Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2002-2003). Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til  kr 60 036 120 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003) Tillegg nr. 1.

1.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hoved­prioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og Inger Stokstad, viser til at energinæringene er blant Norges viktigste næringer. Både vannkraftressursene og olje- og gassressursene, samt satsing på nye fornybare energikilder og en miljøvennlig energibruk, gjør at Norge har alle forutsetninger for å bli Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Endringene i internasjonal oljeindustri og liberaliseringen av elektrisitets- og gassmarkedet i EU skaper derfor store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon.

Disse medlemmer mener energipolitikken skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet om en langsiktig og miljømessig forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken.

Petroleumsvirksomheten er Norges viktigste næring. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i fremtiden. Disse medlemmer mener derfor at det må legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og få kostnadene ned. Verdiene vil i stigende grad skapes av teknologi og annen menneskelig innsats. Det krever økt innsats på forskning og teknologiutvikling. Den samlede industrielle klyngen må derfor sikres rammevilkår som gjør dette mulig. Dette kan bidra til økt internasjonalisering og store positive ringvirkninger for det norske samfunn.

De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Samtidig er petroleumsressursene en ikke-fornybar ressurs, og inntektene fra petroleumsvirksomheten vil ikke vare evig. Det er derfor viktig med investeringer og forskning innen petroleumssektoren slik at vi utnytter de gjenværende ressursene på en best mulig måte. Disse medlemmer mener det er et siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds- miljø-, og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer ser på klimaproblematikken som en av de største utfordringene verden står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser må det satses på energiøkonomisering, nye fornybare energikilder, ny teknologi, miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport.

Disse medlemmer ønsker en offensiv satsing på energiforskning, og foreslår derfor en bevilgning til dette på 259,7 mill. kroner. Satsingen dreier seg i hovedsak om forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø, og forskningsbasert nyskaping/demonstrasjon. Satsingen er i første rekke relatert til økt innsats innenfor petroleumsforskningen, herunder langtidsvirkninger fra utslipp til sjø. Forskning på anvendelse av naturgass til energiformål, hydrogen og fornybare energikilder er også prioritert.

Disse medlemmer understreker at skal vi realisere de store potensielle verdiene innenfor energisektoren, er det viktig at vi evner å løse de teknologiske og miljømessige utfordringene i tiden fremover. Det er et stort potensiale for ytterligere økt verdiskaping innenfor denne sektoren hvis vi klarer å utnytte våre store energiressurser på en enda bedre måte enn i dag. Samtidig står vi overfor store miljøutfordringer, og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering er en av løsningene på dette problemet som Regjeringen prioriterer.

Disse medlemmer viser til at det neste år satses 20 mill. kroner på forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Disse medlemmer vil derfor fortsette en offensiv satsing på nye fornybare energikilder gjennom betydelige bevilgninger til Energifondet, og foreslår en bevilgning på 279 mill. kroner for 2003. I tillegg kommer ca. 200 mill. kroner gjennom avgift på nettariffen. Dette vil gi rom for økt aktivitetsnivå for utvikling av miljøvennlig energi.

Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på infrastruktur for naturgass. Det foreligger planer om utnyttelse av naturgass i ulike deler av landet. Disse medlemmer er enig i at det er en viktig forutsetning for økt utnyttelse av naturgass at det legges til rette for økt utbygging av infrastruktur blant annet ved å yte støtte til slike infrastrukturprosjekter. Disse medlemmer foreslår å styrke satsingen på naturgass ytterligere.

1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, mener prioriteringene innenfor Olje- og energidepartementet har stor betydning for miljøet og en bærekraftig utvikling. Satsingen på ny fornybar energi, energiforskning og petroleumsforskning er viktige områder å prioritere. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett som ville gitt 65 mill. kroner mer til disse områdene.

Disse medlemmer viser til målet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikken, om å bruke 5 mrd. kroner over en tiårsperiode til satsing på omlegging av energibruk og energiproduksjon. Med de bevilgningene som er foretatt til dette området, og det Regjeringen og Fremskrittspartiet er enig om å bruke til neste år, har man fortsatt etterslep i forhold til målsetningen. Disse medlemmer viser også til FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg og den norske delegasjonens ønske om at den globale andelen av fornybar energi skal øke til minst 15 pst. og nye fornybare energikilder til 10 pst. innen 2010. Selv om dette ikke fikk gjennomslag i Johannesburg, må dette likevel forplikte Norge til å følge opp nasjonalt. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å styrke innsatsen for omlegging av energibruk og energiproduksjon. Regjeringens forslag til dette formålet gir ingen reell økning og disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag om å øke bevilgningene til dette formålet med 20 mill. kroner. Slik vil nivået også bli omtrent på linje med det stortingsflertallet vedtok ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999) Energimeldingen, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000).

Disse medlemmer viser også til at Norge ikke lenger er selvforsynt med elektrisk kraft i et normalår, og at effektsituasjonen i kraftverk og overføringsnett i perioder er kritisk. Det er derfor behov for å tilføre mer kraft på markedet, utover den vedtatte satsingen på ny fornybar energi. Det vil blant annet være behov for å forsterke overføringsnettet, spesielt de såkalte flaskehalsene. Disse medlemmer er derfor forundret over at regjeringspartiene i budsjettforliket med Fremskrittspartiet reduserer bevilgningene til forskning på CO2-frie gasskraftverk med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer ser behovet for økt petroleumsforskning og støtter økte bevilgninger til dette formålet. En enda bedre miljøvennlig produksjon og økt utvinningsgrad på sokkelen må prioriteres.

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side.

Disse medlemmer mener at man i langt større grad enn i dag må utnytte våre muligheter som energistormakt ved å legge forholdene til rette for at landets innbyggere og næringsliv skal få rikelig tilgang til energi til en fornuftig pris.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Disse medlemmer vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art vil disse medlemmer sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig strategi for innenlands bruk av naturgass. Disse medlemmer vil også gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover, være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at næringen står bedre rustet også ved et eventuelt fall i oljeprisen.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra og har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Forholdene er nå bedre lagt til rette for større mangfold på sokkelen, men det bør utredes skatteincentiver for å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom. Det må i tillegg sørges for at oljeindustrien gis tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, som baserer seg på en ramme som er 516,600 mill. kroner lavere enn den foreslåtte rammen for rammeområde 12. På bakgrunn av budsjettavtalen med regjeringspartiene legger disse medlemmer heller ikke frem et alternativt tallbudsjett innenfor Stortingets vedtatte rammer. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer, har disse medlemmer likevel valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

1.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hoved- priorite­ringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Kirsti Welander, mener at budsjettet for 2003 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk, og de foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer dette. Bakgrunnen for dette er Norges unike stilling i verden, samt den økte nødvendigheten av å redusere miljøproblemene. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være redusert olje- og gassproduksjon og en stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt, økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing.

Hovedendringene som disse medlemmer foreslår for å starte denne omleggingen er:

• – Forbruksavgiften på elektrisitet økes og avgiften på fyringsolje økes tilsvarende som incentiv for ENØK og omlegging av varmeforsyningen.

• – Betydelig mer midler til satsing på nye fornybare energikilder gjennom ENOVA.

• – Målrettet satsing på bioenergi over Landbruksdepartementets budsjett.

• – Offensiv konvertering fra oppvarming med fossile energikilder og elektrisitet til oppvarming med nye fornybare energikilder

• – Arbeid med en nasjonal utbyggingsplan for vindkraft bør igangsettes

• – Statens andel i oljeinvesteringer bør kuttes betydelig

• – Statens bidrag til letevirksomhet fjernes i sin helhet for 2003

• – I energiforskningen bør hovedinnretningen omprioriteres fra petroleumsforskning til forskning på ny fornybar energi og ENØK.

Disse medlemmer vil redusere utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning bør øke betydelig. På denne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv. Disse medlemmer går imot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut ifra hensynet til fiskerinæringa, miljøsikkerheten langs norskekysten og økologien i Barentshavet.

Framtidens energikilder er fornybare. Norge bør øke satsingen på nye, fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye, fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og har mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere ben å stå på. Det er også fornuftig nærings­politikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig, og etter disse medlemmers mening er det sentralt at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer går inn for en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning, og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.

En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel. Dette er midler som både trengs andre steder, og som fra et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan forsvares. Etter disse medlemmers syn bør disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige energialternativer.

Regjeringens målsetning er at det innen 2010 skal ha kommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og 3 TWh ny vindkraft. Dette er ingen ambisiøs målsetning. Til sammenlikning øker det svenske forbruket av bioenergi med 4 TWh hvert eneste år.

Økt satsing på nye fornybare energikilder er et avgjørende tiltak hvis utslippene av farlige klimagasser skal reduseres. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring. Disse medlemmer vil påpeke det uheldige faktum at Snøhvit-gasskraftverk skal slippe ut 860 000 tonn CO2, noe som øker Norges CO2-utslipp med 2 pst.

Disse medlemmer har fremmet forslag om en handlingsplan for konvertering fra oppvarming med fossile energikilder til oppvarming med fornybare energikilder. Målet er 30 pst. konvertering innen 2005, 50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012.

Konvertering av 80 pst. av den fossile oppvarmingen til nye fornybare alternativer, vil bety reduksjon på 3,72 mill. tonn av den farlige klimagassen CO2, noe som tilsvarer 6,5 pst. av de totale norske klimagassutslippene.

Energiforsyningen i Norge har frem til i dag vært preget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Økt bruk av sentralvarme og fjernvarme er en nødvendig forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

Produsenter av vindkraft mottar i dag et produksjonstilskudd tilsvarende halvparten av forbruksavgiften på elektrisk strøm. Disse medlemmer ønsker at denne støtteordningen skal gjøres teknologinøytral, og gjelde alle nye fornybare energikilder, både elektrisitet og varmeprodusenter. En slik ordning vil sikre lik teknologikonkurranse mellom aktørene om hvem som kan utløse produksjonsstøtten.

I Norge har ENOVA ansvaret for utvikling av nye fornybare energikilder og energisparing. Regjeringen har avsatt 490 mill. kroner til ENOVA for 2003. Dette er for lite til å sikre at målene om 4 TWh fornybar varme og 3 TWh vindkraft innen 2010 nås. Grunnfinansieringen til ENOVA kommer av et påslag på netttariffen på 0,3 øre/kWh. Dette utgjør ca. 200 mill. kroner. For å bedre mulighetene til å fremme nye fornybare energikilder i Norge foreslår disse medlemmer å øke påslaget på nett-tariffen til 0,6 øre. I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningene til ENOVA over statsbudsjettet med 69 mill. kroner. I tillegg er det en egen pott på 2 mill. kroner til en utbyggingsplan for vindkraft. Dette vil gi til sammen 271 mill. kroner mer til ENØK og nye fornybare energikilder gjennom ENOVA i 2003.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger S. Enger, vil påpeke at for å kunne nå klimamålene, er det nødvendig å sette fart i overgangen til mer miljøvennlig energibruk. Senterpartiet ønsker derfor en sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regjeringen har foreslått i sitt budsjett. Samtidig vil partiet redusere utvinningstempoet for olje og gass på norsk sokkel. Redusert olje- og gassutvinning vil være et viktig bidrag til å redusere CO2-utslippene.

Dette medlem vil ha raskere overgang til oppvarming med vannbåren varme og derigjennom økt bruk av bioenergi, jordvarme, solvarme, spillvarme fra industriproduksjon og avfallsforbrenning eller andre fornybare energikilder. Det er nødvendig å gi støtte til investeringene, slik at det blir overkommelig økonomisk å velge slik oppvarming i boliger og offentlige bygg.

I forslaget til statsbudsjett viderefører Regjeringa nivået på bevilgningene til ny fornybar energi på om lag samme nivå som i 2002. Senterpartiet vil styrke denne satsinga med 320 mill. kroner som skal brukes gjennom Enova og til energiforskning gjennom Forsk­ningsrådet.

Dette medlem vil styrke satsingen på naturgass med 16 mill. kroner.

Dette medlem mener det er riktig å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold. Senterpartiet foreslår å øke satsinga fra 10 mill. kroner til 30 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringa. Ved en større bevilgning får flere husstander med urimelig høy nettleie nytte av ordninga.

Dette medlem vil påpeke at staten må opptre langsiktig og ansvarlig som eier av Statnett, og selskapet må sitte igjen med midler til nødvendige investeringer.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har vært imot utbygging av Snøhvitfeltet i Barentshavet av miljøhensyn. Partiet vil trekke inn SDØE sin andel av investeringsmidlene i dette feltet som er på 1 400 mill. kroner.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenligna med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 175,530 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Dette er en økning på 9,2 pst. i forhold til 2002.

Ny post 72 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet er opprettet for utprøving av Kyoto-mekanismene i Østersjøregionen.

Komiteenhar merket seg at departementet er opptatt av et forutsigbart og stabilt oljemarked, og at dette vil bidra til å sikre et jevnt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,har merket seg at departementet vil arbeide videre for å legge forholdene til rette for at industrien skal ha mest mulig jevn tilgang på prospektivt areal, og at departementet vil effektivisere tildelingen av nye utvinningstillatelser i modne leteområder, samtidig som industrien vil bli invitert til en dialog om utforskning av allerede tildelt areal, og at en i tillegg vil vurdere erfaringene fra 17. konsesjonsrunde som bakgrunn for fremtidige runder i umodne områder. Flertalletslutter seg til departementets målsetting om å sikre ressursforvaltningen gjennom forsvarlig og effektiv utbygging og drift av våre petroleumsressurser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 8,1 mill. kroner til et investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet, og forutsetter at den resterende norske andelen bevilges i 2004. Dette flertallet viser til at forslaget om å etablere et prøveområde for Kyoto-mekanismene i Østersjøområdet ble reist i Nordisk Råd og er en del av BASREC-samarbeidet. Det vises i den forbindelse til kommunikéet som ble undertegnet på energiministermøtet i Vilnius i november 2002, og dette flertallet mener det er av stor betydning at arbeidet kommer i gang snarest.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener vi står overfor en alvorlig svekkelse av norsk industri og annen konkurranseutsatt virksomhet, og at denne situasjonen må møtes med en langt mer offensiv politikk for arbeid og verdiskapning enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. Flertallet har merket seg situasjonen som har oppstått ved at viktige oppdrag i oljesektoren har gått til utenlandske verft. Aker Kværner Egersund tapte tidligere i år anbudet på et viktig oppdrag for Statoil. Oppdraget, som gikk til det spanske verftet Dragados Offshore, ville bidratt til å opprettholde aktiviteten ved bedriften slik at de ville unngått oppsigelser av 140. Prisforskjellen mellom Aker Kværner Egersunds tilbud og Dragados Offshores tilbud er oppsiktsvekkende stor, tilsvarende om lag 40 pst. Flertallet mener derfor at Regjeringen bør ta initiativ til å undersøke hva som ligger til grunn for de store prisforskjellene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konkurranseevnen til norsk offshoreverkstedsindustri er utsatt, noe bl.a. situasjonen ved Aker Kværner Egersund AS bekrefter. Disse medlemmer er opptatt av å sikre norsk konkurranseutsatt industri, og mener at stramheten i det fremlagte statsbudsjettet generelt er et riktig virkemiddel i så henseende. Der er allikevel indikasjoner på at norske offshoreverksteder har spesielle utfordringer, blant annet som følge av omfanget av leteaktivitet på egen sokkel. Disse medlemmer mener derfor at det vil være nyttig å få en gjennomgang av konkurransesituasjonen for norsk offshore-rettet verkstedindustri og slutter seg til forslaget.

Komiteen foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedindustri og gjennomgå konkurransesituasjonen for denne industrien i forhold til andre EØS-land, og melde tilbake dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er nødvendig med et sterkere fokus på hvordan EØS-avtalen faktisk fratar Norge styringen over egne naturressurser, samt styringen av f.eks. oppdrag til verfts- og leverandørindustri. Det har bl.a. vært flere saker hvor det ser ut til at norsk verftsindustri taper i kampen om oppdrag, på grunn av EUs tilrettelegging for å skaffe egen industri oppdrag. Kværner Egersunds tap overfor Dragados er et slikt eksempel, med det delprivatiserte Statoil som oppdragsgiver. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en grundig gjennomgang av hvordan forholdene rundt kontraktstildeling, prising og regelverk faktisk fungerer, og hvordan EØS-avtalen evt. slår negativt ut for norsk verftsindustri.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om EØS-avtalen reduserer muligheten for norsk verftsindustri til å få oppdrag på grunn av begrensninger i Norges virkemiddelbruk i forhold til enkelte EU-lands virkemiddelbruk, og legge dette fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot en privatisering av Statoil, og når vi ser hvordan selskapet nå velger bort norsk industri, er det tydelig at det samfunnsansvar vi ønsket selskapet skulle ha, nå er svekket av privatiseringen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke gi noen fullmakt til å overskride post 21, og går derfor mot forslag vedtak III, "Fullmakt til overskridelse", jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Olje- og energidepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til regjeringspartienes budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at det er nødvendig med styring av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel, og at olje- og gassproduksjonsraten må reduseres av hensyn til nasjonens verdiskapning, rettferdig fordeling av naturressursuttaket og miljøet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å vurdere både utviklingsscenarier og politiske grep for å gjennomføre dette.

I spørsmålet om internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, har disse medlemmer vært opptatt av å styrke PETRADs virksomhet, med tanke på at det kunne bidra til at nasjoner i NORADs arbeidsfelt fikk assistanse til å utvikle egen industri på egne premisser. Disse medlemmer vil derfor advare mot at internasjonaliseringen nå i sterkere grad kun ser ut til å prioritere norskbaserte selskapers interesser. Disse medlemmer mener det bør foretas en ny gjennomgang av denne problematikken med tanke på å opprettholde PETRADs opprinnelige målsettinger.

Disse medlemmer viser til det betydelige negative fokus som har vært på norske selskapers opptreden i enkelte stater. Påstander om korrupsjon og hemmelige avtaler for å komme inn og opprettholde aktivitet i enkelte land, er ikke gunstig for selskapenes om­-dømme. Ved at Norge fortsatt har store statlige eierandeler kan dette til en viss grad styres. Disse medlemmer ønsker en vurdering av denne styringsmuligheten, og ber Regjeringen om å komme tilbake til dette i forbindelse med revidert budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det nasjonale oljemuseet i Stavanger ikke er selvfinansierende, og at det på grunn av dets nasjonale opplysningsoppgaver ikke er et mål i seg selv, og foreslår derfor å styrke tilskuddet med 1 mill. kroner.

I samsvar med profilen om redusert tempo, langsiktighet og miljø og klimapolitiske hensyn i olje- og gasspolitikken, foreslår disse medlemmer å redusere driftsutgifter og internasjonalisering med 30 mill. kroner slik at kap. 1800 bevilges med 145,530 mill. kroner.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 327,600 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til 2002.

Komiteenhar merket seg Oljedirektoratets hovedmål om å bidra til å skape størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø. Komiteenser positivt på at Oljedirektoratets prioriteringer mht. sikkerhets- og arbeidsmiljøforvaltningsområdet tar utgangspunkt i den analyse som er foretatt i St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, og Stortingets behandling av denne.

Komiteenviser til Innst. S. nr. 169 (2001-2002) og de klare føringer som gis om økt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til dette. Konsekvensen av dette må imidlertid være å styrke kontroll- og tilsynsfunksjonene. Nye dødsulykker og nesten-ulykker bekrefter dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å styrke denne funksjonen med 3 mill. kroner, som salderes med økt refusjon på tilsynsutgifter (kap. 4810). I samsvar med redusert letevirksomhet, samt et mer miljøvennlig utvinningstempo, reduseres driftsutgiftene, slik at kap. 1810 bevilges med 310,600 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til regjeringspartienes budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 99,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 1,8 pst. i forhold til 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å redusere tempoet i olje- og gassvirksomheten, samt behovet for å øke tilsyns- og kontrollvirksomheten på norsk sokkel (jf. kap. 1810).

Kap. 4810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 354,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning på 8,4 pst. i forhold til 2002.

Den foreslåtte økningen på post 1 Driftsutgifter skyldes blant annet implementering av EUs vanndirektiv og oppfølgingen av nasjonale strategier for bruk av gass innenlands. Ny post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås i sin helhet bevilget til oppgradering av det hydrologiske stasjonsnettet i 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at både energi- og effektbalansen i Norden blir stadig strammere. Norge har underskudd på kraftbalansen i år med normal nedbør.

Komiteen viser til at dette krever en nøye overvåking av situasjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det også er viktig at NVE kan bidra til omlegginger av energiproduksjonen og av energiforbruket, slik at vi kan møte disse utfordringene på en aktiv måte.

Komiteen ønsker at arbeidet for å redusere forskjeller i overføringstariffene skal fortsette.

En samlet komité ønsker å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffene i 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at olje- og energiminister Steensnæs i Stortingets muntlige spørretime 16. oktober 2002 sa følgende:

"Men fra vår (regjeringens) side ser vi ikke at situasjonen ligger slik an at vi skulle gå mot de høye økningene som er indikert, f.eks. på 30 pst. Det kan være verdt å merke seg at prisene på Konkurransetilsynets "10 på topp"-liste for uke 42 i år er betydelig lavere enn tilsvarende "10 på topp"-liste ifjor. Vi ligger altså fremdeles gunstig an, selv om vi i tiden fremover må regne med noe økning i kraftprisene. (…)

Regjeringen legger ikke opp til at vi skal ha betydelig økning i strømprisene."

Flertallet viser til at strømprisen etter dette har steget med opp mot 100 pst., noe som må tilsi at Regjeringen ikke har en tilstrekkelig oversikt over kraftsituasjonen. Det er også lite som tyder på at situasjonen skal bli bedre i nær framtid. Flertallet mener situasjonen viser at det er behov for en mer offensiv energipolitikk, og dette krever handling og vedtak nå for å forebygge at situasjonen blir ytterligere forverret og permanent.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i denne sammenheng vise til flere forslag som er fremmet av Arbeiderpartiet i denne innstillingen, til flere forslag som Arbeiderpartiet fremmet sammen med andre i forbindelse med behandling av klimameldingen, Innst. S. nr. 240 (2001-2002), som regjeringspartiene og flertallet stemte imot, og til forslag om toveiskommunikasjon i Dokument nr. 8:139 (2001-2002) fra Sylvia Brustad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at man for budsjettåret 2003 må øke bevilgningene på kap. 1820 post 73 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at prisforskjellene på overføringstariffene kan være på flere tusen kroner for privatkundene, og finner dette uakseptabelt. Inntil Regjeringen har lagt fram saken om utjevning av nettariffene, er det nødvendig å styrke post 73, slik et flertall har krevd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke post 73 med 60 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke post 73 med 20 mill. kroner.

Komiteen ser positivt på at det fra 2003 skal etableres en permanent museums- og kulturminneordning som skal formidle historie og ta vare på kulturminner tilknytta norsk vassdrags- og energisektor.

Komiteen viser til det viktige restaureringsarbeidet som pågår ved Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Tyssedal (NIVM). Komiteen er opptatt av at det nå ikke blir fordyrende opphold i dette arbeidet, og ber om at NIVM blir prioritert ved tildeling av midler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg og er positiv til at det under post 21 øremerkes midler til museums- og kulturminnerelatert virksomhet innenfor energi- og vassdragssektoren gjennom museumsfaglig dokumentasjon og formidling ved to nasjonale museer. Flertallet mener Norsk Skogbruksmuseum på Elverum og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Tyssedal naturlig peker seg ut.

Flertallet er også positiv til at ordningen skal administreres av NVE, men samtidig slik at størstedelen av midlene kanaliseres til virksomhet ved de to nevnte museer og til ivaretakelse av sektorens kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til regjeringspartienes budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at avsetningen på post 21 Museums- og kulturminnetiltak er for lav, og øker posten med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de mål som er satt for å øke vindkraft-produksjonen, og det manglende samsvar det synes å være med avsatte midler. Disse medlemmer foreslår derfor ny post Utbyggingsplan for vindkraft i Norge bevilget med 2 mill. kroner til å starte planarbeidet.

Disse medlemmer viser til den omorganisering som ble foretatt i forbindelse med etableringen av ENOVA, og kan på denne bakgrunn ikke akseptere at lønns- og driftsutgiftene i NVE økes. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 driftsutgifter med 12,5 mill. kroner.

Nett-tariffering, jf. del III I ST.PRP. 1 (2002-2003) Olje- og energidepartementet

Komiteen viser til romertallsvedtak I i Innst. S. nr. 83 (2001-2002) om gjennomgang av Statnetts SFs organisering og oppgaver. Komiteen ba i denne sammenheng Regjeringen om å legge frem en sak for Stortinget om ulike modeller for nett-tariffering.

Komiteen vil videre peke på at det i dag finnes store prisforskjeller når det gjelder nettleie. Regjeringen viser i budsjettet til at det i 2002 er en prisforskjell fra laveste overføringstariff på 14,5 øre/kWh, til høyeste tariff på 43,2 øre/kWh. Fra og med år 2000 ble det innført en ordning for direkte reduksjon av overføringstariffene til sluttbruker i områder av landet med høyest overføringskostnad, denne utjevningsordningen er i dag på 10 mill. kroner.

Komiteen vil peke på at dersom en forutsetter at dagens ordning med nett-tariffering blir opprettholdt, bør utjevningsordningen formes slik at prisene blir mer lik for sluttbruker.

Komiteen vil i denne sammenheng vise til Innst. S. nr. 122 (1999-2000) der flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, uttalte følgende:

"Flertallet legger vekt på distriktshensyn i kraftoverføringen. Det gjelder både å sikre fordelene ved kraftforbruk i nærheten av kraftproduksjonen og utjevning av overføringstariffene mellom områder med ulikt befolkningsgrunnlag og ulike geografiske forhold. Det legges vekt på å ha en strømforsyning for fastboende og næringsvirksomhet med tilfredsstillende leveringskvalitet over hele landet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, kan gjennom budsjettforslaget ikke se at Regjeringen har fulgt opp Stortingets ønske om å fremme en sak om ulike modeller for nett-tariffering. Regjeringen skriver også under prinsipper for tariffering at:

"Videre bør det legges vekt på at systemet skal være enkelt, forståelig og gjennomsiktig."

Flertallet forutsetter at dette vil bli fulgt opp i det videre arbeidet angående tariffering fra Regjeringens side.

Med dette som bakgrunn har flertallet kommet til at en ikke ønsker å behandle saken angående nett-tariffering på det nåværende tidspunkt, og vil med forannevnte argumentasjon fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 om å fremme en sak for Stortinget om ulike modeller for nett-tariffering som innebærer at:

• 1. Det skal utvikles modeller for prisutjevning på nettleie.

• 2. Det skal utvikles modeller for tariffering som er enkle og robuste mot forandringer."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til St.prp. nr. 1 (2002-2003), og foreslår at vedlegg III, 6, "Nettariffering" i proposisjonen, tas ut av budsjettbehandlingen og behandles som egen sak tidlig i 2003.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 73,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning på 7,0 pst. i forhold til 2002.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energi­produksjon

Det foreslås bevilget 318,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 0,2 pst. i forhold til 2002.

Den foreslåtte økningen på post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft med 10,5 mill. kroner skyldes at nye anlegg er satt i produksjon. Den foreslåtte reduksjonen på post 74 Naturgass skyldes at midler foreslås forvaltet av Olje- og energidepartementet i påvente av stortingsbehandlingen av meldingen om innenlands bruk av naturgass, jf. St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. Det foreslås i denne sammenheng en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. forslag vedtak IV.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener framtidas energikilder er fornybare. Norge bør øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av klimagasser, og har mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder. Stortingets målsetning er at det innen 2010 skal ha kommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og 3 TWh ny vindkraft, og at energiforbruket skal avgrenses vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at dette ikke er ambisiøse mål. Til sammenlikning øker det svenske forbruket av bioenergi med 4 TWh hvert eneste år.

Bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Sverige alene bruker 90 TWh bioenergi i året, og Danmark som har svært små skogressurser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruket av bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensiale for økt produksjon og bruk av bioenergi. En økt satsing på bioenergi vil skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i innlands-Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at en økt satsing på nye fornybare energikilder er et viktig tiltak hvis utslippene av klimagasser skal reduseres i tråd med forpliktelsene i Kyoto-protokollen. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.

Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge. Fossil fyring står ifølge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge.

Flertallet vil vise til at energiforsyningen i Norge frem til i dag har vært preget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Økt bruk av nærvarme, sentralvarme og fjernvarme er en forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at framtidens energikilder er fornybare. Norge bør øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og har mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere ben å stå på. Disse medlemmer vil understreke at det må forskes på et bredt spekter av energibærere i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Det er også fornuftig næringspolitikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig.

Disse medlemmer viser videre til Norges innsats under FNs toppmøte for bærekraftig utvikling i Johannesburg og ønsket om å få til forpliktelser om innføring av minst 10 pst. ny fornybar energi innen 2010. Disse medlemmer mener at selv om man ikke oppnådde enighet om dette må Norge følge opp hjemme med større satsing på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere miljøorganisasjoner og store deler av energibransjen mener at inntil et marked for grønne sertifikater er etablert vil teknologinøytrale støtteordniger være mer effektive enn dagens støtteordninger for å få bygd ut mer ny fornybar energi.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 122 (1999-2000) og Stortingets målsetning om 4 TWh vannbåren varme, og mener det trengs en større satsing på dette feltet, og at bioenergi må utgjøre en stor del av satsingen. Disse medlemmer har merket seg Regjeringens handlingsplan for vannbåren varme, som i realiteten bare inneholder tre forslag til regelendringer hvorav ett skal vurderes. Disse medlemmer mener dette er altfor lite forpliktende og at det må en mer aktiv satsing til hvis Stortingets mål skal nås, og vil derfor foreslå at det lages en mer konkret plan for økt bruk av vannbåren varme og biobrensel.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for økt bruk av biobrensel og vannbåren varme der følgende legges til grunn:

• 1. Innføring av et pliktige grønne sertifikater for varme vurderes.

• 2. Inntil et eventuelt marked for grønne sertifikater er etablert, opprettes det en midlertidig og lik støtteordning til nye, fornybare energikilder.

• 3. Krav til energifleksible energiløsninger som f.eks. vannbåren varme i alle nye næringsbygg og nye boligbygg over 1000 m2.

• 4. Handlingsplan for trinnvis konvertering av oljekjeler og el-kjeler til mer fleksible energiløsninger og mindre forurensende energikilder.

• 5. Tilskudd til bedrifter og husholdninger i småhus til kjøp av anlegg for miljøvennlig vannbåren varme og mer fleksible energiløsninger.

• 6. Nordisk samordning og erfaringsutveksling for å øke bruken av biobrensel.

• 7. Øke det norske uttaket av biobrensel.

• 8. Økt satsing på FOU.

• 9. Mer bruk av vannbåren varme, energifleksible løsninger og effekt- og forbruksreduserende tiltak må inngå i energiplanene som skal implementeres i forskrift fra 2003."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det i finansinnstillingen ble foreslått å øke bevilgningene til kap. 1825 post 50 med 20 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

På sikt vil den beste og mest effektive ordningen for utbygging av ny fornybar energi være innføring av et marked for pliktig grønne sertifikater. Disse medlemmer vil gå inn for at det opprettes en slik ordning, og vil komme tilbake til det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. Disse medlemmer foreslår derfor at det inntil et marked for pliktig grønt sertifikat er på plass innføres en lik støtteordning til nye fornybare energikilder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil også peke på at den kraftforedlende industrien i Norge er den minst miljøskadelige i verden. Dette skyldes strenge rensekrav, og at energikilden i hovedsak er vannkraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at et nasjonalt kvotesystem må ta hensyn til at man ikke ønsker en nedbygging av industrien her i landet, for så å bygge opp slik industri andre plasser i verden der rensekravene og energikildene er mer forurensende. En politikk som vil medføre en ensidig nedbygging av norsk industri vil belaste miljøet globalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser videre til at potensialet for energigjenvinning i den kraftforedlende industrien er stort, og fremmer derfor følgende forslag:

"Det utarbeides en samlet plan for energigjenvinning i industrien basert på kartlegging av de muligheter som er til stede for å kunne utnytte gjenvunnet energi når industrien, andre aktører og myndigheter inngår i et forpliktende samarbeid og at det innføres et langsiktig avgiftsfritak for gjenvunnet energi."

ENOVA

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II følger opp Stortingets vedtak vedrørende St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken (jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000) og vedtak i Innst. S. nr. 262 (1999-2000)) - med den målsetting at Norge innen 2010 skal ha 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare energikilder og 3 TWh vindkraft, gjennom at ENOVA SF får større handlingsrom, noe som legger til rette for økt aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at det er nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk for å nå klimamålsetningene. Disse medlemmer vil derfor ha en sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regjeringen har foreslått i sitt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med evalueringen av ENOVA å få gjennomført en uavhengig analyse av kapitalbehovet til ENOVA, gitt utløsningseffekten så langt og de mål Stortinget har satt for omleggingen av energimarkedet i Norge fram til 2010."

Disse medlemmer viser til at de midlene ENOVA disponerer i dag har vist seg å være for knappe. ENOVA har mottatt søknader for langt høyere beløp. Når det er så stor interesse for å øke bruken av ny fornybar energi, mener disse medlemmer at myndighetene må følge opp og øke tilskuddsmidlene.

Det er nødvendig med økt utbredelse av vann- og luftbåren varme for å kunne utnytte bioenergi, jordvarme, solvarme, spillvarme eller andre fornybare energikilder. Skal det blir overkommelig økonomisk å velge slik oppvarming i boliger og offentlige bygg, er det nødvendig å gi støtte til investeringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at det foreslås bevilget 279 mill. kroner til energifondet. I tillegg vil fondet få tilført midler gjennom påslaget i nettariffen. Fra 2002 forvaltes disse midlene av Enova SF, som nå skal ta initiativ til, og fremme, mer effektiv energibruk og produksjon av ny fornybar energi, og gi økonomisk støtte til slike tiltak.

Disse medlemmermener at vi må ha fri konkurranse mellom de forskjellige energikildene da dette sikrer et fritt marked som kommer forbrukerne til gode. Disse medlemmertar sterk avstand fra å bruke skattebetalernes penger på å subsidiere energiproduksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Disse medlemmerviser i den forbindelse til behandlingen av Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet gikk imot opprettelsen av en ny institusjon, og imot å velte kostnadene for dette over på befolkningen. Disse medlemmerviser til at vi bor i et land som nærmest flommer over av energi, men at det dessverre har vært mangel på politisk handlekraft til å ta i bruk mer av våre enorme energiressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til forslag fra Sylvia Brustad om å legge til rette for at strømkunder over hele landet får tilbud om toveiskommunikasjon mellom strømkunde, strømleverandør og nettselskap, jf. Dokument nr. 8:139 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ENOVA har fått ansvaret for utvikling av nye fornybare energikilder og energi­sparing. Disse medlemmer mener at bevilg­ningene til ENOVA må økes gradvis gjennom økt påslag i nettariffen. Påslaget i nettariffen må dobles i 2003 til 0,6 øre/kwh (utgjør 240 mill. kroner) og øke til 2 øre fram til 2005. Dette vil styrke ENOVAs handlingsrom, i forhold til det økte ambisjonsnivået for omlegging av energiforbruket som tidligere er vedtatt av Stortinget. Forutsigbare rammevilkår vil bidra til å gjøre langsiktige tiltak for el-sparing attraktive. Disse medlemmer vil derfor be Olje- og energidepartementet om å endre forskriften for Energifondet for å realisere denne økningen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgningene til ENOVA gradvis økes gjennom økt påslag i ne­ttariffen. Påslaget i nettariffen må dobles i 2003 til 0,6 øre/kwh, og øke til 2 øre fram til 2005."

Disse medlemmer vil i tillegg øke bevilgningene til ENOVA over statsbudsjettet med 69 mill. kroner, for blant annet å øke satsingen på toveiskommunikasjon i strømnettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer velger å holde ny fastsatt ramme, men ikke legge seg på den miljøfiendtlige politiske kursen forliket innebærer. Disse medlemmer ønsker med dette å illustrere at omleggingen fra en ensidig svart petroleumsøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi er fullt mulig innenfor rammen og at med inndekningen som Sosialistisk Venstreparti redegjør for i sitt alternative budsjett vil en betydelig satsing på nye fornybare energikilder, energisparing og nye energiarbeidsplasser være realistisk.

Med dette som bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke satsingen på utvikling av ny miljø- og energiteknologi, samt å starte arbeidet med å etablere et internasjonalt senter for klimarelatert forskning. Disse medlemmer foreslår at det foreløpig settes av 886,5 mill. kroner til formålet under kap. 1825 post 70 (ny post som, Internasjonalt senter for klimarelatert forskning), hvorav 800 mill. kroner plasseres i fond, inntil det er fremmet en egen sak om disponeringen.

Videre påpeker disse medlemmer at ENOVA er underfinansiert i forhold til målene om energiomlegging som er satt av Stortinget. Disse medlemmer understreker at disse målene på ingen måte er tilstrekkelige sett i forhold til Norges behov for omlegging av energimarkedet. Med dette som bakgrunn øker disse medlemmer overføringen til Energifondet under kap. 1825 post 50 med 950 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det er et stort u-utløst bioenergipotensial i Norge og at en stor profesjonell bioenergi-industri raskt vil kunne etableres hvis rammebetingelsene legges til rette. Dette vil bidra til å oppnå Norges Kyoto-forpliktelser, skape lokal verdiskapning og arbeidsplasser og gi mange forbrukere et alternativ til dyr elektrisitet eller forurensende petroleumsprodukter. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 500 mill. kroner over kap. 1825 ny post 71 (ny post, Bioenergi) som egenkapital til opprettelsen et selskap som sammen med kommersielle aktører og lokale interesser skal investere i og industrialisere bioenergiuttak, produksjon og foredling. ENOVA skal ha ansvaret for å etablering av selskapet i 2003, men skal ikke eie det når det er etablert for å ikke komme i konflikt når ENOVA skal fordele penger fra Energifondet. Selskapet skal etter etablering legges direkte under Olje- og energidepartementet som et statsaksjeselskap.

Disse medlemmer viser til sin merknad under kap. 1830 om behovet for reduserte NOx-utslipp ved fornyelsen av fergeflåten i Norge. Disse medlemmer etablerer derfor en støtteordning til utskifting av riksveiferger med 200 mill. kroner under kap. 1825 ny post 72 (ny post, Støtteordning for utskiftning av riksveiferger) som skal bidra til betydelige reduksjoner i NOx-utslippene.

Disse medlemmer påpeker at det er et stort behov å tilrettelegge for økt bruk av energiplanlegging og overgang til fleksible energisystemer i kommunene. I forbindelse med Regjeringens arbeid med Nasjonal Agenda 21 vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kap. 1825 post 60, og foreslår å øke denne med 300 mill. kroner. Dette vil innebære økte ressurser til kommunal energiomlegging og økt andel infrastruktur for fornybar energi.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til ENOVA over post 50 med 270 mill. kroner. Disse midlene skal brukes til å øke utbredelsen av ny fornybar energi til oppvarming. Noe av midlene skal brukes som støtte til energianlegg og noe som støtte til installasjon av vann- og luftbåren varme i boliger og offentlige bygg.

Bruk av naturgass

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det foreligger planer om utnyttelse av naturgass i ulike deler av landet. Flertallet er enig i at en viktig forutsetning for økt utnyttelse av naturgass er at det legges til rette for økt utbygging av infrastruktur blant annet ved å yte støtte til slike infrastrukturprosjekter. Flertallet foreslår å styrke satsingen på naturgass ytterligere.

Flertallet mener at satsingen på naturgass bør styrkes for å sikre igangsetting av viktige prosjekter.

Flertallet foreslår å øke post 74 med 16 mill. kroner til 35 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kap. 1825 post 74 Naturgass som en følge av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er foreslått bevilget med 35 mill. kroner, en økning på 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Mildene forvaltes inntil videre av Olje- og energidepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Regjeringens satsing på infrastruktur for naturgass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartietmener potensialet for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstår som stort. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Disse medlemmer viser til at det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet, på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters side, såvel som ved å ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene, og konstaterer at tempoet i arbeidet nå kan økes selv om det er mye som gjenstår før satsingen er på et tilfredsstillende nivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens satsing på infrastruktur for naturgass. Det er grunn til å minne om at naturgass er en fossil energikilde, og at økt bruk vil vanskeliggjøre at Norge når Kyoto-forpliktelsene og dermed øke faren for farlige klimaendringer. Regjeringens subsidiesatsing på fossilgass utkonkurrerer samtidig mer miljøvennlige alternativer som ENØK og fornybare energikilder. Disse medlemmer minner om at direkte bruk av gass er relativt ukjent i Norge. Til nå har vi brukt elektrisitet til oppvarming, og vi har en infrastruktur tilpasset dette. Omleggingen av infrastrukturen må gi fleksibilitet og være basert på fornybare energikilder; det betyr piper og vannbåren varme. Ny infrastruktur (gassrør med tilhørende distribusjonsnett og/eller pumpestasjoner), er en dyr og langvarig investering som vil binde Norge i lang tid fremover.

Disse medlemmer påpeker at direkte bruk av fossilgass vil ikke være noen "bro" til et mindre forurensende samfunn (hydrogensamfunnet). Det vil derimot utsette satsning på mer miljøvennlige energikilder og nullutslippsteknologi. Gassrørene har en levetid på opptil 40-50 år, noe som ikke er en kort overgangsperiode.

Videre mener disse medlemmer at store investeringer i ny infrastruktur legger press på ubygd areal og økt boligbygging på verdifulle områder. Sentralisering av energiforsyning vil gi få andre alternativer enn å bruke fossilgass som energikilde, og utbyggerne kan komme i en monopolsituasjon.

Direkte bruk av gass er ikke lønnsomt i seg selv. Utbyggere av gassrør o.l. vil trenge subsidier av staten og andre gunstige betingelser (finansieringslån mv.). Etter disse medlemmers mening gjør dette fossilgass til subsidiert forurensing.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 10,600 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 6,2 pst. i forhold til 2002.

Ved vedtak i Stortinget 21. juni ble post 24 Drifts­resultat redusert med 2. mill. kroner for 2002.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 132,600 mill. kroner for 2003, som er en økning på 6,1 pst. i forhold til 2002.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 304,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning på 13,2 pst. i forhold til 2002.

Bevilgninger knyttet til museums- og kulturminnetiltak foreslås flyttet til kap. 1820 post 21 som eget tiltak. Post 50 Norges forskningsråd foreslås økt med 35,9 mill. kroner, som i hovedsak er knyttet til forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø og forskningsbasert nyskaping/demonstrasjon. Den foreslåtte økning på 1 mill. kroner på post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak har sammenheng med at støtte til samarbeid rundt petroleumsrelatert teknologi internasjonalt er flyttet fra kap. 1830 post 50 til denne posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker en videre satsing på energiforskning, og viser til at dette er i tråd med St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, og Stortingets samtykke til behovet for forsert utvikling av såkalt CO2-fri gasskraftteknologi, som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken, samt St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker en videre satsing på energiforsk­ning og foreslår derfor en bevilgning til dette formål på 259,7 mill. kroner. Dette er en reduksjon på post 50 Norges forskningsråd med 45 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på det oppsiktsvekkende i at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kutter 30 mill. kroner til forskning på gasskraftverk med CO2-håndtering. Disse medlemmer vil peke på at dette er langt mindre enn Sem-erklæringens målsetting om en økning med 100 mill. kroner over 2 år, og det er et brudd med St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. Bevilgningen blir også langt mindre enn det Regjeringen i utgangspunktet la opp til i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer viser videre til de mange og interessante prosjektene som er under utvikling, når det gjelder å komme frem til en teknologi som kan medføre løsning på viktige energi- og miljøspørsmål.

Disse medlemmerviser for øvrig til Arbeiderpartiets budsjettforslag i finansinnstillingen, som ville utgjøre en større bevilgning på totalt 45 mill. kroner til energiforskning enn i regjeringspartienes og Fremskrittspartiets budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at energiutvikling og forskning er inne i en spennende utvikling hvor blant annet utnyttelse av overskuddsvarme og avgasser fra gasskraftverkene kan reduseres vesentlig ved utnyttelse av disse til verdiskapende industrielt formål.

I denne sammenheng vil flertallet vise til at det har vært lansert forslag om at et slikt pilotprosjekt også bør inneholde merverdiskapende elementer for å utnytte avgasser og spillvann til industriell framstilling av for eksempel alger som råstoff til fiskefôr som etterhvert er blitt en knapphetsressurs.

Flertallet vil vise til konkrete planer om dette i forbindelse med Statoils pilotprosjekt på Kårstø og planene på Kollsnes, og mener statlig deltakelse i utvikling og forskning på dette feltet er viktig for å lykkes.

Komiteen vil vise til de store utfordringene som ligger i en merverdiutnyttelse av den norske petroleumsformuen gjennom en økt utvinningsgrad.

Komiteen vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at olje og gassreservene utvinnes på en optimal måte, og mener derfor at forskning på mulig økt utvinningsgrad må stimuleres og støttes. Økt oljeutvinning innebærer betydelige bruttoverdier, anslagsvis 75 mrd. kroner for hvert prosentpoeng. Målet er å øke forventet utvinningsgrad for olje fra dagens 44 pst. til 50 pst. Demo 2000-programmet har lagt et viktig grunnlag for økt utvinning. For hver krone staten har satset gjennom dette programmet, har selskapene bidratt med tre ganger så mye.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser meget positivt på at den brukerstyrte forskningen rettet mot petroleumssektoren i større grad skal reflekteres i den nasjonale teknologisatsingen, olje- og gassklyngen; OG21 - Olje og gass i det 21. århundre.

Flertallet slutter seg til de fem hovedprioriteringer som er identifisert i strategidokumentet fra dette samarbeidsorganet; miljø, økt utvinning, dypt vann, industriell utnyttelse av gass og småfelt.

Flertallet slutter seg videre til resultatmålene for brukerstyrt energiforskning, herunder etablering av aktivitet for å få fram kunnskap om 3-4 aktuelle CO2-deponeringsløsninger innen 2003-2004.

Komiteen er ellers enig i at Forskningsrådet i hovedsak skal prioritere forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø og forskningsbasert nyskapning/demonstrasjon, og at spesiell fokus rettes mot langtidsvirkninger av utslipp til sjø.

Komiteen vil peke på at det i tillegg til direkte støtte over Norges Forskningsråds budsjett er viktig med gode incitamentordninger for næringslivet, som gjør det attraktivt å investere i forskning og utvikling.

Komiteen vil for øvrig vise til at ferjetrafikken og annen nærskipstrafikk står for en betydelig del av utslippene av nitrogenoksider (NOx) i Norge.

Norge er gjennom konvensjonene om langtransportert grenseoverskridende luftforurensing forpliktet til å redusere våre utslipp av NOx. En fornyelse eller oppgradering ved rensetiltak for maskinparken i denne flåten vil være et vesentlig bidrag til å oppnå våre internasjonale forpliktelser

Komiteen vil be Regjeringen stimulere til, og delta i forskningsprogrammer og fornyingstiltak, som kan bidra til betydelig reduksjon av NOx-gasser fra fartøyer, men også stasjonære forbrenningsmotorer. Det fremgår av forsknings- og tiltaksplanene knyttet til dette, at det også medfører reduserte CO2-utslipp og redusert drivstofforbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker verdien av satsing på FoU innen petroleumsvirksomhet og behovet for forutsigbarhet i forhold til tilførsel av forsk­ningsmidler.

Flertallet ber derfor om at det foretas en utredning på ulike modeller for en offentlig medfinansiering til forskning innenfor dette feltet, herunder et petroleumsrettet forskningsfond.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av ulike modeller for en offentlig medfinansiering til forsk­ning innenfor petroleumsvirksomhet, herunder et petroleumsrettet forskningsfond."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensiale for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundre, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsettingen og verdiskapingen. Disse medlemmer vil påpeke at dette lange perspektivet ikke kommer av seg selv, men krever høy teknologisk utvikling i bransjen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte felt ved at vanskeligere tilgjengelige ressurser kan utvinnes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) om å finansiere forskningen med avkastningen fra fond. Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet ved at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, og viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003), forslag 10. Disse medlemmer viser til at avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Disse medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Disse medlemmerviser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til regjeringspartienes budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er sentralt at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Forskning på nye fornybare energikilder er derfor viktigere enn forskning i tilknytning til gasskraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverkene vil basere seg på fossil energi, og de energiformene som skal være langt inn i framtida, må være fornybare.

Disse medlemmer viser til at dette er bakgrunnen for at disse medlemmer går inn for en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning, og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass. Disse medlemmer er opptatt av at statlig energiforskning primært skal fokusere på bærekraftige teknologialternativer, og ser ikke CO2-frie gasskraftverk som eksemp­ler på dette.

Disse medlemmer vil påpeke at dagens fokus på energiforskningen innebærer en klar prioritering av fossil sektor som vil gjøre det enda vanskeligere å bygge opp en økonomisk konkurransedyktig næring for vindkraft, bioenergi, småskala vannkraft, varmepumper og vannbåren varme samt solenergi i Norge. Disse medlemmer understreker at hvis man mener alvor med en omlegging av energimarkedet i Norge, og hvis man skal oppfylle Norges forpliktelser under Kyotoprotokollen, må forholdene legges til rette for en grønn kunnskapsøkonomi basert på fornybar energi og en bærekraftig og fleksibel energiforsyning. Dette er ikke reflektert i Regjeringens politikk.

Disse medlemmer vil understreke at det må fo­rskes på et bredt spekter av energibærere i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Forskning på nye fornybare energikilder er enda viktigere enn forskning i tilknytning til gasskraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverkene vil basere seg på fossil energi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går hardt ut over forskning, og påpeker at dette ikke er forenlig med mulighetene og utfordringene i energisektoren eller arbeidet for en bærekraftig utvikling.

Etter budsjettforliket øker komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti derfor bidraget til forskning på utvikling og implementering av nye fornybare energikilder og teknologier med 500 mill. kroner under kap. 1830 post 50.

Disse medlemmer viser til at Norge har et behov for å omlegge transportsektoren til mer miljøvennlig og mindre energikrevende former, som for eksempel kollektiv transport, sykling og nullutslippsbiler. Disse medlemmer øker derfor forskningsinnsatsen på dette området med 100 mill. kroner. Beløpet føres også på kap. 1830 post 50.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke post 50, energiforskning under Norges forskningsråd, med 50 mill. kroner. Midlene skal brukes innenfor ny fornybar energi. Det er et mål å få til en høyere utnyttelse og større utbredelse av de energiformene vi allerede bruker, men også å utvikle nye energiformer som for eksempel hydrogen og tidevannskraft.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 15 830,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 1,3 pst. i forhold til 2002.

Ved Stortingets vedtak 21. juni 2002 ble post 22 Fjerningsutgifter redusert med 50 mill. kroner og post 30 Investeringer redusert med 1 000 mill. kroner

Komiteen viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 38 (2001-2002) Olje- og gassvirksomheten, redegjør for hvilke tiltak som er viktige for å øke utvinningen på de felt som er i produksjon. Komiteen bifaller målet om å heve den gjennomsnittlige utvinningsgraden 50 pst. for oljeutvinning og 75 pst. for gassutvinning. Men komiteen understreker at dette krever teknologi­sprang for å redusere kostnader og øke inntjeningen ved økt haleproduksjon på modne felt. Komiteen er enige i at økt forskning, teknologiutvikling og implementering er tidskritisk for å øke levetiden på felt innen nedbyggings- og nedstengningsbeslutninger tas. Komiteen vil fremheve det felles ansvaret myndighetene, oljebransjen og verkstedbransjen som helhet samt hver enkel lisens har, for å frembringe kunnskap, teknologi og gjennomførbare prosjekter for økt haleproduksjon. Komiteen understreker at det er spesielle utfordringer for å unngå økte miljøbelastninger ved økt haleproduksjon som må løses. Det bør være et særskilt mål ved prosjekteringen at ikke bare skal utslippene pr. produsert enhet reduseres, men at man også skal se på utviklingsprosjekter for økt haleproduksjon som oppgraderingsprosjekter, hvor man tilstreber helse, miljø og sikkerhetsmål som ligger så tett opp til dagens krav til nye prosjekter som mulig.

Med dette som bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett for 2003 komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at partiene stemte imot utbygging av Snøhvitfeltet i Barentshavet, og at bakgrunnen for det var av miljømessig karakter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sørge for langsiktighet, samt at klima og miljøspørsmål får en sterkere posisjon i virksomheten. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, og de tiltak som der foreslås for å vri aktivitet og sysselsetting i en retning som ivaretar de klimautfordringer vår klode står overfor. Disse medlemmer reduserer dette kapitlet med 2 019 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil trekke inn SDØE sin andel av investeringsmidlene i dette feltet, som er på 1 400 mill. kroner.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 130,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 7,1 pst. i forhold til 2002.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energi­departementet

Det budsjetteres med 30,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003. Midlene legges i sin helhet under ny post 70, som er opprettet etter at Stortinget i forbindelse med revidert budsjett 2002 vedtok å innføre en garantipremie på Statnett SFs lån.

Eierskapet til Statkraft SF ble overtatt av Nærings- og handelsdepartementet 1. januar 2002, og bevilgninger knyttet til utbytte, avdrag og renter fra Statkraft SF er således overført til programområde 17.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 77 300,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 15,3 pst. i forhold til 2002. Inntektsanslaget for 2003 er basert på en gjennomsnittlig oljepris på 180 kroner per fat.

Ved Stortingets vedtak 21. juni 2002 ble post 24 Driftsresultat økt med 1 800 mill. kroner. Post 30 Avskrivninger ble redusert med 2 900 mill. kroner og post 80 Renter redusert med 500 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag, og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den store leteaktivitet som har vært de siste årene, og at et flertall på Stortinget ikke ønsker leteaktivitet i Barentshavet, samt at flere tildelte blokker er satt i aktivitet.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Barentshavet snikåpnes for petroleumsaktivitet. All aktivitet i området bør stanses til Forvaltningsplanen for Barentshavet er ferdig i 2005, slik at det da kan bli tatt en reell beslutning om det er forsvarlig med olje- og gassutvinning i nordområdene. Enhver såkalt mellomløsning med leteaktivitet, prøveboring eller utbygging før forvaltningsplanen foreligger undergraver beslutningsfriheten til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at oljeselskapet Agip har gjort oljefunn på Goliat, som ligger like sørøst for Snøhvit. Disse medlemmer påpeker at det er juridisk svært uklart hva som rettmessig kan gjøres av rettighetshaveren til en utvinningstillatelse. Disse gis og konsekvensutredes for leteaktivitet, men det er uklarhet knyttet blant annet til det offentliges erstatningsansvar hvis rettighetshaveren beslutter å bygge ut petroleumsforekomsten og ikke får tillatelse til å bygge ut og drifte feltet. Det er dermed en fare for at Stortinget settes i en tvangssituasjon og ikke har full handlefrihet ved det tidspunktet som skal gi den reelle beslutning om olje- og gassutvinning.

Disse medlemmer foreslår derfor at leteaktiviteten stilles i bero i det kommende året og at post 24 Driftsresultat, underpost 3, derved settes i 0 kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2443 Petoro AS

Det foreslås bevilget 230 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2003, som er en reduksjon på 8,7 pst. i forhold til 2002.

Komiteen viser til at Petoro i løpet av 2002 har bygget opp organisasjonen for å kunne ivareta oppgaven som ble pålagt Petoro: Å sikre en best mulig forvaltning av olje- og gassressursene, eierandeler i rørledninger og landanlegg, og eventuelt nye deltakerandeler med sikte på høyest mulig avkastning for staten. Ved opprettelsen ble det slått fast at Petoro ikke skal utvikle seg til et vanlig oljeselskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i energi- og miljøkomiteen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår å redusere kap. 2443 post 70 med 10 mill. kroner, slik at post 70 bevilges med 220 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere post 70 med 10 mill. kroner og bevilger 220 mill. kroner på kap. 2443.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at SDØE-andelene er redusert, og at behovet for driftsmidler må reduseres i samsvar med dette. Disse medlemmer foreslår at Petoro AS bevilges med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at Petoro AS bevilges med 210 mill. kroner.

Kap. 2443 Petoro AS: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 1,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er det samme som i saldert budsjett for 2002.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 52,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 40,2 pst. i forhold til 2002.

Eierskapet til Statkraft SF ble overtatt av Nærings- og handelsdepartementet 1. januar 2002, og bevilgninger knyttet til utbytte, avdrag og renter fra Statkraft SF er således overført til programområde 17.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag, og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av at staten skal opptre som en ansvarlig eier, og legger derfor til grunn at det etableres og praktiseres en langsiktig utbyttepolitikk for Statnett fra og med regnskapsåret 2003.

Etter et tiår med lavt investeringsnivå, står Statnett foran betydelige investeringer både i sentralnettet innenlands og i forbindelser til utlandet. Staten må i denne sammenheng opptre langsiktig og ansvarlig både som eier og sektorforvalter. Dette skal også ligge til grunn for den utbyttepolitikken eier følger overfor Statnett. Det er viktig at selskapet i en slik situasjon opprettholder en robust økonomi. Dessuten innebærer endringene i statsforetaksloven at statsgarantien for Statnetts gjeld fjernes fra årsskiftet 2002/2003. Dette øker behovet for en god soliditet ytterligere.

Disse medlemmer mener at dersom foretaket skal kunne legge opp en finansiell strategi innenfor rimelig langsiktige rammer, er det viktig at det utbyttet eier tar ut er stabilt, forutsigbart og på et nivå som er vanlig i næringslivet for øvrig. Det er videre viktig at staten i sin utbyttepolitikk legger til rette for gode incentiver til effektiv drift og bidrar til motivasjon blant Statnetts ansatte.

Disse medlemmer legger vekt på at det skal praktiseres en utbyttepolitikk for Statnett SF som ivaretar hensynet til Statnetts investeringsnivå fremover, incentiver til effektiv drift og forholdet til Statnetts brukere.

Disse medlemmer viser til at det for å legge til rette for verdiskapning i alle deler av landet, er viktig med en sikker og stabil kraftforsyning. Statnett har som systemansvarlig nettselskap et viktig ansvar å ivareta i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen endrer sin utbyttepolitikk vedrørende Statnett SF ved at utbyttet foreslås økt fra 50 til 90 pst., og at dette kan svekke lånemarkedets tillit, og derved øke Statnetts finansieringskostnader. Stortinget har tidligere slått fast at det er viktig at statsforetakene har stabile og forutsigbare rammevilkår, og disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag er i samsvar med dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener nivået på utbyttet må opprettholdes i samsvar med tidligere vedtatt praksis, slik at utbyttet reduseres med 200 mill. kroner til 250 mill. kroner.