2. Rammeområde 22 Finansadministrasjon
- Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22
- 2.1 Utgifter
- 2.1.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
- 2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
- 2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
- 2.1.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
- 2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
- 2.1.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
- 2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
- 2.1.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
- 2.1.9 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist mv.
- 2.1.10 Kap. 1637 EU-opplysning
- 2.1.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
- 2.1.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
- 2.2 Inntekter
- 2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
- 2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
- 2.2.3 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
- 2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
- 2.2.5 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
- 2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond
- 2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank
- 2.2.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
- 2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
- 2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
- 2.3 Forslag til vedtak
(90-poster behandles utenfor rammesystemet, jf. kapittel 3 i innstillingen)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2 | St.prp. nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | |
Utgifter i kroner | |||||
Finansdepartementet | |||||
1600 | Finansdepartementet (jf. kap. 4600) | 222 750 000 | 222 600 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 198 800 000 | 198 650 000 | ||
21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres | 23 950 000 | 23 950 000 | ||
1602 | Kredittilsynet (jf. kap. 4602) | 120 300 000 | 120 300 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 119 600 000 | 119 600 000 | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 700 000 | 700 000 | ||
1610 | Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | 866 800 000 | 863 800 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 808 300 000 | 805 300 000 | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 000 000 | 4 000 000 | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 54 500 000 | 54 500 000 | ||
1618 | Skatteetaten (jf. kap. 4618) | 3 662 800 000 | 3 649 300 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 3 103 600 000 | 3 090 100 000 | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 58 700 000 | 58 700 000 | ||
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 376 400 000 | 376 400 000 | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 124 100 000 | 124 100 000 | ||
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) | 458 600 000 | 457 100 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 312 950 000 | 311 450 000 | ||
21 | Spesielle driftsutgifter | 106 000 000 | 106 000 000 | ||
22 | Folke- og boligtelling mv., kan overføres | 32 000 000 | 32 000 000 | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 650 000 | 7 650 000 | ||
1630 | Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning | 9 400 000 | 9 400 000 | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 9 400 000 | 9 400 000 | ||
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner | 1 217 000 000 | 1 217 000 000 | ||
60 | Tilskudd | 1 217 000 000 | 1 217 000 000 | ||
1634 | Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | 169 200 000 | 167 200 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 169 200 000 | 167 200 000 | ||
1637 | EU-opplysning | 2 000 000 | 2 000 000 | ||
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 2 000 000 | 2 000 000 | ||
1650 | Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) | 17 260 250 000 | 17 260 250 000 | ||
1 | Driftsutgifter | 12 250 000 | 12 250 000 | ||
88 | Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 355 000 000 | 355 000 000 | ||
89 | Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 16 893 000 000 | 16 893 000 000 | ||
1670 | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | 10 000 000 | 10 000 000 | ||
50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 10 000 000 | 10 000 000 | ||
Sum utgifter rammeområde 22 | 23 999 100 000 | 23 978 950 000 | |||
Inntekter i kroner | |||||
Inntekter under departementene | |||||
4602 | Kredittilsynet (jf. kap. 1602) | 120 300 000 | 120 300 000 | ||
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 120 300 000 | 120 300 000 | ||
4610 | Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) | 147 400 000 | 147 400 000 | ||
1 | Ekspedisjonsgebyr | 16 300 000 | 16 300 000 | ||
2 | Andre inntekter | 1 800 000 | 1 800 000 | ||
3 | Pante- og tinglysingsgebyrer | 1 000 000 | 1 000 000 | ||
4 | Gebyr for registrering av småbåter | 13 900 000 | 13 900 000 | ||
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk sprit | 400 000 | 400 000 | ||
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 113 700 000 | 113 700 000 | ||
13 | Gebyr ved avskilting av kjøretøy | 300 000 | 300 000 | ||
4618 | Skatteetaten (jf. kap. 1618) | 61 430 000 | 61 430 000 | ||
1 | Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) | 24 200 000 | 24 200 000 | ||
2 | Andre inntekter | 14 500 000 | 14 500 000 | ||
3 | Lignings-ABC | 400 000 | 400 000 | ||
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger | 1 030 000 | 1 030 000 | ||
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 8 300 000 | 8 300 000 | ||
6 | Økonomitjenester | 11 000 000 | 11 000 000 | ||
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 2 000 000 | 2 000 000 | ||
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) | 116 000 000 | 116 000 000 | ||
1 | Salgsinntekter | 4 900 000 | 4 900 000 | ||
2 | Spesialoppdrag | 106 000 000 | 106 000 000 | ||
4 | Tvangsmulkt | 5 100 000 | 5 100 000 | ||
4634 | Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) | 757 600 000 | 757 600 000 | ||
2 | Refusjoner | 15 900 000 | 15 900 000 | ||
81 | Bøter, inndragninger | 550 000 000 | 550 000 000 | ||
82 | Vegadministrasjonsgebyr | 49 000 000 | 49 000 000 | ||
84 | Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m . | 57 700 000 | 57 700 000 | ||
85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 85 000 000 | 85 000 000 | ||
5351 | Overføring fra Norges Bank | 8 857 301 000 | 8 857 301 000 | ||
70 | Overføring | 8 857 301 000 | 8 857 301 000 | ||
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. | |||||
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) | 700 764 000 | 700 764 000 | ||
30 | Avskrivninger | 700 764 000 | 700 764 000 | ||
Renter og utbytte mv. | |||||
5603 | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) | 67 047 000 | 67 047 000 | ||
80 | Renter av statens faste kapital | 67 047 000 | 67 047 000 | ||
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 5 020 100 000 | 5 020 100 000 | ||
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 5 000 000 | 5 000 000 | ||
82 | Av innenlandske verdipapirer | 100 000 | 100 000 | ||
83 | Av alminnelige fordringer | 130 000 000 | 130 000 000 | ||
86 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 4 885 000 000 | 4 885 000 000 | ||
Sum inntekter rammeområde 22 | 15 847 942 000 | 15 847 942 000 | |||
Netto rammeområde 22 | 8 151 158 000 | 8 131 008 000 | |||
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 193 200 | 198 650 |
21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres | 17 100 | 23 950 |
Fra 1. januar 2002 overføres forvaltningen av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Som følge av overføringen foreslås 150 000 kroner overført fra kap. 1600 post 1 til kap. 900 post 1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 13,8 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 184 850 000 på kap. 1600 post 1. Disse medlemmer går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett 2000.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 107 700 | 119 600 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 700 | 700 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 775 900 | 805 300 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 000 | 4 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 0 | 0 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 41 400 | 54 500 |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 808,3 mill. kroner på post 1, som er 3 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken. Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter og sterkar kontrollinnsats vil vere dei mest effektive i denne samanhengen.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 2 874 700 | 3 090 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 58 700 | 58 700 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 284 800 | 376 400 |
45 | Større utstyrsanskaffelsen og vedlikehold, kan overføres | 123 600 | 124 100 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på problemet med det store omfanget av svart økonomi i samfunnet. Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Svart arbeid og skatteunndragelser er et moralsk problem. Det undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser, og virker konkurransevridende og urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som unndrar seg beskatning på denne måten vinner frem, må kontrollene med skatteinnkrevingen være effektiv.
Disse medlemmer vil imidlertid peke på at problemet med svart økonomi ikke lar seg løse med kontroll alene. Skatteunndragelser må også sees i sammenheng med at et høyt skatte- og avgiftsnivå, i kombinasjon med et komplisert regelverk, gjør det lønnsomt å unndra seg beskatning. Det er viktig å ha et skattesystem og et skattenivå som blir forstått og som har allmenn aksept i befolkningen. Disse medlemmer mener derfor det bør gjennomføres en skattereform hvor det legges vekt på et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt, og hvor det er lettere å føre kontroll med skatteinngangen. Bedriftsbeskatningen må være internasjonalt konkurransedyktig både når det gjelder sats og skattegrunnlag.
Disse medlemmer går derfor inn for et enklere skattesystem med et lavere skatte- og avgiftstrykk, samtidig som skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til at den effektivt kan føre kontroll med skatteinnkrevingen. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag for ramme 22 om å bevilge 3 090 100 kroner under kap. 1618 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 3 103,6 mill. kroner på post 1, som er 13,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at skatteetaten har mulighet for å sikre korrekt og effektivt fastsettelse og innbetaling av skattene, og å yte god service. Videre vil disse medlemmer peke på at skatteetaten må ha ressurser til å hindre skatteunndragelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. Disse medlemmer peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Dette vil i så fall tilsvare opp mot 135 mrd. kroner.
Skatteunndragelser undergraver statens finansieringsevne og rammer dermed innbyggerne, enten gjennom svekket velferdstilbud eller gjennom høyere skattesatser. Ikke minst er omfanget av svart økonomi urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som snylter på fellesskapet vinner fram, og for å hente inn midler som med fordel kunne vært benyttet av det offentlige, må kontrollene økes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett gir ikke rom for en slik økning.
Disse medlemmer understreker at å øke utgiftene til skatteetatens kontrollvirksomhet er en utgift som i neste omgang gir inntekter. Effektive kontroller vil gi inntekter som langt overstiger disse ekstra utgiftene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår på bakgrunn av dette å avsette 15 mill. kroner til innsats mot svart økonomi. Det oppnås delvis ved en innsparing på etatens øvrige drift med 2,2 mill. kroner, og delvis ved å styrke driftsbudsjettet med 12,8 mill. kroner.
Disse medlemmer viser i tillegg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg, og foreslår å tilbakeføre kuttet på 13,5 mill. kroner som regjeringen Bondevik foretok. Disse medlemmer fører i sitt forslag for ramme 22 totalt opp kr 3 116 400 000 under kap. 1618 post 1, som er 26,3 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil avsette 10 mill. kroner til tiltak mot svart økonomi. Disse medlemmer vil oppnå dette ved å bruke 10 av de 12,5 mill. kronene Senterpartiet har bevilget mer enn regjeringen Bondevik II til tiltak mot svart økonomi. Disse medlemmer foreslår å bevilge 3 102,6 mill. kroner på post 1 driftsutgifter, som er 12,5 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil særlig peke på betydningen av at den regnskapskontroll og skatteoppkreving som foretas av den enkelte kommune eller av interkommunale kontrollorgan. Erfaringene viser at den lokale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring der restansene var i størrelsesorden 1 pst. på ansvarsområder til den lokale kontroll og innkreving, og 3 pst. der fylkesskattekontorene har ansvaret. Disse medlemmer antar at årsaken kan være at en lokal kontroll er mer synlig og derved også best forebygger unndragelser og feilrapporteringer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil samtidig peke på at kommunene kan være fristet til å redusere ressursene til skatteoppkreving og kontroll når økonomien er trang samtidig som den direkte gevinst av å drive god kontroll og effektiv innkreving er liten. Disse medlemmer mener staten må legges økt vekt på å belønne god innsats på dette område.
Disse medlemmer mener dette forhold er et godt argument for at selskapsskatten igjen må bli kommunal.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen har merket seg at Finansdepartementet har fastsatt ny kontorstruktur med distriktskontor i 99 kommuner og etatskontor i 199 kommuner. Etaten vil være representert gjennom samarbeid med andre offentlige etater i 134 kommuner. Komiteen viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) bl.a. uttalte:
"Flertallet mener det er viktig at den kompetanse som i dag finnes ved ligningskontorene også blir ivaretatt videre der det blir etatskontorer i en del kommuner."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er kjent med at finansministeren i pressemelding datert 22. juni 2001 har fulgt opp dette ved å skrive:
"Jeg vil nå overfor Skattedirektoratet understreke at etatskontorene i hovedsak skal være en videreføring av dagens ligningskontor med hensyn til åpningstid, og at direktoratet bør stimulere til at etatskontor får spesialfunksjoner innafor de enkelte distriktene."
Disse medlemmer er fornøyd med denne oppfølging.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 297 700 | 311 450 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 91 000 | 106 000 |
22 | Folke- og boligtelling mv., kan overføres | 63 200 | 32 000 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 600 | 7 650 |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 312,95 mill. kroner på post 1, som er 1,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 000 | 9 400 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
60 | Tilskudd | 1 117 200 | 1 217 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.
Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) under punkt 3.4.4.3.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 163 400 | 167 200 |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 169,2 mill. kroner på post 1, som er 2 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
70 | Tilbakebetaling av skatt | 0 | 0 |
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS, jf. omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) s. 221. Saken er av ekstraordinær karakter, og berører foruten selskapene også staten og flere kommuner og fylkeskommuner.
Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet. Regjeringen anser saken som avsluttet med de likningsvedtak som i dag foreligger, både i forhold til berørte kommuner og fylkeskommuner og i forhold til Hydroselskapene.
Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet peker på at gjennom EØS-avtalen fattes mange avgjørelser som gjelder for Norge i fora der norsk innflytelse formelt og reelt er liten. Dette er også prosesser som den norske allmennheten har små muligheter til å følge. Kompleksitet i saksfelt og system sammen med en mer restriktiv holdning til åpenhet, betyr i realiteten at beslutningene fattes uten at den norske allmennhet har satt seg inn i saken, langt mindre har innflytelse over den.
Disse medlemmer understreker at de frivillige organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsens informasjonsvirksomhet om EU er et bidrag til å rette opp litt av denne skjevheten, og foreslår derfor å øke bevilgningen til dette arbeidet med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 12 000 | 12 250 |
88 | Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 695 000 | 355 000 |
89 | Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 16 470 000 | 16 893 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 0 | 10 000 |
51 | Tapsfond for prosjektlåneordningen | 2 000 | 0 |
90 | Innbetalt grunnkapital | 24 000 | 0 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 108 400 | 120 300 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om mindreinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 15 800 | 16 300 |
2 | Andre inntekter | 1 700 | 1 800 |
3 | Pante- og tinglysingsgebyrer | 1 000 | 1 000 |
4 | Gebyr for registrering av småbåter | 13 500 | 13 900 |
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk sprit | 400 | 400 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 101 700 | 113 700 |
13 | Gebyr ved avskilting av kjøretøy | 300 | 300 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser ikke det nasjonale register for fritids- og småbåter som nødvendigvis en offentlig oppgave. Disse medlemmer mener det viktigste er at registeret drives så kostnadseffektivt som mulig, og mener derfor at driften av registeret bør søkes konkurranseutsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer tidligere har gitt uttrykk for sin kritiske holdning og motstand mot det nasjonale register for fritids- og småbåter. Disse medlemmer ser på dette registeret som både unødvendig og byråkratisk. I tillegg til merarbeid for båteierne, påfører dette registeret eiere av fritids- og småbåter totalt 13 700 000 kroner i ekstra kostnader.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter."
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Pante- og tinglysningsgebyr (Namsmannen) | 23 500 | 24 200 |
2 | Andre inntekter | 0 | 14 500 |
3 | Lignings-ABC | 400 | 400 |
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger | 1 000 | 1 030 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 8 100 | 8 300 |
6 | Økonomitjenester | 13 700 | 11 000 |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 900 | 2 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
1 | Salgsinntekter | 4 800 | 4 900 |
2 | Spesialoppdrag | 91 000 | 106 000 |
4 | Tvangsmulkt | 3 000 | 5 100 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
2 | Refusjoner | 11 500 | 15 900 |
81 | Bøter, inndragninger | 550 000 | 550 000 |
82 | Vegadministrasjonsgebyr | 49 000 | 49 000 |
84 | Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. | 56 000 | 57 700 |
85 | Misligholdte lån Statens lånekasse for utdanning | 85 000 | 85 000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
50 | Overføringer | 4 284 800 | 0 |
51 | Utbytte og renter m.v. | 0 | 0 |
Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke soliditetsvernet for banknæringen, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 20 (1990-1991) og Innst. O. nr. 31 (1990-91). Statens Banksikringsfond solgte i 2001 sin eierandel på 13,3 pst. av aksjene i Den norske Bank for 4 316 mill. kroner, mens Statens Bankinvesteringsfond fremdeles har en eierandel på 47,3 pst. av aksjene. Salgsinntektene fratrukket kostnader er overført statskassen i 2001. Statens Bankinvesteringsfond var tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Banksikringsfondets eiendeler i norske banker.
Komiteen tar dette til orientering.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
70 | Overføring | 10 685 127 | 8 857 301 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital ved inngangen til budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningen må dermed også inntektsføres under kap. 5491 (post 30). Avskrivningene i 2002 beløper seg til om lag 701 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 post 80. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål og andre investeringsinntekter. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 67 mill. kroner i 2000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 3 000 | 5 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 100 | 100 |
83 | Av alminnelige fordringer | 50 000 | 130 000 |
86 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 5 073 000 | 4 885 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det bevilges kr 4 865 000 000 under post 86.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og til forslaget til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen i denne innstillingen, der disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer til lavrisikolåneordningen enn flertallet.
Disse medlemmer viser til at forslaget til bevilgning på post 86 er den samme som forslaget fra regjeringen Bondevik II, til tross for at disse medlemmer foreslår å bevilge en milliard mer til SNDs lavrisikolåneordning enn Regjeringen. Grunnen til dette er at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) ikke har foreslått endret bevilgning på post 86. Endringen knyttet til lavrisikolåneordning er derfor ikke synliggjort i Regjeringens forslag. Dersom dette skyldes endringer på post 86 knyttet til nye anslag, er det ikke opplyst om dette. Disse medlemmer viser her til brev fra Finansdepartementet 13. november med svar på spørsmål 1 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I spørsmål 1 ber stortingsgruppa om en oversikt over alle anslagsendringer i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II fordelt på kapittel og post. I svaret er det ikke opplyst om noen endringer på kap. 5606 post 86. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det heller ikke gitt noen omtale av eventuelle endringer på denne posten.
Disse medlemmer legger derfor til grunn at det ikke har vært anslagsendringer som det skal tas hensyn til etter at regjeringen Stoltenberg la fram sitt budsjett, at forslaget til bevilgning til SNDs lavrisikoordning er den samme som det regjeringen Stoltenberg foreslo og at bevilgningen på kap. 5605 post 86 derfor også må bli den samme. På denne bakgrunn slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 28. november 2001 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 8 151 008 000 kroner.
Tabellen nedenfor viser de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag til disponering av vedtatt ramme. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1 med Tillegg nr. 1-4 | H, FrP , KrF og V | Ap | SV | Sp og KP |
Utgifter rammeområde 22 (i tusen kroner) | |||||||
1600 | Finansdepartementet (jf. kap. 4600) | ||||||
1 | Driftsutgifter | 198 650 | 198 650 (0) | 198 650 (0) | 184 850 (-13 800) | 198 650 (0) | |
1610 | Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | ||||||
1 | Driftsutgifter | 805 300 | 805 300 (0) | 808 300 (+3 000) | 808 300 (+3 000) | 808 300 (+3 000) | |
1618 | Skatteetaten (jf. kap. 4618) | ||||||
1 | Driftsutgifter | 3 090 100 | 3 090 100 (0) | 3 103 600 (+13 500) | 3 116 400 (+26 300) | 3 102 600 (+12 500) | |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) | ||||||
1 | Driftsutgifter | 311 450 | 311 450 (0) | 312 950 (+1 500) | 312 950 (+1 500) | 312 950 (+1 500) | |
1634 | Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | ||||||
1 | Driftsutgifter | 167 200 | 167 200 (0) | 169 200 (+2 000) | 169 200 (+2 000) | 169 200 (+2 000) | |
1637 | EU-opplysning | ||||||
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 3 000 (+1 000) | 3 000 (+1 000) | |
Sum utgifter rammeområde 22 | 23 978 950 | 23 978 950 (0) | 23 998 950 (+20 000) | 23 998 950 (+20 000) | 23 998 950 (+20 000) | ||
Inntekter rammeområde 22 (i tusen kroner) | |||||||
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | ||||||
86 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 4 885 000 | 4 865 000 (-20 000) | 4 885 000 (0) | 4 885 000 (0) | 4 885 000 (0) | |
Sum inntekter ramme-område 22 | 15 847 942 | 15 827 942 (-20 000) | 15 847 942 (0) | 15 847 942 (0) | 15 847 942 (0) | ||
Sum netto rammeområde 22 | 8 131 008 | 8 151 008 (+20 000) | 8 151 008 (+20 000) | 8 151 008 (+20 000) | 8 151 008 (+20 000) | ||
Avvik fra rammevedtak | -20 000 | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag, med forslag til rammesum for ramme 22 som er 199 135 000 kroner lavere enn den vedtatte rammesum. Innenfor dette primære opplegget har disse medlemmer fremhevet behovet for og mulighetene for å iverksette effektiviserende tiltak innenfor finansadministrasjonen.
Disse medlemmer vil påpeke at Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten gjennom de siste 4 årene har fått øket sine netto driftsrammer med 28 pst. Det er vanskelig å spore noe tilsvarende økt eller forbedret resultat av etatenes virksomhet.
Disse medlemmer har derfor i sitt rammeforslag lagt til grunn et effektiviseringskrav fastsatt til ca. 5 pst. av driftsutgiftene i de nevnte etater.
Disse medlemmer vil innenfor den vedtatte budsjettramme slutte seg til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen og dette forslaget er derfor ført opp som forslag til vedtak I under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.