4. Toll
- 4.1 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen
- 4.2 Multilaterale forhandlinger i WTO
- 4.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene, samt tollsamarbeidsavtaler
- 4.4 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)
- 4.5 Forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer
- 4.6 Regelverksendringer
- 4.7 Tekniske endringer i tolltariffen
- 4.8 Tollforenklinger
Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte industrivarer fra 1. januar 2002. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 28 mill. kroner i 2002.
Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen framgår av vedleggene 2B, 2C og 2D til St.prp. nr. 3 (1994-1995).
Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.
Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav D i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
Regjeringen varslet i Langtidsprogrammet 2002-2005 at den gradvis vil avvikle tollsatsene på industrivarer.
For 2002 foreslår Regjeringen å redusere industritollen med 90 mill. kroner påløpt. For å oppnå størst mulig forenklingseffekt innenfor en slik provenyramme, foreslås i første rekke å fjerne tollsatser på varegrupper som genererer moderate tollinntekter. Det er også lagt vekt på å fjerne tollsatser på varer som benyttes som innsatsvarer i næringslivet. Forslaget omfatter et meget bredt spekter av varegrupper. Samlet innebærer dette at om lag 500 tollsatser blir fjernet.
Forslaget anslås å medføre reduksjoner i industritollen tilsvarende om lag 80 mill. kroner på 2002-budsjettet.
På tross av at tekstilvarene generelt er holdt utenfor vareomfanget i dette forslaget, foreslås det at også tollsatsene på telt fjernes.
Det vises til forslag til vedtak I bokstav E, samt til vedlegg 3.4 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, som gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper som blir berørt.
Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav E i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
Etter WTOs ministerkonferanse i Seattle i 1999 har WTO arbeidet med tiltak for å skape tillit hos utviklingslandene, samt sikre økt åpenhet og innsyn.
Det ble 1. januar 2000 innledet forhandlinger innen rammen av den innebygde dagsorden. I landbruksforhandlingene har Norge lagt fram forhandlingsforslag som legger vekt på betydningen av landbrukets rolle utover å produsere mat og utviklingslandenes behov for økt markedsadgang. I tjenesteforhandlingene har Norge lagt fram forhandlingsforslag med ønske om bedre markedsadgang på seks tjenesteområder: Skipsfart, energitjenester, teletjenester, finansielle tjenester, luftfart og forretnings-/yrkestjenester. Forslaget vektlegger respekt for nasjonale politiske målsettinger og miljøhensyn. Forhandlingene har i løpet av første halvår 2001 beveget seg over fra en innledende presentasjonsfase til en fase med substansdiskusjon av de enkelte lands forslag.
Parallelt pågår det utvidelsesforhandlinger med om lag 30 søkerland. Fra norsk side har særlig forhandlingene om Russlands og Kinas tiltredelse vært prioritert. Forhandlingene med Kina er nå avsluttet. Norge vil videre ta del i forhandlingene med blant annet Ukraina, Saudi-Arabia, Vietnam, Hviterussland, Makedonia, Nepal og Jugoslavia. Et siktemål vil være å bedre norsk markedsadgang i disse landene. Forhandlingene vil imidlertid ikke påvirke det norske tollregimet.
I forberedelsene til WTOs fjerde ministerkonferanse i Qatar i november 2001 arbeides det for å få til enighet om å lansere en ny bred forhandlingsrunde. Det er generell oppslutning om forhandlinger om markedsadgang, mens spesielt utviklingslandene er skeptiske til å innlemme nye områder som investeringer, konkurranse og miljø. Regjeringen følger opp Norges engasjement i WTO og støtter arbeidet for å lansere en ny bred forhandlingsrunde som, i tillegg til den innebygde dagsorden, omfatter spørsmål knyttet til bl.a. markedsadgang for industrivarer og fisk, endringer i eksisterende WTO-regelverk (for eksempel anti dumping-regelverket), miljø, konkurranse og investeringer. Fra norsk side legger man vekt på at en ny runde må ha et klart fokus på utviklingslandenes behov.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, mener det er viktig at Regjeringen følger opp Norges engasjement i WTO i samsvar med de retningslinjene som er trukket opp i proposisjonen.
Flertallet vil peke på at det fra norsk side er viktig, i tillegg til å fremme norske interesser, å ha et klart fokus på utviklingslandenes behov i de kommende WTO forhandlingene.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at det frå norsk side er viktig å fremje omsynet til dei fattige landa i dei kommande WTO-rundane, ved sida av å fremje norske interesser.
Desse medlemene ser det som positivt at sentrale personar både innan WTO og andre internasjonale organisasjonar har sagt at ein no må ta større omsyn til dei kritiske røystene mot dei negative sidene ved økonomisk globalisering. Særleg er det viktig med større openheit kring prosessane i Verdas Handelsorganisasjon.
Vidare vil desse medlemene understreke at spørsmåla knytta til miljø, standarder i arbeidslivet og menneskerettar må verte tatt omsyn til i forhandlingsrundane, og då på ein måte som ikkje fører til auka proteksjonisme mot fattige land. Slike tilhøve må i større grad verte tatt inn som ein viktig premiss for avtalar om ein friare verdshandel. Handelsavtalar må legge til grunn at statar og verksemder må kunne stille krav om akseptable tilhøve på desse områda. Dei må òg underordnast internasjonale konvensjonar under FN om dei same tema. Desse medlemene vil særleg peike på at TRIPS-avtalen må leggjast under FN sin konvensjon om biologisk mangfald.
Desse medlemene vil òg peike på den omfattande internasjonale skepsisen mot å ta inn nye område i WTO-forhandlingane utan først å ha evaluert konsekvensane av eksisterande avtaler. Desse medlemene vil med bakgrunn i dette be Regjeringa arbeide for at investeringar ikkje vert inkludert i den kommande forhandlingsrunden. Desse medlemene vil òg be Regjeringa vurdere om ein bør greie nærare ut om offentleg innkjøp og tenester bør vere ein del av mandatet for ein ny forhandlingsrunde. Desse medlemene vil peike på at desse krava er reist av fleire u-land, den internasjonale fagrørsla og miljørørsla i samband med ministerkonferansen i WTO i Doha i november 2001.
Desse medlemene vil òg peike på den omfattande internasjonale skepsisen mot å ta inn nye område i WTO-forhandlingane utan først å ha evaluert konsekvensane av eksisterande avtaler. Desse medlemene vil med bakgrunn i dette be Regjeringa arbeide for ei slik evaluering, og at WTO ikkje blir tilført meir makt og nye ansvarsområde før evalueringa er gjennomført.
En avtale mellom EFTA-statene og Mexico ble forhandlet fram høsten 2000 og trådte i kraft 1. juli 2001. Departementet foreslår at teksten i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 justeres i tråd med dette, jf. forslag til vedtak I bokstav A.
Regjeringen ga sin tilslutning til frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Kroatia og Jordan 21. juni 2001. Frihandelsavtalene vil etter all sannsynlighet iverksettes 1. januar 2002. Når ratifikasjonen av ovennevnte avtaler er i orden har EFTA-landene inngått frihandelsavtaler med 18 land utenfor EU.
Forhandlinger om frihandelsavtaler pågår mellom EFTA-landene og Canada, Chile, Makedonia, Singapore, Kypros, Tunisia og Egypt. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige. Det gjenstår imidlertid enkelte områder som må løses før avtalen med Canada kan undertegnes. Dette forventes å skje i løpet av høsten 2001. Avtalen kan i så fall tre i kraft i løpet av 2002. Det forventes likeledes at avtalene med Chile og Singapore vil bli ferdigforhandlet og satt i verk i løpet av 2002. Det er ventet at de øvrige forhandlingene vil ta noe lenger tid.
I tillegg til eksisterende forhandlinger forventes at forhandlinger vil bli igangsatt med Jugoslavia og muligens Sør-Afrika i løpet av 2002.
Det vises til forslag til vedtak II bokstav A.
Komiteen viser til brev frå Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillinga. I punkt 8 og 9 i brevet vert ein gjort merksam på skrivefeil i forslaget til vedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak II bokstav A om tollavgifter for budsjetterminen 2002 om fullmakt til å iverksetje dei tollmessige sidene av eventuelle frihandelsavtalar mellom EFTA-landa og høvesvis Jordan, Kroatia, Canada, Chile, Singapore, Kypros, Tunisia, Makedonia og Egypt.
Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer. Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll for å utjevne prisforskjeller på basis landbruksvarer som inngår i ferdigvaren.
Under EØS-forhandlingene ble protokoll 3 ikke sluttført, og kun deler av protokollen er iverksatt. Forhandlingene ble tatt opp igjen i januar 1999. EFTA/EØS-landene har nå kommet til enighet med EU-kommisjonen om en avtale.
Avtalepartene forplikter seg, med unntak for visse produkter, til å avvikle eventuell industribeskyttelse i tollsatsene innen 1. juli 2004. Forhandlingsløsningen er for tiden til intern behandling på EU-siden. Det tas sikte på at avtalen skal tre i kraft 1. januar 2002.
Departementet ber om fullmakt til å iverksette de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen. Det vises til forslag til vedtak II bokstav B.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, sluttar seg til forslag til vedtak II bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til den store uenighet som har vært mellom Norge og EU under forhandlingene om Protokoll 3 til EØS-avtalen. Avtalen er ikke behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer mener iverksetting av de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen må vente til saken er grundigere belyst og åpent debattert i Stortinget. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen om å legge fram Protokoll 3 til EØS-avtalen til behandling i Stortinget.
2. Behandling av forslag til vedtak II bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 utsettes til etter at Protokoll 3 til EØS-avtalen har vært gjenstand for behandling i Stortinget."
Toll- og avgiftsdirektoratet har på vegne av Regjeringen forhandlet fram en rekke avtaler med andre land om gjensidig administrativ bistand i tollsaker. For tiden pågår forhandlinger med Israel, Sør-Afrika og Ukraina. Behovet for tollsamarbeidsavtaler med andre land, bl.a. Romania og Frankrike, er under vurdering hos partene.
I tillegg til de bilaterale avtalene omhandler også protokoll 11 i EØS-avtalen og Annex I til EFTA-konvensjonen tilsvarende rammer for tollsamarbeid. Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og hhv. Kroatia og Tyrkia inneholder også et omforent integrert vedlegg om tilsvarende tollsamarbeid.
Komiteen tek dette til vitande.
GSP-ordningen gir tollpreferanser for import fra utviklingsland, dvs. at utviklingslandenes produkter nyter godt av lavere tollsatser ved eksport til industriland. Ordningen er et ensidig tiltak fra industrilandenes side for å bedre utviklingslandenes markedsadgang, og utformingen av GSP-preferansene varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake eller endres. Gjennom den norske GSP-ordningen er det, med visse unntak, etablert tollfrihet for industrivarer og tollfrihet eller tollnedsettelser for de fleste landbruksvarer. Fra 1. juli 2002 vil de minst utviklede landene (MUL) ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter innenfor rammen av GSP-ordningen.
Komiteen tek dette til vitande.
Regjeringen har besluttet å innføre toll- og kvotefri markedsadgang for import fra land som står på FNs offisielle MUL-liste. Ordningen vil, med unntak for korn, mel og kraftfôr, gjelde fra 1. januar 2002. For korn, mel og kraftfôr trer ordningen i kraft fra 1. juli 2002.
Saken er nærmere omtalt i St. meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Komiteen tek dette til vitande.
I punkt. 4.7.3 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak omtales import fra GSP-land og importandelen fra MUL.
Komiteen tek dette til vitande. Komiteen ser det som viktig at import frå dei minst utvikla landa i verda ikkje vert utsett for unødvendige handelshindringar.
De fleste administrative tollnedsettelsene gis av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. kgl.res. 30. juni 1995 nr. 600, samt etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. I tabell 4.4 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det gitt en oversikt over antall individuelle og generelle tollnedsettelser fordelt på produktgrupper; nærmere omtale er gitt i punkt 4.8.1 i proposisjonen.
Komiteen tek dette til vitande.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på den sterke økningen av utgiften til matvarekontroll og dyrehelse etter omleggingen som følge av Veterinæravtalen. Ifølge svar på spørsmål 117 fra Senterpartiet til Finansdepartementet er kostnadene økt med drøyt 220 mill. kroner fra 1998. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å innføre nye avgifter på dyrefor, råvarer og salgsprodukter med over 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener det økte kontrollbehovet er en direkte følge av EØS-avtalen, og at de økte kostnadene derfor må betales av de som benytter seg av mulighetene for å importere produkter av animalsk opprinnelse.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002, med følgende endringer:
Avsnitt I bokstav F skal lyde:
De anvendte tollsatsene på matvarer av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker med 150 mill. kroner."
De ulike tollkvotene er bundet i avtaler som WTO-avtalen, EØS-avtalen og i ulike frihandelsavtaler. For de fleste tollkvotene fordeles disse til importører for ett år av gangen og normalt høsten i forveien. Fordelingen er omtalt nærmere i punkt 4.8.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen tek dette til vitande.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) sluttet Stortinget seg til at den statlige kjøpeplikten på korn skulle avvikles og erstattes med en ny markedsordning basert på målpriser i jordbruksavtalen.
Den nye markedsordningen for korn ble gjort gjeldende fra 1. juli 2001 og innebar at en la importvernet for matkorn og råvarer til karbohydratkraftfôr om til et system med auksjon av tollkvoter til nedsatt tollsats.
Den nye ordningen er omtalt nærmere i St.prp. nr. 92 (2000-2001).
Komiteen tek dette til vitande.
Importører av levende planter i samplantinger og avskårne blomster i blandede buketter har i forståelse med landbruksmyndighetene gjennom en årrekke utviklet en praksis for å tariffere de nevnte varer separat i sine respektive varenummer for den enkelte sort. Denne praksis er imidlertid ikke i tråd med tolltariffens regelverk. Departementet vil foreslå at de relevante tekster i tolltariffen endres slik at den etablerte praksis kan fortsette innenfor regelverket. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.1 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
For å forenkle ekspedisjonsrutiner og praktiseringen av tollkvotene for kalkunrulade, foreslår departementet en egen oppdeling for nevnte produkt opprettet under tolltariffens posisjon 16.02. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.2 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
Ordlyden i tekstene til dagens oppdeling for tariffering av ustekt pizza og andre ustekte produkter til fremstilling av bakverk medfører usikkerhet om korrekt tariffering av varene. På denne bakgrunn foreslår departementet en endring av strukturen for deler av tolltariffens posisjon 19.01. Dette vil ikke medføre noen endring i tollbelastningen for berørte produkter.
I dag fører norske tollmyndigheter ustekt pizza under tolltariffens varenummer 19.01.9090. For produkter som hører under dette varenummeret blir tollen beregnet etter en matrise basert på produktets innhold av jordbruksråvarer. Denne ordning vil videreføres under foreslått varenummer 19.01.2097. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.3 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
I tolltariffens innledende bestemmelser (tib.) § 14 nr. 10 er det tatt inn et vilkår om utenlandsk eierskap for å kunne oppnå midlertidig toll- og avgiftsfritak ved reparasjon/bearbeiding av varer. Departementet foreslår å unnta midlertidige innførsler knyttet til oljeindustrien på norsk sokkel fra kravet om utenlandsk eierskap.
Slik ordningen fungerer i dag, innebærer den både praktiske og økonomiske ulemper for de norske virksomhetene. Dagens ordning kan føre til at selskapene av prishensyn heller velger utenlandske verksteder til å utføre reparasjonsoppdragene. Det foreslås at denne konkurransevridningen i disfavør av norske selskap fjernes ved å endre § 14 nr. 10. Forslaget er i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser etter Kyoto-konvensjonen. Departementet foreslår at bestemmelsen inntas som nytt fjerde ledd i tib. § 14 nr. 10. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.
I forbindelse med opphevingen av avgiftsfritaksordningen for Slottet er det også foreslått å oppheve tib. § 11 nr. 8, jf. forslag til vedtak I bokstav A. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1.3 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under tib. § 17 nr. 2 bokstav b (utenlands bearbeiding) er under vurdering. Dette regelverket kan, slik det er utformet i dag, gi skjevheter i tollbehandlingen av landbruksvarer. Departementet vil komme tilbake til dette.
Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav A i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
Konvensjonen om Det harmoniserte system (HS) for beskrivelse og koding av varer inneholder en tollnomenklatur, heretter kalt HS-nomenklaturen. Konvensjonen er tiltrådt av Norge, jf. St.prp. nr. 66 (1986-1987). Norsk tolltariff basert på HS-nomenklaturen ble tatt i bruk 1. januar 1988, jf. St.prp. nr. 100 (1986-1987). Konvensjonen er tidligere endret i 1992, jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992), og i 1996, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996).
Konvensjonen om HS-nomenklaturen er pr. 3. mai 2001 tiltrådt av 103 parter, herunder EU. Omlag 98 pst. av verdenshandelen tollbehandles i overensstemmelse med HS-nomenklaturen.
Som følge av den teknologiske utvikling, og utviklingen i internasjonal handel generelt, er det bestemt at HS-nomenklaturen omtrent hvert 5. år skal oppdateres. Ved årets revisjon har man lagt vekt på miljøhensyn og hensynet til sosiale forhold. Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization) har vedtatt 373 endringer av nomenklaturen fordelt på 59 endringer for landbruksvarer, 121 for kjemiske produkter, 26 for papir, 29 for tekstiler, 18 for uedle metaller og varer derav, 37 for maskiner og 83 for andre varegrupper.
Gjennomføringen av HS-endringene medfører justeringer i den norske tolltariffen som dels er av redaksjonell karakter og dels er en følge av at en rekke varer blir overført til andre posisjoner i tolltariffen. Endringene er av teknisk karakter og får ingen betydning for tollinntektene. Til tross for endringenes tekniske karakter medfører disse omfattende justeringer i tariffen. Departementet har vurdert muligheten av å be Stortinget om fullmakt til å gjennomføre dem. Tidligere praksis ved gjennomføring av endringer som følge av revisjon av HS nomenklaturen taler imidlertid for at endringene legges frem for Stortinget. Av hensyn til omfanget av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, blir endringene lagt frem i utrykt vedlegg.
Departementet foreslår at tolltariffens bestemmelser fra 1. januar 2002 blir endret i samsvar med det utrykte vedlegget. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.
Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav C i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2001 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2002 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.
Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak III i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
Regjeringen vil forenkle tollregelverket. En opprettholder derfor regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne en lang rekke tollavgifter på industrivarer fra 2002. Regjeringen vil i senere budsjetter komme tilbake med forslag om ytterligere tollettelser og forslag til forenklinger.
Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak at departementet har besluttet å nedsette en prosjektgruppe som skal utarbeide forslag til en revidert struktur i tollregelverket. Siktemålet er bl.a. å få utarbeidet et høringsutkast til en ny tollgrunnlagslov. Prosjektet vil løpe fra 1. desember 2001 til 30. juni 2003.
Komiteen viser til at tollregelverksprosjektet er omtala òg i vedlegg 2 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen tek dette til vitande.