3. KAP. 43 Stortingets ombudsmann for fovaltningen
Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.
Dokument nr. 4 (1999-2000) Ombudsmannens årsmelding for 2000 ble overlevert Stortinget 21. mars 2001. Kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelse blir mer og mer komplisert, tids- og ressurskrevende. Antall klagesaker holder seg stabilt på over 2 000 i året.
Det blir lagt vekt på systematiske og generelle undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis, og det er fortsatt et mål å øke antall systematiske undersøkelser.
Når det gjelder post 1 Driftsutgifter så dekker dette lønn, kontorutgifter, husleie og reiseutgifter mv.
Komiteen vil fremheve det viktige arbeidet Sivilombudsmannen utfører for den enkelte som klager på forvaltningsavgjørelser.
Komiteen vil også fremheve det nødvendige arbeidet Sivilombudsmannen gjør ved å gi Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet innsyn i praksisen til den utøvende myndighet, dvs. offentlig forvaltning med regjeringen i spissen. I dette bildet vil det være en forutsetning at Sivilombudsmannen som uavhengig organ for Stortinget har de ressurser som skal til for å kunne utføre sine oppgaver.
Komiteen ser positivt på at Sivilombudsmannen for 2002 vil legge mer vekt på generelle undersøkelser av saksbehandlingsrutinene i forvaltningen enn tidligere.
Arbeidet med det generelle arbeidet vil kunne gå utover behandlingen av enkeltsakene ved Sivilombudsmannens kontor. Komiteen vil understreke at enkeltsakene som blir behandlet av Sivilombudsmannen vil ha verdi utover den hjelpen den enkelte klager mottar, bl.a. vil enkeltsaker kunne danne basis for antakelser om mer generelle mangler i forvaltningen. Antall enkeltsaker må kunne reduseres, men komiteen vil likevel fremheve at arbeidet med de systematiske undersøkelsene ikke bør gå nevneverdig ut over behandlingen av enkeltsakene. Økningen i budsjettet til Sivilombudsmannen fra kr 24 300 000 i saldert budsjett for 2001 til kr 26 900 000 i det fremlagte budsjettforslaget burde gi rom for dette.
Mest mulig åpenhet i forvaltningen er nødvendig for innbyggernes demokratiske kontroll av staten, fylkeskommunene og kommunene. Et nødvendig virkemiddel for å oppnå dette er at offentlig virksomhet fullt ut overholder offentlighetslovens bestemmelser. Komiteen vil i den sammenheng fremheve Sivilombudsmannens senere engasjement og undersøkelser om bruken av offentlighetsloven, jf. undersøkelsene av praktiseringen av offentlighetsloven i Lillehammer og Trondheim kommune.
Komiteen henviser for øvrig til komiteens merknader til Sivilombudsmannens melding for året 2000 i Innst. S. nr. 279 (2000-2001).