4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 436 320 000. Dette er det samme som framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3-4 (2001-2002).

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjett for fiskerisektoren, og til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Disse medlemmer mener at en for stor andel av norske havprodukter selges ubearbeidet. Økt videreforedling av sjømat vil gi grunnlag for lønnsom fiskeindustri og arbeidsplasser langs hele kysten. For å få til dette er det nødvendig å øke satsingen på produktutvikling. Et tett samarbeid mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøer og offentlige aktører er etter disse medlemmers oppfatning viktig.

Disse medlemmer vil peke på at mulighetene for vekst i havproduksjonen er stor. Tilgangen til råvarer og høy kompetanse på havbruk gir oss fortrinn, men skal Norge fortsatt være ledende på dette feltet, må kunnskapen utvikles videre. Det er derfor nødvendig med en sterk satsning på forskning og utvikling innenfor havbruksnæringen.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg baserer sitt forslag til budsjett for fiskerisektoren på at nyskaping, vekst og konkurranseevne basert på marine ressurser forutsetter en betydelig FoU-innsats. Regjeringen Stoltenberg foreslår derfor å øke bevilgningen til marin forskning og utvikling med til sammen 422 mill. kroner i 2002, som er en økning på hele 61,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Av dette utgjør byggingen av et nytt forskningsfartøy 307 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg vil blant annet styrke og videreutvikle de sentrale marine forskningsmiljøer i Bergen og Tromsø.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslår å kutte hele bevilgningen på 30 mill. kroner til næringsutvikling i marin sektor. Dette kommer i tillegg til de øvrige kuttene i SNDs virksomhet, som fiskeri- og havbruksnæringen i stor grad benytter seg av. Disse medlemmer mener at dette vil svekke mulighetene for nødvendig utvikling og fornyelse, som skal legge grunnlaget for at fiskeri- og havbruksnæringen kan være konkurransedyktig også i framtiden.

Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i utgangspunktet hadde forslag om større ramme enn det som endelig ble vedtatt, og at den vedtatte ramme vil redusere mulighetene til å føre en offensiv politikk på området.

4.4.2 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at ressurskontroll og innsats for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri og havbruk preger Regjeringens budsjettforslag. Regjeringen legger vekt på å utvikle torsk som kommersiell oppdrettsfisk og satser på utbygging av havbruksforvaltningen og trygg sjømat. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget samlet for Fiskeridepartementet for 2002 har en utgiftsramme på 2 579,26 mill. kroner, pluss Fiskeriavtalen, 90 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett for 2001 er det en økning på 418,66 mill. kroner, eller 18,4 pst. korrigert for fiskeriavtalen. Sammenlignet med forrige regjerings forslag til budsjett for 2002 er det imidlertid en reduksjon på 80 mill. kroner. Men i tillegg er det lagt inn en flyttebevilgning til Kystdirektoratet på 35 mill. kroner. For å dekke inn Regjeringens forslag til bl.a. skatte- og avgiftslettelser har det vært nødvendig med noen innstramminger i budsjettet. Alle må bidra for å oppnå lettelser i skatter og avgifter. Det påpekes at det spesielle for fiskerinæringen er at forslaget om fiske­fôravgift faller bort. Disse medlemmer påpeker at sammenlignet med saldert budsjett for 2001 styrkes forvaltningen med en realøkning på 31 mill. kroner til Fiskeridirektoratet. Denne summen skal dekke økt ressurskontroll og styrket havbruksforvaltning, inklusiv trygg sjømat. Disse medlemmer understreker at veksten i havbruksnæringen krever en tilpasset og effektiv forvaltning. At norsk sjømat både er trygg, og oppleves av forbrukerne som trygg, vil bli stadig viktigere i markedssammenheng. Også Ernæringsinstituttet får økt bevilgning til trygg sjømat på 6,5 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at forskningen totalt får en nominell økning på 392 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2001. Av dette går 307 mill. kroner til nytt havforskningsfartøy ved Havforskningsinstituttet. Muligheten til effektive FoU-prosjekt er en forutsetning for en fortsatt konkurransedyktig norsk fiskerinæring. Havforskningsinstituttets driftsbevilgning økes med 33 mill. kroner. En vesentlig del av dette skal gå til havbruksforskning, vitenskapelig utstyr og ressursforskning. Tilskuddet til Fiskeriforskning i Tromsø øker med 23,5 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner skal gå til satsingen på torsk som oppdrettsfisk og 3 mill. kroner til forskning og utvikling innen marked og fiskeindustri. Minimum 10 mill. kroner av Norges forskningsråds bevilgning øremerkes torsk.

Disse medlemmer påpeker at for å styrke sjøsikkerheten foreslås det over Fiskeridepartementets budsjett 10 mill. kroner for å starte etableringen av Automatisk identifikasjonssystem (AIS) for handelsflåten og 5 mill. kroner i økt satsing på merking av hurtigbåtleder.

Disse medlemmer understreker at utnytting og foredling av naturressurser er grunnlaget for en stor del av norsk næringsliv, og er det viktigste bidraget til sysselsetting og bosetting i distriktene.

Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring, og er derfor svært avhengig av konkurransedyktige betingelser. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens skatte- og avgiftskutt, som vil gi en konkurranseutsatt næring, som fiskeri, betydelig bedre rammevilkår. En ansvarlig økonomisk politikk, med lav pris- og kostnadsvekst, er det mest effektive virkemiddelet for å oppnå økt konkurransekraft for næringen.

Disse medlemmer mener at det er helt vesentlig for fiskerinæringen å ha god tilgang til det internasjonale eksportmarkedet for å få solgt sine produkter. Det er derfor viktig at Regjeringen prioriterer økt frihandel med fiskeprodukter i de kommende WTO-forhandlingene. Det må særlig legges vekt på å innskrenke mulighetene til å ta i bruk anti-dumpingbestemmelsene og redusere ikke-tariffære handelshindringer til et minimum.

Disse medlemmer mener at oppdrett av nye marine arter og nye produksjonsformer er eksempler på de store uutnyttede mulighetene som finnes i havbruksnæringen.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuft beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Høyre og Kristelig Folkeparti arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener budsjettforslaget fra Regjeringen legger til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk som vil bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Disse medlemmer mener budsjettet styrker havbruksnæringens betydning for distriktene og legger til rette for fortsatt vekst.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at den maritime sektoren relativt sett vil ha større betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m.

Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer har som målsetting å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig.

Disse medlemmer mener dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring fri for subsidier er fortsatt avhengig av subsidier grunnet offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer mener et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen behandler ressursene så effektivt som mulig.

Sjøpattedyr

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av denne ressursen. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Havbruk/oppdrett

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Videre mener Fremskrittspartiet at fôrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Fremskrittspartiet mener videre at det må legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Fremskrittspartiet ser at en økt teknologiutvikling på sikt vil gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

4.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Fiskeri- og havbruksnæringa står samtidig overfor ei rekkje utfordringar. Konfliktar knytt til arealbruk, miljø og rekruttering er nokre slike. Desse medlemene legg vekt på at ressursane våre må forvaltast ut frå omsyn til berekraft om framtidige generasjonar skal få glede av dei.

Desse medlemene meiner havbruksnæringa i større grad må ta omsyn til miljøet for å trygge arbeidsplassane. Ut frå dette er det for desse medlemene riktig å prioritere miljørelatert forsking i næringsretta FoU-arbeid.

Desse medlemene vil peike på at fiskerinæringa er grunnlaget for busetjing langs kysten. Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til berekraft, vil fiskeri også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene ønskjer å uttrykkje uro over tendensen til overbeskatning av viktige fiskeressursar som ein har sett dei siste åra. Desse medlemene meiner den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske. Dette er viktig av omsyn til ressursforvaltninga, men òg i forhold til busetjing og verdiskaping på land. Busetjinga i distrikta er i stor grad avhengig av næringsutviklinga.

Ut frå desse forholda er det for desse medlemene viktig å gjere noko med rekrutteringa til fiskerinæringa. Næringa er avhengig av at dei unge i dag ser det likt å velje næringsvegen sin innanfor fiskeria. Rekruttering er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fellesskapet må vere med å ta ansvar for at folk vel å satse innanfor fiskerinæringa.

Desse medlemene meiner det er ei vesentleg utfordringa for fiskerinæringa at svært lite av vidareforedlinga skjer innanlands. Desse medlemene ønskjer å gi uttrykk for at dette er ei problemstilling som får for lite merksemd frå sentrale styresmakter.

Desse medlemene legg vekt på kunnskap som innsatsfaktor i verdiskapinga. Skal den norske fiskeri- og havbruksnæringa vere verdsleiande i framtida, må det derfor satsast på forsking og utvikling. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Desse medlemene meiner Regjeringa går i feil retning ved å kutte i FoU-arbeid.

Desse medlemene viser elles til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som ville gitt kr 43 000 000 meir til utgiftsramma på rammeområde 10.

Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre en aktiv fiskeripolitikk. Ettersom det nye budsjettsystemet krever at en ikke kan komme med forslag som bryter med vedtatte rammer, vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettopplegg slik det kommer fram i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

4.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den tradisjonelt sterke stilling fiskeri og havbruksnæringen har for norsk økonomi. Dette bildet vil bli styrket i årene framover dersom en velger å satse på forskning omkring marin sektor og det legges opp til en videreutvikling og fornying av næringen.

Dette medlem vil understreke den betydning næringen har for sysselsetting og bosetting i distriktene. Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i næringen, samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at dette krever økt satsing også fra det offentliges side. Dette gjelder ikke minst et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Dette medlem kan på denne bakgrunn ikke akseptere de omfattende reduksjoner det legges opp til i budsjettet både til Havforskningsinstituttet og til SNDs program for marin sektor.

Dette medlem er av den oppfatning at strukturen i fiskeflåten bør være tilpasset ressursgrunnlaget og at kystflåten bør utgjøre grunnstammen i den norske fiskeflåten.

Dette medlem vil vise til at fiskefartøyer står i en særstilling når det gjelder verdiforringelse ved slit eller elde. Fiskefartøyer faller dessuten utenfor det etablerte skattesystemet for rederier. På denne bakgrunn har Senterpartiet foreslått at avskrivningssatsen for fiske- og fangstfartøyer økes, slik at satsen settes til 20 pst. - jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets helhetlige budsjett hvor rammeområde 10 var foreslått bevilget med kr 479 320 000, som er 43 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser det justerte budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen, for de budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3-4 (2001-2002).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3-4 (2001-2002), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 70 000 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til forslaget om bevilgninger til kveiteavlsarbeidet ved Høgskolen i Bodø. Komiteen støtter forslaget, og forutsetter at midlene brukes til å videreutvikle et utvidet kompetansemiljø på kveiteavlsarbeid, samt utrede organisasjonsform og nødvendig infrastruktur for en nasjonal kveiteavlsstasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den nye konsesjonsordningen for havbruksnæringen, og ber om at Regjeringen på egnet måte orienterer Stortinget om hvordan næringen får dette til å fungere i praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vurdere den fremtidige drift av Loran-C-stasjonen i Bø i Ve­sterålen, også sett i lys av den endrede forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer ber i denne forbindelse Regjeringen om å innhente erfaringer fra den amerikanske kystvakts satsing på nye Loran-C-sendere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en avbyråkratisering og effektivisering av departementets virksomhet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 5 000 000 til kr 64 500 000.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 10 ville dette ha gitt kr 43 000 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Disse medlemmer viser til at undersøkelser har vist at det er rom for betydelig effektivisering av byråkratiet gjennom samarbeid, omorganisering og effektivisering av rutiner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det offentlige selv tar ansvar for å kutte i unødige kostnader, slik at mest mulig av offentlige midler går til produksjon av tjenester for befolkningen.

Disse medlemmer har erfart at det er tverrpolitisk enighet om disse mål. Disse medlemmer understreker at det er viktig at man ikke forskutterer gevinsten av en slik effektivisering, men ønsker å sende et signal til departementet om at man ønsker besparelser i driften.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 6 330 000 på kap. 1001.

Komiteen mener de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av, er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning og dermed mulighetene til verdiskaping. Komiteen støtter Regjeringen i deres mål om at Norge skal spille en aktiv rolle i utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt. Komiteen støtter derfor forslaget om bevilgning på kr 6 330 000 på kap. 1001.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 298 260 000 på kap. 1030 og kr 49 710 000 på kap. 4030.

Komiteen har merket seg målsetningen for Fiskeridirektoratet og viser i den sammenheng til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001). Komiteen har merket seg at omorganiseringen av Fiskeridirektoratet vil bli sluttført ved etablering av ny struktur for de lokale fiskerikontorene, og viser også i denne sammenheng til de ulike partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001), og vil understreke betydningen av geografisk nærhet til fiskerimiljøene og tilgjengelighet for brukerne.

Komiteen har merket seg at det som en del av oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, er satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere oppgavefordelingen mellom Fiskeridirektoratet, fylkeskommuner og kommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har redusert bevilgningen til Fiskeridirektoratets drift med 1,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, og at dette gjøres for å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag.

Flertallet viser til den viktige oppgaven Fiskeridirektoratet bl.a. har i forhold til å sikre lønnsom og bærekraftig forvaltning av de marine ressurser, og mener ut fra dette at det foreslåtte budsjettkuttet er meget uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter en økning av budsjettrammen til direktoratet, men mener omorganiseringen, forenkling av rutiner og regelverk også gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 13 500 000 til kr 283 160 000.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 10 ville dette ha gitt kr 43 000 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Desse medlemene viser til at arbeidet mot fiskejuks er ressurskrevjande. Desse medlemene viser til redegjeringa til fiskeriministeren i Stortinget 3. mai 2001. Oppfølging av denne krev auka innsats frå Fiskeridirektoratet i forhold til for eksempel ressurskontroll ved landing av fisk og inspektørar om bord på delar av fiskeflåta. Ut frå desse omsyna ønskjer ikkje desse medlemeneå støtte Regjeringa si saldering av Fiskeridirektoratet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at de forvaltningsoppgaver det offentlige forestår, i mindre grad enn i dag bør være finansiert gjennom gebyr og avgifter båret av enkeltnæringer. Dette medlem har derfor foreslått at avgiften på fiskefôrkontroll fjernes, og at bevilgningen på kap. 4030 post 11 settes til kr 0.

4.5.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

Det foreslås bevilget kr 90 000 000 på kap. 1040.

Komiteen viser til at fiskerinæringen spiller en viktig rolle for norsk økonomi og har et stort potensiale for økt verdiskapning og økt lønnsomhet. Komiteen viser til at fiskerinæringen i dag er selvbærende, men at det er stor variasjon i lønnsomhet mellom ulike flåtegrupper. Flåtestruktur og sesongvariasjoner gjør at enkelte fartøy i perioder har problemer med å drive lønnsomt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Stortinget gjennom de overordnede fiskeripolitiske målsettingene har gitt fiskerinæringen en særlig rolle i nærings- og distriktspolitikken. Flertallet viser til at det er framforhandlet en fiskeriavtale mellom staten og Norges Fiskarlag for 2002 med en økonomisk ramme på 90 mill. kroner. Flertallet tar avtalen til etterretning og har merket seg at partene tar sikte på at det etableres en ordning med strukturfond. Flertallet vil på dette punkt avvente det lovframlegget som Regjeringen har varslet.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar til etterretting at staten og Norges Fiskarlag har vorte samde om ei ramme på kr 90 000 000 til gjennomføring av fiskeriavtalen. Desse medlemene vil likevel påpeike at fiskerinæringa er i ei negativ særstilling i forhold til sosiale ordningar for yrkesutøvarane. Desse medlemene viser til at ramma for fiskeriavtalen har vorte gradvis men kraftig redusert.

Fiskerinæringa er ei lønsam næring og representerer ein stor del av dei samla eksportinntektene til landet. Likevel er næringa sårbar for svingingar i ressurs- og marknadssituasjonen. I lys av dagens ressurssituasjon ønskjer desse medlemene å gi uttrykk for at ein ikkje kan forvente at det er yrkesutøvarane og dei åleine som skal bere kostnadene når lønsomheita i næringa går ned på grunn av lågare kvoter. Desse medlemene meiner det er viktig at dei sosiale ordningane blir vidareført og utvida i neste avtaleperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle næringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk. Disse medlemmer vil hevde at selv om prognosene er usikre for 2002, peker de mot en stabil utvikling både på utgifts- og inntektssiden med gode muligheter for næringen. Fremskrittspartiet vil som et alternativ åpne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedre avkastning av fiskeformuen. Disse medlemmer vil likevel gjøre et unntak når det gjelder tilskudd til selfangst, der det bør opprettholdes en bevilgning på kr 26 000 000. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med kr 64 000 000 til kr 26 000 000.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 20 450 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 3 000 000 på post 71.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier seg enig i den foreslåtte bevilgning som skal benyttes til delfinansiering av velferdsstasjoner til fiskere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1050 post 71 ble redusert med kr 3 000 000 til kr 0.

Post 73 Tilskudd til Fiskerinæringens kompetanse­senter

Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post 73.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at rekruttering av ungdom, styrking av kompetanse og høyere deltagelse av kvinner i alle ledd, er grunnleggende forutsetninger for økt verdiskapning i fiskeri- og havbruksnæringen. Flertallet mener tilskuddet til kvinnerettede og kompetansehevende tiltak er et viktig bidrag for å bedre kvinnens posisjon i fiskeri- og havbruksnæringen og i fiskeriavhengige kystsamfunn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har foreslått å redusere tilskuddet til Fiskerinæringens Kompetansesenter med 2,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, og at dette gjøres for å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag.

Dette flertallet viser til at målet med dette tilskuddet er å bedre kvinnenes posisjon i fiskeri- og havbruksnæringen og i fiskeriavhengige kystsamfunn, og å legge til rette for å sikre og styrke kompetansen i næringa. Samtidig skal dette tiltaket bidra til økt verdiskaping innenfor hele verdikjeden.

Dette flertallet viser til den store betydning fiskeri og havbruk har og vil ha for framtidas næringsutvikling og verdiskaping.

Dette flertallet mener at det er viktig med gode rekrutteringstiltak og styrket kompetanse for å nå de mål som er satt for denne næringa.

Dette flertallet mener at de kutt som er foreslått av regjeringen Bondevik II på dette området er et skritt i gal retning i forhold til å utvikle fiskeri- og havbruksnæringa til en framtidsrettet og god eksportnæring. Dette flertallet ber Regjeringen følge utviklingen nøye og eventuelt komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med en orientering og eventuelle forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen. Disse medlemmer mener andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og kompetansehevende tiltak for ulike grupper må ivaretas blant annet gjennom det ordinære virkemiddelapparatet og utdanningsinstitusjoner uavhengig av næring. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 10 500 000 til kr 0.

Post 78 DNA-register for vågehval

Det foreslås bevilget kr 2 500 000 på post 78.

Komiteen viser til at en forutsetning for eksport av vågehvalprodukter er at DNA-registeret er etablert og operativt. Komiteen mener registeret må sees i et ressursforvaltningsperspektiv der siktemålet er økt forståelse for bærekraftig høsting av marine ressurser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at midlene på posten skal benyttes til å dekke kostnadene i forbindelse med etablering og drift av DNA-register for vågehval. Disse medlemmer viser til at et slikt DNA-register er en forutsetning for eksport av vågehvalsprodukter.

Flertallet finner det derfor svært uheldig at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har redusert bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å prioritere etablering og drift av registeret av hensyn til eksport av vågehvalprodukter. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1050 post 78 med kr 1 000 000 til kr 3 500 000.

4.5.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutvik­lingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på kap. 2415.

Post 73 Rentestøtte, stønadslån

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil motsette seg subsidiering av lån i form av rentestøtte fordi næringsvirksomhet bør basere aktiviteten på reelle finansieringskostnader. Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningen på kap. 2415 post 73 med kr 1 000 000 til kr 0.

Post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fra regjeringen Stoltenberg ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner over denne posten for å prioritere prosjekter som bygger opp om de øvrige satsingsområder i budsjettet, og hvor eksisterende virkemiddelapparat ikke fullt ut dekker de utfordringer en voksende fiskeri- og havbruksnæring står overfor.

Flertallet har også merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjett har foreslått å stryke hele beløpet på denne posten i budsjettet, for å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag.

Flertallet finner det svært uheldig at den viktige satsingen som det er nødvendig å gjøre i forhold til næringsutvikling i marin sektor, på denne måten blir så betydelig svekket.

Flertallet viser til at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskaping i et nasjonaløkonomisk perspektiv, og gjennom dette utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi i fremtiden. Nyskaping og fleksibilitet er en forutsetning for at den norske fiskeri- og havbruksnæringa skal være konkurransedyktig også i fremtiden.

Flertallet mener ut fra dette at de betydelige kutt i tilskuddet til næringsutvikling i marin sektor som regjeringen Bondevik II går inn for, svekker denne muligheten.

Komiteen ber ut fra dette om at Regjeringen følger denne utviklingen nøye og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen, og evt. også et forslag til bevilgning, i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 307 mill. kroner er bevilget til nytt havforskningsfartøy ved Havforsk­ningsinstituttet.

Havforskningsinstituttets driftsbevilgning økes med 33 mill. kroner. En vesentlig del av dette skal gå til havbruksforskning, vitenskapelig utstyr og ressursforskning. Tilskuddet til Fiskeriforskning i Tromsø øker med 23,5 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner skal gå til satsingen på torsk som oppdrettsfisk og 3 mill. kroner til forskning og utvikling innen marked og fi­skeindustri. Minimum 10 mill. kroner av Norges forskningsråds bevilging øremerkes torsk. Disse medlemmer vil i tillegg vise til de generelt bedre rammevilkårene for norsk næringsliv. Særlig for en konkurranseutsatt næring som fiskerisektoren er stabile og gode konkurransevilkår viktige.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 10 ville dette ha gitt kr 43 000 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Desse medlemene viser til det verdiskapingspotensialet som er i havbruksnæringa. Desse medlemene legg vekt på at veksten i denne næringa ikkje må gå ut over miljø og berekraftig utvikling. Desse medlemenemeiner derfor det er nødvendig med auka forskings- og utviklingsarbeid på dette området. Regjeringa sitt kutt i tilskottet til næringsutvikling i marin sektor er eit steg i gale retning.

Desse medlemene ønskjer at forsking som har som mål å redusere miljøbelastinga i havbruksnæringa, skal prioriterast.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.