5. Rammeområde 22 finansadministrasjon
- 5.1 Innledning
- 5.2 Utgifter
- 5.2.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
- 5.2.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
- 5.2.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
- 5.2.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
- 5.2.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
- 5.2.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
- 5.2.7 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
- 5.2.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
- 5.2.9 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
- 5.2.10 Kap. 1637 EU-opplysning
- 5.2.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
- 5.2.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
- 5.3 Inntekter
- 5.3.1 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
- 5.3.2 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
- 5.3.3 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
- 5.3.4 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
- 5.3.5 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
- 5.3.6 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)
- 5.3.7 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
- 5.3.8 Kap. 5343 Statens varekrigsforsikring
- 5.3.9 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)
- 5.3.10 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445 - 2490)
- 5.3.11 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
- 5.4 Forslag til vedtak
Tabell 5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 |
Utgifter i hele kroner | |||
Finansdepartementet | |||
1600 | Finansdepartementet (jf. kap. 4600) | 261 564 000 | |
1 | Driftsutgifter | 226 434 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 25 270 000 | |
50 | Overføring fra Finansmarkedsfondet | 9 860 000 | |
1602 | Kredittilsynet (jf. kap. 4602) | 142 650 000 | |
1 | Driftsutgifter | 141 936 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 714 000 | |
1610 | Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | 968 497 000 | |
1 | Driftsutgifter | 918 200 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 2 197 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 48 100 000 | |
1618 | Skatteetaten (jf. kap. 4618) | 3 425 131 000 | |
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1 | 3 120 231 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 63 000 000 | |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 133 300 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 108 600 000 | |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) | 470 085 000 | |
1 | Driftsutgifter | 352 149 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 110 000 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 936 000 | |
1630 | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | 13 157 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 157 000 | |
1631 | Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) | 181 892 000 | |
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1 | 163 892 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 18 000 000 | |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 9 603 801 000 | |
60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 1 669 121 000 | |
61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning | 7 500 000 000 | |
70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres | 134 680 000 | |
72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter | 300 000 000 | |
1634 | Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | 161 764 000 | |
1 | Driftsutgifter | 161 764 000 | |
1637 | EU-opplysning | 2 000 000 | |
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 2 000 000 | |
1650 | Statsgjeld, renter m.m. | 19 277 000 000 | |
1 | Driftsutgifter | 14 000 000 | |
88 | Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 3 000 000 | |
89 | Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 19 260 000 000 | |
1670 | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | 10 000 000 | |
50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 10 000 000 | |
Sum utgifter rammeområde 22 | 34 517 541 000 | ||
Inntekter i hele kroner | |||
Inntekter under departementene | |||
4600 | Finansdepartementet (jf. kap. 1600) | 9 860 000 | |
80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 9 860 000 | |
4602 | Kredittilsynet (jf. kap. 1602) | 142 650 000 | |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 142 650 000 | |
4610 | Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) | 230 202 000 | |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 9 220 000 | |
2 | Andre inntekter | 1 917 000 | |
3 | Pante- og tinglysingsgebyrer | 1 140 000 | |
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk sprit | 414 000 | |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 217 200 000 | |
13 | Gebyr ved avskilting av kjøretøy | 311 000 | |
4618 | Skatteetaten (jf. kap. 1618) | 44 864 000 | |
1 | Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) | 16 576 000 | |
2 | Andre inntekter | 20 000 000 | |
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger | 725 000 | |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 6 423 000 | |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 140 000 | |
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) | 120 340 000 | |
1 | Salgsinntekter | 3 000 000 | |
2 | Spesialoppdrag | 110 000 000 | |
4 | Tvangsmulkt | 7 340 000 | |
4631 | Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) | 13 400 000 | |
1 | Økonomitjenester | 13 400 000 | |
4634 | Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) | 1 201 094 000 | |
2 | Refusjoner | 17 094 000 | |
81 | Bøter, inndragninger | 904 000 000 | |
82 | Vegadministrasjonsgebyr | 55 000 000 | |
84 | Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. | 110 000 000 | |
85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 115 000 000 | |
5343 | Statens varekrigsforsikring | 110 000 000 | |
50 | Avvikling | 110 000 000 | |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. | |||
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 423 352 000 | |
30 | Avskrivninger | 423 352 000 | |
Renter og utbytte mv. | |||
5603 | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 8 511 000 | |
80 | Renter av statens faste kapital | 8 511 000 | |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 2 820 100 000 | |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 5 000 000 | |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 100 000 | |
83 | Av alminnelige fordringer | 130 000 000 | |
86 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 2 540 000 000 | |
88 | Av utlån under opptrekk | 145 000 000 | |
Sum inntekter rammeområde 22 | 5 124 373 000 | ||
Netto rammeområde 22 | 29 393 168 000 | ||
Komiteen viser til merknader nedenfor og Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.2.22.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Driftsutgifter | 211 275 | 214 800 | 226 434 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 20 005 | 25 350 | 25 270 |
50 | Overføring fra Finansmarkedsfondet | 0 | 5 564 | 9 860 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med 22 643 400 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderat og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere innsatsen i Finansdepartementets ytre etater mot svart økonomi. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen til drift av departementet med 3 mill. kroner for å øke bevilgningen til Toll- og avgiftsetaten tilsvarende.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Driftsutgifter | 121 868 | 129 950 | 141 936 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 709 | 700 | 714 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1602 post 1 er redusert med 14 193 600 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Driftsutgifter | 874 671 | 930 150 | 918 200 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 388 | 2 150 | 2 197 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 43 065 | 39 150 | 48 100 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med 91 820 000 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken. Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter og sterkare kontrollinnsats vil vere dei mest effektive tiltaka i denne samanhengen.
Desse medlemene vil difor auke løyvingane til Toll- og avgiftsdirektoratet med 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har satt av 3 mill. kroner for å kunne opprettholde enkelte distriktsenheter i Toll- og avgiftsetaten. Økningen finansieres ved tilsvarende reduksjon i driftsposter på departementet.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen.
Dette medlem viser også til den siste tidens metanol-skandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslår at det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550 mill. kroner.
Denne økte løyvingen som dette medlem har foreslått vil også medføre at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter.
Dette medlem foreslår at kap. 1610 post 1 bevilges 1 028 200 000 kroner.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1 | 3 348 696 | 3 252 135 | 3 120 231 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 68 330 | 61 000 | 63 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 345 893 | 288 200 | 133 300 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 66 665 | 126 100 | 108 600 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor post 22 Større IT-prosjekter ble redusert med 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 43,3 mill. kroner på kap. 1618 post 22.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at Finansdepartementet anslår at omfanget av den svarte økonomien i Norge utgjør et sted mellom 80 og 100 mrd. kroner (5-6 pst. av BNP). Dette omfatter både økonomisk virksomhet som burde være registrert hos skattemyndighetene, men også økonomisk kriminalitet.
Disse medlemmer mener det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll. Disse medlemmer foreslo i sitt primære budsjettforslag å styrke kontrollvirksomheten hos kemneren med rundt 100 årsverk, og hos skatteetaten med rundt 190 årsverk. For en nærmere beskrivelse av forslaget viser disse medlemmer til Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1618 post 1 er redusert med 312 023 100 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmer sitt alternative budsjett krever mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet ogKystpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten må derfor økes. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Vi kan regne med at skattyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettavtalen har redusert kap. 1618 post 22 Større IT-anskaffelser med 90 mill. kroner, og antar derfor at dette er forsvarlig. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte posten med 90 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å avgrense omfanget av svart økonomi, og vil derfor øke bevilgningen til drift i skatteetaten med 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til behovet for økt innsats for å forebygge den tiltagende økningen i skatteunndragelser. Dette medlem viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2004 og foreslår at løyvingen over kap. 1618 post 1 økes med 8 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår at kap. 1618 post 1 bevilges med kr 3 128 231 000.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Driftsutgifter | 327 293 | 356 100 | 352 149 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 115 063 | 110 100 | 110 000 |
22 | Folke- og boligtelling mv., kan overføres | 54 336 | 13 200 | 0 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 521 | 7 780 | 7 936 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 566 | 12 700 | 13 157 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1 | 0 | 0 | 163 892 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | 0 | 18 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietviser til at omorganiseringen av den statlige økonomiforvaltningen vil berøre mange ansatte. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 209 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen der det framgår at Finansdepartementet ville starte drøftinger med tjenestemannsorganisasjonen om blant annet økonomiske virkemidler i november i år. Disse medlemmer forutsetter at de ansattes rettigheter i forbindelse med omorganiseringen blir ivaretatt på en god måte i samsvar med lov- og avtaleverket.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 1 227 341 | 1 505 891 | 1 669 121 |
61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning | 0 | 0 | 7 500 000 |
70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres | 84 542 | 65 000 | 134 680 |
72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter | 0 | 0 | 300 000 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet,slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1632 post 60.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk i sine respektive forslag til statsbudsjett imot å innføre en generell kompensasjonsording for merverdiavgift for kommunesektoren, og gikk inn for å videreføre og videreutvikle dagens regelverk. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gått mot å innføre moms-kompensasjon for all kommunal virksomhet. Dette medlem går derfor mot den foreslåtte bevilgning på post 61 på 7,5 mrd. kroner. Post 60 reduseres med 300 mill. kroner av samme årsak.
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår at løyvingen over kap. 1632 post 60 settes til 1 479 121 000 kroner, som er 190 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under post 61.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under post 60.
Komiteens medlem fra Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om bevilgning under post 61.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70.
Komiteen viser til at arbeidet med en varig kompensasjonsordning for frivillige organisasjoner har tatt lengre tid enn forutsatt. Komiteen forutsetter at de frivillige organisasjonene representert ved FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan), aktivt tar del i arbeidet med dette.
Komiteen viser til utbetalingen av restbeløpet for kompensasjon av tjenestemoms for perioden 1. juli 2001-31. desember 2002 vil utbetales etter en sjablonordning for å lette den administrative byrden for organisasjoner med mange og små lokallag.
Komiteen vil understreke at momskompensasjonsordningen er begrunnet i kompensasjon for utgifter til tjenestemoms i forhold til frivillige organisasjoner.
Komiteen viser til at Stortinget har åpnet for at kompensasjonen kan utbetales etter en sjablonordning, bl.a. for å lette den administrative byrden for organisasjoner med mange og små lokallag, og forutsetter at Regjeringen legger dette til grunn ved fordelingen av kompensasjonen for 2003 og i arbeidet med en varig ordning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet primært ønsker å innføre 0-sats i momssystemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere med en momskompensasjonsordning som også etter innføring av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være administrativt krevende, og også kan vise seg å være en lite forutsigbar inntekt. Dette medlem vil i tillegg bedre de frivillige organisasjoners økonomiske situasjon ved å øke grensen for skattefrie gaver samt innføre skattefrihet for inntekter inntil 30 000 kroner når oppdragsgiver er en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2004. Dette medlem viser også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette medlem viser til de store administrative belastningene som merverdiavgift-kompenasjonen medfører.
Dette medlem viser også til den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgift-opplegget medfører. Dette medlem har tidligere tatt opp bl.a. konkurransevridningen mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes med full merverdiavgift-sats. Det foreligger riktignok refusjonsordning med denne som i hovedsak medfører at herradskassene, og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser også til Dokument nr. 8:49 (2001-2002). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgift-satsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2005."
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 72.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Driftsutgifter | 183 472 | 155 675 | 161 764 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1634 post 1 er redusert med 16 176 400 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at løyvingen til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004.
Dette medlem har i sitt alternativ derfor foreslått at løyvingen over kap. 1637 post 70 settes til kr 4 000 000, som er kr 2 000 000 mer enn Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Driftsutgifter | 10 336 | 12 000 | 14 000 |
88 | Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 322 611 | 188 000 | 3 000 |
89 | Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 16 907 881 | 17 482 000 | 19 260 000 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1650 post 1 er redusert med 1 400 000 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 10 000 | 10 000 | 10 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til punkt 6.1 nedenfor når det gjelder forslag om garantifullmakter.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 0 | 5 564 | 9 860 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 108 131 | 130 650 | 142 650 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel. 5.2.2 der driftsutgifter for Kredittilsynet er redusert med 14 193 600 kroner. Disse medlemmer vil at denne effektiviseringen skal tilfalle tilsynsenhetene og reduserer derfor posten Bidrag fra tilsynsenhetene, kap. 4602 post 1 med 14 193 600 kroner.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 15 073 | 8 900 | 9 220 |
2 | Andre inntekter | 2 134 | 1 850 | 1 917 |
3 | Pante- og tinglysingsgebyrer | 836 | 1 100 | 1 140 |
4 | Gebyr for registrering av småbåter | 9 031 | 3 000 | 0 |
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk sprit | 375 | 400 | 414 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 110 122 | 177 200 | 217 200 |
13 | Gebyr ved avskilting av kjøretøy | 126 | 300 | 311 |
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Finansdepartementet arbeider med en omorganisering av Småbåtregisteret, som i dag drives av Toll- og avgiftsdirektoratet. Disse medlemmer viser til henvendelsen fra Kongelige Norsk Båtforbund hvor det bes om at Småbåtregisteret fortsatt blir drevet av Toll- og avgiftsdirektoratet. I brevet vises det til at registeret drives svært kostnadseffektivt og med svært gode resultater i forhold til gjenfinning av stjålne båter. Det fryktes at en omorganisering til andre driftere vil medføre økte kostnader for båteierne.
Disse medlemmer viser til at Småbåtregisteret har beholdt sin oppslutning etter at registreringen ble gjort frivillig fordi forsikringsselskapene krever at båtene registreres i Småbåtregisteret. Når store brukergrupper frykter at en omorganisering kan medføre økte kostnader, og dessuten er fornøyd med dagens drift av registeret, bør de politiske myndigheter legge avgjørende vekt på dette.
Disse medlemmer mener også at det er en fordel at registeret drives av et myndighetsorgan som kan aksjonere mot båter som kan være stjålet og viser dessuten til at Toll- og avgiftsetaten har investert om lag 90 mill. kroner i utvikling og oppbyggingen av registeret.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Finansdepartementet stanse arbeidet med å omorganisere driften av Småbåtregisteret."
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) | 15 555 | 25 900 | 16 576 |
2 | Andre inntekter | 47 421 | 17 250 | 20 000 |
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger | 624 | 1 100 | 725 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 5 899 | 8 600 | 6 423 |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 919 | 2 100 | 1 140 |
18 | Refusjon av sykepenger | 72 095 | 0 | 0 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Salgsinntekter | 3 081 | 5 100 | 3 000 |
2 | Spesialoppdrag | 108 482 | 110 100 | 110 000 |
4 | Tvangsmulkt | 6 762 | 5 100 | 7 340 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
1 | Økonomitjenester | 0 | 0 | 13 400 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
81 | Bøter, inndragninger | 576 444 | 703 000 | 904 000 |
82 | Vegadministrasjonsgebyr | 54 960 | 49 000 | 55 000 |
84 | Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. | 79 817 | 90 000 | 110 000 |
85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 106 982 | 105 000 | 115 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
50 | Avvikling | 1 150 000 | 110 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5343 post 50.
Komiteen viser når det gjelder behandlingen av Ot.prp. nr. 102 (2003-2004) til Innst. O. nr. 1 (2003-2004).
Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2004 beløper seg til om lag 423 mill. kroner. Inkludert i summen er nedskrivning av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt av Statsbygg i 2004, jf. omtale i avsnitt 3.19 i proposisjonen, hvor det fremgår at salget av Vestbanetomta ikke lar seg gjennomføre i 2003, og at Regjeringen legger opp til at den skal selges i 2004.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor kap. 5491 post 30 ble økt med 71 mill. kroner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 494,352 mill. kroner på kap. 5491 post 30.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer i sine respektive budsjettopplegg har sluttet seg til Regjeringens forslag under kap. 5491 post 30.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettavtalen har økt kap. 5491 post 30 med 71 mill. kroner, og antar derfor at dette er forsvarlig. Disse medlemmer har derfor i sitt alternativ ført opp en økning på 71 mill. kroner.
Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 9 mill. kroner i 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,511 mill. kroner.
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2002 | Saldert budsjett 2003 | Forslag 2004 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 1 014 | 5 000 | 5 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 75 | 100 | 100 |
83 | Av alminnelige fordringer | 225 795 | 130 000 | 130 000 |
85 | Renter på grunnkjøpslån i Kommunalbanken AS | 18 | 0 | 0 |
86 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 2 546 283 | 3 748 000 | 2 540 000 |
88 | Av utlån under opptrekk | 0 | 0 | 145 000 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor Husbankens låneramme økes med 1 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. merknad under punkt 6.1.15. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 2,530 mill. kroner på kap. 5605 post 86, en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner. Det forutsetter 25 mill. kroner i reduksjon på denne posten. Av hensyn til å holde budsjettreglementet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen på kap. 5605 post 86 med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 26. november 2003 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2003-2004) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 29 393 168 000 kroner.
Tabellen nedenfor viser de kapitler og poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.
Tabell 5.2 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 22
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 | A, H, KrF og V | FrP | SV | Sp | Kp |
Utgifter rammeområde 22 (i hele tusen kroner) | ||||||||
1600 | Finansdepartementet (jf. kap. 4600) | |||||||
1 | Driftsutgifter | 226 434 | 226 434 (0) | 203 791 (-22 643) | 211 434 (-15 000) | 223 434 (-3 000) | 226 434 (0) | |
1602 | Kredittilsynet (jf. kap. 4602) | |||||||
1 | Driftsutgifter | 141 936 | 141 936 (0) | 127 742 (-14 194) | 141 936 (0) | 141 936 (0) | 141 936 (0) | |
1610 | Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | |||||||
1 | Driftsutgifter | 918 200 | 918 200 (0) | 826 380 (-91 820) | 921 200 (+3 000) | 921 200 (+3 000) | 1 028 200 (+110 000) | |
1618 | Skatteetaten (jf. kap. 4618) | |||||||
1 | Driftsutgifter | 3 120 231 | 3 120 231 (0) | 2 808 208 (-312 023) | 3 132 231 (+12 000) | 3 145 231 (+25 000) | 3 128 231 (+8 000) | |
22 | Større IT-prosjekter | 133 300 | 43 300 (-90 000) | 133 300 (0) | 43 300 (-90 000) | 133 300 (0) | 133 300 (0) | |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | |||||||
60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 1 669 121 | 1 669 121 (0) | 1 669 121 (0) | 1 669 121 (0) | 1 369 121 (-300 000) | 1 479 121 (-190 000) | |
61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning | 7 500 000 | 7 500 000 (0) | 7 500 000 (0) | 7 500 000 (0) | 0 (-7 500 000) | 0 (-7 500 000) | |
1634 | Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | |||||||
1 | Driftsutgifter | 161 764 | 161 764 (0) | 145 588 (-16 176) | 161 764 (0) | 161 764 (0) | 161 764 (0) | |
1637 | EU-opplysning | |||||||
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 4 000 (+2 000) | |
1650 | Statsgjeld, renter m.m. | |||||||
1 | Driftsutgifter | 14 000 | 14 000 (0) | 12 600 (-1 400) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | |
Sum utgifter rammeområde 22 | 34 517 541 | 34 427 541 (-90 000) | 34 059 285 (-458 256) | 34 427 541 (-90 000) | 26 742 541 (-7 775 000) | 26 947 541 (-7 570 000) | ||
Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen kroner) | ||||||||
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | |||||||
30 | Avskrivninger | 423 352 | 494 352 (+71 000) | 423 352 (0) | 494 352 (+71 000) | 423 352 (0) | 423 352 (0) | |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | |||||||
86 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 2 540 000 | 2 530 000 (-10 000) | 2 540 000 (0) | 2 530 000 (-10 000) | 2 540 000 (0) | 2 540 000 (0) | |
Sum inntekter rammeområde 22 | 5 124 373 | 5 185 373 (+61 000) | 5 124 373 (0) | 5 195 373 (+71 000) | 5 124 373 (0) | 5 124 373 (0) | ||
Sum netto rammeområde 22 | 29 393 168 | 29 242 168 (-151 000) | 28 934 912 (-458 256) | 29 232 168 (-161 000) | 21 618 168 (-7 775 000) | 21 823 168 (-7 570 000) | ||
Sum rammeområde 22 - rammevedtak | 151 000 | 0 | -307 256 | 0 | -7 624 000 | -7 419 000 | ||
Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under Forslag til vedtak B I under kapittel 12 Komiteens tilråding.
Forslaget fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er ført til kapittel 11 Forslag fra mindretall.
De øvrige forslagene fraviker de rammer Stortinget vedtok 26. november 2003. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.