5.1 Generelle merknader frå fleirtal i komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til avtale mellom Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet for 2003 som vert behandla av samferdselskomiteen.

Fleirtalet viser til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) der regjeringspartia foreslår følgjande endringar innanfor rammeområde 18 i høve Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2003:

Fleirtalet viser til at Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte til regjeringspartia sitt justerte forslag i Budsjett-innst S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Fleirtalet viser til at partane i tillegg er samde om å redusere løyvinga til kap. 1320 post 35 Vegutbygging i Bjørvika, frå 20 mill. kroner til 10 mill. kroner og overføre desse 10 mill. kroner til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar.

Fleirtalet vil såleis vise til at partane i avtale er samde om å auke løyvinga under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar, med 160 mill. kroner i høve til Regjeringen sitt forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Partane er samde om følgjande disponering av dei 160 mill. kroner på stamvegruter og fylke:

Fleirtalet vil elles vise til fleirtalsmerknader med bakgrunn i avtale mellom Høgre, Framskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti under einskilde stamvegruter og øvrige riksvegar under fylkesfordelt ramme, og om bilimport i kap. 8.2 i denne innstillinga.

5.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at regjeringen Bondevik II fører en politikk som sikrer gode samferdselsløsninger over hele landet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 for Samferdselsdepartementet på 19,1 mrd. kroner og merker seg økningen fra saldert budsjett for 2002 på om lag 3,5 pst.

Disse medlemmer peker på at samferdselsbudsjettet betyr en vesentlig økt satsing på kollektivtransporten på veg og bane i de største byområdene, blant annet ved å satse på nytt materiell, flere kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og lyskryssprioritering. Disse medlemmer viser også til at distriktenes behov for god og sikker transport er blant annet ivaretas gjennom økt satsing på rassikring, legging av fast dekke på alle riksveger og kraftig økte overføringer til de regionale lufthavnene. I tillegg prioriteres trafikksikkerhet, drift og vedlikehold av veg og jernbane og rasjonell framdrift av igangsatte prosjekter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til et løft for kollektivtransporten. Det er nær 600 mill. kroner mer enn i 2002. I tillegg viser disse medlemmer til at Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes nær 8,3 mrd. kroner til kollektivtransporttiltak. Disse medlemmer viser til at dette er en økning på 7,7 pst., eller nesten 600 mill. kroner, sammenliknet med 2002. Av midlene på nær 8,3 mrd. kroner er 7,7 mrd. kroner foreslått bevilget over statsbudsjettet til kollektivtransporttiltak, mens 537 mill. kroner er bompengemidler.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen Bondevik II har funnet rom for å øke bevilgningene til kollektivtransport og vil vise til Sem-erklæringen hvor de tre partiene i Samarbeidsregjeringen varslet en økning i satsingen på kollektivtransport i denne stortingsperioden.

Disse medlemmer er tilfreds med at dette arbeidet er godt i gang. Både av hensyn til framkommelighet og miljø er det nødvendig å styrke kollektivtransporten. I første omgang vil bedre kapasitet og frekvens bli prioritert.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått bevilget 42 mill. kroner til skole- og studentrabatter for reiser over lange strekninger, samt at det er foreslått bevilget 136 mill. kroner til ungdomskort og 40 pst. skole- og studentrabatt på lokale kollektivreiser i alle fylker.

Disse medlemmer er glad for at økningen gir en historisk satsing på kollektivkort for ungdom, samt bedring av studentrabatten.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at ungdom har et godt og rimelig kollektivtilbud. Dette for tidlig å skape gode reisevaner.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen bevilger mer til vegformål. Økte vegbevilgninger er viktig for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper. Disse medlemmer viser til avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet for 2003. Bevilgningen til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, hvor man øker investeringene enda mer med 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene som bevilges til vegformål. Det er en økt satsing på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport i byområder.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 11 443,7 mill. kroner til vegformål og har merket seg at dette er en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for i år.

Disse medlemmer støtter at Regjeringen bruker mer på jernbaneformål. Det er en økning med vel 5 pst. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det over statsbudsjettet for neste år skal bevilges i alt 5 845,6 mill. kroner til jernbaneformål. Dette er en økning på 285 mill. kroner, eller 5,1 pst., sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Til Jernbaneverket, som er ansvarlig for drift, vedlikehold og utbygging av jernbanens linjenett, er det foreslått i alt 4 438,4 mill. kroner. Dette er en økning på 196,7 mill. kroner, eller 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2002.

Disse medlemmer mener det er viktig å få bygget ut sporkapasiteten i de tettest befolkede områdene. Det er viktig å øke kapasiteten i de tettest befolkede områdene slik at jernbanen kan øke sin markedsandel blant de reisende.

Disse medlemmer viser til Regjeringen øker tilskuddet til regionale lufthavner med 150 mill. kroner i 2003. Denne økningen fører til at tilskuddet neste år blir på 262,5 mill. kroner. 250 mill. kroner av tilskuddet går til de 28 regionale lufthavnene som blir drevet av Luftfartsverket, mens 12,5 mill. kroner er tilskudd til ikke-statlige lufthavner.

Disse medlemmer merker seg at det blir foreslått å bruke 401,1 mill. kroner til statlige kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner til Luftfartstilsynet i 2003. Dette er en økning på 3,2 pst.

Disse medlemmer vil vise til at luftfarten er inne i en meget vanskelig situasjon med negative konjunkturer som har ført til nedgang i flytrafikken. Det skaper økonomiske problemer for flyselskapene og Luftfartsverket. Nedgangen i antallet flybevegelser fører til betydelige inntektsreduksjoner for Luftfartsverket og undergraver Luftfartsverkets muligheter til å bygge ut og oppgradere sine flyplasser. Luftfarten spiller en viktig rolle i det norske transportsystemet, særlig viktig er et god flytilbud for deler av distriktene, som på grunn av lange avstander, er helt avhengig av gode flyforbindelser.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til farleder fra 42,5 mill. kroner i 2002 til 51,2 mill. kroner i 2003.

Disse medlemmer er tilfreds med den økte satstingen som innebærer en styrking av sikkerheten for sjøtransporten og en styrking av sjøtransportens konkurranseevne, spesielt innen godstransporten.

Disse medlemmer mener at ferjene er av avgjørende betydning for å opprettholde og øke aktiviteten i kystnorge.

5.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Medlemene i komiten frå Arbeidarpartiet har merka seg at Regjeringa i framlegget til budsjett for samferdsel for 2003 på langt nær fylgjer opp løyvingsnivået i Nasjonal transportplan (NTP). På spørsmål frå komiteen om kor vidt Regjeringa har planar om å ta dette att dei to siste åra i planperioden, syner Regjeringa til at dette vert avgjort for kvart år. Det er, etter desse medlemene si vurdering, lite sannsynleg at ein kan ta att etterslepet dei siste to åra i perioden, sjølv om regjeringspartia har lova milliardbeløp utover dei endelege rammene i transportplanen. Dette fører til utsetting av mange prosjekt, noko som skaper stor frustrasjon

Desse medlemene har forståing for at investeringsnivået må tilpassast den økonomiske situasjonen for kvart år, men ser på avviket mellom plan og realisering som urovekkjande stort dei to første åra i perioden. Nasjonal transportplan er ein framdriftsplan som i stor grad gjev forventning om det motsette. Desse medlemene ser Nasjonal transportplan som eit godt verkemiddel for ein heilskapleg og samordna plan for samferdselssektoren, og er eit godt og viktig verkemiddel for både samordning og prioritering av prosjekt. Desse medlemene vil ut frå dette peike på at NTP i større grad har vorte ein prioriteringsplan meir enn ein framdriftsplan.

Desse medlemene gjer i sitt prinsipale forslag til budsjett framlegg om å auka løyvingane til samferdselsføremål med 200 mill. kroner. Det er vesentleg meir enn Bondevik-regjeringa la inn i fjor etter ein valkamp der regjeringspartia sine lovnadar om auka løyvingar var enorme.

Desse medlemene vil innrette auka løyvingar slik at dei i størst mogleg grad kjem næringslivet til gode:

• – Indirekte ved at mest mogeleg av person- og godstransport vert flytta frå veg til bane - noko som aukar framkomstmoglegheitene for dei som er att på vegen.

• – Direkte ved å auka løyvingane til einskilde vegstrekningar for å auka framkomstmoglegheiten.

Satsing på kollektivtransport, inkludert jernbane, er i tillegg svært miljøvenleg, eit moment som desse medlemene og legg stor vekt på.

Desse medlemene vil ut frå sitt alternative forslag til budsjett fordele 200 mill. kroner til samferdselsføremål slik:

Desse medlemene foreslår i tillegg følgjande reduksjonar:

Desse medlemene vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett, der det er foreslått å auke løyvingane under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringar med 80 mill. kroner. Desse løyvingane skal først og fremst gå til tiltak som aukar framkomst. Løyvingane vert fordelt slik:

Desse medlemene vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å auke løyvingane under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringar i linja, med 80 mill. kroner, og med slik fordeling:

Desse medlemene tar til følgje vedteken ramme under rammeområde 18 og gjer følgjande omprioriteringar:

Desse medlemene foreslår følgjande fordeling innan vedteken ramme:

Desse medlemene vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å auka løyvingane under kap. 1330 post 72 Særskilde tilskot til kollektivtransport, med 50 mill. kroner. Løyvinga skal nyttast til ei ny insentivordning for å stimulere til meir kollektivsatsing. Regjeringa har gjort framlegg om ei løyving på 2 mill. kroner til å planleggja ordninga. Desse medlemene føreset at ordninga kan planleggjast i løpet av første halvår, og gjer framlegg om at ekstraløyvingane skal gå til den etablerte ordninga frå 2. halvår.

Desse medlemene vil i sitt forslag innan vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å auke løyvinga under post 72 med 50 mill. kroner i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag.

Det er desse medlemene si oppfatning at tilskot fra ordninga er meint å kunne dekkje utgifter til både drift og investering. Føremålet med ordninga er å stimulere dei største byområda til å prioritere kollektivføremål høgare.

Insentivordningen skal belønne kommunar/fylkeskommunar som får til målretta vekst i kollektivtransporten i byområde, slik at kollektivtransporten sin marknadsdel i høve til bruk av personbil kan aukast. Desse medlemene legg til grunn at ordninga bør gjelde dei største byområda, der det ut fra m.a. miljø- og arealomsyn er viktigast å styrkje kollektivtransporten. Desse medlemene vil understreke at ordninga må innrettast slik at alle fylkeskommunar har moglegheit til å satse på kollektivtransport, uavhengig av eventuelle skilnader i økonomisk handlefridom mellom fylkeskommunane.

Desse medlemene vil peike på at denne løyvinga vil utløyse auka innsats langt over dei statlege stimuleringstilskota.

Desse medlemene viser til merknader under det einskilde kapittel for fordeling av midlane.

5.4 Generelle merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i samferdselspolitikken arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje i fri konkurranse og med full markedsstyring.

Det er av den største betydning å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene. Det er også viktig at all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates til private aktører.

Organisering

Disse medlemmer går inn for at det nåværende Samferdselsdepartementet omorganiseres til et transportdepartement med ansvar for all transport av passasjerer og gods til lands, til vanns og i luften. I tillegg skal dette departementet ha ansvaret for terminaler, herunder flyplasser og havner.

Samtidig bør det opprettes et "Statens transportdirektorat", ved at Vegdirektoratet, Kystdirektoratet, Luftfartsverket og Jernbaneverket slås sammen. Direktoratet skal ha ansvaret for infrastrukturen, så som veger, jernbaner og havner. Bygging og vedlikehold av disse skal skje etter anbudsmetoden i regi av Transportdirektoratet. De statlige lufthavnene skal organiseres i et eget statlig aksjeselskap, der det statlige eierskapet til enhver tid skal være under vurdering.

Videre vil disse medlemmer anbefale at alle bygge-, moderniserings- og vedlikeholdsoppgaver konkurranseeksponeres ved at oppgavene settes ut på anbud.

I tillegg til Transportdepartementet og Transportdirektoratet vil disse medlemmer ha et "Statens transporttilsyn", som skal ha ansvaret for å påse at all transport skjer under tryggest mulige forhold. Tilsynets utgifter skal dekkes av brukerne.

Rammebetingelser

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive transport.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

Samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, er positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.

Selv om det er kostbart å fly, gjør de lange avstandene i Norge fly til en nødvendighet. Det må derfor legges til rette for økt konkurranse slik at flyprisene kan reduseres.

Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder, derfor vil bruk av båt for å frakte både mennesker og varer være en effektiv løsning.

Vegnettet

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningen til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen økende. Det er en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge. Like viktig er det å utvikle hovedvegnettet i de store byene, både av hensyn til miljø og fremkommelighet.

Staten skal ha ansvaret for utbygging og drift av stamveger og riksveger i Norge. Staten skal også ha det økonomiske ansvaret. Staten budsjetterer med mer enn 33 mrd. kroner i inntekter fra bilbrukere i 2003, i form av avgifter på biler og bruk av bil. Bare ca. 1/3 av dette blir brukt til å bygge og vedlikeholde veger.

Det er grunn til bekymring over at en stadig større del av investeringene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer er bekymret over at store deler av provenyet fra bompengestasjonene i deler av landet går til å betale renter på lån til tidligere investeringer. Disse medlemmer etterlyser en strategi for å nedbetale lånene, slik Stortinget gjorde med gjelden til Gardermobanen AS, og på den måten øke takten i riksveginvesteringene.

Med 33 mrd. kroner i inntekter av øvrige avgifter på biler og bilbruk virker bompengeordninger både overflødige, tungvindte og provoserende.

Jernbane

Jernbane kan være en effektiv løsning i områder med stor befolkningstetthet. Disse medlemmer konstaterer at det er få slike områder i Norge. Derfor er det ønskelig i langt større utstrekning å satse på bygging og vedlikehold av vegnettet, fremfor investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra NSB. Det er et paradoks at busselskaper nektes å starte med lønnsomme ruter som går parallelt med jernbanen for å tvinge passasjeren til å reise med tog. På strekninger der noen ønsker å kjøre buss uten tilskudd, bør dette tillates, og hvis passasjerene velger buss foran tog, bør stasjoner eller strekninger nedlegges. Buss gir langt mer fleksible ruteløsninger for passasjerene til en langt lavere pris.

Lufthavner

Disse medlemmer ser det nødvendigvis ikke som statlig oppgave å eie lufthavner, og vil derfor søke å begrense det statlige engasjement i de sivile lufthavner. Driften av flyplasser i Norge skal i utgangspunktet være selvfinansiert. Luftfartsverket som driver de fleste flypassene, pålegger flyselskapene forskjellige typer brukeravgifter for å finansiere driften. Disse avgiftene er blant de høyeste i verden. For å redusere disse brukeravgiftene ønsker disse medlemmer å innføre større grad av konkurranse for drift av flyplasser.

Båt

Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båt som transportkilde er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Disse medlemmer ønsker å sikre sjøtransport gode betingelser, som blant annet å fjerne drivstoffavgiftene som er blitt påført skipstrafikken.

Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og er følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Konkurranse

Konkurranse et middel for å få et best mulig produkt ut av minst mulig penger. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig utstrekning.

Kollektive transporttilbud skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene. Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd og legges ut på anbud.

Disse medlemmer ønsker å oppheve togmonopolet slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet, også når det gjelder persontransport.

Disse medlemmer er positive til en insitamentordning for kollektivtrafikken, men mener at dette best kan gjøres ved innføring av nettokontrakter. Alle kommuner og fylker forelegges å innføre anbudsutsetting ved nettokontrakter. Dette vil gi kollektivtransporten et insitament til å øke antall passasjerer.

Disse medlemmer foreslår:

"Alle anbudskontrakter i kollektivtransporten legges ut som nettokontrakter."

Disse medlemmer viser for øvrig til framforhandlet avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, se kap. 5.1 i denne innstilling.

Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale alternativ til budsjett

(Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett)

5.5 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett hvor rammeområde 18 foreslås bevilget med 19,61 mrd. kroner mot Regjeringens forslag på 18,03 mrd. kroner. Samlet ønsker disse medlemmer i sitt alternative budsjett å øke satsingen på samferdselssektoren med 1,31 mrd. kroner.

Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer i alternative budsjett

Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en ny framtidsrettet samferdselspolitikk. Samferdselspolitikken må ta som utgangspunkt at de store miljøutfordringene skal løses, og at distriktene har behov for gode kommunikasjoner.

Miljøutfordringer og styrking av kollektivtransporten

Disse medlemmer mener at økt satsing på kollektivtransport er en forutsetning for å skape miljøvennlige byer, og for å redusere utslippene av farlige klimagasser og lokal luftforurensning i Norge. Kollektivtransporten må være ryggraden i transportsystemet i byområdene. Gode byer er avhengig av transport som ikke forurenser. Derfor er jernbane, trikk, T-baner og bybaner de moderne urbane framkomstmidlene, som sikrer miljøvennlige og gode oppvekstvilkår for barn og unge i byene.

Disse medlemmer vil understreke at dagens transportmønster og transportutvikling er ikke miljøvennlig. Samferdselssektoren står for en betydelig del av de samlede miljøbelastningene. Samferdselssektoren bidrar totalt med 24 pst. av utslippene i farlige klimagasser i Norge. Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perioden 1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst. Økningen skyldes trafikkvekst, større og tyngre biler og økte utslipp av lystgass som følge av bruk av katalysator.

Klimautslippene per personkm varierer mye mellom de forskjellige transportformene. Gjennomsnittlig vil en personkm med personbil kreve 3,5 ganger så mye energi som en personkm reist med tog. Undersøkelser fra SFT har vist at 700 000 mennesker i Norge er utsatt for helseskadelig luftforurensning. Den lokale luftforurensningen kan føre til alvorlige helseskader. Eksponering for svevestøv kan gi økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt og sykehusinnleggelser og kan medføre for tidlig død på grunn av luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Innleggelser og for tidlig død kan forekomme hos spesielt utsatte grupper som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer. Luftforurensning i form av nitrøse gasser som NO2 kan gi nedsatt lungefunksjon og økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner. De mest følsomme gruppene er astmatikere og barn.

Vegtrafikken er den største kilden til luftforurensning i byer og tettsteder. Det har i perioder vært sterk vekst i antall kjøretøyer og trafikkmengde i Norge. Dette gjelder både person- og godstransport.

Fra 1985 til 1992 økte bruken av personbil sterkt på bekostning av alle andre typer transportmidler. Denne utviklingen fortsatte utover i 1990-årene, men ikke i like sterk grad. I 1998 ble 66 pst. av alle reiser foretatt som bilfører eller bilpassasjer, mens reiser med kollektive transportmidler utgjorde 9 pst.

Lokal kollektivtransport

Disse medlemmer registerer at Regjeringen mener forslaget til statsbudsjett er en satsing på kollektivtransporten. På tross av dette har kollektivselskapene i både Oslo, Trondheim og Bergen varslet om innstramminger, økte billettpriser og rutekutt neste år. I Oslo ville styret i Oslo Sporveier legge ned 42 pst. av trikketilbudet for å spare penger, og i Bergen vil hver tiende bussrute forsvinne på grunn av innsparinger. Med Regjeringens forslag til statsbudsjett vil kollektivtransporten bli dyrere og dårligere neste år. Kollektivselskapene melder om et stort behov for økte midler til drift av kollektivtransporten i de store byene i Norge. I en gjennomsnittlig europeisk storby utgjør tilskuddsandelen til kollektivselskapene ca. 50 pst., mens den i Oslo ligger på i overkant av 30 pst. Midlene til drift av kollektivtransporten bevilges i dag over fylkeskommunens rammebudsjett. Dette er en organisering Sosialistisk Venstreparti vil endre. I en rapport fra 1999 (Osland og Kråkenes, UiB) om organiseringen av samferdselsektoren heter det:

"Den etablerte organisasjonsstrukturen [i samferdselssektoren] er formålstjenlig dersom en ønsker en videre økning i personbilbruken i større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig at ingen kan stilles til ansvar for denne utviklingen."

Slik organiseringen av samferdselssektoren har vært til nå, er kollektivtrafikken dømt til å tape i forhold til veg og bil.

Midlene til vegbygging bevilges over samferdselsbudsjettet, mens midler til drift av kollektivtrafikken må konkurrere med mange andre gode formål på stramme fylkeskommunale budsjetter. Dette forsterkes av mangelen på nasjonale eller fylkeskommunale kvalitetsstandarder for kollektivtrafikken. Det har vært en reell nedgang i bevilgninger til drift av kollektivtransporten de siste årene. Regnskapstall viser at de samlede fylkeskommunale bevilgninger til kollektivtransporten var 100 mill. kroner lavere i 2001 enn i 2002.

For å styrke kollektivtransporten vil disse medlemmer øke bevilgningene til den lokal kollektivtransporten med 200 mill. kroner, gi en ekstrabevilgning til Oslo Sporveier på 100 mill. kroner og øke tilskuddet til ekspressbussene med 29 mill. kroner.

Styrking av jernbanen

Disse medlemmer vil peke på at mesteparten av det norske jernbanenettet ligger slik det ble bygget for 100-150 år siden. Norge er europamester i andel enkeltsporede strekninger og i utnyttelse av infrastrukturen. Det er et mål å oppnå en reisetid på 1 time fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad. Det vil gjøre toget uslåelig i konkurransen med andre transportmidler i de mest folkerike områdene. Da utnytter vi togets fortrinn - til beste for kundene, samfunnet og miljøet. Nasjonal transportplan legger opp til en økt og nødvendig satsing på jernbanens infrastruktur, med bl.a. nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Dette er én av de store flaskehalsene i dagens jernbanenett, og en utbedring vil komme hele jernbane-Norge til gode i form av både høyere frekvens og mer robuste ruteplaner.

Disse medlemmer vil peke på at Nasjonal transportplan legger opp til en investering på ca. 19,2 mrd. kroner til jernbanen i perioden 2002-2011. I statsbudsjettet for 2002 og i forslaget til statsbudsjett for 2003 er det bevilget kun 1,3 mrd. kroner til jernbanens infrastruktur. Videreføres denne trenden, blir det ca. 6 mrd. kroner mindre til jernbaneinvesteringer i tiårsperioden i forhold til nivået i Nasjonal transportplan, som ble besluttet i 2000. Dette vil få dramatiske konsekvenser for jernbanens konkurransekraft de nærmeste årene og medføre en større økning i biltrafikken og forurensende utslipp. Til sammenlikning har den svenske riksdagen besluttet å bevilge 100 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer i perioden 2004-2015, samt 150 mrd. kroner til vedlikehold av veg- og jernbanenettet. Dette utgjør en fordobling i forhold til dagens investeringer i jernbanenettet i Sverige. I forslaget til budsjett for 2003 ønsker Sosialistisk Venstreparti å bevilge 940 mill. kroner mer til jernbane for 2003.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke investeringene i jernbanelinjen med 860 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med kjøp av persontrafikktjenester fra NSB. Kjøp av disse tjenestene er blant annet avgjørende for å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsom avvikling av rushtidstrafikken i Oslo.

Disse medlemmer beklager at i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningene til rabatt på lengre strekninger halvert. Dette har ført til at på strekningen Oslo-Stavanger, Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen er det billigere å fly på studentbilletter enn å reise med toget. For en student koster en hvit avgang med toget til Stavanger 630 kroner, mens en sjansebillett på flyet koster 452 kroner. Det er svært dårlig miljøpolitikk å la den mest miljøvennlige formen å reise mellom to byer på være dyrere enn den mest forurensende. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjeninnføre student-rabatten på langdistansereiser.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke kjøpet av persontransporttjenester fra NSB med 150 mill. kroner for å sikre studentrabatten, og for å kunne bedre togtilbudet, spesielt på lokaltrafikk og intercityatrekningene.

Tog konkurrerer med fly, personbil og buss. For å øke togets konkurranseevne mot andre transportformer vil disse medlemmer foreslå å fjerne kjørevegsavgiften.

Satsing på sykkel

Disse medlemmer viser til at over 28 pst. av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder er kortere enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn én kilometer. En vesentlig andel av disse kunne godt ha skjedd med sykkel.

Økt bruk av sykkel vil ha meget store helsegevinster. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet peker på at selv moderat mosjon som sykling til og fra arbeid kan ha store samfunnsmessige gevinster. Regelmessig fysisk aktivitet som sykling kan føre til innsparinger på helsebudsjettet med mange hundre millioner kroner.

Det største hinderet folk flest har for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene. Det er forbundet med stor risiko for liv og helse å benytte sykkel i byene i rushtidene, på grunn av manglende sykkelsti. På denne måten medfører bruk av sykkel ikke en innsparing, men en øking, av helsebudsjettet. Erfaringer fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan utvikles med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging legges til grunn.

Disse medlemmer foreslår derfor en øking av midlene til bygging av gang- og sykkelstier i budsjettet for 2003.

Satsing på samferdsel i distriktene

Disse medlemmer viser til samferdselssektoren spesielle betydning for å skape bedre vilkår for verdiskapning, sysselsetting og bosetting i Norge. Dagens bosettingsmønster er i stor grad er basert på utnyttelse de lokale ressurser, som fisk, energi, utmark, skog- og jordbruk, men også friluftsaktiviteter og turisme. En desentralisert bosetning er en forutsetning for å skape en bærekraftig forvaltning av naturressursene, både fordi arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om lokale naturforhold. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse. Dette er utfordringer som krever at samferdselen i distriktene må prioriteres høyere. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at bosettingsmønstret kan holdes oppe og at lokalsamfunn over hele landet kan utvikles.

Riksveginvesteringer i distriktene

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Disse medlemmer foreslår derfor at rammen til fylkesvis fordelte riksveginnvesteringer økes med 140 mill. kroner, og at de fylker som i Regjeringens budsjettforslag kommer dårligst ut i forhold til oppfyllingsgraden i Nasjonal transportplan, prioriteres.

Disse medlemmer mener at en rekke ferjestrekninger har for dårlig tilbud. Flere steder er kapasiteten for liten, og det er for få avganger. Det er også et problem at mange ferjesamband slutter å gå for tidlig om kvelden, og starter igjen for sent om morgenen. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til drift av riksvegferjer med 20 mill. kroner for å bedre tilbudet.

Disse medlemmer vil peke på at rasfaren er stor langs mange norske veger. Rasfarlige strekninger skaper stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for dem som må sende unger avgårde på en rasfarlige skoleveg. Disse medlemmerforeslår å øke satsingen på rassikring kraftig ved at midlene til rassikring økes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også at midlene fortsatt skal øremerkes, og bevilges over egen post. Den samlede satsingen på rassikring vil i Sosialistisk Venstrepartis forslag være på 291,6 mill. kroner.

Flyprisene på kortbanenettet

Disse medlemmer vil understreke betydningen statens kjøp av tjenester på kortbanenettet. Mange lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene for syketransport og ambulansetjeneste, men også som utgangspunkt for ny og eksisterende næringsutvikling.

Disse medlemmermener at flyprisene på kortbanenettet er for høye, og vil fremme forslag om at avtalene med flyselskapene skal reforhandles med sikte på en prisreduksjon på inntil 30 pst.

Økt sikkerhet langs kysten

Disse medlemmer er oppmerksom på de økte utfordringer forurensningsberedskapen langs kysten er utsatt for. Opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, og den tilhørende frakten av råolje gjennom Barentshavet og langs norskekysten, som spesielt utfordrende. De russiske oljetankerne vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet til den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre største kommersielle fiskefangster. Barentshavet og norskekysten er også svært rik på sjøfugl som er meget sårbare for oljesøl. Områdene i Barentshavet og langs den nordlige delen av norskekysten har tidligere kun i mindre grad vært utsatt for potensielle utslipp av olje. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskapen langs kysten og til utbedringer av den maritime infrastrukturen med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer vil innenfor de vedtatte budsjettrammer for rammeområde 18 prioritere satsing på kollektivtrafikk, jernbane og samferdsel i distriktene som vist i tabellen nedenfor:

Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer innenfor vedtatt ramme

Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.

5.6 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) foreslår at rammeområde 18 blir løyvd med kroner 19 308 543 000. Dette er ei auke i høve til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-14 (2002-2003) med kroner 1 005 000 000.

Denne medlemen viser til at utbygging av samferdselstilbodet er viktig for å ta heile landet i bruk. Det må satsast sterkare både på kollektivtrafikk og på betre infrastruktur. For å få til ei sterk satsing på samferdsel kan det vere nødvendig å bruke oljepengar. Det er forsvarleg å bruke oljepengar til tiltak som lettar sentraliseringspresset, som set ledige i arbeid og som fjernar flaskehalsar/ulykkesfare og gjev næringslivet billegare transport.

Regional utvikling og transportpolitikk

Gode kommunikasjonar vil vere avgjerande for kvar folk kan finne det attraktivt å leve og bu, kvar det er mogleg å finne arbeid. Folk må kunne ha eit tilbod om dei nødvendige tenestene i eit moderne samfunn, og dei må kunne delta i det sosiale livet.

Store delar av landet har liten busetnad. Samtidig veit vi at mykje av naturressursane nettopp finst i desse områda. Store delar av den eksportretta industrien ligg i distrikta. Skal vi kunne utnytte dei føremonene vi har med store naturressursar, må vi i samferdselspolitikken leggje til rette for at alle delar av landet får positiv utvikling.

Denne medlemen meiner at balansen mellom å styrkje kommunikasjonane der veksten er stor, og prioritere midlar til område der folketalet går ned, for å medverke til å snu utviklinga, er ei hovudutfordring i utforming av den langsiktige transportpolitikken.

Det er viktig å prøve ut ulike modellar for alternativ organisering av transportsystemet i dei største byområda. Det kan gje ein betre samordna areal- og transportpolitikk og betre offentleg ressursutnytting på tvers av forvaltningsnivåa innan transportsektoren.

Denne medlemen ønskjer å gå forsiktig fram i arbeidet med å setje transporttenester ut på anbod. Tryggleik og kvalitet på tilboda må ikkje fortrengjast av effektivitets- og profittomsyn.

Auka satsing på samferdsel

Denne medlemen viser til at Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett medfører ein nedgang i riksveginvesteringane for 2003 på 1,2 pst. i høve til 2002. Målt mot Nasjonal transportplan er det eit etterslep på 1,4 mrd. kroner i veginvesteringar for 2002 og 2003. Jernbaneverket sine investeringar i toglina har tilsvarande eit etterslep i forhold til Nasjonal transportplan på 1,3 mrd. kroner.

Denne medlemen peikar på at det er stort behov for auka satsing på transportsektoren fordi:

• – investeringsnivået har gått ned dei seinare åra og ligg langt etter målsetjingane i Nasjonal transportplan

• – det er ledig kapasitet og kompetanse i anleggsbransjen

• – tiltaka lettar sentraliseringspresset

• – vi får fjerna flaskehalsar/ulykkesfare og reduserer transportkostnadene for næringslivet

Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til sekundære riksvegar med 470 mill. kroner. 100 mill. kroner av desse midla skal brukast til gang- og sykkelvegar. Denne medlemen meiner det må leggjast til rette med samanhengande tur- og sykkelvegar i alle byar og tettstader.

Det er eit sterkt behov for å få gjort noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande.

Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til kollektivtransporten i Oslo/Akershus med 30 mill. kroner.

Innanfor dei knappe rammene til samferdselsformål finn ikkje denne medlemen at det er riktig å bruke midlar til Bjørvikaprosjektet. 20 mill. kroner som er avsett i budsjettet, blir frigjort til andre formål.

Denne medlemen foreslår å føre inn att den særskilde satsinga på rassikring og aukar denne posten med 250 mill. kroner. Rassikring er viktig for tryggleiken til dei som ferdast langs vegen. Rassikringsinnsatsen må styrkjast, og den bør derfor stå på eigen post.

Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til Jernbaneverket med 150 mill. kroner. Det hastar med å innføre systemet med automatisk togstopp, fjernstyring og togradio på alle jernbanestrekningar. Dette arbeidet må forserast. Fjerning av planovergangar og bygging av fleire kryssingsspor må også få høgare prioritet.

Denne medlemen godtar ikkje den reduksjonen Regjeringa har foreslått når det gjeld investeringar og vedlikehald innan hamner, farleier, merker og fyr, og foreslår å auke denne posten med 40 mill. kroner. Denne medlemen vil fortsetje arbeidet med sikte på å bygge Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.

Denne medlemen foreslår å auke løyvinga til drift av riksvegferjer med 50 mill. kroner for å få auka frekvens på ferjene og fleire nattferjer. Det er samtidig ei målsetjing at riksvegferjene på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein del av vegen, og mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.

Denne medlemen meiner at skule- og studentrabatten skal vere på 50 pst., ikkje 40 pst. som Regjeringa foreslår. Rabatten må tilbake til 50 pst. også på NSB, Nord-Norge ekspressen og Hurtigruta. Denne medlemen foreslår 45 mill. kroner i ekstra midlar over samferdselsbudsjettet for å oppnå dette. I tillegg blir det foreslått auka løyvingar til reiserabatt over Kommunaldepartementet sitt budsjett.

Denne medlemen vil hindre at bortfall av kompensasjon for dieselavgifta skal føre til auka takstar på ekspressbussane. Ekspressbussane er viktige for kollektivtilbodet i Distrikts-Noreg. Tilskotet til ekspressbussar vert foreslått auka med 30 mill. kroner.

Denne medlemen sine endringar i høve til St.prp. nr. 1 (2002-2003) går fram av etterføljande tabell.