I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Samferdselsdepartementet, er budsjett-endringar i sett i høve til saldert budsjett 2002. I tabellar side 34 i proposisjonen er det gitt ei totaloversikt over budsjettendringar i høve til saldert budsjett; jf. St.prp. nr. 50/Innst. S. nr. 180 (2001-2002), St.prp. nr. 54/Innst. S. nr. 252 (2000-2001), St.prp. nr. 62/Innst. S. nr. 224 (2001-2002), St.prp. nr. 63/Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og St.prp. nr. 68/Innst. S. nr. 265 (2001-2002).

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

7.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

7.1.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

* Senere foreslått økt med 558 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), jf. post 90 Kjøp av aksjer, i forbindelse med endret tilknytningsform for Flytoget AS.

Den reelle økningen av departementets driftsbudsjett knytter seg til forslaget om en økning av tilskuddet til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner, fra 13,8 mill. kroner i saldert budsjett 2002 til 16,3 mill. kroner, jf. post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål som totalt foreslås økt fra 14,2 mill. kroner til 16,7 mill. kroner for 2003. Driftstilskuddet til Syklistenes Landsforening er også foreslått økt, og det foreslås et driftstilskudd på 0,4 mill. kroner for 2003.

7.1.2 Komiteens merknader

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1 som gir en økning på 4,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen mener det er store innsparingsmuligheter ved å omorganisere og fornye offentlig virksomhet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke foreslår reduserte bevilgninger til Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer finner det rimelig at også statsforvaltningen effektiviseres og foreslår å sette ned bevilgningen under kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 1, med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at driftsutgiftene øker kraftig, stikk i strid med disse medlemmers mål om en effektiv organisasjon. Disse medlemmer mener det er grunnlag for effektivisering i driften av Samferdselsdepartementet og setter ned bevilgningen under post 1 med 9,1 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg med tilfredshet at forslag til bevilgning til trafikksikkerhetsformål, post 71, er økt med 18,4 pst. til 16,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002, og at beløpet foreslås fordelt med 16,3 mill. kroner til Trygg Trafikk og 0,4 mill. kroner til Syklistenes Landsforening.

Flertallet slutter seg til forslaget til bevilgning, og viser til at tilskuddet til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening er med på å øke trafikksikkerheten, og da særskilt for å trygge de myke trafikanter.

Flertallet viser til det viktige trafikksikkerhetsmessige arbeidet som Trygg Trafikk gjør for barn og unge. Holdningsskapende arbeid gjennom opplæring i skole og nærmiljø er viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det viktige holdningsskapende arbeide som utføres av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer støtter dette arbeidet. Organisasjonen "Bilist 2000" har i den forbindelse gjort et forbilledlig arbeide, blant annet ved samarbeide mellom det offentlige og private interesser. Disse medlemmer ønsker derfor å fordele midlene mellom Trygg trafikk og Bilist 2000, slik at Trygg Trafikk får videreført sitt tilskudd fra 2002 med 14,1 mill. kroner, og videre at Bilist 2000 får et tilskudd på 5,0 mill. kroner.

Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet til Syklistenes Landsforening.

7.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling

7.2.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Samferdselsdepartementets forskningskapittel er foreslått økt med 11,6 mill. kroner for 2003 sammenliknet med saldert budsjett 2002. Dette som ledd i Regjeringens økt forskningsinnsats. Det er gitt økt prioritet til den del av forskningsinnsatsen som kanaliseres gjennom Norges forskningsråd.

Bevilgningsforslaget innebærer en betydelig styrking av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging, spesielt forskning knyttet til områdene informasjons-, og kommunikasjonsteknologi (IKT), herunder telekommunikasjonsforskning, risiko og sikkerhet i transportsektoren. Norge står overfor store utfordringer når det gjelder framtidig verdiskaping. Dette krever bla utvikling av avanserte telenett og -tjenester, mer effektive transport- og logistikkløsninger og en langsiktig satsing på kunnskapsutvikling. Videre vil departementet prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.

Under post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget 15,0 mill. kroner for 2003. Saldert budsjett 2002 var 21,6 mill. kroner.

Under post 50 Samferdselsforskning foreslås bevilget 104,8 mill. kroner for 2003, en økning på 20,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Bevilgningen fordeles mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis 37,7 mill. kroner og 67,1 mill. kroner. Økningen i 2003 skal i hovedsak brukes til å styrke forskning om telekommunikasjoner og anvendelse av IKT i transportsektoren, transport og logistikk samt transportrisiko og sikkerhet.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig transport mv. foreslås bevilget med 4,5 mill. kroner for 2003, en reduksjon på 3,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Av bevilgningen foreslås 3,5 mill. kroner til forsøk med alternative drivstoff mv. og 1,0 mill. kroner i tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,4 mill. kroner for 2003, en økning med 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Regjeringen vil ta stilling til om det skal etableres en permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede når erfaringene med et ettårig forsøk som ble iverksatt 1. august 2001, er evaluert.

7.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den generelle økningen til forskningsformål, og er tilfreds med at forskningsinnsatsen øker. Flertallet betrakter også IKT-forskning som svært verdifullt, og vil understreke at prioritering av IKT-forskning er i tråd med Innst. S. nr. 110 (1999-2000) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forskning ved et tidsskille, hvor Stortinget foretar en tematisk prioritering av sentrale tematiske områder. I Innst. S. nr. 110 (1999-2000) heter det:

Flertallet mener det av hensyn til miljøet er riktig å styrke innsatsen for å framskynde bruk og utvikling av nullutslippskjøretøy.

Flertallet ser derfor positivt på at Samferdselsdepartementet har tatt en rekke nye initiativ på området, blant annet gjennom å øke tilskuddene til forsøk med nullutslippsteknologi i 2003, åpne for at el-biler kan kjøre i kollektivfelt og opprettelse av et ekspertutvalg for å se på hvordan Norge kan ha en mer aktiv rolle innenfor bruk av nullutslippsteknologi.

Flertallet understreker at disse initiativene kommer i tillegg til alle de stimuleringstiltak som allerede er innført for bruk av slike kjøretøy, særlig i form av skatte- og avgiftsfritak for el-biler.

"En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler i årene framover vil være å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene bidra til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag på sentrale tematiske områder for samfunns- og næringsliv: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes på alle områder."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at midlene under post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., er kraftig redusert, og at midlene under post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv., er nesten halvert.

Samferdselssektoren bærer et tungt ansvar for forskjellige miljøbelastninger, ikke minst knyttet til energibruk. Disse medlemmer vil peke på at for eksempel vil utvikling av nullutslippsbiler medføre store miljømessige gevinster, både i form av redusert luftforurensning og reduserte utslipp av farlige klimagasser. Disse medlemmer vil også peke på at forskning på brenselsceller vil kunne bane vegen for en langt mer energieffektiv samferdselssektor.

Disse medlemmer mener det er viktig å stille teknologinøytrale krav om nullutslipp til utvikling av nye kjøretøy. Det finnes nullutslippsbiler på markedet i dag og det er viktig at disse gis konkurransefortrinn i forhold til biler som forurenser. Norskproduserte Think er en slik nullutslippsbil.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at reduksjonene på postene 21 og 70 har bidratt til styrking av post 50 Samferdselsforskning. Samlet sett innebærer forslaget en betydelig styrking av FoU-innsatsen over Samferdselsdepartementets budsjett.

Når det gjelder post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., er posten foreslått redusert med 6,6 mill. kroner fra 2002. Bevilgningsnivået for 2003 er om lag det samme som i 2001. Bevilgningen på post 21 ble fordoblet fra 2001 til 2002 fordi det ble satt av midler til tre særskilte og tidsbegrensede formål. Dette gjaldt utredninger knyttet til forsøk med nye modeller for transportforvaltning i byene (5 mill. kroner), utredning av operative og tekniske løsninger for bedret tilgjengelighet for funksjonshemmede til busstransport (4 mill. kroner) og utredning om bredbåndsmarkedet (2,4 mill. kroner).

De to førstnevnte prosjektene videreføres i 2003, men med et lavere bevilgningsbehov. Det er foreslått satt av 3 mill. kroner til disse to formålene i 2003. Nivået på bevilgningen til øvrige utredningsformål vil i 2003 være økt med 1,5 mill. kroner sammenliknet med 2002.

Post 70 er foreslått redusert med 3 mill. kroner sammenliknet med 2002. Dette henger sammen med avviklingen av ordningen med tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport som komiteen og Stortinget tidligere har sluttet seg til, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002). Bevilgningen til forsøk med alternative drivstoffer er foreslått økt fra 2,5 mill. kroner i 2002 til 3,5 mill. kroner i forslaget for 2003, og i sin helhet øremerket nullutslippsteknologi.

Disse medlemmer er derfor godt tilfreds med Regjeringens forslag til samferdselsforskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den mest effektive måten å redusere antallet ulykker er å bevilge mer midler til å utbedre vegstandarden. Utbygging av E6 gjennom Akershus og deler av E18 i Vestfold har ført til en vesentlig nedgang i ulykkesfrekvensen. Dette viser at den beste måte å forhindre ulykker på er - sammen med et lavere avgiftsnivå på bil og bilbruk - et systematisk arbeid for å videreutvikle det norske vegnettet slik at sikkerheten blir bedre. Her mangler det ikke forskningsresultater, men å ta et ansvar for kvaliteten på vegnettet, slik det gjøres i de fleste andre land.

Disse medlemmer viser videre til den forskning som utføres av bilfabrikantene, noe som blant annet har medført både bedre sikkerhetsmessige og miljømessige biler, en forskning som drives uten økonomisk tilskudd fra det offentlige.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), der partiet foreslår en kraftig reduksjon på bilrelaterte avgifter. En reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil medføre en raskere utskifting av dagens bilpark, noe som vil resultere i en mer miljøvennlig og trafikksikker bilpark.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått bevilget 3,5 mill. kroner til forsøk med alternativt drivstoff, noe som først og fremst bør være bilbransjens ansvar. Bilprodusenter, oljeselskaper o.l. arbeider allerede med slik forskning. Disse medlemmer går følgelig imot bevilgningen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere bevilgningen til kap. 1301 med 97,8 mill. kroner, fordelt henholdsvis med 10 mill. kroner på post 21, med 84,8 mill. kroner på post 50 og 3,0 mill. kroner på post 70.

Disse medlemmer vil vise til sine merknader og forslag i dette dokument om økte bevilgninger til investeringer og drift av vegsektoren under kap. 1320, samt Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) som vil gi langt bedre trafikksikkerhet for de forskjellige trafikantene enn flere utredninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er naturlig at Samferdselsdepartementet tar et større ansvar for å utvikle det tematiske satsingsområdet "skjæringspunktet mellom energi og miljø".

Disse medlemmer foreslår at kap. 1300 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 14,5 mill. kroner.

7.3 Kap. 1310 Flytransport

7.3.1 Samandrag

(i 1 000 kroner)

Til kjøp av flyruter er det budsjettert med 401,1 mill. kroner for 2003, nominelt om lag uendret sammenlignet med saldert budsjett 2002. Dette basert på dagens anbudskontrakter i tre måneder og nye anbudskontrakter i ni måneder. I budsjettforslaget er det bl.a. tatt høyde for virkningen av inngåelse av nye anbudskontrakter på det regionale flyruter gjeldende for perioden 1. april 2003 - 31. mars 2006.

7.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandlinga av Innst. S. nr. 269 (2001-2002) Om Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale rutenettet. Komiteflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sier bl.a. følgende om kortbanenettet:

"Fleirtalet føreset at spørsmålet om kor viktig lufttransporten er for distrikta vert nøye vurdert i saka. For delar av Vestlandet og Nord-Noreg er flyet ei kollektiv transportform både internt i landsdelane og fylka, og i høve til landet elles. Avstandar, vanskelege geografiske og vermessige tilhøve og manglande alternative transportformer gjer at flyet er ei viktig transportform. Dette gjeld både det regionale flyplassnettet og stamrutenettet. Utilfredsstillande reisetilbod og høge prisar fører til problem og kostnader både for næringsliv, privatpersonar og det offentlege."

Disse medlemmer vil be om en nærmere vurdering av saken i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at bruk av anbud på kortbanenettet har bidratt til å holde kostnadene nede for både staten og de reisende, samtidig som kvaliteten har blitt bedre.

Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at i det første året under Samarbeidsregjeringen har konkurransen innen luftfarten blitt styrket og prisene har gått ned. Den positive utviklingen kan i stor grad tilskrives Regjeringen. Regjeringen støttet fjerningen av bonuspoeng på innenlandsruter og inngikk innkjøpsavtaler for staten som stimulerer til konkurranse.

Disse medlemmer konstaterer at en bedring av situasjonen i luftfarten faller sammen med fjerning av passasjeravgiften 1. april 2002. Statsbudsjettet for 2002 innebar en avgiftslettelse for luftfarten i størrelsesorden 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at lufttrafikken etter en periode med kraftig fall har vist en bedre utvikling den siste tiden. En økning i lufttrafikken er viktig for å bedre Luftfartsverkets økonomi og muligheten til å oppgradere og bygge ut de regionale lufthavnene.

Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot denne nødvendige lettelsen for luftfarten som bidrar til å bedre Luftfartsverkets muligheter til å oppgradere og bygge ut de regionale lufthavnene.

Disse medlemmer er overrasket over at disse partiene står for en politikk som gjør det vanskeligere å opprettholde det regionale luftfartstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet en rekke ganger, sist i forbindelse med anbudsrunden på kortbanenettet, forslo at flyprisene skulle reduseres med 30 pst. Det ble det ikke flertall for til tross for at flertallet i samferdselskomiteen erkjenner at høye flypriser fører til problem og kostnader for både reiseliv, privatpersoner og det offentlige.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjøre noe med disse problemene så snart som mulig. En reduksjon av flyprisene med 30 pst. på kortbanenettet er kostnadsberegnet til 250 mill. kroner. Det er fullt mulig å reforhandle avtalen med flyselskapene om en reduksjon av flyprisene på 30 pst. med virkning f.o.m. 2004, slik at kostnadsøkningen kan tas med i budsjettet for neste år.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen ta opp forhandlinger med flyselskapene om reduksjon av flyprisene med 30 pst. på kortbanenettet f.o.m. 1. januar 2004."

7.4 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

7.4.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Sammenlignet med saldert budsjett 2002 er det for 2003 budsjettert med en økning på 155,4 mill. kroner eller 145,1 pst. i tilskuddet til regionale flyplasser. I hovedsak er dette knyttet til økt tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser. Økningen er nødvendig for å oppheve ubalansen mellom inntekter og utgifter på de bedriftsøkonomisk ulønnsomme regionale flyplassene. Samtidig er økningen nødvendig for å få etablert Luftfartsverket som selskap med en forsvarlig åpningsbalanse. Økt statlig kjøp er nødvendig uavhengig av spørsmålet om ny tilknytningsform for Luftfartsverket.

7.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen konstaterer at økonomien i heile Luftfartsverket, medrekna dotterselskapet OSL, er kraftig svekka dei seinare åra, m.a. på grunn av stor trafikk­nedgang. Komiteen er difor samd i at kjøp av lufthamntenester på ikkje lønsame statlege regionale flyplassar vil vere avgjerande for økonomien for Luftfartsverket. Det vil òg vere viktig å sikre at Luftfartsverket har inntekter som står i høve til utgiftene slik at det kan etablerast ein forsvarleg opningsbalanse, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

7.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

7.5.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Luftfartstilsynets driftsbudsjett, kap. 1313 post 1, foreslås bevilget med 116,3 mill. kroner for 2003, en økning på 3,7 mill. kroner eller 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Det ble i 2002 satt en ramme på 145 årsverk i tilsynet.

Inntektskapitlet, kap. 4313, foreslås bevilget med 84,6 mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 43,6 mill. kroner eller 106,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Økningen skyldes bl.a. at Samferdselsdepartementet foreslår at det fra og med 2003 innføres et sikkerhetsgebyr på fire kroner pr. passasjer, noe som vil øke gebyrinntektene med om lag 40 mill. kroner i 2003.

7.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Luftfartstilsynet har ekspandert kraftig siden etableringen, blant annet ved en økning i årsverk fra 100 årsverk i 2000 til 140 årsverk i 2001 og til 145 årsverk i 2002. Denne oppbyggingen har gått for raskt, og uten tilstrekkelig krav til effektivitet og produktivitet. Det er grunnlag for å effektivisere organisasjonen, blant annet gjennom produktivitetskrav. Eventuell satsing på nye områder, må baseres på effektivisering uten økning av antall årsverk.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i kap. 1313 post 1 på 12 mill. kroner.

7.6 Kap. 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane

7.6.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane foreslås bevilget med 23 mill. kroner for 2003, en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Dette bl.a. på grunn av økte ressursbehov som følge av at oppgaver i jernbanesektoren er tillagt kommisjonen.

7.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB) er økt med 2,8 mill. kroner og at økningen er knyttet til at HSLBs ansvarsområder er utvidet til også å gjelde jernbanesektoren.

Flertallet slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane ble styrket betydelig ved budsjettbehandlingen for 2002. Bakgrunnen for dette var at kommisjonen også fikk ansvaret for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å øke bevilgningene ytterligere for 2003. I tillegg vil disse medlemmer hevde at effektiviseringspotensialet ikke er tatt ut i tilstrekkelig grad, og fremmer derfor forslag om en reduksjon på 5,0 mill. kroner.

7.7 Kap. 1315 og 4315 Etablering av Luftfartsverket som AS/Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket

7.7.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) legges fram forslag om å omdanne forvaltningsbedriften Luftfartsverket til et statlig eid aksjeselskap fra 1. januar 2003. Under kap. 1315 post 90 Egenkapital foreslås bevilget 7 616,3 mill. kroner og under kap. 4315 post 90 og 91 henholdsvis 325,6 mill. kroner og 7 290,7 mill. kroner.

7.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at de foreslåtte bevilgninger under kap. 1315 post 90 og 4315 postene 90 og 91 behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).

Komiteen viser ellers til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

7.8 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

7.8.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) foreslås kap. 4312 post 90 Avdrag på lån foreslås bevilget med 390,0 mill. kroner for 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), jf. omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap, vises det til at det ønskelig at Oslo Lufthavn AS innrømmes tre års avdragsfrihet på dets statslån, og det foreslås således at avdrag reduseres til null i 2003.

7.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at kap. 4312 post 90 Avdrag på lån behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).

7.9 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

7.9.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Med bakgrunn i vilkår i låneavtale foreslås det bevilget 463 mill. kroner over kap. 5619 post 80 for 2003, jf. ellers kap. 4312 Oslo Lufthavn AS.

7.9.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

7.10 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

7.10.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Til vegformål er det over kap. 1320 og 1322 totalt foreslått et samlet budsjett på 11,4 mrd. kroner, en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst. målt mot saldert budsjett 2002. 250 mill. kroner av økningen er statslån til Svinesundsforbindelsen AS, jf. kap. 1322, som skal forestå utbygging og innkreving av bompenger for den norske delen av Svinesundsprosjektet.

Budsjettforslaget for Statens vegvesen, jf, kap. 1320, innebærer en økning på 226,3 mill. kroner eller 2,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Innenfor vegbudsjettet er satsingen på kollektivtiltak økt. For øvrig er trafikksikkerhetstiltak gitt særlig høy prioritet. Drift og vedlikehold samt rasjonell anleggsdrift for igangsatte anlegg er også prioritert.

Etter de to første årene av planperioden 2002-2005 er oppfølgingen på 47,1 pst. for de statlige bevilgningene. Etterslepet er om lag 1 400 mill. kroner i forhold til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan. Etterslepet er i hovedsak knyttet til investeringene, mens bevilgningsnivået for drift, vedlikehold og trafikksikkerhet er om lag på nivå med handlingsprogrammet. Det er allikevel funnet rom for oppstart av flere nye prosjekter på stamvegnettet, men færre enn forutsatt i handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. Programmet for legging av fast dekke på riksveger med grusdekke foreslås sluttført. Også innsatsen rettet mot rassikring er foreslått styrket.

Det foreslås en sterk økning av kollektivinnsatsen innen Statens vegvesens budsjett.

I et tillegg til St.prp. nr. 1 (2002-2003) vil det bli nærmere redegjort bl.a. for budsjettmessige konsekvenser i samband med etableringen av Staten vegvesens produksjonsvirksomhet som statsaksjeselskap fra 1. januar 2003.

Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås bevilget med 301,1 mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 29,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Som følge av stor usikkerhet knyttet til inntektene av de gebyrbelagte tjenester, foreslås det at merinntektsfullmakten for posten videreføres.

Kostnadene ved omorganiseringen av Statens vegvesen er omtalt i St.prp. nr. 60 (2001-2002). Produksjonsvirksomheten utskilles i et statsaksjeselskap 1. januar 2003. Kostnaden ved omdanningen i 2002 anslått til å være 135 mill. kroner. For forvaltningsområdet er kostnadene ved omorganiseringen anslått til 120 mill. kroner i 2002 og om lag 190 mill. kroner i 2003.

For ytterligere å utvikle og styrke korridortankegangen i transportplanarbeidet foreslår Samferdselsdepartementet å endre stamvegkriteriene. Det legges opp til at stamvegnettet blir forlenget med 1 143 km til 8 597 km.

Samferdselsdepartementet foreslår at rv 7 over Hardangervidda og rv 50 mellom Hol og Aurland holdes vinteråpne. Spørsmålet om fortsatt vinteråpne veger foreslås tatt opp til ny vurdering i forbindelse med budsjettet for 2007.

Samferdselsdepartementet vil tilrå at det ikke legges opp til ytterligere statlige finansieringsordninger for store fylkesveg prosjekter.

I etatstyringen av Statens vegvesen legger Samferdselsdepartementet stor vekt på å få den nødvendige rapportering om kostnadsutviklingen for store vegprosjekter.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m.

Det vert for 2003 foreslått ei løyving på 5 502,2 mill. kroner på post 23. Dette utgjer ei nominell auke på 190,2 mill. kroner (3,6 pst.) i høve til saldert budsjett for 2002. Sum løyving for 2002 og forslag 2003 på post 23 utgjer 49,9 pst. av handlingsprogram 2002-2005.

Tiltak retta mot trafikktryggleik er prioritert høgast. Dette gjeld tiltak innan trafikant- og kjøretøyområdet, drift og vedlikehald og investeringar. Deretter er det prioritert å sette inn tiltak for å bevare vegkapitalen.

Post 24 Statens vegvesens produksjon

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er avkastningen for Statens vegvesens produksjon satt til 110 mill. kroner for 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) foreslår Regjeringen å nullstille bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon, jf. kap. 1321 og 4321.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås bevilget 4 568,4 mill. kroner til riks­veginvesteringer over post 30 Riksveginvesteringer. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er post 31 Rassikring slått sammen med post 30. I forhold til saldert budsjett 2002 gir forslaget for 2003 en nominell reduksjon på 143,8 mill. kroner eller 3,1 pst.

Summen av bevilgningene på post 30 og 31 i 2002, sammen med forslaget for 2003, utgjør 44,5 pst. av rammen for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

For 2003 forutsettes om lag 2 015 mill. kroner stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Annen finansiering i 2002 og 203 utgjør 47,1 pst. av det som er lagt til grunn for perioden 2002-2003.

Innen post 30 er det i tillegg til trafikksikkerhetstiltak, prioritert midler for å sikre at igangværende anlegg blir drevet rasjonelt og at støykravene i grenseforskriften etter forurensningsloven innfris. I tillegg til sterk økning av tiltak for kollektivtransporten er det lagt vekt på å følge opp statlige forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler og fullføre programmet med å legge fast dekke på riksveger med grusdekke. Den samlede innsatsen til rassikring i forslaget for 2003 medfører en prioritering i samsvar med handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Med budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for 2003 vil bindinger knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter utgjøre 5,8 mrd. kroner pr. 1. januar 2004, hvorav 4,6 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkludert refusjoner vil de totale bindinger pr. 1. januar 2004 utgjøre om lag 7 mrd. kroner. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven og vedtatte bompengepakker.

Det foreslås nyttet om lag 430 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2003, hvorav 370 mill. kroner bevilges over statsbudsjettet. Dette er en økning på 30 mill. kroner fra 2002. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 51 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Det foreslås nyttet om lag 360 mill. kroner til bygging av gang- og sykkelveger i 2003, hvorav 240 mill. kroner bevilges over statsbudsjettet. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 43 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Det foreslås bevilget om lag 240 mill. kroner over post 30 til særskilte kollektivtransporttiltak i 2003. Dette er en økning på 60 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2002. Totalt går Regjeringen inn for at det blir benyttet om lag 780 mill. kroner til særskilte tiltak for kollektivtransporten innen Statens vegvesens virkeområde i 2003, mot om lag 540 mill. kroner i 2002. Forslaget for 2003 sammen med bevilgningen i 2002 gir en oppfølgingsgrad på i overkant av 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Regjeringen ønsker særlig å styrke kollektivtransporten i de fire storbyområdene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Samferdselsdepartementets vurdering av egenandelen ved tildeling av storbymidler over riksvegbudsjettet vil bli presentert i budsjettet for 2004.

Det forutsettes nyttet om lag 330 mill. kroner til særskilte miljø- og servicetiltak i 2003. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 46 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Totalt forutsettes nyttet om lag 550 mill. kroner til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2003, hvorav 420 mill. kroner foreslås bevilget over statsbudsjettet. Dette er en økning av de statlige midlene fra 2002 på 45 mill. kroner. Sammen med bevilgningen i 2002 gir forslaget for 2003 en oppfølgingsgrad på 42 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005, som er i tråd med fylkeskommunenes prioriteringer.

Det foreslås satt av 70 mill. kroner til opprusting av eksisterende tunneler i 2003. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 52 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Det foreslås satt av 35 mill. kroner til nasjonale turistveger i 2003. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 49 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Post 33 Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift

Det vert foreslått bevilget 121,9 mill. kroner over post 33 i 2003, dvs. en nominell økning på 68,9 mill. kroner eller 130 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 42 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner på post 35 Vegutbygging i Bjørvika.

Post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

Det foreslås en bevilgning på 1 091,3 mill. kroner til post 72 for 2003. Dette er om lag det samme som for 2002. For 2003 legges det opp til å videreføre tilbudet som i 2002.

Det arbeides med effektivisering av riksvegferjedriften, bl.a. med grunnlag i en vurdering av effektiviseringspotensial i riksvegferjedriften utført av Samferdselsdepartement og Vegdirektoratet. Effek­tivi­serings-­potensialet har nær sammenheng med muligheten for reduserte mannskapskostnader, flerårige driftsavtaler med ferjeselskapene, og mer konkurranseutsetting ved bruk av anbud. Samferdselsdepartementet legger opp til at det i løpet av 2003 lyses ut flere riksvegferjesamband på anbud, og at anbud i løpet av noen år vil utgjøre en betydelig del av avtaleformen i riksvegferjedriften. Samferdselsdepartementet har som målsetting å utarbeide et felles betalingssystem på bompengestasjoner og ferjer innen 2005.

For 2003 foreslås det at Vegdirektoratet gis fullmakt til å stille statsgarantier for inntil 135 mill. kroner for andre prioritetslån. Totalsummen for nytt og gammelt ansvar skal pr. 31. desember 2003 ikke overstiger 1 205 mill. kroner.

7.10.2 Komiteens generelle merknader til vegformål

Komiteen vil understreke viktigheten av rasjonell framdrift ved bygging av veganlegg ved at man ikke får unødvendige stopp i framdriften, og viser til merkostnader som slike stopp kan medføre.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at vegsystemet i store delar av landet lir av manglande vedlikehald og oppgradering. Særleg gjeld dette det sekundære riksvegnettet, men og delar av stamvegnettet. Det er derfor behov for å ruste opp vegnettet over heile landet. I dei tett folkesette områda må det satsast ekstra på kollektivtransport.

Vi treng velfungerande transportkorridorar som bind regionar og sentrale strøk saman, og som gir god tilknyting mellom Noreg og utlandet. På same måten er det viktig med eit godt sekundærvegnett for å redusere transportkostnader og auke regulariteten for næringstransport over heile landet. Skal vi dra nytte av det mangfaldet av verksemder og kompetanse som finst, må tilførselsvegane internt i fylka ha god standard. Sekundære riksveger og fylkesveger betyr mykje for å sikre busetnaden og vere transportnett for viktig eksportretta industri

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen bevilger mer til vegformål. Økte vegbevilgninger er viktig for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 11 443,7 mill. kroner til vegformål og har merket seg at dette er en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for i år.

Disse medlemmer viser til avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet for 2003. Bevilgningen til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, økes der med 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003). En kraftig satsing på vegbygging bidrar til å realisere målsettingen om at alle deler av landet skal ha en moderne infrastruktur

Disse medlemmer vil understreke den avgjørende betydningen en godt utbygget infrastruktur innen samferdselssektoren har for sysselsetting og bosetting i distriktene. Med lange avstander og spredt bosetting er Norge som nasjon avhengig av et godt transporttilbud. I tillegg innebærer de økte vegbevilgningene å bedre rammebetingelsene for næringslivet.

Disse medlemmer mener videre det må være en hovedoppgave å legge de transportpolitiske forutsetningene slik til rette at det eksisterende næringsliv fortsatt skal finne det mulig å drive sin virksomhet. I tillegg kommer økte bevilgninger miljøet, framkommeligheten og sikkerheten til gode.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene som bevilges til vegformål. Det er en økt satsing på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport i byområder.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale forslag til auke under kap. 1320 Statens vegvesen med 80 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet, det framlagte budsjett vil på ingen måte nå et slikt mål.

Samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, der kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesutviklingen negativ. Det er en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge. Når det gjelder de største byene, vil et bedre hovedvegnett gi bedre miljø, mindre støy og utslipp til luft, færre ulykker, bedre fremkommelighet og bedre transportøkonomi.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene av denne politikken er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen som enten er permittert eller ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gå tapt.

Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring. Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår å auke løyvingane til vegformål under kapittel 1320 med 750 mill. kroner, som blir fordelt slik:

• – 470 mill. kroner til riksveginvesteringar, av dette ca. 100 mill. kroner til gang- og sykkelvegar (post 30)

• – gjeninnføre posten for rassikring og styrkje denne med 250 mill. kroner (post 31)

• – 50 mill. kroner til riksvegferjedrift (post 72)

20 mill. kroner som Regjeringa foreslår til vegutbygging i Bjørvika blir av denne medlemen omdisponert til andre formål i budsjettet.

Denne medlemen meiner at ferjetrafikken må reknast som ein del av vegen. Riksvegferjer skal på sikt bli gratis. Det må bli auka frekvens og meir nattferjer.

Stamvegnettet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa utvidar stamvegnettet med 1 143 km. Fleirtalet peikar på at ein i høve til NTP berre har ei oppfyllingsgrad på 39,8 pst. halvvegs i planperioden når det gjeld stamvegar. Fleirtalet er skeptiske til utvidinga av stamvegnettet utan at nivået på løyvingar aukar og før standarden på det eksisterande stamnettet er heva.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet viser elles til sine generelle merknader i kap. 5 i innstillinga.

Desse medlemene peiker likevel på at det er nødvendig med ei kontinuerlig vurdering av stamvegnettet. Desse medlemene vil understreke at det er ein føresetnad at utviding av stamvegnettet medfører auka løyvingar. Desse medlemene føreset at Regjeringa legg dette til grunn i sitt arbeid med prioriteringar til statsbudsjettet for 2004. Desse medlemene ber Regjeringen gi ei vurdering i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om korleis Regjeringa har tenkt å følgje opp utvidinga av stamvegnettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til Regjeringens forslag til utvidelse av stamvegnettet. I følge statsbudsjettet for 2003 vil dagens stamvegnett utvides med ytterligere 1 143 kilometer, til 8 597 kilometer. Disse medlemmer mener at utvidelsen vil gi bedre muligheter for å styre og samordne innsatsen på viktige, fylkeskryssende transportruter og samt legge til rette for å utvikle transportkorridorer hvor veg-, bane- og sjøtransport kan ses i sammenheng.

Disse medlemmer støtter Regjeringens mening om det ikke nødvendigvis bør være bare én rute mellom landsdeler. Hvis flere vegruter har stor betydning for transporten mellom landsdeler, må det være riktig at disse får samme styring fra sentralt hold, med de muligheter for styrket samordning som dette gir.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet stør Regjeringen sitt forslag til utviding av stamvegnettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå inn for utvidelsen av stamvegnettet, men ser ikke hensikten med to helt parallelle stamveger Hemsedal og Valdres, og mener at ny stamveg rv 7 bør følge rv 7 hele vegen og ikke svinge av og inn på rv 52 Hemsedal.

Disse medlemmer forslår:

"Ny stamvegtrase rv 7 skal følge rv 7 hele vegen Hønefoss-Bergen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en utvidelse av stamvegnettet vil bidra til å vanne ut forskjellene mellom stamveger og det øvrige riksvegnettet. En utvidelse vil heller ikke føre til bedre veger, så lenge det ikke følger med midler til utbedring av vegene som er foreslått oppgradert.

Disse medlemmer vil derfor gå i mot Regjeringens forslag til utvidelse av stamvegnettet, med to unntak, rv 52 Gol-Borlaug og rv 70 Kristiansund-Oppdal.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende forslag:

"Rv 4 Oslo-Mjøsbrua, rv 5 Førde-Florø, rv 9 Kristiansund-Haukeligrend, rv 13 Jøsendal-Voss, rv 15 Eid-Måløy, rv 35 Hønefoss-Hokksund, rv 36 Seljord-Eidanger, rv 92 Karasjok-Karigasniemi, rv 150 Hovin -Tjernsmyr, Store Ringvei oppgraderes ikke til stamveger."

Finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 134 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:77 (2001-2002). Flertallet viser til følgende flertallsmerknad:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at for en del bompengefinansierte vegprosjekt er satsene blitt betydelig høyere enn forutsatt og representerer en betydelig utgift for lokalbefolkning og næringsliv.

Flertallet vil be Regjeringen vurdere en ordning om å innføre maksimalsatser for bompengeprosjekter.

Flertallet mener det bør vurderes løsninger for vegprosjekter som har svært høge bompengesatser, men slik at innkrevingsperioden kan opprettholdes. Gjeldssanering slik det har vært benyttet for andre samferdselsprosjekter, bør vurderes."

Flertallet viser videre til at en enstemmig komité ba Regjeringen om følgende:

"Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 foreta en gjennomgang og vurdering av finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter."

Flertallet finner ikke gjennomgangen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) tilfredsstillende, og vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan med en gjennomgang av finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er fullt ut tilfreds med Regjeringens gjennomgang av finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter, men vil ikke motsette seg at ordningen på nytt blir belyst ved neste rullering av Nasjonal transportplan.

7.10.3 Merknader frå komiteen til post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger mv.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er tilfreds med at Statens vegvesen sitt drifts- og vedlikehaldsbudsjett etter to år er i samsvar med handlingsprogrammet for 2002-2005. Full måloppnåing er med på å styrke vedlikehaldet av vegkapitalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil satse på vegvedlikehold og viser til sitt alternative budsjett der Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen under post 23 med 800 mill. kroner.

Disse medlemmer vil i sitt forslag innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å øke bevilgningen under post 23 med 583,975 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik II sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at effektiv drift må tilstrebes uansett organisasjonsform. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag innenfor vedtatt budsjettramme for rammeområde 18, der aktiviteten i Statens vegvesen er noe redusert.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 1320 post 23 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 5 472,2 mill. kroner.

Vintertjenesten på rv 7 over Hardangervidda og rv 50 Aurland-Hol

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til vinterdrift av rv 7 over Hardangervidda og rv 50 mellom Hol og Aurland.

Disse medlemmer har merket seg at Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning har igangsatt et forsknings- og utredningsarbeid om villreinen og vinterdrift av rv 7 og at resultatet vil foreligge i 2006. Etter denne utredningen vil det være naturlig å vurdere eventuell bygging av miljøtunneler på strekningen.

Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens forslag om å holde rv 50 mellom Aurland-Hol vinter­åpen mellom kl. 08.00 og kl. 22.00. Disse medlemmer er glad for at man i begrunnelsen for vintertjenesten legger vekt på vilkårene for lokalt næringsliv da de er avhengige av vinteråpen veg.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet deler Regjeringa sine vurderingar av vintertrafikken på rv 7. Vegen bør ikkje haldast oppe for ein kvar pris. Desse medlemene meiner at sikkerheita må vera i fokus.

Desse medlemene syner til at det er viktig at komiteen får framlagt for seg dokumentasjon etter at utgreiingsarbeidet er sluttført i 2006, slik at grunnlaget om vinteropen rv 7 blir gjort på breiast mogleg grunnlag. Samstundes er det viktig å få framlagt eit plan­grunnlag for eventuelt bygging av miljøtunnelar på vidda og at villreinstamma si framtid blir avklart i høve nasjonale og internasjonale plikter. På den andre sida vil desse medlemene peika på kor viktig rv 7 er for aust-vest-transporten og for Hallingdals- og Hardangerregionen spesielt.

Desse medlemene meiner at rv 50 burde ha same moglegheit til vinterdrift som rv 7, ikkje som no med restriksjonar på kolonnekøyring og nattestenging. Denne aust-vest-korridoren som fram til Lærdalstunnelen vart bygd, var alternativ stamveg, vil ikkje utan same vilkår syna trafikktal og regularitet som burde liggje til grunn for vegval i 2006/2007. Desse medlemene vil difor oppmode departementet om å sjå på om løyvingar allereie for inneverande vinter kan nyttast på ein kostnadseffektiv måte slik at kolonnekøyring og nattopen veg vert mogleg på rv 50. I alle høve snakkar ein om små summar som skal til for å gi samanlignbare vintertrafikktal.

Desse medlemene syner til det forsking og utgreiingsarbeid som skal pågå nokre år, og at mellombelse løysingar bør vera best mogleg, er grunn god nok til å imøtekome dette ynskje. Det er viktig at landets største reiselivsregion, som er avhengig av ein marknad på begge sider av fjellet, har forutsigbare rammevilkår. Konkurransen opp mot andre regionar, som gjennom år har fått store samferdselsutbetringar, er ei stor utfordring i seg sjølv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke det internasjonale ansvaret Norge har for forvaltning av villrein. 90 pst. av den europeiske villreinbestanden befinner seg i Norge.

Disse medlemmer viser til at en nylig utgitt rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) kritiserer Norge for ikke å ta nok hensyn til villreinen. Det vises i rapporten til at den norske bestanden av villrein er under hardt press fra ulike former for utbygging og arealdisponeringer. Spesielt simler med kalv skyr områder med mye ferdsel og annen forstyrrelse.

Disse medlemmer har merket seg at de miljøfaglige myndighetene, i dette tilfelle Direktoratet for naturforvaltning, sterkt går inn for å vinterstenge rv 7 over Hardangervidda for trafikk av hensyn til villreinbestanden. Disse medlemmer har merket seg at forskning fra blant annet Norsk institutt for naturforsk­ning (NINA) viser at i en sone på 7 km på begge sider av rv 7 er det langt mer lav enn ellers i området fordi reinen ikke beiter der. Dette viser at vegen utgjør en barriere i terrenget. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning vil vinterdrift av rv 7 over Hardangervidda utgjøre en barriere for villreinens bruk av vidda, og dermed hindre en god utveksling av villrein mellom Nordfjella og Hardangervidda.

Disse medlemmer vil også peke på at trafikktellingene viser at rv 7 over Hardanger i første omgang er en turistveg med sommertrafikk.

Disse medlemmer vil også peke på de vanskelige sikkerhetsmessige forhold vinteråpning av rv 7 over Hardangervidda fører med seg.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Rv 7 over Hardangervidda stenges for vintertrafikk."

7.10.4 Komiteens merknader til post 30 Riksveg­investeringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer av post 30 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 1320 post 30 bevilges med 4 728,4 mill. kroner, en økning på 160 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett der det er foreslått å auke løyvingane under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringar med 80 mill. kroner. Desse løyvingane skal først og fremst gå til tiltak som aukar framkomst. Løyvingane vert fordelt slik:

Desse medlemene vil i sitt forslag innan vedteken ramme for rammeområde 18 foreslå å auke løyvinga under post 30 med 115 mill. kroner i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag.

Desse medlemene viser til at avtalen mellom regjeringspartia gav mindre pengar til samferdsel. Desse medlemene foreslår følgjande fordeling innafor vedteken ramme:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen til veginvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag ligger ca. 1,2 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan. Når Regjeringen i Semerklæringen gikk inn for å øke vegbevilgningene med 600 mill. kroner pr. år utover NTP, vil det fortsatt være et betydeleg etterslep ved utgangen av 2003. Dette er ikke akseptabelt.

Disse medlemmer vil vise til en felles merknad fra alle partier i komiteen, unntatt Sosialistisk Venstreparti, under budsjettbehandlingen for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002)), side 42, der dette flertallet hevdet at:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det er store udekkede behov innen utbyggingen av veisektoren. Samtidig er det et stort etterslep i forhold til vedlikehold av veinettet, noe som fører til en forringelse av veikapitalen.

Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at bevilgningsnivået til veisektoren økes i de kommende årene."

Disse medlemmer må konstatere at komiteens instruks ikke er blitt fulgt av Regjeringen. Riktignok er de samlede bevilgningene øket fra 10,9 mrd. kroner til 11,4 mrd. kroner fra 2002 til 2003. Men økningen er lik null når foreslåtte baneprosjekter som er ført opp i vegbudsjettet for 2003 trekkes fra. Den økningen som ble forlangt av en nesten enstemmig komité er ikke fulgt opp.

Disse medlemmer vil derfor satse veginvesteringer og foreslo å øke bevilgningene til veginvesteringer i sitt prinsipale budsjettforslag med 2,8 mrd. kroner, og fordelt slik:

Disse medlemmer foreslår å øke post 30 med 2 mrd. kroner innenfor vedtatt ramme, men viser til at Fremskrittspartiets prinsipale forslag innebar en økning på 2,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil foreslå følgende økninger på stamvegruter og det øvrige riksvegnett innenfor vedtatt ramme for område 18:

Fremskrittspartiets forslag til økninger på stamvegruter innen vedtatt ramme for område 18

Fremskrittspartiets forslag til økninger på øvrig riksvegnett innen vedtatt ramme for område 18

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med Høyre og Kristelig Folkeparti og støtter forslaget om øke post 30 med 160 mill. kroner når det primære forslaget er falt.

Disse medlemmer viser ellers til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger på stamveger (1,8 mrd. kroner), jf. ellers omtaler under enkelte stamruter:

Fremskrittspartiets prinsipale forslag, tilleggsforslag for stamvegruter

Disse medlemmer viser ellers til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger på det øvrig riksvegnett (1 000 mill. kroner), fordelt på fylker slik det går fram av tabellen.

Fremskrittspartiets prinsipale forslag, tilleggsforslag for det øvrige riksvegnett

Disse medlemmer viser til at i tillegg kommer Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å bevilge 240 mill. kroner over post 30 til investeringer i kollektivtransport, og forventer at disse midlene brukes til veginvesteringer i de områder hvor disse er krevd inn i form av bompenger fra bilistene. Alle midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner bør brukes til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger slik som foreslått i det fremlagte statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke satsingen på vegbygging i distriktene. I mange områder eksisterer det ikke andre og mer miljøvennlige alternativer enn vegtransport.

Disse medlemmer vil også kutte i bevilgninger til vegsektoren i områder hvor jernbanene har sine fortrinn, og der vegutbyggingen kommer i konflikt med hensynet til nasjonale og internasjonale natur- og miljøverdier.

Disse medlemmer viser til at over 28 pst. av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder er kortere enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn 1 kilometer. En vesentlig andel av disse kunne godt ha skjedd med sykkel.

Det største hinderet folk flest har for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene, er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene. Det er forbundet med stor risiko for liv og helse å benytte sykkel i byene i rushtidene, på grunn av mang­lende sykkelstier. På denne måten medfører bruk av sykkel ikke en innsparing, men en øking, av helsebudsjettet. Erfaringer fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan utvikles med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging legges til grunn.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til gang- og sykkelstier med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer vil at midlene til rassikring skal bevilges over egen post på budsjettet, og trekker derfor ut 191,6 mill. kroner fra post 30 innenfor vedtatt ramme.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at post 30 reduseres med 626,6 mill. kroner og bevilges med 4 091,8 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er behov for ein kraftig auke i løyvinga til investeringar i det sekundære riksvegnettet i høve til Regjeringa sitt forslag. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der løyvingane til riksveginvesteringar aukast med 470 mill. kroner over post 30. Innanfor den fylkesfordelte ramma skal om lag 100 mill. kroner brukast til gang- og sykkelvegar.

Det er eit skrikande behov for å gjere noko med vegstandarden mange stader, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Ved fordelinga av auka riksveginvesteringar, legg denne medlemen blant anna vekt på fylke som har dårleg vegstandard, behov for utbetring av flaskehalsar og mange vegar som er rasutsette.

Denne medlemen foreslår ein auke i rammene til fylka slik det går fram av tabellen:

Fordeling av auka riksvegløyvingar:

For dei to fylka Oslo og Akershus blir det foreslått å auke løyvingane til kollektivtransport i staden for auka vegløyvingar.

Denne medlemen meiner at fylkeskommunane må disponere desse midlane ut frå dei prioriteringane fylkeskommunane har gjort. Denne medlemen meiner og at midlane må kunne brukast på viktige stamvegstrekningar dersom fylkeskommunane ynskjer det. Til dømes er dette aktuelt i Nordland når det gjeld oppstart av Lofast. Tilsvarande kan og vere aktuelt i andre fylke. Denne medlemen legg difor ikkje inn forslag til disponering av midlane under dei einskilde ruter eller fylker.

Rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Det opprettes ny post 31 Tilskudd til rassikring, på statsbudsjettet. Midlene kan nyttes til viktige ras­sikringstiltak på både fylkesveger og riksveger."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å slå sammen post 31 Rassikring med post 30. Det ville medføre at øremerkede midler til rassikring faller bort. Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Bondevik I som prioriterte å øremerke midler til rassikring i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det ble i samme budsjett vedtatt å utarbeide en nasjonal plan for rassikring. Disse medlemmer viser til at det i mange regioner, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge er store behov for rassikringstiltak. En øremerket post på statsbudsjettet vil bidra til en hurtigere gjennomføring av rassikringsarbeidet i de mest rasutsatte deler av landet.

Disse medlemmer vil peke på at rasfaren er stor langs mange norske veger. Rasfarlige strekninger skaper stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for dem som må sende unger avgårde på en rasfarlige skoleveg.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti ser positivt på at løyvingane til rassikring vert auka. Desse medlemene meiner det viktig å prioritere rassikringssprosjekt framover, men stør Regjeringa si vurdering om å innlemme midlane som ein del av dei ordinære midlane til riksveginvesteringar. Desse medlemene syner til det faktum at grenseoppgangen mellom rassikringsprosjekt og andre vegprosjekt er stadig meir flytande. Desse medlemene ønskjer likevel å verte grundig orientert om rassikringsprosjekt i komande proposisjonar, inkludert større vegprosjekt som har rassikrings­element i seg. Desse medlemene vil og peike på at rassikringsprosjekt ikkje kan vurderast ut frå nytte-kost på same måte som andre samferdselsprosjekt då det må leggjast monaleg større vekt på at rassikring i stor grad handlar om å skape tryggleik for folk i kvardagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår at post 31 Rassikring fjernes og legges inn under det ordinære investeringsbudsjettet. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være en egen post for rassikring, og foreslår at denne opprettholdes med en bevilgning på 200 mill. kroner. Dette vil oppfylle de løfter Fremskrittspartiet ga ved behandlingen av Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiforeslår å øke satsingen på rassikring kraftig ved at midlene til rassikring økes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også at midlene fortsatt skal øremerkes, og bevilges over egen post. Den samlede satsingen på rassikring i Sosialistisk Venstrepartis prinsipale forslag til budsjett er på 291,6 mill. kroner.

Disse medlemmer vil i sitt forslag innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å bevilge ny post 31 Tilskudd til rassikring, med 251,6 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har merka seg at Regjeringa foreslår å fjerne eigen post for rassikring. Regjeringa foreslår i staden å slå saman post 31 Rassikring med post 30. Denne medlemen meiner at satsing på rassikring vil vere viktig tryggingstiltak for dei som ferdast langs vegen og skape meir stabile transportvilkår. Senterpartiet vil oppretthalde eigen post for rassikring med ei løyving på 250 mill. kroner.

Denne medlemen vil foreslå ein slik auke i rammene til fylka:

Fordeling av auka løyvingar til rassikring

7.10.4.1 Merknader til stamvegruter/prosjekt

Rute 1 E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo

E6 Assurtjern-Klemetsrud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtale om økning av midler under post 30, og foreslår at 10 mill. kroner av økningen går til sterkningen Assurtjern-Klemetsrud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil kutte bevilgningen til E6 Assurtjern-Klemetsrud med 130 mill. kroner. Vegen vil lede mer trafikk inn i områder som allerede er sterkt plaget av luftforurensning. Disse medlemmer går for en økt satsing på jernbane og annen kollektivtransport på denne strekningen.

Rute 2 E6 Oslo-Trondheim

E6 Skjerdingstad-Jaktøyen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil kutte bevilgningen til E6 Skjerdingstad-Jaktøyen med 150 mill. kroner. Vegen kommer i konflikt med Gaulavassdraget som er vernet og vil ødelegge mye verdifull dyrket mark.

Rute 3 E6 Trondheim-Fauske med tilknytninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det arbeid som pågår for å få en akseptabel trafikkløsning for E6 gjennom Fauske sentrum.

Flertalletviser til avtale om økning av midler under post 30, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til rute 3, E6 Trondheim-Fauske med tilknytninger, med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner til kurveutbedring ved E6 ved Langstein i Nord-Trøndelag. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn at rute 3 ble øket med 5 mill. kroner til dette prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner det ikke riktig å prioritere prosjektet E6 Jevika-Selli på dette års budsjett, og vil kutte bevilgningen med 115 mill. kroner.

Rute 4 E6 Fauske-Nordkjosbotn med tilknytninger

Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enige om å starte fullføringen av Lofast i 2003 og foreslår bevilget 35 mill. kroner til prosjektet i 2003.

Flertallet viser til at Regjeringen nylig har gjennomført statlig reguleringsplan på parseller på traséen for Lofast og at plansituasjonen nå er avklart. Det er også gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet.

Flertallet forutsetter at departementet orienterer Stortinget om det endelige kostnadsoverslaget basert på den eksterne kvalitetssikringen før anleggstart og så snart som mulig i vårsesjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler under post 30, jf. kap. 5.1 i innstillingen.

Rute 6 E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo

E18 Sekkelsten-Krosby

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) der det heter:

"I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 68 (2001-2002), åpner flertallet i samferdselskomiteen for å framskynde anleggsstart på parsellen Sekkelsten - Krosby under forutsetning av at dette ikke fører til urasjonell anleggsdrift. Det forutsettes videre at arbeidene på parsellen skal sluttføres som forutsatt i Nasjonal transportplan og at en ev. forsering ikke skal føre til omprioritering av statlige midler fra prosjekter i andre fylker, jf. Innst. S. nr. 265 (2001-2002). Det arbeides med opplegg for forsering av byggestart i tråd med disse forutsetningene, men vurderingene er ikke sluttført. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til videre framdrift for prosjektet så snart dette er nærmere avklart."

Flertallet viser til avtale om økning av midler under post 30 og foreslår at det bevilges 15 mill. kroner i statlige midler til dette prosjektet i 2003. Forutsetningene som er lagt til grunn i Innst. S. nr. 265 (2001-2002) må oppfylles før prosjektet kan startes opp.

Flertallet forutsetter at endelig kostnadsoverslag og videre framdrift for prosjektet forelegges Stortinget før anleggsstart, og ber departementet komme tilbake til dette så snart som mulig i vårsesjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 265 (2001-2002) hvor et flertall skriver:

"Fleirtalet føreset at ei forsert utbygging av E6 ikkje skjer på kostnad av utbygginga av E18 gjennom Østfold.

Fleirtalet viser til at det i handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan er planlagt oppstart av strekninga Sekkelsten-Krosby ny E18 gjennom Østfold i 2004.

Fleirtalet er kjent med at det no ligg føre godkjent reguleringsplan for strekninga, og har merka seg at det er sett fram ynskje frå lokalt hald om raskare oppstart av denne parsellen enn føresett i Nasjonal transportplan.

Fleirtalet vil opne for at Østfold bompengeselskap får høve til å ta opp lån til å framskynde oppstarten, på føresetnad av at selskapet legg fram planar som sikrar rasjonell framdrift av parsellen slik at ein unngår stopp og ekstrakostnader ved arbeidet.

Fleirtalet føreset vidare at arbeidet med parsellen blir sluttført slik det er føresett i Nasjonal transportplan, og at framskyndinga ikkje medfører omprioritering av statlege midlar frå prosjekt i andre fylke.

Fleirtalet føreset at Østfold bompengeselskap arbeider vidare med eit opplegg for å framskynde byggestart ut frå desse føresetnadene, og at Regjeringa i samband med budsjettet for 2003 kjem tilbake til Stortinget med forslag til vidare framdrift av prosjektet."

Disse medlemmer står ved tidligere vilkår og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

• "1. E18, parsellen Sekkelsten-Krosby, kan åpnes for utbygging ved at Østfold bompengeselskap får anledning til å oppta lån for å forskottere utbyggingen.

• 2. Statens andel blir som forutsatt.

• 3. Utbyggingen skal ikke gå på bekostning av andre vegprosjekt."

E18 Mosseveien

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er store trafikale problemer på Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll. Dette gir også store miljøkonsekvenser for befolkningen i området og fører til at det blir stor gjennomgangstrafikk i boligområder og på mange skoleveger.

Flertallet viser til at det skal bygges tunnel under Bjørvika, og at dette nødvendiggjør at det lages en løsning for sørgående trafikk. Flertallet peker på at Mossevegen slik den er i dag vil bli en "kork" for sørgående trafikk og den trafikale gevinsten med omleggingen i Bjørvika vil kunne reduseres hvis ikke Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll utbedres.

Flertallet vil peke på at dagens Mosseveitrasé hindrer allmennheten i å kunne bruke fjorden. Ved å gjøre fjorden tilgjengelig ville store deler av Oslos befolkning få et mye bedre rekreasjonstilbud langs fjorden. Spesielt vil det lette adkomsten for bruk av fjorden for mennesker fra Oslo Indre Øst.

Flertallet ber Regjeringen snarest komme med en vurdering av utbygging av Mosseveien i tunnel mellom Sørengen og Fiskevoll basert på privat finansiering.

Rute 7 E18 Oslo-Kristiansand

E18 Brakerøya-Frydenhaug

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil kutte bevilgningen til E18 Brakerøya-Frydenhaug med 60 mill. kroner. På denne strekningen har toget naturlige fortrinn, og det bør satses på jernbane og annen kollektivtransport. Utbedring av vegstandarden i sentrale områder vil føre til at passasjerer flyttes fra tog til veg, slik vi har sett i Vestfold etter at den firefelts motorvegen åpnet. Vegtrafikken på E18 i Vestfold har økt med 11 pst. sist år, og toget har tapt mange passasjerer på samme strekning.

E18 Brokelandsheia-Vinterkjær

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil kutte 65 mill. kroner fra prosjektet E18 Brokelandsheia-Vinterkjær. Vegprosjektet kommer i konflikt med hensynet til det biologiske mangfoldet, og disse medlemmer finner det ikke riktig å prioritere dette prosjektet nå.

E18 Bjørndalssletta-Gartnerløkka, Kristiansand

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen under kap. 1320 post 30 å tildele 20 mill. kroner til Bjørndalskrysset i Kristiansand.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.

Rute 8 E39 Kristiansand-Bergen

E39 Moberg-Svegatjørn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen under kap. 1320 post 30 å tildele 10 mill. kroner av økningen til prosjektet Moberg-Svegatjørn.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil kutte bevilgningene til E39 Moberg-Svegatjørn med 25 mill. kroner. Vegen vil gå rett over Ulvenvannet som er et viktig område for låvesvale i Norge. Låvesvale har vært i sterk tilbakegang i Norge, og hensynet til viktige låvesvalelokaliteter bør derfor veie tungt.

Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen

E16 Øye-Borlaug

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til samferdselskomiteen sine einstemmige merknadar i tilknyting til behandlinga av Nasjonal transportplan, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), der det blei presisert:

"Komiteen viser til den trafikkvekst E-16 i Lærdalsdalen og over Fillefjell har hatt etter at Lærdalstunnelen åpnet. Komiteen mener at det av hensyn til trafikkavviklingen er viktig at den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og kontinuerlig. Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for opprustning av E-16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at det dårligste strekningene, og spesielt fjellstrekningen Steinklepp - Øye, kan få sin opprustning."

Fleirtalet viser til at denne merknaden også blei gjenteken ved Stortinget si behandling av statsbudsjettet for 2002 - der det frå departementet var tilrettelagt for at fjellstrekninga kunne prioriterast i planperioden 2002-2005.

Fleirtalet viser til avtale om auke av midlar under post 30, og foreslår å tildele 10 mill. kroner av auken til strekninga Øye-Borlaug.

Rute 15 rv 2 Riksgrensen/Magnor-Kløfta med til­knytning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen under kap. 1320 post 30 å tildele 5 mill. kroner til rv 2 Riksgrensen/Magnor-Kløfta.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.

7.10.4.2 Merknader til fylkesfordelt ramme og prosjekter (øvrig riksvegnett)

Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002). Her ba komiteen om en vurdering av muligheten for å framskynde oppstart av rv 4 Fossumdiagonalen til perioden 2002-2005. Flertallet registrerer at departementet har konkludert med at det ikke er mulig å forsere en oppstart av Fossumdiagonalen denne perioden. Begrunnelsen er at Oslo kommune ennå ikke er ferdig med kommunedelplan og reguleringsplan for området.

Flertallet vil peke på at manglende framdrift i Oslo kommunes planarbeid forsinker arbeidet med Fossumdiagonalen. På denne måten vil vesentlige miljøforbedringer for området bli utsatt. Flertallet vil be departementet medvirke til at samarbeidet mellom kommunen og stat blir forbedret. Flertallet mener at departementet må sørge for å få fortgang i arbeidet med vegløsninger og kollektivtransport i Groruddalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at arbeidet med kommunedelplanen for Rommen-Bånkall, inkl. Fossumdiagonalen, er utsatt i påvente av arbeid med en helhetlig utviklingsplan for Groruddalen. Denne utvik­lingsplanen er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og staten v/Miljøverndepartementet og består av flere delprosjekter, bl.a. kollektivplan og miljøplaner, hvor Oslo kommune leder arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over stadig økende trafikk på rv 4 i Oslo mellom Hausmanns gate og Sinsen. Rv 4 går her gjennom noen av landets tettest bebodde områder. En tunnel fra Sinsen til Nylandsveien ved Hausmanns gate med av- og påkjøringspunkter på Carl Berners plass, vil løse mange problemer. Miljøsituasjonen i Oslo indre Øst blir bedre, det blir færre trafikkulykker, og fremkommeligheten blir bedre både for gjennomgangstrafikken i tunnelen og for lokal trafikk, herunder syklister og fotgjengere i det gatenettet som nå brukes som rv 4.

En slik tunnel vil avlaste bl. a. Finnmarksgata, Sars gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Vogts gate, Maridalsveien, Uelands gate, Mailundveien og Fagerheimgata, og bydelene Grønland, Gamlebyen, Tøyen, Sofienberg, Grünerløkka, Torshov, Sagene, Carl Berners Plass, Rosenhoff og Sinsen.

Hedmark

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Hedmark er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad, 43,2 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Disse medlemmer foreslår innenfor rammen til samferdsel som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke rammen til Hedmark med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen til Hedmark ble foreslått økt med 20 mill. kroner.

Oppland

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er et betydelig behov for opprustning av rv 33, spesielt gjelder dette på strekningene Tonsåsen, Vardalsåsen og Skreiaberget.

Flertallet viser til avtale om økning av midler under post 30, og foreslår å tildele 25 mill. kroner av økningen til opprustning av disse strekningene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Oppland er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad, 42.9 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Disse medlemmer foreslår innenfor rammen til samferdsel som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke rammen til Oppland med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen til Oppland ble foreslått økt med 20 mill. kroner.

Buskerud

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen til Drammenspakken muliggjør anleggsstart i Kreftingsgate.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er nødvendig å opprettholde framdriften i Drammenspakka.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, og vil innenfor budsjettrammen foreslå å øke den fylkesfordelte rammen til Buskerud med 20 mill. kroner, og forutsetter at beløpet nyttes til grunnerverv/oppstart i Kreftingsgt. i Drammen.

Aust-Agder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale forslag til budsjett der det er foreslått å øke fylkesfordelt ramme til Aust-Agder med 10 mill. kroner, og at beløpet nyttes til prosjektet Blakstad bru.

Hordaland

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Hordaland er blant fylkene med lav oppfølgingsgrad, 46,7 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Disse medlemmer foreslår innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke rammen til Hordaland med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen til Hordaland ble foreslått økt med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at det ikke er foreslått penger til opprusting av Aga-pasellen på rv 550 Odda-Utne. Parsellen er det dårligste partiet på vegen mellom Odda og Utne. Disse medlemmerviser til at denne vegstrekningen har stått på prioriteringslisten i mange år og at reguleringsplanen forbi Agatunet er gjennomført. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett redegjøre for hvordan utbedring av Agapasellen kan forseres.

Sogn og Fjordane

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til avtale om å auke midlane under post 30, og foreslår å løyve 15 mill. kroner til rv 620, Kjødepollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bevilger mindre penger til samferdsel. Disse medlemmer foreslår av den grunn å øke fylkesfordelt ramme til Sogn og Fjordane med 15 mill. kroner, og at løyvingen blir brukt til utbedringer av rv 5 strekningen Førde-Florø.

Møre og Romsdal

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at det er planlagt oppstart av rv 653 Eiksundsambandet i 2003 og ber om at oppstarten skjer så tidleg at prosjektet kan stå ferdig som planlagt i 2007.

Fleirtalet foreslår av den foreslåtte auken under kap. 1320 post 30 å tildele 10 mill. kroner til dette prosjektet i 2003.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser i samband med dette til avtale om å auke midlane under kap. 1320 post 30, jf. kap. 5.1 i innstillinga.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Møre og Romsdal er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad, 36,3 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Disse medlemmer foreslår innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke rammen til Møre og Romsdal med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen til Møre og Romsdal ble foreslått økt med 40 mill. kroner.

Nordland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rv 822 mellom Sigerfjord og Kaljord er stykkevis i meget dårlig forfatning, blant annet med en rasfarlig tunnel. Langs rv 822 er det en stor del tungtrafikk. Disse medlemmer ber om at denne vegen blir vurdert opprustet snarest.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Nordland er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad, 43 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. Av vegprosjekter som må utsettes som følge av den lave rammen, er rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget og rv 813 Beiarfjellet.

Disse medlemmer foreslår innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke rammen til Nordland med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen til Nordland ble foreslått økt med 40 mill. kroner.

Finnmark

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vegstrekningen mellom Honningsvåg og Nordvågen er en svært rasutsatt strekning med stor lokaltrafikk. Nordkapp kommune har foreslått å bygge en tunnel mellom Honningsvåg og Nordvågen finansiert som OSP prosjekt, med bompengeinntekter fra fastlandsforbindelsen til Magerøya. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vurderer om det er grunnlag for en slik løsning.

7.10.4.3 Store fylkesvegprosjekt

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til departementet sin omtale av Jondalsprosjektet. Fleirtalet er samd i vurderinga til departementet når det gjeld behovet for ei forsert framdrift i planlegginga av dette prosjektet.

Fleirtalet føreset at det vert lagt opp til ei avklaring av finansieringsløysing for Jondalsprosjektet og at planarbeidet vert gjennomført slik at prosjektet kan starte opp så raskt som mogeleg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 227 (2001-2002), der fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttaler følgjande:

"Komiteens flertall viser til overgangsordningen som Stortinget har lagt inn for gjenværende store fylkesvegprosjekter etter at ordningen med tilskudd til store fylkesvegprosjekter over Samferdselsdepartementets budsjett er avviklet fra og med 2001 og slutter seg til at dette må få en avviklingsordning."

Desse medlemene legg framleis dette til grunn og viser til behovet for ei slik overgangsordning med statleg medverknad i inneverande planperiode fram til og med budsjettet for 2005.

Desse medlemene vil difor fremje følgjande forslag:

"Stortinget ber om at det vert lagt opp til ei statleg finansieringsordning for store fylkesvegprosjekt til og med budsjettet for 2005."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 227 (2001-2007) der disse medlemmer var en del av flertallet. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og vil komme tilbake til saken om store fylkesvegprosjekter på et senere tidspunkt.

7.10.5 Komiteens merknader til post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Komiteen har merket seg at bevilgningsnivået er økt i forhold til inneværende år, men at oppfølgingsgraden i forhold til NTP fremdeles bare er på 42 pst. Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteen vil i forbindelse med kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift peke på at rammen som ble lagt fra starten av følges opp. Komiteen peker på at dette skulle være en kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for industri og næringsvirksomhet. Komiteen mener derfor det er viktig at dette følges opp med årlige bevilgninger.

7.10.6 Komiteens merknader til post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til statsrådens svar av 4. desember 2002 angående Bjørvika-prosjektet, og der statsråden skriver:

"En bevilgning på 10 mill. kr øremerket til dette formålet vil bety igangsetting av en betydelig prosjekteringsinnsats i 2003. En bevilgning på 20 mill. kr som foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003) ville kunne bidra til en noe raskere framdrift i 2003, men departementet vil under alle omstendigheter fortsatt legge til grunn for planleggingen at byggestart skal være mulig i 2005 slik Stortinget forutsatte ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (2001-2002)."

Flertallet viser til Stortingets forutsetning ved behandling av St.meld. nr. 28 (2001-2002) og er tilfreds med at departementet legger til grunn at byggestart skal være mulig i 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (2001-2002) uttalte flertallet (alle unntatt Fremskrittspartiet og Senterpartiet) følgende i Innst. S. nr. 236 (2001-2002):

"Flertallet slutter seg også til at de statlige midlene til veiprosjektet budsjetteres på egen post i tillegg til NTP-rammen og forutsetter at disse midlene kommer i tillegg til full måloppfylling for perioden 2002 - 2005 sett under ett."

Flertallet konstaterer at det fortsatt er uklart om denne forutsetningen blir oppfylt og at det derfor ikke haster med å sette i gang planlegging.

Flertallet foreslår derfor å redusere post 35 Vegutbygging i Bjørvika, med 10 mill. kroner i påvente av avklaring om Stortingets forutsetninger for vedtaket kan oppfylles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 236 (2001-2002) der et flertall (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet) uttaler følgende:

"Flertallet slutter seg også til at de statlige midlene til veiprosjektet budsjetteres på egen post i tillegg til NTP-rammen og forutsetter at disse midlene kommer i tillegg til full måloppfylling for perioden 2002-2005 sett under ett."

Disse medlemmer mener at inngått avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå sår tvil om vegutbyggingen i Bjørvika. Disse medlemmer mener dette er et alvorlig løftebruk fra regjeringspartienes side, spesielt fra Høyre. Avtalepartenes kutt på 10 mill. kroner til planlegging av vegsystemet i Bjørvika vil kunne innebære en forsinkelse på minst ett år. Disse medlemmer peker videre på at dette kuttet også vil få konsekvenser for en samlet vegutbygging i Oslo. Den inngåtte avtalen vil hindre muligheten om å nå full måloppfylling i perioden ved å redusere bevilgningen til planlegging i Bjørvika.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sin merknad i Innst. S. nr. 119 (2000-2001):

"Innanfor knappe investeringsrammer til samferdselsformål, finn denne medlemen det vanskeleg å bruke midlar frå samferdselssektoren til eit prosjekt som i så stor grad er eit byutviklingsprosjekt."

Denne medlemen har ikkje endra syn på Bjørvikaprosjektet og vil difor omprioritere dei 20 mill. kroner som er avsett til Bjørvika til andre formål i budsjettet.

7.10.7 Komiteens merknader til post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

Komiteen har merket seg at bevilgningen til riksvegferjedrift er om lag på samme nivå som for 2002, og at man dermed viderefører tilbudet som i 2002.

Komiteen vil peke på at riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud for kystnorge. For næringslivet er god kapasitet og høy frekvens avgjørende for å opprettholde og øke aktiviteten i bedriftene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg arbeidet med effektivisering av riksferjedriften og viser til at departementet vil lyse ut flere riksvegferjesamband på anbud i 2003.

Flertallet er tilfreds med at departementet har satt i gang et arbeid med å utarbeide et felles utbetalingssystem på bompengestasjoner og ferjer innen 2005.

Flertallet har merket seg at ferjeflåten fortsatt har en høy gjennomsnittsalder, og er derfor glad for at departementet ser behovet for å bygge og oppgradere ferjer for å bedre fremkommelighet og krav til sikkerhet.

Flertallet har merket seg at utprøving av en ferje av typen FerryCat 120 vil skje i samband Stavanger-Tau i 2003.

Flertallet støtter Regjeringen i at det bør satses på distribusjon og bruk av naturgass innenlands der dette gir miljømessig positive effekter. Flertallet er derfor enig i at det bør gis tilsagn om kontrahering av naturgassferjer i de samband som ligger til rette for dette.

Flertallet vil understreke at for å kunne utvide bruken av gass til transportformål, er det en forutsetning å få bygget ut distribusjonssystemer. For å få lønnsomhet i distribusjonen er det viktig å involvere andre sektorer enn samferdselssektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud for Kyst-Norge. Tilbudet er ikke godt nok på mange samband, noe som skaper problem for innbyggerne og næringslivet. Problemene skyldes både mangel på kapasitet og for lav frekvens. Dette fører til usikkerhet ved leveranser, økt tidsforbruk og økte utgifter for næringslivet. Det er derfor nødvendig å bedre ferjetilbudet.

Disse medlemmer viser til at ramme til fornyelse av ferjeflåten er for lav. Nye krav til sikkerhetsforskrifter (EU direktiv 98/18) vil kreve en betydelig oppgradering og fornying av ferjeflåten. Hele 121 av dagens ferjeflåte på 193 fartøyer vil være 30 år eller eldre i 2010. Bare 10 av disse tilfredsstiller nye krav om tilgjengelighet og miljø. I budsjettforslaget er rammen til investeringer skåret ned i forhold til det som lå til grunn i Nasjonal transportplan som ville ha gitt 15 nye ferjer i planperioden.

Disse medlemmer viser til at ferjetrafikken står for en betydelig del av utslippene av nitrogenoksider (NOx) i Norge. Norge er gjennom konvensjonene om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning forpliktet til å redusere våre utslipp av NOx. En fornyelse av ferjeflåten vil være et vesentlig bidrag til å oppnå våre internasjonale forpliktelser hvis det stilles teknologinøytrale krav til reduserte utslipp i forbindelse med nybygging og oppgradering av ferjer.

Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett om å legge fram en plan for oppgradering og fornying av riksvegferjeflåten fram til 2010, slik at den tilfredsstiller nye krav til sikkerhet og bidrar til å oppfylle våre internasjonale miljøforpliktelser. I tillegg bes Regjeringen legge fram en framdriftsplan for oppfyllelse av de nasjonale servicemål for kapasitet og frekvens innen riksvegferjedriften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at en stadig større andel av tungtrafikken som går på E6 gjennom Hamarøy og Tysfjord kommune og videre til Narvik bruker rv 827 via Drag i Tysfjord og med ferje til Kjøpsvik. Bakgrunn for dette er at man unngår to problemfylte fjelloverganger. Dette skaper problemer for ferjeovergangen Drag-Kjøpsvik. Disse medlemmer ber om at det blir vurdert etablert ekstra ruteavganger slik at trafikkveksten ikke skaper problemer for befolkningen og brukerne i det aktuelle området.

Medlemmene fra Fremskrittspartiet viser i denne forbindelse til muligheten til overføring mellom post 30, 23 og 72, samt at eventuelt innsparte midler i forbindelse med konkurranse kan brukes til ekstra avganger.

Disse medlemmer mener at ferjetransport bør konkurranseutsettes i så stor utstrekning som mulig, og at gevinstene med dette tilfaller brukerne i form av lavere takster, eller flere avganger.

Disse medlemmer viser til at ferjesambandet som binder Svolvær og Skutvik sammen har stor betydning for næringslivet i Lofoten, spesielt gjelder dette for fiskeriene. Næringslivet i Lofoten har ved gjentatte anledninger tatt opp problemer rundt for få avganger på formiddagen, noe som fører til at transport av fersk fisk til markedene i sentraleuropa blir forsinket. Disse medlemmer ber om at det blir vurdert etablert en ekstra ruteavgang på formiddagen mellom Svolvær og Skutvik. Disse medlemmer viser også i denne forbindelse til muligheten til overføring mellom post 30, 23 og 72, samt at eventuelt innsparte midler i forbindelse med konkurranse kan brukes til ekstra avganger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det under post 72 foreslås 1 091,3 mill. kroner. Dette er om lag det samme som i 2002. Regjeringen forutsetter at dagens tilbud skal videreføres i 2003. Disse medlemmer viser til at kostnadsøkningen ikke er kompensert, noe som vil bety et redusert tilbud i 2003. Det vil gjøre situasjonen for mange lokalsamfunn som er avhengig av ferjetransport vanskeligere.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås å øke rammene til riksvegferjedriften med 20 mill. kroner. Det vil kunne bidra til å opprettholde dagens tilbud og forbedre tilbudene på prioriterte samband med dårlig tilbud i dag. Innenfor vedtatt ramme foreslås en økning på 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at i fleire land er riksvegferjene gratis, medan ferjebillettane i Noreg medfører ein ekstra kostnad for trafikantane. Senterpartiet vil arbeide for at riksvegferjene i Noreg skal bli gratis. Denne medlemen vil peike på at både lågare ferjetakstar, betre ferjefrekvens og nattferjer er tiltak som vil vere positive for busetnad og næringsutvikling. Denne medlemen vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett der tilskot til riksvegferjedrifta er auka med 50 mill. kroner.

Alternativ bruk av ferjetilskudd mv.

Komiteen syner til merknader i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) der eit fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, ga sin tilslutnad til at innsparte drifts-, vedlikehalds- og kapitalkostnader knytta til ferjesamband kan nyttast som delfinansiering av samband som gjer ferje overflødig. Fleirtalet sa vidare:

"Flertallet vil understreke at alle reelle innsparingar må tas med fullt ut, men at en bør unngå overkompensasjon som kan føre til dårligere tilbud på andre ferjestrekninger eller økte statlige utgifter."

Fleirtalet merka seg at Regjeringa då meinte at det kun skulle vere innsparingar etter evt. ferjerokeringar som skulle leggjast til grunn. Fleirtalet sa difor at

"slike rokeringer også kan føre til at man kan spare kostnader til nybygg og mener at disse innsparingene må tas med i regnestykket over innsparte kostnader."

Komiteen har merka seg at Regjeringa ikkje gjer greie for eit slik system i budsjettproposisjonen og at dei i eit svar på spørsmål frå komiteen uttalar at dei finn det mest formålstenleg å knyte dette til ei aktuell sak. Komiteen har i utgangspunktet ikkje noko imot dette, men ber om at det vert lagt fram som eiga sak, evt. i Revidert nasjonalbudsjett dersom det til då ikkje ligg føre ei konkret sak. Komiteen erfarer at det er stor merksemd ute i kystnorge om denne saka, og ser det som ein føremon at det vert utarbeidd så konkrete retningsliner som mogleg slik at ein i aktuelle prosjekt i stor grad kan rekne seg fram til framtidige ferjeavløysingstilskot.

Komiteen har merka seg at ferjeinvesteringar i Noreg vert avskrivne over 15 år når gjennomsnittleg alder på ferjene er over 30 år. Komiteenynskjer seg ei vurdering av dette med sikte på ei avskrivingstid som står meir i høve til forventa alder på ferja, og ber Regjeringa koma tilbake til dette på eigna måte.

Riksvegferjestatus

Komiteen vil be Regjeringen vurdere kriteriene for hvilke samband som skal ha riksvegferjestatus i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan. Komiteen vil peke på at bl.a. ferje i Kragerø-skjærgården, ferje Oslo-Nesodden og ferje over Randsfjorden er eksempel på behovet for en slik vurdering.

7.11 Kap. 1321 og 4321 Etablering av selskap for vegproduksjon/Avslutning av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen

7.11.1 Sammendrag

Om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fremmes de nødvendige forslag til stortingsvedtak og øvrige premisser i forbindelse med omdanningen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap. Det legges samtidig fram en odelstingsproposisjon med forslag til Lov om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap, jf. Ot.prp. nr. 6 (2002-2003).

Omdanningen forutsettes å skje ved at produksjonsvirksomheten sine eiendeler og forpliktelser i hovedsak overføres til det nye selskapet i forbindelse med etableringen av selskapet 1. januar 2003, og som vederlag overtar staten alle aksjer i det nye aksjeselskapet. Ved etableringen av aksjeselskapet legges det til rette for at selskapet kan inngå langsiktige finansieringsavtaler i det private markedet. Virksomheten skal drive i et åpent marked, og med samme krav til forretningsmessig drift som andre aktører. Selskapet må derfor gis betingelser på linje med konkurrerende selskaper.

Departementet mener det er viktig at selskapet opererer under like konkurransevilkår som private aktører allerede fra etableringstidspunktet. Selskapet skal konkurrere om alle nye oppdrag fra første stund, og Statens vegvesen vil således ikke tildele oppdrag direkte til selskapet.

Produksjonsselskapet skal framstå som en kompetent og effektiv entreprenørbedrift. Selskapet vil bygge videre på produksjonsvirksomhetens kompetanse, teknologi og ressurser. Utgangspunktet for selskapets virksomhetsområder vil være samferdselsinfrastruktur. Selskapet står imidlertid fritt til å kunne konkurrere i eksterne markeder, eventuelt sammen med strategiske alliansepartnere. Selskapet vil også kunne drive virksomhet i utlandet.

Ved omdanningen av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen til aksjeselskap, vil de ansatte som er knyttet til produksjonsvirksomheten pr. 31. desember 2002 med unntak av ansatte som vil bli værende i Statens vegvesen for å styrke byggherrefunksjonen, bli overført til det nye selskapet.

Om lag 4 350 ansatte knyttet til praktisk produksjon, administrasjon og ledelse vil bli overført til selskapet. Den selskapsanalysen som er foretatt av Vegdirektoratet med hjelp av en ekstern konsulent, tilsier at antatt bemanning pr. 1. januar 2003 må reduseres til om lag 3 600 personer allerede i løpet av 2003.

Samferdselsdepartementet foreslår at det bevilges tilskudd til selskapet til dekning av restruktureringskostnadene. De totale neddiskonterte restruktureringskostnadene er anslått til 1 468 mill. kroner. Ventelønn er da holdt utenfor. Restrukteringskostnadene gjelder følgende tiltak:

• – Tidligpensjonering: 911 mill. kroner

• – Tjenestepensjonering: 395 mill. kroner

• – Opprettholdelse av særaldersgrense: 85 mill. kroner

• – Flyttekostnader, pendling og bibehold av lønn, sanering av maskiner: 77 mill. kroner.

Tiltakene omfatter i all hovedsak personalområdet.

Tilskudd til restrukturering forutsettes bevilget i 2003, 2004 og 2005 og inngår ikke i åpningsbalansen. Forslag til bevilgning i 2003 er tatt opp i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Samferdselsdepartementet har ved hjelp av ekstern konsulent kvalitetssikret og bearbeidet styrets forslag og kommet frem til et forslag til åpningsbalanse presentert i tabell 5.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Det vises i den forbindelse til romertallsvedtak der Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelig bevilgning vedrørende overdragelse av eierdeler.

Samferdselsdepartementet foreslår at selskapet etableres med en egenkapital på 1 900 mill. kroner.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at selskapet i utgangspunktet skal finansiere sin fremtidige virksomhet på vanlige vilkår i lånemarkedet. I henhold til vanlig praksis ved omdanning av statlig virksomhet til selskap, legges det ikke opp til at staten skal garantere for selskapets lån.

Samferdselsdepartementet legger opp til at selskapet på lang sikt underlegges et avkastningskrav som reflekterer selskapets kapitalstruktur og relative risiko, dvs. at avkastningskravet baseres på den såkalte kapitalverdimodellen.

Utbyttekravet for selskapet vil bli fastsatt som en prosentsats av resultatet etter skatt året før budsjettåret.

Budsjettmessige konsekvenser for 2003

Kap. 1321 Etablering av selskaper for vegproduksjon er opprettet i 2002 for å ivareta nødvendige forberedelser i forbindelse med at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet skal omdannes til statsaksjeselskap. Kap. 1321 post 71 Tilskudd til restrukturering foreslås for 2003 bevilget med 492 mill. kroner og post 90 Innskutt egenkapital med 1 900 mill. kroner.

Kap. 4321 Avslutning av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen post 70 Overdragelse av eierdeler, foreslås for 2003 bevilget med 300 mill. kroner.

Samtidig foreslås å nullstille bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon som er fremmet i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Avsetningen til pensjonsforpliktelser på 302 mill. kroner vil i helhet bli innfridd i 2003. Dette medfører en reduksjon av bevilgningen på kap. 1542 Tilskudd til Statens pensjonskasse under Arbeids- og administrasjonsdepartementet på tilsvarende beløp.

7.11.2 Komiteens merknader

Komiteenhar merka seg det er føresett at omdanninga skal skje ved produksjonsverksemda sine eigedelar og plikter vert overført det nye selskapet i samband med etableringa av det nye selskapet, og at det vert lagt til rette for at selskapet skal kunne inngå langsiktige finansieringsavtalar i den private marknaden. Komiteen er samd i dette, og i at selskapet må operere under like konkurransevilkår som private aktørar alt frå byrjinga.

Komiteen har óg merka seg at dei tilsette som er knytte til produksjonsverksemda, med unnatak av dei som vert overført til byggherrefunksjonen i Statens vegvesen, vert overførte til det nye selskapet. Komiteen har merka seg at ein etter ein selskapsanalyse har kome til at talet på tilsette venteleg vil verte redusert frå 4 350 til 3 600 i løpet av 2003, og at restruktureringskostnadane er rekna til 1 468 mill. kroner, herunder tidlegpensjonering, tenestepensjonering, særaldersgrense og andre kostnader. Dette er ikkje teke med i opningsbalansen. Komiteen seier seg nøgd med at departementet etter ei grundig vurdering med så vel intern som ekstern kvalitetssikring, gjer Regjeringa framlegg om at egenkapitalen vert sett til 1 900 mill. kroner inkludert m.a. ventelønskostnader. Komiteen meiner at dette balanserer ganske hårfint mellom omsyn til dei tilsette, ynskje om å vidareføre og nytte viktig kompetanse, og omsyn til at selskapet skal konkurrere på like vilkår med private aktørar frå første dag.

Komiteen har merka seg at løyvingane til restrukturering er reduserte med 50 mill. kroner for 2003, og føreset at dette er ei tidsmessig forskyving, og at dei totale løyvingane vert som føresett.

Komiteen stør framlegget.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet syner til at Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i samband med budsjetthandsaminga i fjor haust gjekk i mot å omdanna Vegvesenet si produksjonsavdeling til aksjeselskap fordi viktige samfunnsomsyn betre kunne ivaretakst med ein divisjonsmodell, og fordi det er viktige å involvere tilsette i omorganiseringsprosessar. Desse medlemene viser vidare til at dei same partia i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) våren 2002 var svært kritisk til framgangsmåte og framdrift i omstillingsprosessen, og har merka seg at prosessen etter dette har vore intens, men ryddig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer av post 71 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 1321 post 71 bevilges med 442 mill. kroner, en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gi Regjeringen honnør for å ha fulgt opp denne saken slik at den nye produksjonsenheten kan være operativ fra 1. januar 2003.

Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens forslag innebærer en for stor tilførsel av egenkapital. Tilskuddene til restrukturering med 492 mill. kroner pr. år er vel begrunnet, men bør - som i alle andre selskap innen anlegg - dekkes over bedriftens løpende inntekter. Disse medlemmer foreslår derfor å ta ut 492 mill. kroner av budsjettet for etablering av virksomheten.

Disse medlemmer mener etableringen av selskapet må skje ved at staten skyter inn aksjekapitalen utelukkende ved at selskapet overtar kontrakter, eiendommer, maskiner og utstyr, og ved innskudd av likvide midler.

Regjeringen legger opp til en utbyttepolitikk som i realiteten betyr at staten vil ha en normal avkastning av de midler som er investert i selskapet. Dette innebærer at avkastningskravet blir høyere jo høyere innskuddet i det nye selskapet blir. For selskapet vil alternativet være å låne penger fra kredittinstitusjoner. Selskapet vil dermed stå ansvarlig overfor to parter, aksjonæren (staten) som skal ha utbytte av aksjekapitalen, og bankene som skal ha renter på selskapets lån.

Utgifter til såkalt restrukturering (tiltak for ansatte) i alle andre selskaper er å betrakte som en driftsutgift for selskapet. Disse medlemmer legger til grunn at alle driftsutgifter skal regnskapsføres i selve selskapet. Dersom staten skyter inn spesielle tilskudd til dette, vil det være en fordel som andre selskaper - både i og utenfor anleggsbransjen - ikke har. Disse medlemmer forutsetter derfor at selskapet selv skal dekke alle sine forpliktelser, herunder utgifter restrukturering.

Disse medlemmer vil derfor ikke stemme for de foreslåtte 1 468 mill. kroner til restrukturering i tre år, derav 492 mill. kroner i budsjettet for 2003 (jf. forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer viser ellers til det justerte opplegget fra regjeringspartiene og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte under post 71 fra Fremskrittspartiet. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 1321 post 71 Restruktureringsmidler, Statens vegvesen bevilges med 442 mill. kroner etter at eget forslag i denne innstilling er falt.

Etter omgjøringen til aksjeselskap vil Statens vegvesens produksjonsvirksomhet AS være en av svært mange aktører innen anleggsbransjen i Norge. Det er uheldig at staten etter dette blir stående som eneeier av dette selskapet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen legge frem en sak om delprivatisering av eierskapet ved at selskapet børsnoteres og en vesentlig andel av aksjene legges ut for salg.

7.12 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

7.12.1 Samandrag

Kap. 1322 post 91 lån foreslås bevilget med 250 mill. kroner for 2003.

Regjeringen har kommet til at det vil være hensiktsmessig å organisere den norske delen av Svinesundsprosjektet i et eget selskap direkte underlagt Statens vegvesen. Selskapets formål skal være å ta opp lån til å finansiere utbyggingen, samt forestå innkreving av bompengene. Prosjektet skal fullt ut finansieres med bompenger. Regjeringen har kommet til at det vil være riktig å finansiere selskapet gjennom statslån.

7.12.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at 90-postane vert handsama av finanskomiteen.

Komiteen viser vidare til handsaming av St.prp. nr. 3 (2002-2003) Den nye Svinesundsforbindelsen m.m., jf. Innst. S. nr. 20 (2002-2003).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er en statlig oppgave, også økonomisk, å bygge ut og vedlikeholde riksveger og stamveger i Norge.

Disse medlemmer mener derfor at Svinesundbroen og E6 gjennom Østfold skal finansieres på vanlig måte over statsbudsjettet, og ønsker derfor å yte de foreslåtte 250 mill. kroner som et tilskudd, ikke som et lån.

7.13 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

7.13.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Budsjettforslaget for særskilte transporttiltak, kap. 1330, innebærer en økning på 25,4 mill. kroner eller 12,1 pst. målt mot saldert budsjett 2002.

Økningen skyldes bl.a. at det er foreslått satt av 10 mill. kroner for 2003 til en ny ordning for å finansiere statlige virkemidler overfor den lokale kollektivtransporten, jf. post 72 Særskilt tilskudd til kollektivtransport. Videre har Samferdselsdepartementet overtatt ordningen med studentmoderasjon på lengre reiser fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og det foreslås under post 73 Tilskudd til lengre reiser en bevilgning på 42 mill. kroner for 2003.

Foreslått tilskudd til Hurtigruten, 183,2 mill. kroner under post 70, er i henhold til gjeldende avtale.

Ordningen med kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbusser er foreslått avviklet etter gradvis nedtrapping de senere år, jf. post 71.

7.13.2 Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til Hurtigruten

Komiteens flertall, alle uten medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til foreslått tilskudd til Hurtigruten og som er i henhold til gjeldende avtale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til hurtigruteavtalen som gjelder post 70. Det må nå slås fast at fusjonsforhandlingene mellom OVDS og TFDS ikke førte frem. En slik fusjon ville ført med seg store fordeler.

Disse medlemmer legger til grunn at en videreføring av hurtigruteavtalen med statlige tilskudd utover gjeldende avtaleperiode vil være vanskelig, og forventer at hurtigruteselskapene tilpasser driften en fremtid uten statlige overføringer. Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader til bevilgningsforslaget.

Post 71 Refusjon av dieselavgift ekspressbusser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst. S. nr. 228 (2001-2002) om bedre kollektivtransport hvor Regjeringen ønsker en liberalisering av ekspressbusspolitikk for hele landet både i forhold til tog og ekspressbussene imellom. Hensikten med dette er å styrke kollektivtransportens stilling overfor personbilen. Flertallet vil peke på at ekspressbussene har ført med seg et bedre kollektivtilbud på en rekke strekninger der det tidligere knapt fantes et tilbud for lengre reiser. Dette gjør at brukeren av disse tjenestene får et bedre tilbud.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1330 post 71 bevilges med 30 mill. kroner.

Komitees medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser i denne forbindelse til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og innføring av post 71 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg at Regjeringa har foreslått å fjerne tilskotet til ekspressbussane. Ekspressbussane er eit viktig, fleksibelt, miljøvennleg og rimeleg transporttilbod. Mange stader i distrikta er dette det einaste kollektivtilbodet over lenger avstandar, og ekspressbussane er ofte einaste alternativet til privatbilen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som sikret videre delvis refusjon av innbetalt dieselavgift for ekspressbusser. Disse medlemmer vil peke på at ekspressbusser er et miljøvennlig, fleksibelt og rimelig kollektivmiddel. Ekspressbussene har særlig stor betydning for distriktene hvor de ofte er eneste formen for kollektivtilbud. Disse medlemmer viser videre til at denne form for kollektivtilbud stort sett er den eneste formen for kollektivtilbud som ikke mottar overføringer fra det offentlige. Disse medlemmer viser videre til egne merknader og merknader sammen med regjeringspartiene i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) avsnitt 5.11.

Disse medlemmer er fornøyd med at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sikret videreføring av ekspressbusstilskuddet. Dette vil føre til at en unngår at billettprisene øker.

Disse medlemmer vil vise til avtale med Høyre og Kristelig Folkeparti og vil i sitt forslag innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å bevilge 30 mill. kroner under post 23 i forhold til regjeringen Bondevik II sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene til ekspressbussene med 29 mill. kroner. Innen for vedtatt ramme for rammeområde 18 vil disse medlemmer foreslå øke støtten under post 71 med 20 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er usamd i å fjerne tilskotet til ekspressbussane og viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er sett av 30 mill. kroner til tilskot til ekspressbussane.

Post 72 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til utforming av en insentivordning for kollektivtransport slik at det når denne ordningen er utformet, blir mulig å premiere transportører som oppnår gode resultater. Regjeringens forslag er i samsvar med hva som ble varslet i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen mener forslaget til statsbudsjett er en satsing på kollektivtransporten. På tross av dette har kollektivselskapene i både Oslo, Trondheim og Bergen varslet om innstramminger, økte billettpriser og rutekutt neste år. I Oslo ville styret i Oslo Sporveier legge ned 42 pst. av trikketilbudet for å spare penger, og i Bergen vil hver tiende bussrute forsvinne på grunn av innsparinger. Med Regjeringens forslag til statsbudsjett vil kollektivtransporten bli dyrere og dårligere neste år. Kollektivselskapene melder om et stort behov for økte midler til drift av kollektivtransporten. I en gjennomsnittlig europeisk storby utgjør tilskuddsandelen til kollektivselskapene ca. 50 pst., mens den i Oslo ligger på i overkant av 30 pst. og i Bergen på 8 pst.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport hvor Regjeringen varsler at det vil bli innført en insentivbasert tilskuddsordning til kollektivtransporten. Disse medlemmer viser til flertallsmerknaden i Innst. S. nr.228 (2001-2002):

"Flertallet mener det er ønskelig at en slik ordning innføres raskest mulig. Flertallet slutter seg til at en tar sikte på innføring i 2004, men mener det allerede i budsjettet for 2003 bør settes av noe midler til oppstart av ordningen."

Disse medlemmer registerer at Regjeringen søker å oppfylle dette med å sette av 2 mill. kroner til forarbeidet til gjennomføringen av ordningen. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig for å få en bedre kollektivtransport. Kollektivtransporten er underfinansiert, og for å unngå rutekutt trengs økt støtte.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å auka løyvingane under kap. 1330 post 72 Særskilde tilskot til kollektivtransport, med 40 mill. kroner. Løyvinga skal nyttast til ei ny insentivordning for å stimulere til meir kollektivsatsing. Regjeringa har gjort framlegg om ei løyving på 2 mill. kroner til å planleggja ordninga. Desse medlemene føreset at ordninga kan planleggjast i løpet av første halvår, og gjer framlegg om at ekstraløyvingane skal gå til den etablerte ordninga frå 2. halvår.

Desse medlemene vil i sitt forslag innan vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å auke løyvinga under post 72 med 50 mill. kroner i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag.

Det er desse medlemene si oppfatning at tilskot fra ordninga er meint å kunne dekkje utgifter til både drift og investering. Føremålet med ordninga er å stimulere dei største byområda til å prioritere kollektivføremål høgare.

Insentivordningen skal belønne fylkeskommunar som får til målretta vekst i kollektivtransporten i byområde, slik at kollektivtransporten sin marknadsdel i høve til bruk av personbil kan aukast. Desse medlemene legg til grunn at ordninga bør gjelde dei største byområda, der det ut fra m.a. miljø- og arealomsyn er viktigast å styrkje kollektivtransporten. Desse medlemene vil understreke at ordninga må innrettast slik at alle fylkeskommunar har moglegheit til å satse på kollektivtransport, uavhengig av eventuelle skilnader i økonomisk handlefridom mellom fylkeskommunane.

Desse medlemene vil peike på at denne løyvinga vil utløyse auka innsats langt over dei statlege stimuleringstilskota.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 72 redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter innføringen av en insentivbasert støtteordning for kollektivtransporten. Det er positivt å lage ordninger for å konkurrere om det beste kollektivtilbudet. Disse medlemmer mener imidlertid at det er avgjørende at kollektivselskapene får midler å bli gode for i 2003, ettersom det er resultatene fra 2003 som vil bli lagt til grunn for utbetalingen i 2004.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 1330 post 72 økes med 180 mill. kroner og bevilges med 190 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det har oppstått særlege problem med å oppretthalde eit godt kollektivtilbod i Oslo og Akershus. Det er i desse to fylka vi har dei største befolkningskonsentrasjonane i landet, og det er ei målsetting at flest mogleg av innbyggjarane skal velje å reise kollektivt.

Denne medlemen foreslår i sitt alternative budsjett å auke post 72 med 30 mill. kroner som skal nyttast til kollektivtiltak i Oslo/Akershus.

Oslo Sporveier

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Oslo som storby har store utfordringer når det gjelder kollektivtransport. Disse medlemmer har merket seg at det borgerlige byrådet i Oslo har økt bevilgningene til kollektivtransport kraftig etter at de tok over for byrådet som var ledet av Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i 2003-budsjett foreslår økt bevilgning til utbygging av T-bane-ringen i Oslo, et prosjekt som vil bidra til en viktig styrking av kollektivtransporten i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrere at T-banen i Oslo lider under manglende vedlikehold og gammelt materiell. Dette gir redusert punktlighet og økt reisetid, i tillegg til at tilbudet i noen grad framstår som lite attraktivt for de reisende. Oslo kommune prioriterer innsatsen for å oppgradere T-banen høyt.

Disse medlemmer registrerer at Oslo Sporveier for å spare penger, må redusere tilbudet neste år. Utfordringene for kollektivtransporten i Oslo er store. Samtidig viser luftforurensningen seg å være verre en tidligere antatt. Dermed øker også behovet for en bedre kollektivtransport.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme følgende forslag for å unngå rutekutt og for å unngå at viktige infrastrukturtiltak ikke gjennomføres:

"Det opprettes en ny post, kap. 1330 post 74 Oslo Sporveier."

Disse medlemmer foreslår at ny post 74 bevilges med 60 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til lengre reiser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget fra Regjeringen om å videreføre rabatten for ungdom og studenter på 40 pst. av kortprisen for voksne. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at unge får gode kollektive reisevaner. Unge og studenter er følsomme på pris og en rabatt for disse gruppene har positive virkninger på reisevanene. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen har sikret tilfredsstillende finansiering av ordningen slik at den ikke medfører høyere priser eller dårligere tilbud for øvrige trafikanter.

Disse medlemmer er opptatt av om dette beløpet som er foreslått bevilget, er tilstrekkelig til å tilby denne tjenesten etter forutsetningene. Det er et faktum at det hersker faglig uenighet om beregningsgrunnlaget for ordningen. Ett eksempel er Nordland, der Transportøkonomisk institutt hevder at rapporten som ligger til grunn for beregningene, ikke holder faglig mål. Om dette er riktig kan det bety at de reelle kostnadene ordningen vil medføre, ligger langt over det bevilgede beløpet.

Disse medlemmer forventer at bevilgningene er i tråd med de reelle kostnadene. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen gjennomgå beregningsgrunnlaget i lys av betenkningene til Transportøkonomisk institutt, og komme tilbake med en oversikt over de totale kostnadene samt eventuelle forslag om tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at det i budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg for 2002 var det kun lagt inn midler til en rabattsats på om lag 15 pst. til ungdoms- og studentrabatt.

Disse medlemmer er meget tilfreds med at regjeringen Bondevik II har lagt inn midler slik at rabattsatsen i ordningen med skole- og ungdomsrabatt blir 40 pst. i 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil minne om løftene fra regjeringspartiene før Stortingsvalget om at rabatten skulle være på 50 pst. Departementet skriver i sin proposisjon at de ønsker å gjennomgå erfaringene med de ulike studentrabattordningene i tilknytning til statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer ber Regjeringen om at den da kommer tilbake til Stortinget med en løsning som sikrer en økning av ungdoms- og studentrabatten til 50 pst. av kortprisen for voksne.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke post 73 med 35 mill. kroner for å heve skule- og studentrabatten frå 40 pst. til 50 pst.

7.14 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

7.14.1 Samandrag

(i 1000 kroner)

Til jernbaneformål er det foreslått et samlet budsjett på 5,8 mrd. kroner, en økning på 285 mill. kroner eller 5,1 pst. målt mot saldert budsjett 2002. Den reelle økningen av jernbanebudsjettet er en viktig del av Regjeringens ekstrainnsats på kollektivtiltak.

Til kap. 1350 Jernbaneverket er det foreslått et budsjett for 2003 på 4,4 mrd. kroner, en økning på 196,7 mill. kroner eller 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002.

Etter de to første årene av planperioden 2002-2005 er oppfølging av etatens handlingsprogram 43,5 pst. for de statlige bevilgningene. Dette innebærer et etterslep på om lag 1 300 mill. kroner.

Post 23 Drift og vedlikehald

Totalt til drift og vedlikehald i Jernbaneverket for 2003 er foreslått løyvd med 3 001,6 mrd. kroner, som er ein auke på 136,9 mill. kroner eller 4,8 pst. i høve til saldert budsjett 2002.

For post 23 gir løyving for 2002 og forslag 2003 ei oppfølging på 49,1 pst. av handlingsprogrammet 2002-2005.

Post 25 Drift og vedlikehald av Gardermobanen

Det er foreslått løyvd 90,7 mill. kroner for 2003. Dette er ein auke på 2,2 mill. kroner eller 2,5 pst, i høve til saldert budsjett 2002. Brukaravgiften frå operatørane er inntektsført med eit tilsvarande beløp i 2003 på kap. 4350 post 70 Betaling for bruk av Gardermobanen. Det er lagt til grunn at drift og vedlikehald av Gardermobanen skal brukarfinansierast.

Post 30 Investeringar i lina

For 2003 vert foreslått løyvd 1 346,1 mill. kroner til investeringar. Dette er ein vekst på 57,8 mill. kroner eller 4,5 pst. høve til saldert budsjett 2002.

Trass realøkning totalt målt mot saldert budsjett 2002, er nivået på investeringane klårt lågare enn i handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan,

For post 30 gir løyving 2002 og forslag 2003 ei oppfølging på 34,7 pst. i høve til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Optimal framdrift for nytt dobbeltspor Skøyen-Asker med ei løyving på 900 mill. kroner er det viktigaste enkeltprosjektet. Det er også sett av midlar til planlegging av nytt dobbeltspor Sandnes-Stavanger og ny Lysaker stasjon, samt til auka satsing på utvikling av brukarvenlege stasjonar og knutepunkt. Som for vegformål er auka innsats mot drift og vedlikehald prioritert innanfor Jernbaneverket sitt budsjett.

Kap. 4350 Jernbaneverket

Kap. 4350 vert foreslått totalt løyvd med 499,9 mill. kroner for 2003, dette er ein reduksjon på 165,5 mill. kroner eller 24,9 pst. i høve til saldert budsjett 2002.

Forslag til løyving post 1 Kjørevegsavgift for 2002 er 40 mill. kroner. For 2003 legg Samferdselsdepartementet opp til at satsane for kjørevegsavgifta reelt vert haldne uendra i høve til 2002.

7.14.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det til jernbaneformål er foreslått ein auke på 285 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2002. Fleirtalet finn likevel grunn til å streke under at ein i høve Jernbaneverket sin handlingplan for perioden 2002-2005 har eit etterslep på om lag 1,3 mrd. kroner, eller ein oppfylgingsgrad på 43,5 pst. etter to år av planperioden.

Fleirtalet har merka seg at det særleg er ei vriding av budsjettert ramme som skal gå til drift og vedlikehald. Fleirtalet seier seg nøgd med det, slik at ein kan leggje infrastrukturen til rette for få betre effekt av alt nyinnkjøpt togmateriell både på lokal-, intercity- og fjerntogstrekningar.

Fleirtalet har vidare merka seg at utbygginga av den einaste strekninga Jernbaneverket har under arbeid, Asker-Skøyen på Drammensbanen, går etter planen. Fleirtalet stør denne prioriteringa ut i frå at kapasiteten i lina delvis er sprengt på enkelte tider av døgeret.

Fleirtalet har merka seg at det går føre seg ei oppgradering i Lieråstunnelen på Drammensbanen, og at det var nødvendig ut i frå omsynet til tryggleiken til passasjerane og togframføringa.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til intensjonene om full konkurranseeksponering av Jernbaneverkets produksjonsavdeling og støtter at Samferdselsdepartementet fullfører konkurranseutsettingen av Jernbaneverkets kjøp av utbyggings- og vedlikeholdstjenester.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg at det ikkje er funne rom for nye parsellar på Vestfoldbanen, slik at ein så langt ikkje har fått full effekt av investeringane.

Desse medlemene har merka seg at utbygging av godsterminal på Leangen er skrinlagt, men desse medlemene vil peike på at det er viktig å setja av midlar til planlegging av godsterminal på Ganddal. Desse medlemene er kjende med at ein godsterminal der bør få si løysing før ein kan starte utbygging av dobbeltspor Stavanger-Sandnes.

Desse medlemene opptekne av å få meir gods over frå veg til bane, og føreset at dette vert sterkt vektlagt i Jernbaneverket si prioritering på investeringssida. Desse medlemene vil peike på "dobbeltsporet" Oslo-Trondheim, Dovrebanen og Rørosbanen. Der ligg det eit stort potensiale som så langt ikkje er utnytta, og vil be om at nødvendige sikringstiltak blir sette i verk for å nå desse måla.

Desse medlemene ser at det er nødvendig at planarbeida går uavkorta på nye strekningsvise utbetringar. Eidangertunnelen er eit oppstarta planleggingsprosjekt, og nødvendige midlar må avsetjast for at ikkje det skal stoppe opp. Porsgrunn kommune gjekk i si tid inn med planleggingsmidlar og staten skulle gi tilskott til resten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er meget tilfreds med Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Jernbaneverket med 285 mill. kroner i et meget stramt budsjett.

Disse medlemmer vil peke på at på drifts- og vedlikeholdssiden er en tilnærmet ajour med handlingsprogrammet for perioden 2002-2005, og er tilfreds med det.

Disse medlemmer støtter målsettingen om å overføre gods fra veg til bane og vil blant annet vise til varslede tiltakene i budsjettet om profilutvidelse på Bergensbanen

Disse medlemmer konstaterer at godsterminalen i Trondheim ikke flyttes til Leangen, men blir liggende på Brattøra og at det arbeides med å finne en løsning for Nordre avlastningsvei.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til planlegging av dobbeltspor Stavanger-Sandnes. Disse medlemmer er også positive til at Regjeringen vil vurdere OPS-organisering av dette prosjektet og godsterminal på Gandal.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at ferdigprosjektering av Ringeriksbanen er viktig og vil koma attende til dette i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2003, etter at Stortinget har valt trasé.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å auke løyvingane under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringar i linja, med 80 mill. kroner, og med slik fordeling:

Desse medlemene syner til at planlegging med Eidangertunnelen er stoppa på grunn av manglande statlege løyvingar, og vil difor løyva 10 mill. kroner til fullføring av planlegginga. Desse medlemene går inn for at Jærbanen og godsterminalen på Ganddal vert organisert som eit OPS-prosjekt og vil difor løyva 5 mill. kroner til planlegging av dette prosjektet. Løyvinga kjem i tillegg til Regjeringa sitt framlegg om å løyva 20 mill. kroner til planlegging av Jærbanen. For å auka framkomstmoglegheita på viktige jernbanestrekningar, gjer desse medlemene i tillegg framlegg om å løyva 65 mill. kroner til kryssingsspor på jernbanen.

Disse medlemmer vil fremja fylgjande forslag:

• "1. Godsterminalen og Jærbanen skal byggjast ut som eit felles OPS-prosjekt.

• 2. Kostnadane til planleggingsarbeidet av dette prosjektet skal dekkast innanfor løyvingane på 20 mill. kr som er sett av til planlegging av Jærbanen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen i kjøp av tjenester vil føre til at behovet for drift og vedlikehold reduseres vesentlig. Det legges videre til grunn at kontrakter ikke skal brytes, og at det skjer hensiktsmessige overføringer mellom postene 23 og 30 slik at dette unngås.

Disse medlemmer mener brukerne av jernbanenettet bør betale reelle priser for dette. Statlige tilskudd til jernbanetrafikk bør skje på ett punkt, ved kjøp av ulønnsomme transporttjenester. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kjørevegsavgiften med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vise videre til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer i linja, med 860 mill. kroner fordelt som vist i tabellen nedenfor:

Satsinger på investeringer i jernbanens infrastruktur i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kap. 1350 post 30.

Disse medlemmer foreslår at innenfor vedtatt rammeområde 18 økes kap. 1350 post 30 med 283 mill. kroner og bevilges med 1 629,1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at økningen på 283 mill. kroner fordeles som vist i tabellen nedenfor:

Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer til investeringer i jernbane jernbanens infrastruktur innenfor vedtatt ramme, kap. 1350 post 30

Oslo-Ski, og Ski stasjon

Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av en effektiv og miljøvennlig avvikling rushtrafikken i Oslo-området. Det er en viktig målsetting at en større andel av pendlertrafikken fra Akershus skjer kollektivt. Utbedringer av Ski stasjon vil kunne skape en slik overgang fra veg til bane. Disse medlemmer vil derfor avsette 25 mill. kroner til utbedringer av Ski stasjon på neste års budsjett.

Disse medlemmer vil vise til kapasitetsproblemene på strekningen Oslo-Ski. Strekningen er en av flaskehalsene på jernbanenettet, og bygging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski er en forutsetning for en mer miljøvennlig og effektiv kollektivtransport i Oslo-området. Nytt dobbeltspor til Ski er også en forutsetning for en videre satsing på Østfoldbanen. Disse medlemmer vil også peke på at Akershus fylkeskommune har ferdigstilling av Oslopakke II, inkludert nytt dobbeltspor Oslo-Ski, som sin hovedprioritet når det gjelder infrastrukturtiltak i fylket. Disse medlemmer vil derfor sette av 30 mill. kroner til planlegging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski i 2003.

Lysaker Sandvika

Komiteens medlemer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på behovet for en rask ferdigstilling av det nye dobbeltsporet mellom Skøyen og Asker. Først når hele parsellen er ferdig, vil gevinstene av investeringene kunne tas ut i form av kortere reisetid, flere avganger og bedre regularitet for passasjerene. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til arbeid med strekningen Lysaker-Sandvika.

Barkåker-Tønsberg

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en økende grad av forskjellsbehandling mellom investeringer i infrastruktur for bil og infrastruktur for tog i Vestfold. Realiteten er at mens bilister har god kvalitet motorveg gjennom hele fylket, bruker toget 13 minutter lengre tid til Oslo i dag enn det gjorde i 1973.

Resultatet er at andelen av bil på strekningen gjennom Vestfold sammenlignet med tog øker, noe disse medlemmer synes er i klar konflikt med intensjonen om å få mer av trafikken over på tog. I 2001 økte biltrafikken gjennom Vestfold med 11 pst. mens toget tapte mange passasjerer.

Disse medlemmer viser at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) om Nasjonal transportplan 2002-2011, var flere partier opptatt av situasjonen på Vestfoldbanen. Kristelig Folkeparti skrev i sine merknader at:

"Disse medlemmer mener det er viktig at investeringene i infrastruktur for tog ikke sakker akterut. Det kan føre til at et feil reisemønster etableres. Derfor ønsker disse medlemmer en raskere realisering av viktige tiltak på Vestfoldbanen."

Disse medlemmer vil peke på at nå sakker investeringene for infrastruktur for tog kraftig akterut, og at dette er i ferd med å få spesielt negative konsekvenser for Vestfoldbanen.

Disse medlemmer vil derfor bevilge 40 mill. kroner til bygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg på Vestfoldbanen.

Eidangertunnelen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke den store innsparing i tid Eidangertunnelen vil skape på strekningen Larvik-Grenland. Eidangertunnelen vil øke togets konkurransekraft på strekningen Oslo-Grenland både når det gjelder person- og godstransport.

Disse medlemmer har også merket seg at Telemark har Eidangertunnelen som sin førsteprioritet når det gjelder infrastrukturtiltak.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å bevilge 20 mill. kroner til planlegging av Eidangertunnelen.

Sandnes-Stavanger

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til veksten i persontrafikken på Jærbanen. For å bedre tilbudet på Jærbanen vil disse medlemmer bevilge 20 mill. kroner til arbeid med dobbeltspor på Jærbanen.

Mossetunnel

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Østfoldpakken hvor ny jernbanetunnel inn til Moss sentrum er et av tiltakene. Disse medlemmer mener det er avgjørende for jernbanens muligheter i Østfold at infrastrukturinvesteringene på jernbane i fylket ikke sakker akterut. Jernbanen i Østfold er også forbindelsen til Gøteborg, København og resten av Kontinentet.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå bevilge 20 mill. kroner til bygging av Mossetunnel på Østfoldbanen.

Nordlandsbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er gjort en samfunnsøkonomisk analyse av innføring av fjernstyring på Nordlandbanen. Beregningene viser at denne investeringen er svært lønnsom selv med dagens transportvolumer.

Disse medlemmer mener at investering i fjernstyring vil være et viktig bidrag for å bedre regulariteten på Nordlandsbanen, samtidig som en på sikt vil oppnå besparelser for Jernbaneverket og samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener denne investeringen må prioriteres.

Disse medlemmer foreslår videre:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med en plan for rask innføring av fjernstyring av Nordlandsbanen nord for Grong."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 20 mill. kroner til innføring av CTC/ATC på Nordlandsbanen og Østfoldbanen.

Sikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at jernbanen er blant våre tryggeste framkomstmidler. Det er i tråd med nullvisjonen å få flere reisende over fra bil til tog fordi faren for ulykker er mye mindre. Disse medlemmer mener likevel at sikkerheten på jernbanen ikke har vært god nok. Innføring av automatisk togstopp, sikring av jernbaneoverganger, og utbygging av kommunikasjonssystemet GSM-R er alle tiltak som vil bedre sikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til sikkerhet på jernbanen med 90 mill. kroner.

Kapasitetsøkende tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er satt av 91,3 mill. kroner til kapasitetsøkende tiltak i forslaget til statsbudsjett.

Disse medlemmer er positive til at det settes av midler til oppstart med et nytt kryssingspor på Kongsvingerbanen, og til profilutvidelser på Bergensbanen som gjør det mulig å frakte semitrailere på jernbanevogner.

Disse medlemmer vil peke på at det er flere kapasitetsøkende tiltak som kunne ha vært gjennomført, for eksempel et ytterligere kryssingsspor på Kongsvingerbanen, og flere kryssingsspor på Nordlandsbanen. Disse medlemmer mener også at krengetogutredningen må forseres, slik at Stortinget så raskt som mulig kan få de tekniske forutsetningene på plass for en videre krengetogsatsing.

Disse medlemmer viser til oppfølging av Innst. S. nr. 278 (1995-96), sak om malmtransport på Ofotbanen. Det er inngått avtale om ny felles trafikkterminal for tog og buss i Narvik sentrum. Tiltaket er en del av kommunens næringsmessige omstillingsarbeid. Avtalen er inngått mellom Narvik kommune og NSB BA. Jernbaneverket har forpliktet seg til planlegging av jernbanedelen. Bussdelen av terminalen ble åpnet i november 2000.

Disse medlemmer ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett redegjøre for hvordan avtalen skal gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke bevilgningene til kapasitetsøkende tiltak med 10 mill. kroner.

Stasjoner og knutepunkter og miljøtiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er satt av 73,8 mill. kroner til utvikling av stasjoner og knutepunkter. Utvikling av gode skysstasjoner og knutepunkter er nøkkelen til å skape et konkurransedyktig kollektivtilbud i konkurranse med økt vegtrafikk.

Disse medlemmer vil peke på behovet for miljøtiltak langs jernbanelinjen. Spesielt er behovet for støyskjerming til stede i tettbygde områder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at behovet for oppgradering er stor på mange tungt trafikkerte knutepunkter. Disse medlemmer vil derfor øke investeringene til stasjoner og knutepunkter med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil beklage at bevilgningene til dette området er så lave at Jernbaneverket må søke Statens forurensningstilsyn om dispensasjon i henhold til forskriften om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, vedtok Stortinget et nasjonalt mål for støyreduksjon:

"Støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999."

Disse medlemmer mener det er viktig at alle sektorer tar ansvar for å nå denne målsettingen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til programområde Miljø med 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er opptatt av å betre tryggleiksnivået for jernbanetransport i Noreg. Utbygging av kommunikasjon mellom trafikkleiing og tog på strekningar der dette manglar er eitt viktig tiltak for å betre tryggleiken. I tillegg til satsing på tryggleikstiltak er det også viktig med tilrettelegging for å betre regulariteten og arbeide for å få meir gods over frå veg til bane. Aktuelle tiltak er til dømes profilutviding, bygging av kryssingsspor, utbygging av fjernstyring, knutepunktutvikling og bygging av terminalar. Denne medlemen vil vise til Senterpartiet i sitt alternative budsjett har auka posten for investeringar i toglinja med 150 mill. kroner.

Denne medlemen meiner at prosjekt som kan vere aktuelle for planlegging eller gjennomføring av eitt eller fleire av dei nemde tiltaka er:

• – Nordlandsbana

• – Dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes

• – Ganddal godsterminal

• – Rørosbana

• – Profilutviding på Bergensbana

7.15 Kap. 1351 Overføringer til NSB AS

7.15.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Til kjøp av persontransporttjenester fra NSB AS er det foreslått for 2003 satt av 1 386 mill. kroner, en økning på 88 mill. kroner eller 6,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Økningen har i hovedsak sammenheng med innfasing av mye nytt materiell. I avtalebeløpet er det også innarbeidet kompensasjon med 21 mill. kroner for skole- og studentrabatt på måneds- og periodekort som ble innført fra 1. august 2002. Det er videre satt av 20 mill. kroner i 2003 til resultatavhengige tilskudd/bonusutbetalinger for oppnåelse av på forhånd fastsatte kvalitetsmål, i første omgang begrenset til InterCity-trafikken.

I henhold til hovedavtalen har Samferdselsdepartementet og NSB forhandlet fram en ny rammeavtale om statlig kjøp av persontransporttjenester for perioden 2003-2006. Denne avtalen har en økonomisk ramme på totalt 5 545 mill.2003-kroner.

Som ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen, legges det i rammeavtalen opp til å gi NSB større frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende trafikk.

7.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at jernbane har et klart miljømessig fortrinn framfor andre transportalternativer, og til tross for flere ulykker de siste årene er tog fremdeles langt sikrere å reise med en for eksempel bil.

Flertalletviser til at etter forhandlinger mellom Samferdselsdepartementet og NSB AS foreslås det bevilget 1 386 mill. kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester for 2003. Forslaget er basert på en takstøkning som tilsvarer konsumprisindeksen +1 prosentpoeng pr. 1. januar 2003. Flertallet viser til at innenfor avtalebeløpet er det tatt høyde for økte kapitalkostnader og merutgifter ved innpassing av 36 nye lokaltogsett og 6 nye intercitytogsett i løpet av 2002/2003.

Flertalletvil understreke at i avtalebeløpet er det også innarbeidet kompensasjon med 21 mill. kroner for skole- og studentrabatt på måneds- og periodekort som ble innført fra 1. august 2002. Det er satt av inntil 20 mill. kroner i 2003 til resultatavhengig tilskudd/bonusutbetalinger for oppnåelse av på forhånd fastsatte kvalitetsmål, i første omgang begrenset til InterCity-trafikken.

Flertalletforventer at slike resultatorienterte tilskudd og bonusutbetalinger vil bidra til å gi NSB insentiver til å forbedre togtilbudet for de reisende og være et bidrag til å nå statens overordnede mål om økt overføring av trafikanter fra personbil til kollektivtransport. En slik kvalitetskontrakt vil bli innført trinnvis, både for å vinne erfaring med å måle insitamenteffekten, økonomiske konsekvenser og ansvarsdeling innenfor kontrakten.

Flertalletslutter seg til denne vurderingen.

Flertallet viser til at i avtalen om statlig kjøp av persontransporttjenester for 2003 er det i all hovedsak lagt opp til en videreføring av dagens togproduksjon. Det er lagt til grunn at nye motorvogner/AGENDA-tog erstatter gammelt lok- og vognmateriell som dagtog mellom Trondheim og Bodø.

Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet i tråd med signalene gitt i kollektivmeldingen, legger opp til å kanalisere ressursene mot de områder av landet hvor jernbanen har sine relative fortrinn. Dette innebærer at mye av innsatsen rettes inn mot hovedstrekningene Oslo-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Trondheim-Bodø, Intercitytriangelet Lillehammer-Skien-Halden og nærtrafikknettet rundt Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. Samferdselsdepartementet og NSB forhandlet fram en ny rammeavtale om statlig kjøp av persontransporttjenester for perioden 2003-2006. Denne avtalen har en økonomisk ramme på totalt 5 545 mill. 2003-kroner. I avtalen er det tatt forbehold om Stortingets godkjenning av beløpet for statlig kjøp gjennom behandlingen av statsbudsjettet for de enkelte år i avtaleperioden. I rammeavtalen er det lagt opp til at dagens togproduksjon videreføres og det er tatt høyde for merkostnader ved innfasing av nytt intercity- og lokaltogsett. Det avtalte rammebeløpet legges til grunn ved forslag til bevilgninger ved de årlige statsbudsjetter i avtaleperioden. Departementet kan imidlertid justere produksjonen etter omforente frafallskalkyler. Ved de årlige budsjettbehandlingene i rammeavtaleperioden legges det opp til å priskorrigere det totale avtalebeløpet med 2,5 pst. pr. år. Flertallet slutter seg til dette.

Flertalleter enig i at rammeavtalen vil gi NSB større forutsigbarhet i forhold til sin planlegging og drift av virksomheten, slik at selskapet på en bedre måte kan ivareta risikoen som er knyttet til driften av denne togproduksjonen. På samme tid vil avtalen være med på å forenkle de årlige kjøpsavtaleforhandlingene mellom Samferdselsdepartementet og NSB, som de senere år har vært svært ressurskrevende for begge parter.

Flertallet viser til at det er inngått avtale med Telemark fylkeskommune om evt. overføring av kjøpsansvaret for togtilbudet på Bratsbergbanen fra staten til fylkeskommunen. Flertalletber om at departementet kommer nærmere tilbake til dette.

Som ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen, legges det i rammeavtalen opp til å gi NSB større frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende trafikk. Samferdselsdepartementet legger opp til å håndtere produksjonsjusteringer i løpet av rammeavtaleperioden gjennom produksjonsklausuler som gir NSB frihet til å foreta endringer i stoppmønster og antall togavganger når passasjergrunnlaget svikter og antall reisende over en gitt periode går betydelig ned. På denne måten gis NSB større frihet til å tilpasse togproduksjonen til de områder hvor toget har sitt relative fortrinn i forhold til andre transportmidler. En slik klausul kan også medvirke til at transportbrukere sammen med lokale myndigheter i sterkere grad stimuleres til å bruke toget.

Flertallet vil understreke at den økte friheten til å tilpasse togproduksjonen til områder hvor toget har sitt relative fortrinn, ikke betyr at Stortinget har overført beslutningsansvaret til å nedlegge jernbanestrekninger til NSB AS.

Flertallet vil således vise til at det fortsatt er Stortinget som skal fatte beslutning om tjenestetilbudet og prisnivået på jernbanereiser gjennom kjøp av tjenester.

Flertalletviser til at Samferdselsdepartementet vil vurdere den framtidige håndteringen av statlig kjøp av persontrafikktjenester på Ofotbanen.

Flertallet vil understreke at det fortsatt skal være persontrafikk på Ofotbanen. Organiseringen av statlig kjøp av transporttjenester må sikre persontrafikken.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at dersom det ligger til rette for at det lokale togselskapet Ofotbanen AS kan overta NSBs lisens, bør det prioriteres.

Komiteen vil vise til at innføringen av Agendatogene innebærer at reisetiden på Nordlandsbanen har gått ned, avgangene har blitt flere og bedre tilpasset lokaltrafikk.

Komiteen vil bemerke at strekningen Trondheim-Bodø er en langdistansestrekning som stiller samme krav til komfort som på InterCity-strekningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at togtransport står for en liten del av den samlede persontransport i Norge. Jernbanens markedsandel i 2000 for gods var 6,6 pst. og for persontransport 5,2 pst. Selv ved en betydelig satsing på bane vil transportandelen være lav. En økning av trafikken på jernbanenettet vil ikke i det hele tatt merkes på vegtrafikken. Derfor vil persontransport på veg være av avgjørende betydning i fremtiden. Disse medlemmer mener derfor at de knappe ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon for persontransport, må kanaliseres til vegvedlikehold og vegbygging. Disse medlemmer vil vise til at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere måte enn toget vil løse de utfordringer som kollektivtransporten står ovenfor.

For de mellomlange og de lengste strekningene er togtransport ikke et alternativ til flytransport, og med konkurranse i lufttrafikken er prisene kommet ned under prisnivået på bruk av tog. Det er ikke fornuftig å bruke store summer til å produsere en tjeneste som går med betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne fremfor å bruke fly, bil og buss som i stor utstrekning går med overskudd og bidrar til statskassen.

I tillegg vil disse medlemmer hevde at personbilen har store fordeler både i byer og i områder med spredt bebyggelse og lange avstander.

Disse medlemmer legger videre til grunn at konkurranse på sporet vil føre til effektivisering og mindre behov for tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den positive effekten kjøp av persontogtjenester har hatt på intercity-strekningene. Kollektiv avvikling av rushtrafikk inn til de store byene kan isolert sett aldri bli bedriftsøkonomisk lønnsomt, men være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi økt biltrafikk skaper økt luftforurensning og er meget arealkrevende. Disse medlemmer vil derfor øke kjøpet av persontogtjenester med 20 mill. kroner, og foreslår således at kap 1351 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 1 406 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke post 70 med 10 mill. kroner. Skule- og studentrabatten på NSB må hevast til 50 pst., slik han var tidlegare.

7.16 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

7.16.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

For 2003 foreslås bevilget 21,2 mill. kroner til drift av Statens jernbanetilsyn. Dette er en økning på 0,3 mill. kroner eller 1,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

7.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et stort effektiviseringspotensial innenfor jernbanetilsynet som ikke er realisert. Det legges til grunn at en slik effektivisering ikke går på bekostning av sikkerhet.

7.17 Kap. 4353 NSB AS

7.17.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) foreslås kap. 4353 post 91 Kapitalnedsettelse bevilget med 557,5 mill. kroner, jf. endret tilknytningsform Flytoget AS. Kapitalnedsatt beløp fra NSB vil bli inntektsført i statsregnskapet for 2003 når dette er registret i Foretaksregisteret. Jf. ellers kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 90 Kjøp av aksjer.

7.17.2 Komiteens merknader

Komiteen vil vise til at kap. 4353 post 91 Kapitalnedsettelse blir behandlet av finanskomiteen.

Komiteen viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003).

7.18 Kap. 1360 Samferdselsberedskap

7.18.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Foreslått budsjett for samferdselsberedskap for 2003 innebærer en betydelig økning målt mot saldert budsjett 2002, 13,2 mill. kroner eller 30,7 pst. Økningen har sammenheng med utfasing av ordningen med at Telenor ASA er eneste tilbyder av særskilt samfunnspålagte oppgaver for Totalforsvaret.

7.18.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til forslag til bevilgning.

7.19 Kap. 1370 Kjøp av posttjenester

7.19.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Til statlig kjøp av bedriftsøkonomiske ulønnsomme posttjenester for 2003 er det foreslått bevilget 305 mill. kroner. Dette er en nedgang på 67 mill. kroner eller 18,0 pst. i forhold til saldert budsjett for 2002. Dette skyldes lavere behov for statlig kjøp av posttjenester, som har sammenheng med resultater av Posten Norge AS’ arbeid med omstilling og effektivisering. Styret for Posten har foreløpig ikke foreslått portoøkninger for 2003.

7.19.2 Komiteens merknader

Komiteener enig i at det skal betales utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt. Komiteen forutsetter at dette vil ligge til grunn i den fremtidige utbyttepolitikken. Komiteen vil understreke viktigheten av forebyggende arbeid og iverksetting av tiltak i hele konsernet for å få ned sykefraværet og antall uføretrygdede.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at Stortinget i forbindelse med neste § 10-melding blir orientert om utviklingen av sykefraværet og antall uføretrygdede i bedriften. Disse medlemmer frykter at Posten som bedrift nærmer seg smertegrensen for hva som er økonomisk forsvarlig som et resultat av Regjeringens kutt. Disse medlemmer vil følge denne utviklingen nøye.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil være åpen for økt konkurranse på posttjenester, noe som vil medføre økt effektivitet som igjen stimulerer til alternative og mer rasjonelle løsninger.

Disse medlemmer vil også vise til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge BA.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene til dette formål med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2003.

7.20 Kap. 1380 og 4380 Post- og teletilsynet

7.20.1 Samandrag

(i 1 000 kroner)

Foreslått realauke av Post- og teletilsynet sitt budsjett har sammanheng med at tilsynet har fått nye oppgåver innanfor området teletryggleik og -beredskap (6,2 mill. kroner) og den internasjonale teleunion (1 mill. kroner).

Utgiftsbudsjettet omfattar 10 mill. kroner til å ivareta ansvaret for Radiostøykontrollen. Dette beløpet skal ikkje dekkjast av tilsvarande inntekter hos Post- og teletilsynet.

7.20.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg ein auke i budsjetterte driftsutgifter som i hovudsak skuldast satsing på arbeid med teletryggleik og -beredskap. Fleirtalet vil peike på at det er viktig at arbeidet med plan for fornying og effektivisering av verksemda blir gjennomførd innan 2004, slik det er skissert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen mener det er store innsparingsmuligheter ved å omorganisere og fornye offentlig virksomhet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke foreslår reduserte bevilgninger til Post- og Teletilsynet. Disse medlemmer finner det rimelig at også statsforvaltningen effektiviseres og setter ned bevilgningen under post 1 med 5 mill. kroner og post 45 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et betydelig effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet. Disse medlemmer registrerer at det er utarbeidet en plan for å effektivisere tilsynet innen 2004. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å hente inn 10 mill. kroner i effektivisering allerede i 2003. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 1380 reduseres med henholdsvis 5,0 mill. kroner på post 1, og 5,0 mill. kroner på post 45.

Disse medlemmer viser til at ideelle organisasjoner gjør en stor og nødvendig innsats på en rekke områder. Bare Norges Røde Kors Hjelpekors har ca. 225 hjelpekorps bestående av ca. 12 000 autoriserte medlemmer og utførte i år 2001 ca. 450 redningsaksjoner. For å utføre slike redningsaksjoner er de ideelle organisasjonene avhengig av sambandsutstyr.

I tillegg til kostnaden som påløper ved innkjøp av slikt sambandsutstyr, må den enkelte ideelle organisasjon også betale årlig konsesjonsavgift til staten.

Røde Kors Hjelpekors betaler ca. kr 500 000 pr. år i konsesjonsavgift. Organisasjonene som tilhører "Frivillige redningsfaglige forum" betaler totalt ca. 2 mill. kroner i konsesjonsavgift pr. år. Konsesjonsavgiften blir betalt inn til Post- og teletilsynet.

Post- og teletilsynet har opplyst at den type samband som bl.a. Norges Røde Kors benytter, er et såkalt lukket nett som krever tillatelse etter teleloven kapittel fem med tilhørende forskrifter. For denne type utstyr er det forskjellige former for årsgebyr.

Det forhold at avgifter innbetalt av ideelle organisasjoner bare utgjør i overkant av 1 pst. av totale inntekter til Post- og teletilsynet, gjør at disse innbetalingene bør kunne fjernes uten at Post- og teletilsynet trenger kompensasjon for dette.

Man forutsetter da at Post- og teletilsynet må kunne effektivisere det tilsvarende inntektsbortfallet på ca. 2 mill. kroner.

Ideelle organisasjoner som er avhengige av sambandsutstyr for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte på å redde liv og helse, bør få fritak fra å betale konsesjonsavgift etter teleloven. Post- og teletilsynet bør kunne pålegges å effektivisere tilsvarende dette inntektsbortfallet på ca. 2 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det vil være riktig å frita de ideelle organisasjonene fra konsesjonsavgift, og vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om at ideelle organisasjoner som er avhengig av sambandsutstyr for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte på å redde liv og helse, får fritak fra å betale årlig konsesjonsavgift etter teleloven. Inntektsbortfallet blir dekket ved at Post- og teletilsynet effektiviserer tilsvarende."

Nettutbygging

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en samlet komite i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) understreket betydningen av effektiv og virksom konkurranse i post- og telemarkedene. Flertallet mener at dette må gjelde alle typer nett, også mellom ulike stamnett/hovednett.

Flertallet viser til at det på aksessnettsiden, som ofte utgjør den største utbyggingskostnaden, er et stort satsningsbehovet. Flertallet viser videre til at det store antall eksisterende brukereide aksessnett, bl.a. i bedrifter, institusjoner og mer enn 7 000 nett som dekker omlag 40 pst. av befolkningen innen kabel-tv, utgjør en betydelig norsk nettressurs. Ved at brukerne kan velge mellom ulike tilbydere til sine nett, kan konkurranse virkeliggjøres raskere, og uten at det må bygges nye aksessnett i mange boliger, bedrifter osv. Flertallet mener at dette kan bidra til å bringe kostnadene ned raskere enn når stamnett og aksessnett har samme eier, hvor konkurranse må pålegges, eller når enkeltselskaper får kontroll over alle ledd i nett- og verdikjeden. Dermed kan ny utbygging konsentreres mer om områder der bredbånd mangler.

Flertallet viser til at nettutbyggingen viser stagnasjonstendenser. Statlig satsning på nettutbygging har til nå i betydelig grad vært sektorrettet, gjennom bredbånd til skoler, til biblioteker osv. Flertallet ser det som viktig å videreføre og styrke tiltak for sektorovergripende samkjøring også med andre eksisterende lokale nett innen bolig-, bedrifts-, institusjonssektoren, (cf. departementets nettforskrifter 14.2.2001), som kan øke bruksmuligheter, utvide tjenester og styrke nettsamfunnet lokalt. Nettutbygging i Norge har hele tiden vært et stort løft.

Flertallet viser til at brukerne har bidratt avgjørende til nettutviklingen, ved ulike typer finansiering av føringsveier, aksessnett og utstyr i sine boligområder, bedrifter osv., som har medført at brukerne har berettigede eierrettigheter til dette. Forskrifter og tiltak på nettområdet må stimulere lokal innsats ved å styrke disse brukerrettighetene og mulighetene for allsidig lokalt engasjement i nettutbygging og -utnyttelse.

Flertallet mener at for å utnytte den samlede nettkapasitet, øke sikkerheten og valgmulighetene i nettsystemet sett under ett, er det samferdselspolitisk viktig å sikre at ulike nett kan samkjøre. Flertallet ser det derfor som viktig at departementet og andre berørte myndigheter styrker innsatsen for oppfølging og videreføring av forskrifter som bidrar til en nettstruktur og samkjøring som gjør det enkelt for brukerne å velge mellom ulike tilbydere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på når det gjelder bredbåndsutbygging og regulatoriske forhold innen telesektoren, så vil Regjeringen i 2003 legge frem en stortingsmelding om bredbånd og en lov om elektronisk kommunikasjon.