Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 9 566 976 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

Partienes forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Af­shan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, støtter Regjeringens arbeid for å brukerrette og effektivisere det offentlige servicetilbudet. Alle deler av offentlig sektor skal drives så effektivt som mulig, slik at folk får mer velferd igjen for hver skattekrone. Konkurranse som virkemiddel skal i større grad tas i bruk for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse mellom tjenesteprodusenter om brukertilpassede løsninger gir effektivitet og valgfrihet for brukerne. En effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Disse medlemmer er positive til at staten bruker sin innkjøpsmakt til å skape markeder og konkurranse der hvor dette ikke, eller i kun mindre grad, har vært tilfellet før.

Disse medlemmer mener hele Norge må tas i bruk, og gir derfor støtte til at offentlige etater kan flyttes ut av hovedstadsområdet. En forutsetning for dette er at utflytting skjer fordi hensyn til kompetanse, arbeidsmiljø, rekruttering og kostnader kan ivaretas like godt eller bedre ved ny lokalisering.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv. Det skal utvikles en mer aktiv personalpolitikk, hvor ansatte i det offentlige har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende og utviklende, og samtidig føler trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av godt lederskap og organisasjonsutvikling også i offentlig virksomhet. I tillegg må staten gå foran som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede og etniske minoriteter.

Disse medlemmer regner det som selvsagt at IKT-teknologi tas i bruk for å bidra til å gi brukerne bedre tjenester, og til å forenkle og modernisere offentlig sektor, og understreker viktigheten av at Strategi for IKT i offentlig sektor følges opp.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, vil understreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger. Det er derfor viktig å ha tilbud som brukerne av offentlig sektor lettere kan påvirke.

Disse medlemmer mener at de offentlige tjenestene kan bli bedre og mer effektive. Disse medlemmer mener at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig sektor utvikles og fornyes. Disse medlemmer vil understreke at fornyelse av offentlig sektor handler bl.a. om hvordan vi kan gjøre de ansatte og virksomhetene i stand til å møte nye utfordringer på en god måte. Dette skjer gjennom strategisk kompetanseutvikling, fokusering på holdninger, god ledelse mv. Det er også viktig at virksomhetene og de ansatte får det nødvendige rom til å finne frem til hensiktsmessige og effektive løsninger, samtidig som behovet for styring ivaretas. Grunnleggende i alt fornyelsesarbeid er et godt samarbeid mellom ledelse og ansatte. Respekt for ansattes muligheter til innflytelse og deltakelse er viktig. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette følges aktivt opp i arbeidet med modernisering og fornyelse av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at arbeidet med forenkling av regelverk og delegering av fullmakter fortsetter slik at det gis større rom for skjønn og lokale beslutninger. Fornyelse krever også samordning på tvers av departementene. Disse medlemmer mener at Arbeids- og administrasjonsdepartementet må samordne dette arbeidet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at mest mulig av ressursene skal gå til tjenesteproduksjon og minst mulig til administrasjon.

Disse medlemmer mener at offentlige servicekontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler på modernisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener det må være fokus på innholdet og kvaliteten i tjenesten når organisasjonsform for tjenestetilbudet skal velges. Disse medlemmer er uenig i Regjeringens fristilling av den statlige tjenesteproduksjonen og mener Regjeringen legger for lite vekt på kvaliteten i tilbudet.

Disse medlemmer viser til omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. Disse medlemmer har vanskelig for å se hvilke argumenter Regjeringen har for å omdanne Statskonsult til aksjeselskap. Disse medlemmer peker også på at en rekke forhold som kostnadsvurderinger, forhold til ansattes rettigheter, forretningsanalyse m.m. ikke er godt nok avklart. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke har informert godt nok om denne saken.

Disse medlemmer mener at Statskonsult må bestå som et eget forvaltningsorgan. Det er viktig at Statskonsult er en integrert del av forvaltningen og kan utføre oppdrag for departementene innen kommunikasjon, kompetanseutvikling, effektivisering og modernisering, samt at Statskonsults kompetanse kommer hele forvaltningen til gode. Disse medlemmer går derfor mot omdannelsen av Statskonsult til aksjeselskap.

Disse medlemmer mener at fristilling og oppsplitting av tjenesteproduksjon kan føre til dyrere og mindre effektive tjenester. Disse medlemmer viser bl.a. til økningen i departementets administrasjonsutgifter. Disse medlemmer viser også til at Forvaltningstjenestens skal begynne å fakturere tjenester og oppgaver de utfører for departementene. Disse medlemmer frykter dette kan føre til mer administrasjon og byråkrati enn dagens ordning.

Disse medlemmer ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold. Disse medlemmer mener at dette bør være en av Arbeids- og administrasjonsdepartementets hovedoppgaver.

Disse medlemmer har merket seg at fylkesmannsembetene har fått kutt i sine bevilgninger. Dette til tross for at fylkesmennene har blitt tilført mange nye oppgaver. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene, f.eks. i barnevernet, ikke blir godt nok ivaretatt. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere om oppgavene står i forhold til de tilførte midlene.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter at hurtigregistreringen av statens kulturhistoriske eiendommer fullføres og at det settes fortgang i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsstrategi for disse eiendommene. Forslag til finansieringsform for påløpt og fremtidig vedlikehold må inngå i planen. Disse medlemmer forutsetter at saken legges fram for Stortinget i løpet av 2004.

Disse medlemmer foreslår å utsette Regjeringens forslag om at avtalefestet pensjon (AFP) skal avkortes mot gavepensjon fra arbeidsgiver til Pensjonskommisjonen har avsluttet sitt arbeid. En eventuell endring i reglene for AFP bør vurderes i sammenheng med de andre forslagene fra Pensjonskommisjonen.

Disse medlemmer viser til at Stortinget la til grunn at Statsbygg skulle forvalte formålsbyggene og at Entra eiendom skulle forvalte de konkurranseutsatte byggene. Disse medlemmer mener at grensedragningen mellom Statsbygg og Entra Eiendom er uklar og ber Regjeringen komme tilbake med en sak om dette til Stortinget i løpet av våren 2004.

Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative opplegg ikke er mulig å innpasse innenfor den stramme rammen som ble vedtatt på dette området i forbindelse med budsjettforliket. Disse medlemmer fremmer derfor ikke forslag til disposisjonen av ramme 1. Disse medlemmer viser til budsjettforliket, og vil gi subsidiær støtte til forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Disse medlemmer ser omgjøring av Statskonsult til aksjeselskap som et første skritt på veien til et salg av virksomheten. Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring må gjøres på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett­overskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for en likere fordeling av godene.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 179 mill. kroner.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut ifra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering, og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. OECD har gjort en fersk undersøkelse om erfaringer med konkurranseutsetting og fristilling av offentlige tjenester. De fleste landene som er med i OECDs undersøkelse har høstet de samme negative erfaringene. Konkurranseutsetting og fristilling har vist seg å ikke være effektiv. Det er blitt mer byråkratisk, ineffektivt og udemokratisk, viser OECDs undersøkelse. Det er et komplisert system av aktører og oppgaver som krever store ressurser til koordinering. OECD påpeker det demokratiske underskuddet. Politikernes kontroll med velferdstjenestene er svekket, og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og det politiske systemet. Innsyn og åpenhet begrenses når selskaper overtar forvaltningen. OECDs konklusjon er klar: Ingen av landene som er analysert, satser lenger på fristilling og konkurranseutsetting for å fornye velferdsstaten. Der det er mulig forsøker de tvert om å føre virksomheter og tjenester tilbake til offentlig forvaltning. Helhetlig offentlig styring er på vei inn og Regjeringene setter inn tiltak for å få større demokratisk innsyn, skape mer effektiv organisering og gjenvinne offentlig styring. Regjeringens privatiseringsiver er umoderne, og resultatene fra andre land dokumenterer at privatisering er ineffektivt og de er på vei bort ifra denne organiseringen.

Disse medlemmer viser til at dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som oppgavene har økt. Effektivisering og omstilling av offentlig sektor går på helsa løs, meldes fra psykologer, leger og organisasjoner. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrkene som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi. Den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press. Likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling, må følges opp. Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter som forsøk med 6-timersdagen, omgjøring av vikarbudsjett til faste stillinger og økt grunnbemanning. Det bør fo­rskes på det økende og høye sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor og hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk er grunnleggende for å nå målet om redusert sykefravær og en bedre og mer vital offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti ikke vil omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. Staten bør ha et eget fagorgan for effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det kan ikke være hensiktsmessig at staten starter et konsulentfirma. Det er viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle.

Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert med 57 mill. kroner fordi frivillige tjenester skal finansieres av brukerne. Frivillige tjenester skal nå tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for departementet og Statsministerens kontor. Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke konkurranseutsetting av de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører og går imot budsjettkuttet.

Disse medlemmer understreker at Sosialistisk Venstreparti ikke vil gå inn i og avviser det som står i programområdet konkurranse og prispolitikk i budsjettet for 2004 og vil henvise til den kommende behandlingen av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurranselov.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti viderefører fylkesmannens budsjett som tidligere. Det er ikke samsvar mellom reduksjonen som Regjeringen foreslår i budsjettet og de økte oppgavene man pålegger fylkesmannen. Fylkesmennene har innrapportert at de ikke har ressurser nok til å ivareta sine tilsynsoppgaver. Dette er meget alvorlig, og vi har ulike grupper brukere som nå ikke får ivaretatt det de etter loven har krav på. Fylkesmannen får nå også et merarbeid med barnehageforliket og moderniseringen av kommunene. Det skal avsettes ressurser i embetene slik at de skal opprette egne stillinger av to års varighet som skal ivareta Regjeringens satsing på omstilling og effektivisering i kommunene. Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at fylkesmannens oppgaver skal være knyttet til formidling, kontroll og klagebehandling. Det skal være opp til enhver kommune og det politiske flertall i en kommune å velge hvordan og om de ønsker omstilling og effektivisering. Dette forslaget fra Regjeringens henger dårlig sammen med kommunal frihet og man tillegger her fylkesmannen en klar politisk rolle.

Disse medlemmerfremmer et alternativt budsjett utenfor rammen og viser til at disse medlemmer vil stemme imot forslag til budsjett for ramme 1 fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

2.1.5 Hovedprioriteringer for Senterpartiet

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare ikke poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 1 settes til 9 956 976 000 kroner, 77 800 000 kroner mer enn i Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem mener en god offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette medlem vil understreke at hovedutfordringen i offentlig forvaltningspolitikk er å sørge for en tilgjengelig, brukerorientert, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Offentlige tjenester bør ligge så nær brukerne som mulig.

Dette medlem mener det fortsatt er et betydelig potensial for å gjøre sektoren bedre, men vil samtidig påpeke at det også i dag blir utført mye godt arbeid på mange områder både i stat, kommune og fylkeskommune. Dette medlem vil påpeke at dette arbeidet vanskeliggjøres ved at det ikke er tilstrekkelig midler i offentlig sektor i forhold til de mange oppgavene som pålegges.

Dette medlem viser videre til den kraftige reduksjonen Regjeringen fikk igjennom i 2003-budsjettet når det gjelder bevilgning til prosjektering av byggeprosjekter. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er bevilgningen videreført på samme lave nivå. For å imøtekomme behovene på dette området, foreslår dette medlem derfor å øke bevilgningen til Statsbygg med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser også til Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget rammer blant annet bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) som i lang tid har forfalt på grunn av manglende midler til oppussing. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner for å forsere oppussingsarbeidene ved NLH.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet går imot planene om å omgjøre Statskonsult til aksjeselskap.

2.2 Kap. 1 H.M Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til det fremlagte budsjettforslag, og vil understreke viktigheten av at vedlikeholdet på de kongelige eiendommer ivaretas. Komiteen er også fornøyd med at prosjektet for fysisk sikring av disse eiendommene nå kan sluttføres. Komiteen ser det som positivt at slottets kulturformidling, Åpent slott, videreutvikler sin virksomhet, og gjennom dette gjør de viktige nasjonale kulturminner de kongelige eiendommene representerer tilgjengelige for befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har foreslått en reduksjon av post 1. Disse medlemmer viser til sitt forslag i behandlingen av statsbudsjettet for 2003, samt den fortsatt pågående debatt om moderasjon blant ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen på samme prosentsats som blir Stortingets medlemmer og Regjeringen til del (og som igjen følger av lønnsoppgjøret i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).

Post 50 Det Kgl. Hoff

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen med 6 mill. kroner. Det er lagt inn en økning på kap. 1 på 13,9 pst. i Regjeringens budsjett.

2.3 Kap. 2 H.K.H Kronprinsen og H.K.H Kronprinsessen

Komiteen har merket seg at kronprinsparet i 2004 får etablert seg permanent på Skaugum, og at det arbeides med å legge organisasjonen til rette med tanke på en opptrapping av parets offisielle virksomhet.

Post 1 Apanasje

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer bevilgningen til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen med 3 mill. kroner. Det er lagt inn en økning i på kap. 2 på 54,7 pst. Denne økningen er urimelig stor når man har lagt inn ulike meget usosiale kutt og maner til moderasjon i offentlig sektor, kommuner og fylker.

2.4 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer kap. 20 post 1 med 2 mill. kroner.

2.5 Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021)

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer kap. 21 post 1 med 2 mill. kroner.

2.6 Kap. 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)

Komiteen har ingen merknader.

2.7 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen registrerer at ubalansen mellom antall aktive sjømenn og antall pensjonister gjør det nødvendig å øke bevilgningen til pensjonstrygd for sjømenn for 2004 med 169 mill. kroner. De årlige underskuddene har hittil vært dekket av reguleringsfondet. Dette fondet er brukt opp i løpet av 2003, og staten må dekke trygdens underskudd på grunn av sitt garantiansvar. Komiteen har merket seg beregningene som viser at pensjonstrygden for sjømenn trolig vil gå i balanse fra 2014. Komiteen viser til proposisjonen og støtter Regjeringens forslag.

2.8 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Komiteen vil påpeke at Avtalefestet pensjon er en avtale mellom arbeidslivsorganisasjonene og staten. Avtalen går ut i 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser også til partienes merknader i behandlingen av Ot.prp. nr. 10 (2003-2004), hvor flertallet foreslår at proposisjonen tilbakesendes til Regjeringen.

Flertallet viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre der partiene går imot avkorting av Avtalefestet pensjon mot visse ytelser fra arbeidsgiver (gavepensjon), og øker kap. 666 med 7 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det er enighet om at forslaget om avkortning i AFP mot gavepensjon fra arbeidsgiver ikke behandles høsten 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil Folketrygdens grunnbeløp (1G) ca. kr 51 000 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse medlemmer fikk gjennomslag for å heve grensen til kr 15 0000 i budsjettet for 2001, og har sett dette som et skritt i riktig retning. Disse medlemmer mener det er viktig at folk som har stått på i arbeidslivet i mange år, og mange i tungt og krevende kroppsarbeid, får anledning til å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte ved å gi dem mulighet til å tjene inntil Folketrygdens grunnbeløp (1G) ca. kr 56 000. Disse medlemmer mener også at dette vil stimulere til deltagelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv.

Disse medlemmer vil påpeke at den nedsatte pensjonskommisjonen vurderer alle pensjonsordninger og disse medlemmer vil derfor ikke endre AFP nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i en rekke saker i Odelsting og Storting har påpekt det forhold at man er svært skeptiske til AFP-ordningen. Dette i første rekke fordi ordningen forskjellsbehandler arbeidstakere, men også i forhold til at ordningen kan bidra til å presse arbeidskraft ut av markedet. Det siste er spesielt beklagelig, i og med at flere prognoser tyder på at man på sikt kan komme til å ha behov for flere arbeidstakere og at antallet pensjonister generelt er økende.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, der kap. 666 økes med 7 mill. kroner.

2.9 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons­departementet (jf. kap. 4500)

Komiteen regner det som selvsagt at IKT-teknologi tas i bruk for å bidra til å gi brukerne bedre tjenester, og til å forenkle og modernisere offentlig sektor, og understreker viktigheten av at Strategi for IKT i offentlig sektor følges opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det er enighet om å redusere kap. 1500 post 21 Spesielle driftsutgifter, med 35,0 mill. kroner. Flertallet slutter seg til endringen. Reduksjonen omfatter hovedsakelig utgifter til moderniseringsarbeidet. Flertallet legger til grunn at moderniseringsarbeidet videreføres i de enkelte departementene og at behovet for en sentral pott dermed reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har foreslått en betydelig reduksjon på dette felt. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag om å øke kap. 1500 med 60 mill. kroner. Dette er overføringer fra Statskonsult fordi det skal omgjøres til aksjeselskap, og det er utgifter til moderniseringsarbeidet i offentlig sektor på om lag 65 mill. kroner. Disse medlemmer går imot at Statskonsult blir aksjeselskap og går derfor imot denne overføringen. Moderniseringsarbeidet i AAD er i liten grad forankret i samarbeid med de ansatte, noe disse medlemmer mener er en vesentlig forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer vil henvise til statsrådens redegjørelse for Stortinget 24. januar 2002 "Fra ord til handling. Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor". Statsråden sier at modernisering i offentlig sektor er umulig hvis ikke de som jobber der er motiverte og delaktige i prosessen. En avgjørende forutsetning for en bedre offentlig sektor er derfor en personalpolitikk som virker motiverende. Statsråden sier videre at det skal gjennomføres totalkostnadsregnskaper ved større omlegginger av tjenestetilbud. Totalkostnadsberegninger vil synliggjøre effektene og bevisstgjøre beslutningstakerne.

Disse medlemmer vil bemerke at statsråden ikke ivaretar disse to viktige aspektene i sitt omstillings- og effektiviseringsarbeid og har derfor ingen tro på at statsråden skal lykkes og reduserer bevilgningene til moderniseringsarbeidet.

Disse medlemmer reduserer kap. 1500 med 60 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskapning i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt AAD som har ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal være så effektive som overhodet mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Disse medlemmer ønsker spesielt å sette fokus på de "løft" det offentlige må gjøre sammen med det private næringsliv. For å få en effektiv forvaltning, og for å gi næringslivet nye muligheter, er det essensielt at vi får tre behov for digital kommunikasjon og handel dekket. Disse medlemmer mener at landet trenger:

• – en nasjonal infrastruktur for elektroniske signaturer og sertifikattjenester

• – et system for mikrobetaling

• – et rammeverk for elektronisk rettighetsforvaltning

Disse medlemmer mener at AAD ikke i tilstrekkelig grad har fungert som en katalysator og pådriver i arbeidet med å finne nasjonale løsninger for disse tre behovene. Her er det med andre ord behov for et skikkelig løft!

Disse medlemmer mener at for offentlig sektor er det spesielt viktig at infrastruktur for elektroniske signaturer og sertifikattjenester og rammeverk for elektronisk rettighetsforvaltning kommer på plass. Begge disse er nødvendige for å kunne gjennomføre en effektiv elektronisk forvaltning og effektive løsninger for fagsystemer i de ulike offentlige virksomheter. Det vil f.eks. være helt nødvendig å ha slik infrastruktur på plass for at helsevesenet skal kunne behandle ømtålig pasientinformasjon elektronisk. Det vil også være helt nødvendig infrastruktur for publikumsrettede etater slik at folk kan få elektronisk innsyn i fremdriften i sin sak.

Disse medlemmer mener at et system for mikrobetaling i første rekke er et ansvar for næringslivet, men ser at også for dette kan det være nødvendig at det offentlige er en aktiv part i arbeidet med å finne løsninger som man kan enes om.

Disse medlemmer forutsetter at i arbeidet med slik infrastruktur, system og rammeverk skal man i størst mulig grad legge til grunn åpne standarder og internasjonal kompatibilitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til IKT-relaterte tiltak."

2.10 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling (ny)

Komiteen viser til at midlene på dette kapitlet skal stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetens behov.

Komiteenhar merket seg at midlene på dette kapitlet er en del av hovedtariffavtalen, og løper ut 30. april 2004.

Komiteen bemerker at midlene primært skal omfatte tiltak for oppfølging av intensjonsavtalen, og mener dette har vært et positivt bedriftsrettet tiltak siden 1. mai 2002.

2.11 Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

Komiteenhar merket seg at midlene på dette kapitlet skal nyttes til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak etter tariffavtalen.

Komiteen har også merket seg at avtalen er opprettet etter mønster av tilsvarende avtale mellom LO og NHO.

Komiteen vil presisere viktigheten av denne opplæringen slik at de ansatte settes i stand til å operere som likeverdige partnere i arbeidslivet.

Komiteen bemerker at midlene også gjelder for undervisningspersonalet med virkning fra 1. mai 2004.

2.12 Kap. 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)

Komiteen viser til at kontroll med overholdelsen av lover og forskrifter for behandling av personopplysninger er en av Datatilsynets viktigste oppgaver og har i den forbindelse merket seg den betydelige økning i antall tilsyn gjennomført av Datatilsynet i 2002. Komiteen har også merket seg det store antall henvendelser fra publikum og virksomheter som behandler personopplysninger og at antall henvendelser har økt spesielt ved bruk av elektronisk post, samtidig som den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har økt fra seks til ni uker.

2.13 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4570)

Komiteen viser til at hvert fylkesmannsembete er pålagt å gjennomgå sine rutiner for klagesaksbehandling og gjennomføre tiltak for å forkorte saksbehandlingstiden, og har med interesse merket seg at tilbakerapporteringen melder om forbedringer.

Komiteen har merket seg at det fra 2004 skal gjennomføres forsøk med enhetsfylke i to av landets fylker, nemlig Hedmark og Møre og Romsdal og imøteser med interesse resultatet av disse forsøkene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den store og omfattende oppgavemengde embetene ivaretar på de ulike departementsområdene. Flertallet har samtidig merket seg de endringer som er foretatt i forhold til embetenes oppgaveportefølje og at dette, samt forventet effektivisering, forklarer den foreslåtte budsjettreduksjon i 2004. Flertallet vil imidlertid bemerke at den ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere i hvilken grad de foreslåtte bevilgninger samsvarer med pålagt oppgavemengde.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at fylkesmannsembetene har fått kutt i sine bevilgninger. Dette til tross for at fylkesmennene har blitt tilført mange nye oppgaver. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene, for eksempel i barnevernet, ikke blir godt nok ivaretatt. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere om oppgavene står i forhold til de tilførte midlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår denne posten redusert. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Disse medlemmer merker seg at også Regjeringen har foreslått posten noe redusert, blant annet som følge av at en del utgifter blir flyttet til andre poster på statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen til fylkesmannsembetene i sitt alternative budsjett med 50 mill. kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet og for å ivareta de økte oppgavene fylkesmannen er tillagt med barnehageforliket, introduksjonsloven, kraftig økning av klagesaker etter sosialtjenesteloven, økning i skilsmissesaker, arbeidet med bruk av makt og tvang overfor mennesker med psykisk utviklingshemming og Fylkesmannens forsterkede rolle i moderniseringsarbeidet. Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Departementet har pålagt økte tilsynsoppgaver uten at det er fulgt opp med økte ressurser.Disse medlemmer mener det er meget alvorlig når tilsynet med det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor barn og deres familier, må en være sikker på at det tilbudet en gir, skal være tilpasset det enkelte barns behov og at innholdet holder kvalitetsmessig mål.

Disse medlemmer øker kap. 1510 med 59 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

2.14 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget om omdanning av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. Disse medlemmer har vanskelig for å se hvilke argumenter Regjeringen har for å omdanne Statskonsult til aksjeselskap.

Disse medlemmer peker på at en rekke forhold som kostnadsvurderinger, forhold til ansattes rettigheter, forretningsanalyse m.m. ikke er godt nok avklart. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke har informert godt nok om denne saken.

Disse medlemmer mener saken ikke er godt nok utredet, verken når det gjelder de oppgavemessige eller de arbeidsrettslige sidene av saken og viser til merknader om dette i innstillingen.

Disse medlemmer viser til at både lovproposisjonen og St.meld. nr. 1 (2003-2004) er mangelfull med hensyn til å belyse alle sakens realiteter. Dette gjelder arbeidsrettslige forhold knyttet til retten til å henholde seg til staten som arbeidsgiver etter omdanningen, vurderingen av ventelønnsordningen knyttet til de som ønsker å utøve denne retten og til de budsjettmessige implikasjoner dette har for budsjett for 2004. Disse medlemmer vil påpeke at det påligger Regjeringen uoppfordret å gi Stortinget all informasjon om en sak som er nødvendig for at den kan behandles korrekt.

Disse medlemmer viser til den omfattende brevveksling mellom Stortinget og komiteen under behandlingen av saken og at Regjeringens avklaring av faktiske forhold ikke kom fram i brevene i forhold til de nevnte temaer. Disse medlemmer viser til at det derfor ble nødvendig å avholde høring med både Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet og professor Jakhelln den 8. desember 2003 for å få disse avklart fra Regjeringens side. Disse medlemmer viser til at det under høring 8. desember 2003 ble entydig avklart at proposisjonens påstand om at "Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet høvelig arbeid", ikke er korrekt og dekkende for rettstilstanden og at proposisjonens tekst skal oppfattes på en helt annen måte enn det som er en normal språklig forståelse.

Disse medlemmer påpeker at den korrekte retts­tilstand er at arbeidstakere i Statskonsult har rett etter tjenestemannsloven til å forholde seg til staten som arbeidsgiver dersom de finner å ikke ville gå over i det nye selskapet og at retten til ventelønn ikke faller bort, men skal avgjøres av Aetat ut fra en individuell vurdering.

Disse medlemmer finner det derfor kritikkverdig at alle uklarheter om lovforståelsen ikke ble entydig og fullstendig oppklart fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet med en gang spørsmålet kom opp.

Disse medlemmer viser også til at vedtaket om omdanning derfor antas å ha budsjettmessige konsekvenser som ikke er avklart i budsjettforliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av prosessen som er igangsatt med sikte på å omdanne Statskonsult til et heleid statlig aksjeselskap fra 1. januar 2004. Bakgrunnen for omleggingen er å tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er egnet for dette.

Disse medlemmer er enig i at en stor del av de rådgivningsoppgaver virksomheten Statskonsult arbeider med ikke dreier seg om forvaltningsoppgaver i tradisjonell forstand, men er slike som kan egne seg for konkurranseeksponering.

Disse medlemmer har i denne forbindelse merket seg at omstillingen fra direktorat til aksjeselskap forventes å gi underskudd i en overgangsperiode, men at målet er at investeringen skal gi en avkastning på linje med det som er vanlig for bransjen.

Disse medlemmer har videre merket seg at løpende oppdrag som dagens Statskonsult har på vegne av departementene skal videreføres i det nye selskapet. Dette betyr at selskapet i en overgangsperiode på tre år vil ha en kontraktsportefølje som er inngått før selskapet ble etablert og at denne gradvis vil bli redusert i perioden, samtidig som en stadig større del av oppgavene vil bli satt ut på anbud i samme periode.

Disse medlemmer viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Avtalen innebærer at Arbeiderpartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer viser videre til at flertallet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ble enige om følgende i sin avtale om statsbudsjett for 2004:

"Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter avtalepartnerne seg til å sørge for flertall for de endringer som følger av denne avtale. Forutsatt enighet mellom avtalepartnerne kan det foretas endringer innenfor rammen ved fagbudsjettbehandlingen. Hvis det blir aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå flertallsallianser med andre partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter det enighet mellom avtalepartnerne. Videre forplikter avtalepartnerne seg ved fagbudsjettbehandlingen å opptre slik at det ikke blir flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år enn 2004, med mindre det er enighet om dette mellom partene. "

Disse medlemmer registrerer at det ikke foreligger noen enighet mellom avtalepartnerne om endringer på kap. 1520 Statskonsult. Avtalen innebærer dermed at de vedtak og budsjettmessige endringer som er nødvendige for å omdanne Statskonsult til heleid statsaksjeselskap fra 1. januar 2004, gjennomføres i tråd med det som er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) foreslår å gi ansatte i Statskonsult AS fortrinnsrett til statlig stilling og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannsloven § 13 nr. 2-6, for en periode på tre år fra omdanningen. Disse medlemmer viser til at omdannelsen av Statskonsult til heleid statlig aksjeselskap følger samme praksis med tilsvarende lovtekst som tidligere regjeringer har fulgt ved tilsvarende omstillingsprosesser. Disse medlemmer viser bl.a. til:

• – Odelstingsproposisjon om omdanning av Televerket til aksjeselskap (regjeringen Brundtland)

• – Odelstingsproposisjon om ansatte ved Postens datasentrals overgang til Statens Datasentral AS (regjeringen Brundtland)

• – Odelstingsproposisjon om omdanning av deler av Statsbyggs eiendomsvirksomhet til aksjeselskap (regjeringen Bondevik I)

• – Odelstingsproposisjon om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap (regjeringen Stoltenberg)

Disse medlemmer viser bl.a. til Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) kap. 3 hvor det står:

"Utskillelsen av BaneTele innebærer at virksomheten får status som eget rettssubjekt. For de ansatte som går over i det nye selskapet, vil arbeidsmiljølovens regler om ansettelse, oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett avløse reglene i tjenestemannsloven. Videre vil arbeidstvistloven avløse tjenestetvistloven. På avtalesiden vil Hovedtariffavtalen i staten bli avløst av avtaler inngått gjennom Arbeidsgiverforeningen NAVO. Det legges til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsettingsforhold løper uavbrutt videre inn i BaneTele AS. De arbeidstakere som ikke vil ta i mot tilbud om arbeid i statsaksjeselskapet, kommer i en spesiell situasjon. Hvorvidt de kan sies opp må vurderes etter tjml. §§ 9 og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle utløse fortrinnsrett til ny statsstilling i inntil ett år, jf. tjml. § 13. Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet arbeid. (vår utheving).

Tilsvarende overgangsordning er tidligere gitt ved liknende omdannelser fra statlig forvaltningsvirksomhet til aksjeselskap.

Det forutsettes at eventuelle ventelønnsutgifter skal bæres av selskapet. De administrative og økonomiske konsekvensene av lovforslaget vil avhenge av om og i hvilket omfang rettighetene blir utløst."

Disse medlemmer viser til feilaktige påstander i merknad fra Arbeiderpartiet om samme praksis og ordbruk fra nåværende regjering, om at den har "villedet Stortinget". Dersom denne påstanden skulle være riktig, måtte den i så fall brukes på tidligere regjeringer, bl.a. på regjeringen Stoltenberg generelt og samferdselsministeren i hans regjering spesielt, jf. siste setning i første avsnitt.

Disse medlemmer viser til høring i Stortinget 8. desember 2003 og til brev av 9. desember 2003 til Stortinget ved kommunalkomiteen hvor arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman uttaler bl.a. følgende:

"Når det gjelder spørsmålet om de ansatte i forvaltningsorganet SK har rett og plikt til å følge med over til aksjeselskapet, har det heller ikke i konklusjonene vært noen uenighet mellom Lovavdelingen og AAD. Jeg legger til grunn at de ansatte har rett til å følge sin egen jobb over til selskapet, men at de ikke har plikt.

Ansatte som velger å bli igjen i forvaltningsorganet SK vil bli oppsagt, ettersom arbeidet faller bort.

Ved slike oppsigelser skal en statlig arbeidsgiver vurdere om det finnes en passende stilling til vedkommende i virksomheten før oppsigelse foretas. Virksomheten, forvaltningsorganet Statskonsult, eksisterer imidlertid ikke etter omdanningstidspunktet, slik at dette ikke er aktuelt.

De oppsagte vil få full lønn i oppsigelsestiden, og vil ikke ha arbeidsplikt etter omdanningstidspunktet.

Tjenestemenn i staten som sies opp pga. at deres arbeid har falt bort, vil ha ekstern fortrinnsrett i staten, og ventelønnsrettigheter i samsvar med tjenestemannslovens bestemmelser.

Det er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for å få ventelønn. I vår sammenheng er det vilkåret om at det må være vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid som har blitt viet størst oppmerksomhet. Lovavdelingen har ikke uttalt seg om dette spørsmålet.

Jeg vil presisere at det er Aetat, som etter individuell søknad fra den enkelte, avgjør om vedkommende skal tilstås ventelønn. Det er derfor verken mulig eller riktig av meg, å avgjøre søknader på forhånd, på vegne av Aetat. Tvert i mot, vil jeg presisere overfor etaten at den skal vurdere dette individuelt. Jeg synes imidlertid at det er riktig å gi de som eventuelt søker om ventelønn, en mulighet til få en realistisk oppfatning av sin egen situasjon;

Alle ansatte i forvaltningsorganet SK vil få tilbud om jobb i selskapet. Etter min oppfatning vil det å følge sin egen jobb over i et statseid AS, normalt være høvelig arbeid i tjenestemannslovens forstand. Det er dette vi har gitt uttrykk for i odelstingsproposisjonen. Aetat skal imidlertid, som sagt, foreta en individuell vurdering av hver søknad."

Disse medlemmer viser til at statsråden i høringen la avgjørende vekt på at hensynet til de ansatte tilsa at det ikke ble skapt falske forhåpninger om rett til ventelønn for personer som takker nei til tilbud om ansettelse i Statskonsult AS. Disse medlemmer er enig i dette.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har opplyst i brev av 28. november 2003 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe at eventuelle utgifter til lønn i oppsigelsestiden for personer som takker nei til ansettelse i Statskonsult AS vil måtte dekkes av staten. Videre viser disse medlemmer til brev av 8. desember 2003 om at eventuelle slike utgifter vil være

"å betrakte som en omstruktureringskostnad som skal dekkes av post 70. Siden Statskonsult AS da får tilsvarende lavere omstruktureringskostnader, kan og må det foretas en tilsvarende avkorting i omstruktureringstilskuddet til aksjeselskapet."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor rammene for kap. 1520 er fastlagt.

Disse medlemmer viser til at innenfor rammene på kap. 1520 er det plass til omstruktureringskostnader uansett om kostnadene kommer innenfor eller utenfor aksjeselskapet. I den grad det måtte vise seg å være behov for justeringer i fordelingen av midler innen rammen er det naturlig at Regjeringen kommer tilbake med fordeling mellom postene i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder det foreslåtte tilskuddet til restrukturering, heter det i budsjettproposisjonen at:

"Den uavhengige gjennomgangen av Statskonsult har beregnet kostnadene til omstrukturering av virksomheten til en mer markedsmessig og slagkraftig organisasjon til å ligge mellom 40 og 66 mill. kroner, inkludert ventelønn."

I budsjettforslaget er det lagt opp til et tilskudd til omstrukturering på 25 mill. kroner over tre år, eksklusive ventelønn. Ved beregning av egenkapitalen er det tatt hensyn til forventede ventelønnskostnader. Det betyr at det i Regjeringens forslag er lagt inn støtte til omstrukturering i den størrelsesorden som den uavhengige gjennomgangen anslår nødvendig for å gjøre Statskonsult AS markedmessig slagkraftig. I og med at det er tatt hensyn til ventelønnskostnader i egenkapitalen, er Ernst og Youngs anslag på omstruktureringskostnader på 0,6 - 1,1 mill. kroner ikke sammenlignbart med Regjeringens tall på 0,3 mill. kroner eksklusiv ventelønn.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) samt svar til Stortinget ved ulike komiteer, fraksjoner og partier. Her gis det en grundig beskrivelse av størrelsen på utgifter til omstrukturering, fordelt på restrukturering, pensjonsforpliktelser og egenkapital. Videre vises det til tilsvarende redegjørelser for kjøp av tjenester i en tre års periode, samt at Regjeringen tar høyde for å komme tilbake med nærmere vurdering i budsjettforslagene for 2005 og 2006 når det gjelder midler til omstrukturering. Disse medlemmer er tilfreds med den faglig begrunnede tilnærmingsmåten Regjeringen har valgt, den nødvendig lovmessige avklaring i forhold til statsstøttereglene og den trygghet som ligger i å kunne komme tilbake til Stortinget med nærmere vurderinger når flere opplysninger er kjente. På denne bakgrunn vil disse medlemmer advare mot ukvalifisert synsing om beløpenes størrelse som utelukkende bidrar til å skape usikkerhet om rammevilkårene for det nye aksjeselskapet og for de ansatte.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) foreslår å gi ansatte i Statskonsult fortrinnsrett til statlig stilling og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannsloven § 13 nr. 2-6, for en periode på tre år fra omdanningen. Disse medlemmer viser til at omdannelsen av Statskonsult til heleid statlig aksjeselskap følger samme praksis som tidligere regjeringer har fulgt ved tilsvarende omstillingsprosesser. Vedrørende de ansattes rettigheter viser disse medlemmer til St.prp. nr. 1 (2003-2004), og til svarbrevene fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Stortinget, hvor det fremgår hvilke rettigheter de ansatte har, og hvordan rettighetene ivaretas på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder forholdet til Grunnloven § 97 spesielt, vil disse medlemmer vise til vedlagte svarbrev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 2. desember 2003 (brevet følger innstillingen som vedlegg), hvor det fremgår at omdanningen av Statskonsult til aksjeselskap ikke er grunnlovsstridig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at en eventuell nedbemanning som følge av omdannelsen må gjennomføres på en måte som gjør at en unngår å utsette enkeltmennesker og familier for unødige belastninger. Disse medlemmer mener det må legges stor vekt på å sikre at de ulike personalpolitiske tiltak som er nevnt i omtalen med tanke på å tilrettelegge fremtiden for de ansatte, blir reelle.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener staten bør ha et eget uavhengig fagorgan for effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det er viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle. Statskonsult videreføres som i dag. Disse medlemmer kan ikke se at det er noe realisme i at Statskonsult kan omgjøres til aksjeselskap fra 1. januar 2004.

Disse medlemmer viser til høringsuttalelser gitt til kommunalkomiteen og innstilling og forslag i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004).

Disse medlemmer mener det er viktig at Statskonsult er en integrert del av forvaltningen og kan utføre oppdrag for departementene innen kommunikasjon, kompetanseutvikling, effektivisering og modernisering, samt at Statskonsults kompetanse kommer hele forvaltningen til gode. Disse medlemmer går derfor mot omdannelsen av Statskonsult til aksjeselskap, og mener at saken derfor burde vært avvist og sendt tilbake til Regjeringen.

Disse medlemmer viser til de spørsmålene som er reist rundt omdanningen av Statskonsult til aksjeselskap og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å iverksette en omdanning av Statskonsult til aksjeselskap før de juridiske forholdene rundt omleggingen er gjennomgått og egen sak om dette er behandlet av Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet er mot omdanning av Statskonsult til aksjeselskap. Disse medlemmer mener det ville være en bedre løsning om Statskonsult består som eget forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser i den forbindelse til særmerknader i innledningen til komitéinnstillingen om ramme 1, og til den inngåtte budsjettavtalen med regjeringspartiene.

Disse medlemmer konstaterer at statsråd Norman har gitt høyst uklar informasjon til Stortinget om de ansattes rettigheter ved omdannelsen. I svarbrev til Arbeiderpartiets fraksjon i FKA-komiteen datert 28. november 2003 skriver statsråden at arbeidstakere som velger å ikke bli med over i det omdannete selskapet ikke vil ha rett til ventelønn. Her heter det at "Arbeidstaker vil få fortrinnsrett til annen statsstilling i ett år, men ikke rett til ventelønn, fordi vedkommende har avslått tilbud om "annet høvelig arbeid"." Disse medlemmer konstaterer at statsråden på dette punktet i brevet datert 28. november 2003 har villedet Stortinget, og at han i høringen 8. desember 2003 har motsatt standpunkt av hva han har i brevet til Arbeiderpartiets fraksjon.

Disse medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen datert 8. desember 2003. Her fastslår han at lønn i oppsigelsestiden for de som skulle velge å benytte seg av sin reservasjonsrett kan dekkes over kap. 1520 post 70. Det er imidlertid ikke mulig uten nytt vedtak i Stortinget, da midlene på denne posten i sin helhet skal overføres det nye selskapet, og at det ikke foreligger noen fullmakt til annen bruk av disse midlene.

Disse medlemmer tviler på om 8 mill. kroner under post 70 er tilstrekkelig til å dekke de nødvendige omstruktureringskostnadene. Statsråden skriver i sitt brev av 8. desember 2003 at halvparten av nedbemanningen vil tas ved en naturlig avgang. Etter disse medlemmers syn er dette en høyst tvilsom antagelse. Statsrådens forutsetning bygger på at det er ansatte i de overtallige stillingene som slutter. Det er all grunn til å tro at en naturlig avgang også vil berøre nøkkelpersonell som vil måtte erstattes for at selskapet skal kunne drives videre. Derfor vil omstruktureringskostnadene bli høyere. I brevet sier statsråden videre at det for øvrig ligger til grunn en omstruktureringskostnad som innebærer et tilskudd på over 300 000 kroner pr. berørt person, og at dette burde være tilstrekkelig. Utredningen fra Ernst & Young bestilt av departementet selv, antyder at kostnadene pr. ansatt vil være langt høyere, mellom 600 000 og 1,1 mill. kroner. Det er grunn til å bemerke at dette i høy grad vil være ansatte som har rett til ventelønn, og at ev. sluttpakker vil måtte utformes på bakgrunn av dette.

Disse medlemmer konstaterer at Ernst & Young anslår omstruktureringskostnadene til mellom 40 og 66 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at det over statsbudsjettet skal avsettes 25 mill. kroner til dette over tre år. Resten skal dekkes av selskapets egenkapital. Disse medlemmer frykter at dette vil føre til at selskapet vil få problemer med å bli konkurransekraftig. Disse medlemmer er også usikre på selskapets inntektsanslag.

Disse medlemmer konstaterer at statsråd Norman i sitt svar 8. desember 2003 skriver at det er tatt høyde for inntil halvparten av den samlede mulige nedbemanning i budsjettet for 2004. Disse medlemmer tviler på at dette er korrekt. Disse medlemmer konstaterer også at selv om anslaget skulle være riktig, gjenstår minst halvparten av nedbemanningskostnadene.

Disse medlemmer mener at særlig kostnadene ved de ansattes rettigheter ikke er godt nok klargjort i budsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen 1. mars 2004 komme tilbake med en egen sak om omstruktureringskostnadene ved at Statskonsult gjøres om til aksjeselskap."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et riktig grep å omgjøre Statskonsult til et aksjeselskap. Samtidig er dette grepet ikke tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.

Disse medlemmer mener at en omdanning av Statskonsult og påfølgende privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette. Disse medlemmer slutter seg derfor til prinsippet i Regjeringens forslag om omdanning av Statskonsult.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gjennom sitt budsjettforlik forplikter seg til å sørge for de endringer som følger av avtalen, og dermed gjennomføre omdanningen av Statskonsult fra 1. januar 2004.

Disse medlemmer har merket seg at andre konsulentvirksomheter ikke har vesentlige egenkapitalbeholdninger. Spesielt nye konsulentvirksomheter har små kapitalbehov, da deres i alt vesentlige verdier ligger i menneskelig kapital. Derfor mener disse medlemmer at Regjeringens vurdering av egenkapitalbehov er for stort.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delprivatisering av Statskonsult etter at det er omdannet til et aksjeselskap. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen."

Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring må gjøres på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig måte. For at et fremtidig fristilt selskap skal kunne konkurrere, må det ha tilstrekkelig kapital og gis reelle muligheter til omstilling.

Disse medlemmer mener at viktige forhold knyttet til de ansattes rettigheter ikke er tilstrekkelig utredet. Det offentlige kan risikere at et overveldende flertall av de ansatte istedenfor å bli i selskapet når det omdannes, forblir statsansatte og enten må plasseres i andre virksomheter eller får ventelønn. Dette er en reell risiko som ikke bare kan påføre staten store omkostninger utover de som ligger i Regjeringens budsjettforslag, men som også kan kaste vrak på et verdifullt kompetansemiljø. Ikke minst har staten et arbeidsgiveransvar i forhold til de ansatte i Statskonsult og må anerkjenne at deres kollektive og individuelle kompetanse best kan komme til nytte i et privatisert Statskonsult, kun hvis en omdanning foregår på en forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti kutter budsjettet med 16 mill. kroner som skal gå til restrukturering og pensjon ved omorganisering til aksjeselskap. Midlene til pensjon foreslått av Regjeringen vil medføre at styret for Statskonsult AS kan søke medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Kap. 1520 post 70 reduseres med 8 mill. kroner.

Kap. 1520 post 71 reduseres med 7,505 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til restrukturering

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har foreslått bevilget midler til omstrukturering, begrenset oppad til 25 mill. kroner for hele overgangsperioden på tre år, men at det samtidig tas høyde for at det faktiske behovet blir vurdert nærmere i forbindelse med budsjettforslagene for 2005 og 2006. For 2004 har Regjeringen foreslått 8 mill. kroner til restrukturering som forutsettes gjennomført i selskapets regi.

Disse medlemmer viser til at ansatte som velger å avslå tilbud om ny jobb i Statskonsult AS, og som sies opp fra forvaltningsorganet Statskonsult, vil ha rett til lønn i oppsigelsestiden. Disse medlemmer forutsetter at ugiftene i slike tilfeller også dekkes over post 70 mot en tilsvarende avkorting av tilskuddet til samme formål innenfor aksjeselskapet Statskonsult.

2.15 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteen merker seg at Forvaltningstjenesten i året som har gått har gjennomført en rekke prosjekter på vegne av departementsfellesskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Forvaltningstjenesten skal fortsette utfasingen av tjenesteyting for de ytre etater og forutsetter at dette sluttføres i 2004. Forvaltningstjenesten skal også fortsette å levere tjenester for de sentrale departementene og bør i det arbeidet kontinuerlig forsøke å gjøre jobben bedre og billigere. Flertallet mener at en effektiv leveranse av felles tjenester til departementene er essensielt for at departementene skal kunne konsentrere seg og sine kjerneoppgaver.

Flertallet vil understreke den sentrale plass Forvaltningstjenesten har i det pågående, og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig administrasjon. Forvaltningstjenesten er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilretteleggingen av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Forvaltningstjenesten skal begynne å fakturere tjenester og oppgaver de utfører for departementene. Disse medlemmer frykter dette kan føre til mer administrasjon og byråkrati enn dagens ordning.

Disse medlemmer har merket seg at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert fordi frivillige tjenester skal finansieres av brukerne. Frivillige tjenester skal nå tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for departementene og Statsministerens kontor. Disse med-lemmer vil ikke konkurranseutsette de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert fordi frivillige tjenester skal finansieres av brukerne. Frivillige tjenester skal nå tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for departementene og Statsministerens kontor. Disse medlemmer vil ikke konkurranseutsette de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører.

Disse medlemmer foreslår en del innstramminger på post 1, 21, 22 og 45. Disse medlemmer vil imidlertid understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående, og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer merker seg utfasingen av de ytre etatene fra virksomhetens tjenesteyting. Dette viser at virksomheten har et potensial for større innsparing, som forutsettes oppfylt.

Disse medlemmer viser til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester som Statens forvaltningstjeneste gjennom en årrekke har jobbet for, ventes å dukke opp. Felles innkjøpsordninger alene bør spare statlige virksomheter for mange millioner årlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til sitt alternative budsjett og styrker budsjettet på kap. 1522 med 57 mill. kroner.

2.16 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2003-2004) pkt. 3.2.1.2 Partistøtte, hvor en samlet finanskomité har lagt inn økt bevilgning til de politiske partier med i alt 15,8 mill. kroner for 2004. Komiteen legger til grunn at disse legges til post 70.

Komiteen vil at 5,8 mill. kroner på post 73, som er en økning fra budsjettet for 2003, gjøres om fra nominasjonsstøtte til generell styrking av post 73.

Komiteenregistrerer at Regjeringen følger opp de anmodningsvedtak som Stortinget har fattet på bakgrunn av Innst. O. nr. 28 (2002-2003) ved å oppnevne et bredt sammensatt statlig utvalg, bestående av bl.a. representanter fra de politiske partiene og fagmiljøer. Utvalget skal bl.a. vurdere spørsmål i tilknytning til finansiering av demokratiet og de konkrete forslag til endringer i lov om offentliggjøring av de politiske partiers inntekter som komiteen skisserte i ovennevnte innstilling. Utvalget gis en frist på et år til å legge frem en innstilling til saken.

2.17 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

Komiteen har ingen merknader.

2.18 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Komiteen viser til at kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover, skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP). Pensjoner fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, avtalefestet pensjon, enke-/ enkemannspensjon, barnepensjon og vart-penger. Differansen mellom utgifter og inntekter utgjorde ca. 6 mrd. kroner, en økning på 6,2 pst. fra året før. Økningen skyldes i hovedsakelig økning av antall pensjonister, samt oppregulering av G i forbindelse med trygdeoppgjøret 2002.

Forutsetningen for budsjettet for 2003 er følgende:

• – Vekst i pensjonsutbetalinger: 3,5 pst. pr. år.

• – 1G i folketrygden : 56 861 kroner fra 1. mai 2003.

• – Reduksjon i antall spesielle førtidspensjoner.

• – Anslaget legger i hovedsak til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse som i dag, fortsetter sitt medlemskap.

Komiteen mener det er hensiktsmessig at statlige fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Både hensynet til de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling av statlig sektor tilsier at det åpnes for dette.

Komiteen vil understreke at hensynet til de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling i offentlig sektor tilsier at det åpnes for at statlig fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, blant annet i form av et justert bruttoprodukt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister.

Disse medlemmer vil peke på at det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen, og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til regjeringen Stoltenbergs råkjør for å få endringen vedtatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har blitt innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres, er det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget og at det da skulle ha vært utført en skikkelig utredning.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."

2.19 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Komiteen merker seg at dette omfatter arbeidsgiveravgift i statsforvaltningen og for andre medlemmer i Statens Pensjonskasse som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel direkte til Statens Pensjonskasse.

2.20 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteen viser til at ordningen med boliglån for statsansatte er en tariffestet ordning.

Komiteen har merket seg at anslaget for nye lån er redusert fra 13 800 i 2003 til 9 900 lån i 2004 på grunn av usikkerheten knyttet til den framtidige boligomsetningen og til hvor konkurransedyktig boliglånsordningen vil være. Komiteen viser til at renten for bolig­lån i ordningen fra 1. juli 2003 er satt til 5,5 pst., noe som er vesentlig høyere enn det låntagere har kunnet få hos andre låneinstitusjoner.

Komiteen legger videre merke til at Finansdepartementet i skatte- og avgiftsopplegget for 2004 foreslår en ny og mer markedsbasert modell for fastsettelse av normrenten.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter Regjeringens forslag.

2.21 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)

Komiteen vil påpeke at yrkesskadeordningen omfatter personskader som skyldes arbeidsulykker og sykdommer som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller prosesser. Ytelsen skal gis uten hensyn til om noen er skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sykdommen påføres i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil i den forbindelse advare mot at effektivisering og omstillingsiver kan føre til flere skader, merbelastning og sykdom på arbeidstakerne. Disse medlemmer mener at dette vil øke sykefraværet og dermed også gi dårligere service for brukerne.

2.22 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)

Komiteen har ingen merknader.

2.23 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet skal ivareta tilsynet med konkurranseforholdene og den praktiske gjennomføringen av konkurransepolitikken.

Komiteen flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker Konkurransetilsynets viktige rolle i å styrke konkurransen til beste for næringslivet og forbrukerne, og peker på at Konkurransetilsynet vil spille en sentral rolle i håndhevelsen av en ny konkurranselov.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at Regjeringen på post 22 Flyttekostnader foreslår 23,7 mill. kroner i 2004 i tråd med komiteens merknader til St.meld. nr. 17 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet for å balansere konkurransepolitikken i forhold til andre hensyn. Disse medlemmer mener at hensynet til fellesskapet og fellesskapsløsningene bør være retningsgivende for de politiske valgene, og ikke hvorvidt mål om konkurranse ivaretas. Disse medlemmer vil øke innsatsen for fellesskolen og styrke innsatsen for offentlige velferdstilbud som helse og eldreomsorg fremfor økt konkurranse på de aktuelle områder. Disse medlemmer tar avstand fra en ensidig fokusering på konkurranse og på økonomiske verdier og hvor innbyggerne kun betraktes som brukere, og vil peke på at andre forhold kan være langt viktigere når avgjørelser skal treffes. Disse medlemmer tar avstand fra Regjeringens fremstilling av konkurransens fortreffelighet ved utførelse av offentlig tjenesteproduksjon. Disse medlemmer ønsker ikke et samfunn der medmennesker som trenger hjelp skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer ser at det er store utfordringer og behov for løpende vurderinger, kompetanseheving og omstilling også i offentlig sektor, men vil understreke at endringer best skjer i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen i sin iver etter å effektivisere og konkurranseutsette tjenester glemmer krav til service og gode tjenester, samt glemmer krav til lønns- og arbeidsvilkår for dem som skal utføre tjenesten i et velferdssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en styrking av Konkurransetilsynet. Disse medlemmer mener at for at frie markeder skal fungere optimalt, er det viktig med et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet har tidligere vist stor kompetanse og det ønskes at dette arbeidet fortsettes med uforminsket styrke. Det er helt åpenbart at den flytting av tilsynet som Stortingets flertall, mot Fremskrittspartiets stemmer, vedtok, vil føre til en svekkelse av tilsynsvirksomheten. En slik svekkelse bør motvirkes ved en styrking av det regulære driftsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenig i Regjeringens moderniseringssamfunn som vektlegger effektivisering og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. OECD har gjort en fersk undersøkelse om erfaringer med konkurranseutsetting og fristilling av offentlige tjenester. De fleste landene som er med i OECDs undersøkelse har høstet de samme negative erfaringene. Konkurranseutsetting og fristilling har vist seg ikke å være effektiv. Det blir mer byråkratisk, inneffektivt og udemokratisk, viser OECDs undersøkelse. Det er et komplisert system som krever store ressurser til koordinering. Politikernes kontroll av velferdstjenestene er svekket, og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og det politiske systemet. Innsyn og åpenhet begrenses når selskaper overtar forvaltningen. OECDs konklusjon er klar. Ingen av landene som er analysert satser lenger på fristilling og konkurranseutsetting for å fornye velferdsstaten. Regjeringene i de ulike landene setter inn tiltak for større demokratisk innsyn, skape mer effektiv organisering og gjenvinne offentlig styring. Regjeringens privatiseringsiver er umoderne, og resultatene fra andre land dokumenterer at privatisering er ineffektiv og at de er på vei bort fra denne organiseringen. Disse medlemmene avviser det som står i programområdet konkurranse og prispolitikk i budsjettet for 2004 og vil henvise til den kommende behandlingen av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurranselov.

2.24 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen har merket seg at store deler av kommende entrepriser i forbindelse med bygging av nytt operahus i Bjørvika vil bli sendt ut på anbud i 2004. Komiteen tar videre de avtaler som er inngått i forbindelse med utviklingen av Bjørvika til etterretning, jf. St.meld. nr. 28 (2001-2002).

Komiteen har merket seg at det under avdekningsarbeidene ved UiO-Urbygningen har fremkommet større utfordringer for rehabiliteringsarbeidet enn forventet. Komiteenviser i den forbindelse til St.prp. nr. 31 (2003-2004) og omtalen av prosjektet knyttet til rehabiliteringen av Urbygningen ved Universitetet i Oslo.

Komiteen vil bemerke viktigheten av å holde kostnadsrammen som Stortinget har godkjent for byggeprosjekter. Komiteen vil i forbindelse med rehabiliteringen av urbygningen ved UiO imidlertid åpne for at eventuelle kostnadsreduserende tiltak blir vurdert opp mot de begrensninger i forhold til bygningens bruk som kan oppstå. Komiteen kan på denne bakgrunn akseptere bruk av midler ut over kostnadsrammen for å ivareta slike hensyn og at eventuelle merutgifter som følge av en slik utvidelse dekkes innenfor eksisterende bevilgning under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen for 2003.

Komiteen forutsetter at denne merutgiften ikke får følger for videre igangsetting av byggeprosjekt i 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke viktigheten av å holde kostnadsrammen som Stortinget har godkjent ved byggeprosjekter.

Disse medlemmer mener det er viktig i forbindelse med rehabiliteringen av UiO at man kan finne forenklingstiltak som reduserer utgiftene ved de ekstra utfordringene som ble avdekket ved rehabiliteringen.

Disse medlemmervil presisere at usikkerhetsavsetningen ikke må overskrides.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget rammer bl.a. bygningsmassen på Norges Landbrukshøgskole (NLH) som i lang tid har forfalt på grunn av manglende vedlikehold. Disse medlemmer viser til at NLH for tredje år på rad har en økning i studenttallet. I 2003 har Høgskolen flere studenter enn noen gang tidligere. På denne bakgrunn har skolen anført at det er en belastning både for studentene og de ansatte ved NLH at Høgskolens bygningsmasse har en teknisk og vedlikeholdsmessig standard som ligger langt under dagens krav. Både NLH og Statsbygg har tidligere understreket at kritiske skader i fem bygninger kan sette liv og helse i fare og må betraktes som strakstiltak. Det er avdekket fare for sammenbrudd i etasjeskillere og balkonger, noe som særlig gjelder de mest verneverdige bygningene på høgskoleområdet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner for å forsere nødvendig vedlikeholdsarbeid ved NLH.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kostnadsanslagene for bygging av ny opera har hatt en klar tendens til å øke mer enn hva som kan forklares med prisstigning etc. Anslaget var på 1 400 mill. kroner pr. 1. januar 1998. Dette ble oppjustert til 1 800 mill. kroner, og senere til 2 050 mill. kroner i budsjettproposisjonen for 2001. Under fjorårets behandling av St.prp. nr. 48 "Nytt operahus i Bjørvika" var prisen kommet opp i 3 330 mill. kroner (i tillegg kom en "sikkerhetsmargin" på 500 mill. kroner). Fortsatt er man flere år unna åpningsforestillingen. Disse medlemmer mener dette gir et klart grunnlag for å stille spørsmål om hva den endelige prislapp vil bli.

Disse medlemmer mener nytt bygg for opera også må sees i sammenheng med behovet for endrede løsninger med hensyn til infrastruktur og veiløsninger i området. Disse var i St.meld. nr. 28 (2001-2002) anslått til 2 800 mill. kroner. Dette skulle gi en total prislapp på over 6 mrd. kroner. Hva beregningene nå, i slutten av 2003, er kommet opp i vites ikke.

Disse medlemmer mener at på bakgrunn av de enorme økningene i beregningene for kostnader, vil det være direkte uansvarlig å sette i gang byggingen av en ny opera. Ut fra det som hittil har kommet frem må man anta at det ligger an til ytterligere store kostnadsoverskridelser.

For øvrig kan disse medlemmer ikke, ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, støtte en så omfattende satsing på nytt bygg for opera.

Opera er et felt innenfor kultur som baserer seg på interesse fra en meget liten del av befolkningen. Disse medlemmer vil her vise til at store oppgaver innenfor offentlig ansvarsområde forblir uløste. Dette er bl.a. tilfelle innenfor helsesektor, skolen, samferdsel og forsvar. Disse medlemmer er av den mening at dersom det finnes et marked som kan forsvare utbygging av et så omfattende prosjekt som en opera vil være, ville private interesser for lengst ha tatt initiativ til en utbygging. Etter disse medlemmers mening er dette ikke en offentlig oppgave.

Disse medlemmer vil påpeke at opera og ballett ikke har sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor lite som tilsier at operaen vil fungere som "magnet" på mennesker i et byområde som pr. i dag har begrenset aktivitet. Bygging av opera vil, etter disse medlemmers mening, først og fremst være et tilbud til en begrenset/spesiell gruppe av hovedstadens innbyggere, og i minimal grad være til gagn for resten av landet. Disse medlemmer påpeker at i forhold til den kulturelle satsningen i distriktene, er dette prosjektet svært skjevt med hensyn til fordeling av kulturmidler, og anvendelse av tilsvarende summer spredt på flere prosjekter omkring i landet ville nødvendigvis omfatte langt flere av landets befolkning. Det vises her til at en ny opera vil medføre øke driftsutgifter - og således også behov for økte midler over statlige kulturbudsjett.

Disse medlemmer mener Stortinget, ved denne korsvei, trolig har en siste, reell mulighet til å stoppe bygging av opera i Bjørvika. Disse medlemmer mener prosjektet i sin helhet bør revurderes både med hensyn til lokalisering, størrelse og pengebruk. Det er selvfølgelig kostnader forbundet med å stoppe prosjektet på dette tidspunktet, men disse vil likevel være marginale, sett i forhold til en totalregning på over 6 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak for Stortinget om avvikling av prosjektet opera i Bjørvika."

Rehabilitering av Fellesbygget på Ås (jf. omtale under kap. 1112)

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til rehabiliteringen av Fellesbygget på Planteforsk i Ås. Man har nå gjennomført første del av rehabiliteringen, hvilket betyr at 85 pst. av totalarbeidet er ferdig. Den andre delen av arbeidet har det ikke vært mulig for Planteforsk å få utløst midler til etter at Landbruksdepartementet har meddelt at det ikke finnes finansiering (jf. omtale under kap. 1112 i St.prp. nr. 1 (2003-2004)). Den delen som nå gjenstår å rehabilitere, er fraflyttet og avstengt og kan ikke tas i bruk uten at den bygges ferdig. Dette omfatter plantevernbibliotek og samlinger (der Planteforsk er tillagt nasjonalt ansvar), en rekke kontorer, samt kantine for 140 medarbeidere.

For staten vil utsettelse av gjennomføring av fase II innebære økte kostnader. Planteforsk vil måtte betale ekstra husleie andre steder i unødig lang tid, og Statsbygg anslår kostnadene ved nedrigging og senere rigging til om lag 3 mill. kroner.

Dette medlem kjenner til at Statsbygg har tilbudt seg å forskuttere de 18 mill. kronene det vil koste å fullføre fase II i arbeidet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi Statsbygg de nødvendige fullmakter til å forskuttere for fase II av Fellesbygget til Planteforsk på Ås. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige forhold i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

Post 70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at tilskuddet til Hovedstadsaksjonen er omdisponert fra kap. 2445 i 2003 til egen post under kap. 1580 i statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer er også kjent med det positive samarbeid som er etablert mellom Oslo kommune, gårdeiere og staten for å ruste opp Oslo sentrum frem til markeringen av unionsoppløsningen i 2005. Disse medlemmer mener det må legges betydelig vekt på å fullføre tiltakene.

2.25 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)

Komiteen viser til at det tidligere har vært bevilget midler til prosjektering av ekstraordinært vedlikehold og strakstiltak for å kunne utføre helt presserende vedlikeholdsarbeider ved Bygdø kongsgård. Prosjektet inneholder restaurering, fornyelse og reparasjoner av det verdifulle og historiske gårdsanlegget.

Komiteen legger stor vekt på at dette anlegget blir rehabilitert på en faglig forsvarlig måte og ser positivt på at det forhandles med Norsk Folkemuseum om en avtale om bruksrett til store deler av eiendommen.

2.26 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen merker seg at av de to arealer som er igjen, er fortsatt ingen blitt solgt. Staten sitter i hovedsak igjen med to utbyggingsområder som begge er planlagt for boligformål. Komiteen tar til etterretning at i hvert fall ett av disse arealene er bundet opp som anleggsområde for håndtering av masser under den øvrige utbygging, og først kan tas i bruk etter 2005. Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at planarbeid og eventuelt salg kan forberedes, og om mulig effektueres.

Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er for å sikre en god fremdrift i prosjektet. Det andre området bør eventuelt selges tidligere.

Når det gjelder den miljømessige siden, ser komiteen det som viktig at man fortsatt gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltak på Fornebuområdet. At man i størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist i området, må anses viktig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og slutter seg til forslaget om å redusere overslagsbevilg-ningen med 10 mill. kroner i 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer var imot den valgte løsningen for utnyttelse av Fornebu-området, som et IT- og kunnskapssenter.

Disse medlemmer merker seg at det ikke skjer en ønsket utvikling på området og reduserer dermed budsjettet med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer reduserer kap. 1582 post 30 med 30 mill. kroner.

2.27 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen vil vise til at vår hovedstad fortsatt har et betydelig behov bl.a. for boliger. Samtidig er det markedsutviklingen som i stor grad styrer utbyggingstakten på boligprosjekter slik som Pilestredet Park. Komiteen merker seg at utbyggingstakten i 2003 har vært lavere enn Regjeringen la til grunn for budsjettbehandlingen i fjor.

Komiteen vil vise til at Pilestredet Park har en rekke innovative perspektiver innen miljø.

Komiteen har merket seg at prosjektet utvikling av Pilestredet Park, som var planlagt ferdig i 2005, er forsinket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil minne om komiteens merknad til budsjettet for 2003 der komiteen viser til Oslos behov for boliger, og der et høyt tempo i ferdigstillelsen vil være samfunnsmessig riktig.

Flertallet ber om fortgang i prosjektet.

2.28 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteen har merket seg at i forbindelse med ansvaret for overtakelsen av barnevernet og familievernet fra fylkeskommunen til staten 1. januar 2004 innlemmes 88 eiendommer i husleieordningen. Barne- og familiedepartementet vil være leietakere.

Komiteen er orientert om at det også i 2004 er lagt opp til ekstraordinære salg av eiendommer under Statsbygg forvaltning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil da minne om flertallsmerknaden i budsjettet for 2002 der komiteen mente at man skal avhende statlige eiendommer til en lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

Disse medlemmer mener dette kan gi rimelige tomter til boligformål til ungdom, studenter, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.

Falstadsenteret

Komiteen har merket seg at det nå foreligger forprosjekt for Falstadsenteret med kostnadsramme på 85/15 nivå beregnet til 71,6 mill. kroner og at prosjektet foreslås startet opp i 2004 med en startbevilgning på 24 mill. kroner. Komiteen er tilfreds med at den historiske bygningen på Falstad nå blir rehabilitert for å gi det etablerte nasjonale opplærings- og dokumentasjonssentret en verdig ramme. Komiteen forutsetter at Regjeringen avklarer hvilket departement som skal ha det fremtidige ansvaret for å koordinere statlige tilskudd til Falstadsenteret.

Fredssenteret

Komiteen sier seg tilfreds med Regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket om å etablere et fredssenter i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen, med sikte på åpning i 2005, jf. Innst. S. nr. 46 (200-2001).

"Rødbygget"

Komiteen er orientert om at Norsk Døvehistorisk Museum og Trøndelag Folkemuseum i 2001 inngikk en avtale om samarbeid for å utvikle et nasjonalt museum for døves historie, språk og kultur i Norge, og at dette skal ligge i den tidligere Trondheim Offentlige Døveskole (Rødbygget).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil be Regjeringen om å vurdere en overdraging av "Rødbygget" til en stiftelse som vil drifte bygningen til det foreslåtte formålet.

Høgskolen i Vestfold

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til departementets prioriteringer når det gjelder bygg i universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer viser til samlokalisering av høyskolen i Vestfold (bygg for lærerutdanninga i Borre). Disse medlemmer viser til at prosjekteringen er ferdig, og at det som gjenstår er bevilgning til oppstart av byggeprosjektet. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Statsbygg/Entra eiendom

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget la til grunn at Statsbygg skulle forvalte formålsbyggene og at Entra eiendom skulle forvalte de konkurranseutsatte byggene. Disse medlemmer mener at grensedragningen mellom Statsbygg og Entra Eiendom er uklar og ber Regjeringen komme tilbake med en sak om dette til Stortinget i løpet av våren 2004.

Post 32 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den kraftige reduksjonen Regjeringen fikk igjennom i 2003-budsjettet når det gjelder bevilgning til prosjektering av høyt prioriterte byggeprosjekter uten egen bevilgning. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er bevilgningen videreført på samme lave nivå.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Statsbygg med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Beløpet foreslås øremerket til to formål: Prosjekteringsmidler knyttet til arbeidet med samlokalisering av Høgskolen i Bergen og midler til nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen.

Post 49 Kjøp av eiendommer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og slutter seg til reduksjon av kap. 2445 post 49 med 20 mill. kroner.

2.29 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse er den største pensjonskassen i Norge med omtrent 910 000 medlemmer pr. 31. desember 2002. Av disse er om lag 190 000 pensjonister, 290 000 yrkesaktive medlemmer og ca. 430 000 med rett til fremtidig pensjon. Statens Pensjonskasse utbetalte rene pensjonsutbetalinger for 10,97 mrd. kroner i 2002, dette er en økning i pensjonsutbetalingene på 6,0 pst. fra 2001-2002. Fra 2004 forventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse langt på vei lykkes med målsettingen om å betale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantien innført i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene forutsettes videreført.

Komiteen viser til reguleringsfondet som skal benyttes til å dekke svingningene i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke effekten av lønnsoppgjør. Reguleringsfondet kan brukes til gjenanskaffelser av bl.a. systemløsninger.

Komiteen viser til at det skal foretas en bred gjenomgang av hele pensjonssystemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer, ulike yrkesgrupper og kvinner og menn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i folketrygden. For det andre har stortingsrepresentantene 12 års opptjeningstid, mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid.

Komiteen viser til arbeidet i Pensjonskommisjonen.

2.30 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)

Komiteen har ingen merknader.

2.31 Kap. 4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)

Komiteen har ingen merknader.

2.32 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)

Komiteen har ingen merknader.

2.33 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)

Komiteen har ingen merknader.

2.34 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)

Komiteen har ingen merknader.

2.35 Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)

Komiteen har ingen merknader.

2.36 Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)

Post 39 Salg av eiendom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det med begrunnelse i at oppgjør først finner sted i 2004, er foretatt en økning i inntektsanslaget med 70,0 mill. kroner. Disse medlemmer slutter seg til endringen.

2.37 Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og øker inntektsanslaget for post 70 med 200 mill. kroner.

2.38 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Komiteen har ingen merknader.

2.39 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte

Komiteen har ingen merknader.