1. Budsjettavtala mellom Høgre, Kristeleg Folkeparti venstre og Framstegspartiet
- 1.1 Merknader frå avtalepartene
- 1.2 Felles merknader frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til forliket i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003), og er enige om å legge til grunn følgende omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag:
– Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt under permittering utvides ikke fra 3 til 20 dager. Kostnad 2003-budsjettet: 240 mill. kroner
– Oppussing av skoler får økt utlånsrammen med 1 000 mill kroner, kostnad 2003-budsjettet: 32 mill. kroner.
– Kommunene bevilges 1 000 mill utover Regjeringens forslag, fordelt med 287 mill. kroner øremerket til barnehager og de resterende 713 mill. kroner som frie inntekter. Dette tas inn gjennom økte skatteinntekter.
– Husbankens låneramme økes med 500 mill. kroner til rehabiliteringsplasser, omsorgsboliger og sykehjemsplasser i sydlige land.
– Redusert familiegjenforening som følge av krav om forsørgelse: -43,5 mill. Etterslep i antall bosatte: -43,5 mill.
– Redusert tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling: -50 mill.
– Redusert tilskudd til nasjonalt samarbeid for regional utvikling: -50 mill.
Disse medlemmer vil vise til forliket i finanskomiteen og legger til grunn følgende prioriteringer:
Husbankens låneramme økes med 500 mill. kroner. Denne økningen i lånerammen øremerkes for kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med endelig forslag til ordning i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. I den forbindelse skal det også vurderes hvordan private aktører kan trekkes med. Disse medlemmer anser det som særdeles viktig at kommunene enten gjennom interkommunalt samarbeid eller i fellesskap med private interessenter utvikler tilbud som er i samsvar med etterspørselen.
Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av rammene for kommunesektoren i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, når prognosene for skatteinntektene foreligger. Disse medlemmer berRegjeringen vurdere tiltak særlig rettet mot primærkommunene.
Arbeidsgivere i kommunal sektor må gis reell frihet i valg av pensjonsleverandør, slik at den frie konkurransen i pensjonsmarkedet sikres. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme en proposisjon senest 1. november 2003 om nødvendige endringer i forsikringsvirksomhetsloven, slik at arbeidsgivere i kommunal sektor, samt andre som har sine pensjonsordninger tilknyttet KLP, som ønsker å gå over fra KLP til private pensjonsordninger, kan gjennomføre dette.
Disse medlemmer er enige om at sluttpakker istedenfor ventelønn bør være hovedregelen ved oppsigelser i staten. Disse medlemmer ber Regjeringen jobbe videre for at arbeidet med ny arbeidslivslov skal føre til en felles lov for hele arbeidslivet. Disse medlemmer er også positive til å innføre en ordning med bonusordning for formidling av ventelønnsmottakere, for å få disse raskere ut i arbeid.
Disse medlemmer er enige om prinsippet om å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester. Et utvalg, ledet av professor Rattsø, vil rundt årsskiftet 2002-2003 foreslå løsninger som nøytraliserer momsen for kommunene. Disse medlemmer ber Regjeringen gjøre rede for dette i kommuneøkonomiproposisjonen for 2004 og i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Dette iverksettes fra 1. januar 2004.
Disse medlemmer er enige om at bedre tjenester og bedre utnyttelse av offentlige ressurser fremmes gjennom økt bruk av konkurranse mellom offentlige og private tjenesteprodusenter. Disse medlemmer ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 drøfte alternative modeller for å stimulere til økt bruk av konkurranse i kommunesektoren. En av modellene som skal vurderes, er den danske "utfordringsrett". Avtalepartene legger vekt på at innføringen av modeller som stimulerer til eller setter krav om økt bruk av konkurranse ikke medfører økt statlig eller kommunalt byråkrati.
Disse medlemmer ber Regjeringen iverksette nødvendige informasjonstiltak overfor kommunesektoren, slik at kommunene kan forberede at slike endringer vil komme fra 2004.
Disse medlemmer viser til at mange frivillige organisasjoner i en årrekke har vært viktige aktører i integreringsarbeidet. Deres innsats mot uverdige forhold og beskyttelse av sårbare grupper, det være seg diskriminering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller annet, er av stor betydning for vårt demokrati. Samtidig erfarer vi en stadig tilbakevendende diskusjon om omfang, art og målsetting med de ulike organisasjonenes virke.
Disse medlemmer viser til påstander om uregelmessig tilegnelse og bruk av mottatte offentlige midler fra enkelte frivillige organisasjoners side. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å avdekke eventuelle uregelmessigheter.
Disse medlemmer vil understreke at det ikke må være forbundet med et stort byråkrati å få tilskudd, slik at mindre organisasjoner utelukkes.
Disse medlemmer vil påpeke at med dette utvikles strategier som kan være med på å avdekke svakheter, og derav styrke arbeidet ytterligere. I tillegg bør det være et krav at informasjon er integrert i virksomhetens formål, slik at det gis et bedre grunnlag for framtidige tiltak og handlinger.
Disse medlemmer viser til at forhandlingsresultatet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ga kommunesektoren 1 mrd. kroner ekstra. Etter øremerkingen til barnehagene blir det totalt 713 mill. kroner til kommunesektoren. Som del av forlik i kommunalkomiteen ble følgende fordeling fastsatt. Disse medlemmer viser til vedtak i Stortinget (Vedtak 83, Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003)) om skattøre, som betyr at 100 mill. kroner tilfaller fylkeskommunene, mens de øvrige 613 mill. kroner fordeles på primærkommunene.
Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2003 ble vedtatt at Nord-Trøndelag og Østfold skulle tilgodeses med til sammen 30 mill. kroner innenfor skjønnsrammen i forbindelse med uttrekket etter sykehusoppgjøret. Disse medlemmer registrerer imidlertid at Regjeringen har foretatt fordelingen med basis i innbyggertallet og ikke basert på det reelle tallmessige tapet som fylkeskommunene led. Disse medlemmer viser til at pengene til denne kompensasjonen er på plass, men at det nå bare er spørsmål om fordelingen. I den forbindelse mener disse medlemmer at fordelingen bør skje på en slik måte at det fylket som tapte mest skal få mest i erstatning. Derfor ber disse medlemmer Regjeringen tildele Nord-Trøndelag 20 mill. kroner og Østfold 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har oppfylt forliket i kommuneproposisjonen vedrørende storbytilskudd til Kristiansand, Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse medlemmer fikk dette utvidet til å omfatte Tromsø, Drammen og Fredrikstad. Disse medlemmer viser til at dette fjernes fra 2004 og skal erstattes med generelle objektive kriterier i innbyggertilskuddet. Disse medlemmer ber Regjeringen inkludere Skien i ordningen med storbytilskudd i 2003, innen Regjeringens foreslåtte ramme, jf. kap. 571 post 67. Skien kommune har siden begynnelsen av 1990-tallet vært med i den gruppen med byer som i perioder har blitt tildelt storbymidler. Byen falt imidlertid ut av gruppen ved siste tildeling.
Disse medlemmer mener at arbeidsmarkedstiltak rettet mot yrkeshemmede bør sikres. Disse medlemmer er opptatt av at tiltakene for denne gruppen ikke må svekkes ved endring i budsjettstrukturen der tidligere kapitel 1591 og 1592 blir slått sammen til et nytt kapitel 1594. Disse medlemmer har merket seg at post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak kan nyttes under post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak som tidligere, og at det motsatt er åpnet opp for at inntil 10 pst. av bevilgningen kan omdisponeres. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge nøye med og evaluere denne strukturendringen i forbindelse med budsjettet for 2004. Dersom ordningen er vellykket, ber disse medlemmer Regjeringen legge til rette for at omdisponeringene er sammenfallende mellom disse budsjettposter fra og med 2004.
Disse medlemmer viser til at Human Rights Service (HRS) jobber for å belyse problematiske forhold ved integrering av innvandrere i Norge, samt menneskerettighetsspørsmål og kvinners fundamentale rettigheter i innvandrermiljøene. Disse medlemmer mener at det er viktig å få belyst slike problemer fra organisasjoner som ikke bare har et ståsted i innvandrernes egne miljøer. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre at Human Rights Service får prosjektmidler, med vanlige krav til rapportering, på 1,1 mill. kroner. Disse medlemmer viser til forslag under 4.2.6.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til disse partiers felles merknader og særmerknader i finansinnstillingen og i tilleggsinnstillingen til finansinnstillingen.
Flertallet vil legge til rette for et godt utbygd offentlig velferdstilbud som sikrer alle likeverdig tilbud av grunnleggende velferdstjenester. Flertallet vil derfor styrke kommunesektorens økonomi. Regjeringen må innlede drøftelser med kommunene om en plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommuneøkonomien.
Flertallet vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levekår i alle deler av landet. Flertallet vil derfor styrke de distriktspolitiske virkemidlene.
Flertallet vil sikre arbeid for alle. Flertallet vil derfor øke innsatsen for å sikre og skape arbeidsplasser. Flertallet vil styrke virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken blant annet ved å øke antallet tiltaksplasser.
Flertallet vil sikre alle en god bolig i et godt bomiljø. Flertallet vil derfor stimulere byggingen av nye boliger ved å øke utlånsrammene i Husbanken, og styrke bevilgningene til boligtiltak.
Flertallet vil legge til rette for en integreringspolitikk bygd på toleranse og respekt, og går mot Regjeringens forslag om å redusere mottaket av kvoteflyktninger.
Flertallet ønsker en aktiv politikk overfor samene og nasjonale minoriteter.
Flertallet viser til sine respektive partiers merknader og merknader de har sammen under de enkelte budsjettområder.
Flertallet konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde 6 og 7 i så vesentlig grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig innsats for å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, motvirke arbeidsledighet og bedre botilbudet at det ikke gir et rimelig bilde av disse partiers politikk å fremme forslag til fordeling av rammene. Dette er rammer som regjeringspartiene bare kunne få støtte til fra Fremskrittspartiet. Det er da også naturlig at de partiene som står bak de vedtatte innstrammingene også foreslår innretningen av dem.
Flertallet vil ut fra dette ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 6 og 7, men viser til de forslag som er fremmet av sine respektive partifraksjoner i finansinnstillingen.
Flertallet vil også vise til at kuttet på 100 mill. kroner til fylkeskommuner for regional utvikling og nasjonalt samarbeid for regional utvikling vil føre til at innsatsen i distrikts- og regionalpolitikken vil bli ytterligere svekket. Flertallet vil vise til de respektive partis merknader under kap. 4.5.2 og her spesielt under temaet "Bevilgningene for 2003".
Flertallet viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) Kommuneøkonomien om å legge en likebehandling av fylkeskommunene til grunn for tildeling av midler. Flertallet viser til forslaget om å be Regjeringen skaffe oversikt over hvilke fylkeskommuner som har benyttet inntekt fra egen næringsaktivitet til sykehusdrift og fremme forslag om kompensasjon.
Fleirtalet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Framstegspartiet der ein går inn for såkalla utfordringsrett. Fleirtaletvil imøtegå ein slik modell. Fleirtaletmeiner prinsipielt at dei tunge velferdstilboda i all hovudsak bør vere offentlege. Opplegget frå regjeringspartia og Framstegspartiet vil også ytterlegare redusere det kommunale sjølvstyret.
Fleirtaletmeiner det kommunale sjølvstyret må styrkjast, ikkje svekkjast. Dette sjølvstyret må og innebere at kommunane sjølve skal ta avgjerder om tenestetilbodet skal konkurranseutsetjast eller ikkje. Den ordninga det no blir opna for, er i røynda eit statleg direktiv om auka konkurranseutsetjing.
Fleirtalet viser til Innst. S. nr. 253 (2001-2002) om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003. Fleirtalet understreka at fleire bykommunar har utgifter til rusfeltet og psykiatri av same omfang som dei fire kommunane som Regjeringa foreslo å gi storbytilskot til. Fleirtalet poengterte at tilskot må bli gitt til kommunar som har tilsvarande utgifter til rusfeltet og psykiatri som storbyane. Det same fordelingsprinsippet måtte leggjast til grunn som for bykommunane som er omfatta av forslaget frå Regjeringa.
Fleirtalet konstaterer at regjeringspartia og Framstegspartiet i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) avviste forslaget om å yte storbytilskot til andre bykommunar enn Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø og Drammen.
Fleirtalet viser til at m.a. Skien kommune har reist krav om å bli omfatta av ordninga med storbytilskot for å dekkje utgifter til rusfeltet og psykiatri.
Fleirtalet fremmar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa yte storbytilskot til kommunar som har tilsvarande utgifter til rusfeltet og psykiatri som dei fire storbykommunane. Det skal brukast same fordelingsprinsipp som for Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand."
Flertallet viser til at det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i utdanningskomiteen, er tatt ytterligere 10 mill. kroner fra norskopplæringen for asylsøkere. Flertallet mener dette vil vanskeliggjøre integreringen ytterligere og bidra til at vi er lenger fra målet om bedre norskkunnskaper hos innvandrere.
Flertallet vil også vise til merknader under 4.2.6.2 vedrørende kap. 521, om bevilgningen på 1.1 mill. kroner til Human Rights Service.