1. Oversikt over budsjettkapitlene i rammeområde8
- 1.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8
- 1.2 Sikkerhetspolitiske hovedtrekk
- 1.3 Budsjettets hovedprofil – Mål og virkemidler
- 1.4 Økonomiske rammer
- 1.5 Stortingets vedtak om netto rammesum
- 1.6 Komiteens merknader
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 | |
Utgifter i kroner | |||||
Stortinget og underliggende institusjoner | |||||
42 | Forsvarets ombudsmannsnemnd | 3 500 000 | 3 500 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 3 500 000 | 3 500 000 | ||
Justis- og politidepartementet | |||||
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451) | 266 231 000 | 328 231 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 259 443 000 | 278 443 000 | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 461 000 | 49 461 000 | ||
70 | Overføringer til private | 327 000 | 327 000 | ||
Forsvarsdepartementet | |||||
1700 | Forsvarsdepartementet | 154 158 000 | 154 158 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 146 658 000 | 146 658 000 | ||
73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 7 500 000 | 7 500 000 | ||
1719 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) | 379 417 000 | 379 417 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 47 826 000 | 47 826 000 | ||
43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet | 20 000 000 | 20 000 000 | ||
51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 160 458 000 | 160 458 000 | ||
71 | Overføringer til andre, kan overføres | 52 133 000 | 52 133 000 | ||
78 | Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres | 99 000 000 | 99 000 000 | ||
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | 1 123 294 000 | 1 123 294 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 1 123 294 000 | 1 123 294 000 | ||
1723 | Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 4723) | 58 750 000 | 58 750 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 58 750 000 | 58 750 000 | ||
1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) | 2 368 925 000 | 2 368 925 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 2 294 356 000 | 2 294 356 000 | ||
50 | Overføring til Statens Pensjonskasse, kan overføres | 66 069 000 | 66 069 000 | ||
70 | Renter låneordningen, kan overføres | 8 500 000 | 8 500 000 | ||
1731 | Hæren (jf. kap. 4731) | 4 354 933 000 | 4 354 933 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 4 354 933 000 | 4 354 933 000 | ||
1732 | Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) | 2 647 003 000 | 2 647 003 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 2 647 003 000 | 2 647 003 000 | ||
1733 | Luftforsvaret (jf. kap. 4733) | 3 691 716 000 | 3 691 716 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 3 691 716 000 | 3 691 716 000 | ||
1734 | Heimevernet (jf. kap. 4734) | 699 342 000 | 699 342 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 699 342 000 | 699 342 000 | ||
1735 | Forsvarets etterretningstjeneste | 600 539 000 | 600 539 000 | ||
21 | Spesielle driftsutgifter | 600 539 000 | 600 539 000 | ||
1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 9 324 501 000 | 9 324 501 000 | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap.1760 postene 45 og 47 | 620 393 000 | 620 393 000 | ||
44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 47 | 147 000 000 | 147 000 000 | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 266 846 000 | 6 266 846 000 | ||
47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 postene 1 og 44 | 1 839 819 000 | 1 839 819 000 | ||
48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres | 270 443 000 | 270 443 000 | ||
75 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44 | 180 000 000 | 180 000 000 | ||
1790 | Kystvakten (jf. kap. 4790) | 625 725 000 | 625 725 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 625 725 000 | 625 725 000 | ||
1791 | Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791) | 191 896 000 | 191 896 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 191 896 000 | 191 896 000 | ||
1792 | Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 1 242 385 000 | 1 242 385 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 1 242 385 000 | 1 242 385 000 | ||
1795 | Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 193 334 000 | 193 334 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 127 239 000 | 127 239 000 | ||
47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 47 | 25 000 000 | 25 000 000 | ||
60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | 40 100 000 | 40 100 000 | ||
72 | Overføringer til andre | 995 000 | 995 000 | ||
Statens forretningsdrift | |||||
2463 | Forsvarsbygg | 0 | 0 | ||
24 | Driftsresultat: | 0 | 0 | ||
1 Driftsinntekter | -4 261 270 000 | -4 261 270 000 | |||
2 Driftsutgifter | 4 261 270 000 | 4 261 270 000 | |||
Sum utgifter rammeområde 8 | 27 925 649 000 | 27 987 649 000 | |||
Inntekter i kroner | |||||
3451 | Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451) | 15 548 000 | 15 548 000 | ||
3 | Diverse inntekter | 15 548 000 | 15 548 000 | ||
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | 19 309 000 | 19 309 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 19 309 000 | 19 309 000 | ||
4723 | Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 1723) | 285 000 | 285 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 285 000 | 285 000 | ||
4725 | Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) | 85 921 000 | 85 921 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 83 956 000 | 83 956 000 | ||
70 | Renter låneordningen | 1 965 000 | 1 965 000 | ||
4731 | Hæren (jf. kap. 1731) | 74 609 000 | 74 609 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 74 609 000 | 74 609 000 | ||
4732 | Sjøforsvaret (jf. kap. 1732) | 42 805 000 | 42 805 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 42 805 000 | 42 805 000 | ||
4733 | Luftforsvaret (jf. kap. 1733) | 100 511 000 | 100 511 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 100 511 000 | 100 511 000 | ||
4734 | Heimevernet (jf. kap. 1734) | 2 467 000 | 2 467 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 2 467 000 | 2 467 000 | ||
4760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 370 636 000 | 370 636 000 | ||
47 | Salg av eiendom | 80 000 000 | 80 000 000 | ||
48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter | 270 000 000 | 270 000 000 | ||
49 | Salg av boliger | 20 636 000 | 20 636 000 | ||
4790 | Kystvakten (jf. kap. 1790) | 327 000 | 327 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 327 000 | 327 000 | ||
4791 | Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791) | 17 025 000 | 17 025 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 17 025 000 | 17 025 000 | ||
4795 | Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | 5 266 000 | 5 266 000 | ||
1 | Driftsinntekter | 5 266 000 | 5 266 000 | ||
4799 | Militære bøter | 1 109 000 | 1 109 000 | ||
80 | Militære bøter | 1 109 000 | 1 109 000 | ||
Sum inntekter rammeområde 8 | 735 818 000 | 735 818 000 | |||
Netto rammeområde 8 | 27 189 831 000 | 27 251 831 000 | |||
Omleggingen av Forsvaret må ses i lys av NATOs fundamentale rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet, og de behov, krav og forpliktelser Norges NATO-medlemskap medfører. Sikkerhet og stabilitet i Europa, og dermed norske sikkerhetsinteresser, er fortsatt sterkt avhengig av NATO og de transatlantiske forbindelsene. Terroranslaget mot USA i september 2001 viser at alle allierte land er direkte berørt av trusler og angrep som rammer ett av dem. Sikkerhet må sees i bred sammenheng. Nye utfordringer vil prege det allierte samarbeidet i årene framover.
Norske bidrag til den løpende tilpasningen av NATO og til NATO-ledede operasjoner gir stor erfaring av betydning for evnen til nasjonalt forsvar i en allianseramme. Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa utvikles både i dybden og bredden. Norge må ta del i denne prosessen, som er av vesentlig betydning for norsk sikkerhet. Det er også viktig at Norge deltar aktivt i utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk i regi av EU. Samtidig vil forskjellen i militære ressurser mellom Norge og Russland, foruten konsentrasjoner av betydelige militære styrker på Kola-halvøya, fortsatt prege norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge har forvaltningsansvar i store ressursrike havområder i nord. Det er derfor sentralt at Norge er i stand til å håndheve sine suverene rettigheter dersom disse skulle bli utfordret.
På denne bakgrunnen vil Regjeringen i 2002 gi høy prioritet til NATO-samarbeidet. Dette innebærer at Norge aktivt deltar når alliansemedlemskapet krever det. Det medfører også at Norge aktivt må medvirke til å videreføre NATOs rolle for sikkerhet og stabilitet i Europa, at Norge bidrar til alliansens operasjoner med ressurser som alliansen samlet har behov for. En slik medvirkning vil også styrke evnen til forsvar av norsk territorium og norske sikkerhetsinteresser. Det må videre legges stor vekt på å opprettholde evne til å håndtere militære oppgaver i Norge og Norges nærområder.
Fokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002 - 2005 vil være gjennomføringen av en grunnleggende omlegging av Forsvaret (jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001)). Hovedmålsettingen er å få etablert en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av den operative evne. Dette krever bl.a. en ny innretting og prioritering av Forsvarets investeringer. En forutsetning for å få dette til er at nivået på driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For at dette skal oppnås må blant annet følgende gjennomføres:
– Virksomheten ved organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer som er vedtatt nedlagt, skal opphøre, og ny virksomhet skal være etablert.
– Antall årsverk skal reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet i Forsvarets militære organisasjon (FMO) pr. 1. september 2000.
– Bygningsarealet skal reduseres betydelig. Eiendom, bygg og anlegg og materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet.
I 2002 vil derfor gjennomføringen av betydelige omleggingstiltak være hovedfokus for Forsvarets virksomhet. En betydelig omstrukturering og nedbemanning av den øverste forsvarsledelse vil utgjøre en helt sentral del av omleggingen. Det forberedes nedleggelse av Forsvarets overkommando, samlokalisering av departement og den nye Forsvarsstaben, og den derav følgende reduksjon i den samlede øverste forsvarsledelse med netto 50 pst. En ny kommandostruktur skal etableres - med 40 pst. netto årsverksreduksjoner som ett av resultatene, og det vil bli gjennomført betydelige endringer i forsvarsgrenenes struktur og organisering.
I tillegg til omleggingstiltakene skal aktivitet innen kjernevirksomheter opprettholdes. Forsvaret skal opprettholde den nødvendige kapasitet til:
– tilstedeværelse, etterretning og overvåkning, krisehåndtering, suverenitetshevdelse, evne til alliert forsvarssamarbeid – særskilt for å kunne møte større utfordringer mot norsk sikkerhet, samt til å kunne bidra til sikring av vitale samfunnsfunksjoner og -institusjoner.
– videreføring av det internasjonale engasjementet iht. politiske beslutninger.
Forsvaret skal også opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen, samt sørge for at tilstrekkelig personell med kritisk kompetanse forblir i Forsvaret. Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Forsvarets driftsutgifter. Samtidig vil det satses betydelig på det gjenværende personellets kompetanse og motivasjon.
Stortinget sluttet seg ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret til hovedmålene i St.prp. nr. 45 (2000-2001) - driftsinnsparinger på minimum 2 mrd. kroner pr. år og bemanningsreduksjoner på minimum 5 000 årsverk. Stortinget vedtok imidlertid en større struktur enn det proposisjonen la opp til. Skal hovedmålene nås må derfor ytterliggere tiltak gjennomføres. Fordi Stortinget understreket at en slik måloppnåelse er av overordnet betydning, har Regjeringen til hensikt å legge fram forslag til supplerende tiltak for Stortinget i en egen proposisjon neste vår, med sikte på at forslagene skal kunne behandles i løpet av vårsesjonen. Regjeringen ser meget alvorlig på de eksisterende ubalanser, og har som overordnet målsetting å sikre omleggingen av Forsvaret og samtidig sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. De nevnte forslag til supplerende tiltak vil nettopp ha dette siktemål.
En helt sentral del av omleggingen vil være å innrette og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatt struktur. Det er satt av 800 mill. kroner mer enn i 2001 til nasjonalfinansierte bygg- og anleggsprosjekter. Satsingen på IT-infrastruktur og styringsverktøy videreføres. Fokus ift. utviklingen av et helhetlig styringssystem vil være innføring av et system for økonomistyring og effektivisering av fredsorganisasjonen. Arbeidet pågår for fullt gjennom programmet Golf. Satsingen på nye fregatter videreføres. Investeringer til Forsvarets innsatsstyrke (FIST) er også gitt høy prioritet innenfor tilgjengelige rammer.
Deltakelsen i KFOR vil i hovedsak videreføres. Denne operasjonen er et meget sentralt bidrag til arbeidet for å nå norske sikkerhetspolitiske mål, ved å demonstrere Norges evne og vilje til å bidra til NATOs største pågående operasjon i en flernasjonal ramme, og derigjennom ved å bidra til å styrke NATO som organisasjon.
Forsvarets styrkeproduksjon, inkludert inntaket ved Forsvarets skoler, skal i 2002 ha som formål å videreutvikle den kompetanse som er nødvendig både for å kunne ivareta Forsvarets omlegging og for å kunne ivareta den styrkestruktur som Stortinget har vedtatt skal være på plass i 2005.
Virksomheten i Heimevernet preges av overgang til ny struktur. For HV vil derfor trening av befal og spesialister bli søkt prioritert i 2002. Det totale øvingsnivået vil bli midlertidig redusert for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen.
Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002) ingen endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Forsvarsdepartementet.
Forsvarsdepartementet vil våren 2002 fremme en egen proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne, samt ekstraordinære tiltak mot terrorfare. Regjeringen Bondevik II har ikke funnet det tilrådelig å fremme forslag om dette allerede nå, på grunn av den begrensede tid den har hatt til disposisjon.
Det er i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) for Justis- og politidepartementet fremmet endringer under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap. Samlet foreslås det å øke bevilgningene under kap. 451 post 1 med 19 mill. kroner og kap. 45 med 43 mill. kroner.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en forsvarsramme på 27 657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner. Innenfor førstnevnte ramme er 1 242 mill. kroner avsatt til flernasjonale fredsoperasjoner. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.
Den reelle reduksjonen i forsvarsrammen er på 0,3 pst. Reell reduksjon på drift uten flernasjonale fredsoperasjoner er på 0,1 pst., materiellinvesteringer er reelt redusert med 3,2 pst. EBA-investeringer er fokusert og prioritert ifm. omleggingen, og er av den grunn tilført midler både fra kap. 1792 Norske styrker i utlandet og fra kap. 1734 Heimevernet. EBA-investeringer er som følge av dette økt med hele 75,3 pst. En slik fordeling av rammene viser klart den fokus som er lagt på omleggingen av Forsvaret.
Samlet foreslås det med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen å øke bevilgningene under kap. 451 post 01 med 19 mill. kroner.
Forsvarsdepartementet vil våren 2002 fremme en egen proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne; samt ekstraordinære tiltak mot terrorfare.
Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 27 251 831 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til merknader under de påfølgende hovedpunkter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002).
Komiteen har 3 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for å kutte totalt 2 817 mill. kroner, og ønsket å styrke blant annet internasjonal fattigdomsbekjempelse, freds- og forsoningsarbeid, miljøtiltak og internasjonalt samarbeid. Dette medlem mener at det fremdeles er rom for betydelig rasjonalisering av det norske forsvaret, men konstaterer at det ikke er flertall for Sosialistisk Venstrepartis forslag til ramme på dette kapitlet. Dette medlem vil derfor ikke fremme et forslag til rammefordeling, og vil stemme mot den foreliggende innstilling under votering.
I henhold til Innst. S. nr. 2 (2001-2002) vises det ellers til at statsbudsjettets 90-poster behandles av finanskomiteen.