Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 40 327 799 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, mener familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet, og den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Familien gir den beste ramme rundt barns oppvekst, og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Disse medlemmer vil sette barna i fokus for familiepolitikken, og vil prioritere en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og likestilling mellom menn og kvinner.

Disse medlemmer vil gi familiene økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å bruke tid sammen med barna. Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap.

Disse medlemmer understreker viktigheten av forebyggende arbeid gjennom familievern og samlivstiltak. Å forebygge oppløsing av familier og skape gode og varige samlivsforhold er viktig for å kunne sikre barn en trygg og stabil oppvekst. Disse medlemmer viser til at staten overtar ansvaret for Familievernet fra fylkeskommunene fra 1. januar 2004, jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003).

Disse medlemmer vil understreke betydningen av valgfrihet også i familiepolitikken. Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn, og som skal kunne velge hvilken omsorgsform som er best for dem. Disse medlemmer mener at småbarnsforeldre skal kunne velge et kvalitativt godt og variert barnehagetilbud eller andre omsorgsformer i kombinasjon med hel eller delvis kontantstøtte. For å gjøre valgfriheten reell, må det være nok barnehageplasser til alle som ønsker det. Disse medlemmer viser til at Regjeringen følger opp det brede forliket om barnehagepolitikken, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003).

Disse medlemmer mener barneverntjenesten skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse medlemmer viser til at Staten overtar ansvaret for institusjonsbarnevernet utenom i Oslo fra 1. januar 2004, jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003), og til opprettelsen av Statens Barnevern og Familievern. Disse medlemmer mener dette er viktig for å utvikle kvaliteten i institusjonsbarnevernet, og for å gi et godt og likeverdig tilbud over hele landet.

Disse medlemmer mener vold mot kvinner og barn i familien er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til vold. Disse medlemmer viser til Handlingsplanen mot vold og understreker at det er viktig å ha et apparat som ivaretar offeret, samt utvikle et behandlingstilbud til den som slår.

Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringen legger frem et særskilt vedlegg om integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet sammen med statsbudsjettet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gi menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse medlemmer understreker betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke barn og ungdoms eget engasjement gjennom frivillige engasjement står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid.

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører og produsenter av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og ungdom må læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, mener det er viktig at barne- og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har lagt i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for ulike valg.

Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Disse medlemmer peker på at arbeidsledighet fører til dårligere økonomi for familiene det gjelder. Dette kan igjen gi sosiale problemer som rammer barna spesielt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at kampen mot arbeidsledighet prioriteres høyere enn det Regjeringen har gjort hittil.

Disse medlemmervil at alle som ønsker det, skal få barnehageplass. Disse medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at barnehageforliket som ble oppnådd i Innst. S. nr. 250 (2002-2003), følges opp. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at de sentrale bevilgningene er store nok til å gjennomføre forliket. Det er også viktig at satsingen i kommunene følges aktivt opp. Disse medlemmer mener det er viktig at skjønnspotten som skal utjevne kostnadsforskjeller mellom kommunene er stor nok. Det er viktig at kommunene ikke reduserer sitt eget bidrag til barnehagesektoren. Disse medlemmer har merket seg at barnehageutbyggingen er på vei oppover, men at vi ser ut til å komme under målsettingen både i 2002 og i 2003. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at vi klarer målsettingen om full barnehagedekning i løpet av 2005.

Disse medlemmer vil følge arbeidet med å innføre maksimalpriser fra 1. mai 2004 og 1. august 2005 slik avtalen beskriver. Disse medlemmer understreker også viktigheten av at dagens moderasjonsordninger kan videreføres. Det er viktig at kommunene har ordninger med inntektsgraderte betalingssatser. Disse medlemmer viser spesielt til at Regjeringen må avklare hvordan søskenmoderasjon skal gjennomføres.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at det innføres en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, og for private virksomheter som utfører enkelte lovpålagte kommunale oppgaver. Hensikten er å åpne for større konkurranse mellom egenproduserte og private varer og tjenester. Dermed blir det enklere å konkurranseutsette kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Disse medlemmer mener at Regjeringen har et for ensidig fokus på konkurranseutsetting og privatiseringsløsninger som virkemiddel for effektivisering av kommunesektoren.

Disse medlemmer støtter ikke den foreslåtte omleggingen av kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 856 Barnehager med totalt 355 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører også til at barn i familier med sosiale problemer og barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener også at dette er viktig i det private næringslivet, og at det er nødvendig å innføre regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper.

Disse medlemmer peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 11,5 mill. kroner til Frifond på Barne-, og familiedepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til kuttet på budsjettet for inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Disse medlemmer går inn for å reversere det foreslåtte kuttet på 11, 5 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker en fortsatt sterk satsing på barnevernet og at disse tjenestene skal ha høy kompetanse og kvalitet. Det er viktig med godt samarbeid mellom alle etater som har med barns oppvekst og utvikling å gjøre. Disse medlemmer er bekymret over antallet økende barnevernssaker. Disse medlemmer mener det er viktig at disse sakene prioriteres slik at barna får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse medlemmer viser også til hvor viktig det er med kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. Dette er avgjørende for å sikre gode oppvekstforhold for de barna dette omfatter. Disse medlemmer ser med stor bekymring på at mange fosterhjem ikke har tilsynsfører. Både for barna og fosterforeldrene er dette en viktig ordning. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at arbeidet med å skaffe tilsynsførere prioriteres.

Disse medlemmer viser til at mange krisesentre sliter økonomisk. Disse medlemmer mener at bevilgningene til krisesentrene må forbli øremerket. Målet er at staten skal gi 80 pst. i tilskudd og kommunene resten. Disse medlemmer mener dette vil gi en stabil drift og et bedre tilbud.

Disse medlemmer mener det er viktig at den nye organiseringen av Forbrukerrådet bidrar til en styrking av forbrukernes rettigheter og informasjonsbehov.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet hadde et helt annet opplegg i barne- og familiepolitikken som ikke lar seg innpasse i den vedtatte ramme 2. Disse medlemmer fremmer derfor ikke et eget forslag til disposisjon av ramme 2.

Disse medlemmer viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, og gir subsidiær støtte til Regjeringen forslag på ramme 2.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet� Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen at familien er ett av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er utrolig naivt å tro at å bruke forholdsvis store ressurser på én dags samlivskurs kan snu denne tendensen.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget i vår vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste.

Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening at det tilføres resurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor mener disse medlemmer at det er svært viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukernes rettigheter ikke går tapt.

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Barn og unge

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansenog Magnar Lund Bergo, vil poengtere at alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Det må legges til rette for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor de bor eller foreldrenes økonomi eller status.

Barnefattigdom skal bekjempes, 1 av 5 fattige er barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under vedvarende fattigdom.

Disse medlemmer ser at arbeidstilknytning og tilbakeføring til arbeidslivet av foreldre/eneforsørgere som har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av de beste måtene å redusere langtidsfattigdom på. Barn i lavinntektsfamilier blir i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer ressurser for barnefamilier i form av utstyr og medlemsavgifter for at barn og unge skal delta på aktiviteter på fritiden, eller bruke en barnehageplass eller en plass på SFO.

Derfor må det samtidig med økt arbeidstilknytning, gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er blant annet:

• – Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1 500 kroner som skal gjennomføres innen 1. august 2005.

• – Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.

• – Skolefritidsordningen skal få økte tilskudd og det skal innføres en maksimal foreldrebetaling.

Barnehageavtalen - rimelige barnehage­plasser til alle

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stadfeste at barnehage er bra for barn. Alle barn trenger trygge og gode oppvekstmiljøer. En barnehage med et tilrettelagt pedagogisk, sosialt, språklig og fysisk stimulerende miljø, sikrer høy kvalitet. Lav foreldrebetaling og full barnehagedekning er en forutsetning for at barnefamilier skal kunne få en reell valgfrihet av omsorgsløsning for barnet sitt. Nye undersøkelser viser at billige barnehageplasser gjør det lettere spesielt for kvinner å velge og være yrkesaktiv med opparbeidelse av pensjonspoeng, i stedet for å være hjemmeværende. Dette vil også gi en betydelig inntekt til samfunnet ved siden av den rent personlige utviklingen. Disse medlemmer vil presisere at det ikke er negativt å velge det å ha en omsorgssituasjon for sitt barn som hjemmeværende, men det skal skje ut fra et reelt valg og ikke basert på dårlig råd og for høye barnehagepriser.

Disse medlemmer vil legge sterk vekt på at et velferdstilbud som en barnehageplass, skal gjelde alle barn uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse medlemmer ønsker gjennom barnehagene å gi barna en god pedagogisk og sosial start i livet innenfor en trygg ramme av kvalifisert personell. Et godt barnehagetilbud er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette.

Etter disse medlemmers oppfatning blir det viktig å se videre på lønn og arbeidsforhold i de barnehager som vil ta del i den samlede statlige finansieringen på om lag 80 pst. for å sikre rekruttering, ut­viklingsmuligheter og stabilitet blant personalet.

Gjennom en årrekke har de fleste partier på Stortinget lovet full behovsdekning av barnehager og lavere pris. Derfor var det en gledens dag da barnehageforliket var et faktum våren 2003.

Den økonomiske usikre tiden før forliket førte til en stagnasjon i utbygging av barnehageplasser, og prisøkning for de fleste. Barnehageavtalen skal sikre alle som ønsker det en barnehageplass og en maksimalsats for foreldrebetalingen på kr 2 750 f.o.m. 1. mai 2004, og foreldrebetalingen skal reduseres til en maksimalpris på kr 1 500 f.o.m. 1. august 2005. Alle barnehager som fyller kravene etter barnehageloven og rammeplanen for barnehager skal få en samlet offentlig finansiering på om lag 80 pst. fra 1. mai 2004. Private og offentlige barnehager skal ifølge barnehageavtalen likestilles når det gjelder driftstilskudd. Det offentlige tilskuddet skal i tillegg til statstilskuddet bestå av en buffer hos fylkesmannen som primært skal dekke kostnadsavvik mellom barnehagene og kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene. Det skal også innføres søsken- og inntektsgradering, og barn med spesielle behov skal likestilles med barn med funksjonshemninger.

Disse medlemmer vil følge opp barnehageavtalen og sørge for at den blir overholdt gjennom:

• – En samlet offentlig finansiering på om lag 80 pst. fra 1. mai 2004.

• – Innføring av maksimalpris på foreldrebetaling i barnehage på kr 2 750 fra 1. mai 2004.

• – Å fullføre barnehageavtalen etter planen med innføring av maksimalpris på kr 1 500 fra 1. august 2005.

• – Å gi investeringstilskudd på henholdsvis kr 25 000 for barn over 3 år og kr 50 000 for barn under 3 år.

• – Søskenmoderasjon og inntektsgradering.

• – Likestille barn med spesielle behov med barn med funksjonshemninger.

• – Likestille kommunale og private barnehager.

Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet

Disse medlemmer vil peker på at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. I stedet viser tall fra Regjeringen selv at det er en vesentlig økning i foreldre som foretrekker barnehageplass framfor kontantstøtte for sine barn. Tall for 2002 viser at rundt 44 pst. av barn i kontantstøttealder passes av foreldrene selv, mens 10 pst. passes av dagmamma. Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, uavhengig av pris og tilgjengelighet, foretrekker 50 pst. av foreldrene barnehageplass og ytterligere 25 pst. ønsker en kombinasjon av barnehageplass/kontantstøtte. Kun 13 pst. foretrekker å passe barnet selv. Etter disse medlemmers syn er kontantstøtten med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått bremseklosser. Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid.

Pengene som finansierer kontantstøtten bruker Sosialistisk Venstreparti til mange andre viktige tiltak for barn og unge og likestillingstiltak.

Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten fra 1. januar 2004.

Barnetrygden og småbarnstillegget viktig inntektskilde for barnefamiliene

Disse medlemmer vil poengtere at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til alle som har barn, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse medlemmer vil nevne spesielt at barnetrygden er den sikreste inntektskilde for barnefamilier med lav inntekt.

Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig prisjustering av barnetrygden. Siden 1992 har prisene steget med 30 pst., mens barnetrygden har økt med om lag 12 pst. Dette utgjør et tap for barnefamiliene på opptil flere tusen kroner i året.

På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om en automatisk prisjustering av barnetrygden, men fikk ikke flertall.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Til tross for dette fjernet Regjeringen og Fremskrittspartiet småbarnstillegget til barnetrygden fra 2003, som utgjorde kr 657 pr. måned pr. barn. Bare enslige forsørgere fikk beholde småbarnstillegget, men enslige forsørgere er ikke en ensartet gruppe økonomisk sett. Foreldre som mottok kontantstøtte for sitt barn, fikk bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjorde derimot ikke småbarnsforeldre som bruker barnehageplass for sitt barn, som dermed mistet kr 657 pr. måned. Etter disse medlemmers syn lot Regjeringen småbarnsforeldre med barnehageplass selv delvis finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne småbarnstillegget.

Disse medlemmer vil:

• – At det skal lovfestes at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår.

• – Prisjustere barnetrygden fra 2003 til 2004 på 178 mill. kroner.

Adopsjonsstøtten - en hjelp til foreldreløse barn

Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt foreldreansvar. Det kan være fare for at utenlandsadopterte kan vokse opp som enebarn pga. de økonomiske kostnadene. Adopsjonsstøtten er noe lavere i Norge enn i de andre nordiske landene. Regjeringen mener at permisjonsordningene, som også gjelder for adopsjonsforeldre, kompenserer for den lave økonomiske støtten. Disse medlemmer mener dette synet er helt urimelig fordi de allmenne velferdsordningene dekker et helt annet behov enn kostnadene forbundet med adopsjon.

Disse medlemmer vil at:

• – adopsjonsstøtten skal tilsvare folketrygdens grunnbeløp 1 G som er kr 56 841.

Familien og barna

Disse medlemmer ser at Regjeringen oppretter et dagskurs for foreldre som får barn for første gang. Kurset er rettet mot foreldrepar. Disse medlemmer mener dette er et godt tiltak, men foreslår at tilsvarende kurs tilbys for aleneforeldre og foreldre hver gang de får barn.

Disse medlemmer øker kap. 830 post 21 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg at til tross for at Barneombudet fyller en viktig posisjon som barnas talsperson i samfunnet og uttaler seg i alle saker av betydning for barn og unges forhold i samfunnet, har Regjeringen ikke økt tilskuddet til Barneombudet, og heller ikke pris- eller lønnsjustert tilskuddet. I forslaget til statsbudsjett for 2004 står det at antallet henvendelser til Barneombudet er økende, og det er en stor økning i antallet besøk på barneombudets websider.

Disse medlemmervil blant annet:

• – Tilby foreldreveiledningskurs til enslige foreldre som får barn for første gang.

• – Øke tilskuddet til Barneombudet.

• – Øke tilskuddet til familie- og likestillingspolitisk forskning/opplysningsarbeid.

Barnevernet

Disse medlemmer ser at det finnes barn som får alle muligheter - og det finnes barn som ikke får noen. Dette er uakseptabelt. Alle barn har rett til å vokse opp i kjærlighet og omtanke.

Det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise.

Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase når barnevernet fra 1. januar 2004 opprettes som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen, og disse medlemmer vil følge utviklingen nøye.

Disse medlemmer ser at barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer.

Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig slik disse medlemmer ser det at forskningsinnsatsen også må økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Disse medlemmer vil:

• – øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, bl.a. til MST/PMT, tiltak mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte barn og frivillige organisasjoner.

• – øke forskningsinnsatsen med hovedvekt på barnevernet, andre utsatte barnegrupper og familier m.m.

Barn og unge lager aktivt sitt eget oppvekstmiljø

Etter disse medlemmers syn holder Regjeringen seg til fine ord og handlingsplaner, men følger ikke opp med penger til tiltak for barn og unge. Det er en reell økning i overføringene, men det skyldes tippemidlene samtidig som de ordinære overskuddene fra staten blir mindre. Det betyr at tippemidlene slik de var tiltenkt, nemlig å sørge for et skikkelig løft i sektoren, blir brukt som kompensasjon i forhold til de ordinære overføringene. Disse medlemmer mener det er skuffende å se at Regjeringen velger å redusere virkningen av tippemidlene, som bl.a. tilfaller FRIFOND. Regjeringen reduserte tilskuddet til FRIFOND med 10 mill. kroner for 2003, og reduserer bevilgningene med ytterligere 11,5 mill kroner for 2004.

Utfordringene når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er store, og møtes ikke med en offensiv fra Regjeringens side. Tilskuddet til hele kapitlet med tiltak for barn og ungdom er redusert, til tross for at det rommer tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, FRIFOND og ungdomstiltak i de større byene, samt forskning på dette området.

Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillige organisasjoner er for barn og unge. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egenbetalinger som kontingent og andre utgifter. Det er viktig med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta.

Disse medlemmer vil:

• – Øke tilskuddet til FRIFOND for at tippemiddelordningen skal få fullt gjennomslag.

• – Øke tilskuddet til forskning og utviklingsarbeid innen barne- og ungdomsområdet.

• – Gi tilskudd til Redd Barna til videreutvikling av spesialkompetanse overfor barn og unges internettbruk, som f.eks. chatting, barnepornografi, rasisme m.m.

Finansiering av krisesentrene og voldsforebyggende tiltak

Disse medlemmer ser at det har vært rapportert problemer med finansieringen av flere av landets krisesentre og incestsentre, og slitasje med en usikker driftssituasjon. Samtidig er det en økning av bruken av disse sentrene. Krise- og incestsentrene fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn.

Det er alvorlig at Regjeringen ikke gjør noe med finansieringsordningen til krise- og incestsentrene, og heller ikke øker bevilgningene til disse sentrene i budsjettet for 2004. Tilskuddsordningen med 50 pst. statlig driftstilskudd videreføres, til tross for at flere av krisesentrene har vært nedleggingstruet over lang tid.

Ordningen med 50 pst. statstilskudd fra staten uansett tilskudd fra kommuner eller organisasjoner er ikke tilfredsstillende. Ressursbruken på krise- og incestsentrene er i dag mer et resultat av tilgjengelige ressurser enn det reelle behovet brukerne har. Dette er lite forutsigbart for driften av krise- og incestsentrene, og gir ikke et bra nok tilbud til brukerne. Disse medlemmer vil poengtere at dagens økonomiske situasjon gjør at mye av ressursbruken på krise- og incestsentrene går med til å skaffe driftsmidler. Det er etter disse medlemmers syn spesielt viktig også å legge forholdene til rette for at menn og unge gutter som har vært utsatt for overgrep/incest også blir ivaretatt. I dag er det kun ett senter for menn (IFM). Etter disse medlemmers syn er det for lite til å kunne ivareta de behovene som allerede finnes, og det er sannsynlig at det finnes store mørketall også blant gutter. Det er etter disse medlemmers syn fortsatt et sterkt tabubelagt tema å få opp på dagsorden. Mange personer som jobber daglig med barn og unge innen arenaer vi kjenner til som helsestasjoner, skole, SFO, barnehager og andre førstelinjetjenester må få styrket sin kompetanse til å tørre og melde i fra til hjelpeapparatet, eller ha mulighet til samtaler og veiledning, dersom det foreligger mistanke om overgrep.

Disse medlemmer vil:

• – Gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave, slik både familievernet, barnevernet og rusomsorgen er blitt fra 1. januar 2004.

• – Øke bevilgningene til voldsforebyggende tiltak, inkludert tiltak for å forebygge og avhjelpe konsekvensen av vold i familien, barn som er vitne til vold, og vold som barn og unge utsettes for.

Likestilling, Prosjekt Kvinneliv

Disse medlemmer mener at for å oppnå at kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet, må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig. Disse medlemmer vil at kvinner og menn må ha like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, til like arbeidsvilkår og utvik­lingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn i fellesskap. Kvinner har ikke hatt en positiv likelønnsutvikling. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygde- og pensjonsrettigheter.

Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt Kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon m.m. Regjeringen har likestillingen på sin dagsorden, men følger ikke opp med bevilgninger, bl.a. til Likestillingssentret og Likestillingsombudet, og mannssentret REFORM, heller ikke kompensasjon for den beregnede pris- og lønnsveksten for 2004. Likeledes følger Regjeringen ikke opp Homomeldingen med annet enn lunken holdning, og reduserer bevilgningene til lesbiske og homofile i budsjettforlaget for 2004.

Disse medlemmer vil:

• – Opprette Prosjekt Kvinneliv med 100 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til Likestillingssentret.

• – Øke bevilgningene til Likestillingsombudet.

• – Øke bevilgningene til mannssentret REFORM.

• – Øke bevilgningene til lesbiske og homofile.

Forbrukerpolitikk - forbrukermakt mot markedsmakt

Disse medlemmerser at reklame- og konsumpresset i samfunnet er stort, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker. Utviklingen må møtes på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn/unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter, og med å gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn.

Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og kanaler, gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere seg både med hensyn til pris og kvalitet på varer og tjenester og med hensyn til rettigheter og hjelp til å oppfylle rettigheter. De største nettstedene for "forbrukerinformasjon" tilhører ofte internasjonale konserner og er et ledd i salget av varer og tjenester. Etter disse medlemmers syn må forbrukerinformasjon inngå i et internasjonalt samarbeid. Her er Forbrukerombudet og Forbrukerrådet viktige aktører. Forbrukerinformasjon blir i framtiden slik disse medlemmer ser det, et sentralt virkemiddel for å skape aktive og bevisste forbrukere i stadig mer konsentrerte markeder og vil være en viktig forutsetning for en positiv styring av forbrukersamfunnet.

Disse medlemmer vil styrke den offentlige forbrukerinformasjonen:

• – Øke bevilgningene til Forbrukerrådet.

• – Øke bevilgningene til Forbrukerombudet.

• – Øke bevilgningene til Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

• – Øke bevilgningene til Positiv Miljømerking.

• – Øke bevilgningen til forbrukerpolitiske tiltak.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Forslag fra Senterpartiet til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, mener det å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår er en av de aller viktigste oppgavene samfunnet står overfor. Barn og ungdom er samfunnets viktigste ressurs, og det er viktig å legge til rette slik at alle gis trygghet og omsorg slik at de kan utvikle seg i tråd med egne forutsetninger og interesser. Gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og selvtillit. Åpne og inkluderende lokalsamfunn er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø - det være seg i byen eller på landet.

Dette medlem viser til at barnehagen er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Dette medlem viser i den forbindelse til viktigheten av at barnehageforliket (jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003)) følges opp. Dette medlem vil spesielt peke på at det i barnehageforliket ble understreket at forliket skulle fullfinansieres med statlige midler.

Dette medlem viser til at barnetrygden er den viktigste stønadsordningen for mange barnefamilier. Barnetrygden gir en økonomisk sikkerhet som er uavhengig av foreldrenes økonomi. Samtidig er det slik at barnetrygdsatsene har stått stille i en årrekke og ikke fulgt kostnadsutviklingen ellers i samfunnet. Dette medlem understreker at Senterpartiet ønsker å gi småbarnsfamiliene stønader som er i takt med prisutviklingen ellers i samfunnet. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett der partiet går inn for å prisjustere barnetrygden. Dette medfører en økt bevilgning på 175 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets program for inneværende periode der det går fram at kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre som er hjemme med barna. Dette medfører at bevilgningen til kontantstøtte i Senterpartiets alternative budsjett er redusert med 1 mrd. kroner.

Dette medlem vil peke på de store kostnadene som er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende 1 G. Som ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet fra kr 23 400 per barn, slik Regjeringen foreslår, til kr 35 000 per barn.

Av Senterpartiets alternative budsjett går det dess­uten fram at partiet ønsker en prisjustering av engangsstønaden ved fødsel/adopsjon. Forslaget innebærer at bevilgningen til dette formålet øker med 16 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til det viktige arbeidet som gjøres i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette medlem reagerer i den forbindelse på at Regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 2004 følger opp Stortingets vedtak om avsetning til Frifond-ordningen. Dette medlem ønsker å reversere Regjeringens foreslåtte kutt til Frifond og legger i Senterpartiets alternative statsbudsjett inn 11,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av å styrke forbrukernes innsikt og mulighet til å gripe inn overfor uakseptable forhold som følge av den stadig sterkere kommersialiseringen i samfunnet. Forbrukerrådet og Forbrukerombudet er viktige allierte både for vanlige folk, organisasjoner og politikere og må gis skikkelige arbeidsbetingelser.

Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet som krisesentrene gjør og den trygge havn disse er for mennesker i krise. Dette medlem frykter at kommunenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestutsatte personer står i akutt fare for å bli rammet av den dårlige kommuneøkonomien.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteen har merket seg at departementet setter fokus på brukerperspektivet. Komiteen har videre merket seg at departementet har arbeidet med tiltak i forhold til forenklinger av regelverk, bedre tilgjengelighet for brukerne og organisatoriske og administrative forenklinger. Komiteen viser til at det er arbeidet med å forenkle fødsels- og adopsjonspenge-ordningen, en tidsmessig oppdatering av barnetrygdloven, en forenkling i adopsjonsprosessen og utvikling av Odin som informasjonskanal.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at dagens likestillingspolitikk har som mål at likestilling og kjønnsperspektivet skal integreres på alle politikkområder. Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende demokratisk verdi. Full utnyttelse av begge kjønns ressurser på alle samfunnsområder er både et rettferdighetskrav og god samfunnsøkonomi. Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen har videreført arbeidet der budsjettområder blir vurdert i forhold til kjønn og likestilling, og at det også i forbindelse med budsjettet for 2004 er lagt fram en egen rapport. Flertallet vil understreke viktigheten av å synliggjøre en uønsket ulikhet mellom kvinner og menn for å kunne målrette tiltak for å rette opp skjevheter. Flertallet er av den oppfatning at rapporten er et godt redskap for å synliggjøre og tydeliggjøre behovet, og at den vil bidra til en mer bevisst holdning til arbeidet med likestilling på alle sektorer.

Flertallet mener det er positivt med et særskilt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2003-2004) om integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres i departementet, og man må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges opp til i budsjett; en økning av utgiftene. Disse medlemmer har foreslått en reduksjon av post 1, med bakgrunn i at som ett av delmålene er effektiv organisering og drift av departementet.

Det er gledelig å merke seg at ett av delmålene til departementet er å sikre innbyggere og virksomheter informasjon i rett tid innenfor departementets virksomhets- og politikkområde. Disse medlemmervil påpeke at det ikke bare må være informasjon, men god informasjon som innbyggerne forstår og kan gjøre seg nytte av. Disse medlemmer har foreslått en reduksjon av post 1, med bakgrunn i at som ett av de andre delmålene er effektiv organisering og drift av departementet.

Disse medlemmer viser til familie-, kultur- og administrasjonskomiteens merknader i Innst. O. nr. 26 (2002-2003) om fastsetting og endring av farskap, hvor det står:

"Komiteen har registrert at ved tilbakebetaling av fostringstilskott etter barneloven § 62 etter fritak av farskap, betales fostringstilskottet tilbake fra Folketrygden med samme sum som innbetalt. Komiteen ser at dette kan virke urettferdig, og ber Regjeringen vurdere konsekvensene av å innføre en indeksregulering eller renteberegning på den tilbakebetalte sum."

Disse medlemmer viser også til Dokument. nr. 15 spm. 776 (2002-2003) skriftlig spørsmål fra representanten Ulf Erik Knudsen til barne- og familieministeren. I sitt svar skriver statsråden at et "eventuelt høringsnotat vil forhåpentligvis foreligge i løpet av våren 2004."

Disse medlemmer mener at altfor mange har ventet altfor lenge på fritak av farskap. Når urett skal rettes opp bør i hvert fall tilbakebetalingen komme uten flere utsettelser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremskynde arbeidet med sak om vurdering av indeksregulering/renteberegning på barnebidrag der det er gitt fritak av farskap. Det forutsettes at saken legges frem for Stortinget innen utgangen av februar 2004."

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteen viser til at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode oppvekstvilkår for barn.

Komiteen er enig i at foreldreveiledningsprogrammet også må målrettes i forhold til særlig utsatte grupper og merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spise-forstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer og minoritetsforeldre. Komiteen er videre enig i viktigheten av å formidle kunnskap til foreldre når det gjelder spørsmål knyttet til ungdom og rus, ungdom og homofili, barn og foreldre med psykisk lidelse og det å være foreldre med tenåringsbarn. Det er viktig at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningskurs for tenåringsforeldre da det er etterspørsel etter slike kurs rundt omkring i kommunene.

Komiteen vil understreke viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen. Det må satses mer på styrking av foreldrerollen og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser må bli en naturlig del av møteplassen i kommunene knyttet til bl.a. helsestasjonen.

Komiteen viser til at foreningen "Vi som har et barn for lite" som er en organisasjon hvor kontaktpersoner på frivillig basis hjelper foreldre som har mistet barn. Ved hjelp av sorggrupper eller individuell sorgstøtte og tilgjengelighet etter et barns død hjelper de mange familier. Dette er noe av det mest tragiske en familie opplever, og selv om man så gjerne vil støtte hverandre så kan forskjellen i sorgopplevelsen bli en trussel for parforholdet. Komiteen henviser til vedtaket fra Stortingets behandling i 2002 som vedtok at foreningen "Vi som har et barn for lite" får et fast tilskudd over statsbudsjettet slik at driften blir forutsigbar slik at dette viktige arbeidet kan videreføres og utvik­les.Komiteen henviser også til komitémerknaden i Innst. S. nr. 53 (2003-2004).

Tilskuddet gis over kap. 846 post 71 Særlige familie­politiske tiltak.

Komiteen forutsetter at departementet overfører midlene fra post 70 til 71.

Det overføres midler fra post 70 slik at det ikke får konsekvenser for tilskudd til andre organisasjoner på denne posten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert at behovet for samlivstiltak synes stort og er glad for styrkingen av post 70 med 5 mill. kroner. Posten skal nyttes til støtte til lokale samlivskurs som fordeles av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA).

Flertallet vil understreke betydningen av at det tilbys kurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) framlegger Regjeringen forslag om å styrke samlivstiltakene, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende arbeid. Flertallet støtter Regjeringens forslag om at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et endags samlivskurs. Kursene legges f.eks. til helsestasjonene i kommunene både fordi de har et veiledningsansvar fra før, og fordi man her treffer familiene i svangerskapet, og her drives det i dag også foreldreforberedende kurs.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at målet er et veiledningstilbud til alle foreldre, og det krever mer ressurser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er viktig å videreføre tilbudet om barnegrupper og familieveiledning i asylmottak.

Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, som har gitt klare føringer i forhold til hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti bevilger kr 500 000 til foreningen "Vi som har et barn for lite" (kap. 846 post 71).

4.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en mindre reduksjon av post 21. Denne posten har økt betydelig i forslag til budsjett for å starte opp lokale samlivskurs, noe disse medlemmer er imot. Disse medlemmerer av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs allerede, og at det dermed ikke er nødvendig for det offentlige å gå inn i dette. Disse medlemmer viser til den sterke satsning på forebyggende tiltak for barn og unge, som disse medlemmer foreslår under andre kapitler i dette budsjettet.

4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteen har merket seg at Stortinget våren 2003 vedtok at tilskudd til krisetiltak ikke skulle innlemmes i kommunerammene, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003), og at det øremerkede tilskuddet til krisetiltak derfor videreføres i 2004.

Komiteen har registrert at både Statskonsult-rapporten 1997:18 Evaluering av den statlige tilskuddsordningen til krisetiltak, høringsuttalelsene til denne og rapportene fra Institutt for samfunnsforskning om forholdet mellom krisetiltakene og kommunale myndigheter tilsier endringer i dagens finansieringsordning.

Komiteenviser også tilVista-utredningen, som tok sikte på å komme frem til en modell for hva det koster å drive et krisesenter.

Komiteen mener det er viktig å endre dagens finansieringsordning, fordi dagens tilskuddsordning ikke tar utgangspunkt i hva det reelt koster å drive et krisesenter, og fordi det er behov for en mer forutsigbar finansieringsordning både for krisesentrene og for staten. Komiteen vil understreke at det er behov for å videreutvikle kvaliteten på tjenestene krisesentrene tilbyr, sikre bedre oppfølging av barna, å utvikle kompetanse og å tilrettelegge for nye brukergrupper med andre hjelpebehov. Dette forutsetter en gjennomgang av krisesentrene sett i sammenheng med samfunnets samlede innsats og ressurser til bistand og beskyttelse av voldsofre. Komiteen vil understreke behovet for å se helhetlig på tiltak rettet mot kvinner som er i krisesituasjon.

Komiteen mener det er viktig at man ser problemområdet vold mot kvinner i sammenheng. Det må tas et samlet grep som må omfatte krisesentrene, andre tilbud til kvinner og barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og også i behandlingstilbudet til menn som begår disse overgrepene.

Komiteen er opptatt av at man vurderer forvaltningsordning og finansieringsmodell bl.a. på bakgrunn av innstillingen fra det regjeringsutnevnte Kvinnevoldsutvalget, som har frist til å levere sin innstilling 4. desember 2003.

Komiteen understreker behovet for at Regjeringen kommer tilbake med en ny forvaltningsordning og finansieringsmodell snarest mulig etter fremleggelsen av innstillingen fra Kvinnevoldsutvalget.

Komiteen viser for øvrig til behandlingen av Dokument nr. 8:118 (2001-2002) Om finansiering av krisesentrene.

Komiteen har merket seg at krisesentrene i de store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk minoritetsbakgrunn (i alt 237 kvinner med 151 barn: tall fra Krisesentersekretariatet 2002). Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir derfor mer kompliserte. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha både hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp. I tillegg mener komiteen at det også er viktig å iverksette tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges.

Komiteen registrerer at i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner samarbeider departementet med Justisdepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og sosialdirektoratet og Politidirektoratet om en ny treårig handlingsplan om vold i nære relasjoner, og at planen fremmes våren 2004.

Komiteen registrerer at planen blant annet inneholder tiltak for å styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, styrking av det forebyggende arbeid gjennom å forbedre behandlingstilbud til menn som utøver vold, og bedre ivaretakelse av barn som enten selv utsettes for vold eller er vitne til vold i familien.

Komiteen ser positivt på Regjeringens forslag om å etablere et senter for volds- og traumeutsatte, kalt Nasjonalt Kompetansesenter for vold og traumatisk stress, i 2004. Det er nødvendig med en helhetlig forsk­ning og kompetanseutviking, kompetansespredning og veiledning samt utdanning innen feltet vold og traumatisk stress. Det er også viktig at en samling av den nasjonale kompetansen gjenspeiler bredden på volds- og traumefeltet, slik at alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk og medisinsk.

Komiteens flertall, all unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at bevilgningene til krisesentrene må forbli øremerket og det må være et mål at bevilgningene økes for å møte de behov krisesentrene har. Flertallet viser til tidligere forslag om delt finansiering mellom staten og kommunene med henholdsvis 80 og 20 pst.

Flertallet vil påpeke behovet for å øke kompetansen ved krisesentrene slik at de ansatte står bedre rustet til å ta hånd om barn som kommer til krisesentrene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at en god og forutsigbar finansiering av krisesentrene og voldsforebyggende tiltak er helt vesentlige for å motvirke den økende voldstendensen privat og i det offentlige rom.

Dette flertallet ser at det har vært rapportert problemer med finansieringen av flere av landets krisesentre og incestsentre, og slitasje med en usikker driftssituasjon. Samtidig er det en økning av bruken av disse sentrene. Krise- og incestsentrene fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at dagens ordning med finansiering 50-50 tilskudd kommune/stat ikke er tilfredsstillende. Ressursbruken på krise- og incestsentrene er i dag mer et resultat av tilgjengelige ressurser enn det reelle behovet brukerne har. Dette er lite forutsigbart for driften av krise- og incestsentrene, og gir ikke et bra nok tilbud til brukerne. Disse medlemmer vil poengtere at dagens økonomiske situasjon gjør at mye av ressursbruken på krise- og incestsentrene går med til å skaffe driftsmidler.

Disse medlemmer viser for øvrig til tidligere forslag om statlig finansiering av sentrene.

Det er etter komiteens flertalls, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiets, syn spesielt viktig også å legge forholdene til rette for at menn og unge gutter som har vært utsatt for overgrep/incest også blir ivaretatt. I dag er det kun ett senter for menn (IFM). Etter flertallets syn er det for lite til å kunne ivareta de behovene som allerede finnes, og det er sannsynlig at det finnes store mørketall også blant gutter. Det er etter flertallets syn fortsatt et sterkt tabubelagt tema å få opp på dagsorden. Mange personer som jobber daglig med barn og unge innen arenaer vi kjenner til, som helsestasjoner, skole, SFO, barnehager og andre førstelinjetjenester, må få styrket sin kompetanse til å våge å melde fra til hjelpeapparatet, eller ha mulighet til samtaler og veiledning, dersom det foreligger mistanke om overgrep.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave, slik både familievernet, barnevernet og rusomsorgen er blitt fra 1. januar 2004.

• – Øke bevilgningene til voldsforebyggende tiltak, inkludert tiltak for å forebygge og avhjelpe konsekvensen av vold i familien, barn som er vitne til vold, og vold som barn og unge utsettes for.

Disse medlemmer vil øke kap. 840 post 60 med 78 mill. kroner.

Disse medlemmer øker kap. 840 post 70 tilskudd til voldsforebyggende tiltak med 10 mill. kroner.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Komiteenviser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Fra 1. januar 2004 overføres den fylkeskommunale delen av familievernet til staten, fordi familievern henger naturlig sammen med andrelinjen i barnevernet, rusomsorgen og psykiatritjenesten.

Komiteen er glad for at man nå har valgt å styrke og øke kompetansen i familievernet. Dette kan synes svært nødvendig, ut fra det faktum at det kan virke som det stadig oppstår store og vanskelige konflikter i forbindelse med samlivsbrudd, som det kan synes vanskelig å løse, uten et godt kvalifisert familievern. Familievernet skal og må la hensynet til barna og barnas rettigheter komme først, også i de saker hvor det synes vanskelig å være objektiv på grunn av høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Et godt kvalifisert og høyt skolert familievern kan bidra til på en bedre måte å være dempende på konflikter i forbindelse med samlivsbrudd.

Komiteenvil påpeke at det er svært viktig at det er et forsvarlig tilbud innenfor familievernet i alle fylker, selv om man nå har en ny organisasjonsform. Man må sørge for at ventetiden for å komme til samtale på familievernkontoret reduseres, slik at når det oppstår en krise i en familie skal det finnes et tilbud innenfor en rimelig tidsramme.

Komiteen sier seg enig med Regjeringen i at det er svært viktig å drive med forbyggende familievernarbeid. Spesielt viktig er det i en tid hvor svært mange ekteskap oppløses og mange barn får en endret hverdag og livssituasjon. Kan man snu denne trenden ved hjelp av et godt familievern, som bidrar til at familiene kan leve bedre sammen, vil dette kunne ha både samfunnsøkonomiske og mellommenneskelige positive konsekvenser.

Komiteenhar merket seg at det skal komme en evaluering og tilstandsrapportom de nye bidrags­reglene i 2005. Det kan være svært nødvendig å gjennomgå bidragsreglene når de har fungert en tid. Komiteen ber departementet følge med på konsekvensene av endringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. O. nr. 127 (2000-2001) og Innst. S. nr. 227 (2002-2003). Flertallet viser til at Stortinget allerede har bedt om og fått en tilbakemelding om den nye bidragsordningen fra Regjeringen i budsjettproposisjonen for 2004 fra Barne- og familiedepartementet, videre til at Stortinget har bedt om en evaluering i form av en stortingsmelding i løpet av 2005.

4.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker post 21 med 2 mill. kroner.

4.6 Kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet

Komiteen ser med bekymring på at alt for mange barn utsettes for grov omsorgssvikt, seksuelle overgrep eller fysisk mishandling. Komiteen mener det er viktig at det legges vekt på å støtte og styrke samarbeid på tvers av ulike sektorer som skole, sosialkontor, politi og helsevesen, samt mellom kommune og stat.

Komiteen vil påpeke at virksomheten blir organisert i fem regioner med en sentral, overordnet etatsledelse underlagt Barne- og familiedepartementet. Komiteen registrerer at departementet har budsjettert med kr 139 331 000. Denne posten skal dekke lønn til faste stillinger, ekstrahjelp, engasjement og godtgjørelser samt utgifter til varer og tjenester. Komiteen forventer at departementet mener at det foreslåtte beløpet dekker de faktiske utgifter som ansvarsovertagelsen medfører på bakgrunn av den varierende dekningsgrad for den fylkeskommunale familieverntjenesten i ulike deler av landet. Komiteen vil påpeke at mange familievernkontorer har lang ventetid for familier som ønsker hjelp. Familievernet skal i større grad enn før omfatte samlivskurs og foreldreveiledning i tillegg til alle de oppgaver kontorene har hatt. Komiteen vil derfor be departementet følge nøye med i utviklingen slik at vanskeligstilte familier med barn ikke får hjelp på grunn av mangel på relevante tiltak med bakgrunn i svak økonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003). 1. januar 2004 opprettes Statens barnevern og familievern (SBF). Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Senterpartiets merknader i Innst. O. nr. 64 (2002-2003) der disse partiene uttalte:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at de kostnader som fylkeskommunene har i forbindelse med overtakelsesprosessen må kompenseres fullt ut. Like viktig er det at uttrekket fra rammetilskuddet skjer på en slik måte at de som har valgt å prioritere barnevernet ikke blir økonomisk skadelidende."

Komiteen merker seg at familievernet fra 1. januar 2004 skal inngå i statens barnevern og familievern. Dette er komiteen positiv til. At én etat får et overordnet ansvar for disse spørsmålene bør kunne føre til at oppgavene blir bedre løst. Komiteenhar store forventninger til den statlige overtagelsen av familievernet, og forventer at det blir et godt og likeverdig tilbud for alle som har behov for familievern over hele landet.

4.7 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for sine barn. Flertallet har merket seg at i 2002 var det 74,6 pst. av barn i aldersgruppen 1-3 år som tok del i kontantstøtteordningen, noe som viser at det fortsatt er en populær ordning.

Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering avkontantstøtten, hvor det ble slått fast at det fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet mener det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring og at det utredes om rett til kontantstøtte i to år for adoptivbarn i førskolealder, uavhengig av aldersgrensen på tre år.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at Regjeringen har besluttet å eksportere kontantstøtte til EØS-området etter at EF-domstolen har konkludert med at den finske kontantstøtten er en familieytelse som må eksporteres til andre EU-/EØS-land.

Dette flertallet har merket seg at departementet har satt i gang og gitt støtte til utdypende analyser av dataene fra Barnetilsynsundersøkelsen 2002, og at NOVA har fått i oppdrag å analysere de delene som omhandler barnetilsynsordninger og mødrenes og fedrenes yrkestilknytning. Rapporten vil foreligge i november 2003.

Dette flertallet har også merket seg at Statistisk sentralbyrå har fått støtte til to utdypende analyser. Den ene dreier seg om kontantstøttens langsiktige konsekvenser for småbarnsforeldres yrkesdeltagelse, og den andre om tid brukt til arbeid ute og hjemme blant foreldrepar. Rapportene vil foreligge henholdsvis i juni 2005 og desember 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å av­vikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tiden foreldre og barn får sammen. Kontantstøtten fører også til at utsatte barn og barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetilbud fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehage gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud ved siden av foreldrene og et integreringsfortrinn i det norske samfunn.

Disse medlemmer mener at kontantstøtten kan motvirke likestillingsarbeidet. Disse medlemmer vil peke på at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. I stedet viser tall fra Regjeringen selv at det er en vesentlig økning i foreldre som foretrekker barnehageplass framfor kontantstøtte for sine barn. Tall for 2002 viser at rundt 44 pst. av barn i kontantstøttealder passes av foreldrene selv, mens 10 pst. passes av dagmamma. Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, uavhengig av pris og tilgjengelighet, foretrekker 50 pst. av foreldrene barnehageplass og ytterligere 25 pst. ønsker en kombinasjon av barnehageplass/kontantstøtte. Kun 13 pst. foretrekker å passe barnet selv. Etter disse medlemmers syn er kontantstøtten med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende. Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerolle og arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at pengene som finansierer kontantstøtten, vil Sosialistisk Venstreparti bruke til mange andre viktige tiltak for barn og unge og likestillingstiltak. Disse medlemmer vil avvikle kontantstøtten og viser til sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle kontantstøtten fra 1. januar 2004."

Disse medlemmer foreslår at kap. 844 post 21 reduseres med 2,193 mill. kroner, og post 70 med 2 852,195 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets program for inneværende periode, der det går fram at partiet ønsker å avgrense kontantstøtten til å gjelde foreldre som er hjemme med barn under tre år. Ordningen må fortløpende evalueres og vurderes i forhold til andre tiltak for barnefamiliene. Dette medlem vil peke på følgende tiltak som kan bidra til mer samvær mellom barn og foreldre:

• – Redusert arbeidstid med delvis lønnskompen­sasjon for småbarnsforeldre.

• – Rett til ulønnet omsorgspermisjon fram til barnet er 3 år.

• – Rett til forlenget og ulønnet ferie/permisjon for småbarnsforeldre.

Valgfrihet er viktig, men dette medlem vil understreke at valgfriheten ikke vil være reell før samfunnet kan tilby rimelig barnehageplass til alle som ønsker det. Full barnehagedekning og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å redusere bevilgningen til kontantstøtte med 1 000 mill. kroner.

4.8 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen for barnefamiliene. Komiteen understreker at barnetrygden er en universell stønadsordning som skal gå uavkortet til alle barnefamilier og som gir barnefamiliene god økonomisk sikkerhet uavhengig av foreldrenes økonomi.

Komiteen viser til at barnetrygden skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til alle som har barn, og er ikke avhengig av foreldres økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og behovet for inndekning.

Flertallet foreslår at kap. 845 reduseres med 27 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Samtidig vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeke at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjustert på flere år. Manglende pris- og lønnskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig, gitt den viktige betydningen barnetrygden har for økonomien i barnefamiliene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier i mange år har gått inn for å indeksregulere barnetrygden, og har lagt inn dette i sine primære budsjettforslag. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene i samarbeid med Arbeiderpartiet nå går motsatt vei - ved å redusere barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at barnetrygden er en sikker inntektskilde for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt fratatt en årlig prisjustering av barnetrygden. Dette utgjør et tap for barnefamiliene på opptil flere tusen kroner i året. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen.

Disse medlemmer vil at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår.

Disse medlemmer viser til sine alternative budsjett hvor barnetrygden foreslås prisjustert, noe som medfører en økning på 178 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at småbarnstillegget falt bort fra 1. august 2003 og viser til det inntektstapet dette har medført for småbarnsforeldre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gjeninnføre småbarnstillegget som falt bort 1. august 2003.

Disse medlemmer vil øke kap. 845 post 70 med 1 142 mill. kroner i sitt budsjettforslag.

Disse medlemmervil gjeninnføre småbarnstillegget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det videre urimelig at barnetrygden medregnes i inntekten ved beregning av sosialhjelp. Disse medlemmer mener dette er en urettferdig regel som gjør at den fordelingspolitiske virkningen i barnetrygden blir fratatt barnefamilier som mottar sosialhjelp. Etter disse medlemmers oppfatning er dette uheldig da det er disse familiene som har størst behov for kontantytelser fra fellesskapet.

4.9 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette for at både kvinner og menn får reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Flertallet anser en fortsatt delfinansiering av det nasjonale rådgivnings- og ressurssenteret for menn, REFORM, som et viktig tiltak for menn i krise og for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Flertallet merker seg at Regjeringen har jobbet aktivt for å nå målet om 40 pst. kjønnsrepresentasjon i styrene for alle statsforetak, statlige særlovselskap og statlige aksjeselskap. Flertallet registrerer at Regjeringen har lagt frem lovforslag (Ot.prp. nr. 97 (2002-2003)) for Stortinget med regler om minst 40 pst. av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskap, og viser til Innst. O. nr. 13 (2003-2004).

Flertallet ser positivt på at innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske og homofile videreføres. Flertalletviser for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår- og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, og de tiltak som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.

4.9.1 Post 70 Tilskudd

Komiteen har merket seg størrelsen på tilskuddet til den enkelte organisasjon under post 70.

Tilskuddet blir gjort avhengig av både hvor mange og hvor store organisasjoner som søker, og ser det som en viktig målsetting å ivareta et mangfoldig organisasjonsliv på det familie- og likestillingspolitiske området.

4.9.2 Post 71 Særlige familiepolitiske tiltak

Komiteen har merket seg at størrelsen på tilskuddet til den enkelte organisasjon under posten 71 Særlige familiepolitiske tiltak blir gjort avhengig både av hvor mange og hvor store organisasjoner som søker.

Komiteen merker seg videre at fra 2004 legges medlemstall fullt ut til grunn for tildeling av støtten.

Komiteen er kjent med at det er økende problemer som møter gravide kvinner i yrkeslivet. Likestillingsombudet viser til en økning i antallet saker der kvinner som etter å ha født barn, får problemer på arbeidsplassen etter endt svangerskapspermisjon, ved at arbeidet kan være omorganisert på en slik måte at de ikke får sin opprinnelige stilling tilbake, og mange kvinner sakker akterut i lønnsutvikling, bonuser osv.

Komiteen mener at et stramt arbeidsmarked kan være medvirkende til en slik utvikling, som ikke er ønskelig verken fra et samfunnsøkonomisk eller likestillingsmessig perspektiv. Det kan også være en rekke andre faktorer som bidrar til at kvinners mulighet til å kombinere ansvar for barn og familie med arbeid svekkes.

Komiteen mener at det er viktig at Regjeringen følger denne utviklingen på arbeidsmarkedet for gravide kvinner.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen på arbeidsmarkedet for kvinner som tar svangerskapspermisjon, for å sikre at de ikke møter negative følger i stillingen sin som følge av at de har født barn, og rapportere tilbake til Stortinget senest i neste forslag til statsbudsjett for 2005."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at det innføres lovregler om kjønnsrepresentasjon i styrer for allmennaksjeselskap.

Disse medlemmerhar merket seg at det i dag er bare 7,3 pst. kvinner i disse selskapene, og mener derfor det ikke lar seg gjøre å nå målsettingen om minst 40 pst. av hvert kjønn uten en lovregel.

Disse medlemmer mener derfor at lovreglene må tre i kraft allerede fra 1. januar 2004, med en overgangsperiode på 2 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner innefor dette kapittel. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning. Organisasjoner for folk med særinteresser bør søke på lik linje med andre frivillige lag og organisasjoner om tilskudd til drift av sine interesseorganisasjoner. Likestillingsarbeid er overflødig all den tid utgangspunktet er at kvinner og menn er likestilte, og resten avhenger av kompetanse, ikke kjønn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen vurderer å opprette et felles organ mot diskriminering med Senter mot etnisk diskriminering, Likestillingssenteret og Likestillingsombudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det bør være en betydelig mer åpen vurdering av hvilke instanser som kan ha nytte av samarbeid, samlokalisering eller sammenslåing, enn det som er gjort her. Disse medlemmer mener at det er viktig at Stortinget får ta del i den endelige beslutningen som angår Senter mot etnisk diskriminering, Likestillingombudet og Likestillingssenteret.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge en eventuell endring av organiseringen av Senter mot etnisk diskriminering, Likestillingsombudet og Likestillingssenteret fram for behandling i Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) under overskriften "Større aksept for lesbiske og homofile i samfunnet" innleder med følgende:

"For å bidra til å hindre diskriminering, fremme likebehandling og respekt for homofile og lesbiske i samfunnet blir det utlyst midler til informasjonstiltak."

Det er disse medlemmer fornøyd med, men ser at Regjeringen selv ikke følger opp denne tenkningen i sin politikk i konkrete enkeltsaker. Det gjelder bl.a. motviljen mot å følge opp Stortingets vedtak om stebarnsadopsjon, og sist i behandlingen av bioteknologiloven der lesbiske som er i partnerskap ikke får samme rettighet til kunstig inseminasjon som kvinner i ekteskap. Disse medlemmer peker på at dette er en diskriminering av lesbiske og homofile i regi av staten. Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon m.m.

Disse medlemmer øker kap. 846 post 21 med 9 mill. kroner, post 70 med 1 mill. kroner, post 72 med 0,5 mill. kroner, post 73 (ny) Prosjekt kvinneliv med 100 mill. kroner.

4.10 Kap. 847 Likestillingssenteret

Komiteen har merket seg at Statskonsult på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har foretatt en evaluering av Likestillingssenteret, og viser til Statskonsults rapport 2003:10 "Faglig frihet eller politisk frigang? En evaluering av Likestillingssenteret".

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Statskonsult var kritisk til Likestillingssenterets virkemåte. Disse medlemmer imøteser på bakgrunn av dette Regjeringens vurdering av en eventuell etablering av et felles organ mot diskriminering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på det arbeidet Likestillingssenteret gjør for å få reell likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet mener det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til vold mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.

Flertallet mener at det arbeidet som gjøres for å øke interesse for og kunnskap om likestilling blant ungdom må fortsette. Flertallet har merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus på likestilling for denne gruppen, og at senteret bør brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at bevilgningene til dette formål avvikl­es. Disse medlemmer mener at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser ut til å være låst fast i likestillingstanken fra 70- og tidlig 80-tall. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området. At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Disse medlemmer ønsker å avvikle Likestillingssenteret, men er klar over at en slik nedleggelse må skje over flere år, av hensyn til de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker viktigheten av at kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar på alle vesentlige områder i livet, og at makt og innflytelse derfor må deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som Likestillingssenteret har ansvaret for.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen på kap. 847 post 50 med 0,5 mill. kroner.

4.11 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres bedre kjent.

Flertalletser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Flertallet ser det som positivt at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 847 om Likestillingssenteret, og foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Likestillingsombudet og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en stadig øking i antallet klagesaker, samt stor etterspørsel etter generell informasjon og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet. Antallet skriftlige saker fra Likestillingsombudet er nesten fordoblet fra 1999 til 2002, uten at bevilgningen har fått noe vesentlig løft. Disse medlemmer vil styrke arbeidet til Likestillingsombudet ved å øke bevilgningene på kap. 848 post 1 med 0,75 mill. kroner.

4.12 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850)

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Barneombudet gjør, for å ivareta barn og unges interesser og deres rettigheter. Barneombudet har fått en viktig og sentral rolle i Norge som overvåker og ivaretager av barns rettigheter. Det kan virke som behov og etterspørsel etter Barneombudets tjenester stadig vil være tiltagende i et samfunn som blir stadig tøffere å leve i, særlig for barn og ungdom.

Stortinget har i 2003 inkorporert FNs barnekonvensjon i lovverket. Det er derfor svært viktig at Barneombudet følger opp, og påser at lovene implementeres både på kommunalt og regionalt og ikke minst på nasjonalt plan.

Komiteenvil også påpeke det viktige informasjonsarbeidet som Barneombudet gjør, både rettet mot barn og unge, men også mot voksne som omgås barn. Det er viktig at de som sitter med Barnekunnskapen også formidler den ut til dem som arbeider med eller til daglig har sin omgang med barn, og ofte er dette de ulike kommunale instanser, som barnevern, skole og barnehager.

Komiteensynes det er svært hyggelig at det norske Barneombudet også kan bidra til at man oppretter tilsvarende tilbud i andre land, og vil derfor gi ros til Barneombudet for det tiltaket som er satt i gang i England. Kan det norske bidraget hjelpe også engelske barn til å få en bedre hverdag og til å bli hørt og forstått, så har man oppnådd mye.

Komiteen vil også understreke at det er viktig at man ikke glemmer risikobarna.

Det er ingenting som tyder på at fordi om vi nå har innarbeidet FNs barnekonvensjon i norsk lov, at det blir færre risikobarn. Komiteen vil oppfordre Barneombudet til å være på vakt overfor overgrep mot barn, og særlig gruppen risikobarn bør voktes godt. Dette er en gruppe barn og unge som ofte selv ikke er i stand til å gi beskjed om eller bli trodd når de forteller om overgrep, og det er derfor viktig at Barneombudet har et våkent øye med de signalene som kommer fra denne gruppen.

Komiteen viser til at antallet henvendelser til Barneombudet er økende, og at det er stor økning i antall besøk på Barneombudets hjemmeside, tilsvarende 100 000 besøkende på internettsidene i 2002. Utfordringen for barn og unge i samfunnet er større enn noen gang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke arbeidet til Barneombudet og øker kap. 850 post 1 Driftsutgifter med 0,85 mill. kroner.

4.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteen viser til at adopsjonsstøtten skal bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon som er knyttet til foreldrenes økonomi grunnet høye kostnader ved adopsjon fra utlandet. Kostnadene ved adopsjon fra utlandet ligger et sted mellom kr 80 000 og kr 120 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av å sikre forutsigbarhet og styrke tilskuddet til adopsjon.

Flertallet vil vise til St.meld. nr. 40 (2001-2002) og Innst. S. nr. 121 (2002-2003) hvor Regjeringen opplyser at den sammen med BUFA (Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen) og formidlingsorganisasjonene har satt i gang et arbeid med å utforme en kompetanseplan om utenlandsadopsjon. Her vil man blant annet styrke informasjonen til adopsjonssøkerne og vurdere hvordan adoptivforberedende/foreldreforberedende kurs kan gjennomføres og videreutvikles.

Flertallet vil peke på at tilskuddsbeløpet er noe lavere enn de andre nordiske landene det er naturlig å sammenligne seg med.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen i Sem-erklæringen har forpliktet seg til å heve adopsjonsstøtten i løpet av stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at en god adopsjonsstøtte vil gi en hjelp til familier som ønsker å ta vare på og adoptere foreldreløse barn. Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt foreldreansvar. Det kan være fare for at utenlandsadopterte kan vokse opp som enebarn pga. de økonomiske kostnadene. Adopsjonsstøtten er noe lavere i Norge enn i de andre nordiske landene. Regjeringen mener at permisjonsordningene, som også gjelder for adopsjonsforeldre, kompenserer for den lave økonomiske støtten. Disse medlemmer mener dette synet er urimelig fordi de allmenne velferdsordningene dekker et helt annet behov enn kostnadene forbundet med adopsjon. Disse medlemmer vil at:

Adopsjonsstøtten skal tilsvare folketrygdens grunnbeløp 1 G, som er kr 56 841.

Disse medlemmer vil øke kap. 852 post 70 med 22,895 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til de høye kostnadene som er forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette slik at ikke foreldres inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 29 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 53 (2003-2004), der disse medlemmer foreslår at det lages en opptrappingsplan som tar sikte på å øke adopsjonsstøtten til tilsvarende 1 G.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke post 70 med 8 mill. kroner, noe som vil medføre at tilskuddet øker fra kr 23 400 til kr 35 000 pr. barn.

4.14 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)

Komiteen peker på at det fortsatt er viktig å legge stor vekt på å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge.

Komiteen understreker videre betydningen av å ha et barne- og ungdomsvern preget av høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen, tjenester og tilbud. Barnevernet skal sikre utsatte barn og unge gode oppvekstvilkår. Komiteen mener det er viktig å prioritere tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier.

Komiteen viser til St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet og Innst. S. nr. 121 (2002-2003), som drøfter sentrale perspektiver på det videre arbeidet med barnevernet, bl.a. økt vekt på forebyggende hjelp til barn og familier, og barnevernet som mulig koordinator og pådriver i arbeidet med utsatte barn og unge i kommunene. Det blir også drøftet at legitimiteten i befolkningen fortsatt er for lav, og at det politiske engasjementet og bevisstheten omkring barnevernet bør styrkes. Fosterhjemsarbeidet er et av de viktigste tiltakene i Barnevernet. Komiteen ser det derfor som viktig at opplæringen, oppfølgingen av og tilsynet med fosterhjemmene prioriteres og at tiltakene i Handlingsplanen for styrking av fosterhjemsarbeidet følges opp.

Komiteen støtter Regjeringens tiltak mot vold, mobbing og annen problemadferd blant barn og unge. Komiteen viser til at Regjeringen i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget i grunnskolen og Barneombudet har forpliktet seg til å medvirke aktivt til at mobbing ikke skjer i skolen. Mobbing forstås da som systematisk plaging av elever over tid uten at noen griper inn.

Komiteen stiller seg bak denne klare målsettingen og viser til at dette krever en dyp mobilisering av holdninger blant elever, lærere og foreldre. I løpet av neste år skal alle kommuner få tilbud om å delta i Olweus-programmet mot mobbing. Holdningsendringer tar tid, og de tiltakene som settes inn må settes inn i et langtidsperspektiv.

Komiteen mener det er av avgjørende betydning for bekjempelse av mobbing at det legges vekt på samarbeid og samordning mellom tiltak og programmer, og at nasjonale, regionale og lokale parter involveres. Komiteen har dessuten merket seg at "Handlingsplan mot kjønnslemlestelse" og tiltakene i "Fornyet innsats mot tvangsekteskap" skal videreføres i 2004.

Komiteen understreker at det er store utfordringer knyttet til bosetting av unge asylsøkere, og at mange mindreårige asylsøkere venter urimelig lenge i asylmottak før de blir bosatt.

Komiteen har merket seg at organisasjonen "Voksne for barn" arbeider for barn og unges interesser og behov relatert til psykisk helse. Organisasjonen har ca. 3 000 medlemmer og virksomheten omfatter ulike programmer og prosjekter med barn og unge, foreldre og fagpersonell som målgrupper.

Komiteen vil særlig peke på det viktige prosjektet foreningen Voksne for barn arbeider med for å hjelpe ungdom ut av voldelige grupper der søkelyset er satt på høyre-ekstreme grupper. Prosjektet har fått navnet EXIT.

Komiteen vil understreke at organisasjonen Voksne for barn gjør et svært viktig forebyggende arbeid rettet mot barn og unge og komiteen vil be departementet følge opp organisasjonen Voksne for barn nøye også økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at det fra flere hold hevdes at det forskes for lite på området barne- og ungdomsvernet. Det er viktig at de tiltak vi setter i gang for barn og unge hvor det er iverksatt tiltak fra barne- og ungdomsvernet er målrettede og gode nok.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 854 Post 21 Spesielle driftsutgifter med 5 mill. kroner og post 50 Forskning med 15 mill. kroner.

4.14.1 Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet for 2004, der en har justert ned tilskuddet for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere med 13 mill. kroner.

Flertallet viser til at endringen av tilskuddet til enslige mindreårige endres slik at det utbetales fra og med måneden vedkommende bosettes i kommunen, og ikke at man gir tilskuddet pr. kalenderår, vil gi en mer rettferdig ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en vesentlig reduksjon av post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Disse medlemmer mener at disse midlene primært bør tas fra kommunenes budsjett over barnevernkapitlet. Disse medlemmer ser det som svært uheldig at enslige, mindreårige flyktninger og asylanter blir plassert i egne mottak og til tider overlatt til seg selv. Disse medlemmer mener derfor at de kommunene som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, også må ta ansvaret med å følge dem opp. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.

4.14.2 Post 70 Tilskudd til Rostad Ungdomsheim og Rostad Ettervernsheim

Komiteen viser til de endringer som neste års budsjett innebærer for Rostad Ungdomsheim. Fra 1960 og fram til i dag har ca. 550 elever fått tilrettelagt undervisning og hjelp til ny start i livet. Resultatene har ved evaluering vist seg å være svært bra og det er derfor viktig at dette tilbudet ikke blir borte. Komiteen ber derfor om at en i revidert budsjett gir en beskrivelse av tilbudet til denne ungdomsgruppen og situasjonen ved Rostad Ungdomsheim etter omleggingen.

Komiteen viser til at det i tilknytning til ni institusjoner i 2002-2003, deriblant Rostad ungdomsheim, er det gitt tilskudd til opplæring. Dette tilskuddet legges i budsjettet inn som en del av rammeoverføringene til kommunene. Komiteen forutsetter at departementet følger omleggingen nøye for å sikre kvalitet i utdanningen også for de elevene som omfattes av denne ordningen.

4.15 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855)

Komiteen vil vise til behandling av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) der det ble besluttet at Statens barnevern SBF skal overta all fylkeskommunal barnevernsvirksomhet og de fylkeskommunale familievernkontorene. Virksomheten vil bli inndelt i 5 regioner.

Komiteen vil understreke behovet for en god faglig og økonomisk styring av det statlige barnevernet for å ivareta høy kompetanse og et godt faglig nivå i det regionale barnevernet.

Komiteen viser til at det har vært en økning i antallet barn og unge som har behov for spesialiserte tjenester, ikke minst innen psykiatri og rusmiddelomsorgen. Det er derfor nødvendig at det tverrfaglige samarbeidet styrkes og at det inngås forpliktende samarbeidsordninger med aktuelle spesialisttjenester på regionnivå.

Komiteen merker seg Regjeringens satsning på faglig utviklingsarbeid og kompetansehevingstiltak i forbindelse med statlig overtakelse av barnevernet.

Komiteen vil understreke betydningen av å sikre en god gjennomføring av tiltaksplanen ved både å bevare de eksisterende og å utvikle nye fagmiljøer med ansvar for forsknings- og fagutviklingsarbeid innenfor barne- og ungdomspsykiatrien.

Komiteen vil påpeke at Nic Waals Institutt er et av de sentrale fagmiljøene for faglig utviklingsarbeid innen barne- og ungdomspsykiatrien i landet.

Komiteen vil understreke behovet for å intensivere arbeidet overfor småbarn i risikofamilier. Komiteen er også kjent med instituttets bistand til arbeidet med enslige unge asylsøkere gjennom flerårig samarbeidsavtale med UDI. Mange andre fagutviklings- og forskningsprosjekter gjennomført av instituttets ansatte, eksempelvis vedrørende tilbud til traumatiserte barn og unge og utvikling av nye samarbeidsformer mellom førstelinjetjenester og spesialisthelsetjenesten, er i tråd med sentrale statlige føringer og tillegges stor betydning i både et forebyggende og et behandlingsperspektiv.

Komiteen mener at den statliggjøring av barnevernet som er vedtatt vil kunne ha positive konsekvenser for barnevernet. Spesielt vil komiteen bemerke at det nå forhåpentligvis vil bli et likeverdig og godt tilbud i hele landet. At staten har overtatt ansvaret for de fylkeskommunale barneverninstitusjonene bidrar til en mer helhetlig tenkning og gir et bedre tilpasset tilbud til det enkelte barn og unge.

Komiteen forventer at SBF også skal ivareta oppgaven med rekruttering, oppfølging og veiledning til fosterfamilier, når de overtar denne funksjonen fra fylkene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at når region Øst (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Oslo) skal ha regionskontoret i Oslo, så er den geografiske plasseringen i utakt med Regjeringens mål om å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, der 900 arbeidsplasser ble flyttet ut fra Oslo.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lokaliseringen av regionskontorene ble omtalt i Ot.prp. nr. 9 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) hvor disse medlemmer foreslo at det skulle være to regionskontor i Nord-Norge og presiserte at fem regionskontor var for lite.

Disse medlemmer foreslo at det ikke skulle legges et regionskontor til Oslo da Oslo ikke skal organiseres som resten av landet. Det er ingen sammenheng i Regjeringens politikk om plassering av statlige arbeidsplasser. Målsettingen om utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo bør følges opp når man foreslår nyetablering av statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer kan ikke se noen god argumentasjon fra Regjeringens side for at dette regionskontoret skal ligge i Oslo og henviser til sitt forslag i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) om at regionskontoret for region Øst legges utenfor Oslo.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sikre likeverdige tjenestetilbud i alle deler av landet. Dette kan best ivaretas ved at det opprettes fagteam med kompetanse innen psykologi, pedagogikk og sosialt arbeid som skal samarbeide med og bistå kommunene. Flertallet vil understreke at det vil være behov for fire til sju fagteam i hver region. Fagteamene skal kunne gi faglig bistand i vanskelige barnevernssaker og kunne avhjelpe små kommuner i vanskelige saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til noe av den organisering det legges opp til. Spesielt forslaget om å opprette 27 fagteam bør vurderes nøye. Disse medlemmervar av den oppfatning av at man skulle redusere denne sektoren og at man skulle få en regional styring av den tidligere fylkeskommunale barnevernstjenesten. Kompetansen i barnevernstjenesten bør ligge i kommunene, og fagteam kan sees unødvendig, samt at det vil bidra til at man ytterligere pulveriserer ansvaret. Det tyder på at for mye av den samlede foreslåtte bevilgning på 1,7 mrd. kroner går til opprettelsen av slike fagteam.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at de fleste barn i Norge lever under trygge og gode forhold mens andre barn lever under uverdige oppvekstvilkår. Det er uakseptabelt. Alle barn har rett til gode og tilrettelagte oppvekstvilkår.

Barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase når barnevernet fra 1. januar 2004 opprettes som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen, og disse medlemmer vil følge utviklingen nøye. Disse medlemmer ser at barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig slik disse medlemmerser det at forskningsinnsatsen også må økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, bl.a. til MST/PMT, tiltak mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte barn utsatt for seksuelle overgrep, og frivillige organisasjoner.

• – Øke forskningsinnsatsen med hovedvekt på barnevernet, andre utsatte barnegrupper og familier m.m.

Disse medlemmer vil øke kap. 854 post 21 med 5 mill. kroner og post 50 med 15 mill. kroner.

4.16 Kap. 856 Barnehager

Komiteen viser til at partiene i Stortinget i juni 2003 inngikk et bredt forlik om barnehagepolitikken. I Innst. S. nr. 250 (2002-2003) sier komiteen at en slik bred enighet vil gi større politisk ro rundt en viktig og omfattende velferdsreform, og dermed gi barnehageforeldrene og barnehagesektoren større trygghet og forutsigbarhet. Gjennom innstillingen fastslo komiteen både de viktigste målene og virkemidlene i barnehagepolitikken. Komiteen understreker at målene og valg av virkemidler slik det er nedfelt i barnehageforliket står fast.

Komiteen viser til at et viktig mål er å oppnå full barnehagedekning i løpet av 2005. I innstillingen heter det:

"Komiteen konstaterer at det ennå ikke sikkert kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår fast at målet er full behovsdekning i løpet av 2005. I hvert av årene 2003 og 2004 skal målet for utbygging være 12 000 plasser. Når vi nærmer oss 2005 vil vi vite mer om hvordan etterspørselen utvikler seg. Komiteen mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges inn nok plasser til å oppnå full behovsdekning i løpet av 2005."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at rapporteringen fra fylkesmennene om etablering av barnehager i inneværende år tyder på at målet om 12 000 nye barnehageplasser i 2003 vil bli nådd. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 17 (2003-2004).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at barnehageutbyggingen er på vei oppover, men at vi ser til å komme under målsettingen både i 2002 og i 2003.

Komiteen vil understreke betydningen av at vi klarer målsettingen om full barnehagedekning i løpet av 2005. Derfor er det viktig at vi fortsatt sørger for gode vilkår for utbygging av barnehager. I forbindelse med omlegging av momsreglene foreslår departementet å endre satsene for investeringstilskuddet. Ifølge budsjettproposisjonen skal denne omleggingen gjøre at barnehageutbyggere kommer like godt ut som dagens ordning.

Komiteenhar merket seg at departementet i brev til komiteen datert 27. november 2003 skriver at problemstillingene om hvordan de nye reglene vil slå ut i enkelttilfeller, særlig der den som etablerer en ny barnehage leier lokaler, samt overgangsproblematikk tilsier at ordningen bør innrettest på en annen måte enn det som er beskrevet i budsjettproposisjonen. I brevet heter det at:

"Et alternativ som sikrer dette og som i likhet med Regjeringens forslag er budsjettnøytralt, vil være å videreføre dagens høye tilskuddssatser som et utgangspunkt. Avkortingen i forhold til den nye momskompensasjonsordningen gjøres i motsetning til Regjeringens forslag i hvert enkelt tilfelle, tilsvarende barnehageutbyggers dokumenterte momskompensasjonskrav mot staten."

Komiteenslutter seg til en slik framgangsmåte, og forutsetter at den sørger for at hver enkelt barnehageutbygger kommer like godt ut som med dagens ordning. Komiteenlegger til grunn at den nye ordningen ikke medfører endrete anslag på de relevante budsjettposter under Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet.

Komiteen merker seg at departementet følger opp Stortingets vedtak om å innføre regler for maksimalpris fra 1. mai 2004, og at det vil bli utarbeidet forskrifter i forbindelse med dette. Komiteen vil understreke at det er viktig at disse forskriftene er på plass i god tid før 1. mai, slik at barnehageeierne har tid til å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å følge opp regelverket. Komiteen merker seg også at departementet er i gang med arbeidet med regelverket for trinn 2 i maksimalprisen som skal innføres fra 1. august 2005. Departementet skriver at:

"Maksimalprisen i trinn 2 vil gjelde for et ordinært tilbud innenfor dagens lover og forskrifter. Forskriften vil åpne for at barnehager kan gå utover maksimalprisen dersom barnehagen gir et tilbud utover det ordinære eller er truet av nedleggelse."

Komiteen vil understreke den krevende oppgaven det vil være å trekke grensene mellom hva som skal være et ordinært tilbud som skal komme innenfor maksimalprisen i trinn 2, og hva det kan kreves ytterligere betaling for. I barnehageforliket (Innst. S. nr. 250 (2002-2003)) heter det at

"Det skal være en øvre grense for hvor langt over maksimalpris man kan gå. Før trinn 2 iverksettes, skal det foretas en evaluering med de foreløpige erfaringer med makspris. Ved evalueringen legges det særlig vekt på resultat i forhold til målet om barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2005. Departementet bes utrede et slikt system nærmere, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette i løpet av våren 2005, når man har erfaring med første fase av makspris."

Komiteen vil understreke viktigheten av at Stortinget blir forelagt en sak om hvordan regelverket for trinn 2 i maksprisen skal utformes.

Komiteen merker seg at departementet mener det er lagt inn tilstrekkelig midler i budsjettforslaget for 2004 til at dagens moderasjonsordninger kan videreføres. Samtidig legger departementet opp til at det i forbindelse med forskriftsarbeidet ikke skal utarbeides detaljerte regler for moderasjonsordninger i kommunene. Komiteen viser til hva som ble sagt i barnehageforliket (Innst. S. nr. 250 (2002-2003)). Her heter det:

"Komiteen viser til at lavere foreldrebetaling gjennom økte overføringer og en ordning med makspris gjør behovet for inntektsgradert betaling mindre. Etter komiteens syn skal alle kommuner likevel ha ordninger som kan tilby barnefamilier med dårligst betalingsevne en moderert eller gratis barnehageplass på hel- eller deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode som i dag."

For å følge opp Stortingets vedtak, må det derfor i forskriften gå klart fram at alle kommuner skal ha ordninger med inntektsgraderte betalingssatser.

I forbindelse med barnehageforliket (Innst. S. nr. 250 (2002-2003)) sa komiteen at:

"Komiteen går inn for at søsken skal ha moderasjon. Departementet må komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."

I budsjettproposisjonen sier departementet imidlertid at:

"Regjeringen ønsker å gi kommunene frihet til å utforme lokale løsninger og legger derfor ikke opp til å utforme detaljerte regler om moderasjonsordninger."

Komiteen vil understreke at det var krevende å komme fram til barnehageforliket, og at alle elementene man ble enige om er en helhet som må gjennomføres. Komiteen ber derfor departementet snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan søskenmoderasjon skal gjennomføres, slik at Stortinget kan ta stilling til dette i god tid før trinn 1 i maksprisen innføres fra 1. mai 2004. Etter dette skal Regjeringen utforme forskrifter basert på Stortingets vedtak.

Komiteen vil understreke at barn med spesielle behov skal få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet.

Komiteen har med tilfredshet merket seg at Regjeringen har lagt budsjettmessig til rette for videreføring av tilskuddet til tiltak for funksjonshemmede i barnehage i 2003. Komiteen forutsetter at nivået på dette tilskuddet videreføres som i dag. Når full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal tilskuddet evalueres og eventuelt justeres.

Komiteen har merket seg at departementet mener at forutsetningene om økte bevilgninger og en fullfinansiering fra staten er oppfylt i budsjettforslaget. Det er komplisert å få full oversikt over alle delene i denne utregningen, men departementet legger i budsjettet til grunn at Stortingets forutsetning om at kommunenes bidrag skal videreføres på nominelt nivå er oppfylt. Komiteen vil understreke viktigheten av at reformen er fullfinansiert, og ber departementet følge den økonomiske siden ved gjennomføringen nøye, og komme tilbake til Stortinget dersom disse forutsetningene ikke skulle holde.

Komiteen ser at departementet foreslår at 485 mill. kroner legges i en skjønnspott, som gis som øremerkede midler som i sin helhet skal gå til drift av barnehager. Komiteenviser til komiteens merknader i forbindelse med barnehagemeldingen i Innst. S. nr. 250 (2002-2003) der det heter:

"Ved innføring av makspris fra 1. mai 2004 vil det innenfor det samlede offentlige tilskuddet på om lag 80 pst. være behov for en buffer innenfor fylkesmannens skjønnsramme for kommunesektoren for å utjevne kostnadsforskjeller mellom kommuner. Denne er forutsatt å være 200 mill. kroner."

Departementet foreslår en skjønnspott som er vesentlig større enn det Stortinget la til grunn. Komiteenvil understreke at det gjør det enda viktigere at kriteriene for tildeling av støtte fra skjønnspotten oppfyller Stortingets forutsetninger om hvordan barnehagepolitikken skal utformes, slik det er beskrevet i Innst. S. nr. 250 (2002-2003).

Komiteen er tilfreds med at departementet setter som forutsetning for tildeling fra skjønnspotten at kommunene ikke reduserer sitt eget bidrag til barnehagesektoren. Komiteen understreker at det vil bli krevende å utforme kriterier for tildeling fra skjønnspotten, og ber departementet komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett våren 2004 med beskrivelse av hvordan dette gjennomføres.

Komiteen merker seg at departementet foreslår å videreføre differensierte statstilskuddssatser for private og kommunale barnehager for å bidra til likebehandling. Samtidig gis det i proposisjonen foreløpig ikke noen iverksettelsesdato for forskrift om kommunenes plikt til en økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager. Departementet viser til at ulik behandling i kommunene oppveies av et høyere statstilskudd til de private barnehagene. Komiteen viser til strekpunkt 7 i Innst. S. nr. 250 (2002-2003) under finansiering av barnehagene hvor det står:

"- Kommunen får en lovfestet plikt til en økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager samtidig som statstilskuddet skal være likt for private og kommunale barnehager. Regjeringen kommer i statsbudsjettet for 2004 med forslag om hvordan dette innfases."

Komiteen forutsetter at Regjeringen innfører og gjennomfører kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling mellom offentlige og private barnehager, og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en orientering om dette samtidig som man legger fram sak om søskenmoderasjon. Komiteen ser det som naturlig at samtidig som kravet om økonomisk likeverdig behandling i kommunene trår i kraft, blir også statstilskuddet likt for offentlige og private barnehager. Komiteen vil understreke viktigheten av at økonomisk likeverdig behandling blir resultatet, og ber departementet komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en vurdering om departementets opplegg har sørget for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en stor oppgave å få 12 000 nye barnehageplasser i 2004. For å greie intensjonene i barnehageavtalen om full behovsdekning i løpet av 2005, må det betydelige virkemidler til.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det ble foreslått bevilget 150 mill. kroner ekstra for å ivareta barn med funksjonshemming og spesielle behov.

4.17 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at det er et overordnet mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og levekår. Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen i et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt at barn ikke skal bo på hospits i Norge og dette må følges opp i den enkelte kommune. Komiteen er glad for at den i behandlingen av St.meld. nr. 39 (2001-2002) la vekt på samarbeidet mellom departementene og bedre samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter for å kunne utvikle en helhetlig politikk for barn og unge. Det er viktig og helt nødvendig for å møte alle utfordringene vi står overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom.

Komiteen ber om at det iverksettes nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver grov vold, jf. tall fra Statistisk Sentralbyrå. Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for de som blir utsatt for dette. Vi har de siste årene hatt en negativ utvikling hvor jenter i mye større grad enn før er pådrivere i denne form for vold og mobbing. Dette må forskes på og tiltak må iverksettes.

Komiteen viser til at tverrfaglig samarbeid og nye samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å få til Regjeringens mål om nulltoleranse på mobbing. Det er behov for å styrke samarbeid mellom det offentlige, barn og unge, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Foreldrerollen må styrkes og foreldreveiledning er et viktig virkemiddel.

Komiteen mener det er viktig å fokusere forsk­ningsinnsatsen overfor barn og unge. Seksualisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er viktig slik at vi kan komme fram til tiltak som fungerer. Komiteen ser det som viktig å stimulere forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår. Forskningsinnsatsen må styrkes og opptrappes. Kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet er nødvendig og et viktig satsingsområde.

Komiteen mener en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger til Frifond er viktig slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi.

Komiteenvil understreke at offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres og taes hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og ungdomspolitikken generelt.

Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og IKT-området. Vi har sett en utvikling hvor internett blir møteplass for pedofile og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet. Redd Barnas arbeid med denne problematikken videreføres. Både SAFT-prosjektet, Kripos og Redd Barna sine tipslinjer er viktige. Arbeidet med denne problematikken må videreføres og samordnes. Satsingen overfor barn utsatt for seksuelle overgrep må opptrappes.

Komiteen støtter departementets viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge.

Komiteen understreker at arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er prioriterte politikkområder og må følges opp.

Komiteen har merket seg at Norge har forpliktet seg til en nasjonal handlingsplan som en oppfølging av FNs spesialsesjon basert på den vedtatte globale handlingsplanen som ble vedtatt på Spesialsesjonen, A world fit for children. FNs barnekonvensjon er nå inkorporert i norsk lov og dette må følges opp i lovendringer framover.

Komiteen viser til at døvblindfødte barn og unge har helt spesielle behov for et godt hjelpeapparat rundt seg.

Komiteen understreker at kombinasjonen døv og blind betyr en betydelig grad av isolasjon fra omverdenen.

Komiteen vil spesielt bemerke det viktige arbeidet Klinikk for seksuell opplysning - KSO - driver overfor barn og ungdom i hele Oslo. I tillegg er det 20 pst. brukere fra andre kommuner, fylker og fra utlandet. Det drives et utstrakt veiledningsprogram for helsepersonell over hele landet. Arbeidsmetodene er nedfelt i en metodebok, som brukes som en standard for arbeidet med ungdom og reproduktiv helse, over hele landet. Det er etablert en egen hjemmeside på Internett som siste måneden i året 2001 hadde nær 93 000 besøk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestilling må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske og homofile ungdommers levekår må være et prioritert satsingsområde.

Flertallet understreker at barn og unge med minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede, barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer, lesbiske og homofile er målgrupper som må prioriteres.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ber derfor departementet følge opp denne gruppen slik at barna kan gis tolk- og ledsagerhjelp slik at barna kan fungere bedre som voksne.

Dette flertallet ber departementet vurdere hvordan foreldre til døvblindfødte kan gis veiledning og støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber de ansvarlige departement vurdere tiltak overfor denne gruppen barn, slik at barna kan fungere bedre. Disse medlemmer ber departementet vurdere hvordan foreldre til døvblinde kan gis veiledning og støtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at KSO har et uforutsigbart driftstilskudd mye basert på prosjektmidler og midler fra Oslo kommune. KSO har oppdrag for hele landet og bør få en plass på statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil bevilge til KSO på kap. 857 post 73 2 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg at flere byer har store problemer og trenger midler til ungdomstiltak i større bysamfunn. Disse medlemmer ønsker å utvide denne ordningen og styrker kap. 857 post 73 med 38 mill. kroner.

Disse medlemmer henviser til budsjett for 2003 hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet opprettet en ny post 60 under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak. Disse medlemmer registrerer at flertallet på Stortinget øker kontantstøtten samtidig som velferdstilbudet til barn og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse medlemmer vil bruke en del av kontantstøttemidlene til å motvirke disse nedskjæringene og styrke velferdstilbudet til barn og unge. Midlene skal fordeles til kommunene etter den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.

Disse medlemmer oppretter ny post 60 på kap. 857 og bevilger 1 304,243 mill. kroner i sitt budsjettforslag.

4.17.1 Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke de frivillige organisasjonenes sentrale rolle når det gjelder å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Dette flertallet reagerer derfor på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 har redusert bevilgningene til frivillig barne- og ungdomsarbeid gjennom Frifond-ordningen. Dette flertallet viser i den forbindelse til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) der flertallet i komiteen forutsatte at endringen av tippenøkkelen skulle gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere i kutt i bevilgningene over statsbudsjettet:

"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Dette flertallet ønsker å bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet ved å reversere Regjeringens foreslåtte kutt. Dette flertallet viser til partienes alternative budsjett.

Dette flertallet har for øvrig merket seg at de tre paraplyorganisasjonene som forvalter Frifond-midlene, ønsker at Frifond samles og administreres i Kultur- og kirkedepartementet. Dette flertallet ser fordelene ved en slik ordning.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å samle bevilgningene til Frifond i Kultur- og kirkedepartementet."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke det viktige arbeidet som frivillige organisasjoner bidrar med i samfunnet. Disse medlemmer viser til at Frifond har fått en betydelig økning i sine overføringer. Videre viser disse medlemmer til at omfordelte midler er satt av til styrking av Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners frivillige arbeid med 3 mill. kroner, styrking av arbeidet for barn som utsettes for, eller er vitne til vold i nære relasjoner med 6,5 mill. kroner, informasjonstiltak om barns rettigheter etter barnekonvensjonen, som nå er inkorporert i norsk lovverk, med 1 mill. kroner, og 1 mill. kroner for å styrke arbeidet mot mobbing på fritidsområdet, i samarbeid med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubbsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har videre registrert at LNU, NAT og NMR mener det har oppstått skjevheter i fordelingsnøkkelen mellom paraplyorganisasjonene, og at de ønsker at prosentandelen endres i tråd med antall lokallag i tilskuddsordningen. De tre organisasjonene ønsker følgende fordeling: LNU 70 pst. NMR 25 pst., og NAT 5 pst.

Disse medlemmer mener det må tillegges vekt at dette er et felles ønske fra alle de tre paraplyorganisasjonene som forvalter Frifond-midlene, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å endre prosentfordelingen mellom de tre paraplyorganisasjonene som forvalter Frifond-midlene, slik at fordelingen blir i tråd med antall lokallag i tilskuddsordningen."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Flertallet viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Flertallet peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Flertallet mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 11,5 mill. kroner til Frifond på Barne- og familiedepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til kuttet på budsjettet for inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for å reversere det foreslåtte kuttet på 11,5 mill. kroner og viser til partienes alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett og sine foreslåtte økninger i kulturbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 857 post 21 med 1 mill. kroner, post 50 med 5 mill. kroner, post 60 med 1 304,243 mill. kroner, post 70 med 22 mill. kroner, post 71 med 16,5 mill. kroner, post 73 med 38 mill. kroner og post 75 med 22 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det drives en rekke internasjonale ungdomsaktiviteter på frivillig basis, og kan ikke se at det bør være en så utstrakt virksomhet fra statens side som det her legges opp til.

Disse medlemmer foreslår derfor bevilgningen redusert.

4.18 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie­forvaltning (jf. kap. 3858)

Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) ble opprettet 1. januar 1998 med det mål å styrke og samordne sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke lønn og andre utgifter ved BUFA. Komiteen har merket seg forslag til ny organisering av behandlingen av søknader om adopsjon. Komiteen støtter at behandlingen av adopsjonssøknader skal behandles ute i den nye regionstrukturen for Barne- og familievernet. BUFA vil da gå over fra å være første instans til å bli klageinstans. Komiteen viser til at det er et viktig mål å sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner, og at adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og effektiv måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonale konvensjoner. Komiteen understreker viktigheten av å videreføre arbeidet med forenkling av adopsjonsprosessen og bidra til høy kunnskap, kompetanse og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker.

Komiteen understreker at adopsjonssøkere må få en effektiv og kvalifisert saksbehandling. Søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet skal normalt være behandlet innen tre måneder. Søknader om engangsstøtte, adopsjonsbevilling og registrering av adopsjoner skal være behandlet innen én måned.

Komiteen har merket seg at et annet mål for BUFA er å styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet, samt styrke organisasjoner på likestillings- og familieområdet og organisasjoner som driver med samlivstiltak.

Komiteen vil understreke betydningen av å legge godt til rette for disse organisasjonene.

4.19 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)

Komiteen merker seg at det nåværende programmet UNG i Europa løper frem til og med år 2006. Et sentralt ansvarsområde er å stå for den nasjonale administrasjonen av EUs Ung i Europaprogram og tiltak på ungdomsområdet, der formålet er å fremme ungdomsmobilitet, samt skape en europeisk arena for samarbeid i utviklingene av ungdomspolitikk og praksis. Komiteen mener det er bra at Barne- og familiedepartementet er klageinstans i forhold til den enkelte prosjektør i Norge. Hovedmålet er å styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom UNG i Europaprogrammet. Det var en økning i antall søknader fra 58 søknader i 2001 til 97 søknader i 2002. 51 prosjekter fikk støtte. Dette er en økning på 31 flere enn i 2001. Komiteen vil understreke viktigheten av at antall prosjekter økes og funksjonshemmede må prioriteres.

Komiteen vil bemerke at den ønsker at de ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene og tiltakene må være like attraktive for begge kjønn og ulike ungdomsgrupper.

Komiteen ser det som en svært viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initiativ og kreativitet.

4.20 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteen viser til at Forbrukerrådets hovedmål er økt forbrukerinnflytelse i samfunns- og næringsliv, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling ved samarbeidsavtaler med viktige tilsyn i dagens samfunn.

Komiteen viser videre til at Forbrukerrådet 1. juli 2002 ble omdannet til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og fikk nye vedtekter og et styre. Samtidig som Landsmøtet ble nedlagt, ble det opprettet et rådgivende Forbrukerpolitisk forum av inntil 25 medlemmer for henholdsvis myndigheter (herunder tilsyn), forskningsinstitusjoner og organisasjoner (herunder næringsorganisasjoner).

Som forvaltningsorgan mottar Forbrukerrådet en nettobevilgning på kr 77 781 000 for 2004.

Komiteen registrerer at styret har fått tilslutning fra departementet om at organisasjonen må endre struktur for å bli mer handlekraftig, og 18 kontorer er slått sammen til 10 større enheter i Oslo, Sarpsborg, Gjøvik, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø.

Ved gjennomføringen av organisasjonsendringene er det lagt vekt på at tilbudet til den enkelte forbruker skal opprettholdes og helst forbedres. Det er etablert en felles telefontjeneste med et felles nummer for hele landet. Svartiden er redusert til et gjennomsnitt på 30 sekunder. Undersøkelser viser at brukerne av tjenesten er meget fornøyde.

Forbrukerrådet har arbeidet aktivt i forhold til energimarkedet, bank- og finansområdet, og samarbeidsavtaler med viktige tilsyn for at vedtak fra forsikringsskadenemnda skal etterleves bedre. Forbrukernes klage-muligheter ble forenklet gjennom etablering av en inkassonemnd, flynemnd, en felles klagenemnd for takstbransjen, og klagenemnd for leiebilsektoren.

Komiteen merker seg at antallet henvendelser fra enkeltforbrukere holdt seg stabilt og endte på 137 000, og i tillegg kommer henvendelser fra ulike bransjer, media, skoler, organisasjoner og myndigheter. Forbrukerrådets internasjonale engasjement ble videreført og styrket. Økt internasjonalisering og globalisering gjør at spillereglene i økende grad blir satt utenfor Norge. Forbrukerrådet videreførte satsningen på sin hjemmeside, forbrukerportalen.no, og Forbrukerrapporten ble videreutviklet.

Komiteen viser til at Forbrukerrådet har som innsatsområder:

• – Krav til offentlige tjenester og konkurranseutsetting av tjenester, bl.a. ved å etablere standardkrav til konkurranseutsetting, og en klarere regulering av selvkostprinsippet i kommunale tjenester.

• – Alliansebygging som strategisk valg, bl.a. ved å inngå rammeavtaler med ulike bransjer, og samarbeidsavtaler med viktige tilsyn for å få fokus over på hensynet til forbrukerne.

• – Bedre tvisteløsningssystemet ved å foreslå endringer i FTU-loven.

• – Arbeide for en bærekraftig utvikling, bl.a. ved tettere samarbeid med MD, arbeid for Trygg mat, GMO, åpenhet i matforvaltningen og videreføring av prosjektet Forbrukerpaneler på matområdet.

• – Styrke informasjonsformidling til forbrukerne.

• – Utvikle forbrukerstasjoner for å bedre førstelinjetjenesten til publikum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning og kap. 867 Sekretariat for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet."

4.21 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at hovedmålet for stiftelsen Miljømerking er å stimulere forbrukerne og produsentene til å foreta valg som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Komiteen viser videre til at stiftelsen Miljømerking i Norge er opprettet for å administrere den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking av forbruksvarer og tjenester.

Komiteen er kjent med at formålet med ordningen er å bidra til mindre miljøbelastende forbruk. Det høye antallet produkter merket med Svanen viser at kjennskapen til Svanemerket er høyt.

Stiftelsen har følgende hovedmål for 2004:

• – Evaluere 1/4 av kriteriedokumentene. Resultatet kan være en igangsettelse av en total omarbeidelse av kriteriedokumentene i en ekspertgruppe, endring av kriteriedokumentene utført som sekretariatsarbeid, mindre redaksjonelle endringer, forlengelse av kriteriedokumentet eller nedleggelse av kriteriedokumentet.

• – Tildele 150 nye lisenser for Svanemerket.

• – 85 pst. av befolkning skal ha kjennskap til Svanemerket, og øke troverdigheten og kunnskapen om merket.

• – Øke kunnskapen om EUs miljømerking Blomsten hos norske produsenter, tildele tre nye lisenser for Blomsten i Norge, og vedlikeholde register over produkter med Blomsten.

• – Avslutte arbeidet med harmonisering av EUs kjemikalieliste for ingredienser i kjemisk/tekniske produkter og tilsvarende liste fra Nordisk Miljømerking.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 862 post 70 med kr 650 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.22 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til rapporten for 2002 der en rekke forbrukerpolitiske tiltak er omtalt. Komiteen støtter de tiltak som er nevnt og slutter seg til de mål og strategier som er beskrevet for departementets videre arbeid.

Komiteen vil understreke betydningen av den viktige jobben Gjeldsofferalliansen (GOA) gjør. Særlig er dette arbeidet viktig når arbeidsledigheten er høy. De fleste mennesker som er i en gjeldskrise har svært liten kunnskap om sine rettigheter. GOA har tolv års erfaring med disse problemene og har i løpet av årene bygget opp meget god kompetanse. Inntil i oktober 2003 hadde GOA mottatt 1 150 telefonhenvendelser hvor man har gitt råd og veiledning og 108 har endt opp som klienter ved kontoret. Behovet er økende og det er ikke tilbud til alle som ønsker det. I tillegg til at gjeldsofre kontakter GOA, opplever de at også offentlige etater, som sosialkontorer og namsmenn sender klienter til dem. GOA er gratis, men trenger støtte fra det offentlige.

Komiteen mener GOA bør kunne søke tilskudd fra statsbudsjettet under kap. 865 hvor gjeldsordningsloven ligger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti bevilger kr 500 000 til GOA og styrker kap. 865 post 21 samlet med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.23 Kap. 866 Statens institutt for forbruks­forskning (jf. kap. 3866)

Komiteen har merket seg den virksomheten som drives i Statens institutt for forbruksforskning og understreker viktigheten av instituttets internasjonale kontaktflate. Komiteen slutter seg til de mål og strategier som er beskrevet i forhold til virksomheten fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 866 post 50 med 3 mill. kroner.

4.24 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist­utvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867)

Komiteenser positivt på at den gjennomsnittlige behandlingstiden for klagesaker i Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet er redusert fra ett år og seks måneder til om lag seks måneder. Dette gir forbrukerne tilgang til rimelige og hurtige tvisteløsninger.

Komiteen har merket seg at Forbrukerrådet har kunnet dra nytte av de avgjørelser som Forbrukertvistutvalget har fattet, og dermed effektiviseres også arbeidet i Forbrukerrådet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 867 post 1 med 1 mill. kroner.

4.25 Kap. 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)

Komiteen mener det er viktig at Forbrukerombudet fører tilsyn med de næringsdrivendes markedsføring og avtalevilkår, og at dette er i samsvar med markedsføringsloven.

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet måtte utarbeide "Retningslinjer for telefonsalg" med de viktigste kravene som stilles til telefonmarkedsføring, etter alle klagene de mottok på grunn av markedsføring av strøm vinteren 2002-2003.

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet legger stor vekt på at markedsaktiviteter ikke skal være urimelige overfor forbruker, spesielt markedsføring rettet mot barn. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet finansierer en prosjektlederstilling hos Forbrukerombudet som følger opp temaet kommersiell påvirkning av barn og unge.

Komiteen vil bemerke viktigheten av at Forbrukerombudet arbeider for å få en tryggere handel via ny teknologi, også over landegrensene. Faren for misbruk er stor, og stadig nye markedsføringsmetoder benyttes i kampen om kundene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 868 post 1 med 1,5 mill. kroner.

4.26 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen viser til at stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon, og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til løpende fødsels- og adopsjonspenger.

Komiteen registrerer at det fortsatt er tiltak i fødselspengeordningen for selvstendig næringsdrivende som bør gjennomgås med tanke på forbedringer.

Komiteen imøteser det forenklingsarbeidet som Regjeringen har igangsatt, og at Regjeringen tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med tanke på å forbedre og forenkle fødsels- og adopsjonspengeordningene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har foreslått i innstillingen til Familiemeldingen at fedrenes fødselspermisjon skal utvides fra fire uker til åtte uker. Dette skal gjelde alle fedre og gjøres uavhengig av mors inntekt. Sosialistisk Venstreparti har ikke fått støtte for dette forslaget i behandling av St.meld. nr. 29 (2002-2003) Familiemeldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag om utvidet fødselspermisjon for fedre."

4.26.1 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens medlem fra Senterpartietmener at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon skal prisjusteres, og viser til Senterpartiets alternative budsjett der post 71 foreslås økt med 16 mill. kroner.

4.27 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854)

Komiteen har ingen merknader.

4.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855)

Komiteen vil bemerke at posten skriver seg fra ulike prosjekter som utløser tilskudd fra departementer og andre samarbeidspartnere som refusjon i henhold til ordningen med refusjon av sykepenger.

4.29 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)

Komiteen merker seg at tilskuddet fra Europakommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomsprogram samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektet Eurodesk er på 1 922 mill. kroner. Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) utarbeider en arbeidsplan og et driftsbudsjett for det nasjonale kontoret som godkjennes av Barne- og familiedepartementet.