2. Temaer under Finansdepartementet
- 2.1 Prioriterte oppgaver i 2003
- 2.2 Forskning og utredning
- 2.3 Miljø- og ressursspørsmål
- 2.4 Garanti- og tilsagnsordninger under Finansdepartementet
- 2.5 Andre fullmakter
I punkt 2.1 i proposisjonen omtales:
– Gjennomgang av avgifts-, toll- og gebyrordninger
– Oppfølging av Skauge-utvalget
– Oppfølging av Andreassen-utvalget
– Oppfølging av Rattsø-utvalget
– Pensjonskommisjonen
– Banklovkommisjonen
– Omorganisering av likningsforvaltningen
– Forbedring av skatteoppkreverfunksjonen
– System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)
– Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)
– Revisjon av tollregelverket
– Omorganisering av statlig økonomistyring
Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.
Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.2 når det gjelder Skauge-utvalget og Rattsø-utvalget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er sterkt kritisk til at Norge foretar ensidige tollettelser uten at dette skjer gjennom forhandlinger hvor adgangen til norske produkter til utenlandske markeder bedres.
I punkt 2.2 i proposisjonen omtales:
– Statens petroleumsfond
– Evaluering av regnskapsloven
– Koordinert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet
Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.
I punkt 2.3 i proposisjonen omtales omorganiseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i den overordna målsetjinga om å komme fram til ei organisering av den ytre forvaltninga i toll- og avgiftsetaten, slik at ressursane kan utnyttast mest mogeleg effektivt, og slik at organiseringa er tilpassa dei utfordringane Tollvesenet står framføre. Fleirtalet sluttar seg til framlegget til regioninndeling.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til dei val av regiontollstader som Regjeringa har lagt fram.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar til etterretning at Regjeringen slutter seg til den regioninndeling av Toll- og avgiftsforvaltningens ytre etat som Tolldirektoratet har foreslått, men vil vise til at det er kommet en rekke kritiske innvendinger mot flere elementer i den nye strukturen innenfor den foreslåtte regioninndelingen.
Når det gjelder plassering av regiontollsted for region sør, har Tolldirektoratet anbefalt at dette legges til Vestfold. Arbeidsgruppen i direktoratet anbefalt Drammen som regiontollsted. Disse medlemmer vil vise til at Drammen ble valgt som regiontollsted for tolldistriktet Buskerud, Vestfold og Telemark så sent som 1. januar 2001 og at både antall tolldeklarasjoner og inntekter ligger betydelig høyere i Buskerud, Vestfold og Telemark tolldistrikt enn i Agder tolldistrikt. På denne bakgrunn mener disse medlemmerat regiontollsted for region sør bør legges til Drammen.
Når det gjelder strukturen på tollkontorene, vil disse medlemmer vise til de innvendinger som er kommet mot det foreslåtte strukturen, spesielt langs kysten hvor det er mye eksportrettet næringsvirksomhet og mener det må foretas en ny gjennomgang av dette, før endelig struktur fastlegges. I denne vurderingen bør det også tas hensyn til den risikoanalyse som er foretatt etter at arbeidsgruppen som har gjennomført en vurdering av Tollvesenets distriktsstruktur avsluttet sitt arbeide. Tollstedsstrukturen må også tilpasses næringslivets behov og ikke hindre en effektiv næringsvirksomhet eller påføre næringslivet økte kostnader og andre ulemper.
Disse medlemmer vil i tillegg peke på de sterke innvendingene mot å legge ned Narvik tollsted, som bl.a. har betydelige arbeidsoppgaver knyttet til grensetollsamarbeidsavtalen mellom Norge og EU, samt at Narvik-området er et viktig logisikksenter i Nord-Norge. Disse medlemmer mener dette tilsier at også Narvik tollsted opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Tolletaten selv legger til grunn at den økende trafikken over Torp flyplass og den sterke økningen i fergetrafikken tilsier etablering av regiontollsted i Larvik/Sandefjord-området. Hovedtyngden av trafikken i regionen er i dette området, og etablering her er geografisk sentral og lettilgjengelig i regionen.
En slik etablering innebærer at Drammen og Kristiansand, som begge er distriktstollsteder i dag, opprettholdes som tollsteder.
Disse medlemmer understreker også at Tolletatens største utfordringer både med hensyn til ulovlig innførsel av illegale varer og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er lokalisert til det sentrale østlandsområdet. 80 pst. av etatens kjerneoppgaver befinner seg på Østlandet.
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag om å legge regiontollstedet til Kristiansand bryter med Tolletatens egne vurderinger og prioriteringer. På den annen side har både Kristiansand og Drammen distriktstollsteder i dag. En oppbygging av regiontollsted i Larvik/Sandefjord krever noe større investeringer enn utvidelse av Drammen eller Kristiansand. Drammen og Kristiansand vil imidlertid uansett bestå som tollsteder ved ev. etablering av regiontollsted i Larvik/Sandefjord.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge regiontollsted Sør til Larvik/Sandefjord, i samsvar med Tolletatens egne prioriteringer."
Disse medlemmer viser når det gjelder regioninndeling til at prinsippet om å følge fylkesgrensene i regioninndelingen er forsøkt gjennomført av Regjeringen, med unntak av grensedragningen mellom Region Midt-Norge og Region Nord.
Disse medlemmer mener at praktiske hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir grensen mellom tollregionene Midt-Norge og Nord, slik at Harstad tollsted ikke ivaretar oppgaver i nordre del av Nordland.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at desse medlemene ikkje er samd i valet av metode, nemleg sentralisering og større einingar, som den riktige løysinga for den ytre forvaltninga. Det er stor ulikskap i geografi, tal tilsette og dei distriktstollstader som no er foreslått omorganisert til tollstader eller foreslått nedlagde. Desse medlemene vil understreke at det har komme fleire kritiske merknader til enkelte element i den strukturen det er gjort framlegg om. Norsk Tollerforbund har mellom anna peika på at dokumentasjonen knytta til dei konklusjonane ein har trekt, ikkje på langt nær er tilfredsstillande. Arbeidsgruppa som Tolldirektøren har sett ned har brukt opplysningar og statistikk kun for eitt år, ein har ikkje godtgjort at det er dei større einingane som baserer kontrollen på informasjon og mobilitet som vil gi dei beste resultatet, og det er særs uheldig at den risikovurderinga som er utarbeidd av distrikta og lagt fram i juni 2002, ikkje er lagt vekt på i arbeidet. På bakgrunn av denne risikovurderinga, kan ein gjennomføre ei meir objektiv vurdering av distrikta når det gjeld volum, ressursar og resultat. Desse medlemene føreset at dette vert med i det vidare arbeidet med organisering innan regionane.
Desse medlemene er særs kritiske til at store kystområde vil vere utan Tollvesenet sitt nærvær. Næringslivet, som særleg i desse områda er eksportretta, har levert kritiske merknader og protestar på framlegget, og vist til at nedlegging av så mange tollstader langs kysten klart vil føre til auka utgifter og andre ulemper for næringslivet.
Desse medlemene vil òg understreke at det arbeidet ein har sett i gong med å greie ut kva oppgåver som kan flyttast ut frå sentrale strok til distriktseiningane, burde vore fullført før ein byrjar å legge ned kontor. Sjølv om ein er samd i strategien med å rasjonalisere dei administrative funksjonane i Tollvesenet, treng ikkje det å føre til ei sentralisering av oppgåver. Moderne IKT-verktøy gjer det fullt mogleg å utføre administrative funksjonar desentralt, slik at ein både kan oppfylle Regjeringa si målsetjing om utflytting av statlege arbeidsplassar, samstundes som ein rasjonaliserer administrative funksjonar. Ein slik strategi vil frigjere ressursar til anna arbeid i Oslo og Akershus, nett slik Regjeringa ynskjer.
Desse medlemene vil òg peike på at det i samband med førre gjennomgang av distriktsadministrasjonen til Tollvesenet (NOD 1995) vart foreslått å gjere Gardermoen til ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt. Eit slikt forslag vil kunne gi mange, positive effektar, mellom anna å avhjelpe den ressursmessige knappe situasjonen for Oslo og Akershus. Desse medlemene vil be om at dette forslaget vert utgreidd i det vidare arbeidet med distriktsforvaltninga.
Desse medlemene fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa greie ut flytting av Gardermoen til å bli ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil peike på at det er uheldig at ein har valt å avvike frå fylkesgrenseprinsippet når det gjeld det framlagde forslag til inndeling av grenseområda mellom Nordland og Troms fylke. Desse medlemene kan ikkje sjå at det er godtgjort kvifor Harstad er foreslått vald framfor Narvik. Narvik er ein tollstad som fyller alle kriterie i dag: kontrollverksemd, robust eining og næringslivet sine behov. Narvik-området er eit område i sterk vekst, og eit logistikksenter for Nord-Noreg. Her er eit stort omfang av grensekryssande trafikk, mellom anna riksvegar, jernbane, ein av våre største eksporthamner og internasjonal lufthamn. Ifølgje høyringsuttalen frå Norsk Tollarforbund, vil svensk toll trekkje seg heilt frå Bjørnefjell i løpet av inneverande år. Grensetoll-samarbeidsavtalen (av 1. juli 1997) seier at norsk tollvesen er forplikta til å ha nærvær både på Bjørnefjell og i Narvik. Desse medlemene vil på denne bakgrunn foreslå at Narvik tollstad vert oppretthalden.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er enig i Regjeringens forslag om å legge regiontollstedet til Kristiansand. Disse medlemmer mener videre at alle hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir grensen mellom tollregionene, og at Sortland tollkontor må opprettholdes. Blant annet viser oversikt over tollbehandlinger og utsendelse av veterinærattester at Sortland tollkontor har en betydelig høyere aktivitet enn Harstad.
I kapittel 3 i proposisjonen omtales FoU-innsatsen på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.
I kapittel 4 i proposisjonen omtales miljø- og ressursspørsmål på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.
I kapittel 5 i proposisjonen omtales garanti- og tilsagnsordninger nærmere.
Komiteen viser til merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).
I kapittel 6 i proposisjonen omtales andre fullmakter nærmere.
Komiteen viser til merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).
Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 2.4.2 når det gjelder forslaget om endring av regelverket for Folketrygdfondet, jf. punkt 6.4 i proposisjonen.