Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4. Indirekte skatter

I overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om Den nordiske investeringsbanken, framgår det at Den nordiske investeringsbanken og dens inntekter, aktiva og eiendom skal være fritatt for all beskatning, med de presiseringer som framgår av bestemmelsen.

Finansdepartementet har implementert overenskomsten ved å anvende generelle dispensasjonsbestemmelser i regelverket for merverdiavgift, toll og særavgift. Det foreslås at fritaket kodifiseres i følgende særavgiftsvedtak: Avgift på alkohol, CO2-avgift på mineralske produkter, svovelavgift, grunnavgift på fyringsolje mv., avgift på tobakkvarer, forbruksavgift på elektrisk kraft, avgift på HFK og PFK, avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., avgift på bensin, avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., avgift på sukker mv., engangsavgift på motorvogner m.m., årsavgift og dokumentavgift. Fritaket skal kun gjelde avgift knyttet til anskaffelser som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet, jf. overenskomsten art. 9 fjerde ledd.

Komiteen slutter seg til at avgiftsfritaket implementeres i de ulike avgiftsvedtakene. Komiteen viser i denne forbindelse til punkt 6 i brev 18. oktober 2002 (vedlagt innstillingen) fra finansministeren.

ESA har åpnet formell undersøkelsesprosedyre knyttet til de norske avgiftsordningene for el-avgift, CO2- og SO2-avgift. Det gjøres nærmere rede for dette i punkt 3.1.3 i proposisjonen.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at ESAs inngripen i denne typen saker som alle har ment lå utenfor EØS-avtalens rammer, er en alvorlig trussel mot vår suverenitet på viktige politikkområder. Disse medlemmer ser en klar tendens til at EU gjennom ESA på en offensiv måte går inn for å utvide området som omfattes av EØS-avtalens bestemmelser. Dette kan etter disse medlemmers oppfatning ikke aksepteres.

Disse medlemmer påpeker at flere av ESAs innvendinger mot unntakene fra miljøavgiftene ut fra hensynet til miljøet, er vektige. Det er derfor god grunn til å foreta en gjennomgang av unntakene fra miljøavgiftene, men disse medlemmer understreker at dette må gjøres ut fra hensyn norske politikere vektlegger, ikke på bakgrunn av pålegg fra Brussel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi uttrykk for at miljøhensyn må ilegges avgjørende betydning ved en gjennomgang av el-avgiften, CO2-avgiften og SO2-avgiften.

Et forslag til ny reisegodsforskrift er sendt på høring med høringsfrist 15. oktober 2002. Forslaget går bl.a. ut på at alle kvoter bortsett fra for alkohol, tobakkvarer og kjøtt oppheves. Videre er kjøttkvoten foreslått økt fra 3 kg til 10 kg, og det åpnes for avgiftsfri innførsel av de fleste varer, med unntak for motorvogner. Varer som er underlagt andre innførselsrestriksjoner, f.eks. våpen, vil det selvsagt fremdeles ikke være anledning til å ta med etter reisegodsbestemmelsene. Verdigrensene er foreslått økt med 1 000 kroner fra hhv. 5 000 kroner og 2 000 kroner, til hhv. 6 000 kroner for opphold utenfor Norge i mer enn 24 timer og 3 000 kroner for kortere opphold enn 24 timer. I tillegg er det foreslått en del andre forenklinger.

Etter vurderingen av de innkomne høringsuttalelsene tar departementet sikte på å fastsette den nye forskriften så raskt som mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at Regjeringa legg fram revisjon av reisegodsreglane og forslag til endringar av desse, utan at desse medlemene er kjend med resultatet av høyringsrunda og vurderinga av høyringsuttalene.

Desse medlemene er særleg oppteken av at ein aukar kvoten for innføring av kjøt og opphevar kvoten på 10 kg andre landbruksvarer som meieriprodukt, mjølvarer, frukt, bær osb., og vil peike på at forslaget er urovekkjande i høve sjukdomsmessige tilhøve. Ein av dei viktigaste årsakene til at vi i Noreg har ein svært god situasjon når det gjeld matboren smitte og smitt­same husdyrsjukdommar, er at det har vore ei avgrensa og regulert import av fôrvarer, husdyr og husdyrprodukt.

Desse medlemene vil understreke at husdyrprodukta som vert seld i grensehandelsområda i Sverige, har sitt opphav frå andre EU-land eller tredje land, med monaleg dårlegare dyrehelsesituasjon enn i Noreg. Det er grunn til å minne om at årsaka til utbrotet av munn- og klauvsjukeepidemien i England i 2002, var importert smitte gjennom matvarer.

Desse medlemene vil òg peike på at EU, ved innføring av kjøtvarer, i dag har ei generell avgrensa innføring på 1 kg. Andre landbruksvarer som mjølk, smør, ost, egg, sukker og poteter kan ikkje førast fritt inn i EU. Dersom ein ynskjer å ta med kjøt ut over 1 kg, eller andre landbruksvarer, må varene fortollast på vanleg måte, og det er krav om importlisens. Desse medlemene vil hevde at det er ulogisk at vi skal strekkje oss så langt som forslaget til endringar i reisegodsreglane legg opp til, når EU er så strenge.

Desse medlemene viser til at EU-kommisjonen har, ut frå smittemessige årsaker, nyleg foreslått å stramme inn i sitt regelverk ved generelt å forby privat import av kjøtvarer og meieriprodukt inn til EU. Dette vil gi EU harmoniserte reglar med det som gjeld for privat import inn til USA, Australia m.fl. Desse medlemene vil peike på at det med bakgrunn i dette, er uheldig at Noreg går den andre vegen. Sjølv samanlikna med det regelverket vi har i dag, har EU ei meir restriktiv linje enn Noreg. Endringane som er foreslått, vil auke forskjellane i regelverket. Endringane i beløpsgrensa og ei auke eller fjerning av kvotar, slik forslaget legg opp til, vil vere ei einsidig norsk innrømming utan motyting frå EU.

Desse medlemene vil, med bakgrunn i dette, gå imot forslaga til endringar i reisegodsreglane. Desse medlemene viser vidare til at det i desse dagar vert opna forhandlingar med EU om handelen med landbruksvarer i høve artikkel 19 i EØS-avtalen. Desse medlemene finn det naturleg at spørsmål knytta til handelshindringar mellom Noreg og EU vert med i desse forhandlingane.

Komiteens medlemmer fraSenterpartiet og Kystpartiet vil i tillegg vise til at talsmenn for kjøttprodusentene og kjøttindustrien har pekt på at de forslåtte endringene kan føre til en dramatisk økning av egenimporten av kjøtt. Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) mener at en økning tilsvarende 11 pst. av den norske kjøttproduksjonen ikke er urealistisk, og at dette i tilfelle ville innebære over 1 400 tapte arbeidsplasser i kjøttindustrien. Norges Bondelag har i sin høringsuttalelse anført at tapt produksjon i primærproduksjonen kan utgjøre 1 000-1 500 årsverk. Disse medlemmer vil minne om at et større tap også vil komme i transport- og handelsnæringen, og at statens økonomiske tap gjennom tapte skatter og avgifter og tapt sysselsetting vil være meget stort. Disse medlemmer mener at når det finnes muligheter for at konsekvensene kan bli så alvorlige, er det nødvendig å foreta nøyere undersøkelser og vurderinger enn det som er gjort fra Finansdepartementets side.

Merverdiavgift- og investeringsavgift er anslått til å utgjøre 132,9 mrd. kroner i 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, viser til merknader nedenfor knyttet til merverdiavgift og for øvrig til forslag til vedtak VIII under rammeområde 23.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under punkt 4.6.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil. Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.

Dette medlem vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre trygg og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. i 2003. Det gir forbrukerne et betydelig prisavslag på matvarer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

  • a) legemidler,

  • b) vann fra vannverk,

  • c) tobakksvarer,

  • d) alkoholholdige drikkevarer.

Fra 1. januar 2003 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten."

Investeringsavgiften ble i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtatt avviklet med virkning fra 1. oktober 2002. Avviklingen av investeringsavgiften innebærer at en rekke forskrifter kan oppheves. Videre må det foretas endringer i flere forskrifter og i enkelte lover. Det er likevel ikke blitt ansett nødvendig å endre disse bestemmelsene samtidig som investeringsavgiften ble avviklet. Når investeringsavgiften nå er avviklet, følger det naturlig at bestemmelser som omhandler investeringsavgiften ikke lenger er relevante på dette punktet. Finansdepartementet mener også at det vil være hensiktsmessig å avvente enkelte endringer til regnskapsåret 2002 er avviklet. Bakgrunnen for dette er blant annet at de aktuelle bestemmelsene som skal endres, vil ha betydning også for disposisjoner foretatt mens investeringsavgiften var i kraft. De enkelte regelendringer vil derfor bli foretatt fortløpende.

Avviklingen av investeringsavgiften er omtalt nærmere i punkt 3.2.1 i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens vurderinger. Flertallet viser til at fjerningen av investeringsavgiften gir lettelser for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser på 6 mrd. kroner i året.

Flertallet viser videre til at investeringsavgiften skulle være en midlertidig avgift, men ble værende i over 30 år. Den var en av de aller mest kompliserte norske avgiftene, og førte med seg nærmere 40 ulike forskrifter med unntak og unntak fra unntakene igjen. Dette ga et stort merarbeid for bedriftene som måtte settes seg inn i alle de kompliserte detaljene. Spesielt har regelverket vært en belastning for alle de små, nyskapende virksomhetene. Fjerningen av investeringsavgiften er dermed ikke bare en viktig avgiftslettelse for næringslivet, det innebærer også en klar forenkling av regelverket og et enklere Norge.

Flertallet viser til at fjerningen av investeringsavgiften først og fremst er en stor lettelse for alt det mindre og nyskapende næringslivet som tidligere var sterkest rammet av avgiften, men disse medlemmer vil også peke på at industrien har måttet betale investeringsavgift for de deler av virksomheten som ikke var industriell vareproduksjon. Industrien vil også nyte godt av at underleverandører som før har måtte betale investeringsavgift nå kan redusere sine priser i tråd med bortfallet av investeringsavgiften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at avviklingen av investeringsavgiften ble avtalt og vedtatt som del av budsjettforhandlingene høsten 2000 mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Avviklingen av investeringsavgiften medfører en betydelig forenkling for næringslivet og for skatteetaten. Den direkte økonomiske gevinsten for de ulike næringer går fram av tabell 3.2 i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at bare om lag 10 pst. av gevinsten går til industrien. Disse medlemmer mener at det må tas hensyn til fordelingen av denne gevinsten på over 6 mrd. kroner når det bestemmes hvilke næringer som skal tilgodeses med statlig støtte f.eks. fra SND eller andre stimulanser, og hvor evt. bremsetiltak skal settes inn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det nå er særlig behov for tiltak for å styrke konkurranseutsatte vareproduserende næringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen ikke har utredet eller kommentert konsekvenser av den ulike fordelingen av en så stor avgiftslettelse f.eks når det gjelder konkurransen mellom næringer om arbeidskraft og pressvirkninger i økonomien ved at enkelte næringer får sin kjøpekraft sterkt forbedret. Disse medlemmer vil vise til at det ved tidligere lettelser i investeringsavgiften er effekten av dette trukket inn f.eks i jordbruksforhandlingene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil samtidig peke på at innsparinger for næringslivet ved bortfall av investeringsavgiften ikke uten nærmere analyse må brukes som argument for å redusere bevilgninger til næringsrettet forskning eller støtte til markedsføring i utlandet av Norge som reiselivsmål.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har gått imot opphevelsen av investeringsavgiften. Disse medlemmer påpeker at dette koster 6 mrd. kroner på årsbasis. Dette er altså en vesentlig del av Bondevik-regjeringens tiltak for å bedre de generelle rammevilkårene for næringslivet, og utgjør ca. 20 pst. av de totale skattelettelsene som er lovet i løpet av Stortingsperioden i Sem-erklæringen. Til sammenligning påpeker disse medlemmer at de samlede kostnadene til barnehagereformen i Regjeringens forslag til statsbudsjett koster 1,67 mrd. kroner.

I dagens situasjon med høy kronekurs og høy rente er det først og fremst konkurranseutsatt industri som sliter. Men av de 6 mrd. kroner opphevelsen av investeringsavgiften koster, tjener industrien kun 10 pst. Tjenesteytende sektor får ca. 5 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at dette ikke er en fornuftig innretting på avgiftslettelsen.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet gjentatte ganger har vedtatt denne opphevelsen, og fremmer derfor ikke forslag om gjeninnføring av investeringsavgiften.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 er det uttalt at en tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet om ytterligere merverdiavgiftsunntak for alternativ medisin i forbindelse med budsjettet for 2003.

Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 10.6.

Komiteen ser positivt på at tjenester benevnt som alternativ medisin i større grad kan bli fritatt for merverdiavgift, og at de tjenester som blir omfattet av unntaket derved kan underlegges en form for kvalitetskontroll og samtidig gis en positiv aksept. Komiteen har merket seg det arbeidet som er i gang med oppfølging av Aarbakkeutvalgets innstilling (NOU 1998:21 Alternativ medisin), og at det varsles en odelstingsproposisjon høsten 2002. Komiteen slutter seg til at "helserelaterte tjenester" blir omfattet av unntaket for merverdiavgift i merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 1, og at omfanget av unntaket vil bli fastsatt i forskrift til merverdiavgiftsloven ut fra kriterier fastsatt i samarbeid med Helsedepartementet.

Regjeringen legger til grunn at hovedformålet med Stortingets anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 116 (2001-2002), er å fjerne den prisbarrieren som merverdiavgiften representerer for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet ved valget mellom å utføre tjenester ved egne ansatte (egenproduksjon) eller å kjøpe tjenester fra andre (eksternproduksjon).

Regjeringens vurderinger av alternative løsninger og forslag er presentert i punkt 3.2.3 i proposisjonen. Regjeringen foreslår at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett og redusert merverdiavgiftssats på 12 pst. Forslaget innebærer økte merverdiavgiftsinntekter til staten, som tilbakeføres til NRK som kompensasjon for merverdiavgiftsomleggingen. Kompensasjonen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet. Omleggingen er om lag provenynøytral for staten. Denne omleggingen kan i utgangspunktet gjennomføres slik at den økonomiske stillingen for både NRK, lisensbetalerne og staten er uendret. Regjeringen ser imidlertid behov for at NRKs økonomiske stilling styrkes, og foreslår en reell økning i kringkastingsavgiften (inklusiv merverdiavgift). Forslaget til endret kringkastingsavgift er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kultur- og kirkedepartementet.

Forslaget om å ta NRKs allmennkringkastingsvirksomhet inn i merverdiavgiftssystemet nødvendiggjør endringer i merverdiavgiftsloven.

Forslaget om en redusert sats på NRKs allmennkringkastingsvirksomhet nødvendiggjør endringer i Stortingets vedtak om merverdiavgift. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift mv. § 2 nr. 2.

Komiteen viser til merknader under punkt 4.4.1 ovenfor når det gjelder standpunkt til avgiftsvedtak.

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.2 når det gjelder standpunkt til forslaget om endring i merverdiavgiftsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen følger opp Stortinget vedtak i Innst. S. nr. 116 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:34 (2001-2002), som hadde som siktemål å likestille egenproduksjon og eksternproduksjon innafor NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Regjeringen foreslår at nevnte virksomhet i NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående moms og en redusert sats på 12 pst. på kringkastingsavgiften. De økte merverdiavgiftsinntektene til staten skal i sin helhet tilbakeføres til NRK ved en refusjonsordning som blir en ny post på statsbudsjettet. Disse medlemmer har merket seg at departementet har beregnet at en refusjon på 150 mill. kroner vil føre til at ordningen blir proveny­nøytral for staten. Disse medlemmer har videre merket seg at omleggingen i seg selv ikke medfører en styrking av NRKs økonomi, og at dette er foreslått gjennom en økning av kringkastingslisensen. Disse medlemmer har merket seg at det ikke er kommet negative reaksjoner fra NRK på forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter den nye ordningen med at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og en merverdiavgiftssats på 12 pst., der staten tilbakefører de økte merverdiavgiftsinntektene til NRK. Disse medlemmer mener det er positivt at denne ordningen, kombinert med en økning av kringkastingsavgiften, styrker NRKs økonomi. Fjerning av prisbarrieren mellom eksterne og interne produksjoner betyr at NRK nå vil kunne hente ut ytterligere gevinst gjennom effektivisering og kjøp av tjenester og produksjoner eksternt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å ta NRKs allmennkringkastingsvirksomhet inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett og redusert merverdiavgiftssats på 12 pst.

Disse medlemmer mener at dette bør gjennomføres slik at den økonomiske stillingen både for NRK, lisensbetalerne og staten er uendret, og deler ikke Regjeringens oppfatning at NRKs økonomiske stilling bør styrkes gjennom økt kringkastingsavgift.

Hensikten med omleggingen som NRK har bedt om, var nettopp å gi NRK muligheten til selv å styrke sin økonomiske stilling gjennom å sette ut deler av virksomheten på anbud. Disse medlemmer vil gå imot en økning av kringkastingsavgiften.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i Dokument nr. 8:28 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 93 (2001-2002), foreslo å innlemme NRK i merverdiavgiftsystemet med nullsats for utgående mva. slik at det ikke ble tillagt mva. på lisensen og at omleggingen i seg selv skulle gi NRK en styrket økonomi. Dette medlem har merket seg at departementet argumenterer mot denne ordningen med at støtten blir mer skjult og at de reelle kostnadene ved allmennkringkasting ikke blir synliggjort. Dette medlem mener at dette argumentet for en refusjonsordning i stedet for en nullsats ikke er tungtveiende. Det vil også med en nullsats være enkelt å påvise i hvilken grad NRK som allmennkringkasting gis statlig støtte. Dette medlem vil peke på at en refusjonsordning gjør NRKs økonomi sårbar ved at refusjonens størrelse kan bli gjenstand for debatt ved hver budsjettbehandling.

Dette medlem vil vise til at NRK som en følge av Regjeringens forslag til merverdiavgiftomleggingen, refusjonen og ny lisens får en økning i inntektene som nominelt utgjør 110-130 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 3,5 pst. fra 2002 til 2003, noe som knapt nok dekker kostnadsveksten. Dette medlem mener NRK må gis en større inntektsvekst enn dette bl.a. for å kunne foreta investeringer knytta til overgangen til den digitale teknologien. Dette medlem er opptatt av at NRK skal kunne møte disse nye utfordringene uten at dette går ut over kvaliteten i programproduksjonen og uten at distriktskontorer må legges ned.

Dette medlem foreslår at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet tas inn i merverdiavgiftssystemet med nullsats på utgående moms fra 1. juli 2003, at den foreslåtte momsrefusjon utgår og at lisensen fastsettes til 1 850 kroner. I sum vil disse forslagene gi NRK en merinntekt på om lag 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg på årsbasis. For staten vil disse forslagene medføre en tapt momsinntekt på om lag 240 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem vil stemme mot forslag til vedtak om merverdiavgift mv. § 2 nr. 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2003 med slike endringer:

§ 2 nr. 2 utgår.

Fra 1. juli 2003 skal § 3 lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det betales 0 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingslovens § 6-4.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten."

Stortinget har ved anmodningsvedtak av 4. juni 2002 bedt Regjeringen om å fremme lovendringsforslag for å sikre at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper blir likebehandlet med elektrisk kraft i Finnmark, Troms og Nordland.

Det foreslås at likebehandlingen gjennomføres ved at dagens fritak utvides til å omfatte energi fra alternative energikilder.

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.5.

Utleie av båtplasser i næring er i dag etter nærmere vilkår merverdiavgiftspliktig. Ved behandlingen av Dokument nr. 8:87 (2001-2002) vedtok Stortinget å be regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2003 om å komme med et forslag om å frita utleie av båtplasser fra merverdiavgiftsområdet, jf. Innst. S. nr. 145 (2001-2002). Regjeringen foreslår at utleie av båtplasser til fartøy under 15 meter unntas fra denne avgiftsplikten. Unntaket foreslås å gjelde fra og med 1. januar 2003.

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.3.

Merverdiavgift på persontransport er omtalt i punkt 3.2.6 i proposisjonen.

Merverdiavgiftsunntaket for persontransporttjenester skaper en rekke problemer, og etter Finansdepartementets vurdering er disse etter hvert så mange at endringer må vurderes. Den beste løsningen er å innføre merverdiavgift på persontransporttjenester. Med en generell avgiftsplikt på persontransporttjenester vil en unngå mange av dagens uheldige virkninger, samtidig som regelverket vil bli mer i samsvar med andre lands regler på dette området. Dessuten vil en oppnå forenklinger som både vil komme de næringsdrivende og myndighetene til gode.

Finansdepartementet anser det som lite aktuelt å innføre en merverdiavgiftssats på 24 pst. på persontransport. Det er derfor nærliggende å vurdere en ny redusert merverdiavgiftssats på dette tjenesteområdet.

Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt på persontransporttjenester med en ny redusert sats i budsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer at unntaket for merverdiavgift for persontransporttjenester skaper en rekke problemer knytta til avgiftsbegrunnede tilpasninger og brudd på prinsippene i merverdiavgiftssystemet. Disse medlemmer er enig i at dette er problemer som vi av hensyn til en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser i økonomien bør løse.

Disse medlemmer understreker at en løsning ikke må innebære svekket økonomi for kollektivselskapene. Deres allerede svake økonomi betyr dårligere kollektivtilbud neste år, og ytterligere svekkelse kan ikke godtas.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt på persontransport med en ny, redusert sats. Disse medlemmer tar dette til orientering og vil vurdere saken når et konkret forslag foreligger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens intensjon om å finne en løsning på dette som bedrer kollektivselskapenes økonomi. Disse medlemmer merker seg at en avgiftssats på 12 pst. vil bety en skjerpelse for kollektivtrafikken samla. En ny sats i merverdiavgiftssystemet kan imidlertid skape flere problemer, kanskje særlig i forhold til næringsdrivende som søker å komme inn under den lavere avgiftssatsen. Disse medlemmer vil derfor anbefale at persontransport inkluderes i merverdiavgiftssystemet, med sats 0 og fradragsrett for inngående avgift. Dette vil gi ikke gi et mer komplisert avgiftssystem, og vil samtidig være den løsningen som gir kollektivselskapene den beste løsningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt på persontransport med en ny redusert sats. Begrunnelsen for en større gjennomgang som skal gi grunnlaget for denne vurderingen, er de avgrensningsproblemer og konkurransevridninger som dagens unntak fra merverdiavgiftsplikt for persontransporttjenester skaper. Disse medlemmer anser at de argumenter som brukes i proposisjonen for å innlemme persontransporttjenester i merverdiavgiftssystem var kjent og ble vurdert da merverdiavgiftsreformen 2001 ble vedtatt. Disse medlemmer vil derfor fastholde at persontransport fortsatt skal ha et generelt unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Disse medlemmer mener at det vil oppstå nye avgrensningsproblemer og konkurransevridninger også om merverdiavgiftsplikt med en lågere sats enn 24 pst. blir innført.

Etter merverdiavgiftsloven er veldedige og allmennnyttige institusjoners og organisasjoners salg av varer til betydelig overpris utenfor merverdiavgiftsområdet. Slike virksomheters salg av prospektkort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig verdi er også på nærmere vilkår utenfor avgiftsområdet. Unntakene omfatter kun virksomhetenes eget salg, ikke salg ved kommisjon. Regjeringen foreslår at unntakene utvides med virkning fra og med 1. januar 2003, slik at også salg ved kommisjon omfattes. På usikkert grunnlag antas forslaget å gi en ubetydelig provenyvirkning.

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.1.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ba et flertall i finanskomiteen regjeringen komme tilbake med en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner fullt ut som følge av innføring av merverdiavgiftsreformen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det foreslått en søknadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning. Ordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet. Finansdepartementet har sammen med Skattedirektoratet utarbeidet nærmere retningslinjer for ordningen.

Komiteen har merket seg at retningslinjer for utbetaling av momskompensasjon til frivillige organisasjoner ble fastsatt av Finansdepartementet 9. juli 2002. Av den samlede bevilgning på 200 mill. kroner ble 5 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 bevilget til Skatteetatens arbeide med kompensasjonsordningen. Komiteen har merket seg at det i 2002 vil bli bevilget inntil 130 mill. kroner for perioden 1. juli 2001 - 30. juni 2002, mens det resterende av de 195 mill. kroner vil bli utbetalt i 2003. I tillegg bevilges 65 mill. kroner for 2003.

Komiteen ser positivt på at de frivillige organisasjonene får kompensert for innføringen av moms på tjenester.

Komiteen er klar over at Finansdepartementet har utsatt søknadsfristen til 15. april 2003. Komiteen mener at den foreslåtte ordning for momskompensasjon ikke har funnet sin endelige form med tanke på effektivitet og treffsikkerhet.

Komiteen vil derfor understreke at Finansdepartementet må sørge for at de 195 mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, utbetales til de frivillige organisasjonene, og vil understreke viktigheten av at de organisasjonene som søker og dokumenterer utgifter må få utbetalt de penger de har krav på.

Komiteen mener Finansdepartementet må innføre en sjablongordning for restbeløpet utover det som er tildelt etter søknad der paraply-/sentralorganisasjonene får utbetalt sine rettmessige beløp, som disse igjen fordeler videre til sine regionale og lokale ledd. En slik ordning bør utarbeides i samarbeid mellom Finansdepartementet, en uavhengig forskningsinstitusjon og FRISAM.

Komiteen viser til at alle de frivillige organisasjonene støtter en slik ordning og ber om en varig ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner som legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener en ordning med momskompensasjon er for komplisert og kostbar, og at det er fare for at særlig de mindre lagene ikke får sine merutgifter dekket. Disse medlemmer vil særlig peke på at en nedre grense for søknadssum på 10 000 kroner er svært høg. Disse medlemmer går derfor inn for å erstatte momskompensasjonsordningen med en ordning med nullsats i momssystemet fra 1. januar 2004. Disse medlemmer vil vise til at denne ordningen ifølge svar fra Finansdepartementet datert 24. oktober 2002 på spørsmål nr. 127 fra Senterpartiet vil medføre et avgiftstap for staten på 400 mill. kroner i året. Det samme beløp vil framstå som en gevinst for frivillig sektor som utfører en samfunnsnytte av uvurderlig verdi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en ordning der frivillige organisasjoner blir omfattet av merverdiavgiftsloven med nullsats på utgående avgift fra 1. januar 2004".

Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) når det gjelder den aktuelle bevilgningen under kap. 1632 post 70.

Et generelt trekk ved merverdiavgiftssystemet er at den avgiftspliktige kan trekke fra inngående merverdiavgift på sine anskaffelser til virksomheten. Det er imidlertid gjort enkelte unntak fra fradragsretten, bl.a. for anskaffelse av personkjøretøy. Dette skyldes bl.a. faren for omgåelse ved at personkjøretøy anskaffes til private formål, og at persontransport ligger utenfor avgiftsområdet. Næringsdrivende som driver med yrkesmessig utleie av personkjøretøy omfattes imidlertid ikke av dette unntaket, og disse kan derfor trekke fra inngående merverdiavgift ved anskaffelse av personkjøretøy på vanlig måte. For å unngå avgiftsmotivert spekulasjon ved at personkjøretøy som har fått løftet av merverdiavgiften blir solgt videre kort tid etter anskaffelse, er det gitt særlige regler om bindingstid. Etter forskrift om beregning av merverdiavgift på personkjøretøyer i yrkesmessig utleievirksomhet (forskrift nr. 90), skal fradragsført merverdiavgift tilbakeføres forholdsmessig dersom personkjøretøy selges eller tas ut før det har gått 36 måneder etter at kjøretøyet ble registrert.

Gjeldende regler er omtalt i punkt 3.2.9 i proposisjonen.

Fra bransjehold er det hevdet at dagens regler medfører en forfordeling av leasing på bekostning av korttidsutleie. I denne sammenheng vises det bl.a. til at det enkelte kjøretøy ved korttidsutleie gjennomgående har lavere belegg enn ved leasing. I motsetning til korttidsutleie er det ved leasing vanlig med kontrakter som løper i 36 måneder, slik at bilen leies ut i hele bindingsperioden. Utleiebransjen har derfor kortere inntjeningsperiode å avskrive avgiftsfordelen på. På bakgrunn av innspillene fra bransjen vil Finansdepartementet vurdere om det er grunnlag for å endre regelverket på dette området. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Komiteen tar dette til orientering.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2 -avgift, er anslått til 103 300 mill. kroner i 2003, fordelt på 39 000 mill. kroner under post 71, 63 000 mill. kroner under post 72, 700 mill. kroner under post 73 og 600 mill. kroner under post 74.

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning på 39 000 mill. kroner under post 71 og 63 000 mill. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 700 mill. kroner under post 73 og 600 mill. kroner under post 74.

Det foreslås at avgiftene prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 1 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 5 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at henvisningen i § 1 annet ledd i vedtaket om alkoholavgift skal være til § 2 bokstav e.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Det nøyaktige omfanget er vanskelig å anslå, men det er bred enighet om det er sterkt økende, anslagsvis med ca. 15 pst. pr. år. Høye norske matvarepriser, kombinert med skyhøye avgifter på varer som alkohol, tobakk, sjokolade og sukkervarer er helt åpenbart årsak til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig langs grensen til Sverige og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned driften. Disse medlemmer ønsker å stoppe denne utviklingen på den eneste mulige måten, nemlig ved å utjevne forskjellene i avgift mellom Norge og nabolandene på det som vanligvis kalles lokkevarer. Sverige er i gang med å tilpasse sitt avgiftsnivå til nivået i EU-landene, og avstanden til Norge er voksende.

Disse medlemmer vil vise til at det særnorske avgiftsnivået, særlig på alkohol og tobakk også skaper andre problemer enn en raskt økende grensehandel med Sverige og Danmark. Profesjonelle smuglerbander lar seg lokke av de store fortjenestemulighetene i det norske markedet, og det blir anslått at det årlig blir smuglet 2-2,5 millioner liter 96 pst. sprit inn i Norge. Dette tilsvarer 6-7,5 millioner flasker brennevin, og sammen med hjemmebrenning og privatimport (tax-free), utgjør dette over 50 pst. av brennevinskonsumet her i landet. Flertallets alkoholpolitikk har altså ført til et stort illegalt marked, med mafialiknende kriminelle organisasjoner som styrer store deler av spritomsetningen. Utviklingen er åpenbart helt ute av kontroll, og Regjeringen pøser på med mer av det samme, nemlig høyere avgifter. Disse medlemmer vil hevde at det er helt feil virkemiddel når billig smuglet og hjemmeprodusert sprit er lett tilgjengelig, og stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungom helt ned i 12 - 13 års alderen. Problemet lar seg løse ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i nabolandene. Erfaringer fra andre land viser at ved en avgiftstilpasning vil den illegale omsetningen bli sterkt redusert og det legale salget vil overta. Derfor vil Fremskrittspartiet foreslå å redusere alkoholavgiftene ned til svensk nivå.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter så finnes det erfaringsmateriale både fra Norge og fra andre land. Ved faktiske avgiftsreduksjoner for sterkere alkoholvarer de siste tre årene har resultatet for statsinntektene hver gang vist seg å være langt gunstigere enn anslått av Regjeringens eksperter. Forskningssjef Ådne Cappelen i SSB har bekreftet hva norske økonomer har visst i lang tid: Dersom den registrerte prisen på en grensehandelsutsatt vare reduseres slik at den nærmer seg nabolandets nivå, vil grensehandelen "trekkes hjem" og erstattes av registrert salg her hjemme.

I 1999 reduserte Sveits sin brennevinsavgift med i gjennomsnitt 15.9 pst. Landets finansdepartement anslo provenytapet til 30 mill. CHF, men i det påfølgende budsjettår økte avgiftsinntektene fra CHF 261,5 mill. til CHF 271,5 mill. Sammen med momsgevinsten av redusert grensehandel ble statens inntekter styrket med 21 mill. CHF. Resultatene ble grundig analysert og dokumentert av alkoholmyndigheten Alcosuisse, og har vakt stor oppmerksomhet blant sveitsiske politikere og forskere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 1 Avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 til 4 skal lyde:

  • 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 4,03 pr. volumprosent og liter.

  • 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: kr 1,96 pr. volumprosent og liter.

  • 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent og under 15 volumprosent alkohol: kr 1,51 pr. volumprosent og liter.

  • 4. Drikk med alkoholstyrke:

    • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter

    • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter

    • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 4,00 pr. liter

    • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 5,02 pr. liter."

Disse medlemmer legger til grunn at dette vil gi 2 889 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5526 postene 71 og 72 enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til punkt 2.1 der dette medlem fremmer forslag om å heve alkoholavgiftene på brennevin og vin. Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 182 fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen. Dette medlem ba om å få oppgitt hvilken avgiftssats på brennevin som måtte innføres dersom avgiften på brennevin ble økt med 150 mill. kroner. Til dette svarte departementet:

"Det er usikkert om det er mulig å øke inntektene fra brennevinsavgiften med 150 mill. kroner. Med de pris-elastisitetene og andre forutsetninger som departementet benytter i sine provenyberegninger, er det ikke mulig å oppnå en provenyøkning på 150 mill. kroner ved å øke avgiften på brennevin. En så kraftig økning i avgiften vil trolig føre til at den uregistrerte omsetningen av brennevin (smugling, tax-free og grensehandel) vil øke formidabelt og på bekostning av registrert innenlands omsetning. Departementet har ikke tall for hvor mye uregistrert omsetning vil øke ved så store endringer i avgiften på brennevin."

Dette er et interessant svar med tanke på hva Bondevik II foreslo av lettelser i spritavgiften under budsjettbehandlingen i fjor høst. I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) står det følgende under kap 3.5.1.2:

"Regjeringen foreslår at alkoholavgiftene senkes i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Den viktigste begrunnelsen for å senke avgiftene på alkohol er å begrense det uregistrerte forbruket. Det uregistrerte forbruket består av smugling, hjemmeproduksjon, taxfree handel og grensehandel.

Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforsk­ning (SIRUS) viser at om lag halvparten av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder. En del av dette er illegale aktiviteter som hjemmebrenning og smugling. For å begrense omfanget av dette, foreslår Regjeringen å redusere avgiften på brennevin med 15 % i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette vil gi et provenytap på om lag 145 mill. kroner påløpt og om lag 135 mill. kroner bokført for 2002."

Dette medlem synes det er useriøst av Finansdepartementet når det svares at det er "usikkert om det er mulig å øke inntektene fra brennevinsavgiften med 150 millioner kroner", når vi vet at om lag 150 mill. kroner tilsvarer den lettelsen Regjeringen selv fikk gjennomslag for i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002. Dette medlem viser til at ifølge departementets svar vil altså det illegale salget av sprit øke formidabelt og på bekostning av registrert innenlands omsetning. Kan departementet imidlertid dokumentere at grensehandel og smugling gikk "formidabelt ned" som følge av lettelsene i spritavgiften som regjeringen Bondevik II gjennomførte med virkning fra 1. januar 2002? Slik dokumentasjon finnes knapt etter det dette medlem har brakt på det rene.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å reversere den lettelsen som ble gjennomført fra 1. januar 2002 og antar på nøkternt grunnlag at avgiften må settes til kr 7,04 pr. volumprosent og liter.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 1 Avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 til 3 skal lyde:

  • 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 7,04 pr. volumprosent og liter.

  • 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: kr 4,26 pr. volumprosent og liter.

  • 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol: kr 4,26 pr. volumprosent og liter."

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2001, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2003 og vil utgjøre 23,7 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer prisjusteres for 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 2 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det høye og særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakksvarer er årsaken til en stor, og stadig økende smugling av disse varene til Norge, og til dannelsen av kriminelle bander som henter ut store fortjenester på det som skulle vært statlige avgiftsinntekter.

Det har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem hvor også norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.

Disse medlemmer mener derfor at norske avgifter på disse områdene bør harmoniseres med avgiftene i våre nærmeste naboland. Dette er helt nødvendig, ikke bare for å komme smuglingen til livs, men også for å demme opp for den stadig økende grensehandelen som skaper store problemer for næringslivet i grensefylkene, og også gir store avgiftstap til staten. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere tobakksavgiftene ned til svensk nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 2 Avgift på tobakkvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

  • a) Sigarer: kr 0,72 pr. gram av pakningens nettovekt.

  • Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

  • b) Sigaretter: kr 0,72 pr. stk.

  • Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 m.m., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 m.m., men maksimalt 180 m.m. osv.

  • Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

  • c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,56 pr. gram pakningens nettovekt.

  • d) Skråtobakk: kr 0,23 pr. gram av pakningens nettovekt.

  • e) Snus: kr 0,23 pr. gram av pakningens nettovekt.

  • f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 2 860 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5531 post 70 enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til helseskadene som oppstår ved røyking og vil øke avgiften for å bidra til at færre unge mennesker begynner å røyke.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 2 Avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstavene c til e skal lyde:

  • c) Røyketobakk, karvet skråtobakk råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,51 pr. gram av pakningens nettovekt.

  • d) Skråtobakk: kr 0,70 pr. gram av pakningens nettovekt.

  • e) Snus: kr 0,70 pr. gram av pakningens nettovekt."

Det blir satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede et nytt engangsavgiftssystem for personbiler. Arbeidet er en oppfølging av Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), og gruppen skal også se på forholdet mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere eventuelle endringer i bruksfradraget ved import av brukte biler. Gruppen skal trekke ulike interessegrupper inn i arbeidet. Eventuelle forslag til endringer i bilavgiftene kan legges fram i forbindelse med budsjettet for 2004.

Komiteen viser til merknader under punkt 2.2

Fra 1. april 2001 ble engangsavgiften lagt om fra en innførselsavgift til en avgift som betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret.

Etter omleggingen av engangsavgiften fra 1. april 2001 fastsettes vektavgiftsgrunnlaget, sammen med slagvolum og motoreffekt, på bakgrunn av kjøretekniske data slik disse framkommer i kjøretøyets typegodkjenning og/eller vognkort. Denne endringen ble imidlertid ikke gjennomført i vedtaket om engangsavgift. Dette foreslås nå innarbeidet i § 4. Samtidig foreslås det at begrepet "vektavgiftsgrunnlag" i § 2 erstattes med "egenvekt". Forslagene innebærer ingen realitetsendringer.

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2003.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EC "Om kasserte kjøretøy" ble vedtatt i EU 18. september 2000. Norge må, som en del av forpliktelsene i EØS-avtalen, implementere direktivet i norsk rett. Hovedprinsippet i EUs bilvrakdirektiv er en bilvrakordning basert på produsentansvar. Fra 1. juli 2002 overtok bilbransjen ansvaret for å samle inn og behandle alle nye kjøretøy som settes på markedet, og etter 1. januar 2007 skal bilbransjen overta ansvaret for alle kjøretøy, uavhengig av alder. Miljøverndepartementet har hatt på høring utkast til forskrift som skal implementere direktivet i Norge, og forskriften trådte i kraft 1. juli 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt I under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at meningene er delte når det gjelder utformingen av og nivået på engangsavgiftene. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at det faglige grunnlaget for avgiftenes nivå og utforming utredes grundig, slik at systemet får en positiv effekt både for sikkerhet og miljø.

Disse medlemmer ber Regjeringen foreta en grundig vurdering av gjeldende og alternative systemer for beregning av engangsavgift for personbiler med utgangspunkt i rapport nr. 434/1999 fra Transport­økonomisk institutt.

Disse medlemmer viser til at bilen er viktig for folks hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten som det moderne samfunnet forutsetter, både når det gjelder arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er privatbilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddelet, og for de fleste helt uunnværlig.

Særlig gjelder dette i distriktene hvor kollektivtilbudet er og nødvendigvis må være mye dårligere enn i de store byene.

Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og systemet sterke hindringer i veien for at folk flest skal ha mulighet til å skaffe seg den bilen de har behov for.

Dette ønsker disse medlemmer å gjøre noe med gjennom å foreslå betydelige avgiftsreduksjoner.

Forslaget til statsbudsjett inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville vært det viktigste miljøtiltaket på bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på over 10 år, og over 30 pst. av bilene er fortsatt uten katalysator for rensing av avgasser. Den høye gjennomsnittsalderen har også et sikkerhetsaspekt idet nye biler er vesentlig sikrere enn gamle.

De siste årene har det vært en rivende utvikling på sikkerhetsområdet, og de bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter skal være nødt til å kjøre med mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bruke 2.5 mrd kroner på å redusere nivået og å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet for motorvogner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt I Engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

  • Avgiftsgruppe a:

  • 1. Personbiler,

  • 2. varebiler klasse 1 og busser under 6 meter og inntil 17 seteplasser:

  • kr 27,39 av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget

  • kr 29,00 for resten

  • dessuten

  • kr 8,09 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

  • kr 22,00 pr. cm3 for resten (slagvolumavgift)

  • dessuten

  • kr 105,79 pr. Kw av de første 65 kW av motoreffekten

  • kr 430,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift)

  • Avgiftsguppe b:

  • Varebiler klasse 2:

  • 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

  • Avgiftsgruppe c:

  • Campingbiler:

  • 13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

  • Avgiftsgruppe d:

  • Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000 kg:

  • 55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

  • Avgiftsgruppe e:

  • Beltebiler:

  • 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

  • Avgiftsgruppe f:

  • Motorsykler:

  • kr 7 095 pr. stk. (stykkavgift)

  • dessuten:

  • kr 0 pr. cm3 av de første 125cm3 av slagvolumet,

  • kr 24,37 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,

  • kr 53,44 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift)

  • dessuten:

  • kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

  • kr 315,57 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

  • Avgiftsgruppe g:

  • Beltemotorsykler (snøscootere)

  • kr 12,50 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,

  • kr 25,00 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

  • kr 49,99 pr. kg av resten (vektavgift),

  • dessuten:

  • kr 2,61 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,

  • kr 5,21 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,

  • kr 10,41 av resten (slagvolumavgift)

  • dessuten:

  • kr 33,33 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,

  • kr 66,65 pr. kW av de neste 20 kW av motoreffekten,

  • kr 133,30 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

  • Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede. 40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

  • Avgiftsgruppe i:

  • Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

  • kr 2 920.

  • Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen. 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt II under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bilavgiftene i Norge er for høye, både i forhold til andre land, og i forhold til hva bilistene får igjen i form av forbedret veistandard. Fremskrittspartiet ønsker å redusere alle avgiftene som knytter seg til bil og bilbruk, fordi vi ser på bil og bilbruk som en nødvendighet både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer finner det helt urimelig at gjennomsnittsbilisten bruker ca. 60 000 kroner i året på helt nødvendig bruk av bil.

Årsavgiften skiller heller ikke mellom de som bruker bilen lite og de som kjører mye, slik at avgiften blir urimelig høy for de med minst kjørelengde. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere årsavgiften med 20 pst.

Disse medlemmer vil videre hevde at for mo­torsykler med sin lave vekt, bare to hjul, og begrensede bruktid ut fra klimatiske forhold, også betaler en helt urimelig høy årsavgift, og vil foreslå en reduksjon i avgiften for motorsykler med 50 pst.

For campingvogner ønsker disse medlemmer å fjerne årsavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt II Årsavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

  • 1. kr 1 888 av

    • a) personbiler,

    • b) varebiler,

    • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

    • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

    • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 6 000 kg,

    • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

  • 2. ---

  • 3. kr 930 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

  • 4. kr 1 096 av:

    • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

    • – lastebiler,

    • – trekkbiler,

    • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 6 000 kg inntil 12 000 kg,

    • c) busser med tillat totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."

Disse medlemmer viser til at både personbiler, motorsykler, campingvogner og andre som ikke er registrert hele året, likevel avkreves full avgift hvis de er registrert før 1. juli. Disse medlemmer mener det bør innføres en ordning den en kun betaler for den delen av året som kjøretøyet er registrert. Dette kan for eks. gjøres gjennom en refusjonsordning. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året som kjøretøyet er registrert."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økning av CO2-avgiften. For å kompensere for økte brukskostnader vil disse medlemmer gjøre det billigere å eie bil, spesielt i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. Avsnitt II Årsavgift med følgende endringer fra 1. juli 2003:

§ 1 nr. 1 skal lyde:

For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen fra 1. juli 2003:

  • 1. For:

    • a) Personbiler

    • b) Varebiler

    • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg

    • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

    • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg

    • f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

    • – kr 2 200 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter

    • – kr 1 200 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II

    • – kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

  • Registrert bosted pr. 1. januar 2003 legges til grunn for avgiftsplikten."

Vektårsavgiften omfatter 2 komponenter, en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Satsene foreslås prisjustert i 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartie, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt III under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at i forbindelse med omleggingen av årsavgiften for tyngre kjøretøy ble det innført en miljødifferensiert årsavgift som er delt inn i 4 klasser, der biler med EURO III-motorer er fritatt for avgift mens biler som ikke er utstyrt med slike motorer får en langt høyere avgift. Disse medlemmer registrerer at nye lastebiler som selges er utstyrt med EURO III motorer. Disse medlemmer mener at det vil skje forholdsvis rask utskifting av lastebilparken på grunn stor slitasje, og ser derfor ikke behovet for en ordning med miljøbasert årsavgift.

Disse medlemmer viser til at den vektgraderte årsavgiften er delt inn i to, en lav sats for lastebiler med luftfjæring og en høy sats for lastebiler med et annet fjæringssystem. Disse blir rammet særdeles hardt. Dette er biler som naturlig vil bli skiftet ut de nærmeste årene, eller det er biler som brukes i transportoppdrag der luftfjæring ikke egner seg. (anleggsbiler etc.)

Disse medlemmer vil foreslå at denne avgiften ikke prisreguleres for 2003, og mener at differensiert avgift med bakgrunn i fjæringssystem bør avskaffes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystemer."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt III Vektårsavgift, med følgende endringer:

§ 1 nr. 1 og 2 skal lyde:

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe

Luft- fjæring

Annet fjæringssystem

2 aksler

12 000 - 12999 kg

0

266

13 000 - 13 999 kg

266

739

14 000 - 14 999 kg

739

1 039

15 000 kg over

1 039

2 354

3 aksler

12 000 - 14 999 kg

0

0

15 000 - 16 999 kg

266

464

17 000 - 18 999 kg

464

953

19 000 - 20 999 kg

953

1 237

21 000 - 22 999 kg

1 237

1 907

23 000 kg og over

1 907

2 963

Minst 4 aksler

12 000 - 24 999 kg

1 237

1 254

25 000 - 26 999 kg

1 254

1 959

27 000 - 28 999 kg

1 959

3 109

29 000 kg og over

3 109

4 612

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe

Luft- fjæring

Annet fjæringssystem

2 + 1aksler

12 000 - 13 999 kg

0

0

14 000 - 15 999 kg

0

0

16 000 - 17 999 kg

0

120

18 000 - 19 999 kg

120

274

20 000 - 21 999 kg

274

644

22 000 - 22 999 kg

644

833

23 000 - 24 999 kg

833

1 503

25 000 - 27 999 kg

1 503

2 636

28 000 kg og over

2 636

4 625

2 + 2 aksler

16 000 - 24 999

258

600

25 000 - 25 999

600

987

26 000 - 27 999

987

1 452

28 000 - 28 999

1 452

1 753

29 000 - 30 999

1 753

2 878

31 000 - 32 999

2 878

3 994

33 000 kg og over

3 994

6 064

2 + minst 3 aksler

16 000 - 37 999 kg

3 178

4 423

38 000 - 40 000 kg

4 423

6 013

Over 40 000 kg

6 013

8 168

Minst 3 + 1 aksel

16 000 - 24 999 kg

258

600

25 000 - 25 999 kg

600

987

26 000 - 27 999 kg

987

1 452

28 000 - 28 999 kg

1 452

1 753

29 000 - 30 999 kg

1 753

2 878

31 000 - 32 999 kg

2 878

3 994

33 000 kg og over

3 994

6 064

Minst 3 + 2 aksler

16 000 - 37 999 kg

2 808

3 900

38 000 - 40 000 kg

3 900

5 395

Over 40 000 kg

5 395

7 980

Minst 3 + minst 3 aksler

16 000 - 37 999 kg

1 598

1 933

38 000 - 40 000 kg

1 933

2 886

Over 40 000 kg

2 886

4 596

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Avgasskravnivå

Vektklasser

Ikke EURO

EURO I

EURO II

EURO III

12 000 - 19 999 kg

5 656

3 143

2 200

0

20 000 kg og over

10 057

5 761

4 085

0"

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Departementet foreslår at sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret fritas for avgiftsplikt. Registrering av nye eiere/medeiere vil fortsatt utløse avgiftsplikt, med mindre omregistreringen er omfattet av en annen fritaksordning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt IV under rammeområde 23.

Komiteen viser til at vedtaket om omregistreringsavgift for 2002 ikke ble som tilsiktet på grunn av feil inndeling av årstallene i brev fra finansministeren til Stortinget 18. oktober 2001 (inntatt som vedlegg til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002)). Finansministeren gjorde Stortinget oppmerksom på feilen i brev 18. desember 2001. Komiteen slutter seg til at avgiftssatsen skal være lik for kjøretøy registrert i hhv. 2002 og 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at omregistreringsavgiften har steget betydelig de senere årene, og at denne avgiften på ingen måte gjenspeiler kostnadene ved å omregistrere bil eller motorsykkel.

Disse medlemmer mener at dette ikke bør være en fiskal avgift, men at avgiften i større grad bør gjenspeile de reelle kostnadene ved omregistreringen.

Disse medlemmer foreslår derfor at registreringsavgiften reduseres med 50 pst. Og at den endres slik at det bare blir to klasser. En klasse for biler fra registreringsåret 2003-1991, og en klasse for biler fra 1990 og eldre. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt IV Omregistreringsavgift, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Registreringsår

2003 til og

med 1991

kr

1990 og eldre kr

a.

Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler

1.

Mopeder

270

270

2.

Motorsykler og beltemotorsykler

770

670

b.

Personbiler. Busser

3 775

670

c.

Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler

Egenvekt (typegodkjent):

1.

t.o.m. 2 000 kg

3 100

657

2.

over 2 000 kg

7 703

657

d.

Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

1.

t.o.m. 2 000 kg

3 100

1 178

2.

over 2 000 kg

5 353

1 178"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at omregistreringsavgiften på tyngre lastebiler er urimelig høy. Dette gjelder særlig lastebiler som er registrert før 1989. Dette medlem viser til at Senterpartiet i forbindelse med budsjettet for 2002 foreslo en kraftig reduksjon.

Dette medlem vil derfor komme tilbake til dette avgiftsspørsmålet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003.

I Budsjett-innst. S. II (2001-2002) ba Stortinget regjeringen om å legge fram forslag om lavere avgift for autodiesel og bensin med lavt svovelinnhold (under 0,001 pst.) i forbindelse med budsjettet for 2003.

Finansdepartementet har, sammen med Miljøverndepartementet, vurdert spørsmålet om ytterligere differensiering. På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Statens Forurensingstilsyn (SFT) beregnet miljøgevinstene i 2003 av å innføre "svovelfri" bensin. Beregningene viser at dette tiltaket kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis bransjens minimumsanslag for det nødvendige avgiftsincentivet legges til grunn. Beregningene er imidlertid svært usikre. Det er også knyttet stor usikkerhet til hvor stor del av markedet som vil få tilgang på denne kvaliteten i løpet av 2003, noe som gjør at det er vanskelig å beregne provenyvirkningene av tiltaket. På bakgrunn av denne usikkerheten, og potensielt store provenykonsekvenser, har Regjeringen ikke funnet det riktig å legge fram forslag om dette nå. Departementet vil arbeide videre med saken, med sikte på å avklare forhold som har betydning for om en ytterligere differensiering bør foreslås.

Det foreslås at avgiftssatsene for bensin prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt V under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 4.17. 3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt V Avgift på bensin, med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

  • a) for blyholdig bensin: kr 3,14 pr. liter

  • b) for blyfri bensin: kr 2,30 pr. liter"

SFT har også gjort beregninger av miljøgevinstene av en overgang til autodiesel med under 0,001 pst. vektandel svovel. Disse beregningene viser at det med dagens teknologi ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, gitt bransjens minimumsanslag for nødvendig avgiftsincentiv. Dersom det blir innført virkemidler for å stimulere til rensing av partikkelutslipp i tyngre kjøretøy, vil miljøgevinstene bli betydelig større. Utstyr som renser utslippene, virker best med "svovelfri" autodiesel, og slikt utstyr kan redusere partikkelutslippene med opptil 95 pst. for det enkelte kjøretøyet. Det er imidlertid behov for å finne egnede virkemidler for å stimulere til montering av slikt utstyr i tyngre kjøretøy.

På denne bakgrunn foreslås det at innføringen av et eventuelt avgiftsincentiv for autodiesel utsettes til det er nærmere avklart hvordan man skal kunne utløse de potensielle miljøgevinstene. Regjeringen vil komme tilbake til dette når en har fått vurdert et samlet sett av virkemidler som kan redusere partikkelutslippene fra tyngre kjøretøy.

Det foreslås en prisjustering av satsene for autodiesel fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt VI under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 4.17.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgifter på motorvogner avsnitt VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,61 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,27 pr. liter."

Avgiften foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 4 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til Dokument nr. 8:147 (2001-2002) fra Fremskrittspartiet, jf. Innst. S. nr. 13 (2002-2003) om avvikling av HK-avgiften på båtmotorer.

Disse medlemmer betrakter denne avgiften som en ren fiskal avgift, og ikke som en miljøavgift, da den etter disse medlemmers syn har en negativ miljøeffekt fordi den fører til at motorer som er gamle, støyende og forurensende ikke blir byttet ut med støysvake og mindre forurensende motorer. Disse medlemmer går imot at avgiften prisjusteres for 2003.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 4 Avgift på båtmotorer med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker av slike."

Disse medlemmer legger til grunn at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5537 post 71 enn Regjeringens forslag.

Det foreslås at avgiften på elektrisk kraft prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 5 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 2 bokstav j i vedtaket om el-avgift skal lyde:

"j. Leveres til Den nordiske investeringsbankens offi­sielle virksomhet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at el-avgiften er en avgift som rammer blindt, og som alle må betale, uavhengig av betalingsevne.

Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og muligheten til å påvirke eget strømforbruk er begrenset. Norge er et kaldt land, og mange er helt avhengig av strøm til oppvarming. Når strømleverandørene nå melder at strømprisen vil stige betydelig i tiden som kommer, bør el-avgiften senkes kraftig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 5 Forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 4,5 øre pr. kWh."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje opp.

Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 5 Forbruksavgift på elektrisk kraft, med følgjande endringar:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 10,50 øre pr. kWh."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at ei auke i forbruksavgifta på elektrisk kraft for å redusere elektrisitetsforbruket kan ha fordelingsmessige uheldige verknader. Desse medlemene vil difor be Regjeringa om å utgreie ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet. Eit slikt system vil medverke til at hushaldningane vert stimulerte til å spare straum.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for hushaldningane. Ein slik modell må innehalde incitament for straumsparing ved premiering av lågt forbruk, og auka byrde ved høgare forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste sats."

Det foreslås at avgiften prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 6 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 3 nr. 13 i vedtaket om avgift på mineralolje skal lyde:

"13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner i el-avgiften, og for å for å skape prisnøytralitet mellom e.l. og fyringsolje foreslår disse medlemmer å redusere grunnavgiften på fyringsolje med 55 pst. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 6 Grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,179 pr. liter."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 684 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 70 enn Regjeringens forslag.

For 2003 foreslås det at avgiften og refusjonssatsen blir prisjustert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 7 avsnitt C under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.1 i dette dokument og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt C. Avgift på smøreolje med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,53 pr. liter."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 71 enn Regjeringens forslag.

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IV under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin holdning om nominell videreføring av avgifter og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IV CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

Første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a) for gass 73 øre pr. standardkubikkmeter,

  • b) for olje eller kondensat 73 øre pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Disse medlemmer påpeker at CO2-avgiften er det viktigste virkemiddelet for å begrense norske utslipp av klimagasser, og viser i denne sammenheng til behandlingen av klimameldingen, Innst. S. nr. 240 (2001-2002). Norske klimagassutslipp øker, og disse medlemmer går derfor inn for å øke CO2-avgiften med 20 øre i alle anvendelser.

Kull og koks er energikilder som skaper svært høye CO2-utslipp. Disse medlemmer går derfor mot forslaget om å frita kull og koks fra CO2-avgift.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IV CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

Første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a) for gass 95 øre pr. standardkubikkmeter

  • b) for olje eller kondensat 95 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter."

Det foreslås at CO2-avgiften på mineralolje prisjusteres fra 2002 til 2003.

For å foreta en tilpasning til ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte foreslås det å frita all bruk av kull og koks fra CO2-avgiften, slik at den kun blir en avgift på mineraloljeprodukter.

Siden 1. januar 1991 har det vært en egen CO2-avgift på bensin. Det er ulikheter i avgiftssatsene på CO2-utslipp, og bensin er ilagt den høyeste CO2-avgiftsatsen. Det foreslås at satsen prisjusteres fra 2002 til 2003.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supplyflåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Det foreslås at den reduserte satsen prisjusteres fra 2002 til 2003.

I Stortingets vedtak om svovelavgift er det presisert at fritaket for tollager, jf. § 3 nr. 1 bokstav b, ikke gjelder når det skal betales redusert svovelavgift etter § 2. Det foreslås at tilsvarende presisering tas inn i CO2-avgiftsvedtaket § 3 nr. 1 bokstav b.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 7 avsnitt A under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 3 nr. 1 bokstav f i vedtaket om CO2-avgift skal lyde:

"f. Selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.1 i dette dokument og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

  • 1. Generell sats

    • a) Mineralolje: kr 0,49 pr. liter.

    • b) Bensin: kr 0,73 pr. liter.

  • 2. Redusert sats, jf. § 2

    • a) Mineralolje: kr 0,28 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,245 pr. liter.

    • b) Bensin: kr 0,26 pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 4.22.1.

Disse medlemmer understreker at luftfarten er den mest forurensende formen for transport. Det er derfor uheldig at denne næringen i stor grad er unntatt CO2-avgift. Disse medlemmer foreslår å pålegge luftfarten CO2-avgift på lik linje med andre sektorer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

  • 1. Generell sats

    • a) Mineralolje: kr 0,70 pr. liter.

    • b) Kull og koks: kr 0,70 pr. kg.

    • c) Bensin: kr 0,95 pr. liter.

  • 2. Redusert sats, jf. § 2

    • a) Mineralolje: kr 0,49 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,45 pr. liter.

    • b) Bensin: kr 0,47 pr. liter.

  • § 2 første ledd nr. 1 bokstav a utgår.

  • § 2 første ledd nr. 2 bokstav a utgår."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norske innenriksfart, på denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Dette medlem ønsker å likestille disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 2 nr. 1 bokstav c utgår.

§ 3 nr. 2 bokstav f skal lyde:

f. Godstransport i innenriks sjøfart."

Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje holdes nominelt uendret i 2003.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 7 avsnitt B under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 3 bokstav g i vedtaket om svovelavgift skal lyde:

"g. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet."

Omsetningstallene så langt viser at det nye avgiftssystemet har god effekt og man har fått både redusert omsetning og overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. midler med lavere miljø- og helserisiko. For 2003 er det budsjettert med inntekter på 40 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med et anslått proveny på 100 mill. kroner, for å oppnå dette.

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ba finanskomiteen regjeringen vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kan endres slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg. En slik vurdering bør innbefatte mulighetene for å legge avgift direkte på utslippene ved forbrenning. Komiteen ba regjeringen legge fram en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. På bakgrunn av finanskomiteens innstilling satte Finansdepartementet ned en interdepartemental arbeidsgruppe som bl.a. vurderte en utslippsavgift på forbrenning av avfall. Det ble gitt en omtale av arbeidsgruppens vurderinger i budsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. En tok sikte på å komme tilbake med konkrete forslag til endringer i budsjettet for 2003. Finanskomiteen hadde ikke merknader til opplegget, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).

Nærmere omtale er inntatt i punkt 3.12 i proposisjonen.

Etter gjeldende vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall er avgiftsplikten knyttet til innlevert mengde avfall, jf. gjeldende avgiftsvedtak § 1. En omlegging av avgiften for forbrenningsanlegg til en utslippsavgift, vil medføre at avgiftsplikten for deponier og forbrenningsanlegg knyttes til ulike kriterier. Det foreslås derfor at avgiftsplikten for deponier og forbrenningsanlegg reguleres i to bestemmelser, jf. forslag til avgiftsvedtak § 2 og § 3.

Avfall som er fritatt for avgift reguleres i forslag til avgiftsvedtak § 4. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 2. Etter gjeldende vedtak § 2 nr. 3 er avfall som består av ensartet uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, fritatt for avgift. Departementet foreslår at ordet "ensartet" utgår. Endringen er av teknisk karakter. For øvrig foreslås det ikke endringer i fritaksbestemmelsen. Omleggingen av avgiften til en utslippsavgift innebærer for øvrig at anlegg som forbrenner avgiftsfritt avfall sammen med avgiftspliktig avfall, vil måtte betale avgift av hele utslippet. I praksis er det ikke mulig å skille mellom utslipp som stammer fra henholdsvis avgiftsfritt og avgiftspliktig avfall.

Det foreslås at omleggingen av avgiften iverksettes i sin helhet fra 1. juli 2003. Avgiftsomleggingen vil bli notifisert til ESA før iverksettelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 8 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig at det er behov for en omlegging av avgiften for sluttbehandling av restavfall som benyttes til energigjenvinning da dagens avgiftssystem er et hinder for etablering av anlegg som vil være både økonomisk og miljømessig fornuftige.

Disse medlemmer viser til at det er reist flere innvendinger mot den ordningen regjeringen har lagt fram. Ordningen krever blant annet godkjenning av ESA og den foreslåtte ordningen fjerner ikke forskjellen mellom kommunale forbrenningsanlegg og indu­striens forbrenningsanlegg, en forskjellsbehandling som ESA vurderer å åpne sak mot Norge i forhold til.

Disse medlemmerviser videre til at en ordning med avgift på utslipp, kombinert med tilskudd for produsert energi er administrativt mer krevende enn en ordning hvor avgiften pr. tonn restavfall som forbrennes avtrappes etter energigjenvinningsgrad, kfr forslaget i Dokument nr. 8:68 (2001-2002). Disse medlemmer mener en slik ordning ville være enklere å praktisere, den vil fjerne forskjellsbehandlingen mellom kommunale anlegg og tilsvarende anlegg i indu­stribedrifter, samt at den ikke vil trenge godkjennelse fra ESA.

På bakgrunn av at forslaget i Dokument nr. 8:68 (2001-2002) ikke fikk tilslutning fra et flertall i Stortinget, vil disse medlemmer slutte seg til Regjeringens forslag nå, slik at en omlegging av dagens ordning ikke forsinkes ytterligere.

Disse medlemmer er enig i at avgiftssystemet for deponier også bør utformes slik at det inneholder incitament for energiutnyttelse av metangass fra eksisterende deponier som tilfredsstiller krav om sigevannsoppsamling og metangassuttak, slik at det blir økonomisk grunnlag for å etablere slike anlegg, og derved redusere utslippet av klimagasser og utnytte mulighetene for energigjenvinning.

Disse medlemmer vil understreke at det må foretas en konkret risikovurdering av utslipp av sigevann fra anlegg som ikke oppfyller kravet om dobbelt bunn- og sidetetting, kfr. vedtakets § 2, slik at anlegg med tilfredsstillende tetting kan komme inn under laveste avgiftssats.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet understreker at avfallsbehandlingen må tilstrebe et avfallshierarki der gjenvinning er det primære og forbrenning det sekundære, mens deponering må være det siste alternativ for behandling av avfall. Forbrenningsanlegg bør derfor ha en begrenset plass i avfallsbildet. Det er store globale utfordringer knyttet til det høye uttaket av naturressurser. Etter disse medlemmers mening er avfallshåndtering etter avfalls­hierarkiet det mest miljøvennlige. Avfallshierarkiet bør være som følger:

  • a) Hindre at avfall oppstår

  • b) Ombruk

  • c) Materialgjenvinning

  • d) Energiutnyttelse

  • e) Forsvarlig behandling av restavfall

Disse medlemmer mener at dette avfallshierarkiet bør være bestemmende for avfallshåndteringen. Det vil medføre at den totale avfallsmengden vil bli redusert, noe som også er et overordnet mål for avfallshåndtering i Norge.

I dag settes sluttbehandlingsavgiften på forbrenning per tonn avfall til anlegget, og etter graden av energiutnyttelse på det enkelte anlegg. Regjeringen foreslår i stedet å sette den etter utslippsmengder. Begrunnelsen er at man ønsker å oppmuntre til bedre rensing, og at den skal reflektere miljøkostnaden.

Men på denne måten gjør man forbrenning mer lønnsomt, på bekostning av gjenbruk. Med den foreslåtte avgiften vil det gis et incentiv til å brenne store mengder avfall, bare det gir lite utslipp per mengde. Gevinsten ved rensing av utslipp kan følgelig bli motvirket og utslippene kan til og med øke ved økt omfang av forbrenning. I tillegg vil subsidier for energiproduksjon, gi et ytterligere incitament til å brenne avfall. Dette er ikke gunstig i et miljøperspektiv. Den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften på avfall strider etter disse medlemmers oppfatning, derfor mot en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk. Disse medlemmer viser til at Sem-erklæringen påpeker at gjenvinning skal være det primære mens forbrenning skal være det sekundære. Hensikten med en avgift på forbrenning bør være å styre avfallet unna denne behandlingsformen og mot avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning.

Disse medlemmer mener at en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk bedre oppnås ved å stimulere til gjenbruk, samt å redusere utslipp fra forbrenning gjennom for eksempel å skjerpe grenseverdiene for utslipp i tråd med den teknologiske utviklingen. Dagens utforming av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning relatert til mengde avfall er etter disse medlemmers mening, mer formålstjenlig.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 295 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand hvor et bredt flertall, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mente at "en for omfattende avfallsforbrenning vil kunne være til hinder for å nå hovedmålet om avfallsreduksjon og for materialgjenvinning". Dette flertallet ønsket derfor at departementet skulle etablere rammebetingelser som forebygger overetablering av forbrenningsanlegg. Disse medlemmer mener at den foreslåtte omleggingen tvert imot stimulerer til etablering av forbrenningsanlegg. Videre sa det samme flertallet at det er et "behov for nasjonal styring og planlegging knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg". Flertallet i energi- og miljøkomiteen understreket at i prinsippet skal intet våtorganisk avfall forbrennes. Bakgrunnen er at energimengden for det første er liten, og at store mengder fosfor brukes i kunstgjødsel. Dette er næringsstoffer som bør tilbakeføres til naturen. Matjorda begynner allerede å bli utarmet og innholdet av organisk materiale og næringsstoffer i matjorda er synkende.

Disse medlemmer vil derfor gå imot å erstatte dagens sluttbehandlingsavgift med en utslippsavgift på forbrenning og tilskudd til energiproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fastholder sin tilslutning til omleggingen av avgiftssystemet for sluttbehandling av avfall, og forutsetter at omleggingen skal være provenynøytral.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til avgiftssatser som gjør omleggingen av avgiftssystemet for sluttbehandlingsavgift på avfall provenynøytral."

Avgiftene på trikloreten (post 70) og tetrakloreten (post 71) foreslås prisjustert i 2003.

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 9 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 8 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 2 bokstav b i vedtaket om miljøavgift på klimagasser skal lyde:

"b. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.1 i dette dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 9 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med følgende endringer:

§ 1 første til tredje ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER

kr pr. kg

Pst.

TRI

PER

1. Over 0,1 - t.o.m. 1

0,51

2. Over 1 - t.o.m. 5

2,65

2,65

3. Over 5 - t.o.m. 10

5,30

5,30

4. Over 10 - t.o.m. 30

15,70

15,70

5. Over 30 - t.o.m. 60

31,40

31,40

6. Over 60 - t.o.m. 100

52,40

54,40"

I St.meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, varslet Regjeringen at en ville innføre avgifter på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) i 2003.

I tråd med det som ble varslet i Regjeringens tilleggsmelding om klimapolitikk, blir avgiftssatsen satt til samme nivå som dagens CO2-avgift på fyringsolje. I tilleggsmeldingen ble det også varslet at en eventuell refusjonsordning for innlevert gass ville bli vurdert. Etter en nærmere vurdering foreslås det ikke å innføre en slik refusjonsordning.

Departementet foreslår at avgiftsplikten på HFK og PKF reguleres av samme avgiftsvedtak. Særavgiften vil omfatte både HFK/PFK som er produsert innenlands, og HFK/PFK som importeres. Avgiftsplikten omfatter både gass importert i bulk og gass som inngår i importerte produkter. Fordi det ikke innføres en refusjonsordning foreslås det, for å unngå dobbelt avgiftsbelegging, at gjenvunnet gass ikke omfattes av avgiftsplikten. Dette er gjort ved å presisere i vedtaket at gjenvinning ikke anses som produksjon.

Den nærmere utformingen av avgiftsgrunnlaget og avgiftssatsen gjenspeiler gassens globale oppvarmingspotensial (GWP). GWP-verdien er et uttrykk for hvor mange ganger sterkere den aktuelle klimagassen er i forhold til CO2. Med en tilsvarende avgiftssats som CO2-avgiften på fyringsolje, dvs. 180 kroner pr. tonn, vil satsene framkomme i vedtaket som 0,18 kroner pr. kg multiplisert med GWP-verdien.

Vedtaket åpner for at det i forskrift kan foretas en alternativ fastsettelse av avgiften på gass som inngår i importerte produkter, ved at f.eks. avgiften knyttes til den enkelte vare eller at det fastsettes en sjablon sats ut i fra hvilken gasstype som vanligvis inngår i produktet. Eksempelvis kan avgiften på et klimaanlegg i en personbil settes til 235 kroner. Et annet alternativ kan være at det settes en sjablonsats ut i fra den gasstype som normalt inngår i en vare, men slik at avgiftsberegningen likevel varierer med f.eks. mengden gass i den enkelte vare.

De nærmere regler om oppkreving av de nye avgiftene vil som hovedregel følge systemet for oppkreving av de øvrige særavgifter. Bestemmelsene om dette vil bli inntatt i særavgiftsforskriften.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 10 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag nedenfor og slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet viser til flertallsmerknad fra Innst. S. nr. 240 (2001-2002) der det heter:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positive til at det innføres avgifter på de sterke drivhusgassene HFK og PFK som et incentiv til utfasing og substitusjon av disse gassene. Flertallet ber likevel Regjeringen om å opprettholde de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og vurdere en refusjonsordning for HFK og PFK som leveres inn til mottak - og på denne måten tilbakeføre avgiften til disse selskapene som kompensasjon for innsamlingsarbeidet."

Disse medlemmer vil foreslå en refusjonsordning ved behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité i Innst. S. nr. 240 (2001-2002) om Norsk klimapolitikk og Tilleggsmelding til Norsk klimapolitikk var positive til at det innføres avgifter på HFK og PFK som et intensiv til utfasing og substitusjon av disse gassene. I innstillingen heter det videre:

"Flertallet ber likevel Regjeringen om å opprettholde de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og vurdere en refusjonsordning for HFK og PFK som leveres inn til mottak – og på denne måten tilbakeføre avgiften til disse selskapene som en kompensasjon for innsamlingsarbeidet."

En slik vurdering var også varslet i tilleggsmeldingen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp nr. 1 (2002-2003) sier at "etter en nærmere vurdering foreslås det ikke å innføre en slik refusjonsordning". I et brev til finanskomiteen, utdyper Finansdepartementet dette på denne måten:

"Toll- og avgiftsdirektoratet har vist til at en refunderbar avgift medfører kontrollproblemer, og at en ordning med avgiftsfritak på gjenvunnet gass vil være en enklere ordning med færre pengestrømmer å administrere. Etter hvert som flere produkter med et større volum restgass ville blitt innsamlet innenfor en returordning, ville dessuten utgifter til administrasjon knyttet til en slik refusjonsordning økt kraftig. Regjeringen har i stedet lagt vekt på at gjenvunnet gass ikke skal pålegges ny avgift. Sammen med avgiften vil dette stimulere til gjenbruk av de aktuelle gassene."

Disse medlemmer viser til at det fra bransjen er kommet alvorlige innvendinger mot innføring av en slik avgift uten refusjonsordning fordi dette vil undergrave den eksisterende gebyr- og pantesystemet på bl.a. HFK som bransjen selv har innført og føre til at den etter hvert omfattende innsamling av disse gassene kan falle bort og at det miljømessige målet med avgiften dermed ikke oppnås.

Disse medlemmer viser til Finansdepartementets begrunnelse for ikke å kombinere avgiften med en refusjonsordning for innsamlet gass, og mener dette bekrefter bransjens påpeking av at en avgift uten refusjonsordning vil undergrave den etablerte innsamlingsordningen og dermed også undergrave ordningen med fritak for gjenvunnet gass.

Disse medlemmer viser videre til at Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon i et brev til finanskomiteen peker på at det er fremforhandlet en avtale mellom bransjen og Statens Forurensningstilsyn hvor en slik avgift skulle erstatte dagens frivillige panteordning og at de innsamlingsordningene bransjen har etablert fortsetter ved at avgiften betales tilbake ved salg/innlevering av brukt medium hos Stiftelsen ReturGass. I tillegg innebar avtalen at samt at Kulde- og varmepumpebransjens informasjons og kompetansesenter skulle etableres for å drive med skolering/oppgradering av kuldemontører og brukere for å redusere lekkasje fra kuldeanlegg. Dette skulle også finansieres via avgiften.

Disse medlemmer viser videre til en henvendelse fra isolasjonsbedriften Jackon som nylig har tatt i bruk HFP som erstatning for andre typer gass i sin og gjennom dette reduserer utslippet av klimagasser med 95 pst. i forhold til 1990. Bedriften arbeider videre med erstatninger som også vil innebære en utfasing av HFK-gassen . For denne bedriften vil innføring av den foreslåtte avgiften innebære en kostnadsøkning på 15-20 pst. på produktene, noe som vil føre til at produksjonen legges ned og de aktuelle produktene blir produsert i utlandet ved hjelp av HFK-gass.

Disse medlemmer viser til brev fra Heien Larssen AS som peker på at avgiften vil tre-fire-doble prisen på brannslukningsanlegg hvor HFK-gass er erstattet med halogen, og at dette vil prise disse anleggene ut av markedet. Resultatet kan være at det benyttes mindre effektive anlegg, men fare for at verdier og liv kan gå tapt i en brann på de steder HFK-anleggene er mest effektive.

Disse medlemmer mener disse innvendingene reiser velbegrunnet tvil om de miljømessige målsettingene kan oppnås gjennom innføring av en avgift på HFK/PFK-gasser uten at det etableres refusjonsordninger som kan sikre at de eksisterende innsamlingsordningen beholdes og kan bygges ut. Disse medlemmer mener at avgiften på andre områder kan ha alvorlige negative virkninger og vil på denne bakgrunn gå imot innføring av en slik avgift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber Regjeringen i samarbeid med bransjen komme fram til en avtale som omfatter en refusjonsordning og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som sikrer at de miljømessige målsettingene kan oppnås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen besørge inngåelse av en avtale med de berørte bransjer om en avgifts/panteordning som omfatter en refusjonsordning for innsamlet HFK/PFK-gass."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Disse medlemmer mener at bruk av klimagassene HFK og PFK også må avgiftsbelegges i tråd med de skadene disse påfører miljøet. Det er forventet at forbruket av disse gassene vil øke markant i årene framover, noe som gjør et operativt avgiftssystem viktigere.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke følger opp flertallsmerknad fra Innst. S. nr. 240 (2001-2002) der det heter:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positive til at det innføres avgifter på de sterke drivhusgassene HFK og PFK som et incentiv til utfasing og substitusjon av disse gassene. Flertallet ber likevel Regjeringen om å opprettholde de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og vurdere en refusjonsordning for HFK og PFK som leveres inn til mottak - og på denne måten tilbakeføre avgiften til disse selskapene som kompensasjon for innsamlingsarbeidet."

Disse medlemmer understreker at refusjon av avgiften for tilbakelevert gass, er helt sentralt for å sikre at disse gassene ikke slippes ut i atmosfæren. Disse medlemmer viser til at disse gassene i prinsippet kan gjenvinnes utallige ganger, men Regjeringens forslag der gjenvunnet gass fritas for avgift, gir ingen incentiver til innsamling av gassen etter at den har vært gjenvunnet første gang. Disse medlemmer viser til at det finnes en ferdigforhandlet, pliktig bransjeavtale der finansieringen er avhengig av tilbakeføring av avgiften. Disse medlemmer går derfor inn for en avgift på all bruk av HFK og PFK, men der avgiften refunderes ved innlevering til gjenvinning. En slik refusjonsordning vil administreres av Statens Forurensingstilsyn. Disse medlemmer vil følge opp dette i behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at i tråd med målet om utfasing og substitusjon av HFK, PFK og SF6, bør 1. januar 2006 settes som siste dag disse gassene kan tillates importert, brukt og solgt i nye anlegg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 10 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgifter i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 3 bokstav d skal lyde:

  • d. Gjenvinnes til eget bruk.

  • Bokstav d, e og f blir bokstav e, f og g."

Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag.

Avgiften foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 11 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har ved flere anledninger foreslått denne avgiften avviklet. Avgiften har etter disse medlemmers syn ikke annet enn en fiskal begrunnelse, og har flere uheldige virkninger.

Den fører til ufornuftig produktutforming og den fører til konkurransevridning mellom beslektede produkter som dels rammes og dels ikke rammes av avgiften.

Dessuten forsterker den grensehandelsproblematikken idet Sverige har fjernet denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade og sukkervarer senest i budsjettet for 2004."

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nok en gang foreslår å prisjustere denne avgiften og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 14,85 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 15 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5555 post 70 enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til punkt 2.1 der dette medlem foreslår å heve avgiften på sjokolade og sukkervarer med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 17,35 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 12 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil gå imot Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften på alkoholfrie drikkevarer og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 12 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifter til statskassen på:

  • a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,52

  • b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende, pr. liter salgsvare: kr 9,27

  • c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr 61,52."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 18 mill. kroner lavere inntekt under kap. 5556 post 70 enn Regjeringens forslag.

For 2003 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene for drikkevareemballasje.

Emballasje for vann uten tilsetningsstoffer er i dag fritatt fra miljøavgiften. Salget av vann uten tilsetningsstoffer øker kraftig, og vann på flaske blir ofte drukket utenfor hjemmet. Dette øker risikoen for at emballasjen blir kastet i naturen. For å sikre fortsatt høy retur­andel, foreslås det at denne typen emballasje blir ilagt miljøavgift. I dag har bryggeriene en høy returandel for denne typen emballasje, og hvis bryggeriene opprettholder denne returandelen for vannflasker, vil utvidelsen av avgiftsgrunnlaget ikke gi noe økt proveny.

Det betales i dag miljøavgift med varierende satser på emballasje av glass, metall, plast og kartong/papp. Dersom emballasjen inneholder bestemte kullsyrefrie drikkevarer som er listet opp i vedtaket, skal det ikke betales slik miljøavgift. Dagens fritak er formulert som et fritak for selve drikkevaren og ikke for emballasje med slikt innhold. Finansdepartementet foreslår en redaksjonell endring av avgiftsvedtaket § 2 for å få frem at fritaket fra miljøavgiften gjelder emballasje til slike drikkevarer som nevnt i vedtaket. Det foreslås også å presisere at fritaket kun gjelder for emballasje til slike alkoholfrie drikkevarer. Forslagene innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 13 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om prisjustering av avgiftssatsen og om å la miljøavgiften på drikkevareemballasje også omfatte vann uten tilsetningsstoffer for å sikre en høy returandel på denne type emballasje. Disse medlemmerviser til at kildevann ikke kan tappes på gjenbruksflasker som er brukt til andre produkter og i økende grad må tappes på engangsemballasje fordi omsetningen er økt så kraftig, at bruk av gjenbruksflasker til kildevann gir overkapasitet av denne type emballasje til andre produkter. For å sikre at det fortsatt skal være økonomisk forsvarlig å foreta tappingen av kildevann ved kilden, noe som er nødvendig for å beholde merkenavnet "kildevann", vil disse medlemmer foreslå at engangsemballasje til kildevann fritas for grunnavgift, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for 2003 nr. 13 Avgift på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Unntatt fra miljøavgiften er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

  • a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,

  • b) melk, melkeprodukter,

  • c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrat av dette,

  • d) varer i pulverform, og

  • e) vann uten tilsetning av smaksstoffer.

For grunnavgiften gjelder bokstavene b-e tilsvarende."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført for å beskytte bryggerinæringen fra en omlegging av tappelinjer fra flasker til boks, og for at ikke engangsemballasjen ikke skulle kastes i naturen. Med et endret system for drikkevareemballasje har begrunnelsen for avgiften falt bort. Derfor mener disse medlemmer at avgiften bør fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokument, og går imot å prisjustere denne avgiften. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 13 Avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasje­enhet:

  • 1. Miljøavgift

    • a) Glass og metall: kr 4,19

    • b) Plast: kr 2,52

    • c) Kartong/papp: kr 1,05

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

  • 2. Grunnavgift

    • Engangsemballasje: kr 0,85.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjennbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen."

Avgiftssatsen foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Avgiften på sukker omfatter i dag roe- og rørsukker, og sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. Vedtaket har en bestemmelse som gir Finansdepartementer fullmakt til å avgiftsbelegge varer som inneholder slikt sukker, og som er ment som, eller som departementet finner tjenlig som, erstatning for avgiftspliktig vare.

Fullmakten har til nå ikke vært benyttet, og dette synes heller ikke aktuelt. Finansdepartementet foreslår derfor at denne fullmaktsbestemmelsen oppheves.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX nr. 14 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 4 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at henvisningen i § 4 i vedtaket om sukkeravgift mv. skal være til § 3 bokstav d.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i punkt 2.1 i dette dokument og går mot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 14 Avgift på sukker mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,75 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 4 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5557 post 70 enn Regjeringens forslag.

Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2003.

Departementet vil med virkning fra fremleggelsen av statsbudsjettet endre praktiseringen av fritaket for overføring til gjenlevende ektefelle ved den annen ektefelles død. Tinglysingsordningen har ført til at det har oppstått en uheldig forskjell i praktiseringen av fritaket avhengig av om overføringen skjer ved privat eller offentlig skifte. Ved offentlig skifte har gjenlevende ektefelle fått fullt fritak for dokumentavgiften, mens han/hun har måttet betale delvis dokumentavgift ved privat skifte. Fritaket skal for framtiden praktiseres likt ved at gjenlevende ektefelle gis fullt fritak for dokumentavgiften uavhengig av om skiftet gjennomføres privat eller offentlig. Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Inntil 1. januar 2002 var HM Kongen fritatt for en rekke avgifter, herunder dokumentavgift. Fritakene falt bort fra 1. januar 2002 ved at kongehusets avgiftsprivilegier generelt ble opphevet. Det ble tatt hensyn til de økonomiske konsekvensene for kongehuset ved fastsettelse av den årlig apanasjen. Det foreslås likevel inntatt i vedtaket om dokumentavgift at det gis fritak ved overdragelse av fast eiendom mellom den krets av konge­familien som har arve- og gaveavgiftsfritak. Kongeparets eller kronprinsparets innkjøp av fast eiendom fra tredjemann, eller fast eiendom i arv/gave fra borgerlige foreldre, skal ikke fritas for dokumentavgift. Begrunnelsen for forslaget er tronfølgerens behov for å overta monarkens private eiendom, og da særlig tronfølgerboligen (Skaugum), avgiftsfritt. Dokumentavgift ved gaveoverdragelser innen kongefamilien har klare likhetstrekk med arve- og gaveavgift. Begrunnelsen for det vedtatte fritaket etter arveavgiftsloven har derfor en viss gyldighet også for dokumentavgiften. Fritaket foreslås innarbeidet i avgiftsvedtaket § 2 ny bokstav h.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 15 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at dokumentavgiften kun har fiskal begrunnelse. Disse medlemmer mener denne avgiften etter hvert bør utfases, fordi den bidrar til at kostnaden ved kjøp av bolig blir høyere enn nødvendig.

Disse medlemmer foreslår i denne omgang fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år. Dette er et fritak som er enkelt å praktisere, og vil bidra til at kostnaden ved boligkjøp blir mindre for ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 15 Dokumentavgift, med følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften er en ren fiskal avgift som rammer alle som har behov for å bytte bolig enten av familiære eller arbeidsmessige årsaker, og den rammer ikke minst unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale denne avgiften. I tillegg har prisutviklingen i boligmarkedet ført til at denne "flytteskatten" har hatt en økning som har vært langt høyere enn andre avgifter. Fremskrittspartiet ønsker å foreta en nedtrapping av denne avgiften.

På denne bagrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 15 Dokumentavgift med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 1,9 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2003 foreslås en bevilgning under posten på 92,5 mill. kroner. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen, og en nedgang i omsetningen i forhold til 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteenviser til brev fra næringskomiteen til finanskomiteen 14. november 2002 vedrørende søknad om omlegging av totalisatoravgiften, og ber Regjeringen foreta en vurdering av beregningsmetoden for avgiften.

For 2003 foreslår departementet en avgiftsinngang på 131,3 mill. kroner gjennom å legge en avgift på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler. Avgiften inntektsføres under kap. 5577 post 70.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 131,3 mill. kroner under kap. 5577 post 70 og viser til forslag til vedtak XII under rammeområde 23.

Avgiften er en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger på 58,298 mill. kroner under kap. 5578 post 70 og 44,363 mill. kroner under post 71.

Ved behandling av St.prp. nr. 70 (1995-1996) sluttet Stortinget seg til et forslag om at Samferdselsdepartementet skulle kunne fastsette en avgift for tilgang til og bruk av frekvenser generelt. Forslaget fikk i første omgang relevans for tildelingen og bruken av frekvenser i 1800 MHz båndet (DCS 1800), der det i dag oppkreves en årlig frekvensavgift med 1 mill. kroner pr. MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet. Det er i dag tildelt to konsesjoner, hver på 10 MHz. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2003.

Ved kgl. res. av 1. desember 2000 tildelte Regjeringen 4 konsesjoner for utbygging og drift av UMTS i Norge. Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (1999-2000) ble det besluttet å innføre en avgift for disponering av frekvenser for tredje generasjons mobilsystem, tilsvarende ordningen for DCS 1800. Den årlige frekvensavgiften for UMTS ble ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 satt til 20 mill. kroner pr. konsesjon for år 2001. Det foreslås å videreføre denne satsen for 2003. I tillegg til å fastsette den årlige frekvensavgiften, ble det ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett også besluttet å innføre en engangsavgift med 200 mill. kroner pr. konsesjon.

Ved auksjon høsten 2001 ble det tildelt nye konsesjoner til bruk av ledige frekvenser i 900 og 1800 MHz båndene. Ved tildelingen ble det stilt som vilkår at det skulle betales årlig avgift for bruken av frekvensene tilsvarende avgiftene for DCS 1800. I tillegg til at Telenor Mobil AS og NetCom GSM as i denne runden ble tildelt ytterligere avgiftsbelagte frekvensressurser, ble nye konsesjoner i 900 og 1800 MHz båndene tildelt selskapene Teletopia Mobile Communications AS og Bane Tele AS. I tillegg til ovennevnte avgifter for DCS 1800, er det i 2002 gjort krav på 27 mill. kroner i frekvensavgifter for disponering av frekvenser i 900 og 1800 MHz båndene. Det foreslås at disse satsene videreføres i 2003.

I St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden er det foreslått at den ledige UMTS konsesjonen skal deles ut igjen ved auksjon, og at det på samme måte som ved forrige tildeling stilles vilkår om en engangsbetaling ved tildeling av konsesjonen, jf. punkt 3.21 i proposisjonen, samt vilkår om betaling av 20 mill. kroner i årlig frekvensavgift for disponering av frekvensene. Under forutsetning av Stortingets tilslutning vil førstegangsbetaling av frekvensavgift i forhold til denne konsesjonen bli i 2003.

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut 5-sifrede telefonnummer for salg. Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien har som formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk av nummerresursene. Provenyet fra dette salget anslås til 6,5 mill. kroner i 2003.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på 114 mill. kroner under kap. 5583 post 70 og viser til forslag til vedtak X under rammeområde 23.