Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 32 672 014 000 jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli, Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, vil sette barna i sentrum for familiepolitikken, og vil prioritere en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil peke på at en politikk for å styrke familiens situasjon også vil gjøre storsamfunnet bedre å leve i. Disse medlemmer vil understreke at økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å tilpasse sin tid til barnas behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener at en forutsetning for økt valgfrihet og økt likestilling for småbarnsforeldre er at barnefamiliene har økonomi til å velge omsorgsform og at det er tilbud om flere og rimeligere barnehageplasser. Disse medlemmer vil på det grunnlag understreke betydningen av å arbeide med sikte på full barnehagedekning i løpet av 2003, bl.a. gjennom likebehandling av private og offentlige barnehager. Disse medlemmer er glad for at Samarbeidsregjeringen har som målsetting å samle alle offentlige tilskudd til barnehagene i et direkte tilskudd til den enkelte barnehage. En slik nyorganisering vil sikre en akseptabel foreldrebetaling, full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og full barnehagedekning vil bli oppnådd raskere.

Disse medlemmer vil understreke at en framtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle typer familier, og også ivareta de ensliges situasjon. Det er viktig å legge til rette for en mer rettferdig betaling av kommunale avgifter for enpersonshusholdninger, og at Husbanken i større grad retter låneordningene inn mot førstegangsetablerere.

Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen vil satse sterkere på forebyggende barnevern. Disse medlemmer mener dette er svært viktig da samfunnet har en særlig plikt til å tilrettelegge for ordninger som sikrer at alle barn får gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår, selv om det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. Disse medlemmer vil peke på at samfunnet skal bistå foreldrene i spesielt vanskelige situasjoner.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, mener at barne- og familiepolitikken skal ha som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge, og vil ha et særskilt fokus på de barn og unge som faller utenfor. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å sikre alle barnefamilier trygge økonomiske og sosiale vilkår, og å bekjempe utstøting og fattigdom blant barn, og at det er viktig at barne- og familiepolitikken tar utgangspunkt i de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å sikre lesbiske og homofile aksept og gode levekår skal videreføres. Disse medlemmer viser til at det er lagt inn 7,5 mill. kroner; 2 mill. kroner til LLH i driftsstøtte og 0,5 mill. kroner til et anti-diskriminiseringsprosjekt, 1,5 mill. kroner til forskning, 2,5 mill. kroner til informasjon og til å skrive homofile og lesbiske historie og 1 mill. kroner på SHDs budsjett til rådgivningstjenesten.

Disse medlemmer mener det er viktig å sette et sterkere fokus på forbrukerpolitikken med sikte på å styrke forbrukernes rettigheter. Det er viktig å videreutvikle en kvalitetsbevisst, åpen og effektiv forvaltning på barne-, familie- og forbrukerområdet.

Disse medlemmer viser til at flere og flere barn lever sammen med kun en forelder. Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre barn god kontakt med både far og mor selv om foreldrene ikke lever sammen. Disse medlemmer ønsker å endre barneloven slik at den bedre enn i dag, ivaretar barns behov for kontakt med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Disse medlemmer mener det er viktig at barneloven også tar høyde for far som omsorgsperson for egne barn.

Disse medlemmer ser at familiemønsteret er i endring. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle ekteskapet. Ulike kulturer har ulikt syn på familiens rolle i samfunnet. Disse medlemmer vil understreke at den varslede familiemeldingen må ta utgangspunkt i i dette.

Disse medlemmer ser barnehager som et vesentlig element i en god barnepolitikk og som grunnmuren i utdanningssamfunnet. Disse medlemmer viser til den betydelige satsingen på barnehager i perioden 2002-2005, som regjeringen Stoltenberg legger opp til.

Disse medlemmer mener det er viktig fortsatt å ha et sterkt fokus på barnevernet. Barnevernet skal ha høy kompetanse og kvalitet og være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det. Disse medlemmer vil spesielt understreke at barn som ikke kan leve sammen med sine foreldre sikres stabile voksenkontakter over tid.

Disse medlemmer mener at utjevning av levekårsforskjeller og tilrettelegging av en politikk som motvirker marginalisering og fattigdom vil stå sentralt. Barns fattigdom følger som oftest av foreldres fattigdom og det å få flest mulig foreldre i arbeid er viktig. Disse medlemmer vil understreke at det er like viktig å finne fellesskapsløsninger og tiltak som ikke ekskluderer noen barn og unge av kostnadsmessige årsaker. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs budsjett der gratisprinsippet i norsk grunnskole blir fastslått. Det ble lagt inn 25 mill. kroner ekstra i rammetilskuddet til kommunene for å sikre at leirskoleopphold skal være gratis. Disse medlemmer viser også til at det videre ble foreslått at ordningen med tilskudd til læremidler i videregående opplæring videreføres med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til viktigheten av at gjennom ulike støtteordninger og program vil departementet støtte opp om lokalt arbeid som kan bidra til å styrke oppvekstmiljøet.

Disse medlemmer ser det som et mål å stimulere til innsats som reduserer skillene mellom etnisk norsk ungdom og minoritetsungdom, og som tar inn­over seg at tilbudene skal favne både gutter og jenter. Idebankener en tilskuddsordning der det gis støtte til flerkulturelle aktiviteter blant barn og ungdom.

Disse medlemmer ser på homopolitikk som en integrert del av familie- og ungdomspolitikken. Likestilling mellom heterofile og homofile har klare paralleller til likestilling mellom kjønnene.

Disse medlemmer vil styrke innsatsen overfor barn på krisesentrene. Dette innebærer bl.a. å styrke barneperspektivet i form av kompetanseheving og å styrke og videreutvikle tiltak knyttet til hjelpeapparatets oppfølging av barn etter opphold på krisesentre.

Disse medlemmer har merket seg at departementet er i ferd med å gjennomgå saksbehandlings­reglene og skjemaene som benyttes ved søknad om adopsjon. Disse medlemmer ser det som viktig å se på klageordningen for adopsjonssakene, og mener en må foreta en vurdering av hvorvidt det er andre instanser enn departementet som naturlig peker seg ut som klageinstans.

Disse medlemmer er av den oppfatning at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer viser til at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Disse medlemmer mener at det er viktig å ivareta en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt. Det er viktig at forbrukerhensyn tillegges vekt også innenfor politikkområder som forvaltes av andre departementer. Viktige områder her er bolig- og kredittpolitikken og matområdet.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at familien er en av de viktigste elementer og støttepunkter i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og langt sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det av særdeles stor viktighet å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen og råderett over egen familiesituasjon. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at innføringen av kontantstøtten har vært svært vellykket og har gitt store resultater for de familiene som har benyttet seg av ordningen. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde barn som er over tre år, slik at enda flere familier kan få nyte godt av denne gode ordningen. Disse medlemmer vil videre vise til at familien er en viktig tradisjonsbærer, med omsorgs- og oppdragerrollen som sentrale kjennetegn. Familien er viktig for barns oppvekst og fremtid. Disse medlemmer er av den oppfatning at familien som institusjon er det beste eksempelet på at samfunnsmessige oppgaver kan løses i frivillighet uten offentlig regulering. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og derved svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere. Ved å styrke familienes økonomi vil familiene få større mulighet til å kunne prioritere hjem og fritid, og da spesielt mer samvær mellom foreldre og barn. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppdragerrolle blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som er viktige for dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker å ha like mye samvær med begge sine foreldre og at barnas ønsker i slike tilfeller må ha avgjørende betydning. Disse medlemmer mener at det er viktig å beholde familievernkontorene, men at kompetansen ved disse blir styrket, og at det blir satt fokus mot å løse vanskelige konflikter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2001-2002)) fremmet forslag om betydelige endringer i rammene innen rammeområde 2.

Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet forslagene til rammer fra regjeringspartiene.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Sats på barna

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, mener barn og unge er en investering for framtiden som ikke kan utsettes. Barndommen kommer ikke reprise. Det er ikke akseptabelt at mange tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er en skam at et av verdens rikeste land ennå ikke har klart å løfte denne gruppen ut av fattigdommen gjennom bedre økonomiske støtteordninger og andre nødvendige tiltak. Det mangler ikke penger, men det mangler politisk vilje å enes om en tverrpolitisk handlingsplan. Våren 2001 fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om: "Strakstiltak for fattige barnefamilier", men ingen av de andre partiene stemte for. De fattige barnefamiliene forble like fattige, men i valgkampen fikk de en sentral plass.

Disse medlemmermener det er positivt at Regjeringen skal legge fram en egen stortingsmelding i løpet av 2002 om oppvekst og levekår for barn og unge i Norge. Meldingen vil ha fokus på barn som opplever seg som fattige i samfunnet.

Disse medlemmer mener det er en seier for Sosialistisk Venstreparti at Regjeringen høsten 2001 vil foreslå at kommunen skal ha en plikt til å tilby alle som ønsker det en barnehageplass. Regjeringen har forstått viktigheten av å styrke barnehagesektoren, og har uttalt at den vil øke bevilgningene med om lag 1 mrd. kroner pr. år 2002-2005. I 2002 skal 100 mill. kroner styrke kommunenes frie inntekter, som kompensasjon for drift av 10 000 nye barnehageplasser. Dette er en bra begynnelse, men langt fra bra nok til å sikre full behovsdekning og en lavere foreldrebetaling. Kommunene har over lengre tid hatt et misforhold mellom stadige flere pålagte oppgaver uten at de er fullfinansiert fra statens side. Kombinasjonen av innføringen av kontantstøtten og dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen og bidra til at det bygges tilstrekkelig antall barnehageplasser.

Disse medlemmer vil stadfeste at barnehage er bra for barn. Barnehagen er et godt omsorgstilbud og en god fellesarena der barn kan utvikle seg i et sosialt samspill, og møte mentale og motoriske utfordringer. Barnehagen er et pedagogisk tilbud, med fokus på barns behov. Barn lærer hele tiden gjennom lek, gjennom samspill med andre og gjennom den omsorgen de får. Barna lærer å kommunisere med andre barn, og det er en god arena for språklig og kulturell integrering av barn med en flerkulturell bakgrunn. Barnehagen skaper et miljø der barn kan utvikle sin egen identitet, samtidig som de lærer fellesskapets spilleregler.

Disse medlemmer ønsker å styrke førskolelærernes stilling i det norske samfunn. Førskolelærere har kunnskap om barns utvikling og hvordan barn fungerer i grupper. De er bevisst foreldrenes/omsorgspersoners ansvar og ser behovet for et godt og nært samarbeid med foreldre/omsorgspersoner. Disse medlemmerønsker å se nøyere på arbeidsforhold, lønnsspørsmål, rekruttering til profesjonen og kompetanseheving, for å få til en styrket, mer kjønnsnøytral, rekruttering til profesjonen.

Disse medlemmer mener at barnehagen er en del av den livslange læringsprosessen som kan sikre barna en god basiskompetanse i et uformelt læringsmiljø. Barnehagene gir barna et solid grunnlag for videre utvikling til læring og erfaring i andre miljøer som for eksempel til skolen.

Disse medlemmer vil gjøre barnehageplassene tilgjengelige for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomiske, sosiale, geografiske plassering eller etniske bakgrunn. En viktig forutsetning for dette er en bedre kommuneøkonomi.

Det skal være barnehageplass til alle som ønsker det.

Disse medlemmer oppfatter at den høye foreldrebetalingen favoriserer barn av foreldre/omsorgspersoner med god inntekt. Kontantstøtten forverrer denne situasjonen, og stadig flere familier er utestengt fra å benytte seg av tilbudet.

Etter disse medlemmersoppfatning har kontantstøtten ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltagelse og benyttelse av barnehager. Disse medlemmer ser med bekymring på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene arbeider mindre. Helse- og sosial, skole- og barnehagesektoren er de sektorene som har fått størst reduksjon. Samtidig vet vi at et stort flertall av ansatte i disse sektorene er kvinner, hvor det er økende mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Etter disse medlemmers mening synes det som kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner, og bremser opp og stagnerer en prosess som har vært i gang gjennom 1990- tallet til større yrkesdeltagelse samlet sett for småbarnsmødre. Disse medlemmer synes ikke dette er en ønskelig utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte og med en dårligere tilknytning til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som det en mann har.

Disse medlemmer vil særlig bemerke utsatte barns behov av å kunne få være i en barnehage. En barnehage gir disse barna et helt nødvendig supplerende omsorgstilbud parallelt med det foreldre/omsorgspersoner som har sosiale, psykologiske eller rusproblemer kan gi.

Disse medlemmer merker seg en tendens til at barn med minoritetsbakgrunn mottar kontantstøtte i større grad enn det som er tilfelle i den øvrige befolkningen, med unntak av barn med vietnamesisk opprinnelse. Etter disse medlemmers oppfatning er barnehagene trukket fram som et sentralt virkemiddel for å oppnå en integrering i det norske samfunnet. Utvikle språk og skape en felles plattform gjennom barnehagene før skolegang er et viktig tiltak for å fremme integreringen.

Disse medlemmer vil fjerne ordningen med kontantstøtten og bruke midlene som bindes opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen til kr 1 500 med en klar målsetting om å oppnå en makspris på kr 1 140 i løpet av perioden.

Disse medlemmer vil be Regjeringen følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass.

Barnetrygd

Disse medlemmer ønsker en økt barnetrygd til tredje og fjerde barn for å sikre en sosial profil og imøtegå fattigdomsproblematikken på en rettferdig måte. Disse medlemmer ønsker å øke barnetrygden for tredje og fjerde barn med kr 3 792 pr. barn pr. år, totalt kr 640 mill. kroner. Disse medlemmer vil ikke at barnetrygden skal regnes som foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Fødselspenger /adopsjonspenger og adopsjonsstøtte

Regjeringens budsjettforslag foreslår at engangsstønaden skal regnes som inntekt ved utbetaling av sosialhjelp. Det betyr at f.eks par uten inntekt med behov for sosialhjelp ikke får de pengene som er ment å dekke merutgifter ved det å få barn, som det å kjøpe barnevogn, stellebord o.a. Disse medlemmer går imot at engangsstønaden skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp. Fars stønadsperiode der han mottar fødsels- eller adopsjonspenger basert på egen opptjening kan utgjøre 39 uker med 80 pst. lønn eller 29 uker med 100 pst. lønn, og fedrekvoten på 4 uker med full lønn, videreføres uendret.

Disse medlemmer vil øke fars fødselspermisjon basert på sin egen inntjening. Ellers kan det lett bli en økonomisk vurdering hvor mye mor eller far skal ta ut av svangerskapspermisjonen. Målet er å sikre en best mulig tilknytning mellom far og barn, og som et ledd i likestillingspolitikken. Disse medlemmer vil øke fars stønadsperiode ved fødsel/adopsjon basert på egen inntjening til 39 uker med 100 pst. lønnskompensasjon og øker tiltaket med 35 mill. kroner.

Forslaget til Regjeringen om å tilby støtte til adopsjon på kr 20 000 pr. barn er lite i forhold til de reelle kostnadene en familie har ved å ta til seg et foreldreløst barn. Det har blitt adoptert i gjennomsnitt 603 barn til Norge de tre siste årene. Tilskuddet har variert fra år til år og skaper uforutsigbarhet. Disse medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer opp på et nivå som innebærer at det ikke er foreldrenes inntekt som er avgjørende for om de kan ta på seg et foreldreansvar. Disse medlemmer vil at adopsjonsstøtten økes til 1 G (1 G= kr 51 360).

Barnevern

Disse medlemmer mener barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig. Det er viktig med kompetanseheving i barnevernet for å møte alle de nye utfordringene som ligger i forebyggende tiltak overfor barn og unge. Barnevernet sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette i verk tiltak. Dette rammer hjelpetrengende barn og unge.

Fylkesmennene må prioritere tilsynet med barnevernsinstitusjoner og se til at bestemmelsene i lovverket blir overholdt. Det er viktig at det blir overført nok midler slik at de aller svakeste og utsatte ikke på ny blir utsatt for ytterligere negative opplevelser pga. manglende ressurser og tilsyn.

Barne- og ungdomsarbeid

Vi må ta på alvor de problemene vi ser i samfunnet knyttet til vold og rusbruk.

Disse medlemmer ønsker at det skal settes i gang ulike forsøk og prosjekter hvor tverrfaglig samarbeid utprøves for å møte morgendagens utfordringer. Barn og unge, utekontakter, barnevern, helsestasjoner, politi og foreldre må samarbeide for å bedre oppvekstvilkår og behandlingstilbudet til barn og unge. Det må satses på lavterskeltilbud som er tilgjengelig når de unge trenger det.

Reklame, slankepress og økt seksualisering av jenter må få mer oppmerksomhet, og det må fokuseres i forsk­ning og innsats.

Fritidsaktiviteter og frivillige organisasjoner er viktig for barn og ungdom. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egenbetalinger som kontingenter og andre utgifter. Det er viktig med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta.

Det forebyggende, positive ungdomsarbeidet kanaliseres gjenom ulike organisasjoner og arenaer. Disse medlemmer vil understreke at fysisk inaktivitet er en trussel mot folkehelsa. Derfor må det en aktiv samfunns- og arealplanlegging til som bør ha som mål å sikre alle tilgang til friarealer og muligheter for fysisk aktivitet. Det er særlig viktig å stimulere barn og unge til fysisk aktivitet. Det å mestre egen kropp gir økt velvære og sjøltillit, og i barneårene skjer mye læring gjennom aktiv bruk av kroppen. Disse medlemmer mener at anlegg må være tilgjengelig for alle og det er viktig at voksnes bruk av anlegg ikke presser ut barn og ungdom. En må være oppmerksomme på at det ikke blir reklamefinansierte medieselskaper og markedskrefter som skal styre idretten. En må fortsette arbeidet mot misbruk av medikamenter i toppidretten så vel som i breddeidrett. Disse medlemmer ønsker å sette i gang mer forskning rundt ungdom, idrett og misbruk - for å ha mulighet til å følge opp og sette inn tiltak der det er behov for det. Etterdisse medlemmers mening må ikke spesialisering og konkurransepress få ta overhånd i forhold til barne­idretten som kan i føre til en negativ utvikling i forhold til kroppsfiksering og slankepress.

Disse medlemmer vil:

• – Bevilge 67 mill. kroner til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge, for å sikre barneverntjenesten det nødvendige handlingsrom som trengs for å sikre god kvalitet for brukerne og kompetanseheving for etaten.

• – Bevilge fylkesmannsembetet kr 33 840 000.

Prosjekt kvinneliv

Disse medlemmer mener lønnsnivået for kvinner i forhold til menn er like dårlig som det var for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og stress. I 15-20 pst. av barnefamiliene lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.

Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid. Det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter med 6 timers dagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med en mann.

Likestillingsombudet og Likestillingssenteret vil være sentrale aktører. Disse medlemmer ser på arbeidet med likestilling som et meget viktig arbeid som det må skapes rom for å utvikle på flere arenaer samtidig. Likestilling er etter disse medlemmers mening en rettighet og mulighet for den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner, uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener likestilling er en menneskerettighet. Disse medlemmer mener vi må ta i bruk kvinner og menns ulike livserfaringer og arbeide for at kvinner blir representert i alle samfunnslag. Det er ikke ønskelig at kvinner, slik statistikken viser i dag, har gjennomgående lavere lønn enn menn, er underrepresentert i lederstillinger og styrer og er i flertall blant de deltidsarbeidende. Etter disse medlemmers oppfatning vil det å jobbe mot en likestilling mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel og miljø.

Disse medlemmer ser det som viktig å styrke krisesentrene og forebygging / tiltak for barn og kvinner som bor i hjem med vold og tiltak/krisehåndtering for menn som bruker vold. Barneombudet vil være en sentral aktør.

Disse medlemmervil:

• – Bevilge 100 mill. kroner til Prosjekt kvinneliv.

• – Bevilge 20 mill. kroner for tilskudd til kommuner til krisetiltak.

Forbrukerhjelp mot markedskreftene

Disse medlemmer ser et økende kjøpepress og stadig mer aggressiv markedsføring i samfunnet som krever mottiltak i form av forbrukerveiledning og mer informasjon fra en nøytral instans. Særlig viktig er mottiltak mot reklame direkte rettet mot barn og unge. Forbrukerinformasjon må inngå i et internasjonalt samarbeid. Her er Forbrukerombudet og Forbrukerrådet viktige aktører. Forbrukerinformasjon blir i framtiden et sentralt virkemiddel for å skape aktive og bevisste forbrukere som kan ivareta sine egne interesser. Samtidig vil aktive og bevisste forbrukere i stadig mer konsentrerte markeder, være en viktig forutsetning for styringen av samfunnet.

Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og kanaler, gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere seg både med hensyn til pris og kvalitet på varer og tjenester og med hensyn til rettigheter og hjelp til å oppfylle rettigheter.

De største nettstedene for "forbrukerinformasjon" tilhører internasjonale konserner og er et ledd i salget av varer og tjenester.

Disse medlemmer ser det som særdeles viktig å opprettholde en forbrukerpolitikk i Norge som ikke er styrt av markedskreftene, men som bygger sin kunnskap på reelle undersøkelser av forskjellige varer og tjenester der utfallet av analysene ikke er kjøpt og betalt av en markedsaktør. Ut fra dette ståstedet ønsker disse medlemmer å:

• – Styrke kampen mot kjøpepresset og forbruksmentaliteten.

• – Styrke forbrukernes rettigheter og øke forbrukervernet med 5 mill. kroner, særlig rettet mot barn og unge.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet. Ola T. Heggem, mener at et samfunn som er et godt samfunn for barn og unge, har kvaliteter ved seg som gir et godt samfunn for oss alle. Grunnlaget for en god alderdom legges allerede i oppveksten.

Dette medlem peker på at Senterpartiet vil gjøre barn og unges oppvekstvilkår til et hovedsatsingsområde i stortingsperioden 2001-2005. Barn og unge er vår fremste ressurs. Det må vi ta på alvor. De aller fleste barna i samfunnet vårt har det godt, og de aller fleste foreldrene gjør en flott jobb i foreldrerollen. Det er en viktig samfunnsoppgave å legge til rette for at dette forblir situasjonen også i åra framover.

Når Senterpartiet mener at barn og særlig unge har fått for lite oppmerksomhet i politikken de senere årene, er det en erkjennelse av flere forhold. Dette medlem peker på at vi må legge til rette for at det flertall av barn som greier seg godt, kan utvikle seg og få anledning til å bruke sine ferdigheter og sine kvaliteter, som helhetlige mennesker. Samtidig registrerer dette medlem en del trekk som vitner om at vi som samfunn kan være i ferd med å svikte et økende antall av ungene våre. Eksempler på dette er:

• – køene av barn og unge hos psykologene øker,

• – førstegangskriminelle blir stadig yngre, gjennomsnittsalderen er under 14 år,

• – rusproblemet blant unge ned til 12-årsalderen øker faretruende,

• – antallet barn med adferdsvansker er doblet i løpet av de siste 10 til 15 årene er nå oppe i 10-12 pst.

• – barneranerne er blitt et velkjent problem, og mobbing skjer i mange skoler,

• – det rapporteres om økende grad av foreldresvikt.

Dette medlem vil peke på at det er svært annerledes å være barn og ungdom i dag enn det var for bare få år siden. Eksempler på dette er:

• – Teknologien har invadert barnerommet. Flertallet av barn og unge bruker timevis foran skjermer hver dag.

• – Arbeidslivet er blitt enda mer krevende for mange foreldre. Tidsklemma er større. Mange foreldre har mer penger enn før, men mindre tid til seg selv og barna sine.

• – Samtidig vet vi at mange tusen barn lever i så dårlige økonomiske kår at de ikke kan ha et normalt sosialt liv.

• – Skoler forfaller og elevene får ikke den individuelle tilpasning som planverket forutsetter.

Det frivillige barne- og ungdomsarbeidet sliter mange steder tungt. Det kuttes på kulturtiltak i mange kommuner pga. dårlig kommuneøkonomi, noe som innebærer at de gode møteplassene forsvinner. Det kuttes i forebyggende tiltak til tross for at alle vet at det er galt i et langsiktig perspektiv.

Dette medlem vil understreke at forebygging er klokt, fordi det gir folk et bedre liv. Offentlige utgifter på justis-, helse- og sosialbudsjettet går ned. Alle vet at forebyggingen er klokt, men få tar det på alvor. Dette medlem vil peke på at effekten av forebygging kommer flere år etter at innsatsen er satt inn, og da høster andre gevinsten. Kortsiktigheten i politikken er en av årsaken til at det satses lite på forebygging. I en tid hvor alt skal kunne måles for å ha sin berettigelse, er det vanskelig å få oppslutning om å satse på forebyggende tiltak. Det er vanskelig å måle effekten av forebygging, og samtidig gir det lite politisk oppmerksomhet. Medieoppslagene kommer når det vises handlekraft i forhold til reparasjon. Mediene har ikke tid til å formidle historiene bak, hvorfor det endte så galt. Dette medlem peker på at Senterpartiet ønsker å sette forebygging på dagsorden. Det betyr at tunge trender må snus.

Dette medlem mener at barn har krav på å få utfolde seg i nærmiljøet sitt. God tilgang på naturlige lekeareal med trær å klatre i og åpne sletter for lek og ballspill er svært viktig. Likeledes er tilrettelegging av fotballøkker, rullebrettramper og basketballnett mye. Dette medlem peker på at det er behov for et allsidig fritidstilbud.

"Problembarn", alle kjenner vi noen som settes i denne kategorien. Det er de ungene som ødelegger skolemiljøet, de som er "gamle damers skrekk", noen av de som etter hvert kan begår alvorligere kriminelle handlinger, og noen av de som havner på kjøret med alkohol, piller og narkotika. Ethvert problembarn er et nederlag for et velferdssamfunn. I lokalmiljøet har vi ofte sette disse ungene fra de var små, og tidlig sett at det kom til å gå galt, og at det gikk galt med disse barna. Men dette medlem mener at det ikke måtte gå slik. Dette medlem mener at noe av grunnen til at det går galt med noen av disse barna, er at ingen har totalansvar for barnet. Ulike instanser i samfunnet har bare ansvar for en flik av barnet. Dette medlem vil peke på at fragmentert ansvar og manglende oppfølging gjør at man ikke får de resultatene som vi ønsker. Alle instanser gjør det som er sin jobb, men det går fortsatt galt med barnet. Derfor mener dette medlem at tiden er kommet for å sette hensynet til faggruppene og institusjonene til noe side, til fordel for å fokusere på barnet, og det barnet strir med. Dette medlem ser at barn med problemer må ha et sted å gå til i det øyeblikket de opplever problemer og har behov for noen å snakke med, enten det gjelder mobbing på skolen, problemer med læreren, personlige eller familiære problemer. Senterpartiet mener en slik første­linjetjeneste må være der barn og unge har et naturlig tilknytningspunkt, nemlig på skolen. Senterpartiet mener at alle skoler bør ha en slik "Åpen dør". Fagpersonen bak "Åpen dør" må ha totalansvaret for et fungerende tilbud til barnet/ungdommen, og om nødvendig trekke inn PP-tjenesten, barnevern, helsestasjon, politiet eller hva/hvem det måtte være behov for. I tillegg ser Senterpartiet det som avgjørende at det kommer miljøarbeidere inn i skolen slik at sosiale oppgaver blir ivaretatt og at lærerne får mulighet til å bruke tiden sin på å være pedagoger. Miljøarbeiderne skal bl.a. være ute i skolegården i friminuttene, være omsorgspersoner og forebygge konflikter.

Dette medlem peker på at økende voldsbruk i samfunnet er en stor utfordring. Dette medlem mener at forebyggende arbeid for å hindre mobbing og vold må få større plass. Mange skoler er flinke til å lære elevene konfliktløsing uten bruk av vold. Skolemekling er et effektivt og godt virkemiddel. Når barn og unge lærer konflikthåndtering i ung alder, kan det ha positiv effekt videre i livet.

Dette medlemmener at Samarbeidsregjeringen slår beina under sin egen familiepolitikk når den gir kommunene så dårlige rammebetingelser at det er lite sannsynlig at det blir bygget nye barnehageplasser.

Dette medlem peker på at målsettingen om reell valgfrihet langt fra er oppnådd, når mange småbarns­foreldre tvinges til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass, fordi det ikke er tilstrekkelig med barnehageplasser til alle som ønsker det. Dette medlem peker på at slik kan kontantstøtteordningen se mer vellykket ut, enn det den ellers ville, dersom småbarns­foreldre fikk en reell valgmulighet mellom barnehageplass og kontantstøtte.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har som mål at alle foreldre som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass til sine barn. Vi har ennå ikke nok barnehageplasser. Senterpartiet mener at en barnehageplass er et velferdsgode, og skal være tilgjengelig for alle, til en pris som er overkommelig for alle. En barnehageplass skal være et spleiselag mellom staten (50 pst.), kommunen (30 pst.) og foreldrene (20 pst.). Senterpartiet tar sikte på at foreldrebetalingen i løpet av denne stortingsperioden skal ned til 1 500 kroner pr. barn for en barnehageplass.

Dette medlem viser til at mange kommuner har for dårlig råd og for mange andre oppgaver til å bygge nye barnehageplasser. Det er ikke tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift, og for liten forutsigbarhet i rammevilkårene, til at private vil bygge nye barnehager. Dette medlem vil peke på at det derfor ikke er nok at staten legger inn penger til drift av barnehager. Vi må stimulere kommuner og private til å bygge nye barnehageplasser. Senterpartiet har derfor i sitt alternative budsjett et stimuleringstilskudd rettet mot småbarnsplasser. Stimuleringstilskuddet er på 16 500 kroner pr. nye småbarnsplass, fordi det er størst mangel på småbarnsplasser. Først da kan vi nå målet om 10 000 nye barnehageplasser i 2002.

Senterpartiet foreslår også en økning av rammeoverføringen til kommunene til drift av barnehager for at kommunene skal kunne øke sin andel av barnehagekostnadene opp mot 30 pst. Med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser og redusert foreldrebetaling, vil barnehageplasser bli tilgjengelig for alle som ønsker det.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil forbeholde kontantstøtten til de foreldre som selv passer egne barn. Familieøkonomien alene skal ikke være avgjørende om foreldre skal kunne velge å passe barnet selv. Det skal være mulig å ha en inntekt på 100 000 kroner pr. år, uten å miste muligheten til å motta kontantstøtte. Dette medlem mener at Senterpartiets kontantstøttemodell er mer rettferdig og gir en tryggere ramme rundt den daglige omsorgen for barn. Foreldre stimuleres til å bruke barnehageplass hvis de selv jobber eller er under utdanning, og får et økonomisk tilskudd dersom de velger å passe egne barn selv.

Dette medlem viser til at med Senterpartiets politikk, ville vi i 2002 få opptil 10 000 nye barnehageplasser. I tillegg vil vi redusere foreldrebetalingen til 1 500 kroner, og for 2002 ville foreldrebetaling reduseres med 500 til 600 kroner.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen ikke prioriterer likestillingen. Evalueringene av kontantstøtten viser at det fremdeles er mødrene som har hovedansvaret for barnepass. Derfor mener dette medlem at det er lite framtidsrettet, lite likestillingsorientert og lite familievennlig, når Samarbeidsregjeringen reduserer bevilgningen til etableringen av mannssenteret Reform som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, for å styrke kompetanseutviklingen i familievernet. Familievernet og familiekonfliktene vil ikke bli bedre hvis vi ikke samtidig også får bearbeidet og diskutert mannsrollen og menns erfaringsverden. Dette medlem vil peke på at det må være mulig både å styrke kompetanseutviklingen i familievernet, og samtidig støtte etableringen av mannssenteret Reform.

Dette medlem viser til at det er et grunnleggende behov for gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Dessverre er det slik at ikke alle barn og unge har foreldre eller omsorgspersoner som mestrer sin oppgave. Samfunnet må da sette inn tiltak f.eks gjennom barnevernet. Dette medlem viser til at det er mange eksempler på at barnevernet heller ikke alltid har tilstrekkelige virkemidler, penger eller kompetanse til sin viktige oppgave. Dette medlem vil peke på at det er viktig at barnevernet har tilstrekkelige midler, ellers blir det fort slik at det bare er de som har de alvorligste problemene som får hjelp. Det er ikke godt nok for forebyggingstenkingen som Senterpartiet bygger sin oppvekstpolitikk på. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett økt bevilgningen til barnevernet i kommuner og fylkeskommuner med 20 mill. kroner, og tilsvarende økt tilskuddet til kompetanse- og fagutvikling med 20 mill. kroner i budsjettet for 2002 i forhold til Samarbeidsregjeringens nivå.

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteen vil understreke at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Flertallet er derfor glad for at Regjeringen i tiden framover vil arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Flertallet har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne prosessen - Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under det enkelte departements budsjett.

Flertallet viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring.

Flertallet vil understreke at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Barne- og familiedepartementet ifølge Statskonsults rapport fra 1998 påpekte at ressurser til intern­administrasjon lå over gjennomsnittet sammenliknet med andre departementer. Departementet opplyser at det ble gjort en intern kartlegging av rutiner og arbeidsdelingen på personal- og økonomiområdet i 2000, og det ble lagt fram en internrapport 2001.

Dette medlem vil peke på at departementet i tillegg har overført nye oppgaver fra departementet til SUAK. For 2002 blir følgende oppgaver overført til SUAK:

• – Behandling av klagesaker etter ekteskapsloven.

• – Tilskudd til familie- og likestillingsorganisasjonene.

På bakgrunn av dette, mener dette medlem at det må være rimelig å forvente at departementet kan redusere ressursene i barne- og familiedepartementet over kap. 800 post 1 Driftsutgifter i framtiden, og ber Regjeringen finne ut hvor mye ressurser det er rimelig å spare i budsjettet for 2003. Dette medlem peker på at det gir departementet tid til å frigjøre ressurser uten at det skulle bli nødvendig å si opp ansatte.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en reduksjon av denne posten. Disse medlemmer mener dette kan la seg gjøre gjennom en generell effektivisering og rasjonalisering av driften gjennom blant annet:

• – Forenkling av saksbehandling.

• – Reorganisering av etaten.

• – Oppfølging av organisasjonsgjennomgangen.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode oppvekstvilkår for barn. Flertallet har registrert at behovet for samlivstiltak synes stort og viser til det store spriket mellom søknader om midler og det som ble bevilget til formålet. Flertallet vil understreke betydningen av at det også i fremtiden skal tilbys kurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold til særlige utsatte grupper og merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Disse medlemmer vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 ( 2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, som nå har gitt klare føringer på hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole.

Disse medlemmer har merket seg at ungdom og homofili er et annet område som Regjeringen ønsker større oppmerksomhet rundt. Disse medlemmer vet at i mange miljøer og familier er det et tabubelagt tema. Disse medlemmer ser derfor frem til at Regjeringen gjennom foreldreveiledningsprogrammet vil utarbeide informasjonsmateriell til foreldre om ungdom og homofili. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at i denne sammenheng er også skolen en viktig samarbeidspartner og at skolen bidrar til holdningsskapende arbeid gjennom å ta opp temaet i undervisningen.Disse medlemmer er glad for Regjeringens arbeid for menneskeverd, aksept og likeverd.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten i at disse tiltakene er til en lav pris for deltakerne og et lavterskeltilbud rettet mot risikofamilier.

Disse medlemmer ser det som positivt at det er blitt satt i gang konkrete tiltak og opplæring av lokale fagfolk i flyktningemottak for å kunne gi et faglig og kvalifisert tilbud i foreldreveiledning.

Disse medlemmer merker seg at tilskuddsordningene til samlivstiltak ble særlig brukt til utvikling av faglig kompetanse og til lokale samlivskurs der barnefamilier blir prioritert. Disse medlemmer vil bemerke at foreldreveiledning og samlivstiltak må til enhver tid ta hensyn til de samlivsmønstre og de endringene av familiestrukturen vi har i dag. Samlivstiltak skal forebygge kriser i familiene ved å lære partene kommunikasjon, samhandling og aksept. Det er gitt støtte til egne fedregrupper. Disse medlemmer mener det er positivt å få satt fokus på farsrollen i foreldreveiledningen. Mange fedre opplever harde krav i yrkeslivet som gjør at tiden sammen med barna ikke strekker til. Kvinner opplever en stadig større ekstrabelastning ved det å være dobbeltarbeidende. Med bakgrunn i denne tidsklemmen som mange kvinner og menn opplever i hverdagen, blir veien ofte kort til en alvorlig konflikt og samlivsbrudd. Disse medlemmer mener samlivstiltak må bli sett ut ifra en realistisk og bred tilnærmingsmåte, for å kunne være til hjelp. Disse medlemmer mener det blir viktig å sette mer fokus på arbeidsforhold og det økende presset mange småbarnsforeldre opplever i hverdagen. Disse medlemmer vil understreke at det må kunne være mulig å være yrkesaktiv for begge parter og samtidig ha tid og krefter til barna i et samlivsforhold.

Disse medlemmer mener det offentlige bør legge til rette for tiltak som kan settes i gang i en tidlig fase av en konfliktsituasjon. Disse medlemmer mener at det å styrke foreldrenes rolle som omsorgspersoner og oppdragere og bidra til å forebygge utvikling av negative handlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge, kan være med på å hjelpe familier ut av en vanskelig krisesituasjon.

Disse medlemmer mener det er positivt at det planlegges en evaluering av tilskuddsordningene slik at det blir synliggjort hva slags tiltak som er satt i gang og hvilke brukere det er som får tilkjent tilskudd.

Det at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold til særlig utsatte grupper er bra. Disse medlemmer merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende tiltak for barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom og homofili. Disse medlemmer vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, som har lagt klare føringer på hvilke tiltak og opplysningsarbeid som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skoler. Forebyggende tiltak for barn med foreldre med psykiske lidelser bør fokuseres fremover da dette er en gruppe som lite ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode oppvekstvilkår for barna. Disse medlemmer har merket seg at lokale samlivskurs utgjør hoveddelen av virksomheten, og at det i hovedsak dreier seg om kortvarige parkurs som er drevet av frivillige organisasjoner (humanitære, kirkelige og helserelaterte). Disse medlemmer har registret at behovet for samlivstiltak synes stort, og viser til at departementet mottok i overkant av 200 søknader om støtte til en samlet sum av ca. 12,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at ca. 3,5 mill. kroner ble benyttet til formålet i inneværende år. Disse medlemmer er kjent med at arbeidet med å fordele midler til lokale samlivskurs har blitt overført til Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK), og at en evalueringsstudie av tilskuddsordningen er under planlegging. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det også i framtiden skal tilbys samlivskurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien gjennom å lære partene kommunikasjon, samhandling og respekt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at foreldreveiledning er et frivillig tilbud til foreldre, og at en sentral målsetting med foreldreveiledningsprogrammet er å forebygge negative samhandlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge. Komiteenhar videre merket seg at foreldreveiledningsprogrammet sikter mot alle foreldre og skal kunne håndtere et bredt spekter av problemstillinger i alle familier.

Komiteen har merket seg at det er stor etterspørsel etter det materiell som har blitt utviklet i forbindelse med foreldreveiledningsprogrammet, og komiteen støtter departementets videre satsing på foreldreveiledningsprogrammet, både i forhold til foreldre med små barn og foreldre med barn og ungdom i skolealder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Det inngår i denne posten bl.a. metodeutvikling, noe som disse medlemmer mener bør foregå ved ulike kompetansesentre og innenfor forskningen.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten kan reduseres noe, da man mener at støtte til lokale samlivstiltak bør tas ut. Disse medlemmer påpeker at man ikke synes det er en offentlig oppgave å drive veiledning av voksne menneskers valg av samlivsformer. Hvis det eksisterer et slikt behov for veiledning, mener disse medlemmer at den enkelte bør dekke disse kostnadene selv.

4.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteenhar merket seg at det arbeides med endringer i dagens finansieringsordning for krisesentre og incestsentre bl.a. på grunnlag av kravene i økonomi­reglementet og ønsket om en mer forutsigbar tilskuddsordning, slik at de øremerkede tilskuddene innlemmes i inntektssystemet fra 2004.

Komiteen har merket seg at det er svakheter ved den nåværende tilskuddsordningen, fordi den ikke tar utgangspunkt i hva det reelt sett koster å drive et krisetiltak. Økonomien til det enkelte krisetiltak er avhengig av det nivået som kommunen(e) bestemmer gjennom sitt tilskudd. Komiteen er av den oppfatning at dette gjør at den økonomiske forutsigbarheten er liten, både for krisetiltakene og staten, og at det er behov for å komme frem til en finansieringsmodell som bl.a. tar større hensyn til brukernes behov.

Komiteen mener det er viktig å vurdere nøye om innlemming i inntektssystemet sikrer ulike krisetiltak mer forutsigbare økonomiske forhold. I tillegg mener komiteen at det er behov for en gjennomgang av krisesentrene vurdert i sammenheng med samfunnets samlede innsats og ressurser til bistand og beskyttelse for voldsofre, hvor de sentrale spørsmål er en videreutvikling av kvaliteten på tjenestene krisesentrene tilbyr, bedre oppfølging av barna, kompetanseutvikling og tilrettelegging av nye brukergrupper med andre hjelpebehov.

Komiteenviser til handlingsplanen "Vold mot kvinner" og en rekke tiltak i denne som skal forebygge og bekjempe vold mot kvinner. I tråd med denne handlingsplanen ser komiteendet som svært viktig at eksisterende tiltak blir styrket og nye tiltak blir prioritert og iverksatt. Komiteen vil understreke behovet for å se helhetlig på tiltak rettet mot kvinner som er utsatt for vold.

Komiteen har merket seg situasjonen på krisesentrene i de store byene at en har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og svak tilknytning til yrkeslivet, og problemene blir derfor mer kompliserte i forhold til disse kvinnene. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha både hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å iverksette tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges.

Flertallet viser til bevilgningene som blir gitt til mannssenteret Reform og Alternativ til vold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at krise- og incestsentrene først og fremst skal være et supplement til det offentlige hjelpeapparatet, og peker på at sentrene dekker behov hos brukerne som ikke er dekke at det øvrige offentlige tilbudet. Disse medlemmer vil peke på at NIBR-rapport 1-2001; Den gode viljen, har vist at det er store variasjoner i kvalitet og innhold på det tilbudet krisesentrene tilbyr. Disse medlemmer mener at usikker finansiering, og lite ressurser, kan være medvirkende årsaker til kvalitetsforskjellene. Behovene for krisesentrene er på nivå med de siste årene når det gjelder overnatting, mens det er en økning i antallet dagbrukere og telefonhenvendelser. Når departementet påpeker at økonomien til det enkelte krisetiltak er avhengig av det nivået som kommunen(e) bestemmer gjennom sitt tilskudd, gir det både krisetiltakene og staten lite forutsigbarhet. Disse medlemmer har vanskelig å forstå at svaret på denne problematikken er å innlemme det øremerkede tilskuddet i kommunenes rammeoverføringer. Slik disse medlemmerser det, vil det sementere forskjellene mellom krisesentrene, basert på de enkelte kommunenes økonomi. Det vil på ingen måte løse driftsutfordringene for krisesentrene, som departementet selv påpeker innebærer det at mange av krisesentrene bruker mye av sin tid å sikre finansiering fra år til år. Disse medlemmer er ikke overbevist om at forslaget om å innlemme driftstilskuddet til krise- og incestsentrene, gir dem noe tryggere driftsgrunnlag, men ser at staten på denne måten har kvittet seg med problemene.

Disse medlemmer viser til at disse partier i behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), gikk imot å innlemme tilskuddet til krisesentrene til kommunene fra 2004. Disse medlemmerviser til at det er forhold som taler både for og imot å innlemme øremerkede tilskudd i inntektssystemet. Den viktigste grunnen som taler for, er at det øker kommunenes selvstyre, og den viktigste grunnen som taler imot, er faren for at bevilgningene ikke opprettholdes til formålet. Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn for å avvikle det øremerkede tilskuddet til krisesentrene, fordi det kan bety at kommuner som driver krisesentre, ikke en gang får det tilskuddet de i dag får i form av øremerket tilskudd.

Post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og reduserer bevilgningen med 0,5 mill. kroner for 2002 på kap. 840 post 60, og øker bevilgningen tilsvarende på kap. 846 post 70.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine innledende merknader under kap. 840.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten, fordi man stadig får informasjon om økende seksualisert vold. Disse medlemmervil understreke viktigheten av det arbeidet som er utøvd ved de ulike sentrene, med sikte på å få redusert seksualisert vold og å hjelpe ofrene. Disse medlemmer erkjenner at behovet for nettopp denne type sentre er stort og økende. Derfor ønsker disse medlemmer å øke denne posten noe, i håp om at også de andre finansieringspartene kan være med å øke sin andel, slik at det gis rom for større handlingsrom ved de ulike sentrene.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at de ulike krisetiltak må sikres en forutsigbar økonomisk ramme. De ansatte som driver arbeidet med å hjelpe mennesker i en alvorlig krisesituasjon må ha fokus på denne oppgaven, og ikke på den økonomiske situasjonen. Flertallet har gjentatte ganger i tidligere budsjettsammenhenger påpekt viktigheten av å sikre finansieringen av tilbudene ved krisesentre, krisetelefoner og incestsentre. Gjennom forutsigbare økonomiske rammer kan krisetiltakene sikre en faglig kvalitet på tjenestene og samtidig sikre et behov om kompetanseutvikling, ettersom nye problemområder blir avdekket. Flertallet merker seg at det ikke har skjedd noen vesentlige endringer i forhold til at den største andelen av vold og overgrep som skjer, skjer i hjemmet. Drap på kvinner begås ofte av partner eller tidligere partner. Flertallet vil at det skal settes i gang særlige tiltak rettet mot menn i familier der det har vært utøvet vold for å forebygge nye voldsepisoder. Av erfaring vet vi at mange kvinner mister sin egenidentitet, og forblir i en voldelig livssituasjon. Det er av denne grunn meget viktig å sørge for tiltak som når alle parter. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre og bevilger 2 mill. kroner til oppstart av mannssenteret Reform. Det er grunn til å tro at det bare er et fåtall av kvinner som utsettes for vold og overgrep som tar kontakt med hjelpeapparat eller politi. Ut fra dette ståstedet er det viktig å sette i gang en holdningskampanje og bevisstgjøring i forhold til befolkningen ellers. Det er av stor viktighet at forskning, utviklings- og opplysningsarbeid utvikles på alle nivåer i samfunnet for å kunne imøtegå denne problematikken.

Flertallet vil bemerke at unge ikke-vestlige kvinner registreres oftere på krisesentret som ofre enn norske kvinner. Det har nylig kommet opplysninger fra Sverige om at ikke-vestlige mindreårige kvinner flykter fra sin familie grunnet grov mishandling. Kvinnene opplyser at kilden til disse grove voldshandlingene fra andre familiemedlemmer som fedre, brødre eller onkler, har sitt utspring i at kvinner har satt seg til motverge mot tvangsgiftemål, og/eller at kvinner har et ønske om høyere utdannelse eller å gå ut i arbeidslivet. Det var også registrert mindreårige unge gutter med samme problemkompleks som heller ikke vil tvangsgiftes. I Sverige var det blitt etablert egne spesielle krisesentre med spesialkompetanse for disse mindreårige jentene og guttene. Etter flertallets oppfatning er det ingen grunn til å tro at denne problematikken ikke finnes her også. Flertallet ser det som særdeles viktig å rette tiltak mot lukkede grupper i det norske samfunn. Det gjelder også sterkt religiøse sekter, der det har kommet erfaringer fra mennesker som har fått store psykiske problemer etter brudd med sekten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil at kvinner som føler seg sterkt truet skal kunne få voldsalarm og den nødvendige beskyttelse.

Dette flertallet viser til at Kvinnevoldutvalget kommer med sin innstilling allerede i år. Dette flertallet viser til utvalgets mandat, der det går klart fram at Kvinnevoldutvalget bl.a. skal vurdere egnede tiltak. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp Kvinnevoldutvalgets innstilling med egnede tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at følgende tiltak vurderes:

• 1. At kvinnene får automatisk voldsalarm.

• 2. At kvinner og barn som blir utsatt for vold i hjemmet, automatisk får tilbud om psykologhjelp, legehjelp og annen hjelp.

• 3. At det blir satt i gang et handlingsprogram for å nå særlig vanskelige grupper med krisetiltak og beskyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med kr 300 000. Dette fordi disse medlemmer har stor tro på det voldsforebyggende arbeid de frivillige organisasjoner driver, og ønsker at de økte midlene derfor kanaliseres til disse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil at kvinner som føler seg sterk truet skal automatisk få voldsalarm og den nødvendige beskyttelsen som er nødvendig. Barn som er vitne til eller blir utsatt for voldshandlinger i hjemmet er en særlig sårbar gruppe. Kvinner og barn som blir utsatt for grove voldshandlinger må sikres et raskt tilbud av psykologhjelp, legehjelp og annen type hjelp som måtte være nødvendig.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Komiteen viser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes behov. Komiteen merker seg at presset på familievernet fortsatt er stort, særlig i de større byene og noen pressområder ellers i landet, der flere kontorer fortsatt har lang ventetid. Komiteen viser til at i år 2001 ble de øremerkede tilskuddene til familievernkontorene innlemmet i inntektssystemet til fylkeskommunene.

Komiteen viser til at ett kompetansehevingsprosjekt ble igangsatt i 2000, dette prosjektet ble videreført i 2001, og det ligger også i budsjettet en økning for 2002. Med bakgrunn i en rekke enkeltsaker, hvor konfliktnivået mellom foreldrene er svært høyt ved samlivsbrudd, vil komiteen særlig legge vekt på at familievernkontorene får nødvendig kompetanse til å håndtere slike saker. Det ser ut som konfliktløsning ved samlivsbrudd vanskelig kan håndteres på annen måte, enn ved profesjonell rådgivning.

Komiteen forutsetter et fokus på konsekvenser for barn som opplever høyt konfliktnivå ved samlivsbrudd, bl.a. i arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om barnevern og i arbeidet med lovendringer i barneloven.

Komiteen mener familievernkontorene må opprettholdes som et lavterskeltilbud, som må få tilført den nødvendige kompetanse som er nødvendig for å møte de mange sammensatte problemene som finnes rundt en familie. Komiteen mener det er viktig å poengtere at familier med en meget komplisert problematikk eller et meget høyt konfliktnivå, som ved samlivsbrudd, må få profesjonell hjelp.

Samtidig vil komiteen poengtere på det sterkeste at det aldri skal være i tvil om at personvernhensyn alltid skal komme foran en eventuell avveining av frigjørelse av data som skal brukes til SSB eller for forskningsøyemed.

Komiteen forutsetter at det vil komme en evaluering av konsekvensene for familievernkontorene når denne finansieringsmåten har fungert i ett år.

Komiteen ber om at det i løpet av 2002 gjennomføres tiltak i forhold til barn som opplever høyt konfliktnivå ved samlivsbrudd, som sikrer disse god og rask hjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at en egen plan for kompetanseheving for familievernkontorene ble sendt ut på høring i høst, og at det skjedde i samarbeid med representanter for familievernkontorene. Flertallet er kjent med at en ferdig plan vil bli tatt i bruk over nyttår.

Flertallet viser til at det kontinuerlig arbeides med kompetansehevingstiltak på familievernkontorene. Flertallet har merket seg og at barna har fått større oppmerksomhet og er blitt et viktigere tema i rådgivning og behandling. Flertallet har tillit til at de ansatte på familievernkontorene ivaretar også barnas interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil etterspørre en konkret handlingsplan for hvordan kompetansehevingsprosjektet, som det er budsjettert for i budsjettet 2002, skal gjennomføres. Det skal foregå en effektiv spredning av kompetanse og en mer systematisk utvikling av tjenesten. Det tas sikte på å opprette et Faglig råd, som skal bistå departementet, fylkeskommunen og tjenester for øvrig med iverksetting av kompetansetiltakene.

Etter disse medlemmers oppfatning haster det med å få satt ut i livet en konkret plan og en etterspør en tidsramme på når dette arbeidet skal begynne.

Disse medlemmer vil bemerke at den nye statistikken det er gitt åpning for å utarbeide i forhold til dokumentasjon av den samlede virksomheten til familievernet, kan gi mer kunnskap om familievernet både innad og utad, som er nyttig å få rede på i forhold til eventuelle tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at enkelte familievernkontorer mangler kompetanse. Denne utviklingen skjer i mangel av offentlig tilbud og lange ventelister på profesjonell hjelp. Etter disse medlemmers syn er dette ikke en ønskelig utvikling at familievernkontorer skal overta for profesjonell hjelp.

Post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 500 000 kroner, dette fordi disse medlemmer ser at en del av disse midlene går til konferanser og lignende, og disse medlemmer mener en bør begrense seg til å utøve mekling, og rette mest mulig av midlene inn mot meklingsverktøyet.

4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for sine barn. Flertallet har merket seg at 76,6 pst. av barn i aldersgruppen 1-3 år tar del i kontantstøtteordningen, noe som konstaterer at den fortsatt er en populær ordning.

Flertallet viser for øvrig til St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,som ligger til behandling i komiteen.

Flertallet viser til at gjennomgangen av evalueringen kontantstøtten viser at målsettingene med ordningen - mer tid, større valgfrihet og større rettferdighet i overføringer til småbarnsfamiliene - har slått til. Kontantstøtteevalueringen som forelå våren 2001 viste at nesten 2/3 av de som mottok kontantstøtte i hovedsak ble passet av en av foreldrene. Det utgjorde 58 280 barn. 1/3 av de som var hjemmearbeidende med kontantstøtte, sa at det var kontantstøtten som gjorde det mulig å realisere dette valget. Det utgjorde 19 232 barn. Flertallet vil understreke at skrekkvisjonene om kontantstøtten ikke har slått til. Det kom ikke noen eksplosjon i bruken av dagmamma etter at kontantstøtten ble innført. Bare 15 pst. av barna passes av praktikant eller dagmamma.

Flertallet vil se nærmere på om målsettingene er innfridd og om det eventuelt er behov for visse justeringer når kontantstøtteevalueringen skal behandles på Stortinget våren 2002. Men flertallet kan ikke se at det er kommet fram erfaringer i forskningsrapporten som gir grunn til å endre hovedprinsippene i kontantstøtten.

Flertalletvil understreke at det ikke er noen motsetning mellom kontantstøtten og flere og billigere barnehageplasser. Flertallet mener at reell valgfrihet innebærer at man både har kontantstøtte og full barnehagedekning.

Flertallet har videre merket seg at Regjeringen i Sem-erklæringen har forpliktet seg på å videreføre kontantstøtten, og øke beløpet i løpet av perioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kontantstøtten ikke er en del av vår familiepolitikk. Disse medlemmer vil vise til at evalueringen har vist at ordningen så langt ikke har ført til omfattende endringer i småbarnsfamilienes tilpasninger.

Disse medlemmer har sett at de virkningene som kan observeres peker ikke uten videre i riktig retning. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes, ser disse medlemmer på som bekymringsfullt i et mer langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer vil vise til at disse partiers familiepolitikk er å tilrettelegge for god omsorg for barna, samtidig som foreldre gjennom et likestilt foreldreskap og aktiv tilrettelegging fra det offentliges side, skal kunne kombinere foreldrerollen og yrkesarbeid.

Disse medlemmer har merket seg at internasjonale erfaringer viser oss at det trengs en aktiv offentlig politikk for å oppnå dette. Det er klare tendenser til at unge i land med en lite utviklet politikk på dette området, enten velger bort foreldreskapet for å kunne yte maksimalt i arbeidslivet eller tvinges inn i et tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Disse medlemmer vil vise til at elementene i en tilretteleggingspolitikk er for det første en familiepolitikk med rettigheter for foreldre i form av permisjoner og adgang til fleksibilitet i arbeidet, spesielt i den perioden barna er små. Videre en arbeidslivspolitikk der belønningssystemer og kultur på arbeidsplassene ikke motarbeider foreldreskapet og familielivet, og som vektlegger menns muligheter til å øke sin deltakelse i forhold til barn og familie. Disse medlemmer mener at en barnehagepolitikk for full behovsdekning, med gode og ikke for dyre tilbud for de aldersgruppene som trenger dette, er også et viktig element. Og sist men ikke minst, en likestillingspolitikk som fremmer kvinners og menns like muligheter til å nytte sin utdanning, og som gir begge kjønn samme betingelser for livslang læring, og til utvikling og omstilling i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at på denne måten er målet at flest mulig av familiene skal kunne kombinere begge foreldres yrkesliv med familielivet på en god måte både for barn og foreldre. Disse medlemmer mener kontantstøtten bryter med politikken på området.

Disse medlemmer vet at familiene tar utgangspunkt i det de mener er det beste for barnet når de skal organisere dagliglivet. Disse medlemmer har sett at det er barnehage familiene foretrekker når de mener barnet er kommet i en alder der tilsyn utenfor familien noen timer om dagen er et gode.

Disse medlemmer har merket seg at kontantstøtten synes å ha bidratt til en forsinkelse i barnehageutbyggingen for barna i kontantstøttealder slik at vi i dag er like langt fra full barnehagedekning som da støtten ble innført. Mangel på barnehageplasser gir også mangel på det beste forebyggende tiltak det offentlige har til utsatte barn i denne aldersgruppen. Disse medlemmer vil prioritere barnehageutbygging framfor kontantstøtte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget vil be Regjeringen følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kontantstøtten har vært en meget vellykket ordning, hvor hovedintensjonene i reformen er oppnådd. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide denne ordningen til også å gjelde barn frem til 4 år. Utvidelsen skal gjelde fra 1. april 2002. En slik utvidelse kan finansieres ved å benytte en del av de økte midler til barnehager under kap. 856.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter at kombinasjonen av innføringen av kontantstøtten og dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen og bidra til at det blir bygget tilstrekkelig antall barnehageplasser. Disse medlemmer oppfatter at den høye foreldrebetalingen favoriserer barn av foreldre/omsorgspersoner med god inntekt. Kontantstøtten forverrer denne situasjonen, og stadig flere familier er utestengt fra å benytte seg av tilbudet.

Etter disse medlemmersoppfatning har kontantstøtten ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltagelse og benyttelse av barnehager. Disse medlemmer ser med bekymring på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene arbeider mindre. Helse- og sosial-, skole- og barnehagesektoren er de sektorene som har fått størst reduksjon. Samtidig vet vi at et stort flertall av ansatte i disse sektorene er kvinner, hvor det er økende mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Etter disse medlemmers mening synes det som kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner, og bremser opp og stagnerer en prosess som har vært i gang gjennom 1990-tallet til større yrkesdeltagelse samlet sett for småbarnsmødre. Disse medlemmer synes ikke dette er en ønskelig utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte og med en dårligere tilknytning til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som det en mann har. Disse medlemmer vil særlig bemerke utsatte barns behov av å kunne få være i en barnehage. En barnehage gir disse barna et helt nødvendig supplerende omsorgstilbud parallelt med det foreldre/omsorgspersoner kan gi, som har sosiale, psykologiske eller rusproblemer.

Disse medlemmer merker seg en tendens til at barn med minoritetsbakgrunn mottar kontantstøtte i større grad enn det som er tilfelle i den øvrige befolkningen, med unntak av barn med vietnamesisk opprinnelse. Etter disse medlemmers oppfatning er barnehagene trukket fram som et sentralt virkemiddel for å oppnå en integrering i det norske samfunnet. Å ut­vikle språk og skape en felles plattform gjennom barnehagene før skolegang er et viktig tiltak for å fremme integreringen.

Disse medlemmer vil fjerne ordningen med kontantstøtten og bruke midlene som bindes opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen til kr 1 500 med en klar målsetting om å oppnå en maksimumspris på kr 1 140 i løpet av perioden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at de evalueringene som er gjort av kontantstøtten så langt, viser at den ikke har vesentlig økt tiden som barn og foreldre har sammen. I den grad tiden foreldre bruker på omsorgen for sine barn har økt, er det mor som har tilbrakt mer tid sammen med sitt barn. Når vi vet at det fra før av var slik at det i stor grad har vært mødrene som har hoveddelen av omsorgsoppgavene knyttet til hjem og barneomsorg, kan det fastslås at kontantstøtten bidrar til å sementere kjønnsrollemønsteret i forhold til omsorgsoppgaver i hjemmet.

Dette medlem vil peke på at Senterpartiet vil opprettholde valgmuligheten som kontantstøtten gir når det gjelder omsorgen for barn mellom fra 1 år til fylte 3 år. Men Senterpartiet mener at kontantstøtten skal forbeholdes foreldre som selv passer egne barn. Familieøkonomien alene skal ikke være avgjørende for om foreldre skal kunne velge å passe barnet selv. Det skal være mulig å ha en inntekt på 100 000 kroner pr. år, uten å miste muligheten til å motta kontantstøtten. Dette medlem mener at Senterpartiets kontantstøttemodell er mer rettferdig, og gir en tryggere ramme rundt den daglige omsorgen for barn, enn den Samarbeidsregjeringen og Fremskrittspartiet er enige om.

Dette medlem mener at det er riktig at foreldre skal stimuleres til å bruke barnehageplass hvis de selv jobber eller er under utdanning, og tilsvarende riktig at de får et økonomisk tilskudd dersom de velger å passe egne barn selv.

Dette medlemmener at det er særlig viktig for barn i familier som hovedsakelig har sin inntekt i form av sosialhjelp og/eller trygd, å ha barnehageplass. Som en kompensasjon for at barnefamilier som er uten arbeid og uten annen inntekt enn sosialhjelp ikke får tilbud om kontantstøtte, mener dette medlem at det er riktig å tilby disse barna gratis og prioritert plass i barnehager, og gratis SFO. Dette medlem viser for øvrig til Dokument nr. 8:2 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa, Eli Sollied Øveraas og Rune J. Skjælaaen, som tar opp strakstiltak for fattige barnefamilier, og som er til behandling i Stortinget nå, samtidig med dette budsjettet.

4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at den øvre grensen for barnetrygd ble hevet til 18 år, med virkning fra 1. juli 2000. Ordningen ble finansiert ved at satsene for alle aldersgrupper ble redusert. Barnetrygden utbetales til og med den kalendermåneden før barnet fyller 18 år. Komiteen vil peke på at barnetrygden er en generell ordning, og at det er den viktigste statlige overføringen til barnefamiliene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre peke på at barnetrygden ikke er pris- og lønnsjustert siden 1996.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven om at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år. Det er nødvendig for at barnetrygden som ordning ikke skal undergraves på sikt.

Disse medlemmer vil understreke at barnetrygden er ment som en kompensasjon for merutgifter ved å ha barn.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven om at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det urimelig at barnetrygden blir medregnet i inntekt ved beregning av sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:2 (2001-2002) fra representantene Magnhild Meltveit Kleppa og Eli Sollied Øveraas og Rune Sjælaaen om strakstiltak for fattige barnefamilier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger opp til en full gjennomgang av sosialhjelpssystemet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med kr 374 000 000. Dette fordi disse medlemmer ønsker å justere for en prisvekst på 2,5 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener barnetrygden er en av velferdssamfunnets grunnleggende ordninger som skal komme barn til gode. Disse medlemmer er kritisk til de stadige endringer som gjøres i forhold til barnetrygden og viser til at barnetrygden ikke har vært prisjustert på flere år.Disse medlemmerønsker en økt barnetrygd til tredje og fjerde barn for å sikre en sosial profil og imøtegå fattigdomsproblematikken på en rettferdig måte.

Disse medlemmer vil:

• 1. Øke barnetrygden for tredje og fjerde barn med kr 3 792 pr. barn pr. år, totalt 640 mill. kroner.

• 2. At barnetrygden ikke skal regnes som foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

• 3. Barnetrygden skal prisjusteres.

4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,merker seg at det planlegges iverksatt endret tilskuddsordning fra og med 2002, slik at bredden i organisasjonslivet prioriteres ved at de organisasjonene som faller innenfor retningslinjene for å få slik støtte, kan få tilskudd til drift med et likt beløp, uavhengig av størrelsen på organisasjonen, og ved at de organisasjonene som ikke fyller kravene for å få driftsstøtte skal kunne søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter på familie- og likestillingsområdet.

Flertallet mener dette er et opplegg som sikrer at det gis drifts- og prosjektstøtte som gir familie- og likestillingspolitiske organisasjoner muligheter til å sette dagsorden og muligheten til å supplere og korrigere det offentliges familie- og likestillingsarbeid.

Flertallet ser meget positivt på at Regjeringen har signalisert at den vil utarbeide en stortingsmelding med utgangspunkt i endringene i familiemønstret og følge opp NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet.

Flertallet vil understreke viktigheten av at en slik melding bl.a. belyser situasjonen og utviklingen blant barn og unge.

Flertallet ser positivt på at innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske og homofile styrkes. Flertallet viser for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Om homofile og lesbiskes levekår,og de tiltak som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen. Flertallet har merket seg det rapporten og stortingsmeldingen sier om lesbiske og homofiles levekår, og som viser viktigheten av en ekstrainnsats på dette området. Det er særlig viktig å sørge for å hindre diskriminering og forebygge selvmord.

Flertallet mener det er viktig å styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette for at både kvinner og menn får reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Flertallet anser etableringen av mannssenteret Reform, som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, som et viktig tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Flertallet vil understreke at viktigheten av å bidra til å synliggjøre og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en sentral målsetting. Flertallet viser til at det på bakgrunn av NOU 1997:10 Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn og en oppdatert kunnskapsoversikt fra fem land, AFI-rapport 3/2001 skal settes i gang forsøksvirksomhet med arbeidsvurdering for likelønn. Flertallet ser det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette arbeidet.

Flertallet ser at familiemønstrene har endret seg. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle ekteskap. Ulike kulturer har ulikt syn på familiens rolle i samfunnet.

Flertallet viser til Regjeringens arbeid med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Flertallet har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne prosessen - Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under det enkelte departements budsjett.

Flertallet vil understreke at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, ønsker å bevilge 2 mill. kroner til et nasjonalt rådgivnings- og ressurssenter for menn, som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, og være en arena for erfaringsutveksling, dokumentasjon og informasjonsformidling. Dette flertallet ser tiltaket som et ledd i den samlede innsatsen for å forebygge vold mot kvinner.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at god livskvalitet, helse, selvrespekt og selverkjennelse er fundamentalt for livssituasjonen til alle mennesker.

Dette flertallet viser i den anledning til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, der lesbiske og homofiles levekår ble grundig belyst. Dette flertallet merker seg at det var bred politisk enighet om å styrke innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Dette flertallet viser til at Regjeringen i tråd med Innst. S. nr. 254 (2000-2001) i 2002 vil prioritere å følge opp flere forslag fra meldingen, og dette flertallet har spesielt merket seg at det er satt av penger til forskning, styrking av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), styrking av Rådgivningstjenesten, utarbeiding av informasjonsmateriell, styrke tiltak som spesielt retter seg mot å forebygge selvmord blant lesbiske og homofile og vurdere endringer i straffeloven §§ 232 og 292. Dette flertallet støtter Regjeringens prioriteringer når det gjelder oppfølging av forslag fra meldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også stille et stort spørsmålstegn ved forslaget om at det er antallet betalende medlemmer alene, som skal være avgjørende for hvor stort tilskuddet til de to organisasjonene Aleneforeldreforeningen (AFFO) og Foreningen 2 Foreldre (F2F) skal være fra og med 2004. Det skal være en overgangsordning på tre år, der departementet gradvis skal foreta en omfordeling av tilskuddet som Aleneforeldreforeningen får i dag, over til Foreningen 2 Foreldre, inntil fordelingen avspeiler medlemstallet.

Disse medlemmer viser til at målet med tilskuddet til AFFO og F2F, er å sikre begge organisasjonene muligheten til stabil drift og et høyt aktivitetsnivå blir det uttalt i budsjettforslaget. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at departementet mener at det er mulig for en forening som AFFO å opprettholde sin virksomhet på et stabilt, høyt nivå, dersom tilskuddet skal nærmest halveres gradvis over tre år, mens F2F skal få sitt tilskudd fordoblet i løpet av den samme perioden. Disse medlemmer mener at det kan være grunner til at AFFO har et mindre antall betalende medlemmer, bl.a. fordi medlemmene her alle har den daglige omsorgen for barn. Medlemmer i F2F kan også ha den daglige omsorgen for barn, for eksempel ved delt omsorg, men det er fremdeles slik at det er i hovedsak kvinner som har hovedomsorgen for barn.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår for lesbiske og homofile i samfunnet med tiltak for til sammen 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for en offentlig instans som kan samle informasjon om, og videreutvikle samfunnets kompetanse når det gjelder homofiles levekår, og samtidig motarbeide ulike former for diskriminering i samfunnet.

Disse medlemmer mener at det er grunnleggende menneskerettigheter som krenkes når homofile diskrimineres. Mange av mekanismene har fellestrekk med annen diskriminering i samfunnet, blant annen av mennesker med annen etnisk bakgrunn enn norsk, diskriminering av kjønn m.m. Disse medlemmer mener derfor at det er riktig å etablere et senter mot diskriminering av homofile, tilsvarende Senter mot etnisk diskriminering, Likestillingssentret og Likestillingsombudet m.fl. I et senter som skal motarbeide diskriminering av homofile, vil man kunne samle flere typer kompetanse, både innen forskning, helse- og organisasjonsspørsmål m.m. som i fellesskap kan arbeide med bredden av det som angår homofiles levekår i samfunnet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opprette et kompetansesenter på homofiles levekår for å motvirke diskriminering av homofile i samfunnet."

Disse medlemmer er også skeptisk til at den frivillige organisasjonen Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) skal få tilført midler til et toårig prosjekt i sin regi, som skal omfatte antidiskrimineringsarbeid med særlig sikte på organisasjons- og arbeidslivet. Disse medlemmer tror ikke at det er særlig målrettet å la en frivillig organisasjon ta for seg diskriminering av homofile i arbeidslivet. Her er det mer naturlig å gi muligheter til fagbevegelsen og arbeidslivets organisasjoner i fellesskap, for å få til varige tiltak mot diskriminering av homofile i arbeidslivet. Da er det, slik disse medlemmer ser det, mer naturlig at LLH står for arbeidet med å motvirke diskriminering av homofile i organisasjonslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår postene 21, 50, 70 og 72 avviklet, mens post 71 Særlige familiepolitiske tiltak foreslås opprettholdt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det er helt nødvendig å legge inn en likelønnspott - da nyere undersøkelser viser at kvinners lønnsutvikling har ikke bedret seg. Kvinners lønn sammenlignet med menns lønn er like dårlig som for 25 år siden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen hadde redusert bevilgningen til mannssenteret Reform med 500 000 kroner, i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2002. Dette medlem viser til at Senterpartiet bidro til flertallet som økte bevilgningen med 500 000 kroner. Dette medlem viser til at mannssenteret Reform skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, og styrke kompetanseutviklingen i familievernet. Familievernet og familiekonfliktene vil ikke bli bedre hvis vi ikke får diskutert mannsrollen og menns erfaringsverden, og samtidig arbeider for økt likestilling mellom kjønnene.

Dette medlem støtter ikke omleggingen av tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonene på familie- og likestillingsområdet. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), der flertallet av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti økte støten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner med 1 mill. kroner. Dette flertallet bad departementet om å gjennomgå ordningene med sikte på et opplegg som sikrer både drifts- og prosjektstøtte framover. Samarbeidsregjeringen og Arbeiderpartiet viser til at bredden i organisasjonslivet skal prioriteres ved at de organisasjonene som faller innenfor retningslinjene til å få slik støtte, vil få et likelydende beløp til drift, uavhengig av størrelsen på organisasjonen. Dette medlem ser spesielt negativt på forslaget om at et driftstilskudd skal kunne variere med antallet andre organisasjoner som driver virksomhet innenfor familie- og likestillingsområdet, gir både liten fleksibilitet og liten forutsigbarhet på den ene siden, og det gis dermed ingen kreditt for verken stort medlemstall eller stor aktivitet. Her bør det, slik dette medlem ser det, ikke være enten/eller når det gjelder driftstilskudd eller tilskudd til prosjekter eller aktiviteter. Det eneste som er positivt, er at det åpner for at andre organisasjoner som ikke har familie- og likestillingspolitikk som hovedformål, kan søke tilskudd til aktiviteter som har et vesentlig element av familie- eller likestillingspolitikk.

Dette medlempeker videre på at Samarbeidsregjeringen og Arbeiderpartiet legger vekt på å tilstrebe at denne tilskuddsordningen skal være enklest mulig, slik at det krever minimalt med ressurser til saksbehandling. Dette medlem ser ikke betydningen av dette, så lenge det ikke viser seg i form av et redusert behov for ressurser til saksbehandling i barne- og familiedepartementet, eller i SUAK, som skal overta denne saksbehandlingen av tilskuddet til familie- og likestillingsorganisasjoner.

Post 71 Særlige familiepolitiske tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til omleggingen av tilskuddsordning for AFFO og F2F, og slutter seg til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen legger opp til en omfordeling mellom organisasjonene Forening 2 Foreldre og Aleneforeldreforeningen slik at man skal få støtte over denne posten i forhold til medlemstallet. Departementet legger opp til at omfordelingen skjer gradvis over 3 år, slik at medlemstallet legges til grunn fullt ut fra år 2004.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fordele tilskuddene under kap. 846 til Aleneforeldreforeningen og Foreningen 2 Foreldre, etter medlemstall fra og med 1. januar 2002."

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å videreføre kap. 846 post 72 Tiltak for lesbiske og homofile. Dette er en post som var ny i budsjettet fra og med 2001. Midlene som er avsatt på dette området vil bli nyttet som tilskudd i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, og andre tiltak for å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Disse medlemmer går imot bevilgninger til dette formålet. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning. Når det gjelder Fremskrittspartiets ønske om å avvikle post 21, post 50 og post 70 vises det til merknader under kap. 847 og kap. 848 om likestillingspolitikk generelt.

4.9 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på det arbeidet Likestillingssenteret gjør for å få reell likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet mener det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til vold mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.

Flertallet mener at det arbeidet som gjøres for å øke interesse for og kunnskap om likestilling blant ungdom må fortsette. Flertallet har merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus på likestilling for denne gruppen, og flertallet mener at senteret bør brukes mer aktivt, både generelt i forhold til likestillingsspørsmål, samt som et organ med spesialkompetanse på området.

Flertallet peker på at Likestillingssenteret og Likestillingsombudet gjør en betydelig innsats for likestilling mellom kvinner og menn, med relativt knappe ressurser. Flertallet viser til at Likestillingssenterets langsiktige målsetting er å rette opp den ubalansen som eksisterer mellom kvinner og menn i samfunnet og fjerne kjønn som en avgjørende faktor i forhold til rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder.

Flertallet vil imidlertid peke på at Likestillingssenteret ikke har sett det som en oppgave å arbeide med den situasjonen kvinner med annen etnisk bakgrunn har i Norge. Flere kulturer har tradisjoner med liten likestilling mellom kvinner og menn, og det er kjent at mange innvandrerkvinner ikke en gang får anledning til å gjøre seg tilstrekkelig bruk av tilbudet om norskopplæring, og langt mindre får en tilknytning til arbeidslivet. Dette har ringvirkninger som er negative både som samfunnsfenomen i Norge, med en gruppe kvinner som ikke nyter godt av den likestillingen som er arbeidet fram i samfunnet vårt, at barn og unge har foreldre (og særlig mødre) som ikke kan norsk, og at barna deres lærer at kvinner skal ha eneomsorgen for barn og hjem, og forblir uten tilknytning til arbeidslivet og mangler derved selvstendige rettigheter som opparbeides gjennom betalt arbeid i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det er flere organisasjoner som arbeider med situasjonen for disse kvinnene, men det er ingen av dem som har likestilling mellom kjønnene som sitt hovedperspektiv. Disse medlemmermener at det er viktig at Likestillingsombudet og Likestillingssenteret tar denne gruppen kvinner på alvor, og øker sin medvirkning i arbeidet for deres likestilling. Likestillingssenteret og Likestillingsombudet må utvikle et nært samarbeid med relevante organisasjoner. Dersom det krever mer ressurser enn det Likestillingssenteret og Likestillingsombudet har i dag, vil disse medlemmer henstille til regjeringen om å øke tilskuddet til dette formålet til Likestillingssenteret og Likestillingsombudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser ut til å være låst fast i likestillingstanken fra 70- og tidlig 80-tall. På den ene siden kjempes det for å posisjonere kvinner inn på alle områder. På den andre side kjempes det for at kvinner har enerett på omsorg for barn. Disse medlemmer mener det vil være et sentralt og viktig skritt i likestillingsøyemed om barneloven hadde likestilt menn og kvinner som omsorgspersoner, jf. Fremskrittspartiets forslag om at delt ansvar og omsorg for barn bør være hovedregelen etter samlivsbrudd. Et annet moment disse medlemmer vil peke på, er mangelen av kjønnsbalanse på de områder som jobber med likestilling i det offentlige. Dette området ser ut til å være dominert av kvinner.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn, og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer finner det betimelig å stille følgende spørsmål: Er det slik at Norge som kanskje er det mest "suverene" landet når det gjelder å fokusere på likestilling konsentrert mot kvinner, og er suverene når det gjelder bruken av ressurser på dette området, har de beste resultatene med hensyn til likestilling? Her vil disse medlemmer vise til et oppslag i VG 12. mai 2000 der det slås fast at myten om at vi er verdensmester i likestilling slår sprekker. Norge ligger langt bak land som USA, Canada, Australia og Storbritannia. Av 7 land er faktisk bare Japan dårligere enn Norge, ifølge denne undersøkelsen. Andre studier viser at vi også ligger bak Frankrike, Finland og Sverige. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettforslag foretatt betydelige kutt på kapitlene som berører dette.

4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres bedre kjent.

Flertalletser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Flertallet ser det som positivt at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 847, som gjelder også for kap. 848.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under det foregående kapittel, og foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av likestillingsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og arbeidstilsynet får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

4.11 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Barneombudet gjør for å ivareta barn og unges interesser og dere rettigheter.

Komiteen har merket seg at det er stor nasjonal og internasjonal interesse for Barneombudets arbeid, og dette stiller krav til ombudets informasjonsvirksomhet.

Komiteen har også merket seg at ombudets rolle skal være å følge med i om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter, og arbeide systematisk for at lovbestemmelsen i barneombudsloven § 3 om det samme, skal få et reelt innhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til Barneombudets forslag om en egen oppvekstlov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det ikke har vært vesentlig økning i Barneombudets budsjettkapitel de siste årene. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 850 post 1 slik at man kommer på nivå med år 2000, særlig fordi Barneombudet har økende etterspørsel etter informasjon både fra inn- og utland.

4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at kostnadene til adopsjon fra utlandet ligger et sted mellom 80 000 til 120 000 kroner. Stønaden vil for 2002 være den samme som i 2001, 22 500 kroner pr. barn. Flertallet vil igjen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), understreke viktigheten av å sikre forutsigbarhet når det gjelder størrelsen på tilskudd til adopsjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi på grunn av de høye kostnader ved adopsjon fra utlandet. Disse medlemmer vil i den anledning vise til at Regjeringen i Sem-erklæringen har forpliktet seg på å heve adopsjonsstøtten i løpet av perioden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener forslaget til Regjeringen om å tilby støtte til adopsjon på kr 22 500 pr. barn er lite i forhold til de reelle kostnadene en familie har ved å ta til seg et foreldreløst barn. Det har blitt adoptert i gjennomsnitt 603 barn til Norge de tre siste årene. Tilskuddet har variert fra år til år og skaper uforutsigbarhet. Disse medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer opp på et nivå som innebærer at det ikke er foreldrenes inntekt som er avgjørende om de kan ta på seg et foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til 1 G (1 G = kr 51 360).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet til stadighet har redusert tilskuddet til adopsjon når de har vært i regjeringsposisjon. Regjeringen Stoltenberg foreslo å redusere adopsjonsstøtten fra 28 000 kroner til 22 500 kroner. Samarbeidsregjeringen har uttalt at den har som mål å øke adopsjonsstøtten, men har ikke gjort det i budsjettforslaget for 2002.

Dette medlem viser til at en utenlandsadopsjon kan koste adoptivforeldrene mellom 100 000-150 000 kroner. Tilskuddet er lavt både med tanke på kostnadene, men særlig med tanke på den bistanden som ytes til et barn som er foreldreløs, og som ofte bor i land med lav levestandard. Tilskuddet er også lavt med tanke på å sikre at alle som ønsker det, skal kunne ha råd til å adoptere barn. Dette medlem understreke at det å adoptere et barn fra utlandet, ofte ikke bare er en måte å bli foreldre på, men for flere er det også en solidaritetshandling for å hjelpe foreldreløse barn, og være nye foreldre for et barn som har mistet sine biologiske foreldre på en eller annen måte.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har programfestet at vi i stortingsvalgperioden 2001-2005 vil øke adopsjonsstøtten til 1 G (som er kr 51 360 i 2001). I vårt alternative budsjett for 2002 har Senterpartiet foreslått å øke adopsjonsstøtten til 30 000 kroner.

4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen understreker betydningen av å ha et barne- og ungdomsvern preget av høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud. Komiteen vil derfor legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barneverntjenesten. Spesielt er det viktig å satse på det forebyggende arbeidet innen dette feltet slik at færrest mulig barn får så store problemer at det er behov for at barnevernet griper inn. Komiteen viser til at ved å satse på forebyggende tiltak vil en først og fremst kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling, men en slik satsing vil også gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m.

Komiteen er kjent med at NOU 2000:12 Barnevernet i Norge vil bli fulgt opp av en stortingsmelding om barnevernet, og som etter planen vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2002. Komiteen regner med at det i den sammenheng vil bli god anledning til å få en systematisk gjennomgang av særlige endrings- og fornyingsbehov innen barne- og ungdomsvernet. Komiteen vil understreke at det innen dagens barnevern finnes svært positive faglige og menneskelige kvaliteter, som gjør at barn og ungdom i en meget vanskelig situasjon tas vare på med verdighet og varme. Disse positive trekkene må ligge til grunn for en videre utvikling av barnevernet i Norge.

Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av allerede iverksatt arbeid for å bedre forholdene for barn på krisesentre, arbeidet med å realisere Handlingsplanen mot tvangsekteskap, Handlingsplan mot kjønnslemlestelse, Handlingsplan for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer og Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Komiteenvil fremheve det spennende nybrottsarbeid som gjøres i samarbeid med foreldre og nærmiljø for barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer; Parent Management Training og Multisystemic Therapy (PMT og MST). Komiteen viser til at bakgrunnen for innføringen av disse metodene bl.a. er at mange fagfolk erfarer at institusjonsplasseringer stort sett ikke hjelper i forhold til barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. Det er derfor utviklet et intensivt, familiebasert behandlingsopplegg som har vist seg å gi gode resultater. Komiteen har også merket seg at departementet vil videreføre og styrke støtten til Home-Start Familiekontakten, som i Norge er et nytt, forebyggende tiltak i familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med den vanskelige situasjonen enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere i mottakene er i. Flertallet viser til rapporten Barn i bevegelse - om oppvekst og levekår for enslige mindreårige flyktninger som foreligger. Flertallet mener det på bakgrunn bl.a. av denne rapporten kan utvikles gode modeller for kommunalt arbeid med enslige mindreårige knyttet til bl.a. samordning og forankring av ansvar.

Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Om asyl- og flyktningepolitikken hvor flertallet gikk inn for at alle enslige mindreårige asylsøkere skal ha en barnefaglig vurdering før plassering i vertskommune.

Flertallet er kjent med at KRD og BFD vil gjennomgå rutiner i asylmottak og for oppfølging av enslige mindreårige når de bosettes i kommunene. Flertallet viser til at dette gjelder bl.a. kartlegging av hjelpe- og oppfølgingsbehov hos den enkelte mindreårige, og av rutiner og oppfølging ved bosetting hos slektninger.

Flertallet har merket seg at KRD har nedsatt et utvalg som skal se på vergeordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det er det offentlige som tar omsorgen når barnevernet må gripe inn ved omsorgssvikt eller adferdsproblemer hos barn og unge. Det offentlige har derfor også ansvaret for at tilbudet som blir gitt er av god kvalitet. Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg som innebærer at det innføres statlige fastsatte kvalitetskrav slik at en sikrer at barnevernsinstitusjonene som ikke har tilfredsstillende kvalitet og standard ikke blir brukt. Disse medlemmer synes det er trist at regjeringen Bondevik II ikke følger opp forslaget, men skyver bestemmelsen ut i uvisse.

Disse medlemmer mener barnevernet har behov for styrking både ressurs- og personalmessig. Det er viktig med kompetanseheving i barnevernet for å møte alle de utfordringene som ligger i forebyggende arbeid overfor barn og unge. Barnevernet sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette i verk tiltak. Tverrfaglig samarbeid og nye arbeidsmåter må utvikles for å møte utfordringene. Barn av foreldre med psykiske problemer må i større grad prioriteres i det forebyggende arbeidet da deres livssituasjon ofte er vanskelig.

Disse medlemmer ønsker at mor/barn-/familieinstitusjoner som f.eks. Vilde i Horten er institusjoner som bør videreutvikles og brukes som erfaringsgrunnlag for videreutvikling av denne typen arbeid. Ettervern og oppfølging av de foreldrene som får beholde sine barn etter vedtak i barnevernloven er nødvendig forebyggende arbeid. Undersøkelser viser at disse foreldrene ofte har aleneansvar og har lite sosialt nettverk. Oppfølging og avlastning er det mange av disse familiene ber om for å greie ansvaret med å oppdra barn. Foreldre til barn som blir flyttet i fosterhjem må ivaretas på en helt annen måte enn i dag slik at de også kan være en ressurs for sine barn.

Disse medlemmer har merket seg at det registreres økende grad av unge gutter som begår sedelighetsforbrytelser. Barn sammen med barn som utøver vold, trusler, mobbing eller overgrep er en økende problematikk.

Disse medlemmer ønsker at man skal prioritere prosjekter og forskning som er rettet mot seksualisering av barndom i Norge - kjønn og kjønnsidentitet. Hva omfatter seksualisering i barns omgivelser? Hvordan påvirker dette adferd og samhandling?

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under postene 50, 63 og 71.

Post 50 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 1 mill. kroner. Dette fordi disse medlemmer mener at det nå er gjort betydelig forskning på dette området, og at man fremfor å øke denne posten faktisk begynner bruke noe av den kunnskapen og informasjonen man allerede har, og er mer målrettet i bruken av midlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke potten til forskning med 3 mill. kroner.

Post 63 Særskilte tiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at særskilte tiltak økes med 20 mill. kroner til kr 35 008 000 (jf. alternative budsjett).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med 2 mill. kroner, dette fordi disse medlemmer ser det som svært viktig å kvalitetssikre barnevernet i kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer er kjent med innholdet i NOVAs rapport, og regner med at komiteen kommer tilbake til resultatene av rapporten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker denne posten med 85 mill. kroner. Styrkingen skal brukes til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge, og for å sikre barneverntjenesten det nødvendige handlingsrom som trengs for å sikre god kvalitet og kompetanseheving for etaten. Prosjektene skal inneholde tverrfaglighet og vinkle seg inn mot nye samarbeidsarenaer for å møte de store utfordringene vi har overfor barn og unge.

Disse medlemmer foreslår at posten økes med 85 mill. kroner.

Post 64 Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å halvere denne posten. Dette fordi disse medlemmer mener at primært bør disse midlene tas fra kommunenes budsjett over barneverns­kapitlet.

Disse medlemmer ser det som svært uheldig at enslige mindreårige flyktninger og asylanter blir plassert i egne tiltak, og til tider overlatt til seg selv. Disse medlemmer mener derfor at de kommunene som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, også må ta ansvaret med å følge dem opp.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at posten økes med 5 mill. kroner til kr 33 946 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er stort behov for kompetanseutvikling i barnevernet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, som foreslår å øke post 70 Utvikling og opplysningsarbeid med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Norges Røde Kors driver Barn og unges kontakttelefon (BUK). Vi vet at barn og unge mangler makt og midler til å opptre som talspersoner for egne behov i samfunnet vårt. Dette medlem vil peke på at BUK fungerer i stor grad som en lyttepost for barn og unges behov og situasjon i dagens Norge.

Dette medlem viser imidlertid at det i enkelte distrikter er bare 15-20 pst. av den aktuelle målgruppen av barn og unge opp til 18 år som vet at BUK eksisterer. Potensialet er derfor stort, og kontinuerlig markedsføring er helt nødvendig for å nå barn og unge som trenger BUK.

Dette medlem vil peke på at utvikling av nye kommunikasjonskanaler er også påkrevet for å kunne møte barn og unge på de kommunikasjonsarenaer som de bruker i dag, f.eks internett.

Dette medlem peker på at BUK er et godt forebyggende tiltak, samtidig som telefonen også er tilstede for barn og unge i krise. Dette medlem viser til at Barneombudet ikke har noen egen kontakttelefon, men bare en telefonsvarer (Klart Svar), og henviser barn og unge til BUK når de har problemer og behov for voksenkontakt.

Dette medlem vil peke på at telefonvaktene er frivillige, ikke-betalte vakter. Til sammen nedlegger disse vaktene over 30 000 frivillige timer for BUK i løpet av ett år. Dette medlem er kjent med at Røde Kors har brukt 35-40 mill. kroner av egne midler til å drive og utvikle dette tilbudet. De er fortsatt innstilt på å bruke av egne midler, i form av en fast egenandel årlig.

BUK fikk et driftstilskudd på 450 000 kroner for 2001. Dette medlem vil understreke at BUK får et mye mindre beløp enn krisetelefoner som Kirkens SOS og Mental Helse, som får flere millioner i driftsstøtte pr. år. BUK er både en kontakttelefon, men også en krisetelefon for barn og unge. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å øke driftstilskuddet til BUK, og midler til å vurdere andre kommunikasjonsformer for å nå barn og unge.

Dette medlemmener at det er riktig at BUK får fast plass på statsbudsjettet for neste år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke bevilgningene til Barn og Unges kontakttelefon i budsjettet for 2002, for å kunne øke markedsføringen, gi et godt kontakttilbud til barn og unge, og for å kunne vurdere andre kommunikasjonsformer."

4.14 Kap. 856 Barnehager

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter målsettingen om at kvalitetssatsingen alle barnehager i løpet av 2003 skal ha etablert, et system for å opprettholde, videreutvikle og sikre kvaliteten.

Flertallet vil understreke at kommunene har som barnehagemyndighet ansvar for utviklingen av alle barnehagers kvalitet, og alt personalets kompetanse og faglige utvikling. Kommunene er gjennom årene blitt tilført mye kompetanse som kan nyttes i målrettet kvalitetsarbeid. I den treårige kvalitetssatsingen legges det opp til at fylkesmennene skal ha ansvar for veiledning og oppfølging av kommunenes arbeid med kvalitetsutviklingen.

Flertallet deler departementets bekymring for den lave søkningen til førskolelærerutdanningen og det lave antallet menn i barnehageyrkene, og støtter arbeidet for å øke interessen for førskolelæreryrket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at det er et mål å ivareta og videreutvikle barnehagens kvalitet og pedagogiske innhold, og støtter derfor forslaget om 5,6 mill. kroner ekstra i budsjettet for 2002 til dette arbeidet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Sem-erklæringen hvor alle offentlige tilskudd til private og offentlige barnehager skal samles og gis i et direkte tilskudd til den enkelte barnehage.

Dette flertallet forutsetter at arbeidet med denne finansieringsmodellen skal være ferdig i løpet av våren og forutsettes satt i kraft 1. januar 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg milliardsatsingen på totalt 5,4 mrd. kroner på barnehager frem til 2005. Det legges inn 1 mrd. kroner allerede i 2002, i tillegg til kommer prisjusteringen på 170 millioner kroner.

Disse medlemmer ser på barnehage som det beste omsorgstilbudet for barn når de ikke er sammen med foreldrene, og ønsker en åpen, fleksibel barnehage for alle barn uavhengig av sosial status, etnisk eller religiøs tilhørighet. Disse medlemmer mener at barnehagen skal samle ulike barn og har en viktig oppgave for å integrere og hjelpe barn med spesielle behov, så som barn som trenger hjelp av barnevernet og funksjonshemmede barn. Barnehagen er også et viktig sted for å avdekke hjelpebehov hos barn.

Disse medlemmer viser til at likestilling og endring av kjønnsroller forutsetter at barn tidlig møter en pedagogikk som er fremtidsrettet og som ser kjønnssosialisering som en viktig oppgave.

Disse medlemmer er bekymret for at så mange foreldre i dag ikke får barnehageplass, at barnehageplassen er for dyr og at foreldre velger kontantstøtte selv i situasjoner der de ellers hadde foretrukket barnehageplass. Disse medlemmer mener det er riktig å prioritere utbyggingen av barnehager framfor å øke kontantoverføringene ytterligere.

Disse medlemmer har merket seg at satsingen på 10 000 nye barnehageplasser i 2002 er ut fra ønsket om en rask utbyggingstakt. Disse medlemmer viser til at det er gjort beregninger som viser at det pr. nå mangler ca. 12 000 nye barnehageplasser før en har fullt utbygd sektor, men vil understreke at erfaringer har vist at økt tilgjengelighet gir økt etterspørsel, noe som gjør at det også etter 2003 kan være behov for å bygge nye barnehageplasser.

Disse medlemmer mener at for å oppnå full behovsdekning er det viktig å sikre barnehageeierne gode og forutsigbare økonomiske rammebetingelser. Det er en målsetting at staten skal dekke en større andel av kostnadene i barnehagesektoren slik at nivået på foreldrebetalingen kan reduseres.

Disse medlemmer har som utgangspunkt at målsettingen for kostnadsfordelingen innebærer at staten innen 2005 skal dekke 50 pst., kommunen 30 pst. og foreldrene 20 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg Samarbeidsregjeringens offensive barnehagesatsing, og viser til målsettingen om full behovsdekning innen 2003. Disse medlemmer understreker at mer tid og valgfrihet er grunnleggende verdier i familiepolitikken, og det er derfor av avgjørende betydning at foreldre har en reell mulighet til å velge barnehageplass til barna sine. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens barnehagesatsing med 1 mrd. kroner i økte overføringer til barnehagene fra årets budsjett til budsjettet for 2002, og viser til at prisjustering av driftstilskuddet med 170 mill. kroner kommer i tillegg. Disse medlemmer har merket seg at innsatsen skal rettes mot etablering av nye barnehageplasser, økning av driftstilskuddet og økt satsing på kvalitet.

Disse medlemmer peker på at flere og billigere barnehager er nødvendig for å sikre foreldrene valgfrihet og gode omsorgsløsninger for barna. Disse medlemmer mener derfor at midler fra stat og kommune må overføres direkte til barnehagene. Dette vil sikre at tilskuddene kommer fram og gir barnehagene større forutsigbarhet. Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen har dette som en målsetting i Sem-erklæringen, og stiller seg positive til det.

Disse medlemmer mener det er uholdbart at stadig høyere bevilgninger på statsbudsjettet ikke når fram til barnehagene. Forskjellsbehandlingen av de private barnehagene må opphøre. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil arbeide for å sikre like rammevilkår for kommunale og private barnehager. Dette vil gi et mer mangfoldig tilbud, i tråd med familienes ulike behov.

Disse medlemmer stiller seg positive til at barnehager skal være med i det treårige prosjektet med arbeidsvurdering for likelønn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001), ble det oppnådd flertall for et forslag om snarlig å innføre en plikt for kommunene til å tilby barnehageplass til alle som ønsker det. Stortinget understreket at dette må skje i forståelse med kommunene om økonomi og tidsplan for gjennomføringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg har vurdert ulike virkemidler for styring og finansiering for å sikre at økt offentlig finansiering faktisk bidrar til å nå målene om full behovsdekning og en tilnærmet halvering av foreldrebetalingen.

Disse medlemmer støtter målsettingen om enklest mulig virkemidler og økt kommunalt selvstyre, og er enig at hensynet til mest mulig likeverdig behandling av kommunale og privateide barnehager er svært viktig. Disse medlemmer mener det har vært nødvendig å sikre en god kostnadskontroll og -effektivitet i sektoren, og at det har vært sentralt at kommunenes kompetanse og ansvar for barnehagene skal videre­utvikles.

Disse medlemmer viser til at fra 2006 innlemmes statstilskuddet i inntektssystemet. Forvaltningen av barnehagesektoren vil fra det tidspunktet i sin helhet være et kommunalt ansvar, med full likestilling mellom private og offentlig eide barnehager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg har utarbeidet en opptrappingsplan for å nå målet om 50 pst. statlig finansiering innen 2005, og er svært fornøyd med at opptrappingsplanen startet i 2001. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer, i tillegg til full prisjustering av alle satser, en reell økning av satsene for barn under 3 år på 2 pst. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at en slik oppjustering av satsene vil være en viktig styrking for både private og kommunale barnehager.

Disse medlemmer ber Regjeringen følge utviklingen på foreldrebetalingen nøye og sørge for at intensjonen bak opptrappingen av driftstilskudd blir nådd innen 2005.

Disse medlemmer støtter regjeringens Stoltenberg endring av innretningen av tilskuddet til åpen barnehage.

Disse medlemmer støtter en økning av statstilskuddet er et bedre tiltak for å øke barnehageutbyggingen enn stimuleringstilskudd. Økt driftstilskudd vil også kunne hindre nedleggelse av allerede eksisterende barnehager.

Disse medlemmer har merket seg at i årene frem mot 2006 vil det statlige tilskuddet øke gradvis til 50 pst. og komiteen støtter regjeringen Stoltenberg i at for å få økt statstilskudd vil det bli stilt vilkår til kommunene om en årlig opptrapping av det kommunale driftstilskuddet både til kommunale og private barnehager.

Disse medlemmer har merket seg at måltallene for hvert år vil bli gjenstand for drøftinger med kommunesektoren og så fastsatt i de årlige budsjettvedtak.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene får kompensert for sine økte driftskostnader gjennom en gradvis styrking av de frie inntektene. Disse medlemmer forventer at vilkåret, om at kommunene må øke innsatsene i barnehagesektoren for å ta del i den økte satsingen, vil føre til at kommunene velger å inngå samarbeids-/driftsavtaler med de privateide barnehagene. Dette sikrer bedre forutsigbarhet for begge parter.

Disse medlemmer har forståelse for at det vil være vanskelig å stille et eksakt krav om økt kommunal støtte til barnehagene med virkning allerede fra 2002, før standardkostnader er utarbeidet. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at økningen i statstilskuddet samt økningen i de frie inntektene på 100 mill. kroner (kompensasjon for drift av nye plasser) fører til at nedtrappingen av foreldrebetalingen starter for fullt i 2002.

Disse medlemmer støtter derfor forslaget om ny finansieringsmodell som regjeringen Stoltenberg har lagt frem.

Disse medlemmer støtter regjeringen Stoltenberg i at det innføres en lovfestet individuell rett til barnehageplass fra og med 2006, og at en i denne retten skal det ligge som en premiss at foreldrebetalingen ikke skal overstige 20 pst. av de totale kostnadene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener at Samarbeidsregjeringen slår bena under sin egen familiepolitikk når den gir kommunene så dårlige rammebetingelser at det er lite sannsynlig at det blir bygget nye barnehageplasser. Disse medlemmer peker på at målsettingen om reell valgfrihet langt fra er oppnådd, når mange småbarnsforeldre tvinges til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass fordi det ikke er tilstrekkelig med barnehageplasser til alle som ønsker det. Disse medlemmer peker på at slik kan kontantstøtteordningen se mer vellykket ut enn det den ellers ville dersom småbarnsforeldre fikk en reell valgmulighet mellom barnehageplass og kontantstøtte.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har for dårlig råd og for mange andre oppgaver til å bygge nye barnehageplasser. Dette har både partiene i Samarbeidsregjeringen og Arbeiderpartiet ansvaret for, ved å gi kommunene stadig nye oppgaver uten at de er fullfinansiert. Dessuten er det er ikke tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift, og for liten forutsigbarhet i rammevilkårene, til at private vil bygge nye barnehager. Disse medlemmer vil peke på at det derfor ikke er nok at staten legger inn penger til drift av barnehager. Vi må stimulere kommuner og private til å bygge nye barnehageplasser. Senterpartiet har derfor i sitt alternative budsjett et stimuleringstilskudd rettet mot småbarnsplasser. Budsjettet for Oslo viser at dette er hovedproblemet når det gjelder barnehager, og bydel Gamle Oslo har lagt inn forslag om at det ikke skal tas inn nye småbarn 0-3 år i 2002. Disse medlemmer peker på at Senterpartiet har lagt inn nettopp et stimuleringstilskudd på 16 500 kroner pr. nye småbarnsplass, fordi det er størst mangel på småbarnsplasser. Bare ved å sikre kommunene bedre økonomisk driftsgrunnlag, og stimuleringstilskudd til bygging av nye barnehageplasser, kan vi nå målet om 10 000 nye barnehageplasser i 2002. Disse medlemmer vil peke på at både kommunene og private utbyggere har behov for et incitament for å ta på seg oppgaven med å bygge nye barnehager i 2002, fordi det er dyrt å bygge nytt under høykonjunkturer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 844. Disse medlemmer viser til at det under dette kapitlet ligger inne en betydelig økning i tilskudd til barnehager og til nybygging av barnehager i forhold til kapitlets størrelse tidligere. Dersom det skal gis økte offentlige tilskudd til barnefamiliene er det disse medlemmers oppfatning at barnefamiliene selv må kunne avgjøre og få styring over hvordan disse midlene skal benyttes. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at disse økte midlene må overføres til kontantstøtteordningen slik at denne kan utvides til å gjelde flere årsklasser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget til Regjeringen på styrking av barnehagesektoren langt fra er nok til å sikre full behovsdekning og lavere foreldrebetaling. Kombinasjonen av innføring av kontantstøtte og dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen og bidra til at det bygges tilstrekkelig antall barnehageplasser, og samtidig slå fast at det å gå i barnehage er bra for barn. Disse medlemmer vil gjøre barnehage tilgjengelig for alle barn uavhengig av foreldres økonomiske, sosiale, geografisk plassering eller etnisk bakgrunn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har som mål at alle foreldre som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. Vi har ennå ikke nok barnehageplasser til alle foreldre som ønsker barnehageplass til sine barn. Senterpartiet mener at en barnehageplass er et velferdsgode, og skal være tilgjengelig for alle, til en pris som er overkommelig for alle. En barnehageplass skal være et spleiselag mellom staten (50 pst.), kommunen (30 pst.) og foreldrene (20 pst.). Senterpartiet tar sikte på at foreldrebetalingen skal ned til 1 500 kroner pr. barn for en barnehageplass.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn en økning av rammeoverføringen til kommunene til drift av barnehager for at kommunen skal kunne øke sin andel av barnehagekostnadene opp mot 30 pst. Med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser og redusert foreldrebetaling, mener dette medlem at barnehageplasser vil bli tilgjengelig for alle som ønsker det.

Dette medlem viser til at med Senterpartiets politikk, ville vi i 2002 kunne få opptil 10 000 nye barnehageplasser. I tillegg vil Senterpartiet redusere foreldrebetalingen til 1 500 kroner, og med vår politikk, ville foreldrebetaling reduseres med 500 til 600 kroner. Med Regjeringens budsjettforslag vil foreldrebetalingen reduseres med bare halvparten så mye.

Dette medlem peker på at i dag har kommunen og lokaldemokratiet grepet om et viktig instrument i familie- og oppvekstpolitikken. Dette medlem viser til at det i dag er slik at det statlige tilskuddet til barnehager forvaltes av kommunene, og utbetales til alle godkjente barnehager, både kommunale og private barnehager. Det er kommunene som godkjenner barnehager. Det er variasjon mellom kommunene med hensyn til å yte kommunalt driftstilskudd til private barnehager. Om lag 40 pst. av barnehagene er private.

Dette medlem viser til Sem-erklæringen og barne- og familieminister Dåvøys svar til familie-, kultur,- og administrasjonskomiteen av 29. november 2001. I brevet heter det:

"I Sem-erklæringen går Samarbeidsregjeringen inn for å samle alle offentlige tilskudd til barnehagene i et direkte tilskudd til den enkelte barnehage. I korte trekk vil en slik endring bestå i det at det statlige og de kommunale driftstilskuddene samles i en pott som igjen gis fra staten som et øremerket tilskudd til barnehagene."

Regjeringen tar sikte på at den nye finansieringsmodellen skal presenteres i Kommuneproposisjonen i mai 2002, og tre i kraft fra 1. januar 2003. Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen også går inn for en individuell rett til barnehage innen 2006, mens kommunene skal ha ansvaret for å tilby barnehageplasser til alle som ønsker det.

Dette medlem viser til at det er flere uheldige sider ved den stykkprisfinansieringen Samarbeidsregjeringen går inn for å innføre fra neste år. For det første kan denne endrede finansieringsformen føre til en overetablering av barnehager, med etterfølgende konkurranse i sektoren. Med økt konkurranse og usikre driftsforhold, kan det bety at barnehager opprettes og nedlegges. Det kan innebære store negative konsekvenser for foreldre og barn, som ikke kan være sikre på at den barnehagen de bruker, er et permanent tilbud.

Dette medlem vil også peke på at kommunen skal beholde et lovfestet ansvar om å tilby barnehager til alle som ønsker det, men kommunen får ikke lenger noen virkemidler til sin rådighet. Dette medlem mener at kommunene vil bli sittende igjen med "svarteper", med usikker finansiering for kommunale barnehager, og med ansvaret for å tilby barnehageplasser til alle. En konsekvens kan bli at kommunene må nedlegge egne barnehageplasser til fordel for private barnehager, hvis det blir overetablering av barnehageplasser. Kommunene sitter med ansvaret for helheten, men kan komme i den situasjon at de ikke lenger har råd til å drive barnehageplasser uten fullt belegg.

Dette medlem vil også peke på at det er ikke kommet noen signaler fra Samarbeidsregjeringen om hvordan de ser for seg prioriteringen av barn med spesielle behov, og hvordan ressursene til spesielle tiltak skal fordeles. Dette medlem er bekymret for at dette spørsmålet ikke er avklart før Samarbeidsregjeringen går ut med denne store reformen. Dette medlem ser heller ikke at Regjeringen har sagt noe om differensiert betaling, men barne- og familieminister Dåvøy har uttalt at en barnehageplass skal ned til 1 500 kroner i løpet av denne stortingsperioden. Dette medlem peker på at 1 500 kroner er en rimelig pris for en barnehageplass for alle med ordinære inntekter, men Regjeringen har ikke uttalt noe om den vil iverksette egne tiltak for foreldre med svak betalingsevne eller barnefamilier med særskilte behov.

Dette medlem viser til at Kommunenes Sentralforbund i sin høringsuttalelse til daværende barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim om nye finansieringsmodeller for barnehager hevder at ingen av de 6 finansieringsmodellene var til vurdering, legger til rette for økt lokalt selvstyre. Når det gjelder stykkprisfinanseringsmodellen, sier KS:

"Statlig stykkprisfinansiering av 80 % av kostnadene fratar kommunene ansvar for barnehager. Kommunene blir rene "operatører" uten noen myndighet/prioriteringsmulighet med hensyn til økonomien. Det er mistillit til lokalt folkevalgte og vil føre til vekst i statlig byråkrati. Ved å redusere lokaldemokratiet reduseres muligheten til lokal tilpasning. Det er behov for en avklaring i forhold til hvilken rolle Regjeringen vil at kommunene skal ha i en slik modell."

Norsk Lærerlag sier i sin høringsuttalelse bl.a.:

"De øremerkede midlene må distribueres gjennom kommunene. At ordningen (stykkprisfinansieringen) forutsetter kutt i kommunenes frie midler, kan vanskelig fungere som motiverende for kommunene til å utøve sitt ansvar som barnehagemyndighet. Dersom kommunesektoren ikke sikres handlingsrom til å ivareta sitt ansvar som barnehagemyndighet, vil modellen føre til økt privatisering av sektoren….Ved full finansiering fra staten og foreldre gir staten de private barnehagene de samme økonomiske rettigheter som kommunale barnehager. Da må også staten kunne stille de samme krav til barnehageeiere. Ordningen vil gjøre det nødvendig å regulere alle sider ved private barnehagevirksomheter. Dersom det offentlige skal betale, kan ikke private interesser ha full frihet når det gjelder opptak av barn, bemanningsspørsmål, foreldrebetaling eller lønns- og arbeidsforhold for de ansatte."

NL sier også:

"Kommunenes ansvar som barnehagemyndighet må bli klarere og valg av finansieringsmodell må understøtte denne."

Dette medlem vil peke på at Arbeiderpartiet konkluderte slik i St.prp. nr. 1 (2001-2002) at de fastholder at utbygging og drift av barnehage skal være et kommunalt ansvar, og går dermed imot stykkprisfinansieringen. Dette medlem viser til at både Kommunenes Sentralforbund og Norsk Lærerlag etterlyser grundigere utredning med hensyn til konsekvenser ved endringer i finansiering av barnehager. Dette medlem mener at det er en rekke uavklarte spørsmål rundt innføring av stykkprisfinansiering:

• – Vil stykkprisfinansiering omfatte fri etableringsrett for barnehager? Hvem og hvordan skal barnehageetablering styres når det er full behovsdekning?

• – Hvilket ansvar skal kommunene ha for barnehagesektoren etter endret finansieringsform?

• – I hvilken grad skal de stilles likeverdige krav til lokaliteter, bemanning og ideologisk driftsgrunnlag, og prioritering av barn med spesielle behov?

• – Hvordan skal kommunikasjonen mellom barnehagesektoren og andre pedagogiske tilbud i kommunen/fylkeskommunen sikres?

• – Hvordan skal en ivareta et forsvarlig tilbud til barn med spesielle behov, som fysiske eller psykiske funksjonshemninger og barn med behov for språkopplæring? Hvem skal sikre at barnehagene gir tilbud til barn med spesielle behov, og ikke bare gir til barn uten spesielle behov?

• – Hvem skal ha ansvaret for og hvordan skal tilsynsfunksjonen for barnehagesektoren ivaretas?

• – Hvordan skal driftstilskuddet beregnes, skal det være ens pris, eller skal barnehagene få dekket 80 pst. av sine driftsutgifter?

Dette medlem viser til at Høyre fremmet forslag om stykkprisfinansiering av barnehagene i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000). Forslaget fikk bare støtte fra Fremskrittspartiet. Dette medlem beklager at Kristelig Folkeparti og Venstre nå har endret sin barnehagepolitikk, og er med på å danne flertall for en finansieringsmodell for barnehagene, som har så mange uavklarte spørsmål. Dette medlem tviler ikke på at disse partiene vil finne en argumentasjon for stykkprisfinansieringen, men dette medlem er bekymret for rekkefølgen av det Regjeringen tar initiativ til i barnehagesektoren, når virkemidlene skal vedtas først, uten utredninger, og deretter underbygges argumentene til sist. Dette medlem er ikke overbevist om at stykkprisfinansiering vil føre til en bedre barnehage til for barn og foreldre, men tror heller at resultatet blir en betydelig økt privatisering av barnehagedriften.

Dette medlem peker på at målet i Regjeringens barnehagemelding så sent som i fjor var å innlemme det øremerkede driftstilskuddet til barnehager i rammetilskuddet til kommunene før 2005. Stortingsflertallet var da enig i dette. Kommunenes Sentralforbund er opptatt av at valg av finansieringsmodell for barnehagene, ikke må hindre at dette målet nås.

Dette medlem går imot å endre finansieringen av barnehagene til stykkprisfinansiering. Dette medlem mener at staten må øremerke tilskuddet til barnehagene slik at kommunene har en økonomisk mulighet til å fylle opp sin del av spleiselaget; 50 pst. (staten), 30 pst. (kommunen) og 20 pst. (foreldrebetaling). Dette medlem peker på at det er en forutsetning for å få redusert foreldrebetaling. Når det er oppnådd full barnehagedekning, og en foreldrebetaling på om lag 1 500 kroner, kan barnehagetilskuddet legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ikke innføre stykkprisfinansiering av barnehagene, men øke det øremerkede tilskuddet til barnehagene i budsjettet for 2003, slik at kommunene kan oppfylle sin andel av 30 pst. av kostnadene med barnehagene."

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en barnehagepris på kr 1 500. Stimuleringstilskudd til bygging av nye barnehager 200 mill. kroner. Post 60 Driftstilskudd barnehager økes med 1 200 000 000 kroner og bevilges med 7 009 945 000 kroner.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forsøket med gratis korttidsbarnehage-tilbud til alle 4- og 5-åringer i Oslo indre øst ikke er foreslått videreført i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Flertallet mener at dette er et meget godt tilbud til barn med minoritetsbakgrunn for å bedre integrering, språkopplæring og for å øke deltagelsen av disse barna i barnehagene. Flertallet viser til de meget positive resultatene og erfaringene fra dette prosjektet, og mener at en nødvendig evaluering ikke må forhindre at en eventuell videreføring eller utbygging av prosjektet kan skje f.o.m. høsten 2002.

Flertallet ser det som naturlig at Regjeringen kommer tilbake til denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med tanke på å utvide tiltaket for hele landet.

Post 70 Ekstratilskudd til private barnehager (ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den grove forskjellsbehandling som i dag er mellom offentlige og private barnehager når det gjelder tildeling av offentlige tilskudd. Etter disse medlemmers oppfatning mottar de offentlige barnehagene betydelig større overføringer fra fellesskapet enn hva de private barnehagene mottar. Det er derfor viktig at noe av denne forfordelingen jevnes ut. Disse medlemmer mener derfor at det må opprettes et ekstra tilskudd til de private barnehagene og at tilskuddet til offentlige barnehager reduseres tilsvarende.

4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at det er et overordnet mål å sikre alle barn og ungdommer gode oppvekst- og levevilkår. Utjevning av levevilkårsforskjeller står sentralt, sammen med å sikre barn og ungdom like muligheter til å delta. Det er økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom.

Komiteen mener det blir særlig viktig å fokusere på å styrke og videreutvikle det tverrfaglige samarbeid mellom ulike etater og tjenester lokalt. Det er behov for å styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid er vesentlig for å kunne fange opp og sikre barn og unges deltagelse og medbestemmelse på sin egen hverdag i by og distrikt. Dette er også et viktig ledd i det å kunne forebygge ungdomskriminalitet og rusmisbruk.

Komiteen mener en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Komiteen mener det er særlig viktig å legge forholdene til rette med gode tilskuddsordninger til FRIFOND slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt og får en kontinuitet i allerede oppstartede aktiviteter.

Komiteen vil tilrettelegge for at alle barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnslivet, uavhengig av deres etniske opprinnelse, geografisk tilhørighet, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Det er viktig at utsatte grupper ikke blir diskriminert og marginalisert.

Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er to viktige områder som må sikres videre oppfølging.

Komiteen merker seg at det registreres en økende grad av unge gutter under 17 år som begår sedelighetsforbrytelser. Denne gruppen utgjør nå den nest største gruppen av personer som er arrestert for voldtekt, voldtektsforsøk eller utuktig omgang med mindre­årige.

Komiteen forutsetter at iverksettelsen av "Handlingsplanen for barne og ungdomskriminalitet" følges opp. Barn som utøver vold, trusler, mobbing eller overgrep, er en voksende problematikk som må tas på alvor. Tverrfaglig samarbeid og nye samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å møte denne problematikken.

Komiteen ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak særlig rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn, i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om barn og ungdoms levekår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt at Regjeringen har signalisert at det skal legge fram en egen stortingsmelding i løpet av 2002 om oppvekst og levekår for barn og unge i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at "Handlingsplanen for barne- og ungdomskriminalitet" ble behandlet av Stortinget for en tid tilbake og er i ferd med å bli iverksatt. Dette flertallet ser derfor ingen grunn til å lage en ny handlingsplan nå. Dette flertallet mener det er mer naturlig at temaet tas opp i forbindelse med barne- og ungdomsmeldingen som Regjeringen har signalisert.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er urolige over utviklingen i at det er registrert en økende grad av unge gutter under 17 år som begår sedelighetsforbrytelser, og ser at det synes å være behov for å endre både holdninger og atferd. Dette flertallet regner med at dette er et tema som tydeligere må fram på den politiske dagsorden, både med hensyn til å skaffe oppdatert faktainformasjon og for å kunne komme med hensiktsmessige tiltak. Dette flertallet vil under-streke betydningen av at den offentlige og frivillige sektor drar sammen for å møte denne problematikken på en god måte. Dette flertallet vil i denne sammenheng fremheve verdien av den BFD-ledede "Nettverks- og ressursgruppen i arbeidet mot seksuell utnytting og seksuelle overgrep mot barn", og registrerer at gruppen i høst tar tak i dette problemet. Dette synes å være et naturlig tema å håndtere i forbindelse med den signaliserte stortingsmeldingen om barnevern.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at det ikke er samsvar mellom det viktige arbeidet som kap. 857 Barne- og ungdomstiltak skal ivareta og den økonomiske rammen som ligger til grunn fra Regjeringen side. Disse medlemmer vil påpeke at hele kap. 857 bør styrkes betydelig i forhold til budsjettforslaget for 2002.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at de frivillige organisasjonene har egenskaper som velferdsstaten og næringslivet mangler, og som er viktig for samfunnssolidariteten. Dette medlem viser til at både regjeringen Stoltenbergs og Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett innebærer en reduksjon i tilskuddet til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Det gjelder særlig budsjettpostene 72 Styrking av oppvekstmiljøet, som skal være et tilskudd til kommunenes satsing på barn og unges deltakelse og levekår, og post 75 ungdomssatsing i distriktene. Disse postene blir slått sammen, og er foreslått bevilget med 5,86 mill. kroner. Dersom disse budsjettpostene skulle fått samme bevilgning som i fjor, skulle det har vært bevilget 7,36 mill. kroner, og da er posten ikke en gang prisjustert. Dessuten er bevilgningene til FRIFOND, som går til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i kommunen, på samme nivå som for 2001. Denne bevilgningene er ikke prisjustert.

Dette medlem mener at det ikke kan være utvik­lingstendenser i samfunnet som forsvarer at de frivillige organisasjonene for barn og ungdom skal få trangere vilkår. Det er sikkert derfor en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomite mener at en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør, er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter.

Dette medlem ser at komiteen her kan ha gode hensikter, men verken Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre eller Venstre har samme vilje til å sørge for bevilgninger. Dette medlem peker på at disse partiene faktisk reduserer tilskuddet til det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i budsjettforslaget for 2002. Her er det faktisk ikke nok med gode hensikter, her er det snakk om vilje til bevilgninger.

Dette medlem vil peke på at det er stor slitasje i mange organisasjoner, som sliter med å skaffe tilstrekkelige midler til driften, og mange har etter hvert problemer med å finne tillitsvalgte som har tid og mulighet til å ta på seg lederverv i barne- og ungdomsorganisasjonene. Mange ildsjeler gjør en enorm innsats år ut og år inn, men også disse har tilsvarende behov for å få en grunnfinansiering til sin virksomhet.

Dette medlem viser til Senterpartiets særmerknader i denne budsjettinnstillingen som gir begrunnelser for det viktige arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der vi foreslår en økning på 15 mill. kroner på postene 72, 73 og 75.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke denne posten fordi man i det siste har fått en rekke indikasjoner på at utfordringene i større byer er nærmest ute av kontroll når det gjelder barne- og ungdomskriminalitet, og når det gjelder omsetning av narkotika til disse gruppene. Disse medlemmer mener at ved å styrke denne posten vil dette kunne bidra til å forebygge uønsket adferd og forhindre voldskriminalitet.

Post 76 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i likhet med tidligere å redusere denne posten. Begrunnelsen for dette er at man må sette strengere krav til hvilke prosjekter som skal støttes i det internasjonale ungdomsarbeid.

4.16 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at SUAK er et kontor som skal styrke og samordne sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet.

Flertallet viser til at det er SUAKSs oppgave å ivareta barns interesse i innenlands- og utenlandsadopsjoner. Flertallet ser opplæringen av kommunale ansatte i adopsjonssaker som viktig i denne sammenheng. Flertallet registrerer imidlertid at det nå er planlagt 3-4 fylkesvise opplæringskonferanser og støtter dette. Flertallet registrerer at det i St.prp. nr. 1 (2000-2001) BFD varsles en spesiell fokus på forenkling i adopsjonsprosessen og ser frem til en tilbakemelding på dette området.

Flertallet støtter SUAKs arbeid for å styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet. Flertallet registrerer at man i SUAK, på bakgrunn av EUs forenklingsprogram, har fått en forenklet søknads- og kontrollprosess når det gjelder søknader til UNG i Europa-programmet. Når det gjelder fordeling av nasjonale midler til norske barne- og ungdomsorganisasjoner har en gjennom regelverket (av 16. august 2000) fått en forsterket kontrollfunksjon. Flertallet støtter at det skal holdes kontroll med hva offentlige midler blir brukt til, men ber departementet allikevel se om det finnes en noe enklere måte å gjøre dette på, så organisasjonene kan frigjøre mer tid til sitt egentlige arbeid.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg den store interesse som årlig vises når det utlyses midler til samlivskurs, og vil støtte opp under dette engasjementet. Dette flertallet vil understreke verdien av at tildelingene sikrer at slike kurs kan gjennomføres som et lavterskeltilbud med sikte på forebygging og styrking av samliv generelt.

4.17 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at SUAK viderefører arbeidet med å styrke allmennhetens kunnskap om UNG i Europaprogrammet. Hovedtyngden av dette vil rette seg mot ungdom og de som arbeider med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene. Flertallet vil understreke viktigheten av dette arbeidet slik at antall søkere til de ulike delprogrammene og antall prosjekter økes. Flertallet merker seg delmålet om å styrke det internasjonale samarbeidet på Ungdomsområdet og er enig i de føringer som er lagt inn i resultatmålene. Flertallet forutsetter at de ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene og tiltakene må være like attraktive for begge kjønn og ulike ungdomsgrupper.

Flertallet ser det som en svært viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initiativ og kreativitet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og foreslår at dette gjøres ved at administreringen av Ung i Europa skal være selvfinansierende med de tilskuddsmidlene som kommer fra EU.

4.18 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteen har merket seg målsettingen om økt forbrukerinnflytelse i samfunns- og næringsliv, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtidens samfunn. Den offentlige forbrukerinformasjon i Norge må styrkes.

Komiteen har merket seg forslag til organisatoriske endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Det er en målsetting å sikre at Forbrukerrådet skal være et sentralt organ som skal ivareta forbrukernes interesser. En grunnleggende forutsetning for dette er at Forbrukerrådet skal være fritt i forhold til private og offentlige interesser.

Komiteen vil vektlegge arbeidet for bedre balanse i markeder som er viktige for forbrukeren. Dette gjelder spesielt markeder som har blitt deregulert og hvor det er vanskelig å orientere seg, som tele-, kraft-, forsik­rings- og bankmarkedet.

Komiteen vil legge vekt på arbeidet med hjelp til forbrukere som henvender seg til Forbrukerrådet for veiledning og klagebehandling, som etableringen av klagenemnder for teleklager og boligtvister. Det blir viktig å fortsette arbeidet med å sikre forbrukerne økonomisk adgang til prøving for domstolene av prinsipielt viktige forbrukersaker. Komiteen har merket seg arbeidet for å bidra til et bærekraftig forbruksmønster, bl.a. i styret for Stiftelsen Miljømerking og i lovutvalget som utredet informasjon om kjemikalier, og mener at dette arbeidet må holde frem.

Komiteen stiller seg positiv til arbeidet for å sikre klageadgangen og bedre kontrakter ved kjøp og bruk av offentlige tjenester, også for at det blir stilt forbrukerkrav til offentlige tjenester som konkurranseutsettes, og mener dette arbeidet må fortsette. Komiteen vil bemerke at alle forbrukere må sikres tilgang til nødvendige tjenester som strøm, post og telekommunikasjon. Gjennom påvirkning for tjenesteleverandørenes konsesjonsvilkår vil en søke å stille krav til forbrukerorientering, åpenhet, service og kvalitet på tjenestene. Komiteen vil også vektlegge arbeidet for en fungerende kollektivtransport som et trygt, praktisk og økonomisk transportalternativ. Økt internasjonalisering og globalisering gjør at spillereglene blir satt utenfor Norge. Komiteen mener av den grunn at Forbrukerrådets internasjonale engasjement må videreføres og styrkes.

Komiteen mener at nettbasert forbrukerinformasjon er viktig i et stadig mer komplisert marked. Arbeidet med en egen forbrukerportal er viktig for å lette forbrukernes tilgang til informasjon. Forbrukerrapporten må beholdes og videreutvikles. Komiteen vil vektlegge arbeidet for å styrke forbrukerkunnskapen blant barn og unge gjennom arbeidet i skolen. For barn og unge er det svært viktig med økt innsikt og kunnskap om bl.a. personlig økonomi, kommersiell påvirkning, produktsikkerhet, kosthold og miljømessige konsekvenser av eget forbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,vil understreke at disse endringer ikke må endre de ansattes rettigheter eller status som tjenestemenn. Flertallet vil videre understreke betydningen av at Forbrukerrådet har en desentralisert organisasjonsstruktur, slik at tilgjengeligheten for og kontakten med den enkelte forbruker blir best mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at disse endringer ikke må endre de ansattes rettigheter eller status som tjenestemenn. En desentralisert organisasjonsstruktur må ikke resultere i et redusert antall forbrukerkontorer og disse medlemmer ønsker opprettholdt kontorer i alle fylker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at bevilgningene til forbrukerkontor dekker kostnadene med ett forbrukerkontor i hvert fylke. Ved merbehov bes Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst. Samtidig bør kvaliteten på det arbeidet som gjøres kunne bedres. Det vises her til kap. 860, kap. 865, kap. 866, kap. 867 og kap. 868. Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet. Herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, kap. 867 Forbrukertvistutvalget og kap. 868 Forbrukerombudet."

4.19 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen har merket seg resultatrapporten for 2000 som viser høy grad av måloppnåelse i arbeidet for å stimulere forbrukere og produsenter til å foreta valg som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,har merket seg de positive resultater fra undersøkelser som viser at hele 70 pst. av befolkningen kjenner til hva Svanemerket står for, i tillegg 14 pst. som delvis kjente til dette. Det betyr at så mange som 85 pst. av befolkningen er kjent med Svanemerking.

Flertallet har merket seg målsettingen for 2002 med å vedta to kriterier for to nye produktgrupper. En faller fra, slik at i 2002 vil ordningen omfatte totalt 55 produktgrupper. Flertallet har videre merket seg målsettingen om å evaluere 1/3 av kriteriedokumentene med henblikk på revisjon i 2002.

Flertallet har merket seg målsettingen om tildeling av nye 150 lisenser for Svanemerking i kommende år. Videre at noen lisenser går ut slik at totalt antall lisenser inne utgangen av 2002 vil være ca. 1225.

Flertallet har merket seg målsettingen om å øke kunnskapen om EUs Miljøblomsten hos norske produsenter. Videre at stiftelsen vil opprette register i Norge for hvilke produkter som er merket med Miljøblomsten som er representert i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.20 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen slutter seg til de delmål og resultatmål som er satt for virksomheten, og understreker betydningen av å gjøre norske interesser gjeldende i forhold til utviklingen av de aktuelle internasjonale regelverk for området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til viktigheten av å sikre forbrukerorganisasjonene økonomiske rammer som muliggjør internasjonalt samarbeid.

4.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.22 Kap. 867 Forbrukertvistutvalget

Komiteenser positivt på at den gjennomsnittlige behandlingstiden for klagesaker i Forbrukertvistutvalget (FTU) nå er redusert fra 1 H år til mellom seks og ti måneder, og at det fortsatt arbeides for å nå målet på under seks måneder.

Komiteen har merket seg at Forbrukerrådet nyttiggjør seg de avgjørelser som FTU har fattet, og dermed effektiviseres også arbeidet i Forbrukerrådet.

4.23 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet legger stor vekt på at markedsaktiviteter ikke skal være urimelige overfor forbruker, og da spesielt markedsføring rettet mot barn. Komiteen er kjent med at det nyttes en rekke virkemidler for å påvirke denne målgruppen, bl.a. skjult reklame.

Komiteen vil spesielt peke på den viktige oppgave Forbrukerombudet har i forhold til press barn og unge utsettes for og den aggressive markedsføring vi ser økende tendenser til.

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet har inntatt det standpunkt at innhenting av personopplysninger fra barn under 15 år krever samtykke fra foresatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.24 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen registrerer at mer enn 80 pst. av de fedre som kommer inn under ordningen benytter seg av fedrekvoten, og at bare 6-7 pst. av fedrene bruker mer enn selve fedrekvoten. Komiteen viser til den skjevheten som finnes i at mors rett til fødselspenger er uavhengig av fars forhold til arbeidslivet mens fars rett fortsatt er avhengig av mors tilpasninger før og etter fødselen. Komiteen støtter derfor at det arbeides videre med sikte på å endre dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker ikke at engangsstønaden regnes som inntekt ved utbetaling av sosialhjelp.

Disse medlemmer vil øke fars fødselspermisjon basert på sin egen inntjening. Ellers kan det bli en økonomisk vurdering som ligger til grunn for om mor eller far skal ta ut permisjon. Målet er å sikre god tilknytning mellom far og barn.

Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til 1 G fordi forslaget til Regjeringen er for lite i forhold til de reelle kostnadene. Tilskuddet har variert fra år til år og har vært lite forutsigbart. Disse medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer opp på et nivå som innebærer at det ikke er foreldrenes inntekt som er avgjørende som er avgjørende om de kan ta på seg et foreldreansvar.

Disse medlemmer foreslår at adopsjonsstøtten økes til 1 G (1 G = kr 51 360).

4.25 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)

Komiteen merker seg at tilskuddet fra Europakommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomsprogram samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektet Eurodesk er på 1 850 000 kroner. Tilskuddet er basert på en arbeidsplan og et driftsbudsjett for en toårs pe­riode.