4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1040 post 71 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4040 post 1.

III

Fullmakt til overdragelse av distriktslaboratorier

Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt til å overdra Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Ålesund, Svolvær og Tromsø til nye eiere.

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2004 settes til 0,35 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2004.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 390 913 000. Dette er en reduksjon på kr 10 000 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9.

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett som for ramme 10 er et budsjett for en bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fiskebestanden, næringsutøverne og kystsamfunnet ivaretas. En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Disse medlemmer legger også til grunn at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskapning i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Den marine næring skal utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi. Dette medfører at betydningen av en høy og målrettet FoU-innsats samt nyskapnings- og omstillingsevne er forutsetninger for at den norske fiskeri- og havbruksnæringen skal være konkurransedyktig også i en fremtidig, globalisert næring. Disse medlemmer mener også at fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt skal bidra til gode og trygge arbeidsplasser gjennom markedsorientering og økt verdiskaping. Styrking av kompetanse og rekruttering av ungdom til næringen er også svært viktige element i arbeidet for økt verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at budsjettprioriteringene under forskning og utvikling styrker Tromsø-miljøet ytterligere som tyngdepunkt for nasjonal forsk­ning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart, med en bevilgning til avls-programmet for torsk i regi av Fiskeriforskning som styrkes med 12 mill. kroner til 22 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at etablering av en marin biobank er viktig både ut fra et forvaltningsmessig, vitenskapelig og kommersielt perspektiv og at det er satt av inntil 4 mill. kroner for etableringen av den marine biobank i 2004.

Disse medlemmer er enig i at forskning knyttet til trygg og sunn sjømat har høy prioritet også i 2004.

Disse medlemmer synes det er positivt at sjøsikkerhet og beredskap styrkes i 2004 ved at det er satt av midler til Kystverket for innleie av ett slepefartøy for Nord-Norge samtidig som Forsvaret stiller to fartøyer med slepekraft til disposisjon.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 390 913 000, som er kr 10 000 000 lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

4.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for situasjonen i primærnæringene og mener det er viktig å føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.

Disse medlemmer viser til Norges fortrinn innen fiskeri og havbruk og mener potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, viser disse medlemmer til at det er et stort potensial basert på utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser.

Disse medlemmer understreker at det er en utfordring for fiskeindustrien å øke videreforedlingen og skape en bredere utnyttelse av ressursene. Et sterkere offentlig engasjement er etter disse medlemmers vurdering nødvendig for å utløse dette. Disse medlemmer vil derfor i sitt alternative budsjett videreføre satsingen på arbeidet med omstilling og nyskaping i fiskerinæringen, gjennom blant annet satsingen på oppdrett av skjell, kveite, steinbit og torsk og bevilge 30 mill. kroner til dette. I tillegg mener disse medlemmer det er behov for å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram og vil bevilge 20,7 mill. kroner til dette.

Det er bekymringsfullt når det meldes om tilfeller hvor mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse medlemmer mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra Revidert nasjonalbudsjett om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Gjennom Fiskerinæringens kompetansesenter (FINKO) drives det et strategisk og målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæringen for å bidra til økt verdiskaping gjennom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden, disse medlemmer understreker betydningen av dette tiltaket og vil videreføre FINKO gjennom å bevilge 10 mill. kroner til dette i 2004.

Disse medlemmer mener Regjeringens budsjettforslag svekker muligheten til å føre en offensiv politikk på dette området, da rammene er for små.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m., og at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte.

Disse medlemmer har som målsetning å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Dette innebærer at næringen kan få utvikle seg uten byråkratiske hindre og på en måte som næringen selv mener den er best tjent med.

Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Ressursene i havet skal forvaltes på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Disse medlemmer mener det er behov for omfattende endringer slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Det er blant annet behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003). Disse medlemmer mener et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investeringer og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en økning av selfangsten. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Disse medlemmer mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge for slik næringsvirksomhet i sine reguleringsplaner. Videre mener disse medlemmer at forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge, og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Videre må det legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

4.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fisk er Norges nest største eksportartikkel med ein eksportverdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, utan at verdien aukar tilsvarande. Derfor treng vi grep som kan bidra til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskapning må til.

Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i mange lokalsamfunn langs kysten. 2003 har vore prega av utfordringar for alle ledd i fiskerinæringa. Låge prisar, høg rente og kronekurs har ramma desse eksportretta næringane hardt. Det har til dømes vore 18 konkursar i fiskeindustrien i Nord-Norge dette året, og dette gir seg tydelege utslag på arbeidsløysestatistikken. Desse medlemene meiner at lågare rente og svakare krone åleine ikkje løyser alle utfordringane i fiskerinæringa. Ansvar for nyskaping og omstilling kan heller ikkje overlatast til næringsaktørane åleine; fellesskapet må bidra med kunnskap og kapital for å få meir verdi ut av fisken i havet, og for å sørgje for aktivitet og arbeidsplassar til sjøs og på land.

Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene meiner derfor den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske.

Desse medlemeneviser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett, og premissen for at veksten skal bli realitet, nemleg intensivt forsknings- og utviklingsarbeid, må få høgare prioritet.

Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Det er nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Regjeringa sin motvilje mot å opprettholde Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning i så måte.

Desse medlemenemeiner at om den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane. Desse medlemene viser til at Regjeringa utlyser nye laksekonsesjonar i ei tid der ein først og fremst fryktar for marknadstilhøva. Dei usikre og raskt skiftande rammevilkåra som møter havbruksnæringa er eit problem.

Desse medlemene viser til at det under behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vart funne rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for fiskeindustrien. Regjeringa har ikkje fulgt opp desse bevilgningane i forslaget til Statsbudsjett for 2004. Desse medlemene ønskjer å vidareføre denne satsinga i 2004.

Desse medlemene viser vidare til at det vart brot mellom staten og Norges Fiskarlag under forhandlingane om fiskeriavtalen for 2004. Det er eit tydeleg politisk signal frå sitjande Regjering at ein prioriterer kondemnering av den minste kystflåten framfor føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar. Desse medlemene er usamde i denne priorieringa.

Desse medlemene viser ut over dette til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og til merknader til dei enkelte kapittel og postar der forslag til løyvingar kjem fram.

Desse medlemene viser til at budsjettforliket mellom Arbeidarpartiet og Regjeringa førte til ein reduksjon på kr 10 000 000 på ramme 10. Det vart heller ikkje rom for auke av fiskeriavtalen. Desse medlemene finn ikkje rom for eigne prioriteringar innanfor den vedtatte ramma. Spesielt på grunn av statens halvering av fiskeriavtalen vil desse medlemene avstå frå å fremme forslag innanfor ramma.

4.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Budsjett-innst. S. I (2003-2004), og foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 465 913 000, som er 65 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dette medlem vil understreke den betydning fiskerinæringen har for bosetting og sysselsetting langs hele kysten, og vil legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Verdiene i havet er en fornybar ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte også i et generasjonsperspektiv. Dette medlem vil påpeke at en slik utvikling krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet og generelle virkemidler har i Samarbeidsregjeringens tid redusert SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til de marine forskningsmiljøene, marin innovasjon i SND-regi, og til fiskerinæringens kompetansesenter. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil gi skattelette gjennom å heve fiskerfradraget.

Dette medlem viser til det betydelige antall konkurser i fiskeindustrien i Nord-Norge det siste året. Lavere rente og svekket krone er ikke tilstrekkelig til å møte industriens utfordringer. Det offentlige må ta aktivt del i nyskaping og omstilling i næringa, blant annet gjennom bevilgninger over SND sitt budsjett.

Dette medlem viser til at det ikke kom til enighet mellom staten for Norges Fiskarlag om en fiskeriavtale for 2004. Dette er svært alvorlig, spesielt med bakgrunn i den vanskelige situasjon næringa nå er inne i. En reduksjon av tilskudd til føring vil få store konsekvenser først og fremst for de små mottak, og sammen med gjennomføring av strukturtiltak vil det være en betydelig risiko for at små mottak nedlegges med de konsekvenser dette får for mindre fiskerisamfunn.

Dette medlemvil i budsjettet for 2004 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter og å utvikle bedre produkter for landindustrien. Det må satses på utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra hav til marked, og på å få fram flere enkle og forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også investeres slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs. Dette medlem foreslo derfor å styrke denne budsjettposten med 5,9 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens opplegg.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett og til merknader til de enkelte kapittel og poster der forslag til bevilgning framkommer.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1(2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004)

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 Kongekrabbe

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med Regjeringa si utgreiing for arbeidet med å avgrense utbreiinga av kongekrabben ved å sette i gang dei tiltak som fleirtalet i komiteen ba om i høve handsaminga av Dokument nr. 8:29 (2002-2003). Fleirtalet er bekymra for moglege konsekvensar av utbreiinga av kongekrabben for dei økologiske forholda i Barentshavet og langs norskekysten. Fleirtalet meiner at dei tiltak som fleirtalet ba om skulle setjast i verk, må virke i nokre sesongar før ein kan gjere endelege konklusjonar om kva for konsekvensar desse vil få for storleiken på bestanden. Fleirtalet meiner at ein må halde fram med å auke kvotane. Fleirtalet er derfor nøgd med at ein i forhandlingane med Russland har funne rom for å utvide kvoten til 280 000 krabbar i norsk sone. Fleirtalet er vidare godt nøgd med at norske styresmakter har fått aksept av russiske styresmakter om å setje ei vestgrense. Fleirtaletber Regjeringa om å følgje situasjonen nøye og varsle Stortinget dersom dei tiltak ein set i verk ikkje gir den ønska effekten. Fleirtalet er uroa over at ein har funne kongekrabbe ved Lofoten. Fleirtalet vil be Regjeringa om å undersøkje påstandane som har kome fram i media om at krabbane er utsette, noko som komiteen meiner er ein alvorleg miljøkriminalitet. Men det er òg alvorleg dersom kongekrabben verkeleg har kome hit på eigne bein. Fleirtalet har ikkje fleire kommentarar og rår til at orienteringa om kongekrabben vert lagt ved protokollen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under behandling av Dokument nr. 8:29 (2002-2003) om å forvalte kongekrabben som en uønska introdusert art, mellom anna føreslo å setje eit forvaltningsmål som seier at kongekrabben er ein uønska introdusert art, og at bestanden derfor må haldast på eit så lågt nivå som mogleg.

Desse medlemene viser til at fleirtalet i komiteen uttalte at det måtte

"tillates økt fangst på kongekrabben inntil verifiserte forskningsresultater om bestanden foreligger. Flertallet ber om at Norge i Den norsk-russiske fiskerikommisjon vurderer økt fangst på krabben og at det tillates fangst på hunnkrabber. Flertallet er også av den oppfatning at det må tillates fangst av kongekrabbe som bifangst og at det må innføres et forbud mot utkast av kongekrabbe som bifangst".

Desse medlemene oppfattar at departementet i si orientering til komiteen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) ikkje tar utgangspunkt i at dei tiltaka som komiteen ba departementet vurdere, var motivert av behovet for å innskrenke bestanden. Departementet seier f.eks. at fordi det ikkje finst nokon kjent kommersiell marknad for hokrabbar, vil det vere eit marknadsproblem å tillate fangst av hokrabbar. Desse medlemene meiner derfor at departementet på nytt må vurdere auke av kvotane, opning for fangst av hokrabbar og utkastforbod i lys av behovet for å innskrenke bestanden.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 77 317 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til Fiskeridepartementets tildelingsbrev til Norges Forskningsråd for 2004, hvor det bes om at det legges til rette for at satsingen på kveite i Bodø kan realiseres innenfor de opprinnelige bestemte rammer og forutsetninger. Komiteen ber departementet i samarbeid med Norges Forskningsråd sørge for at denne satsingen gjennomføres, og at de mål som er satt for kveitesatsingen, gjennomføres.

Komiteen viser til at Regjeringen i løpet av 2004 vil fremme en stortingsmelding om oljevernberedskap langs kysten. Komiteen viser til den økende trafikken av oljelaster og andre fartøyer langs kysten og til den økende oljeaktiviteten i nordområdene. Komiteen ber i denne sammenheng Regjeringen utrede behovet for tilfredsstillende base- og vedlikeholds­løsninger i nord, og ber spesielt om at Harstad vurderes i en slik sammenheng.

Komiteenviser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) hvor en enstemmig komité sto bak følgende merknad:

"Komiteen har merket seg det initiativ som er tatt for å etablere et nasjonalt havbrukssenter, Ægir, på Hitra. Planene har full tilslutning fra havbruksnæringens organisasjoner, og skal etableres som en stiftelse opprettet av FHL havbruk og Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Komiteen ber om at Regjeringen avklarer den statlige ansvarsfordelingen."

Komiteen ber om at Regjeringen følger dette opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de tidligere landgangsfartøyene til Forsvaret er solgt til norske eiere for bruk til private og offentlige oppdrag, og at det er en dialog mellom departementet og de nye eierne om å leie disse båtene inn til flere nødvendige offentlige oppdrag, bl.a. i kyst- og oljevernberedskapen.

Flertallet ser positivt på en slik utnyttelse av disse fartøyene til oppdrag de er egnet for.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en reduksjon på kap. 1000 post 1 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) med 1 500 000 kroner og på kap. 1000 post 70 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) med 500 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonalisering, effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 Driftsutgifter med kr 7 000 000, fra kr 74 817 000 til kr 67 817 000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 6 590 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til deltakelse i internasjonale organisasjoner. Komiteen viser til at utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning foregår i nært samspill med de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av. Komiteen mener Norge bør ha en sterk posisjon i disse organisasjonene, for effektivt å kunne påvirke utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av levende marine ressurser. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 6 590 000 på kap. 1001.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 251 170 000 på kap. 1030 og kr 36 389 000 på kap. 4030.

Komiteen er kjent med at Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt er skilt ut fra Fiskeridirektoratet og at Fiskeridirektoratets sjømatvirksomhet i 2004 vil bli skilt ut og overført til det nye Mattilsynet. Komiteen viser også til at det foreslås å innføre årsavgift for å stå oppført i merkeregisteret. Hjemmel er gitt i deltakerloven § 25. Forskriftsendring vil bli sendt ut på høring slik at avgiften kan innføres i 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget den 19. desember 2002 behandlet bl.a. omorganisering av Fiskeridirektoratets ytre etat. Regjeringen foreslo at det skulle deles inn i fem regioner. Stortingets flertall ba imidlertid Regjeringen omgjøre sitt vedtak, og det ble besluttet at Fiskeridirektoratet skulle ha sju likeverdige regioner.

Flertallet er kjent med at Fiskeridirektøren foreslår endringer som innebærer at ansvaret og ledelse for ressurskontroll, en av basisoppgavene i Fiskeridirektoratet, flyttes fra region Finnmark til region Troms. En slik beslutning vil være i strid med Stortingets ønsker og fiskeriministerens forsikringer til Stortinget om at en ikke ville svekke gjenværende regioner verken formelt eller uformelt.

Flertallet forutsetter at Stortingets vedtak blir fulgt opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en reduksjon på kap. 1030 post 1 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) med kr 5 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det fortsatt er muligheter for ytterligere effektivisering av Fiskeridirektoratets arbeid. Disse medlemmer vil hevde at økt bruk av IKT-løsninger samt sterkere prioriteringer innenfor direktoratets arbeidsområder vil bidra til å oppnå besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 Driftsutgifter med kr 10 000 000, fra kr 249 570 000 til kr 239 570 000.

Kap. 4030 post 9 Gebyr merkeregister

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at totaliteten i Regjeringa sin politikk overfor fiskerinæringa, spesielt uttrykt gjennom halveringa av fiskeriavtalen, tilseier at dette er gale tidspunkt for å påleggje næringa auka avgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at næringen skal påføres økte kostnader ved innføring av nye gebyrer, avgifter og lignende. Disse medlemmer vil derfor gå imot innføringen av en årsavgift til merkeregisteret og innføring av et engangsgebyr. Det fremkommer av forslaget at registeret ikke er riktig oppdatert og at dette vil medføre økte kostnader. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen ikke skal belastes på grunn av mangelfullt arbeid fra den offentlige forvaltning og at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor Fiskeridirektoratets eksisterende budsjett. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 14 600 000, fra kr 19 000 000 til kr 4 400 000.

4.5.4 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040)

Det foreslås bevilget kr 120 000 000 på kap. 1040, og kr 35 000 000 på kap. 4040.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten og Norges Fiskarlag ikke har kommet til enighet om en fiskeriavtale for 2004. Regjeringa fremmer på denne bakgrunn forslag for Stortinget med ei ramme på 50 mill. kroner som er i tråd med Regjeringas endelige tilbud under forhandlingene. I tillegg kommer forslag om endring i bevilgningene til strukturtiltak, der Regjeringa fremmer forslag om en bevilgning på 35 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at behovet for føringsmidler er stort, og vil be Regjeringen om å prioritere dette området spesielt.

Dette flertallet viser videre til at et samlet Storting har tatt til orde for øket uttak av sel. Dette betinger også at de nødvendige midler er til stede for å gjennomføre tiltakene.

Dette flertallet ber Regjeringen om å følge utviklingen i bruken av midler fra fiskeriavtalen nøye og om nødvendig komme tilbake til Stortinget dersom situasjonen tilsier dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget gjennom de overordna fiskeripolitiske mål har gitt fiskerinæringa en spesiell rolle i nærings- og distriktspolitikken. Fiskerinæringa spiller en viktig rolle for norsk økonomi, og er i dag ei subsidiefri næring med et svært stort potensial.

Dette flertallet vil imidlertid vise til at en del av de overordna fiskeripolitiske mål kun kan nås gjennom fortsatt statlige bidrag på enkelte områder.

Dette flertallet vil i denne forbindelse spesielt peke på tilskudd til føring, sosiale tiltak, strukturtiltak, garantilott, tilskudd til lineegnesentraler og tiltak i forbindelse med fangst av sjøpattedyr.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at dette er viktige tiltak som etter disse medlemmers oppfatning ikke kan imøtekommes på en tilfredsstillende måte innafor det tilbud Regjeringa har framsatt.

Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren i Stortingets spørretime hevdet at Norges Råfisklag bedrev desinformasjon ved å påstå at Regjeringens forslag til fiskeriavtale vil innebære kutt i blant annet tilskudd til føring. Disse medlemmer mener Norges Råfisklag har sine ord i behold med mindre Regjeringa har til hensikt å redusere bevilgningene betydelig på andre viktige områder. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det er akseptabelt sett i lys av de utfordringer næringa står overfor, og fremmet på denne bakgrunn forslag om at kap. 1040 post 70 bevilges med kr 95 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve den betydning som fiskerinæringen har for det norske samfunn og for verdiskaping i Norge. En aktiv og fremtidsrettet fiskerinæring vil være en av de viktigste næringer i årene som kommer i Norge. Det er derfor viktig at næringen gis rammevilkår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler. Innføring av overføringer og subsidier vil ikke bidra til å skape en slik fremtidsrettet næring som kan bidra til verdiskaping i Norge. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at overføringer til fiskerinæringen kun skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot det fremlagte forslaget til ramme for fiskeriavtale for 2004. Disse medlemmer mener imidlertid at det må avsettes et større beløp til selfangst slik at sel­bestanden kan bli redusert til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at staten må gå inn med ekstra midler for å få redusert den store selbestanden.

Disse medlemmer mener at det burde avsettes om lag 20 mill. kroner til støtte for norsk selfangst i 2004, og ber Regjeringen prioritere selfangsten innenfor rammen av fiskeriavtalen.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003) hvor disse medlemmer gikk imot en statlig andel til strukturfondet for kystfiskeflåten. Disse medlemmer vil derfor gå imot at det bevilges 35 mill. kroner til dette formål.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 7 070 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at rekrutteringsbehovet til fiskeri- og fangstnæringen er meget stort og at det er stor mangel på praksisplasser for de unge som vil inn i næringa.

Flertallet er kjent med at det i Nord-Norge i le­ngre tid har vært arbeidet med å få etablert et eget moderne opplæringsfartøy for unge som vil inn i fi­skeryrket, og hvor det skal gis både praktisk og teoretisk opplæring i faget.

Flertallet ber om at Regjeringen vurderer dette prosjektet som et tiltak for å bedre rekrutteringen til fiske- og fangstyrkene.

Post 71 Sosiale tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, anmoder Regjeringen om å foreta en gjennomgang av de eksisterende velferdsordninger for fi­skere, med sikte på å kunne vedlikeholde kvalitet og nivå på velferdsordningene.

Flertallet ber Regjeringen om å holde en nær dialog med organisasjonene i fiskerinæringen i dette arbeidet.

Flertallet ber om at Regjeringen orienterer Stortinget om denne saken på egnet måte.

Flertallet foreslår å tilføre velferdsordningen for fiskere, post 71, 0,5 mill kroner innenfor den vedtatte budsjettramme.

Flertallet viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet hvor det er enighet om en reduksjon på kr 2 500 000 under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 71 Sosiale tiltak.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at velferdsstasjonane for fiskarar er viktige sosiale treffpunkt i små og større lokalsamfunn langs kysten, og "Velferden" er dessutan viktige kulturberarar. Desse medlemene føreslo derfor at kap. 1050 post 71 skulle løyvast med kr 3 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter. Dissemedlemmer vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig av næringen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak med kr 3 000 000, fra kr 3 000 000 til kr 0.

Post 73 Tilskudd til fiskerinæringens kompetansesenter

Det er ikke foreslått bevilget midler på post 73.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at det ikkje vart bevilga midlar til Fiskerinæringens Kompetansesenter, FINKO, i budsjettet for 2003, og at det heller ikkje er foreslått midlar etter avtalen mellom Regjeringa og Arbeiderpartiet. Desse medlemene viser til behovet for å ta grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Som konsekvens av manglande bevilgning over statsbudsjettet for 2004 vil FINKO truleg bli lagt ned, fordi næringa sjølv ikkje er i stand til å finansiere dette. Desse medlemene finner dette uheldig.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti føreslo at kap. 1050 post 73 skulle løyvast med kr 5 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo å bevilge kr 10 000 000 på post 73.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil vise til Framstegspartiet sine merknader i Innst. S. nr. 12 (2003-2004) kap. 223 post 71 der ein har lagt inn 3 mill. kroner til vidareføring av FINKO. Desse medlemene viser vidare til kap. 249 post 21 i same innstilling der ein har løyvd 14,5 mill. kroner for å sikre vidareføring av tryggleiksopplæringa for fiskarar i si noverande form og med kursfartøy.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 79.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet hvor det er enighet om en reduksjon på kr 500 000 under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 79 Informasjon ressursforvaltning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at post 79 Informasjon ressursforvaltning er redusert med kr 500 000 til kr 1 500 000 som følgje av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringa. Midlane over denne posten blir brukt til å fremme auka kunnskap, forståing og aksept for berekraftig bruk av levande marine ressursar, herunder sjøpattedyr. Desse medlemene meiner dette er eit arbeid som burde styrkast og ikkje svekkast, og føreslo at kap. 1050 post 79 skulle løyvast med kr 2 000 000.

4.5.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 10 165 000 på kap. 2415.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fisk er Noregs nest største eksportartikkel med ein eksportverdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, utan at verdien aukar tilsvarande. Derfor treng vi grep som kan bidra til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskaping må til.

Desse medlemene viser til at det under behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vart funne rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for fiskeindustrien. Regjeringa fulgte ikkje opp desse bevilgningane i forslaget til Statsbudsjett for 2004, og det har heller ikkje komme midlar i budsjettforliket mellom Regjeringa og Arbeidarpartiet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer å vidareføre denne satsinga i 2004 og føreslo ein samla auke på kap. 2415 med kr 70 000 000. Post 72 skulle løyvast med kr 60 000 000. Post 75 skulle løyvast med til saman kr 20 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen med kr 10 000 000 på kap. 2415 post 75.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes