4.1 Varer i retur

Sammendrag

Varer som kommer i retur til registrerte virksomheter, får fritak for eller refusjon av avgift dersom visse vilkår er oppfylt. Dette fremgår i dag av særavgiftsforskriften. Formelt sett er dette imidlertid fritak på lik linje med andre fritak fra særavgiftene. Fritaket bør derfor fremgå av Stortingets avgiftsvedtak for de ulike avgiftene. Dette skaper også bedre oversikt for brukerne av regelverket. Regjeringen foreslår derfor å ta dette inn i samtlige avgiftsvedtak, bortsett fra de fleste av motorvognavgiftene, dokumentavgiften, sluttbehandlingsavgiften og el-avgiften, der vareretur ikke er aktuelt.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i Regjeringens vurdering om at hjemmelen for fritak for eller refusjon av avgift på visse vilkår, for varer som kommer i retur til registrerte virksomheter, bør være det enkelte skattevedtak, og ikke, som i dag særavgiftsforskriften.

4.2 Forenklet fortolling av alkoholholdig drikk som reisegods

Sammendrag

Finansdepartementet har hatt et forslag på høring om å utvide adgangen til forenklet fortolling til inntil 27 liter alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 22 volumprosent, i tillegg til 4 liter drikk med alkoholstyrke over 22 til og med 60 volumprosent alkohol. Forslaget innebærer også en tilsvarende utvidelse av reisendes adgang til å innføre alkoholholdig drikk til personlig bruk uten særskilt tillatelse fra Sosial- og helsedirektoratet.

Forslaget forutsetter endringer av Finansdepartementets forskrift 10. januar 2003 nr. 32 om toll- og avgiftsfri innførsel og forenklet fortolling av reisegods § 7 og Sosialdepartementets forskrift 30. november 1995 nr. 937 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. § 2-2. Departementene tar sikte på at nye regler blir satt i verk fra 1. januar 2004.

Det legges samtidig opp til å justere satsene for forenklet fortolling i tråd med avgiftsendringene på alkohol og tobakk de siste årene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.3 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, kap. 5507

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Gul bok

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgift, er anslått til 80 700 mill. kroner i 2003, fordelt på 30 700 mill. kroner under post 71, 49 100 mill. kroner under post 72, 400 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kap. 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning på 30 700 mill. kroner under post 71 og 49 100 mill. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 400 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

4.4 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv., kap. 5521 post 70

4.4.1 Merverdiavgift

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul Bok

Merverdiavgift er anslått til å utgjøre 134,8 mrd. kroner i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader nedenfor knyttet til merverdiavgift og for øvrig til forslag til vedtak VII under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 134 788 000 000 kroner på kap. 5521 post 70, som er 12 000 000 kroner lavere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag. Reduksjonen i merverdiinntektene er et resultat av å innlemme skiheiser, kabelbaner og lignende i merverdiavgiftssystemet med en redusert sats på 6 pst. Disse medlemmer viser til sin merknad i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 19.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 134 898 000 000 kroner på kap. 5521 post 70, som er 98 mill. kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag. Endringen skyldes dels en estimert økning i innbetalingen av merverdiavgift på 260 mill. kroner som følge av økt sysselsetting, gitt Senterpartiets alternative opplegg. I tillegg kommer en reduksjon i merverdiinntektene som resultat av innlemming av skiheiser, kabelbaner mv. i mva-systemet med en redusert sats på 6 pst., og en justering av grensen for mva-plikt til 40 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil. Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.

Dette medlem vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringsliv konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. pr. 1. juli 2004. Det gir forbrukerne et betydelig prisavslag på matvarer.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende endring i Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer med følgende endring:

Nytt III skal lyde:

III

Fra 1. juli 2004 skal avgiftssatsen i § 2 første setning være 6 pst."

4.4.2 Kompensasjon for merverdiavgift til kommunene mv.

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det innføres en generell kompensasjon for merverdiavgift for kommunesektoren fra 1. januar 2004. Ordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner får kompensert merverdiavgift på alle anskaffelser til bruk i virksomheten. Kompensasjonen blir finansiert med en tilsvarende reduksjon i kommunesektorens frie inntekter. Forslaget om en kompensasjonsordning fremmes i en egen lov som erstatter dagens lov om begrenset kompensasjon for enkelte tjenester. Den nærmere beskrivelse av ordningen fremgår av Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens viser til sine respektive merknader under kapittel 20 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om innføring av generell momskompensasjonsordning for kommunene der det spesielt gjøres greie for de administrative kostnader samt fordelingsvirkningene."

4.4.3 Nøytral merverdiavgift for statsforvalt­ningen

Sammendrag

I forbindelse med omtalen av løsninger som nøytraliserer merverdiavgiften for kommunesektoren i Revidert nasjonalbudsjett 2003, ble det vist til at Finansdepartementet hadde vurdert alternative løsninger for statsforvaltningen, og anbefalte en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift. Dette innebærer at virksomheten ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapet, men at merverdiavgiften posteres på en særskilt utgiftspost på statsregnskapet. Finansdepartementet anbefalte at ordningen ble begrenset til ordinære forvaltningsorganer som rapporterer til statsregnskapet.

For å sikre en provenynøytral omlegging til en nettobudsjetteringsordning, må alle budsjettposter justeres ned tilsvarende de utgiftene til merverdiavgift som i dag ligger inne i budsjettrammene. Det finnes ikke tall over betalt merverdiavgift for forvaltningen. Derfor er størrelsen på utgifter til merverdiavgift svært usikker. Regjeringen gikk inn for at trekk for merverdiavgift skal baseres på regnskapsmessig grunnlag. Regnskapsmessig grunnlag skal etableres gjennom endrede regnskapsrutiner fra 2004 slik at utgifter til merverdiavgift synliggjøres i regnskapene. Det er Regjeringens vurdering at statlige virksomheter fra 2004 kan utnytte funksjonaliteten i regnskapssystemet til å ta ut rapporter som synliggjør regnskapsført merverdiavgift. De administrative konsekvensene av den regnskapsmessige omleggingen antas derfor å bli små.

Finansdepartementet vil gi nærmere retningslinjer til forvaltningen om hvordan den regnskapsmessige omleggingen fra 2004 skal gjennomføres. Av forenklingshensyn anbefales det at regnskapsføringen av merverdiavgift omfatter all merverdiavgift uten unntak. Oversikt over regnskapsførte tall for merverdiavgift som kan legges til grunn for trekk kan tidligst foreligge i mars 2005. Regjeringen vil komme tilbake til et konkret forslag til en ordning med nettobudsjettering for ordinære forvaltningsorganer i budsjettet for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og viser til sine respektive merknader i Innst. S. I (2003-2004) punkt 7.3.2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag til Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.2.18, der disse medlemmer foreslår å innføre 0-sats for merverdiavgift for kollektivtransport fra og med 2005.

4.4.4 Merverdiavgift på persontransport

Sammendrag

Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk, og unntak og særordninger krever særskilte begrunnelser. Unntaket fra merverdiavgiftsplikten for persontransporttjenester gir opphav til en rekke avgrensingsproblemer og konkurransevridninger, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer. For å løse disse problemene foreslår Regjeringen at det innføres merverdiavgiftsplikt på persontransport. I sammenheng med dette ønsker også Regjeringen å tilgodese kollektivtransporten, ved å redusere avgiftsbelastningen for sektoren. Regjeringen foreslår derfor å innføre en redusert sats på 6 pst. for persontransport fra 1. mars 2004. Forslaget er beregnet å gi en samlet årlig lettelse for persontransporten på nærmere 500 mill. kroner.

I Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 19.1 er det gitt en nærmere redegjørelse for forslaget om å innføre redusert sats på persontransport og de nødvendige endringer i merverdiavgiftsloven. I lovproposisjonen er det også gitt en omtale av den nærmere avgrensningen av områdene med redusert sats. For øvrig vises det til § 3 nr. 2 i forslag til vedtak om merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift § 3 nr. 2 og viser for øvrig til sine merknader under punkt 19.1 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet har kommet til at det må gjøres et unntak for eiere av verneverdige fartøy som i dag teller 103 fartøy som i en viss utstrekning driver persontransport i sommerhalvåret. Disse er organisert i Norsk Forening for Fartøyvern og statusen som verneverdig fartøy gis av Riksantikvaren. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte det frivillige arbeidet med å bevare flytende kulturminner, og vil derfor foreslå nødvendige endringer i forslaget til endring av merverdiavgiftslovgivningen, jf. Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 19.1. Disse medlemmer mener at et slikt unntak ikke gir vanskelige avgrensingsproblemer.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til omlegging av merverdiavgift på persontransport som vil gi en samlet årlig lettelse på ca. 500 mill. kroner, men vil gå imot å unnta skiheis, kabelbane og lignende fra ordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er positive til den foreslåtte omlegging som gir en samla årlig lettelse på 500 mill. kroner for persontransporten. Disse medlemmer har merket seg de betenkeligheter som er kommet fra de som mener at de kan komme til å tape på omleggingen, herunder ferjeselskapene som har nullsats i momssystemet fra før samt de transportører som har tilnærmet full brukerfinansiering av sine tjenester. Disse medlemmer vil be departementet vurdere om det må gjøres unntak for enkelte for å unngå at tilbud må legges ned.

4.4.5 Økt minstegrense for registrering i manntallet for merverdiavgiftspliktige

Sammendrag

Regjeringen foreslår at minstegrensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet økes fra 30 000 kroner til 50 000 kroner.

Et slikt forslag medfører en provenyøkning. På bakgrunn av tall innhentet fra Skattedirektoratet kan det anslås at dette vil utgjøre om lag 400 mill. kroner påløpt og om lag 300 mill. kroner bokført i 2004 ved iverksettelse fra 1. januar 2004. Forslaget forutsetter en endring av merverdiavgiftsloven § 28. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 19.2.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under punkt 19.2 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at en heving av minstegrensa for registrering i mva-registeret fra 30 000 kroner til 50 000 kroner medfører en tapt inntekt på 400 mill. kroner i året for de 48 000 næringsdrivende som omfattes. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at denne grensa for registrering må endres i takt med prisutviklingen, og foreslår derfor at den nye grensa settes til 40 000 kroner, jf. forslag i Innst. O. nr. 19 (2003-2004) punkt 19.2.

4.4.6 Merverdiavgift på bilutleie og leasing

Sammendrag

Fra bransjehold er det blitt hevdet at regelverket favoriserer leasing fremfor utleie. På bakgrunn av dette varslet Finansdepartementet i budsjettet for 2003 at en ville vurdere gjeldende bestemmelser på dette området og komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Ved innstrammingen av bindingstiden i 1998 ble det vurdert å skille mellom korttidsutleie på den ene siden, og langtidsutleie eller leasing på den andre siden. Dette ble av praktiske grunner forkastet. Det ser fortsatt ikke ut til å være praktisk mulig å innføre et slikt skille.

Det ble også vurdert å innføre et system med individuell avregning pr. kjøretøy. Et slikt system innebærer at et kjøretøy kan videreselges uten å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift til staten dersom det kan dokumenteres at innbetalt merverdiavgift på leiebeløpene overstiger den fradragsførte merverdiavgiften. På grunn av administrative og kontrollmessige problemer ble en løsning med individuell avregning forkastet. En ny vurdering tilsier at kontrollmessige hensyn ikke lenger synes å være til hinder for en individuell avregning. Et slikt system vil imidlertid fortsatt skape avgrensningsproblemer og merarbeid for myndighetene og næringslivet.

En individuell avregning vil også innebære en subsidiering av utleiebransjen gjennom merverdiavgiftssystemet. Staten får merverdiavgiftsinntekter på leiebeløpene. På utligningstidspunktet vil disse inntektene være lik den merverdiavgiften som er fradragsført på kjøretøyet. Utleievirksomheten vil imidlertid også fradragsføre merverdiavgift på andre anskaffelser til bruk i virksomheten, som for eksempel utgifter til utstyr, vedlikehold og reparasjoner, strøm, telefon mv. Hvis bransjen baserer seg på å selge kjøretøyene når avgiftsutligning er oppnådd, vil bransjen over tid få mer merverdiavgift igjen fra staten enn det den betaler inn. En slik løsning anses derfor ikke å være aktuell.

Regjeringen har også vurdert om det de senere år har skjedd noe som gir grunnlag for en generell reduksjon av bindingstiden. Ved omleggingen til registreringsavgift fra 1. april 2001, ble engangsavgiften trukket ut fra merverdiavgiftsgrunnlaget, noe som reduserte verdien av merverdiavgiftsfradraget for bilutleie- og leasingnæringen. For å motvirke den negative effekten av dette, ble næringsdrivendes anskaffelse av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet fritatt for investeringsavgift. Det foreligger derfor ikke nye forhold som tilsier en generell reduksjon av bindingstiden.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det nåværende regime ble innført fra 1. januar 1998 for å forhindre avgiftsmotivert kjøp og salg av biler.

Frem til 31. desember 1997 var det anledning til å selge biler som var kjøpt til profesjonell bilutleie etter 6-8 måneder og likevel oppnå fullt fradrag for merverdiavgiften, men man måtte betale full investeringsavgift. Etter 1. januar 1998 måtte bilen beholdes i 36 måneder for å få fullt fradrag for merverdiavgiften. Selges bilen tidligere, må fratrukket merverdiavgift tilbakeføres staten pro rata.

Regjeringen lovet i budsjettet for 2003 å komme tilbake med en vurdering av en mulig endring. Så skjedde ikke til tross for at et flertall i finanskomiteen ba regjeringen gjøre endringer i tråd med forslag fra næringen.

I 2001 bortfalt investeringsavgiften som kompensasjon ved overgang fra engangsavgift til registreringsavgift. Cirka 7 måneder etter at kompensasjonen inntrådte fortfalt investeringsavgiften for alle virksomheter. Endringen av engangsavgiften til registreringsavgift førte til tilnærmet halvering av bilutleienæringens fradragsmulighet for merverdiavgift.

Merverdiavgift på leie av biler er en sisteleddsavgift og det er ikke adgang til å fradragsføre den for næringsdrivende.

Disse medlemmer viser til at bilutleienæringen har redusert sitt tilbud gjennom et betydelig antall konkurser og nedleggelser de siste, og den disponible leieparken er redusert med mer enn 30 pst.

Disse medlemmer vil foreslå at forskrift 90 endres slik merverdiavgiften til staten er utlignet når differansen mellom inngående og utgående merverdiavgift pr. bil er null, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 90 slik at merverdiavgiften er utlignet når differansen mellom inngående og utgående merverdiavgift pr. bil er null."

4.4.7 Merverdiavgift og NRK

Sammendrag

Det vises til Regjeringens forslag om at persontransport fra 1. mars 2004 tas inn i merverdiavgiftssystemet med en sats på 6 pst. Regjeringen foreslår at denne satsen gjøres gjeldende for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet fra 1. januar 2004. Dermed kan bevilgningen på kap. 1632 post 71 avvikles. Det legges til grunn at NRKs økonomiske stilling vil være om lag uendret som følge av denne omleggingen. Det vises til § 3 nr. 1 i forslag til vedtak om merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift § 3 nr. 1.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil understreke at NRK fortsatt skal vere ein stor og viktig allmennkringkastar, og ein aktiv aktør innanfor radio og fjernsynsmedia. Desse medlemene vil peike på at dersom lisensavgifta ikkje vert prisjustert, vil det føre til ein reell reduksjon av det offentlege tilskottet. Desse medlemene vil foreslå å auke lisensen med 110 kroner. Dette vil dekke ein kostnadsauke i programproduksjon, og samstundes sikre det vidare arbeidet med å overføre verdifullt arkivmateriale over på digitale løysingar for framtida. Ei auke i lisensen vil óg styrke distriktskontora, og desse medlemene føreset at dei vedtekne planane, og arbeidet med Nynorske Kompetansesenter knytta til NRK Sogn og Fjordane, held fram.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved behandlingen av statsbudsjett for 2003 gikk inn for en nullsats i mva-systemet for NRK for å sikre NRK en stabil inntekt de nærmeste år og unngå den uforutsigbarhet som en momskompensasjon innebærer. Dette medlem støtter nå Regjeringens forslag, men mener det er helt nødvendig at NRKs inntekter holder følge med prisutviklingen i en situasjon der det kreves betydelig økonomisk innsats for å få til den teknologiske utvikling som også vedtak gjort i Stortinget forutsetter. Senterpartiet går derfor inn for at NRK-lisensen økes med 60 kroner, noe som gir en økt inntekt på om lag 100 mill. kroner. Dette medlem vil med en slik styrking av NRKs økonomi hindre ytterligere nedlegging av distriktskontor eller annen svekkelse av NRKs rolle som allmennkringkaster uten reklamefinansiering. Dette medlem vil også peke på at for stram økonomi kan bli brukt som argument for ikke å følge opp de vedtatte planer for Nynorsk Kompetansesenter knyttet til NRK Sogn og Fjordane.

4.5 Avgift på alkohol, kap. 5526

4.5.1 Produktavgift på brennevin og vin mv. (post 71) og produktavgift på øl mv. (post 72)

Sammendrag

Avgiftene på brennevin og vin avhenger av alkoholinnholdet. Sterkvin og svakvin avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke, og likt som øl og såkalt rusbrus, mens brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent avgiftslegges høyere pr. volumprosent enn de øvrige alkoholholdige drikkevarene.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 viste finanskomiteens flertall til at såkalt rusbrus har fått en betydelig utbredelse, og at dette kan ha negative alkoholpolitiske konsekvenser. På denne bakgrunn ble Regjeringen bedt om å komme med forslag til endringer i alkoholavgiftsregelverket, slik at brennevinsbasert rusbrus får økt avgift, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Innføring av en særskilt avgift på rusbrus kan på bakgrunn av den såkalte rusbrusdommen avsagt av EFTA-domstolen være problematisk i forhold til EØS-avtalen, fordi dette vil bety en avgiftsmessig forskjellsbehandling av antatt sammenlignbare produkter. På bakgrunn av dette har departementet tidligere vurdert at det vil samsvare bedre med EØS-avtalen dersom regelverket endres slik at brennevinsbaserte drikkevarer i alle alkoholklasser behandles avgiftsmessig likt med brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent.

Det foreslås at avgiften legges om slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges likt som brennevin over 22 volumprosent. Endringen i regelverket vil innebære en avgiftsøkning på over 50 pst. for brennevinsbasert rusbrus. Avgiften på brennevinsbasert sterkvin vil øke tilsvarende. For rusbrus og sterkvin som ikke er brennevinsbasert, vil avgiften være upåvirket av omleggingen. Avgiftsomleggingen gir et økt proveny på om lag 150 mill. påløpt og 140 mill. bokført i 2004. Det foreslås at det økte provenyet fra avgiftsomleggingen benyttes til å redusere avgiftene på alle drikkevarer med 2,5 pst. reelt fra 2003 til 2004. Det vises til forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 Om avgift på alkohol.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol, se St.prp. nr.1 Skatte-, avgift og tollvedtak s. 123 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent:

kr 5,54 pr. volumprosent og liter.

B. Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volumprosent alkohol; kr 3,61 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke;

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,47 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,35 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,18 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 5 444 000 000 kroner på kap. 5526 post 71, som er 56 000 000 kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge 3 798 000 000 kroner på kap. 5526 post 72, som er 62 000 000 kroner høyere enn i Regjeringens forslag. Økningene i alkoholavgiftene på øl, vin og brennevin tilsvarer en prisjustering av avgiftsnivået.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om omlegging slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftsbelegges likt med brennevin over 22 volumprosent.

Disse medlemmer viser til at avgiften for øl, vin og brennevin er redusert de siste to årene, og vil av hensyn til sitt samlede budsjettopplegg foreslå at avgiftene på alle drikkevarer prisjusteres fra 2003 til 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot Regjeringens forslag om å øke avgiften på brennevinsbasert "rusbrus" ved å likebehandle brennevinsbaserte drikkevarer i alle klasser likt med brennevin med brennevin med alkoholprosent over 22 volumprosent. Dette er et eksempel på symbolpolitikk uten reelt innhold, og hvor det å fremstå som handlekraftig er viktigere enn politikkens innhold og virkning. Det er også et forsøk på omgåelse av EØS avtalen, fordi forslaget er en forskjellsbehandling av sammenlignbare produkter. Resultatet vil åpenbart bli en overgang til vin og maltbaserte drikker som ikke vil få en avgiftsøkning, og derved blir billigere enn brennevinsbaserte produkter. Dette er produkter med samme alkoholstyrke og som brukes om hverandre. Disse medlemmer viser også til at salget av "rusbrus" har gått betydelig ned etter at den, ikke minst politikerskapte interessen, etter hvert har avtatt.

Det vil også oppstå utilsiktede virkninger. Blant annet vil brennevinsbaserte likører med lavt alkoholinnhold, som Stortinget for få år siden reduserte avgiften på, bli vesentlig dyrere.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den betydelig, og stadig økende. Anslag fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 9 mrd. kroner i 2003, hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til tusenvis av nedlagte arbeidsplasser i Norge.

Det er ingen tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark.

Danmark reduserte sine allerede lave alkoholavgifter med 40 pst. 1. oktober, Finland har vedtatt å redusere avgiftene på brennevin med 40 pst., avgiftene på øl med 32 pst. og avgiftene på vin med 10 pst. fra neste år. Da er det er bare et tidsspørsmål før Sverige blir nødt til å tilpasse sine avgifter på bl.a. alkohol til et europeisk nivå, og med mindre Norge følger etter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol. Flertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt i 12-13 årsalder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen.

Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem.

Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra f.eks. øl som rusmiddel til narkotika.

Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa.

Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned til svensk nivå.

Når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter, så finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin i første halvår viser at salget med 13,4 pst. i forhold til samme periode i fjor. Dette har gitt staten 32 mill. kroner i økte brennevinsavgifter, i tillegg til økte momsinntekter.

Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.

I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.

Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning.

Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, vil trolig smuglerspriten forsvinne helt, og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.

Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 nr. om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 til 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 4,53 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol kr 2,21 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent og under 15 volumprosent alkohol kr 1,70 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

• • a) til og med 2,75 volumprosent: kr 0,00 pr. liter

  • b) over 2,75 til og med 4,75 volumprosent kr 5,65 pr. liter."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til punkt 2.1.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår en endring av prinsippene for beregning av alkoholavgifter, slik at avgift ikke lenger beregnes ut fra alkoholinnhold, men ut fra produksjonsmåte. Det innebærer at alle brennevinsbaserte drikker får samme avgift pr. alkoholenhet. Regjeringen ønsker på denne måten å øke prisen på rusbrus der mange av de mest populære merkene er basert på brennevin, og derfor får en betydelig avgiftsøkning.

Disse medlemmer understreker at det er minst to problemer knytta til dette. Den sosialpolitiske begrunnelsen for alkoholavgiftene er i liten grad knytta til produksjonsmåte, men snarere til alkoholstyrken. Endringen Regjeringen foreslår kan derfor bidra til å svekke begrunnelsen for høye alkoholavgifter på lenger sikt. I tillegg er det åpenbart et problem at avgiftsøkningen ikke treffer all rusbrus. Det finnes allerede i dag en rekke produkter i markedet som ikke er brennevinsbaserte. Fra USA har vi sett eksempler på at brennevinsbaserte rusbrusprodukter etter tilsvarende avgiftsøkning har blitt endret til øl- eller vinbaserte produkter.

På denne bakgrunn går disse medlemmer mot de foreslåtte endringene i alkoholavgiftene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 om avgift på alkohol med følgende endringer:

1. Avgift på alkohol

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,40 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,52 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,52 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,41 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,11 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,77 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil av hensyn til folkehelsa og de raskt økende sykdomsutgiftene på offentlige budsjetter holde samme avgiftssatser som i 2001 slik vi har foreslått de to siste år. Erfaringene viser at den svært sterke avgiftssenkingen på brennevin de to siste år ikke har ført til redusert grensehandel, noe som var den viktigste begrunnelse fra Regjeringens side. Forbruket av alkoholholdige drikker har gått opp slik det var naturlig å vente. Disse medlemmer mener det er viktig å begrense forbruket av rusbrus ved hjelp av avgifter og restriksjoner på salgsstedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 andre ledd skal lyde:

A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent:

kr 7,18 pr. volumprosent og liter.

B. Annen alkoholholdig drikk:

• 1. Med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent alkohol:

• kr 4,26 pr. volumprosent og liter.

• 2. Med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer.

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,47 pr. volumprosent og liter.

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,35 pr. liter.

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,18 pr. liter."

Disse medlemmer legger til grunn at dette forslag vil gi en inntekt som er 214 mill. kroner høgere enn Regjeringens forslag på kap. 5526 post 71, og 168 mill. kroner høgere enn Regjeringens forslag på kap. 5526 punkt 72

4.6 Vinmonopolavgiften m.m., kap. 5527

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Sosialdepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger Sosialdepartementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2002, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2004 og vil utgjøre 12,043 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7 Avgift på tobakkvarer kap. 5531 post 70

Sammendrag

Røyketobakk ilegges i dag en avgift pr. gram tobakk på knapt 70 pst. av avgiften for sigaretter. Fra et helsemessig synspunkt er det uheldig at avgiftssatsen for røyketobakk er lavere enn for ferdigsigaretter. Røyketobakk har et høyere nikotin- og tjæreinnhold og skaper større avhengighet enn ferdigsigaretter. I tillegg er risikoen for lungekreft større ved bruk av røyketobakk enn ved bruk av ferdigsigaretter. Det foreslås derfor å øke avgiften på røyketobakk med 45 pst. reelt og dermed fjerne avgiftsforskjellen mellom sigaretter og røyketobakk. Dette vil gi et merproveny på om lag 645 mill. kroner påløpt og 590 mill. kroner bokført i 2004. Det foreslås at avgiftene på øvrige tobakkvarer prisjusteres fra 2003 til 2004. Det vises til forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 Om avgift på tobakkvarer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 2 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet frykter at en så sterk avgiftsøkning som det Regjeringen legger opp til vil få negative konsekvenser for norske arbeidsplasser. Disse medlemmer går inn for at avgiftsøkningen fordeles på rulletobakk og sigarer/sigaretter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på tobakksvarer, se St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts og tollvedtak s. 124, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,94 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,94 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks. 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,43 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,57 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,57 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,027 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det høye og særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakksvarer er årsaken til en stadig økende smugling av disse varene til Norge, og til dannelsen av profesjonelle bander som henter store fortjenester på bekostning av statlige avgiftsinntekter.

Dette har etter hvert blitt et betydelig samfunnsproblem bl.a. fordi norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.

Disse medlemmer mener derfor at de norske avgiftene bør harmoniseres med avgiftene i våre naboland. Dette må gjøres, ikke bare for å motvirke den stadig økende grensehandelen, også for å komme smuglingen til livs.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,39 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,39 pr. stk.

• Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm., men maks 180 m.m. osv.

Filter og munnstykke tas ikke med ved beregning av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,96 pr. gram pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,020 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til eget bruk utover avgiftsfri kvote."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at Regjeringen har fulgt Senterpartiets eksempel og hevet avgift på rulletobakk til samme nivå som sigaretter for å hindre at unge blir røykere. Dette medlem vil følge opp et annet forslag fra organisasjonen Tobakksfritt, og bevilge 10 mill. kroner til frivillige organisasjoners kampanjer mot røyking. Erfaringer fra Sverige viser at det er de lokale kampanjene som har størst effekt.

4.8 Motorvognavgiftene, kap. 5536

4.8.1 Innledning

Sammendrag

Som en oppfølging av Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ble det i fjor høst nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede et nytt engangsavgiftssystem for personbiler, og også se på forholdet mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. Arbeidsgruppen leverte sin rapport til Finansdepartementet 30. april 2003. For en kort omtale av rapporten og oppfølgingen av denne, se proposisjonens punkt 4.5.2.

Det foreslås ingen større endringer i bilavgiftene i 2004. Det foreslås innført en refusjonsordning for årsavgift på stjålne kjøretøy, i tillegg til noen mindre justeringer. Med bakgrunn i arbeidsgruppens rapport og de innkomne høringsuttalelsene vil det bli arbeidet videre med enkelte saker, spesielt bruksfradragene og årsavgiften.

Det vises til forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 Om avgift på motorvogner mv.

Kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve er fritatt for engangsavgift, årsavgift og vektårsavgift. Kjøretøy som leies/leases fra et annet selskap til løyveinnehaver, er ikke omfattet av fritaket. Dette innebærer at regelverket for disse særavgiftene kan påvirke løyveinnehavers valg mellom leasing/leie og eie. Løyveordningen gjelder for drosje og rutebuss. Regjeringen har vurdert mulighetene for utvidelse av fritaket til å også å gjelde leasing og utleie.

En mulighet for å oppnå avgiftsmessig nøytralitet mellom løyveinnehavers valg mellom eie og leasing/leie av kjøretøy, er å oppheve dagens vilkår om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve. En avgiftsmessig likestilling av kjøretøy leaset av løyveinnehaver og kjøretøy registrert direkte på løyveinnehaver vil være avhengig av veimyndighetenes oppfølging når det gjelder oppdateringer av opplysninger i motorvognregisteret. Det vil imidlertid ikke være mulig å føre noen effektiv kontroll med at opplysningene om leasingforholdet til enhver tid er korrekte. Videre er ikke leasingkontraktene fullstendige ved første gangs registrering av kjøretøy. Dette vil gjøre det vanskelig for veimyndighetene å oppdatere opplysningene i motorvognregisteret. På bakgrunn av vanskelighetene med kontroll anser Regjeringen at det ikke er hensiktsmessig å oppheve dagens vilkår om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve. Regjeringen vil derfor ikke foreslå at leasede kjøretøy blir omfattet av avgiftsfritakene.

Regjeringen har imidlertid vurdert mulighetene for å utvide fritakene til å gjelde kjøretøy på langtidsleie. Regjeringen er kjent med at det særlig for buss er aktuelt med langtidsleie av kjøretøy. Ut fra ønsket om å la busselskapene organisere seg på den måten de finner mest hensiktsmessig, foreslår Regjeringen at fritaksordningen utvides til å gjelde busser som leies ut på langtidskontrakt til innehaver av løyve eller som kjører på langtidskontrakt for myndighet/selskap som har slikt løyve. En slik ordning vil ikke medføre ekstraarbeid for trafikkstasjonene, og Regjeringen anser at en slik utvidelse er i samsvar med intensjonen bak fritaket. Regjeringen foreslår at kontraktene må ha en varighet på minst ett år for at fritaket skal komme til anvendelse. Siden busser allerede er fritatt for engangsavgift, vil utvidelsen av fritaket i all hovedsak få betydning for vektårsavgiften. Endringen antas å medføre et provenytap på i underkant av 2 mill. kroner for 2004. Det vises til forslag til vedtak om engangsavgift § 6 nr. 10, vektårsavgift § 5 d og årsavgift § 2 d.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering her og viser til sine merknader vedrørende den enkelte motorvognavgift like nedenfor under de enkelte punkter.

4.8.2 Engangsavgift på motorvogner mv., post 71

Sammendrag

Ved registrering av bruktimporterte biler gis det et prosentvis fradrag i engangsavgiften basert på kjøretøyets alder. Fradraget skal gjenspeile det gjennomsnittlige økonomiske verdifallet på bruktbiler i Norge. Arbeidsgruppen for bilavgifter vurderte det gjeldende systemet for bruksfradrag. Formålet var bl.a. å undersøke om gjeldende regelverk sikrer en avgiftsmessig likebehandling av bruktimporterte kjøretøy og kjøretøy som omsettes nye eller brukte i Norge. Arbeidsgruppen vurderte i denne sammenheng også betydningen av omregistreringsavgiften, i tillegg til de EØS-rettslige sider av dagens regelverk.

Arbeidsgruppen viste i sin rapport til at nye beregninger tyder på at dagens bruksfradrag er for høye, og at dette favoriserer import av brukte biler. Arbeidsgruppen anbefalte derfor at bruksfradragssatsene justeres i tråd med beregningene.

Finansdepartementet har gjort nye beregninger som avviker fra dem som ble lagt til grunn av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen benyttet tall fra 2000, mens departementets nye beregninger er oppdatert til 2002. De nye beregningene indikerer at dagens bruksfradrag ikke er for høye. Avvikene skyldes dels en feil som ble gjort i de tidligere beregningene og dels at markedet har endret seg noe fra 2000 til 2002. Det er betydelig usikkerhet knyttet til beregningene.

Rapporten tar også for seg de bindinger som ligger i EØS-avtalen i forhold til utformingen av bruksfradragene. Vurderingene har bakgrunn i en pågående dialog mellom ESA og Finansdepartementet. Dialogen har oppstått i kjølvannet av flere dommer fra EF-domstolen om den avgiftsmessige behandlingen av bruktimporterte kjøretøy i forhold til Romatraktatens artikkel 90, som tilsvarer EØS-avtalens artikkel 14. Artikkelen omhandler fri flyt av varer, som er en av de 4 friheter.

Ifølge dommene skal avgiftsbeløpet reduseres tilsvarende verdifallet på bilen. Avgiften kan med andre ord utgjøre maksimalt samme andel av bilens verdi når bilen er brukt, som når den var ny.

Metoden forutsetter at det med forholdsvis stor nøyaktighet fastsettes hva som er et tilsvarende kjøretøy på det innenlandske markedet, og hva markedsverdien er for dette. Alternativt synes domstolen å forutsette at et mer grovinndelt system kan tillates, dersom den avgiftspliktige i det konkrete tilfelle gis anledning til å prøve om bruksfradragets størrelse er i overensstemmelse med verdifallet på et tilsvarende brukt kjøretøy på det innenlandske markedet.

I den pågående dialogen med ESA har Finansdepartementet argumentert for at de norske bruksfradragene er i tråd med EØS-avtalen. I lys av dommene har departementet likevel uttalt at en vil vurdere dette området nærmere.

Ved innenlands omsetning av brukte biler skal det betales omregistreringsavgift, noe man slipper ved import av brukte biler fra utlandet. Arbeidsgruppen har gitt uttrykk for at det bør tas hensyn til dette. Gruppen har derfor vurdert muligheten for å pålegge bruktimporterte kjøretøy omregistreringsavgift, samt muligheten for å ta hensyn til omregistreringsavgiften i beregningen av bruksfradragene. ESA har foreløpig avvist at det kan tas hensyn til omregistreringsavgiften ved fastsettelsen av bruksfradragene.

For å sikre avgiftsmessig likebehandling av importerte og norske bruktbiler, samtidig som man sikrer at systemet er i tråd med EØS-avtalen, kan det være grunn til å se på omregistreringsavgiften i en større sammenheng. En mulighet vil kunne være å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på omsetning av brukte kjøretøy etter avansemetoden, slik systemet er innen EU. Regjeringen vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt, og foreslår ingen større endringer i bruksfradragene nå.

Finansdepartementet har overfor ESA akseptert at det ikke er forenlig med EØS-avtalen å opprettholde et system der det ikke gis bruksfradrag for kjøretøy yngre enn 6 måneder. I forbindelse med budsjettet for 2004 blir det derfor innført bruksfradrag for biler som er nyere enn 6 måneder. Dette gjøres ved at det for hver av de seks første månedene gis et bruksfradrag på 2 pst. Etter 6 måneder gis det dermed et bruksfradrag på 12 pst., noe som tilsvarer dagens ordning. Dette forventes ikke å ha vesentlige provenyvirkninger. Endringen skjer fra 1. januar 2004 og fastsettes i forskrift.

Vrakpantavgiften er på 1 300 kroner og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2004.

Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Miljøverndepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt I under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser det som viktig at folk flest skal ha mulighet til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil som er stor nok til å dekke den enkeltes transportbehov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så sterk progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske grunner blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for.

I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenligning det viktigste transportmiddelet, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid.

Det særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten til å kjøpe den bilen de har bruk for.

Disse medlemmer viser til at den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,2 år, og at den er stigende. Dette medfører at over 30 pst. av bilene fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene. I 2002 ble det bruktimportert ca. 35 000 biler, og 15 pst. av disse har heller ikke katalysator. Det er et problem fordi vi ikke får en helt nødvendig fornyelse av bilparken som for en stor del er både trafikkfarlig og forurensende.

Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør ikke være sånn at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere engangsavgiften med i gjennomsnitt 7,5 pst. som et ledd i en nedtrapping til et europeisk gjennomsnittsnivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler

• 2. Varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 32 pr. kg. Av de første 1 150 kg av egenvekten,

kr 64 pr. kg. Av de neste 250 kg av egenvekten,

kr 86 pr. kg. av resten (vektavgift).

dessuten:

kr 9 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 24 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolulmet,

kr 57 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

dessuten:

kr 118 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 430 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 820 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 0 pr. stk. (stykkavgift).

dessuten:

kr 0 pr. cm3 av de første 525cm3 av slagvolumet,

kr 31 pr. cm3 av de neste 375 cm3 av slagvolumet,

kr 68 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

dessuten:

kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

kr 395 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 12,73 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,

kr 25,45 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

kr 50,89 pr. kg av resten (vektavgift).

dessuten:

kr 2,66 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,

kr 5,30 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,

kr 10,60 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

dessuten:

kr 33,93 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,

kr 67,85 pr. kW av de neste 20kW av motoreffekten,

kr 135,70 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 973.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

4.8.3 Årsavgift på motorvogner mv., post 72

Sammendrag

Generelt

Regjeringen foreslår å prisjustere satsene for årsavgiften for 2004.

Refusjonsordning for stjålne kjøretøy

Stortinget har bedt om at Regjeringen legger fram forslag til endringer i årsavgiften for biler, slik at den blir mer fleksibel og knyttet opp mot den tid eieren faktisk disponerer kjøretøyet, jf. Innst. S. nr. 175 (2002-2003) og Dokument nr. 8:67 (2002-2003). Bakgrunnen for Stortingets anmodning er at det etter gjeldende regelverk ikke gis lempninger i årsavgiften for kjøretøy som stjeles i løpet av avgiftsåret.

I påvente av en større gjennomgang av årsavgiften vil Regjeringen foreslå en ordning innenfor dagens årsavgiftssystem som ivaretar tyveritilfellene allerede fra 2004. Ordningen, som vil bli presisert i forskrift, innebærer at det gis forholdsmessig refusjon av årsavgift ved tyveri, basert på den tiden kjøretøyet har vært meldt stjålet. Av administrative grunner foreslås det at avgiften refunderes etterskuddsvis når avgiftsåret er omme. For å unngå refusjoner knyttet til svært små beløp, og fordi en betydelig andel stjålne kjøretøy kommer til rette etter kort tid, foreslår departementet videre at det bare gis refusjon for kjøretøy som har vært meldt stjålet i minst 30 dager. På usikkert grunnlag anslås en slik ordning å svekke budsjettet med i underkant av 4 mill. kroner. Det vises til forslag til ny § 8 i vedtaket.

Modeller for et fremtidig system for årsavgiften

Årsavgiften er i liten grad knyttet til kjøretøyets bruk. Selv om årsavgiften i hovedsak er en fiskal avgift, oppfattes den manglende sammenhengen mellom bruk og avgiftens størrelse ofte som urimelig av de avgiftspliktige. For å gi avgiften bedre legitimitet mener Regjeringen at en ny utforming av årsavgiften bør ta utgangspunkt i bruken av kjøretøyet, for eksempel knyttet til den tiden kjøretøyet er registrert. Dette er i samsvar med finanskomiteens Innst. S. nr. 175 (2002-2003).

I motsetning til i de fleste andre land er dagens årsavgift ikke differensiert etter egenskaper ved bilene, som bl.a. vekt og hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene anbefalte at det innføres miljødifferensiert årsavgift for kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 12 tonn, der det skilles mellom vektklasse, årgang og drivstofftype. Dette kan være et virkemiddel for å stimulere til en nyere og mer miljøvennlig bilpark. De fordelingsmessige og avgiftstekniske sidene ved å innføre en miljøkomponent i årsavgiften må imidlertid vurderes nærmere, og i sammenheng med den generelle utformingen av et fremtidig avgiftssystem.

Eiere av forsikringspliktige motorvogner skal i dag betale en særskilt avgift til folketrygden (trafikkskadeavgift). Avgiften, som er ment å finansiere folketrygdens utgifter ved trafikkskader, kreves inn av forsikringsselskapene gjennom et tillegg til den ordinære forsikringspremien. Årsavgiften og trafikkskadeavgiften ligger forholdsvis nær hverandre siden premietillegget og avgiften normalt retter seg mot samme avgiftsobjekt og samme avgiftsinnbetalere. Ressursmessige hensyn taler mot at det benyttes to såpass like avgifter, og arbeidsgruppen anbefalte en samordning.

I det videre arbeidet tar Regjeringen sikte på en nærmere vurdering av et fremtidig system for årsavgift. Det vil i denne vurderingen bli lagt vekt på muligheten for miljødifferensiering av avgiften og muligheten for å gjøre avgiften mer avhengig av den tiden eieren faktisk disponerer kjøretøyet. Det vil også bli lagt vekt på de samlede administrative kostnadene.

Årsavgift for lastebiler og kombinerte biler

Grensen for årsavgift på kombinerte biler foreslås økt fra 6 000 kg til 7 500 kg. Forslaget antas å gi en provenyøkning på i underkant av 1 mill. kroner.

Presisering

Alle kjøretøy med tillatt totalvekt på minst 12 000 kg betaler vektårsavgift, mens kjøretøy under 12 000 kg betaler årsavgift. Det forutsettes at ett og samme kjøretøy ikke skal pålegges både årsavgift og vektårsavgift. For å unngå tvil på dette punkt foreslås Stortingets vedtak om årsavgift § 1 nr. 1 bokstav a presisert slik at det fremgår at årsavgiften for personbiler kun omfatter personbiler med lavere tillatt totalvekt enn 12 000 kg.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt II under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 6 658 000 000 kroner på kap. 5536 post 72, som er 815 000 000 kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter om avgift på motorvogner II, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

"For 2004 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 2 755 av:

• • a) personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 920 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 1 550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 745 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler,

  • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7 500 kg inntil 12 000 kg,

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

Departementet kan bestemme at mopeder, traktorer og andre kjøretøy i stedet for å betale personskadeavgift for 2004, skal betale årsavgift med 175 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift med halv sats og 350 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift med full sats, med mindre kjøretøyet omfattes av en avgiftsgruppe med høyere årsavgiftssats. Dette gjelder selv om kjøretøyet er unntatt etter § 2."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet tar Regjeringens orientering om årsavgiften på motorvogner til etterretning, men er skuffet over at Regjeringen ikke allerede nå legger frem forslag i tråd med Stortingets anmodning om en mer fleksibel ordning for årsavgiften. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om refusjonsordning for stjålne kjøretøy, men vil hevde at nivået på avgiften er for høy.

Disse medlemmer finner det helt urimelig at gjennomsnittsbilisten bruker mer enn 60 000 kroner i året på helt nødvendig bruk av bil.

Disse medlemmer vil derfor forslå å redusere årsavgiften for bil med 20 pst., ikke prisjustere avgiften for motorsykler, samt å fjerne avgiften for campingvogner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på motorvogner mv. avsnitt II Årsavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2004 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 1924 av:

• • a) personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kilo,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 1 200 kg,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 6 000 kilo,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy

• 2. ---

• 3. kr 1 200 av motorsykler, trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 116 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler

  • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7 500 kg inntil 12 000 kg,

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økning av CO2-avgiften. For å kompensere for økte brukskostnader vil disse medlemmer gjøre det billigere å eie bil i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer fra 1. april 2004:

For 2004 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

1. For personbil betales avgift med:

• – kr 2 300 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 § 1 om arbeidsgiveravgift,

• – kr 1 300 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

• – kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2004 legges til grunn for avgiftsplikten."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.8.4 Vektårsavgift, post 73

Sammendrag

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Satsene foreslås prisjustert i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i sine respektive opplegg sluttet seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt III under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 316 000 000 kroner på kap. 5536 post 73, som er 13 000 000 kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter om avgift på motorvogner III, se St.prp. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

B. Kombinasjon av kjøretøy (vogntog)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at avgiftene på bil i Norge er for høye, og vil foreslå å redusere vektårsavgiften med 20 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt III vektårsavgift, med følgende endringer:

§ 1 nr. 1 og 2 skal lyde:

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.8.5 Omregistreringsavgift, post 75

Sammendrag

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2003 til 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt IV under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at omregistreringsavgiften i Norge er urimelig høy, og i motsetning til i de fleste andre land gjenspeiler den på ingen måte statens faktiske kostnader ved det arbeidet som utføres. Tvert imot er den en fiskal avgift som sørger for inntekter til statskassen. Disse medlemmer vil derfor foreslå en reduksjon i omregistreringsavgiften på 25 pst. for alle avgiftsgrupper.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på motorvogner mv. avsnitt IV omregistreringsavgift, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

4.8.6 Avgift på bensin, post 76

Sammendrag

I forbindelse med budsjettet for 2003 ble det vurdert om det skulle innføres et avgiftsincentiv for autodiesel og bensin med lavt svovelinnhold (under 0,001 pst.), såkalt svovelfritt drivstoff. På oppdrag fra Miljøverndepartementet har SFT gjort nye beregninger av miljøgevinstene ved å innføre svovelfritt drivstoff fra 2004. De nye beregningene tyder på at miljøgevinstene er mindre enn tidligere anslått, og at tiltaket derfor ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, verken for bensin eller autodiesel. På denne bakgrunn foreslås det ikke å innføre avgiftsincentiv i 2004. Det vises for øvrig til at arbeidet med reduksjon av svovelinnhold i drivstoff allerede er i gang. Fra 2005 innføres krav om at det maksimale innholdet av svovel i bensin og autodiesel reduseres til 0,005 pst. Det arbeides også med å innføre krav om tilgjengelighet av drivstoff med 0,001 pst. svovelinnhold.

Det foreslås at avgiftssatsene for bensin prisjusteres i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt V under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at svovelfritt drivstoff må være tilgjengelig på markedet fra 2005 og med full overgang innen 2009. Det vises videre til at det fra Norsk Petroleumsinstitutt i høringene med komiteen ble pekt på praktiske problemer knyttet til en slik gradvis innføring.

Disse medlemmer mener miljømessige hensyn tilsier at det bør tilstrebes en raskest mulig overgang til lavsvovel- og svovelfritt drivstoff i Norge, og vil på den bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak, herunder avgiftsmessige incentiv, som kan sikre en raskest mulig overgang til lavsvovel- og svovelfritt drivstoff og fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 2005."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 4.8.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på motorvogner V med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 3,80 pr. liter

• b) for blyfri bensin: kr 2,96 pr. liter

• c) for svovelfri bensin: kr 2,84 pr. liter"

4.8.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), post 77

Sammendrag

Det foreslås at avgiftssatsene for autodiesel prisjusteres i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt VI under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under pkt. 4.8.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgifter på motorvogner avsnitt VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,73 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,38 pr. liter. For svovelfri diesel betales kr 2,31 per. liter."

4.9 Avgift på båtmotorer kap. 5537 post 71

Sammendrag

Avgiften foreslås prisjustert for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 4 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet betrakter denne avgiften som en ren fiskal avgift, og ikke som en miljøavgift, fordi den etter disse medlemmers syn har en negativ miljøeffekt fordi har som konsekvens at gamle støyende og forurensende motorer ikke blir byttet ut med nye støysvake og miljøvennlige motorer.

Disse medlemmer går imot av avgiften prisjusteres for 2004 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på båtmotorer med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 129,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker av slike."

4.10 Avgift på elektrisk kraft kap. 5541 post 70

Sammendrag

Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreslår Regjeringen å avvikle el-avgiften for all nærings­virksomhet fra 1. januar 2004. Avviklingen vil også bli gjennomført for offentlig sektor, men endringene i offentlig sektors avgiftsbetalinger vil bli motvirket gjennom endringer i statsbudsjettets rammer og overføringene til kommunene.

Regjeringen foreslår samtidig at det iverksettes avbøtende tiltak for å dempe økningen i el-forbruket. Påslaget på nettariffen økes i 2004 fra 0,3 til 0,8 øre/kWh. Dette vil øke inntektene fra påslaget fra om lag 200 mill. kroner i 2003 til om lag 460 mill. kroner i 2004. De samlede overføringene til Energifondet for 2004 blir etter dette om lag 590 mill. kroner, noe som vil bidra til å styrke arbeidet med energiomlegging.

En konsekvens av forslaget er at kun kraft til husholdningsbruk vil bli ilagt el-avgift fra og med 1. januar 2004. Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Dersom det for et abonnement leveres kraft dels til næringsvirksomhet og dels til husholdningsformål, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket. Den nærmere gjennomføringen av avgiftsplikten, herunder avgrensningen mot næringsvirksomhet, vil bli fastsatt i forskrift. Stortingsvedtaket om forbruksavgift på elektrisk kraft til husholdningsbruk skal gjelde til og med 30. juni 2004.

For å dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder og vannbåren varme, vil Regjeringen innføre et nytt avgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet. Det er krevende å utarbeide et system som ikke medfører store avgiftstekniske problemer eller samfunnsøkonomisk tap, jf. bl.a. omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 av problemene knyttet til den østerrikske og den danske modellen. Regjeringen vil komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2004 med et forslag til et nytt system med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.

En fjerning av el-avgiften for all næringsvirksomhet første halvår 2004 vil gi et provenytap på om lag 1 350 mill. kroner. Det er lagt til grunn et provenytap på snaut 0,5 mrd. kroner i 2. halvår 2004.

Stortinget har i anmodningsvedtak bedt Regjeringen opprette et utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

I tråd med dette er det satt ned et utvalg som skal utrede ulike modeller for differensiert el-avgift for husholdningene. Utvalget ble satt ned 26. september 2003, og består av representanter for bl.a. energiforsyning, forbruker- og miljøinteresser. For å gi bedre tid til utredningsarbeidet har fristen blitt forlenget til 1. mars 2004.

Fra 1. januar 2004 foreslås det å overføre ansvaret for å kreve inn el-avgiften fra kraftleverandørene til netteierne. Omleggingen medfører at det blir færre avgiftspliktige. I tillegg har nettselskapene flere grunnlagsdata for å beregne avgiften.

Forslaget berører ikke eksisterende avgiftsfritak. Enkelte av dagens fritak faller imidlertid bort fordi de blir unødvendige når avgiftsplikten kun omfatter kraft levert til husholdningsbruk. Dette gjelder fritakene for kraft levert til produksjon av elektrisk kraft/fjernvarme, kraft produsert i mottrykksanlegg/transportmidler og kraft levert til verneverdige fartøy m.m. Fritakene for kraft produsert i mindre kraftanlegg, energigjenvinningsanlegg og nødstrømsaggregater videreføres fordi disse leverer kraft direkte til husholdningsbruk. Dagens bestemmelse om at avgiftsplikten også omfatter innførsel av elektrisk kraft kan tas bort, idet avgiftsplikten oppstår ved levering.

Regjeringen anser en omlegging som hensiktsmessig og teknisk mulig fra 1. januar 2004. Nettselskapene vil bli kompensert for arbeidet knyttet til innkrevingen i form av større kapitalflyt. Forslaget gjennomføres ved endringer i vedtaket om forbruksavgift på elektrisk kraft og endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 5 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser positivt på Regjeringens forslag til en omlegging av el-avgiften hvor en avgiftsbelegger deler av forbruket i næringsvirksomhet. Målet med det nye systemet må være å dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder.

Disse medlemmer viser til muligheten for tilbakebetalingskrav fra ESA og de konsekvenser dette vil kunne få for de aktuelle bedrifter, og støtter Regjeringens forslag om å avvikle el-avgiften for all næringsvirksomhet med virkning fra 1. januar 2004 som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å avvikle el-avgiften for all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004. Disse medlemmer mener en slik omlegging vil være uheldig, både fordi den vil bidra til økt el-forbruk og høyere priser til husholdningene, og fordi effekten på satsingen på alternativ energi vil være negativ. Disse medlemmer foreslår at dagens system opprettholdes fram til det nye systemet iverksettes 1. juli. Det forutsettes at en slik utsettelse kan klareres med ESA. Disse medlemmer vil også peke på at en lang periode med usikkerhet rundt det nye systemet vil føre til at det blir mindre investeringer i fornybar energi. Disse medlemmer går videre imot Regjeringens forslag om å øke påslaget på nett-tariffen med 0,5 øre/kWh i 2004. Disse medlemmer frykter en gjentakelse av fjorårets høye strømpriser, og mener det er svært uheldig å bidra til folk får enda høyere strøm-regninger ved å øke påslaget i nett-tariffen. Disse medlemmer mener derfor at overføringene til Energifondet må finansieres på annen måte enn ved å øke påslaget i nett-tariffen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om forbruksavgift på elektrisk kraft, se St.prp. nr.1 Skatte-, avgifts og tollvedtak side 134, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,67 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) leveres i direkte sammenheng med elektrisk kraft,

• b) er produsert ved energigjenvinningsanlegg,

• c) er produsert i mottrykksanlegg,

• d) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA,

• e) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

• f) er produsert og forbrukt i transportmidler,

• g) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• h) leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• i) leveres til bruk i produksjon av fjernvarme,

• j) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å avvikle el-avgiften for all produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004 som en konsekvens av at ESA sannsynligvis vil regne dagens fritak som ulovlig støtte, og vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til et nytt avgiftssystem som avgiftsbelegger el-forbruket i næringsvirksomhet.

Disse medlemmer støtter avgiftsfritaket fra 1. januar 2004, men stiller seg tvilende til om det er mulig å utarbeide et ubyråkratisk avgiftssystem som er praktisk anvendbart innen de frister Regjeringen selv har satt. Disse medlemmer vil ta stilling til forslaget når det foreligger.

Disse medlemmer mener el-avgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de ca. 500 000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine.

Med utsikt til betydelig økning i, og varig høyere kraftpriser, mener disse medlemmer at el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens forslag på 9,67 øre til 7,67 øre.

Disse medlemmer vil i tillegg motsette seg økningen av påslaget i nettariffen fra 0,3 øre til 0,8 øre for å finansiere energifondet/ENOVA.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til husholdningsbruk her i landet.

Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 7,67 øre pr. kWh."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje opp.

Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringas forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgjande endringar:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til husholdningsbruk her i landet. Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 10,67 øre pr. kWh."

Desse medlemene viser til dei alvorlege innvendingane som kom mot Regjeringas forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003, om å fjerne el-avgift for all næringsverksemd når det gjeld overgang frå andre energiberarar til elektrisk kraft, og faren for ei alvorlig forverring av konkurranseforholda for andre oppvarmingsformer og energikjelder. Desse innvendingane vart stadfesta i svar frå Finansdepartementet, kor det vert peika på at å fjerne el-avgift for all næringsverksemd kunne innebere ei auke i det årlege elektrisitetsforbruket over tid på inntil 3 TWh.

Desse medlemene registrerer at Regjeringa i St.prp. nr. 1 (2003-2004) framleis vil fjerne el-avgift for all næringsverksemd og fyrst i Revidert nasjonalbudsjett vil leggje fram eit forslag til eit nytt avgiftssystem som "vil dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til alternative energikilder og vannbåren varme" (svar på spørsmål 130 frå finanskomiteen vedkommande statsbudsjettet 2004). Desse medlemene tolkar dette som ei innrømming av at eit generelt fritak for el-avgift for all næringsverksemd er uheldig for energisituasjonen i Noreg, og stiller seg derfor uforståande til at Regjeringa ikkje ynskjer å få på plass ei betre ordning så raskt som mogleg. Det er i seg sjølv svært negativt at det vert introdusert eit nytt, mellombels avgiftsregime 1. januar 2004 med sikte på eit endeleg regime 6 månadar seinare, og desse medlemene vil hevde at denne situasjonen kunne vore unngått. Desse medlemene vil difor understreke at ei ny ordning kan, og skal, leggjast fram for Stortinget seinast 1. april 2004. Desse medlemene stiller seg enno meir uforståande til at Regjeringa ikkje har noko meining om "hva som skal være avgiftsfritt og avgiftspliktig kraftforbruk i næringslivet" (svar på spørsmål 130 frå finanskomiteen vedkommande statsbudsjettet 2004). Desse medlemene peikar på at Montidirektivet om minimumsavgifter på m.a. el-avgift, slik det er tolka i Sverige, opnar for avgiftsfritak for kraftkrevjande industri, medan anna næringsliv kan ileggast el-avgift frå full sats ned til 1/4 av full sats.

Desse medlemene er skuffa over at Regjeringa ikkje har presentert tiltak som kan sikre økonomisk grunnlag verken for den fjernvarmeproduksjon vi har i dag, ei vidare utbygging eller som kan hindre at kraftbalansen vert ytterlegare svekka. Desse medlemene kan heller ikkje sjå at dei innvendingar Regjeringa reiser mot ei omlegging av dagens el-avgiftsfritak for industrien i tråd med det Fjernvarmeforeninga har foreslått, korkje er substansielle eller av ein slik karakter at dette bør avvisast. Etter desse medlemenes syn er konsekvensane av Regjeringa sitt manglande opplegg langt meir alvorleg, med framleis uvisse særleg i høve svekkinga av kraftbalansen og muligheitene for auka utbygging og overgang til fjernvarme basert på andre energiberarar.

Med denne grunngjevinga fremjar disse medlemene følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa innan 1. april 2004 leggje fram forslag til ei ordning for el-avgifta der elektrisitet til produksjonsføremål kan vere avgiftsfritt for kraftkrevjande industri, og anna næringsliv har avgift i tråd med EU sitt Montidirektiv, slik at konkurranseforholda for energieffektivitet, alternative energikjelder og vassboren varme vert styrka."

Desse medlemene viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjeld budsjettavtala mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartia.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på det uheldige i at den foreslåtte omleggingen av el-avgiften for næringslivet foregår på en måte som skaper stor usikkerhet og også fare for økt el-forbruk i en situasjon der forbruket i stedet burde vært redusert for å unngå strømmangel og enda høgere priser. Dette medlem antar at tidspresset i omleggingen skyldes frykt for straffetiltak fra EU, som har bestemt seg for at industriens avgiftsfritak er å regne som ulovlig og konkurransevridende. Med bedre tid til å forberede omleggingen ville man unngå en hastverkspreget omlegging både når det gjelder å utforme regelverk og gjennomføre de omfattende installasjoner som synes nødvendig for å kunne dele energiforbruket mellom nærings- og husholdningsforbruk 1. juli 2004. Dette medlem finner likevel å måtte støtte Regjeringens forslag til omlegging for å unngå at næringslivet får høgere kostnader i 1. halvår 2004.

Dette medlem mener dagens forsyningssituasjon understreker behovet for å innføre to-pris på strøm for å stimulere til strømsparing. Forslag om dette har vært fremmet fra Senterpartiet og også andre partier lenge. De nødvendige utredninger synes ikke å ha blitt igangsatt før etter at Stortinget gjorde vedtak om dette i juni i år. Dette medlem har merket seg at det er nedsatt et utvalg som ikke kan avslutte sitt arbeid før 1. mars 2004. Dette medlem forutsetter at forslag til et to-prissystem blir fremmet så tidlig at det kan bli etablert fra 1. juli 2004.

4.11 Grunnavgift på fyringsolje mv., kap. 5542 post 70 og Avgift på smøreolje mv., post 71

Sammendrag

For 2004 foreslås det at avgiftene og refusjonssatsen blir prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 6 og nr. 7 avsnitt C under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil gå imot en prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om miljøavgifter på mineralske produkter mv., avsnitt C Avgift på smøreolje med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje med kr 1,56 pr. liter."

Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer foreslår å redusere el-avgiften, og for å skape prisnøytralitet mellom e.l. og fyringsolje vil disse medlemmer foreslå å redusere grunnavgiften på fyringsolje med 25 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for 2004 om grunnavgift for fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,30 pr. liter."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag til punkt 4.10. For å skape prisnøytralitet mellom elektrisitet og fyringsolje, fremjar desse medlemene følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgjande endringar:

Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. § 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 0,48 pr. liter."

4.12 CO2- og svovelavgift

4.12.1 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen kap. 5508 post 70

Sammendrag

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten foreslås også prisjustert fra 2003 til 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VI under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot en prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004 med følgende endringer:

Første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass kr 0,75 pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat kr 0,75 pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør benyttes slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Disse medlemmer påpeker at CO2-avgiften er det viktigste virkemiddelet for å begrense norske utslipp av klimagasser, og viser i denne sammenheng til behandlingen av klimameldingen, Innst. S. nr. 240 (2001-2002). Norske klimagassutslipp øker, og disse medlemmer går derfor inn for å øke CO2-avgiften med 20 øre i alle anvendelser.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004 med følgende endringer:

Første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) For gass 96 øre pr. standardkubikkmeter

• b) For olje eller kondensat 96 øre pr. liter."

4.12.2 Miljøavgift på mineralske produkter kap 5543 post 70

Sammendrag

Det foreslås at CO2-avgiften på mineralolje prisjusteres fra 2003 til 2004. Som en tilpasning til ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte ble all bruk av kull og koks fritatt fra CO2-avgiften fra 1. januar 2003. CO2-avgiften er nå en avgift kun på mineraloljeprodukter.

Siden 1. januar 1991 har det vært en egen CO2-avgift på bensin. Bensin er ilagt den høyeste CO2-avgiftssatsen. Det foreslås at satsen prisjusteres fra 2003 til 2004. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Det foreslås at den reduserte satsen prisjusteres fra 2003 til 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 7 avsnitt A under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot å prisjustere avgiftene og vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om miljøavgifter på mineralske produkter mv., avsnitt a. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,50 pr. liter

  • b) Bensin: kr 0,75 pr. liter

• 2. Redusert sats jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,29 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,25 pr. liter.

  • b) Bensin kr 0,27 pr. liter

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under avsnitt 4.12.1.

Disse medlemmer understreker at luftfarten er den mest forurensende formen for transport. Det er derfor uheldig at denne næringen i stor grad er unntatt CO2-avgift. Disse medlemmer foreslår å pålegge luftfarten CO2-avgift på lik linje med andre sektorer. Disse medlemmer vil også påpeke at redusert sats for supply-flåten og godstransporten i innenriks sjøfart ikke kan begrunnes ut fra miljømessige kriterier, og vil derfor pålegge disse full sats.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,71 pr. liter

  • b) Bensin: kr 0,96 pr. liter

    For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,46 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2 oppheves.

§§ 3-9 blir nye §§ 2-8.

§ 5 skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Disse medlemmer viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norsk innenriksfart, på denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Disse medlemmer ønsker å likestille disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

"I Stortingets budsjettvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter gjøres følgende endring i forhold til Regjeringens forslag:

§ 2 nr. 1 bokstav c oppheves.

§ 3 nr. 2. ny bokstav f skal lyde:

"f. Godstransport i innenriks sjøfart""

4.12.3 Svovelavgift, kap. 5543 post 71

Sammendrag

Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje prisjusteres i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 7 avsnitt B under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om svovelavgift på mineralolje, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• 1. Generell sats

• 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• 2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."

4.13 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545 post 71

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Landbruksdepartementet

Omsetningstallene så langt viser at det nye avgiftssystemet har god effekt og en har fått en overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. midler med lavere miljø- og helserisiko. For 2004 er det budsjettert med inntekter på 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med et anslått proveny på 100 mill. kroner, for å oppnå dette.

4.14 Avgift på sluttbehandling av avfall, kap. 5546 post 70

Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble den vedtatte omleggingen av avgiften på forbrenning av avfall til en utslippsavgift utsatt til 1. januar 2004. Begrunnelsen var at tilskuddsordningen til utnyttelse av energi fra avfall ennå ikke var klarert med ESA.

Regjeringen har lagt til grunn at iverksettelsen av utslippsavgiften på forbrenningsanlegg forutsetter at det samtidig etableres en tilskuddsordning for energiutnyttelse som er godkjent av ESA, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003). Tilskuddsordningen for utnyttelse av energi fra avfall er imidlertid ennå ikke godkjent av ESA. Regjeringen foreslår derfor at utslippsavgiften utsettes til 1. juli 2004, og at dagens avgift pr. tonn innlevert avfall videreføres fram til dette. Regjeringen legger til grunn at utslippsavgiften for forbrenningsanlegg med tilhørende tilskuddsordning blir satt i verk 1. juli 2004 dersom ESA gir sin godkjenning. Dersom tilskuddsordningen ikke blir godkjent, vil Regjeringen komme tilbake med forslag til et alternativ til den foreslåtte tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Omlegging til en utslippsavgift kan anslås å gi økte avgiftsinntekter på om lag 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2004.

Regjeringen ser det som uheldig at tilskuddsordningen ikke er på plass, og at utslippsavgiften på forbrenning av avfall ikke blir innført før 1. juli 2004. Regjeringen er inneforstått med at dette innebærer fortsatt usikkerhet i rammebetingelsene for de berørte. Regjeringen ser det imidlertid som nødvendig å avvente ESAs avklaring med hensyn til tilskuddsordningen, nettopp for å unngå usikkerhet om hvorvidt Regjeringens forslag til tilskuddsordning vil kunne gjennomføres. Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Miljøverndepartementet.

Det foreslås at avgiften på sluttbehandling av avfall prisjusteres fra 1. januar 2004.

Forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall trådte i kraft 1. januar 2003. Fra samme tid ble forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall opphevet. Det foreslås at henvisningen i vedtaket § 4 bokstav a endres i tråd med dette. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg i sine respektive opplegg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 8 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at full gjennomføring av den vedtatte avgiftsomleggingen på forbenning av avfall igjen må utsettes på grunn av manglende avklaring med ESA av tilskuddsordningen. Regjeringen varsler også at den vil komme tilbake med forslag om alternativ til den foreslåtte tilskuddsordningen, hvis den ikke blir godkjent.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i Dokument nr. 8:68 (2001-2002) foreslo en avgiftsmodell basert på en tilleggsavgift som trappes ned i takt med økende energigjenvinningsgrad for energianlegg som oppfyller EUs utslippskrav. Hvis denne modellen var blitt valgt, ville man ikke stått overfor de problemer man nå gjør, med stadige utsettelser av innføringen av en ny avgiftsmodell.

En slik avgiftsmodell vil også fjerne forskjellen mellom kommunale energianlegg og industriens energianlegg, en forskjellsbehandling som ESA vurderer å åpne sak mot Norge i forhold til.

Disse medlemmer mener en slik modell ville være enklere å praktisere og oppfylle de samme formål med å styre avfallsstrømmene. På bakgrunn av at det fortsatt er usikkerhet om den vedtatte avgiftsmodellen kan godkjennes, vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om en avgiftsmodell for energianlegg som oppfyller EUs krav til utslipp, og med én avgift som nedtrappes i takt med energigjenvinningsgraden til et nivå ved 100 pst. energiutnyttelse som tilsvarer fossil andel i avfallet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 664 000 000 kroner på kap. 5546 post 70, som er 95 000 000 kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter om avgift på sluttbehandling av avfall, se St.prp. 1(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123, med følgende endringer:

I

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• a) kr 400 for anlegg som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.

• b) kr 522 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved anlegg for forbrenning av avfall skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

• a) innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall,

• b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.

• Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass,

• a) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.

• b) Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

II

Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i del I.

§ 3 skal lyde:

"Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslepp av følgende stoffer etter følgende satser:

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 39,70 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at enkelte bedrifter som har investert mye i den beste teknologi for miljøvennlig forbrenning av avfall vil komme uheldig ut dersom den vedtatte tilskuddsordningen ikke blir effektiv før 1. juli 2004. Disse medlemmer er kjent med at den økonomiske situasjon er så vanskelig for enkelte selskap at de kan gå konkurs. Disse medlemmer viser til de løfter som er gitt og de vedtak som er gjort, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at tilskuddsordningen når den er på plass, gir tilskudd med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2004"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringens foreslåtte ordning ikke er avklart i forhold til EØS avtalen og at det hersker usikkerhet om ordningen i bransjen. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med revidert budsjett med forslag til en plan for nasjonal styring og planlegging knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg samt tiltak for at intet våtorganisk avfall forbrennes, som bygger opp under avfallshierarkiet. Disse medlemmer understreker at avfallsbehandlingen må tilstrebe et avfallshierarki der ombruk og gjenvinning er det primære, forbrenning det sekundære, mens deponering må være det siste alternativ for behandling av avfall. Forbrenningsanlegg bør kun ha en begrenset plass i avfallsbildet. Disse medlemmer anser ikke at den foreslåtte endringen for å bidra til at avfallsforbrenning vil få en begrenset rolle og ikke konkurrere med ombruk og gjenvinning.

Det er store globale utfordringer knyttet til det høye uttaket av naturressurser. Etter disse medlemmers mening er avfallshåndtering etter avfallshierarkiet det mest miljøvennlige og bestemmende for avfallshåndteringen, som bør ha som overordnet mål at den totale avfallsmengden generert skal reduseres. Avfallshierarkiet bør være som følger:

• a) Hindre at avfall oppstår

• b) Ombruk

• c) Materialgjenvinning

• d) Energiutnyttelse

• e) Forsvarlig behandling av restavfall

Den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften på avfall strider etter disse medlemmers oppfatning mot en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk. Endringsforslaget vil føre til mer søppelforbrenning i Norge. Et tilskudd til energiproduksjon vil ha samme effekten. Dette er ikke gunstig i et miljøperspektiv. Hensikten med en avgift på forbrenning bør være å styre avfallet unna denne behandlingsformen og mot avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning. En for omfattende avfallsforbrenning vil kunne være til hinder for å nå hovedmålet om avfallsreduksjon og for materialgjenvinning. Det er derfor viktig med klare rammebetingelser, som forebygger mot mulig overetablering av forbrenningsanlegg. Disse medlemmer mener at den foreslåtte omleggingen ikke forebygger mot mulig overetablering av forbrenningsanlegg, tvert imot.

Disse medlemmer mener at en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk bedre oppnås ved for eksempel å skjerpe grenseverdiene for utslipp i tråd med den teknologiske utviklingen. Og ved å sørge for lavere totale utslipp fra forbrenning ved å mer aktivt styre avfallet bort fra denne behandlingsformen. Med den foreslåtte avgiften vil det gis et incentiv til fram å brenne store mengder avfall, bare det gir lite utslipp per mengde. Gevinsten ved rensing av utslipp kan følgelig bli motvirket og utslippene kan til og med økes ved økt omfang av forbrenning.

Disse medlemmer understreker at i prinsippet skal intet våtorganisk avfall forbrennes fordi energimengden for det første er liten, og at store mengder fosfor brukes i kunstgjødsel. Dette er næringsstoffer som bør tilbakeføres til naturen. Matjorda begynner allerede å bli utarmet og innholdet av organisk materiale og næringsstoffer i matjorda er synkende. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ikke gjennomføre den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften, men komme tilbake med forslag til en plan for nasjonal styring og planlegging knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg som bygger opp under avfallshierarkiet, samt tiltak for å hindre at våtorganisk avfall forbrennes, i forbindelse med revidert budsjett."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.15 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier, kap. 5547 post 70 og 71

Sammendrag

Det fremgår av avgiftsvedtakets § 1 annet ledd første punktum at der TRI og PER inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Satsene skal benyttes slik at det betales avgift pr. kg av produktet som TRI eller PER inngår i. Dette foreslås presisert ved en justering av vedtakets § 1 annet og tredje ledd. Forslaget innebærer ingen reali­tetsendring.

Det foreslås å prisjustere avgiften i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 9 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot å prisjustere avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med følgende endringer:

§ 1 første til tredje ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten ((TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."

4.16 Miljøavgift på klimagasser, kap. 5548 post 70

Sammendrag

Det foreslås å rette opp noen skrivefeil i tabellen i vedtaket. Endringene gjelder den kjemiske formelen for HFK-32 som endres fra C2H2 til CH2F2, betegnelsen på produkttypen HFK-43-10mme som endres til HFK-43-10mee, og betegnelsen på produkttypen perfluorhexan som endres til perfluorheksan.

Det foreslås at avgiften prisjusteres i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 10 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at det i statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt å innføre en avgift for HFK og PFK gasser, samt Dokument nr. 8:74 (2002-2003) om å evaluere effekten av avgiften.

Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen nå har fremmet forslag til et direktiv som går nettopp på å regulere de såkalte F-gassene (HFK), i stor grad ved tilsvarende tiltak som en samlet norsk kuldebransje (KVIK) har foreslått i samarbeid med miljømyndighetene. Selv om fremdriften nok vil ta et par år, vil et vedtak i EU bety at Norge må iverksette tilsvarende tiltak som følge av EØS-avtalen. Ifølge bransjen vil EU-direktivet trolig avgjøre avgiften.

Disse medlemmer viser samtidig til at innføringen av avgiften har ført til at bransjeorganisasjonen KVIK avvikles pr. 31. desember 2003. Myndighetene har derved neglisjert den innsikt og kontakt som kuldebransjen har med det internasjonale miljøet omkring disse spørsmålene. Disse medlemmer viser til at man utenfor Norge jevnt over har jobbet bedre sammen med de nasjonale bransjeorganisasjonene og iverksatt effektive samarbeidstiltak for å få løst miljøutfordringene.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere konsekvensene og effektene av HFK-avgiften."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 miljøavgift på klimagasser med følgende endring:

§ 2 skal lyde:

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen."

4.17 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kap. 5555 post 70

Sammendrag

Avgiften foreslås prisjustert for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 11 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at de flere ganger har foreslått å avvikle denne avgiften. Avgiften har etter disse medlemmers syn ikke annet enn en fiskal begrunnelse, og har flere uheldige virkninger.

Den fører til ufornuftig produktutforming og den fører til konkurransevridning mellom beslektede produkter som dels rammes og ikke rammes av avgiften.

Dessuten forsterker den grensehandelsproblematikken, idet Sverige har fjernet denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. kr 12,15 pr. kilo av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at sjokolade- og sukkervareavgiften i dag ikke har noen annen begrunnelse enn rent fiskale hensyn. Det er disse medlemmers utgangspunkt at avgiftspolitikken må legge vekt på at de avgifter som pålegges befolkningen har en samfunnsmessig forståelig begrunnelse utover det å bringe inntekter til statskassen. Disse medlemmer viser til at den aktuelle avgiften ble innført i forbindelse med mangel på kakaobønner på 1920-tallet. Slik avgiften i dag er utformet gir den også utslag som oppfattes som urimelige i forhold til ulike produkttyper. Disse medlemmer peker videre på at noen av de siste industriarbeidsplassene i flere norske storbyer er knyttet til sjokoladeproduksjon. Disse medlemmer går derfor inn for en gradvis utfasing av denne avgiften og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd første setning skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 15,00 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

4.18 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., kap. 5556 post 70

Sammendrag

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer samt saftdrikker, limonade, squash, leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l. Melk og juice er fritatt fra avgiften.

For å hindre at avgiften medfører at forbruket vris bort fra ervervsmessig fremstilt mineralvann til hjemmeproduksjon, blir det lagt en avgift på sirup brukt til ervervsmessig fremstilling av mineralvann i dispensere, fontener o.l. og en avgift på kullsyre brukt i hjemmeproduksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg. Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer reduseres med 2,5 pst. reelt for 2004.

Morsmelkerstatning foreslås fritatt fra avgiften fra 1. januar 2004. Begrunnelsen er at det er naturlig å likebehandle morsmelkerstatning med korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter, som ble fritatt for avgiften fra 1. juli 2003. Det vises til forslag til § 2 ny bokstav f i vedtaket.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I. (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 970 000 000 kroner på kap. 5556 post 70, som er 22 000 000 kroner høyere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter om avgift på alkoholfrie drikkevarer, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123, med følgende endringer:

Forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. § 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,58,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,64,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 64,00.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil av hensyn til sitt samlede budsjettopplegg foreslå at avgiften på alkoholfrie drikkevarer prisjusteres fra 2003 til 2004. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgift og tollvedtak s. 142 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,58,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende, pr. liter salgsvare: kr 9,64,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr 64,00

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § B nr. 2 bokstav a."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 12 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at produktavgiften på alkoholfrie drikker sammen med emballasjeavgiftene forårsaker betydelig prisforskjell på alkoholfrie drikker i Norge og Sverige, noe som har resultert i omfattende grensehandel. Avgiften skaper betydelig problemer spesielt for de mindre, familieeide distriktsbedriftene. Sett i lys av at det ikke er flertall for å fjerne hele avgiften, vil man likevel kunne hjelpe bransjen generelt og de små bedriftene spesielt ved å innføre en terskel for produktavgiften på alkoholfrie drikker slik at de første tre millioner liter pr. bedrift ikke er avgiftspliktige.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på alkoholfrie drikkevarer med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,54. Det betales ikke avgift av de første 3 mill. liter pr. produsent.

• b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o. l., pr. liter salgsvare: kr 9,40.

• c) Kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr 62,40.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.19 Avgift på sukker mv., kap. 5557 post 70

Sammendrag

Avgiftssatsen foreslås prisjustert i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 14 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på sukker mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,88 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt."

4.20 Avgift på drikkevareemballasje, kap. 5559 post 70-74

For 2004 foreslås det å prisjustere avgiftene.

Det vises til at morsmelkerstatning er foreslått unntatt fra avgiften på alkoholfrie drikkevarer mv. Det foreslås at morsmelkerstatning tilsvarende unntas fra både grunnavgift og miljøavgift på drikkevareemballasje. Det vises til forslag til § 2 ny bokstav f og endring av § 2 annet ledd i vedtaket.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 13 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bruk av gjenbruksflasker favoriseres gjennom en grunnavgift og en miljøavgift på engangsemballasje. Miljøaspektet er en viktig begrunnelse for disse avgiftene, og det vises ofte til at Norge i over 40 år har hatt et velfungerende pantesystem, hvor mer enn 95 pst. av flaskene i systemet kommer i retur. Flere instanser tviler likevel på grunnavgiftens miljøaspekt, og peker i stedet på konkurransevridende momenter ved avgiften. Konkurransetilsynet har vurdert grunnavgiften, og mener avgiftens konkurranseregulerende effekter er betydelig ved at man favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje. Grunnavgiften får i tillegg stadig flere unntak avhengig av produktet som bruker gjenvinningsemballasjen (engangsemballasje).

Disse medlemmer viser til at bruken av gjenvinningsemballasje er utbredt i Europa, og at for eksempel Sverige likestiller gjenvinnings- og gjenbruksemballasje. I Norge brukes gjenvinningsflasker hovedsakelig i dyrere produkter, hvor grunnavgiftens andel av varens pris blir relativt liten. Mange aktører ønsker å øke bruken av gjenvinningsflasker, og viser til at om det skal bli en reell valgmulighet hos den enkelte produsent, må man gi like rammebetingelser for begge typer flasker. De ønsker at grunnavgiften må fjernes for alle engangsflasker som gjenvinnes i Norsk Resirk AS sitt system. Samtidig ønskes det at miljøavgiften for flasker beholdes, slik at resirkuleringssystemet fortsatt kan fungere. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fjerne grunnavgiften på PET-flasker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i Revidert budsjett for 2004. Planen skal også inneholde en konsekvensanalyse."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

• • a) Glass og metall: kr 4,28

  • b) Plast: kr 2,58

  • c) Kartong/papp: kr 1,07

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

• Engangsemballasje: kr 0,87

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrening og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at grunnavgiften på engangsemballasje i første omgang økes med 20 øre pr. emballasjeenhet (en økning på 23 pst.). Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil dette medføre en provenyeffekt på 40 mill. kroner bokført, 50 mill. kroner påløpt. Begrunnelsen for forslaget er de stadig økende mengdene med engangsemballasje som introduseres i det norske markedet, og at det åpenbart er behov for sterkere incitamenter for å få bryggerinæringa til å i stedet satse på ombruksemballasje. Disse medlemmer understreker at dette er god miljøpolitikk, både ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje og økt satsing på retursystemer, men også ved at dette gir økt stimulering til desentralisert produksjon og dermed mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.

Videre vil disse medlemmer foreslå å øke den graderte avgiften på glassemballasje med 1 krone pr. emballasjeenhet. Ifølge Finansdepartementet vil dette innebære en provenyeffekt på 12 mill. kroner bokført og 15 mill. kroner påløpt. I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig peke på den lave resirkuleringsgraden for engangsemballasje som brukes for rusbrus. Dette er et nytt produkt i det norske markedet som medfører stadig økende mengder med avfall, og hvor bransjen så langt ikke i tilstrekkelig grad har vist vilje til å slutte seg til de eksisterende returordningene. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15 (2002-2003) spm. 621, hvor miljøvernministeren gir følgende svar:

"I den grad dagens virkemidler viser seg å ikke gi ønskede resultater, vil jeg vurdere å endre virkemiddelbruken. Aktuelle tiltak vil eventuelt kunne være pålegg om å etablere pantesystem eller å øke miljøavgiften på emballasje til drikkevarer med stort forsøplingspotensial, f.eks. rusbrusprodukter. Jeg vil ikke tillate en utvikling som medfører økt forsøpling og uforsvarlig håndtering av drikkevareemballasje. Samtidig vil jeg bruke virkemidler som stimulerer til kostnadseffektive returløsninger og optimal emballasjebruk".

Etter disse medlemmers oppfatning var dette et signal om at en økning av avgiften er nødvendig. Skulle ikke de foreslåtte økningene av avgiftene ha den nødvendige effekt, vil disse medlemmer signalisere at de vil komme tilbake med ytterligere forslag om en videre opptrapping av emballasjeavgiftene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje § 1 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. Miljøavgift

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 1 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. Grunnavgift

Engangsemballasje kr 1,09."

4,21 Dokumentavgift, kap. 5565 post 70

Sammendrag

Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2004.

Etter Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 bokstav f er arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo fritatt for dokumentavgift. I tråd med ensartet praksis forstås "arveandel etter loven" som den ideelle andel i den faste eiendom eller eiendommer som arvingene måtte overta, og ikke verdien av arvelodden i sin helhet. Dette går også klart fram av kommentarene i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv til dokumentavgiften. På bakgrunn av en konkret klagesak har Sivilombudsmannen bedt Finansdepartementet vurdere om det er grunn til å presisere ordlyden i dokumentavgiftsvedtaket slik at det kommer klart fram at det er den ideelle arveandel i de enkelte eiendommer det siktes til. I tråd med ombudsmannens oppfordring foreslås ordlyden i vedtaket § 2 bokstav f presisert slik at dette kommer klart fram.

Stortinget fattet 12. juni 2002 vedtak om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor på Hønefoss. Vedtaket var i tråd med justiskomiteens tilrådning inntatt i Innst. S. nr. 221 (2001-2002). I perioden 1. januar 2004 til 1. august 2007 vil tinglysingsmyndigheten gradvis bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Overføringen medfører behov for å etablere en ny betalingsløsning for dokumentavgiften. I den sammenheng er det aktuelt å vurdere en ny forskuddsløsning eller en overgang til etterskuddsvis betaling. For å sikre inntekter fra avgiften er det viktig at avgiftsmyndighetenes kontrollmuligheter også ivaretas etter overføringen.

Regjeringen vil komme tilbake til problemstillingen i budsjettet for 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 15 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. I tillegg har økningen i boligprisene de siste årene ført til at denne avgiften har hatt en større økning en de fleste andre avgifter.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 25 pst. som ledd i en nedtrapping.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om dokumentavgift med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 1,875 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at dokumentavgiften kun har fiskal begrunnelse. Disse medlemmer mener denne avgiften etter hvert bør utfases, fordi den bidrar til at kostnaden ved kjøp av bolig blir høyere enn nødvendig.

Disse medlemmer foreslår i denne omgang fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år. Dette er et fritak som er enkelt å praktisere, og vil bidra til at kostnaden ved boligkjøp blir mindre for ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav j skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig."

4.22 Totalisatoravgift, kap. 5571 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Landbruksdepartementet

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2004 foreslås en bevilgning under posten på 92,5 mill. kroner. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen, og uendret omsetning i forhold til 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad i Budsjett-innst. S nr. 1 (2002-2003) der komiteen skrev følgende om totalisatoravgiften:

"Komiteen viser til brev fra næringskomiteen til finanskomiteen 14. november 2002 vedrørende søknad om omlegging av totalisatoravgiften, og ber Regjeringen foreta en vurdering av beregningsmetoden for avgiften."

Departementet har dessverre ikke fulgt opp den enstemmige merknaden. Disse medlemmer vil spesielt peke på at inntektene fra totalisatorspillet er helt avgjørende for den verdiskaping som skjer i trening og konkurranse innenfor hestesporten i Norge, inkludert tilknyttet virksomhet som fôrproduksjon og ulike former for tjenesteyting. Disse medlemmer har merket seg at inntektene fra totalisatorspillet er under press pga. den stadig økende konkurransen internasjonalt gjennom internett-spill. Disse medlemmer ber derfor departementet sette fortgang i arbeidet med å forbedre rammevilkårene for hestespillet.

4.23 Avgift til staten av apotekenes omsetning, kap. 5577 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Helsedepartementet

For 2004 foreslår Regjeringen en avgiftsinngang på 136,027 mill. kroner gjennom å legge en avgift på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler. Avgiften inntektsføres under kap. 5577 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5577 post 70 og viser til forslag til vedtak XII under rammeområde 23.

4.24 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater, kap. 5578 post 70, 71 og 72

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Helsedepartementet

Avgiften på farmasøytiske spesialpreparater er en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning. Regjeringen foreslår at det bevilges 60,397 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift og 48,032 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift.

Det er for 2004 foreslått opprettet en ny post 72 Refusjonsavgift med en ramme på 2 mill. kroner. Refusjonsavgift er hjemlet i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. § 6 annet ledd, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) Om lov om endringer i apotekloven og legemiddel­loven. Slik avgift har imidlertid ikke blitt innkrevd til nå. For Legemiddelverket, som på andre sentrale områder avgiftsfinansierer sin virksomhet, er det knyttet betydelig arbeid til behandlingen av refusjonssøknader. Det synes på denne bakgrunn rimelig å avgiftsbelegge søknad fra legemidlets rettighetsinnehaver om refusjon.

Basert på søknadsmengden i 2002 vil den foreslåtte søknadsavgiften utgjøre ca. 2 mill. kroner pr. år. For å lette markedsadgangen for generiske legemidler, vurderer Legemiddelverket å lage en forenklet søknadsprosess, slik at de kan få refusjon på lik linje med parallellimporterte legemidler allerede i forbindelse med prisfastsettelsen. Det foreslås derfor ikke å inkludere generiske legemidler i avgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har i sine respektive forslag sluttet seg til Regjeringens forslag om bevilgninger på 60,397 mill. kroner under kap. 5578 post 70, 48,032 mill. kroner under post 71 og 2 mill. kroner under post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 65 397 000 kroner på kap. 5578 post 70, som er 5 000 000 kroner høyere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.25 Avgifter i telesektoren, kap. 5583 post 70

Sammendrag

Regjeringen foreslår at avgiftssatsene videreføres i 2004. I 2004 anslås årlige frekvensavgifter til 107 mill. kroner i alt. Nummeravgifter foreslås også videreført i 2004. Provenyet av nummeravgiften anslås til 10 mill kroner i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter ser til Regjeringens forslag til bevilgning på 117 mill. kroner under kap. 5583 post 70 og viser til forslag til vedtak X under rammeområde 23.

4.26 Inntekter ved tildeling av konsesjoner

Sammendrag

For 2004 legger Regjeringen til grunn at det ikke tildeles noen konsesjoner som vil gi inntekter over statsbudsjettet. Regjeringen legger likevel frem forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og viser til forslag til vedtak IX under rammeområde 23.

4.27 Andre forslag og merknader

4.27.1 Avgiftsfritak for hydrogenbiler

Komiteen viser til at dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritaket inkluderer ikke hydrogenbiler med forbrenningsmotor. Komiteen ber Regjeringen vurdere å utvide avgiftsfritaket til å gjelde alle motorvogner som bare bruker elektrisitet og/eller hydrogen til framdrift.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.2.18.2.4.

4.27.2 Avgift på drikke med tilsatt sukker

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil innføre en ny avgift på drikkevarer som er tilsatt sukker for å få redusert forbruket av denne type drikke. Dette medlem viser til at det er påvist klar sammenheng mellom økt inntak av sukker og utviklingen av alvorlige helseskader. Statistikk viser at forbruket av sukkerholdig drikke har økt med 73 pst. på 10 år, noe som kan være en viktig årsak til at stadig flere og yngre rammes av for eksempel diabetes 1 som tidligere rammet stort sett eldre. Dette medlem mener en slik avgift vil føre til at mineralvann uten sukker blir foretrukket.

Dette medlem viser til at avgiften skal gjelde drikkevarer med tilsatt sukker og skal tilsvare kr 2,44 pr. kilo tilsatt sukker. Statens inntekt fra denne avgiften gjør det mulig å satse sterkere på forebyggende helsearbeid. Det skal gjøres unntak for denne avgiften for de samme drikkevarer som har unntak for avgift etter kap. 5556.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på alkoholholdige drikkevarer mv. med følgende endring:

§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d. sukker som er tilsatt i produksjonen: kr 2,44 pr. kilo tilsatt sukker."

4.28 Oversikt over forslag til særavgiftssatser

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til særavgiftssatser for 2004. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslagene vises til kap. 6 nedenfor.

Tabell 4.1 Forslag til avgiftssatser for 2004