Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringen Bondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 560 024 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

2.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres.

Disse medlemmer uttrykker tilfredshet over de økte rammene for Miljøverndepartementet, samt doblingen av miljøfondet til 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil også peke på økningen innenfor Olje- og energidepartementets område, der Regjeringen Bondevik II har foreslått 50 mill. kroner til CO2-frie gasskraftverk (en økning på 30 mill. kroner), energiøkonomisering og fornybare energikilder. Dette er en svært viktig og fremtidsrettet satsing.

Disse medlemmer vil også peke på den viktige miljøsatsingen som ligger i regjeringen Bondevik IIs foreslåtte økning på 65 mill. kroner til økt satsing på kollektivtransport.

Det økonomiske løftet regjeringen Bondevik II foreslår for kalking av vann og vassdrag samt økte bevilgninger til PCB-opprydning, er viktige tiltak for et styrket naturvern. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av økningen til de frivillige miljøorganisasjonene. Disse driver et viktig arbeid, og trenger et økonomisk løft for å kunne videreføre sin aktivitet.

Radioaktive utslipp er en miljøtrussel som må tas på alvor, og disse medlemmer er positive til at Regjeringen har bevilget 1,5 mill. kroner til radioaktiv overvåking.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndepartementet for 2002, og støtter forslaget.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Synnøve Konglevoll og Rolf Terje Klungland, har merket seg at regjeringen Stoltenberg forslår å øke Miljøverndepartementets budsjett med 9,3 pst. nominelt i forhold til saldert budsjett for 2001. Sammen med omprioriteringer og reduksjoner i driftsutgiftene gir det rom for å øke innsatsen på de mest prioriterte områdene. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at tiltak som er varslet i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, norsk klimapolitikk, biologisk mangfold og friluftsliv blir prioritert. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), men må konstatere at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har foreslått å bevilge 36,6 mill. kroner mindre over Miljøverndepartementets budsjett og vil uttrykke bekymring for at dette vil gå utover viktige områder i miljøvernarbeidet.

Å sikre alle tilgang til natur- og friluftsliv er etter disse medlemmers mening et svært viktig arbeid fremover. I mange områder er presset svært stort og vi får stadig nye eksempler på at områder gjøres mindre tilgjengelig for allmennheten. En økning i budsjettposten for statlig oppkjøp av friareal, slik regjeringen Stoltenberg la opp til, ville derfor ført til en helt nødvendig opptrapping i arbeidet for å sikre friareal. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II dessverre foreslo å kutte bevilgningene til dette formålet med 6,5 mill. kroner.

Norges utslippsforpliktelser i Kyoto-protokollen er en av de største miljøutfordringene vi har stått overfor. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk åpnes det for å innføre et kvotesystem før 2008, og at dette må vurderes i lys av den internasjonale utviklingen. Inntil et kvotesystem er innført legges det opp til at CO2-avgiften videreføres og kombineres med avtaler med den del av industrien som ikke er omfattet av CO2-avgiften, eller eventuell bruk av forurensningsloven. Dette sammen med andre nasjonale tiltak og økt forskningsinnsats på feltet, er etter disse medlemmers syn en fornuftig vei å gå i klimapolitikken. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at man raskt kommer i gang med tiltakene, og at utredningen av et nasjonalt kvotesystem fortsetter slik stortingsmeldingen om Norsk klimapolitikk legger opp til. Disse medlemmer mener det er positivt at det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett totalt er foreslått å bruke 35 mill. kroner til forskning på CO2-frie gasskraftverk, og at flertallet i Budsjett-innst. S. I finner rom for å bruke ytterligere 30 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer har merket seg den økte satsing regjeringen Stoltenberg legger opp til på biologisk mangfold og at det inkludert tilsagnsfullmakter legges opp til en økning på over 100 mill. kroner til dette formålet. Dette vil styrke overvåkningen og kartleggingen. Barskogplanen kan gjennomføres og nasjonalparkplanen vil raskere kunne følges opp.

Disse medlemmer er glad for at en rekke sentrale forutsetninger for å bidra til modernisering av nikkelverket i Petsjenga nå er på plass. Norges bidrag til moderniseringen er betydelig, og den vil få positive virkninger for miljøet i Finnmark og for befolkningen i Petsjenga.

Innenfor kulturminnevernarbeidet vil et bedre samarbeid mellom det offentlige og næringslivet føre til en økt satsing på dette området. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond, slik regjeringen Stoltenberg også varslet. For å vinne erfaring med samarbeid mellom det offentlige og private foreslo regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen Bondevik II foreslår å fjerne denne posten, som ville utløst midler fra private inntil kulturminnefondet er etablert. Slik ville vi fått en større innsats på kulturminneområdet totalt sett, enn det regjeringen Bondevik II legger opp til.

Flere forlis langs kysten har vist oss at det er nødvendig å øke sikkerheten og beredskapen langs kysten. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig med økte bevilgninger til dette formålet slik regjeringen Stoltenberg la opp til blant annet med økte bevilgninger på 20 mill. kroner til nye sjøkart.

Disse medlemmer har merket seg at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nå foreslår å redusere bevilgningene til Statens kartverk med til sammen 38 mill. kroner. Dette tilsvarer regjeringen Stoltenbergs forslag til økning til dette formålet. Over flere år har det vært et sterkt fokus på å fornye sjøkartene og gjøre disse elektroniske. Finansdepartementet har i brev til finanskomiteen opplyst at disse reduksjonene ikke skal ramme arbeidet med sjøkartene, men at arbeidet med digitale landkart forskyves i 3 år og at ny lov om eiendomsregistrering må forskyves i tid.

Disse medlemmer er enige i at arbeidet med sjøkartene ikke skal rammes, men er samtidig bekymret for at en kraftig reduksjon i bevilgningen til Statens kartverk vil føre til en betydelig svekkelse av kompetanseoppbyggingen i Statens kartverk og tap av kompetansearbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet har fått vedtatt en ramme som er 36,6 mill. kroner lavere enn det Arbeiderpartiet foreslo.

Disse medlemmer har likevel innenfor rammeområde 13 inngått avtale med regjeringspartiene om justeringer av enkelte poster. Disse medlemmer er tilfredse med at dette samarbeidet har ført til en styrking av bl.a. det lokale miljøarbeidet og lokal Agenda 21 og fryktdempende tiltak i forhold til rovdyr. Imidlertid har det ikke vært rom for nødvendige bevilgninger til bl.a. Statens Kartverk, oppkjøp av friarealer og ny budsjettpost til samarbeid mellom det offentlige og private innen kulturminnearbeidet.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser. I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.

For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som for eksempel jord, luft og vann.

Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake, og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensingsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.

Behovet for midler til kalking er langt større enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Disse medlemmer viser til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur.

Disse medlemmer mener at hovedmålsetting når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer mener at klimaspørsmålet gjør at konkrete miljøproblemer på andre felter blir oversett. Innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er det svært delte oppfatninger om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt aktivitet, gjennom CO2-utslipp, påvirker det globale klimaet.

Disse medlemmer viser til at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden, og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptisk til Regjeringens klimapolitikk.

Tabellen viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik,registrerer at trenden for tilstanden i det globale miljøet ikke er nevneverdig endret det siste året. Dette er heller ikke å forvente. Den politiske viljen til endring i miljøpolitikken er fraværende i Norge. Uten at denne viljen er tilstede er en endring i verdens miljøtilstand lite sannsynlig. Det kan synes som om store deler av det politiske miljøet er ute av stand til å se alvoret i denne situasjonen, og ta et aktivt politisk grep.

Disse medlemmer ser alvoret, og foreslåtte bevilgninger reflekterer dette. I hovedsak fokuserer disse medlemmer på følgende hovedområder: Biologisk mangfold, opprydding av gamle miljøsynder, miljøovervåking og miljøforskning og tilskudd til frivillige organisasjoner.

Det er helt avgjørende at miljøarbeid og politiske endringer på miljøområdet skjer med støtte i befolkningen, og det er derfor viktig å støtte miljøorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner som jobber med miljøvern. Det er også viktig at disse organisasjonene deltar i internasjonale fora for å hente kunnskap og inspirasjon, samt å spre kunnskap om situasjonen i Norge. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningene til miljøorganisasjoner og å utvide ordningen til å gjelde flere organisasjoner enn i dag.

Kravene til dokumentasjon og forbedret beslutningsgrunnlag øker både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det for disse medlemmer et viktig prinsipp at avgjørelser blir tatt på et best mulig kunnskapsmessig grunnlag.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke innsatsen til både miljøovervåking og miljøforskning.

Det er flere områder i budsjettet som berører biologisk mangfold. Dette gjelder for eksempel kalking av vassdrag, barskogvern, etablering av nasjonalparker, vilt og fisketiltak, og tiltak mot rovviltskader, for å nevne noe. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til disse områdene.

Det er videre uforståelig at Regjeringen går inn for å redusere bevilgningene til Lokal Agenda 21 fordi stimuleringsprogrammet skal avsluttes i år. Etter disse medlemmers mening er det nettopp når disse investeringene begynner å virke at det er viktig å opprettholde dem. Arbeid under Lokal Agenda 21, som lokale klimaplaner og kompetanseoppbygging i kommunene, er en viktig del av den nasjonale strategien om å redusere utslippene av drivhusgasser. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene til dette området.

Disse medlemmer er glad for at det foreslås økte midler til opprydding av gamle miljøsynder som PCB, men mener likevel at foreslåtte bevilgninger ikke er dekkende for problemets størrelse. Naturvernforbundet har tidligere dokumentert omfanget av dette problemet og behovet for økt innsats, og peker på at så mye som 147 mill. kroner burde bevilges til dette formålet for 2002. Behandlingen av Rikets Miljøtilstand (St.meld. nr. 24 (2000-2001)) ga støtte til en økt innsats på dette punktet, og til at flere enn ett pilotprosjekt skulle settes i gang. Disse medlemmer foreslår derfor en økt satsing på dette.

Disse medlemmer ser med en viss frustrasjon at Regjeringen møter sin egen manglende evne til å gjennomføre tiltak for å nå viktige miljømål med reduserte bevilgninger.

Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget og Jærvassdraget. Det har vært stor fokus på særlig det første av disse vassdragene i løpet av året, ettersom situasjonen er alvorlig nok til at over 60 000 mennesker kan miste sin ferskvannsforsyning. Det ble derfor flertall for et forslag om å bevilge penger til å følge opp dette problemet ved behandlingen av stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand. Etter disse medlemmers mening er de foreslåtte bevilgninger ikke tilstrekkelig store, og foreslår derfor økte midler til dette.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger S. Enger, legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette stiller krav til forvaltning av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Enkelte miljøskader vil være uopprettelige. Det må derfor legges vekt på naturens tålegrense og "føre var-prinsippet" i miljøpolitikken. Dette medlem ser klimautfordringene som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser, må det satses på en rekke virkemidler på tvers av sektorer og landegrenser.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å føre en aktiv og forståelig miljøpolitikk. Det innebærer for eksempel at statens utgifter må vris fra reparasjon til forebygging. Det er nødvendig at avgiftsregimet endres. Dersom slike såkalte miljøavgifter skal bli akseptert, må de målrettes på en slik måte at uønsket adferd faktisk endres, og miljøet ikke blir skadelidende.

Lokal forvaltning er et viktig prinsipp, men det må følges opp med mer enn fagre ord. Dette medlem mener det ofte er manglende samsvar mellom de oppgaver storsamfunnet pålegger kommunene og de midler som stilles til disposisjon. Dette medlem mener det er positivt at samarbeidsregjeringen vil styrke kap. 1426 post 30.

Det er viktig at de 8 kommunene som får merarbeid i forbindelse med forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark sikres midler som dekker disse kommunenes utgifter. For at også koordineringsorganet Dovrefjellrådet skal sikres midler til drift må post 30 øke beløpet med 800 000 kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik. Dette betyr en økning på 2,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag.

Det er bred enighet om at skadegjørende rovdyr - spesielt ulv - må tas ut. Det er dette medlems syn at bevilgningen som gis til statlige fellingslag må økes med 2 mill. kroner.

Det er også etter dette medlems oppfatning behov for en økning i midlene til kalking av vassdrag med 2 mill. kroner. En økning i bevilgningene til tiltak for bevaring av villaksen er også nødvendig for å følge opp Stortingets tidligere vedtak.

Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer mange steder i landet. To eksempler er Vannsjø- og Jærvassdraget. Det forventes at disse vassdragene prioriteres. Dette medlem vil vise til at 2002 er siste år det forventes midler til Aksjon Jærvassdraget.

Dette medlem mener bevilgningen må økes med 3,5 mill. kroner til Jærvassdraget og 10 mill. kroner til Vannsjø.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster innenfor vedtatt rammeområde 13.

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002), med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteen viser ellers til finansinnstillinga hvor rammeområde 13 er redusert med 33 mill. kroner, jf. Innst. S. I (2001-2002).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 515,131 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 313 pst. i forhold til 2001. Økningen skyldes i hovedsak at utgifter som tidligere ble budsjettert under post 1 på kapitlene 1401, 1422, 1442, 1463 og 1470 i 2002 er overført til kapittel 1400.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg en reduksjon på 5,790 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). For å gi rom for noen av omprioriteringene på Miljøverndepartementets budsjett foreslås driftsutgiftene redusert med i alt 5,0 mill. kroner, fordelt på kapitlene 1400, 1427, 1429, 1441, 1465 og 1471.

Komiteen har merket seg endringene innen bevilgningene til kap. 1400 Miljøverndepartementet, samt de foreslåtte reduksjonene fra regjeringen Bondevik II.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at EUs rammedirektiv for enhetlig vannforvaltning vil sette norsk forvaltning på store utfordringer. Flertallet vil med dette presisere behovet for en prosess med sikte på å sikre en enhetlig og kvalitativt god forvaltning av vannressursene i Norge i tråd med de rammer som direktivet setter. Med bakgrunn i at tiden for store vassdragsutbygginger nå er over, blir utfordringen å sikre en forvaltning av våre unike vannressurser med vekt på vann som næringsmiddel og som ressurs i forhold til biologisk mangfold.

Flertallet vil vise til det arbeid som både sentrumsregjeringen og regjeringen Stoltenberg har satt i gang for å sikre økt tilretteleggelse for kommunereformen. Et av disse tiltakene var å legge til rette for at Røyrvik kommune kunne bygge opp et sentralt hjorteviltregister. Dette vil både forenkle kommunenes arbeid med denne del av forvaltningen og samtidig skape ny virksomhet i en kommune i omstilling. Flertallet vil presisere nødvendigheten av at slike prosjekter videreføres og prioriteres fremover.

Flertallet viser til at et bredt flertall i Stortinget våren 2001 uttrykte støtte til forslaget om ytterligere ansvarsdelegering fra stat til kommune innenfor miljøpolitikken.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til budsjettforliket mellom partiene, og foreslår at som ledd i dette arbeidet styrkes post 60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen, med 2 mill. kroner til 5,2 mill. kroner.

For å styrke miljøkompetansen ute i kommunene ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å øke post 60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å øke post 60 med 2 mill. kroner, ut over regjeringen Bondevik IIs forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker at de frivillige miljøorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid med å styrke og opprettholde miljøinteressen i befolkningen. Flertallet vil understreke viktigheten av å prioritere "paraplyorganisasjoner" som bidrar til å koordinere innsatsen mellom det offentlige og det frivillige, og som jobber sentralt ifht. viktige miljøpolitiske utfordringer knyttet til friluftsliv og biologisk mangfold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil spesielt nevne organisasjoner som f.eks. SABIMA og FRIFO. Videre viser flertallet til Blekk­ulf som gjør en viktig innsats i forhold til barn og skole, og ber derfor om at disse blir vurdert innenfor den økte rammen.

Dette flertallet viser til kap. 1400 post 70 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner, som i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag er styrket med 2,5 mill. kroner. Dette flertallet vil peke på at de frivillige miljøorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid. Dette flertallet er glad for at disse nå får økte rammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at innsatsen til de frivillige miljøorganisasjonene er svært viktig i forhold til å skape økt bevissthet og engasjement rundt de miljøutfordringene verden står ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber om at Regjeringen i sin endelige fordeling av de friske midlene spesielt prioriteter SABIMA og FRIFO. Videre viser disse medlemmer til at Blekkulf i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for første gang er foreslått å få direkte tilskudd over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener Blekkulf gjør et svært viktig arbeid blant barn og i skole, og ber departementet innenfor den økte bevilgningen øke støtten til Blekkulf.

Disse medlemmer ønsker derfor å foreslå en økning på post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag på 7,5 mill. kroner. En slik økning vil gi rom for å inkludere Bellona i støtten, samt å øke støtten til FIVH, SABIMA og Blekkulf.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk støtte. Disse medlemmer viser til at frivillige miljøvernorganisasjoner med dagens ordning får svært ulikt kronebeløp pr. medlem, noe disse medlemmer synes er uheldig. Dersom frivillige organisasjoner skal motta offentlig støtte, bør det være medlemsstøtte pr. medlem og grunntilskudd slik at organisasjonene får støtte på like kriterier. Disse medlemmer ber Regjeringen utarbeide regelverk for en slik støtte og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak før neste budsjettbehandling, og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverk for økonomisk støtte til frivillige miljøvernorganisasjoner og fremme dette som egen sak før behandlingen av neste års budsjett."

Disse medlemmer vil videre påpeke at økonomien blant befolkningen og næringslivet generelt er god og at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. I tillegg er det anledning for alle typer miljøvernorganisasjoner til å søke støtte til konkrete prosjekter over andre poster.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å redusere driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner med 23,550 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Polarmiljøsenteret i Tromsø er bygget opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av miljøkompetanse, noe som kan danne grunnlag for utviklingen av et nasjonalt miljøsenter.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom partiene og foreslår å øke post 72 Miljøverntiltak i nordområdene med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Polarmiljøsenteret i Tromsø gjennom post 72 Miljøverntiltak i nordområdene er bygget opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av miljøkompetanse.

For å sikre utviklingen av et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, foreslår komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å øke denne posten med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å sikre et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, og foreslår derfor å øke bevilgningen på post 72 med 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tekstilavfall er en mulig ressurs. Flertallet viser til at FJ a/s Ultimat produserer miljøvennlig isolasjon basert på opprevne tekstilfibre, men i stor grad basert på import av tekstilfibre fra Tyskland. Flertallet mener staten bør vurdere å bidra til gjenvinning av tekstilavfall i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 8,21 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er mulig å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 22,252 mill. kroner. Innsparingen kan gjøres ved å redusere tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale området og til utredninger innenfor klima. Disse medlemmer vil også redusere informasjonsarbeid, samt kjøp av ulike tjenester.

Disse medlemmer viser til at formålet med post 75 Miljøvennlig byutvikling er å utvikle og stimulere til nye løsninger og ny teknologi som fremmer miljøvennlig byutvikling og byforvaltning. Etter disse medlemmers syn er det ikke behov for dette tiltaket fordi behovet bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over andre departementer, f.eks. samferdselsbudsjettet. Disse medlemmer foreslår derfor at post 75 reduseres med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at den norske pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt ikke har vært særlig vellykket med fokus på såkalte klimaendringer. Videre registrerer disse medlemmer at post 76 er økt og at disse midler skal gå til utredning av lokale klimahandlingsplaner som skal legge grunnlag for lokale tiltak, noe disse medlemmer er uenig i. Disse medlemmer reduserer post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak med 3,081 mill. kroner.

Lokal og nasjonal agenda 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i Innst. S. nr. 295 (2000-2001) om at

"Lokal Agenda 21 er et viktig redskap for å øke kunnskapen om miljøproblemene og den folkelige medvirkningen til en omlegging i mer bærekraftig retning. Gjennom Lokal Agenda 21 kan lokale myndigheter finne gode lokale løsninger i samspill med sine innbyggere. Flertallet mener det bør utarbeides en Nasjonal Agenda 21, som bør bygge videre på arbeidet med Lokal Agenda 21 i kommunene."

Flertallet viser for øvrig til det store engasjement og den dugnadsånd som ble anskueliggjort gjennom "Synergi 21" i Stavanger høsten 2001. Flertallet anerkjenner betydningen av det verdifulle arbeidet de frivillige organisasjonene gjør med å styrke og opprettholde miljøinteressen i lokalbefolkningen, også i forbindelse med innsatsen i forhold til Lokal Agenda 21.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av Lokal Agenda 21-arbeidet, og foreslår derfor i tråd med budsjettforliket å øke kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21, med 2 mill. kroner.

Som en følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår flertallet videre at post 75 Miljøvennlig byutvikling reduseres med 1 mill. kroner, og post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere bevilgningenepåpost 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21 med 16,425 mill. kroner. Dette gjøres blant annet ved at Lokal Agenda 21 opphører. Det viser seg at mange kommuner ikke har den store interessen og følger ikke opp denne satsningen.

Disse medlemmer har også tidligere vært meget skeptiske til Lokal Agenda 21.

I tillegg vil disse medlemmer ta til orde for en kritisk gjennomgang og effektivisering av de øvrige områdene under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve betydningen av en langt mer offensiv satsing på LA21 enn det flertallet går inn for, og ønsker en styrking av post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21 på 18,5 mill. kroner. Av disse øremerkes 10 mill. kroner til Stiftelsen idébanken, som et nasjonalt kompetansesenter på Lokal Agenda 21. Stiftelsen har som formål å fremme og formidle praktiske, lokale forsøk på å realisere bærekraftig utvikling, og har en sentral støttefunksjon i forhold til kommunenes LA21-arbeid. Disse medlemmer mener at det spesielt i lys av at Lokal Agenda 21 er signalisert som Norges "flaggskip" i forhold til FN-konferansen i Johannesburg høsten 2002, er nødvendig å styrke den økonomiske innsatsen i forhold til LA21.

Disse medlemmer ønsker også å øke post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak med 6 mill. kroner, noe som er spesielt viktig i lys av behovet for en sterkere innsats i arbeidet med lokale klimahandlingsplaner.

Disse medlemmer vil også peke på betydningen av lokale klimahandlingsplaner med tanke på at vi skal nå Kyoto-forpliktelsene.

Disse medlemmer foreslår å øke kapittel 1400 med i alt 43,790 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke post 73 med 2,5 mill. kroner for å opprettholde arbeidet med Lokal Agenda 21.

Dette medlem viser til brev til komiteen fra statsråd Brende datert 28. november 2001, vedrørende Nikkelprosjektet. Det framgår av svaret at det er usikkerhetsmomenter knyttet til framdriftsplan for Nikkelprosjektet. På denne bakgrunn mener dette medlem at det er forsvarlig å redusere post 78 med 22,150 mill. kroner. Samtidig forutsetter dette medlem at departementet kommer tilbake i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med en gjennomgang av prosjektet og forslag om nødvendige bevilgninger for at Norge skal kunne oppfylle sin del av avtalen.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 1,323 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er et nyopprettet kapittel. Post 2 Ymse inntekter er overført fra kap. 4470 post 2, og post 21 Oppdragsinntekter er overført fra kap. 4470 post 9.

Kap. 1410 Miljøvernforskning

Det foreslås bevilget 336,736 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 1,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen foreslås under post 21 Miljøovervåking og miljødata.

Komiteen merker seg at den økte bevilgningen til miljøvernforskning har skjedd innenfor viktige områder som miljøovervåkning og miljødata samt innen forskningsprogrammer.

Komiteen er opptatt av nødvendigheten av en miljøpolitikk som er solid tuftet på kunnskap om naturen og dens tilstand og tålegrenser.

Etter komiteens flertalls mening, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er det flere eksempler på at denne kunnskapen ikke er tilstrekkelig. Dette gjelder spesielt innenfor området biologisk mangfold, der vi jevnlig blir overrasket over informasjon om økologiske systemer som er kraftig redusert. Ikke minst gjelder dette marine systemer og samspillet mellom artene der.

Komiteen merker seg videre at regjeringen Bondevik II ønsker å styrke det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivt avfall langs norskekysten med spesiell fokus på Technetium-99 med 1,5 mill. kroner. Dette programmet vil bidra til å gi norske myndigheter nødvendig kunnskap og informasjon til arbeidet med å redusere utslippene av radioaktiv forurensing og til å beskytte helse, miljø og våre viktige maritime interesser. Programmet følger flere kilder til radioaktiv forurensning, herunder anleggene i Sellafield, Dounreay og La Hague, kilder i Russland samt norske utslipp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at et enstemmig Storting under behandlingen av St.prp. nr. 50 (2000-2001) vedtok å avvikle fiskeravgiften for sportfiske etter innenlandsfisk, og er tilfreds med at dette er fulgt opp i forslaget til budsjett for 2002.

Flertallet vil i den forbindelse understreke viktigheten av å opprettholde basistilskuddet til NINA, og foreslår derfor i tråd med budsjettforliket å øke post 50 med 1,2 mill. kroner.

Som en følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår videre flertallet post 51 Forskningsprogrammer redusert med 2,2 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til stortingsmeldingen om biologisk mangfold som nå ligger til behandling i Stortinget. Denne meldingen legger opp til en ny og mer kunnskapsbasert forvaltning av naturens mangfold i fremtiden. Viktige element for å lykkes med dette er etableringen av en nasjonal artsdatabank, samt kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Dette flertallet forutsetter at en innenfor rammen vil finne de nødvendige midler til arbeidet med å etablere en nasjonal artsdatabank, samt sikre en nødvendig samhandling mellom Miljøverndepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet i arbeidet med å sikre en nasjonal databank knyttet til kunnskap/samlinger som vitenskapsmuseene besitter, men som har vært lite tilgjengelig frem til i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre be Regjeringen legge til rette for at NINA i fremtiden, som de øvrige miljøforskningsinstituttene, sikres en basisbevilgning av ordinære statsmidler, og ikke innslag av midler fra det brukerfinansierte vilt- og fiskefondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at utgiftene knyttet til post 21 Miljøovervåking og miljødata i hovedsak består av kjøp av varer og tjenester fra forskningsinstitutter m.fl. som gjennomfører den praktiske innsamlingen og behandlingen av overvåkingsdata.Disse medlemmer vil gå inn for å redusere denne posten med 5,5 mill. kroner.

Disse medlemmer er positiv til styrkingen av det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivt avfall og vil skjerme dette mot kutt.

Disse medlemmer foreslår å redusere post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene med 7 mill. kroner, og mener at instituttene kan dekke dette inn med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse.

Disse medlemmer viser til at hovedvekten på post 51 Forskningsprogrammer m.m. er lagt på forsk­ning innen klimaendringer og på forskning og utredning på CO2-fri gasskraftteknologi. Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftspolitikken bør være moderat slik at næringslivet selv får muligheten til i stor grad å finansiere slik forskning. Disse medlemmer viser for øvrig til partiets energi- og klimapolitikk, og vil derfor redusere denne posten med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen forslår en styrt nedtrapping av stipendprogrammet. Dette synes disse medlemmer er gledelig, da disse medlemmer er imot enhver form for kjønnsdiskriminering, og har med den bakgrunn tidligere foreslått at ordningen skulle opphøre. Disse medlemmer vil derfor foreslå at ordningen avvikles, og reduserer post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere med 1,1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at økningen på post 60 har sammenheng med oppfølgingen av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold - sektoransvar og samordning. Etter disse medlemmers syn bør oppfølgingen kunne skje innenfor de tidligere gitte rammer, og vil derfor redusere post 60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bevilgningene til post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsk­ningsinstituttene med 7,151 mill. kroner, ved at bevilgningene under denne posten må ses i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene.

Disse medlemmer viser til at en vesentlig del av forurensingen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Etter disse medlemmers syn må Norge i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensing. Et mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Disse medlemmer mener det bør opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale domstolen i Haag, og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det i internasjonale fora arbeides for at det opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale domstol i Haag."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg økningen regjeringen Bondevik II har foreslått på kap. 1410 på 1,5 mill. kroner, men ønsker å øke dette kapitlet med ytterligere 19,5 mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 4,668 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 20,4 pst. i forhold til 2001. Årsaken til reduksjonen er at fiskeravgiften er foreslått fjernet fra og med 2002.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 68,345 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 17,3 pst. i forhold til 2001. Post 60 blir foreslått opphevet på grunn av inntektsbortfall som følge av fjerning av fiskeravgift. Post 65 foreslås opphevet fordi ansvaret er overført til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag, og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. O. nr. 80 (1999-2000) der Stortinget ba om at det innføres lokal og etterskuddsvis innkreving av fellingsavgifter for elg og hjort. Med utgangspunkt i dette vil disse medlemmer be om at den bebudede gjennomgang for villrein fører til at det legges til rette for en lokal/regional innkreving av fellingsavgiftene også for denne arten, og at løsningene legges frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Videre viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet til at det er viktig at departementet kommer tilbake med forslag til hvordan kommunene også i forhold til forvaltningen av innlandsfisk kan sikre seg et bedre finansielt grunnlag knyttet til den delen av innlandsfisket som ikke er sportsfiske, men som utøves med faststående redskap med stort næringspotensial.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere post 1 Driftsutgiftermed 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at det var enighet om at bortfallet av fiskeravgiften skulle kompenseres, slik at lokal og kommunal fiskeforvaltning ikke ble den skadelidende part. Dette er ikke fulgt opp. Det er også foretatt en reduksjon i refusjonen til NINAs basisbevilgning, noe som vil svekke forsk­ningsinnsatsen på dette viktige område.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker derfor bevilgningen på kap. 1425 med i alt 12 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å øke bevilgningen til post 70 Tilskudd til fiskeformål med 2,2 mill. kroner, og at disse midlene anvendes på tiltak for å følge opp Stortingets vedtak om å redde villaksen.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 68,345 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 17,3 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 85,952 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 11,7 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 5,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse midlene overføres fra kap. 1427 post 30.

Komiteen viser til at Statens naturforvaltningsråd er omtalt i Friluftslivmeldingen, St.meld. nr. 39 (2000-2001). Komiteen mener det er riktig å drøfte Statens naturforvaltningsråds rolle og framtid i forbindelse med behandlingen av friluftslivsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har med undring lagt merke til at departementet foreslår å legge ned Statens naturforvaltningsråd. Disse medlemmer viser til at Statens naturforvaltningsråd er omtalt i Friluftsmeldingen, St.meld. nr. 39 (2000-2001). Poenget med å legge opp til en drøfting i Friluftslivsmeldingen blir meningsløs når departementet allerede i statsbudsjettet foreslår å legge ned rådet. Disse medlemmer går derfor imot departementets forslag og vil i stedet mene at det er riktig å drøfte Statens naturforvaltningsråds rolle og framtid i forbindelse med behandlingen av Friluftslivsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert den gode profil som SNO har utviklet og som virker konfliktdempende både i forhold til roviltforvaltningen og forvaltning av verneområder. Det er viktig at SNO fremover kan utvide sitt lokale nærvær, og spesielt er tiden nå moden for at SNO også kan opptre tydeligere i kystsonen hvor en finner viktige naturvernområder og områder for et omfattende friluftsliv. Videre bør SNO øke innsatsen i forhold til bærekraftig forvaltning av villaks som en konsekvens av arbeidet med nasjonale laksefjorder. Som Stortinget har pekt på tidligere er det viktig at SNO gradvis kan sikre større oppsyns innsats på kulturminnefeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det synes naturlig at SNO starter å utvikle sin kompetanse innenfor kystoppsyn ved å etablere egne stillinger for dette i Namsos. Her vil en finne eksempler på alle de miljøverdier som et kystoppsyn må konsentrere seg om, samt relevante samarbeidspartnere som Statsskog og et politi med lang erfaring i naturoppsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket mellom partiene og foreslår at kap. 1426 post 30 reduseres med 1 mill. kroner.

Som en følge av budsjettforliket er videre post 31 Tiltak i naturvern og friluftsområder, redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil for øvrig påpeke at økningen på kap. 1426 fra regjeringen Bondevik II er en overføring fra kap. 1427 post 30 Erverv av friluftsområder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at det gjentatte ganger har vært fokusert på lokal forvaltning av disse områdene. Midler på post 30 Tiltak i nasjonalparker, må derfor i stor grad gå til å styrke denne satsinga på lokal forvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til St.meld. nr. 35 (1996-1997)og Innst. S. nr. 301 (1996-1997), der det henvises til Norges forpliktelser i henhold til Bern-konvensjonen og Stortingets tilslutning til målsettingen om levedyktige bestander av de fire store rovdyrene. For å ivareta dette hensynet valgte Stortinget en differensiert forvaltningsmodell ved bruk av kjerneområder. Hensikten var å gi næringsutøvere og lokalbefolkning større forutsigbarhet gjennom uttak av rovdyr utenfor kjerneområdene, og særlige tiltak for å avhjelpe rovdyrrelaterte problemer i kjerneområdene.

Flertallet ser nødvendigheten av effektive forebyggende tiltak overfor rovdyrskader. Flertallet vil komme tilbake til en helhetlig vurdering av rovdyrforvaltningen i den varslede stortingsmeldingen om rovdyr i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til behovet for nødvendig uttak av skadegjørende rovdyr.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til at det i dag er observert ulv også utenfor forvaltningssonen for ulv. Nødvendig uttak av disse dyrene er kostbart og det bør skje både effektivt og skånsomt.

Dette medlem viser til at den kraftige økningen av ulvebestanden de siste årene og det faktum at ulven har kommet nærmere mennesker enn tidligere, har ført til en ny situasjon med økt konfliktnivå.

Senterpartiet fremmet i vår et forslag om at Stortinget skulle behandle forvaltningsområde for ulv. Dette medlem viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre stemte imot dette forslaget. Dette medlem viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 111 (2001-2002), Innst. S. nr. 112 (2001-2002) og Innst. S. nr. 113 (2000-2001).

Dette medlem mener det er svært uheldig at stortingsflertallet hindret en behandling av forvaltningsområde for ulv. Forslaget om en konsekvensanalyse av forvaltningsområde for ulv ble dessverre også nedstemt. Når problemene nå er skjøvet fram til den nye stortingsmeldingen i 2003, bidrar det til at et ønske om forebygging erstattes av en "etter-snar-politikk" og reparasjon.

Dette medlem foreslår å øke post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, som skal gå til å dekke utgifter for de statlige fellingslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet og omlegging av rovdyrpolitikken, gjør det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 7,495 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at det ikke er nødvendig å styrke forvaltningen av nasjonalparker og andre verneområder, og vil derfor redusere post 30 Tiltak i nasjonalparkene med 2,991 mill. kroner.

Disse medlemmer ser ikke behovet for å øke post 31 for å gjennomføre tiltak for tilrettelegging for å sikre friluftsområder og for å styrke forvaltningen av naturvernområder. Derfor vil disse medlemmer redusere post 31 Tiltak i naturvern og friluftsområder med 3,971 mill. kroner.

Disse medlemmer ser ikke behovet for å øke post 32 for å sikre nye områder langs kysten, som oftest går utover privat grunn. Derfor vil disse medlemmer redusere post 32 Skjærgårdsparker mv. med 3,195 mill. kroner.

Disse medlemmer reduserer post 71 Bru til Tautra med 5 mill. kroner, og viser til at dette prosjektet har vært svært dårlig planlagt fra starten av, og at det burde vært tatt høyde for at det ville bli dårlig gjennomstrømning ved anleggelse av bru.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det er viktig at de 8 kommunene som får merarbeid i forbindelse med forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark, sikres midler som dekker disse kommunenes utgifter. For at også koordineringsorganet Dovrefjellrådet skal sikres midler til drift må post 30 økes med 800 000 kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik II. Dette betyr en økning på 2,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 0,106 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 48,5 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 456,863 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 8,5 pst. i forhold til 2001. Post 60 Kommunal naturforvaltning er foreslått nedlagt fordi midlene til Aksjon Vannmiljø er utbetalt.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg en reduksjon på 1,060 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder reduseres med 6,5 mill. kroner, og 5,0 mill. kroner av disse midlene overføres kap. 1426 postene 30, 31 og 32. Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål økes med 6,0 mill. kroner for å kunne videreføre aktiviteten omtrent som på dagens nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med de problemer som har vært knyttet til opprettelsen og drift av nasjonalparksenteret for Hardangervidda Nasjonalpark i Tinn kommune. Flertallet er også kjent med statens tidligere engasjement for å bidra til gjeldssanering for andre sentre.

Flertallet ber om at departementet medvirker til å finne en løsning på den akutte økonomiske situasjonen vedrørende Hardangervidda nasjonalparksenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i denne sammenheng også vise til at senteret sammen med NINA ønsker å utvikle en nasjonal utstilling om villrein, en av Norges ansvarsarter og en sentral begrunnelse for opprettelsen av Hardangervidda Nasjonalpark i sin tid. Disse medlemmer anser dette som et viktig element i utviklingen av senteret.

Videre anser disse medlemmer det som viktig at Statens naturoppsyns stillinger i Telemark med tilknytning til bl.a. Hardangervidda Nasjonalpark lokaliserer seg i dette senteret, jf. de forutsetninger som lå til grunn under Stortingets behandling av Lov om Statens naturoppsyn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke post 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra med 2 mill. kroner. Bakgrunnen er behovet for å sikre etablering og drift av ulike naturinformasjonssentre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevaring av biologisk mangfold er en av de største globale miljøutfordringene. I Norge er gjennomføring av barskogvernet en sentral utfordring. Flertallet viser til at satsingen på barskogvern ble trappet kraftig opp for inneværende års budsjett og er foreslått mer enn doblet av regjeringen Stoltenberg, og at dette er videreført av regjeringen Bondevik II, jf. post 33.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette er positivt, og understreker at de økte bevilgningene må gå til gjennomføring av barskogvern i tråd med Stortingets behandling, jf. St.meld. nr. 40 (1994-1995), slik at dette arbeidet ikke svekkes gjennom økte erstatninger til grunneierne.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at barskogvernet lenge har vært et område som ikke har vært prioritert av et flertall av partiene på Stortinget. Dette er beklagelig, og sett i forhold til våre naboland er Norge beklagelig langt bak. Den opptrappingen som nå foreslås er et nødvendig første skritt, og disse medlemmer regner med at barskogvern nå vil bli prioritert, slik at vi i løpet av noen år vil nærme oss det nivå vi finner i våre naboland.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det omfang Stortinget tidligere har vedtatt når det gjelder barskogvern vil bli ferdig gjennomført i 2002. Ytterligere vern bør først vurderes etter at Stortinget får seg forelagt resultatet av evalueringen. Den gjennomføres nå i et samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at Direktoratet for naturforvaltnings viktigste mål er å bevare biologisk mangfold og å verne og styrke allemannsretten.

Disse medlemmer mener at det er behov for å styrke allemannsretten, gjennom erverv av flere områder til bruk for naturopplevelser og friluftsliv.

Disse medlemmer er bekymret over en utvikling med stadig økende utbygging i 100-metersonen. Disse medlemmer viser til at staten har et økonomisk ansvar for å sikre særskilte friluftsområder av nasjonal og regional verdi som f.eks. skjærgårdsparker, samt viktige friluftsområder i byer og tettsteder. Disse medlemmer viser til at det har vært en økning i antallet kvalifiserte søknader fra kommunene til sikring av friluftsområder.

Disse medlemmer ønsker å komme tilbake til ytterligere tiltak i sammenheng med behandling av friluftslivsmeldingen og meldingen om biologisk mangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiunderstreker betydningen av arbeidet for å bevare biologisk mangfold. Disse medlemmer viser videre til at St.meld. nr. 42 (2001-2002) Biologisk mangfold. Sektor og samordning, som er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Disse medlemmenevil komme tilbake til dette i sammenheng med behandlingen av denne.

Disse medlemmer er opptatt av å bevare allemannsretten og viser for øvrig til komiteens behandling av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til dette i sammenheng med behandling av denne i vårsesjonen.

Komiteenviser til tidligere merknader for å hindre at fjellreven forsvinner fra den norske fjellnaturen, jf. Innst. S. nr. 250 (2000-2001) om rikets miljøtilstand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at bevaring av denne høyfjellsarten er et prioritert område i 2002, og ønsker å presisere viktigheten av dette og at det settes av nok midler til dette formålet.

Flertallet er kjent med at en rekke organisasjoner og institusjoner ønsker å bidra i dette arbeidet og at behovet er anslått til ca. 3 mill. kroner i 2002.

Flertallet antar at dette gir et godt utrykk for hva som må til av innsats for å sikre at bestanden av fjellrev kan styrkes.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom partiene for ramme 13, og støtter den foreslåtte bevilgning på 24,405 mill. kroner på post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsarealer.

Dette flertallet tar videre på alvor de signaler som kommer om frykt og redusert livskvalitet i rovdyrnære områder. I tråd med budsjettforliket foreslår derfor flertallet å øke bevilgningen på kap. 1427 post 73 Fryktdempende tiltak, med 2 mill. kroner.

Dette flertallet mener den foreslåtte økningen på post 73 med 2 mill. kroner i hovedsak bør gå til kommuner som er sterkest berørt i f.eks. Hedmark, Akershus og Østfold. Dette flertallet vil be departementet opprettholde en slik satsing frem til Stortinget har fått behandlet ny Stortingsmelding om rovdyr i tråd med forutsetningene lagt i behandlingen av de konkrete Dokument 8 - forslag våren 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Stortingets vedtak i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 hvor det ble avsatt 3 mill. kroner til "Lokalt forankrede fryktdempende tiltak mot rovdyr". De foreløpige tilbakemeldinger etter oppfølgingen av disse midlene viser at tiltakene virker i tråd med Stortingets hensikt, jf. også stortingets behandling av fire Dokument 8 - forslag våren 2001 om rovdyr.

Komiteen mener kalking er viktig for å bøte på skader som følge av sur nedbør. Komiteen viser til at tilskudd under post 70 også skal brukes til å kartlegge behov for nye tiltak og gi grunnlag for innsats som kan redusere behovet for kalking i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne forbindelse peke på at kalking muligens kan ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Flertallet ber derfor om at departementet foretar en gjennomgang av denne problemstillingen, herunder foretar en gjennomgang av ulike forskningsresultater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre understreke betydningen av at det bevilges midler til tiltak rettet for tilrettelegging av fiske for allmennheten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det ikke er forsvarlig å foreta store kutt i bevilgningene til kalking. I det minste ikke før den ønskede evaluering foreligger. Selv om regjeringen Bondevik II styrker innsatsen med 6 mill. kroner er det langt fram til dokumentert behov.

Disse medlemmer styrker derfor innsatsen. Det er også spesielt behov for å styrke innsatsen for villaksen. Det vises til at også Sem-erklæringen spesifikt lover økt innsats for villaksen, samt en styrking av arbeidet med det biologiske mangfoldet.

Disse medlemmer vil dessuten minne om Stortingets vedtak om å starte konkrete prosjekter for å redusere konfliktnivået mellom rovdyr og husdyrhold. Alle parter er tjent med at vi maksimerer innsatsen til forebygging, og slik minimerer behovet for erstatninger for rovviltskade.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelle innsparing- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 3,086 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at post 21 Spesielle driftsutgifter kan reduseres med 2,333 mill. kroner ved å redusere juridisk hjelp til kommunene vedr. strandsonekonflikter.

Disse medlemmer ønsker å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Private eiere er etter disse medlemmers syn de beste forvaltere av eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Når privat eiendom i helt spesielle tilfeller båndlegges, skal det gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen økonomiske tap, eller makeskifte mot nærliggende statlig eiendom. Disse medlemmer mener at post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan reduseres med 14,405 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre at post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan reduseres med 11,750 mill. kroner.

Disse medlemmer er meget skeptiske til å slutte seg til prinsippene om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder som virkemiddel for å bevare villaksen. Det vil medføre at store arealer båndlegges og dermed ikke kan brukes til oppdrett. Disse medlemmer viser til at det ikke finnes saklig grunnlag for å påstå at oppdrettsvirksomheten har hatt negativ innvirkning på villaksen. Det vises til at samtidig som oppdrettsvirksomheten de siste årene har økt sterk, har villaksen vært inne i en positiv utvikling totalt sett, men at i noen vassdrag er situasjonen for villaksen alvorlig. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 får villaksproblematikken samlet på egen post, slik at tiltakene blir mer oversiktlige og lettere å budsjettere, spesielt langsiktig.

Disse medlemmer registrerer at det nok en gang legges frem et budsjettforslag der bevilgningene til kalking gjøres til gjenstand for store og dramatiske kutt og blir en salderingspost for andre tiltak. Disse medlemmer viser til at om lag 2,3 mill. kroner innenfor kalkingsmidlene er øremerket tiltak for å tilrettelegge for allmennhetens fiske i kalkede vassdrag. I tillegg innebærer innføringen av momsreformen at om lag 5 mill. kroner av bevilgningene går tilbake til staten i form av moms.Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge, og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekter til eiere, og i form av rekreasjon for befolkningen. Målsettingen med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør. Konsekvensen av det framlagte budsjettforslaget vil være at kalkingsvirksomheten må trappes ned, og at vassdrag igjen vil bli rammet av forsuring og fisk vil dø. Disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å øke bevilgningene under post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 21,8 mill. kroner.

Disse medlemmer har liten tro på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk. Disse medlemmer viser blant annet til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområdene for rovvilt, og viser også til de nødvendige endringer slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller skaper truende situasjoner. Etter disse medlemmers syn bør uttak av rovdyr skje mest mulig hurtig og effektivt, slik at store tap unngås. Det er viktig å få tatt ut de kvoter som er satt, spesielt på gaupe og jerv. Disse medlemmer vil på den bakgrunn redusere bevilgningene på post 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskade og omstillingstiltak med 24,5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener primært at organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv ikke er et offentlig ansvar, og vil på den bakgrunn av­vikle bevilgningene under post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak og reduserer med 11,67 mill. kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at naturinformasjonssenter bør være selvfinansierende økonomisk, og vil derfor redusere tilskudd til dette formål på post 77 med 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker på sikt å avvikle bevilgningene til post 77 Tilskudd til naturinformasjonssenter og vil derfor påpeke at den foreslåtte reduksjonen må oppfattes som en nedtrapping for å nå målsettingen om en avvikling.

Etter disse medlemmers syn bør tilskuddsordningen under post 78 avvikles, og foreslår derfor å redusere post 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd med 5,3 mill. kroner.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette egen post på budsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse av gyro og andre tiltak for å styrke villaksstammene."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke viktigheten av at det fortsatt blir gitt støtte til kulturlandskapstiltak over dette budsjettet (tidligere post 76) for å ivareta arbeidet med det biologiske mangfoldet. Dette var en ordning som ble iverksatt i 1996, men som nå er foreslått avviklet. Disse medlemmer vil påpeke at det er et uheldig signal å fjerne denne posten i forkant av Stortingets behandling av meldingen om biologisk mangfold.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 11,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 5,2 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 209,510 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 4,7 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 4,610 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet foreslås fjernet, og bevilgningen overføres til post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Post 72 økes i tillegg med 5,0 mill. kroner.

Komiteen ser det som viktig at tilskotsordninga til vern og sikring av freda og bevaringsverdige bygningar og anlegg blir prioriterte og blir nytta til utvikling av større vedlikehalds- og restaureringsarbeid av kulturminne av nasjonal verdi. Komiteen ser positivt på at det blir lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og vidareføring av tradisjonell handverksteknikk og materialbruk.

Komiteen ser positivt på at Miljøverndepartementet og Kultur- og kyrkjedepartementet i fellesskap har valt ut 8 tekniske og industrielle kulturminne for spesiell oppfølging for å konsolidere drifta. Komiteen sluttar seg til at staten vidarefører ordninga med tilskot fram til dei 8 anlegga er istandsette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at som en følge av budsjettforliket mellom partiene er post 21 Spesielle driftsutgifter og post 72 Vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, redusert med henholdsvis 1 mill. kroner hver.

Flertallet understreker behovet for at påbegynte restaureringsprosjekt i regi av Riksantikvaren prioriteres med sikte på ferdigstillelse.

Flertallet er enig med Regjeringen i at Kulturminnefondet er en viktig del i arbeidet med å ta vare på kulturminner. Flertallet ber derfor regjeringen Bondevik II legge til rette for etableringen av et slikt fond.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II foreslår å overføre 10 mill. kroner til post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Disse medlemmer viser til at når det skal etableres et kulturminnefond, forsvinner poenget med en forsøksordning som var ment å virke en god stund før man gikk videre med et fond. Man vil med dette opplegget være langt mer sikker på at hver krone blir brukt effektivt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til nødvendigheten av at det innenfor kulturminnevernet legges til rette for ordninger som stimulerer til og sikrer en bedre samhandling mellom privat og offentlig sektor for å sikre viktige kulturminner utover det som er et rent statlig ansvar. Flertallet er derfor glad for at regjeringen Bondevik II varsler at den vil komme tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond, slik regjeringen Stoltenberg også varslet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal gruver som et viktig nasjonalt kulturminne. Dette flertallet viser dessuten til at det i budsjettforslaget legges opp til at en i 2002 nettopp vurderer andre viktige anlegg utover de som står på listen i dag. Dette flertallet vil vise til at både Folldal gruver og Kistefos-museet bør løftes inn på listen over teknisk- og industrielle kulturminner for spesiell oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at for å vinne erfaring med samarbeid mellom det offentlige og private foreslo regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener regjeringen Bondevik II sitt forslag om å fjerne denne tilskuddsordningen fører til at kulturminnevernet kommer svekket ut både økonomisk, men også i forhold til å bygge erfaring foran etableringen av et kulturminnefond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme sak om et kulturminnefond i tråd med Stortingets tidligere vedtak, slik at dette kan etableres og være operativt fra 1. januar 2003."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser imidlertid til at Stortinget har vedtatt en lavere ramme 13 enn Arbeiderpartiet foreslo, og at Arbeiderpartiet har inngått forlik med Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor denne rammen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg har lagt til grunn at Lyngheisenteret i Hordaland skal motta ytterligere 1 mill. kroner i tilskudd fra staten i 2002. Disse medlemmer viser til viktigheten av at dette tilsagnet følges opp og prioriteres som forutsatt innenfor de midler som Riksantikvaren disponerer til denne type formål.

Disse medlemmer viser videre til det arbeid som er satt igang med sikte på å lansere Vega som ett nytt "verdens arv område" (nytt objekt på World Heritage List). Disse medlemmer anser dette som et svært viktig arbeid, både for å sikre dette unike området som en av de globale kulturarver, men også for gjennom et slikt arbeid å legge til rette for en bærekraftig bruk av dette spesielle natur- og kulturområdet. Et arbeid som dette vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter i arbeidet med å sikre de verdier som ligger i området av både internasjonal, nasjonal og lokal verdi. Disse medlemmer forutsetter at dette arbeidet sikres gjennom statlige tilskudd i 2002 i tråd med den prosjektløsningen som er lagt til grunn for arbeidet.

Disse medlemmer vil peke på de mange uløste oppgaver innenfor fartøyvernet. Fartøyvern er et område der det er et stort frivillig engasjement, og disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp om dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er svært mange viktige prosjekter for vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner. Ikke minst gjelder dette fartøyer. Flere av fartøyvernprosjektene sliter økonomisk og trenger økt offentlig støtte. Disse medlemmer er også opptatt av å sikre at håndverks- og dokumentasjonkompetansen bevares og utvikles ved fartøyvernsentrene.

Disse medlemmer støtter regjeringen Bondevik IIs forslag om å styrke post 72 med 15 mill. kroner, men ønsker å opprettholde en bevilgning på 5 mill. kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 1,933 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at post 21 Spesielle driftsutgifter skal dekke utgifter til tiltak for gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern.

Disse medlemmer har merket seg at post 21 er økt med 10,129 mill. kroner i forhold til budsjett for 2001. Disse medlemmer vil foreslå å redusere denne posten med 12,150 mill. kroner ved at det legges strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak når det gjelder de ovennevnte formål.

Skatte- og avgiftssystemet må stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. Eier skal ikke betale skatter og avgifter for restaurering og vedlikehold av fredede og verneverdige objekter.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 72 Vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 15,684 mill. kroner, og viser for øvrig til merknadene under post 1 og post 21.

Disse medlemmer ønsker imidlertid spesielt å skjerme fartøyvern. Det gjøres en særlig innsats for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Det er viktig å understøtte dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke viktigheten av at kulturminnet Steinvikholm blir vedlikeholdt, uavhengig av om operadriften opprettholdes eller ikke. Steinvikholm er senmiddelalderens viktigste kulturminne i Norge. Borgen er en av Norges fire riksborger, reist av erkebiskop Olav Engelbrektsson 1524-1527, og er den første borgen som ble bygget i Norden for kanonforsvar. Ingen andre har beholdt så mye av sin opprinnelige form. Disse medlemmer vil be om at det innarbeides et grunnbeløp til vedlikehold av Steinvikholm i revidert budsjett, med tanke på en langsiktig støtte til dette i minimum fem år.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at det er et betydelig antall gode prosjekter og virksomheter som trenger økonomisk støtte. Fordelingen av de tilgjengelige midler bør vurderes etter en grundig gjennomgang.

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 3,878 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 18,1 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 609,106 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 5,2 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 7,085 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 39 Opprydningstiltak foreslås økt med 5,0 mill. kroner for å styrke arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter.

Komiteen ser positivt på at innsatsen i opprydningen av PCB styrkes, så vel når det gjelder opprydning på havbunnen, som for å unngå at mengden nye PCB-problemer øker på deponiene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser på dette som en god start og regner med at Regjeringen følger opp og øker innsatsen i kommende budsjetter.

Komiteen er enig med Regjeringen i at det er behov for å rydde opp i gamle skipsvrak langs kysten, og vil vise til at det også er behov for en styrking av midlene til opprydning av gamle skipsvrak langs norskekysten.

Komiteen ber Regjeringen legge til rette for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber videre Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med revidert budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, regner med at SFT er tiltenkt en rolle i forbindelse med klimameldinga og derved med innføringen og etableringen av et nasjonalt kvote­system, samt økt behov for informasjon og overvåkning av dette systemet.

Flertallet vil presisere viktigheten av at staten kan bidra aktivt i arbeidet med lokale klimaplaner. På sikt vil det være nødvendig med holdnings- og adferdsendringer i forhold til hvordan vi lokalt og regionalt skal kunne planlegge med sikte på mindre utslipp av klimagasser. Dette er en av flere viktige tiltak som løftes frem i Klimameldingen. Statens forurensningstilsyn står sentralt i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at staten gir tilskudd til kostnader til renseanlegg for å oppfylle Norges forpliktelser til nitrogenfjerning etter Nordsjø-avtalen. Disse medlemmer mener at det statlige tilskuddet må utmåles på en slik måte at det bygger på de reelle kostnadene ved tiltaket i den utstrekning det er forespeilet, f.eks. må også byggelånsrenter regnes som en kostnad, da disse ofte er betydelige.

Med utgangspunkt i Regjeringens tydelige og uttrykte positive holdning til oppfølging av Kyoto-protokollen, mener komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at SFT i forkant burde styrkes driftsmessing for å kunne foreta en forsvarlig oppfølging av vår kommende klimapolitikk. En eventuell oppfølging i revidert budsjett vil forsinke prosessen med å følge opp klimapolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har lagt opp til å øke tilskuddene til helhetlig vannforvaltning til 3 mill. kroner, og at disse midlene er ment for de konkrete prosjektene i Jærvassdraget og Vannsjø i Østfold.

Som en følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår flertallet post 39 Opprydningstiltak redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at tilskuddene til helhetlig vannforsyning er budsjettert for lavt. Så vel Jærvassdragene, som problemene knyttet f.eks. til Vannsjø i Østfold, krever økte bevilgninger. Når det gjelder Vannsjø pekte en samlet komité senest under behandlingen av revidert budsjett for 2001 på behovet for økt innsats. Disse medlemmer foreslår derfor å øke post 64 Aksjon Jærvassdrag med 3,5 mill. kroner og post 65 Aksjon Vannsjø med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 9,453 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å heve vrakpanten for bilvrak fra 1 500 kroner til 3 000 kroner, og har som målsetting de neste årene å få vrakpanten til 6 000 kroner pr. vrak. Dette for å få en raskere utskifting av den norske bilparken, som vil medføre nye og sikrere biler som også forurenser mindre. Disse medlemmer vil derfor foreslå at post 75 økes med 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil uttrykke bekymring for at SFT ikke har fått noen styrking av driftsbudsjettene på flere år, og at det fra regjeringen Bondevik II foreslås å kutte bortimot 1 mill. kroner. Disse medlemmer frykter at denne nedgangen i driftsmidler kan føre til at SFTs kontroll og tilsynsfunksjoner svekkes. Erfaringer fra andre land, bl.a. Sverige, viser at tilsvarende kutt fører til at tilsynet forsøkes målrettet ut fra hvordan bedriftene er sertifisert. Dette viser seg imidlertid langt fra å være tilfredsstillende. Sertifiserte bedrifter har da en tendens til å svekke sine kontrollrutiner, noe som ofte fører til økte forurensingsproblemer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er også opptatt av at SFT sikres ressurser og kompetanse for å følge opp de ulike EU-direktiv som knyttes til miljøområdet, så som kjemikalier og rammedirektiv for vann. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke driftsmidlene til SFT.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 55,691 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 3,4 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensing

Det foreslås bevilget 57,218 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 36,5 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1444 Produktregisteret

Det administrative ansvaret for Produktregisteret, og derfor kapitlet, er foreslått overført fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Miljøverndepartementet. Det foreslås bevilget 12,213 mill. kroner på dette kapitlet for 2002.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 376,220 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 11,3 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg en reduksjon på 5,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg reduksjonen på Statens kartverk på 33 mill. kroner, jf. Budsjett.innst. S. nr. 1 (2001-2002), og at denne reduksjonen er forutsatt ikke å påvirke sjøkartvirksomheten. Disse medlemmer forstår at situasjonen for Statens kartverk vil bli drøftet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedoppgaven for Statens kartverk er å bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infrastruktur og legge til rette for enkel og effektiv tilgang til kart og karttjenester. Det må være et mål at kartverket må ligge i forkant av den fornying som skjer i offentlig sektor. Dette vil kreve omstillinger i kartverkets organisasjon og omfattende arbeid med tilrettelegging av digitale data som er tilpasset den stadig raskere teknologiske utviklinga. Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen melding om kart og geodata.

Flertallet er bekymret for at et samlet kutt i bevilgning til Statens kartverk på 38 millioner kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag vil føre til vesentlige utsettelser i digitalisering av kartgrunnlaget nasjonalt, en betydelig svekkelse av kompetanseoppbyggingen i Statens Kartverk og tap av kompetansearbeidsplasser, særlig på hovedkontoret på Hønefoss.

Flertallet vil med bakgrunn i det store kuttet i bevilgningen til Statens kartverk be om en gjennomgang av situasjonen i Statens kartverk i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finansinnstillingen foreslår å redusere bevilgningene til kartverket med til sammen 38 mill. kroner. Dette tilsvarer regjeringen Stoltenbergs forslag til økning til dette formålet. Over flere år har det vært et sterkt fokus på å fornye sjøkartene og å gjøre disse elektroniske. Finansdepartementet har i brev til finanskomiteen opplyst at disse reduksjonene ikke skal ramme arbeidet med sjøkartene, men at arbeidet med digitale landkart forskyves i 3 år, og at ny lov om eiendomsregistrering må forskyves i tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser imidlertid til at Stortinget har vedtatt en lavere ramme 13 enn Arbeiderpartiet foreslo, og at Arbeiderpartiet har inngått budsjettforlik med Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor denne rammen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at konkurranseutsatt virksomhet ble skilt ut i egen divisjon fra 2001. Det ville være uansvarlig etter så kort tid å foreta nye endringer i selskapsstrukturen før denne ordningen har virket noen år. Da kan det være grunnlag for en objektiv evaluering, og eventuell ny omorganisering. Disse medlemmer ber om at Regjeringen legger opp til en slik evaluering senest i budsjettforslaget for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som i en del tilfeller opptrer i konkurranse med private firmaer. Disse medlemmer synes dagens organisering er uryddig idet private aktører møter Statens kartverk både som kunde og som konkurrent.

Disse medlemmer viser til at et annet vesentlig hinder for utvikling av ny virksomhet er prisen på digitale datasett. Kartverket opprettholder en monopolpris som gjør det umulig å lage produkter og tjenester med utgangspunkt i nasjonale datasett. Disse medlemmer mener at prisen er satt kunstig høyt for at andre statsetater, samt E-verk og teleselskaper skal se seg tjent med å delta i et offentlig "spleiselag" (Geovekst) for å finansiere ny kartlegging og oppdatering av gamle kart. Disse medlemmer viser til at denne offentlige finansieringsmodellen dermed fører til at privat sektor ikke får mulighet til å bruke nasjonale kartdata til å lage nye produkter og tjenester.

For å oppnå like konkurransevilkår og unngå uheldige habilitetskonflikter mener disse medlemmer at den forretningsmessige delen av Kartverkets virksomhet omdannes til aksjeselskap og selges. Disse medlemmer mener at konkurransen må foregå på like vilkår og ber departementet legge til rette for det.

Disse medlemmer viser til tidligere forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001) om utskilling og gradvis salg av Kartverkets forretningsmessige virksomhet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omdanne Statens kartverks forretningsmessige virksomhet til aksjeselskap og selges."

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2465 Statens kartverk

Det foreslås 9,896 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 17,5 pst. i forhold til 2001.

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90)

Det foreslås bevilget 1,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er det samme som for 2001.

I alt foreslås det bevilget 46,000 mill. kroner for 2002 under kap. 2422. Post 90 Statens miljøfond, lån, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det foreslås 6,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 30 pst. i forhold til 2001.