2.1 Oversikt

Sammendrag fra St.meld. nr. 2 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er å redusere skatte- og avgiftsnivået. Målet i Sem-erklæringen er at det i løpet av stortingsperioden skal gjennomføres 25 mrd. kroner i skatte- og avgiftslettelser utover bortfallet av investeringsavgiften. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftslettelsene skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi. Det er et mål for Regjeringen å sikre gode generelle rammebetingelser, slik at Norge kan beholde og tiltrekke seg lønnsom næringsvirksomhet og ha god tilgang på arbeidskraft.

Betydningen av å holde fast ved Regjeringens mål om redusert skattenivå understrekes av dagens høye rentenivå og sterke kronekurs, som bidrar til å svekke norske bedrifters konkurranseevne. Hensynet til en langsiktig og forsvarlig økonomisk politikk tilsier imidlertid at reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået bør skje gradvis.

I forbindelse med budsjettet for 2002 fikk Regjeringen Stortingets tilslutning til endringer som har bidratt vesentlig til å bedre de skattemessige rammebetingelsene for næringsvirksomhet. Samlede skatte- og avgiftslettelser som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet og Revidert nasjonalbudsjett 2002, var om lag 10,6 mrd. kroner påløpt og vel 6,3 mrd. kroner bokført i 2002.

Skatte- og avgiftslettelsene i 2003 beløper seg til i alt vel 6,4 mrd. kroner påløpt og om lag 10,6 mrd. kroner bokført med Regjeringens opplegg. En vesentlig del av skattelettelsene er knyttet til skatte- og avgiftsendringer som ble vedtatt for 2002, men som først får full virkning i 2003. Det gjelder bl.a. investeringsavgiften, som er fjernet fra 1. oktober i år, og som dermed i hovedsak reduserer skatteinntektene i 2003. Regjeringen foreslår også nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003. Enkelte endringer som gir økte skatteinntekter, har motposter i form av økte statlige utgifter.

Regjeringen foreslår bl.a. lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter, redusert boligskatt, økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner og reduserte tollsatser. Det foreslås også enkelte mindre endringer i merverdiavgiftssystemet.

For å stimulere næringslivet til å satse mer på forsk­ning og utvikling (FoU), går Regjeringen inn for å utvide den nylig innførte skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter.

Regjeringen foreslår å frita arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsforsikringer for skatt og følger dermed opp anmodningsvedtak fra Stortinget. Fritaket foreslås utvidet til også å omfatte arbeidsgivers direkte dekning av ansattes behandlingsutgifter.

Som miljøpolitiske tiltak foreslår Regjeringen å innføre en avgift på klimagassene HFK og PFK og å legge om avgiften på sluttbehandling av avfall. I lys av ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte, ser Regjeringen også nærmere på utformingen av bl.a. el-avgiften.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2002 og 2003 blir vel 17 mrd. kroner påløpt medregnet avviklingen av investeringsavgiften. Regjeringen tar sikte på å videreføre den gradvise reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået i budsjettene for 2004 og 2005, med vekt på endringer som kommer brede grupper til gode. Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2004 og 2005 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av Skauge-utvalgets innstilling, som skal foreligge innen utgangen av 2002. Skauge-utvalget er nedsatt av Regjeringen for å vurdere endringer i bl.a. inntekts- og formuesskatten og hvilke prinsipper skatte- og avgiftssystemet bør bygge på. Regjeringen vil legge vekt på at endringer i skattesystemet er forankret i gjennomgående prinsipper. Dette er en viktig forutsetning for et stabilt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem.

Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt kort i punkt 1.2 i proposisjonen (tilsvarende punkt 4.2 i meldingen). Forslag til lovendringer i denne forbindelse er behandlet i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at det i dagens situasjon hvor norsk konkurranseutsatt næringsliv sliter med høyt lønnsnivå, sterk kronekurs og høy rente er det viktig at finanspolitikken bidrar til å dempe presset i økonomien. En krone brukt på offentlig utgifter øker presset i økonomien mer enn en krone brukt på skatte- og avgiftslette. Det er derfor ikke likegyldig hvordan en gitt budsjettramme disponeres. Disse medlemmer er således fornøyd med at Regjeringen i årets budsjett fortsetter arbeidet med å redusere skattetrykket. Skatte- og avgiftstrykket er av Regjeringen foreslått redusert med om lag 6,4 mrd. kroner påløpt og 10,6 mrd. kroner bokført i 2003. Forslaget innebærer at skatte- og avgiftslettelsene for 2002 og 2003 samlet blir om lag 17 mrd. kroner påløpt. Dette viser at Regjeringen er godt i rute for å nå målet om å redusere skatter og avgifter med 31 mrd. kroner inkludert investeringsavgiften i løpet av denne stortingsperioden.

Disse medlemmer viser til at lavere skatt på arbeid øker samfunnets verdiskaping ved at flere slutter seg til arbeidsmarkedet, og bidrar til at flere har mulighet til å klare seg på egen inntekt. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen fortsetter å redusere skatt på arbeid ved å foreslå å øke innslagspunktet for toppskatten fra 320 000 kroner til 340 700 kroner i klasse 1 og fra 342 200 til 364 000 kroner i klasse 2. På to år vil derved grensen for toppskatt øke med mer enn 50 000 kroner i klasse 1. Dette gjør at 135 000 færre vil betale toppskatt neste år enn for to år siden. Disse medlemmer støtter også Regjeringens forslag om å heve øvre grense i minstefradraget, fra 43 000 kroner til 45 700 kroner.

Disse medlemmer mener at å besitte egen bolig er et av de viktigste godene i samfunnet. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen fortsetter nedtrappingen i boligskatten i 2003 ved å redusere ligningstakstene med 5 pst. Takstreduksjonen vil gi redusert skatt på boliger og fritidshus.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens forslag om å unnta private behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver og arbeidsgivers direkte dekning av behandlingsutgifter fra arbeidsgiveravgift og personskatt. Dette vil bidra til at syke og skadede arbeidstakere raskere kommer tilbake i arbeid og vil stimulere til økt verdiskaping. Regjeringens forslag om å utvide skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter fra 2003 vil styrke forskningen og bidra til økt verdiskaping på sikt.

Disse medlemmer er også positive til at Regjeringen ønsker å stimulere til økte bidrag til frivillige organisasjoner, og derfor foreslår å innføre et eget fradrag for gaver til slike organisasjoner opp til 6 000 kroner. Fradraget for fagforeningskontingent blir videreført som et eget fradrag, og foreslås økt fra 900 kroner til 1 100 kroner.

Disse medlemmer ser frem til at Skauge-utvalget legger frem sin innstilling til forslag om hvordan skattesystemet bør fornyes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skatte- og avgiftspolitikken skal sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Disse medlemmer viser til at Stoltenberg-regjeringen i forbindelse med de nye retningslinjene for budsjettpolitikken la til grunn at drøyt halvparten av det økte økonomiske handlingsrommet bruken av realavkastningen fra petroleumsfondet gir, bør brukes til å redusere skatter og avgifter. Arbeiderpartiets budsjettforslag for 2003 bygger disse retningslinjene, og innebærer en samlet skatte- og avgiftslettelse i forhold til 2002 på 6,8 mrd. kroner. Dette er netto 3,8 mrd. kroner mindre enn i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets skatteopplegg først og fremst innebærer større skattelettelse for de med de laveste inntektene ved at lønnsfradraget justeres, og mindre skattelettelse for middels inntektsgrupper og en skjerpelse for høyinntektsgruppene gjennom endringer i innslagspunktet for toppskattens trinn II.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjett har valgt å gi størst skattelette til dem med høye inntekter. I tillegg til en betydelig heving av innslagspunktet for toppskatten, foreslås det at sykeforsikring og behandling betalt av arbeidsgiver gjøres fradragsberettiget og boligskatten kuttes forholdsvis mest for dem med dyre boliger. For å skape økonomisk rom til disse lettelsene kutter Regjeringen på velferdsgoder til pensjonister, arbeidsledige, syke, trygdede, funksjonshemmede og studenter. Det settes ikke av nok penger til å fullfinansiere barnehagepakken, slik flertallet i Stortinget har bedt om, og kommunene, som har ansvaret for skoletilbud og eldreomsorg, får en alt for svak vekst i sine frie inntekter

Etter disse medlemmers mening viser dette at Regjeringens prioritering av skattelettelser rammer de svakeste og svekker viktige velferdstjenester. Disse medlemmer foreslår skattelettelser i personbeskatningen som har en bedre fordelingsprofil enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunktet for toppskatt trinn 1 til 325 000 kroner for klasse 1 og 347 000 kroner for klasse 2 og at innslagspunktet for trinn 2 settes ned til 730 000 kroner. Disse medlemmer foreslår samtidig en økning i lønnsfradraget til 33 500 kroner, noe som vil komme dem med lave inntekter til gode.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og mellompartiene i statsbudsjettet for 2001 ble enige om å innføre en skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig, inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning var på plass. Til tross for at et slikt system fortsatt var under utredning, valgte Bondevik II- regjeringen å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet. Arbeiderpartiet foreslår å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skattesatsen settes til 14 pst., og det gis et grunnfradrag på 10 000 kroner. Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike grupper som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Internasjonalt er det også vanlig med en egen skatt på utbetalt utbytte.

Disse medlemmer foreslår videre at rabatten på unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis fjernet. Ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 pst. av kursverdien. Disse medlemmer går inn for å heve verdsettingen til 100 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien.

Disse medlemmer viser til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar aktivt er dels avkastning på arbeid og dels avkastning på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet. Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt.

Disse medlemmer foreslår derfor å endre reglene slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere ligningsverdiene på bolig og fritidseiendom med 5 pst.. Dette vil i størst grad komme dem til gode som har dyre boliger og eiendommer med høy ligningsverdi. Disse medlemmer går inn for at det i løpet av 2003 skal legges fram forslag til et nytt og rettferdig system for taksering av boliger og andre eiendommer og at ligningstakstene inntil videre holdes uendret. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om endring i ligningstakstene og viser til Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri. En slik ordning vil bryte med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. En ordning med skattefritak for sykebehandling og forsikring vil dessuten innebære en uakseptabel forskjellsbehandling mellom arbeidstakere. Noen vil få dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling i det offentlige helsevesen. Disse medlemmer går imot forslaget.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens foreslår å heve fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 900 til 6 000 kroner, og at dette blir et eget fradrag. Disse medlemmer vil går imot dette forslaget, og foreslår i stedet at det samlede fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner, fagforeningskontingent mv. økes fra 900 til 1 350 kroner og vil foreslå en ytterligere økning til 1 800 kroner i statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer mener at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høytlønnede til gode. Disse medlemmer er skeptisk til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Disse medlemmer vil foreslå en innstramming i regelverket som innebærer at børsnoterte opsjoner lønnsbeskattes ved tildelingen, samtidig som eventuell ytterligere gevinst beskattes ved innløsning eller salg av opsjonen. Fordelen av ikke-børsnoterte opsjoner skal ved innløsning eller salg beskattes på samme måte som lønn.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å redusere friinntekten for uføretrygdede fra 55 000 kroner (1 G) til 5 500 kroner (0,1 G). Disse medlemmer viser til at en inntekt på over 5 500 kroner vil da føre til varig reduksjon fra full til delvis uføregrad Mange uføre har mulighet for og lyst til å jobbe noe, enten i redusert stilling eller i perioder. Dersom uføre skal ha et incentiv til å delta i arbeidslivet, kan ikke all arbeidsinntekt føre til en like stor reduksjon i trygden. På denne bakgrunn vil disse medlemmer opprettholde dagens fribeløp for arbeidsinntekt for uføre på 1 G.

Disse medlemmer vil støtte Regjeringens forslag om i hovedsak å øke særavgiftene gjennomgående med 2,2 pst., tilsvarende prisstigningen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å innføre en avgift på HFK/PFK-gasser, til tross for at bransjen peker på at en slik avgift vil undergrave den etablerte returordningen for kuldeprodukter mv. Disse medlemmer viser til at dette vil kunne undergrave de miljøpolitiske målsettingene med avgiften og vil gå imot avgiften.

Disse medlemmer viser at Regjeringen foreslår å innlemme engangsflasker i miljøavgiftsystemet for drikkevareemballasje. Disse medlemmer støtter dette, men vil foreslå at grunnavgiften for engangsemballasje fjernes for kildevann for å sikre at tappingen av kildevann fortsatt kan foregå ved kilden slik at merkevarenavnet "kildevann" kan beholdes og arbeidsplassene ved de eksisterende trapperiene kan opprettholdes.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 19 (2002-2003) når det gjelder forslag til skatte- og avgifts­lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at skatte- og avgiftspolitikken skal sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftsnivået i Norge må sees i sammenheng med at vi har en stor andel av tjenesteproduksjonen som skjer i regi av det offentlige. Disse partier mener det er viktig å bygge videre på denne modellen for å sikre likeverdige tilbud innen helse, skole, omsorg, barnehage og samferdsel i hele landet uavhengig av inntekt og bosted.

Regjeringen prioriterer dem med høye inntekter. I tillegg til en betydelig heving av innslagspunktet for toppskatten, foreslås det at sykeforsikring og behandling betalt av arbeidsgiver gjøres fradragsberettiget og boligskatten kuttes forholdsmessig mest for dem med dyre boliger. For å skape økonomisk rom til disse lettelsene, kutter Regjeringen på velferdsgoder til pensjonister, arbeidsledige, syke, trygdede, funksjonshemmede og studenter. Det settes ikke av nok penger til å fullfinansiere barnehagepakken, slik flertallet i Stortinget har bedt om, og kommunene, som har ansvaret for skoletilbudet og eldreomsorg, får en altfor svak vekst i sine frie inntekter.

Etter disse medlemmers mening viser dette at Regjeringens prioritering av skattelettelser rammer de svakeste og svekker viktige velferdstjenester. Disse medlemmer foreslår skattelettelser i personbeskatningen som har en bedre fordelingsprofil enn Regjeringens forslag. Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt for de aller rikeste og høyere bunnfradrag gir disse medlemmers inntektsskatteopplegg en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til de med lav eller middels inntekt mens de med høye inntekter må bære en større del av skattebyrden.

Disse medlemmer viser til at disse partier i statsbudsjettet for 2001 ble enige om å innføre skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig inntil et system med nærings- og kapitalbeskatning var på plass. Til tross for at et slikt system var under utredning, valgte regjeringen Bondevik II å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet. Disse partier foreslår å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike gruppe som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Internasjonalt er det også vanlig med en egen skatt på utbetalt utbytte.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere ligningsverdiene på bolig og fritidseiendommer med 5 pst. Dette vil i størst grad komme dem til gode som har dyre boliger og eiendommer med høy ligningsverdi. Disse medlemmer går inn for at det i løpet av 2003 skal legges fram forslag til et nytt og rettferdig system for taksering av boliger og andre eiendommer og at ligningstakstene inntil videre holdes uendret.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefrie. En slik ordning vil bryte med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekter skal beskattes. Det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. En ordning med skattefritak for sykebehandling og forsikring vil dessuten innebære en uakseptabel forskjellsbehandling mellom arbeidstakere. Noen vil få dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne skattlagte midler eller å vente på behandling i det offentlige helsevesenet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette for 2003 medfører at Norge fortsatt er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået har for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2003 er innføring av høyere personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at personfradraget blir økt fra 31 600 til 40 000 kroner i klasse 1 og fra 63 200 til 80 000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. Disse medlemmer foreslår også å øke frikortgrensen til 50 000 kroner. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse I etter Regjeringens forslag er øket til 340 700 kroner i kl. I og til 364 000 kroner i kl. II så rammer denne skatten fortsatt ca. 745 000 arbeidstakere. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeiderinntekter. Det er derfor fortsatt vanskelig å få øye på toppskattens utjevnende begrunnelse. Disse medlemmer vil derfor som et ledd på veien mot en flatere beskatning foreslå å heve innslagspunktet for toppskatten til 360 000 kroner i klasse1 og 413 000 kroner i klasse 2. Skattelette vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og vil derfor også bedre tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen legger grunnlaget for økonomisk vekst.

Disse medlemmer er sterkt uenig i Regjeringens forslag om å begrense fradraget for store sykdomsutgifter til 18 630 kroner. Etter disse medlemmers oppfatning slipper staten billig unna ved å bare dekke 28 pst. av slike sykdomsutgifter. Dette forslaget vil medføre at en rekke personer får en skatteskjerpelse, for eksempel uføre som bygger om egen bolig for å få den tilpasset til egne bevegelsesvansker, foreldre med handikappede barn eller andre med alvorlige sykdommer. Disse medlemmer vil derfor gå imot et slikt tak.

Disse medlemmer reagerer også på at den urimelige skatteskjerpelsen for firmabil ikke er foreslått fjernet. Disse medlemmer mener at denne skatteskjerpelsen både var lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Vedtaket medførte at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet begrunnet denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at i dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom arbeid og hjem, noe som medfører at en økning til 13 000 km pr. år vil medføre at den ansatte blir skattlagt for privat kjøring som er langt høyere enn gjennomsnittet. Dette er åpenbart urimelig. En rapport utarbeidet av syv interesseorganisasjoner konkluderer med at korrekt gjennomsnittlig privatbruk for firmabilbrukere ligger i underkant av 8 500 km pr. år. Selv om dette tilsier en lavere grense enn 10 000 km begrenser likevel disse medlemmer sitt forslag til en sjablonregel på 10 000 km pr. år. Ved innføring av denne skatteskjerpelsen viste det seg at nybilsalget falt markert, dette medførte at staten tapte like mye i reduserte avgifter pga. lavere nybilsalg som det skatteskjerpelsen gav i økt skatt. Disse medlemmer legger til grunn at en reversering av skatteskjerpelsen vil gi motsatt effekt ved at økte inntekter pga. økt nybilsalg vil dekke inn tapet av skatteinntekter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at endringen er provenynøytral.

Disse medlemmer er opptatt av at norsk industri har mest mulig like rammevilkår som industrien har i de land som det er naturlig å sammenligne seg med. Etter den innstrammingen som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike driftsmidler har Norge fortsatt lavere avskrivningssatser enn næringslivet har i våre naboland. Disse medlemmer går derfor inn for at alle avskrivningssatser settes til 1999 nivå. Dette innebærer økning i avskrivningssatsene for saldogruppene c og d som omfatter bla. a. lastebiler og produksjonsmaskiner. Selv om dette ikke medfører at norske bedrifter vil ha like gode avskrivningsregler som bedrifter i våre naboland, vil dette likevel være en klar forbedring.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Disse medlemmer ser det som klart positivt at Regjeringen har foreslått forbedringer i forhold til hvilke grupper som faller inn under denne ordningen. Disse medlemmer viser imidlertid til at Hervik-utvalget sin innstilling, som Stortinget har sluttet seg til, ennå ikke er fulgt opp når det gjelder prosentsats. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må fremme forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, om å øke prosentsatsen.

Disse medlemmer ønsker også en forbedret opsjonsbeskatning der skattleggingen forskyves til det tidspunkt aksjene realiseres. Dette er bl.a. viktig for utvikling av kunnskapsbaserte bedrifter der det er nødvendig med et ekstra incitament ut over ordinær lønn. Opsjonsordninger kan derfor bidra til at bedriftens lønnskostnader holdes nede, dette er spesielt viktig i en oppstartsfase. Ved opsjonstildeling vil tilsatte tjene på at bedriften gjør suksess og øker overskuddene. Dette vil være en bedre ordning enn at lederne får "fallskjerm" når bedriften går dårlig.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må fremme forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, om å forbedre opsjonsbeskatningen.

Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som burde fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bunnfradraget for statlig formuesskatt fra 120 000 kroner i klasse 1 til 850 000 kroner og fra 150 000 kroner i klasse 2 til 880 000 kroner. Videre foreslår disse medlemmer at den statlige formuesskatten blir redusert fra 0,4 pst. til 0,3 pst. for beløp ut over bunnfradraget.

Det såkalte fisker og sjømannsfradraget har vært uendret på 70 000 kroner siden 1992. Ved å legge til grunn gjennomsnittlig årslønnsvekst siden 1992, og anslått lønnsvekst for 2001-2002, skulle fradraget vært ca. 110 000 kroner. Dette har åpenbart forverret de økonomiske vilkårene for norske sjøfolk, og trolig bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk enn vi ellers ville hatt.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått å øke fradraget til 80 000 kroner for budsjettet 2003, og forutsetter en ytterligere opptrapping ved neste års statsbudsjett.

Bortsett fra en økning fra 17 640 kroner til 18 360 kroner i statsbudsjettet 2002, har heller ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet 2003, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget.Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års mang­lende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til 25 000 kroner fra og med 2003.

Disse medlemmer ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Regjeringens forslag om å redusere ligningsverdien med 5 pst. er ikke nok. Disse medlemmer ønsker at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over tre år, og foreslår derfor en ytterligere reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2003.

Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i tilsvarende økt kjøpekraft for husholdningene og bedriftene.

Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. Disse medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges til grunn en generell og lik merverdiavgift. Fremskrittspartiet har ikke til hensikt å øke merverdiavgiften. En tilnærming til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner på varer og tjenester som i dag ilegges store særavgifter utover allmenn merverdiavgift.

Det er nødvendig å skille klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter. Selv om en reduksjon i skatte- og avgiftssatsene medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort sikt, er den langsiktige effekten i norsk økonomi motsatt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har en dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon og inntekt stimuleres, så utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget, og dermed vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter øke, selv om satsene er lavere. Disse medlemmer vil foreslå å redusere en rekke avgifter betydelig, og vil også gå imot å prisregulere andre avgifter.

Inntektsskatt - oversikt over satser og beløpsgrenser

Skattelette av personfradrag ift. Regjeringen: kl. 1: kr 2 352 / kl. 2 kr 4 704

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at følgende prinsipper ligger til grunn for partiets skatte- og avgiftspolitikk:

• 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og summen selger mottar, enten dette gjelder arbeidskraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kostnad fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det arbeidsgiveren faktisk må betale for henne inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Særlig gjelder dette arbeidstakere med lav lønn. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrueres slik at disse problemene gjøres minst mulig. Det handler om brede skattegrunnlag, men lave satser, fjerning av unntak som favoriserer enkeltgrupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i adferdskorrigerende skatter.

• 2. Skattesystemet må også brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. De som har best inntekt må yte mest i forhold til finansiering av fellesgodene. Men det finnes også andre grunner til dette. Forskning har vist at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra krone når man tjener 150 000 kroner føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner. Sjøl når vi ser bort fra rettferdighetsaspektet, finnes det altså gode grunner for å sikre en mer rettferdig inntektsfordeling.

• 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

For detaljene i skatte- og avgiftsopplegget viser disse medlemmer til sine merknader i de enkelte kapitlene i denne innstillingen. Her gir disse medlemmer en kortfattet beskrivelse av helheten i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 4,2 mrd. kroner i 2003. Budsjettvirkningen av dette i 2003 er 2,6 mrd. kroner.

Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt for de aller rikeste og høyere bunnfradrag, gir disse medlemmers inntektsskattopplegg en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til de med lav eller middels inntekt, mens de med høye inntekter må bære en større del av skattebyrden. Frikortgrensa økes kraftig.

Disse medlemmer viderefører linja med å knytte grensene for toppskatt til folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr økning av innslagspunktet for trinn 1 med ca. 5 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 reduseres kraftig. Merprovenyet dette gir, benyttes til å øke bunnfradragene.

For å bidra til en mer rettferdig fordeling av skattebyrden mellom inntekt fra kapitalinnsats og arbeidsinnsats, går disse medlemmer inn for å øke den alminnelige skattesatsen fra 28 til 28,5 pst. Dette medfører at verdien av rentefradraget øker. Deler av merprovenyet dette gir brukes til å fjerne særavgifter med fiskal begrunnelse - dokumentavgiften fjernes for alle under 30 år, samt at årsavgiften fjernes i store deler av landet, mens den reduseres for de øvrige.

Det er god grunn til å gjennomføre tiltak som bidrar til en bedre fordeling av kapitalinntekt og formue. Disse medlemmer understreker at aksjeutbytte er den inntektsform som er skeivest fordelt i befolkningen. Sjøl om skatt på aksjeutbytte har visse svakheter i forhold til effektiviteten i skattesystemet, blir dette mer enn oppveid av den svært treffsikre fordelingseffekten. Derfor foreslår disse medlemmer å gjeninnføre utbytteskatten.

Disse medlemmer foreslår også å oppheve skattemessige særordninger for rederiene.

Totaleffekten av dette skatteopplegget vil bli en kraftig forbedring av fordelingsprofilen, og en viss økning av den totale skattebelastningen. Fordelingseffekten for arbeidstakere av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg framgår av følgende tabell:

Fordelingseffekten for trygdede av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg framgår av følgende tabell:

• – Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6G for trinn 1, og på 10G for trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 mrd. kroner. Totalt blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt svakt, sjøl når man tar hensyn til at den alminnelige skattesatsen økes.

• – Skatt på aksjeutbytte gjeninnføres. Deler av provenyet brukes til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst.

• – Miljøavgifter som CO2-avgiften og el-avgiften økes markert. I tillegg innfører vi CO2-avgift for luftfarten. Inntektene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet.

• – Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 15 til 20 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for industrien i konkurranseutsatt sektor.

• – Økt skatt på sykdom gjennom økte egenandeler er Sosialistisk Venstreparti svært kritisk til.

• – Frikortgrensen økes fra 23 400 til 35 000 kroner.

• – Årsavgiften på personbiler i arbeidsgiversone 3-5 fjernes, og den settes til 1 200 kroner i sone 2 og 2 200 kroner i sone 1.

• – Flere unntak i skatteopplegget som gir særordninger for enkeltnæringer, fjernes. Dette dreier seg om rederibeskatningen, avskrivningssatsen for petroleumssektoren, rabatten på verdsettingen av aksjer og CO2-avgift for luftfarten. Sosialistisk Venstreparti reduserer rabatten på ligningsverdien av eiendom.

• – Sosialistisk Venstreparti går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå viktige samfunnsmål. Vi går i stedet inn for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner samt FoU- og innovasjonsvirksomhet i næringslivet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 har valgt å øke egenandelene for medisin og helsetjenester med i overkant av 1,4 mrd. kroner. Dette står i sterk kontrast til Regjeringens fattigdomspakke på 330 mill. kroner. Regjeringens generelle økning av egenandelene rammer hardest de som har de laveste inntektene. Samtidig velger Regjeringen å gi skattelettelser til de som har mest. Ser vi på Regjeringens samlede skatte- og avgiftslettelser for 2002 og 2003 så blir tallene veldig klare.

Dette medlem konstaterer at Regjeringens egne tall viser at for personer med en gjennomsnittlig inntekt på om lag 66 000 kroner, så er effekten av Regjeringens samlede skatte- og avgiftsopplegg en lettelse på 400 kroner. For personer med inntekt på om lag 500 000 kroner, så er lettelsene på om lag 6 000 kroner.

Tabell 1 Beregnede fordelingsvirkninger av vedtatt skatte- og avgiftsopplegg for 2002 målt i forhold til referansesystemet. Pr. person. Negative tall betyr redusert skatt og avgift/økt barnetrygd

1. Personene er rangert etter bruttoinntekt pr. forbruksenhet etter en renormalisert kvadratrotskala, jf. boks 5.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2. Alle personer er rangert i 10 like store inntektsklasser etter størrelsen på bruttoinntekt. I rangeringen er det blant annet også tatt hensyn til stordriftsfordeler ved å bo flere i en husholdning.

3. Eksklusive avgifter.

4. Inklusive endringer i barnetrygd og kontantstøtte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Dette medlem viser til at forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for statsbudsjettet for 2003 gir små utslag, men at de gir likevel lettelser til de som tjener mer enn 200 000 kroner, mens de som tjener mindre enn 200 000 kroner få skjerpelser.

Tabell 2 Beregnede fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter i 2003 målt ift. referansesystemet. Pr. person. Negative tall betyr redusert skatt og avgift/økt barnetrygd

1. Personer i denne tabellen er rangert etter bruttoinntekt pr. forbruksenhet etter en renormalisert kvadratrotskala, jf. boks 5.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2. Alle personer er rangert i 10 like store inntektsklasser etter størrelsen på bruttoinntekt. I rangeringen er det blant annet også tatt hensyn til stordriftsfordeler ved å bo flere i en husholdning.

3. Eksklusive avgifter.

4. Inklusive endringer i barnetrygd og kontantstøtte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil foreslå skatte- og avgiftsendringer i tråd med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets budsjett har en betydelig bedre fordelingsprofil enn Regjeringens opplegg, samtidig som skatte- og avgiftsprofilen bidrar til å forebygge bedre når det gjelder miljø og helse.

Dette medlem mener at skatte- og avgiftsnivået i Norge må sees i sammenheng med at vi har en stor andel av tjenesteproduksjonen som skjer i regi av den offentlige. Senterpartiet mener det er viktig å bygge videre på denne modellen for å sikre likeverdige tilbud innen helse, skole, omsorg, barnehage og samferdsel i hele landet, uavhengig av inntekt og bosted.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

• – Prosentsatsen i minstefradraget heves til 27,5 pst. som gir skattelette til alle mellom 100 000 kroner og 200 000 kroner.

• – Det innføres fradrag i skatten på 1 000 kroner for enpersonshusholdninger med inntekt under 180 000 kroner.

• – Med utgangspunkt i Senterpartiets opplegg for toppskatten fra i fjor oppjusteres trinn I i toppskatten tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst til 316 400 kroner i skatteklasse 1, og til 339 700 i skatteklasse 2.

• – Trinn II i toppskatten settes til 539 300 kroner i begge skatteklasser.

• – Grensen for frikort heves fra 23 400 kroner til 40 000 kroner.

• – Det innføres skatt på aksjeutbytte med 14 pst., men med et bunnfradrag på 10 000 kroner.

• – Fritaket for egenandel på blåresept for eldre og uføre opprettholdes.

• – Egenandelsordningen tak I beholdes uendret på 1 350 kroner.

• – Tak II i egenandelsordningen reduseres til 3 000 kroner.

• – Gravferdsstøtten beholdes.

• Særfradraget i skatten for større sykdomsutgifter beholdes og øvre utgiftsgrense innføres ikke.

• – Friinntekten for uføre beholdes på 1G, ikke 0,1G slik Regjeringen har foreslått.

• – Avgiften på tobakk økes med 440 mill. kroner.

• – Avgiften på alkoholholdige drikker økes med 300 mill. kroner.

• – Avgiften på sjokolade og sukkervarer økes med 100 mill. kroner.

• – Regjeringens forslag til endret ligningsverdi på boliger avvises.

• – Nedre grense i pendlerfradraget reduseres fra 9 200 kroner til 8 800 kroner.

• – Arbeidsgivers betaling av behandlingsutgifter til sykdom blir ikke fritatt for skatt og arbeidsgiveravgift.

Fordelingsvirkningen av dette er:

Tabellen viser endringer i skatt for alle personer som følge av endringer i skatt sammenlignet med Regjeringens forslag for 2003.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet bevilger i overkant av 3,7 mrd. kroner for å fremme økt verdiskaping i næringslivet. Senterpartiet tar et oppgjør med Regjeringens økonomiske politikk generelt, og næringsnøytraliteten i næringspolitikken spesielt. Vi ser at denne politikken fører til at det forsvinner mange arbeidsplasser i industrien. Senterpartiet ønsker i stedet en målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere til nyetableringer. Som en del av denne satsingen ønsker Senterpartiet å bruke skatte- og avgiftspolitikken.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

• – Næringsformue fritas for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

• – Fradraget for sjømenn og fiskere heves fra 70 000 kroner til 100 000 kroner.

• – Nyetablering av bedrifter skal ikke betale registreringsavgift til Brønnøysundregistrene.

• – Regjeringens forslag om å fjerne nettolønn for sjøfolk avvises.

• – Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsordningen for sjøfolk avvises.

• – Avskrivningssatsen for maskiner, redskap mv. heves fra 15 pst. til 20 pst.

Dette medlem vil understreke behovet for at skattesystemet stimulerer til langsiktig, privat og aktivt eierskap. Det er også behov for å redusere forskjellen i skatt på arbeid og kapital.

Dette medlem vil også vise til at samfunnet i dag taper store summer på skatteunndragelser og svart arbeid. Derfor foreslår dette medlem å styrke skatteetaten med 25 mill. kroner. Samtidig er det viktig at utformingen av et bedre regime for næringsbeskatning bidrar til å tette skattehull som utnyttes i strid med hensynene bak skattereglene.

Dette medlem viser til at Senterpartiets skatteopplegg innebærer en skattelette på 7 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt skatteopplegg for 2002. Dette er om lag 3,6 mrd. kroner mindre enn Regjeringens forslag for 2003.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid.

Dette medlem vil sette fokus på den typen boligskatt som er mest uforståelig for folk flest, nemlig den såkalte inntektsskatten på fordel av egen bolig. En bolig må nemlig holdes ved like og representerer derved utgifter for de fleste. Da blir det underlig å betale skatt på stipulerte inntekter ved å bo i eget hjem. Kystpartiet vil avvikle fordelsskatten og foreslår derfor for 2003 å heve bunnfradraget til 200 000 kroner. Partiet vil også redusere ligningstaksten.

Dette medlem vil stimulere folk til å eie sin egen bolig. Det gir trygghet for familien og trening i å forvalte verdier. For å gjøre det lettere å bli selveier foreslår Kystpartiet at man foretar lempninger av dokumentavgiften ved kjøp av bolig, se Kystpartiets forslag til endringsvedtak i Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Dette medlem vil vise til den store handelslekkasjen som skader norsk næringsliv. Det er merkelig at regjeringspartiene bare vil kutte i alkoholavgiftene og ikke vil senke avgiftene på et nødvendighetsgode som mat. Kystpartiet vil avvikle matmomsen og foreslår for 2003 at den senkes fra 12 til 6 pst. Det betyr en betydelig besparelse for norske forbrukere.

Dette medlem vil legge grunnlag for et sterkt og konkurransedyktig næringsliv samtidig som man sikrer full sysselsetting. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp. Videre heves sjømannsfradraget fra 70 000 til 100 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kystpartiet foreslår å opprettholde avskrivningsreglene på 1999-nivå, jf. endringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Det er dyrt å være enslig i Norge. Som et første skritt i retning av et mer rettferdig skattesystem vil dette medlem ha et eget fradrag for enehusholdninger.

Dette medlem mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene. Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene i inntekt og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.

Dette medlem viser til at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norske innenriksfart. På denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Kystpartiet ønsker å likestille de norske fartøyene med de utenlandske, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

Dette medlem viser for øvrig til fraksjonsmerknaden i kapittel 9.6 i Budsjett-innst S. I (2002-2003).

2..2 Utredninger på skatte- og avgiftsområdet

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I punkt 1.3 i proposisjonen (tilsvarende punkt 4.3 i meldingen) er omtalt Skatteutvalget, Rattsøutvalget og arbeidsgruppen som skal vurdere engangsavgiften.

Komiteens merknader

Skatte-utvalget

Komiteen mener det er nødvendig at store og omfattende endringer i skattesystemet bør behandles som egen melding i Stortinget, uavhengig av statsbudsjettet.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding basert på innstillingen fra Skauge-utvalget."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de ønsker at en utredning om vårt skattesystem også bør gjennomgå mulighetene for en større grad av grønn beskatning. Disse medlemmer vil fastholde at det er meningsløst å ha en gjennomgang av næringsbeskatning, uten at man vurderer hvordan grønne avgifter kan bidra til at næringslivet blir mer miljøbevisst, og derigjennom redusere andre fiskale skatter.

Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Bondevik II fjerner utbytteskatten, uten at et alternativt kapitalbeskatningssystem er på plass. Disse medlemmer er uenige i dette. Forskjellen i beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter er en av de store innebygde urettferdighetene i det norske skattesystemet. Tatt i betraktning at kapitalinntekt er langt skeivere fordelt enn arbeidsinntekt, regner disse medlemmer med at dette vil være et hovedfokus for den pågående utredningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til punkt 2.1.

Rattsøutvalget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter opp om Regjeringens arbeid med å endre merverdiavgiftsregelverket slik at det virker nøytralt for kommunenes beslutning om egenproduksjon eller eksternt kjøp av tjenester. Flertallet ser fram til at Rattsøutvalget skal levere sin innstilling.

Flertallet viser til at merverdiavgiftslovgivningen står i veien for effektiv konkurranse om oppdrag om levering av varer og tjenester til kommunene. Arbeidet med å endre merverdiavgiftsregelverket slik at det virker nøytralt for kommunenes beslutninger om egenproduksjon eller eksternt kjøp av tjenester er derfor svært viktig for å gjennomføre ønskelig og nødvendig effektivisering av vare- og tjenesteproduksjonen og bedre utnyttelse av offentlige bevilgninger.

Flertallet vil understreke viktigheten av at de nødvendige endringer i merverdiavgiftsregelverket kommer på plass så snart som mulig og senest ifm. statsbudsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet tar det som står i proposisjonen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) vedr. utvidelse av momskompensasjonsordningen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at desse medlemene gikk imot forslaget om å endre regelverket for meirverdiavgifter slik at det virkar nøytralt for kommunene sine avgjerder om eigenproduksjon eller eksternt kjøp av tenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil advare mot en ytterligere konkurranseutsetting av offentlig sektor, som er Regjeringens mål.

Disse medlemmer vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag kan få utilsiktede konsekvenser. Erfaringer fra konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud også må påregnes ekstrautgifter til dette, slik at merkostnadene med konkurranseutsetting synliggjøres. Disse medlemmer mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting som virkemiddel bør det gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting.

Arbeidsgruppe som skal vurdere engangsavgiften

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at en omlegging av bilavgiftssystemet er nødvendig for å sikre en raskere utskiftning av bilparken, og dermed en raskere overgang til mer miljøvennlige og sikre biler.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at en provenynøytral omlegging av systemet neppe kan oppnå en raskere utskiftningstakt, som samtidig skal tilfredsstille kravene til økt miljøvennlighet og økt sikkerhet. Problemet med bilavgiftene i Norge er ikke bare innretningen av dem, men størrelsen på dem. Innenfor en provenynøytral løsning vil favorisering av lette, miljøvennlige biler fordyre større, trafikksikre biler og vice versa.

Disse medlemmer vil derfor understreke at en omlegging av bilavgiftssystemet nødvendigvis også må innebære lavere engangsavgifter for å stimulere til en raskere utskiftning av bilparken.

2.3 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 1.1 i proposisjonen (tilsvarende tabell 4.1 i meldingen) viser anslagene på provenyvirkningene som følger av de foreslåtte regelendringene for 2003. Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2003 med tall for de to foregående år. Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2003, fordelt på kapittel og post.

Tabell 4.2 og 4.3 i meldingen gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 2002 og forslag til regler for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 1.4 i proposisjonen (tilsvarende tabell 4.5 i meldingen) gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.5 Skatteutgifter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003

I punkt 4.6 i meldingen omtales skatteutgifter nærmere.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det i tabell 4.5 i St.meld. nr. 1 (2002-2003) framgår at de samlede skattesubsidiene til boligeierne er på 30 mrd. kroner årlig. Regjeringspartiene har aktivt motvirket at et rettferdig takstsystem som ville sikre likebehandling av boligeiere, skulle komme på plass. OECD anbefaler høyere skatt på bolig og eiendom, og lavere skatt på arbeid. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at en regjering som er opptatt av å bedre økonomiens effektivitet, foreslår å øke subsidiene til denne gruppen gjennom reduserte ligningstakster på boliger. Disse medlemmer vil også vise til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke liker å sammenligne oss med. Disse medlemmer vil derfor oppheve disse med virkning fra inneværende år, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven § 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til punkt 2.1.