Vedlegg 2: Svar på spørsmål fra samferdselskomiteentil Fiskeridepartementet vedr. statsbudsjettet 2002
Den 10. september i år ble det framlagt en rapport som ble utarbeidet etter initiativ fra det amerikanske transportdepartement - den såkalte Volpe-rapporten. I denne rapporten advares det visstnok mot å basere seg på GPS som navigasjonssystem alene.
- Er departementet kjent med denne rapporten, og endrer den i så fall på noen av departementets vurderinger rundt framtida til Loran-C?
Svar:
Fiskeridepartementet er kjent med den såkalte Volpe-rapporten. I denne rapporten pekes det på et generelt behov for backup-system, og Loran-C nevnes som et mulig slikt system. I St.prp. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 står det om norsk deltakelse i NELS-avtalen utover første avtaleperiode at:
"Regjeringen har videre besluttet at norsk deltakelse i det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet ikke vil bli videreført etter den første avtaleperioden. Dette innebærer at det vil være drift ved de fire norske Loran-C stasjonene ut 2005. Bakgrunnen for beslutningen er at Loran-C i liten grad benyttes som navigasjonsveiledning. Beslutningen vil kunne revurderes dersom det oppstår en radikal endring i bruken av Loran-C systemet i god tid før 2004, da formell oppsigelse av avtalen må foreligge dette år."
Volpe-rapporten, som ble lagt fram 10. september 2001, gir i seg selv ikke grunnlag for endring i de nåværende norske vurderingene med hensyn til videreføring av Loran-C avtalen utover 2005. Den norske beslutningen om ikke å videreføre den norske deltakelsen utover første avtaleperiode bør derfor stå ved lag, i det minste inntil det er klarere hvorvidt USA, eventuelt også EU, velger Loran-C som et permanent backup-system.
- Endrer nye analyser rundt sikkerhet og sårbarhetsspørsmål etter angrepene på USA den 11. september på departementets vurderinger rundt Loran-C?
Svar:
Hendelsene 11. september har gjort det nødvendig å vurdere sikkerhetstiltak innen navigasjonssystemer nærmere. Når det gjelder Loran-C spesielt, som er et navigasjonssystem, vil vi dessuten måtte se på utviklingen i de andre medlemslandene i NELS-samarbeidet. Jeg vil minne om at Danmark har varslet at de trekker sin støtte til Loran-C stasjonen på Færøyene etter første periode, i Tyskland ser Regjeringen ikke lenger noe behov for et bakkebasert radionavigasjonssystem som Loran-C for å opprettholde nødvendig maritim sikkerhet, og Nederland har opplyst at landet vil trekke seg ut etter første avtaleperiode, men at de er villige til å revurdere dette hvis det skjer en radikal endring mht brukerinteresser, herunder fra EU.
Etter det vi har fått opplyst i det siste møtet i Loran-C Styringskomiteè (5.-6. november 2001) har verken hendelsene 11. september eller Volpe-rapporten endret disse synspunktene. Under nevnte komitémøte kom det også fram at det i den nye versjonen av den amerikanske navigasjonsplanen (Federal Radionavigation Plan) vil bli orientert om modernisering av Loran-C senderstasjoner, men at systemet fortsatt bare forutsettes brukt på kort sikt.
- Medfører det riktighet at Storbritannia offisielt har uttrykt at de ønsker fullverdig medlemskap i NELS, og at det i andre europeiske land (Italia, Østerrike og Tsjekkia) har oppstått fornyet interesse for Loran-C systemet?
Svar:
Under Styringskomitéens møte 5.-6. november 2001 opplyste observatøren fra Storbritannia at landet fortsatt mener at det er ønskelig med et bakkebasert backup-system til GNSS (Global Navigation Satellite System), og at landet fortsatt er interessert i å forhandle om deltakelse i NELS. Ønske om medlemskap avhenger av at minimum basis-Loran-C-systemet er fritt tilgjengelig i overskuelig framtid, samt av at det blir en bedret dekning i områdene vest for Storbritannia. Dette innebærer at det må bygges en stasjon i Irland. Storbritannia har imidlertid ikke uttalt noen forpliktende holdning til et mulig medlemskap til NELS-avtalen.
Observatøren fra Italia pekte også i samme møte på at det er viktig å finne et backup-system til GPS, som for eksempel Loran-C. Italia, hvor Kystvakten har to "sovende" Loran-C stasjoner, ser for seg muligheten til å gjenoppta sine Loran-C aktiviteter, men forut for dette må det framskaffes midler til så vel fornyelse av stasjonene som til drift. Heller ikke Italia uttalte noen forpliktende holdning til et mulig medlemskap til NELS-avtalen. Østerrikes observatør fremholder at det er politisk interesse for et system som Loran-C, uten at det foreligger noen offisiell erklæring. Med hensyn til Tsjekkia har Fiskeridepartementet ingen opplysninger som tilsier at det her er noen fornyet interesse for Loran-C systemet.
På bakgrunn av et norsk initiativ under siste komiteèmøte ble det besluttet at man nå skal utarbeide et spørreskjema om framtidig holdning til Loran-C, som skal sendes avtalepartene og observatørlandene til NELS-avtalen. Spørreskjemaet skal gi partene et felles bakgrunnsdokument for vurderingen av fremtiden for LORAN-C i Europa. Som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet vil regjeringen komme tilbake med nærmere informasjon om den videre utvikling i saken, herunder de enkelte medlemsland- og observatørlands holdninger til LORAN-C’s fremtid.
På siden 115 i Fiskeridepartementets budsjettforslag (St.prp. nr. 1 (2001-2002)) går det fram av tabellen at det legges opp til å bruke 35 mill. kr i statlige midler til farleder, mens rammene i Nasjonal transportplan og Kystverkets handlingsprogram opplyses å være 63,57 mill. kroner i følge samme tabell.
- Hva er årsaken til at departementet legger opp til en så lav rammeoppnåelse på farledssiden?
Svar:
Samarbeidsregjeringens totale budsjettforslaget for Kystverket for 2002 innebærer en oppfølging på 102% av planrammen i Nasjonal transportplan. Dette forslaget inkluderer en bevilgning til flytting av Kystdirektoratet til Ålesund på 35 mill. kr.
Budsjettforslaget totalt sett for havner og farleder er på 222,3 mill. kr. Dette er 17,7 mill. kr lavere enn rammene i Nasjonal transportplan. Budsjettforslaget innebærer en økning på budsjettet for fiskerihavner og en reduksjon på farleder i forhold til de gjennomsnittlige årlige rammer i Nasjonal transportplan. Årsaken til at nivået på farleder ligger under planrammen i Nasjonal transportplan skyldes at det innenfor den totale rammen for Kystverket har vært nødvendig å prioritere andre tiltak i 2002. Enkelte år vil det være grunnlag for justeringer på de noen områder ut fra foreliggende prosjekter og prioriteringer. For 2002 har det vært nødvendig å prioritere omorganisering av Kystverket, utbygging av fiskerihavner og tiltak for økt sjøsikkerhet i form av merking av hurtigbåtleder og utbygging av AIS for trafikkovervåking, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).
I Fiskeridepartementets budsjettforslag (St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å bruke 35 mill. kr på post 33 Farleder. Dette er en økning på 5 mill. i forhold til saldert budsjett for inneværende år. Av driftsmessige årsaker vil det være behov for å øke innsatsen på farleder med ytterligere 7 mill. kr med en tilsvarende reduksjon på fiskerihavner. Pr. i dag ligger derfor det reelle forslaget på 42 mill. kr. Slike omprioriteringer har departementet fullmakt til å foreta av hensynet til å oppnå en rasjonell utnyttelse av Kystverkets produksjonsapparat. Det vises i denne forbindelse til utrykt vedlegg til St.prp. nr. 1 for Fiskeridepartementet (2001-2002).
Det er min målsetting at de farledstiltak som er fremsatt i Nasjonal transportplan skal gjennomføres i løpet av planperioden. Det legges derfor opp til en økning i rammene for farleder for de kommende år.