5. Statsbudsjettets 90-poster
- 5.1 Utgifter
- 5.1.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
- 5.1.2 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)
- 5.1.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
- 5.1.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping
- 5.1.5 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
- 5.1.6 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene
- 5.1.7 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene
- 5.1.8 Kap. 732 Regionale helseforetak
- 5.1.9 Kap. 935 Internasjonale investeringstiltak
- 5.1.10 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300)
- 5.1.11 Kap. 1315 Etablering av Luftfartsverket som aksjeselskap
- 5.1.12 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 4322)
- 5.1.13 Kap. 1353 NSB AS
- 5.1.14 Kap. 1371 Posten Norge AS
- 5.1.15 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte
- 5.1.16 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
- 5.1.17 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)
- 5.1.18 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
- 5.1.19 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
- 5.1.20 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts-utviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
- 5.1.21 Kap. 2422 Statens miljøfond
- 5.1.22 Kap. 2426 SIVA (jf. kap. 3961 og 5609)
- 5.1.23 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
- 5.1.24 Andre forslag
- 5.2 Inntekter
- 5.2.1 Kap. 3100 Utenriksdepartementet
- 5.2.2 Kap. 3101 Utenriksstasjonene
- 5.2.3 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)
- 5.2.4 Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)
- 5.2.5 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950)
- 5.2.6 Kap. 3961 Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
- 5.2.7 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS
- 5.2.8 Kap. 4315 Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket
- 5.2.9 Kap. 4353 NSB AS
- 5.2.10 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)
- 5.2.11 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
- 5.2.12 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
- 5.2.13 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
- 5.2.14 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag
- 5.2.15 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
- 5.2.16 Kap. 5999 Statslånemidler
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2003 foreslås bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
For 2003 foreslås 341,25 mill. kroner på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling. Det foreslås videre avsatt 45 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag og fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
161 | Næringsutvikling (jf. kap. 3161) | ||
90 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 200 000 000 |
Løyvinga blir disponert til kapitalinnskott i stiftelsar eller til aksjekjøp dersom det er ønskeleg med slik medverknad frå universitet eller høgskolar i stiftelsar og aksjeselskap.
Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD) er i dag ein del av Noregs forskingsråd. Regjeringa foreslår å skilje ut NSD frå Forskingsrådet og gjere verksemda om til eit aksjeselskap med ei innbetaling til aksjekapital på 5 mill. kroner. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 281 post 90 med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 285 post 52.
Posten er redusert med 1,2 mill. kroner i samband med tilbakeføring av aksjekapital til SIMULA-senteret på Fornebu.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 5,208 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2002 auka Stortinget kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner til 13 mrd. kroner. Den 14. juni 2002 vedtok Stortinget å styrkje Fondet for forsking og nyskaping med 14 mrd. kroner. Bakgrunnen for vedtaket var at dei framtidige inntektene til forsking vart reduserte som følgje av at Stortinget i mai vedtok å endre fordelinga av tippeoverskottet.
Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner i 2003.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forskning er investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske vekstevnen og utviklingen. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter. Det er også nødvendig med en kraftig økning i forskningsbudsjettene de neste årene hvis målet om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå skal nås.
Disse medlemmer viser til sitt primære forslag, hvor det er avsatt ytterlige 3 mrd. kroner til styrking av Fondet for forskning og nyskaping.
Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag og fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
286 | Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) | ||
90 | Fondskapital | 6 000 000 000 |
Den Norske Opera AS har en aksjekapital på kr 50 000. Etter ny lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 skal et aksjeselskap ha en aksjekapital på minst kr 100 000. Utvidelse av aksjekapitalen i Den Norske Opera AS må skje innen utgangen av 2003, og det foreslås kr 50 000 til formålet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I forslag til romertallsvedtak IV i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2003 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2004.
Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
I 2000 ble det satt i gang et fireårig forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Beløp som normalt ville blitt bevilget til forsøkskommunene fra postene i boks 3.5 i proposisjonen, er overført til kap. 571 post 68, jf. forslag til romertallsvedtak III i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til forslaget om omdisponeringsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
I forslag til romertallsvedtak IV i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2003.
Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd for 2004, jf. forslag til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det foreslås at lån til investeringsformål for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er en økning på 1 mrd. kroner fra 2002. Helseforetakene vil ha behov for midlertidig finansiering (byggelån) til større prosjekter. Det er en forutsetning at slik mellomfinansiering dekkes innenfor bevilgningen for 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,25 pst., tilsvarende ca. 1 mrd. kroner. Om lag 300 mill. kroner av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige ca. 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av ca. 230 mill. kroner i innskuddskapital over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 27,35 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at Flytoget AS skilles ut fra NSB-konsernet med virkning fra 1. januar 2003 og at det statlige eierskapet legges direkte under Samferdselsdepartementet, se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 4.1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til en bevilgning på 558 mill. kroner under kap. 1300 post 90.
Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) punkt 4.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 2 (2002-2003) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å skille ut Flytoget fra NSB-konsernet. Disse medlemmer går på den bakgrunn imot den foreslåtte bevilgning under kap. 1300 post 90.
Regjeringen foreslår at forvaltningsbedriften Luftfartsverket omdannes til statlig eid aksjeselskap fra 1. januar 2003, se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget om en bevilgning på 7 616,3 mill. kroner under kap. 1315 post 90. Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1315 | Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap | ||
90 | Egenkapital | 9 216 300 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002 -2003), og vil øke bevilgningen på kap. 1315 post 90 med 1,6 mrd. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) frå samferdselskomiteen der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet omtaler eigenkapitalspørsmålet i Luftfartsverket. Desse medlemene viser til at styret i Luftfartsverket tilrår ein eigenkapital på 40 pst. for heile konsernet, medan Regjeringa foreslår 24,5 pst. Desse medlemene vil, ut frå ei totalvurdering av Luftfartsverket sin trong for framtidige investeringar, mellom anna som resultat av nye og skjerpa krav til tryggleik på stamrutenettet og kortbanenettet, foreslå at eigen kapitalen vert fastsett til 9,2 mrd. kroner, noko som er 40 pst. av totalkapitalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | |
1315 | Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap | |||
90 | Egenkapital | 12 393 276 000 | ||
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 2.
I St.prp. nr. 68 (2001-2002) er kostnadsrammen for den norske delen av prosjektet oppgitt til 830 mill. kroner og styringsrammen er oppgitt til 730 mill. kroner. For 2003 foreslås det bevilget 250 mill. kroner i statslån. Dette omfatter en styringsramme på 230 mill. kroner og en andel av usikkerhetsavsetningen på 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
For å bidra til at innbetalingen av underdekningen i Statens pensjonskasse ikke får negative konsekvenser for tilbudet til de reisende, foreslås det bevilget 200 mill. kroner i ny egenkapital til selskapet i 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av egenkapitalsituasjonen i NSB AS og Posten Norge AS i meldingene om virksomheten i disse selskapene våren 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen ble enige om å redusere bevilgningen til Statens pensjonskasse med 2 195 mill. kroner, ved at bl.a. Posten Norge AS og NSB AS ble pålagt å dekke hele underdekningen og premieøkningen for 2003. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 800 mill. kroner i ny egenkapital til selskapene. Disse medlemmer finner den valgte fremgangsmåten kritikkverdig. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Staten opptrer som en forutsigbar og god eier, og mener at viktige spørsmål som dette ikke skal avgjøres i en ekstraomgang i budsjettarbeidet.
Disse medlemmer er ikke fornøyd med svarene fra departementet på spørsmål om hva som blir konsekvensene for de berørte selskapene. Posten Norge AS må betale 1 665 mill. kroner, mens egenkapitaltilførselen er på kun 600 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Posten selv mener at den økte innbetalingen vil redusere Postens kapasitet til å foreta investeringer tilsvarende den andelen av innbetalingen som ikke dekkes av ytterligere egenkapitaltilførsel. Det er Postens vurdering at reduserte investeringer i forhold til det som var forutsatt, igjen vil kunne føre til en lavere verdi på selskapet.
Disse medlemmer legger til grunn at de økte innbetalingene til Statens Pensjonskasse ikke skal få negative konsekvenser for selskapenes virksomhet. Disse medlemmer forutsetter videre at avtaler med nåværende og tidligere ansatte om lønns- og pensjonsvilkår blir opprettholdt. Disse medlemmer finner det naturlig at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av egenkapitalsituasjonen i selskapene i meldingene om virksomheten i NSB AS og Posten Norge AS våren 2003.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) der desse medlemene peiker på at inndekkingane i budsjettavtalen er prega av å vere useriøse, og gikk imot alle punkta i budsjettavtalen.
Desse medlemene fryktar at konsekvensane av at Posten og NSB skal dekke over 2 mrd. kroner i underdekning til Statens Pensjonskasse, vil føre til ei kraftig forverring av posttenestene særleg i distrikta, og at jernbanetilbodet vert ytterlegare rasert.
Desse medlemene viser og til brev av 10. desember 2002 frå Finansdepartementet til Arbeidarpartiet si gruppe, der det går fram at innbetaling av underdekning, auka pensjonspremie og tilhøyrande arbeidsgivaravgift vil redusere Posten sin kapasitet til å gjere investeringar tilsvarande den del av innbetalinga som ikkje vert dekka av ytterlegare tilføring av eigenkapital. Av same brev går det fram at om NSB skulle dekke kravet i tråd med utrekningane i Statens Pensjonskasse, så vil dette medvirke til svekka soliditet og resultat i selskapet.
Det foreslås bevilget 600 mill. kroner i ny egenkapital til selskapet i 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under punkt 5.1.13.
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Det foreslås bevilgning på 4,78 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
90 | Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 1 049 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
91 | Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning | 13 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
92 | Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 3 921 700 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Posten er økt med 0,3 mill. kroner. Posten gjelder utgifter til forskudd for å dekke likviditetsbehov ved etablering av bolig på nytt tjenestested for militært og sivilt personell som flytter ifm. organisasjonsendringer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 1,265 mrd. kroner.
Løyvinga på posten dekkjer behovet som Lånekassen har for innlån frå staten. Det foreslås en bevilgning på 9,921 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingene av nye lån for 2001 ble 11,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 2,3 mrd. kr fra 2000, og kommer på bakgrunn av økt låneramme de siste årene og økning i andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken. I 1. halvår 2002 ble det utbetalt 6,6 mrd. kroner. Det er foreslått en låneramme på 14 mrd. kroner i 2003. Utbetalingsanslaget for nye lån i 2003 er budsjettert til 12 671 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til merknader og forslag til vedtak XI i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003), der flertallet foreslår å øke utlånsrammen til Husbanken med 500 mill. kroner til bygging av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), og foreslår å øke utlånsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 13 571 mill. kroner på kap. 2412 post 90, en økning på 900 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | ||
90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | 13 571 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | Den norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | ||
90 | Avdrag | 13 796 000 000 |
Det foreslås en innlånsbevilgning på 5 mrd. kroner i 2003. Anslaget for innlån er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås en innlånsbevilgning på 25 mrd. kroner for 2003. Anslaget for innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller endring av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Innvilgningsrammen for lån for 2003 foreslås satt til 500 mill. kroner og lånene kan ha inntil 10 års løpetid. SND fastsetter rentebetingelser for utlånene som dekker SNDs innlånskostnader og administrasjon av ordningen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
For 2003 er det venta utbetaling av allereie gitte tilsegner på 15,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I henhold til vedtektene kan SIVA SF kun foreta opplåning i statskassen. SIVA har beregnet lånebehovet i 2003 til 50 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som brutto innlån.
Det legges til grunn at SIVAs brutto utlån øker til 100 mill. kroner som følge av den utvidede lånerammen, jf. punkt 2.2 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 100 mill. kroner under kap. 2426 post 90.
For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten for ordningene satt til 10 mill. kroner i 2003, jf. forslag til vedtak III, 1. For ny SUS/Baltikum-ordning (etter 1. januar 1999) foreslås en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner for 2003, jf. forslag til vedtak III, 2, i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak VII utenfor rammeområdene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått å utvide sette av 200 mill. kroner i aksjekapital til Norsk kulturminnefond over kap. 1432 post 90 for å gi rom for å ta bedre vare på våre kulturminner. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).
Dette medlem fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1432 | Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) | ||
90 | Fondskapital Norsk Kulturminnefond | 200 000 000 |
Det vises til omtale under kap. 100 post 71 Diverse tilskudd i forbindelse med ettergivelsen av Østerrikes hjelpekreditt. Det foreslås bevilget kr 2 000 000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003 til kommuner i statsbudsjettet for 2002. Departementet anslår at det i 2002 vil utbetales om lag 46,4 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2003. 34,4 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at det foretas et trekk i landsrammen, mens 12 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at enkelte kommuner som har fått ekstra rammetilskudd i 2002 får et trekk i rammetilskuddet i 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 46,371 mill. kroner.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2001) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 50 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003 til fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2002. Kommunal- og regionaldepartementet anslår at det i 2002 vil utbetales om lag 7 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i 2003 ved at det foretas et trekk i landsrammen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 7,1 mill. kroner.
Som for 2002 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2003 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.
Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2003 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2003 budsjetteres det med 20 mill. kroner i avdrag på SIVAs utestående fordringer.
Det legges til grunn at avdragsbevilgningen økes til 85 mill. kroner som følge av den utvidede lånerammen, jf. punkt 2.2 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en enkeltbevilgning på 85 mill. kroner under kap. 3961 post 92.
I forbindelse med etableringen av selskapet ble det gitt et statslån på kr 1 564 891 000. I henhold til låneavtalen skal lånet i sin helhet tilbakebetales innen 30. juni 2003. Selskapet har varslet at lånet vil bli innfridd innen 31. mars 2003. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at det bevilges 1,565 mrd. kroner som inntekt fra tilbakebetaling av lånet under ny post 93 Tilbakebetaling av lån, Entra Eiendom AS på statsbudsjettet for 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Oslo Lufthavn AS (OSL) og staten v/Samferdselsdepartementet inngikk i juni 2000 en ny avtale om statlige lån til selskapet. Det tidligere utbyggingslånet ble konvertert til et statlig lån bestående av seks like store gjeldsbrev med forskjellige rentevilkår. Lånet skal nedbetales over 20 år fra og med 2002. Samlet utbyggingsgjeld med akkumulerte renter er om lag 7,8 mrd. kroner pr. 1. januar 2002. Foreslått avdrag er i samsvar med inngått låneavtale. Første avdrag forfaller som nevnt i 2002, men beløpet er ved inkurie foreløpig ikke budsjettert. Dette vil bli ivaretatt i samband med nysalderingen 2002.
På grunn av beregnet stram likviditet for det nye aksjeselskapet (det omdannede Luftfartsverket) i de første årene etter selskapsetableringen, er det ønskelig at Oslo Lufthavn AS innrømmes tre års avdragsfrihet på dets statslån. Behovet for midlertidig avdragsfrihet innebærer at forslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om avdrag på 389 mill. kroner i 2003 må reduseres til null.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgningen under kap. 4312 post 90 settes til null.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) Tillegg nr. 1 når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003).
I forbindelse med omdanningen av Luftfartsverket forutsettes omløpsmidler og kortsiktige gjeld overtatt av aksjeselskapet. Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, som utgjør arbeidskapitalen, tas til inntekt i statsbudsjettet. Som følge av driften av forvaltningsbedriften fram til 1. januar 2003, er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag. Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.6.6.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 325,6 mill. kroner under kap. 4315 post 90. Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) Tillegg nr. 1 fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 2.
Omdanningen av Luftfartsverket forutsettes å skje ved at forvaltningsbedriftens eiendeler og forpliktelser overføres til det nye aksjeselskapet ved en kapitalforhøyelse. Som vederlag erverver staten alle aksjene i aksjeselskapet. Luftfartsverkets eiendeler tas til inntekt i statsbudsjettet. Som følge av driften av forvaltningsbedriften fram til 1. januar 2003, er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag. Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Finansieringen av selskapet fra statens side, dvs. ved innskudd av egenkapital, må bevilges over statsbudsjettet. Se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.6.6.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 7 290,7 mill. kroner under kap. 4315 post 91. Flertallet viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
4315 | Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket | ||
91 | Overdragelse av eiendeler | 12 067 676 000 |
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet mener at Luftfartsverket bør ha en høyere egenkapital enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem viser for øvrig til merknad under 5.1.11 kap. 1315 Luftfartsverket i denne innstillingen.
Egenkapitalen i NSB-konsernet er p.t. tilfredsstillende. I og med at staten i 2000, gjennom morselskapet NSB, gikk inn med egenkapital i Flytoget med 669,5 mill. kroner, mens NSB BA gikk inn med 0,5 mill. kroner er det etter Samferdselsdepartementets vurdering ikke nødvendig at NSB skal sitte med den kapitalen som staten gikk inn med ved utskillingen av Flytoget, da egenkapitalen i selskapet pr. i dag må kunne anses som tilfredsstillende uten denne innskutte kapitalen fra staten. Det legges derfor opp til at et beløp tilsvarende det staten kjøper aksjene for, tilbakeføres statskassen. Se nærmere punkt 4.1.5 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 557,6 mill. kroner under kap. 4353 post 91. Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 4.1.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 5 mrd. kroner gjelder avdrag og renter til lånekassen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 689 mill. kroner gjelder tap og avskrivning i lånekassen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 872 mill. kroner omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse med konverteringsordningen, jf. kap. 2410 post 50.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 6 679 mill. kroner for 2003. Ordinære innbetalinger er anslått til 4 112 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 35 og 32 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 2 500 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under 5.1.19. og vil foreslå å bevilge 6 684 mill. kroner på kap. 5312 post 90, en økning på 5 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) | ||
90 | Avdrag | 6 684 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | |
5312 | Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) | |||
90 | Avdrag | 6 685 000 000 | ||
Det anslås at avdrag på innlån tilknyttet risikolåneordningen vil utgjøre 5 mrd. kroner i 2003. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Tilbakebetaling av innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre 25,2 mrd. kroner.
Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Basert på løpende lån og utbetaling av nye lån i 2002/2003, er avdrag satt til 14 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 18,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 18,894 mill. kroner under kap. 5341 post 91.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 22,6 mrd. kroner i 2003.
Samlet sett gir Regjeringens 14 tilleggsproposisjoner et økt finansieringsbehov på 2 274,5 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 5999 post 90 foreslås derfor økt til 24 878,5 mill. kroner.
Netto økte lånetransaksjoner på kap. 1353 og kap. 1371 fører til at finansieringsbehovet øker med 800 mill. kroner. Kap. 5999 post 90 økes tilsvarende, og foreslås bevilget med 25 678,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene.
I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90 oppført med 22,604 mrd. kroner. I St.prp nr. 1 Tillegg nr. 14 (2002-2003) foreslo Regjeringen å bevilge 24 878,5 mill. kroner. Bevilgningen ble foreslått øket til 25 678,5 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) (se rettebrev fra arbeids- og administrasjonsministeren 9. desember 2002).
Komiteen tar ovenstående til etterretning og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges med 25 678 500 000 kroner.