3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet 2004

I 2004-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer i 2004-budsjettet er:

• – Flere barnehageplasser og lavere foreldrebetaling. Regjeringen følger opp barnehageforliket. Barnehagenes økonomi foreslås styrket slik at målene om lavere foreldrebetaling, økt utbygging og økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager kan nås i løpet av perioden 2004-2005. I forhold til saldert budsjett for 2003 foreslås det økte midler til barnehagesektoren med vel 2,8 mrd. kroner. Det tilsvarer en reell vekst på mer enn 2,3 mrd. kroner. Økningen inkluderer skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn hvor det på usikkert grunnlag er anslått en påløpt skattelette på 300 mill. kroner. Regjeringens forslag legger grunnlag for en samlet offentlig finansiering av kostnadene i barnehagesektoren på om lag 80 pst., og sikring av maksimalprisgrensen for foreldrebetaling på om lag 2 750 kroner (pris- og kostnadsjustert i forhold til 2 500 kroner regnet i 2002-priser) fra 1. mai 2004. I tillegg legges det til grunn etablering av nye plasser til 12 000 barn i 2004.

• – Sykehus og psykiatri. Det har vært en kraftig aktivitetsvekst i sykehusene de siste årene. Ventetidene er betydelig redusert. I 2003 ventes aktiviteten som omfattes av innsatsstyrt finansiering å ligge 12 pst. over 2000-nivået, mens utbetalingene til poliklinisk behandling forventes å øke reelt med vel 30 pst. Regjeringen legger opp til at aktiviteten i sykehusene videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som anslaget for 2003. Det foreslås en reell vekst i bevilgningene til drift av sykehusene på 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. I tillegg foreslås det bevilget særskilte investeringstilskudd til de tre store utbyggingsprosjektene Nye Ahus, fase 2 av den nye universitetsklinikken i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Bevilgningene til gjennomføring av opptrappingsplanen for psykiatri foreslås økt med reelt 700 mill. kroner. Den nominelle bevilgningsøkningen er vel 800 mill. kroner. Det er den sterkeste økningen i løpet av ett år siden planen ble vedtatt av Stortinget. For å sikre at de forutsatte målene nås, foreslår Regjeringen at planperioden utvides med to år.

• – Kommuneøkonomi. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunenes samlede inntekter i 2004 på om lag 3 3/4 mrd. kroner. Det tilsvarer knapt 1,9 pst., og er i samsvar med de signalene som ble gitt i Kommuneproposisjonen 2004, jf. nærmere omtale nedenfor.

• – Utdanning og forskning. Regjeringen foreslår at det bevilges 1 144 mill. kroner til Kvalitetsreformen i 2004, som er en nominell økning på 517 mill. kroner i forhold til bevilgningene i 2003. Kvalitetsreformen er dermed fullfinansiert i tråd med Stortingets forutsetninger av hva som er et nødvendig bevilgningsnivå for å imøtekomme målene som ligger i reformen. Videre legges det opp til en nominell vekst i de offentlige forskningsmidlene på 1,1 mrd. kroner i 2004. Dette er i tråd med det årlige vekstbehovet for offentlige midler som er anslått i opptrappingsplanen for forskningsbevilgninger, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001).

• – Kollektivtransport. Det foreslås en bred satsing på kollektivtransporten i 2004-budsjettet, med en særlig prioritering av storbyområdene. Det foreslås økte bevilgninger og endringer i merverdiavgiftssystemet som til sammen gir en styrking av kollektivtransporten på 950 mill. kroner i 2004. Bevilgningene til kollektivtiltak utgjør knapt 8,4 mrd. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett. Det er en nominell økning på 570 mill. kroner i forhold til 2003-nivået. Kollektivtransporten styrkes også med Regjeringens forslag om å innføre 6 pst. merverdiavgift for persontransport fra 1. mars. Det vil gi næringen rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Alt i alt får persontransporten om lag 380 mill. kroner i påløpt avgiftslettelse i 2004, noe som gir grunnlag for lavere billettpriser. På årsbasis utgjør avgiftsletten om lag 460 mill. kroner.

• – Internasjonal bistand. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene over bistandsbudsjettet, slik at de vil utgjøre 0,94 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2004. I forhold til 2003 innebærer det en nominell økning på vel 630 mill. kroner. Regjeringen vil styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom gjennom økt satsing på blant annet utdanning, tiltak mot HIV/aids-epidemien, næringsutvikling og humanitær bistand.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2004 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til at Stortinget 16. oktober 2003 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble lagt fram, er det fremmet i alt 11 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

I Stortingets møter 4. november 2003 og 11. november 2003 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortings vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 2 (2003-2004).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2-11 (2003-2004) er det fremmet forslag under noen nye kapitler og romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 11. november 2003, sak nr. 2 punkt 3, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

3.1.2.2 Avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2004

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om en helhetlig avtale om statsbudsjettet for 2004. Avtalen begrenser seg til Statsbudsjettet for 2004.

Avtalen innebærer at Arbeiderpartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2004, med følgende endringer:

• – "Forslaget om midlertidige ansettelser behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til Statsbudsjettet for 2004, men forslaget bes vurdert av Arbeidslivslovutvalget som en del av utvalgets helhetlige innstilling. Ved høring og eventuelt fremlegg for Stortinget skal forslaget følge behandlingen av øvrige forslag."

• – "Kravet til balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2005."

• – "NRK-lisensen økes tilsvarende et proveny på 100 mill. kroner"

• – "Det omdisponeres 100 mill. kroner innenfor Utenriksdepartementets budsjett til vaksinasjonsprogram ved å redusere kap. 163 post 71 og en tilsvarende økning på kap. 170 post 80."

• – "Rådet for fagopplæring (RFA) og de nasjonale opplæringsrådene opprettholdes inntil ny struktur på trepartssamarbeidet er fastlagt."

• – "Timetallet for småskoletrinnet (1. til 4. klasse) økes med to timer per uke for 1. klasse og en time per uke for 2. til 4. klasse. (185 mill. kroner i halvårseffekt og 440 mill. kroner i helårseffekt.). Timetallet i småskolen økes ytterligere i 2005."

• – "Forslaget om avkorting av avtalefestet pensjon (AFP) mot pensjon fra arbeidsgiver behandles ikke høsten 2003."

• – "Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte. Innovasjonsselskapet i Grenland gis i oppdrag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive frem miljøvennlig bruk av gass til energiformål inkludert CO2-håndtering. Det vurderes også en eventuell utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte bruk av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer. Selskapet etableres i løpet av 2004. Det må snarest etableres en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, og partene ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004."

• – "Regjeringen bes om å ta aktivt del i arbeidet for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter, fremtidige eier- og investormiljøer og gjennom målrettede offentlige virkemidler."

• – "Minimumsverdien ved verdsetting av kraftverk for eiendomsskatteformål økes fra 0,8 kr/Kwh som foreslått av Regjeringen til 0,95 kr/Kwh, og det innføres en maksimumsverdi på 2,35 kr/Kwh."

• – "Det tas forbehold om mindre justeringer."

• – "Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter avtalepartnerne seg til å sørge for flertall for de endringer som følger av denne avtale. Forutsatt enighet mellom avtalepartnerne kan det foretas endringer innenfor rammen ved fagbudsjettbehandlingen. Hvis det blir aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå flertallsallianser med andre partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter det enighet mellom avtalepartnerne. Videre forplikter avtalepartnerne seg ved fagbudsjettbehandlingen å opptre slik at det ikke blir flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år enn 2004, med mindre det er enighet om dette mellom partene."

Økte utgifter som følge av avtalen dekkes i sin helhet gjennom

3.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til hovedtrekkene i Regjeringens budsjettforslag gjengitt i omtalen foran, samt disse medlemmers merknader under avsnitt 2.1.2 og kap. 10 i denne innstillingen.

3.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er viktig å sørge for arbeid til alle. Disse medlemmer foreslår derfor å omprioritere om lag 10,5 mrd. kroner på statsbudsjettet. Av disse midlene vil disse medlemmer bruke 4,8 mrd. kroner i en nærings- og tiltakspakke for å sikre arbeid til alle. I overkant av 2,1 mrd. kroner vil gå til en aktiv politikk for å skape og sikre arbeidsplasser. 2,7 mrd. kroner vil gå til arbeidsmarkedstiltak for å øke de arbeidslediges mulighet til å skaffe seg jobb, og til bedringer av sosiale ordninger, blant annet dagpengeytelsene.

Disse medlemmer går inn for en bedre skole med mer undervisning, og mener at nøkkelen ligger i å bedre kommunenes økonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kommunenes frie inntekter med 3,5 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Dette vil gi rom for et bedre velferdstilbud til innbyggerne, både innenfor omsorg og skole, samt skolefritidsordningen. Disse medlemmer går videre inn for å utvide skolens undervisningstilbud, og mener at timetallet i grunnskolen gradvis bør økes. I dette budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 400 mill. kroner til å øke undervisningstiden med 3 timer i småskolen (1. til 4. klasse) fra høsten 2004.

Disse medlemmer mener at sykehusene må få økonomi til å fortsette den gode utviklingen med å kutte køer og ventetider. Sykehusreformen har vært svært vellykket. Flere pasienter får behandling og ventetidene blir kortere. Samtidig stilles det strenge effektiviseringskrav til helseforetakene. De er pålagt å komme i balanse i 2004, noe som innebærer at et stort akkumulert underskudd må dekkes inn i løpet av kort tid. Disse medlemmer mener at en slik innsparing ikke kan skje uten at det vil gå på bekostning av tilbudet til pasientene. For å unngå drastiske kutt og nedskjæringer foreslår disse medlemmer å bevilge 1 mrd. kroner ekstra til sykehusene i 2004. Samtidig må kravet til økonomisk balanse utsettes i ett år, til 2005.

Disse medlemmer vil gi sin subsidiære tilslutning til de rammene som følger av forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005. Samlet sett foreslår disse medlemmer kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte oppgaver. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foretar bruttokutt over statsbudsjettet på 28 mrd. kroner, som etter noe omfordeling resulterer i et nettokutt på 13 mrd. kroner. Dette fører til en underliggende utgiftsvekst som er 12 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt, og derfor har skilt dette ut. Samlet sett økes investeringene i real- og finanskapital med 22 mrd. kroner og det foreslås skatte- og avgiftsreduksjoner på til sammen 18 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2004, samt vårt syn på utviklingen i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag til innretning av skatte- og avgiftspolitikken for 2004.

Budsjettavtalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at det er inngått enighet om statsbudsjettet for 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Disse medlemmer vil peke på at mange av de endringer som er fremforhandlet, er riktige og nødvendige forbedringer i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett, men langt fra tilstrekkelige verken for å rette opp den sosiale profilen, bedre grunnlaget for økt sysselsetting, løse utfordringene for landets sykehus osv.

Disse medlemmer konstaterer at det fremforhandlede opplegg fortsatt medfører en økning i egenandeler, og vil selvsagt ramme dem som har det svært vanskelig allerede, enten fordi de er kronisk syke eller har en vanskelig privatøkonomi.

Disse medlemmer konstaterer videre at heller ikke regjeringens forslag om skjerpelser i permitteringsreglene blir reversert fullt ut, til tross for at dette har vært et samstemt krav både fra fagbevegelse og konkurranseutsatt industri, og dermed vil bidra til å forverre rammebetingelsene for denne hardt prøvede delen av norsk næringsliv.

Disse medlemmer må videre uttrykke sin store misnøye med at regjeringens forslag til reduksjon av ISF fra 60 pst. til 40 pst. nå får tilslutning fra Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Forsvarets investeringsrammer kuttes ytterligere som følge av budsjettforliket. Det er bare å konstatere at det forsvarsforlik som ble inngått mellom de samme partier som nå danner flertall for neste års statsbudsjett ikke er forsvarlig finansiert.

Disse medlemmer stiller seg svært undrende til en rekke av de såkalte inndekningsforslag avtalepartene har blitt enige om. Budsjettforliket innebærer at man inntektsfører ytterligere 500 mill. kroner ved salg av statlig eiendom og ytterligere 700 mill. kroner ved økt utbytte fra statsselskaper. Samlet sett betyr dette at staten tærer på sin kapital med ytterligere 1,2 mrd. kroner. Dette er selvsagt en indirekte måte å bruke oljepenger på. Prinsippet er dermed klart. Man tærer gjerne på statens formue for å dekke løpende driftsutgifter hvis man finner det for godt.

Disse medlemmer viser også til at flere av inndekningsforslagene, totalt 832 mill. kroner reelt består i å skyve utgifter over til senere budsjett-terminer. Det er altså ikke reelle omdisponeringer eller reelle kutt som dekker inn de pådratte økte varige utgifter i budsjettforliket. En rekke av inndekningsforslagene fører dermed til økt behov for omprioriteringer senere år. Disse medlemmer viser her endelig til Finansdepartementets svar på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 6 av 16. november 2003, som bekrefter dette. Disse medlemmer viser også til at kap. 2309 i forbindelse med budsjettavtalen er redusert med 900 mill. kroner mer enn den reduksjonen som fulgte av fjorårets budsjettavtale. Disse medlemmer registrerer at det dermed er svært begrenset rom for tilleggsbevilgninger til uforutsette utgifter i 2004.

Disse medlemmer konstaterer at de såkalte hovedfiendene i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet, nå er enige om det i alt vesentlige i norsk politikk. Slik disse medlemmer ser det, var det bare 5 mrd. kroner som for Arbeiderpartiet var forskjellen mellom et budsjett for økt arbeidsledighet og sosial urettferdighet og et budsjett med god sosial profil og tilstrekkelige tiltak for å fjerne arbeidsledigheten.

Disse medlemmer slår også fast at regjeringspartiene fortsetter sin vingling for å oppnå det alt overordnede - nemlig å sikre fortsatt regjeringsdeltagelse for regjeringspartiene. Etter disse medlemmers oppfatning fremstår dette som svært lite forutsigbart, og avslører at det er viktigere for regjeringspartiene å sitte i regjering, enn hva de sitter i regjering for å få gjennomført.

Etter disse medlemmers oppfatning er denne budsjettenigheten en konsekvens av stor regjeringsiver i regjeringspartiene og stor regjeringsfrykt i Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer vil også hevde at budsjettforliket først og fremst har vært en lettelse for Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti har nå kommet et langt skritt nærmere et fremtidig regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, samtidig som partiet sitter i regjering med Høyre.

Disse medlemmer vil endelig peke på at budsjettavtalen er en subsidiær avtale fra Arbeiderpartiets side. Disse medlemmer viser her til følgende uttalelser fra Jens Stoltenberg; "Det finnes ingen subsidiær virkelighet. Bare én virkelighet", "Den beste løsningen for landet vil være et helhetlig budsjettforlik. Subsidiær stemmegivning er ingen god løsning", "Det er Fremskrittspartiet som har en felles politisk plattform med denne regjeringen". "Arbeiderpartiet er tilhenger av "fast følge" og regjeringer som har et avklart flertall bak seg i Stortinget."

Disse medlemmer konstaterer at de refererte uttalelser nå blir stående uten innhold.

3.1.2.6 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, samt disse medlemmers merknader i punkt 2.1 der hovedprioriteringer for budsjettopplegget for 2004 framgår.

Disse medlemmer foreslår en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber. Det gjør vi gjennom klare prioriteringer i budsjettet - prioriteringer som kombinerer uløste oppgaver i samfunnet vårt, med ledige hender. I tillegg fremmer vi en sysselsettingspakke med en ramme på ca. 2,3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag til budsjettramme, for å snu pessimisme til optimisme.

Disse medlemmers alternative statsbudsjett viser at det er mulig å prioritere annerledes. Vi mener at økte forskjeller, privatisering av velferdsstjenester og sulteforing av kommunene, bringer oss i helt feil retning. Norge trenger ikke mer høyrepolitikk, men mindre.

Disse medlemmer legger i dette alternative statsbudsjettet fram forslag som hadde gjort Norge til et bedre sted å leve. Barn og unge, arbeidsledige, miljøet, velferdsstaten og de som har minst, er de som vinner med disse medlemmers forslag til prioriteringer. Det betyr at vi ikke har penger til alt - men til det viktigste.

Budsjettavtalen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi uttrykk for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har gjort et usosialt budsjett med klart høyrepreg, mindre usosialt. Omfanget av endringene er imidlertid beskjedent, og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet.

Disse medlemmer registrerer at avtalen har gitt en noe sterkere satsing på tiltak som kan få folk i arbeid. Flere tiltaksplasser, økte ressurser til kommunene, mindre omfattende endringer i permitterings­reglene og noen næringsrettede tiltak med begrenset omfang, endrer budsjettet i riktig retning. Omfanget av de ulike sysselsettingstiltakene er likevel vesentlig mindre enn behovet, i dagens situasjon. Dette er ikke tilstrekkelig til å få arbeidsledigheten ned.

Disse medlemmer understreker at økningen i kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet nedgang i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økonomiske problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil de færreste merke noen forskjell på.

Disse medlemmer påpeker at frykt for regjeringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør at den sittende Regjering hangler videre. Mangelen på politisk retning er påtrengende. Disse medlemmer understreker sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge skal bli kvitt arbeidsledighet, skape verdens beste skole, bedre velferd og et næringsliv med nødvendig verdiskapning, trengs det større grad av langsiktighet enn dagens svake mindretallsregjering kan gi.

Disse medlemmer er tilfredse med at avtalepartnerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste riktignok med mindre omfang enn disse medlemmer anbefaler. Dette gjelder bl.a.:

• – Tiltaksplasser: 6 000 flere tiltaksplasser.

• – Permitteringsregler: arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 dager.

• – Låneramme til skolebygg økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2 mrd. kroner.

• – Husbankens lånerammer økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5 mrd. kroner.

• – Ulike SND-programmer økes med 150 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs program og annen næringsstøtte med drøyt 1 mrd. kroner.

• – Egenandelstaket blir økt fra 1 350 til 1 550 kroner i stedet for 2500 kroner, mens alle egenandeler økes med 13 pst. Det betyr at egenandelene økes med 585 mill. kroner neste år. Sosialistisk Venstreparti godtar ingen økning i egenandeler. Det betyr ingen heving av egenandelstaket og uforandrede egenandeler.

• – Kommunenes frie inntekter økes med 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes frie inntekter med 5,25 mrd. kroner.

• – Helseforetakenes inntekter økes med 500 mill. kroner.

• – NRK-lisensen økes med 60 kroner. Sosialistisk Venstreparti øker den med 110 kroner.

Disse medlemmer viser til at inndekningsforslagene er preget av kutt på statsbedrifter, forskning, miljø og kultur. Disse medlemmer påpeker at disse kuttene delvis opphever effekten av økningene som ligger i avtalen. F.eks. økes bevilgningene til næringsrettet forskning med 11 mill. kroner, mens kutt i forskningsbevilgninger andre steder i budsjettet beløper seg til 44 mill. kroner. Sjøl om det også er andre punkter i avtalen som berører forskningsbevilgningene, heter det i svar datert 16. november 2003 fra finansminister Per-Kristian Foss på spørsmål 2 fra finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, at "... budsjettforliket innebærer om lag tilsvarende FoU-vekst som Regjeringens budsjettforslag". Det samme ser vi innenfor kulturfeltet der budsjettavtalen samlet betyr reduserte bevilgninger.

Disse medlemmer er overrasket over at Arbeiderpartiet inngår en budsjettavtale der kapitalen i statseide bedrifter brukes som hovedsaldering. Budsjettavtalen innebærer at man henter ut 245 mill. kroner fra Mesta AS og 535 mill. kroner fra Statkraft SF. Sammen med endringene som allerede ligger inne i budsjettet - omdanning av Statskonsult, inndragning av hele overskuddet i Statnett og Statkraft - godkjenner Arbeiderpartiet en eierskapspolitikk som fratar statlige selskaper muligheten til å drive en langsiktig, forretnings-messig virksomhet.

Disse medlemmer viser til svar fra Samferdselsdepartementet til samferdselskomiteen (Sp nr. 17) hvor departementet skriver:

"Dersom Mesta ikke gis tilstrekkelig mulighet til å gjennomføre restruktureringen, vil selskapets konkurranseevne i markedet bli svekket. Dette vil i så fall redusere selskapets verdi, og derved verdien av statens eiendeler. Det vil også gi et dårlig signal om lite forutsigbarhet og langsiktig eierskapspolitikk fra staten som eier jmf. at Stortinget høsten 2002 vedtok et samlet tilskudd på 1 468 mill. kr bevilget over tre år.

Departementet vil derfor sterkt fraråde et kutt i restruktureringsmidlene på 100 mill i 2004."

Disse medlemmer stiller seg på bakgrunn av svaret fra departementet undrende til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene vil kutte i budsjettposten tilskudd til restruktureringstiltak i Mesta.

Disse medlemmer viser til at restruktureringsmidlene skal brukes til følgende tiltak:

• – Utgifter knyttet til tidligpensjonering

• – Medlemskap i Statens pensjonskasse (merutgift)

• – Særaldersgrense

• – Flyttekostnader, pendling og bibehold av lønn, sanering av maskiner.

Disse medlemmerfrykter at en reduksjon av midlene til omstruktureringstiltak vil skape usikkerhet om selskapets evne til å finansiere omstruktureringstiltakene som forutsatt og i henhold til avtaler inngått med de ansattes organisasjoner.

Disse medlemmer støtter departementets vurdering. På samme måte vil kuttet på 10 mill. kroner til kjøp av tjenester fra Statens Kartverk gjøre omstillingsprosessen i Kartverket enda vanskeligere enn den er i dag.

Disse medlemmer viser til at halvstatlige bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år har forvaltet naturresursene i mange norske lokalsamfunn. Dette er små industriplasser som er bygd opp rundt industrien og er oftest totalt avhengig av fortsatt levedyktige industriarbeidsplasser. Samtidig har disse industristedene levert milliarder av kroner til å bygge velferd i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille opp for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt samfunnsansvar på alvor. Spesielt er aluminiumsverkene i Sogn sterkt utsatt dersom ikke Hydro investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer vil understreke at Hydro har en forpliktelse overfor disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro i årenes løp har fått svært gunstige rammebetingelser fra statens side.

Disse medlemmer skulle gjerne sett at det i Stortinget hadde vært vilje til å be Regjeringen om å gå enda en runde med Hydros ledelse, for å få til modernisering av verkene i Årdal og Høyanger. En modernisering som for øvrig vil være svært lønnsom. Disse medlemmer konstaterer at avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det ikke vil være flertall for et slikt initiativ, og disse medlemmer vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen knyttet til Årdal og Høyanger.

Disse medlemmer understreker at budsjettavtalen har en dårlig miljøprofil. Gassatsingen regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om, går på bekostning av satsingen på nye fornybare energikilder. Budsjettavtalen har også en rekke miljøfiendtlige kutt. 50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk, 35 mill. kroner mindre til omlegging til miljøvennlig energi gjennom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 mill. kroner mindre til et mer bærekraftig Norge.

Disse medlemmer påpeker at fordelingsprofilen i budsjettet ikke blir særlig endret med denne avtalen. Det er fremdeles egenandelsøkninger på 600 mill. kroner i budsjettet. Usosiale kutt utover egenandelsøkningene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette dreier seg om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon, bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend til studenter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabiliteringspenger, til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kuttes stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 mill. kroner. Arbeiderpartiet har dermed akseptert 1 500 mill. kroner i usosiale kutt i budsjettet.

Disse medlemmer registrerer avtalepartnernes framheving av betydningen av å holde seg nøyaktig innenfor rammen som Regjeringen har foreslått. Dette kommer i et underlig lys når mange av inndekningsforslagene åpenbart ikke har noen realøkonomiske konsekvenser, mens flere av utgiftsforslagene har realøkonomiske konsekvenser som er langt høyere enn budsjetteffekten. Økningen av lånerammen for Husbanken og skolebygg på til sammen 2 mrd. kroner har en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner. Det er åpenbart for alle som vil se, at dette innebærer en mer ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Disse medlemmer understreker at disse medlemmer ser budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som en pakke. Det innebærer at disse medlemmer lar være å gå inn på forslag til bevilgningsendringer i avtalen, som disse medlemmer i og for seg kunne støtte. Disse medlemmer påpeker at en annen holdning til dette, ville styrket Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett så mye at også det ville holdt seg innenfor Regjeringens foreslåtte økonomiske ramme, i den grad noen finner det interessant.

3.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår en kraftig satsing for økt verdiskaping og bedre velferd i hele Norge gjennom følgende strategier:

• – målrettet, desentralisert næringspolitikk

• – lokal velferd, skole og omsorg

• – rettferdig skatte- og fordelingsprofil.

Senterpartiet foreslår en næringslivssatsing på 4,7 mrd. kroner, en økning av kommunesektorens frie inntekter på 4 mrd. kroner og økte bevilgninger på knapt 3 mrd. kroner til helse- og sosialformål. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en betydelig skattelette på om lag 1,7 mrd. kroner, i hovedsak til inntekter under 200 000 kroner, og økte skatter på aksjeutbytte og på inntekter over 330 000 kroner. Kvinner vil komme særlig godt ut av disse skatteendringer som i sum bidrar med 3,7 mrd. kroner til å reversere forslag om usosiale kutt og bedre velferdstilbud. Senterpartiets alternative budsjett bidrar etter nøktern beregning til 17 000 flere årsverk i 2004, noe som er beregnet å gi innsparinger og økte inntekter på 3,1 mrd. kroner over statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å øke lånerammen i Husbanken med 2 mrd. kroner og lånerammen til SND distriktsrettede risikolån med 800 mill. kroner. Garantirammen for vedlikehold av skolebygg økes med 2 mrd. kroner.

Dette medlem viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstillingen samt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for nærmere beskrivelse av Senterpartiets budsjettforslag.

Budsjettavtalen

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener budsjettavtalen bidrar til et bedre statsbudsjett enn Regjeringens forslag. Dette medlem ser det som positivt at det ble en budsjettavtale som innebærer en styrking på mange av de områdene som også Senterpartiet har prioritert i dette budsjettarbeidet: økte bevilgninger til skole, helse og omsorg samt til å bidra til økt sysselsetting.

Dette medlem er overrasket over at påplus­sin­gene på de prioriterte områder er så vidt beskjedne, og at inndekningen for påplussingene ikke i større grad er inndraging av tidligere skattelette. Det dokumenteres hver dag at husholdningenes kjøpekraft er øket sterkt. Dette medlem er forundret over at det i denne situasjon vil bli vedtatt et budsjett der egenandelene for medisin og legebesøk øker med nesten 600 mill. kroner, og der de foreslåtte innstramminger i regelverket for dagpenger, sykepenger, attføringspenger og rehabiliteringspenger vil bli gjennomført.

Generelt

Budsjettavtalen innebærer kun en marginal svekking av budsjettbalansen målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette medlem mener at situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier et mer ekspansivt, finanspolitisk opplegg. Budsjettavtalen øker tallet på ordinære tiltaksplasser med 6 000 i første halvår 2004. Ny forskning viser at en relativt høy etterspørsel etter arbeidskraft også er viktig for at økt satsing på tiltaksplasser skal fungere, jf. Raaum et al., Norsk økonomisk tidsskrift (2002). Dette tilsier at et mer ekspansivt budsjettopplegg hadde økt sannsynligheten for at tiltaksplasser faktisk letter inngangen til arbeidsmarkedet for deltakerne.

Dette medlem viser til at avtalen innebærer at bare om lag 200 flere anleggsarbeidere vil få jobb på veisektoren, mens det er 2-3 000 ledige innenfor denne sektoren. Samtidig finnes godkjente veiplaner som kan oppstartes umiddelbart tilsvarende en ekstra bevilgning på om lag 1 mrd. kroner. En slik bevilgning ville etter dette medlems mening ikke skapt press i økonomien.

Dette medlem vil framheve de økte utlånsrammene til Husbanken og den økte garantirammen for lån til å vedlikeholde skolebygg som positive elementer i avtalen. Senterpartiet øker disse rammene ytterligere fordi vi anser behovene for å være meget store.

Dette medlem er også enig i at NRKs økonomi styrkes med 100 mill. kroner gjennom en lisensøkning.

Dette medlem viser til at budsjettavtalen inneholder en serie med kutt og økte inntektsanslag, som til sammen medfører en inndekning på om lag 5 mrd. kroner. Dette medlem har merket seg at kutt i drifts- og tilskuddsposter utgjør om lag 3 mrd. kroner, og at bare om lag 150 mill. kroner skal tas fra driftsposter i departementene. Dette medlem har gjennom spørsmål til departementet prøvd å få kunnskap om hvilke konsekvenser de enkelte kutt har. Dette medlem mener det er åpenbart at virkningene av mange kutt vil oppfattes som dramatiske. Det kuttes betydelige beløp på budsjettposter der Stortinget har fått god dokumentasjon for at det trengs økte bevilgninger. Dette medlem mener departementenes begrunnelser og svar tyder på mangel på respekt for de som rammes direkte eller indirekte av uforutsigbare kutt. Det er prinsipielt uheldig at så mange og omfattende kutt foretas uten grundige vurderinger, og uten av de som berøres - for eksempel Sør-Varanger-samfunnet eller de fiskere som nå mister sitt velferdstilbud - har muligheten til å uttale seg.

Dette medlem mener avtalens endringer av permitteringsordningen (fra 26 til 42) uker er positiv, og viktig i forhold til at konjunkturutsatte deler av næringslivet kan holde på kompetent arbeidskraft over tid. Men det skaper uforutsigbarhet at forbedringene er midlertidige, og i utgangspunktet kun skal vare et halvt år. Dette medlem mener det i lang tid vil være bransjer som mangler oppdrag. Samtidig er det liten grunn til å tro at permitteringsadgangen misbrukes. Folk som stadig permitteres søker seg fort til en annen jobb. Reduksjonen av arbeidsgivers periode med lønnsplikt er også en forbedring i forhold til Regjeringens forslag, men en forverring i forhold til dagens situasjon ved at lønnsplikten økes fra 3 til 10 dager. Også med disse reglene mener dette medlem mange vil bli oppsagt i stedet for å bli permittert.

Likelydende innvending kan rettes mot reverseringen av kuttet i gavepensjon. Dette medlem mener at både næringsliv og politikkens anseelse hadde blitt styrket dersom statsbudsjettet generelt og budsjettavtalen spesielt i større grad bidro til langsiktige og stabile rammevilkår for verdiskapning. Dette medlem forventer at spørsmålet om gavepensjon blir stortingsbehandlet sammen med Johnsen-utvalgets innstilling.

Lokal velferd; kommuneøkonomi

Dette medlem viser til at forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,2 mrd. kroner. Dette medlem understreker at dette går i riktig retning, men at det i forhold til behovet er for lite. Dette medlem viser videre til at et flertall i Stortinget i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) Kommuneproposisjonen slo fast at veksten i kommunesektorens frie inntekter skulle være 1,5 mrd. kroner mer enn det Regjeringen la opp til i statsbudsjettet. Det foreliggende budsjettforliket er med andre ord en oppfylling av Stortingets vedtak i juni d.å. Det tar ikke hensyn til de signaler som er kommet under Stortingets behandling av budsjettet bl.a. om svikt i skatteinngangen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, og omtalen av kommunesektorens økonomiske situasjon under ulike kapitler i denne og andre innstillinger. Dette medlem vil sterkt understreke at det trengs langt mer penger for å få en kommune­økonomi i balanse, og sikre innbyggernes velferdstilbud på en god måte. Dette medlem vil også påpeke at omfordeling av midler innen kommunesektoren nå fører til at distriktskommunene kommer særlig dårlig ut.

Dette medlem finner det både oppsiktsvekkende og uforsvarlig at så omfattende endringer som økning i antall timer i grunnskolen - som av Arbeiderpartiet er sagt å være første skritt mot heldagsskolen - innføres som del av et budsjettforlik. Dette medlem mener et slikt forslag krever grundig utredning, og må forelegges Stortinget som egen sak.

Dette medlem vil peke på at flere tiltak i skolen burde ha vært styrket i statsbudsjettet for 2004. Det vises til behov for midler til tilrettelagt opplæring samt til forslag om en bedre rådgivningstjeneste, økt fysisk aktivitet i skolen og frukt og grønt til alle skoleelever.

Næring og distrikt

Dette medlem synes det er positivt at budsjettavtalen, i tråd med Senterpartiets prioriteringer, styrker ulike SND-programmer med 150 mill. kroner. Det er likevel grunn til å minne om at reduksjonen på 150 mill. kroner i liten grad bidrar til å rette opp Samarbeidsregjeringens barbering av SND-midler i budsjettene som til nå er vedtatt. Det er likevel positivt at avtalepartiene er blitt enige på enkeltpunkter som at møbelindustrien får videreført innovasjon møbel, garantiramme for fiskeindustrien, OFU/IFU mv. Senterpartiets alternative budsjett innebærer imidlertid til sammenligning en økning til OFU/IFU-kontrakter med 170 mill. kroner.

Det er etter dette medlems oppfatning viktig at stortingsflertallet nå står fast på at nettolønnsordninger for offshorefartøyer skal gjennomføres i tråd med det vedtaket som ble fattet i Stortinget i vår.

Dette medlem er likevel skuffet over at budsjettavtalen inneholder kutt på Nærings- og Handels-, Fiskeri- og Landbruksdepartementenes rammeområder på i alt 70 mill. kroner. Det er uheldig at omstillingskuttet til Sør-Varanger mer enn halveres i budsjettavtalen. På samme tid er det er lite framtidsrettet å kutte 9 mill. kroner i kap. 1030 til fiskeriforskning og utviklingstiltak når vi vet hvilke framtidsmuligheter marin sektor har. Dette medlem reagerer også på at man i budsjettavtalen avvikler tilskuddet til velferdsarbeidet for fiskere.

Budsjettavtalen innebærer nesten en halvering av tilskudd til omstillingstiltak i Indre Finnmark. Det er etter dette medlems oppfatning svært uheldig og det vil vanskeliggjøre arbeidet med å sikre en frivillig reduksjon av tallet på rein. Kuttet vil gjøre det vanskelig å nå målsetningen om nødvendig tilpasning av antall rein i løpet av en toårsperiode, og er i realiteten en forskyving av utgifter fra 2004 til 2005; ikke en reell inndekning.

Dette medlem finner grunn til å stille spørsmål ved realismen i en del av de store innsparinger og inntektsanslag som er presentert. Hensynet til å holde seg innafor den foreslåtte bruk av oljepenger synes å ha vært avgjørende. Det er all grunn til å tro at statsregnskapet vil vise en betydelig økning av oljepengebruken pga. den velvillige bokføring som her er presentert.

Dette medlem viser til at de ansatte i Høyanger har fått utført beregninger som viser at investeringer i nye og miljøvennlige smelteovner vil være meget lønnsomme. Internrenten på 22-26 pst. er langt mer enn Norsk Hydro normalt forlanger. Dette medlem mener budsjettavtalens punkt om Årdal og Høyanger er alt for defensivt med dette som bakgrunn, og ut fra den spesielle avhengighet disse samfunn har av at smelteverkene blir modernisert. Ut fra tidligere erfaringer med omstillinger der hjørnesteinsbedrifter forsvinner eller nedbemanner sterkt, må det vurderes om ikke samfunnets innsats i disse spesielle tilfeller må settes inn direkte i moderniseringsarbeidet. Fordi disse anleggene har gitt store gevinster til Norsk Hydro i lang tid, og det må derfor settes inn et hardere press på dagens eier enn det avtalen legger opp til. Dette medlem mener Regjeringen må forhandle fram en avtale om myndighetsdeltagelse i modernisering av smelteverkene, og viser til forslag under kapittel 9.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har langt høgere bevilgninger på sitt alternative budsjett på de områder der avtalepartene har blitt enige om forbedringer for kommuner, næringsutvikling og helse/egenandeler. Dette medlem vil derfor ikke utnytte de inndekningsforslag som ligger i avtalen, dog med ett unntak: Økte inntekter fra alkoholavgift brukes til å dekke følgende endringer:

• – Arktisk universitet: + 4,5 mill. kroner.

• – Thor Heyerdals stiftelse: + 5 mill. kroner.

• – "Innovasjon møbel": + 10 mill. kroner.

• – Tapsfond for fiskeindustrien: + 50 mill. kroner.

• – Videreføring av NOx-reduksjonsprogrammet: + 10 mill. kroner.

• – Skiheiser, kabelbane mv. inn i mva-systemet som persontransport: + 12 mill. kroner.

3.1.2.8 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner til sine merknader elles i denne innstillinga og i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Ot.prp. nr. 20 (2003-2004).

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2004 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Tabell 3.1

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Partistøtte

Komiteen viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere ordningen med partistøtte. Spørsmål i tilknytning til partistøtte og finansiering av partiene vil bli vurdert etter at utvalgets innstilling foreligger. Komiteen mener det derfor er riktig for å opprettholde partistøtten, og vil foreslå en økning på 15,8 mill. kroner for 2004.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte av oss. Offentlige etater bør ha et slikt tjenesteperspektiv for sin virksomhet. Samtidig skal den enkelte ha trygghet for at en får de offentlige tjenester en har krav på når en trenger det. Staten er til for borgerne, ikke omvendt. Disse medlemmer vil ha en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Disse medlemmer understreker betydningen av en moderne, effektiv og serviceinnstilt offentlig sektor, med tjenester av god kvalitet, tilpasset brukernes behov og likeverdige tjenester over hele landet.

Disse medlemmer visert til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 1 bevilges med 9 566 976 000 kroner, som er 312 200 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 9 971 576 000 kroner under rammeområde 1, 92 400 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger.

Disse medlemmer mener at de offentlige tjenestene kan bli bedre og mer effektive. Disse medlemmer mener at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig sektor utvikles og fornyes. Fornyelse krever samordning på tvers av departementene. Disse medlemmer mener at Arbeids- og administrasjonsdepartementet må samordne dette arbeidet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at mest mulig av ressursene skal gå til tjenesteproduksjon og minst mulig til administrasjon.

Disse medlemmer mener at offentlige servicekontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgn­åpen forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler på modernisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener det må være fokus på innholdet og kvaliteten i tjenesten når organisasjonsform for tjenestetilbudet skal velges. Disse medlemmer er uenig i Regjeringens fristilling av den statlige tjenesteproduksjonen og mener Regjeringen legger for lite vekt på kvaliteten i tilbudet.

Disse medlemmergår mot omdannelsen av Statskonsult fra forvaltingsorgan til aksjeselskap, slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil peke på at en rekke forhold som kostnadsvurderinger, forhold til ansattes rettigheter, forretningsanalyse m.v. ikke er godt nok avklart i Regjeringens opplegg. Det er viktig at Statskonsult er en integrert del av forvaltingen og kan utføre oppdrag for departementene innen kommunikasjon, kompetanseutvikling, effektivisering og modernisering, samt at Statskonsults kompetanse kommer hele forvaltningen til gode. Disse medlemmer mener derfor at Statskonsult må bestå som et eget forvaltningsorgan.

Disse medlemmer ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold. Disse medlemmer mener at dette bør være en av Arbeids- og administrasjonsdepartementets hovedoppgaver.

Disse medlemmer har merket seg at Fylkesmannsembetene etter regjeringens forslag har fått kutt i sine bevilgninger. Dette til tross for at fylkesmennene har blitt tilført mange nye oppgaver. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene, for eksempel i barnevernet, ikke blir godt nok ivaretatt. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere om oppgavene står i forhold til de tilførte midlene.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter at hurtigregistreringen av Statens kulturhistoriske eiendommer fullføres og at det settes fortgang i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsstrategi for disse eiendommene. Forslag til finansieringsform for påløpt og fremtidig vedlikehold må inngå i planen. Disse medlemmer forutsetter at saken legges fram for Stortinget i løpet av 2004.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 9 699 397 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 179 779 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer mener at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng viser vi til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel, bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette er et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Det voksende byråkratiet er en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Det er derfor på høy tid med en forvaltningsreform. Offentlige virksomheter må i større grad ta i bruk virkemidler som anbud og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort det. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offentlig sektor. Det vil sikre alle lik tilgang til velferdstjenester, og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering, og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. OECD har i en fersk undersøkelse av konkurranseutsetting og fristilling av offentlige tjenester, vist at de fleste landene har høstet negative erfaringer. Høyres slagord "Mer igjen for pengene" har ikke slått til. Konkurranseutsetting og fristilling har vist seg å gi mer byråkrati og dermed lite effektivt, samtidig som det er udemokratisk. Det er et komplisert system av aktører og oppgaver som krever store ressurser til koordinering. Politikernes kontroll med velferdstjenestene er svekket, og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og det politiske systemet. Innsyn og åpenhet begrenses når selskaper overtar forvaltningen.

OECDs konklusjon er klar. Ingen av landene som er analysert satser lenger på fristilling og konkurranseutsetting for å fornye velferdsstaten. Der det er mulig forsøker de tvert om å føre virksomheter og tjenester tilbake til offentlig forvaltning. Helhetlig offentlig styring er på vei inn, og regjeringene setter inn tiltak for å få større demokratisk innsyn, skape mer effektiv organisering og gjenvinne offentlig styring. Disse medlemmer påpeker at Den norske regjeringens privatiseringsiver er umoderne.

Disse medlemmer understreker at dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til driftskutt og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som oppgavene har økt. Effektivisering og omstilling av offentlig sektor går på helsa løs meldes fra psykologer, leger og organisasjoner. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor, og antall kvinner i omsorgsyrkene som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter bør unngås. Redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger.

Disse medlemmer er opptatt av at det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn, og ikke bli hindret i sin karriere av omsorgsansvar. Likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling må følges opp. Det må settes i gang prøveprosjekter som forsøk meg 6-timersdagen, omgjøring av vikarbudsjett til faste stillinger og økt grunnbemanning. Det bør forskes på det økende og høye sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor, og hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Bedre arbeidsgiverpolitikk er grunnleggende for å nå målet om redusert sykefravær og en bedre og mer vital offentlig sektor.

Disse medlemmer vil ikke omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. Staten bør ha et eget fagorgan for effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det er ikke hensiktsmessig at staten starter et konsulentfirma. Det er viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle.

Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert med 57 mill. kroner fordi frivillige tjenester nå skal tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for departementene og Stasministerens kontor. Disse medlemmer ønsker ikke konkurranseutsetting av de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører, og går i mot budsjettkuttet.

Disse medlemmer vil i forhold til programområdet konkurranse og prispolitikk henvise til den kommende behandlingen av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) konkurranseloven.

Disse medlemmer påpeker at det ikke er samsvar mellom reduksjonen som Regjeringen foreslår i budsjettet, og de økte oppgavene man pålegger fylkesmannen. Fylkesmennene har innrapportert at de ikke har ressurser nok til å ivareta sine tilsynsoppgaver. Dette er meget alvorlig, og vi har ulike grupper brukere som nå ikke får ivaretatt det de etter loven har krav på. Fylkesmannen får et merarbeid med barnehagereformen og moderniseringen av kommunene. Det skal avsettes ressurser i embedene slik at de skal opprette egne stillinger av to års varighet som skal ivareta Regjeringens satsing på omstilling og effektivisering i kommunene. Disse medlemmer er opptatt av at fylkesmannens oppgaver skal være knyttet til formidling, kontroll og klagebehandling. Det skal være opp til en hver kommune å velge hvordan og om de ønsker omstilling og effektivisering. Dette forslaget innebærer at man tillegger fylkesmannen en politisk rolle.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 131 471 000 kroner, som er 252 295 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 1 settes til 9 956 976 000 kroner, 77,8 mill. kroner mer enn i Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem mener en god offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette medlem er opptatt av at offentlig sektor skal være effektiv og brukerorientert. Dette medlem mener det fortsatt er betydelig potensial for å gjøre sektoren bedre, men vil samtidig påpeke at det også i dag blir utført mye godt arbeid på mange områder både i stat, kommune og fylkeskommune. Dette medlem vil imidlertid påpeke at dette arbeidet vanskeliggjøres ved at det ikke er tilstrekkelig midler i offentlig sektor i forhold til de mange oppgavene som pålegges.

Dette medlem viser videre til den kraftige reduksjonen Regjeringen fikk igjennom i 2003-budsjettet når det gjelder bevilgning til prosjektering av byggeprosjekter. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er bevilgningen videreført på samme lave nivå. For å imøtekomme behovene på dette området, foreslår dette medlem derfor å øke bevilgningen til Statsbygg med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser også til Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget rammer blant annet praktbygningene på Norges Landbrukshøgskole (NLH) som i lang tid har forfalt på grunn av manglende midler til oppussing. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner for å forsere oppussingsarbeidene ved NLH.

Dette medlem går i mot Regjeringens planer om å omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

3.2.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 9 986 176 000 kroner, som er 107 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2004. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil ikke omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. Staten bør ha et eget fagorgan for effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det er ikke hensiktsmessig at staten starter et konsulentfirma. Det er viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle.

Dette medlem viser også til Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget rammer bl.a. praktbygningene på Norges Landbrukshøgskole (NLH), som i lang tid har forfalt på grunn av manglende midler til oppussing. Dette medlem viser i den forbindelse til Kystpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner for å forsere oppussingsarbeidene ved NLH.

Dette medlem viser til at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert med 57 mill. kroner fordi frivillige tjenester nå skal tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for departementene og Stasministerens kontor. Dette medlem ønsker ikke konkurranseutsetting av de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører, og går imot budsjettkuttet.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2 Forslag til netto rammesum for rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Tabell 3.3

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Samarbeidsregjeringen vil sikre familiene valgfrihet gjennom kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Skatter og avgifter må reduseres slik at familiene får beholde mer av egen inntekt. Samtidig må vi ha offentlige, frivillige og private tilbud som er tilpasset moderne menneskers behov, og som kan gi familiene trygghet og valgfrihet.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 64 (2002-2003), hvor Stortinget besluttet at Staten skal overta familievernet samt institusjonsbarnevernet med unntak av Oslo.

Disse medlemmer mener dette er en viktig reform for å øke kvaliteten i barnevernet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen også for 2004 har lagt frem et eget likestillingsbudsjett, som disse medlemmer forventer blir fulgt opp i årene som kommer.

Disse medlemmer mener at forbrukerne må ha rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra leverandører og produsenter av varer og tjenester, og mener at dette i særlig grad gjelder for barn.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 2 bevilges med 40 327 799 000 kroner, som er 40 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 37 877 099 000 kroner under rammeområde 2. Dette er 2 490 700 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag. Hovedårsaken til dette er Arbeiderpartiets forslag om fjerning av kontantstøtten.

Disse medlemmer mener det er viktig at barne- og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har lagt i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for at mennesker kan foreta ulike valg.

Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Disse medlemmer peker på at arbeidsledighet fører til dårligere økonomi for familiene som rammes. Dette kan igjen gi sosiale og økonomiske problemer som vil ramme barna spesielt.

Disse medlemmer vil at alle som ønsker det, skal få barnehageplass. Disse medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at barnehageforliket som ble oppnådd i Innst. S. nr. 250 (2002-2003), følges opp. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at de sentrale bevilgningene er store nok til å gjennomføre forliket. Det er også viktig at satsingen i kommunene følges aktivt opp. Disse medlemmer mener det er viktig at målet om 12 000 nye barnehageplasser i 2004 oppfylles, og at foreldrebetalingen settes ned i henhold til avtalen, dvs. 2.750 kroner pr. måned fra 1. mai 2004.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører også til at barn i familier med sosiale problemer og barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass vil gi disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener også at dette er viktig i det private næringslivet, og at det er nødvendig å innføre regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper.

Disse medlemmer peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 11,5 mill. kroner til Frifond på Barne- og familiedepartementets budsjett. Disse medlemmer går i mot det foreslåtte kuttet på 11,5 mill. kroner.

Disse medlemmer er bekymret over at antallet barnevernssaker er økende. Disse medlemmer mener det er viktig at disse sakene prioriteres slik at barna får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse medlemmer viser også til hvor viktig det er med kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.

Disse medlemmer viser til at mange krisesentre sliter økonomisk. Disse medlemmer mener at bevilgningene til krisesentrene må forbli øremerket. Målet er at staten skal gi 80 pst. i tilskudd og kommunene dekke resten. Disse medlemmer mener dette vil gi en stabil drift og et bedre tilbud.

Disse medlemmer mener det er viktig at den nye organiseringen av Forbrukerrådet bidrar til en styrking av forbrukernes rettigheter og informasjonsbehov.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 40 705 615 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 337 816 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatningen at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Det er svært viktig at å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Det er derfor utrolig naivt å tro at å bruke forholdsvis store ressurser på en-dags samlivskurs kan snu denne tendensen.

Disse medlemmer ønsker å prisregulere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke. Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i 2003 ikke vil nå Stortingets ambisjon om 12 000 plasser, men ligger nærmere 7 000. Det er ikke bra nok. Disse medlemmer mener at den viktigste stimulus for bygging av nye plasser er investeringstilskuddet (tidligere stimuleringstilskuddet). Det er usikkert hvordan merverdiavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold til investeringstilskuddet for nye plasser. Disse medlemmer viser til den avtale som regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet inngikk i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 24 (2002-2003) om barnehager. Der ble blant annet partene enig om å videreføre og øke satsene for investeringstilskuddet vesentlig. Regjeringen foreslår nå å redusere tilskuddet pr. plass, med henvisning til at mva-kompensasjonen vil redusere kostnadene ved nye plasser tilsvarende.

Disse medlemmer er kjent med at det finnes utregninger utført av Private Barnehagers Landsforbund som viser at mva-kompensasjonen ikke vil utgjøre like mye som Regjeringens reduksjon i tilskuddet. Derfor bør det budsjetteres med 300 mill. kroner og utføres nye beregninger. Dette gjøres for å sikre målet om at nybyggingen skal fortsette i tilstrekkelig fart.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget i vår vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling med flere plasser og lavere kostnader.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. De fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste.

Det er derfor viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylt situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt er det en selvfølge at man får likt lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor er det svært viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukernes rettigheter ikke går tapt.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil poengtere at alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Det må legges til rette for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor de bor eller foreldrenes økonomi eller status.

Barnefattigdom skal bekjempes, 1 av 5 fattige er barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under vedvarende fattigdom.

Disse medlemmer ser at arbeidstilknytning og tilbakeføring til arbeidslivet, av foreldre/eneforsørgere som har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av de beste måtene å redusere langtidsfattigdom på. Barn i lavinntektsfamilier blir i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer ressurser for barnefamilier i form av utstyr og medlemsavgifter for at barn og unge som skal delta på aktiviteter på fritiden, eller bruke en barnehageplass eller en plass på SFO.

Derfor må det samtidig med økt arbeidstilknytning, gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er blant annet:

• – Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1500 kroner som skal gjennomføres innen 1. august 2005.

• – Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.

• – Skolefritidsordningen skal få økte tilskudd og det skal innføres en maksimal foreldrebetaling.

Barnehageavtalen - rimelige barnehageplasser til alle

Disse medlemmer vil stadfeste at barnehage er bra for barn. Alle barn trenger trygge og gode oppvekstmiljøer. En barnehage med et tilrettelagt pedagogisk, sosialt, språklig og fysisk stimulerende miljø, sikrer høy kvalitet. Lav foreldrebetaling og full barnehagedekning er en forutsetning for at barnefamilier skal kunne få en reell valgfrihet av omsorgsløsning for barnet sitt. Nye undersøkelser viser at billige barnehageplasser gjør det lettere spesielt for kvinner, å velge å være yrkesaktiv med opparbeidelse av pensjonspoeng, i stedet for å være hjemmeværende. Dette vil også gi en betydelig inntekt til samfunnet ved siden av den rent personlige utviklingen. Disse medlemmer vil presisere at det ikke er negativt å velge det å ha en omsorgssituasjon for sitt barn som hjemmeværende, men det skal skje ut fra et reelt valg ikke basert på dårlig råd og for høye barnehagepriser.

Disse medlemmer vil legge sterk vekt på at et velferdstilbud som en barnehageplass, skal gjelde alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse medlemmer ønsker gjennom barnehagene å gi barna en god pedagogisk og sosial start i livet innenfor en trygg ramme av kvalifisert personell. Et godt barnehagetilbud er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette.

Etter disse medlemmers oppfattelse blir det viktig å se videre på lønn og arbeidsforhold i de barnehager som vil ta del i den samlede statlige finansieringen på om lag 80 pst. for å sikre rekruttering, utvik­lingsmuligheter og stabilitet blant personalet.

Gjennom en årrekke har de fleste partier på Stortinget lovet full behovsdekning av barnehager og lavere pris. Den økonomiske usikre tiden før forliket førte til en stagnasjon i utbygging av barnehageplasser, og prisøkning for de fleste. Barnehageavtalen skal sikre alle som ønsker det en barnehageplass, og en maksimalsats for foreldrebetalingen på 2 750 kroner f.o.m. 1. mai 2004, og foreldrebetalingen skal reduseres til en maksimalpris på 1 500 kroner f.o.m. 1. august 2005. Alle barnehager som fyller kravene etter barnehageloven og rammeplanen for barnehager skal få en samlet offentlig finansiering på om lag 80 pst. fra 1. mai 2004. Private og offentlige barnehager skal i følge barnehageavtalen likestilles når det gjelder driftstilskudd. Det offentlige tilskuddet skal i tillegg til statstilskuddet bestå av en buffer hos fylkesmannen som primært skal dekke kostnadsavvik mellom barnehagene, og kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene. Det skal også innføres søsken og inntektsgradering, og barn med spesielle behov skal likestilles med barn med funksjonshemninger. Disse medlemmer vil følge opp barnehageavtalen og sørge for at den blir overholdt gjennom:

• – En samlet offentlig finansiering på om lag 80 pst.

• – Innføring av maksimalpris på foreldrebetaling i barnehage på 2 750 kroner fra 1. mai 2004.

• – Å fullføre barnehageavtalen etter planen med innføring av maksimalpris på 1500 kroner fra 1. august 2005.

• – Å gi investeringstilskudd på henholdsvis 25 000 kroner for barn over 3 år og 50 000 kroner for barn under 3 år.

• – Søskenmoderasjon og inntektsgradering.

• – Likestille barn med spesielle behov med barn med funksjonshemninger.

• – Likestille kommunale og private barnehager.

Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet

Disse medlemmer vil peker på at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. I stedet viser tall fra Regjeringen selv at det er en vesentlig økning i foreldre som foretrekker barnehageplass framfor kontantstøtte for sine barn. Tall for 2002 viser at rundt 44 pst. av barn i kontantstøttealder passes av foreldrene selv, mens 10 pst. passes av dagmamma. Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, uavhengig av pris og tilgjengelighet, foretrekker 50 pst. av foreldrene barnehageplass og ytterligere 25 pst. ønsker en kombinasjon av barnehageplass/kontantstøtte. Kun 13 pst. foretrekker å passe barnet selv. Etter disse medlemmers syn er kontantstøtten med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende, og gir dermed likestillingsarbeidet bremseklosser. Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid.

Kontantstøttepengene bruker disse medlemmer til mange andre viktige tiltak for barn og unge og likestillingstiltak.

Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten fra 1. januar 2004.

Barnetrygden - viktig inntektskilde for barnefamiliene

Disse medlemmer vil poengtere at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til alle som har barn, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse medlemmer vil nevne spesielt at barnetrygden er den sikreste inntektskilde for barnefamilier med lav inntekt.

Siden 1992 har prisene steget med 30 pst., mens barnetrygden har økt med om lag 12 pst. Dette utgjør et tap for barnefamiliene på opptil flere tusen kroner i året. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om en automatisk prisjustering av barnetrygden, men fikk ikke flertall.

Adopsjonsstøtten - støtter foreldreløse barn

Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt ansvar. Det kan være fare for at utenlandsadopterte må vokse opp som enebarn pga. de økonomiske kostnadene. Adopsjonsstøtten er noe lavere i Norge enn i de andre nordiske landene. Disse medlemmer mener de allmenne velferdsordningene som permisjonsordningene dekker et helt annet behov enn kostnadene forbundet med adopsjon.

Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp som utgjør 56 841 kroner.

Familien og barna

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen oppretter et dagskurs for foreldre som får barn for første gang. Kurset er rettet mot foreldrepar. Disse medlemmer mener dette er et godt tiltak, men etterlyser tilsvarende kurs for aleneforeldre.

Disse medlemmer merker seg at til tross for Barneombudets viktige rolle som barnas talsperson i samfunnet, har Regjeringen ikke engang prisjustert tilskuddet. I forslaget til statsbudsjett for 2004 står det at antallet henvendelser til Barneombudet er økende, og det er en stor økning i antallet besøk på Barneombudets nettsider.

Barnevernet

Disse medlemmer har merket seg at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase når barnevernet fra 1. januar 2004 opprettes som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen, og disse medlemmer vil følge utviklingen nøye.

Disse medlemmer ser at barnevernet har behov for en styrking både ressurs-, kompetanse- og personalmessig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at forskningsinnsatsen brukes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Barn og unge lager aktivt sitt eget oppvekstmiljø:

Disse medlemmer registrerer at det er en reell økning i overføringene til barn og unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære overføringene fra staten mindre. Det betyr at tippemidlene blir brukt som kompensasjon for reduksjon i de ordinære overføringene. Disse medlemmer understreker at dette er et brudd på Stortingsvedtaket om fordelingen av tippemidlene.

Disse medlemmer påpeker at utfordringene når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er store. Tilskuddet til tiltak for barn og ungdom er redusert, til tross for at det rommer tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene, samt forskning på dette området.

Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn og unge. Det er viktig med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta.

Finansiering av krisesentrene og voldsforebyggende tiltak

Disse medlemmer har merket seg problemer med finansieringen av flere av landets krisesentre og incestsentre. Samtidig er det en økning av bruken av disse sentrene. Krise- og incestsentrene fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn. Tilskuddsordningen med 50 pst. statlig driftstilskudd videreføres, til tross for at flere av krisesentrene har vært nedleggingstruet over lang tid. Ordningen med 50 pst. statstilskudd fra staten uansett tilskudd fra kommuner eller organisasjoner er ikke tilfredsstillende.

Det er etter disse medlemmers syn viktig å legge forholdene til rette for at menn og unge gutter som har vært utsatt for overgrep/incest også blir ivaretatt. I dag er det kun ett senter for menn (IFM). Etter disse medlemmers syn er det for lite til å kunne ivareta de behovene som allerede finnes, og det er sannsynlig at det finnes store mørketall også blant gutter.

Likestilling

Disse medlemmermener at for å oppnå at kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar, må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha samme mulighet til økonomisk uavhengighet. Disse medlemmer vil at kvinner og menn skal ha like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, og til utvik­lingsmuligheter i arbeidet. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Mange kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon etc.

Forbrukerpolitikk - forbrukermakt mot markedsmakt:

Disse medlemmerer bekymret over reklame- og konsumpresset i samfunnet. Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker massivt. Utviklingen må møtes med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter, og med å forsterke den offentlige forbrukerinformasjonen. Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og kanaler, gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere seg i pris, kvalitet og rettigheter. Etter disse medlemmers syn må forbrukerinformasjon inngå i et internasjonalt samarbeid. Her er Forbrukerombudet og Forbrukerrådet viktige aktører. Forbrukerinformasjon blir i framtiden et sentralt virke­-middel for å skape aktive og bevisste forbrukere, og vil være en viktig forutsetning for økt forbrukermakt.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med 37 902 556 000 kroner, som er 2 465 243 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at ramme 2 settes til 40 083 299 000 kroner, 284 500 000 kroner mindre enn i Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår er en av de aller viktigste oppgavene samfunnet står overfor. Barn og ungdom er samfunnets viktigste ressurs, og det er viktig å legge til rette slik at alle gis trygghet og omsorg slik at de kan utvikle seg i tråd med egne forutsetninger og interesser. Gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og selvtillit. Åpne og inkluderende lokalsamfunn er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø - det være seg i byen eller på landet.

Dette medlem viser til at barnehagen er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Dette medlem viser i den forbindelse til betydningen av at barnehageforliket, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003), følges opp og at de sentrale bevilgningene er tilstrekkelige.

Dette medlem viser til at barnetrygden er den viktigste stønadsordningen for mange barnefamilier. Barnetrygden gir en økonomisk sikkerhet som er uavhengig av foreldrenes økonomi. Samtidig er det slik at barnetrygdsatsene har stått stille i en årrekke, og ikke fulgt kostnadsutviklingen ellers i samfunnet. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å gi småbarnsfamiliene stønader som er i takt med prisutviklingen ellers i samfunnet. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, og fremmer forslag om å prisjustere satsene i barnetrygden. Dette impliserer en bevilgning på 175 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna. Dette medlem viser til Senterpartiets program for inneværende stortingsperiode, der det går fram at kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre som er hjemme med barna. Videre viser dette medlem til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mrd. kroner, blant annet som følge av partiets prioritering av andre stønadsordninger for barnefamilier.

Dette medlem viser til de store kostnadene som er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende 1 G. Som ledd i en opptrapping av tilskuddsatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet fra 23 400 kroner per barn, slik Regjeringen foreslår, til 35 000 kroner per barn.

Av Senterpartiets alternative budsjett går det dessuten fram at partiet ønsker en prisjustering av engangsstønaden ved fødsel/adopsjon. Forslaget innebærer at bevilgningen til dette formålet øker med 16 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til det viktige arbeidet som gjøres i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette medlem reagerer i den forbindelse på at Regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 2004 følger opp Stortingets vedtak om avsetning til Frifond-ordningen. Dette medlem vil derfor reversere Regjeringens foreslåtte kutt til Frifond, og legger i Senterpartiets alternative statsbudsjett inn 11,5 mill. kroner til dette formål utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av å styrke forbrukernes innsikt og mulighet til å gripe inn overfor uakseptable sider som følge av den stadig sterkere kommersialiseringen i samfunnet. Forbrukerrådet og Forbrukerombudet er viktige allierte både for vanlige folk, organisasjoner og politikere og må gis skikkelige arbeidsbetingelser.

Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet som krisesentrene gjør og den trygge havn disse er for mennesker i krise. Dette medlem frykter at kommunenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestutsatte personer står i akutt fare for å bli rammet av den dårlige kommuneøkonomien. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil øke de frie inntektene til kommunene med over 4 mrd. kroner.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 40 367 799 000 kroner, som er det samme som Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem mener det er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke. Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i 2003 ikke vil nå Stortingets ambisjon om 12 000 plasser, men ligger nærmere 7 000. Dette medlem mener at den viktigste stimulus for bygging av nye plasser er investeringstilskuddet. Det er også usikkert hvordan merverdiavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold til investeringstilskuddet for nye plasser.

Dette medlem viser til de store kostnadene som er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Kystpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende 1 G. Som ledd i en opptrapping av tilskuddsatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet fra 23 400 kroner pr. barn, slik Regjeringen foreslår, til 35 000 kroner pr. barn.

Dette medlem har merket seg at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase når barnevernet fra 1. januar 2004 opprettes som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen.

Dette medlem ser at barnevernet har behov for en styrking både ressurs-, kompetanse- og personalmessig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at forsk­ningsinnsatsen brukes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4 Forslag til netto rammesum for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Tabell 3.5

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud som er tilgjengelig for folk i hele landet. Disse medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter. Disse medlemmer vil spesielt peke på at kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Det må være en målsetting at kulturskolene skal være tilgjengelige for alle som ønsker det.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen prioriterer kulturbudsjettet, og at kulturbudsjettet får en realvekst i 2004. Disse medlemmer viser for øvrig til at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 38 (2002-2003) Om den kulturelle skolesekken, St.meld. nr. 39 (2002-2003) Om kultur i skolen, og St.meld. nr. 45 (2002-2003) Om kulturpolitikken frem mot 2014.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 3 bevilges med 3 023 328 000 kroner, som er 3 700 000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 3 122 128 000 kroner under rammeområde 3. Dette er 102 500 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at kulturopplevelser bidrar til den enkeltes livskvalitet og identitet og for mangfoldet i samfunnet. Kulturen ivaretar verdier og normer og bidrar til at samfunnsstrukturene holdes sammen. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det helt nødvendig at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 48 (2002-2003) om kulturpolitikk fram mot 2014. Disse medlemmer mener Kulturmeldingen gir en god oversikt over kulturfeltet, men inneholder ingen store visjoner for Norge som kulturnasjon. Disse medlemmer viser også til at Kulturmeldingen i liten grad er gjenspeilet i forslaget til statsbudsjett for 2004. Disse medlemmer vil satse om lag 130 mill. kroner mer på kulturformål enn Regjeringen. Dette inkluderer en satsing på kulturbasert næringsutvikling på 20 mill. kroner over rammeområde 9. Disse medlemmer mener det er nødven­dig å gi kultursektoren et løft og gjøre Kulturmeldingens fine ord om til handling.

Disse medlemmer peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette kraftig økning til Frifond-ordningen. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 8 mill. kroner til Frifond på kulturbudsjettet for 2004. Dette kommer i tillegg til kuttet på budsjettet for inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Disse medlemmer går i mot det foreslåtte kuttet på 8 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også oppfylle avtalen om tippenøkkelen ved å reversere kuttet Regjeringen har lagt opp til når det gjelder lokale kulturbygg. Disse medlemmer viser til at Stortinget etter initiativ fra Arbeiderpartiet har vedtatt å etablere en romaniavdeling ved Glomdalsmuseet. Regjeringen har foreslått å utsette byggingen til 2006. Disse medlemmer går mot dette og foreslår byggestart i 2004.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2001 vedtok bygging av Østsamisk museum i Neiden i Finnmark, som en del av et nasjonalt samisk tusenårssted. Østsamisk museum er et bidrag til å ta vare på en viktig del av vårt lands historie. Regjeringen har nå foreslått å utsette byggingen til 2005. Disse medlemmer foreslår byggestart i 2004 slik at museet kan stå klart til Norges hundreårsmarkering i 2005.

Disse medlemmer vil understreke den positive betydningen Den kulturelle skolesekken vil ha for barn og unge. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for alle skolebarn å få profesjonelle kunst og kulturinntrykk. Dette er av avgjørende betydning for den enkelte elev og interessen for kunst og kultur i fremtiden. Det er viktig å understreke at bevilgningene til Den kulturelle skolesekken skal komme i tillegg og ikke som erstatning til andre bevilgninger på kunst og kulturfeltet.

Disse medlemmer vil framheve den suksess norsk film har hatt de siste årene, noe som har lagt et godt grunnlag for videre satsinger på dette området. Disse medlemmer foreslår derfor en økt satsing på filmformål med 25 mill. kroner hvorav 20 mill. kroner skal gå til økt produksjonsstøtte, 2 mill. kroner til regionale filmfond, 1 mill. kroner til cinemateker og 2 mill. kroner til en ny festivalstøtteordning.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha gode støtteordninger på det frie scene­kunstområdet. Området omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går derfor inn for økt støtte til ordningen for fri scenekunst med 5 mill. kroner. Samtidig går disse medlemmer inn for å støtte ulike områder innenfor teatersektoren, særlig der det satses på barn og unge.

Disse medlemmer mener det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer går derfor inn for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en innkjøpsordning for saksprosa for voksne.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom, får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den fysiske aktiviteten blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Disse medlemmer viser til at en omlegging av tippenøkkelen som Arbeiderpartiet bidro til, nå fører til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til idretten.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for medie­politikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser.

Disse medlemmer er opptatt av at det blir gjennomført tiltak som sikrer fortsatt drift av avisene som rammes av økte portokostnader.

Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet. Disse medlemmer mener det er viktig at NRK gis forutsigbare rammevilkår i den omstillingsprosess bedriften er inne i. Det er også viktig at NRK kan gjennomføre de oppdragene og satsingene de er pålagt. Arbeiderpartiet foreslår derfor å prisjustere NRK-lisensen.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 2 327 485 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 692 143 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en person trenger slett ikke være god kultur for en annen. Av den grunn bør kulturen i utgangspunktet være fri og uavhengig av politisk styring, og basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har i tidligere tider sett eksempler på dette i andre land.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Det er helt uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer ser med bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich er i ferd med å gå tapt for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her må den satsningen som begynte med budsjettkompromisset mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i fjor, bli videreført med uforminsket styrke for å sikre den videre drift av skipene, og samtidig sikre disse kulturskattene for ettertiden.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Man bør heller sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevillinger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Det ble satt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folk sine valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Vi mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at kulturopplevelser er en vesentlig del av samfunnslivet. Kunst- og kulturytringer fører mennesker sammen i forskjellige situasjoner, og signaliserer hvilke verdier vi vil samles om, sloss for og kjempe i mot. Kunst og kultur ivaretar viktige sosiale og symbolske sider ved norsk samfunnsliv, og står sentralt i Sosialistisk Venstrepartis kamp for et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Et samfunn der alle skal få ta del i samholdet og de gode opplevelsene, og et samfunn med rom for kunst og kultur som ikke omfavnes av flertallet.

Disse medlemmer vil derfor fortsette å kjempe for at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kunst og kultur skal ikke bare tilhøre de store anledningene og ditto lommebøkene, men kunne verdsettes hver dag, av alle, uansett om du er liten eller stor, eller hvor du bor i landet. På sikt bør bevilgningene på disse feltene økes til 1 pst. av statsbudsjettet. I 2004 foreslår disse medlemmer å bruke 418 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at det ikke er en politisk oppgave å avgjøre hva som er god kunst. Gjennom å øke bevilgningene vil vi bidra til å styrke mangfoldet og øke tilgjengeligheten gjennom rimelige priser, geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging og fleksible åpningstider. Slik vil hver enkelt få mulighet til selv å avgjøre hva som gir han/hun en god opplevelse. Spesielt viktig er at barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får samtidig oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom en økt satsing på den kulturelle skolesekken. For å sikre at kulturen gjenspeiler mangfoldet i det moderne Norge, vil vi også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer, kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Disse medlemmer mener at landets kulturminner knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal historie. Museene må styrkes som arena for kulturopplevelser, kunnskapsformidling og nyorientering. Kulturminnevern er også verdifullt miljøvern. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til museumssektoren og kulturminner, og vil blant annet gi bevilgninger for å starte arbeidet med nytt tatermuseum i 2004.

Disse medlemmer ønsker også å styrke det lokale perspektivet på kulturpolitikken og styrke lokale kulturarenaer. Frivillige lag og organisasjoner spiller her en viktig rolle. Disse medlemmer ønsker å styrke tilskuddsordninga for frivillig virksomhet og til lokale og regionale kulturbygg, i tråd med vedtaket i spillemiddelsaken. Folkebiblioteker er også viktige ikke-kommersielle møteplasser uten kjøpepress, og er viktige kulturarenaer for etniske minoriteter. Disse medlemmer mener at alle kommuner skal ha egne bibliotek.

Disse medlemmer viser til at Den kulturelle skolesekken er en satsing på en mer spennende og kreativ barne- og ungdomstid, og arbeider for at stortingsflertallets vedtak om fordelingen av tippemiddeloverskuddet skal følges opp. Som en konsekvens av dette skal tidligere poster på statsbudsjettet til den kulturelle skolesekken, Frifond og lokale- og regionale kulturhus opprettholdes. Den kulturelle skolesekken skal gi alle barn og unge møte med profesjonelle kunstnere, gi mulighet for egenaktivitet og møte med kulturarven. Disse medlemmer vil derfor styrke de ulike kunst- og kulturmiljøenes muligheter til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, og øke støtten til både viktige regionale og nasjonale kulturinstitusjoner, som frie grupper.

Disse medlemmer understreker at samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksleddet må styrkes, slik at samarbeidet mellom aktørene kan forbedres. Kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. En målsetting må være at kulturskolene skal være tilgjengelig for alle som ønsker det. Disse medlemmer vil innføre prøveordning med kulturkort for ungdom i noen fylker, for å gi ungdom rabatter på alle offentlige kultur- og fritidsarrangementer og tilbud, som teaterforestillinger, museer, kunstutstillinger mv.

Disse medlemmer mener at kunstnernes levekår i Norge bør bedres. Mange kunst- og kulturarbeidere har en svært stram økonomisk situasjon, som begrenser deres mulighet til å skape, og dermed vår mulighet til å oppleve, god kunst og kultur. En gruppe som opplever særlige begrensninger, er kunstnere i minoritetsmiljøer. I tillegg til en vanskelig økonomisk hverdag, erfarer de ofte utestenging og diskriminering. De trenger spesiell oppfølging. Disse medlemmer vil at antallet kunstnerstipender og garantiinntekter økes, slik at flere kan leve av den kunsten de lager. Ved å øke støtten til bla. utsmykninger, institusjoner, festivaler og innkjøpsordninger, vil kunst- og kulturarbeidere få langt flere oppdrag. Dette vil styrke kvalitet og mangfold i forbindelse med den kulturelle skolesekken, og bidra til at flere kunst- og kulturarbeidere kan arbeide og bo ute i distriktene. Disse medlemmer vil styrke flerkulturelle tiltak og møteplasser, og gi kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn adgang til den norske kunstarena.

Disse medlemmer mener at musikk trolig er den kulturformen som angår flest mennesker, og som stort sett alle har en mening om. Musikk fremmer fellesskap og forståelse mellom mennesker, på tvers av språkbarrierer og kulturelle grenser. Dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort press fra kommersielle krefter. Offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold og kvalitet. Dette gjelder både institusjoner og frie grupper. Innkjøpsordninga er viktig for norsk musikkliv, og er en styrke for alle genrer. Disse medlemmer vil styrke festivalstøtten fordi festivaler er viktige møteplasser for musikere og publikum, og ofte gir muligheter for spennende møter mellom norske og utenlandske musikere og mellom ulike genrer. Festivaler skaper lokalt engasjement, og er ofte bygd opp på dugnadsinnsats.

Disse medlemmer viser til at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, nyheter, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing, underholdning og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenhengen. Disse medlemmer vil gi uttrykk for at konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk. Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser, som for eksempel et stadig minkende antall distriktskontorer. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap til NRK. Det har aldri vært aktuelt for disse medlemmer å skulle detaljregulere NRKs programprofil, men det må samtidig være mulig å hele tiden ha en aktiv debatt om allmennkringkasterens rolle i det norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker et stort og kraftfullt NRK, som er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold.

Disse medlemmer mener at NRK skal fortsette å være en stor og viktig allmennkringkaster innenfor radio- og fjernsynsmediene. Disse medlemmer peker på at dersom lisensavgiften ikke blir prisjustert vil det bety en reell inntektsreduksjon for selskapet. Disse medlemmer har valgt å legge på lisensen med kr 110 som bl.a. vil dekke en kostnadsøkning i programproduksjon, og samtidig sikre NRKs videre arbeid med å digitalisere verdifullt arkivmateriale.

Disse medlemmer registrerer at det er ulikt syn på hvordan utbyggingen av digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Disse medlemmer ser viktigheten av at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene på hva Stortinget ønsker å oppnå. Noen av disse elementene som må vurderes nøye gjennom behandlingen av St.meld. nr. 44 (2002-2003) om digitalt bakkenett, som ligger til behandling hos familie-, kultur- og administrasjonskomiteen og St.meld. nr. 49 (2002-2003) om utbygging av bredbånd, som ligger til behandling i næringskomiteen. Noen sentrale elementer i denne sammenheng er: Tilgangen til NRK, TV2 og lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, teknologisk sendeplattform, styring av EPG, hensynet til distriktene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke behov utover underholdning, samkjøring av utbygging av ulike digitale nett- og kundeservice m.m.

Disse medlemmer understreker at de fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det samme annonse- og opplagsgrunnlaget som de store riksdekkende avisene har. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de storeløssalgsavisene og lokal­avisene. Posten har varslet en portoøkning på 70 pst. over tre år, uten dette er tatt hensyn til i forslaget til statsbudsjett. Portoøkningen vil ramme de riksdekkende meningsbærende avisene, små lokalaviser og avisene i Finnmark. Disse avisene utgjør en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Disse medlemmer vil derfor styrke produksjonstilskuddet og tilskuddet til samiske aviser.

Disse medlemmer vil også styrke ytringsfriheten og mangfoldet innenfor en meningskultur gjennom økt støtte til ymse publikasjoner, som dekker et bredt spekter av forskjellige meningsbærende tidsskrifter. Disse medlemmer er meget skeptiske til Regjeringens varslede omlegging av ymse publikasjoner til å bli finansiert under departementer som har samme fagområde som tidsskriftet. Dette er etter disse medlemmers oppfatning et brudd med tradisjonen for at de meningsbærende tidsskriftene skal være frie og uavhengige, og ikke være et informasjonsblad for de respektive departementer.

Disse medlemmerviser til at film er den kulturform flest personer bruker. Det er viktig at flest mulig får tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv, og vi må sikre at oppbevaring og behandling av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Disse medlemmer vil bidra til at uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke bevilgningene til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid.

Disse medlemmervil følge utviklingen i Norsk Filmstudio AS nøye. Regjeringen foreslår at det statlige eierskapet skal opphøre, fordi ytterligere statsstøtte er uforenlig med EØS-regelverket. Det kan i tilfelle føre til at viktige deler av den norske filmarv i filmkatalogene kan bli privatisert, og bli utilgjengelig for allmennheten. Tilsvarende er det bekymringsfullt at Norge kan miste sitt eneste filmproduksjonsstudio, dersom staten trekker seg ut av Norsk Filmstudio AS. Disse medlemmer vil styrke filmfeltet for å sikre filmkatalogene i offentlig eie. Dette er vår felles filmskatt og kulturarv som må sikres for fremtiden.

Disse medlemmer vil støtte en aktiv norsk filmproduksjon som skal profilere og formidle norske film­uttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon og dokumentarer. Det må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren markedstenkning for å oppnå publikumssuksesser. Vi må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i filmutviklingen. Tilsvarende er det viktig å sikre likestillingen i filmproduksjonsmiljøene slik at kvinnelige filmprodusenter og -regissører blir rekruttert i miljøet.

Disse medlemmer vil styrke virksomheten i Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb, og animasjonsfestivalen i Fredrikstad. Alle disse driver et betydelig arbeid som styrker filminteressen og filmkunnskapen, og driver et arbeid som i stor grad er basert på frivillig innsats.

Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 3 437 378 000 kroner, som er 417 750 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 3 settes til kr 3 128 703 000, kr 109 075 000 mer enn Regjeringens forslag.

I tråd med partiets satsing de senere år, ønsker Senterpartiet å styrke de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet.

Dette medlem viser i den forbindelse til Stortingets vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å gi kulturfeltet friske midler, og ikke resultere i kutt i bevilgningene over statsbudsjettet. Dette medlem reagerer derfor på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 har redusert bevilgningene til flere formål, blant annet Frifond, med henvisning til økt tilførsel av spillemidler.

Dette medlem vil peke på at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Senterpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet. For å reversere Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til Frifond-ordningen, foreslår dette medlem å bevilge 5,075 mill. kroner utover Regjeringens forslag til formålet.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer over 44 mill. kroner mindre til nasjonale kulturbygg enn det som ble vedtatt investeringsplan i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 44 mill. kroner utover Regjeringens forslag. En slik bevilgning vil blant annet kunne sikre at byggingen av romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet kommer i gang i 2004, slik den omtalte investeringsplanen skisserte.

Dette medlem viser videre til Kulturmeldingen der Regjeringen synliggjør en vilje til økt innsats for nynorsken i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel i 2013. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett, der partiet går inn for å styrke en rekke nynorske institusjoner og prosjekter med til sammen 10 mill. kroner i 2004. Dette medlem viser videre til partiets forslag om å opprette et fond - Vinjefondet - som skal styrke nynorsk journalistikk og annen formidling på nynorsk. Fondet bør på sikt ha en kapital på 25 mill. kroner, og dette medlem foreslår en oppstartsbevilgning for 2004 på 10 mill. kroner. Dette medlem mener det er helt nødvendig at NRKs inntekter holder følge med prisutviklingen i en situasjon der det kreves betydelig økonomisk innsats for å få til den teknologiske utvikling som også vedtak gjort i Stortinget forutsetter. En økning av lisensen med 60 kroner vil gi en inntekt på om lag 100 mill. kroner. En slik styrking av NRKs økonomi kan hindre ytterligere nedlegging av distriktskontor eller annen svekkelse av NRKs rolle som allmennkringkaster uten reklamefinansiering. En slik styrking er også nødvendig for å følge opp de vedtatte planer for Nynorsk Kompetansesenter knyttet til NRK Sogn og Fjordane.

Dette medlem viser til at NRK spiller en viktig språk- og kulturpolitisk rolle og er som allmennkringkaster en viktig motvekt til den stadig sterkere kommersialiseringen som skjer i mange TV-kanaler. Dersom lisensavgiften ikke økes vil dette innebære en reell inntektsreduksjon for selskapet.

Dette medlem ser med undring på hvordan Regjeringen tillater at markedskreftene slippes løs på lokalavisene. Krav til inntjening innen Posten går ut over mediemangfoldet. Dette vil føre til en ytterligere utarming av mange distrikter og innebærer en svekking av den tilhørighet og identitet som lokalavisene representerer. Senterpartiet vil følge utviklingen nøye og arbeide for å opprettholde det mangfoldet av lokalaviser vi har i dag.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 3 255 703 000 kroner, som er 236 075 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlemhar også erkjent at man må trygge kulturarven for etterslektene. Dette medlem viser til at vi har en betydelig filmarv som må være tilgjengelig for allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi går bokstavelig talt i oppløsning, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere film. Disse uerstattelige filmene kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid. Dette medlem vil øke bevilgningene til restaurering av norske filmer med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter to ganger i året, og foreslår derfor å bevilge 18 mill. kroner for å avvikle dagens venteliste.

Dette medlem mener at det bør satses sterkere på å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.

Dette medlem mener musikklivet er med på å fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, samtidig som det utvikler identitet, språk og kultur som er viktige for et lite land som Norge. Dette medlem er av den oppfatning at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort kommersielt press, noe særlig den norskspråklige musikken rammes av. Dette medlem mener derfor at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen av en innkjøpsordning for norskspråklig musikk med 15 mill. kroner. Dette medlem vil også heve støtten til festivaler med 13 mill. kroner, støtte opprettelsen av Nasjonal Jazzscene med 10 mill. kroner og sette i gang byggingen av Europas Bluessenter på Notodden med en bevilgning på 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenheng. Dette medlem vil gi uttrykk for at konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk.

Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser for å imøtegå det store presset fra kommersielle markedskrefter. Dette medlem vil ha et aktivt eierskap i forhold til NRK.

Dette medlem understreker at tilgang til bredbånd er en viktig del infrastrukturutbyggingen. Dette er særlig viktig i distriktene. Dette medlem registrerer at det er ulike syn på hvordan utbyggingen av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Dette medlem ser viktigheten av at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene hva Stortinget ønsker å oppnå. Tilgang for NRK, TV2 og lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, hensynet til distriktene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke behov utover underholdning, samkjøring av utbygging av ulike digitale nett og kundeservice er sentrale elementer i denne sammenheng.

Dette medlem er meget skeptisk til den nye rollen som distributør som NRK og TV2 jobber mot gjennom det nystartede selskapet for utbygging av digitalt bakkenett. Dette er en rolle som ikke er ønskelig å kombinere med allmennkringkasterrollen. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Dette medlem mener at det må diskuteres fordeler og ulemper med å ha en stor aktør til å bygge ut. Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.

Dette medlem mener at et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag til denne tilskuddsordningen, noe som gjør det mulig å innfri flere søknader og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter på restbevilgninger.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over 80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt i den investeringsplanen som ble vedtatt i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Kystpartiets alternative budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at bl.a. byggingen av Hålogaland Teater kan starte opp i 2003.

Dette medlem understreker at de fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det samme annonse- og opplagsgrunnlag som de store riksdekkende avisene. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de store løssalgsavisene og lokalavisene. Disse avisene utgjør er en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Dette medlem styrker pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på lokalavisene og de meningsbærende riksavisene.

Posten har varslet en portoøkning på 70 pst. over tre år, uten dette er tatt hensyn til i forslaget til statsbudsjett. Portoøkningen vil ramme de riksdekkende meningsbærende avisene, små lokalaviser og avisene i Finnmark. Disse avisene utgjør en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge.

Dette medlem ser med stor bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radic, er i ferd med å gå tapt for ettertiden. Dette fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre den videre drift av skipene, samtidig så sikrer man disse kulturskattene for ettertiden.

Dette medlem vil også peke på andre maritime kulturskatter som fraktskutene, fangstskutene og fiskebåtene som dessverre ser ut til å bli neglisjert som viktige kulturmerker for det norske samfunnet.

Dette medlem mener at landets kulturminner knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal historie. Museene må styrkes som arena for kulturopplevelser, kunnskapsformidling og nyorientering. Kulturminnevern er også verdifullt miljøvern. Dette medlemhar derfor i sitt forslag til statsbudsjett økt bevilgningene til museumssektoren og kulturminner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker også å styrke det lokale perspektivet på kulturpolitikken og å styrke lokale kulturarenaer. Dette medlem ønsker å styrke tilskuddsordningen for frivillig virksomhet og til lokale og regionale kulturbygg i tråd med vedtaket i spillemiddelsaken. Folkebiblioteker er også viktige ikke-kommersielle møteplasser uten kjøpepress, og er viktige kulturarenaer for etniske minoriteter. Dette medlem mener at alle kommuner skal ha egne biblio­tek.

Det har aldri vært aktuelt for dette medlem å skulle detaljregulere NRKs programprofil, men det må samtidig være mulig å hele tiden ha en aktiv debatt om allmennkringkasterens rolle i det norske samfunnet. Dette medlem ønsker et stort og kraftfullt NRK, som er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold.

Dette medlem mener at NRK skal fortsette å være en stor og viktig allmennkringkaster innenfor radio- og fjernsynsmediene.

Dette medlem vil peke på at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Kystpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet. For å reversere Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til Frifond-ordningen, foreslår dette medlem å bevilge 5 075 mill. kroner utover Regjeringens forslag til formålet.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6. Forslag til netto rammesum for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Tabell 3.7

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med at bistanden økes og at opptrappingen mot 1 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) fortsetter.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp strategien "Utdanning som jobb nr. 1", og at det for 2004 legges opp til en økning av satsingen på utdanning med om lag 200 mill. kroner. Disse medlemmer støtter prioriteringen om at mer enn halvparten av disse pengene skal gå til UNICEFs utdanningsprogram for jenter. Fortsatt mangler 123 mill. barn grunnutdanning og flertallet av disse er jenter.

Disse medlemmer støtter Regjeringens målsetting om å styrke innsatsen for bedre og rimeligere behandlingstilbud for hivsmittede og aidssyke. I budsjettet for 2004 legges det opp til at støtten til kampen mot hiv/aids gjennom multilaterale kanaler trappes opp med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, og at en styrking av miljøforvaltningen i våre samarbeidsland gis særlig prioritet.

Atomsikkerhet og prosjektsamarbeid med Russland/SUS er etter disse medlemmers oppfatning av meget sentral betydning i norsk utenrikspolitikk. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland og andre sentraleuropeiske stater vil fortsette på et høyt nivå. Disse medlemmer har merket seg at prosjektstøtten til Russland i 2004 vil beløpe seg til om lag 97 mill. kroner. Disse medlemmer er tilfreds med at helse er et satsingsområde, med vekte på bekjempelse av smittsomme sykdommer som tuberkulose og hiv/aids.

Disse medlemmer konstaterer at det gjennom forhandlinger med EU om en utvidelse av EØS-avtalen er vedtatt etablert to nye finansieringsordninger. Det skjer både gjennom en EØS-ordning og en særskilt norsk ordning. De samlede årlige overføringene etter disse ordningene blir på 233,4 mill. euro eller om lag 1 937 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at Norges andel blir totalt 1 882 mill. kroner pr. år. Disse medlemmer ser positivt på at utvidelsen av EU og av EØS vil bidra til en utvidelse av det indre marked og dermed også store muligheter for norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 4 bevilges med 17 614 552 000 kroner, som er 30 000 000 lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 17 669 052 000 kroner under rammeområde 4, 24 500 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak i 2004. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det står:

"Det russiske helsevesenet har en meget stor utfordring med å få kontroll over spredningen av HIV/Aids og tuberkulose."

Disse medlemmer understreker viktigheten av å bekjempe disse sykdommene, og ønsker å bedre helsesituasjonen i området. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til helseformål i Russland med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand er foreslått økt til 15,03 mrd. kroner, og at dette utgjør 0,94 pst. av BNI. Disse medlemmer slutter seg til den foreslåtte bistandsrammen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen har som mål å nå et bistandsnivå på 1 pst. av BNI innen utgangen av 2005, og at det således er en økning på 0,06 prosentenhet som Regjeringen må innfri i statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til ramme for ODA-godkjent bistand, men vil foreslå enkelte omprioriteringer innenfor bistandsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer viser til viktigheten av å bekjempe nød, lidelse og sykdom i den tredje verden. Disse medlemmer mener det er svært viktig å vaksinere alle barn i verden og at vaksinealliansen GAVI jobber målrettet for å nå dette målet. Disse medlemmer viser til at vaksinealliansen GAVI vil bidra til at

• – 80 pst. av alle land vil i det minste ha oppnådd 80 pst. dekning av befolkningen med rutinevaksiner i alle distrikt innen 2005,

• – verden vil være poliofri innen 2005,

• – hepatittvaksine er introdusert i alle land innen 2007.

Disse medlemmer viser til at fullvaksinasjon av ett barn koster i overkant av 200 kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke bevilgningen til GAVI med 100 mill. kroner utover de 200 mill. kronene Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer viser til at Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) representerer en ekstra finansieringsmekanisme for bekjempelse av de nevnte sykdommer, som er tre av de viktigste fattigdomsrelaterte sykdommene i verden. Disse medlemmer ønsker å styrke dette arbeidet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til FNs tusenårsmål som manifesterer en global politisk forpliktelse til å halvere andelen mennesker som lever i eksterm fattigdom innen 2015. Disse medlemmer mener at valget av president Lula gir forhåpninger om at Brasil kan spille en nøkkelrolle i å styrke den globale utviklingspolitiske enighet som er nødvendig dersom vi skal ha håp om å nå Tusenårsmålene. Disse medlemmer mener derfor at Norge bør styrke det utviklingspolitiske samarbeidet med Brasil med fokus på gjensidig kunnskapsutvikling og styrket kapasitet i kampen mot fattigdom. Dissemedlemmer mener at det konkret bør legges vekt på bl.a.

• – tiltak mot HIV/Aids,

• – kapasitetsutvikling i forbindelse med internasjonale handelsforhandlinger,

• – tilskudd til forskning og kompetanseutvikling relatert til fattigdomsreduksjon, sosiale standarder og arbeidstakeres rettigheter.

Disse medlemmer mener at et styrket samarbeid med Brasil bør skje innenfor en ramme på 40 mill. kroner.

Disse medlemmene viser til sitt alternative budsjett og til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) for en detaljert oppstilling av de ulike omposteringene.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 11 367 152 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 6 277 400 000 kroner.

Utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere. Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til folket.

Den lave levestandarden i u-landene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra u-landene.

Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. I en tid der det er en klar tendens til at industriinvesteringene i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell.

Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette kan best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske bistandsmidler.

Disse medlemmer vil videre påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at målet om 1 pst. bistand av brutto nasjonalinntekt heller ikke i 2004 blir innfridd. Disse medlemmer foreslår en opptrapping av den norske bistanden til 0,95 pst. av BNI, og at det skal settes av 1 mrd. kroner av de norske oljeinntektene avsettes til et utviklingsfond.

Disse medlemmer viser til at UNDPs årlige rapport for 2003 konkluderer med at hvis ikke innsatsen på en rekke områder trappes opp, vil FNs tusenårsmal ikke kunne nås.

Disse medlemmer ønsker å øke Norges bidrag til FN, og mener ar FN må rustes opp slik at verdensorganisasjonen kan spille en sterkere rolle enn i dag i forhold til tidlig varsling av konflikter, konfliktforebygging, konfliktdemping og konfliktløsning. En kraftig reduksjon av verdens militære utgifter vil kunne frigjøre midler til økt innsats på disse områdene, og gi mer sikkerhet for pengene. Disse medlemmer mener at Norge kan gå foran på dette området, ved å redusere forsvarsutgiftene og satse systematisk på andre virkemidler for å skape økt sikkerhet.

Disse medlemmer understreker at Norge som et lite land har sterk interesse av å fremme en FN-ledet verdensorden basert på et sterkt internasjonalt normverk nedfelt i avtaler og konvensjoner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har kuttet en rekke poster som gjelder overføringer til FN-systemet i sitt budsjettforslag, og foreslår å øke Norges frivillige bidrag til FN-systemet med i alt 200 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår også å styrke en rekke andre kapitler og poster for konfliktløsning og fredsbygging.

Disse medlemmer ønsker at Norge skal føre en annen politikk i forhold til Midtøsten enn hva som er tilfelle i dag, og også trappe opp den humanitære innsatsen. Norge bør langt klarere enn i dag fordømme den israelske okkupasjonen av palestinske områder, og den brutale undertrykkingen som Israel er ansvarlig for. Disse medlemmer mener at byggingen av en israelsk sikkerhetsmuren på Vestbredden forverrer den allerede kritiske situasjonen for den palestinske befolkning, og øker usikkerheten for den israelske befolkningen ved at konflikten trappes ytterligere opp.

Disse medlemmer mener det er svært beklagelig at Regjeringen foreslår et kraftig kutt i bevilgningene til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak. Disse medlemmer vil understreke at målet om 1 pst. ODA-bistand av BNI i Norge ikke må medføre en nedtrapping av den ikke-ODA-godkjente bistanden. Disse medlemmer mener at Norge som naboland til Russland både har en moralsk forpliktelse, og en sterk egeninteresse av en økt innsats på områder som atomsikkerhet og smittevern (AIDS og tuberkulose) i Russland.

Disse medlemmer vil understreke at en opptrapping av den norske bistanden i kvantitet ikke må medføre at det stilles mindre krav til resultatet og kvalitet i forvaltningen av bistanden. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig at det etableres et utvik­lingsfond ved at det settes av 1 mrd. kroner av oljefondets midler til et fond for næringsutvikling og oppbygging av næringsrettet infrastruktur i sør.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 18 154 552 000 kroner, som er 510 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 4 bevilges med 17 701 552 000 kroner, 57 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Dette medlem merker seg med uro at man allerede nå ser at det kan bli vanskelig å nå FNs tusenårsmål. Tatt i betraktning Norges posisjon som bistandsaktør er det derfor nødvendig å raskt nå målet for 1 pst. av BNI til bistandsformål, samt å arbeide internasjonalt for å motivere til ressursmobilisering.

Dette medlem har merket seg at budsjettet for 2004 legger opp til en økning i den norske bistanden til 0,94 pst. av BNI. Norge, som et rikt land som har bygd sin velstand på naturgitte ressurser, har etter dette medlems oppfatning en moralsk forpliktelse til å bidra til internasjonal utjevning. Samtidig er en betydelig del denne økningen tiltenkt finansiering av ODA-godkjente flyktningetiltak i Norge. Dette medlem påpeker at flyktningetiltak i Norge primært bør finansieres over andre rammer.

Norge bør fortsatt være en sterk pådriver for å styrke det multilaterale samarbeid generelt og spesielt i FN. Dette må også gi seg utslag i økonomiske prioriteringer. Derfor mener dette medlem at en større andel av bistanden bør kanaliseres gjennom multilaterale kanaler.

Bistand skal være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til utvikling på egne premisser. Dette medlem understreker derfor viktigheten av at utviklingsprosjekter særlig fokuserer på grunnleggende områder som helse, utdanning, landbruk, menneskerettigheter og demokrati. All bistand bør ha et spesielt blikk på kvinnenes situasjon.

De siste årene har stadfestet tendensen til at de aller fattigste i verden faller utenfor den økte globaliseringen. Dette medlem viser til UNDPs "Human Development Report 2003", som hevder at det er "en svært uvanlig tilbakegang for noen av verdens fattigste land. 1,2 milliarder mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom, og for mange av dem blir levekårene stadig verre". Rapporten fastslår at hele 50 land er fattigere nå enn i 1990. Dette medlem mener at det siste tiåret, som i utstrakt grad har vært preget av globalisering og handelsliberalisering, har vist at forskjellene mellom fattig og rik både globalt og innad i land har økt. Dette medlem mener derfor at nye strategier for utvikling må fokusere mindre på utelukkende økonomisk vekst, og mer på rettferdig fordeling av velferd og tjenester.

En av globaliseringens effekter i mange fattige land er at elitene viser seg å ha størst mulighet til å nyttiggjøre seg de økonomiske fordelene, og et lite mindretall får stadig større del av ressursene på bekostning av øvrig befolkning. Uten fungerende beskatningsordninger og fordelingsmekanismer hemmes nødvendig utvikling for de mange. Dette medlem påpeker at handelsliberaliseringen som pågår innenfor WTOs rammeverk må sees i nær sammenheng med strategier for fattigdomsbekjempelse. Store grupper utviklingsland understreker i WTO-sammenheng et ønske om preferensiell behandling når det gjelder markedsadgang til industriland, kombinert med retten til beskyttelse av innenlandsk produksjon. Dette medlem mener det er høyst rimelig at fattige land får benytte seg av de samme utviklingsstrategiene som Norge og andre utviklede land tidligere har brukt for å bygge opp sine velferdssamfunn.

Grensen mot vårt naboland Russland er ikke bare en grense mellom nasjoner, men også en enorm kontrast i levekår og velstand. Norge har et særlig ansvar for å bidra til utvikling og miljøarbeid i våre nærområder. Dette medlem ser det som ytterst viktig at prosjekter knyttet til miljø, helse og utvikling videreføres med stor styrke i våre nordområder, både i form av folk til folk samarbeid og regionalt samarbeid på myndighetsnivå. Norges formannskap i Barentssamarbeidet gir en god anledning til å rette fokus mot dette arbeidet. Dette medlem er derfor svært uenig i de kutt som Regjeringen legger opp til, og mener at dette må rettes opp.

Dette medlem viser til at den reforhandlede EØS-avtalen er på plass. Dette medlem har merket seg at det særlig framheves de nye og store mulighetene for norsk næringsliv som følge av de såkalt nye markedene som følge av utvidelsen av EØS. Dette medlem minner om at Norge før EØS-utvidelsen hadde frihandelsavtaler med de nye medlemslandene, som i realiteten var bedre for norsk næringsliv enn de vilkår som ligger i den utvidede EØS-avtalen. Det er vanskelig å se at det var noen stor vilje hos Regjeringen til å ta i bruk bestemmelsene i WTO, som kunne sikret oss minst like gode vilkår, som det som lå i de tidligere handelsavtalene. I tillegg har Norges bidrag til den utvidede avtalen økt til en årlig sum på om lag 1,9 mrd. kroner. Dette medlem viser til NUPI-rapport fra juni i år, som viser at "sveitsisk modell" er et alternativ til EØS-avtalen. Denne avtaleformen med EU vil i større grad ivareta demokratiske hensyn.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i utenrikskomiteen.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 17 684 552 000 kroner, som er 40 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem vil peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende kval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes. Dette medlem mener derfor det er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer på dette.

Dette medlem mener at man generelt bør vurdere nøye hvem som får midler fra det offentlige. Man bør søke å hindre at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider norske interesser utenlands.

Dette medlem er kjent med at WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet norske interesser i internasjonale fora. WWF har i sine kampanjer mot norsk hvalfangst vært med å feilinformere og benytte uriktig informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har ved flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske forslag om nedlisting av vågehval.

Dette medlem vil understreke at økt frakt av olje fra Murmansk utgjør en stor miljøtrussel mot norskekysten og økologien i havet. Allerede 1. halvår i 2003 passerte 119 oljetankere fra Russland langs norskekysten. Flere rapporter konkluderer med at denne trafikken vil øke voldsomt. De russiske oljetankene vil gå igjennom oppvekst- og gyteområde til den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre største kommersielle fiskefangster. En stranding med disse båtene kan føre til varig og uopprettelig skade for det marine miljøet, samt strandsonen i det sårbare Barentshavet og true store deler av norsk fiskerinæring.

Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskap gjennom kystverket med 40 mill. kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8 Forslag til netto rammesum for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

Tabell 3.9

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at dersom kriminalitet effektivt skal bekjempes, er det nødvendig å sikre en god kriminalomsorg. Det er derfor svært positivt at kriminalomsorgens budsjett for 2004 innebærer en økning på 6,9 pst. Disse medlemmer har merket seg at arbeidet med å skaffe til veie flere sonings- og varetektsplasser videreføres neste år. Tiltak iverksatt av Regjeringen i perioden 2002 til 2004 tilsvarer til sammen anslagsvis 396 nye soningsplasser. Effekten av Regjeringens tiltak er en utflating av soningskøen i 2003 og en ventet reduksjon i 2004. Det voldsforebyggende arbeidet ble styrket med 14 mill. kroner i 2003 og styrkes også neste år med ytterligere 5 mill. kroner. Etter disse medlemmers mening er dette en meget viktig satsning sett i et forebyggende perspektiv.

Disse medlemmer har merket seg fasene for gjennomføringen av politireformen, og at overføringene til politi og påtalemyndighet innebærer en videreføring av aktivitetsnivået fra 2003. Ut over dette foreslås en forbedret ordning for uttransportering av asylsøkere som har fått avslag på sine søknader om opphold i Norge. Disse medlemmer mener det er behov for en raskere og mer økonomisk fornuftig organisering av disse uttransporteringene. Disse medlemmer er også tilfreds med at Stortingets vedtak om å etablere en egen politihelikoptertjeneste nå er effektuert.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstillingens kap. 3.1.2.2, hvor tingrettene og lagmannsrettene får en bevilgning på 10 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet for å effektivisere saksbehandlingen fortsetter, slik det er forespeilet i proposisjonen. Dette er av stor betydning for å redusere saksbehandlingstiden og restansene i domstolene. Disse medlemmer mener også det i denne forbindelse er fornuftig å fremheve muligheten for bruk av tilståelsesrabatt slik det er foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 5 bevilges med 11 200 816 000 kroner, som er 25 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 11 331 816 000 kroner under rammeområde 5, 106 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bekjempelse av kriminalitet er avhengig av at hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning. Disse medlemmer er bekymret for denne situasjonen. Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi køene ødelegger straffens forebyggende virkning på den straffedømte: Ventetid for dom og soning svekker tilliten til vårt rettsvesen. Køene der skaper også en uholdbar pressituasjon for politiet.

Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke gjør nok for å få ned soningskøene og køene i domstolene, og mener kriminalitetssituasjonen nå fordrer økt innsats. Disse medlemmer mener at det forebyggende kriminalitetsarbeidet må styrkes.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på den lange soningskøen, som var på 2 633 personer pr. 30. september 2003. Køen har vokst betydelig siden regjeringen Bondevik II tiltrådte i 2001. Det er med dagens soningskapasitet ikke mulig å gjennomføre de straffereaksjoner som fastsatt av påtalemyndighetene og besluttes av domstolene.

Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere køene. I tillegg må driftsmidlene til kriminalomsorg økes for å oppfylle kravene i straffegjennomføringsloven. Det å spare på kriminalomsorg kan paradoksalt nok bli den dyreste løsningen: vi får økte utgifter pga. ny kriminalitet.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt satsing på forebygging for, og bedre soning for rusmisbrukere. Disse medlemmer ønsker bruk av dom til behandling, samt utvidet bruk av alternative soningsformer som samfunnsstraff, ungdomskontakt og konfliktråd.

Disse medlemmer er dessuten bekymret for situasjonen i domstolene. Antall straffesaker som venter på behandling og dom i tingretten er 4 600. I år er antall sivile saker som venter på dom 7 455 mot 7 200 etter første halvår i fjor. I tillegg behandles stadig færre saker innenfor målene for saksavvikling. 40 pst. av de sivile sakene ble behandlet innenfor kravet om 6 måneders behandlingstid i 2002 mot 46 pst. i 2000. 36 pst. av meddomsrettssakene var gjennomsnittlig innenfor kravet om 3 måneders saksbehandlingstid i 2002, mot 55 pst. i 1999.

Disse medlemmer har merket seg at nedgangen i oppklaringsprosent er størst når det gjelder økonomisk kriminalitet. Mange milliarder kroner er gjenstand for økonomisk kriminalitet. Antall anmeldelser på området er et dårlig mål for omfanget av denne form for kriminalitet, da mørketallene er store. Av anmeldte lovbrudd utgjør skatte- og momsrelaterte lovbrudd en tredjedel av den økonomiske kriminaliteten. Det er med andre ord en form for kriminalitet som rammer oss alle. Disse medlemmer ser det som viktig å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet og vil også understreke den positive virkningen av dette med mer penger til fellesskapet. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke Økokrim i en satsing mot økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer foreslår følgende økninger innenfor rammeområde 5:

• – Å øke kriminalomsorgens driftsmidler, deriblant økt tilskudd til Alternativ til Vold, Fretex og andre forebyggende tiltak, med 25 mill. kroner.

• – Å starte bygging og prosjektering i 2004 av nye fengselsplasser i Halden, Bergen og Indre Salten samt etablering av familieleiligheter på Bredtvedt kvinnefengsel ved å øke bevilgningen med 55 mill. kroner.

• – Å øke driftsmidlene til domstolene med 20 mill. kroner.

• – Å styrke Økokrims arbeid med 6 mill. kroner.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 11 803 491 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 577 675 000 kroner.

Disse medlemmer er meget bekymret for den stadig økende kriminaliteten i samfunnet. Kriminaliteten koster samfunnet enorme ressurser både økonomisk og menneskelig. Disse medlemmer er spesielt bekymret for økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes stadig lavere, i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom ikke de institusjoner samfunnet har til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig vil utviklingen akselerere stadig raskere i gal retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer; i enkelte innvandringsmiljøer, MC-miljøer, og narko­tikamiljøer. Manglende inngripen fører her til at gjengjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy. Ved siden av den grove og økende volden, er stadig flere tilfeller voldtekt og seksualforbrytelser er problem. Det er viktig at sakene oppklares. Dette er en type forbrytelse mot mennesker som påfører ufattelige lidelser for ofrene. Det er her viktig at politiet får tilstrekkelig verktøy og midler til å etterforske og oppklare slike saker. Samkjøring av de ulike DNA-register og en utvidet adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med straffe­saker vil her være viktige virkemidler. Dette vil også kreve større ressurser.

Disse medlemmer mener man ikke må miste fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner. Et særtegn er at denne type kriminalitet ofte er ledet av profesjonelle kriminelle. Den organiserte kriminalitet er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske. Politiet har i den siste tid fått flere nye etterforskningsmetoder for å få bukt med denne kriminaliteten. Dette har vært viktig. Likevel vil vi presisere at behovet for stadig nye og mer omfattende etterforskningsmetoder har presset seg frem som følge av de andre partiers manglende prioriteringer til politi og lensmannsetatene. Disse medlemmer mener det nå av rettsikkerhetshensynet for folk flest må fokuseres mer på å gi politiet de nødvendige menneskelige og materielle resurser til å forfølge denne kriminaliteten uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkningssamfunn.

Disse medlemmer mener det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker. Dette er den kriminaliteten som rammer folk flest. Innen handel og dagligvarebransjen er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, er i dag blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarer i samfunnet, nemlig rettstaten, er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i folks flests øyne. Disse medlemmer mener den lave oppklaringsprosenten, sammenholdt med for lav straff, samt for sen straffesanksjon fører til at stadig flere ser en kriminell løpebane som et alternativ. Manglende tro på samfunnets evne til å løse disse problemer og utfordringer vil bli den største samfunnsmessige og kriminalpolitiske utfordringen i tiår fremover. Dette er en utvikling disse medlemmer ikke kan, eller vil, sitte stille og se på.

Politiet

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen budsjetterer med over 300 mill. kroner mindre til politiet enn det som var regnskapstallene for 2002.

Disse medlemmer mener som tidligere nevnt at det er helt avgjørende at politiet blir satt resursmessig i stand til å møte den stadig økende kriminaliteten. Det er tre hovedfaktorer som påvirker kriminaliteten. Den viktigste er oppdagelsesrisiko, videre er det viktig med rask pådømmelse og reaksjon. Dersom man vet at det er større sjanse for å bli tatt enn å slippe unna, synes det klart av man vil tenke seg om både to og tre ganger. Dessverre ligger vi sørgelig langt unna en oppklaringsprosent på 50 pst. Det at saker blir oppdaget og påtalt er førstevilkår for å få bukt med kriminaliteten.

Politireformen

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen så langt ikke har evnet å følge opp intensjonen i politireformen. I stedet for et politi med mer kontakt med publikum har tilbakemeldingene vært at det er blitt vanskeligere å få tak i politiet. Det har blitt dårligere tilgjenglighet og folk føler en utbredt utrygghet som følge av dette. Dette skyldes i hovedsak to forhold. For det første har justisministeren bare gjort halve jobben i politireformen. Reformen forutsatte en ny bemanningsplan som enda ikke er på plass. For det annet er politiet så underbudsjettert at man ikke klarer å gjennomføre reformen som forutsatt. Reformen var ment som et virkemiddel for å få mer og bedre politi for pengene. Så langt synes det som om regjeringspartiene tar ut den forventede gevinsten nå, for å saldere budsjettbalansen. Dette kan Fremskrittspartiet ikke akseptere.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke budsjettet til politi- og lensmannsetatene med totalt 345 mill. kroner.

Hundetjenesten

Disse medlemmer mener hundetjenesten må styrkes og videreutvikles. Hund er et av de viktigste verktøy for politiet både når det gjelder søk etter personer om stikker av og søk etter narkotika. Det er viktig at de som har og bruker tjenestehund sikres gode arbeidsbetingelser i forhold til hund og hundehold. Hundeførere er noe politiet trenger. Det må derfor ikke bli en merbelastning å drive med hund i politiet, men heller sees på som ekstra ressurs. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre like gode betingelser for de som har politihund som andre som benytter hund som en del av egen tjeneste hos fengselsvesen, tollvesen og andre offentlige etater.

Ikke-dødelige våpen

Disse medlemmer ønsker et fortsatt ubevæpnet politi i Norge. Men i et samfunn med et stadig hardere kriminelt miljø er det viktig å ivareta den enkelte tjenestemannens sikkerhet. Disse medlemmer er tilfreds med at man har kommet i gang med prøving og bruk av pepperspray. Likevel mener disse medlemmer det er viktig at man stadig er villig til å tenke nytt på dette området. I enkelte tilfeller hvor det er legitimt med væpning og hvor væpningsordre gis er det dessverre ofte psykisk syke eller sterkt rusede personer som er involvert. I disse tilfeller er det uheldig om politiet havner i en situasjon, som på grunn av egen eller andres sikkerhet, medfører at skudd må løsnes for å nøytralisere personen. I slike tilfeller vil det kunne være behov for alternativer som har umiddelbar virkning og "stopping power". Disse medlemmer ønsker derfor en forsøksordning med ikkedødelige elektrosjokk våpen. En del av disse våpnene kan brukes på en avstand på 5-10 meter og er derfor egnet til å erstatte skytevåpen i en situasjon hvor man må gripe inn mot en farlig person. Slike elektrosjokkvåpen har vært brukt med stor suksess av amerikansk politi, i England og i Israel i forhold til selvmordsbombere. I USA har man sett at skadefrekvensen for gjerningsmann og politi er over halvert. Et slikt virkemiddel for politiet vil derfor være viktig for å ivareta politiet og andres sikkerhet, samt bidra til at vi fortsatt kan ha et ubevæpnet politi i Norge. Disse medlemmer ønsker i første omgang å bruke 200 000 kroner på et forsøksprosjekt i Oslo.

Påtalemyndigheten

Det er meget viktig at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt og raskt følge opp de saker som blir ferdig etterforsket av politiet. Dette på grunn av den tiltaltes rettsikkerhet. Tiltalte har krav på at saken blir rask fulgt opp. Uansett om man er uskyldig eller skyldig er det en uakseptabel situasjon at man må gå og vente på at saken kan komme opp. Dette er også viktig i et rettsikkerhetsaspekt. Selv om vi har en uskyldspresumpsjon i Norge ser vi i media hvilken belastning det kan være dersom påtalespørsmålet og en eventuell rettslig behandling trekker ut i tid.

Et annet moment er at det vil være meget frustrerende for den enkelte polititjenestemann som har gjort et stykke godt arbeid, å se at en god sak strander fordi påtalemyndigheten mangler tilstrekkelige ressurser til en god oppfølging.

Dette virker demotiverende og demoraliserende for politiet.

Domstolene

Disse medlemmer mener at skal man klare å snu den negative utviklingen må man i tillegg til en høyere oppklaringsprosent, drastisk korte ned tiden mellom etterforskning og eventuelt pådømmelse. Dette betyr at man må få langt bedre flyt i straffesakskjeden. Skal man få til det er det viktig også å styrke kriminalomsorgen og domstolene ressursmessig. Disse medlemmer ser at domstolene sliter med å holde Stortingets fastsatte frister for saksbehandling. Køer i domstolsapparatet er svært uheldig for alle parter og påfører både offer og eventuell gjerningsmann unødige lidelser. Videre er det et stort behov for opprustning og tilrettelegging av rettssalene i forhold til grupper med spesielle tilpasningsbehov, som for eksempel døve/tunghørte, blinde og andre med funksjonshemming.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer registrerer videre problemet med den lange soningskøen. Det er nødvendig med ressurser slik at lovbryteren raskt får gjort opp for seg. Det er i tillegg viktig at man, spesielt for de med lange dommer, får ressurser til å kunne gi soningen et innhold for den som sitter inne. Disse medlemmer ønsker også å jobbe for at utenlandske lovbrytere skal sone i sitt hjemland, for å slippe å belaste norsk fengselskapasitet.

Selv med en økt satsning på å dette feltet har ikke Regjeringen evnet å få bukt med den stadig voksende soningskøen. Soningskøen er en av de offentlige køene som er mest uheldig for samfunnet. Den rammer domfelte, offer og samfunn. Den domfelte vil ikke få gjort opp for seg og kommet seg videre i livet. Resultatet av dette er ofte at det blir vanskelig å få seg jobb eller bli rehabilitert mens man går og venter på soning. Alternativet blir derfor ofte at domfelte begår mer kriminalitet mens vedkommende står i soningskøen. Dette gagner verken samfunnet eller domfelte. I tillegg kommer hensynet til offeret og/eller deres nærstående. Det skaper ikke tillit til rettsstaten at offeret og/eller deres nærstående ser at gjerningsmannen går fritt rundt i påvente av soning, ofte etter alvorlige forbrytelse. Ikke bare er det belastende for offer og nærstående, men det skaper også misstillit til hele rettsystemet. Disse medlemmer mener man både må sette inn mer ressurser og tenke nytt og innovativt.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra Regjeringen forslag om økte strafferabatter (5 og 10 dager). Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens såkalte ambisjon om å straffe gjengangerkriminelle hardere. Forslaget vil virke tvert imot og kun provosere folk flest. Et annet negativt moment med forslaget er at det etter disse medlemmers vurdering vil virke sterkt provoserende og uforståelig for de som blir offer for gjerningsmenn, og den rabatt og oppmerksomhet forslaget vil gi disse.

Fengsel

Disse medlemmer vil vurdere midlertidige tiltak for raskt å få gjort noe med soningskøen. Disse medlemmer vil på nytt vurdere å leie inn flytende fengsel i en periode. Slike fengsler har vært i bruk i Sør-England og New York. I Sør-England har dette vært meget vellykket.

Norge har en større gruppe utenlandske borgere som i dag soner dommen i Norge. Dette i en situasjon hvor Norge har stor mangel på soningskapasitet. Disse medlemmer vil derfor at man der dette er mulig sørger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland. En slik ordning vil skape mindre press på et underbemannet norsk fengselsvesen, med kapasitetsmangel. Kostnadene ved soning vil i mange tilfeller være langt lavere i opprinnelseslandet enn i Norge.

Disse medlemmer vil også åpne for andre løsninger som kan få ned soningskøen. I mange tilfeller er det personer med svært korte dommer som står i soningskø. Det er langt bedre både for samfunnet og den enkelte at man får gjort opp for seg. For slike korte dommer hvor blant annet behovet for konkret rehabilitering ofte ikke er til stede vil disse medlemmer åpne for at private skal kunne bygge og drive fengsel etter nærmere sentrale retningslinjer. Videre ønsker disse medlemmer at man får fortgang i arbeidet med å bruke nedlagte forsvarsanlegg til fengsel. Det burde ikke ta lang tid før flere av disse kan være i drift for lavrisikofanger og fanger med kortere dommer. En utvidelse av fengselskapasiteten bør blant annet kunne baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge og leie ut til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen.

Disse medlemmer vil som ledd i en styrkning av fengselskapasiteten og kriminalomsorgen, også etablere nytt fengsel for Nord-Norge i Indre Salten, og setter av midler til ferdigstillelse av forprosjekt.

KRUS

Disse medlemmer ser at behovet for utdannet personell til kriminalomsorgen er kraftig økende. Det er ikke noe som tyder på at behovet for å utdanne bemanning til fengselsvesenet vil gå ned de nærmeste fem til ti år. Med en økt satsning på kriminalomsorgen og flere fengsler ser disse medlemmer det som helt nødvendig å utdanne flere fengselsbetjenter. Disse medlemmer vil derfor styrke KRUS.

Pårørende og offeromsorg

Disse medlemmer mener det i justispolitikken må tas langt mer hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. Det er viktigere at man begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten ved å fokusere mer på offer og pårørendes rolle, enn på den kriminelle. I Norge har dette arbeidet i all hovedsak vært neglisjert. I for stor grad har dette vært overlatt til de få frivillige ildsjeler som har opplevd det på kroppen, men som har hatt styrke til å gå videre.

Samarbeid psykiatri, barnevern, utdanning og strafferettspleien

Disse medlemmer mener man må tenke mer tverrsektorielt innen strafferettspleien. Det er da helt avgjørende at man får et samarbeid mellom disse sektorene. Disse medlemmer ønsker å se nærmere på hvilke tiltak som må gjøres for å få en bedre samkjøring og samarbeid på tvers av disse sektorene. Det kan ikke være slik at for eksempel en person som stadig begår kriminelle handlinger blir ansett for syk til å straffes, men for frisk til å bli lagt inn. Dersom kriminelle handlinger ligger til grunn så må justissektoren ta ansvar for en oppfølging av disse personene i samarbeid med andre sektorer og eventuelt private. Disse medlemmer vil derfor at Regjeringen legger frem en proposisjon om dette i 2004.

Politisk tilrettelagt kriminalitet

Disse medlemmer mener det er viktig å se på årsaken til en del kriminalitet. Det er tragisk at de andre partier i stor grad med sin avgiftspolitikk gir grobunn for en vekst av organisert kriminalitet gjennom smugling. Det er blåøyd å tro at disse smuglerligaene kun driver med alkohol. Ofte er de en del av et større kriminelt nettverk. Gjennom vår avgiftspolitikk gir vi dermed kriminelle muligheten til å tjene store penger, som igjen kan brukes på andre områder for kriminalitet som narkotika og eventuelt menneskesmugling. Dette er en politikerskapt kriminalitet. Man ser klare likhetstrekk med det som skjedde i forbudstiden i USA, hvor man i lang tid slet med godt organiserte kriminelle bander som svingte seg opp på smugling og produksjon av alkohol. Det er videre liten tvil om at strengere asyl- og integreringspolitikk vil kunne gi en gevinst i mindre kriminalitet. En undersøkelse foretatt av en person ved utlendingsseksjonen i Oslo viser at nesten 39 pst. av asylsøkerne som ble kontrollert av Oslo-politiet i andre kvartal i år ble pågrepet for kriminelle forhold.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at god kriminalpolitikk først og fremst kjennetegnes av forebygging. Men når kriminelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner. Regjeringens forslag til ramme for justisbudsjettet vil ikke kunne oppfylle dette. Domstolene har nå store restanser og sliter med å få unna saker, mens kriminalomsorgen har for få varetekts- og soningsplasser, og fengslene er overfylt. Det står om lag 2 800 personer i soningskø og det meldes om manglende midler til forsvarlig drift, kutt i utdanningstilbudet, dublering av celler og for få ansatte. Dette er uakseptabelt, og disse medlemmer foreslår å øke rammen for justisbudsjettet med 230 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner til domstolene og 180 mill. kroner til kriminalomsorgen.

Disse medlemmer understreker at det er nødvendig å bygge flere soningsplasser, men vi vil også ta i bruk alternativer til fengslene, som samfunnsstraff, konfliktråd, ungdomskontrakter og soning i institusjon. Disse medlemmer mener videre at det må ses på muligheter for å konvertere noen av de eldste dommene til samfunnsstraff, bøter eller liknende. Friomsorgen må styrkes, og det er nødvendig å advare mot faren for at det dannes køer også for gjennomføring av samfunnsstraff.

Disse medlemmer er svært opptatt av at ofre for kriminalitet blir ivaretatt på best mulig måte, og at det arbeides målretta på alle nivåer og på tvers av faggrenser for å hindre ny kriminalitet. Det er et faktum at kriminalitet og offerproblematikk har en tendens til å gå i arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er derfor også god forebygging. 20 mill. kroner settes av til private og frivillige organisasjoner som Alternativ Til Vold, Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep, Dixi ressurssenter for voldtatte, Livet Etter Soning, Foreningen For Fangers Pårørende (FFP), SON, og rettshjelpstiltak som JUSSBUSS, Jurk og FFOs rettighetssenter.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 11 446 816 000 kroner, som er 221 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at dette medlem foreslår å bevilge ramme 5 med 11 335 816 000 kroner. Det er 110 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil fremheve den vanskelige økonomiske situasjonen ved landets politidistrikter. Det fremlagte statsbudsjettet setter ikke politiet i stand til å løse sentrale oppgaver slik de er beskrevet i politireformen. Reformen skulle gi et bedre politi, ikke et billigere. Flere steder i landet er det varslet oppsigelser, og stillinger holdes vakante i et relativt stort omfang. Dette skjer selv om politiet sier de kunne løst flere oppaver, dersom de hadde vært i en bedre økonomisk situasjon.

Regjeringen legger opp til at politiet skal få like store bevilgninger som for inneværende år. Det innebærer i realiteten at politiet må redusere aktiviteten etter som kostnadsnivået vil bli høyere til neste år, sammenlignet med i år.

En av politiets sentrale oppgaver er å bidra til lokal velferd ved å sikre trygghet i hverdagen. Et synlig politi, et politi som deltar i bekymringssamtaler med unge kriminelle og deres foreldre, og et politi som har ressurser til å pågripe kjente gjerningsmenn og drive videre etterforskning på basis av etterretningskunnskap vil virke forebyggende, og på sikt spare samfunnet for store summer.

Dette medlem mener det fra organisasjonenes side er dokumentert at det fremlagte budsjettet ikke dekker viktige oppgaver.

Dette medlem støtter derfor politimesterens krav om en uavhengig analyse av økonomien i politidistriktene.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 100 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke et sentralt punkt i St.meld. nr. 22 (1999-2000), der nærheten til publikum ble understreket som en sentral verdi.

I fase II av politireformen skal det foretas en gjennomgang av antall lensmannsdistrikter og politistasjoner. I statsbudsjettet sier Regjeringen klart at det er behov for en sammenslåing av "flere lensmannsdistrikt", men at antall "tjenestesteder" skal opprettholdes. Medieoppslag den siste tiden gir grunn til stor uro. Bare på Romerike er det foreslått en reduksjon fra 13 til 5 lensmannskontor. Flere steder i landet ser det ut til å skje en sanering av lensmannskontor og politistasjoner.

Dette medlem vil følge utviklingen med argusøyne, og kjempe mot nedleggelsen av lensmannskontor og politistasjoner.

Dette medlem vil i den sammenheng understreke betydningen av svaret fra statsråd Dørum på spørsmål nr. 23 fra Senterpartiets stortingsgruppe, der det understrekes at "ingen av de publikumsrettede oppgavene reduseres. Tvert i mot vil det være slik at disse prioriteres for å gi publikum økt service".

Dette medlem vil også understreke betydningen av at når et lensmannskontor fratas driftsenhet og administrativt ansvar, så er det viktig at det fortsatt kalles lensmannsdistrikt, ikke noe nytt udefinerbart begrep som "tjenestested". Det er viktig for at lensmannsdistriktene i fremtiden ikke skal kunne legges ned på noen annen måte enn ved en kongelig resolusjon.

Dette er samtidig grunn til å minne om at eventuelle sammenslåinger av driftsenheter bare skal skje der det kan vises betydelige gevinster.

Dette medlem er også av den oppfatning at når det foreslås endringen i strukturen for lensmannskontor, så skal kommunene få uttale seg om dette. Dette medlem legger til grunn at departementet vil bidra til en slik inkluderende prosess overfor de lokalt folkevalgte.

Dette medlem vil understreke betydningen av at hele strafferettsapparatet må fungere for å få til en effektiv bekjempelse av kriminalitet. I dag er det dessverre ikke den nødvendige balanse i strafferettskjeden. Etter endt etterforskning er det kø både for domstolene og for soning.

Soningskøene var på 2 633 personer pr. 30. september 2003 og antallet har økt siden Samarbeidsregjeringen overtok.

Dette medlem mener dette er en uheldig situasjon, fordi det bidrar til å redusere straffens forebyggende virkning, samtidig som det svekket tilliten til rettsvesenet. På denne bakgrunn mener dette medlem at vektleggingen av forebygging må føre til at arbeidet med å korte ned på soningskøene og køene for domstolene må intensiveres.

Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningene til tingrettene med 10 mill. kroner.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 11 352 816 000 kroner, som er 127 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem ønsker en større satsing innenfor politi- og justissektoren enn det som det legges opp til fra Regjeringens side. Dette medlem vektlegger at det skal være flyt i straffesaksgangen. Når politiet prio­riteres i første ledd må en forutsette at flere saker blir etterforsket og oppklart. Dette vil resultere i flere påtaler. Flere påtaler vil medføre større saksmengde for rettsapparatet. Flere saker for retten vil medføre flere pådømmelser, noe som medfører at kriminalomsorgen må styrkes.

Et særlig problem er den lange soningskøen.

Politiet står ovenfor store utfordringer for å møte den stadig økende kriminaliteten. Et problem er at kriminaliteten er stadig mer organisert og komplisert. Dette medfører at Politiet må bruke stadig mer ressurser på hver enkelt sak av denne type.

Dette medlem vil styrke tingrettene og lagmannsrettene for å klare saksmengden og redusere behandlingstiden på sakene. Dette er spesielt viktig i forhold til vold og organisert kriminalitet. Det må videre tas høyde for økt saksmengde som følge av bortfall av egenandel og at grensen for fri rettshjelp økes.

Dette medlem viser til at oppklaringsprosenten i dag er 33 pst. Det er dermed fortsatt lang vei igjen før man har fått en oppklaringsprosent god nok. Skal politiet klare å øke oppklaringsprosenten, samt drive effektiv kriminalforebygging, må politiet tilføres langt større midler til drift. Det bør legges fokus på å ansette flere i merkantile stillinger (sivile stillinger). Dette vil frigjøre polititjenestemenn til operativt politiarbeid. Slike stillinger kan tilsettes raskt og vil gi en bortimot umiddelbar effekt, og må derfor prioriteres høyt. Et mål bør være 100 slike stillinger besatt i 2003. Dette er også med på å sysselsette arbeidsledige.

Dette medlem ønsker økte bevilgninger til Kriminalomsorgen, Konfliktrådene og Fri rettshjelp. Dette medlem ønsker å stimulere til økt bruk av konfliktrådene, og legger inn en økning på 15 mill. kroner til disse.

Dette medlem ønsker også at det forebyggende arbeidet skal styrkes. Et eksempel på slikt godt forebyggende politiarbeid er politiets bekymringssamtaler med unge førstegangskriminelle og deres foresatte. Et bedre samarbeid lokalt og sentralt mellom politi, skole, helsepersonell, frivillige organisasjoner, ungdom og hjemmet er også viktig i det rusforebyggende arbeidet.

Dette medlemmener at studentrettshjelpstiltakene og andre spesielle rettshjelpstiltak, f.eks. Rettshjelpskontoret, yter kvalitativt god juridisk bistand av stort omfang til en billig penge. Situasjonen i dag er at mange av disse virksomhetene sliter økonomisk. Dette gjelder særlig studentrettshjelpstiltakene der lønningene er lave, og det forventes en stor grad av gratisarbeid. I tillegg er reglene til Lånekassa fortsatt rigide overfor dem som blir forsinket. Dette er hovedårsakene til at tiltakene har problemer med rekrutteringen. For å rette opp dette, ønsker dette medlem å styrke tilskuddet til de spesielle rettshjelpstiltakene med 2 mill. kroner.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften.

Dette medlem mener at ressursene til redningstjenesten er alt for lave. Dette medlem mener at Redningstjenesten må styrkes slik at den kan utføre sine oppgaver på en god og tilfredsstillende måte. Spesielt står man overfor store utfordringer med den stadig større transporten av olje fra Nord-Russland og den generelt større trafikken av store skip langs kysten. Det må etter dette medlems oppfatning også etableres ordninger med beredskap av taubåter for assistanse ved ulykker og motorhavari. Dette medlem vil også peke på nødvendigheten av å ha tilfredsstillende radarovervåking langs kysten. Av denne grunn er dette medlem imot å nedlegge Forsvarets kystradarer i Sør-Norge, slik som Forsvarssjefen har gått inn for.

Dette medlem mener det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker. Innen handel og dagligvarebransjen er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, er i dag blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarer i samfunnet, nemlig rettstaten, er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i folks flests øyne.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10 Forslag til netto rammesum for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

Tabell 3.11

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens strategi for å redusere arbeidsledigheten, der det viktigste er å føre en økonomisk politikk som tar vare på og skaper nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener aktiv jobbsøking gjennom god informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk er viktig for å hjelpe arbeidsledige tilbake til jobb. Disse medlemmer slutter seg til at Aetat styrkes med 50 nye stillinger i 2004 i tillegg til de drøyt 400 stillingene som er tilført i løpet av 2003. Disse medlemmer støtter at Regjeringen legger opp til et gjennomsnittlig tiltaksnivå på knapt 35 000 plasser i 2004, en styrking med knapt 2 000 plasser. Disse medlemmer vil vise til at tiltaksnivået tilsier at rundt 50 000 arbeidssøkere vil få tilbud om et ordinært arbeidsmarkedstiltak, mens 45 000 yrkeshemmede får tilrettelagte tiltak. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det innenfor rammen av tiltaksplasser for yrkeshemmede legges opp til en økning på 200 nye plasser til Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en har økt antall tiltakspasser med 6 000 for 1. halvår 2004 og vil komme tilbake til en ny vurdering av tiltaksnivået for 2. halvår 2004 i Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om ulike tiltak som bidrar til at personer på attføring raskere skal komme tilbake til arbeid, og som sikrer at flere får tilbud om aktive, arbeidsrettede tiltak på et tidligere tidspunkt enn i dag. Det er dokumentert at lengre utdanningsløp på attføring ikke bedrer overgangen til arbeid. Disse medlemmer støtter Regjeringens tydeliggjøring av at man for å få utdanning som et attføringstilbud, må være i en vesentlig annen situasjon enn en person som tar utdanning på ordinær måte.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet der en er enig om å opprette 6 000 nye tiltaksplasser i første halvår 2004, og øke lånerammen for oppussing av skolebygg med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at det har kommet svært mange asylsøkere med åpenbart grunnløse søknader hit til landet de siste årene og at de tiltak Regjeringen har iverksatt har gitt en kraftig reduksjon i antallet grunnløse asylsøknader. Det er nødvendig med en effektiv utlendingsforvaltning for å nå målene for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken - og for å verne om asylinstituttet. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen som et ledd i arbeidet med å redusere antall åpenbart grunnløse asylsøknader og utgiftene til statlige asylmottak, bl.a. vil etablere en prosedyre for behandling av disse søknadene innen 48 timer. Disse medlemmer støtter Regjeringen når den i 2004 vil føre en aktiv integreringspolitikk der målet er at alle skal ha anledning til å delta i det norske samfunnet på like vilkår. Disse medlemmer har forventninger til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og Regjeringens forslag om obligatorisk norskopplæring, som nå er på høring, vil bidra til måloppnåelse innen dette feltet.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens satsing på samisk språk og informasjon, særlig når det gjelder å legge til rette for bruk av samisk språk i IT-sammenheng. Disse medlemmer er opptatt av at det blir gjort et nært samarbeid med Sametinget og det sivile samiske samfunnet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått en kraftig økning i bevilgningene til tospråklighetsarbeid i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrke organisasjoner og identitetsbygging og sikre rettigheter i samsvar med de forpliktelser Norge har påtatt seg.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 6 bevilges med 16 447 351 000 kroner, som er 428 500 000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 18 111 951 000 kroner under rammeområde 6, 2 093 100 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i løpet av det siste året har vært en betydelig forverring i arbeidsmarkedet. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 112 000 arbeidsledige høsten 2003, en økning på 21 000 fra samme tid i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,7 pst. av arbeidsstyrken, mot 3,8 pst. ett år tidligere. Ikke siden 1996 har arbeidsledigheten på høsten vært høyere.

Disse medlemmer viser til at prognoser fra bl.a. Statistisk sentralbyrå anslår at arbeidsledigheten vil bli høy også i 2004 og 2005. Disse medlemmer mener det må føres en arbeidsmarkedspolitikk som sikrer at flest mulig av de som er arbeidsledige gis et tilbud om kvalifiserende tiltaksplasser. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at det i 2004 skal være om lag 12 300 ordinære tiltaksplasser. Det betyr at det blir mer enn sju arbeidsledige for hver tiltaksplass. Disse medlemmer mener at den økningen som Regjeringen har foreslått ikke på langt nær dekker opp behovet for tiltaksplasser i 2004.

Disse medlemmer mener at det er et overordnet mål at den høye arbeidsledigheten ikke biter seg fast. Det er derfor viktig å sørge for at de som nå er arbeidsledige ikke støtes permanent ut av arbeidslivet, men at de tvert imot får mulighet for styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats. Disse medlemmer mener det må til en bred satsing på ulike typer tiltak. Undersøkelser viser at arbeidsmarkedstiltak hjelper de arbeidsledige å komme raskere tilbake i jobb. Disse medlemmer mener at de arbeidsledige derfor må gis et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor å opprette til sammen 12 000 nye tiltaksplasser. Av denne økningen skal 5 000 være ordinære tiltaksplasser, 2 000 tiltaksplasser rettes inn mot bedriftsintern opplæring, 2 000 plasser skal være vikarplasser og 3 000 plasser rettes inn mot yrkeshemmede.

Disse medlemmer viser til at, som følge av forslaget om å øke antall tiltaksplasser, må bevilgningene til Aetat økes med om lag 150 mill. kroner. Aetat må settes i stand til å gi tett og personlig oppfølging til hver enkelt arbeidssøker, med vekt på den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger.

Disse medlemmer er kjent med at det i det siste har vært eksempler på at bedrifter benytter seg av utenlandsk arbeidskraft til under fastsatt tariff. Arbeidstilsynet har avdekket noen av disse forholdene. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeidstilsynet, grunnet ressursmangel, ikke på langt nær har mulighet til å gjennomføre mange nok kontroller slik at flere lignende forhold kan bli avdekket. Særlig med tanke på at utvidelsen av EØS-området f.o.m. 1. mai 2004 vil gi økte utfordringer for tilsynsapparatet, er det av stor betydning å styrke Arbeidstilsynet. Disse medlemmer foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at fylkeskommunene må ha økonomisk handlingsrom for å kunne drive en aktiv politikk for regional utvikling og nyskaping. Særlig er dette viktig i en tid med økende arbeidsledighet. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til regional utvikling og nyskaping med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2003 vedtok at inntektsgrensen for å ha rett til bostøtte skulle heves med 30 000 i forhold til grensen i 2002. Dette ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Disse medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen har foreslått å redusere inntektsgrensen i statsbudsjettet 2004. Disse medlemmer mener dette vil ramme mange barnefamilier med svært lave inntekter, selv om bokostnadene er lave eller moderrate. Disse medlemmer vil derfor foreslå at inntektsgrensen for å ha rett til bostøtte heves med 30 000 kr i forhold til 2002-nivå.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 12 118 501 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 3 900 350 000 kroner.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider òg under et utgiftsproblem. Dels er de ofre av statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider og av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men stadig flere kommuner viser og at grensen snart er nådd for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere satsing i kommuneøkonomien.

Disse medlemmer ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er i ferd med å etablere seg som et av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er inntrykk som via profesjonelle menneske­smug­lere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Og at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil endre norsk innvandringspolitikk i en retning hvor vi overholder alle internasjonale konvensjoner og avtaler, men samtidig sørger for innstramminger i et naivt regelverk. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

Slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, mens vi samtidig tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat. Vi sporer negative holdninger mellom ulike grupper blant annet tilbake til forskjellsbehandlingen fra staten.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke utlånsrammen for opprustning og vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til det store behovet som er i kommunesektoren når det gjelder midler for å sette skolebygningene i tilfredsstillende stand, som følge av et stort vedlikeholdsetterslep gjennom mange år. Fremskrittspartiet har videre merket seg at søknaden fra skoleeiere i 2003 var betydelig høyere enn tilgangen på midler i utlånsordningen. Også av hensynet til å skaffe elever tilfredsstillende arbeidsforhold er det nødvendig å få fortgang på arbeidet med å sette skolebygninger i tilfredsstillende stand. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å øke utlånsrammen med 4 mrd. kroner, og legger til grunn at halvårseffekten av denne utlånsrammen vil utgjøre 74 mill. kroner i rentekompensasjon.

Disse medlemmer er kjent med at de frivillige organisasjonene, representert ved FRISAM, i den senere tid har jobbet med forslag til en varig ordning for å sikre det frivillige, lokale organisasjonsliv et system for håndtering av momsrefusjon og andre ordninger som er særskilt for frivillige organisasjoner. Derfor ba også Stortinget Regjeringen om å utarbeide et forslag til en varig ordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer er kjent med at FRISAM sammen med Regjeringen er enig om at dette arbeidet krever mer tid. Fremskrittspartiet ber derfor Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en beskrivelse av hvordan de frivillige organisasjonene skal involveres i denne prosessen og hvilket tidsperspektiv Regjeringen ser for seg i en slik prosess. Disse medlemmer er også kjent med at man har brukt lang tid med utbetalingene av midler for tjenestemoms for perioden 1. juli 2001-31. desember 2002. Disse medlemmer viser til at Stortinget åpnet for at pengene også kunne utbetales etter en sjablonløsning for å lette byrden for organisasjoner med små lokallag. Disse medlemmer finner det uheldig at det hele har tatt så lang tid. Fremskrittspartiet er også kjent med at FRISAM i sammenheng med kompensasjonen for 2003 ønsker at midlene i sin helhet blir utdelt etter sjab­lonmodellen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningene til momskompensasjon for 2003 utbetales i sin helhet med utgangspunkt i en sjablonordning utarbeidet av FRISAMs kontaktforum.

Disse medlemmer er også kjent med at Skattedirektoratet har avslått Redd Barnas søknad om refusjon av sin ekstraordinære merutgift på moms ved kjøp av tjenester i forbindelse med årets tv-aksjon. Disse medlemmer forutsetter at Finansdepartementet imøtekommer Redd Barnas påklaging av vedtaket og tilbakebetaler disse merutgiftene.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Arbeid

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at innbyggernes arbeids- og skaperkraft er et lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring mot utstøtning og fattigdom. Det er derfor fundamentalt viktig både for den enkelte og for landet, at alle menneskers ressurser får utvikle seg og komme til nytte. En sterk og aktiv arbeidsmarkedspolitikk med ansvar for formidling og kvalifisering er derfor nødvendig.

Å ha folk gående på passive ytelser er sløsing med personlige ressurser, og i tillegg svært dårlig samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene for de neste årene tyder på at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antall undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Dette krever ekstraordinære tiltak og en langt mer offensiv politikk. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 som inneholder en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber, bl.a. å øke antall tiltaksplasser i A-etat med 5 200 plasser.

Disse medlemmer går i mot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og i ytelser til yrkesrettet attføring, og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003.

Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag om åpning for mer midlertidig ansatte. I Norge er det rundt 200 000 midlertidig ansatte, eller oppunder ti prosent av arbeidsstokken. De fleste er kvinner i helse, omsorg og serviceyrker. Mange er reelle vikarer for personer i permisjoner, og har arbeid av midlertidig karakter som er i tråd med dagens regelverk. Disse medlemmer mener at adgangen til denne typen fleksibilitet er god nok i dagens lov og avtaleverk, og vil gå imot endringene. Svekket stillingsvern vil bety at færre vil få fast jobb. Utrygghet på jobben og i privatlivet øker, og flere får problemer med for eksempel å skaffe boliglån. Løsere tilknytningsformer hindrer også fagorganisering.

Til nå har bestemmelser som forbyr å ha folk midlertidig ansatt lenge, og som påbyr at faste oppgaver skal fylles av faste ansatte, sikret at midlertidig ansatte har gått over i fast ansettelse. Liberaliseres reglene, vil dette mønsteret brytes.

Disse medlemmer vil også gå i mot de foreslåtte endringene i permitteringsreglene. Regjeringens forslag vil øke utgiftene til næringslivet, gjøre mange arbeidsledige og bryte opp kompetansemiljøer i distrikts-Norge.

Disse medlemmer mener Aetat må styrkes, og være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til en moderne etat som gir folk tilbud tilnærmelsesvis på timen. Disse medlemmer mener at Aetats ramme til stillinger i etaten må økes med 25 mill. kroner.

Brukermedvirkning

Disse medlemmer viser til at Stortinget under behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) vedtok å be Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat. Disse medlemmer ber Regjeringen legge fram dette innen utgangen av vårsesjonen.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte bedre service og bistand til yrkeshemmede og innvandrere. Innsatsen for et inkluderende arbeidsliv må økes, bl.a. ved å øke innsatsen gjennom arbeidslivssentrene.

Arbeidstilsynet

Disse medlemmer viser til stort behov for å styrke arbeidstilsynet. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, kamp mot sosial dumping, økt arbeidsinnvandring som følge av EØS-utvidelsen, helsefarlige arbeidsforhold og ulovligheter, krever langt større og mer samordnet innsats fra myndighetene. Disse medlemmer vil derfor styrke etaten med 15 mill. kroner.

Innvandring

Disse medlemmer vil understreke at den utrygge situasjonen i verden sammen med en voldsom økonomisk ulikhet, gjør at antall mennesker på vandring og på flukt øker. Norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv integreringspolitikk. Samtidig som Norge må hjelpe alle de som har behov for beskyttelse på en verdig måte, må vi jobbe hardere for å sende hjem dem som ikke skal bli værende. Disse medlemmer er derfor dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte antallet overføringsflyktninger Norge skal ta imot neste år fra 1 250 til 750. Overføringsflyktninger (FN-flyktninger) er personer som sitter i FN-leire, og som er gitt flyktningstatus av UNHCR. Norge burde være et foregangsland når det gjelder å ta imot disse flyktningene. Disse medlemmer går derfor inn for å ta imot 750 flere overføringsflyktninger enn Regjeringen i 2004.

Disse medlemmer viser til at livet på asylmottak er vanskelig. Ventetiden kan være lang før en får svar på vedtak. For at beboerne i denne perioden skal fungere og integreres i våre lokalsamfunn i ventetiden, er det nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. Regjeringen fjernet norskopplæring for voksne asylsøkere fra 2003. Dette har vært et kraftig tilbakeskritt, og gjør det vanskeligere for kommunene å ta imot flyktninger til bosetning. Vi taper mye tid i integreringsarbeidet når norskopplæringen først starter etter at et positivt vedtak er blitt gjort, noe som i gjennomsnitt tar omkring et år. I de mest kompliserte saker kan det ta flere år før positivt vedtak gis. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre norskopplæring til alle voksne asylsøkere unntatt for de som har antatt grunnløs søknad.

Disse medlemmer viser til at EU-utvidelsen i 2004 vil åpne for at folk fra det tidligere Øst-Europa kan komme til Norge for å søke seg arbeid. For at disse skal kunne ivareta sine rettigheter som arbeidstakere, delta i lokaldemokratiet og gjøre en god jobb må de kunne norsk. Derfor er det uforståelig at Regjeringen foreslår å fjerne retten til norskopplæring for EØS-borgere med opphold i Norge. Like uforståelig er det at norske og øvrige nordiske statsborgere mister sin rett til norskopplæring. Dette vil ramme svært mange, særlig kvinner som har tatt seg av barn, og som har fått norsk statsborgerskap. Etter disse medlemmers oppfatning er Regjeringen i ferd med å rive beina vekk under arbeidet for å få alle som bor i Norge til å lære norsk. Det er lite logisk at Regjeringen det ene øyeblikket krever at alle som skal få bostedstillatelse må lære norsk, mens en det neste øyeblikk fjerner gratis norskopplæring for borgere som har slik tillatelse. Disse medlemmer vil derfor gå inn for norske, øvrige nordiske og øvrige EØS-borgere beholder retten til norskopplæring også i tiden fremover.

Disse medlemmer vil peke på at behandling av asylsøknader og familiegjenforeningssaker tar atskillig lenger tid enn forutsatt. I tillegg er det vesentlig færre enn Stortinget forutsatte som får kompliserte saker behandlet for full Utlendingsnemd. Disse medlemmer går derfor inn for å styrke UDI og UNE for å få hurtigere saksbehandling, og for å få flere klager behandlet for full nemd.

Disse medlemmer vil understreke at det finnes en rekke asylsøkere og flyktninger som har opplevd forferdelige hendelser, og bl.a. derfor har behov for bedre psykiatrisk oppfølging enn hva de får i dag. Mange opplever en uverdig situasjon som kasteballer mellom forskjellige deler av helsevesenet. Disse medlemmer vil derfor prioritere at det opprettes Kompetansemottak som har tilknyttet psykiatrisk kompetanse.

Disse medlemmer mener at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behandling av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøkning ved forsvinning eller mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte. Alle mottak for mindreårige må regnes som barnevernstiltak, med de krav det stiller.

Sosial boligbygging

Disse medlemmer vil at alle skal ha mulighet til å bo i en rimelig bolig i et godt bomiljø. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for økning i den generelle boligbyggingen og utbygging av billige ut­-leie­boliger til folk som har behov for å leie i en kortere eller lengre periode.

Siste statistikk fra SSB tyder på at vi også i år kommer til å ligge flere tusen boliger under målet om 25 000 nybygde boliger i året. Husbankens rolle som pådriver for å øke boligbyggingen svekkes ved at banken har måttet rasjonere lånemidler i år, med tildeling til nøkterne familieleiligheter, rekkehus og eneboliger langt under behovet. Samtidig bevilges det ikke nok boligtilskudd til å dekke kommunenes behov for boliger, ikke engang for de aller mest vanskeligstilte, flyktninger og bostedsløse. Med Regjeringens budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom neste år, fordi tilskuddene vil bli forbeholdt grupper som har enda mer trøbbel på boligmarkedet. Samtidig kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det bare blir bygget 520 studentboliger neste år.

Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak til at en del sliter økonomisk i Norge i dag. Én av fem boligkjøpere har meget stram økonomi. (Dine penger nr. 8 2000). Mange har ikke tatt høyde for mulig renteoppgang ved sine låneopptak. SSBs Forbruksundersøkelse 2000 viser at bolig fortsatt er den tyngste utgiftsposten i en norsk gjennomsnittshusholdning (23,7 pst.).

Disse medlemmer vil ha fart på den generelle boligbyggingen, og vil gi Husbanken store nok lånerammer til å være en pådriver i dette. Derfor vil disse medlemmer øke rammen med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet når det gjelder sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge, med henholdsvis 24 og 20 pst. (NOU 2:2002)

Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig. Tall fra folke- og boligtellingen i 2001 viser at tre av fire husholdninger hvor den eldste personen er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Også i befolkningen generelt øker andelen som leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag 30 pst. Dette gir et større press på leiemarkedet. Dobbelt så mange unge som middelaldrende har høy boutgiftsbelastning, dvs. at boutgiftene utgjør mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt.

Disse medlemmer krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse og vanskeligstilte, og foreslår derfor 600 mill. kroner ekstra for å få bygget 3000 ekstra utleieboliger. 50 mill. kroner skal reserveres bostedsløse.

I tillegg vil disse medlemmer gi flere mulighet til å motta bostøtte ved å heve grensen for hva en barnefamilie kan tjene før de mister bostøtte med 30 000 kroner. Disse medlemmer vil vise til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) i Revidert nasjonalbudsjett fikk gjennomslag for dette, men Regjeringen velger å ekskludere de fattige barnefamiliene etter bare en utbetaling.

I tillegg vil disse medlemmer øke boutgiftstaket i de største byene, og gi alle bostøttemottakere dekning for utgifter til lys og varme. Dette er trolig den mest presise måten å støtte folk med dårlig råd og høye strømutgifter på.

Disse medlemmer vil prisjustere satsingen på indre Oslo øst. Det er en forutsetning at Oslo kommune bidrar med like mye penger.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet. Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak mot radon. Det er både billigere og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt med slike tiltak når bygget oppføres enn seinere. Disse medlemmer foreslår 30 mill. kroner til dette formålet.

Distrikt

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har bygget ned de distriktspolitiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 fordi den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Disse medlemmer viser til egne forslag til bevilgning og egne merknader, og til forslag og merknader sammen med andre om bedre kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste virkemiddelet vi har for å opprettholde en desentralisert bosetting i hele landet og sikre like konkurranseforhold for bedrifter i distriktene. I forbindelsen med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter det, har befolkningen blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde ordningen. Dette var ikke korrekt. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slår fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Disse medlemmer har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

Disse medlemmer vil peke på at den passivitet Regjeringen har vist i denne saken, må forstås slik at de ikke har så mye imot å miste det mest effektive virkemiddelet i distriktspolitikken. Tre regjeringer (Bondevik I, Stoltenberg og Bondevik II) har nå brukt fire år uten å få på plass ordninger som kan sikre bedriftene i distrikts-Norge mot økonomisk tap og nedlegging. Først nå, tre måneder før ordningen skal opphøre, er noen forslag kommet på bordet.

Regjeringen har vist politisk passivitet i forhold til å finne politiske løsninger, noe som er den eneste mulighet til å overprøve de juridiske bindingene EØSavtalen gir.

Regjeringen har ikke hatt gode nok forslag innenfor de muligheter regelverket gir, eller klare forslag til, hvordan en fullt ut vil kompensere næringslivets merkostnader. Overgangsordningene er nå godkjent av ESA, og avgjørelse i forhold til det resterende opplegget vil sannsynligvis først foreligge i månedsskifter november-desember. Norge er derfor i en svært presset og akutt situasjon.

Disse medlemmer vil foreslå ordninger som er så vidtrekkende som mulig, slik at skadevirkningene av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften blir så små som mulig. Det er uakseptabelt at Norge ikke bruker regelverkets muligheter maksimalt.

Konkret har disse medlemmer bedt Regjeringen se nærmere på:

• – Finne en politisk løsning med EU for å kunne beholde deler eller hele ordningen fram til 2007 da EU skal revurdere hele sitt regelverk på området.

• – Større bevilgninger til tilretteleggende tiltak. I EU er det store strukturfond som kan brukes til bredbånd, veger, forskning og ulike andre tiltak. Fondsmidler og bevilgninger må kommuner og fylker i samarbeid få bruke fritt innenfor støtteområdet, uten dagens begrensinger som følger de regionale utviklingsmidlene. Fordi slike bevilgninger gir indirekte virkning for bedriftene, må bevilgningene overkompensere bortfallet.

• – Tegn et nytt støttekart for distriktspolitikk. EU krever sammenhengende regioner for områder med liten befolkning og lange avstander. Fjell- og innlandskommunene og andre distriktskommuner oppfyller kravene, og langt flere kommuner bør derfor inkluderes og få transportstøtte.

• – Vurdere unntak for arbeidsplasser som ikke konkurrerer med utenlandske bedrifter.

• – Vurdere å bruke unntaksbestemmelsen for et større område enn tiltakssonen i Nord-Troms og Finmark.

I tillegg har disse medlemmer krevd at aktuelle, nye ordningene skal innrettes slik at de har minst samme omfang i de ulike regioner som omfanget av dagens gradering av arbeidsgiveravgiften og at tiltakene skal innrettes slik at virkningen overfor både offentlig og privat sektor er av minst samme omfang som i dag.

Disse medlemmer går i mot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen fordi 90 pst. av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.

Disse medlemmer viser til fellesmerknader og særmerknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) til opplegget som Stortinget har blitt enige om.

Disse medlemmer vil påpeke at i åra framover må distriktspolitikken styrkes langt utover kompensasjon for bortfallet og foreslår derfor å øke bevilgningene på disse postene med 330 mill. kroner.

Samepolitikken

Disse medlemmer viser til forslag om økt støtte til samiske kulturformål og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.

Minoriteter

Disse medlemmer viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2000-2001) om realisering av arbeidet med avdeling for dokumentasjon og formidling av taterkultur ved Glåmdalsmuseet, og til at Regjeringen ikke følger opp dette vedtaket. Disse medlemmer viser til hva stortingsflertallet sa i forbindelse med meldinga:

"At myndighetene nå har tatt et oppgjør med denne politikken har vært etisk riktig og nødvendig og en forutsetning for å kunne komme videre og utvikle en helhetlig og framtidsrettet politikk for minoritetene i Norge."

Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør med den uakseptable behandlingen taterne blir utsatt. Vedtakene må følges opp med ulike tiltak som vil fremme minoritetskultur og hindre diskriminering, for å få minoritetspolitikken over i et nytt og framtidsrettet spor. En utsettelse av prosjektet være provoserende, og bryte den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.

Disse medlemmer fremmer forslag om midler til realisering etter planen under ramme 3 kultur.

Disse medlemmer vil også påpeke behovet for erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått mot personer med minoritetsbakgrunn.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 18 064 351 000 kroner, som er 2 045 500 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 6 settes til kr 17 165 851 000 kroner, 1,147 mrd. kroner mer enn Regjeringen sitt forslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet legger opp til en langt mer aktiv distriktspolitikk, hvor verdiskaping, velferdsutbygging og samferdsel sees i sammenheng. I en situasjon hvor arbeidsledigheten er høy og næringslivet sliter, er det viktigere enn noen gang å satse målrettet på utvikling i hele landet. Senterpartiet ønsker å legge til rette for at sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital kan snus. Gjennom å etablere rammebetingelser som gir folk reel valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted, mener Senterpartiet det er mulig å sikre bosetting og utvikling over hele landet.

Dette medlem viser til at det ved denne budsjettbehandlingen gjøres de største og mest dramatiske omlegginger i distriktspolitikken noensinne. Gjennom at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift faller bort, påføres distrikts-Norge en avgiftsøkning på totalt over 8 mrd. kroner. Denne endringen medfører en betydelig kostnadsøkning ved å ha folk i arbeid, og dette medlem vil uttrykke sterk bekymring for den betydning dette vil ha for sysselsetting i distrikts-Norge framover. Dette medlem viser til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), kapittel 3.20.

Dette medlem viser til at Regjeringen har bygd ned næringspolitiske og distriktspolitiske virkemidler på en svært lite framtidsrettet måte. Dette gjør at vi nå står dårligere rustet til å komme oss ut av lavkonjunkturen vi er i. Vi vet av erfaring at de næringsrettede distriktspolitiske virkemidlene har lagt grunnlaget for tusenvis av arbeidsplasser og bedrifter.

Dette medlem viser også til at Regjeringen denne gang delvis har saldert kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift med kutt i øvrige distriktspolitiske virkemidler.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til regional utvikling med i alt 375 mill. kroner utover Regjeringens opplegg. Dette medlem viser til at det i denne bevilgningsøkningen er tatt høyde for at Senterpartiet i sitt alternative budsjettopplegg viser til at fjerning av el-avgiften ikke regnes som kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Det er videre tatt høyde for at treffsikkerheten i kompensasjonsordningene ikke er like god som differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor er det etter dette medlems syn nødvendig å overkompensere kronemessig. Dette medlem er videre opptatt av å styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør gjennom økte bevilgninger til regional utvikling.

Gjennom en offensiv boligpolitikk vil dette medlem sikre et tilstrekkelig nivå på ny boligbygging i hele landet. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke lånerammen til husbanken med 2 mrd. kroner. Husbankens oppføringslån er svært viktig for boligbyggingen i hele landet. Satsing på økt barnehagebygging og sterk prioritering av startlåneordningen fører til at mindre lånemidler blir stilt til disposisjon for boligbygging.

Dette medlem vil også påpeke at Senterpartiet foreslår å bevilge 330 mill. kroner til øvrige boligpolitiske tiltak. Det er stort behov for økte tilskuddsmidler slik at det kan bygges flere utleieboliger. Dette medlem vil også peke på behovet for å øke tilskuddene til boligkvalitet. Denne ordningen er viktig for å stimulerer miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er også viktig fordi man med relativt små midler kan bidra til å legge til rette for eldre og førlighetsvekkede som ønsker å bo hjemme lengst mulig.

Dette medlem viser til de mange forslag Senterpartiet har fremmet for å øke aktiviteten i norsk økonomi og derigjennom få flere hender i arbeid. Senterpartiets alternative budsjett vil i så måte bidra til om lag 17 000 flere arbeidsplasser. Dette medlem vil likevel peke på at det er nødvendig å øke antall tiltaksplasser noe utover Regjeringen sitt forslag. Dette gjelder både ordinære plasser og tiltaksplasser med tilrettelegging. Senterpartiets opplegg vil gi mellom 9 000 og 10 000 helårs tiltaksplasser.

Dette medlem er svært bekymret over situasjonen for VTA-bedriftene. Regjeringen legger opp til store innstramminger i investeringstilskuddet til disse bedriftene. Dette medlem finner en slik innstramming lite hensiktsmessig.

Dette medlem viser også til nødvendigheten av å styrke integreringsarbeidet for asylsøkere og bosatte flyktninger. Dette medlem viser derfor til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre norskopplæring i asylmottak, og å øke integreringstilskuddet slik at kommunene kan tilby et godt integreringsprogram fra 1. september 2004.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å styrke Sametingets arbeid med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 17 165 851 000 kroner, som er 1 147 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem vil påpeke at Regjeringen har bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 når den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Dette medlem viser til egne forslag og merknader samt til andre steder i denne budsjettbehandlingen om bedre kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste virkemiddelet vi har for å opprettholde en desentralisert bosetting i hele landet. I forbindelsen med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter det, har Kystpartiet blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde ordningen. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Kystpartiet har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

Dette medlemmener at den passivitet Regjeringen har vist i denne saken, må forstås slik at de ikke har så mye imot å miste det mest effektive virkemiddelet i distriktspolitikken.

Dette medlem viser også til Kystpartiets forslag om å redusere arbeidsgiveravgiften i alle sonene.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12 Forslag til netto rammesum for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger mv), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

Tabell 3.13

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de fleste som blir arbeidsledige kommer i jobb etter kort tid, og at den gjennomsnittlige arbeidsledighetsperioden er på 3-4 måneder. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens endringer i dagpengeregelverket er godt tilpasset dagens arbeidsmarked. Disse medlemmer mener at det viktigste tiltaket for å hjelpe arbeidsledige tilbake til jobb, er stimulering til aktiv jobbsøking og at dette skal skje gjennom informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at en må gjøre det lettere for norsk næringsliv å påta seg spesielle tidsbegrensede oppdrag ved at arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelser endres. Mer fleksible bestemmelser om midlertidig ansettelse vil også gjøre det lettere for arbeidstakere som står uten jobb- og arbeidserfaring - å komme inn på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en er enig om at dette spørsmålet skal vurderes av Arbeidslivslovutvalget. En viser også til at en i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enig om forlengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsordningen fra 26 til 42 uker for alle bransjer frem til 1. juli 2004, og til at lønnsplikt for arbeidsgiver ved permittering økes fra 3 til 10 dager.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 7 bevilges med 21 404 000 000 kroner, som er 60 000 000 høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 21 215 200 000 kroner under rammeområde 7, 128 800 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslo store kutt i dagpengeordningen i statsbudsjettet for 2003. Regjeringspartiene fikk flertall for disse kuttene sammen med Fremskrittspartiet. Som en følge av dette ble dagpengeytelsene strammet betydelig inn, og langt færre arbeidsledige har nå krav på dagpenger.

Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidsledighet ikke skaper unødvendig store økonomiske problemer for dem som rammes. Disse medlemmer foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget, øke maksimal stønadsperiode fra to til tre år, redusere kravet til ledighet fra 50 til 40 pst. og redusere antall ventedager fra fem til tre i dagpengeordningen.

Disse medlemmer viser til at det i forslag til statsbudsjett 2004 legges opp til en ytterligere innstramming av dagpengeordningen. Det foreslåes at de som har hatt under 2G i arbeidsinntekt, og som før har hatt dagpenger i 78 uker, ikke skal ha krav på dagpenger i mer enn i 52 uker. Disse medlemmer viser til forslaget om å forlenge maksimal stønadsperiode fra 2 til 3 år og går derfor imot den foreslåtte endringen.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen har foreslått å endre permitteringsloven, slik at arbeidsgivere som ønsker å permittere en ansatt må betale vedkommende lønn i 30 dager før den permitterte får trygd. I dag er denne perioden tre dager. Disse medlemmer mener at det ikke er riktig å velte nye kostnader over på næringslivet i en tid der mange bedrifter sliter i motgang. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde dagens arbeidsgiverperiode.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet våren 2003 foreslo å gi Regjeringen adgang til å forlenge perioden med permittering til 42 uker innen bestemte næringer, og fikk flertall for dette på Stortinget. Disse medlemmer mener at permitteringsordningen i dagens situasjon bør være 42 uker. Disse medlemmer er av den oppfatning at det i en periode med høy ledighet er mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige enn at de får annet arbeid når permitteringstiden er slutt. I en slik situasjon bør en lengre permitteringsperiode tillates for å sørge for at personer med verdifull kompetanse fortsatt har en tilknytning til bedriften. Disse medlemmer går derfor inn for å tillate at bedriftene kan permittere ansatte med dagpenger i 42 uker.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag reduserer ledigheten med rundt 12 000 personer, og dette vil gi betydelige innsparte dagpenger.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 19 869 000 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 1 475 000 000 kroner.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å foreta seg noe mot den økende arbeidsledigheten. Høy og økende arbeidsledighet er utvilsomt det som preger Norge som samfunn hardest om dagen. Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk fører til høyere økonomisk vekst og dermed flere arbeidsplasser. Det må være viktigere å tilby de arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak, og velger å prioritere midlene deretter.

Det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være Aetats hovedoppgave. Det er ikke noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søknads­muligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan ta seg av.

Disse medlemmer mener at en så sterk begunstigelse av ansatte i offentlig sektor, som ventelønnsordningen representerer, er uheldig og vil derfor redusere bevilgningene under dette kapittel med 200 mill. kroner. Ordningens omfang må endres ved at personer tilbys sluttpakker fremfor videre løp. Disse medlemmer viser til den budsjettavtale som ble inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene for statsbudsjettet for 2003, hvor et av punktene var at bruken av ventelønn skulle reduseres. Fremskrittspartiet forventer at Regjeringen forholder seg til denne.

Disse medlemmer er imot Regjeringens forslag til endringer i permitteringsregelverket, og har tatt høyde for full reversering av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen legger opp til dramatiske endringer i attføringsregelverket uten at det fremmes en egen proposisjon. Det budsjetteres derfor med full reversering av kutt i ventetid for høvelig arbeid siden dette må antas å ramme de aller svakeste attføringsdeltakerne, og kun en halvårsvirkning av endring i aldersgrense for utdanning som attføringstiltak. Disse medlemmer forutsetter for fremtiden at det fremmes en egen proposisjon om slike dramatiske endringer før endelig budsjettvedtak fattes, og tar videre ikke stilling til Regjeringens forslag til endringer før proposisjonen foreligger.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at 110 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene for de neste årene tyder på fortsatt høy arbeidsledighet. I tillegg er 85 000 undersysselsatt og 300 000 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Dette krever ekstraordinære tiltak og en langt mer offensiv politikk. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 om en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber.

Dagpenger

Disse medlemmer går imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen, og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003.

Langt flere arbeidsplasser medfører lavere ledighet. Passive utbetalinger av dagpenger kan derfor reduseres.

Yrkesrettet attføring

Disse medlemmer understreker nødvendigheten av yrkesrettet attføring for å øke funksjonshemmedes yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til uførepensjon.

Disse medlemmer vil vise til at mottakere av attføringspenger økte med om lag 9 pst. sammenlignet med 2002. Dette er en svært rask økning og må møtes med aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø, lettere tilgang på attføring og kompetanseheving og levelige økonomiske ytelser for de som er i et attføringsløp. Personer på attføring har som mål å komme tilbake til arbeidslivet, og skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og til å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv. Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeligere.

Det er omtrent like mange kvinner som menn som mottar attføringspenger. Av attføringspengemottakerne er om lag 25 pst. under 30 år. 40 pst. av attføringspengemottakerne har diagnosen muskel- og skjelettsykdommer, mens 20 pst. har psykiske lidelser.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 2003 foreslo å endre regelverket for beregning av attføringsytelser, og vil vise til Innst. S. nr. 141 (2001-2002), og endringer omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) der disse medlemmer har gått imot flere av endringene. Det gjelder

• – kostnadstaket på attføringsstønad,

• – varighetsbegrensning på 3 år for skolegang som attføringstiltak,

• – heve aldersgrensen for attføring som skolegang fra 22 til 26 år, og

• – å redusere perioden med rett til attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid.

Disse medlemmer vil påpeke at yrkesrettet attføring må vurderes så tidlig som mulig. Ventetiden må kuttes ned til et minimum som er formålstjenlig for å få riktig tiltak og behandling for den enkelte attføringsbruker på plass. Disse medlemmer mener det vil være riktig å overføre vedtaksmyndighet om attføring til Aetat, men finner det ikke godtgjort at flaskehalser i systemet kun dreier seg om hvem som har vedtaksmyndighet. Begrensninger ligger også i rask og tilstrekkelig medisinsk avklaring, og til nok ressurser i Aetat til å følge opp. Disse medlemmer avventer derfor at Regjeringen sikrer at slike ressurser er på plass.

Disse medlemmer støtter forslaget om at yrkesrettet attføring skal vurderes så tidlig som mulig

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen unnlater å evaluere effekten av kuttene som ble foretatt i 2003 på livssituasjonen til brukerne, før de i budsjettet for 2004 foreslår ytterligere kutt. Disse medlemmer oppfatter at endringene begrunnes i at Regjeringen mener ytelsene må være så små som mulig slik at økonomisk fattigdom tvinger folk ut i dårlig betalte og usikre jobber. Disse medlemmer vil vise til Ot.prp. nr. 102 (2002-2003) side 20, der det heter:

"Generelt vil lav stønad kunne medvirke til at flere fortsetter i arbeid når dette er mulig framfor å søke om trygd."

Disse medlemmer mener denne strategien er svært kritikkverdig, og vil føre til at flere mislykkes og havner i varig uføretrygd.

Disse medlemmer vil påpeke at uføre og folk på attføring har behov for medisiner og andre tjenester. Disse blir etter Regjeringens budsjettforslag 900 mill. kroner dyrere.

Regjeringen har foreslått en rekke usosiale kutt i perioden. Til sammen 6 177 mill. kroner. Samtidig har Regjeringen rundhåndet delt ut gaver til de rikeste. Til sammen 4 930 mill. kroner. Disse medlemmer viser til tiltaksplan mot fattigdom der summen av tiltak har en ramme på 335 mill. kroner. Sett sammen med kuttene i ytelser og økninger i egenandeler kommer svært mange av de med dårligst råd dårligere ut enn før.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å endre permitteringsloven, slik at arbeidsgivere som må permittere sine ansatte må betale vedkommende lønn i 30 dager før den permitterte får trygd. I dag er denne perioden på 3 dager. Disse medlemmer vil peke på at dette for mange bedrifter vil føre til at en ikke kan nytte seg av permitteringer overhodet, fordi bedriften ikke har råd til den utvidede lønnsplikten. Alternativet er da oppsigelser. Disse medlemmer kan ikke se at det er riktig å velte nye kostnader over på næringslivet i en tid der mange bedrifter sliter i motgang. Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverperioden settes til fem dager.

Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok våren 2003 å gi Regjeringen adgang til å forlenge perioden med permittering for enkelte bransjer. Regjeringen foreslo senere, i forskrift, at denne perioden skulle være på 42 uker. Disse medlemmer vil foreslå at permitteringsordningen, i dagens vanskelige situasjon bør settes til 52 uker for enkelte bransjer, det vil si en videreføring for de bransjer som fikk unntak etter Stortingets vedtak i Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer vil peke på at i en periode med høy ledighet, og ut fra skipsverftenes beliggenhet i distriktene, er det mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige enn at de får annet arbeid når dagens permitteringsperiode på 26 uker er ute. Mange skipsverft, som er avhengige av å beholde den kompetente arbeidsstokken som de har bygget opp over år, vil oppleve at de ansatte må flytte og nyetablere seg på andre steder, fordi det ikke er alternative jobber der skipsverftene ligger. En risikerer da at bedriftene ikke har en kompetent arbeidsstokk klar, når de igjen får ordrer.

I en slik situasjon, er det selvsagt for disse medlemmer at en lengre permitteringsperiode må tillates, for å sørge for at personer med verdifull kompetanse fortsatt har en tilknytning til bedriften. Disse medlemmer går derfor inn for å tillate enkelte bransjer å permittere sine ansatte i 52 uker med dagpenger.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med 20 454 000 000 kroner, som er 890 000 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at ramme 7 settes til kr 20 184 000 000, 1,16 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å bruke omlag 5 mrd. kroner mer enn Regjeringen til en målrettet satsing for økt aktivitet i økonomien og nedgang i ledigheten. Senterpartiet legger til rette for å snu ledighetsveksten som truer med å ødelegge grunnlaget for gode velferdsordninger og bosetting i hele landet. En revitalisert og aktiv satsing på næringspolitikk og kommunesektoren, som Senterpartiet legger opp til, bidrar til økt sysselsetting og verdiskaping via økt etterspørsel etter arbeidskraft. Konservative estimater tilsier at denne innretningen på statsbudsjettet vil kunne medføre 17 000 flere arbeidsplasser; 6000 i offentlig sektor (skole og omsorg), 1000 innenfor veisektoren (nye anlegg og vedlikehold), 4000 i bygg og anlegg samt 6000 årsverk i privat sektor forøvrig.

Dette medlem viser til at denne satsingen medfører et betydelig lavere bevilgningsbehov til dagpengeutbetaling.

Dette medlem viser til de innstramminger Regjeringen forslår i forhold til permittering og attføring. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet er uenig i at det er arbeidsgivers ansvar å betale lønn ved permittering som skal utvides fra 3 til 30 dager. Dette vil bidra til at folk blir sagt opp framfor at de gis permisjon. Dette medlem viser til at Senterpartiet går inn for at dagpenger skal gis i inntil 42 uker i løpet av 18 måneder - dog inntil 52 uker ved skipsverft og andre bransjer som i dag har særlig grense.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet går imot deler av endringene i attføringsregelverket. Senterpartiet legger i sitt alternative budsjett opp til å heve taket på kostnader for attføringsopplegg, opprettholde dagens ordning for rett til attføringspenger i vente på høvelig arbeid, og sikre en mer lempelig håndtering av økt aldersgrense for skolegang som attføringstiltak.

Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp til at den såkalte fattigdomspakken finansieres ved innstramming i muligheten til dagpenger, attføring, rehabilitering og sykepenger.

Dette medlem er fornøyd med at Regjeringen viderefører sin kamp mot fattigdom, men finner det oppsiktsvekkende at ledige og syke skal finansiere Regjeringens forslag. Dette medlem går også imot Regjeringens forslag til inngangsbillett for rett til dagpenger.

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 17 165 851 000 kroner, som er 1 147 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem viser til de innstramminger Regjeringen forslår i forhold til permittering og attføring. Dette medlem vil vise til at Kystpartiet er uenig i at det er arbeidsgivers ansvar å betale lønn ved permittering som skal utvides fra 3 til 30 dager. Dette vil bidra til at folk blir sagt opp framfor at de gis permisjon. Dette medlem viser til at Kystpartiet går inn for at dagpenger skal gis i inntil 42 uker i løpet av 18 måneder - dog inntil 52 uker ved skipsverft og andre bransjer som i dag har særlig grense.

Dette medlem understreker nødvendigheten av yrkesrettet attføring for å øke funksjonshemmedes yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til uførepensjon.

Dette medlem vil vise til at mottakere av attføringspenger økte med om lag 9 pst. sammenlignet med 2002. Dette er en svært rask økning og må møtes med aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø, lettere tilgang på attføring og kompetanseheving og levelige økonomiske ytelser for de som er i et attføringsløp. Personer på attføring har som mål å komme tilbake til arbeidslivet, og skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og til å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv. Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeligere.

Dette medlem viser videre til at Kystpartiet går imot deler av endringene i attføringsregelverket. Kystpartiet legger i sitt alternative budsjett opp til å heve taket på kostnader for attføringsopplegg, opprettholde dagens ordning for rett til attføringspenger i vente på høvelig arbeid, og få et mer lempelig regelverk vedrørende aldersgrense for skolegang som attføringstiltak.

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14 Forslag til netto rammesum for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

Tabell 3.15

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at Forsvaret står foran to hovedoppgaver i kommende år. For det første å gjennomføre omleggingen av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp "den doble ubalansen", ubalansen mellom drift og investeringer og ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Den andre oppgaven innebærer å videreføre Forsvarets tilpasning til et moderne trusselbilde.

Flertallet understreker nødvendigheten av at Langtidsproposisjonens og Gjennomføringsproposisjonens målsetninger blir fulgt opp. Forsvarets driftsutgifter skal reduseres med minimum to milliarder kroner sammenliknet med et alternativ uten omlegging. Flertallet påpeker viktigheten av at investeringene i Forsvaret styrkes og at det skisserte tempo i omleggingen opprettholdes.

Flertallet viser til forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i forbindelse med til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), samt Gjennomføringsproposisjonen og vedtaket som sikrer en totalramme på 118 mill. kroner til Forsvaret i inneværende fireårsperiode.

Flertallet vil videre fremheve den forutsigbarheten Forsvaret er sikret i inneværende Stortingsperiode som et resultat av forliket. Denne forutsigbarheten muliggjør en form for langtidsplanlegging som Forsvaret ikke hadde tidligere.

Flertallet viser til at forsvarsbudsjettet er videreført på et høyt nivå. Dette sikrer at omstillingsprosessen i Forsvaret kan fortsette med styrke og tempo i henhold til tidligere vedtak i Stortinget.

Flertallet noterer seg at Regjeringen foreslår å kutte inneværende langtidsperiode med ett år, ved å la neste langtidsperiode tre i kraft tidligere enn før skissert. Flertallet vil i denne sammenheng understreke at langtidsperioden kan endres, blant annet fordi neste langtidsplan vil bli vedtatt sommeren 2004. Flertallet viser til at det er nødvendig å få bebudede strukturelle endringer bl.a. innen utdanning, verneplikt, HV og hæren iverksatt raskest mulig etter at de er vedtatt. Prinsippene fra forsvarsforliket bør ligge fast også i neste periode. Med andre ord må Forsvarets aktivitet fortsatt bli underlagt forutsigbarhet, og det må være en sammenheng mellom Forsvarets struktur og de vedtatte finansielle rammer.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 28 912 579 000 kroner, som er 185 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under punkt 3.2.8.2.1.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 29 097 579 000 kroner under rammeområde 8 som er det samme som det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under punkt 3.2.8.2.1.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 30 319 148 000, som er en økning i forhold til Regjeringen på 1 221 569 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola etter 2. verdenskrig ført til at vi like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og på grunn av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland av nordområdene økende.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (for eksempel Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

I tillegg er det i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den nye amerikanske administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske militære styrker kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Disse medlemmer vil derfor peke på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre i tiden som kommer.

Disse medlemmer viser til den misnøye med Norges forsvarsanstrengelser som har kommet frem i NATO, og at dette både går på ressurstilgangen og på at den nå vedtatte strukturen blir for liten i forhold til Norges behov og NATOs forventninger.

Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at den etter prognosene vil bli liggende der i kommende år dersom de signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for perioden frem til 2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Fremskrittspartiet vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde etter disse medlemmers mening være en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, det vil si 31,2 mrd. kroner (2002-kroner). Disse medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener at vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette sammenligningsgrunnlag.

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.

Forsvaret bør etter disse medlemmers oppfatning ha følgende oppgaver:

• - militær tilstedeværelse i prioriterte områder

• – etterretning og overvåking av norske interesseområder

• – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

• – krisehåndtering i norske områder

• – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

• – sikring av vitale samfunnsfunksjoner

• – internasjonalt engasjement

• – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som følgelig også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevet.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering.

Disse medlemmer ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske og økonomiske situasjon. FFI er et verktøy for forsvaret med tanke på utvikling og tilpasning av blant annet materiell og installasjoner til Forsvaret generelt. Med tanke på de små ressurser Forsvaret får tildelt og den strukturendring og effektivisering av Forsvaret vi i dag er inne i, er det naturlig at Forsvaret i større grad bygger på erfaringer fra andre land og alliertes erfaringer med tanke på materiell og installasjoner som er nødvendig for å ivareta Forsvarets oppgaver. På den bakgrunn vil det ikke lenger være nødvendig at Forsvaret ved FFI gjør egne forskningsprosesser på allerede belyste områder og kunnskapsfelter innen alliertes militære oppdragsløsninger. Disse medlemmer vil derfor redusere kap. 1719 post 50 med 50 mill. kroner. Det er også naturlig at Forsvarets forskningsinstitutt effektiviserer sin drift i forbindelse med den pågående strukturendringen.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er det landet i NATO som etter USA bruker mest på forsvar pr. innbygger, og mener at det er mulig med et betydelig billigere forsvar, forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som reelt sett er viktigst for vår sikkerhet. Disse medlemmer mener at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må ta utgangspunkt i en mer helhetlig forståelse av våre største sikkerhetsutfordringer, og hvilke virkemidler som er best egnet til å møte disse. Disse medlemmer understreker at Norges sikkerhet også ivaretas gjennom tiltak i utenrikspolitikken og tiltakene på områder som politi og sivilt beredskap. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 55 (2001-2002) slo fast at

"det i langt større grad enn før rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære"

og videre at

"Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet."

Dette er disse medlemmer enig i, og mener at konsekvensen av dette er at en bør overføre ressurser fra militært forsvar til andre sektorer hvor en kan forebygge konflikter eller alvorlige hendelser som kan true vår sikkerhet.

Disse medlemmer mener at det alt for lenge har vært stilt for svake krav til effektiv ressursbruk i Forsvaret. Eksemplene på kostnadsoverskridelser og budsjettsprekker er mange. Samtidig mener disse medlemmer at Stortinget bidratt til å skape uforutsigbare rammer for Forsvaret, ved at en gir signaler om at det skal komme økte bevilgninger i framtiden og ved å vedta strukturelementer som det ikke er økonomisk dekning for innen de vedtatte rammene.

Disse medlemmer mener det er grunnlagt for å kunne redusere hæren betydelig i den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen, og vil gå imot den sterke opptrappingen av innsatsen når det gjelder å klargjøre det norske forsvaret for deltakelse i offensive utenlandsoperasjoner.

Disse medlemmer mener det er stor fare for at innkjøp av nye kampfly til anslagsvis 40 mrd. kroner kan bli en betydelig feilinvestering for Forsvaret. Disse flyene vil både bli unødvendig dyre, og dårlig tilpasset de reelle behovene for Forsvaret.

Disse medlemmer mener at også planene om bygging av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter vil innebære en dyr feilinvestering for Forsvaret, og mener dette bør reverseres. Disse medlemmer foreslår videre å avbryte en rekke andre store investeringer slik som innkjøpet av nye fregatter og bygging av Regionfelt Østlandet.

På områdene Kystvakten og Redningstjenesten ønsker disse medlemmer å styrke innsatsen. Disse medlemmer viser til at Kystvakten høsten 2003 så seg nødt til å innstille deler av sin virksomhet på grunn av dårlig økonomi. Det er svært urovekkende når det er et klart økende behov for kontroll og beredskap i forbindelse med økende oljefrakt langs kysten vår.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med 24 697 579 000 kroner, som er 4 400 000 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 28 405 579 000 kroner. Dette er 692 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem er kritisk til den omdisponeringen av ressurser mot internasjonale operasjoner som Regjeringen legger opp til. Senterpartiet ønsker å opprettholde den nasjonale forsvarsevnen, og vil derfor kanalisere en større andel av ressursene til hæren og Heimevernet. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til hæren med 1 041 mill. kroner, slik at vi kommer på nivå med 2003-budsjettet. Videre foreslår Senterpartiet å opprettholde bevilgningen til Heimevernet på årets nivå ved å bevilge 74 mill. kroner ekstra på kap. 1734.

Innenfor forsvarsramma prioriterer Senterpartiet videre å øke bevilgningen til Kystvakten, og til kommuner som mister mange arbeidsplasser knyttet til Forsvaret. Kystvakten må styrkes for å sikre at den kan utføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790.

Dette medlem mener Forsvaret bør revurdere flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt, og som gir lite forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene som investeres i prosjektene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunnsnyttige formål. Dette medlem mener Regionfelt Østlandet og fregattprosjektet er eksempel på slike uheldige prosjekter. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 300 mill. kroner på budsjettet for 2004 reduseres til 0 kroner, og bevilgningen til fregattene kuttes med i overkant av 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i forsvarskomiteen.

3.2.8.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 29 097 579 000, som er det samme som Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem er kritisk til den omdisponeringen av ressurser mot internasjonale operasjoner som Regjeringen legger opp til. Kystpartiet ønsker å opprettholde den nasjonale forsvarsevnen, og vil derfor kanalisere en større andel av ressursene til Sjøforsvaret og Heimevernet. Videre foreslår Kystpartiet å opprettholde bevilgningen til Heimevernet på årets nivå ved å bevilge 74 mill. kroner ekstra på kap. 1734 og å styrke Sjøforsvaret med 126 mill. kroner på kap. 1732.

Innenfor forsvarsramma prioriterer Kystpartiet videre å øke bevilgningen til Kystvakten, og til kommuner som mister mange arbeidsplasser knyttet til Forsvaret. Kystvakten må styrkes for å sikre at den kan utføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Derfor foreslår Kystpartiet å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790.

Dette medlem mener Forsvaret bør revurdere flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt, og som gir lite forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene som investeres i prosjektene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunnsnyttige formål. Dette medlem mener Regionfelt Østlandet er et godt eksempel på slike uheldige prosjekter. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 300 mill. kroner på budsjettet for 2004 reduseres til 0 kroner.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16. Forslag til netto rammesum for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

Tabell 3.17

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Et livskraftig og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for fremtidig velferd.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag viderefører satsingen på bedre generelle rammebetingelser for næringslivet. Regjeringen viderefører en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke Regjeringens satsing på fornyelse og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som blant annet inkluderer entreprenørskap og infrastruktur. I forslaget er det avsatt 10 mill. kroner for å følge opp Regjeringens innovasjonsplan i 2004.

Disse medlemmer viser til samordningen av de næringsrettede virkemidlene i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fra 2004. Dette selskapet vil etter Regjeringens forslag blant annet få ansvaret for et nytt landsdekkende såkornfond som skal tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial kompetanse og egenkapital (100 mill. kroner i tapsfond og 400 mill. kroner i ansvarlig lån). Dette fondet kommer i tillegg til de fire regionale såkornfondene som ble vedtatt opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 2003. Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og utvikling ved å øke de samlede forskningsbevilgningene med 1,1 mrd. kroner. For å bidra til å gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv, vil Regjeringen videreføre satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFUNN). Ordningen anslås å innebære en skattelette for bedriftene på 1,5 mrd. kroner i 2004.

Disse medlemmer viser til Regjeringens mål om å gjøre det enklere å starte og drive bedrift. Arbeidet med elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Det foreslås i alt 56,8 mill. kroner til AltInn i budsjettforslaget for 2004.

Disse medlemmerviser til Regjeringens satsing på elektronisk infrastruktur og forslaget i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst, om behovet for å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene gjennom HØYKOM-ordningen. I forslaget til budsjett bevilges 30 mill. kroner til et nytt program, HØYKOM distrikt.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil følge opp stortingsflertallets vedtak i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, om det distriktsrettede næringsfondet og merknader knyttet til disse.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2 235 750 000 kroner, som er 370 000 000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 9 settes til 2 488 750 000 kroner, som er 623 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer er bekymret for den stigende arbeidsledigheten og vil sikre arbeid til alle gjennom en aktiv og målrettet næringspolitikk. Disse medlemmerviser til at Arbeiderpartiet derfor i sitt alternative budsjett har en tiltakspakke på 2,1 mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked for å skape og sikre arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en langt mer aktiv og målrettet næringspolitikk enn den Regjeringen fører og viser til Dokument nr. 8:101 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Hill-Marta Solberg, Ranveig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudihagen om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv og Innst. S. nr. 266 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til SNDs ordning med forsknings- og utviklingskontrakter som fører til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. Disse medlemmer vil peke på at SNDs tilsagn om støtte ifølge bedriftene selv har stor betydning for om prosjektene blir gjennomført og bidrar til å utløse annen finansiering. Disse medlemmer vil derfor bevilge 150 mill. kroner mer enn Regjeringen til dette, over den nye innovasjonenhetens budsjett.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til SNDs landsdekkende innovasjonsordning bare tilsvarer 20 pst. av det den var i 1995, og vil foreslå å øke bevilgningen til landsdekkende innovasjonsordning, under den nye innovasjonsenheten, med 80 mill. kroner. Bevilgningen skal brukes til å støtte kommersialisering av forskningsresultater, kompetanseutvikling og støtte til nyetablerere. I tillegg vil disse medlemmer bevilge 20 mill. kroner til et program for kulturbasert næringsutvikling, som Stortinget ga oppstartsmidler til i vår.

God design er i mange sammenheng viktig for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til et program for næringsrettet design, administrert av den nye innovasjonsenheten, som Stortinget ga oppstartsmidler til i vår.

Disse medlemmer vil i tillegg bevilge 10 mill. kroner til programmet "Innovasjon Møbel". Målet med programmet er å bidra til innovasjon og nyskaping, blant annet bedre design. Programmet skal også bidra til omstilling og til at deltakende bedrifter skal ha en internasjonal ambisjon i sin produktutvikling/design og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at også reiselivsnæringen i Norge opplever en tiltagende internasjonal konkurranse og at norsk reiseliv har tapt markedsandeler på eksportmarkedene. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 17 mill. kroner.

Disse medlemmer mener SIVA må få mulighet til å etablere flere nye inkubatorer, og viser til at SIVA vil etablere inkubatorer på steder der hjørnesteinsbedrifter enten er på vei inn i krise eller bedriften kan bidra til knoppskyting og dermed til et mer sammensatt næringsliv og reduserte sårbarheten i lokalsamfunnet. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til SIVA med 10 mill. kroner til økt satsning på inkubatorer, særlig de såkalte industriinkubatorene. I tillegg vil disse medlemmer øke utlånsrammen til SIVA med 300 mill. kroner

For ytterligere å bidra til aktivitet i norsk næringsliv vil disse medlemmer øke bevilgningen til næringsrettet forskning med 23 mill. kroner og til Norsk Designråd med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også bevilge 4 mill. kroner for å sluttføre prosjekt- og finansieringsplan for bygging av vedlikeholds- og beredskapsdokk i Harstad.

Disse medlemmer mener det er riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

Disse medlemmer vil foreslå å bevilge penger til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet. Sjøfartsdirektoratet disponerte i perioden fra 1996 til 2000 til sammen 35 mill. kroner i tilskudd fra statsbudsjettet til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart (NOx-RED-programmet). Når alle prosjektene i programmet er gjennomført forventes de ulike tiltakene å gi en total NOx-reduksjon på 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene gitt reduksjon av CO2-partikler, karbonoksid og hydrokarboner. Da det fortsatt er et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, blant annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, vil disse medlemmer bevilge 10 mill. kroner til å videreføre dette programmet.

Norge har et av verdens beste maritime miljø og denne næringen har utviklet seg til å bli kompetansebasert, samt ledende på innovasjon og forskning. Disse medlemmer viser til at denne næringen i dag opplever stagnasjon og tendens til forvitring. Dette ser vi ved at antall skip i flåten går ned, antall sjøfolk er redusert, verft og utstyrsleverandører sliter. Disse medlemmer viser til at stadig flere EØS-land har innført ulike ordninger for sine sjøfolk, noe som medfører at Norge sakker akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. For å opprettholde norsk maritim næring mener disse medlemmerat det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre naboland har.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet høsten 2002 fremmet forslag i Stortinget om å utvide nettolønnsordningen for norske sjøfolk, og at Stortinget våren 2003 vedtok en utvidelse av nettolønn til alle sjøfolk på offshorefartøy i NOR. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens fremlegg, og foreslår å bevilge 270 mill. kroner mer enn Regjeringen til nettolønnsordningen offshoreflåten i NOR. Disse medlemmer mener at en videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøysgrupper er viktig, og dette vil bli et sentralt tema når Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen tar ut 95 pst. utbytte fra Statkraft, uten å tilføre selskapet ny egenkapital. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget tidligere har sluttet seg til å styrke Statkrafts egenkapitalsituasjon betydelig for at selskapet skal kunne vokse, og peker på at flertallet i Stortinget senest i vår vedtok å tilføre selskapet 10 mrd. kroner for at Statskraft skal få styrke sin posisjon i markedet. Disse medlemmer vil følge opp vedtaket og tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i økt egenkapital.

Disse medlemmervil fremheve norsk industris viktige posisjon for å skape verdier og bidra til sysselsettingen over hele landet. Nye tall fra SSB viser at det sist år forsvant nærmere 20 000 industriarbeidsplasser i Norge og dette bekrefter behovet for en helhetlig industripolitikk. Disse medlemmer viser til NOU 2003:13, Holden II. Og mener det i oppfølgingen av dette er nødvendig at Regjeringen legger frem en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 2 323 050 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 457 300 000 kroner.

Disse medlemmer viser til en bred politisk enighet om at for å nå målene om arbeid for alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling, kreves det et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. I St.meld. nr. 51 (2002-2003) Virkemiddelproposisjonen ble det slått fast at Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskapning.

Disse medlemmer minner om at skiftende regjeringer det siste tiår har presentert gode mål og velmente ønsker for næringslivet. Det eksisterer en sterk kontrast mellom visjon og virkelighet. Dette er blitt særlig tydelig siste året med en alvorlig forvitring av virksomheter. Omstillingene og arbeidsledigheten i den etablerte industrien er større enn på mange år. Samtidig uteblir den ønskede fornyelsen i næringslivet. Disse medlemmer vil minne om at Norge knapt har fått frem en eneste ny bedrift av internasjonal format de siste 20 år.

Skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne, slik som den økonomiske politikken, forskningspolitikken, utdanningspolitikken, energipolitikken, eierskapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken.

Et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjeneste­-produksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, reduksjon i offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil flere virksomheter utvikle en robusthet som bedrer fremtidsmulighetene og bidrar til verdiskapningen i samfunnet.

Disse gunstige betingelsene er helt nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter og avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi.

Vi viser til Regjeringens ambisjoner for invasjonspolitikken om at "Norge skal være et av verdens mest nyskapende land" og "På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning". Det er nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra nærings­nøytralitet til målrettet satsing hvis ambisjonen helt eller delvis ska kunne innfris. I en tid med en rivende teknologisk utvikling, enorme endringer i markedene og en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig og det må bl.a. satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som, biomarin, energi/offshore og maritim sektor.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv i tidligfase så som såkorn- og venturekapital. Den mang­lende kapitaltilgangen i næringslivet skyldes i stor grad at staten legger beslag på store deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, mens arbeidsledigheten øker i den innenlandske private sektor. Betydelige midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gir større muligheter. Disse medlemmer ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer, slik at der private eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i dag. Det er nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper, bl.a. gjennom ulike fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. Det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet kan bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak i tilknytning til trontaledebatten:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn for norsk konkurranseutsatt næringsliv - herunder mulige fondskonstruksjoner."

Dette er et skritt fremover for å få gjennomslag for at landets nye råvare, kapital, i langt større grad kan bidra til å styrke norsk næringsliv. Fremskrittspartiet regner med at en utredning om opprettelsen av statlig strukturfond son skal være en co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller forretningsmessige og næringsmessige begrunnede nødvendige restruktureringstiltak av norsk konkurranseutsatt næringsliv, må være en del av dette arbeidet.

Disse medlemmer minner om at stadig flere av de land som har lykkes i å utvikle en suksessindustri, så som Finland, Irland og USA har i betydelig grad skapt nye spilleregler der etablerte "sannheter" ikke lenger holder for å hevde seg i konkurransen. Vi viser til at i Finland har suksessen bygd på en aktiv næringspolitikk med betydelig bruk at offentlige midler til utvikling av ny teknologi samt utdanning av relevant kompetanse på alle nivåer. Finland har utviklet et dynamisk samspill mellom statlige og private aktører. Utviklingen fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi, er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge bør utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 vil synliggjøre en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil prioritere en aktiv næringspolitikk på viktige områder:

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom forslag om å innføre nettolønn for all konkurranseutsatt skipsfart.

• – Som et ledd i en økt satsing på en ny og forbedret infrastruktur, bør det opprettes et bredbåndsfond av betydelig størrelse.

• – Det foreslås en økt bevilgning for å styrke og utvikle en slagkraftig landsdekkende innovasjonsordning i det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet slik at det får tilstrekkelige resurser til å løfte prosjekter.

• – Økte bevilgninger foreslås til eksportrettet virksomhet som et ledd i å styrke det offentlige tilbudet til eksportbedrifter som har betydelige konkurranseproblemer i de internasjonale markedene.

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som turistland.

• – Styrking av FoU-innsatsen, både til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, gjennom økte bevilgninger som et bidrag til styrket konkurransekraft og nyskapning i næringslivet.

• – Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt deltakelse fra private kilder.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av fokus på nye og bedre måter å gjøre ting på. En politisk satsing på et mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og mer offensive tiltak. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte prioriteringer presentert. Disse medlemmer vil i sum bevilge 4,3 mrd. kroner mer til et innovativt Norge enn det Regjeringen foreslår.

Innovasjon dreier seg om utvikling. Studier viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter i første rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for maskineri og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir mer lønnsomt å modernisere. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå som andel av BNP opp mot OECD-nivå. Regjeringens opplegg innebærer en økning av forskninga, men oppfyller på langt nær det som er nødvendig i en opptrapping for å nå målsettingen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett økes derfor samla forskningsinnsats med 1,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. Viktige elementer i denne satsinga er å styrke universitets- og høyskoleforskninga med 500 mill. kroner, styrke Forsk­ningsrådet med 600 mill. kroner samt øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner med forventet avkastning på 100 mill. kroner per år.

Disse medlemmer bevilger industrielle forsk­nings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner mer enn Regjeringen, samt styrker den landsdekkende innovasjonsordningen med 350 mill. kroner. Denne ordningen har i dag en lav bevilgning i forhold til behovet og disse medlemmer ønsker å øke denne for ytterligere å kunne ha muligheter til å kommersialisere forskningsresultater, støtte kompetanseutviklingen i bedriftene og støtte nyetablerere. I tillegg vil disse medlemmer bevilge 50 mill. kroner til næringsrettet design og 30 mill. kroner til kulturbasert nærings­utvik­ling innenfor SND sine program.

Disse medlemmer ønsker også å etablere et nytt, lokalt næringsfond med 150 mill. kroner, for å kompensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Disse medlemmer har tidligere gått mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen, og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går disse medlemmer inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hver sine departement; Tetra-nett for nødsamband under Justisdepartementet, GSM-R for tog under Samferdselsdepartementet, digitalt bakkenett til NRK/TV2 under Kirke- og kulturdepartementet, UMTS for mobilnett under Næringsdepartementet, samt regulær bredbåndutbygging i regi av Telenor Privat. Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls mrd. kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak nr. 399, 29. april 2003.

Disse medlemmer vil kutte driften av Haldenreaktoren med bakgrunn i at forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOX. Dette brenselet produseres ved Sellafieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til utslipp av radioaktivitet til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget.

I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringen å bruke 750 mill. kroner til sysselsetting av sjøfolk, mot 570 mill. kroner i 2003. Bakgrunnen er at disse medlemmer tidligere i år sørget for flertall i Stortinget for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde offshorebåter registrert i NOR - mot at ordningen fremover knytter rederiene til konkrete forpliktelser om merinvesteringer i HMS, lærlingeplasser og innovasjon og industriell utvikling i den maritime klyngen. Disse medlemmer følger Regjeringens oppfølging av dette vedtaket nøye, og forventer at alle intensjonene i vedtaket innfris. I disse medlemmers forslag til budsjett for ramme 9 er det lagt inn penger tilsvarende proveny beregnet for Sosialistisk Venstrepartis nettolønnsmodell for offshorefartøyer i henhold til vedtak nr. 326, gjort i forbindelse med behandlinga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003), i Innst. S. nr. 143 (2002-2003).

Disse medlemmer vil understreke at Stortinget har vedtatt at det skal brukes 1,5 mrd. kroner til næringsutvikling i næringssvake områder. Vedtaket ble gjort etter en avtale mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I denne meldingen skrev flertallet mellom annet:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at finansieringen av det distriktsrettede fondet er på plass. Flertallet understreker at det er av grunnleggende viktighet at midlene får en innretning som gjør at de ikke konkurrerer med private investorer og långivere, men at de samtidig stimulerer til lønnsom utvikling av gode prosjekter i distriktene. Midlene skal derfor innrettes mot de mest næringssvake områdene. Mange områder er i dag truet av avfolking, og det er derfor spesielt viktig at midlene spisses inn mot disse områdene, for å sikre sysselsetting og sikrere bosetting. ABC-områdene danner et godt utgangspunkt for et slikt nedslagsfelt, men disse midlene bør også kunne benyttes i øvrige distriktskommuner med svakt næringsgrunnlag."

Disse medlemmer kan ikke se at dette er ivaretatt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004. Disse medlemmer forventer at avtalen og vedtakene følges opp av Regjeringen i tråd med merknader og forslag i Innst. S. nr. 283 (2002-2003).

Disse medlemmer vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og forslag om å øke nærbutikkstøtta med fem mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredtbygde delene av landet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2 324 750 000 kroner, som er 459 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil foreslå rammeområde 9 bevilget med 3 455 750 000 kroner, 1,59 mrd. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Samlet inneholder Senterpartiets alternative budsjett en næringssatsing på 4,7 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen har fjernet svært mye av den distriktsrettede næringsstøtten og erstattet den med landsdekkende ordninger. Dette medlem viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I denne innstilling sa flertallet, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, at det skulle opprettes et distriktsrettet fond og i alt brukes 1,5 mrd. kroner på næringsutvikling i næringssvake områder. Dette medlem kan ikke se at Regjeringens forslag har fulgt opp det et flertall sa i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet alternative budsjett trekker opp tre strategier for økt verdiskaping. Her omtales en målrettet, desentralisert næringspolitikk.

Dette medlem mener at næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje og utvikling av sterke nærings­klynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

Dette medlem vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om nærings­nøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder. Dette medlem mener at Regje­ringen må legge fram en egen sak for Stortinget der den bes om å legge til rette for å etablere kompetanseprogram for utvalgte industrier slik at kompetanse kan vedlikeholdes og utvikles i perioder med manglende oppdrag. Slike programmer vil kreve et fleksibelt og nært samarbeid mellom bedrift, kommune og stat.

Tiltakspakke møbel

Dette medlem vil foreslå at det bevilges 10 mill. kroner til programmet "innovasjon møbel". Målet med programmet er å bidra til innovasjon og nyskaping. Programmet skal også bidra til omstilling og til at deltakende bedrifter skal ha en internasjonal ambisjon i sin produktutvikling/design og innovasjon.

Tiltakspakke for verftsindustrien

I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem foreslå et målrettet program for verftsindustrien. Dette medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk forening for Fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet, viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det ikke målrettete tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirkninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet sist år bare i industrien.

NOx-programmet

Dette medlem vil videre foreslå å bevilge penger til opprustning av skipsflåten gjennom videreføring av NOx-programmet. Sjøfartsdirektoratet disponerte i perioden fra 1996 til 2000 til sammen 35 mill. kroner i tilskudd fra statsbudsjettet til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart. Når alle prosjektene i programmet er gjennomført forventes de ulike tiltakene å gi en total NOx-reduksjon på 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene gitt reduksjon av CO2-partikler, karbonoksid og hydrokarboner. Da er det fortsatt et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, blant annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, vil dette medlem bevilge 10 mill. kroner til å videreføre programmet.

Tiltakspakke marin sektor

Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell til oppdrettsformål. I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem foreslå en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 mill. kroner til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FOU med 5,9 mill. kroner. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forskningsresultater. Dette medlem viser til ramme 10 og ramme 17 der disse forslag fremmes.

Senterpartiet vil bygge Europas råeste infrastruktur

En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår, transportkostnadene for næringslivet må derfor reduseres.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå en samferdselsmilliard og viser til rammeområde 18 der denne satsingen framgår. Videre vil dette medlem opprette et eget breibandfond på 500 mill. kroner som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet.

Senterpartiets skatte- og avgiftsendringer for næringslivet

Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet:

• – Stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjøfolk på bøyelastere og offshorefartøyer.

• – Bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med 2 pst.

• – Fjerne arveavgift på næringsformue.

• – Øke fiskerfradraget til 100 000 kroner.

• – Foreslå lavere grense (40 000 kroner) for justert MVA-plikt.

• – Frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønnøysundregistrene.

• – Gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet.

Senterpartiet vil satse på kapital og kunnskap

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land.

Dette medlem foreslår derfor å

• – øke muligheten for bruk av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom at bevilgningene økes med 170 mill. kroner,

• – øke kommunale næringsfond med 100 mill. kroner, og

• – øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner.

I tillegg vil dette medlem

• – at permitteringsreglene endres slik at den maksimale permitteringstiden økes fra 26 uker til 42 uker generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker,

• – gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiverperiode ved permittering fra 3 til 30 dager, og

• – at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebygging skal økes med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til merknader under kapittel 3.1 der Senterpartiets syn på den fremforhandlede budsjettavtalen fremkommer.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 2 855 750 000 kroner, som er 990 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) med tillegg nr. 1-4. Dette medlem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsvarende næringer har i andre land. Dette medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette medlem foreslå at tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk holder fram. Dette medlem viser til sitt forslag i Revidert budsjett for 2003 om nettolønnsordning, og vil foreslå at det innføres en nettolønnsordning med virkning fra 1. juli 2004 for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine sjøfolk, medfører det at den norske sjømannen blir utkonkurrert fordi kostnadene ved å ansette norske sjøfolk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner, er det helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette medlem vil understreke de maritime næringenes viktige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å bidra til rammebetingelser som gjør næringene konkurransedyktige internasjonalt. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 hvor det foreslås 270 mill. kroner til refusjonsordning for sjøfolk.

Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien får samme økonomiske rammer som industrien i EU nå ser ut til å ville nyte godt av.

I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem foreslå et målrettet program for verftsindustrien. Dette medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk forening for Fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det ikke målrettete tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirkninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet siste år bare i industrien.

Dette medlem ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer i en tid hvor staten fremstår som den største eier av næringsvirksomhet. Det er derfor nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper gjennom såkornfond eller fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap.

Dette medlem vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Det må derfor skapes en næringspolitikk som også ivaretar interessene til disse virksomhetene. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter. Kystpartiet mener det er viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. Det er viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. Kystpartiet går derfor inn for å fjerne delingsmodellen. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften som bidrar til at nye generasjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp av familien over flere generasjoner. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt.

Dette medlem registrerer at det i dag skjer en ukoordinert utbygging av fem ulike nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten eller koordineringen. Nettene er lagt under hver sine departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bredbåndsutbygging (Telenor Privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Dette medlem vil peke på at dette i verste fall vil kunne lede denne utbyggingen til kaos og til at de fem ulike systemene ikke har mulighet til felleskommunikasjon. Det er også en stor mulighet for at man bruker flere milliarder av offentlige kroner mer enn nødvendig som kunne vært brukt til andre og bedre formål. Dette medlem vil derfor sette av 4 mill. kroner til et arbeid for økt koordinering av nettutbyggingene, samt en nasjonal høring omkring disse spørsmålene. Dette medlem mener god infrastruktur er en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele landet. Dette medlem konstaterer at bredbåndsutbyggingen skjer langsommere enn det Regjering og Storting tidligere har lagt til grunn. Dette medlem mener det dermed må være en mer ambisiøs og koordinert innsats fra styresmaktene for å hindre at man får et digitalt forskjells-Norge. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett hvor det foreslås 500 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging.

Dette medlem viser til at Kystpartiet flere ganger har støttet forslag om å redusere skjemaveldet for næringslivet. Dette medlem er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor bør det startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kun baseres på selvkost.

Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell til oppdrettsformål. I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem foreslå en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 mill. kroner til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Kystpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FOU med 5,9 mill. kroner. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forskningsresultater.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18 Forslag til netto rammesum for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

Tabell 3.19

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til budsjett for 2004, som er et budsjett for å styrke en av de største eksportnæringene. En videreføring av den økonomiske politikken som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst, er det viktigste virkemiddelet for å sikre bedre konkurransevilkår for hele næringen.

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens videreføring av satsingen på forskning og utvikling. Bevilgningene til marin forskning, som allerede ligger på et høyt nivå, økes i forslaget for 2004 med 3,4 pst. til totalt 910,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til forslaget om å øke bevilgningen til avlsprogrammet for torsk i regi av Fiskeriforskning med 12 mill. kroner til 22 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing for å fremme kommersialisering av marin bioteknologi. Regjeringen foreslår å gi tilskudd til Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) for en ny fireårsperiode og bevilger 5 mill. kroner til programmet.

Disse medlemmer mener forslaget til budsjett for 2004 legger til rette for en politikk som fremmer lønnsomhet og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 390 913 000 kroner, som er 10 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 10 settes til 461 613 000 kroner, som er 60 700 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer er bekymret for situasjonen i primærnæringen og mener det er viktig å føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.

Disse medlemmer viser til Norges fortrinn innen fiskeri og havbruk og mener potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, viser disse medlemmer til at det er et stort potensial basert på utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser.

Disse medlemmer understreker at det er ne utfordring for fiskeindustrien å øke videreforedlingen og skape en bredere utnyttelse av ressursene. Et sterkere offentlig engasjement er nødvendig for å utløse dette. Disse medlemmer vil derfor videreføre satsingen på arbeidet med omstilling og nyskaping i fiskerinæringen, gjennom bl.a. satsingen på oppdrett av skjell, kveite, steinbit og torsk og bevilge 30 mill. kroner til dette. I tillegg mener disse medlemmer det er behov for å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram og vil bevilge 20,7 mill. kroner til dette.

Det er bekymringsfullt når det meldes om tilfeller hvor mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse medlemmer mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra Revidert nasjonalbudsjett om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Gjennom Fiskerinæringenes kompetansesenter (FINKO) drives det strategisk og målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæringen for å bidra til økt verdiskaping gjennom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden. Disse medlemmer understreker betydningen av dette tiltaket og vil videreføre FINKO gjennom å bevilge 10 mill. kroner til dette i 2004.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 310 513 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 90 400 000 kroner.

Disse medlemmer er overbevist om at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m., og at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte.

Norge har spesielle naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har som målsetning å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Dette innebærer at næringen kan få utvikle seg uten byråkratiske hindre og på en måte som næringen selv mener den er best tjent med.

Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Ressursene i havet skal forvaltes på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Det er behov for omfattende endringer slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Det er blant annet behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003). Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investeringer og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføring av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen behandler ressursene så effektivt som mulig.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten. Vi minner om Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:79 (1999-2000) om å be Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av produkter fra vågehval som har blitt vedtatt.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Primært bør konsesjonsordningen fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Videre er forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Videre må det legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som for eksempel kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. En økt teknologiutvikling vil på sikt gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fisk er vår nest største eksportartikkel med ein verdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, medan verdien ikkje aukar tilsvarande. Difor treng vi grep som kan medvirke til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskapning må til.

Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i mange lokalsamfunn langs kysten. Det har i vinter vore 18 konkursar i fiskeindustrien i Nord-Noreg; Finnmark hadde ved utgangen av august høgast arbeidsløyse i landet med 6,2 pst., og fiskeriavhengige kommunar i Nordland har arbeidsløyse på rundt 10 pst.

2003 har vore prega av utfordringar for alle ledd i fiskerinæringa. Lågare rente og svakare krone løyser ikkje alle utfordringane i fiskerinæringa. Ansvar for nyskaping og omstilling kan ikkje overlatast til næringsaktørane åleine. Fellesskapet må medvirke med kunnskap og kapital for å auke verdien av fisken i havet, og for å syte for aktivitet og arbeidsplassar til sjøs og på land.

Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria òg i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene vil peike på at den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken dermed er omlegging til meir kystnært fiske.

Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Desse medlemene ønskjer å vise til at det viktigaste tiltaket for at ungdom skal finne seg levebrød i fiskeria, er at dei faktisk har rett til å drive med fiske. Det er nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Rekruttering er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fellesskapet må vere med å ta ansvar om ein meiner dette er framtidsnæringar. Regjeringa sin motvilje mot å oppretthalde Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning.

Desse medlemene ønskjer å løyve 5 mill. kroner til FINKO.

Desse medlemene vil understreke at viss den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane.

Desse medlemene viser til den vanskelege situa­sjonen som fiskeri- og havbruksindustrien er inne i for tida. Låge prisar, høg rente og kronekurs har ramma desse eksportretta næringane hardt. Desse medlemene viser til at Regjeringa utlyser nye laksekonsesjonar i ei tid der ein først og fremst fryktar for marknadstilhøva. Dei usikre og raskt skiftande rammevilkåra som møter havbruksnæringa er eit problem.

Desse medlemene viser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett, og premissen for at veksten skal bli realitet, nemleg intensivt forskings- og utviklingsarbeid, må få høgare prioritet.

Desse medlemene viser til at det under behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 vart funne rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for fiskeindustrien. Regjeringa har ikkje følgt opp desse løyvingane i forslaget til statsbudsjett for 2004. Desse medlemene ønskjer å vidareføre satsinga i 2004.

Desse medlemene viser til at det vart brot i forhandlingane om fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag. Det siste tilbodet frå staten var på 50 mill. kroner, og dette er også forslaget til løyving i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004). Desse medlemene viser til at dette i realiteten inneber nesten ei halvering av tilskottet i fiskeriavtalen for 2003. Dette vil i stor grad måtte gå ut over tiltak som føringstilskott og/eller tilskott til lineegningssentralar. Desse medlemene meiner det er eit sterkt signal frå Regjeringa at ein prioriterer å kondemnere dei minste kystfartya på kostnad av desse viktige tiltaka. Desse medlemene vil derfor auke bevilgningen til fiskeriavtalen med 45 mill. kroner.

Desse medlemene foreslår at rameområde 10 bevilges med 520 913 000 kroner, som er 120 000 000 kroner meir enn Regjeringa foreslår.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 465 913 000 kroner, som er 65 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at det krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om en økning i nyskapingsprogrammet marin innovasjon med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin- og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet har gått ut over SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping.

Dette medlem vil i budsjettet for 2003 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, samt bedre rammevilkår og utvikling av bedre produkter for industrien. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til de marine forskningsmiljøene, marin innovasjon i SND-regi, og til fiskerinæringens kompetansesenter. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve fiskerfradraget.

Dette medlem viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) der departementet fremmer forslag på kap. 1040 post 70 om en ramme på 50 mill. kroner til fiskeriavtalen.

Forslaget vil åpenbart kunne få dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen. Dette medlem vil derfor foreslå å øke departementets forslag med 45 mill. kroner og viser i den sammenheng til nærings­komiteens innstilling der Senterpartiets prioriteringer vil framgå.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettbehandlingen i næringskomiteen.

Dette medlem mener at det er bekymringsfullt når mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt via private banker. Dette medlem mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra revidert nasjonalbudsjett 2003 om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner, og med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Forøvrig viser dette medlem til egen merknad under kapittel 3.1 der Senterpartiets syn på budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet fremkommer.

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 521 913 000 kroner, som er 121 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som for eksempel havner, farleder og veitransport for ferskfisk­industrien.

Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av å operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs. En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning i ressursene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen er nå. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1062 post 70 økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer forslag på kap. 1040 post 70 om en ramme på 100 mill. kroner til fiskeriavtalen, som er 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det er bekymringsfullt når mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt via det private banker. Dette medlem viser til at Kystpartiet var imot nedlegging av Norges banks avdeling i Finnmark, som kunne ha avhjulpet situasjonen. Dette medlem mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra revidert nasjonalbudsjett 2003 om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner, og med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Dette medlem vil i forbindelse med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk til at så store ressurser som brukes til havforskning gir så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et nytt forskningsfartøy vil løse dette problemet, all den tid det stadig fra forskerhold gis uttrykk for at det er feil i landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene. Dersom dette er tilfellet må innsatsen i forskningen nå konsentreres om denne problematikken. Dette medlem fremmer derfor forslag om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på 10 mill. kroner. Dette medlem ønsker å peke på at det viktigste tiltaket for at ungdom skal finne seg levebrød i fiskerinæringen, er at ungdom får til å drive med fiske. De fiskeripolitiske tiltakene og ordningene som har vært sidan fartøykvoteordningen ble innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor nødvendig å endre holdning i forhold til rekruttering til fiskerinæringen. Rekruttering er ikke utelukkende et offentlig ansvar, men fellesskapet må være med å ta ansvar om en virkelig mener dette er framtidsnæringer. Regjeringen sitt forslag om å halvere bevilgningen til Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er et steg i feil retning. Kystpartiet foreslår at overføringene til FINKO opprettholdes, noe som innebærer en økning på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser ikke at det i dette budsjettet er tatt høyde for investeringer til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som modernisering av industrien på land.

Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.

Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1050 post 79 økes med 2 mill. kroner. Dette medlem viser også til sine forslag under ramme 9.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.20 Forslag til netto rammesum for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

Tabell 3.21

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag er et budsjett for forsterket næringsutvikling, fornyelse, omstilling og optimisme i landbruket. Et livskraftig landbruk spiller en viktig rolle for spredt bosetting og levende bygdesamfunn.

Disse medlemmer mener at budsjettforslaget bidrar til styrket lokaldemokrati på landbruksområdet. Forslaget legger også opp til større variasjon og mangfold i landbruksproduksjonen som kan bidra til økte inntektsmuligheter for den enkelte næringsutøver. Regjeringens forslag vil stimulere til utvikling av økonomisk lønnsom næringsvirksomhet knyttet til landbruket.

Disse medlemmer viser til forslaget om en grunnleggende reform i matforvaltningen. Etableringen av et nytt mattilsyn skal sikre et helhetlig og enhetlig tilsyn i hele produksjonskjeden fra jord/fjord til bord. Dette vil sikre trygg mat.

Disse medlemmer viser til forslaget om satsing på bioenergi og nye næringer og støtter forslaget om å bevilge totalt 500 mill. kroner til nyskaping og næringsutvikling gjennom en videreføring av Bygdeutviklingsmidler, Verdiskapingsprogrammene for mat og skog. Til satsing på bioenergi bevilges 18 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 11 bevilges med 12 832 547 000 kroner, som er 35 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 11 settes til 12 967 547 000 kroner, som er 100 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer vil føre en politikk som legger grunnlag for et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. Hovedoppgaven for norsk landbruket er å produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet og sikre langsiktig matforsyning. Disse medlemmer vil understreke at landbrukets samfunnsnytte bygger på et forbrukerrettet landbruk som skal bidra til å produsere og forsyne landets innbyggere og industri med trygge matvarer av høy kvalitet, og i tillegg levere andre varer og tjenester basert på næringens samlede ressurser. Disse medlemmer viser til at man gjennom jordbruksproduksjonen oppnår en rekke andre samfunnsmål ut over matproduksjon.

Disse medlemmer understreker at matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon, og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Disse medlemmer vil legge stor vekt på tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk. Disse medlemmer støtter målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til at brukerfinansieringen av myndighetenes tilsyns- og kontrollvirksomhet på matområdet økes med 195 mill. kroner, noe som gir omlag 75 pst. brukerbetaling. Det innbærer at brukerne av Mattilsynet, bl.a. næringsmiddelindustrien og fiskeindustrien må betale høyere egenandel for tilsyn. Disse medlemmer mener at gebyrene til Mattilsynet blir for høye, og øker bevilgningen til Mattilsynet med 100 mill. kroner, slik at gebyrene kan holdes på et lavere nivå.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 9 402 947 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 3 464 600 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at den internasjonale utvikling reiser et sterkt behov for en omlegging av landbrukspolitikken slik at de selvstendig næringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen kan utvikle tilstrekkelig konkurransedyktighet.

Disse medlemmer vil minne om at WTO-prosessen understreker betydningen av at norsk landbrukspolitikk utvikler fleksible og kostnadseffektive markedsløsninger som kan møte utviklingen i retning av gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter.

Utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må utvikles før importvernet faller. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget for jordbrukspolitikken som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken medført betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bønder. Disse medlemmer vil peke på at administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive støtteordninger har vært ødeleggende for entreprenørskapet hos primærprodusentene.

Det haster med å få innført en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell. Dette vil kreve en radikal endring av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Et sentralt element i dette vil være å styrke den private eiendomsretten. Det krever blant annet at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes. Landbrukseiendommer må kunne omsette fritt til gjeldene markedspriser. Konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes forventninger og investeringslyst fordi de risikerer å ikke få avkastning av kapitalen som blir investert i gårdsbruket. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelser i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etatene og ordningene som hindrer dette bør avvikles. Det gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med og finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurransen, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes, og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.

Landbrukets aktører må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte særordninger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets resept som blant annet bygger på en økonomisk politikk med skatte- og avgiftslettelser samt fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter.

Landbrukspolitikken har lenge vært en del av distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer at landbrukets ansvar for bosettingen i distriktene har vært mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til sine egne kostnader bære en andel av kostnadene til en av verdens dyreste landbrukspolitikker. Den førte politikk har gitt en skjev fordeling av offentlige ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. I særlig grad har arbeidstilbudet til kvinner blitt så dårlig at det har gitt klare statistiske utslag i distriktene. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdens samlede næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.

Det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et stort byråkrati er koplet til uoversiktlige forhold, må erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer vil at dagens ressursødende ordninger endres til fordel for miljøet, til styrke for næringsutøverne og til fordel for forbrukerne. Jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger foretas over statsbudsjettet.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på. Dette er verdier som i høyeste grad er aktuelle for norsk landbruk, og som disse medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. Disse medlemmer vil derfor ha en politikk som speiler og understøtter de reelle behovene et sunt norsk landbruk har.

Disse medlemmer mener norsk landbruk har tre utfordringer fremover. For det første må landbruket jobbe for å styrke rekrutteringsgrunnlaget, for å styrke engasjementet, optimismen og evnen til å tenke annerledes i næringa. For det andre må landbruket jobbe for å utvikle og kommersialisere markedets beste landbruksråvarer og -produkter. En slik utvikling og kommersialisering må i mye større grad enn i dag involvere dagligvarekjeder. For det tredje må næringa jobbe for å utvikle kvalitet gjennom dyrevelferd og økologisering/trygg mat.

Disse medlemmer påpeker at mange av disse utfordringene må næringa ta fatt i selv. Disse medlemmer vil likevel understreke at Stortinget må være en pådriver og medhjelper i disse prosessene. Disse medlemmer vil derfor vise til forslag om fem mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering, som et forslag som kan utrede årsaken til og forelå tiltak som motvirker manglende nyrekruttering til landbruket.

Disse medlemmer mener at landbruksstøtte må dreies fra volumstøtte til en støtte innrettet mot utvikling og kommersialisering av markedets beste landbruksråvarer og -produkter, med vekt på dyrevelferd og økologisering/trygg mat. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen bruke 50 mill. kroner mer på dyrevelferdstiltak enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil også bruke 100 mill. kroner på økologisering av landbruket.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en offensiv satsing på utnyttelse av bioenergi som fornybar energiressurs. Disse medlemmer setter derfor av 110 mill. kroner mer på en offensiv satsing på bioenergi. I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller seks pst. av samla energiproduksjon, i første rekke i form av ved. Disse medlemmer vil ha denne andelen opp på svensk nivå, dvs. 10 pst. innen 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan skape 4 000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan kan inneholde krav om at alle kommunale og private nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren varme, at det etableres en konverteringsordning for å legge om til vannbåren varme i skolebygg og andre store private og kommunale bygg, og at alle nye boligfelt skal ha vannbåren varme. I dag brukes det 15 mill. kroner årlig på bioenergi.

Disse medlemmer peker på at mange etterlyser den gamle ordningen med tilskudd til skogkultur. Endringen som ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2003 er meget dramatisk for skogbruket, spesielt for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For en rekke områder er tilskuddet en forutsetning for å holde skogkulturaktiviteten oppe. Mange steder har langsiktige investeringer vært prioritert frem til nå, og disse må prioriteres også fremover. Hvis ikke blir nedgangen i aktiviteten dramatisk redusert, ikke bare på skogplantingen, men også innen ungskogpleie, tynning og hogstaktivitet. Det vil fortsatt være god forvaltning av offentlige midler å investere i en utpreget fornybar ressurs. Derfor foreslår disse medlemmer til sammen 35 mill. kroner ekstra til skogdyrking.

I en strategi for økt økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse medlemmer foreslår derfor at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med samlet proveny på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at all norsk eksportstøtte for landbruksprodukter bør fases ut.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med 12 917 547 000 kroner, som er 50 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 11 settes til 13 076 647 000 kroner, som er 209 100 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag. Hovedårsaken til denne økningen er at dette medlem går mot Regjeringens forslag til økte avgifter på 195 mill. kroner til Mattilsynet.

Dette medlem viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer framover. Dette medlem vil arbeide et aktivt landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, direkte og indirekte verdiskaping og et velholdt kulturlandskap er verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.

Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur for å ivareta næringa og bygdekulturen.

Dette medlem vil også vise til at departementets politikk har ført til vesentlige endringer i skogbruksnæringen. Dette medlem viser i denne sammenhengen til budsjettbehandlingen i næringskomiteen.

Dette medlem vil videre øke støtten til slakterier med 2 mill. kroner mer enn Regjeringen, og øke tilskuddet til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets skatteopplegg innebærer en lettelse for landbruksnæringa på 110 mill. kroner ved at avskrivningssatsen for landsbruksbygg heves med 2 pst. Samtidig foreslår dette medlem å fjerne arveavgiften på næringsformue.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer at forbrukerne får dyrere mat gjennom en økning av gebyr og avgifter til matkontroll. Dette medlem mener at Mattilsynets finansieringsbehov bør dekkes over statsbudsjettet, og går derfor i mot forslag til økte avgifter på 195 mill. kroner.

Regjeringens forslag til heving av MVA registreringsplikt innebærer en økonomisk merbelastning for mange bønder. Senterpartiet mener Regjeringens forslag er et galt signal, og går i mot forslaget. Senterpartiet mener at en fornuftig grense er 40 000 kroner. Sammenlignet med Regjeringens forslag er dette en lettelse på 150 mill. kroner.

Dette medlem viser forøvrig til Senterpartiets alternative budsjett.

For øvrig viser dette medlem til egen merknad under kapittel 3.1 der Senterpartiets syn på budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet fremkommer.

3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 13 119 547 000 kroner, som er 252 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar for myndighetene å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket, vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta næringen og bosetningen. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 hvor det bevilges 40 mill. kroner til bygdeutvikling.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretaes. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkningen er redusert betraktelig. Dette medlem ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 hvor det ligger inne en økning i bevilgningen til skogkultur med 5 mill. kroner.

Dette medlem vil videre øke støtten til slakterier med 2 mill. kroner mer enn Regjeringen, og øke tilskuddet til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kystpartiets skatteopplegg innebærer en lettelse for landbruksnæringa på 110 mill. kroner ved at avskrivningssatsen for landsbruksbygg heves med 2 pst. Samtidig foreslår dette medlem å fjerne arveavgiften på næringsformue.

Dette medlem viser til at Kystpartiet går imot avgifter på livsnødvendigheter som mat. Dette medlem mener at Mattilsynets finansieringsbehov bør dekkes over statsbudsjettet, og går derfor imot forslag til økte avgifter på 195 mill. kroner.

Dette medlem har derfor fremmet forslag om halvering av matmomsen, som vil kunne gi bedre rom for det norske landbruket og kunne hindre noe av handelslekkasjen med matvarer.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

Tabell 3.22 Forslag til netto rammesum for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

Tabell 3.23

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen vil bidra til en mer effektiv utnyttelse av våre energiressurser, øke el-produksjonskapasitet basert på miljøvennlige energikilder og stimulere til en overgang fra elektrisitet til andre fornybare energikilder til oppvarmingsformål.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å gjøre Norges energiforsyning mindre avhengig av vannkraften som energikilde og elektrisitet som energibærer. Dette krever langsiktig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Satsingen knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon gjennom Energifondet og Enova SF styrkes i 2004. Innbetalingene til Energifondet vil øke til totalt 600 mill. kroner i 2004, en økning på om lag 130 mill. kroner i forhold til 2003.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen styrker forskningen på renseteknologi for gasskraftverk med 30 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjettforslag for 2004. Samlet vil Regjeringen neste år sette av 50 mill. kroner dette formålet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 øker Regjeringen bevilgningen til petroleumsforskning med 28,5 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 25 pst. fra i fjor, slik at Regjeringens samlede satsing på petroleumsforskning utgjør 140,5 mill. kroner. Av dette foreslår Regjeringen å sette av 30 mill. kroner til etableringen av PETROMAKS, som vil ha fokus på nye forskningsprosjekter med en betydelig økt innsats på temaene leting og økt utvinning. Det største verdiskapingspotensialet for Norge ligger i bedre utnyttelse av produserende felt og større tilgjengelighet til nye reserver.

Disse medlemmer viser til at investeringene i olje- og gassvirksomheten forventes å øke med en volumvekst på om lag 11,5 pst. i 2004 til 75,5 mrd. kroner. Investeringer knyttet til leting er inkludert i overslaget.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 12 bevilges med -52 927 931 000 kroner, som er 45 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge -52 576 931 000 kroner under rammeområde 12, som gir netto 306 000 000 kroner mindre inntekter enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er bekymret over den anstrengte kraftsituasjonen i Norge. Mange strømforbrukere har fått betydelig høyere strømutgifter, som et resultat av situasjonen på kraftmarkedet. Disse medlemmer mener derfor at arbeidet med å bedre kraftforsyningen for å unngå uholdbare høye strømutgifter må ha høy prioritet. Hovedproblemet er at forbruket har økt mer enn produksjonen og at det gjøres alt for lite for å øke kraftproduksjonen og for å dempe veksten i forbruket. Det må derfor satses betydelig mer på tiltak for å møte denne situasjonen. Det gjelder blant annet utvikling av alternative energikilder og nye fornybare energikilder.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at overføringene til Energifondet/Enova økes, men mener dette må skje gjennom økte overføringer over statsbudsjettet og ikke i form av økt påslag i nettariffen. Regjeringens forslag vil gi høyere strømutgifter for forbrukerne.

Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser vil disse medlemmer ta en større del av naturgassen i bruk innenlands, også til energiproduksjon. Disse medlemmer mener derfor at konvensjonelle gasskraftverk må realiseres snarest mulig. På sikt må gasskraftverk med CO2-håndtering utvikles. Disse medlemmer mener utvikling av miljøvennlig gasskraftteknologi må prioriteres i betydelig større grad enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener det må etableres et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive fram miljøvennlig bruk av gass til energiformål inkludert CO2-håndtering, bruk av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer.

For å påskynde utviklingen av teknologi for gasskraftverk med CO2-håndtering går disse medlemmer inn for at Innovasjonsselskapet som skal etableres i Grenland blir opprettet 1. juli 2004 og ikke i 2005 slik Regjeringen legger opp til. Innovasjonsselskapet skal forvalte statens satsing på forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering, og i tillegg holde tett kontakt med industri og forskningsmiljøer for å sikre en mest mulig hensiktsmessig framdrift og gjennomføring av teknologiutvikling. Innovasjonsselskapet skal tilrettelegge for utvikling av teknologi og samordne ressurser for å få sterkere innovasjon og synergieffekter. For å sikre raskest mulig utvikling av teknologi for gasskraftverk med CO2-håndtering mener disse medlemmer at det er nødvendig at selskapet tilføres egenkapital som gjør det mulig, sammen med midler fra Norges Forskningsråd, å øke forskningsinnsatsen betydelig i årene fremover, slik at det til sammen kan brukes 250 mill. kroner i året over 10 år til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at det foreligger planer flere steder i landet om å ta i bruk naturgass til energiformål og industrielle formål. Disse medlemmer understreker at en avgjørende forutsetning for å øke den innenlandske bruken av naturgass er at det bygges infrastruktur for transport av naturgass. Disse medlemmer mener staten må delta i satsingen på infrastruktur gjennom tilskudd og ved at det opprettes et statlig investeringsselskap, som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet må tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital i 2004.

Disse medlemmer mener det er uheldig at nettariffene varierer mye mellom ulike områder og at disse må utjevnes gjennom økt tilskudd til nettselskaper med høy tariff. Disse medlemmer vil derfor øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffen med 20 mill. kroner, slik at om lag 14 000 nye strømkunder kommer inn under ordningen og slik at om lag 60 000 strømkunder totalt vil få lavere nettleie.

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til 53 233 031 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 350 100 000 kroner.

Disse medlemmer er bekymret over den passive politikken som føres på energi- og petroleumsområdet. Advarslene om en svekket kraftbalanse og synkende aktivitet på petroleumssektoren er mange. Norge må i langt større grad enn i dag må utnytte våre muligheter som energistormakt. Forholdene må legges til rette for at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisektoren forblir en viktig del av vår felles verdiskapning, teknologiutvikling og levestandard. Dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en fornuftig pris.

Energi skal fritt kunne omsettes i markedet, og fritt kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side. Myndighetene skal i minst mulig grad tvinge frem en omlegging av energibruken etter hvilken favoritteknologi miljøbevegelsen til enhver tid promoterer. Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst. Samtidig mener disse medlemmer at myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft og så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft blant annet fra kullkraft- og kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art vil vi sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, deriblant bygging av gasskraftverk. Hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og disse medlemmer foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur. Disse medlemmer vil gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover, være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at næringen står bedre rustet også ved et eventuelt fall i oljeprisen.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser. Forholdene er nå bedre lagt til rette for større mangfold på sokkelen, men det bør utredes skatteincentiver for å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom. Myndighetene må i sterkere grad sikre den videre dialogen med næringen i lys av rapportene fra Kon-Kraft. Det må i tillegg sørges for at oljeindustrien gis tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og Stortinget bør opprette et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at budsjettet for 2004 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk, og Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer dette. Bakgrunnen for dette er den anstrengte kraftsituasjonen i Norge, og den altfor store avhengigheten av elektrisitet til oppvarming. Disse medlemmer viser også til Norges unike stilling i verden, og den økte nødvendigheten av å redusere miljøproblemene. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være redusert olje- og gassproduksjon, stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt, økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing.

Disse medlemmer går mot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut ifra hensynet til fiskerinæringa og økologien i Barentshavet. Disse medlemmer vil ta vare på balansen i naturen, og sørge for fiskekvoter som sikrer bærekraftige bestander.

Disse medlemmer reduserer derfor utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning økes. Disse medlemmer legger på denne måten grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, over til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv.

Disse medlemmer mener Norge må øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft, som ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og som gir mindre belastninger på lokalmiljøet enn tradisjonelle energikilder. Disse medlemmer påpeker at det er et betydelig energieffektivseringspotensiale i Norge som kan utløses ved aktiv virkemiddelbruk. PIL har i samarbeid med Enova anslått potensialet for kraftkrevende industri til 5,3 TWh. NOU 1998: 11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 anslo det samlede potensial for enøk i bygningsmassen til om lag 14 TWh. Det totale potensialet er med andre ord på nesten 20 TWh. Samtidig er kraftbalansen slik at i et middelår er produksjonen beregnet til 118 TWh. Med et kraftforbruk beregnet til 125 TWh, har vi et underskudd på 7 TWh i et middelår. Disse medlemmer påpeker at det derfor er realistisk at vi ved å utløse halve energieffektivseringspotensialet og stoppe veksten i elektrisitetsforbruket, kan få en komfortabel kraftbalanse i Norge. Vi kan dermed bli en stor netto eksportør av grønn vann- og vindkraft, og tjene gode penger på det.

Disse medlemmer mener derfor en omlegging av energipolitikken kreves for å gi elektrisitet til folk og industrien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraftkriser kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Sosialistisk Venstreparti fikk sist vinter flertall for å støtte alle husstander, som ville investere i varmepumper og pelletskaminer. Dessverre fikk ordningen svært kort varighet. Disse medlemmer foreslår en ny, bredere og langsiktig støtteordning. I tillegg vil disse medlemmer endre plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren varme og klimaregnskap i byggeprosjekter.

Energiloven må revideres og inkludere miljøformål. Disse medlemmer vil ha grønne energisertifikater og en garantiordning for vannbåren varme på plass i løpet av 2004. Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren varme og fornybar energi blir ikke-subsidierte selvstendige næringer, med tusenvis av arbeidsplasser. Derfor vil disse medlemmer beholde elavgiften for all elektrisk oppvarming, som i Danmark, slik at en omlegging ikke ødelegger markedet for alternativ oppvarming.

Norge må effektivisere produksjon og distribusjon av strøm. Disse medlemmer vil derfor ha en skånsom satsing på små vannkraftanlegg og skape en milliardindustri innen vindkraft. Staten må ta ansvar for at vannkraftverk og nett opprustes. Statnett og Statkraft skal spille en sentral rolle i dette. En innsats på dette området kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og bedret overføring. Toveiskommunikasjon i strømnettet må innføres for å utløse store enøk-gevinster og redusere presset på overføringskapasiteten.

Disse medlemmer minner om at bioenergi har et stort potensial til å gi økt lønnsomhet i skog- og landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården. Disse medlemmer viser til at bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Sverige alene bruker 90 TWh bioenergi i året, og Danmark som har svært små skogressurser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruket av bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensial for økt produksjon og bruk av bioenergi. En økt satsing på bioenergi vil skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i innlands-Norge.

Målene om 4 TWh fornybar varme, 3 TWh energieffektivisering og 3 TWh vindkraft innen 2010 er ikke spesielt ambisiøse i forhold til potensialet, og skal nås. Hovedendringene til disse medlemmer for å starte denne omleggingen er:

• – Økt investeringstilskudd til nye fornybare energikilder (ENOVA), 279 mill. kroner.

• – Investeringstøtte til husstander for miljøvennlig oppvarming, 269 mill. kroner.

• – Styrke forskningsinnsatsen på fornybare energikilder og ENØK, 100 mill. kroner.

• – Utjevning av overføringstariffene, 40 mill. kroner.

• – Opprettholde og styrke produksjonsstøtten til vindkraft, 20 mill. kroner.

• – Satsing på bioenergi over landbruksdepartementets budsjett, 110 mill. kroner.

• – Øke forbruksavgiften på elektrisitet med 1 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende. Elavgiften endres fra 1. april 2004 slik at den gjelder all elektrisk oppvarming.

• – Ha grønne energisertifikater og en garantiordning for fjernvarmerør på plass i løpet av 2004.

• – Føre en mer seriøs utbyttepolitikk i Statnett og Statkraft, for å øke aktiviteten på utbedring av strømnettet og oppgradering av kraftproduksjonen.

Disse medlemmer anser det som gitt at en økt satsing på nye fornybare energikilder er et avgjørende tiltak hvis utslippene av farlige klimagasser skal reduseres. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.

Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge. Fossil fyring står ifølge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge. Utslippene fordeler seg på sektorer på følgende vis:

Erfaringene med høye strømpriser vinteren 2002-2003 medførte et oppsving i bruken av fyringsolje, og myndighetene benyttet ikke muligheten til å tilrettelegge for en varig substituering til bioenergi, spillvarmeutnyttelse og varmepumper.

Disse medlemmer opprettholder derfor sitt forslag om en handlingsplan for konvertering fra oppvarming med fossile energikilder til oppvarming med fornybare energikilder. Målet er 30 pst. konvertering innen 2005, 50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012. Konvertering av 80 pst. av den fossile oppvarmingen til nye fornybare alternativer vil bety reduksjon på 3,72 mill. tonn av den farlige klimagassen CO2, noe som tilsvarer 6,5 pst. av de totale norske klimagassutslippene.

Energiforsyningen i Norge har frem til i dag vært preget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Disse medlemmer påpeker at økt bruk av sentralvarme og fjernvarme er en nødvendig forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

Økte priser på olje og elektrisk kraft har ført til at bioenergi i økende grad er et prisgunstig og miljøvennlig brenselsalternativ. Samtidig har reduksjonene i forbruksavgiftene på elektrisitet og mineralolje bidratt til å svekke konkurransesituasjonen til bioenergien i forhold til strømbasert eller fossil oppvarming. De lave norske forbruksavgiftene på elektrisitet og olje, gjør at bioenergien har en svakere stilling i Norge enn i Danmark og Sverige. Disse medlemmer går derfor inn for å øke forbruksavgiften på strøm med 1 øre/kWh for neste år.

Disse medlemmer vil peke på at det er uheldig at nettariffene varierer så mye mellom ulike områder, som de gjør i dag. Disse medlemmer vil derfor øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffen med 40 mill. kroner, slik at nærmere 74 000 strømkunder vil få lavere nettleie.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 bevilges med 54 039 431 000 kroner, som er 1 156 500 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 12 settes til kr -52 690 931 000, noe som representerer en økning på 192 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en sterkere satsing på alternativ energi enn det Regjeringen legger opp til. Skal vi nå de nasjonale målsettingene om reduksjon i klimagassutslippene, er det nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk. Det er også nødvendig å gjøre energibruken mer fleksibel, slik at samfunnet blir mindre sårbart for nye strømkriser.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. Det settes av 5 mill. kroner på NVEs budsjett der regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk.

Dette medlem foreslår å opprettholde nivået på den statlige bevilgningen til Energifondet, slik at det blir 750 mill. kroner som kan brukes på alternativ energi i 2004. Økningen som er på 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, skal brukes til en nasjonal satsing på bioenergi. Enova skal stå for den endelige utformingen, og disse tiltakene må vurderes:

• – støtte til fellestiltak der skogbrukere går sammen om å produsere og selge ferdig varme fra bioenergi

• – tilskudd til installering av vannbåren varme i næringsbygg og offentlige bygg, slik at disse kan gjøre seg nytte av bioenergi

• – utvide støtten til varmeanlegg slik at også mindre nærvarmeanlegg blir omfattet

• – opprettholde en tilskuddsordning til husholdningene for installering av vannbåren varme og til pelletskaminer, og innføre en panteordning for gamle vedovner

Dette medlem viser til at en økt bruk av bioenergi med 5 TWh vil sysselsette anslagsvis 1 500 årsverk, for en stor del i distriktene. Dette medlem mener det er viktig å få en modell for elavgift i næringslivet i tråd med den danske ordningen på plass så raskt som mulig, for å skape forutsigbare rammevilkår for alternativ energi.

Dette medlem foreslår å øke støtten til infrastruktur for naturgass med 8 mill. kroner, og å øke forsk­ningsinnsatsen for utslippsfrie gasskraftverk med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å holde tilskuddet til utjevning av overføringstariffer uendra fra i fjor på 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke denne posten med 20 mill. kroner, til totalt 40 mill. kroner. Dette er en kostnadseffektiv og viktig ordning for å kutte strømkostnadene for dem med aller høyest nettleie.

3.2.12.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på -52 677 931 000 kroner, som er 205 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk.

Dette medlem foreslår å opprettholde nivået på den statlige bevilgningen til Energifondet, slik at det blir 750 mill. kroner som kan brukes på alternativ energi i 2004. Økningen som er på 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, skal brukes til en nasjonal satsing på bioenergi.

Dette medlem ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art, vil dette medlem sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til.

Dette medlem viser til Kystpartiets alternative budsjett, og foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. Det settes av 5 mill. kroner på NVEs budsjett der regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk.

Dette medlem mener at man må sikre distriktene tilstrekkelig overføringskapasitet. Dette medlem foreslår derfor 50 mill. kroner til overføringer til distriktene.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

Tabell 3.24. Forslag til netto rammesum for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

Tabell 3.25

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger vekt på føre en miljøvernpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlig krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres.

Disse medlemmer viser til at Miljøverndepartementet gjennom rasjonerings- og effektivitetstiltak og omprioriteringer av ressursbruk fra drifts- og utredningsoppgaver har frigjort midler til reelle miljøtiltak. Dette gjør det mulig å videreføre Regjeringens offensive miljøpolitikk i 2004 når det gjelder gjennomføring av nasjonalparkplanen, nytt barskogvern, økt oppkjøp av friluftsområder, styrket oppsyn og forvaltning av nasjonalparkene, opptrapping av oppryddingsarbeidet av forurensede sedimenter og økt satsing på å redde villaksen og fjellreven i norsk natur.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen legger stor vekt på å sikre de nasjonalparkene vi har og at Regjeringen vil opprette en rekke nye nasjonalparker og landskapsvernområder i 2004. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge mer penger til oppkjøp av friluftsområder, bl.a. for å sikre strandperler for allmennheten. Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen vil intensivere arbeidet med skogvernet etter at den forrige planen for barskogvern nå er fullført, og at Regjeringen har foreslått økte bevilgninger til nytt vern i 2004. Dette gir rom for oppkjøp og vern av områder, og midler til å gjennomføre verneprosesser. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil prioritere frivillig vern og aktiv bruk av Statsskogs eiendommer.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens innsats for å bevare den norske villaksstammen. På to år er bevilgningene til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris mer enn fordoblet, og innsatsen vil bli styrket ytterligere i 2004. Disse medlemmer viser videre til at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder nå er kommet på plass, og vil bli ferdigstilt i 2004/2005. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil styrke arbeidet med å redde fjellreven fra utrydding.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet for 2004 der en har justert ned bevilgningen til Petoro AS med 20 mill. kroner, redusert overføring til Energifondet med 30 mill. kroner og foretatt en reduksjon i petroleumsforskningen med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2 325 442 000 kroner, som er 22 500 000 kroner laver enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 2 389 942 000 kroner under rammeområde 13, 42 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å opprettholde bevilgningene til miljøvern og miljøarbeid på et høyt nivå og foreslår derfor å øke rammen med 42 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bevare det biologiske mangfoldet. Dette er, sammen med klimautfordringene de største og viktigste miljøutfordringene. Flere arter er truet og innsatsen for det biologiske mangfoldet må styrkes. En stor del av de truede artene i Norge lever i barskog. Økt skogvern er derfor viktig for å bevare det biologiske mangfoldet. For at verneprosesser ikke stopper opp, foreslår disse medlemmer at tilsagnsbevilgningen til skogvern økes med 60 mill. kroner. Sur nedbør er fremdeles en trussel mot fiskestammene i mange vassdrag. Det er derfor behov for en betydelig kalking av vassdrag, og disse medlemmer mener bevilgningen til kalking for 2004 må opprettholdes på samme nivå som for inneværende år.

Disse medlemmer vil understreke friluftslivets betydning i Norge. I tillegg til allemannsretten, som er meget viktig for utøvelsen av friluftsliv, er det arbeidet de frivillige organisasjoner driver innenfor området av stor betydning. Disse medlemmer ønsker derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner. Disse medlemmer er også imot å fjerne støtten til Norges Velforbund slik Regjeringen foreslår, og foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for å øke satsingen på vedlikehold av fredede og vernede bygninger. Disse medlemmer vil også peke på fartøyvernets betydning for å ta vare på norsk kystkultur. Det er også store utfordringer knyttet til å ta vare på industrielle kulturminner. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag, som foreslår et kutt på dette området. En økning i bevilgningen til bevaring av fredede bygninger innebærer en styrking i forhold til bevilgningen i inneværende år. Økt bevilgning til dette feltet vil også bidra til flere arbeidsplasser i byggenæringen.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 2 010 251 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 337 691 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom.

Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men endrer seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, med de muligheter allemannsretten gir. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.

Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging. Det er eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. I de tilfeller hvor myndighetene vedtar å verne naturområder, bør det hovedsakelig skje gjennom frivillig vern. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak eller lignende, må det sikres full erstatning til dem som rammes økonomisk av vernevedtak. Vi er svært skuffet over at stortingsflertallet ikke tydelig har støttet dette. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten er i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsretten er viktig, og kan ikke undergraves, slik som nå er i ferd med å skje med friluftsloven som redskap.

Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske, samt oppleve levende natur. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større midler enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer ønsker også å prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Hovedmålsettingen når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa, og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer er svært misfornøyd med at Stortinget i sin behandling av Klimameldingen la veien åpen for å bruke store ressurser på symbolpolitikk som har liten reell miljøeffekt. Vi konstaterer at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og fortsatt hviler på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden, skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet og i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging, og deltagelse fra alle grupper i samfunnet.

Disse medlemmer prioriterer i statsbudsjettet for 2004 Nasjonal og Lokal Agenda 21, bærekraftig bruk og vern av allmenningen, styrking av de frivillige miljøorganisasjonene og kamp mot PCB-forurensning og farlige kjemikalier i hverdagen.

Disse medlemmer er fornøyd med at nasjonalbudsjettet for første gang inneholder en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling. 13 år etter Rio er altså Norges Nasjonal Agenda 21 på plass. Handlingsplanen må imidlertid konkretiseres, og etterprøvbare mål tallfestes på alle de områdene som det mislyktes å komme til enighet om i Johannesburg, og spesielt på de områdene hvor Norge var mest ambisiøs. Disse medlemmer prioriterer konkrete midler til tiltak. Disse medlemmer påpeker at utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikter et bredt spekter av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy, må arbeidet med miljøindikatorer og forskning og overvåking av natur, styrkes.

Disse medlemmer påpeker at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21, i 2004 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene, og disse medlemmer vil motvirke at dette arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.

Miljømyndighetene og befolkningen er avhengig av den vedvarende innsatsen til frivillige organisasjoner og fagmiljøer for å bringe fram spisskompetanse, kanalisere engasjement og bekymringer, og for å gi uavhengige og faglig tunge innspill i offentlige prosesser. På denne bakgrunn forslår disse medlemmer å etablere et lokalt miljøinvesteringsprogram for LA-21 på 100 mill. kroner, øke bevilgningene til frivillige organisasjoners deltakelse i Nasjonal Agenda-dugnaden med 33 mill. kroner og styrke kommuner og organisasjoners muligheter til Lokal og Nasjonal agendaarbeid, 100 mill. kroner.

Disse medlemmer mener føre-var-prinsippet må styrkes i arbeidet mot miljøgifter. Disse medlemmer viser til at analyser fra Arbeidstilsynet viser at svært mange arbeidstakere utsettes for kjemiske og helseskadelige stoffer i jobbsammenheng. Hvert år dør om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for på jobben. Opptil 10 000 utvikler luftveissykdommer årlig. Disse medlemmer vil derfor styrke innsatsen for føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omlegging av kjemikaliepolitikken med en omvendt bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: Selskaper som vil selge nye kjemikalier må sannsynliggjøres at de ikke er skadelige, i stedet for at det kun må konstateres at det ikke er påvist skadelige effekter. De store gruppene av kjemikalier hvor vi vet at mange enkeltkjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt i dette lyset. For å gjennomføre dette forslår disse medlemmer å opprette en nasjonal kjemikaliegruppe for å drive fram dette arbeidet, og bevilger 30 mill. kroner til dette. Samtidig vil disse medlemmer øke ressursene til SFT, Produktregisteret, Forbrukerrådet, Helsetilsynet og Mattilsynet for å arbeide mer proaktivt for å redusere omfanget av farlige kjemikaler i omløp.

Disse medlemmer påpeker at miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. PCB er en av våre farligste miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Disse medlemmer øker bevilgningene til opprydding av gammel PCB-forurensning og skipsvrak med 85 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at det er dårlig kunnskap om PCB-faren og gjeldende lovkrav, og foreslår å sette av 2 mill. kroner til dedikert PCB-informasjon fra SFT.

Det er for eksempel fortsatt 100-150 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Regjeringen ligger langt etter i arbeidet med å nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. Investeringen i energieffektive armaturer uten PCB kan nedbetales med strømbesparelsen, men det er nødvendig med tiltak for å øke tempoet i utskiftingen. Disse medlemmer foreslår derfor en ordning med rentefrie lån til kommuner og fylker for å skifte lysstoff­armaturer. Private bedrifter må stimuleres til å gjøre det samme. Disse medlemmer mener ENOVA og SFT bør samarbeide om en støtteordning for bedrifter som bytter hele armaturer, og ikke bare PCB-kondensatorer, og bevilger 200 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at Norges største punktutslipp av kvikksølv er i Mo i Rana. Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til å koste 50-100 mill. kroner. Dette er kostnader som bedriften etter eget utsagn ikke er i stand til å bære uten statlig bidrag. Skrapjernverdikjeden i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede miljøkrav, for å sikre at kvikksølv og andre miljøgifter fjernes. Men det må gjøres tiltak som kan bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp, og statlig bidrag til renseanlegg ved bl.a. Fundia i Mo i Rana bør vurderes. For å sette SFT i stand til å vurdere og støtte slike tiltak, bevilger Sosialistisk Venstreparti 75 mill. kroner til industriutvikling på miljøteknologi.

Disse medlemmer foreslår en kraftig satsing på bærekraftig bruk og vern av allmenningen. Sosialistisk Venstreparti øker derfor bevilgningene til naturvernarbeidet i forhold til rovdyr og biologisk mangfold med henholdsvis 11 og 81 mill. kroner. Sikring av allmenningen for allmennheten og reduksjon konfliktgraden i strandsonen er viktige politiske mål. Det handler om tilrettelegging for allmennheten i nasjonalparker, samt utvikling av flere naturinformasjonssentra som disse medlemmer øker bevilgningene med 26 mill. kroner. Vi vil også i større grad legge til rette for at ungene får mulighet til å bli kjent med naturen.

Disse medlemmer påpeker at med økt vern, flere nasjonalparker og større press mot allmenningen må naturoppsynet styrkes.

Som en del av den ekstraordinære sysselsettingspakken foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgningene til sikring av kulturminner gjennom Riksantikvaren med 200 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til økning av kapitalen i Kulturminnefondet på 50 mill. kroner.

Det offentlige har i kraft av sin etterspørsel etter varer og tjenester, en viktig rolle i omleggingen til bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og kommuner bør i større grad stille miljøkrav til innkjøpene sine. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetanseutvikling med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2 815 442 000 kroner, som er 467 500 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 13 settes til kr 2 588 942 000, 241 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem legger vekt på å føre en miljøpolitikk som er basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forståelig, og det må legges opp til lokal forvaltning i størst mulig grad. Engasjementet til de mange medlemmene i frivillige organisasjoner er en viktig del av miljøarbeidet, og de må oppmuntres til videre innsats.

Dette medlem mener det er svært uheldig at tilskuddsmidlene til flere ideelle organisasjoner er foreslått redusert eller fjernet og foreslår økte bevilgninger. Også midlene til kalking og lokale fiskeformål, oppgaver som for en stor grad utføres av frivillige, er foreslått redusert. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår å øke bevilgningen til informasjon om miljøvennlig forbruk, tilskudd til friluftstiltak og tilskudd til kalking og lokale fiskeformål.

Dette medlem mener det er svært uheldig at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til forebyggende tiltak mot rovviltskader ytterligere, etter at denne posten har vært kutta flere år på rad. Med økende rovviltstammer og stort skadeomfang, er det ikke forsvarlig å redusere den forebyggende innsatsen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til forebyggende tiltak mot rovviltskade og til fellingslag som kan ta ut skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.

Dette medlem viser til at Regjeringen har annonsert en satsing for å ta vare på de ville laksebestandene. Den foreslåtte bevilgningen til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil imidlertid bare holde til restaurering av noen få vassdrag, mens det er 25 berørte elver. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. Det var bare 5 mill. kroner til disposisjon for kulturminnetiltak i 2003. Hvis fondskapitalen ikke økes, vil avkastningen bare bli på om lag 13 mill. kroner i årene som kommer. Dette er svært lite sett i forhold til utfordringene i kulturminnevernet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner fra nyttår. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik Senterpartiet foreslår, vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid, og kulturminnefondet kan bli en viktig aktør i kulturminnevernet, slik det var forutsatt.

3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 2 588 942 000 kroner, som er 241 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem er bekymret for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer og levemåter. Dette medlem peker på at kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnæringene har fått flere. Det bør etter dette medlems oppfatning også være et varsko for en kulturnasjon at viktige kulturminner som er utsatt for branner ikke har overrislingsanlegg eller på annen måte er godt brannsikret.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten er i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsretten er viktig, og kan ikke undergraves, slik som nå er i ferd med å skje med friluftsloven som redskap.

Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Dette medlem har ved flere anledninger pekt på betydningen av riktige sjøkart og ønsker at bevilgningen til arbeidet med ikke bare digitalisering av, men også oppmålingene til sjøkartene får større bevilgninger. Dette medlem har også pekt på behovet for en større innsats for å bevare historiske fartøyer. Derfor vil dette medlem foreslå at det avsettes midler til dette formålet på et eget kapittel.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å vente til Revidert nasjonalbudsjett med å vurdere å øke kapitalen i Norsk kulturminnefond. Kystpartiet ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid på et tidligere tidspunkt. Dette medlem foreslår derfor å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at Regjeringens budsjettforslag for 2004 viser en ny og uheldig tendens når bevilgningene til rovvilterstatninger øker, mens midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med den veksten vi har i rovviltstammene og rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere innsatsen med forebyggende tiltak. Dette medlem og Kystpartiet har flere ganger pekt på dette misforhold og foreslår å øke bevilgningen, slik at vi er tilbake på nivået i 2001. Partiet vil også foreslå å sette av noe mer midler til fellingslag som kan settes inn for å felle skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.

Dette medlem viser til at det ved opprettelsen av de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna ble det fastslått at det var behov for flere statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har ikke Regjeringen funnet plass for i budsjettforslaget. Dette medlem mener at de første stillingene må opprettes nå, og vil øke denne budsjettposten.

Den bevilgningen Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2004 til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactilus salaris, vil bare holde til restaurering av et par vassdrag, mens det er minst 25 berørte elver. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til bekjempelsen av lakseparasitten.

Dette medlem vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større midler enn det som i dag blir bevilget.

Dette medlem påpeker at miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. PCB er en av våre farligste miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Dette medlem øker bevilgningene til opprydding av gammel PCB-forurensning og skipsvrak med 85 mill. kroner.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

Tabell 3.26 Forslag til netto rammesum for rammeområde 13

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

Tabell 3.27

3.2.14.2 Komiteens merknader

3.2.14.2.1 Kap. 41 Stortinget

Komiteen viser til følgende brev 23. oktober 2003 fra Stortingets presidentskap:

"I brev av 23. juni 2003 oversendte Stortinget sitt budsjettforslag til Finansdepartementet for innarbeidelse i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004. Stortingets budsjettforslag ble oversendt før endelig avtale med entreprenører forelå om ombygging av Stortingskvartalet og ferdigstilling av komitehuset. I tillegg var det noe usikkerhet med hensyn til grunnforholdene på byggetomtene. Det var derfor ikke mulig å gi et sikkert anslag på prosjektets samlede kostnader.

Stortingets budsjettforslag for Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold er på 245,8 mill. kroner i 2004. Reviderte anslag og inngåtte kontrakter innebærer et økt behov for kommende år på 13,0 mill. kroner. Presidentskapet anmoder derfor om at foreslåtte bevilgninger under kap. 41, post 45, økes fra 245,8 mill. kroner til 258,8 mill. kroner."

Komiteen viser til at de respektive fraksjoner har lagt dette beløpet inn i sine forslag til rammesum for rammeområde 14.

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 14 bevilges med 1 258 429 000 kroner, som er 17 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 1 288 429 000 kroner under rammeområde 14, 13 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til brev fra Stortingets presidentskap 23. oktober, og foreslår å øke rammen med 13 mill. kroner til ombygging av Stortingskvartalet.

3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at rammeområde 14 bevilges med 1 289 019 000 kroner, som er 13 590 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har i tillegg til forannevnte økte bevilgning til Stortinget også ført opp en stilling til EOS-utvalget.

3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer i sine alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til 1 291 019 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 15 590 000 kroner.

Disse medlemmer mener at Sivilombudsmannen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmennesket, der innbyggerne gis en mulighet til å henvende seg til en uavhengig og nøytral instans med klagemål over den stadig økende offentlige forvaltning som stadig gjør urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg eller gjør andre feil.

Det er behov for å styrke innbyggernes rettssikkerhet ved at saksbehandlingstiden hos Sivilombudsmannen reduseres. Disse medlemmer foreslår derfor at antall saksbehandlere økes med 4 til 5 stillinger utover det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer har i tillegg til forannevnte økte bevilgning til Stortinget også ført opp stilling til EOS-utvalget.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

Tabell 3.28. Forslag til netto rammesum for rammeområde 14

3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial), under sosialkomiteen

3.2.15.1 Sammendrag

Tabell 3.29

3.2.15.2 Komiteens merknader

3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens verdigrunnlag for sosialpolitikken. Målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for aktivitet og deltakelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om selvforsørgelse, og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg selv og sine gjennom arbeid og egen inntekt.

Disse medlemmer har merket seg at Folketrygdens utgifter øker med 14,7 mrd. kroner i løpet av 2004, hvilket i hovedsak skyldes økte utbetalinger til alderspensjon, rehabilitering og uførepensjon. Prognosene viser en bekymringsfull økning i antall ny uførepensjonister, og en økende andel funksjonshemmede utenfor arbeidslivet. Samtidig viser befolkningsfremskrivningene at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til stadig flere som har trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering om at en sosialpolitisk kursendring er nødvendig for å sikre et bærekraftig velferdssystem som gir trygghet også for fremtidige generasjoners velferd. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen satser på arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv for alle. Disse medlemmer støtter opp om intensjonene om et inkluderende arbeidsliv. Avtalen om inkluderende arbeidsliv er for tiden under evaluering, og disse medlemmer støter opp om at Regjeringen kan komme tilbake med aktuelle virkemidler og tiltak for å styrke intensjonene bak IA-avtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Videre er disse medlemmer tilfreds med at Regjeringen har innført en ordning med midlertidig uførestønad, som legger til rette for tilbakeføring til arbeid for de som har restarbeidsevne. Arbeidet med fornyelse og samordning av velferdsetatene vurderes også som viktige tiltak for å nå målet om flere i arbeid og færre på trygd.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i budsjettforslaget for 2004 trapper opp innsatsen mot fattigdom. Det foreslås bevilget 948 mill. kroner til dette formålet, hvilket er en økning på 239 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2003. Disse medlemmer viser til at satsingen på brede velferdsordninger for alle ikke har avskaffet dagens nyfattigdom, og er derfor tilfreds med at Regjeringens fattigdomsbekjempelse baseres også på målrettede tiltak for de som trenger dem mest. Videre fremgår det av budsjettforslaget at Regjeringen viderefører prioriteringen av arbeidet mot rusproblemer, både i form av forebyggende tiltak, behandlingstilbud og skadereduksjon. Disse medlemmer er tilfreds med at boligsosialt arbeid blir prioritert, og at det er avsatt særlige midler til sysselsettingstiltak for personer som er under rehabilitering. På bakgrunn av den dårlige helsetilstanden blant personer med rusproblemer, er det særlig positivt at Regjeringen satser på lavterskel helsetiltak som tilbys der brukerne oppholder seg. Det fremgår også av Helsedepartementets budsjettforslag at bevilgningene til legemiddelassistert rehabilitering økes med sikte på å avvikle køene til slik behandling.

Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid for å bygge ned samfunnets barrierer for funksjonshemmede, og har merket seg at St.meld. nr. 40 (2002-2003) inneholder 120 konkrete tiltak for å nå dette målet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå setter fokus på innholdet i pleie og omsorgstjenestene. Regjeringen følger opp rekrutteringsplanen for personell til denne sektoren med 130,9 mill. kroner for 2004. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen samarbeider med kommunene om kvalitetsarbeid, for å sikre at den enkelte får nødvendig pleie og omsorg av god kvalitet. Den foreslåtte finansieringsordningen for resursskrevende brukere vil også være et viktig tiltak for å sikre kommunene et økonomisk grunnlag for å gi gode tjenestetilbud til denne gruppen.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 15 bevilges med 180 249 700 000 kroner, som er 803 000 000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 1 793 677 700 000 kroner under rammeområde 15, 79 000 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at sosial rettferdighet skapes ved å sikre viktige velferdsgoder for alle og i tillegg sørge for særskilte tiltak mot fattigdom og rusproblemer. Når innsparinger hvert år stadig svekker de generelle ordningene som utgjør sikkerhetsnettet, rammes de med dårligst økonomi hardest. Disse medlemmer understreker at det er sammenheng mellom levekår og helse. Høye egenandeler ved sykdom og lave ytelsesnivåer ved fornyelse av trygdeordninger, gjør satsingen på tiltak mot fattigdom illusorisk. For å rette opp reduksjoner som rammer de som trenger omsorgstjenester fra kommunene, primær- og spesialisthelsetjenester, vil disse medlemmer styrke kommuneøkonomien, bedre helseforetakenes økonomi og hindre usosial økning av egenandelene. En styrking av kommuneøkonomien er helt nødvendig for å gi rom for forsvarlige omsorgstjenester og bedre eldreomsorg.

Disse medlemmer understreker at en forutsetning for god fordeling av velferd er et inkluderende arbeidsliv. Vi trenger et arbeidsliv som ikke bare fokuserer på effektivitet, men gir muligheter for alle til å bruke sine evner med den arbeidskapasitet man har. Disse medlemmer viser til at avtalen om inkluderende arbeidsliv er under evaluering. Disse medlemmer har merket seg at behovet for tre viktige tiltak; tilretteleggingstilskudd, refusjon bedriftshelse­-tjenester og kjøp av helsetjenester til sykemeldte, har vært høyere enn antatt. Bevilgningsforslagene i budsjettforslaget har ikke tatt høyde for dette. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen ønsker å følge opp intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og at den vil vurdere evt. nye virkemidler og tiltak i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Disse medlemmer mener imidlertid at rask behandling ved sykefravær allerede er dokumentert som en god helsepolitikk og en samfunnsøkonomisk lønnsom innsats som reduserer sykefravær. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer allerede nå å bevilge 56 mill. kroner mer til kjøp av helsetjenester, og anslår at det vil gi en innsparing på 155 mill. kroner, dersom midlene brukes på ortopedisk kirurgi. Dette forutsetter at trygdeetaten kjøper behandling innenfor ortopedisk kirurgi til om lag 4 000 sykemeldte.

Disse medlemmer aksepterer ikke Regjeringens forslag til endringer av sykelønnsordningen. Avtalen om inkluderende arbeidsliv er basert på at sykepengeordningen ikke skal endres i avtaleperioden fra 3. oktober 2001 til 31. desember 2005. I avtalens pkt. 3.6 i heter det:

"Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget endringer i dagens sykelønnsordning verken for arbeidstakerne eller for arbeidsgiverne i avtaleperioden."

Disse medlemmer mener at det er uakseptabelt å la arbeidstakere, som har en løsere tilknytning til arbeidslivet, få en svakere økonomisk trygghet ved sykdom og foreslår derfor å øke bevilgningen til sykelønnsordningen med 90 mill. kroner.

Disse medlemmer var positive til en ordning med midlertidig uføretrygd, men ikke med et så lavt stønadsnivå, som vedtatt. Ved innføring av nye trygdeordninger må det imidlertid unngås at det skapes nye fattige. For familier, som opplever lave inntekter over tid, vil det gå ut over barna. Barnetillegget i den midlertidige uføretrygden og uføretrygden bør derfor være likt. Det sikres ved at tillegget økes fra 17 kroner pr. dag til ca. 63 kroner pr. dag eller med om lag 18 320 kroner pr. barn pr. år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til barnetillegg til midlertidig uføre med 10 mill. kroner.

3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til 179 775 700 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 329 000 000 kroner.

Disse medlemmer anser også i år den sosiale profilen i statsbudsjettet for å være lite tilfredsstillende. Det legges opp til en omprioritering mellom svake grupper som bidrar til å svekke livskvaliteten for mange minstepensjonister og personer med store helseutgifter som allerede har en vanskelig økonomisk situasjon å forholde seg til. Det er i dag altfor mange personer og grupper i Norge som mangler mulighet til en verdig tilværelse og som er avhengig av ytelser fra det offentlige. Dette er et paradoks i dagens Norge der det å være et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger det og der ytelser til svake grupper reduseres og omfordeles.

Utviklingen for norske pensjonister, både alders- og uførepensjonister, er fremdeles ikke i takt med utviklingen for lønnsmottakere, og pensjonistene taper stadig kjøpekraft i forhold til andre. Disse medlemmer vil vise til den etterbetaling av etterslep som de fleste politiske partier ga løfte om, men som bare ble fulgt opp av Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Disse medlemmer håper at endringene i retningslinjene for grunnbeløpets utvikling vil føre til en bedre utvikling i særlig minstepensjonistenes levekår.

Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten og forventer at saken blir fremmet for Stortinget raskere enn det legges opp til i statsbudsjettet. Dette er en sak det haster å få behandlet, da en omorganisering i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år ville bidratt til en bedring av situasjonen for store brukergrupper.

Forholdene i eldreomsorgen er fremdeles for dårlig og det er derfor påkrevet å sørge for at bemanningen i omsorgen, særlig i sykehjemmene, bedres. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:114 (2002-2003) og Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra Fremskrittspartiet der behovet for å øke pleiefaktoren i sykehjem og å legge godkjenningsmyndighet for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet for å sikre et faglig forsvarlig nivå på bemanningen vektlegges. Dagens sykehjemspasienter er som regel sterkt pleietrengende, har alvorlige lidelser og trenger betydelig omsorg og oppfølging fra omsorgsarbeidere og sykepleiere. Handlingsplanen for eldreomsorgen har ført til "boliggjøring" av norsk eldreomsorg der mange kommuner velger sterk utbygging av omsorgsboliger som er økonomisk gunstig for kommunen i forhold til sykehjem, selv om behovet for sykehjem er til stede. Dette er en utvikling disse medlemmer har advart mot og som ikke kan være i tråd med intensjonene i handlingsplanen.

Også når det gjelder legedekningen i sykehjem er tilbudet ikke tilstrekkelig. Det er ofte vanskelig for sykehjemspasienter å få tilsyn av lege i følge den informasjon Fremskrittspartiet med jevne mellomrom mottar både fra brukere, pårørende og fra pleiepersonell.

Disse medlemmer anser det som alvorlig at intensjonsavtalen i arbeidslivet som er knyttet opp til sykepengeutbetalinger ikke ser ut til å fungere etter hensikten. Det har ikke skjedd noen nedgang i sykefraværet, så lang vi har observert, snarere tvert imot. Disse medlemmer legger inn en forutsetning om en nedgang på 3 pst. i 2004 og vil komme tilbake til innføring av andre tiltak dersom fraværet ikke viser tilbakegang ved slutten av 2004.

En økning i ventetiden for rett til sykepenger og en reduksjon av rettigheter til rehabiliteringspenger er ikke veien å gå for å få folk tilbake til arbeidet raskere. En bedre oppfølging og en omlegging til en samlet offentlig etat vil gi bedre resultater.

3.2.15.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de sosiale og økonomiske forskjellene økte år for år på hele 90-tallet, og denne utviklinga har fortsatt under regjeringa Bondevik II.

Disse medlemmer viser til at Regjeringa i sin fattigdomsmelding fremma tiltak med en samla kostnad på 335 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2004 foreslår Regjeringa å bevilge ytterligere 240 mill. kroner "til å styrke innsatsen for fattige og tunge rusmiddelmisbrukere". Dette vil ikke på noen måte være tilstrekkelig til å minske forskjellene mellom fattig og rik. For samtidig med sin såkalte fattigdomssatsing foreslår Regjeringa å kutte og stramme inn flere ganger mer i tiltak og ordninger som skal være til nytte for dem som trenger det mest. Parallelt med at de rikeste nyter godt av store skattelettelser som regjeringa Bondevik II har innført, vil Regjeringas forslag til statsbudsjett gjøre at forskjellene i Norge vil bli enda større.

Disse medlemmer er grunnleggende uenig i en slik retning på politikken, og vil derfor fremme flere forslag som vil gjøre hverdagen lettere for dem som sliter med dårlig økonomi og levekår.

Disse medlemmer er bekymra over et relativt høyt sykefravær i arbeidslivet – spesielt det økende langtidssykefraværet. Dette er en utfordring både til partene i arbeidslivet og statlige myndigheter. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har så langt ikke hatt så stor positiv effekt på denne utviklinga som forventa, men disse medlemmer vil understreke at det ikke betyr at innsatsen på dette området må reduseres. Tvert imot må det settes inn forsterka innsats for å skape et arbeidsliv som er slik at det ikke skaper sykdom og utstøting.

Disse medlemmer vil gå imot forslag som svekker sykelønnsordninga. Derfor kan disse medlemmer ikke støtte forslaga i statsbudsjettet som krever en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til sykepenger. Disse medlemmer vil foreslå at opptjeningstiden fortsatt skal være to uker, og at man fortsatt kan være ute av arbeid i tre måneder uten å miste rettigheter til sykepenger.

Til tross for en klar målsetting om at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet, er det likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet, og på den måten ikke kan forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse skal etter disse medlemmers mening sikres et trygt økonomisk fundament gjennom ulike ordninger.

Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2003 vedtok en ordning med tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer var positive til en ordning der noen etter en tid kan få sin arbeidsevne vurdert på nytt for om mulig igjen å kunne gå tilbake til yrkeslivet. Disse medlemmer er imidlertid imot at personer som blir tilkjent tidsbegrenset uførestønad, skal ha lavere økonomiske ytelser enn personer på ordinær uføretrygd, slik stortingsflertallet vedtok.

Spesielt vil disse medlemmer peke på at forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad er betydelig lavere enn i ordinær uføretrygd. Dette har, slik disse medlemmer ser det, ingen logisk begrunnelse. Ordninga vil tvert imot skape ny barnefattigdom. Disse medlemmer vil derfor på nytt foreslå at nivået på forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal være det samme som for ordinær uføretrygd.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringa foreslår at det ikke lenger skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Dette er nok et forslag som vil skape en vanskeligere økonomisk situasjon for personer som står utenfor arbeidslivet og som fra før har en trang økonomi. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at ordningen med etterbetaling skal opprettholdes.

Regjeringa foreslår også innstramminger i reglene for rehabiliteringspenger ved at det ikke lenger skal være anledning til å motta rehabiliteringspenger lenger enn to år i sammenheng etter unntaksbestemmelsene. Disse medlemmer viser til at ordningen med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. For noen av disse vil det, av ulike årsaker, ta lenger tid å nå dette målet. Dersom en har en målsetting om å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet, vil det derfor være feil å gjøre ordningen mindre smidig og fleksibel. Disse medlemmer vil derfor foreslå at nåværende regler opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at mange funksjonshemmede har behov for ulike hjelpemidler for å bedre sin funksjonsevne og gjøre dagliglivet enklere. Det kan være telefon med spesialfunksjoner, ergometersykler, garasjeportåpnere etc. Slike hjelpemidler vil også i mange tilfelle redusere behovet for hjelp og bistand fra andre og dermed også redusere de utgiftene som er knytta til dette. Disse medlemmer kan ikke se at det faktum at også noen personer som ikke er funksjonshemma gjør seg nytte av slike hjelpemidler det her er snakk om, er noe argument for at de som er helt avhengig av slike hjelpemidler ikke lenger skal kunne få stønad til slike hjelpemidler. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opprettholde stønaden til hjelpemidler for funksjonshemmede som trenger slike.

Disse medlemmer vil

• – foreslå at forsørgertillegget i tidsbegrenset uføre­stønad skal være lik forsørgertillegget i ordinær uføretrygd,

• – gå imot Regjeringas forslag om å stramme inn reglene for tilknytning til arbeidslivet for rett til sykepenger,

• – foreslå at uførepensjon fortsatt skal etterbetales for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad,

• – foreslå at det fortsatt skal være anledning til å motta rehabiliteringspenger utover to år etter unntaksbestemmelsene, og

• – opprettholde stønad til enkelte hjelpemidler for funksjonshemma.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 bevilges med 179 857 500 000 kroner, som er 410 800 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.15.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og forslår at rammeområde 15 settes til 179 856 700 000 kroner, som er 410 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag for 2004.

Dette medlem vil arbeide for et sosialt og humant samfunn der det er bruk for alle, og der omsorg og omtanke for svakt stilte er en selvfølge. En god og likeverdig behandling, der omsorgsetikken er et overordnet mål, må ha høyeste prioritet. Velferdstjenester er et lokalt ansvar, og dette medlem mener derfor at kommunene må settes i stand til, både økonomisk og ved kompetanseheving å finne gode løsninger. Bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne skal ikke ha innvirkning på hvilket tilbud som gis til den enkelte. Dette medlem foreslår derfor en styrking av omsorgstjenesten i kommunene på 40 mill. kroner for rekruttering av fagpersonale.

Dette medlem vil peke på de økte forskjeller i landet vårt som er avdekket både under regjeringen Bondevik I og II. På tross av dette, kan dette medlem ikke se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår at egenandelene i frikortordningen økes fra 1 350 kroner til 2 500 kroner for den enkelte, samtidig som støtten til rehabilitering og attføring reduseres dramatisk.

Dette medlem er uenig i at det er de syke og svake gruppene i samfunnet som blant annet ved økte egenandeler skal finansiere økte utgifter i Statsbudsjettet. Dette medlem vil derfor reversere den innstramming som Regjeringen har foreslått av sykepenge- og rehabiliteringspengeordningen på henholds-vis 90 og 210 mill. kroner.

Dette medlem mener at den innstramning i både sykepengeordning og attføringsregelverket som er foreslått av Regjeringen, vil ramme mange funksjonshemmede svært hardt, og at funksjonshemmede allerede nå opplever situasjonen i arbeidslivet som vanskelig. Derfor mener dette medlem at situasjonen for funksjonshemmedes hverdag og deltagelse arbeidslivet må bedres heller enn vanskeliggjøres, og vil derfor øke tilskudd til assistenter og hjelpemidler samlet med 22 mill. kroner.

Dette medlem peker på at 50 pst. av medianinntekt over tre år legges til grunn som definisjon på fattigdom. Svært mange personer i Norge faller da utenfor hovedindikatoren for fattigdom. Dette medlem minner om at Senterpartiet i fattigdomsmeldingen foreslo at 60 pst. over tre år legges til grunn for utregningen.

Dette medlem mener at pensjonister med folketrygdpensjon må sikres en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for de yrkesaktive. Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet foreslo en full etterbetaling til pensjonistene.

Dette medlem vil understreke at rehabilitering av rusmiddelmisbrukere er en viktig oppgave. Senterpartiet mener at det må tas et skikkelig løft for å oppnå en bedring av boforholdene for rusmisbrukere. Det foreslås en styrking på 12 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem mener at omsorgslønn er et viktig verktøy for å sikre en viss inntekt for de pårørende som gjør en stor innsats ved å gi pleie og omsorg til sine nærmeste. Behovet for omsorgslønn er ifølge KOSTRA-tall stigende fra 1996 til 2001. Derfor vil dette medlem foreslå å styrke omsorgslønnsordningen med 30 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene er her sentrale. Senterpartiet vil derfor øke bevilgningene, og i tillegg gi de som nå står i kø, mulighet for å starte opp med en samlet sum på 17 mill. kroner.

Dette medlem vil

• – øke tilskudd til omsorgstjenester for rekruttering av personale,

• – få flere rusmiddelmisbrukere inn i fast bosted,

• – øke tilskuddet til det frivillige, ved frivillighetssentraler og rusforebyggende arbeid,

• – reversere sykepengeordningen og rehabiliteringspengeordningen,

• – bevilge mer til omsorgslønn,

• – bedre situasjonen for de med årlig funksjonsevne ved økt tilskudd til hjelpemidler, og

• – ha flere assistenter for funksjonshemmede.

3.2.15.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 176 857 500 000 kroner, som er 410 800 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem anser den sosiale profilen i Regjeringens budsjettforslag for 2004 for å være lite tilfredsstillende. Det etter dette medlems syn foretatt kutt og nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er akseptable med utgangspunkt i den økonomiske situasjon landet befinner seg i. I Sosialdepartementets budsjettforslag vil fjerningen av den ordinære gravferdsstønaden føre til en stigmatisering av dem som har rett til den behovsprøvde ordningen og på den måten føre til ytterligere belastning av de svakeste.

Dette medlem mener man må øke innsatsen i og bevilgningene til sykehjemmene. De fleste sykehjem har for lav legedekning og det er svært problematisk at pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regelmessig tilsyn av lege. Hovedtyngden av pasientene i norske sykehjem er i dag sterkt pleietrengende og har ofte alvorlige lidelser. Det er et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling og -medisinering og for en høyere pleiefaktor for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon er de som får en plass i sykehjem betydelige mer pleietrengende enn tidligere og det er påkrevet med høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes basisbehov og sørge for tilstrekkelig og verdig omsorg. Det er etter dette medlems oppfatning også nødvendig å peke på at det fremdeles er mer enn 10 000 pasienter som venter på sykehjemsplass og kapasiteten må økes ytterligere. Forholdet mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler ikke det reelle behovet slik situasjonen er i dag.

Det er etter dette medlems mening altfor mange personer og grupper i vårt land som mangler muligheter til en verdig tilværelse og som er avhengige av ytelser fra det offentlige. Dette er et paradoks i dagens Norge, der det å være et rikt land fører til begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger det.

Med den årlige underregulering av grunnbeløpet og avkortingen av gifte pensjonisters ytelser blir mange pensjonisters økonomiske hverdag stadig vanskeligere.

Dette medlem vil støtte en omlegging av systemet med uførepensjon for å sikre at flere kan bli stående i arbeid - helt eller delvis. Dette medlem ser det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra og å skaffe seg den sosiale kontakt og det nettverk som er nødvendig for å kunne leve et fullverdig liv. Dette medlem mener at en fjerning av uførepensjonisters rett til en inntekt i tillegg til trygden og et fribeløp på 1 G før helheten i systemet er vurdert, vil bidra til stor frustrasjon og redusert livskvalitet for mange pensjonister. Dette medlem vil opprettholde uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten trekk i trygdeytelsene. Dette er etter dette medlems syn en viktig stimulans både for evtentuelt å kunne vende tilbake til arbeidslivet på mer permanent basis og for å kunne utnytte den arbeidsevnen de har.

Dette medlem vil understreke at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er etter dette medlems oppfatning et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Det er likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet og på den måten ikke kan forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse personene skal etter dette medlems mening sikres et trygt økonomisk fundament gjennom ulike ordninger.

Dette medlem viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er det mange såkalte økonomiske incentiver til deltakelse i arbeidslivet som bærer preg av å skulle tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte i allerede magre inntekter og trygdeordninger. Dette er en tilnærming Kystpartiet tar sterke avstand fra.

Dette medlem viser til at Kystpartiet vil være åpne for en ordning der noen av dem som blir uføretrygdet kan få sin medisinske tilstand og evt. arbeidsevne vurdert etter en tid, men vil ikke være med på kutt i stønadsnivået for dem som skal være mottakere av en tidsbegrenset uførestønad, slik Regjeringa legger opp til.

Dette medlem går inn for en statlig medfinansiering av omsorgslønnsordningen. Det viser seg at ca. 100 000 mennesker her i landet har tungt belasta omsorgsoppgaver, mens bare vel 6 000 av disse mottar omsorgslønn. En undersøkelse på dette viste også store ulikheter mellom kommunene i bruken av omsorgslønn samt store ulikheter i nivået på utbetalinger. Dette medlem mener at omsorgslønn er et rettferdighetskrav for alle dem som tar seg av sine omsorgstrengende hjemme. Det sparer også samfunnet for store utgifter.

Utviklingen for norske pensjonister, både alders- og uførepensjonister, er fremdeles ikke i takt med utviklingen for lønnsmottakere, og pensjonistene taper stadig kjøpekraft i forhold til andre. Dette medlem vil vise til den etterbetaling av etterslep som de fleste politiske partier ga løfte om, men som bare ble fulgt opp av Kystpartiet i likhet med to andre partier. Dette medlem håper at endringene i retningslinjene for grunnbeløpets utvikling vil føre til en bedre utvikling i særlig minstepensjonistenes levekår.

Dette medlem vil gå imot forslag som svekker sykelønnsordninga. Derfor kan dette medlem ikke støtte forslagene i statsbudsjettet som krever en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til sykepenger. Dette medlem vil foreslå at opptjeningstiden fortsatt skal være to uker, og at man fortsatt kan være ute av arbeid i tre måneder uten å miste rettigheter til sykepenger.

Dette medlem kan ikke se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår at egenandelene i frikortordningen økes fra 1 350 kroner til 2 500 kroner for den enkelte, samtidig som støtten til rehabilitering og attføring reduseres dramatisk.

Dette medlem er uenig i at det er de syke og svake gruppene i samfunnet som blant annet ved økte egenandeler skal finansiere økte utgifter i Statsbudsjettet. Dette medlem vil derfor reversere den innstramming som Regjeringen har foreslått av sykepenge- og rehabiliteringspengeordningen på henholds-vis 90 og 210 mill. kroner.

Dette medlem mener at den innstramning i både sykepengeordning og attføringsregelverket som er foreslått av Regjeringen, vil ramme mange funksjonshemmede svært hardt, og at funksjonshemmede allerede nå opplever situasjonen i arbeidslivet som vanskelig. Derfor mener dette medlem at situasjonen for funksjonshemmedes hverdag og deltagelse arbeidslivet må bedres heller enn vanskeliggjøres, og vil derfor øke tilskudd til assistenter og hjelpemidler samlet med 22 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at rehabilitering av rusmiddelmisbrukere er en viktig oppgave. Kystpartiet mener at det må tas et skikkelig løft for å oppnå en bedring av boforholdene for rusmisbrukere. Det foreslås en styrking på 12 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem vil understreke det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene er her sentrale. Kystpartiet vil derfor øke bevilgningene, og i tillegg gi de som nå står i kø, mulighet for å starte opp med en samlet sum på 17 mill. kroner.

3.2.15.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 15

Tabell 3.30. Forslag til netto rammesum for rammeområde 15

3.2.16 Rammeområde 16 (Helse), under sosialkomiteen

3.2.16.1 Sammendrag

Tabell 3.31