Ved Stortingets vedtak 4. desember 2002 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 35 352 133 000, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

4.1.1 Fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partiene i sine alternative budsjett hadde en helt annen innretning på barne- og familiepolitikken enn Regjeringen. Disse partiers budsjettopplegg innebar en vridning av innsatsen fra kontantstøtten over på ulike velferdstiltak for barn og unge som barnehager, skole, SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv. Disse partier står derfor sammen om en rekke økninger på ulike tiltak innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett:

(Tall i 1 000 kroner)

Disse medlemmer står sammen om summene på hver enkelt post, med unntak av barnevern, adopsjonsstøtte og ungdomstiltak i byer og distriktene, der Sosialistisk Venstreparti har høyere beløp. Sosialistisk Venstreparti har også en styrking av andre poster i tillegg.

Disse medlemmer konstaterer at flertallet i Stortinget øker kontantstøtten, samtidig som velferdstilbudet for barn og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse medlemmer har et felles mål om å bruke kontantstøttepenger til å motvirke disse nedskjæringene og styrke velferdstilbudet for barn og unge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet styrket kommuneøkonomien i sine alternative budsjett. Derfor foreslår disse medlemmer å opprette en egen post 60 under kapittel 857, tiltak for barn og unge i kommunene. Denne skal fordeles til kommunene etter den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, vil sette barna i fokus for familiepolitikken, og vil prioritere en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil peke på at familien er samfunnets grunnleggende enhet. I familien legges grunnlaget for barns trygghet og personlighetsutvikling. Økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å bruke tid sammen med barna er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Disse medlemmer peker på at aleneforelderfamilien øker mest, og at situasjonen for aleneforsørgere fortsatt er kjennetegnet av svak økonomi, knapphet på tid og påkjenninger fordi man er alene om ansvaret. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst og levekår for barn og unge i Norge, og har varslet om fremleggelse av en stortingsmelding om familiepolitikken.

Disse medlemmer viser til at familievern og samlivstiltak styrkes i budsjettforslaget. Det blir stadig flere samlivsbrudd. Å forebygge oppløsing av familier og skape gode og varige samlivsforhold er viktig for å kunne sikre barn en trygg og stabil oppvekst.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av valgfrihet i familiepolitikken. Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. Foreldrene skal selv kunne velge omsorgsform for sine barn. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å satse på både flere og billigere barnehageplasser og på ordningen med kontantstøtte. Disse medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett for 2003, der de statlige overføringene til barnehagene er økt med 1,67 mrd. kroner - samtidig som kontantstøtten økes fra 3 000 kroner til 3 657 kroner per måned fra 1. august 2003. Denne satsingen er en forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsforeldrene og økt likestilling mellom kjønnene.

Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gi menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse medlemmer understreker betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke barn og ungdoms eget engasjement gjennom frivillige engasjement står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke innsatsen for å redusere kommersielt press mot barn. Reklamen fremstår som stadig mer utspekulert. Det er avgjørende å skjerpe bevisstheten, tydeliggjøre ansvar og slå ned på overtramp.

Disse medlemmer er tilfredse med at Samarbeidsregjeringen vil satse sterkere på forebyggende barnevern. I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppgaver, har samfunnet en særlig plikt til å legge til rette for ordninger som sikrer alle barn gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske, Torny Pedersen, vil legge til rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.

Disse medlemmer har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer vil understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller under utdanning. Økte statstilskudd skal sikre utbyggingen, slik at flere barn får muligheten til å gå i barnehage. I tillegg vil maksimalpris på barnehageplassen sørge for at det ikke er familienes økonomi som skal avgjøre om et barn kan gå i barnehage eller ikke. Disse medlemmer vil understreke at full barnehagedekning og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.

Disse medlemmer har merket seg at barn og foreldre trenger mer tid sammen for å få en god og trygg hverdag. Det er riktig bruk av fellesskapets ressurser å gi småbarnsforeldre bedre muligheter til å kombinere omsorg og jobb. Midlene må brukes slik at de frigjør mest mulig tid for samvær mellom foreldre og barn. Dette gjør vi i dag først og fremst gjennom betalt foreldrepermisjon. Denne vellykkede ordningen kan og bør utbygges videre i tråd med målene i partiprogrammet som Arbeiderpartiet gikk til valg på. Disse medlemmer vil tilpasse takten i utvidelsen av foreldrepermisjonen både til situasjonen på arbeidsmarkedet og økonomien generelt.

Disse medlemmer vil understreke at hele vår felles velferdsbygging hviler på at flest mulig deltar i lønnsarbeid. Særlig trengs mer arbeidskraft i omsorgsyrkene når satsingen på eldre og helse skal gjennomføre. Tiltakene som gjør det enklere for småbarnsforeldre å delta i yrkeslivet må videreutvikles, slik bedre foreldrepermisjon og full barnehagedekning gjør. Dette er noe helt annet enn å lage nye ordninger som legger opp til at fedre og mødre skal være langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil understreke at kontantstøtteordningen ikke er en del av vår familiepolitikk.

Disse medlemmer vil fortsatt ha en sterk satsing på et barnevern som skal ha høy kompetanse og kvalitet. Det bør arbeides videre med samarbeid sentralt og lokalt mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør innføres en godkjenningsordning for barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer har merket seg den negative utviklingen innenfor barnevernet knyttet til behandling av barnevernsakene, og ser nødvendigheten av et krafttak for å sørge for at barn og unge får den nødvendige hjelp når de trenger det. Disse medlemmer vil understreke at det haster med tiltak for å sikre barn og unges rettssikkerhet.

Disse medlemmer viser til at fosterhjemsplassering er og har vært det viktigste omsorgstiltaket i barnevernet. Alle fylkeskommuner og de fleste kommuner har utarbeidet planer for oppfølging og styrking av fosterhjemsarbeidet. Den jobben disse familiene gjør er helt uunnværlig for å kunne gi disse barna og ungdommene et best mulig tilbud. Men vi må passe på at disse tiltakene ikke "privatiseres" gjennom at det offentlige tror jobben er gjort når barnet er plassert i fosterhjem. Slik skal det ikke være. God oppfølging er nøkkelen. Det betyr et mye bedre samarbeid mellom de ulike instanser. La fosterforeldre slippe belastningen med å løpe mellom barnevernskontoret, sosialkontor, BUP, PP-tjenesten osv. La dem være foreldre! Disse medlemmer har merket seg de alvorlige problemene fosterfamiliene sliter med, og vil arbeide for å sikre fosterforeldre gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer viser til endringene av tippenøkkelen som skal gi FRIFOND et økonomisk løft, som gjør at tiltak initiert av barn og unge blir mulig å realisere.

Disse medlemmer mener at det er viktig at en gjennom den nye organiseringen til Forbrukerrådet får ivaretatt en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til kutt i basisbevilgningen til Forbrukerrådet, noe som gjør Forbrukerrådets arbeid vanskelig.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der Regjeringens kutt i småbarnstillegget er rettet opp, samt at kostnadene til satsingen på barnehager som Stortinget har vedtatt, fullt ut er dekket opp. Regjeringen har ikke i sitt forslag til statsbudsjett sørget for at støtten til barnehagene kommer opp på 80 pst. Disse medlemmer konstaterer at i tilleggsmeldingen fra finanskomiteen går alle partier nå inn for å rette opp dette.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett vil redusere kontantstøtten. Regjeringen foreslår i sitt budsjett å øke satsene i kontantstøtten og å ta bort småbarnstillegget. Samtidig følges ikke stortingsflertallets vedtak om fullfinansiert barnehagepakke opp. Arbeiderpartiet mener det er mange gode grunner til å prioritere rimelige barnehager til alle som ønsker det, framfor økonomisk støtte til dem som ikke ønsker å benytte seg av et offentlig tilbud. Fordi fjerning av all kontantstøtte ville være urimelig for dem som har planlagt ut fra denne støtten, foreslås en halvering av satsene for 2003. Samtidig reduseres støtten til forskning og utredning om kontantstøttens virkninger.

Disse medlemmer konstaterer at et flertall av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går inn for økningen i kontantstøtten. Disse medlemmer opprettholder forslaget om å redusere overføringene til kontantstøtte i fordelingen av midlene på ramme 2.

Disse midlene brukes til å styrke ulike velferdstiltak for barn og unge. Disse medlemmer viser til fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om disse tiltakene.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig at å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer ønsker å indeksregulere barnetrygden.

I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært svært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde barn som er over 3 år, slik at enda flere familier kan nyte godt av denne ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning.

Stortinget gjorde i vår et flertallsvedtak for å sikre full barnehagedekning og makspris på barnehagene. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at barnehagevedtaket blir gjennomført etter tidsplanen. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker å like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste.

Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylt situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Men disse medlemmer er svært skeptiske til den økningen fylkesnemndene har fått på sitt budsjett. Dette skulle tilsi at stadig flere barn er tenkt fjernet fra sine foreldre, noe disse medlemmer ikke ser som noen god løsning. Disse medlemmer mener at hvis det skal settes inn tiltak for barn i en vanskelig livssituasjon, bør disse tiltakene komme så tidlig at barna unngår den traumatiske opplevelsen det er å bli fjernet fra sine biologiske foreldre.

Dette vil disse medlemmer komme tilbake til i barnevernsmeldingen.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening at det tilføres resursser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risiko­sonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

Det forundrer derfor disse medlemmer at man har redusert overføringene på post 857.75 til Frifond med 10 mill. kroner. Dette er midler som paraplyorganisasjonene selv fordeler. Derimot registrerer disse medlemmer at man har økt post 857.70 med tilsvarende. Dette indikerer at midlene nå skal fordeles fra departementets Fordelingsutvalg i større utstrekning enn tidligere. Disse medlemmer vil hevde at det nok ville vært bedre om Frifondet hadde forblitt slik det var.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det fokus man nå har satt på likestilling er unødvendig. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får likt lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor mener disse medlemmer at det er svært viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukerenes rettigheter ikke går tapt.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil at alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse medlemmer skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor du bor eller etter foreldrenes økonomi eller status. Barnefattigdom skal bekjempes, én av fem fattige, er barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.

Arbeidstilknytning og tilbakeføring til arbeidslivet av foreldre/eneforsørgere som har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av de beste måtene å redusere langtidsfattigdom for barnefamilier. Inntektsfattige barn blir i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer resursser for barnefamilier i form av utstyr og medlemsavgifter for barn og unge som skal delta på aktiviteter på fritiden, eller bruke en barnehageplass eller en plass på SFO.

Derfor mener disse medlemmer at det må samtidig med økt arbeidstilknytning, gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er blant annet:

• – Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1 500 kroner skal gjennomføres innen 1. januar 2005.

• – Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.

• – Skolefritidsordningen skal få økte tilskudd og det skal innføres en maksimal foreldrebetaling.

Et velferdstilbud som en barnehageplass, skal gjelde alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse medlemmer ønsker gjennom barnehagene å gi barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette. Gjennom en årrekke har de fleste partier på Stortinget lovet full behovsdekning av barnehager og lavere pris. Virkeligheten har vært en stagnasjon i utbygging av barnehageplasser, og prisøkning for de fleste. Barnehageforliket mellom Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sikrer en maksimalpris på 1 500 kroner fra 1. januar 2005 og full behovsdekning av barnehageplasser.

Disse medlemmer vil spesielt nevne forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo som er evaluert av NOVA og Høgskolen i Hedmark, og viser at intensjonen om å øke bruken av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei ble innfridd, barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde mødre med minoritetsbakgrunn. Nesten alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis. Regjeringen viderefører dette tiltaket bare ut august 2003, uten at noe tilsvarende ordning blir etablert videre. Disse medlemmer vil gjøre gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo permanent, så lenge det er behov for en slik ordning og føre ordningen og erfaringene ut til andre områder med tilsvarende behov.

Disse medlemmer mener at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til barna og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Barnetrygden er den sikreste inntektskilde for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om en automatisk prisjustering av barnetrygden, men fikk ikke flertall.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Til tross for dette foreslår Regjeringen i budsjettet for 2003 å fjerne småbarnstillegget i barnetrygden, som er på 657 kroner per måned. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør derimot ikke småbarnsforeldre som bruker barnehageplass for sitt barn, som mister 657 kroner per måned. Disse medlemmer mener Regjeringen lar småbarnsforeldre med barnehageplass selv finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne småbarnstillegget.

Disse medlemmer vil:

• – Lovfeste at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår.

• – Gjenopprette småbarnstillegget i barnetrygden.

Disse medlemmer ser at evalueringer av kontantstøtten har vist at reformen ikke virker etter hensikten. Kontantstøtten har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått bremseklosser. Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten vil langt på vei bidra til å finansiere barnehageavtalen.

Disse medlemmer vil kutte kontantstøtten.

Disse medlemmer mener adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn, og foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp, som er 54 170 kroner.

Disse medlemmer jobber for at alle barn skal få gode leve- og oppvekstvilkår. Gjennom aktive politiske føringer vil disse medlemmer legge forholdene til rette for at barna, uavhengig av økonomisk og sosial status, skal få en god, solid start i livet med mange muligheter. Disse medlemmer erkjenner at det dessverre er en oppgave som ikke alltid lykkes. I dag finnes det mange barn og unge som utsettes for grov omsorgssvikt av de nærmeste, eller som lever i konstant fattigdom. Det er uakseptabelt. Alle barn har rett til å vokse opp i et samfunn som beskytter barna mot en verden som ikke ivaretar deres behov for omsorg, kjærlighet og respekt. Disse medlemmer vil bemerke at barnevernet sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette i verk nødvendige hjelpetiltak for barn, unge og familiene. Dette rammer sterkt hjelpetrengende barn og unge som lever i en daglig krise.

Det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer.

Disse medlemmer mener at vi samtidig trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige atferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forskningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Disse medlemmer vil:

• – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet.

• – Øke forskningsinnsatsen.

Disse medlemmer ser at det er store utfordringene når det gjelder barns og unges oppvekstmiljø. Disse utfordringene møtes ikke med en offensiv fra Regjeringens side. Tilskuddet til hele kapitlet med tiltak for barne- og ungdomstiltak er ikke en gang økt i takt med prisveksten, og rommer tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene. Regjeringen holder seg til fine ord og handlingsplaner, men følger ikke opp med penger til tiltak for barn og unge. Når det gjelder ungdomssatsing i distriktene skriver departementet selv at de relativt små beløpene har gitt store resultater, da de har stimulert til egeninnsats fra de unge selv. Likevel merker disse medlemmer seg at det ikke bevilges noe på dette området i Regjeringens budsjettforslag for 2003. Disse medlemmer henviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Disse medlemmer vil at kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet; derfor må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig, like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, til like arbeidsvilkår, likelønnsutvikling og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn.

Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som inneholder prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, lik kvinnerepresentasjon i styrer og utvalg m.m.

Disse medlemmer ser at reklame- og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker massivt. Denne utviklingen må møtes på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn/unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter, og med å gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtidens samfunn.

Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke, og legger inn forslag om å øke bevilgningene til Forbrukerrådet fordi det mangler penger til å opprettholde driften på dagens nivå.

4.1.6 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, mener det å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår er en av de viktigste oppgavene samfunnet står ovenfor. Barn og ungdom er samfunnets fremste ressurs, og det er viktig å legge til rette slik at alle gis trygghet og omsorg slik at de kan utvikle seg til i tråd med egne forutsetninger og interesser. Gjennom sosial læring, utdanning og deltagelse skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjøltillit. Åpne og inkluderende lokalsamfunn er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø, det være seg i byen eller på landet.

Dette medlem viser til at barnehagen er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Det er nødvendig å utdanne nok førskolelærere og andre faggrupper, slik at barna i barnehage får et trygt og faglig godt tilbud. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke følger opp Stortingets vedtak om satsing på barnehager slik flertallet gikk inn for i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Dette medlem viser i den forbindelse til fellesmerknad under kap. 856.

Dette medlem viser til at småbarnstillegget har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til småbarnsfamiliene og reagerer derfor på at Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet fra 1. august 2003. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser. Derfor viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett med forslag om å opprettholde småbarnstillegget på kr 657 pr. måned og øke bevilgningen med 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med sine barn, og viser i den forbindelse til partiets programformuleringer om at kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å redusere bevilgningen med 1 175 mill. kroner, blant annet som en følge av partiets prioritering av en videreføring av småbarnstillegget for alle barn mellom 1-3 år.

Dette medlem viser til de store kostnadene forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetning om å øke adopsjonsstøtten til tilsvarende 1 G. Som et ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet pr. barn fra kr 22 500 til kr 35 000 i Senterpartiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å sikre forbrukerne relevant og korrekt informasjon. Forbrukerne blir i dag eksponert for et enormt, og til dels uoversiktlig, tilbud av produkter og tjenester gjennom omfattende markedsføring i flere medier. Dette gjør det stadig vanskeligere å opptre som forbruker.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres av Forbrukerrådet, både når det gjelder påvirkning ovenfor myndigheter, organisasjoner og ikke minst det å bistå forbrukere. Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde forbrukerrådets desentraliserte struktur. Dette medlem ønsker å styrke forbrukerrådets mulighet til å bistå enkeltpersoner og videreutvikle servicen ovenfor forbrukerne. Derfor har Senterpartiet foreslått å øke bevilgningen med 14 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2003 i partiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene sliter tungt mange steder. Dessverre kuttes det i kulturtiltak i mange kommuner som følge av en dårlig kommuneøkonomi, noe som innebærer at gode møteplasser for barn og ungdom forsvinner. Senterpartiet ønsker en dreining i politikken fra reparasjon til forebygging. Dette medlem vil understreke at et godt oppvekstmiljø og interessante fritidstilbud gir mindre risiko for at ungdom faller utenfor og havner ut i en kriminell løpebane. Det er derfor viktig og riktig å understøtte og styrke den frivillige sektor og det verdifulle arbeidet som der utføres rettet mot barn og ungdom. Dette medlem mener det er viktig å gi ungdom anledning til å skape sine egne fritidsaktiviteter. Det er viktig at ungdom gis medbestemmelse og mulighet til å påvirke eget lokalsamfunn. Dette er nødvendig for å skape samfunnsengasjerte medborgere og for å gjøre lokalsamfunnene attraktive for framtidige generasjoner.

Dette medlem reagerer derfor på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning til i den såkalte Frifond-ordningen, og prioriterer derfor å reversere de kutt som Regjeringen foreslår ved å legge inn 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteen slutter seg til departementets mål for moderniseringsprogrammet og er tilfreds med at det settes sterk fokus på brukerperspektivet, herunder tilpasning av tjenestene til det likestilte, flerkulturelle samfunn.

Komiteen slutter seg til målene for forbrukerpolitikken om å bidra til et bærekraftig forbruksmønster, og vil understreke at holdningsskapende arbeid, kunnskapsformidling og informasjon er sentrale instrumenter for å nå målet.

Komiteen er tilfreds med at departementet, i samråd med berørte instanser, vil vurdere og eventuelt fremme forslag til en bedre koordinering og organisering av virkemidler i forbrukerpolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er nødvendig for å videreutvikle en god og effektiv barne-, familie- og forbrukerpolitikk. Flertallet er enig i at forenkling av regelverket og tilskuddsordninger må ha som mål at det skal bidra til kvalitativt bedre tjenester for brukerne, samtidig som det skal sikre brukerne valgfrihet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at dagens likestillingspolitikk har som mål at likestilling og kjønnsperspektivet skal integreres på alle politikkområder. Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende demokratisk verdi. Full utnyttelse av begge kjønns ressurser på alle samfunnsområder er både et rettferdighetskrav og god samfunnsøkonomi. Dette flertallet vil understreke viktigheten av å ivareta kjønnsperspektivet allerede i planprosessen, for å slippe å rette opp utilsiktede uheldige konsekvenser i etterkant.

Dette flertalleter derfor svært tilfreds med at departementet har igangsatt et arbeid der budsjettområder skal vurderes i forhold til kjønn og likestilling, og at det ble lagt fram en egen handlingsplan sammen med budsjettet for 2003. Dette flertallet vil understreke at dette er viktig for å synliggjøre en uønsket ulikhet mellom kvinner og menn, og for å kunne målrette tiltak for å rette opp skjevheten. Dette flertallet mener en handlingsplan vil synliggjøre og tydeliggjøre behovet, og føre til en bevisst holdning til arbeidet med likestilling på alle sektorer.

Dette flertallet har merket seg det i handlingsplanen prioriteres tre områder:

• 1. Økt rekruttering av kvinner til ledende stillinger.

• 2. Økt fleksibilitet i arbeidslivet.

• 3. Bekjempe tvangsekteskap og kvinnelig omskjæring, sikre beskyttelse mot kjønnsbasert forfølgelse og bekjempe handel med kvinner og barn for seksuell utnytting (trafficking).

Dette flertallet er av den oppfatning at dette er viktige områder som krever betydelig innsats for å bli gjennomført, og ber om at Stortinget blir orientert på en hensiktsmessig måte om resultatene av denne innsatsen.

Dette flertallet har imidlertid merket seg at bare halvparten av departementene har bidratt til handlingsplanen, og vil understreke nødvendigheten av at alle departementene kommer med i dette arbeidet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtale om budsjett for rammeområde 2 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og disse medlemmer vil be Regjeringen bevilge 300 000 kroner til Redd Barnas prosjekt mot barneporno innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til bevilgning til Redd Barna på 500 000 kroner under kap. 857 post 71.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres i departementet, og man må forvente en viss effekt av dette. En reduksjon på 6,2 pst. ikke er mye, og bør kunne realiseres.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteen viser til at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode oppvekstvilkår for barn. Komiteen har registrert at behovet for samlivstiltak synes stort og viser til det store spriket mellom søknader til tiltakene og de 3,8 mill. kroner som ble benyttet til formålet. Det kom inn hele 237 søknader om midler til lokale tiltak - samlivskurs. Departementet behandlet søknader om utviklingsprosjekter. Totalt mottok departementet nærmere 250 søknader med et samlet søknadsbeløp på ca. 15 mill. kroner.

Komiteen vil understreke betydningen av at det tilbys kurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien. Departementet arbeider for å synliggjøre foreldreveiledningen som en oppgave innenfor kommunens ordinære oppgaver.

Komiteen er enig i at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold til særlige utsatte grupper og merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningskurs for tenåringsforeldre, da det er etterspørsel etter slike kurs rundt omkring i kommunene.

Komiteen vil understreke viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen. Det bør satses mer på styrking av foreldrerollen og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser må bli en naturlig del av den møteplassen departementet tenker på knyttet til helsestasjonen. Målet er et veiledningstilbud til alle foreldre.

Komiteen viser til at foreldreveiledning bør være en naturlig del av tilbudet ved helsestasjonene. Helsestasjonen skal fortsatt ha en viktig rolle innenfor foreldreveiledningsprogrammet.

Komiteen har merket seg at det de senere årene har det blitt satt fokus på foreldreveiledning i barnehage og skole. Komiteen mener at foreldreveiledning bør være en del av et tilbud fra alle hjelpeinstanser som møter barn, unge og deres foreldre. Derfor er helsestasjoner, barnehager og skoler naturlige møtesteder for foreldre og fagpersoner som gir rom for foreldreveiledning.

Foreldreveiledningsprogrammet sikter mot alle foreldre. Komiteen mener en styrking av foreldrerollen er viktig. Hensikten er å støtte og styrke foreldrene i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for egne barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er naturlig at foreldreveiledningen legges til helsestasjonene i kommunene, både fordi de har et veiledningsansvar fra før og fordi man her treffer familiene i svangerskapet og her drives det i dag også foreldreforberedende kurs.

Disse medlemmer vil bemerke at dårlig kommuneøkonomi har innvirkning på tilbudet rundt i kommunene. Foreldreveiledning og ulike samlivstiltak blir nedprioritert fordi det ikke er lovpålagte oppgaver. Dette rammer familier og barn, og det får negative konsekvenser.

Disse medlemmer styrker kap. 830 post 70 med 3 mill. kroner.

Komiteen viser til at foreningen "Vi som har et barn for lite" er en organisasjon hvor kontaktpersoner på frivillig basis hjelper foreldre som har mistet barn. Ved hjelp av sorggrupper eller individuell sorgstøtte og tilgjengelighet etter et barns død, hjelper de mange familier. Dette er noe av det mest dramatiske en familie opplever og selv om man så gjerne vil støtte hverandre, så kan forskjellen i sorgopplevelsen bli en trussel for parforholdet. Komiteen mener det er viktig at denne organisasjonen får fast statlig støtte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den sterke satsning på forebyggende tiltak for barn og unge, som økningen kommer i andre kapitler i dette budsjettet. Disse medlemmer synes derfor at en økning på 1 mill. kroner på blant annet metodeutviklingen er unødvendig. Disse medlemmer er av den oppfatning at nå har det vært utviklet nok metoder, og at det nå bør være på høy tid å sette dem ut i praksis.

4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteen registrerer at det øremerkede tilskuddet til krisetiltak videreføres i 2003.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 40 (2002-2003) jf. Dokument nr. 8:118 (2001-2002) Om finan­siering av krisesentrene.

Komiteen registerer at krisesentrene i de store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk minoritetsbakgrunn (i alt 237 kvinner med 151 barn: tall fra Krisesentersekretariatet 2002). Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir derfor mer kompliserte. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha både hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp. I tillegg mener komiteen at det også er viktig å iverksette tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges.

Komiteen viser til at i flertallsmerknaden fra komiteens behandling av Dokument nr. 8:118 (2002-2003) ber komiteen Regjeringen se på strakstiltak med tanke på den vanskelige situasjonen mange krisesentre i dag er i. Komiteen ber også Regjeringen finne løsninger for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statelig overtakelse av sykehusene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet arbeider med endringer i dagens finansieringsordning for krisesentre bl.a. på grunnlag av kravene i økonomireglementet og ønsket om en mer forutsigbar tilskuddsordning, slik at de øremerkede tilskuddene innlemmes i inntektssystemet fra 2004 i samsvar med tidligere vedtak i Stortinget.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet ikke har tatt inn over seg at krisesentrene er inne i en akutt krise nå fordi kommuner og fylker trekker tilbake sin andel av finansieringen pga. dårlig kommunal og fylkeskommunal økonomi. Ved overgang til helseforetak ble finansieringen for en del krisesentre uklar. Kvinnevoldsutvalget var ikke klar over dette før de avga sin delrapport. Innlemming av øremerkede tilskudd fra 2004 som departementet legger opp til, er for sent. Det må avsettes midler i budsjettet som ivaretar krisesentrene fra 1. januar 2003.

Dette flertallet vil at alle fylker skal ha et incestsenter. I dag mangler det tilbud i Møre og Romsdal, Nordland og Oppland. Det er stor forskjell på tilbudet rundt omkring i landet. Det er behov for kompetanseheving i det offentlige hjelpeapparatet, og tilbudet til familier og barn der barna er utsatt for seksuelle overgrep, er for dårlig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det haster med å sikre krisesentrene en tilfredsstillende og forutsigbar finansiering slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet.

Dette medlem viser til at krisesentrene står ovenfor store utfordringer når det gjelder å etablere bedre hjelpetiltak for voldsutsatte barn og å ta hånd om et økende antall voldsutsatte kvinner fra etniske minoriteter. Dette medlem mener en ny kostnadsmodell må ta høyde for en nødvendig kompetanseutvikling og at krisesentrene kan utvikles til også å nå voldsutsatte kvinnene som krisesentrene ikke når i dag.

Dette medlem er prinsipielt for en reduksjon i antall øremerkede midler, og en tilsvarende styrking av kommunenes økonomiske evne til å oppfylle de oppgaver som skal løses. Når det gjelder spørsmålet om framtidig finansiering, vil dette medlem vise til at antallet krisesentre er få og med stor geografisk variasjon. Svært få kommuner har pr. i dag et slikt tilbud. På denne bakgrunn er dette medlem skeptisk til at tilskudd til krisetiltak skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene allerede fra 2004. En eventuell innlemming i rammetilskuddet bør først gjennomføres når dekningsgraden er hevet i tråd med det behovet som finnes lokalt. Samtidig er det viktig at det raskt etableres en ny finansieringsmodell som sikrer videre drift og utvikling av tilbudet. Dette medlem mener derfor at staten bør overta finansieringen av krisesentrene.

Post 60 Tilskudd til kommunene til krisetiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at det i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 40 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:118 (2002-2003) ikke ble funnet noen løsning for krisesentrenes meget alvorlige økonomiske situasjon. Dette kan ramme mange svært utsatte kvinner og barn, og det er derfor nødvendig å gjøre noe straks for å avhjelpe situasjonen. Kommunenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestutsatte står i akutt fare for å bli rammet av den dårlige kommuneøkonomien som er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener derfor at den statlige støtten til disse sentrene må øke fra 50 til 80 pst. fra 2003. Disse medlemmer øker derfor denne bevilgningen med 37 mill. kroner, for å ivareta forslaget som ble vedtatt av et enstemmig Storting den 2. desember 2003:

"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon mange krisesenter i dag er i. Stortinget ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statelig overtakelse av sykehusene."

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak

Komiteen mener at det er av stor betydning at Norge fortsatt er aktive i å bekjempe barnepornografi og overgrep mot barn som er knyttet til internett både nasjonalt og internasjonalt. For å bekjempe denne type overgrep mot barn er det viktig å arbeide på flere områder, der både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner er aktive.

Komiteen viser til at Redd Barna har siden 1996 har jobbet aktivt mot barneporno på Internett og har vært en pioner i forhold til å få satt dette temaet på dagsorden. Redd Barna var blant annet den første organisasjonen som opprettet en tipslinje for Internett-brukere som kommer over bilder av seksuelle overgrep mot barn på nettet, og denne tipslinjen har blitt en modell for tilsvarende ordninger i en rekke andre land.

Komiteen viser videre til at Redd Barna har opparbeidet seg kunnskap om barnepornografi og barns bruk av Internett gjennom flere år og samarbeider tett med Kripos og ulike aktører i næringslivet. Komiteen ønsker at Redd Barna skal få muligheter til å fortsette arbeidet med informasjon og holdningsskapende virksomhet.

Komiteen peker på Internettets internasjonale karakter og den grenseløse verden mediet tilbyr for distribusjon av ulovlig materiale, gjør det umulig å bekjempe spredning av barnepornografi uten internasjonalt samarbeid. Redd Barnas nettverk og internasjonale tilknytning er en viktig forutsetning for å lykkes og barnepornografi er høyt prioritert blant Save the Children-alliansens satsningsområder, i tillegg til å være et sentralt tema i Rettighetssenterets arbeid mot seksuelle overgrep mot barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den økende utryggheten og økende voldskriminaliteten, særlig i storbyene. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp om ulike tiltak og prosjekter som frivillige organisasjoner og andre gjør på dette området og øker bevilgning på denne posten med 5 mill. kroner.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Komiteenviser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes behov.

Komiteen vil særlig peke på viktigheten av å ta vare på barnas rettigheter etter samlivsbrudd, slik at disse får trygge og gode oppvekstvilkår, uten å bli brukt som våpen i en foreldrekonflikt.

Med bakgrunn i en rekke enkeltsaker, hvor konfliktnivået mellom foreldrene er svært høyt ved samlivsbrudd, vil komiteen særlig legge vekt på at familievernkontorene får nødvendig kompetanse til å håndtere slike saker. Komiteen ber departementet gjennomgå eksisterende forskning og materiale i løpet av 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet fremmer forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver innen familievern. Flertallet har også merket seg at det skal legges vekt på å styrke familievernets kompetanse på hvordan en skal sikre barns rettigheter etter et samlivsbrudd, og hvordan en skal unngå høye konfliktnivåer hos de berørte parter. Flertallet merker seg videre at Regjeringen tar sikte på at alle får et tilbud om mekling innenfor en reiseavstand på 2 timer, og at ventetiden ikke skal overstige 3 uker.

Flertallet slutter seg til de intensjonenene som ligger i budsjettet, og ser frem til å få familiemeldingen til våren 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at man har under dette kapitlet opprettet en ny post 22 som skal dekke kompetanseutvikling m.m. Tatt i betraktning den store økningen som har vært på denne posten siden 2001, mener disse medlemmer at det synes som om dette er noe overbudsjettert. Disse medlemmer vil peke på den alvorlige situasjon en rekke barn befinner seg i, som lever i høye konfliktnivåer i hjemmet. Disse medlemmer synes det er på høy tid å sette noe kompetansehevingen ut i praksis slik at færre barn lider.

4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for sine barn. Flertallet har merket seg at 76,6 pst. av barn i aldersgruppen 1-3 år tar del i kontantstøtteordningen, noe som viser at det fortsatt er en populær ordning.

Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,hvor det ble slått fast at det fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet mener det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring, og at det utredes om rett til kontantstøtte i 2 år for adoptivbarn i førskolealder uavhengig av aldersgrensen på 3 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kontantstøtten ikke er en del av vår familie­politikk. Disse medlemmer vil vise til at evalueringen har vist at ordningen så langt ikke har ført til omfattende endringer i småbarnsfamilienes tilpasninger.

Disse medlemmer har sett at de virkningene som kan observeres, ikke uten videre peker i riktig retning. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Dette ser disse medlemmer på som bekymringsfullt i et mer langsiktig perspektiv, samtidig som undersøkelser viser at ordningen fører til en svært liten økning i den tiden foreldre og barn får sammen.

Disse medlemmer vil vise til at disse partiers familiepolitikk er å tilrettelegge for god omsorg for barna, samtidig som foreldre gjennom et likestilt foreldreskap og aktiv tilrettelegging fra det offentliges side, skal kunne kombinere foreldrerollen og yrkesarbeid.

Disse medlemmer har merket seg at internasjonale erfaringer viser oss at det trengs en aktiv offentlig politikk for å oppnå dette. Det er klare tendenser til at unge i land med en lite utviklet politikk på dette området, enten velger bort foreldreskapet for å kunne yte maksimalt i arbeidslivet eller tvinges inn i et tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Disse medlemmer vil vise til at elementene i en tilretteleggingspolitikk er for det første en familiepolitikk med rettigheter for foreldre i form av permisjoner og adgang til fleksibilitet i arbeidet, spesielt i den perioden barna er små. Videre en arbeidslivspolitikk der belønningssystemer og kultur på arbeidsplassene ikke motarbeider foreldreskapet og familielivet, og som vektlegger menns muligheter til å øke sin deltakelse i forhold til barn og familie. Disse medlemmer mener at en barnehagepolitikk for full behovsdekning, med gode og ikke for dyre tilbud for de aldersgruppene som trenger dette, er også et viktig element. Og sist men ikke minst, en likestillingspolitikk som fremmer kvinners og menns like muligheter til å nytte sin utdanning, og som gir begge kjønn samme betingelser for livslang læring, og til utvikling og omstilling i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at på denne måten er målet at flest mulig av familiene skal kunne kombinere begge foreldres yrkesliv med familielivet på en god måte både for barn og foreldre. Disse medlemmer mener kontantstøtten bryter med politikken på området.

Disse medlemmer mener at den satsingen på utbygging av barnehager til en akseptabel pris for foreldrene som stortingsflertallet har vedtatt, er det viktigste tiltaket for å sørge for reell valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmer viser til merknadene under kapittel om barnehager.

Disse medlemmer merker seg at intensjonen med kontantstøtte ikke er oppnådd. Statistikken for 2001 viser at 75,9 pst. av 1- og 2-åringer mottok kontantstøtte. 85,6 pst. av kontanstøttebarna får full støtte, og 14,4 pst. får delvis kontantstøtte. Tall for første halvår 2002 viser ingen store endringer i bruken av kontantstøtte sammenlignet med de foregående år. Kontantstøtten har ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltakelse og benyttelse av barnehager.

Disse medlemmer ser med bekymring på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene arbeider mer deltid.

Helse- og sosialsektoren og skole- og barnehagesektoren er sektorer med stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det synes som kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner.

Disse medlemmer synes ikke det er en ønsket utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte og med en dårlig tilknytning til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som menn.

Disse medlemmer mener at forslaget om makspris i barnehage og lovhjemlet rett til barnehage gir foreldre større valgfrihet og mer tid sammen med barn.

I dag brukes kontantstøtten i stor grad til betaling av dagmamma og andre barnehagepassordninger. Kontantstøtten fører også til at utsatte barn og barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetilbud fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehage gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud ved siden av foreldrene og et integreringsfortrinn i det norske samfunn.

Disse medlemmer mener at kontantstøtten bør avvikles og viser til sine alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at Senterpartiet ønsker å opprettholde kontantstøtteordningen som en valgmulighet for foreldre til barn mellom 1 og 3 år. Dette medlem ønsker en mer målrettet ordning og mener kontantstøtten bør forbeholdes de foreldre som selv er hjemme å passer egne barn. Dette medlem viser for øvrig til partiets program og mener denne modellen er en mer rettferdig ordning enn slik reglene for kontantstøtte er i dag. Dette medlem er av den oppfatning at reell valgfrihet i tilsyn av barn betinger reelle valgmuligheter. Det er derfor nødvendig å sikre barnehageplass til alle som ønsker det og til en overkommelig pris for barnefamiliene.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 844 reduseres med 1 271 400 kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. 175 mill. kroner av dette skyldes partiets prioritering av å videreføre småbarnstillegget og dermed ikke legger inn en tilsvarende økning i kontantstøtten slik Regjeringen foreslår. Den resterende reduksjonen er en konsekvens av partiets prioriterte innretning på kontantstøtten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og de generelle merknadene om kontantstøtten, og reduserer denne posten med 2,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de generelle merknadene om kontantstøtten og reduserer denne posten med 3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine alternative statsbudsjett og de generelle merknadene om kontantstøtten, og reduserer denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker, i tråd med Fremskrittspartiets familie­politiske synspunkter, å utvide kontantstøtten til også å gjelde til fylte 4 år.

4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen for barnefamiliene. Komiteen vil understreke at barnetrygden er en universell stønadsordning som skal gå uavkortet til alle barnefamilier uavhengig av inntekt. Komiteen har merket seg at vedtatte lovendringer skal tre i kraft fra 1. januar 2003.

Komiteen vil peke på at barnetrygden ikke er prisjustert på flere år.

Komiteen er glad for at loven presiserer at oppsparte penger ikke kan brukes verken av fosterforeldre eller institusjon, men stå på sperret konto til barnet fyller 18 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at en lovendring om barnetrygd trer i kraft fra 1. januar 2003.

Flertallet vil poengtere at barnetrygden i enhver henseende skal brukes til barnets beste. Dersom barnet i kortere eller lengre tid bor i fosterhjem eller institusjon, skal den månedlige barnetrygden kunne brukes til barnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring på Regjeringens framlegg til budsjett for 2003, der de foreslår å kutte småbarnstillegget fra 1. august 2003.

Disse medlemmer vil minne om at barnehageforliket mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, aldri hadde til hensikt å la foreldrene betale for flere barnehageplasser og billigere barnehager gjennom reduksjon i barnetrygden.

Disse medlemmer vil minne om at småbarnstillegget har vært en del av foreldrenes inntekt mens barnet var mellom 1 og 3 år.

Disse medlemmer mener bortfallet av småbarnstillegget vil ramme spesielt enslige forsørgere. Mange i denne gruppen har en anstrengt økonomi, og da vil bortfall av dette tillegget ha økonomiske konsekvenser som forverrer deres situasjon.

Disse medlemmer vil gå inn for å videreføre småbarnstillegget, og vil øke bevilgningene på kap. 845 med 390 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det sterkt urimelig at barnetrygden medregnes i inntekten ved beregning av sosialhjelp. Dette er en urettferdig regel der den fordelingspolitiske virkningen som barnetrygden gir, blir fratatt barnefamilier som mottar sosialhjelp. Etter disse medlemmers oppfatning er dette et paradoks når vi vet at det er disse familiene som har størst behov for kontantytelser fra fellesskapet.

Disse medlemmer vil peke på at manglende pris- og lønnskompensasjon innebærer en realnedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig, gitt den betydningen barnetrygden har for økonomien i barnefamiliene. En nominell videreføring av satsene i barnetrygden inklusive småbarnstillegget, innebærer en innstramning på 750 mill. kroner. Dette betyr reelt sett en innstramning på 580 kroner pr. barn. I tillegg til mang­lende prisjustering, merker disse medlemmer seg at Regjeringen foreslår å avvikle småbarnstillegget fra 1. august 2003. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om en samlet innstramming i barnetrygden på 1 140 mill. kroner for 2003, og reagerer på at Regjeringen på denne måten velger å la småbarnsfamiliene selv betale merkostnadene ved etablering av flere barnehageplasser og innføring av lavere foreldrebetaling som stortingsflertallet har vedtatt skal gjennomføres i 2003. En slik omfordeling er, etter disse medlemmers oppfatning, ikke i tråd med barnehageavtalens intensjoner om å gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft.

Disse medlemmer viser til tidligere undersøkelser som bekrefter at småbarnstillegget har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til familier med barn mellom 1 og 3 år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens argument om at bortfall av småbarnstillegget vil kompenseres gjennom økt kontantstøtte eller lavere barnehagepris. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke vil være tilfelle for alle familier med barn i barnehage, siden en gjennomsnittlig pris på 2 500 kroner i 2003 ikke er noen garanti for at alle vil oppleve en satsreduksjon tilsvarende dagens småbarnstillegg. Spesielt uheldig vil endringene ramme enslige forsørgere, som med Regjeringens forslag vil miste det ene småbarnstillegget. Disse medlemmer er bekymret for at den foreslåtte endringen vil medføre en ytterlige marginalisering av familier med lav inntekt.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom, viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Disse medlemmer ser med uro på at Regjeringen til tross for dette foreslår i budsjettet for 2003 å fjerne småbarns­tillegget i barnetrygden, som er på 657 kroner pr. måned. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør derimot ikke småbarnsforeldre som bruker barnehageplass for sitt barn, som mister 657 kroner pr. måned. Disse medlemmer peker på at Regjeringen lar småbarnsforeldre med barnehageplass selv finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne småbarnstillegget. Det innebærer at mange småbarnsforeldre i etableringsfasen med dyre etableringskostnader og små barn, ikke får bedret sin økonomi selv om prisen på en barnehageplass blir redusert. Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjett og de generelle merknader og øker denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har alltid ønsket å indeksregulere barnetrygden, og økningen på denne posten med 350 mill. kroner i Fremskrittspartiets primære budsjettforslag er en konsekvens av dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at barnetrygden ikke er prisjustert siden 1996. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven om at barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år. Dette er nødvendig for at barnetrygden som ordning ikke skal undergraves.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre barnetrygdloven slik at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år."

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettet for 2002 med forslag om å lovfeste at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår. Når skiftende regjeringer år etter år bruker barnetrygden som salderingspost i budsjettet, er det fare for at barnetrygdordningen blir redusert på en slik måte at den på sikt undergraves.

Disse medlemmer øker post 70 med 750 mill. kroner som inkluderer småbarnstillegget fra 1. august 2003 og prisjustering av barnetrygden.

4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske og homofile videreføres. Flertallet viser for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg,og de tiltak som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.

Flertallet mener det er viktig å styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette for at både kvinner og menn får reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Flertallet anser en fortsatt delfinansiering av det nasjonale rådgivnings- og ressurssenteret for menn (REFORM) som et viktig tiltak for menn i krise og for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Flertalletser positivt på at Regjeringen vil arbeide for at det blir minst 40 pst. av begge kjønn i styrene for alle statsforetak, statlige særlovselskap og statlige aksjeselskap innen 1 år.

Flertallet registrerer at Regjeringen vil legge frem lovforslag for Stortinget med regler om minst 40 pst. av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskap. Dersom den ønskede representasjonen ikke oppnås gjennom en samarbeidsavtale med nærings- og arbeidslivets organisasjoner innen 2005, bør loven iverksettes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen har endret tilskuddsordning for frivillige organisasjoner fra og med 2002, slik at bredden i organisasjonslivet prioriteres. De organisasjonene som faller innenfor retningslinjene for å få slik støtte, kan få tilskudd til drift med et likt beløp, uavhengig av størrelsen på organisasjonen. Videre at de organisasjonene som ikke fyller kravene for å få driftsstøtte, skal kunne søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter på familie- og likestillingsområdet.

Dette flertallet mener dette er et opplegg som sikrer at det gis drifts- og prosjektstøtte som gir familie- og likestillingspolitiske organisasjoner muligheter til å sette dagsorden og muligheten til å supplere og korrigere det offentliges familie- og likestillingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener likestilling er en rettighet og mulighet for den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner, uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener likestilling er en menneskerettighet. Kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet, og derfor må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig, like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, til like arbeidsvilkår, likelønnsutvikling og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn. Det er ikke ønskelig at kvinner slik statistikken viser i dag, har gjennomgående lavere lønn enn menn, er underrepresentert i lederstillinger og styrer, og er i flertall blant de deltidsarbeidende. Etter disse medlemmers oppfatning vil det å jobbe for likestilling mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel og miljø.

Disse medlemmer viser til at det er dokumentert at lønnsnivået for kvinner i forhold til menn er like dårlig som det var for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og stress. I 15-20 pst. av barnefamiliene lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.

Disse medlemmer mener at det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje med menn, og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lenger arbeidstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet i sitt primære budsjettforslag foreslår postene 21, 50, 70 og 72 avviklet. Post 22 Refusjon av utgifter til DNA-analyse og post 71 Særlige familiepolitiske tiltak, foreslås opprettholdt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er både å få ned sykefraværet og mer tid til barna, uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med en mann. Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som inneholder prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, og tilskudd til arbeid for lik kvinnerepresentasjon i styrer og utvalg m.m.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenig i den nye omleggingen av tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner, som prioriterer bredden i organisasjonslivet uten å ta hensyn til aktiviteten til organisasjonene. Tilskuddet gis til de frivillige organisasjonen kun basert på medlemstall og tar ikke hensyn til egen aktivitet, spisskompetanse og prosjekter. Disse medlemmer er meget bekymret for de signalene vi får fra frivillighets-Norge. Viktige organisasjoner som styrker demokratiet, står i fare for ikke å få den nødvendige støtten de trenger for å opprettholde sitt arbeid. Disse medlemmer henviser til merknad under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak.

Post 71 Særlige familiepolitiske tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at man i tråd med disse medlemmers tidligere forslag er i gang med en 3-årig overgangsordning hvor man legger opp til en omfordeling mellom organisasjonene Forening 2 Foreldre og Aleneforeldreforeningen, slik at man skal få støtte over denne posten i forhold til medlemstallet. Disse medlemmer er tilfreds med dette.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, som nå har gitt klare føringer på hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ønsker å videreføre kap. 846 post 72 Tiltak for lesbiske og homofile. Dette er en post som var ny i budsjettet fra og med 2001. Midlene som er avsatt på dette området, vil bli nyttet som tilskudd i Landsforeningen for lesbiske og homofil frigjøring og andre tiltak for å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Disse medlemmer går imot bevilgninger til dette formålet. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.

Når det gjelder Fremskrittspartiets ønske om å av­vikle post 21, post 50 og post 70, vises det til merknader under kap. 847 og kap. 848 om likestillingspolitikk generelt.

4.9 Kap. 847 Likestillingssenteret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på det arbeidet Likestillingssenteret gjør for å få reell likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet mener det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til vold mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.

Flertallet mener at det arbeidet som gjøres for å øke interesse for og kunnskap om likestilling blant ungdom, må fortsette. Flertallet har merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus på likestilling for denne gruppen, og at senteret bør brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Likestillingssenteret er et viktig knutepunkt for organisasjoner og instanser som arbeider med likestilling, utvikling av informasjonsmateriell, utrednings- og utviklingsarbeid, og et viktig møtested og informasjonssenter for et bredt publikum.

Disse medlemmer mener Likestillingssenteret arbeider innenfor knappe ressurser, men får allikevel gjort en betydelig innsats i likestillingsarbeidet.

Disse medlemmer mener senteret samarbeider godt med næringslivet, og vil nevne Kvinnebasen som er et meget viktig virkemiddel for å få flere kvinner inn i ledende stillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser ut til å være låst fast i likestillingstanken fra 70- og tidlig 80-tall. På den ene siden kjempes det for å posisjonere kvinner inn på alle områder. På den andre side kjempes det for at kvinner har en tilnærmet enerett på omsorg for barn. Disse medlemmer mener det vil være et sentralt og viktig skritt i likestillingsøyemed om barneloven hadde likestilt menn og kvinner som omsorgspersoner, jf. Fremskrittspartiets forslag om at delt ansvar og omsorg for barn bør være hovedregelen etter samlivsbrudd. Et annet moment disse medlemmer vil peke på, er mangelen av kjønnsbalanse på de områder som jobber med likestilling i det offentlige. Dette området ser ut til å være dominert av kvinner.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv.

Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettforslag foretatt betydelige kutt på kapitlene som berører dette.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Likestillingssenteret sin langsiktige målsetting er å rette opp ubalansen som eksisterer mellom kvinner i menn i samfunnet, og fjerne kjønn som avgjørende faktor i forhold til rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer understreker at Likestillingssenteret har et omfattende mandat i forhold til de relativt knappe ressursene som stilles til rådighet. Likestillingssentret driver Kvinnebasen, som er et viktig virkemiddel for å få flere kvinner i ledende stillinger, de har fulgt opp arbeidet med å bekjempe vold i hjemmene, har arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og problemstillingen "handel med kvinner og barn" (trafficking).

Disse medlemmer peker på at Likestillingssentret driver et utstrakt samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner, som Likestillingsombudet, Krisesentersekretariatet og Alternativ mot Vold (ATV) når det gjelder vold i hjemmene, Hvitt bånd, ATV og Røde kors for å bekjempe menns vold mot kvinner, "Nettverk for forskning om menn" og "Senter for kvinneforskning" når det gjelder forskning m.m.

Disse medlemmer peker på at Likestillingssenteret ifølge mandatet skal være et møtested og et informasjonssentrum for et bredt publikum. Likestillingssenteret arrangerer konferanser, produserer egen statistikk og annet materiell, samt deltar på andres konferanser, arrangementer m.m.

Disse medlemmer viser til at Likestillingssenteret ikke har bevilgninger som gir rom til å ta initiativ til utredninger som kan avdekke ulikebehandling av kvinner og menn i samfunnet. Disse medlemmer mener at det kan være av betydning for det videre liksestillingsarbeidet i samfunnet at Likestillingssenteret kan ta initiativ til utredninger som Likestillingssenteret mener er viktig for det arbeidet de skal utføre etter sitt mandat. Disse medlemmer oppfordrer Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett til å bevilge tilstrekkelig med midler, slik at Likestillingssenteret får økonomiske muligheter til å foreta og eller bestille utredninger.

Disse medlemmer vil at Likestillingssenteret skal videreføre det gode arbeidet de har med ungdom og likestilling og vil øke kap. 847 post 50 med 2 mill. kroner med særlig fokus på dette arbeidet.

4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres bedre kjent.

Flertalletser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Flertallet ser det som positivt at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 847 om Kompetansesenter for likestilling, og foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Likestillingsombudet og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har som utgangspunkt at alle mennesker har rettigheter knyttet til frihet, likhet og fellesskap, uavhengig av nasjonalitet, etnisitet eller religion. De universelle menneskerettighetene er uavhengig av kjønn. Kvinner skal ha like muligheter, rettigheter og forpliktelser som menn.

Disse medlemmer viser til at likestillingsarbeidet i Norge er gjenstand for stor interesse i andre land. Samtidig er det mange tendenser i samfunnet vårt som tyder på at likestillingsarbeidet i Norge i beste fall beveger seg sakte i positiv retning. Disse medlemmer peker på at det fremdeles er kvinner som har hovedansvaret for hjem og barn, det er et fåtall kvinner i styrerommene, og fremdeles er det mange kvinner som jobber i deltidsstillinger som gir dårlige pensjonsutbetalinger senere i livet.

Disse medlemmer peker på at Likestillingsombudet har fått en stor økning antallet saker etter likestillingsloven. En stadig økning i antallet klagesaker samt stor etterspørsel etter generell informasjon og mer uformell veiledning, viser at det er stort behov for Likestillingsombudets tjenester. Bare på ett år har saksmengden økt med nesten 30 pst. Ombudet har også en rekke andre sentrale oppgaver, bl.a. som hørings­instans, deltakelse i utvalg og arbeidsgrupper, og samarbeid nordisk og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at budsjettet til Likestillingsombudet i 2003 øker med 16 pst., men at dette ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer ser at det er en stor økning i saksmengden og henvendelsene til Likestillingsombudet og vil øke kap. 848 post 50 med 2 mill. kroner.

4.11 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850)

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Barneombudet gjør, for å ivareta barn og unges interesser og deres rettigheter. Det kan virke som behov og etterspørsel etter Barneombudets tjenester stadig vil være tiltagende i et samfunn som blir stadig tøffere å leve i, særlig for barn og ungdom.

Barn og ungdom i 2003 vokser opp i et samfunn med økende tendenser til vold, mobbing, rus og splittede familier, noe som særlig barn og ungdom i risikosonen er ekstra utsatt for. Men også informasjonssamfunnet vil være en kilde til påvirkning på barn og ungdom som vokser opp i dag. Komiteen ser derfor det arbeidet som Barneombudet gjør både som "vaktbikkje" og som barn og unges talerør, som svært viktig.

Komiteen har merket seg at det er stor nasjonal og internasjonal interesse for Barneombudets arbeid, og dette stiller krav til ombudets informasjonsvirksomhet.

Komiteen har også merket seg at ombudets rolle skal være å følge med om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter, og arbeide systematisk for at lovbestemmelsen i barneombuds­loven § 3 om det samme, skal få et reelt innhold.

Komiteen setter stor pris på at Barneombudet nå vil bidra til bevisstgjøring rundt barnekonvensjonen, og at det blir en sterkere fokusering på forholdene til utsatte grupper av barn og unge.

Komiteen har merket seg at blant delmålene til Barneombudet for 2003 er et av temaene at man skal bidra til at voksne handler utfra barnets beste. Komiteen understreker viktigheten av at man ivaretar barn og unge i risikosonen, og setter stor pris på at utvikling av rådgivningssoner for barn i krise samt lavterskeltilbud til barn og unge er satsingsområder hos Barneombudet i 2003.

4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteen har merket seg at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet heves fra 22 500 kroner pr. barn i 2002 til 23 400 kroner pr. barn i 2003.

Komiteen viser til at adopsjonsstøtten skal bidra til å motvirke en skjev fordeling av adopsjon som er knyttet til foreldrenes økonomi grunnet høye kostnader ved adopsjon fra utlandet. Kostnadene ved adopsjon fra utlandet ligger et sted mellom 80 000 og 120 000 kroner. Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre forutsigbarhet og styrke tilskuddet til adopsjon. Komiteen vil vise til St.meld. nr. 40 (2001-2002) hvor Regjeringen opplyser at den sammen med BUFA (Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen) og formidlingsorganisasjonene har satt igang et arbeid med å utforme en kompetanseplan om utenlandsadopsjon. Her vil man bl.a. styrke informasjonen til adopsjonssøkerne og vurdere hvordan adoptivforebygging/foreldreforebygging kan gjennomføres og videreutvikles.

Komiteen merker seg at antallet adopsjoner som er formidlet av de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene var på sitt høyeste nivå til nå i 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at tilskuddsbeløpet er noe lavere enn de andre nordiske landene det er naturlig å sammenligne seg med. I den sammenheng vil flertallet legge til at norske adoptivforeldre kommer bedre ut totalt, når man ser tilskuddet i sammenheng med permisjonsordningen foreldre kan dra nytte av ved adopsjon.

Post 70 Adopsjonsstøtte

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen i Sem-erklæringen har forpliktet seg til å heve adopsjonsstøtten i løpet av stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Tilskuddet har variert fra år til år, noe som skaper uforutsigbarhet. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt foreldreansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til de høye kostnadene forbundet med å adoptere et barn fra utlandet og ønsker derfor en opptrapping av adopsjonsstøtten opp til 1 G.

Disse medlemmer går inn for å øke adopsjonsstøtten fra kr 22 500 til kr 35 000 i 2003 ved å bevilge 8 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil at adopsjonsstøtten skal tilsvare folketrygdens grunnbeløp (1 G), som i 2002 er på kr 54 170. Kap. 852 post 70 økes med 22,169 mill. kroner.

4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)

Komiteen peker på at det fortsatt er viktig å legge stor vekt på å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Komiteen understreker videre betydningen av å ha et barne- og ungdomsvern preget av høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen, tjenester og tilbud. Barnevernet skal sikre utsatte barn og unge gode oppvekstvilkår.

Komiteen viser til at det er viktig å styrke det forebyggende arbeidet for å hindre at barn kommer i så vanskelig situasjon at barnevernet må gripe inn. I den anledning er det blant annet avgjørende at barne- og ungdomspsykiatrien styrkes.

Komiteen viser til St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne og ungdomsvernet, som drøfter sentrale perspektiver på det videre arbeidet med barnevernet, bl.a. økt vekt på forebyggende hjelp til barn og familier, og barnevernet som mulig koordinator og pådriver i arbeidet med utsatte barn og unge i kommunene. Det blir også drøftet at legitimiteten i befolkningen er fortsatt for lav, og at det politiske engasjementet og bevisstheten omkring barnevernet bør styrkes.

Komiteen viser til at Regjeringen i tråd med St.meld. nr. 40 (2001-2002) har lagt fram en odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barne- og familievernområdet og opprettelse av regionale enheter med ansvar for barnevern.

Komiteen har merket seg at Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer også har fokus på rusforebyggende arbeid rettet mot unge. Blant annet er det satt fokus på tiltak for å heve debutalderen for bruk av alkohol, tiltak for barn av rusmisbrukere og tiltak for å styrke foreldrerollen.

Komiteen viser til at Regjeringen prioriterer tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier. I tillegg satser Regjeringen på tiltak mot vold, mobbing og annen problemadferd blant barn og unge. Komiteen har dessuten merket seg at "Handlingsplan mot kjønnslemlestelse" og tiltakene i "Fornyet innsats mot tvangsekteskap" skal videreføres i 2003.

Komiteen har merket seg at bevilgningen som skal dekke det særskilte tilskuddet som utbetales kommunene når enslige mindreårige asylsøkere eller flyktninger bosettes, økes fra 93 000 kroner pr. barn pr. år i 2002 til 96 400 kroner pr. barn i 2003. Komiteen understreker at det er store utfordringer knyttet til bosetting av unge asylsøkere, og at mange mindreårige asylsøkere venter urimelig lenge i asylmottak før de blir bosatt.

Komiteen viser til at Regjeringen i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget i grunnskolen og Barneombudet har forpliktet seg til å medvirke aktivt til at mobbing ikke skjer i skolen. Mobbing forstås da som systematisk plaging av elever over tid uten at noen griper inn. Komiteen stiller seg bak denne klare målsettingen og viser til at dette krever en dyp mobilisering av holdninger blant elever, lærere og foreldre. I løpet av neste år skal alle kommuner få tilbud om å delta i Olweus-programmet mot mobbing. Det vises også til forslag om å endre opplæringsloven slik at skolene må følge opp elevenes læringsmiljø og dermed også gripe inn mot mobbing. Det vises også til forslaget om å gjøre FNs barnekonvensjon til norsk lov. Komiteen er tilfredse med denne styrkingen av barns rettigheter.

Komiteen viser til den økende mobbingen og volden blant barn og unge. Dette er et alvorlig problem som vi må gjøre en innsats for å bekjempe. Holdningsendringer tar tid, og de tiltakene som settes inn må settes inn i et langtidsperspektiv.

Komiteen har merket seg statsminister Bondeviks engasjement mot mobbing, og målet om å avskaffe all mobbing innen 2 år.

Komiteen støtter en slik målsetting. Det er av avgjørende betydning for bekjempelse av mobbing at det legges vekt på samarbeid og samordning mellom tiltak og programmer, og mellom nasjonale, regionale og lokale parter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en handlingsplan med tiltak mot mobbing i løpet av våren 2003."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i tråd med signalene i St.meld. nr. 40 (2002-2003) om barne- og ungdomsvernet, skal satsing på familie- og nærmiljørettede metoder og tilnærmingsmåter være en grunnpilar i barnevernet fremover. De politiske signalene er også tydelige på at barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien skal samarbeide tett om å tilby Multiple System Therapy, MST-behandling, til barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. Til nå har det vært en ansvarsdeling mellom fylkeskommunene og BFD om kostnader knyttet til MST. Dette må fortsette også i 2003. Dersom staten overtar ansvaret for de fylkeskommunale oppgavene i barnevernet fra 1. januar 2004, vil staten også sikre alle sider ved et godt utbygd MST-tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til økningen av antall saker til barneverntjenesten i kommunene fra 2001 til 2002. Det var en liten økning i antallet faste stillinger samtidig som behandlingstiden av meldte saker er gått ned. Fylkesmennene melder at de ikke greier å ivareta sine tilsynsoppgaver i barnevernet.

Barnevernet melder om for lite ressurser og stor gjennomtrekk av ansatte i førstelinjetjenesten. Det er helt nødvendig å styrke økonomien i det kommunale barnevernet. Det er helt urealistisk å pålegge barnevernet ansvaret som pådriver i det forebyggende arbeidet til barn og familier i kommunene uten at det tilføres betydelige ressurser. Barnevernsbudsjettene sprekker i store deler av kommuner og fylker. Barnevernet er i store deler av landet i krise og dette rammer de svakeste barna i vårt samfunn. Kompetanseheving og økte ressurser er nødvendig for å ivareta de store utfordringer vi står overfor med negativ utvikling i forhold til vold, mobbing, rus og drap. Disse medlemmer mener barnevernet trenger styrking både når det gjelder ressurser til tiltak og mer personell for å få kapasitet til å sette igang viktige og kvalitetsmessige riktige tiltak.

Disse medlemmer merker seg at departementet vil videreføre MST-team, et sentralt tiltak for å forebygge utvikling av alvorlige adferdsproblemer. Dette er ikke ivaretatt i budsjettet. Det er trukket ut psykiatri-midler fra enkelte team da vi fikk helseforetak. Dette må departementene samarbeide om, og noen må ta ansvaret for at dette viktige arbeidet videreføres. Det er naturlig at dette ligger under BFD da dette er barnevernstiltak. Barn med foreldre med psykiske lidelser må i større grad prioriteres i det forebyggende arbeidet, da deres livssituasjon ofte er vanskelig og de blir ofte oversett.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av ettervern og oppfølging av foreldre som får beholde sine barn etter vedtak i barnevernloven, er et nødvendig forebyggende arbeid. Undersøkelser viser at disse foreldrene ofte har aleneansvar og har ofte lite sosialt nettverk. Oppfølging og avlastning er det som mange av disse familiene ber om for å greie ansvaret med å oppdra sine barn. Foreldre til barn som blir flyttet i fosterhjem må ivaretas og få oppfølging slik at de kan være en ressurs for sine barn.

Disse medlemmer vil oppfordre det tverrdepartementale arbeidet til i mye større grad å jobbe samlet om tiltak til barn og unge. Det oppfordres i stor grad til tverrfaglig samarbeid i kommuner og fylker mens det er store mangler på departementsnivå. Man pålegger kommuner og fylker reformer og tiltak uten å tenke konsekvenser. Det er stort sprik mellom pålagte oppgaver og ressurser.

Disse medlemmer vil påpeke at det nå må prioriteres å forskes på den negative utviklingen vi har i våre barne- og ungdomsmiljøer. Vi ser en økende grad av gjengvold, jentevold og mobbing. Seksualisering av barndom i Norge – kjønn og kjønnsidentitet. Hva omfatter seksualisering i barns omgivelser? Hvordan påvirker dette adferd og samhandling? Det registreres økende grad av barn som utøver vold, trusler og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker post 21 med 75 mill. kroner, post 50 med 15 mill. kroner og post 71 med 10 mill. kroner. Styrkingen skal brukes til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge, og for å sikre barnevernstjenesten det nødvendige handlingsrom, videreføre satsingen på MST-team, ivareta enslige mindreårige flyktninger, tiltak mot kjønnslemlestelse, og forskning på barns oppvekstvilkår.

Post 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sivile saker

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet øker bevilgningen til barnevernet med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen til barnevernet med 75 mill. kroner.

Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at primært bør disse midlene tas fra kommunenes budsjett over barnevernkapitlet.

Disse medlemmer ser det som svært uheldig at enslige, mindreårige flyktninger og asylanter blir plassert i egne tiltak og til tider overlatt til seg selv. Disse medlemmer mener derfor at de kommunene som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, også må ta ansvaret med å følge dem opp.

Disse medlemmerviser for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.

Post 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim

Når det gjelder tilskudd til Rostad ungdomsheim, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti at denne bør ligge sammen med andre barne- og ungdomsinstitusjoner, og ser det derfor ikke nødvendig at de er særskilt nevnt i budsjettet.

4.14 Kap. 856 Barnehager

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den inngåtte barnehageavtalen.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der flertallet skriver:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 255 (2001-2002) der det ble fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om barnehager i perioden 2002-2005 og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag for gjennomføring av dette.""

I tillegg sa flertallet:

"Flertallet er kjent med at statstilskuddet øker fra 1. august 2002 for å dekke kostnadsveksten i sektoren og reduserer foreldrebetalingen, jf. lønnsoppgjørs­situasjonen. Flertallet er usikre på hvorvidt dette er tilstrekkelig. Flertallet ber derfor Regjeringen følge situasjonen nøye og vurdere dette nærmere i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Kristelig Folkeparti,har merket seg at Regjeringen har startet oppfølgingen av deler av vedtaket, men ser at det mangler økonomi og fremdrift på en del punkter. Flertallet vil derfor presisere følgende i forhold til barnehageforliket og oppfølgingen av dette:

Flertallet har merket seg at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 tar utgangspunkt i et offentlig driftstilskudd fra 1. august 2003 som kun vil dekke 76 pst. av kostnadene. Flertallet viser til at en samlet komite legger inn 287 mill. kroner som skal gå til å øke driftstilskuddet opp til 80 pst. av kostnadene (280 mill. kroner) og å prisjustere stimuleringstilskuddet (7 mill. kroner).

Flertallet vil understreke at det statlige driftstilskuddet eventuelt må justeres ytterligere når kostnadsanalysene foreligger i løpet av våren 2003.

Flertallet ser med bekymring på kostnadsutviklingen i barnehagesektoren og viser til at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble bedt om å analysere situasjonen og komme tilbake i statsbudsjettet for 2003 med en vurdering av dette. Dette har ikke Regjeringen fulgt opp. Flertallet vil derfor igjen påpeke den vanskelige situasjonen barnehagene er i, og ber Regjeringen komme tilbake i nysalderingen av budsjettet for 2002 med tiltak som kan avhjelpe situasjonen.

På bakgrunn av sterke henstillinger fra barnehagesektoren om behovet for noe mer tid for på best mulig måte å kunne gjennomføre reformen, og ønsket fra barnehagesektoren om at endringer bør følge budsjettåret og ikke barnehageåret, ser flertallet grunn til å justere barnehageavtalen på punktet som gjelder nedtrappingsplanen for foreldrebetalingen.

Flertallet går inn for følgende justerte nedtrappingsplan for foreldrebetalingen:

Flertallet viser til barnehageavtalens punkt h) og i) og vil presisere at den kommunale bufferen må ta utgangspunkt i den andel kommunene i dag bruker på barnehager. Flertallet har merket seg brev fra KS datert 12. november 2002 der en omtaler den kommunale bufferen. Flertallet mener den nye finansieringsmodellen må innebære et fortsatt kommunalt finansieringsansvar gjennom den kommunale bufferen, uten at dette innebærer uttrekk fra rammetilskuddet av de om lag 3 mrd. kronene som kommunene bruker på barnehager i dag.

Flertallet er av den oppfatning at de økte statlige midlene til barnehagene gis til kommunene under forutsetning av at midlene nyttes til finansiering av flere plasser (inkl. likebehandling av private barnehager) og redusert foreldrebetaling. Den økte statlige finansieringen innebærer at kommunenes nettobidrag til barnehagefinansieringen ikke reduseres. Flertallet mener slike forutsetninger må inngå i en ny finansieringsmodell for barnehagesektoren.

Flertallet viser til at Regjeringen ikke har lagt inn penger til en skjønnspott hos fylkesmannen i budsjettet, noe som avtalepartnerne støtter i og med at den først skal være på plass når makspris innføres. Dette gjør det naturlig at skjønnspotten først legges inn i budsjettet for 2004.

Flertallet har merket seg at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et lovforslag angående lovfestet plikt for kommunene å tilby barnehageplass. Flertallet viser til barnehageavtalen og avventer Regjeringens forslag på dette punktet.

Flertallet ser av debatten rundt barnehageforliket at foreldre som ønsker å bygge barnehage for sine barn, har vært bekymret for at deres barn ikke skal få plass i barnehagen på grunn av samordnet opptak. Flertallet vil derfor understreke at foreldre som bygger barnehageplass for sine barn, selvsagt skal ha plass i "sin" barnehage.

Flertallet viser til barnehageavtalen og vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et system for kostnadskontroll, når den praktiske gjennomføringen av avtalen blir presentert for Stortinget til våren.

Flertallet viser til følgende punkt i barnehage­avtalen:

"Tilskuddet til funksjonshemmede barn i barnehagen videreføres som nå. Barn med spesielle behov må få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Barnehageloven må revideres som følge av dette. Når full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal tilskuddet evalueres og evt. justeres."

Flertallet vil på det sterkeste advare mot å fjerne ordningen før andre godt gjennomarbeide forslag på hvordan dette kan organisert for fremtiden er vurdert, og/eller full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd.

Flertallet viser videre til Innst. O. nr. 19 (2002-2003) der flertallet fremmer forslag om å innføre skattefrihet på arbeidsgivers og arbeidstakers hånd, når det gjelder tilbud om gratis plass i barnehage.

Flertallet ser det som viktig at avklaringen av den videre praktiske gjennomføringen av barnehageavtalen kommer så tidlig som mulig i Stortinget i løpet av våren 2003. Flertallet foreslår:

"Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken, basert på barnehageavtalen, og merknader fra komiteens flertall under kap. 856 i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) innen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti minner om den budsjettmessige sammenheng mellom barnehagekapittelet og kontantstøttekapittelet, og viser dessuten til Stortingets budsjettreglement som hindrer overføring av midler fra et år til det neste.

Disse medlemmer er bekymret for at man vil forsere utredningsarbeidet for barnehagereformen. I forhold til fremdriften i utredningene er ikke dette forsvarlig. Det er viktig at de forslag som kommer ut av utredningene er godt gjennomarbeidet og kvalitets­sikret.

Disse medlemmer viser til Regjeringens mål for barnehagepolitikken, som i stor utstrekning er sammenfallende med målene i barnehageavtalen inngått av stortingsflertallet i juni 2002. Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noen sinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med 1,67 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett i 2002.

Disse medlemmer registerer at Regjeringen foreslår å legge inn 750 mill. kroner til satsøkning fra 1. august 2003, og at denne satsøkningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Satsøkningen skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner pr. måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Disse medlemmer registerer videre at det tas budsjettmessig høyde for etablering av 12 000 nye plasser i 2003, og at det er lagt inn 113 mill. kroner for å dekke dette. I tillegg er det lagt inn 186 mill. kroner til videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd.

Disse medlemmer er fornøyde med at det er en prioritert oppgave for Regjeringen å sikre at utbyggingen fullføres for å nå målet om full behovsdekning. Barnehageplass til alle som ønsker det har vært et sentralt politisk mål de siste 15-20 årene, og det er uheldig at det fortsatt er familier som ikke får tilbud om barnehageplass til sine barn.

Disse medlemmer har registrert at stortings­avtalen angir at 32 500 nye plasser skal etableres fra 2003 til 2005. Dette tilsvarer en barnehagedekning på om lag 80 pst. for barn 1-5 år. Disse medlemmer mener i denne forbindelse at det er riktig av Regjeringen å sørge for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser for å anslå det reelle behovet for barnehageplasser.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har satt i gang omfattende kartlegging og utredning av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Disse medlemmer registrerer at resultatene av dette arbeidet vil foreligge våren 2003, og at Regjeringen da vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett.

Funksjonshemmede barn i barnehage

Komiteen peker på at foreldre med funksjonshemmede barn dessverre erfarer problemer med medisinering av barna den tiden de er i barnehage. Det finnes i dag ikke et regelverk som regulerer ansvarsforholdene omkring dette. Det er i dag et økende antall barn med kroniske sykdommer som nødvendiggjør medisinering. Komiteen ber derfor Regjeringen synliggjøre ansvarsforholdene når det gjelder medisinering av funksjonshemmede barn og kronisk syke barn i barnehage, i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den 3-årige kvalitetssatsinga i barnehager. Målet for dette kompetanseut­viklingsprogrammet har vært å utvikle redskaper og systemer for å opprettholde, videreutvikle og sikre kvalitet i barnehagene. Denne satsinga omfatter alle barn, herunder funksjonshemmede barn i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i St.meld. nr. 27 (1999-2000) ble understreket at barnehage er et tilbud til alle barn, og at barn med funksjonshemninger skal sikres et relevant tilbud. Disse medlemmer er gjort kjent med at det innenfor det 3-årige kompetanseutviklingsprogrammet ikke er funnet rom for å prioritere kompetanseheving i forhold til denne gruppe barn. Disse medlemmer vil understreke at en storsatsing på barnehage slik Stortinget har vedtatt, også må komme de funksjonshemmede og kronisk syke barna til gode.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for kompetanseheving blant barnehagepersonell når det gjelder funksjonshemmede, og ber Regjeringen gi dette prioritet innenfor rammen av kompetanseut­viklingsprogrammet.

Medisinering av barn i barnehage

Komiteen har merket seg at departementet er oppmerksom på problemstillinger rundt medisinering av barn i barnehage, og at departementet på forespørsler har anbefalt at slike saker bør finne sin løsning i samarbeid mellom barnehage, foreldre og lokal helsemyndighet. Komiteen har videre merket seg at departementet vil vurdere om det bør iverksettes en nærmere utredning av dette spørsmålet.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at prosjektet med gratis korttidsbarnehage-tilbud for alle 4- og 5-åringer i bydel Gamle Oslo ble av regjeringen Stoltenberg foreslått avsluttet som forsøk ved årsskiftet 2001/2002.

Stortinget vedtok imidlertid at staten finansierte driften av tilbudet ut hele barnehageåret 2001-2002. I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble det bevilget midler til drift også for andre halvår 2002. I budsjettforslaget for 2003 er det avsatt 7 mill. kroner til drift også første halvår 2003, dvs. ut barnehageåret 2002-2003. Disse medlemmer registerer at dette avslutter statens finansiering av driften av gratistilbudet som har vært et prøveprosjekt.

Disse medlemmer registrerer imidlertid at Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan "Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn", hvor målet er å bedre språkforståelsen i innvandrerfamilier med førskolebarn. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp handlingsplanen ved å utrede tiltak som kan bidra til økt integrering av minoritetsspråklige barn i barnehage. Erfaringene fra forsøket i bydel Gamle Oslo vil være viktige bidrag i dette utredningsarbeidet, sammen med erfaringer fra andre kommuner som har arbeidet med ulike modeller for integrering av minoritetsspråklige barn i barnehage. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen tar sikte på å fremme konkrete forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo er evaluert av NOVA og Høgskolen i Hedmark, og at intensjonen om å øke bruken av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei ble innfridd: Barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde mødre med minoritetsbakgrunn. Evalueringen viser at nesten alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis.

Disse medlemmer aksepterer ikke at Regjeringen ikke viderefører dette tiltaket etter august 2003. Det blir ikke etablert noen tilsvarende ordning som tilsvarer dette tilbudet. Disse medlemmer kan ikke se at denne nedleggelsen av et meget vellykket prosjekt samsvarer med Regjeringens uttalte integreringspolitikk.

Disse medlemmer merker seg at departementet foreslår å avvikle statsstøtten til "Prosjekt gratis korttidstilbud i barnehage for alle 4- og 5-åringer i Gamle Oslo". Samtidig skriver departementet at de vil:

"(...) nytte erfaringene fra forsøket i sitt videre utredningsarbeid med sikte på å fremme forslag til tiltak for økt integrering av minoritetsspråklige barn i barnehage i alle landets kommuner".

Disse medlemmer mener økt integrering av minoritetsspråklige barn er en viktig målsetting med barnehagepolitikken. Dette målet blir lettere å nå når barnehageprisen settes ned for alle.

Disse medlemmer vil gjøre gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo permanent, så lenge det er behov for en slik ordning og bevilger 7 mill. kroner til dette formålet.

4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at det er et overordnet mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og levekår.

Komiteen merker seg at Barne- og familiedepartementet i samarbeid med berørte departement har arbeidet med en stortingsmelding om oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge som skal behandles av Stortinget i februar 2003. Samarbeidet med andre departement om utvikling av en helhetlig politikk for barn og unge, er viktig og helt nødvendig for å møte alle utfordringene vi står overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom.

Komiteen ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver grov vold. Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for de som blir utsatt for dette. Vi har de siste årene hatt en negativ utvikling hvor jenter i mye større grad enn før er pådrivere i denne form for vold og mobbing. Dette må forskes på og tiltak må iverksettes. Tverrfaglig samarbeid og nye samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å få til regjeringens mål om nulltoleranse på mobbing. Det er behov for å styrke samarbeid mellom det offentlige, barn og unge, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Foreldrerollen må styrkes og foreldreveiledning er et viktig virkemiddel.

Komiteen har merket seg at Norge har forpliktet seg til å utforme en nasjonal handlingsplan innen utgangen av 2003, som en oppfølging av FNs spesialsesjon basert på den vedtatte globale handlingsplanen som ble vedtatt på spesialsesjonen "A World Fit for Children". FNs barnekonvensjon må inkorporeres i Norges lov.

Komiteen mener en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger til FRIFOND er viktig slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldres/omsorgspersoners økonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det er gitt støtte til et 3-årig forskningsprosjekt som har som mål å støtte opp om kommunenes arbeid med å motvirke rasistisk motivert vold og alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljøer. Dette ble startet i 2001 samtidig med arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Dette er arbeid som må videreføres og prioriteres høyt fremover.

Flertallet viser til at utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta.

Flertallet mener det er viktig å fokusere forsk­ningsinnsatsen overfor barn og unge. Seksualisering, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som fungerer. Departementet ser det som viktig å stimulere forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår. Forskningsinnsatsen må styrkes og opptrappes.

Flertallet har merket seg at ungdommens demokratiforum avsluttet sitt arbeid 1. juni 2001. I løpet av sin mandatperiode på to og et halvt år fremmet forumet mer enn 70 forslag til hvordan barn og unges innflytelse kan økes i samfunnet. Offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres og taes hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og ungdomspolitikken generelt. Likestilling og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Departementets forslag om å utpeke en barne- og ungdomskommune for å stimulere flere kommuner til å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk, er et meget godt forslag.

Komiteen har merket seg at Regjeringen skal fremme en odelstingsproposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk rett.

Komiteen har merket seg at Ot.prp. nr. 106 (2001-2002), som er til behandling i Stortinget, inneholder lovendringer i politiloven, straffeprosessloven og straffeloven. Lovendringene åpner for en rekke tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen vil i løpet av våren 2003 komme tilbake til Stortinget med de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske spørsmålene som barne- og ungdomskriminaliteten reiser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke kap. 857 slik:

• – Post 70 - + 5 mill. kroner

• – Post 73 - + 35 mill. kroner

• – Post 74 - + 10 mill. kroner

• – Post 75 - + 20 mill. kroner

Post 60 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partiene i sine alternative budsjett hadde en helt annen innretning på barne- og familiepolitikken enn regjeringen. Disse partiers budsjettopplegg innebar en vridning av innsatsen fra kontantstøtten over på ulike velferdstiltak for barn- og unge som barnehager, skole, SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv. Disse medlemmer konstaterer at flertallet i Stortinget øker kontantstøtten, samtidig som velferdstilbudet for barn og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse medlemmer har et felles mål om å bruke en del av kontantstøttepengene til å motvirke disse nedskjæringene og styrke velferdstilbudet for barn og unge. Derfor foreslår disse medlemmer at det opprettes en ny post 60 under kapittel 857, barne- og ungdomstiltak. Denne skal fordeles til kommunene etter den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet avsetter 1 mrd. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti avsetter 1 571 026 000 kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet avsetter 755 900 000 kroner til dette formålet.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det kommer frem at de totale bevilgningene til frivillige organisasjoner øker og at Regjeringen legger vekt på modernisering og forenkling av regelverket slik at både det offentlige og organisasjonene kan frigjøre mer ressurser til resultatorientert arbeid. Flertallet støtter Regjeringens intensjon om mindre detaljstyring bl.a. gjennom forenklinger, og som i hovedsak har fått støtte fra organisasjonene. Flertallet mener det er viktig å vise større tillit til organisasjonene og det mangfold av mål og arbeidsformer de representerer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til en rekke henvendelser fra ulike barne- og ungdomsorganisasjoner som frykter at omleggingen av støtteordningen vil slå negativt ut. Disse medlemmer går derfor inn for å utsette omlegging av støtteordningen, og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette. Disse medlemmer konstaterer at økningen på 10 millioner kroner under post 70 ikke innebar en reell økning til barne- og ungdomsorganisasjonene, men var tatt fra Frifondordningen. Disse medlemmer konstaterer at et slikt kutt er i strid med forutsetningen fra Stortinget i forbindelse med omleggingen av tippenøkkelen, og mener disse pengene bør være en reell økning av innsatsen overfor barn og unge.

Post 71 Utviklingsarbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bevilge kr 500 000 til Redd Barnas barneporno på internett prosjekt årlig i en treårsperiode.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at formålet med tilskuddsordningen er å bedre oppvekst- og levekårene for ungdom i de ti bykommunene som omfattes av ordningen. Tiltakene skal blant annet forebygge uønsket sosial atferd, nå barn og unge som rammes av fattigdomsproblemer og hindre marginalisering. Disse medlemmer ser dette som svært viktige tiltak og vil øke bevilgningen til dette formålet. Disse medlemmer konstaterer at Utdannings- og Forskningsdepartementet har fjernet det øremerkede tilskuddet på 2 mill. kroner til organisasjonen MOT som Stortingsflertallet la inn i budsjettet for 2002. Disse medlemmer ber Barne- og Familiedepartementet sørge for at MOTs driftsøkonomi sikres, slik at det viktige arbeidet de driver kan gjennomføres i tråd med MOTs planer. Disse medlemmer viser til sine alternative budsjetter og øker denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke spesielt det arbeidet Klinikk for seksuell opplysning (KSO) driver overfor barn og ungdom fra hele Oslo. I tillegg er det brukere fra andre kommuner, fylker og fra utlandet; nær 20 pst. KSO har et særlig fokus på et forebyggende perspektiv i forhold til:

• – Å forebygge uønskede svangerskap ved å gi prevensjonsopplysning og individuell veiledning

• – Å gi veiledning og oppfølging i forbindelse med uønskede svangerskap

• – Å forebygge og behandle seksuelt overførbare sykdommer (SOS) og seksuelle problemer

• – Å drive opplysningsarbeid om seksualitet og prevensjon overfor publikum, helsearbeidere og myndigheter

Disse medlemmer vet at det drives et utstrakt veiledningsarbeid for helsepersonell over hele landet. Arbeidsmetodene er nedfelt i en metodebok, som brukes som en standard for arbeid med ungdom og reproduktiv helse, over hele landet. Det er etablert en egen hjemmeside på internett som siste måned av året 2001 hadde nær 93 000 besøk.

Disse medlemmer ser at driften er basert på offentlige midler fra Oslo kommune og får støtte fra Statens Helsetilsyn, på enkelte prosjekter/oppdrag. Til sammen utgjør denne støtten 3 mill. kroner. Med bakgrunn i den sterke etterspørsel av aktivitetene til klinikken og det merarbeidet dette medfører strekker dette ikke til. KSO har måttet stenge ved flere anledninger, og verdifull informasjon og hjelp ut til ungdommen stopper opp. Disse medlemmer vil støtte KSOs arbeid og vil bevilge klinikken på kap. 857 post 73 med 2 mill. kroner.

Post 74 Ungdomssatsing i distriktene (NY)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at endringen av tilskuddsordningen for ungdomstiltak i distriktene i budsjettet for 2002 har ført til at en del tiltak har mistet støtte. Disse medlemmer ønsker derfor å gjenopprette denne posten, og viser til sine bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å oppheve tidligere post 74 Ungdomssatsing i distriktene, og til at midlene under tidligere post 74 ikke er fjernet, men er videreført under post 72.

Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond)

Komiteen viser til at prosjektet Ledere mot seksuell trakassering, som er satt i gang fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), skal være med på å øke kompetansen i organisasjonene om seksuelle overgrep og trakassering, og heve bevisstheten hos ledere om ansatte og tillitsvalgtes roller og ansvar. Samtidig skal prosjektet stimulere til debatt om maktforhold og former for samhandling i barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen mener at det er viktig at dette prosjektet støttes.

Komiteen ser at slike prosjekter, som er utarbeidet på barn og unges egne premisser, og som samtidig tar opp alvorlige problemstillinger med et sterkt fokus på delaktighet og dialog fra medlemmene selv, er positive og ofte meget vellykkete. Prosjektet vil bygge på erfaringene som er gjort i Danmark, hvor et tilsvarende prosjekt nettopp har blitt avsluttet med gode resultater. Komiteen synes et samarbeid med det Baltiske samarbeidet, Baltic Sea Youth Program (BSYP), kan bety en meget bra utveksling av informasjon, erfaringer, ideer og nye samarbeidsarenaer for felles problemer, på tvers av landegrensene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor komiteens flertall skriver:

"Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig løft. Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Disse medlemmer viser til at formålet med tilskuddsordningen er å bedre økonomien i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke tid og krefter på å skaffe til veie inntekter gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats, kan reduseres. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i 2003 sammenlignet med 2002.

Disse medlemmer mener dette er i strid med Stortinget vedtak i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om fastsettelsen av størrelsen på bevilgningen:

"Komiteen gir også sin tilslutning til den skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene idrett og kultur."

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene fra Stortinget. For å rette opp dette kuttet, vil disse medlemmer øke bevilgningen på kap. 857 post 75 med 10 mill. kroner.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det drives en rekke internasjonale ungdomsaktiviteter på frivillig basis, og kan ikke se at det bør være en så utstrakt virksomhet fra statens side som det her legges opp til.

4.16 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858)

Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) ble opprettet 1. januar 1998 med det mål å styrke og samordne sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke lønn og andre utgifter ved BUFA.

Komiteen viser til at det er et viktig mål for BUFA å sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner, og at adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og effektiv måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonal konvensjoner. BUFA skal også videreføre arbeidet med forenkling av adopsjonsprosessen og bidra til høy kunnskap, kompetanse og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker.

Komiteen peker på at BUFA skal sikre at adopsjonssøkere skal få en effektiv og kvalifisert saksbehandling. Søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet skal normalt være behandlet innen 3 måneder. Søknader om engangsstøtte, adopsjonsbevilling og registrering av adopsjoner skal være behandlet innen 1 måned.

Komiteen har merket seg at et annet mål for BUFA er å styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet, samt styrke organisasjoner på likestillings- og familieområdet og organisasjoner som driver med samlivstiltak. Komiteen vil understreke betydningen av å legge godt til rette for disse organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til varsling av en gjennomgang av BUFAs arbeidsoppgaver knyttet til adopsjon og hvordan adopsjonsprosessen skal være for framtiden. Barne- og familieministeren varslet en slik gjennomgang, og disse medlemmer vil også påpeke at retningslinjene for stebarnsadopsjon lar vente på seg, noe som er helt uakseptabelt. Disse medlemmer ber Regjeringen sette fart på dette arbeidet.

Disse medlemmer har merket seg at behandlingen av adopsjonssøknader tar meget lang tid, noe som oppleves som en påkjenning for de involverte. Disse medlemmer mener det bør arbeides for å redusere behandlingstiden.

4.17 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)

Komiteen merker seg at BUFA har foreslått arbeids- og handlingsplaner for å videreføre arbeidet med UNG i Europa. Det blir på bakgrunn av dette inngått kontrakter med Europakommisjonen om forvaltningen av de desentraliserte midlene i programmet. Komiteen mener det er bra at Barne- og familiedepartementet er klageinstans i forhold til den enkelte prosjektør i Norge. Hovedmålet er å styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom UNG i Europaprogrammet. Det var en økning i søknader til lokale ungdomsprosjekter fra 34 søknader i 2000 til 58 søknader i 2001. 20 prosjekter fikk støtte. Komiteen vil understreke viktigheten av at antall prosjekter økes og funksjonshemmede må prioriteres høyere; de har vært omfattet av kun 3 prosjekter.

Komiteen vil bemerke at den ønsker at de ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene og tiltakene må være like attraktive for begge kjønn og ulike ungdomsgrupper.

Komiteen ser det som en svært viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initiativ og kreativitet.

4.18 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Forbrukerrådet og styret er inne i en konstruktiv fase for omstilling av organisasjonen, og at siktemålet er å gi forbrukerne samlet sett et bedre tilbud enn det organisasjonen gir i dag, uten at utgiftsrammen nødvendigvis økes.

Flertallet legger vekt på at Forbrukerrådet også i fremtiden skal yte service til forbrukerne i form av informasjon og bistand. Flertallet er kjent med at styret i Forbrukerrådet for tiden arbeider med ulike tiltak for å sikre et best mulig servicetilbud innenfor gjeldende rammer. Både informasjonsvirksomheten og organisasjonsstrukturen er blant de ting man ser nærmere på i denne sammenheng. I henhold til Forbrukerrådets vedtekter skal større organisasjonsendringer forelegges departementet for godkjenning. Flertallet ber departementet om å bli orientert om utfallet av prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det arbeidet som gjøres av Forbrukerrådet (FR) er effektivt, mye på grunn av at FR har en struktur som gjør det til den problemoppfanger vi ønsker at FR skal være.

Det har blitt vanskeligere å være forbruker på flere områder, spesielt innen kraft, tele, forsikring og bank. For at FR skal være en ønsket regulator i markedet, er det viktig at organisasjonen tilføres nødvendige ressurser for å mestre oppgaven.

Disse medlemmer har tatt signalene fra styret i FR og vil gå inn for at rammene økes slik at det blir mulig å fortsette driften på dagens nivå. Da det har blitt foretatt nedbemanninger og innsparinger de siste ti år, er det ikke mulig å drive forsvarlig uten at rammene økes i forhold til det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003.)

Disse medlemmer vil vektlegge arbeidet for å skape bedre balanse i markedet. Nærheten dagens FR har til næringsliv og forbrukere er viktig i denne sammenheng. Det utøves makt med at FR er til stede og kan brukes som "ris bak speilet" mot lokale aktører som ikke følger spillereglene. Samtidig erkjennes at mye av makten er internasjonal, slik at FRs internasjonale engasjement må videreføres og styrkes.

Disse medlemmer ser at forbrukerne trenger økonomisk ryggdekning for å kunne prøve viktige forbrukersaker for domstolene. Muligheten for å opprette et retthjelpsfond som styret har til disposisjon må utredes.

Disse medlemmer mener det er et økt behov for informasjon og bistand til forbrukeren, fordi folk i dag må forholde seg til flere og mer uoversiktlige markeder. Disse medlemmer har registrert at fylkeskontorene har bred kontakt med innbyggerne og næringsliv i sitt nedslagsområde. I tillegg til de 140 000 henvendelser som registreres årlig er det mange som oppsøker kontorene, det undervises i skolen på ulike nivå og det er et mangfold av kontakter med nærings- og organisasjonslivet lokalt. Som understreket i Forbrukermeldingen, skal forbrukerapparatet være mest mulig tilgjengelig for den enkelte forbruker. Nærhet til bransjene er viktig også på sentralt nivå, og det samarbeid som er utviklet med klagenemnder på mange områder tjener forbrukerne.

Disse medlemmer blir mer og mer opptatt av at store deler av befolkningen ikke makter eller finner det naturlig å benytte seg av de tekniske hjelpemidler som kan gi svar på ulike spørsmål. Det registreres imidlertid at FR som organisasjon henger med og har utviklet en god Forbrukerportal på nettet som kan være et hjelpemiddel for folk som behersker teknikken.

Flere og flere henvender seg til FR. En eventuell utbygging av offentlige servicekontor kan bli et nyttig supplement til dagens FR ved at enda flere blir henvist og således får råd og hjelp.

Disse medlemmer mener tiden er moden for å oppvurdere forbrukerpolitikken, og derfor bør det startes et arbeid for å vurdere hensiktsmessigheten av å opprette et Forbruker- og tilsynsdepartement. Hensikten er å skape mer oversiktlighet, samt skape større balanse i markedet.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet resursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitelene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, og kap. 867 Forbrukertvistutvalget."

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at Forbrukerrådets økonomiske situasjon er alvorlig og at dette kan medføre nedleggelser av kontor.

Disse medlemmer er orientert om at organisasjonen ble økonomisk fristilt hvor et fast driftstilskudd fra BFD inngår.

Disse medlemmer er kjent med at tilskuddet ikke dekker driften og at Forbrukerrådet derfor vil få et underbalansert budsjett for 2003.

Disse medlemmer vil bemerke det store antall årlige henvendelser, til sammen 140 000, hvorav 26 000 av henvendelsene kommer fra de fire nordligste fylkene.

Disse medlemmer mener Forbrukerkontorene er av stor betydning i arbeidet overfor næringsliv og myndigheter. Dette dreier seg ikke minst om informasjonsarbeid også gjennom media.

Disse medlemmer mener også den veiledning som forbrukerne får, og den behandling av klagesaker som har som mål å hjelpe hver enkelt forbruker, er av stor betydning.

Likeledes mener disse medlemmer at den forbrukerundervisning som Forbrukerrådet bidrar med i skolene, betyr mye for å utruste barn og unge med kunnskap og holdninger til å takle den kommersielle påvirkningen de utsettes for.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å opprettholde en god desentralisert organisasjonsstruktur som er servicenær til den enkelte forbruker.

Disse medlemmer ser at reklame- og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker massivt. Denne utviklingen må møtes på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn/unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter. Disse medlemmer vil gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen istand til å bidra til økt forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling, og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn.

Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke, og legger inn forslag om å øke bevilgningene til forbrukerrådet fordi det mangler penger til å opprettholde driften på dagens nivå.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Forbrukerrådet opprettholder en desentralisert struktur. Nærhet og lokalkunnskap er viktig for at forbrukerkontorene skal kunne yte den bistand og service som forbrukerne har krav på. Den tillit som Forbrukerrådet har i nærmiljøet, gjør det lettere å oppnå resultater i tvister mellom parter. Nærhet gir også Forbrukerrådet oversikt slik at de lett kan gripe inn i saker og forhold der det er nødvendig å verne forbrukernes interesser. Betydningen av nærhet og lokalkunnskap er også beskrevet i St.meld. nr. 40 (1998-1999).

Disse medlemmer vil peke på den vanskelige økonomiske situasjonen Forbrukerrådet opplever. Disse medlemmer er bekymret for at dette vil gi et press i retning av en nedbygging av antall fylkeskontor og nedbemanning, og dermed en svekket mulighet til å bistå forbrukerne på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer vil styrke kap. 860 post 50 med 10 mill. kroner.

4.19 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at svanemerket er godt innarbeidet hos befolkningen og komiteen er positiv til at målene for 2003 er ekspansive. Det samme gjelder for Miljøblomsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at Århus-konvensjonen gjennom den nye loven om miljøinformasjon er oppfylt i norsk lovverk. Loven gir borgerne rett til ved forespørsel å bli opplyst om miljøegenskaper ved produkter. Positiv miljømerking handler derimot om et merke som verifiserer at produkter som søker å komme inn under ordningene overholder visse basiskrav i kriterier for miljøvennlighet som er utarbeidet for vedkommende produktgruppe. Det er etter flertallets oppfatning ikke noe automatisk forbindelse mellom disse forholdene, men økt fokus på miljømerkede produkter vil naturligvis være positivt. Flertallet viser blant annet til Innst. S. nr. 138 (2001-2002) hvor en enstemmig komite godkjente avgjørelse i EØS-komiteen nr. 139/2001 om revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke i EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Stortinget nettopp har ratifisert Århus-konvensjonen, og at Stortinget har en ny lov om retten til miljøinformasjon til behandling. Dette understreker behovet for økt innsats også på miljømerkingsområdet. Retten til miljøinformasjon vil berøre retten til informasjon om produkter, egenskaper og innhold, herunder også helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Disse medlemmer uttrykker bekymring over den relativt sett lave andelen miljømerkede produkter som forbrukerne kan velge blant, dette gjelder særskilt Debio-merket økologisk mat. Videre etterspør disse medlemmer en vurdering av hvordan Norges forpliktelser under Århus-konvensjonen kan oppfylles, blant annet ved hjelp av økt fokus på og gjennomslag for miljømerkede produkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.20 Kap. 865 Forbrukerpolitisk tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til rapporten for 2001 der det fremgår at en rekke forbrukerpolitiske tiltak er satt i verk.

Komiteen merker seg med tilfredshet at forbrukerspørsmål knyttet til salg via telekommunikasjon er satt på dagsorden, blant annet gjennom de endringer i markedsføringsloven som trådte i kraft i mars 2001.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av det arbeidet som gjøres i forhold til barns og unges forbrukerbevissthet. Komiteen er derfor svært positiv til de opplegg som nå utarbeides i forhold til skolen.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av god miljømerking. Komiteen ser derfor frem til at departementet fremmer konkrete forslag til hvordan merkebruk kan videreutvikles til et godt markedsrettet verktøy, for å oppnå et mest mulig miljøvennlig forbruksmønster.

Gjennom EØS-avtalen er Norge med i et indre marked med fri bevegelse av varer og tjenester. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor det er viktig at Norge bruker alle tilgjengelige muligheter for å påvirke forbrukerpolitikken, som mer og mer harmoniseres gjennom regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruks- forskning (jf. kap. 3866)

Komiteen ser positivt på instituttets virksomhet og vil særlig understreke viktigheten av instituttets brede nettverk i forhold til forskningsoppdrag. Komiteen slutter seg for øvrig til de mål og strategier som er beskrevet i forhold til virksomheten fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 860.

4.22 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen viser til at stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon, og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til løpende fødsels- og adopsjonspenger.

Komiteen har merket seg at det foreslås innført rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende. Slik gjeldende regelverket er utformet, faller selvstendig næringsdrivende kvinner utenfor ordningen med svangerskapspenger. Komiteen mener dette er et viktig tiltak for å gjøre det mulig for kvinner å satse på en karriere som selvstendig næringsdrivende. Dette er et viktig likestillingspolitisk tiltak. Komiteen registrerer at det fortsatt er tiltak i fødselspengeordningen for selvstendig næringsdrivende som bør gjennomgås med tanke på forbedringer. Komiteen imøteser det forenklingsarbeidet som Regjeringen har igangsatt, og at Regjeringen tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med tanke på å forbedre og forenkle fødsels- og adopsjonspengeordningene.

Komiteen har merket seg at engangsstønad ved fødsel og adopsjon foreslås økt med 1 446 kroner til 33 84 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at det har vært en økning i fedres uttak av fødselspenger fra 2000 til 2001. Økningene er særlig markant når det gjelder den andelen av fedrene som tar ut mer enn 4 uker. Dette har sammenheng med innføringen av selvstendige fedrerettigheter fra 1. juli 2000. Dette er gledelig fordi tidlig tilknytning far/barn styrkes og også ut i fra et likestillingperspektiv. Det er viktig gjennom informasjon og kampanjer å sette fokus på at far er viktig som omsorgsperson.

Disse medlemmer vil påpeke urimeligheten med regelverket for fødselspenger for studenter og yrkesaktive som føder premature barn. Ved at man føder tidligere enn ventet, mister mange retten til fødselspenger fordi en må ha vært yrkesaktiv i minst 6 av de 10 siste månedene. Dette bør sees på i sammenheng med gjennomgangen av fødselspengeordningen for næringsdrivende.

4.23 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)

Komiteen merker seg at tilskuddet fra Europakommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomsprogram, samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektet "Eurodesk", er på 1 922 000 kroner. Tilskuddet er basert på en arbeidsplan og et driftsbudsjett for en 2-årsperiode.