opp mot godkjente private aktører. Det hevdes at dette ikke skal skje, men disse medlemmer frykter at så lenge de regionale helseforetakene har en så presset økonomisk situasjon som nå er tilfelle, vil dette i seg selv være en grunn til å forsøke å begrense antallet brukere. Dette kan gjøres på flere måter selv om en har en lovfestet rett til fritt sykehusvalg. Dette kan skje ved at det ikke gis god nok informasjon om de alternativer som finnes, eller ved at man for eksempel forsøker å overtale pasienten til å velge et annet sykehus enn det som var ønsket. Det er også grunn til å frykte at økonomiske innsparingstiltak kan settes foran hensynet til hvilket transportmiddel som er i samsvar med pasientens helse og interesse.

Disse medlemmerer av den oppfatning at man ved overføring av ansvaret for syketransporten til de regionale helseforetakene er mer interessert i å få redusert utgiftene på dette området enn å sikre pasientene en reell valgfrihet blant sykehustjenester. Disse medlemmer ønsker å sørge for at pasientene i fremtiden skal ha et reelt fritt sykehusvalg og en akseptabel reisemåte tilpasset den enkeltes behov. Dette gjøres best ved at ansvaret for syketransport fortsatt skal være regulert i folketrygden og administrert av trygdeetaten. Disse medlemmer vil også påpeke at det vedtatte forslag om overføring av syketransporten til helseforetakene vil medføre at pasientene mister en rettighet de i dag har i henhold til folketrygden.

Disse medlemmer stemte imot forslaget i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) om å overføre ansvaret for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at det i plan- og meldingsdelen for regionale helseforetak er svært lite som omhandler den akuttmedisinske kjeden. Dette er et svært viktig område, og når helseforetakene nå tar over ambulansetjenestene vil det etter disse medlemmers mening bli enda viktigere at det gis klare beskjeder om ansvarsforhold og likebehandling bl.a. i helseministerens styringsbrev.

Disse medlemmervil understreke viktigheten av at alle har et likeverdig ambulansetilbud, og at akuttmeldingens intensjoner om bl.a. kvalitet og responstid følges opp. Det må videre understrekes at staten ved helseforetakene nå har ansvaret både faglig og økonomisk for at alle skal ha et fullverdig og trygt ambulansetilbud. Gode, etablerte ordninger med lokale ambulanseutøvere må opprettholdes med full statlig finansiering og faglig kontroll/kvalitetssikring.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Det foreslås bevilget 9 429,5 mill kroner for 2004 mot 8 669 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 8 662 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til svar fra helseministeren av 27. november 2003 på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe om diverse tiltak på legemiddelområdet. Disse tiltakene som det redegjøres for i brevet, kan kort beskrives som:

• – Nye refusjonskriterier på blodtrykksområdet og økt tilsyn og kontroll med disse.

• – Økt generisk bytte ved at pasienten betaler vanlig egenandel ut over tak 1-ordningen når pasienten motsetter seg generisk bytte i de tilfellene legen ikke har reservert seg mot dette.

• – Cipralex og citalopram. Refusjonen fra folketrygden for Cipralex settes lik indekspris for citalopram. Pasienter som av medisinske grunner eventuelt må ha Cipralex, kan få dette uten ekstra egenbetaling etter individuell søknad i medhold av § 10a.

• – Nexium og omeprazol. Refusjonen fra folketrygden for Nexium settes lik indekspris for omeprazol. Pasienter som av medisinske grunner eventuelt må ha Nexium, kan få dette uten ekstra egenbetaling etter individuell søknad i medhold av § 10a.

Flertallet ber departementet iverksette nødvendige forskriftsendringer for å oppnå dette. Flertallet vil presisere at tiltakene ikke innebærer noen generell utvidelse til et såkalt "terapeutisk referanseprissystem". Flertallet mener at hensynet til likebehandling tilsier at man bør forskriftsfeste at alle legemidler innenfor indeksprissystemet som produktutvikles etter samme prinsipper som Nexium og Cipralex av originalprodusent, refusjonsmessig vil bli behandlet på samme måte som Nexium og Cipralex.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2751 post 70 reduseres med 204,5 mill. kroner og bevilges med 8 085 mill. kroner.

Flertallet viser til at disse partienes forslag til reduksjon på post 72 Sykepleieartikler er knyttet til ny informasjon fra Rikstrygdeverket om resultat av prisforhandlinger for diabetes- og inkontinensutstyr som dekkes på blå resept, og forslaget om å redusere egenandelstak 1 i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2751 post 72 reduseres med 120 mill. kroner og bevilges med 1 020 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Cipralex benyttes av mennesker med psykiske lidelser, og at flertallets forslag medfører økte egenandeler for mennesker som bruker preparatet. Individuell søknad i medhold av § 10a er en såpass tungvint prosedyre at dette vil oppleves som en merbelastning for de menneskene som benytter seg av preparatet, også i de tilfeller der de etter søknad får dekket sine meromkostninger. Disse medlemmer finner det svært uheldig at nettopp mennesker med psykiske lidelser skal få økte økonomiske byrder som en konsekvens av budsjettforliket i en situasjon der tilbudet i stedet burde ha vært styrket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter at innsparingen på 120 mill. kroner for sykepleieartikler i sin helhet er basert på reduserte priser som følge av prisforhandlinger, slik at prisen til forbruker ikke vil bli økt. På denne bakgrunnen foreslår også disse medlemmer en reduksjon av kap. 2751, post 72 med 120 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2751 post 72 reduseres med 120 mill. kroner og bevilges med 1 020 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at legemidler godkjent for forskrivning på blå resept skal gi brukerne sikker helsegevinst og være et meget viktig element i behandlingen av pasientene.

Flertallet ser av de tall som legges fram av departementet, at veksten i utgiftene til legemidler er betydelig og med en vekst på mellom 10 og 15 prosent de siste årene. En slik vekst har sin forklaring i overgang til nye og dyrere legemidler og til økende volum. Noe av utgiftsveksten skyldes også regelendringer i egenandel.

Flertallet mener at en både må ta hensyn til at pasientene skal ha de legemidlene som gir best helsemessig gevinst, og til tiltak som kan redusere kostnadsveksten. En for sterk kostnadsvekst vil i neste omgang kunne gå ut over andre helsemessige tiltak.

Flertallet er kjent med at blåreseptforskriften er det viktigste ledd i folketrygdens utgifter til legemidler, og det er derfor rimelig at en har stor oppmerksomhet både mot legemidlene under blåreseptordningen og kostnadsutviklingen. Både generell og individuell refusjon er pliktmessige trygdeytelser som gir pasientene rett til å få dekket legemiddelutgiftene over blåreseptordningen når vilkårene ellers er oppfylt. Flertallet mener at det ligger en stor utfordring til regelverkutforming når folketrygden skal betale for valg som gjøres av forskrivende lege og pasient, uten at den betalende part har direkte innflytelse på eventuelle kostnadsdrivende elementer.

Flertallet mener at informasjon om legemidlene til både pasient og til lege ideelt sett skulle ha vært mindre produsentavhengig. Men en må erkjenne at det fra myndighetssida har manglet ressurser til å ha et sterkt nok apparat knyttet til legemiddelinformasjon. Derfor har alle parter vært avhengig av informasjon fra produsent som selvsagt ved siden av behovet for å gi korrekt faglig informasjon har interesse av å markedsføre sine produkter slik at de blir attraktive i markedet.

Flertallet viser også til at innenfor gjeldende regelverk for finansiering av legemidler på blå resept så må Stortinget godkjenne refusjonen hvis den har budsjettmessige konsekvenser utover de grenser blåreseptforskriften setter. Flertallet erkjenner at det knytter seg en rekke forhold til blåreseptsystemet som både angår legemiddelprodusent, grossist, apotek, pasient og forskrivende lege. Det er behov for å se dette i en sammenheng når regelverket skal utformes eller revideres. Flertallet viser i denne sammenheng til sitt forslag under behandlingen av Ot.prp. nr. 88 (2002–2003) der en ber om at Regjeringen legger fram for Stortinget en bred og helhetlig gjennomgang av blåreseptordningen, herunder også prosedyrer for saksbehandlingen og bevilgningsmessige ordninger.

Flertallet viser til at det arbeides med en rekke tiltak som kan dempe kostnadsutviklingen som maksimalprisrevisjoner, utvidelse av byttelisten for generiske legemidler, utvidelse av indeksprissystemet, prisregulering på dietetiske legemidler, forsøksordning med anbud på "gråsonelegemidler", forbedret informasjon om refusjonsvilkår og tilsynsynsordning med blåreseptforskrivning. Flertallet mener ellers at det må legges nødvendige føringer slik at legene skriver ut resept på billigste legemiddel. Innskjerping av forskrivingspraksis og rask innføring av nyordninger vil kunne bidra til reduksjon i utgifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet har til vurdering noen nye legemidler for pliktmessig refusjon. Innspill under høringene, ikke minst fra pasientorganisasjonene, viser at det er viktig med gode refusjonsordninger dersom pasientene skal få et tilbud som er vanlig i de fleste andre land i Europa. Det gjelder anbefalte legemidler for behandling av Kols, hjerte- og hjerneslag, godartet prostataforstørrelse (BHP) og diabetes type II.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet der det er enighet om å gjennomføre tiltak på legemiddelfeltet som medfører en innsparing under kap. 2751 post 70 med 74,5 mill. kroner og en styrking av kap. 2600 Trygdeetaten med 4,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at utgiftene til legemidler og sykepleieartikler ser ut til å øke ytterligere. Den forventede økning i disse utgiftene beløper seg til i overkant av 760 mill. kroner sett i forhold til saldert budsjett for 2003. Regjeringen foreslår en rekke forskjellige tiltak og forslag til innparinger på dette området også for neste år. I den forbindelse kan det vises til følgende endringer:

• – Forsøk med anbud på gråsonelegemidler

• – Prisregulering av dietetiske næringsmidler

• – Utvidelse av indeksprissystemet

• – Utvidelse av byttelisten for generiske legemidler

• – Overføring av enkelte legemidler fra generell til individuell refusjon.

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med de senere års statsbudsjett er blitt foretatt til dels store endringer i norsk legemiddelpolitikk uten at man har foretatt en mer helhetlig og samlet vurdering av hele legemiddelfeltet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det å stadig foreta betydelig endringer innen legemiddelområdet uten å se dette i en større sammenheng vil kunne føre til et uoversiktlig system med liten forutsigbarhet og dermed også være med på å skape usikkerhet hos både de enkelte aktører innen bransjen og norske pasienter. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at Stortinget har vedtatt at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 skal komme tilbake med en evaluering av indeksprissystemet, herunder blåreseptordningen. Disse medlemmer er imidlertid av den mening at denne gjennomgangen må forelegges som egen sak slik at en kan få en helhetlig gjennomgang av hele legemiddelområdet. Det er viktig at en nå kan få se norsk legemiddelpolitikk i helhetlig sammenheng og ikke stykkevis gjennom stadig endringer foretatt ved de årlige budsjettbehandlinger. Disse medlemmer har forståelse for at dersom en skal foreta en fullstendig gjennomgang av norsk legemiddelpolitikk, som det nå er stort behov for, så vil det være vanskelig å få dette til allerede i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen legger frem en egen melding om statens fremtidige legemiddelpolitikk for Stortinget i god tid før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005. I den forbindelse må meldingen ta for seg SLVs rolle, hvordan legemidler skal refunderes i fremtiden, saksbehandlingstider, opptak av nye legemidler i refusjonsordningen, hvordan prisfastsettelse skal foregå, og hvordan en kan sikre den norske befolkning lik tilgang til legemidler uansett bosted og til en tilnærmet lik pris.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil på denne bakgrunn reversere de aller fleste forslag til endringer og innsparinger på dette området da det ikke foreligger en slik helhetlig gjennomgang om hva det er man egentlig ønsker å få til på legemiddelområdet rent bortsett fra en kortsiktig økonomisk innsparing som i tillegg må sies å være meget usikker når det gjelder hvilken gevinst en forventer å oppnå.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utvide byttelisten for generiske legemidler, foreslår å inkludere virkestoffet simvastatin i indeksprissystemet samt at man foreslår å fjerne legemidlene Carduran og Sinalfa fra den generelle refusjonsordningen for blåreseptmedisiner. Disse foreslåtte endringer er beregnet til å kunne gi en innsparing i neste års statsbudsjett på 49 mill. kroner. Disse medlemmer finner imidlertid grunn til å stille spørsmålstegn ved om man blant annet har lagt inn hva det vil medføre av kostnader ved at en innfører refusjon etter individuell søknad og ikke etter dagens ordning med generell refusjon når det gjelder Carduran og Sinalfa. Disse medlemmer finner i den forbindelse også grunn til å stille spørsmålstegn ved om man har tatt i betraktning at det må foreligge uttalelse fra spesialist for å kunne få refusjon etter individuell søknad.

Disse medlemmer er opptatt av at ikke pasientene skal bli skadelidende som en følge av at det ikke er foretatt en fullstendig gjennomgang av legemiddelpolitikken, og finner det derfor nødvendig å fremme forslag til en del endringer i det fremlagte forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmet forslag om at diabeteslegemidlene Actos og Avandia skulle refunderes på blåreseptforskriftens § 9, om nødvendig ved bruk av refusjonskontrakt. Saken om refusjonskontrakter ligger nå til behandling i komiteen, men det er i den forbindelse viktig å påpeke at de forutsetninger som der legges til grunn for at det skal kunne inngås denne typen kontrakter, er av en slik karakter at denne saken etter disse medlemmers mening bør ses i sammenheng med en fremtidig gjennomgang av legemiddelpolitikken. Det er imidlertid viktig, slik disse medlemmer ser det, at norske pasienter ikke blir skadelidende av at det ikke skal innføres en ordning med refusjonskontrakter nå, og disse medlemmer vil derfor foreslå at diabeteslegemidlene Actos og Avandia skal refunderes etter blåreseptforskriftens § 9.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Statens legemiddelverk fant at dersom disse to legemidlene ble brukt i stedet for insulin, ville utgiftene til folketrygden ikke endre seg, og legemidlene kunne føres inn på legemiddellisten knyttet til blåreseptforskriftens § 9. Disse medlemmer finner ingen grunn til å betvile at legene vil følge den foreslåtte forskrivningspraksis som det vil bli lagt opp fra Statens legemiddelverk slik at bruk av legemidlene Actos og Avandia vil kunne føre til utsatt bruk av eller redusert bruk av insulin.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at legemidlene Actos og Avandia refunderes etter blåreseptforskriftens § 9."

Disse medlemmer kan ikke akseptere at viktige legemidler ikke blir tilgjengelige for norske pasienter av ulike økonomiske årsaker eller manglende budsjettdekning på tross av at SLV anbefaler refusjon for angitte pasientgrupper. Som eksempler på dette kan nevnes hjertemedisinen Plavix og legemiddelet Spiriva mot KOLS. Når det gjelder Plavix, så har flere norske hjertespesialister stilt seg bak nødvendigheten av at dette må refunderes etter § 9.

Det er etter disse medlemmers mening ikke holdbart at det viktigste argumentet for ikke å gi refusjon er at det ikke er budsjettdekning. Disse medlemmer ønsker derfor å gi Regjeringen de virkemidler som skal til for å kunne føre en optimal legemiddelpolitikk både for brukerne og for staten som kunde. Den beste måten å gi Regjeringen denne handlefriheten på er å omgjøre kap. 2751 til en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på nytt vurdere å refundere legemidlene Plavix og Spiriva etter blåreseptforskriftens § 9 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

"Kap. 2751 Legemidler gjøres om til en overslags­bevilgning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det er lagt opp til at legemidlene Plavix og Spiriva refunderes etter blåreseptforskriftens § 9 fra 1. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at den økonomiske støtten til så vel medikamenter som tekniske hjelpemidler må være den samme for forbrukeren uavhengig av om behandlingen skjer i eller utenfor sykehus. Disse medlemmer mener derfor at insulinpumper og insulininjektorer med tilhørende forbruksmateriell fortsatt skal dekkes av Rikstrygdeverket og ikke av helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for at medikamenter som inngår i blåreseptordningen, skal dekkes av Rikstrygdverket også for pasienter som er innlagt på sykehus.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for at medikamenter, sykepleieartikler og tekniske hjelpemidler som dekkes over blåreseptordningen, skal dekkes av Rikstrygdeverket ved behandling i spesialistinstitusjon."

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Det foreslås bevilget 1 978,2 mill kroner for 2004 mot 2 236 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 2 281 mill. kroner.

Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at ordningen med et årlig utgiftstak for egenandeler ble innført i 1984 med sikte på å skjerme storbrukere av helsetjenester. Antall utstedte frikort de første årene - 130 000-140 000 per år - gjenspeilte dette. Egenandelstaket tilsvarte 15-20 egenandeler for legehjelp og legemidler på blå resept. Sammenholdt med utviklingen i konsumprisindeksen er utgiftstaket i 2003 reelt sett 12 prosent lavere enn i 1984, mens de egenandelene som inngår i ordningen, er blitt vesentlig høyere i løpet av perioden. Flertallet har merket seg at utgiftstaket nå bare tilsvarer i overkant av tre maksimale egenandeler på blå resept, 400 kroner, som hver tilsvarer tre måneders forbruk. Som følge av dette ble det utstedt 881 000 frikort i 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at ordningen dermed har utviklet seg fra å være et skjermingstiltak for storbrukere av helsetjenester til å omfatte en betydelig del av befolkningen, herunder mange med et relativt normalt forbruk av helsetjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at flere tiltak gjennomført i 2003 er godt målrettet mot storbrukere av helsetjenester: fritak for egenandel på blå resept for minstepensjonister, betydelige forbedringer i refusjonsordningen for tannlegehjelp og innføring av egenandelstak 2, jf. post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en bedre målretting av egenandelstak 1 mot reelle storbrukere kan oppnås ved å heve taket slik det foreslås for 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer at egenandelstak 1 innen frikortordningen i 2004 blir på kr 1 550. Flertallet understreker at minstepensjonistene blant alders- og uførepensjonistene fortsatt skal fritas for egenandeler på legemidler på blå resept.

Flertallet viser til at budsjettavtalen mellom disse partiene innebærer at det legges inn 285 mill. kroner til reduksjon av egenandeler for helsetjenester i forhold til Regjeringens opplegg. Utgiftstaket i frikortordningen (egenandelstak 1) fastsettes til 1 550 kroner for 2004, det vil si 950 kroner lavere enn foreslått i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi økes med ca. 12 prosent fra 1. januar 2004, og maksimum egenandel per resept i blåreseptordningen fra 400 til 450 kroner. For røntgenundersøkelser og reiseutgifter i forbindelse med behandling opprettholdes egenandelsforslagene i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse endringene er ivaretatt i flertallets forslag under de kapitler og poster som berøres.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2752 post 70 økes med 900 mill. kroner og bevilges med 2 779,195 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der Arbeiderpartiet prioriterte å unngå økningen av de samlede egenandelene i helsevesenet og opprettholdt egenandelstaket på 1 350 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den økning av egenandeler og egenandelstak som ser ut til å ha blitt et fast innslag i de årlige forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer vil påpeke at det allerede i dag er vanskelig for mange grupper, særlig uføretrygdede minstepensjonister, å hente ut forskrevne medisiner fra apoteket på grunn av svak økonomisk situasjon. Disse medlemmer vil ikke støtte en heving av egenandelstak 1 med 85 prosent fra kr 1 350 til kr 2 500, slik Regjeringen foreslår, eller til det nivå forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer, da disse medlemmer mener det er hevet over enhver tvil at dette vil bidra til å gjøre livssituasjonen enda vanskeligere for de nevnte grupper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet øker i sitt alternative budsjett for 2004 posten med 800 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Norge er et rikt land, og at rikdommen skaper både muligheter og utfordringer. Dersom vi fordeler vår nasjonale rikdom til beste for hele befolkningen, kan vi bidra til å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen, og sørge for at de som i dag har det vanskeligst økonomisk og sosialt, over tid får det bedre.

Disse medlemmer ønsker å motvirke de forskjeller som markedet skaper, der de rikeste bare blir rikere på bekostning av de som allerede har det vanskeligst. På tross av en betydelig nasjonal rikdom har forskjellene mellom folk i Norge økt de siste 20 årene. I helsevesenet har økte egenandeler ført til at mange mennesker ikke har råd til å benytte seg av helsetjenester som de egentlig behøver. Målet er et helsetjenestetilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen, uavhengig av den enkeltes økonomi. Disse med­-lemmer ønsker derfor å redusere egenandelene på helsetjenester, og at dette skal gjelde hele befolkningen, slik at reduserte egenandeler ikke får et "fattigkassestempel". Disse medlemmer vil derfor gå i mot økning av frikortgrensen fra 1 350 til 2 500 kroner, utvikle tak-2-ordningen slik at kronisk syke skjermes bedre enn i dag, gå i mot økninger i egenandeler på røntgenundersøkelser og utgifter i forbindelse med behandlingsreiser og tilrettelegge for generelt reduserte egenandeler i helsevesenet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2752 post 70 økes med 800 mill. kroner og bevilges med 2 679,195 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2752 post 70 er økt med 800 mill. kroner, slik at frikortgrensen kan være 1 350 kroner.

Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Komiteen er positiv til at Regjeringen vil videreføre ordningen med egenandelstak 2 fastsatt til kr 4 500, men har merket seg at etter at ordningen ble innført 1. januar 2003, har ikke så mange benyttet seg av ordningen. Komiteen er enig i at forklaringen kan være at ordningen er ny, og en betydelig del av utgiftene som gjelder forbruk i 2003, vil komme til utbetaling i januar og februar 2004.

Komiteen har merket seg at Sosialdepartementet tar sikte på å sende forslag til ny finansieringsmodell for pleie- og omsorgstjenester på høring ved årsskiftet, før et samlet forslag legges frem i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2005. Forholdet mellom kommunale egenandeler og egenandelstak 2 vil bli vurdert i den sammenhengen.

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.

Det foreslås bevilget 3 942 mill. kroner for 2004 mot 4 070,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2002-2003) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 4 016,5 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 2750 og til Sosialdepartementets budsjett kap. 2652.

Komiteen viser til at kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, og sørge for nødvendig allmennlegetjeneste, herunder legevaktordning, fysioterapitjeneste og jordmorhjelp.

Komiteen merker seg at utgiftene til jordmorhjelp som tidligere var oppført under allmennlegeposten, for 2004 er oppført som egen bevilgning under post 72.

Komiteen merker seg videre at bevilgningene til kiropraktorbehandling (post 73), samt logopedisk og ortopedisk behandling (post 75) for 2004 er flytta til dette kapitlet fra kap. 2750.

Komiteen vil peke på at egenandelene på kommunale helsetjenester har økt betydelig de siste åra. I denne sammenhengen vil komiteen vise til at egenandelene i saldert budsjett for 2003 økte med 4 prosent fra 1. juli 2003, og at stortingsflertallet ved behandlinga av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok en ytterligere egenandelsøkning på 6 prosent, det vil si en samla økning på 10 prosent.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil uttrykke bekymring over denne utviklinga fordi økende egenandeler på nødvendig helsehjelp er en svært usosial form for skattlegging. Flertallet registrerer at Regjeringa i sitt budsjettforslag for 2004 ikke legger opp til økning i egenandelene på kommunale helsetjenester.

Komiteen viser til at en samla sosialkomité i innstillinga til statsbudsjettet for 2003 uttrykte bekymring over legedekningen i kommunale institusjoner for eldre og funksjonshemma og forutsatte at denne problemstillinga skulle bli tatt opp på brei basis i stortingsmeldinga om kvalitet og innhold i eldreomsorgen som Regjeringa hadde varsla. Komiteen viser til at denne stortingsmeldinga (St.meld. nr. 45 (2002-2003)) nå er lagt fram for Stortinget, og komiteen vil komme tilbake til disse problemstillingene gjennom sin behandling av denne meldinga.

Komiteen vil likevel allerede nå gjenta sin bekymring over situasjonen når det gjelder helsetilbud og legedekning ved kommunale sykehjem og andre kommunale institusjoner for eldre og funksjonshemma. Sjøl om den generelle legedekninga i norske kommuner gjennom fastlegereformen er blitt forbedra, vil komiteen peke på at dette ikke nødvendigvis har bedra legedekningen i de kommunale institusjonene tilsvarende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre peke på situasjonen de siste åra er blitt ytterligere forverra ved at liggetida ved norske sykehus er betydelig redusert. Dette har resultert i at stadig flere beboere og pasienter på norske sykehjem har et økende behov for til dels omfattende behandlings-, pleie- og omsorgstilbud. Dette tilsier at legedekninga må økes betydelig i åra framover.

Flertallet mener dette stiller store krav både til rekruttering av leger til denne type stillinger og til den kommunale økonomien som skal finansiere denne delen av helsetilbudet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil også peke på at den betydelige reduksjonen i liggetid ved norske sykehus ikke bare skyldes kvalitativt bedre behandlingsmetoder, men også i minst like stor grad har sammenheng med finansieringssystemet for norske sykehus som gir økonomiske insentiver til rask utskriving fra sykehus. Denne problemstillinga vil dette flertallet komme grundig tilbake til gjennom behandlinga av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene allerede i dag kan utnytte de mulighetene fastlegeavtalene gir, når det gjelder å pålegge legene offentlig legearbeid, slik at legetjenesten i pleie- og omsorgssektoren blir styrket.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 5 (2003-2004) og har merket seg at det vil bli satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer avventer utvalgets innstilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2755 post 62 reduseres med 15 mill. kroner og bevilges med 202 mill. kroner, at kap. 2755 post 70 reduseres med 230 mill. kroner og bevilges med 2 131 mill. kroner, og at kap. 2755 post 71 reduseres med 50 mill. kroner og bevilges med 1 228 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at kvaliteten på kommunehelsetilbudet i landet vårt er høyt både på grunn av et godt kvalifisert helsepersonale og god legedekning. Imidlertid er legevaktordningene ei utfordring både for kommunene og for legene i primærhelsetjenesten. Deltakelse i vakt er for de fleste allmennleger den mest belastende del av arbeidet. I mange distrikter og ikke minst i mindre kommuner har det vært vanlig at legene har gått i 3- til 4-delt vakt, og i perioder enda hyppigere. Slike tunge vaktbelastninger har ført til at det i mange områder har vært problemer med å få besatt alle legestillingene, da det selvsagt er forståelig at mange leger har flyttet eller tatt arbeid i sentrale strøk der vaktbelastningen er mindre.

Dette flertallet er kjent med at det mange steder er tatt initiativ til å få til et samarbeid om vakttjenesten mellom kommunene. Et meget godt og illustrerende eksempel er organiseringen av felles legevaktsentral for mange kommuner i Namdalen under navnet "LINA". Der er det etablert en legevaktsentral ved sykehuset i Namsos der en allmennlege er til stede og kan gi råd per telefon eller ta inn pasienter fra de deltagende kommuner. Dermed reduseres vaktbelastningen om natten svært mye, spesielt i småkommunene. En forutsetning er selvsagt at ambulansetjenesten er godt utbygd.

Dette flertallet er kjent med at dette også har ført til besparelser i de totale kostnader for samfunnet, men de resterende kostnadene er skjevt fordelt. Erfaringene viser reduserte kostnader for folketrygden, men økte kostnader for de deltagende kommuner.

Dette flertallet mener at resultatene fra dette legevaktsamarbeidet er så positive for helsepersonell og pasienter at dette må fortsette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil derfor be departementet foreta en vurdering av hvordan en kan få til ei bedre kostnadsfordeling mellom folketrygd og kommune slik at kommunene ikke taper på å legge til rette for ei ordning som totalt sparer samfunnet for utgifter, som gir befolkningene et bedre helsetilbud, og som i tillegg er god personalpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at omsorg, pleie og behandling av de svakeste gamle kanskje blir den største samfunnsutfordringen i de kommende ti år. Det er da viktig for samfunnet, etter disse medlemmers mening, at disse gamle pasientene i sine siste leveår blir møtt med de nødvendige ressurser og den nødvendige kompetanse. Disse medlemmerviser til at vi i dag har 39 000 eldre syke i offentlige sykehjem, et antall som i løpet av de neste femti år vil øke med 50 prosent. På samme tid mener disse medlemmer at vi vil trenge 15 000 nye pleierstillinger i eldreomsorgen. På norske sykehjem i dag har vi en legebemanning tilsvarende en lege på 180 pasienter, mens en i somatiske sykehus har en lege for to pasienter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 45 (2002-2003) om kvalitet og innhold i eldreomsorgen. Kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene har ved flere anledninger blitt gjenstand for debatt, og dette medlem mener at en heving av standard og kvalitet først og fremst må skje gjennom tilføring av mer ressurser til helse- og omsorgssektoren på dette nivået. Dette medlem vil hevde med stor sannsynlighet at behandlingen av St.meld. nr. 45 (2002-2003) vil vise behov for økte ressurser i de kommunale helsetjenestene for å kunne skape bedre kvalitet også innen eldreomsorgen. Dette medlem mener derfor det er viktig allerede på dette tidspunkt å sikre mer midler til kommunehelsetjenesten slik at ønsker om økt kvalitet og bedre innhold raskt kan følges opp. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative budsjett der kommunehelsetjenesten generelt styrkes ved at kap. 2755 økes med 200 mill. kroner. Dette fordeles med 30 mill. kroner på post 62, 100 mill. kroner på post 70, 20 mill. kroner på post 71, 30 mill. kroner på post 72 og 20 mill. kroner på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i dag nærmest ikke foregår noen form for forskning ved de offentlige sykehjemmene. Disse medlemmer er også gjort kjent med at det finnes ytterst få faglige studier i forhold til sykdom og levesett blant pasienter over 80 år. Mangelfulle ressurser og forskningskompetanse på sykehjem bidrar også til at antall forskningsprosjekt overfor de eldste er ytterst begrenset i Norge. De eldre taper i konkurranse med de etablerte forskningsmiljøer innenfor akuttmedisin. Disse medlemmer mener at det er på høy tid at det bygges ut forskningskompetanse på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at grunnlaget for et slikt forskningssenter allerede er lagt ved Røde Kors Sykehjem i Bergen som spesielt har utført et banebrytende arbeid innen forskning på palliativ medisin. I tillegg til et slikt forskningsprosjekt bør det også etableres et forskningsfond for eldreomsorg som bør administreres på følgende måte: Tilstrekkelig bevilgning til et forskningsfond for eldre. Fondet skal administreres av Norsk Forskningsråd. Det vil utnevnes et faglig råd med representasjon som sikrer prosjektet faglig nivå og tilknytning til sykehjem og eldreomsorg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Fremskrittspartiet vil komme tilbake til denne saken med konkrete forslag til statsbudsjett for 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er klar over at det foretas en evaluering av erfaringene med henvisningsordningen til legespesialist. Flertallet viser til at helseministeren har varslet at praktiske erfaringer med fastlegeordningen må vurderes for å sikre reformens målsetting. Norsk Optikerforbund opplyser at det gjennom sitt arbeid oppdager nær 40 000 mennesker årlig som har behov for viderehenvisning til øyelege (ca. 80 prosent) og allmennlege (15 prosent). Optikerne har kompetanse til å skrive en epikrise, som gir øyelegen nok informasjon til å kunne foreta rett prioritering, og mener at direkte henvisningsrett fra optiker til øyelege vil kunne spare fastlegene for nærmere 27 000 konsultasjoner årlig. Ved å sørge for at optiker underretter fastlege om henvisning til øyelege, og at øyelegen i alle tilfeller vil måtte gi tilbakemelding til fastlegen om konsultasjonen, vil fastlegens helhetlige ansvar ivaretas, og pasientene vil få raskere og billigere hjelp. Rask behandling er viktig for de fleste av de tilfeller optikerne henviser, nemlig grå og grønn stær, forkalking og netthinneavløsning. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere henvisningsrett for optikere til øyelege."

Kap. 2790 Andre helsetiltak

Det foreslås bevilget 520 mill. kroner for 2004 mot 457 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2002-2003) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 582,5 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler til kap. 729 og 732.

Post 70 Bidrag, lokalt

Komiteen merker seg at flere ordninger videreføres, og støtter dette. Det gjelder bidrag til fysioterapi i utlandet i områdene der de norske behandlingsstedene ligger, uten at en trenger å være med i organisert helsereise. Det gjelder videre gratis p-piller til jenter i alderen 16–19 år, bidrag til protetisk tannbehandling på visse vilkår m.m.

Komiteen merker seg også at ansvaret for visse behandlingshjelpemidler som for eksempel blodtrykksapparat og tilhørende forbruksmateriell, surstoff, sprøytepumpe m.v. fra og med 1. januar 2003 ble overført fra bidragsordningen og til de regionale helseforetakene. Komiteen har tidligere gitt sin tilslutning til dette, men vil likevel påpeke på bakgrunn av henvendelser at det synes å være uklart hvordan helseforetakene følger opp det ansvar de er pålagt, ikke minst i forbindelse med introduksjon av nye behandlingshjelpemidler. Komiteen ber departementet nøye følge med i dette slik at pasientene får oppfylt sin rett til behandlingshjelpemidler. Der er ikke minst viktig å se til at alle regionale helseforetak opptrer slik at pasientene får likeverdige tilbud uansett hvilket helseforetak de forholder seg til. Godkjenningsrutiner og finansieringsmodell må på plass slik at ikke søknader om nye behandlingshjelpemidler blir avslått på grunn av manglende rutiner og koordineringsansvar når slike kan være med på å bedre pasientbehandlingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at spesialisthelsetjenesten har ansvaret for behandlingshjelper med tilhørende forbruksmateriell også når behandlingen skjer utenfor sykehus. I budsjettet for 2003 ble det foretatt en betydelig opprydning på området ved at ansvaret og budsjettmidlene for behandlingshjelpemidler som tidligere var finansiert av folketrygden som tekniske hjelpemidler eller gjennom bidragsordningen, ble overført til de regionale helseforetakene. Insulinpumpe og insulininjektor med tilhørende forbruksmateriell blir likevel fortsatt finansiert gjennom bidragsordningen. Flertallet ser ingen grunn til at disse hjelpemidlene skal unntas fra de regionale helseforetakenes generelle ansvar for behandlingshjelpemidler, og foreslår at ansvaret overføres fra 1. januar 2004. Flertallet vil peke på at dette vil medføre minimale endringer i de rutinene som allerede er innarbeidet, idet det også nå er sykehusene som rekvirerer hjelpemiddelet for de pasientene som har behov for det, mot en godtgjøring fra trygden.

Flertallet foreslår at 42 mill. kroner overføres fra denne posten til kap. 732 Regionale helseforetak postene 71-75. Det er en sterk vekst på området, og i beløpet er det tatt høyde for en utgiftsutvikling på ca. 20 prosent fra 2003 til 2004. Flertallet ber departementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 eventuelt komme tilbake med forslag til justering av beløpet, dersom utgiftsutviklingen det neste halvåret skulle tilsi det.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2790 post 70 reduseres med 42 mill. kroner og bevilges med 478 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at den økonomiske støtten til så vel medikamenter som tekniske hjelpemidler må være den samme for forbrukeren uavhengig av om behandlingen skjer i eller utenfor sykehus. Disse medlemmer mener derfor at insulinpumper og insulininjektorer med tilhørende forbruksmateriell fortsatt skal dekkes av Rikstrygdeverket og ikke av helseforetakene. Disse medlemmer vil arbeide for at medikamenter som inngår i blåreseptordningen, skal dekkes av Rikstrygdverket også for pasienter som er innlagt på sykehus. Disse medlemmer viser til sitt forslag under kap. 2751 legemidler.

Post 72 Sykebehandling i utlandet

Komiteen har merket seg at bevilgningene til disse formål er flyttet til andre kapitler bl.a. ut fra den nye pasientlovens bestemmelser om rett til individuell behandlingsfrist for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp og derav følgende rett til behandling i bl.a. utlandet dersom rettighetene ikke oppfylles ved våre egne sykehus. Komiteen viser til omtale av dette og de bevilgningsmessige forhold under kap. 732 for pasientbehandling og under kap 729 hva angår behandlingsreiser til utlandet ("klimareiser").

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om å avvikle denne særordningen. Ordningen var nødvendig på det tidspunktet den ble innført og utløste en rekke positive effekter både for pasientene og for helsevesenet. Etter sykehusreformen og forbedringene av pasientrettighetsloven så vil ordningen bli overflødig. Dette er også ett ledd i å samle finansiering og "sørge for"-ansvar på samme sted.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at det må sikres smidige overgangsordninger for de pasientene som er i behandlingsopplegg i utlandet på det tidspunkt finansieringen og ansvaret flyttes over til helseforetakene. Etablert behandling skal ikke avbrytes som følge av denne endringen. Eksempelvis kan dette gjelde pasienter med spiseforstyrrelser som er inne i et behandlingsopplegg. Dette flertallet mener det også er viktig med god innformasjon fra både Rikstrygdeverket og de aktuelle helseforetakene til pasientene som dette gjelder. Helseforetakene og Rikstrygdeverket bør samarbeide om denne informasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at ordningen med sykebehandling i utlandet fortsatt skal administreres av Rikstrygdeverket, og har derfor tilbakeført midler fra kap. 732 med 60 mill. kroner og kap. 729 med 15,5 mill. kroner til kap. 2790 post 72. Disse medlemmer peker på at denne ordningen, som har fungert siden 15. januar 2001 etter et initiativ fra Fremskrittspartiet, har bidratt til å redusere ventetiden for utsatte pasientgrupper og gitt behandling til pasienter med lidelser som det ikke finnes tilstrekkelig kompetanse for innenlands. Ordningen har også, slik disse medlemmer ser det, bidratt til oppbygging av kompetanse hos norske helsearbeidere. Prosjektet har vist seg å være et viktig supplement til det innenlandske, offentlige tilbudet. Disse medlemmer anser det for nødvendig å holde prosjektet utenfor de regionale helseforetakene og frykter at en overføring av ansvaret vil kunne føre til ytterligere nedbygging av tiltaket og øket ventetid for de aktuelle pasientgruppene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett øker kap. 2790 post 72 med 75,5 mill. kroner.

Oversikt over bevilgningsforslag

Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme for rammeområde 16 der det foreligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.