Til Stortinget

Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit Andersen, Brit I. H. Andreassen, Sverre J. Hoddevik og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at rammeområde 18 omfattar inntekts- og utgiftskapittel under Samferdselsdepartementet og Kystforvaltning i Fiskeridepartementet.

Komiteen fremjer i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2003 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen på rammeområde 18.

1. Samandrag

1.1 Oversikt over budsjettforslaga

Rammeområde 18. Kapittel og postar under Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 18

90-poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.2 Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2002-2003): Fiskeridepartementet - Kystforvaltning

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005 på 1 033,9 mill. 2003-kroner pr. år på Kystverkets område.

Forslag til budsjett for 2003 er noe under en jevn oppfølging av planrammen, når det korrigeres for overføringen av statens ansvar for akutt forurensning fra SFT og bevilgninger knyttet til flytting av direktoratet til Ålesund.

Budsjettforslaget innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på 48,795 mill. kroner eller 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Korrigert for rammeoverføringen fra Miljøverndepartementet er det en nominell reduksjon på 20,29 mill. kroner, eller 1,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

I budsjettforslaget prioriteres å styrke og utvide maritim trafikkontroll for hele norskekysten. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner for å fullføre etableringen av Automatic Identification System (AIS). Systemet er et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip, og dermed bedre sjøsikkerheten og trafikkontrollen i sjøområdene.

Fra og med 1. januar 2003 vil ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning overføres til Kystverket. Kystverket har etablert beredskapsansvaret som et eget virksomhetsområde. Overføring av statens beredskap mot akutt forurensing forsterker og tydeliggjør Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø. Som en følge av at ansvaret er overført til Kystverket, er det foretatt en rammeoverføring fra Miljøverndepartementet på 69,085 mill. kroner.

Det er satt av 14,7 mill. kroner av bevilgningen på kap. 1062 post 1 til å dekke kostnader med å etablere Kystdirektoratet i Ålesund.

Regjeringen vurderer å omdanne Kystverket til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, som i statsbudsjettet framstår med en netto tilskuddsbevilgning (rundsum) på en 50-post. Dette vil trolig redusere de administrative kostnadene og effektivisere den økonomiske styringen av virksomheten. Konklusjonen av denne vurderingen vil bli presentert for Stortinget på egnet måte.

Havnelovutvalget avga sin innstilling til Fiskeridepartementet den 6. mars 2002. Utvalgets rapport er under gjennomgang i Fiskeridepartementet, og et forslag til revisjon av Havne- og farvannsloven forventes sendt på høring i 2003.

Fiskeridepartementet vurderer nå en konkurranseeksponering av Kystverket Produksjon.

En eventuell bygging av en skipstunnel gjennom Stad vil være et stort samferdselsprosjekt. Regjeringen mener derfor at prosjektet bør vurderes i sammenheng med det øvrige behovet for transportinfrastruktur i regionen, og det bør foretas en samlet gjennomgang av de ulike transportformene. Regjeringen ønsker derfor å foreta en vurdering av Stad skipstunnel i Nasjonal transportplan 2006-2015.

1.3 Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2002-2003): Samferdselsdepartementet:

Samarbeidsregjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (2002-2003) et samferdselsbudsjett på 19,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 320,7 mill. kroner eller 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Korrigert for tekniske budsjettendringer, bl.a. som følge av at Luftfartsverket skal bli statsaksjeselskap, er økningen fra saldert budsjett 2002 på om lag 3,5 pst.

Foreslått samferdselsbudsjett må ses i sammenheng med at Regjeringen samlet sett har lagt fram et stramt statsbudsjett som er tilpasset den økonomiske situasjon.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) foreslår Regjeringen de nødvendige forslag og premisser i forbindelse med omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap.

Viktige oppfølgingsområder

St.prp. nr. 1 (2002-2003) er i tillegg til å være et budsjettdokument med forslag til bevilgninger på de ulike kapitler og poster, et dokument der departementet kan få orientert Stortinget og allmennheten om politikken innenfor dets samlede ansvarsområde. Tradisjonelt har departementets politikk for det enkelte budsjettår blitt uttrykt i tilknytning til omtalen av forslag til bevilgninger. Fra midten av 1990-tallet har det imidlertid skjedd en rekke organisatoriske og andre endringer i samferdselssektoren, som gjør at det er nødvendig å se utover de årlige bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett for å favne helheten i samferdselspolitikken.

Flere tidligere forvaltningsorganer er skilt ut fra staten og statsbudsjettet som egne selskaper. Som en følge av endrede tilknytningsformer og avvikling av tidligere eneretter, er det etablert nye forvaltningsorganer som dels skal føre tilsyn med markedene og dels ivareta sikkerheten. Det er også etablert flere ordninger for statlig kjøp av samferdselstjenester, som ikke gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men som det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde. Nevnes bør også den økte betydningen av alternativ finansiering, særlig bompengefinansiering for vegprosjekter, som innebærer at en stor andel av veginvesteringene i dag finansieres utenfor statsbudsjettet.

Departementet gir på denne bakgrunn i proposisjonen en omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens innledning, uavhengig av om disse har direkte sammenheng med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2003.

Kollektivsatsing i 2003

I budsjettforslaget er det gitt særlig prioritet til ulike tiltak for å styrke kollektivtransporten. Dette som en oppfølging av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.

Regjeringen vil styrke kollektivtransporten både på veg og bane i de største byområdene, bl.a. ved å satse på kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering, samt opprusting av T-banen i Oslo.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker med 412 mill. kroner eller 5,6 pst. målt mot saldert budsjett 2002. Samtidig legges det opp til en økning på om lag 180 mill. kroner i bompenger som stilles til disposisjon for kollektivtiltak. I tillegg kommer de midler til lokal kollektivtransport som kanaliseres gjennom Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene, herunder særskilte ("øremerkede") midler til helårseffekt av ordningen med skole- og studentrabatt i 2003. Sistnevnte utgjør en økning på 61 mill. kroner fra saldert budsjett 2002.

Innenfor Statens vegvesens virkeområde vil det totalt bli brukt om lag 780 mill. kroner, inkl. bompenger, til særskilte kollektivtiltak, en økning på om lag 240 mill. kroner fra 2002.

Forslaget for 2003 vil sammen med bevilgningen i 2002 gi en oppfølgingsgrad på i overkant av 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 innen Statens vegvesens område.

Ordningen med landsomfattende skole- og studentrabatt som ble innført fra 1. august 2002 er videreført, og Samferdselsdepartementet har overtatt ordningen med studentrabatt på lengre reiser.

Departementet arbeider med innføring av en insentivordning for å stimulere lokale myndigheter til å iverksette tiltak som bidrar til økt kollektivtransport. Ordningen vil tre i kraft i 2004.

Departementet vil gjennomgå erfaringene med de ulike studentrabattordningene i tilknytning til statsbudsjettet for 2004.

I 2002 igangsatte Statens vegvesen et utredningsarbeid for å få fram teknisk-operative løsninger som kan lette tilgjengeligheten til buss for funksjonshemmede. I 2003 vil det bli avsatt 4 mill. kroner til gjennomføring av infrastrukturrettede prosjekter for økt tilgjengelighet for alle innenfor kollektivtransporten, i tillegg til det som blir brukt over de ulike etatenes budsjetter til slike tiltak.

For å gi de reisende et bedre tilbud og for å anspore til at kollektivtransport utføres mest mulig effektivt, vil Regjeringen legge til rette for økt bruk av anbud som gjennomgående prinsipp ved statlig kjøp av persontransporttjenester.

Vegdirektoratet planlegger å kunne lyse ut flere riksvegferjesamband på anbud i løpet av neste år.

Samferdselsdepartementet tar sikte på å åpne jernbanenettet for konkurranse for persontransport ved å legge ut på anbud enkelte prøvestrekninger i 2004.

Regjeringen vil legge til rette for at det kan opprettes flere ekspressbussruter. Dette betyr at det i større grad enn hittil skal åpnes for tildeling av løyve til drift av ekspressbuss, også på strekninger eller i områder der ekspressbussen går parallelt med tog eller parallelt med andre bussruter.

Som et ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen, legges det opp til å gi NSB større frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende trafikk. Det er lagt opp til en gradvis vridning av togproduksjonen mot de områder der jernbanen særlig har sine relative fortrinn.

For kjøp av persontransporttjenester med tog, legger Samferdselsdepartementet opp til å innføre en ordning med såkalte "kvalitetskontrakter med resultatavhengig tilskudd".

Oppfølging av handlingsprogrammene til Nasjonal transportplan 2002-2005

Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartsverket fastsatte høsten 2001 etatsvise handlingsprogrammer til Nasjonal transportplan 2002-2011. Programmene ble utarbeidet på bakgrunn av de politiske prioriteringer som fulgte av Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av denne, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000)/Innst. S. nr. 119 (2000-2001).

Etter de to første årene av planperioden er oppfølging av etatenes handlingsprogrammer på 46,1 pst. for de statlige bevilgningene. For Statens vegvesen og Jernbaneverket innebærer dette etterslep i forhold til handlingsprogrammene etter to år av planperioden på henholdsvis om lag 1 400 mill. kroner og 1 300 mill. kroner. Etterslepet er i all hovedsak knyttet til investeringene. Både for veg og jernbane ligger de årlige bevilgningene så langt i planperioden likevel betydelig over nivået i planperioden 1998-2001.

I budsjettforslaget for 2003 både for veg og jernbane har Samferdselsdepartementet prioritert drift og vedlikehold, og særskilt trafikksikkerhet. Dette er i samsvar med opplegget i Nasjonal transportplan. Fiskeridepartementet har i budsjettforslaget også valgt å prioritere tiltak som bedrer sikkerheten til sjøs.

Alternativ finansiering av infrastruktur

Alternativ finansiering er hittil i hovedsak tatt i bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering på vegsiden er bompenger.

For 2002 er det anslått at om lag 1,9 mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. For 2003 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 2 mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til "ordinære" riksvegmidler over kap. 1320 post 30, om lag 4,5 mrd. kroner. I 2003 vil dermed bompenger utgjøre vel 30 pst. av de samlede riksveginvesteringene, dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger.

Samferdselsdepartementet vil vise til at det på lokalt hold arbeides med en rekke prosjekter der bompenger skal inngå i finansieringsopplegget.

I en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid) vil private selskaper finansiere utbyggingen med lån og egenkapital, samt ev. forestå påfølgende drift og vedlikehold av anlegget for en avtalt men tidsbegrenset periode.

Det skal foreløpig gjennomføres tre prøveprosjekter med OPS i vegsektoren. I prosjektene er det lagt opp til at OPS-selskapet får en årlig godtgjøring fra det tidspunkt vegen er åpnet for trafikk.

Samferdselsdepartementet vil også vurdere bruk av OPS for utbygging av viktige jernbanestrekninger, og vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Styring av store investeringsprosjekter

I budsjettframlegget omtaler Samferdselsdepartementet bare prosjekter over en nærmere fastsatt kostnadsgrense.

Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring av investeringsprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner. Nye prosjekter som kvalitetssikres vil bli omtalt med en styringsramme og en kostnadsramme. Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet legger til grunn at etaten skal greie å realisere prosjektet innenfor.

Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg av nødvendig avsetning for usikkerhet.

I regi av forskningsprogrammet Concept er under utarbeidelse en metodikk for dimensjonering av avsetning for usikkerhet. Tilrådingene fra dette arbeidet vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Kjøp av samferdselstjenester

I statsbudsjettet for 2003 er det til sammen foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag 3,6 mrd. kroner, en økning på 215,1 mill. kroner eller 6,3 pst. målt mot saldert budsjett 2002. Nesten 70 pst. av totalbeløpet er satt av til ordningene med kjøp av persontransporttjenester fra NSB AS og ferjetjenester, herav nesten 40 pst. til NSB.

Den største økningen fra saldert budsjett 2002 til forslag 2003 er knyttet til kjøp av lufthavntjenester på de regionale flyplassene, i hovedsak de statlige regionale flyplassene. Økningen har sammenheng med at det i samband med at Luftfartsverket skal bli statsaksjeselskap fra 1. januar 2003, er nødvendig å etablere en kjøpsordning som innebærer at staten dekker underskuddet ved drift, vedlikehold og investeringer på de ulønnsomme regionale flyplassene. Dette på samme måte som staten yter tilskudd til NSB AS og Posten Norge AS for henholdsvis ulønnsomme persontransporttjenester og posttjenester.

Sterkt svekket økonomi i hele luftfarten gjør det ikke lenger mulig å dekke underskuddet på de regionale lufthavnene gjennom kryssubsidiering fra de få lønnsomme stamrutelufthavnene. I tillegg til forannevnte ordning, har også kostnadene ved flere av de andre kjøpsordningene økt mye mer enn vanlig prisstigning de siste årene. Det kan derfor være behov for å vurdere kjøpsordningene med sikte på en bedre samlet utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren. Det vises i denne forbindelse til forslaget om å åpne for anbud på drift av riksvegferjer og persontransport med tog, samt innføringen av et resultatavhengig tilskudd i den nye kjøpsavtalen med NSB.

Regulering og tilsyn

Statens rolle har endret seg fra detaljstyring av enerettsvirksomheter til regulering og styring av markedene, hvor de statlige virksomhetene likebehandles med de andre aktørene. Det er opprettet en flere tilsynsorganer, Post- og teletilsynet, Statens jernbanetilsyn og Luftfartstilsynet, som fører tilsyn med at utøverne oppfyller de krav som er satt i eller med hjemmel i lov.

Når produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen blir statsaksjeselskap fra 1. januar 2003, vil det bli et klarere skille mellom forvaltningsoppgaver og produksjonsoppgaver.

Nevnte utvikling stiller store krav til myndighetenes regulering og styring av markedene. Som annen offentlig virksomhet, må tilsynene stilles overfor krav til kvalitet og effektivitet. Gjennomgang av de statlige tilsynene er et ledd i Regjeringens program for modernisering og forenkling.

Særskilte omtaler

Organisasjons- og strukturendringer

I samband med budsjettbehandlingen for 2002, ble det vedtatt å be Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket til statsaksjeselskap. Omdanningen skal skje pr. 1. januar 2003. Departementet har i et tillegg til budsjettproposisjonen tatt spørsmål og forslag knyttet til bl.a. selskapsstruktur, økonomiske rammer for virksomheten, samfunnsmessig styring, personalets stilling ved omdanning og behovet for endringer av lov og forskriftsverk.

I samband med budsjettbehandlingen for 2002, ble det vedtatt å skille Statens vegvesen i en forvaltningsdel og i et statsaksjeselskap på produksjonssiden.

Det nye aksjeselskapet for produksjonsvirksomheten er også forutsatt etablert pr. 1. januar 2003, og selskapet vil bli eid av Samferdselsdepartementet. Alle nye oppdrag fra Statens vegvesen blir fullt ut konkurranseutsatt allerede fra 2003.

Det arbeides med å utrede problemstillinger rundt konkurranse om sporet i form av anbud på kjøp av persontransporttjenester på jernbanen. Det arbeides med sikte på en anbudsutsetting av enkelte lokale/regionale togstrekninger i 2004 og at ordningen innføres for fullt i fra 2006.

Internt i Jernbaneverket er det gjennomført et skille mellom produksjon/forretning og forvaltning.

Høsten 2001 nedsatte departementet en arbeidsgruppe til å vurdere etablering av en felles havarikommisjon for transportsektoren med utgangspunkt i dagens havarikommisjon for sivil luftfart og jernbane. Arbeidsgruppens rapport ble avgitt i februar 2002. Gruppen foreslår at det opprettes en felles havarikommisjon for sivil luftfart, jernbane, sjøfart og vegtrafikk med utgangspunkt i den nåværende kommisjon. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport.

Lokale myndigheter i storbyområdene er invitert til gjennomføring av forsøk med alternativ forvaltningsorganiseringen innen kollektivtransport for bl.a. å oppnå bedre kvalitet og ressursutnyttelse. Utredning pågår og skal ferdigstilles i løpet av 2002-2003. Forsøkene igangsettes fra 1. januar 2004.

Det vil bli opprettet en insentivordning rettet mot større byområder som prioriterer lokale myndigheters iverksettelse av tiltak for økte kollektivandeler. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med berørte departementer også prioritere tiltak for forbedret samordning av den lokale areal- og transportpolitikken.

Samferdselsdepartementet vil ta initiativ overfor lokale myndigheter i forhold til etablering av et eget samordningsorgan for kollektivtransporten i hoved-stadsområdet, og sett i sammenheng med den regionale trafikken i Østlandsområdet.

For å styrke konkurransen i telemarkedet gjennomgås det regulatoriske rammeverket for telekommunikasjon. I den forbindelse sendte Samferdselsdepartementet ut på høring med frist 19. september 2002 utkast til ny lov om elektronisk kommunikasjon. Loven skal avløse gjeldende telelov, og vil etter planen tre i kraft sommeren 2003.

Kapasitet i anleggsbransjen

Stortinget ba ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 Regjeringen foreta en kartlegging av den ledige kapasiteten innen anleggsbransjen, både på maskinsiden og når det gjelder personell.

Samferdselsdepartementets hovedinntrykk er at aktiviteten i anleggsbransjen har tatt seg betydelig opp etter 1999 og at kapasitetsgapet i dag er nokså begrenset. Det ser likevel fremdeles ut til å være noe ledig kapasitet i sektoren.

Klassifisering av vegnettet

I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, ble det framholdt at dagens tredeling av vegnettet har betydelige svakheter. Omtalen konkluderte med at en todeling i riksveger og kommunale veger skulle utredes. Det heter i meldingen at en slik todeling bl.a. vil legge grunnlag for mer enhetlig vegstandard, styrke hensynet til næringsliv og transportbrukere samt styrke trafikksikkerhetspolitikken.

På bakgrunn av dette har Vegdirektoratet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utredet todeling av vegnettet i Norge. Vegdirektoratets vurderinger er presentert i rapporten "Ny klassifisering av offentlig vegnett". Vegdirektoratet foreslår i rapporten en todeling av det offentlige vegnettet i Norge, i statlige og kommunale veger. Vegdirektoratet anbefaler videre å nedklassifisere mellom 40 og 60 pst. av dagens fylkesvegnett til kommunalt vegnett, mens resten blir oppklassifisert til riksveger.

Vegdirektoratets rapport har vært på bred høring blant annet i landets kommuner og fylkeskommuner, samt en rekke organisasjoner og råd. Transportorganisasjonene går inn for todeling som prinsipp. De fleste fylkesmenn og alle vegkontor går også inn for todeling. Miljødirektoratene mener todeling vil gi en bedre miljøoppfølging innen vegsektoren. Kommunene er i stor grad positive til prinsippet om todelt vegnett, men er bekymret for de økonomiske sidene ved saken og stiller strenge krav for å overta dette vegnettet. Fylkeskommunene, bortsett fra Østfold, er i mot.

Samferdselsdepartementet mener at en ev. ny klassifisering av det offentlige vegnettet bør ses i sammenheng med fylkeskommunenes roller og oppgaver som regional utviklingsaktør. Spørsmålet om todeling av vegnettet vil derfor bli sett i sammenheng med den vurdering av fylkeskommunen som Regjeringen har varslet i St.meld. nr. 19 (2001-2002). Av meldingen går det fram at Regjeringen vil legge fram en vurdering av fylkeskommunen for Stortinget mot slutten av denne valgperioden.

Forskning og utvikling

Departementets bevilgningsforslag innebærer en betydelig styrking av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging, spesielt forskning knyttet til områdene informasjons-, og kommunikasjonsteknologi (IKT), herunder telekommunikasjonsforskning, risiko og sikkerhet i transportsektoren. Norge står overfor store utfordringer når det gjelder framtidig verdiskaping. Dette krever bl.a. utvikling av avanserte telenett og -tjenester, mer effektive transport- og logistikkløsninger og en langsiktig satsing på kunnskapsutvikling. Videre vil departementet prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.

Samferdsel og miljø

Regjeringen legger stor vekt på å begrense miljø-ulempene av transport. Miljøutfordringene er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Det er nødvendig med bruk av kostnadseffektive og samordnede virkemidler for å møte miljøutfordringene.

Miljøhensyn må veies mot andre sentrale mål i transportpolitikken. Regjeringen ønsker å øke transportsikkerheten og bedre framkommeligheten, spesielt for næringslivets transporter. Særlig i de større byene skal det legges til rette for at en større del av persontrafikken utføres med kollektivtransport framfor privatbil. For at en slik politikk skal lykkes, kreves samordnet bruk av statlige og lokale virkemidler tilpasset miljøproblemenes karakter.

2. Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og Budsjett-innst. S. I Tillegg 1 (2002-2003)

Samanlikning mellom budsjettforslaget frå regjeringa Bondevik II og justert budsjettforslaget i samband med Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Berre postar det er avvikande forslag mellom Regjeringa sitt forslag og tilrådinga vert vist i etterfølgjande.

3. Stortinget sitt vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 18 fastsett til kr 18 431 543 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Ramma er meddelt komiteen i brev frå Stortingets presidentskap datert 2. desember 2002. Dei løyvingsforslaga som er sette fram i innstillinga byggjer på denne ramma, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4. Komiteen sine hovudprioriteringar for rammeområde

4.1 Oppsummering av fraksjonane sine løyvingsforslag for rammeområde 18

I tabellen er det laga ei oversikt over forslag til løyving innanfor rammeområde 18 på kapittel- og postnivå.

Etter Stortinget sin forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteane ikkje utformast forslag til løyvingsvedtak som avvik frå dei rammene Stortinget har vedteke.

Senterpartiet har ikkje justert sine primærstandpunkt etter Stortinget sitt løyvingsvedtak under rammeområde 18, og er difor ikkje inkludert i tabellen. Det kan visast til kap. 5.6 der primærstandpunkta til Senterpartiet kjem fram.

Regjeringa sitt budsjettforslag og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde 18. Avvik i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag i parentes

Komiteen viser til at komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet i samsvar med merknader under pkt. 5.4 har meldt subsidiær støttetil forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Dette forslaget blir difor tilråding under kap. 10 i denne innstillinga.

5. Generelle merknader frå komiteen

5.1 Generelle merknader frå fleirtal i komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til avtale mellom Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet for 2003 som vert behandla av samferdselskomiteen.

Fleirtalet viser til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) der regjeringspartia foreslår følgjande endringar innanfor rammeområde 18 i høve Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2003:

Fleirtalet viser til at Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte til regjeringspartia sitt justerte forslag i Budsjett-innst S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Fleirtalet viser til at partane i tillegg er samde om å redusere løyvinga til kap. 1320 post 35 Vegutbygging i Bjørvika, frå 20 mill. kroner til 10 mill. kroner og overføre desse 10 mill. kroner til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar.

Fleirtalet vil såleis vise til at partane i avtale er samde om å auke løyvinga under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar, med 160 mill. kroner i høve til Regjeringen sitt forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Partane er samde om følgjande disponering av dei 160 mill. kroner på stamvegruter og fylke:

Fleirtalet vil elles vise til fleirtalsmerknader med bakgrunn i avtale mellom Høgre, Framskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti under einskilde stamvegruter og øvrige riksvegar under fylkesfordelt ramme, og om bilimport i kap. 8.2 i denne innstillinga.

5.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at regjeringen Bondevik II fører en politikk som sikrer gode samferdselsløsninger over hele landet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 for Samferdselsdepartementet på 19,1 mrd. kroner og merker seg økningen fra saldert budsjett for 2002 på om lag 3,5 pst.

Disse medlemmer peker på at samferdselsbudsjettet betyr en vesentlig økt satsing på kollektivtransporten på veg og bane i de største byområdene, blant annet ved å satse på nytt materiell, flere kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og lyskryssprioritering. Disse medlemmer viser også til at distriktenes behov for god og sikker transport er blant annet ivaretas gjennom økt satsing på rassikring, legging av fast dekke på alle riksveger og kraftig økte overføringer til de regionale lufthavnene. I tillegg prioriteres trafikksikkerhet, drift og vedlikehold av veg og jernbane og rasjonell framdrift av igangsatte prosjekter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til et løft for kollektivtransporten. Det er nær 600 mill. kroner mer enn i 2002. I tillegg viser disse medlemmer til at Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes nær 8,3 mrd. kroner til kollektivtransporttiltak. Disse medlemmer viser til at dette er en økning på 7,7 pst., eller nesten 600 mill. kroner, sammenliknet med 2002. Av midlene på nær 8,3 mrd. kroner er 7,7 mrd. kroner foreslått bevilget over statsbudsjettet til kollektivtransporttiltak, mens 537 mill. kroner er bompengemidler.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen Bondevik II har funnet rom for å øke bevilgningene til kollektivtransport og vil vise til Sem-erklæringen hvor de tre partiene i Samarbeidsregjeringen varslet en økning i satsingen på kollektivtransport i denne stortingsperioden.

Disse medlemmer er tilfreds med at dette arbeidet er godt i gang. Både av hensyn til framkommelighet og miljø er det nødvendig å styrke kollektivtransporten. I første omgang vil bedre kapasitet og frekvens bli prioritert.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått bevilget 42 mill. kroner til skole- og studentrabatter for reiser over lange strekninger, samt at det er foreslått bevilget 136 mill. kroner til ungdomskort og 40 pst. skole- og studentrabatt på lokale kollektivreiser i alle fylker.

Disse medlemmer er glad for at økningen gir en historisk satsing på kollektivkort for ungdom, samt bedring av studentrabatten.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at ungdom har et godt og rimelig kollektivtilbud. Dette for tidlig å skape gode reisevaner.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen bevilger mer til vegformål. Økte vegbevilgninger er viktig for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper. Disse medlemmer viser til avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet for 2003. Bevilgningen til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, hvor man øker investeringene enda mer med 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene som bevilges til vegformål. Det er en økt satsing på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport i byområder.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 11 443,7 mill. kroner til vegformål og har merket seg at dette er en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for i år.

Disse medlemmer støtter at Regjeringen bruker mer på jernbaneformål. Det er en økning med vel 5 pst. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det over statsbudsjettet for neste år skal bevilges i alt 5 845,6 mill. kroner til jernbaneformål. Dette er en økning på 285 mill. kroner, eller 5,1 pst., sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Til Jernbaneverket, som er ansvarlig for drift, vedlikehold og utbygging av jernbanens linjenett, er det foreslått i alt 4 438,4 mill. kroner. Dette er en økning på 196,7 mill. kroner, eller 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2002.

Disse medlemmer mener det er viktig å få bygget ut sporkapasiteten i de tettest befolkede områdene. Det er viktig å øke kapasiteten i de tettest befolkede områdene slik at jernbanen kan øke sin markedsandel blant de reisende.

Disse medlemmer viser til Regjeringen øker tilskuddet til regionale lufthavner med 150 mill. kroner i 2003. Denne økningen fører til at tilskuddet neste år blir på 262,5 mill. kroner. 250 mill. kroner av tilskuddet går til de 28 regionale lufthavnene som blir drevet av Luftfartsverket, mens 12,5 mill. kroner er tilskudd til ikke-statlige lufthavner.

Disse medlemmer merker seg at det blir foreslått å bruke 401,1 mill. kroner til statlige kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner til Luftfartstilsynet i 2003. Dette er en økning på 3,2 pst.

Disse medlemmer vil vise til at luftfarten er inne i en meget vanskelig situasjon med negative konjunkturer som har ført til nedgang i flytrafikken. Det skaper økonomiske problemer for flyselskapene og Luftfartsverket. Nedgangen i antallet flybevegelser fører til betydelige inntektsreduksjoner for Luftfartsverket og undergraver Luftfartsverkets muligheter til å bygge ut og oppgradere sine flyplasser. Luftfarten spiller en viktig rolle i det norske transportsystemet, særlig viktig er et god flytilbud for deler av distriktene, som på grunn av lange avstander, er helt avhengig av gode flyforbindelser.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til farleder fra 42,5 mill. kroner i 2002 til 51,2 mill. kroner i 2003.

Disse medlemmer er tilfreds med den økte satstingen som innebærer en styrking av sikkerheten for sjøtransporten og en styrking av sjøtransportens konkurranseevne, spesielt innen godstransporten.

Disse medlemmer mener at ferjene er av avgjørende betydning for å opprettholde og øke aktiviteten i kystnorge.

5.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Medlemene i komiten frå Arbeidarpartiet har merka seg at Regjeringa i framlegget til budsjett for samferdsel for 2003 på langt nær fylgjer opp løyvingsnivået i Nasjonal transportplan (NTP). På spørsmål frå komiteen om kor vidt Regjeringa har planar om å ta dette att dei to siste åra i planperioden, syner Regjeringa til at dette vert avgjort for kvart år. Det er, etter desse medlemene si vurdering, lite sannsynleg at ein kan ta att etterslepet dei siste to åra i perioden, sjølv om regjeringspartia har lova milliardbeløp utover dei endelege rammene i transportplanen. Dette fører til utsetting av mange prosjekt, noko som skaper stor frustrasjon

Desse medlemene har forståing for at investeringsnivået må tilpassast den økonomiske situasjonen for kvart år, men ser på avviket mellom plan og realisering som urovekkjande stort dei to første åra i perioden. Nasjonal transportplan er ein framdriftsplan som i stor grad gjev forventning om det motsette. Desse medlemene ser Nasjonal transportplan som eit godt verkemiddel for ein heilskapleg og samordna plan for samferdselssektoren, og er eit godt og viktig verkemiddel for både samordning og prioritering av prosjekt. Desse medlemene vil ut frå dette peike på at NTP i større grad har vorte ein prioriteringsplan meir enn ein framdriftsplan.

Desse medlemene gjer i sitt prinsipale forslag til budsjett framlegg om å auka løyvingane til samferdselsføremål med 200 mill. kroner. Det er vesentleg meir enn Bondevik-regjeringa la inn i fjor etter ein valkamp der regjeringspartia sine lovnadar om auka løyvingar var enorme.

Desse medlemene vil innrette auka løyvingar slik at dei i størst mogleg grad kjem næringslivet til gode:

• – Indirekte ved at mest mogeleg av person- og godstransport vert flytta frå veg til bane - noko som aukar framkomstmoglegheitene for dei som er att på vegen.

• – Direkte ved å auka løyvingane til einskilde vegstrekningar for å auka framkomstmoglegheiten.

Satsing på kollektivtransport, inkludert jernbane, er i tillegg svært miljøvenleg, eit moment som desse medlemene og legg stor vekt på.

Desse medlemene vil ut frå sitt alternative forslag til budsjett fordele 200 mill. kroner til samferdselsføremål slik:

Desse medlemene foreslår i tillegg følgjande reduksjonar:

Desse medlemene vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett, der det er foreslått å auke løyvingane under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringar med 80 mill. kroner. Desse løyvingane skal først og fremst gå til tiltak som aukar framkomst. Løyvingane vert fordelt slik:

Desse medlemene vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å auke løyvingane under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringar i linja, med 80 mill. kroner, og med slik fordeling:

Desse medlemene tar til følgje vedteken ramme under rammeområde 18 og gjer følgjande omprioriteringar:

Desse medlemene foreslår følgjande fordeling innan vedteken ramme:

Desse medlemene vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å auka løyvingane under kap. 1330 post 72 Særskilde tilskot til kollektivtransport, med 50 mill. kroner. Løyvinga skal nyttast til ei ny insentivordning for å stimulere til meir kollektivsatsing. Regjeringa har gjort framlegg om ei løyving på 2 mill. kroner til å planleggja ordninga. Desse medlemene føreset at ordninga kan planleggjast i løpet av første halvår, og gjer framlegg om at ekstraløyvingane skal gå til den etablerte ordninga frå 2. halvår.

Desse medlemene vil i sitt forslag innan vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å auke løyvinga under post 72 med 50 mill. kroner i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag.

Det er desse medlemene si oppfatning at tilskot fra ordninga er meint å kunne dekkje utgifter til både drift og investering. Føremålet med ordninga er å stimulere dei største byområda til å prioritere kollektivføremål høgare.

Insentivordningen skal belønne kommunar/fylkeskommunar som får til målretta vekst i kollektivtransporten i byområde, slik at kollektivtransporten sin marknadsdel i høve til bruk av personbil kan aukast. Desse medlemene legg til grunn at ordninga bør gjelde dei største byområda, der det ut fra m.a. miljø- og arealomsyn er viktigast å styrkje kollektivtransporten. Desse medlemene vil understreke at ordninga må innrettast slik at alle fylkeskommunar har moglegheit til å satse på kollektivtransport, uavhengig av eventuelle skilnader i økonomisk handlefridom mellom fylkeskommunane.

Desse medlemene vil peike på at denne løyvinga vil utløyse auka innsats langt over dei statlege stimuleringstilskota.

Desse medlemene viser til merknader under det einskilde kapittel for fordeling av midlane.

5.4 Generelle merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i samferdselspolitikken arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje i fri konkurranse og med full markedsstyring.

Det er av den største betydning å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene. Det er også viktig at all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates til private aktører.

Organisering

Disse medlemmer går inn for at det nåværende Samferdselsdepartementet omorganiseres til et transportdepartement med ansvar for all transport av passasjerer og gods til lands, til vanns og i luften. I tillegg skal dette departementet ha ansvaret for terminaler, herunder flyplasser og havner.

Samtidig bør det opprettes et "Statens transportdirektorat", ved at Vegdirektoratet, Kystdirektoratet, Luftfartsverket og Jernbaneverket slås sammen. Direktoratet skal ha ansvaret for infrastrukturen, så som veger, jernbaner og havner. Bygging og vedlikehold av disse skal skje etter anbudsmetoden i regi av Transportdirektoratet. De statlige lufthavnene skal organiseres i et eget statlig aksjeselskap, der det statlige eierskapet til enhver tid skal være under vurdering.

Videre vil disse medlemmer anbefale at alle bygge-, moderniserings- og vedlikeholdsoppgaver konkurranseeksponeres ved at oppgavene settes ut på anbud.

I tillegg til Transportdepartementet og Transportdirektoratet vil disse medlemmer ha et "Statens transporttilsyn", som skal ha ansvaret for å påse at all transport skjer under tryggest mulige forhold. Tilsynets utgifter skal dekkes av brukerne.

Rammebetingelser

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive transport.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

Samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, er positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.

Selv om det er kostbart å fly, gjør de lange avstandene i Norge fly til en nødvendighet. Det må derfor legges til rette for økt konkurranse slik at flyprisene kan reduseres.

Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder, derfor vil bruk av båt for å frakte både mennesker og varer være en effektiv løsning.

Vegnettet

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningen til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen økende. Det er en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge. Like viktig er det å utvikle hovedvegnettet i de store byene, både av hensyn til miljø og fremkommelighet.

Staten skal ha ansvaret for utbygging og drift av stamveger og riksveger i Norge. Staten skal også ha det økonomiske ansvaret. Staten budsjetterer med mer enn 33 mrd. kroner i inntekter fra bilbrukere i 2003, i form av avgifter på biler og bruk av bil. Bare ca. 1/3 av dette blir brukt til å bygge og vedlikeholde veger.

Det er grunn til bekymring over at en stadig større del av investeringene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer er bekymret over at store deler av provenyet fra bompengestasjonene i deler av landet går til å betale renter på lån til tidligere investeringer. Disse medlemmer etterlyser en strategi for å nedbetale lånene, slik Stortinget gjorde med gjelden til Gardermobanen AS, og på den måten øke takten i riksveginvesteringene.

Med 33 mrd. kroner i inntekter av øvrige avgifter på biler og bilbruk virker bompengeordninger både overflødige, tungvindte og provoserende.

Jernbane

Jernbane kan være en effektiv løsning i områder med stor befolkningstetthet. Disse medlemmer konstaterer at det er få slike områder i Norge. Derfor er det ønskelig i langt større utstrekning å satse på bygging og vedlikehold av vegnettet, fremfor investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra NSB. Det er et paradoks at busselskaper nektes å starte med lønnsomme ruter som går parallelt med jernbanen for å tvinge passasjeren til å reise med tog. På strekninger der noen ønsker å kjøre buss uten tilskudd, bør dette tillates, og hvis passasjerene velger buss foran tog, bør stasjoner eller strekninger nedlegges. Buss gir langt mer fleksible ruteløsninger for passasjerene til en langt lavere pris.

Lufthavner

Disse medlemmer ser det nødvendigvis ikke som statlig oppgave å eie lufthavner, og vil derfor søke å begrense det statlige engasjement i de sivile lufthavner. Driften av flyplasser i Norge skal i utgangspunktet være selvfinansiert. Luftfartsverket som driver de fleste flypassene, pålegger flyselskapene forskjellige typer brukeravgifter for å finansiere driften. Disse avgiftene er blant de høyeste i verden. For å redusere disse brukeravgiftene ønsker disse medlemmer å innføre større grad av konkurranse for drift av flyplasser.

Båt

Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båt som transportkilde er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Disse medlemmer ønsker å sikre sjøtransport gode betingelser, som blant annet å fjerne drivstoffavgiftene som er blitt påført skipstrafikken.

Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og er følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Konkurranse

Konkurranse et middel for å få et best mulig produkt ut av minst mulig penger. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig utstrekning.

Kollektive transporttilbud skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene. Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd og legges ut på anbud.

Disse medlemmer ønsker å oppheve togmonopolet slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet, også når det gjelder persontransport.

Disse medlemmer er positive til en insitamentordning for kollektivtrafikken, men mener at dette best kan gjøres ved innføring av nettokontrakter. Alle kommuner og fylker forelegges å innføre anbudsutsetting ved nettokontrakter. Dette vil gi kollektivtransporten et insitament til å øke antall passasjerer.

Disse medlemmer foreslår:

"Alle anbudskontrakter i kollektivtransporten legges ut som nettokontrakter."

Disse medlemmer viser for øvrig til framforhandlet avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, se kap. 5.1 i denne innstilling.

Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale alternativ til budsjett

(Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett)

5.5 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett hvor rammeområde 18 foreslås bevilget med 19,61 mrd. kroner mot Regjeringens forslag på 18,03 mrd. kroner. Samlet ønsker disse medlemmer i sitt alternative budsjett å øke satsingen på samferdselssektoren med 1,31 mrd. kroner.

Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer i alternative budsjett

Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en ny framtidsrettet samferdselspolitikk. Samferdselspolitikken må ta som utgangspunkt at de store miljøutfordringene skal løses, og at distriktene har behov for gode kommunikasjoner.

Miljøutfordringer og styrking av kollektivtransporten

Disse medlemmer mener at økt satsing på kollektivtransport er en forutsetning for å skape miljøvennlige byer, og for å redusere utslippene av farlige klimagasser og lokal luftforurensning i Norge. Kollektivtransporten må være ryggraden i transportsystemet i byområdene. Gode byer er avhengig av transport som ikke forurenser. Derfor er jernbane, trikk, T-baner og bybaner de moderne urbane framkomstmidlene, som sikrer miljøvennlige og gode oppvekstvilkår for barn og unge i byene.

Disse medlemmer vil understreke at dagens transportmønster og transportutvikling er ikke miljøvennlig. Samferdselssektoren står for en betydelig del av de samlede miljøbelastningene. Samferdselssektoren bidrar totalt med 24 pst. av utslippene i farlige klimagasser i Norge. Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perioden 1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst. Økningen skyldes trafikkvekst, større og tyngre biler og økte utslipp av lystgass som følge av bruk av katalysator.

Klimautslippene per personkm varierer mye mellom de forskjellige transportformene. Gjennomsnittlig vil en personkm med personbil kreve 3,5 ganger så mye energi som en personkm reist med tog. Undersøkelser fra SFT har vist at 700 000 mennesker i Norge er utsatt for helseskadelig luftforurensning. Den lokale luftforurensningen kan føre til alvorlige helseskader. Eksponering for svevestøv kan gi økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt og sykehusinnleggelser og kan medføre for tidlig død på grunn av luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Innleggelser og for tidlig død kan forekomme hos spesielt utsatte grupper som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer. Luftforurensning i form av nitrøse gasser som NO2 kan gi nedsatt lungefunksjon og økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner. De mest følsomme gruppene er astmatikere og barn.

Vegtrafikken er den største kilden til luftforurensning i byer og tettsteder. Det har i perioder vært sterk vekst i antall kjøretøyer og trafikkmengde i Norge. Dette gjelder både person- og godstransport.

Fra 1985 til 1992 økte bruken av personbil sterkt på bekostning av alle andre typer transportmidler. Denne utviklingen fortsatte utover i 1990-årene, men ikke i like sterk grad. I 1998 ble 66 pst. av alle reiser foretatt som bilfører eller bilpassasjer, mens reiser med kollektive transportmidler utgjorde 9 pst.

Lokal kollektivtransport

Disse medlemmer registerer at Regjeringen mener forslaget til statsbudsjett er en satsing på kollektivtransporten. På tross av dette har kollektivselskapene i både Oslo, Trondheim og Bergen varslet om innstramminger, økte billettpriser og rutekutt neste år. I Oslo ville styret i Oslo Sporveier legge ned 42 pst. av trikketilbudet for å spare penger, og i Bergen vil hver tiende bussrute forsvinne på grunn av innsparinger. Med Regjeringens forslag til statsbudsjett vil kollektivtransporten bli dyrere og dårligere neste år. Kollektivselskapene melder om et stort behov for økte midler til drift av kollektivtransporten i de store byene i Norge. I en gjennomsnittlig europeisk storby utgjør tilskuddsandelen til kollektivselskapene ca. 50 pst., mens den i Oslo ligger på i overkant av 30 pst. Midlene til drift av kollektivtransporten bevilges i dag over fylkeskommunens rammebudsjett. Dette er en organisering Sosialistisk Venstreparti vil endre. I en rapport fra 1999 (Osland og Kråkenes, UiB) om organiseringen av samferdselsektoren heter det:

"Den etablerte organisasjonsstrukturen [i samferdselssektoren] er formålstjenlig dersom en ønsker en videre økning i personbilbruken i større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig at ingen kan stilles til ansvar for denne utviklingen."

Slik organiseringen av samferdselssektoren har vært til nå, er kollektivtrafikken dømt til å tape i forhold til veg og bil.

Midlene til vegbygging bevilges over samferdselsbudsjettet, mens midler til drift av kollektivtrafikken må konkurrere med mange andre gode formål på stramme fylkeskommunale budsjetter. Dette forsterkes av mangelen på nasjonale eller fylkeskommunale kvalitetsstandarder for kollektivtrafikken. Det har vært en reell nedgang i bevilgninger til drift av kollektivtransporten de siste årene. Regnskapstall viser at de samlede fylkeskommunale bevilgninger til kollektivtransporten var 100 mill. kroner lavere i 2001 enn i 2002.

For å styrke kollektivtransporten vil disse medlemmer øke bevilgningene til den lokal kollektivtransporten med 200 mill. kroner, gi en ekstrabevilgning til Oslo Sporveier på 100 mill. kroner og øke tilskuddet til ekspressbussene med 29 mill. kroner.

Styrking av jernbanen

Disse medlemmer vil peke på at mesteparten av det norske jernbanenettet ligger slik det ble bygget for 100-150 år siden. Norge er europamester i andel enkeltsporede strekninger og i utnyttelse av infrastrukturen. Det er et mål å oppnå en reisetid på 1 time fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad. Det vil gjøre toget uslåelig i konkurransen med andre transportmidler i de mest folkerike områdene. Da utnytter vi togets fortrinn - til beste for kundene, samfunnet og miljøet. Nasjonal transportplan legger opp til en økt og nødvendig satsing på jernbanens infrastruktur, med bl.a. nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Dette er én av de store flaskehalsene i dagens jernbanenett, og en utbedring vil komme hele jernbane-Norge til gode i form av både høyere frekvens og mer robuste ruteplaner.

Disse medlemmer vil peke på at Nasjonal transportplan legger opp til en investering på ca. 19,2 mrd. kroner til jernbanen i perioden 2002-2011. I statsbudsjettet for 2002 og i forslaget til statsbudsjett for 2003 er det bevilget kun 1,3 mrd. kroner til jernbanens infrastruktur. Videreføres denne trenden, blir det ca. 6 mrd. kroner mindre til jernbaneinvesteringer i tiårsperioden i forhold til nivået i Nasjonal transportplan, som ble besluttet i 2000. Dette vil få dramatiske konsekvenser for jernbanens konkurransekraft de nærmeste årene og medføre en større økning i biltrafikken og forurensende utslipp. Til sammenlikning har den svenske riksdagen besluttet å bevilge 100 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer i perioden 2004-2015, samt 150 mrd. kroner til vedlikehold av veg- og jernbanenettet. Dette utgjør en fordobling i forhold til dagens investeringer i jernbanenettet i Sverige. I forslaget til budsjett for 2003 ønsker Sosialistisk Venstreparti å bevilge 940 mill. kroner mer til jernbane for 2003.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke investeringene i jernbanelinjen med 860 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med kjøp av persontrafikktjenester fra NSB. Kjøp av disse tjenestene er blant annet avgjørende for å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsom avvikling av rushtidstrafikken i Oslo.

Disse medlemmer beklager at i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningene til rabatt på lengre strekninger halvert. Dette har ført til at på strekningen Oslo-Stavanger, Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen er det billigere å fly på studentbilletter enn å reise med toget. For en student koster en hvit avgang med toget til Stavanger 630 kroner, mens en sjansebillett på flyet koster 452 kroner. Det er svært dårlig miljøpolitikk å la den mest miljøvennlige formen å reise mellom to byer på være dyrere enn den mest forurensende. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjeninnføre student-rabatten på langdistansereiser.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke kjøpet av persontransporttjenester fra NSB med 150 mill. kroner for å sikre studentrabatten, og for å kunne bedre togtilbudet, spesielt på lokaltrafikk og intercityatrekningene.

Tog konkurrerer med fly, personbil og buss. For å øke togets konkurranseevne mot andre transportformer vil disse medlemmer foreslå å fjerne kjørevegsavgiften.

Satsing på sykkel

Disse medlemmer viser til at over 28 pst. av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder er kortere enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn én kilometer. En vesentlig andel av disse kunne godt ha skjedd med sykkel.

Økt bruk av sykkel vil ha meget store helsegevinster. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet peker på at selv moderat mosjon som sykling til og fra arbeid kan ha store samfunnsmessige gevinster. Regelmessig fysisk aktivitet som sykling kan føre til innsparinger på helsebudsjettet med mange hundre millioner kroner.

Det største hinderet folk flest har for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene. Det er forbundet med stor risiko for liv og helse å benytte sykkel i byene i rushtidene, på grunn av manglende sykkelsti. På denne måten medfører bruk av sykkel ikke en innsparing, men en øking, av helsebudsjettet. Erfaringer fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan utvikles med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging legges til grunn.

Disse medlemmer foreslår derfor en øking av midlene til bygging av gang- og sykkelstier i budsjettet for 2003.

Satsing på samferdsel i distriktene

Disse medlemmer viser til samferdselssektoren spesielle betydning for å skape bedre vilkår for verdiskapning, sysselsetting og bosetting i Norge. Dagens bosettingsmønster er i stor grad er basert på utnyttelse de lokale ressurser, som fisk, energi, utmark, skog- og jordbruk, men også friluftsaktiviteter og turisme. En desentralisert bosetning er en forutsetning for å skape en bærekraftig forvaltning av naturressursene, både fordi arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om lokale naturforhold. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse. Dette er utfordringer som krever at samferdselen i distriktene må prioriteres høyere. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at bosettingsmønstret kan holdes oppe og at lokalsamfunn over hele landet kan utvikles.

Riksveginvesteringer i distriktene

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Disse medlemmer foreslår derfor at rammen til fylkesvis fordelte riksveginnvesteringer økes med 140 mill. kroner, og at de fylker som i Regjeringens budsjettforslag kommer dårligst ut i forhold til oppfyllingsgraden i Nasjonal transportplan, prioriteres.

Disse medlemmer mener at en rekke ferjestrekninger har for dårlig tilbud. Flere steder er kapasiteten for liten, og det er for få avganger. Det er også et problem at mange ferjesamband slutter å gå for tidlig om kvelden, og starter igjen for sent om morgenen. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til drift av riksvegferjer med 20 mill. kroner for å bedre tilbudet.

Disse medlemmer vil peke på at rasfaren er stor langs mange norske veger. Rasfarlige strekninger skaper stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for dem som må sende unger avgårde på en rasfarlige skoleveg. Disse medlemmerforeslår å øke satsingen på rassikring kraftig ved at midlene til rassikring økes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også at midlene fortsatt skal øremerkes, og bevilges over egen post. Den samlede satsingen på rassikring vil i Sosialistisk Venstrepartis forslag være på 291,6 mill. kroner.

Flyprisene på kortbanenettet

Disse medlemmer vil understreke betydningen statens kjøp av tjenester på kortbanenettet. Mange lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene for syketransport og ambulansetjeneste, men også som utgangspunkt for ny og eksisterende næringsutvikling.

Disse medlemmermener at flyprisene på kortbanenettet er for høye, og vil fremme forslag om at avtalene med flyselskapene skal reforhandles med sikte på en prisreduksjon på inntil 30 pst.

Økt sikkerhet langs kysten

Disse medlemmer er oppmerksom på de økte utfordringer forurensningsberedskapen langs kysten er utsatt for. Opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, og den tilhørende frakten av råolje gjennom Barentshavet og langs norskekysten, som spesielt utfordrende. De russiske oljetankerne vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet til den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre største kommersielle fiskefangster. Barentshavet og norskekysten er også svært rik på sjøfugl som er meget sårbare for oljesøl. Områdene i Barentshavet og langs den nordlige delen av norskekysten har tidligere kun i mindre grad vært utsatt for potensielle utslipp av olje. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskapen langs kysten og til utbedringer av den maritime infrastrukturen med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer vil innenfor de vedtatte budsjettrammer for rammeområde 18 prioritere satsing på kollektivtrafikk, jernbane og samferdsel i distriktene som vist i tabellen nedenfor:

Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer innenfor vedtatt ramme

Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.

5.6 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) foreslår at rammeområde 18 blir løyvd med kroner 19 308 543 000. Dette er ei auke i høve til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-14 (2002-2003) med kroner 1 005 000 000.

Denne medlemen viser til at utbygging av samferdselstilbodet er viktig for å ta heile landet i bruk. Det må satsast sterkare både på kollektivtrafikk og på betre infrastruktur. For å få til ei sterk satsing på samferdsel kan det vere nødvendig å bruke oljepengar. Det er forsvarleg å bruke oljepengar til tiltak som lettar sentraliseringspresset, som set ledige i arbeid og som fjernar flaskehalsar/ulykkesfare og gjev næringslivet billegare transport.

Regional utvikling og transportpolitikk

Gode kommunikasjonar vil vere avgjerande for kvar folk kan finne det attraktivt å leve og bu, kvar det er mogleg å finne arbeid. Folk må kunne ha eit tilbod om dei nødvendige tenestene i eit moderne samfunn, og dei må kunne delta i det sosiale livet.

Store delar av landet har liten busetnad. Samtidig veit vi at mykje av naturressursane nettopp finst i desse områda. Store delar av den eksportretta industrien ligg i distrikta. Skal vi kunne utnytte dei føremonene vi har med store naturressursar, må vi i samferdselspolitikken leggje til rette for at alle delar av landet får positiv utvikling.

Denne medlemen meiner at balansen mellom å styrkje kommunikasjonane der veksten er stor, og prioritere midlar til område der folketalet går ned, for å medverke til å snu utviklinga, er ei hovudutfordring i utforming av den langsiktige transportpolitikken.

Det er viktig å prøve ut ulike modellar for alternativ organisering av transportsystemet i dei største byområda. Det kan gje ein betre samordna areal- og transportpolitikk og betre offentleg ressursutnytting på tvers av forvaltningsnivåa innan transportsektoren.

Denne medlemen ønskjer å gå forsiktig fram i arbeidet med å setje transporttenester ut på anbod. Tryggleik og kvalitet på tilboda må ikkje fortrengjast av effektivitets- og profittomsyn.

Auka satsing på samferdsel

Denne medlemen viser til at Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett medfører ein nedgang i riksveginvesteringane for 2003 på 1,2 pst. i høve til 2002. Målt mot Nasjonal transportplan er det eit etterslep på 1,4 mrd. kroner i veginvesteringar for 2002 og 2003. Jernbaneverket sine investeringar i toglina har tilsvarande eit etterslep i forhold til Nasjonal transportplan på 1,3 mrd. kroner.

Denne medlemen peikar på at det er stort behov for auka satsing på transportsektoren fordi:

• – investeringsnivået har gått ned dei seinare åra og ligg langt etter målsetjingane i Nasjonal transportplan

• – det er ledig kapasitet og kompetanse i anleggsbransjen

• – tiltaka lettar sentraliseringspresset

• – vi får fjerna flaskehalsar/ulykkesfare og reduserer transportkostnadene for næringslivet

Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til sekundære riksvegar med 470 mill. kroner. 100 mill. kroner av desse midla skal brukast til gang- og sykkelvegar. Denne medlemen meiner det må leggjast til rette med samanhengande tur- og sykkelvegar i alle byar og tettstader.

Det er eit sterkt behov for å få gjort noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande.

Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til kollektivtransporten i Oslo/Akershus med 30 mill. kroner.

Innanfor dei knappe rammene til samferdselsformål finn ikkje denne medlemen at det er riktig å bruke midlar til Bjørvikaprosjektet. 20 mill. kroner som er avsett i budsjettet, blir frigjort til andre formål.

Denne medlemen foreslår å føre inn att den særskilde satsinga på rassikring og aukar denne posten med 250 mill. kroner. Rassikring er viktig for tryggleiken til dei som ferdast langs vegen. Rassikringsinnsatsen må styrkjast, og den bør derfor stå på eigen post.

Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til Jernbaneverket med 150 mill. kroner. Det hastar med å innføre systemet med automatisk togstopp, fjernstyring og togradio på alle jernbanestrekningar. Dette arbeidet må forserast. Fjerning av planovergangar og bygging av fleire kryssingsspor må også få høgare prioritet.

Denne medlemen godtar ikkje den reduksjonen Regjeringa har foreslått når det gjeld investeringar og vedlikehald innan hamner, farleier, merker og fyr, og foreslår å auke denne posten med 40 mill. kroner. Denne medlemen vil fortsetje arbeidet med sikte på å bygge Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.

Denne medlemen foreslår å auke løyvinga til drift av riksvegferjer med 50 mill. kroner for å få auka frekvens på ferjene og fleire nattferjer. Det er samtidig ei målsetjing at riksvegferjene på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein del av vegen, og mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.

Denne medlemen meiner at skule- og studentrabatten skal vere på 50 pst., ikkje 40 pst. som Regjeringa foreslår. Rabatten må tilbake til 50 pst. også på NSB, Nord-Norge ekspressen og Hurtigruta. Denne medlemen foreslår 45 mill. kroner i ekstra midlar over samferdselsbudsjettet for å oppnå dette. I tillegg blir det foreslått auka løyvingar til reiserabatt over Kommunaldepartementet sitt budsjett.

Denne medlemen vil hindre at bortfall av kompensasjon for dieselavgifta skal føre til auka takstar på ekspressbussane. Ekspressbussane er viktige for kollektivtilbodet i Distrikts-Noreg. Tilskotet til ekspressbussar vert foreslått auka med 30 mill. kroner.

Denne medlemen sine endringar i høve til St.prp. nr. 1 (2002-2003) går fram av etterføljande tabell.

6. Fiskeridepartementet - Utdrag frå dei einskilde budsjett-kapitla, samt komiteen sine merknader til desse

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

6.1 Kap. 1062 og kap. 4062 Kystverket

6.1.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Prioriteringer 2003

Hovedutfordringene for Kystverket i 2003 er:

• – å innarbeide organisatorisk ansvaret for statlig beredskap mot akutt forurensing i Kystverket

• – iverksette tiltak i losvirksomheten for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at overskridelser og underskudd fra 2001 kan dekkes inn i løpet av 2003 og 2004

• – legge til rette for konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon

• – videreutvikle Kystverket som en havneetat

• – trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge

• – optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner

• – kompetanseutvikling knyttet til ny organisasjonsstruktur, styring etter bedriftsøkonomiske prinsipper og den teknologiske utviklingen innen fagområdene.

Budsjettforslag 2003: Kap. 1062

Som følge av at Kystverket fra 1. januar 2003 overtar det statlige ansvaret for akutt beredskap mot forurensning, er det foretatt en rammeoverføring fra kap. 1443 til kap. 1062 post 1 Driftsutgifter på til sammen 61,087 mill. kroner.

Post 1 foreslås bevilget med 761,05 mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 67,6 mill. kroner eller 9,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Korrigert for tekniske endringer, innebærer dette et reellt kutt på 3 mill. kroner, som må dekkes inn gjennom effektiviseringstiltak

Som følge av overtakelsen av det statlige ansvaret for akutt beredskap mot forurensning, overføres tidligere kap. 1443 post 21 i sin helhet til en nyopprettet post 21 Spesielle driftsutgifter som foreslås bevilget med 3,3 mill. kroner for 2003. Det fremmes videre et eget forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke i at Fiskeridepartementet kan utgiftsføre inntil 15 mill. kroner ut over bevilgningen

Post 24 Produksjonsvirksomheten skal være selvfinansierende, og det blir derfor ikke gitt særskilte bevilgninger på posten.

På post 30 Maritim infrastruktur posteres investeringer i havner, farleder, fyr og merker. Posten foreslås bevilget med 211,9 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 27,95 mill. kroner eller 11,6 pst. forhold til saldert budsjett 2002.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold vert foreslått bevilget med 53,525 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 9,025 mill, kroner eller 8,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Som følge av overtakelsen av det statlige ansvaret for akutt beredskap mot forurensning er det i forslaget for 2003 inkludert 5,693 mill. kroner fra tidligere kap. 1443 post 45.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir foreslått bevilget med 27,4 mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 4,4 mill. kroner eller 19,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2002 som var på 50 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner knyttet til post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet blir foreslått bevilget med 54,5 mill. kroner for 2003, en økning på 1,5 mill. kroner eller 2,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Det foreslås videre at det gis fullmakt til å overskride kap. 1062 Kystverket postene 1 og 45 mot tilsvarende merinntekter på kap. 4062 Kystverket postene 1 og 2.

Budsjettforslag 2003: Kap. 4062

Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget med 493,58 mill. kroner. Dette er en økning på 23,25 mill. kroner eller 6,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget med 7,342 mill. kroner for 2003. Posten inneholder fra og med 2003 inntekter knyttet til statens beredskap for akutt forurensning som tidligere ble postert på kap. 4441 post 2. For 2003 er hele bevilgningen, 6,984 mill. kroner overført posten.

6.1.2 Komiteens merknader

Kap. 1062: Merknader under enkelte poster:

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1062 post 1 bevilges med 759,05 mill. kroner, en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer av post 1 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen.

Dette flertallet er tilfreds med at Kystverket Produksjon ble utskilt som egen resultatenhet fra 1. januar 2002. Kystverket Produksjon er finansiert gjennom oppdrag og kjøp fra Kystverket, og er ikke konkurranseutsatt.

Dette flertallet viser til uttalte mål fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hvor det forutsettes full konkurranseeksponering av Kystverkets produksjonsavdeling og støtter at Fiskeridepartementet så raskt det er praktisk mulig starter omleggingen med sikte på full konkurranseeksponering av Kystverkets Produksjon.

Flertallet er innforstått med at en slik omlegging vil ha organisatoriske implikasjoner for Kystverket Produksjon og vil fremholde aksjeselskap som en egnet måte for organisering av Kystverket Produksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti åpner for å endre eierskapet til Kystverket Produksjon fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap.

Disse medlemmer mener at dagens ordning sikrer samfunnsinteressene på en god måte og går mot en endring.

Disse medlemmer peker på at det ved en omdanning vil være nødvendig å foreta grundige vurderinger av en rekke forhold som blant annet de totale samfunnsinteresser og økonomiske gevinster, og hensynet til brukerne og ansatte. Disse medlemmer forutsetter at en omdanning av Kystverket Produksjon kommer tilbake som egen sak til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at et aksjeselskap som Kystverket Produksjon etter en tid kan selges.

Disse medlemmer viser til at selv om en omorganisering av Kystverkets produksjonsavdeling vil være den beste måte å oppnå effektivisering, så er det betydelig potensial til effektivisering av Kystverket i dag. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt prinsipale forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) at kap. 1062 post 1 reduseres med 145,05 mill. kroner. Tilsvarende beløp foreslås bevilget innen vedtatt ramme for rammeområde 18.

Disse medlemmer viser ellers til det justerte opplegget fra regjeringspartiene og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 1062 post 1 Driftsutgifter bevilges med 759,05 mill. kroner, etter at eget forslag i denne innstilling er falt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behov for effektiv drift uavhengig av organiseringsform. Disse medlemmer vil styrke Kystverkets aktivitet, og redusere midlene til administrasjon.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 1062 post 1 reduseres med 20 mill. kroner og bevilges med 739 mill. kroner.

Kystkultur

Komiteen har merket seg at departementet i statsbudsjettet 2003 foreslår å opprette en ny tilskuddsordning for å følge opp arbeid med og delansvar for kystkultur og kulturminner. Komiteen ser positivt på dette og er enig i at også arbeidet med å etablere et nasjonalt fyrmuseum omfattes av denne ordningen. Komiteen vil peke på at Stortinget gjennom flere år har presset på for å få etablert et fyrmuseum og dessuten lagt klare føringer for organiseringen, senest i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) hvor det heter:

"Komiteen viser også til at Fiskeridepartementet i St.meld. nr. 28 (2000-2001) i utgangspunktet er positiv til en museumsløsning for norske fyr og at en enstemmig samferdselskomité i Innst. S. nr. 288 (2000-2001)) fulgte dette opp ved å understreke at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta vare på kulturminneverdier innen egen sektor.

Komiteen viser også til det som ble sagt om organisering av et slikt etatsmusum i samme innstilling:

"Komiteen er kjent med at det foreligger et forslag til etablering av et etatsmuseum etter en nettverksmodell. En slik modell kan bli rimeligere enn etablering av en stor enhet. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:

"Komiteen har videre merket seg det tredelte prinsipp i meldingen som er tenkt å være retningsgivende for den framtidige organisering av museumssektoren, nemlig

a. å bevare og stryke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet,

b. å sikre faglig kompetanse på regionalt nivå, og

c. å samordne museene i et nasjonalt nettverk.

Komiteen vil peke på at det forslag som foreligger med tanke på et Norsk fyrmuseum som et nettverk, vil være i tråd med disse målsettingene."

Komiteen ber Regjeringen legge fram for Stortinget framdriftsplan i løpet av 2002."

Komiteen viser til at organisasjonsmodellen for et Norsk fyrmuseum allerede er nøye utredet av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Kystdirektoratet, Riksantikvaren og de aktuelle institusjonene. Komiteen viser til sine tidligere merknader om organiseringen og mener at den foreslåtte nettverksmodellen skal legges til grunn for det videre arbeidet. Komiteen ber også om at den videre prosessen baseres på det samarbeidet som allerede er etablert mellom Kystdirektoratet og arbeidsgruppen og at det innenfor de foreslåtte rammer for 2003 til kystkultur settes av ressurser til dette arbeidet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har merket seg de nye oppgaver med hensyn til akutt beredskap mot forurensning som Kystverket har fått overført fra Miljøverndepartementets budsjett.

Komiteen vil peke på at dette er i tråd med prinsippet som sektoransvar i miljøpolitikken, og understreker og forsterker Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø. Komiteen har merket seg at Statens forurensningstilsyn (SFT) fortsatt skal ha oppgaver knyttet til kravstilling, kontroll, reaksjon og rapportering om miljøtilstanden. Komiteen forutsetter et godt samarbeidet mellom STF og Kystverket.

Komiteen er oppmerksom på de økte utfordringer forurensningsberedskapen langs kysten er utsatt for. Komiteen vil peke på opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, og den tilhørende frakten av råolje gjennom Barentshavet og langs norskekysten, som spesielt utfordrende. De russiske oljetankerne vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet til den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre største kommersielle fiskefangster. Barentshavet og norskekysten er også svært rik på sjøfugl som er meget sårbare for oljesøl. Områdene i Barentshavet og langs den nordlige delen av norskekysten har tidligere kun i mindre grad vært utsatt for potensielle utslipp av olje.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget til bevilgning under post 21 innen vedtatt ramme under rammeområde 18.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 1062 post 21 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 13,3 mill. kroner.

Post 30 Maritim infrastruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på viktigheten av å ha høy fokus på å unngå ulykker langs kysten. Bedre merking, kartlegging og overvåking er viktige tiltak i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret over meldingen om at det nå kuttes i overvåkningen av viktige områder langs kysten, som for eksempel ved Fedje trafikksentral, da dette er et av Europas mest trafikkerte farvann som nå skal bygges ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til statsråd Ludvigsens svar av 25. november 2002 på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Bastesen hvor det heter:

"Som et ledd i effektivisering og kostnadsreduksjon for lostjenesten tar man sikte på tidlig i 2003 å utføre losformidlingen fra tre steder: Lødingen, Kvitsøy og Horten. I praksis betyr dette at losformidlingen som i dag utføres fra Kristiansund og Fedje skal overføres til Kvitsøy, og at losformidlingen i Kristiansand og Grenland skal overføres til Horten. Arbeidsoppgaver knyttet til losformidlingen ved trafikksentralene på Fedje og i Grenland overføres dermed til andre steder.

I Nord-Norge er losformidlingen i dag lagt til Lødingen som har ansvar for losformidling for Kystverkets fjerde og femte distrikt, dvs. fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Dette fungerer meget bra, og viser at teknologien muliggjør at losformidlerne ikke nødvendigvis må være lokalisert til det stedet losingen skal foregå.

Jeg legger til grunn at omleggingen av losformidlingen ikke skal medføre et redusert sikkerhetsnivå ved trafikksentralene. Trafikkovervåkingen ivaretas av de ansatte ved trafikksentralene. Disse er åpne 24 timer i døgnet, og det er minst én trafikkleder tilstede. Dette vil ikke bli endret. På de trafikksentraler hvor losformidlingen nå blir flyttet til en annen enhet, vil Kystverket organisere en reserveløsning i forhold til trafikksentralen. Dermed vil det alltid være minst to personer tilstede ved trafikksentralene. Inntil man har forsvarlige reserveløsninger for ivaretakelse av trafikkledelsen, vil det ikke være aktuelt å endre bemanningen på trafikksentralene."

Som det fremgår av statsrådens svar, skal ikke overvåkingen av kysten reduseres, noe disse medlemmer er tilfreds med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til behovet for sikker fremkommelighet til sjøs, og at utbygging og sikring av farleder er en viktig del av dette.

På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre en raskere utbedring enn Regjeringen, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farleder kan fremskyndes. Samlet sett legger dette grunnlaget for at post 30 kan reduseres til 200 mill. kroner.

Disse medlemmer mener imidlertid at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder bør skje på en mer effektiv måte, og at mer konkurranse innføres. Disse medlemmer foreslår derfor en reduksjon av posten med 11,9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i over 40 år har vært arbeidet med å få realisert Brønnøyleden uten at dette har blitt fullført. I forbindelse med oljeutvinning utenfor Brønnøysund har riggselskap ytret ønske om å etablere seg med servicevirksomhet for oljerigger i Brønnøysund. Flere industriaktører fra Nordland meldte sin interesse for slik etablering. En slik etablering fordrer at det investeres i oppmerking av Brønnøyleden. En full oppmerking er kostnadsberegnet til ca. 6 mill. kroner, mens en minimumsoppmerking er kostnadsberegnet til ca. 1,7 mill. kroner. Dette fordeler seg på ca. 1,2 mill. kroner til selve oppmerkingen, og ca. 0,5 mill. kroner til losopplæring. Disse medlemmer ber om at dette blir prioritert innefor vedtatte budsjett.

Disse medlemmer viser til det arbeidet som er startet med utbedring av Ballstad havn. Disse medlemmer legger til grunn at dette arbeidet videreføres våren 2003 som planlagt. Disse medlemmer er videre oppmerksom på at det er planlagt en utvidelse av prosjektet og at dette kan gjennomføres forløpene. En gjennomføring av hele prosjektet fortløpende vil gi besparelser i forhold til å gjennomføre dette i to etapper. Disse medlemmer ber om at prosjektet gjennomføres i henhold til vedtatte plan og at utvidelsen av prosjektet gjennomføres fortløpende.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det er eit stort behov for investeringar og vedlikehald innan hamner, farleier, merker og fyr. Skal tryggleiken på sjøen betrast, føreset det auka satsing. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der løyvingane til fiskerihamner, farleier, fyr- og merketenesta er auka med 40 mill. kroner.

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen på Stortingets oppfordring har fått utført omfattende forprosjekt og konsekvensutredning vedrørende bygging av Stad skipstunnel.

Flertallet forutsetter at Regjeringen foretar nødvendig ekstern kvalitetssikring av dette materialet og at Stortinget blir orientert om arbeidet med kvalitetssikringen i forbindelse med budsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer Sosialistisk Venstreparti tar til orientering at Regjeringen i praksis har skrinlagt arbeidet med Stad skipstunnel, og at Regjeringen varsler en ny gjennomgang av dette i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at høringsrunden etter forprosjektet og konsekvensanalysen for skipstunnel gjennom Stadlandet nå er avsluttet. Flertallet avventer en stortingsmelding om saken i løpet av 2002."

Denne medlemen har merka seg at stortingsmeldinga om Stad skipstunnel ikkje har vorte lagd fram slik fleirtalet ba om. I staden skyv Regjeringa spørsmålet om bygging av Stad skipstunnel ut i det uvisse.

Denne medlemen vil peike på at Stad skipstunnel er eit unikt prosjekt for å betre tryggleiken på ein av dei mest verharde kyststrekningane langs norskekysten. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er sett av 10 mill. kroner til Stad skipstunnel for å kunne fortsetje planlegginga slik at bygginga kan kome i gang.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten, og foreslår en reduksjon på 13,525 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten, og foreslår en reduksjon på 12,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg økningen i forslag til budsjett for 2003 på 1,5 mill. kroner til Redningsselskapet.

Flertallet vil understreke det viktige arbeidet som Redningsselskapet, gjør og viser til Redningsselskapets store innsats ved uhell og ulykker til sjøs. Redningsselskapets tjenester utgjør et viktig supplement til den offentlige beredskapen.

Flertallet verdsetter også høyt Redningsselskapets opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende og er glad for at Redningsselskapet gis offentlige bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes oppe.

Flertallet er positive til at Fiskeridepartementet og Redningsselskapet i fellesskap skal foreta en gjennomgang av dagens samarbeid, og vurdere selskapets rolle i den totale ressursbruken knyttet til Kystforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båttrafikken både når det gjelder næringsvirksomhet og fritidsbruk, er det svært viktig at Redningsselskapet gis bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes oppe.

Disse medlemmer foreslår å øke post 70 Tilskudd til Redningsselskapet med 4 mill. kroner.

6.2 Kap. 1070 og 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

6.2.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringsutgifter knyttet til Loran C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.

Forslag til kap. 1070 for 2003 gir en samlet nominell økning på kapitlet med 5,1 mill. kroner eller 17,5 pst. Endringen skyldes i hovedsak forslag til bevilgning på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 7,0 mill. kroner.

Driften av Loran C vil foreløpig bli videreført ut avtaleperioden som varer fram til 2005. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en bredere gjennomgang vedrørende bruken av Loran C, samt den videre utvikling innen industrien i forhold til utviklingen av mottaksutstyr i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen vil vise til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001- 2002) hvor departementet blir bedt om å forta en bredere vurdering av Loran C-systemets framtid før endelig avgjørelse om det framtidige medlemsskapet i NELS-avtalen blir tatt.

Komiteen registrerer at denne anmodningen er fulgt opp og tar til orientering at det er igangsatt et arbeid innen NELS med sikte på at man skal få fram et bredest mulig grunnlag for en beslutning om det europeiske Loran C-systemets framtid. Komiteen tar likeledes til orientering at departementet vil holde Stortinget løpende orientert om utviklingen i saken fram til endelig avgjørelse om vår framtidige deltakelse i NELS skal fattes.

Komiteen vil samtidig peke på viktigheten av norsk deltakelse i den europeiske romstasjonen ESA. Fram til våren 2002 har Norge hatt en sentral posisjon innen ESA. Etableringen av Galileos Joint Undertaking innebærer at Norge har kommet i en uavklart rolle i det videre arbeidet vedrørende gjennomføringen av Galileo-programmets utviklingsfase. Komiteen vil støtte arbeidet med å sikre Norge en fortsatt sentral rolle. Arbeidet med etableringen av et nytt rombasert navigasjonssystem, Galileo, vil ha stor betydning for oss, både industrielt og innenfor forskning.

7. Samferdselsdepartementet - Utdrag frå dei einskilde budsjettkapitla, samt komiteen sine merknader til desse

I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Samferdselsdepartementet, er budsjett-endringar i sett i høve til saldert budsjett 2002. I tabellar side 34 i proposisjonen er det gitt ei totaloversikt over budsjettendringar i høve til saldert budsjett; jf. St.prp. nr. 50/Innst. S. nr. 180 (2001-2002), St.prp. nr. 54/Innst. S. nr. 252 (2000-2001), St.prp. nr. 62/Innst. S. nr. 224 (2001-2002), St.prp. nr. 63/Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og St.prp. nr. 68/Innst. S. nr. 265 (2001-2002).

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

7.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

7.1.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

* Senere foreslått økt med 558 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), jf. post 90 Kjøp av aksjer, i forbindelse med endret tilknytningsform for Flytoget AS.

Den reelle økningen av departementets driftsbudsjett knytter seg til forslaget om en økning av tilskuddet til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner, fra 13,8 mill. kroner i saldert budsjett 2002 til 16,3 mill. kroner, jf. post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål som totalt foreslås økt fra 14,2 mill. kroner til 16,7 mill. kroner for 2003. Driftstilskuddet til Syklistenes Landsforening er også foreslått økt, og det foreslås et driftstilskudd på 0,4 mill. kroner for 2003.

7.1.2 Komiteens merknader

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1 som gir en økning på 4,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen mener det er store innsparingsmuligheter ved å omorganisere og fornye offentlig virksomhet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke foreslår reduserte bevilgninger til Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer finner det rimelig at også statsforvaltningen effektiviseres og foreslår å sette ned bevilgningen under kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 1, med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at driftsutgiftene øker kraftig, stikk i strid med disse medlemmers mål om en effektiv organisasjon. Disse medlemmer mener det er grunnlag for effektivisering i driften av Samferdselsdepartementet og setter ned bevilgningen under post 1 med 9,1 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg med tilfredshet at forslag til bevilgning til trafikksikkerhetsformål, post 71, er økt med 18,4 pst. til 16,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002, og at beløpet foreslås fordelt med 16,3 mill. kroner til Trygg Trafikk og 0,4 mill. kroner til Syklistenes Landsforening.

Flertallet slutter seg til forslaget til bevilgning, og viser til at tilskuddet til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening er med på å øke trafikksikkerheten, og da særskilt for å trygge de myke trafikanter.

Flertallet viser til det viktige trafikksikkerhetsmessige arbeidet som Trygg Trafikk gjør for barn og unge. Holdningsskapende arbeid gjennom opplæring i skole og nærmiljø er viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det viktige holdningsskapende arbeide som utføres av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer støtter dette arbeidet. Organisasjonen "Bilist 2000" har i den forbindelse gjort et forbilledlig arbeide, blant annet ved samarbeide mellom det offentlige og private interesser. Disse medlemmer ønsker derfor å fordele midlene mellom Trygg trafikk og Bilist 2000, slik at Trygg Trafikk får videreført sitt tilskudd fra 2002 med 14,1 mill. kroner, og videre at Bilist 2000 får et tilskudd på 5,0 mill. kroner.

Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet til Syklistenes Landsforening.

7.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling

7.2.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Samferdselsdepartementets forskningskapittel er foreslått økt med 11,6 mill. kroner for 2003 sammenliknet med saldert budsjett 2002. Dette som ledd i Regjeringens økt forskningsinnsats. Det er gitt økt prioritet til den del av forskningsinnsatsen som kanaliseres gjennom Norges forskningsråd.

Bevilgningsforslaget innebærer en betydelig styrking av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging, spesielt forskning knyttet til områdene informasjons-, og kommunikasjonsteknologi (IKT), herunder telekommunikasjonsforskning, risiko og sikkerhet i transportsektoren. Norge står overfor store utfordringer når det gjelder framtidig verdiskaping. Dette krever bla utvikling av avanserte telenett og -tjenester, mer effektive transport- og logistikkløsninger og en langsiktig satsing på kunnskapsutvikling. Videre vil departementet prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.

Under post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget 15,0 mill. kroner for 2003. Saldert budsjett 2002 var 21,6 mill. kroner.

Under post 50 Samferdselsforskning foreslås bevilget 104,8 mill. kroner for 2003, en økning på 20,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Bevilgningen fordeles mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis 37,7 mill. kroner og 67,1 mill. kroner. Økningen i 2003 skal i hovedsak brukes til å styrke forskning om telekommunikasjoner og anvendelse av IKT i transportsektoren, transport og logistikk samt transportrisiko og sikkerhet.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig transport mv. foreslås bevilget med 4,5 mill. kroner for 2003, en reduksjon på 3,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Av bevilgningen foreslås 3,5 mill. kroner til forsøk med alternative drivstoff mv. og 1,0 mill. kroner i tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,4 mill. kroner for 2003, en økning med 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Regjeringen vil ta stilling til om det skal etableres en permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede når erfaringene med et ettårig forsøk som ble iverksatt 1. august 2001, er evaluert.

7.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den generelle økningen til forskningsformål, og er tilfreds med at forskningsinnsatsen øker. Flertallet betrakter også IKT-forskning som svært verdifullt, og vil understreke at prioritering av IKT-forskning er i tråd med Innst. S. nr. 110 (1999-2000) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forskning ved et tidsskille, hvor Stortinget foretar en tematisk prioritering av sentrale tematiske områder. I Innst. S. nr. 110 (1999-2000) heter det:

Flertallet mener det av hensyn til miljøet er riktig å styrke innsatsen for å framskynde bruk og utvikling av nullutslippskjøretøy.

Flertallet ser derfor positivt på at Samferdselsdepartementet har tatt en rekke nye initiativ på området, blant annet gjennom å øke tilskuddene til forsøk med nullutslippsteknologi i 2003, åpne for at el-biler kan kjøre i kollektivfelt og opprettelse av et ekspertutvalg for å se på hvordan Norge kan ha en mer aktiv rolle innenfor bruk av nullutslippsteknologi.

Flertallet understreker at disse initiativene kommer i tillegg til alle de stimuleringstiltak som allerede er innført for bruk av slike kjøretøy, særlig i form av skatte- og avgiftsfritak for el-biler.

"En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler i årene framover vil være å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene bidra til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag på sentrale tematiske områder for samfunns- og næringsliv: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes på alle områder."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at midlene under post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., er kraftig redusert, og at midlene under post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv., er nesten halvert.

Samferdselssektoren bærer et tungt ansvar for forskjellige miljøbelastninger, ikke minst knyttet til energibruk. Disse medlemmer vil peke på at for eksempel vil utvikling av nullutslippsbiler medføre store miljømessige gevinster, både i form av redusert luftforurensning og reduserte utslipp av farlige klimagasser. Disse medlemmer vil også peke på at forskning på brenselsceller vil kunne bane vegen for en langt mer energieffektiv samferdselssektor.

Disse medlemmer mener det er viktig å stille teknologinøytrale krav om nullutslipp til utvikling av nye kjøretøy. Det finnes nullutslippsbiler på markedet i dag og det er viktig at disse gis konkurransefortrinn i forhold til biler som forurenser. Norskproduserte Think er en slik nullutslippsbil.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at reduksjonene på postene 21 og 70 har bidratt til styrking av post 50 Samferdselsforskning. Samlet sett innebærer forslaget en betydelig styrking av FoU-innsatsen over Samferdselsdepartementets budsjett.

Når det gjelder post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., er posten foreslått redusert med 6,6 mill. kroner fra 2002. Bevilgningsnivået for 2003 er om lag det samme som i 2001. Bevilgningen på post 21 ble fordoblet fra 2001 til 2002 fordi det ble satt av midler til tre særskilte og tidsbegrensede formål. Dette gjaldt utredninger knyttet til forsøk med nye modeller for transportforvaltning i byene (5 mill. kroner), utredning av operative og tekniske løsninger for bedret tilgjengelighet for funksjonshemmede til busstransport (4 mill. kroner) og utredning om bredbåndsmarkedet (2,4 mill. kroner).

De to førstnevnte prosjektene videreføres i 2003, men med et lavere bevilgningsbehov. Det er foreslått satt av 3 mill. kroner til disse to formålene i 2003. Nivået på bevilgningen til øvrige utredningsformål vil i 2003 være økt med 1,5 mill. kroner sammenliknet med 2002.

Post 70 er foreslått redusert med 3 mill. kroner sammenliknet med 2002. Dette henger sammen med avviklingen av ordningen med tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport som komiteen og Stortinget tidligere har sluttet seg til, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002). Bevilgningen til forsøk med alternative drivstoffer er foreslått økt fra 2,5 mill. kroner i 2002 til 3,5 mill. kroner i forslaget for 2003, og i sin helhet øremerket nullutslippsteknologi.

Disse medlemmer er derfor godt tilfreds med Regjeringens forslag til samferdselsforskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den mest effektive måten å redusere antallet ulykker er å bevilge mer midler til å utbedre vegstandarden. Utbygging av E6 gjennom Akershus og deler av E18 i Vestfold har ført til en vesentlig nedgang i ulykkesfrekvensen. Dette viser at den beste måte å forhindre ulykker på er - sammen med et lavere avgiftsnivå på bil og bilbruk - et systematisk arbeid for å videreutvikle det norske vegnettet slik at sikkerheten blir bedre. Her mangler det ikke forskningsresultater, men å ta et ansvar for kvaliteten på vegnettet, slik det gjøres i de fleste andre land.

Disse medlemmer viser videre til den forskning som utføres av bilfabrikantene, noe som blant annet har medført både bedre sikkerhetsmessige og miljømessige biler, en forskning som drives uten økonomisk tilskudd fra det offentlige.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), der partiet foreslår en kraftig reduksjon på bilrelaterte avgifter. En reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil medføre en raskere utskifting av dagens bilpark, noe som vil resultere i en mer miljøvennlig og trafikksikker bilpark.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått bevilget 3,5 mill. kroner til forsøk med alternativt drivstoff, noe som først og fremst bør være bilbransjens ansvar. Bilprodusenter, oljeselskaper o.l. arbeider allerede med slik forskning. Disse medlemmer går følgelig imot bevilgningen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere bevilgningen til kap. 1301 med 97,8 mill. kroner, fordelt henholdsvis med 10 mill. kroner på post 21, med 84,8 mill. kroner på post 50 og 3,0 mill. kroner på post 70.

Disse medlemmer vil vise til sine merknader og forslag i dette dokument om økte bevilgninger til investeringer og drift av vegsektoren under kap. 1320, samt Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) som vil gi langt bedre trafikksikkerhet for de forskjellige trafikantene enn flere utredninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er naturlig at Samferdselsdepartementet tar et større ansvar for å utvikle det tematiske satsingsområdet "skjæringspunktet mellom energi og miljø".

Disse medlemmer foreslår at kap. 1300 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 14,5 mill. kroner.

7.3 Kap. 1310 Flytransport

7.3.1 Samandrag

(i 1 000 kroner)

Til kjøp av flyruter er det budsjettert med 401,1 mill. kroner for 2003, nominelt om lag uendret sammenlignet med saldert budsjett 2002. Dette basert på dagens anbudskontrakter i tre måneder og nye anbudskontrakter i ni måneder. I budsjettforslaget er det bl.a. tatt høyde for virkningen av inngåelse av nye anbudskontrakter på det regionale flyruter gjeldende for perioden 1. april 2003 - 31. mars 2006.

7.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandlinga av Innst. S. nr. 269 (2001-2002) Om Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale rutenettet. Komiteflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sier bl.a. følgende om kortbanenettet:

"Fleirtalet føreset at spørsmålet om kor viktig lufttransporten er for distrikta vert nøye vurdert i saka. For delar av Vestlandet og Nord-Noreg er flyet ei kollektiv transportform både internt i landsdelane og fylka, og i høve til landet elles. Avstandar, vanskelege geografiske og vermessige tilhøve og manglande alternative transportformer gjer at flyet er ei viktig transportform. Dette gjeld både det regionale flyplassnettet og stamrutenettet. Utilfredsstillande reisetilbod og høge prisar fører til problem og kostnader både for næringsliv, privatpersonar og det offentlege."

Disse medlemmer vil be om en nærmere vurdering av saken i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at bruk av anbud på kortbanenettet har bidratt til å holde kostnadene nede for både staten og de reisende, samtidig som kvaliteten har blitt bedre.

Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at i det første året under Samarbeidsregjeringen har konkurransen innen luftfarten blitt styrket og prisene har gått ned. Den positive utviklingen kan i stor grad tilskrives Regjeringen. Regjeringen støttet fjerningen av bonuspoeng på innenlandsruter og inngikk innkjøpsavtaler for staten som stimulerer til konkurranse.

Disse medlemmer konstaterer at en bedring av situasjonen i luftfarten faller sammen med fjerning av passasjeravgiften 1. april 2002. Statsbudsjettet for 2002 innebar en avgiftslettelse for luftfarten i størrelsesorden 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at lufttrafikken etter en periode med kraftig fall har vist en bedre utvikling den siste tiden. En økning i lufttrafikken er viktig for å bedre Luftfartsverkets økonomi og muligheten til å oppgradere og bygge ut de regionale lufthavnene.

Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot denne nødvendige lettelsen for luftfarten som bidrar til å bedre Luftfartsverkets muligheter til å oppgradere og bygge ut de regionale lufthavnene.

Disse medlemmer er overrasket over at disse partiene står for en politikk som gjør det vanskeligere å opprettholde det regionale luftfartstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet en rekke ganger, sist i forbindelse med anbudsrunden på kortbanenettet, forslo at flyprisene skulle reduseres med 30 pst. Det ble det ikke flertall for til tross for at flertallet i samferdselskomiteen erkjenner at høye flypriser fører til problem og kostnader for både reiseliv, privatpersoner og det offentlige.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjøre noe med disse problemene så snart som mulig. En reduksjon av flyprisene med 30 pst. på kortbanenettet er kostnadsberegnet til 250 mill. kroner. Det er fullt mulig å reforhandle avtalen med flyselskapene om en reduksjon av flyprisene på 30 pst. med virkning f.o.m. 2004, slik at kostnadsøkningen kan tas med i budsjettet for neste år.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen ta opp forhandlinger med flyselskapene om reduksjon av flyprisene med 30 pst. på kortbanenettet f.o.m. 1. januar 2004."

7.4 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

7.4.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Sammenlignet med saldert budsjett 2002 er det for 2003 budsjettert med en økning på 155,4 mill. kroner eller 145,1 pst. i tilskuddet til regionale flyplasser. I hovedsak er dette knyttet til økt tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser. Økningen er nødvendig for å oppheve ubalansen mellom inntekter og utgifter på de bedriftsøkonomisk ulønnsomme regionale flyplassene. Samtidig er økningen nødvendig for å få etablert Luftfartsverket som selskap med en forsvarlig åpningsbalanse. Økt statlig kjøp er nødvendig uavhengig av spørsmålet om ny tilknytningsform for Luftfartsverket.

7.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen konstaterer at økonomien i heile Luftfartsverket, medrekna dotterselskapet OSL, er kraftig svekka dei seinare åra, m.a. på grunn av stor trafikk­nedgang. Komiteen er difor samd i at kjøp av lufthamntenester på ikkje lønsame statlege regionale flyplassar vil vere avgjerande for økonomien for Luftfartsverket. Det vil òg vere viktig å sikre at Luftfartsverket har inntekter som står i høve til utgiftene slik at det kan etablerast ein forsvarleg opningsbalanse, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

7.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

7.5.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Luftfartstilsynets driftsbudsjett, kap. 1313 post 1, foreslås bevilget med 116,3 mill. kroner for 2003, en økning på 3,7 mill. kroner eller 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Det ble i 2002 satt en ramme på 145 årsverk i tilsynet.

Inntektskapitlet, kap. 4313, foreslås bevilget med 84,6 mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 43,6 mill. kroner eller 106,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Økningen skyldes bl.a. at Samferdselsdepartementet foreslår at det fra og med 2003 innføres et sikkerhetsgebyr på fire kroner pr. passasjer, noe som vil øke gebyrinntektene med om lag 40 mill. kroner i 2003.

7.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Luftfartstilsynet har ekspandert kraftig siden etableringen, blant annet ved en økning i årsverk fra 100 årsverk i 2000 til 140 årsverk i 2001 og til 145 årsverk i 2002. Denne oppbyggingen har gått for raskt, og uten tilstrekkelig krav til effektivitet og produktivitet. Det er grunnlag for å effektivisere organisasjonen, blant annet gjennom produktivitetskrav. Eventuell satsing på nye områder, må baseres på effektivisering uten økning av antall årsverk.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i kap. 1313 post 1 på 12 mill. kroner.

7.6 Kap. 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane

7.6.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane foreslås bevilget med 23 mill. kroner for 2003, en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Dette bl.a. på grunn av økte ressursbehov som følge av at oppgaver i jernbanesektoren er tillagt kommisjonen.

7.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB) er økt med 2,8 mill. kroner og at økningen er knyttet til at HSLBs ansvarsområder er utvidet til også å gjelde jernbanesektoren.

Flertallet slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane ble styrket betydelig ved budsjettbehandlingen for 2002. Bakgrunnen for dette var at kommisjonen også fikk ansvaret for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å øke bevilgningene ytterligere for 2003. I tillegg vil disse medlemmer hevde at effektiviseringspotensialet ikke er tatt ut i tilstrekkelig grad, og fremmer derfor forslag om en reduksjon på 5,0 mill. kroner.

7.7 Kap. 1315 og 4315 Etablering av Luftfartsverket som AS/Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket

7.7.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) legges fram forslag om å omdanne forvaltningsbedriften Luftfartsverket til et statlig eid aksjeselskap fra 1. januar 2003. Under kap. 1315 post 90 Egenkapital foreslås bevilget 7 616,3 mill. kroner og under kap. 4315 post 90 og 91 henholdsvis 325,6 mill. kroner og 7 290,7 mill. kroner.

7.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at de foreslåtte bevilgninger under kap. 1315 post 90 og 4315 postene 90 og 91 behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).

Komiteen viser ellers til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

7.8 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

7.8.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) foreslås kap. 4312 post 90 Avdrag på lån foreslås bevilget med 390,0 mill. kroner for 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), jf. omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap, vises det til at det ønskelig at Oslo Lufthavn AS innrømmes tre års avdragsfrihet på dets statslån, og det foreslås således at avdrag reduseres til null i 2003.

7.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at kap. 4312 post 90 Avdrag på lån behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).

7.9 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

7.9.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Med bakgrunn i vilkår i låneavtale foreslås det bevilget 463 mill. kroner over kap. 5619 post 80 for 2003, jf. ellers kap. 4312 Oslo Lufthavn AS.

7.9.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

7.10 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

7.10.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Til vegformål er det over kap. 1320 og 1322 totalt foreslått et samlet budsjett på 11,4 mrd. kroner, en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst. målt mot saldert budsjett 2002. 250 mill. kroner av økningen er statslån til Svinesundsforbindelsen AS, jf. kap. 1322, som skal forestå utbygging og innkreving av bompenger for den norske delen av Svinesundsprosjektet.

Budsjettforslaget for Statens vegvesen, jf, kap. 1320, innebærer en økning på 226,3 mill. kroner eller 2,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Innenfor vegbudsjettet er satsingen på kollektivtiltak økt. For øvrig er trafikksikkerhetstiltak gitt særlig høy prioritet. Drift og vedlikehold samt rasjonell anleggsdrift for igangsatte anlegg er også prioritert.

Etter de to første årene av planperioden 2002-2005 er oppfølgingen på 47,1 pst. for de statlige bevilgningene. Etterslepet er om lag 1 400 mill. kroner i forhold til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan. Etterslepet er i hovedsak knyttet til investeringene, mens bevilgningsnivået for drift, vedlikehold og trafikksikkerhet er om lag på nivå med handlingsprogrammet. Det er allikevel funnet rom for oppstart av flere nye prosjekter på stamvegnettet, men færre enn forutsatt i handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. Programmet for legging av fast dekke på riksveger med grusdekke foreslås sluttført. Også innsatsen rettet mot rassikring er foreslått styrket.

Det foreslås en sterk økning av kollektivinnsatsen innen Statens vegvesens budsjett.

I et tillegg til St.prp. nr. 1 (2002-2003) vil det bli nærmere redegjort bl.a. for budsjettmessige konsekvenser i samband med etableringen av Staten vegvesens produksjonsvirksomhet som statsaksjeselskap fra 1. januar 2003.

Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås bevilget med 301,1 mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 29,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Som følge av stor usikkerhet knyttet til inntektene av de gebyrbelagte tjenester, foreslås det at merinntektsfullmakten for posten videreføres.

Kostnadene ved omorganiseringen av Statens vegvesen er omtalt i St.prp. nr. 60 (2001-2002). Produksjonsvirksomheten utskilles i et statsaksjeselskap 1. januar 2003. Kostnaden ved omdanningen i 2002 anslått til å være 135 mill. kroner. For forvaltningsområdet er kostnadene ved omorganiseringen anslått til 120 mill. kroner i 2002 og om lag 190 mill. kroner i 2003.

For ytterligere å utvikle og styrke korridortankegangen i transportplanarbeidet foreslår Samferdselsdepartementet å endre stamvegkriteriene. Det legges opp til at stamvegnettet blir forlenget med 1 143 km til 8 597 km.

Samferdselsdepartementet foreslår at rv 7 over Hardangervidda og rv 50 mellom Hol og Aurland holdes vinteråpne. Spørsmålet om fortsatt vinteråpne veger foreslås tatt opp til ny vurdering i forbindelse med budsjettet for 2007.

Samferdselsdepartementet vil tilrå at det ikke legges opp til ytterligere statlige finansieringsordninger for store fylkesveg prosjekter.

I etatstyringen av Statens vegvesen legger Samferdselsdepartementet stor vekt på å få den nødvendige rapportering om kostnadsutviklingen for store vegprosjekter.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m.

Det vert for 2003 foreslått ei løyving på 5 502,2 mill. kroner på post 23. Dette utgjer ei nominell auke på 190,2 mill. kroner (3,6 pst.) i høve til saldert budsjett for 2002. Sum løyving for 2002 og forslag 2003 på post 23 utgjer 49,9 pst. av handlingsprogram 2002-2005.

Tiltak retta mot trafikktryggleik er prioritert høgast. Dette gjeld tiltak innan trafikant- og kjøretøyområdet, drift og vedlikehald og investeringar. Deretter er det prioritert å sette inn tiltak for å bevare vegkapitalen.

Post 24 Statens vegvesens produksjon

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er avkastningen for Statens vegvesens produksjon satt til 110 mill. kroner for 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) foreslår Regjeringen å nullstille bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon, jf. kap. 1321 og 4321.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås bevilget 4 568,4 mill. kroner til riks­veginvesteringer over post 30 Riksveginvesteringer. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er post 31 Rassikring slått sammen med post 30. I forhold til saldert budsjett 2002 gir forslaget for 2003 en nominell reduksjon på 143,8 mill. kroner eller 3,1 pst.

Summen av bevilgningene på post 30 og 31 i 2002, sammen med forslaget for 2003, utgjør 44,5 pst. av rammen for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

For 2003 forutsettes om lag 2 015 mill. kroner stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Annen finansiering i 2002 og 203 utgjør 47,1 pst. av det som er lagt til grunn for perioden 2002-2003.

Innen post 30 er det i tillegg til trafikksikkerhetstiltak, prioritert midler for å sikre at igangværende anlegg blir drevet rasjonelt og at støykravene i grenseforskriften etter forurensningsloven innfris. I tillegg til sterk økning av tiltak for kollektivtransporten er det lagt vekt på å følge opp statlige forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler og fullføre programmet med å legge fast dekke på riksveger med grusdekke. Den samlede innsatsen til rassikring i forslaget for 2003 medfører en prioritering i samsvar med handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Med budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for 2003 vil bindinger knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter utgjøre 5,8 mrd. kroner pr. 1. januar 2004, hvorav 4,6 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkludert refusjoner vil de totale bindinger pr. 1. januar 2004 utgjøre om lag 7 mrd. kroner. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven og vedtatte bompengepakker.

Det foreslås nyttet om lag 430 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2003, hvorav 370 mill. kroner bevilges over statsbudsjettet. Dette er en økning på 30 mill. kroner fra 2002. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 51 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Det foreslås nyttet om lag 360 mill. kroner til bygging av gang- og sykkelveger i 2003, hvorav 240 mill. kroner bevilges over statsbudsjettet. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 43 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Det foreslås bevilget om lag 240 mill. kroner over post 30 til særskilte kollektivtransporttiltak i 2003. Dette er en økning på 60 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2002. Totalt går Regjeringen inn for at det blir benyttet om lag 780 mill. kroner til særskilte tiltak for kollektivtransporten innen Statens vegvesens virkeområde i 2003, mot om lag 540 mill. kroner i 2002. Forslaget for 2003 sammen med bevilgningen i 2002 gir en oppfølgingsgrad på i overkant av 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Regjeringen ønsker særlig å styrke kollektivtransporten i de fire storbyområdene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Samferdselsdepartementets vurdering av egenandelen ved tildeling av storbymidler over riksvegbudsjettet vil bli presentert i budsjettet for 2004.

Det forutsettes nyttet om lag 330 mill. kroner til særskilte miljø- og servicetiltak i 2003. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 46 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Totalt forutsettes nyttet om lag 550 mill. kroner til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2003, hvorav 420 mill. kroner foreslås bevilget over statsbudsjettet. Dette er en økning av de statlige midlene fra 2002 på 45 mill. kroner. Sammen med bevilgningen i 2002 gir forslaget for 2003 en oppfølgingsgrad på 42 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005, som er i tråd med fylkeskommunenes prioriteringer.

Det foreslås satt av 70 mill. kroner til opprusting av eksisterende tunneler i 2003. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 52 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Det foreslås satt av 35 mill. kroner til nasjonale turistveger i 2003. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 49 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Post 33 Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift

Det vert foreslått bevilget 121,9 mill. kroner over post 33 i 2003, dvs. en nominell økning på 68,9 mill. kroner eller 130 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 42 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner på post 35 Vegutbygging i Bjørvika.

Post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

Det foreslås en bevilgning på 1 091,3 mill. kroner til post 72 for 2003. Dette er om lag det samme som for 2002. For 2003 legges det opp til å videreføre tilbudet som i 2002.

Det arbeides med effektivisering av riksvegferjedriften, bl.a. med grunnlag i en vurdering av effektiviseringspotensial i riksvegferjedriften utført av Samferdselsdepartement og Vegdirektoratet. Effek­tivi­serings-­potensialet har nær sammenheng med muligheten for reduserte mannskapskostnader, flerårige driftsavtaler med ferjeselskapene, og mer konkurranseutsetting ved bruk av anbud. Samferdselsdepartementet legger opp til at det i løpet av 2003 lyses ut flere riksvegferjesamband på anbud, og at anbud i løpet av noen år vil utgjøre en betydelig del av avtaleformen i riksvegferjedriften. Samferdselsdepartementet har som målsetting å utarbeide et felles betalingssystem på bompengestasjoner og ferjer innen 2005.

For 2003 foreslås det at Vegdirektoratet gis fullmakt til å stille statsgarantier for inntil 135 mill. kroner for andre prioritetslån. Totalsummen for nytt og gammelt ansvar skal pr. 31. desember 2003 ikke overstiger 1 205 mill. kroner.

7.10.2 Komiteens generelle merknader til vegformål

Komiteen vil understreke viktigheten av rasjonell framdrift ved bygging av veganlegg ved at man ikke får unødvendige stopp i framdriften, og viser til merkostnader som slike stopp kan medføre.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at vegsystemet i store delar av landet lir av manglande vedlikehald og oppgradering. Særleg gjeld dette det sekundære riksvegnettet, men og delar av stamvegnettet. Det er derfor behov for å ruste opp vegnettet over heile landet. I dei tett folkesette områda må det satsast ekstra på kollektivtransport.

Vi treng velfungerande transportkorridorar som bind regionar og sentrale strøk saman, og som gir god tilknyting mellom Noreg og utlandet. På same måten er det viktig med eit godt sekundærvegnett for å redusere transportkostnader og auke regulariteten for næringstransport over heile landet. Skal vi dra nytte av det mangfaldet av verksemder og kompetanse som finst, må tilførselsvegane internt i fylka ha god standard. Sekundære riksveger og fylkesveger betyr mykje for å sikre busetnaden og vere transportnett for viktig eksportretta industri

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen bevilger mer til vegformål. Økte vegbevilgninger er viktig for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 11 443,7 mill. kroner til vegformål og har merket seg at dette er en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for i år.

Disse medlemmer viser til avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet for 2003. Bevilgningen til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, økes der med 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003). En kraftig satsing på vegbygging bidrar til å realisere målsettingen om at alle deler av landet skal ha en moderne infrastruktur

Disse medlemmer vil understreke den avgjørende betydningen en godt utbygget infrastruktur innen samferdselssektoren har for sysselsetting og bosetting i distriktene. Med lange avstander og spredt bosetting er Norge som nasjon avhengig av et godt transporttilbud. I tillegg innebærer de økte vegbevilgningene å bedre rammebetingelsene for næringslivet.

Disse medlemmer mener videre det må være en hovedoppgave å legge de transportpolitiske forutsetningene slik til rette at det eksisterende næringsliv fortsatt skal finne det mulig å drive sin virksomhet. I tillegg kommer økte bevilgninger miljøet, framkommeligheten og sikkerheten til gode.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene som bevilges til vegformål. Det er en økt satsing på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport i byområder.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale forslag til auke under kap. 1320 Statens vegvesen med 80 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet, det framlagte budsjett vil på ingen måte nå et slikt mål.

Samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, der kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesutviklingen negativ. Det er en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge. Når det gjelder de største byene, vil et bedre hovedvegnett gi bedre miljø, mindre støy og utslipp til luft, færre ulykker, bedre fremkommelighet og bedre transportøkonomi.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene av denne politikken er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen som enten er permittert eller ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gå tapt.

Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring. Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår å auke løyvingane til vegformål under kapittel 1320 med 750 mill. kroner, som blir fordelt slik:

• – 470 mill. kroner til riksveginvesteringar, av dette ca. 100 mill. kroner til gang- og sykkelvegar (post 30)

• – gjeninnføre posten for rassikring og styrkje denne med 250 mill. kroner (post 31)

• – 50 mill. kroner til riksvegferjedrift (post 72)

20 mill. kroner som Regjeringa foreslår til vegutbygging i Bjørvika blir av denne medlemen omdisponert til andre formål i budsjettet.

Denne medlemen meiner at ferjetrafikken må reknast som ein del av vegen. Riksvegferjer skal på sikt bli gratis. Det må bli auka frekvens og meir nattferjer.

Stamvegnettet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa utvidar stamvegnettet med 1 143 km. Fleirtalet peikar på at ein i høve til NTP berre har ei oppfyllingsgrad på 39,8 pst. halvvegs i planperioden når det gjeld stamvegar. Fleirtalet er skeptiske til utvidinga av stamvegnettet utan at nivået på løyvingar aukar og før standarden på det eksisterande stamnettet er heva.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet viser elles til sine generelle merknader i kap. 5 i innstillinga.

Desse medlemene peiker likevel på at det er nødvendig med ei kontinuerlig vurdering av stamvegnettet. Desse medlemene vil understreke at det er ein føresetnad at utviding av stamvegnettet medfører auka løyvingar. Desse medlemene føreset at Regjeringa legg dette til grunn i sitt arbeid med prioriteringar til statsbudsjettet for 2004. Desse medlemene ber Regjeringen gi ei vurdering i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om korleis Regjeringa har tenkt å følgje opp utvidinga av stamvegnettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til Regjeringens forslag til utvidelse av stamvegnettet. I følge statsbudsjettet for 2003 vil dagens stamvegnett utvides med ytterligere 1 143 kilometer, til 8 597 kilometer. Disse medlemmer mener at utvidelsen vil gi bedre muligheter for å styre og samordne innsatsen på viktige, fylkeskryssende transportruter og samt legge til rette for å utvikle transportkorridorer hvor veg-, bane- og sjøtransport kan ses i sammenheng.

Disse medlemmer støtter Regjeringens mening om det ikke nødvendigvis bør være bare én rute mellom landsdeler. Hvis flere vegruter har stor betydning for transporten mellom landsdeler, må det være riktig at disse får samme styring fra sentralt hold, med de muligheter for styrket samordning som dette gir.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet stør Regjeringen sitt forslag til utviding av stamvegnettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå inn for utvidelsen av stamvegnettet, men ser ikke hensikten med to helt parallelle stamveger Hemsedal og Valdres, og mener at ny stamveg rv 7 bør følge rv 7 hele vegen og ikke svinge av og inn på rv 52 Hemsedal.

Disse medlemmer forslår:

"Ny stamvegtrase rv 7 skal følge rv 7 hele vegen Hønefoss-Bergen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en utvidelse av stamvegnettet vil bidra til å vanne ut forskjellene mellom stamveger og det øvrige riksvegnettet. En utvidelse vil heller ikke føre til bedre veger, så lenge det ikke følger med midler til utbedring av vegene som er foreslått oppgradert.

Disse medlemmer vil derfor gå i mot Regjeringens forslag til utvidelse av stamvegnettet, med to unntak, rv 52 Gol-Borlaug og rv 70 Kristiansund-Oppdal.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende forslag:

"Rv 4 Oslo-Mjøsbrua, rv 5 Førde-Florø, rv 9 Kristiansund-Haukeligrend, rv 13 Jøsendal-Voss, rv 15 Eid-Måløy, rv 35 Hønefoss-Hokksund, rv 36 Seljord-Eidanger, rv 92 Karasjok-Karigasniemi, rv 150 Hovin -Tjernsmyr, Store Ringvei oppgraderes ikke til stamveger."

Finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 134 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:77 (2001-2002). Flertallet viser til følgende flertallsmerknad:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at for en del bompengefinansierte vegprosjekt er satsene blitt betydelig høyere enn forutsatt og representerer en betydelig utgift for lokalbefolkning og næringsliv.

Flertallet vil be Regjeringen vurdere en ordning om å innføre maksimalsatser for bompengeprosjekter.

Flertallet mener det bør vurderes løsninger for vegprosjekter som har svært høge bompengesatser, men slik at innkrevingsperioden kan opprettholdes. Gjeldssanering slik det har vært benyttet for andre samferdselsprosjekter, bør vurderes."

Flertallet viser videre til at en enstemmig komité ba Regjeringen om følgende:

"Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 foreta en gjennomgang og vurdering av finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter."

Flertallet finner ikke gjennomgangen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) tilfredsstillende, og vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan med en gjennomgang av finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er fullt ut tilfreds med Regjeringens gjennomgang av finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter, men vil ikke motsette seg at ordningen på nytt blir belyst ved neste rullering av Nasjonal transportplan.

7.10.3 Merknader frå komiteen til post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger mv.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er tilfreds med at Statens vegvesen sitt drifts- og vedlikehaldsbudsjett etter to år er i samsvar med handlingsprogrammet for 2002-2005. Full måloppnåing er med på å styrke vedlikehaldet av vegkapitalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil satse på vegvedlikehold og viser til sitt alternative budsjett der Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen under post 23 med 800 mill. kroner.

Disse medlemmer vil i sitt forslag innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å øke bevilgningen under post 23 med 583,975 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik II sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at effektiv drift må tilstrebes uansett organisasjonsform. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag innenfor vedtatt budsjettramme for rammeområde 18, der aktiviteten i Statens vegvesen er noe redusert.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 1320 post 23 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 5 472,2 mill. kroner.

Vintertjenesten på rv 7 over Hardangervidda og rv 50 Aurland-Hol

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til vinterdrift av rv 7 over Hardangervidda og rv 50 mellom Hol og Aurland.

Disse medlemmer har merket seg at Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning har igangsatt et forsknings- og utredningsarbeid om villreinen og vinterdrift av rv 7 og at resultatet vil foreligge i 2006. Etter denne utredningen vil det være naturlig å vurdere eventuell bygging av miljøtunneler på strekningen.

Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens forslag om å holde rv 50 mellom Aurland-Hol vinter­åpen mellom kl. 08.00 og kl. 22.00. Disse medlemmer er glad for at man i begrunnelsen for vintertjenesten legger vekt på vilkårene for lokalt næringsliv da de er avhengige av vinteråpen veg.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet deler Regjeringa sine vurderingar av vintertrafikken på rv 7. Vegen bør ikkje haldast oppe for ein kvar pris. Desse medlemene meiner at sikkerheita må vera i fokus.

Desse medlemene syner til at det er viktig at komiteen får framlagt for seg dokumentasjon etter at utgreiingsarbeidet er sluttført i 2006, slik at grunnlaget om vinteropen rv 7 blir gjort på breiast mogleg grunnlag. Samstundes er det viktig å få framlagt eit plan­grunnlag for eventuelt bygging av miljøtunnelar på vidda og at villreinstamma si framtid blir avklart i høve nasjonale og internasjonale plikter. På den andre sida vil desse medlemene peika på kor viktig rv 7 er for aust-vest-transporten og for Hallingdals- og Hardangerregionen spesielt.

Desse medlemene meiner at rv 50 burde ha same moglegheit til vinterdrift som rv 7, ikkje som no med restriksjonar på kolonnekøyring og nattestenging. Denne aust-vest-korridoren som fram til Lærdalstunnelen vart bygd, var alternativ stamveg, vil ikkje utan same vilkår syna trafikktal og regularitet som burde liggje til grunn for vegval i 2006/2007. Desse medlemene vil difor oppmode departementet om å sjå på om løyvingar allereie for inneverande vinter kan nyttast på ein kostnadseffektiv måte slik at kolonnekøyring og nattopen veg vert mogleg på rv 50. I alle høve snakkar ein om små summar som skal til for å gi samanlignbare vintertrafikktal.

Desse medlemene syner til det forsking og utgreiingsarbeid som skal pågå nokre år, og at mellombelse løysingar bør vera best mogleg, er grunn god nok til å imøtekome dette ynskje. Det er viktig at landets største reiselivsregion, som er avhengig av ein marknad på begge sider av fjellet, har forutsigbare rammevilkår. Konkurransen opp mot andre regionar, som gjennom år har fått store samferdselsutbetringar, er ei stor utfordring i seg sjølv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke det internasjonale ansvaret Norge har for forvaltning av villrein. 90 pst. av den europeiske villreinbestanden befinner seg i Norge.

Disse medlemmer viser til at en nylig utgitt rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) kritiserer Norge for ikke å ta nok hensyn til villreinen. Det vises i rapporten til at den norske bestanden av villrein er under hardt press fra ulike former for utbygging og arealdisponeringer. Spesielt simler med kalv skyr områder med mye ferdsel og annen forstyrrelse.

Disse medlemmer har merket seg at de miljøfaglige myndighetene, i dette tilfelle Direktoratet for naturforvaltning, sterkt går inn for å vinterstenge rv 7 over Hardangervidda for trafikk av hensyn til villreinbestanden. Disse medlemmer har merket seg at forskning fra blant annet Norsk institutt for naturforsk­ning (NINA) viser at i en sone på 7 km på begge sider av rv 7 er det langt mer lav enn ellers i området fordi reinen ikke beiter der. Dette viser at vegen utgjør en barriere i terrenget. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning vil vinterdrift av rv 7 over Hardangervidda utgjøre en barriere for villreinens bruk av vidda, og dermed hindre en god utveksling av villrein mellom Nordfjella og Hardangervidda.

Disse medlemmer vil også peke på at trafikktellingene viser at rv 7 over Hardanger i første omgang er en turistveg med sommertrafikk.

Disse medlemmer vil også peke på de vanskelige sikkerhetsmessige forhold vinteråpning av rv 7 over Hardangervidda fører med seg.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Rv 7 over Hardangervidda stenges for vintertrafikk."

7.10.4 Komiteens merknader til post 30 Riksveg­investeringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer av post 30 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 1320 post 30 bevilges med 4 728,4 mill. kroner, en økning på 160 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett der det er foreslått å auke løyvingane under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringar med 80 mill. kroner. Desse løyvingane skal først og fremst gå til tiltak som aukar framkomst. Løyvingane vert fordelt slik:

Desse medlemene vil i sitt forslag innan vedteken ramme for rammeområde 18 foreslå å auke løyvinga under post 30 med 115 mill. kroner i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag.

Desse medlemene viser til at avtalen mellom regjeringspartia gav mindre pengar til samferdsel. Desse medlemene foreslår følgjande fordeling innafor vedteken ramme:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen til veginvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag ligger ca. 1,2 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan. Når Regjeringen i Semerklæringen gikk inn for å øke vegbevilgningene med 600 mill. kroner pr. år utover NTP, vil det fortsatt være et betydeleg etterslep ved utgangen av 2003. Dette er ikke akseptabelt.

Disse medlemmer vil vise til en felles merknad fra alle partier i komiteen, unntatt Sosialistisk Venstreparti, under budsjettbehandlingen for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002)), side 42, der dette flertallet hevdet at:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det er store udekkede behov innen utbyggingen av veisektoren. Samtidig er det et stort etterslep i forhold til vedlikehold av veinettet, noe som fører til en forringelse av veikapitalen.

Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at bevilgningsnivået til veisektoren økes i de kommende årene."

Disse medlemmer må konstatere at komiteens instruks ikke er blitt fulgt av Regjeringen. Riktignok er de samlede bevilgningene øket fra 10,9 mrd. kroner til 11,4 mrd. kroner fra 2002 til 2003. Men økningen er lik null når foreslåtte baneprosjekter som er ført opp i vegbudsjettet for 2003 trekkes fra. Den økningen som ble forlangt av en nesten enstemmig komité er ikke fulgt opp.

Disse medlemmer vil derfor satse veginvesteringer og foreslo å øke bevilgningene til veginvesteringer i sitt prinsipale budsjettforslag med 2,8 mrd. kroner, og fordelt slik:

Disse medlemmer foreslår å øke post 30 med 2 mrd. kroner innenfor vedtatt ramme, men viser til at Fremskrittspartiets prinsipale forslag innebar en økning på 2,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil foreslå følgende økninger på stamvegruter og det øvrige riksvegnett innenfor vedtatt ramme for område 18:

Fremskrittspartiets forslag til økninger på stamvegruter innen vedtatt ramme for område 18

Fremskrittspartiets forslag til økninger på øvrig riksvegnett innen vedtatt ramme for område 18

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med Høyre og Kristelig Folkeparti og støtter forslaget om øke post 30 med 160 mill. kroner når det primære forslaget er falt.

Disse medlemmer viser ellers til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger på stamveger (1,8 mrd. kroner), jf. ellers omtaler under enkelte stamruter:

Fremskrittspartiets prinsipale forslag, tilleggsforslag for stamvegruter

Disse medlemmer viser ellers til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger på det øvrig riksvegnett (1 000 mill. kroner), fordelt på fylker slik det går fram av tabellen.

Fremskrittspartiets prinsipale forslag, tilleggsforslag for det øvrige riksvegnett

Disse medlemmer viser til at i tillegg kommer Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å bevilge 240 mill. kroner over post 30 til investeringer i kollektivtransport, og forventer at disse midlene brukes til veginvesteringer i de områder hvor disse er krevd inn i form av bompenger fra bilistene. Alle midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner bør brukes til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger slik som foreslått i det fremlagte statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke satsingen på vegbygging i distriktene. I mange områder eksisterer det ikke andre og mer miljøvennlige alternativer enn vegtransport.

Disse medlemmer vil også kutte i bevilgninger til vegsektoren i områder hvor jernbanene har sine fortrinn, og der vegutbyggingen kommer i konflikt med hensynet til nasjonale og internasjonale natur- og miljøverdier.

Disse medlemmer viser til at over 28 pst. av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder er kortere enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn 1 kilometer. En vesentlig andel av disse kunne godt ha skjedd med sykkel.

Det største hinderet folk flest har for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene, er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene. Det er forbundet med stor risiko for liv og helse å benytte sykkel i byene i rushtidene, på grunn av mang­lende sykkelstier. På denne måten medfører bruk av sykkel ikke en innsparing, men en øking, av helsebudsjettet. Erfaringer fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan utvikles med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging legges til grunn.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til gang- og sykkelstier med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer vil at midlene til rassikring skal bevilges over egen post på budsjettet, og trekker derfor ut 191,6 mill. kroner fra post 30 innenfor vedtatt ramme.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at post 30 reduseres med 626,6 mill. kroner og bevilges med 4 091,8 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er behov for ein kraftig auke i løyvinga til investeringar i det sekundære riksvegnettet i høve til Regjeringa sitt forslag. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der løyvingane til riksveginvesteringar aukast med 470 mill. kroner over post 30. Innanfor den fylkesfordelte ramma skal om lag 100 mill. kroner brukast til gang- og sykkelvegar.

Det er eit skrikande behov for å gjere noko med vegstandarden mange stader, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Ved fordelinga av auka riksveginvesteringar, legg denne medlemen blant anna vekt på fylke som har dårleg vegstandard, behov for utbetring av flaskehalsar og mange vegar som er rasutsette.

Denne medlemen foreslår ein auke i rammene til fylka slik det går fram av tabellen:

Fordeling av auka riksvegløyvingar:

For dei to fylka Oslo og Akershus blir det foreslått å auke løyvingane til kollektivtransport i staden for auka vegløyvingar.

Denne medlemen meiner at fylkeskommunane må disponere desse midlane ut frå dei prioriteringane fylkeskommunane har gjort. Denne medlemen meiner og at midlane må kunne brukast på viktige stamvegstrekningar dersom fylkeskommunane ynskjer det. Til dømes er dette aktuelt i Nordland når det gjeld oppstart av Lofast. Tilsvarande kan og vere aktuelt i andre fylke. Denne medlemen legg difor ikkje inn forslag til disponering av midlane under dei einskilde ruter eller fylker.

Rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Det opprettes ny post 31 Tilskudd til rassikring, på statsbudsjettet. Midlene kan nyttes til viktige ras­sikringstiltak på både fylkesveger og riksveger."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å slå sammen post 31 Rassikring med post 30. Det ville medføre at øremerkede midler til rassikring faller bort. Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Bondevik I som prioriterte å øremerke midler til rassikring i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det ble i samme budsjett vedtatt å utarbeide en nasjonal plan for rassikring. Disse medlemmer viser til at det i mange regioner, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge er store behov for rassikringstiltak. En øremerket post på statsbudsjettet vil bidra til en hurtigere gjennomføring av rassikringsarbeidet i de mest rasutsatte deler av landet.

Disse medlemmer vil peke på at rasfaren er stor langs mange norske veger. Rasfarlige strekninger skaper stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for dem som må sende unger avgårde på en rasfarlige skoleveg.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti ser positivt på at løyvingane til rassikring vert auka. Desse medlemene meiner det viktig å prioritere rassikringssprosjekt framover, men stør Regjeringa si vurdering om å innlemme midlane som ein del av dei ordinære midlane til riksveginvesteringar. Desse medlemene syner til det faktum at grenseoppgangen mellom rassikringsprosjekt og andre vegprosjekt er stadig meir flytande. Desse medlemene ønskjer likevel å verte grundig orientert om rassikringsprosjekt i komande proposisjonar, inkludert større vegprosjekt som har rassikrings­element i seg. Desse medlemene vil og peike på at rassikringsprosjekt ikkje kan vurderast ut frå nytte-kost på same måte som andre samferdselsprosjekt då det må leggjast monaleg større vekt på at rassikring i stor grad handlar om å skape tryggleik for folk i kvardagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår at post 31 Rassikring fjernes og legges inn under det ordinære investeringsbudsjettet. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være en egen post for rassikring, og foreslår at denne opprettholdes med en bevilgning på 200 mill. kroner. Dette vil oppfylle de løfter Fremskrittspartiet ga ved behandlingen av Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiforeslår å øke satsingen på rassikring kraftig ved at midlene til rassikring økes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også at midlene fortsatt skal øremerkes, og bevilges over egen post. Den samlede satsingen på rassikring i Sosialistisk Venstrepartis prinsipale forslag til budsjett er på 291,6 mill. kroner.

Disse medlemmer vil i sitt forslag innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å bevilge ny post 31 Tilskudd til rassikring, med 251,6 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har merka seg at Regjeringa foreslår å fjerne eigen post for rassikring. Regjeringa foreslår i staden å slå saman post 31 Rassikring med post 30. Denne medlemen meiner at satsing på rassikring vil vere viktig tryggingstiltak for dei som ferdast langs vegen og skape meir stabile transportvilkår. Senterpartiet vil oppretthalde eigen post for rassikring med ei løyving på 250 mill. kroner.

Denne medlemen vil foreslå ein slik auke i rammene til fylka:

Fordeling av auka løyvingar til rassikring

7.10.4.1 Merknader til stamvegruter/prosjekt

Rute 1 E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo

E6 Assurtjern-Klemetsrud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtale om økning av midler under post 30, og foreslår at 10 mill. kroner av økningen går til sterkningen Assurtjern-Klemetsrud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil kutte bevilgningen til E6 Assurtjern-Klemetsrud med 130 mill. kroner. Vegen vil lede mer trafikk inn i områder som allerede er sterkt plaget av luftforurensning. Disse medlemmer går for en økt satsing på jernbane og annen kollektivtransport på denne strekningen.

Rute 2 E6 Oslo-Trondheim

E6 Skjerdingstad-Jaktøyen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil kutte bevilgningen til E6 Skjerdingstad-Jaktøyen med 150 mill. kroner. Vegen kommer i konflikt med Gaulavassdraget som er vernet og vil ødelegge mye verdifull dyrket mark.

Rute 3 E6 Trondheim-Fauske med tilknytninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det arbeid som pågår for å få en akseptabel trafikkløsning for E6 gjennom Fauske sentrum.

Flertalletviser til avtale om økning av midler under post 30, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til rute 3, E6 Trondheim-Fauske med tilknytninger, med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner til kurveutbedring ved E6 ved Langstein i Nord-Trøndelag. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn at rute 3 ble øket med 5 mill. kroner til dette prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner det ikke riktig å prioritere prosjektet E6 Jevika-Selli på dette års budsjett, og vil kutte bevilgningen med 115 mill. kroner.

Rute 4 E6 Fauske-Nordkjosbotn med tilknytninger

Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enige om å starte fullføringen av Lofast i 2003 og foreslår bevilget 35 mill. kroner til prosjektet i 2003.

Flertallet viser til at Regjeringen nylig har gjennomført statlig reguleringsplan på parseller på traséen for Lofast og at plansituasjonen nå er avklart. Det er også gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet.

Flertallet forutsetter at departementet orienterer Stortinget om det endelige kostnadsoverslaget basert på den eksterne kvalitetssikringen før anleggstart og så snart som mulig i vårsesjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler under post 30, jf. kap. 5.1 i innstillingen.

Rute 6 E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo

E18 Sekkelsten-Krosby

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) der det heter:

"I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 68 (2001-2002), åpner flertallet i samferdselskomiteen for å framskynde anleggsstart på parsellen Sekkelsten - Krosby under forutsetning av at dette ikke fører til urasjonell anleggsdrift. Det forutsettes videre at arbeidene på parsellen skal sluttføres som forutsatt i Nasjonal transportplan og at en ev. forsering ikke skal føre til omprioritering av statlige midler fra prosjekter i andre fylker, jf. Innst. S. nr. 265 (2001-2002). Det arbeides med opplegg for forsering av byggestart i tråd med disse forutsetningene, men vurderingene er ikke sluttført. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til videre framdrift for prosjektet så snart dette er nærmere avklart."

Flertallet viser til avtale om økning av midler under post 30 og foreslår at det bevilges 15 mill. kroner i statlige midler til dette prosjektet i 2003. Forutsetningene som er lagt til grunn i Innst. S. nr. 265 (2001-2002) må oppfylles før prosjektet kan startes opp.

Flertallet forutsetter at endelig kostnadsoverslag og videre framdrift for prosjektet forelegges Stortinget før anleggsstart, og ber departementet komme tilbake til dette så snart som mulig i vårsesjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 265 (2001-2002) hvor et flertall skriver:

"Fleirtalet føreset at ei forsert utbygging av E6 ikkje skjer på kostnad av utbygginga av E18 gjennom Østfold.

Fleirtalet viser til at det i handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan er planlagt oppstart av strekninga Sekkelsten-Krosby ny E18 gjennom Østfold i 2004.

Fleirtalet er kjent med at det no ligg føre godkjent reguleringsplan for strekninga, og har merka seg at det er sett fram ynskje frå lokalt hald om raskare oppstart av denne parsellen enn føresett i Nasjonal transportplan.

Fleirtalet vil opne for at Østfold bompengeselskap får høve til å ta opp lån til å framskynde oppstarten, på føresetnad av at selskapet legg fram planar som sikrar rasjonell framdrift av parsellen slik at ein unngår stopp og ekstrakostnader ved arbeidet.

Fleirtalet føreset vidare at arbeidet med parsellen blir sluttført slik det er føresett i Nasjonal transportplan, og at framskyndinga ikkje medfører omprioritering av statlege midlar frå prosjekt i andre fylke.

Fleirtalet føreset at Østfold bompengeselskap arbeider vidare med eit opplegg for å framskynde byggestart ut frå desse føresetnadene, og at Regjeringa i samband med budsjettet for 2003 kjem tilbake til Stortinget med forslag til vidare framdrift av prosjektet."

Disse medlemmer står ved tidligere vilkår og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

• "1. E18, parsellen Sekkelsten-Krosby, kan åpnes for utbygging ved at Østfold bompengeselskap får anledning til å oppta lån for å forskottere utbyggingen.

• 2. Statens andel blir som forutsatt.

• 3. Utbyggingen skal ikke gå på bekostning av andre vegprosjekt."

E18 Mosseveien

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er store trafikale problemer på Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll. Dette gir også store miljøkonsekvenser for befolkningen i området og fører til at det blir stor gjennomgangstrafikk i boligområder og på mange skoleveger.

Flertallet viser til at det skal bygges tunnel under Bjørvika, og at dette nødvendiggjør at det lages en løsning for sørgående trafikk. Flertallet peker på at Mossevegen slik den er i dag vil bli en "kork" for sørgående trafikk og den trafikale gevinsten med omleggingen i Bjørvika vil kunne reduseres hvis ikke Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll utbedres.

Flertallet vil peke på at dagens Mosseveitrasé hindrer allmennheten i å kunne bruke fjorden. Ved å gjøre fjorden tilgjengelig ville store deler av Oslos befolkning få et mye bedre rekreasjonstilbud langs fjorden. Spesielt vil det lette adkomsten for bruk av fjorden for mennesker fra Oslo Indre Øst.

Flertallet ber Regjeringen snarest komme med en vurdering av utbygging av Mosseveien i tunnel mellom Sørengen og Fiskevoll basert på privat finansiering.

Rute 7 E18 Oslo-Kristiansand