3.1 ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte

3.1.1 Sammendrag

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har vedtatt nye retningslinjer for godkjenning av miljøstøtte. Retningslinjene omfatter blant annet vilkårene for fritak fra og redusert betaling av miljøavgifter, og vil i Norges tilfelle blant annet gjelde fritak og reduserte avgiftssatser for svovelavgiften, CO2-avgiften, grunnavgiften på fyringsolje og elavgiften. ESA legger opp til at EØS-landene skal forplikte seg til å tilpasse sine eksisterende ordninger til de nye bestemmelsene innen 1. januar 2002.

I de nye retningslinjene konkluderer ESA med at en videreføring av lettelser fra miljøavgifter forutsetter at avgiften som det gis fritak eller lettelse fra, har en positiv miljøeffekt og at foretakene fikk fritak eller lettelser ved innføring av avgiften. Det forutsettes videre at foretakene har kommet i en spesielt vanskelig konkurransesituasjon etter innføring av avgiften. Retningslinjene åpner i utgangspunktet bare for en midlertidig forlengelse av avgiftslettelsen og krever videre at ett av punktene under er oppfylt.

• – Det kan gis fullt avgiftsfritak i 10 år dersom foretakene forplikter seg til, eller inngår avtaler med myndighetene om gjennomføring av tiltak for å nå bestemte miljømål i perioden, eller myndighetene innfører vilkår knyttet til skattefritaket som vil utløse miljøtiltak med samme effekt som frivillige forpliktelser.

• – Dersom det ikke er lagt opp til miljøtiltak som skissert ovenfor, kan avgiftslettelser godkjennes over en periode på 10 år dersom foretaket likevel betaler en betydelig andel av den nasjonale avgiften.

Det kan videre gis avgiftslettelse over en femårsperiode dersom lettelsen trappes ned gradvis i løpet av denne perioden eller maksimalt utgjør 50 pst. hvert år i perioden.

For virksomheter som er fritatt fra CO2-avgiften, tar Regjeringen sikte på å forhandle fram avtaler om reduksjoner i klimagassutslippene, jf. St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk. Videre har Regjeringen inngått en intensjonsavtale om reduksjon av svovelutslipp med Prosessindustriens Landsforening (PIL). Regjeringen vil særlig gå gjennom elavgiften og grunnavgiften på fyringsolje i forhold til ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte.

Når det gjelder de andre avgiftene antas de nye retningslinjene å få mindre betydning for de etablerte fritakene. Departementet vil fram mot 1. januar 2002 vurdere disse i forhold til retningslinjene og gi ESA en tilbakemelding.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at EU sine retningslinjer for miljøstøtte har skapt debatt og spørsmål ved legaliteten av den norske elavgiftsordninga. ESA har peika på at det fritak for elavgift som industri og bergverk har i dag, ikkje kan fortsetje i si noverande form.

Desse medlemene viser til at Regjeringa skal vurdere dei nye retningslinjene og vil be Regjeringa komme tilbake til Stortinget med dette på ein eigna måte.

3.2 Avgiftsmessige forhold knyttet til Slottet

3.2.1 Sammendrag

Etter tolltariffens innledende bestemmelser (tib) § 11 nr. 8 kan varer bestemt for H.M. Kongen eller for det kongelige hus utleveres tollfritt. Varer som innføres tollfritt etter denne bestemmelsen skal heller ikke ilegges innførselsmerverdiavgift. Etter langvarig praksis innrømmes det også fritak for særavgifter i samme utstrekning som for toll. Regjeringen har vurdert prinsippene for budsjettering av apanasjen, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Som et ledd i dette arbeidet oppheves tolltariffen § 11 nr. 8 fra 1. januar 2002. Kompensasjon for avgiftsfritaket er innarbeidet i den årlige apanasjen.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 4.6 vedrørende opphevelsen av tolltariffen § 11 nr. 8.

3.3 Taxfree-salg om bord på ferger mellom Norge og Sverige

3.3.1 Sammendrag

Finansdepartementet anser at det i dag foregår en lite ønskelig forskjellsbehandling av fergeselskapers rett til å proviantere bl.a. alkoholholdige drikkevarer for taxfree-salg om bord på såkalte korte ruter mellom Norge og Sverige, jf. Revidert nasjonalbudsjett 2000. Finanskomiteen har sagt seg enige i dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. II (1999-2000)

Det svenske og det norske finansdepartement har samarbeidet med sikte på å komme fram til en avtale for å sikre likebehandling av fergeselskapers rett til proviantering av taxfree-varer på såkalte korte ruter mellom Norge og Sverige innen en nærmere definert sone. Den nordiske provianteringsoverenskomsten av 16. desember 1968 mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige danner grunnlaget for den nye avtalen med Sverige.

Hovedregelen er fremdeles at ferger som trafikkerer korte ruter (dvs. innenfor Risør-Lysekil linjen) ikke har rett til å proviantere med andre ubeskattede varer enn tobakksvarer og sjokolade- og sukkervarer. Det vil imidlertid i tillegg bli etablert en ny sone fra og med linjen Risør-Lysekil og inn til og med linjen Sandefjord-Strømstad. I denne sonen tillates det også proviantering av alkoholholdige varer mv. dersom fartøysruten er i helårstrafikk. I tillegg er det et vilkår at fergen har kapasitet til å frakte gods og kjøretøy i betydelig omfang.

Økt konkurranse mellom fergeselskapene kan bidra til lavere billettpriser og lavere avanse på salg av taxfree-varer. Lavere priser vil bidra til at flere personer vil reise med ferger mellom Vestfold og Strømstad. Salget av taxfree-varer på fergene vil dermed øke. Dette vil bidra til å redusere statens inntekter ved at den avgiftspliktige omsetningen av bl.a. alkohol og tobakk i Norge går ned. Konkurransen mellom fergeselskapene vil trolig bidra til at en stor del av provenytapet kommer de reisende til gode. Det er på usikkert grunnlag anslått at innføringen av en slik sone for taxfree-salg om bord på ferger kan innebære et provenytap på i størrelsesorden 50 mill. kroner på årsbasis. Provenytapet på budsjettet for 2002 vil være om lag 20 mill. kroner.

Formålet med den nye avtalen er først og fremst å sikre likebehandling av fergeselskapene i dispensasjonssonen. Finansdepartementet forutsetter imidlertid også at fergerutene skal kunne avlaste noe av tungtrafikken mellom Norge og Sverige. Departementet vil ut fra hensynet til ytterligere økt grensehandel og provenytap ikke tillate ferger å proviantere taxfree-varer på ruter lenger inn i Oslofjorden. Det svenske finansdepartementet ønsker heller ikke dette.

Overenskomsten skal danne grunnlag for regelverksendringer i Norge og Sverige etter at den er undertegnet. I Norge er forslag om endring av forskrift 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet på reiseutstyr og reisegods ("reisegodsforskriften") og utkastet til avtaletekst sendt på høring. Overenskomsten forutsetter en lovendring i Sverige. Norske og svenske myndigheter arbeider med sikte på å iverksette avtalen fra 1. juni 2002.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen i proposisjonen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser likebehandling av fergeselskapene i dispensasjonssonen som svært viktig, og ser derfor frem til iverksetting av avtalen mellom svenske og norske myndigheter til våren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. II (1999-2000) hvor spørsmålet om taxfreeruter ble omtalt, og hvor Fremskrittspartiet gikk inn for en likebehandling av korte ruter mellom Norge og Sverige.

Dette er ruter som i utgangspunktet muligens ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men som utgjør en viktig del av infrastrukturen i området og betyr en betydelig avlastning for tungtrafikken mellom Norge og Sverige. Betingelsen for å proviantere ubeskattede alkohol- og tobakksvarer er at fartøysrutene er i helårs­trafikk, og kan laste gods og kjøretøy i betydelig omfang. Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil støtte en avtale med slikt innhold.

3.4 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv., kap. 5521 post 70

3.4.1 Enkelte endringer etter innføring av merverdi-avgiftsreformen

3.4.1.1 Sammendrag

I lys av reformen er det behov for å gå gjennom regelverket på enkelte områder. Dette gjelder blant annet i forhold til merverdiavgiftsreglene om uttak og fellesregistrering. Departementet vil komme tilbake til dette.

På enkelte områder ser Finansdepartementet imidlertid at det er behov for lovendringer nå.

3.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til lovendringer er omtalt også i kapittel 9 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader i punkt 9.2 og 9.3 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) når det gjelder tjenesteområder innen kultur og formidling av visse tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var og er prinsipalt imot tjenestemomsreformen, og viser til at de unntak som gjøres fra den i denne innstilling og i Innst O. nr. 3 (2001-2002) viser at reformen ikke var tilstrekkelig utredet da den ble iverksatt. At reformen ikke ennå er tilstrekkelig utredet og riktig avgrenset vises bl.a. i at det ennå ikke er gjort mulig å foreta en ryddig avgrensning mot bl.a. alternativ medisinsk behandling.

Disse medlemmer mener derfor fortsatt at momsreformen bør reverseres i sin helhet. Disse medlemmers tilslutning til endringer i reformen slik de fremkommer i denne innstilling er således prinsipielt sekundære standpunkter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen reversere momsreformen slik den ble vedtatt av Stortinget ved lov 21. desember 2000 nr. 113, med senere endringer."

3.4.2 Kompensasjoner for virkningen av merverdi­avgiftsreformen for frivillige organisasjoner

3.4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 viste finanskomiteens flertall til at merverdiavgiftsreformen ville gi merutgifter for frivillige organisasjoner. Flertallet mente det var uheldig at det økonomiske grunnlaget for disse organisasjonene ble svekket som følge av reformen. Flertallet mente derfor at det må gjennomføres tiltak som gjør at organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse, og ba om at Regjeringen kommer tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2002.

Departementet har vurdert mulige tiltak som kompenserer frivillige organisasjoner for merverdiavgiftsreformen. En ordning med refusjon av merverdiavgift vil kreve et betydelig administrativt arbeid med dokumentasjon av faktiske merutgifter og regnskapsføring. Mange av de frivillige organisasjonene er små og har ikke apparat for å håndtere et slikt merarbeide. Fra en del av disse organisasjonene har det kommet signaler om at kompensasjonen ikke må føre til betydelig papirarbeide. En refusjonsordning vil også være krevende å administrere for avgiftsmyndighetene. Kontrollarbeidet vil også være vanskelig å gjennomføre og kreve betydelige administrative ressurser.

Departementet har kommet til at kompensasjonen enklest kan gjennomføres ved å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner. Det foreligger ingen oppdatert oversikt over omfanget av frivillige organisasjoner eller i hvor stor grad den enkelte organisasjon blir berørt av merverdiavgiftsreformen. Det er derfor foreløpig avsatt 100 mill. kroner under kap. 2390 post 1 til kompensasjon for frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis fullmakt til å omdisponere dette beløpet til andre deler av statsbudsjettet for å kompensere frivillige organisasjoner som følge av merverdiavgiftsreformen, jf. Gul bok. I tillegg forslår Regjeringen å heve fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra 900 kroner til 1 800 kroner. Dette forslaget vil bl.a. stimulere til økte bidrag til de frivillige organisasjonene og er ment som delvis kompensasjon for at de frivillige organisasjonene fikk økt avgiftsbelastning som følge av merverdiavgiftsreformen.

3.4.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det foreslås å avsette ytterligere 100 mill. kroner, til sammen 200 mill. kroner, på kap. 2309 post 1 til kompensasjon av frivillige organisasjoner.

3.4.2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i punkt 8.2 nedenfor under omtalen av kap. 2309 post 1.

Komiteen viser til merknader under punkt 2.3 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) når det gjelder lovforslag om å heve fradraget for fagforeningskontingent, gaver og medlemskontigent.

3.4.3 Økt kompensasjon til kommuneforvaltningen

3.4.3.1 Sammendrag

I Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det vist til at belastningen av merverdiavgift på flere tjenester ble større enn hva som tidligere var lagt til grunn for statlig virksomhet. Dette tydet på at statens inntekter fra merverdiavgiftsutvidelsen var anslått for lavt. Det ble vist til at provenyanslaget fra merverdiavgift på flere tjenester fortsatt var svært usikkert. I den detaljerte redegjørelsen for kompensasjoner til statsforvaltningen som ble gitt i St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble det vist til at oppjusteringen av kompensasjonsbeløpet for statsforvaltningen reiste spørsmål om ikke kompensasjonsbeløpet var satt for lavt også for kommuner og fylkeskommuner. Finansdepartementet ville vurdere dette nærmere på bakgrunn av statistikk som først ville foreligge senere. Departementet tok sikte på å komme tilbake i 2002-budsjettet med beregninger av merutgifter for kommunal forvaltning som følge av merverdiavgiftsreformen samt forslag til eventuell ytterligere kompensasjon.

Ny informasjon som nå foreligger indikerer at merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner er større enn lagt til grunn. Kompensasjonsbeløpet foreslås økt med 320 mill. kroner til totalt 600 mill. kroner som følge av reformen. Det er gitt en nærmere omtale av dette i Gul bok og St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet. De nye beregningene av merkostnader for kommunal forvaltning gir også grunnlag for å oppjustere inntektene fra merverdiavgift på tjenester med 320 mill. kroner på årsbasis.

3.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner ved momsreformen har vært større enn det som tidligere er lagt til grunn. Komiteen merker seg at kompensasjonsbeløpet foreslås oppjustert i tråd med nye kostnadsanslag. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til forslaget om økt kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner.

3.4.4 Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner

3.4.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner ble innført f.o.m. 1. mai 1995 for å motvirke konkurransevridning mellom kommunale og private virksomheter som følge av merverdiavgiftssy­stemet. Ordningen kompenserer for merverdiavgift ved kjøp av tjenester som gjelder vask og rens av tekstiler samt bygg og anlegg.

Ordningen ble ved innføringen forutsatt finansiert av kommunene gjennom et engangstrekk i det kommunale rammetilskuddet. Ordningen var forutsatt å være provenynøytral for staten.

Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner ble utvidet f.o.m. 1. januar 2000 til også å gjelde private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Forslag til endring i kompensasjonsloven ble lagt frem i Ot.prp. nr. 86 (1999-2000) og vedtatt av Stortinget på bakgrunn av Innst. O. nr. 1 (1999-2000). Intensjonen var at utvidelsen av ordningen skulle finansieres på tilsvarende måte som momskompensasjonsordningen opprinnelig var finansiert, dvs. gjennom et engangstrekk i det kommunale rammetilskuddet, jf. Revidert nasjonalbudsjett 1995.

Refusjonskravene for 2000 skal sendes til de stedlige fylkesskattekontorene innen 1. juni i kalenderåret etter at anskaffelsen ble foretatt. Kompensasjonskrav for 2000 skal dermed være innberettet innen 1. juni 2001. De samlede innkomne krav utgjør 1 217 mill. kroner for 2000. Dette utgjør en vekst på drøyt 8 pst. fra 1999, noe som er mindre enn gjennomsnittlig økning siden ordningen startet i 1995. Disse refusjonskravene skal utbetales på 2002-budsjettet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet. Det har vist seg at det ikke fullt ut er mulig å skille kompensasjonskravene fra private og ideelle virksomheter fra de øvrige kompensasjonskrav som kommunene og fylkeskommunene sender inn. Det er derfor ikke mulig å tallfeste hvor mye utvidelsen av ordningen koster i økt refusjon. Utviklingen i innsendte krav er imidlertid beskjeden fra 1999 til 2000. Det er derfor grunn til å anta at omfanget av utvidelsen er beskjeden i forhold til de samlede refusjonskrav. En har derfor kommet til at det ikke er grunnlag for å trekke kommunenes rammetilskudd som finansiering i forbindelse med utvidelsen av ordningen fra 1. januar 2000.

3.4.4.2 Konkurransevridninger i forhold til kommunene

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Etter Regjeringens syn bør merverdiavgiftsregelverket virke nøytralt for kommunenes valg mellom å produsere ulike tjenester selv eller å kjøpe dem fra private eller andre kommuner. Dette kan bidra til å øke effektiviteten i den kommunale tjenesteproduksjonen og dermed bedre kommunenes tjenestetilbud. Momskompensasjonsordningen bidrar til slik avgiftsmessig nøytralitet for et begrenset utvalg tjenester, mens andre viktige tjenester faller utenom. Det er derfor behov for å vurdere en ordning som mer generelt kan likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon.

En utvidelse av eksisterende ordning vil innebære en betydelig systemendring som må utredes og forberedes nærmere. En slik endring vil kreve lovendring med tilhørende forskrifter. Dette innebærer at det ikke er mulig å gjennomføre en slik endring fra 1. januar 2002.

Departementet viser også til at spørsmålet om konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet reiser flere vanskelige problemstillinger som det er behov for å få vurdert nærmere. Vurderingen bør gjøres på prinsipielt grunnlag utover rammene av eksisterende kompensasjonsordning. Departementet vil nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal legge frem en innstilling i løpet av 2002.

3.4.4.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen. I punkt 3 i brevet gjøres det oppmerksom på at henvisningen til Ot.prp. nr. 86 (1999-2000) skal være til Ot.prp. nr. 86 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer i justeringen av Regjeringens budsjett foreslår å utvide ordningen med momskompensasjon til kommunene til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester. Disse medlemmer viser til forslag under punkt 27.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettillegg sier følgende om momskompensasjonsordningen:

"En utvidelse av eksisterende ordning vil innebære en betydelig systemendring som må utredes og forberedes nærmere. En slik endring vil kreve lovendring med tilhørende forskrifter. Dette innebærer at det ikke er mulig å gjennomføre en slik endring fra 1. januar 2002."

Disse medlemmer finner det på denne bakgrunn meget uansvarlig av flertallet å pålegge regjeringen å sette i verk endringer allerede fra 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til omtale av en bebudet utredning om en betydelig systemendring knyttet til merverdisystemet og offentlig sektor. Disse medlemmer vil sterkt advare mot en ytterligere konkurranseutsetting av offentlig sektor, som jo er Regjeringens mål med en slik endring. At Kristelig Folkeparti kan stille seg bak en slik politikk er meget overraskende og skuffende. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen vil nedsette et slikt utvalg, men vil allerede nå annonsere at en systemendring i dette omfang vil disse medlemmer aktivt advare mot.

Disse medlemmer viser også til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å utvide ordningen med momskompensasjon fra 1. januar 2002 til også å omfatte renhold. Disse medlemmer ser på dette forslaget som et rent privatiseringsforslag av renholdstjenestene i offentlig sektor, og vil selvsagt ikke kunne støtte dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å gjøre momskompensasjonsordningen for kommunene generell.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen mener at innføringen av en utvidet ordning må utredes og derfor vil ta noe tid, men vil peke på at da nåværende ordning ble innført i 1995, lå renholdstjenester inne i regjeringens forslag, og er derfor ferdig utredet.

Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til at ikke renholdstjenester kan inkluderes i eksisterende ordning allerede fra 1. januar 2002. Disse medlemmer vil fremme forslag om å legge en rekke tjenester inn i ordningen.

Disse medlemmer mener at ordningen bør gjøres generell og gjelde alle typer tjenester. Ordningen bør også endres slik at kompensasjonen gis raskere og direkte til den etat eller avdeling som har kjøpt tjenesten.

3.4.5 Avvikling av investeringsavgiften

3.4.5.1 Sammendrag

Investeringsavgiften er vedtatt avviklet med virkning fra 1. april 2002. Stortinget har videre vedtatt at tjenesteytere på områder som først ble merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001, ikke skal betale investeringsavgift. Bakgrunnen for dette fritaket var at disse virksomhetene skulle slippe å forholde seg til det kompliserte investeringsavgiftsregelverket for en periode på kun ni måneder før investeringsavgiften oppheves. Avvikling av investeringsavgiften fra 1. april 2002 bidrar til å redusere inntektene på statsbudsjettet med 3,5 mrd. kroner i 2002. På bakgrunn av det kompliserte regelverket og de vilkårlige utslagene av avgiftene, ser Regjeringen behovet for å få avviklet investeringsavgiften i løpet av 2002. Fritaket for investeringsavgift for nye merverdiavgiftspliktige tjenesteytere fra 1. juli 2001 bidrar til å forsterke dette behovet.

Innenfor en samlet skatte- og avgiftslettelse på 3,5 mrd. kroner bokført, må en slik lettelse for næringslivet enten utsettes noe i tid, eller delvis finansieres med skatteskjerpelser på andre områder. I denne sammenheng har Regjeringen vurdert en mulig økning i arbeidsgiveravgiften. Regjeringen vil etter en samlet vurdering ikke gå inn for en løsning som innebærer økt skatt på arbeid. Regjeringen vil også peke på at det er uheldig med generelle økninger i skatte- og avgiftssatser samtidig som en øker bruken av oljeinntekter i økonomien. Regjeringen er derfor kommet til at en vil tilrå at en utsetter iverksettingstidspunktet for avvikling av investeringsavgiften med et halvt år til 1. oktober 2002.

3.4.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om å endre lov om opphevelse av investeringsavgiftsloven er omtalt også i punkt 9.6 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteen viser til forslaget om å utsette iverksettingstidspunkt for avvikling av investeringsavgiften til 1. oktober 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til forslaget, jf. også Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 9.6.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik II ikke fant rom for å avvikle investeringsavgiften før 1. oktober 2002. Disse medlemmer viser til merknader i punkt 1.1.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at investeringsavgiften skal fjernes fra 1. april 2002.

Disse medlemmer vil peke på at dette er en sak av stor betydning for norsk næringsliv, samt at næringslivet bør kunne innrette seg etter og stole på vedtak fattet av Stortinget.

Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har anbefalt å videreføre investeringsavgiften med lavere sats og færre unntak. Disse medlemmer registrerer at flertallet er av en annen oppfatning og tar dette til etterretning.

3.4.6 Persontransport med fly

3.4.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår at persontransport med fly tas ut av merverdiavgiftssystemet fra 1. april 2002. Dette gir et merproveny på 225 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført i 2002. På årsbasis utgjør dette om lag 300 mill. kroner. Denne endringen innebærer at flyselskapene ikke lenger får fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser knyttet til personbefordring innenlands. Luftfarten vil dermed ikke lenger være fordelaktig behandlet i forhold til merverdiavgiften sammenliknet med annen persontransport. Forslaget må ses i sammenheng med at flypassasjeravgiften blir fjernet fra samme tidspunkt.

Det vises for øvrig til en nærmere omtale av dette i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

3.4.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) og viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 9.8.2.

3.4.7 Unntak i merverdiavgiftssystemet

3.4.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det vises til omtalen av merverdiavgift i Sem-erklæringen hvor det fremgår at Regjeringen vil unnta kjøreskoler, flere helsetjenester og trygghetsalarmtjenester fra avgiften. Regjeringen vil allerede nå følge opp erklæringen på dette punkt ved å foreslå unntak for trygghetsalarmtjenester og kjøreopplæring fra merverdiavgiftsplikten fra 1. januar 2002. En utvidelse av eksisterende unntak for helsetjenester vil særlig være aktuelt for ulike typer tjenester innen alternativ medisin. Dette reiser enkelte vanskelige grensedragninger som krever nærmere vurderinger før det kan følges opp med konkrete forslag. Det vises til nærmere omtale av dette i Ot.prp nr. 21 (2001-2002).

3.4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at kjøreopplæring, trygghets­alarmtjenester og helsetjenester er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) hhv. punkt 7.2, 7.4 og 7.5.2, og viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) hhv. punkt 9.7.2, 9.9.2 og 9.10.2.

3.4.8 Merverdiavgift på næringsmidler

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil. Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.

Dette medlem vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. fra 1. juli 2002. Det gir et prisavslag på mat for forbrukerne på til sammen 1 110 000 000.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. for budsjetterminen 2002 med følgende endring:

Nytt III skal lyde:

III

Fra 1. juli 2002 skal avgiftssatsen i avsnitt I § 2 første ledd første punktum være 6 pst."

3.5 Avgift på alkohol, kap. 5526

3.5.1 Produktavgift på brennevin og vin mv. (post 71)

3.5.1.1 Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Regjeringen foreslår at avgiftene på svakvin, sterk­vin og brennevin holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002.

Tabellen nedenfor viser de foreslåtte avgiftssatsene for 2002 i kroner pr. volumprosent og liter.

3.5.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår at alkoholavgiftene senkes i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Den viktigste begrunnelsen for å senke avgiftene på alkohol er å begrense det uregistrerte forbruket. Det uregistrerte forbruket består av smugling, hjemmeproduksjon, tax-free handel og grensehandel.

Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforsk­ning (SIRUS) viser at om lag halvparten av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder. En del av dette er illegale aktiviteter som hjemmebrenning og smugling. For å begrense omfanget av dette, foreslår Regjeringen å redusere avgiften på brennevin med 15 pst. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette vil gi et provenytap på om lag 145 mill. kroner påløpt og om lag 135 mill. kroner bokført for 2002.

For vin foreslår Regjeringen at avgiften settes ned med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXIV i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

3.5.1.3 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet viser til at beregninger viser at halvparten av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder, og Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) derfor foreslår å sette ned produktavgiften på brennevin med 15 pst. og på vin med 5 pst. Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) derfor foreslår å sette ned produktavgiften på øl med 5 pst. Disse medlemmer slutter seg til dette forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg for 2001 foreslo at brennvinsavgiftene skulle senkes med 17,5 pst. Dette fikk ikke tilslutning i de budsjettforhandlinger som Arbeiderpartiet førte med bl.a. Kristelig Folkeparti i fjor høst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II likevel fremmer forslag om avgiftslette på alkohol. Disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp igjen regjeringen Stoltenbergs tidligere forslag om en reduksjon i brennevinsavgiftene på 17,5 pst., 2,5 prosentpoeng mer enn regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer slutter seg videre til regjeringens forslag om å senke øvrige alkoholavgifter med 5 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,80 pr. volumprosent og liter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med sterk uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men alle er enige om at den er betydelig og sterkt økende.

Det er ingen tvil om at ved siden av de høye norske matvareprisene, er det de skyhøye norske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin og brennevin som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle.

Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig langs grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmerønsker å gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles lokkevarer. Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige. Sverige er allerede i gang med å tilpasse sine avgifter på alkohol til et europeisk nivå, og med mindre Norge gjør noe nå, vil prisforskjellene og problemene være sterkt økende.

Disse medlemmer viser til at det særnorske avgiftsnivået på alkohol også skaper andre problemer enn en raskt økende grensehandel. Det gir grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol.

Disse medlemmer konstaterer at det politiske flertalls alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll. Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte omsetningen har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13-årsalderen.

Disse medlemmer konstaterer at det høye avgiftsnivået har påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av omsetningen av brennevin.

En del av det uregistrerte forbruket stammer fra lovlig taxfreehandel, resten fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten ofte dårlig, til tider livsfarlig. De store fortjenestemulighetene har gitt profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norsk ungdom. Disse medlemmer viser også til nyere forskning som viser at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra bruk av øl som rusmiddel til bruk av narkotika.

Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og Fremskrittspartiet foreslår derfor å redusere alkoholavgiftene ned til svensk nivå.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter så finnes det erfaringsmateriale både fra Norge og utlandet.

Stortinget reduserte avgiften på sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig gjennom redusert taxfreesalg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin redusert.

I Sveits, som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter.

I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble "trukket hjem" fra nabolandene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1-4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 4,19 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: kr 2,04 pr. volumprosent pr. liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 pst. og under 15 volumprosent alkohol: kr 1,93 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter.

  • b) Over 0,7 og til og med 2,75 volumprosent alkohol kr 0,00 pr. liter.

  • c) Over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 4,00 pr. liter.

  • d) Over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 5,22 pr. liter."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 3 350 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5526 postene 71 og 72 enn regjeringen Stoltenbergs forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det totale alkoholforbruket nå er på sitt høyeste nivå på over 100 år, med tilhørende nivå på skadevirkninger. Det understrekes at alkoholavgiftene er av de få gjenværende virkemidlene for å begrense forbruket. Samtidig må vi erkjenne at den illegale omsetningen særlig av brennevin skaper betydelige problemer i forhold til organisert kriminalitet og i forhold til befolkningens vilje til å akseptere et høyt nivå på spritavgiftene.

Disse medlemmer understreker at dette er en utfordring som må møtes av en kombinert innsats av en gjennomtenkt avgiftspolitikk, satsing på forebyggende virksomhet og økt kontrollvirksomhet. På denne måten vil man unngå å stimulere til ytterligere økning av alkoholproblemene, samtidig som problemene knytta til illegal omsetning vil reduseres.

Disse medlemmer er overrasket over at en regjering med Kristelig Folkeparti som sentralt medlem ikke adresserer disse problemene på en mer gjennomtenkt måte. En ensidig reduksjon av alkoholavgiftene som ikke følges av andre tiltak, vil ikke være særlig effektivt i forhold til reduksjon av den illegale omsetningen, samtidig som det vil bidra til å øke alkoholproblemene.

Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens forslag til reduksjon av alkoholavgiftene, og etterlyser i stedet en samlet gjennomgang av disse problemstillingene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet gjennomgang av nivået på alkoholavgiftene i forhold til å begrense alkoholforbruket og redusere omfanget av illegal alkoholomsetning. Nivået på forebyggende arbeid og kontrolltiltak må også vurderes i denne sammenhengen. Dette legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1- 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,45 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,37 pr. liter."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er dokumentert en klar sammenheng mellom høyt alkoholkonsum og helseskader. Samarbeidsregjeringen reduserer avgiftene på brennevin og vin og det bevilges ikke friske midler til forebyggende arbeid. Dette medlem mener dette er oppsiktsvekkende sett i forhold til en nylig framlagt rapport fra statens eget institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) som påviser at avgiftskutt på alkohol vil føre til økt forbruk over hele landet.

Dette medlem viser til at på grunn av det høye lønnsnivået i Norge vil varer i land der lønnsnivået er lavere fortone seg rimeligere. En målsetting om å nå ned på svensk prisnivå er derfor således også en urealistisk forestilling.

3.5.2 Produktavgift på øl (post 72)

3.5.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Det foreslås at avgiftene på øl holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002.

Tabellen nedenfor viser de foreslåtte avgiftssatsene for øl i kroner pr. liter.

Det foreslås videre at avgiften på alkohol fra 1. januar 2002 kun oppkreves i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter. Dette er i samsvar med det som gjelder de øvrige særavgiftene, med unntak av motorvognavgiftene og dokumentavgiften. Det vises videre til at alkoholtilvirkningsloven av 19. juni 1964 er foreslått opphevet i høringsnotat av 4. september 2001 fra Sosial- og helsedepartementet om oppheving av monopolet for tilvirking av brennevin. Notatet er utarbeidet i samarbeid med Finansdepartementet.

3.5.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det vises til sammendraget under punkt 3.5.1.2 ovenfor. For øl foreslår Regjeringen at avgiften settes ned med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXIV i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

3.5.2.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen som endret i tilleggsproposisjonen og viser til merknader under punkt 3.5.1.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under punkt 3.5.1.3.

3.6 Avgift på tobakkvarer, kap. 5531 post 70

3.6.1 Sammendrag

Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer prisjusteres.

Tabellen nedenfor viser de foreslåtte avgiftssatsene for 2002 for tobakkvarer.

1) En sigarett veier om lag 1 gram

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det høye og særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakksvarer er hovedårsaken til en stadig økende smugling av disse varene til Norge, og dannelsen av kriminelle bander som henter ut store fortjenester på denne trafikken. Dette har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem hvor også norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at en harmonisering av disse avgiftene med resten av Europa og særlig våre nærmeste naboland, er helt nødvendig, også for å redusere den stadig økende grensehandelen som skaper store problemer for næringslivet i grensefylkene, og også gir store avgiftstap til den norske statskassen. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig reduksjon av avgiftene. For tobakksvarer en reduksjon på 40 pst. For øvrig vises til våre generelle merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og våre merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002)

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,02 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,02 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm., men maksimalt 180 mm., osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,72 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,33 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,33 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,16 pr. stk. av innholdet i pakningen."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 2 255 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5531 post 70 enn etter regjeringen Stoltenbergs forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de skadelige helsevirkningene av tobakk. Dette medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende endring:

§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,665 pr. gram av pakningens nettovekt."

3.7 Motorvognavgiftene, kap. 5536

3.7.1 Innledning

3.7.1 1 Sammendrag

I innstillingen til statsbudsjettet for 2001 ble Regjeringen anmodet av Stortinget om å evaluere og utrede engangsavgiftsystemet for personbiler med sikte på forslag til konkrete endringer i løpet av 2003. Som et ledd i utredningen har Transportøkonomisk institutt fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet å utarbeide en modell som kan benyttes til beregning av ulike effekter ved endringer i engangsavgiften. Det tas sikte på at dette arbeidet skal ferdigstilles tidlig i 2003 slik at modellen kan nyttes i arbeidet med å utrede og evaluere engangsavgiften. Det tas sikte på at en evaluering og utredning blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2004, dvs. i oktober 2003.

3.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. i § 2 er lagt opp til at det skal beregnes avgift for beltebiler som andel av "verdiavgiftsgrunnlaget". Komiteen viser til at Regjeringens forslag ikke inneholder noe nærmere om hva "verdiavgiftsgrunnlaget" omfatter og komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende endringer:

I. Engangsavgifter på motorvogner mv.:

§ 4 tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget fra Regjeringen. Flertallet mener det er viktig at det blir foretatt en god evaluering og utredning av engangsavgiften, før det eventuelt gjøres en endring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den rapport om alternative systemer for beregning av engangsavgift for motorvogner som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet for AMCAR Bilpolitisk utvalg. Denne rapporten inneholder beregninger og analyser som indikerer at den sterke progresjonen i dagens system kan ha uheldige effekter på sikkerhet og miljø og også rent samfunnsøkonomisk.

Disse medlemmer viser til at meningene er delte om utformingen av og nivået på engangsavgiften.

Disse medlemmer vil likevel understreke at det er viktig at det faglige grunnlaget for avgiftens nivå og utforming utredes grundig, slik at avgiftssystemet får en positiv effekt både på sikkerhet og miljø, og mener at rapporten fra Transportøkonomisk institutt understreker behovet for en slik utredning. Disse medlemmer ber Regjeringen om å foreta en utredning og grundig vurdering av det gjeldende og alternative system for beregning av engangsavgift for personbiler med utgangspunkt i rapport nr. 434/1999 fra Transportøkonomisk institutt.

Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest kan kjøpe seg en sikker, miljøvennlig og rimelig bil, basert på den enkeltes behov, og ikke slik at staten begrenser denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i avgiftssystemet at folk av økonomiske grunner blir tvunget til å kjøpe en helt annen bil enn det de har behov for.

Disse medlemmer viser til at bilen er en viktig del av folks hverdag og helt nødvendig for den mobiliteten det moderne samfunnet forutsetter, både når det gjelder arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er privatbilen det uten sammenlikning viktigste transportmiddel, og for de fleste helt uunnværlig, særlig i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være, dårligere enn i byene.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at romslige og trafikksikre familiebiler kommer i en prisklasse som vil sette norske familier i stand til å kjøpe den bilen de har behov for, og vil derfor foreslå betydelige reduksjoner i engangsavgiften.

Disse medlemmer viser til at motorsykkelen har en funksjon både som fremkomstmiddel og som rekreasjonsmiddel.

Disse medlemmer viser til at i Norge brukes motorsykler av klimatiske grunner bare deler av året, og ser ingen grunn til at norske avgifter på motorsykkel skal ligge i verdenstoppen.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at engangsavgiften på motorsykler halveres.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bruke 2 569 mill. kroner på å redusere nivået og å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet for motorvogner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

I. Engangsavgift på motorvogn mv.:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og busser under 6 meter og inntil 17 seteplasser: Kr 26,80 av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget Kr 39,00 for resten Dessuten: Kr 7,91 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet, Kr 21,00 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift) Dessuten: Kr 103,51 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten Kr 410,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift)

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d utgår

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 804.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine prinsipielle betraktninger omkring grønne skatter et annet sted i innstillingen.

3.7.2 Engangsavgift på motorvogner mv. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet, kap. 5536 post 71

3.7.2.1 Kombinerte biler

Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Kombinerte biler har to seterader og noe større bagasjeplass enn vanlige personbiler. Kombinerte biler er en særnorsk kjøretøybetegnelse, og flere av bilene bygges om for å tilfredsstille de avgiftsmessige definisjonene.

I budsjettet for 2002 foreslår Regjeringen ytterligere opptrapping av avgiften til 60 pst. av satsen for personbiler. På bakgrunn av at kombinerte biler allerede har en forholdsvis høy avgift, samt at det selges få biler av denne typen, vil dette forslaget ikke ha merkbar provenyvirkning.

For å unngå økt import av denne typen avgiftstilpassede biler, foreslår Regjeringen å heve grensen for avgiftspliktige kombinerte biler fra 5 000 til 6 000 kg. En slik endring vil ikke ha vesentlige konsekvenser for mer typiske lastebiler/varebiler. Det må derimot antas at det vil medføre en reduksjon i salget av kombinerte biler over 5 000 kg til fordel for kjøretøyer som i dag er avgiftsbelagt. Provenyvirkningen av å heve grensen for avgiftspliktige kombinerte biler til 6 000 kg er anslått til om lag 55 mill. kroner bokført.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen opprettholder regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke vektgrensen for kombinerte biler til 6 000 kg for fritak for engangsavgift og å heve årsavgiften for kombinerte biler mellom 3 500 og 6 000 kg. Regjeringen foreslår imidlertid at det ikke gjennomføres noen satsøkning i engangsavgiften for kombinerte biler i 2002-budsjettet, men at engangsavgiften blir gjenstand for nærmere drøftelser i forbindelse med den planlagte gjennomgangen av bilavgiftene i 2003.

Det vises til forslag til vedtak XXVI i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget fra Regjeringen som endret i tilleggsproposisjonen.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å avvente endringer i engangsavgiften på kombinerte biler, og se på den samtidig som engangsavgiften som helhet blir vurdert i forbindelse med den planlagte gjennomgangen av bilavgiftene i 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget som ble fremsatt av regjeringen Stoltenberg og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende endring:

I. Engangsavgift på motorvogner mv.:

§ 2 avgiftsgruppe d skal lyde:

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000 kg:

60 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at kombinerte biler er en særnorsk kjøretøybetegnelse. Dette er biler med to seterader og noe bedre bagasjeplass enn vanlige personbiler, og som stort sett blir brukt som yrkesbiler av håndverkere som har behov for å ta med mer enn 2 personer i bilen. Avgiften ble økt fra 28 pst. av avgiften på personbiler i 1998, og er for 2001 på 55 pst. Regjeringen Stoltenberg foreslår en ytterligere opptrapping av avgiften på disse bilene som et ledd i en utfasing.

Fremskrittspartiet og Kystpartiet har tidligere gått i mot avgiftsøkninger på disse bilene, fordi det er et reelt behov i markedet, særlig blant små håndverksbedrifter, for denne type biler. Disse medlemmer vil gå i mot den foreslåtte avgiftsøkningen.

Kombinerte biler over 5 000 kg ble fra 1. januar 1999 unntatt fra engangsavgiften.

Dette er små lastebiler eller større varebiler, altså typiske yrkesbiler. Når det fra regjeringen Stoltenbergs side påstås at disse bilene har egenskaper som personbiler er det etter disse medlemmers oppfatning ikke riktig. Dette er store, tunge biler med en helt annen oppbygging og helt andre egenskaper enn en typisk personbil, og som nesten utelukkende selges til firmaer til bruk i yrke, både til transport av utstyr og personer, og som trekkvogn for tyngre utstyr. Når disse bilene blir karakterisert som avgiftstilpassede biler, og dette blir brukt som argument for å heve vektgrensen fra 5 000 til 6 000 kg, er det etter disse medlemmers syn ganske urimelig. Dette er helt ordinære biler som ikke er spesielt tilpasset det norske avgiftssystemet, og som selges over hele verden.

Disse medlemmer vil gå imot å heve vektgrensen for disse bilene fordi det vil ramme mange småbedrifter som har behov for nettopp denne type biler.

3.7.2.2 Flyttebilordningen

Sammendrag

Etter Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. skal det betales engangsavgift ved all innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner. Motorvogner som innføres som flyttegods er på visse vilkår fritatt for avgift, jf. avgiftsvedtaket § 6 nr. 10. De nærmere vilkår for fritak er fastsatt i Finansdepartementets forskrift 19. mars 2001 nr. 267 om fritak for eller nedsettelse av merverdiavgift og engangsavgift for motorvogner som innføres ved eiers flytting til Norge. Vilkårene er satt for å hindre avgiftsspekulasjon og omgåelser av avgiftsplikten.

Departementet foreslår at kjøretøy som innføres i forbindelse med eierens flytting til Norge avgiftsbelegges på samme måte som andre kjøretøy. Denne innstrammingen er anslått å øke provenyet på 2002-budsjettet med om lag 135 mill. kroner. Departementet vil vurdere overgangsordninger for dem som allerede er i utlandet og som før fremleggelsen av dette forslaget, dvs. før 11. oktober 2001, har anskaffet seg bil som etter gjeldende regelverk kan tas med avgiftsfritt til Norge. Det presiseres at ordningen ikke berører utenlandske diplomaters anledning til å ha avgiftsfri bil i Norge mens de tjenestegjør i Norge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, støtter forslaget fra Regjeringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, merker seg at Regjeringen vurderer en overgangsordning for de som allerede var i utlandet, og som før fremleggelsen av dette forslaget (11. oktober 2001), har anskaffet seg bil.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at flyttebilordningen har virket i mange år, og som for mange har vært en del av betingelsene for å påta seg oppdrag av langvarig karakter for norske firmaer og institusjoner utenlands.

Ordningen er belagt med så strenge vilkår at den ikke gir mulighet for avgiftsspekulasjon eller omgåelser av avgiftsplikten.

Disse medlemmer ser ingen grunn til å endre denne ordningen og vil gå imot forslaget om å fjerne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at det må lages overgangsordninger som gjør at de som allerede oppholder seg i utlandet, og som har gått til anskaffelse av kjøretøy før framleggelsen av dette forslaget, ikke blir urimelig belastet.

3.7.2.3 Avgift ved oppbygging av motorvogner

Sammendrag

I Dokument nr. 8:78 (2000-2001) ble det foreslått endringer i de bestemmelser i forskrift om engangsavgift på motorvogner som gjaldt avgift ved oppbygging av motorvogner. Finanskomiteens flertall gikk ikke inn for forslaget, men fremmet et nytt forslag om å gå tilbake til det regelverket som gjaldt før 1. april i år. Dette ble vedtatt av Stortinget 28. mai 2001. Finanskomiteen ga videre signaler om at avgjørelsesmyndigheten skulle overføres fra avgiftsmyndighetene til vegmyndighetene.

Stortingets vedtak er fulgt opp ved Finansdepartementets forskriftsendringer 27. juli og 8. august 2001. Begge endringene trådte i kraft 15. august 2001. Endringene innebærer at man har gått tilbake til rettstilstanden slik den var før 1. april 2001, samt at avgjørelsesmyndigheten er overført til vegmyndighetene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

3.7.2.4 Urettmessig bruk av utenlands registrerte kjøretøy

Sammendrag

Fra 1. april 2001 oppkreves engangsavgiften ved registrering. Avgiftsplikt oppstår bl.a. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret, og når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ikke lenger er oppfylt. Forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge gir på bestemte vilkår adgang til bruk av motorvogn med utenlandske kjennemerker. Regelverket bygger på en forutsetning om at brudd på disse bestemmelsene vil utløse plikt til å svare avgift. Dette foreslås klargjort ved en presisering i avgiftsvedtaket § 1 om at avgiftsplikt oppstår når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering. Alternativet gjør det hensiktsmessig å presisere alternativ 2 til kun å omfatte avgiftsplikt som oppstår etter første gangs registrering. Forslaget innebærer ingen materielle endringer i forhold til dagens regelverk.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

3.7.2.5 Vrakpantavgift

Sammendrag

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2002.

Rådsdirektiv 2000/53/EC "Om kasserte kjøretøy" ble vedtatt i EU 18. september 2000. Norge må implementere direktivet i norsk rett. Hovedprinsippet i EUs bilvrakdirektiv er en bilvrakordning basert på produsentansvar. Fra 1. juli 2002 skal bilbransjen overta ansvaret for å samle inn og behandle alle nye kjøretøy som settes på markedet. Etter 1. januar 2007 skal bilbransjen overta ansvaret for alle kjøretøy, uavhengig av alder. Statens forurensningstilsyn har sendt på høring utkast til forskrift som skal implementere direktivet i Norge. I tillegg blir det inngått en avtale mellom Miljøverndepartementet og produsenter og importører av kjøretøy om den norske implementeringen av direktivet. Gjennomføringsfristen for direktivet er 21. april 2002. Det pågår et arbeid for å tilpasse det norske oppsamlingssystemet til EUs nye direktiv. Se for øvrig St.prp. nr. 1 (2001-2002) Miljøverndepartementet for ytterligere omtale av arbeidet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

3.7.3 Årsavgift på motorvogner mv., kap. 5536 post 72

Sammendrag

Årsavgiften pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy:

• 1. Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler under 3 500 kg

• 2. Campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. Motorsykler

• 4. Lastebiler, trekkbiler og kombinerte biler med tillatt totalvekt mellom 3 500 og 12 000 kg

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 2002. Dette gir en avgiftssats på 2 310 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1 180 kroner for gruppe 2, 1 820 kroner for gruppe 3 og 1 340 kroner for gruppe 4.

Det foreslås at kombinerte biler mellom 3 500 og 6 000 kg får samme årsavgift som personbiler. Forslaget er anslått å gi 10 mill. kroner i økte inntekter på budsjettet for 2002.

Etter vedtaket om årsavgift skal det betales avgift for busser over 6 meter og med inntil 17 seteplasser (minibusser). For busser med tillatt totalvekt på 12 000 kg og over skal det svares vektårsavgift. Det er lagt til grunn at alle motorkjøretøy i utgangspunktet skal være avgiftspliktig etter en av avgiftene, med mindre det er oppstilt særlige unntak. Etter det departementet erfarer finnes det imidlertid enkelte busser med tillatt totalvekt under 12 000 kg som er lenger enn 6 meter. Disse kjøretøyene ilegges i dag verken årsavgift eller vektårsavgift. Departementet foreslår at disse kjøretøyene likestilles med lastebiler, trekkbiler og kombinerte biler over 6 000 kg i avgiftsgruppe nr. 4, jf. forslag til vedtak § 1 nr. 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at årsavgiften er en urettferdig avgift som spesielt rammer de som bruker bilen lite, som for eksempel eldre. Disse gruppene betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Disse medlemmer ønsker å gjøre noe med dette, og foreslår å redusere årsavgiften med 20 pst. for gruppe 1.

Disse medlemmer konstaterer at motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet langt mindre enn personbilen. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes nesten samme årsavgift som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften for gruppe 3 reduseres med 50 pst. Dette vil gi en årsavgift for motorsykler på kr 910.

Disse medlemmer viser til at campingtilhengere bare bruker veien deler av året, enkelte bruker ikke veien til annet enn å flytte campingtilhengeren til og fra sommer og vinter plassering. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å kreve inn årsavgift for campingtilhengere, og foreslår derfor at årsavgiften fjernes for denne gruppen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:

II. Årsavgift:

§ 1 skal lyde:

For 2002 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgiften vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 1 848 av:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 5 000 kg

  • f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

• 2. Utgår.

• 3. kr 924 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. kr 1 072 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler

• • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 5 000 kg inntil 12 000 kg

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."

Disse medlemmer viser til at både personbiler, motorsykler, campingvogner og andre som betaler årsavgift ikke har kjøretøyet registrert hele året, men må betale for hele året hvis de er registrert før 1. juli. Disse medlemmer mener det bør innføres en ordning der en kun betaler for den delen av året som kjøretøyet er registrert, som for eksempel at det betales årsavgift for de måneder av året kjøretøyet er registrert. Dette kan enkelt gjøres gjennom en refusjonsordning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økning av CO2-avgiften. For å kompensere for økte brukskostnader vil disse medlemmer gjøre det billigere å eie bil, spesielt i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer fra 1. juli 2002:

II. Årsavgift:

§ 1 nr. 1 skal lyde:

For 2002 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen fra 1. juli 2002:

• 1. For:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

  • – kr 2 100 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter,

  • – kr 1 100 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

  • – kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2002 legges til grunn for avgiftsplikten."

3.7.4 Vektårsavgift, kap. 5536 post 73

Sammendrag

Vektårsavgiften omfatter 2 komponenter:

Vektgradert årsavgift

Fra 1. juli 2000 ble vektårsavgiften redusert til EUs minimumssatser for kjøretøy. Systemet ble tilpasset EUs system ved at kjøretøy med luftfjæringer fikk lavere satser enn kjøretøy med andre fjæringssystem. Fra 1. juli 2001 gjelder de lave satsene også fjæringssystem med samme egenskaper som luftfjæringer. Satsene for 2001 foreslås prisjustert i 2002.

Miljødifferensiert årsavgift

Den miljødifferensierte årsavgiften differensieres ut fra vekt og utslippskrav. Det er 0-sats for kjøretøy som oppfyller EUs miljøklassifisering EURO III og en maksimalsats på 9 869 kroner for kjøretøy som ikke oppfyller det tidligste EURO-kravet og som har en totalvekt over 20 tonn. Satsene foreslås prisjustert i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen. I punkt 4 og 5 i brevet gjøres det oppmerksom på skrivefeil i forslaget til vedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med omleggingen av årsavgiftene for tyngre kjøretøy ble det innført en miljødifferensiert årsavgift som er delt opp i fire klasser, der biler med EURO III-motorer er fritatt for avgift, mens biler som ikke er utstyrt med slike motorer får en langt høyere avgift. Disse medlemmer registrerer at nye lastebiler som selges er utstyrt med EURO III-motorer.

Disse medlemmer mener at det vil skje en naturlig utskifting av lastebilparken basert på den slitasje slikt utstyr utsettes for, og ser derfor ikke ordningen med miljødifferensiert årsavgift som en formålstjenlig ordning.

Disse medlemmer viser til at den vektgraderte årsavgiften er delt inn i to, en lav sats for lastebiler med luftfjæring og en høy sats for lastebiler med annet fjæringssystem. Dette rammer lastebiler med andre fjæringssystemer ekstra hardt. Dette er lastebiler som enten vil bli naturlig utskiftet i de nærmeste år eller så er det lastebiler som brukes i transportoppdrag der luftfjæring ikke egner seg (anleggsbiler etc.) Denne avgiften virker derfor ikke etter sin hensikt, med mindre hensikten er økte inntekter til staten. Fremskrittspartiet mener den høye satsen rammer den delen av transportnæringen som er avhengige av slike biler unødvendig hardt og foreslår derfor at denne avgiften ikke prisreguleres for 2002.

Disse medlemmer mener videre at ordningen med differensiert avgift med bakgrunn i fjæringssystem bør avskaffes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevene kjøretøy."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystem."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

III. Vektårsavgift:

§ 1 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

3.7.5 Omregistreringsavgift, kap. 5536 post 75

Sammendrag

Det betales imidlertid en særavgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge. Omregistreringsavgiften ble økt med 10 pst. fra 1. juli 2000.

Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

• 1. Mopeder, motorsykler mv.

• 2. Personbiler og busser.

• 3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

• 4. Biltilhengere, semitrailere mv.

Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2001 til 2002.

Fra 1. juli 1999 ble Tollvesenet delegert myndighet til å frita fra omregistreringsavgift ved omregistrering av kjøretøy i forbindelse med omorganisering/omdannelse av selskap med hjemmel i dispensasjonsfullmakten i Stortingets avgiftsvedtak om denne avgiften. Det er en forutsetning for fritak i slike tilfeller at tidligere og ny eier er fullt ut identiske. Departementet foreslår at fritaksordningen kodifiseres i vedtaket. Nærmere bestemmelser vil bli gitt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen. I punkt 6 og 7 i brevet gjøres det oppmerksom på skrivefeil i forslaget til vedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at omregistreringsavgiften har steget betydelig de siste år, for 2001 økte avgiften med 10 pst. Omregistreringsavgiften gjenspeiler ikke kostnadene ved å omregistrere en bil eller motorsykkel. Omregistreringsavgiften fremstår som nok en ren fiskal avgift som har til hensikt å skaffe inntekter til staten. Fremskrittspartiet støtter ikke dette, og mener omregistreringsavgiften i større grad skal gjenspeile de reelle kostnadene staten har ved å omregistre motorvogner.

Disse medlemmer foreslår derfor at omregistreringsavgiften reduseres med 50 pst., og at den omorganiseres slik at det bare blir to klasser. En klasse for biler fra registreringsåret 2002 til 1990, og en klasse for biler fra 1989 og eldre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:

IV. Omregistreringsavgift:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at omregistreringsavgiften på tyngre lastebiler er urimelig høy. Dette gjelder særlig lastebiler som er eldre enn 1989. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:

IV. Omregistreringsavgift:

§ 1 bokstav c nr. 4 skal lyde:

3.7.6 Avgift på bensin, kap. 5536 post 76

Sammendrag

Avgiften på bensin innbetales av innenlandsk tilvirker og importør pr. liter som omsettes.

Avgiftsreduksjonene på bensin i 2001 har samlet vært på om lag 1,21 kroner pr. liter reelt inkl. merverdiavgift. Sammenlignes veiledende listepriser for bensin september 2001 (9,43 kroner pr. liter bensin) med den gjennomsnittlige prisen i 2000 (10,52 kroner pr. liter bensin), er forskjellen i pris like stor som den nominelle reduksjonen i avgiftene i 2001.

Stortingets vedtak om avgift på bensin har siden 1995 hatt to avgiftssatser for blyholdig bensin. De siste årene har det imidlertid nesten ikke blitt deklarert blyholdig bensin. Årsaken er blant annet at oljeselskapene stort sett har sluttet å tilsette bly i bensinen. I stedet benyttes en kaliumtilsetning. På grunn av denne utviklingen er det ikke lenger behov for en differensiering etter blyinnhold. Departementet foreslår derfor at vedtaket forenkles slik at det fremover bare fastsettes en sats for blyholdig bensin. Endringen har ikke provenyvirkninger. Det foreslås at satsen for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 pst. blir gjeldende for all blyholdig bensin. Satsen foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.1.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

V. Avgift på bensin:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 3,12,

• b) for blyfri bensin: kr 2,31."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at miljøhensyn tilsier at bensinavgiftene bør være høye, og viser til sine prinsipielle betraktninger omkring grønne skatter annet sted i innstillingen. Med tanke på dagens forurensingsproblemer, særlig i de store byene, og Norges klimaforpliktelser er det viktig å oppmuntre til mindre bilbruk. Høye avgifter på bruk av bil kombinert med satsing på kollektive transportmidler vil gi betydelig miljøgevinst. Disse medlemmer viser derfor til sitt forslag om å øke CO2-avgiften, og til Sosialistisk Venstrepartis motstand mot den reduksjon i bensinavgiftene som ble foretatt i statsbudsjettet for 2001.

3.7.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), kap. 5536 post 77

Sammendrag

Det foreslås en prisjustering av satsene for autodiesel fra 2001 til 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.1.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:

VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift):

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,10 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales kr 1,77 pr. liter."

3.8 Avgift på båtmotorer, kap. 5537 post 71

Sammendrag

Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978 og pålegges båtmotorer på minst 9 hk. For 2001 er satsen 124 kroner pr. hk. Satsen foreslås prisjustert til 126,50 kroner pr. hk for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet betrakter denne avgiften som en ren fiskal avgift som rammer de mange i Norge som gjennom arbeid og fritid er avhengig av motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid, og foreslår derfor at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legger frem for Stortinget en plan for å avvikle denne avgiften. Disse medlemmer går i mot at avgiften prisjusteres for 2002.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på båtmotorer med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 124 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 1 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5537 post 71 enn etter Regjeringens forslag, jf. tabell 5.1.

Disse medlemmer viser til at båtmotoravgiften er en ren fiskal avgift, og at avgiften nå er blitt så høy at den kan være til hinder for at gamle motorer blir byttet med nyere og mer miljøvennlige motorer.

Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 legge frem en nedtrappingsplan for avgift på båtmotorer."

Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å legge frem forslag om å innføre en ordning der bensin som brukes som drivstoff for båtmotorer, gis avgiftsfritak."

3.9 Avgift på elektrisk kraft, kap. 5541 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Forbruksavgiften på elektrisk kraft blir pålagt elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert.

I forbindelse med behandlingen av 2001-budsjettet ble elavgiften økt med 2,5 øre pr. kWh. Produsentprisene på kraft er høyere nå enn da avgiftsøkningen på elektrisk kraft ble vedtatt. Regjeringen har allerede fremmet forslag om å senke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 1 øre pr. kWh fra 2. juli 2001, jf. St.prp. nr. 100 (2001-2002). Regjeringen foreslår at avgiften holdes nominelt uendret fra 1. januar 2002, og at den reduseres ytterligere med 1 øre pr. kWh fra 1. juli 2002. Dette vil gi en avgift i andre halvår 2002 på 9,30 øre pr. kWh. Reelt tilsvarer dette en avgiftsreduksjon på 1,25 øre pr. kWh.

Det er behov for å vurdere utformingen av elavgiften i lys av EUs nye retningslinjer for miljøstøtte, jf. omtale i avsnitt 3.1.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Etter Stortingets vedtak gis det avgiftsfritak for elektrisk kraft som leveres til bruk i produksjon av fjernvarme. Det har vært enkelte uklarheter rundt praktiseringen av fritaket, bl.a. om fritaket også omfatter kraft levert fra elektrokjele. Finansdepartementet har i samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet og Olje- og energidepartementet utarbeidet nærmere retningslinjer. Det fremgår av retningslinjene at det gis fritak for kraft levert fra elektrokjele under forutsetning av at andelen kraft fra andre fornybare energikilder overstiger 50 pst. Fjernvarmeproduksjon som er under oppbygging vil likevel få fritak i et nærmere fastsatt tidsrom selv om vilkåret ikke er oppfylt. Virksomheten må videre levere fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet, jf. energiloven § 1-3, og det er fastsatt nærmere dokumentasjonskrav for støtten.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Da regjeringen Stoltenberg foreslo en avgiftsreduksjon med tilbakevirkning fra 2. juli 2001, var det lagt til grunn at de avgiftspliktige strømleverandørene skulle få avgiftsreduksjonen i inneværende år. Det er nå klart at strømleverandørene først vil få avregnet avgiftsreduksjonen etter årsskiftet. Dette innebærer at avgiftsreduksjonen fra 2. juli i år ikke vil gi noen provenyvirkning på 2001-budsjettet, slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Avgiftsreduksjonen i 2. halvår i år vil i sin helhet bli belastet 2002-budsjettet. Det bokførte provenytapet på 2002-budsjettet kan dermed bli drøyt 130 mill. kroner større enn lagt til grunn i regjeringen Stoltenbergs budsjett dersom forslaget i St.prp. nr. 100 (2000-2001) vedtas. Dette innebærer også at den bokførte avgiftslettelsen fra 2001 til 2002 blir om lag 265 mill. kroner større enn lagt til grunn av regjeringen Stoltenberg.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. S. nr. 24 (2001-2002) til St.prp. nr. 100 (2000-2001) når det gjelder forslaget om avgiftsreduksjon fra 2. juli 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra Finansdepartementet av 6. november 2001. Der pekes det på det store administrative merarbeid og merkostnader gjennomføringen av St.prp. nr. 100 (2000-2001) vil medføre for kraftleverandørene så vel som for avgiftsmyndighetene.

Disse medlemmer vil derfor i steden foreslå at avgiften reduseres med 2 øre pr. kWh med virkning fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbrukeravgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgiften skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,30 øre pr. kWh.

II utgår."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag om å redusere el-avgiften med 1 øre pr. kWh fra 2. juli 2001. Disse medlemmer ville primært ønsket at dette forslaget var gjennomført, men vil under henvisning til de praktiske problemene og administrative kostnadene knyttet til dette, støtte forslaget om i stedet å redusere el-avgiften med 2 øre kWh fra 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at el-avgiften er en avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og muligheten for å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Disse medlemmer viser til at strømprisen har økt betydelig det siste året, samtidig som el-avgiften ble økt med 2,5 øre i budsjettet for 2001. Regjeringen Stoltenberg foreslår en reduksjon i el-avgiften på 1 øre fra 2. juli 2001, og en ytterligere reduksjon på 1 øre fra 1. juli 2002. Dette er etter disse medlemmers oppfatning alt for lite, og vil foreslå en ytterligere reduksjon fra 1. januar 2002, slik at en reduksjon totalt blir fra dagens nivå til 4,3 øre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 4,3 øre pr. kWh.

II utgår."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren varme og andre alternative energikjelder. Noreg har alle føresetnader til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje opp.

Desse medlemene vil peike på at auken i produsentprisane på kraft auka monaleg i 2002, samstundes med auken i forbruksavgift på elektrisk kraft. Dette førte til svært høge straumrekningar for folk flest vinteren 2001. Ei kraftig auke i forbruksavgifta på elektrisk kraft for å redusere elektrisitetsforbruket kan ha fordelingsmessige uheldige verknader, difor vil desse medlemene be Regjeringa om å utgreie ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet. Eit slikt system vil medverke til at hushaldningane vert stimulert til å spare straum.

Desse medlemene vil gå imot Regjeringa sitt forslag om reduksjon i elektrisitetsavgifta med 2 øre pr. kWh med verknad frå 1. januar 2002, jf. Innst. S. nr. 24 (2001-2002)/St.prp. nr. 100 (2000-2001).

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for hushaldningane. Ein slik modell må innehalde incitament for straumsparing ved premiering av lågt forbruk, og auka byrde ved høgare forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste sats."

Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh.

II utgår."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig å innføre et system med gradert pris på elektrisk kraft for å hindre sløsing med strøm. Det synes vanskelig å få til dette uten å gradere elavgiften. Senterpartiet ønsker derfor å innføre et to-trinnssystem for elavgiften til husholdninger der avgiftsatsen settes til 8,3 øre pr. kWh for forbruk opp til 18 000 kWh og 14 øre pr. kWh for forbruk ut over dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

For husholdninger betales avgift med 8,3 øre pr. kWh for forbruk på opp til 18000 kWh i avgiftsåret, og med 14 øre pr. kWh for forbruk ut over dette i samme periode. Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing og vilkår for avgiftsplikten.

Tidligere § 1 annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd."

3.10 Avgift på smøreolje mv., kap. 5542 post 71

Sammendrag

Avgiften på smøreolje omfatter alle motor- og gearoljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I 1994 ble det innført en ordning med en refusjon på spillolje levert til godkjent behandling.

For 2002 foreslås avgiften prisjustert til 1,53 kroner pr. liter. Refusjonssatsen foreslås prisjustert til 1,73 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 i denne innstillingen og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på smøreolje med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,50 pr. liter."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 71 enn Regjeringens forslag.

3.11 Grunnavgift på fyringsolje mv., kap. 5542 post 70

Sammendrag

Grunnavgiften gjelder mineralolje som ikke omfattes av autodieselavgiften.

Det foreslås en redaksjonell endring ved at vedtakets § 1 annet punktum bortfaller. Bestemmelsen er dekket av § 1 første punktum. Endringen er ikke ment å innebære realitetsendringer. Regjeringen foreslår å prisjustere denne avgiften fra 2001 til 2002. Avgiftssatsen i 2002 foreslås satt til 0,389 kroner pr. liter olje.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner i el-avgiften og for å skape prisnøytralitet mellom el- og oljefyring foreslår disse medlemmer å redusere grunnavgiften på fyringsolje med 50 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,195 pr. liter."

Disse medlemmer viser til at det vil gi 450 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 70 enn etter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) om veksthusnæringens konkurranseevne. Disse medlemmer ba om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 foreslo relevante tiltak som kan styrke næringens konkurranseevne. Energikostnadene er fortsatt en stor belastning for næringen, og avgiftsbelastningen for veksthusnæringen i Norge er langt høyere enn i sammenlignbare land. Videre har veksthusnæringen allerede fritak for el-avgift. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om at veksthusnæringen fritas fra grunnavgiften på fyringsolje.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 3 første ledd nytt nr. 13 skal lyde:

13. Veksthusnæringen."

3.12 CO2-avgift, kap. 5508 og kap. 5543 post 70

3.12.1 Mineralolje

Sammendrag

CO2-avgiften på mineralolje regnes pr. liter og er lik for alle produkter. I 2001 er avgiftssatsen 48 øre pr. liter. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen til 49 øre pr. liter olje i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til at det ble oppnådd enighet i Marrakesh om en avtale knyttet til klimagassutslipp, som en oppfølger til Kyoto-avtalen. Flertallet er tilfreds med dette, og viser til at dette pålegger Norge å følge opp de forpliktelser som ligger i en slik avtale. Flertallet er kjent med at Regjeringen vil komme tilbake med en oppfølging av mekanismene i avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i avsnitt 1 i dette dokumentet og går i mot å prisjustere CO2-avgiften på mineralolje, kull og koks og bensin.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 48 øre pr. liter

  • b) Kull og koks mv.: 48 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 72 øre pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 27 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 25 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 25 øre pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil videre understreke prismekanismen for å redusere klimaskadelige utslipp. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en generell heving av satsen på CO2 på 20 øre på alle produktgrupper som i dag er avgiftsbelagt, for å bidra til å minske klimagassutslipp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,69 pr. liter

  • b) Kull og koks: kr 0,69 pr. kg

  • c) Bensin: kr 0,98 pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje; kr 0,48 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 0,445 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,46 pr. liter."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002 med følgende endringer:

Første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 98 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 98 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 50 øre pr. liter."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til fraksjonsmerknad om skattlegging av fiskefartøyer i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) kap. 9.6.

Dette medlem viser til at nærfraktetøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norsk innenriksfart, på denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Dette medlem ønsker å likestille disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktetøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. med følgende endring:

A. CO2-avgift på mineralske produkter § 2 første ledd nr. 1 bokstav c utgår.

A. CO2-avgift på mineralske produkter § 3 første ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:

f. Godstransport i innenriks sjøfart"

3.12.2 Kull og koks

Sammendrag

CO2-avgiften for kull og koks regnes pr. kg og er lik for alle produkter. I 2001 er avgiftssatsen 48 øre pr. kg. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen til 49 øre pr. kg kull og koks i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under punkt 3.12.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under punkt 3.12.1.

3.12.3 Bensin

Sammendrag

Denne avgiften er 72 øre pr. liter bensin i 2001. Det er ulikheter i avgiftssatsene på CO2-utslipp, og bensin er ilagt den høyeste CO2-avgiftssatsen. Det foreslås at satsen prisjusteres til 73 øre pr. liter bensin fra 1. januar 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under punkt 3.12.1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under punkt 3.12.1.

3.12.4 Redusert sats

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Den reduserte satsen er 27 øre pr. liter mineralolje og 25 øre pr. liter bensin i 2001. Det foreslås å prisjustere denne til 28 øre pr. liter for mineralolje og 26 øre pr. liter for bensin i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 3.12.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under punkt 3.12.1.

3.12.5 Petroleumsvirksomhet

Sammendrag

I 2001 er CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten 72 øre pr. liter olje eller Sm3 gass. Fra 1. januar 2002 foreslås satsen prisjustert til 73 øre.

Etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal det betales avgift etter en redusert sats pr. liter mineralolje som benyttes på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense. Dersom bruken også blir avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, kan man etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 3 nr. 1 bokstav e få refundert innbetalt avgift. Begrunnelsen for dette fritaket er hensynet til å unngå dobbeltbeskatning av mineralske produkter som blir avgiftspliktige etter begge vedtakene.

Store deler av den mineraloljen som brukes på kontinentalsokkelen gis fritak fra den reduserte CO2-avgiften på mineralolje. Fritaket praktiseres som en refusjonsordning. Av praktiske og administrative grunner foreslås det en samordning ved at fritaket oppheves, og at det i stedet innføres en lav avgiftssats for mineralske produkter som er avgiftspliktige etter CO2-avgiftsloven. Satsen vil tilsvare differansen mellom satsen i vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen og satsen i vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter slik at summen tilsvarer CO2-avgiftssatsen på sokkelen. For 2002 blir satsen 45 øre. På denne måten vil produktet bli avgiftspliktig med samme sats som i dag, men uten at det er nødvendig å søke om refusjon. Endringen vil være administrativt besparende både for myndighetene og næringslivet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 3.12.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under kap. 1 i dette dokumentet og går imot å prisjustere CO2-avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002:

Første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 72 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 72 øre pr. liter."

Disse medlemmer viser til merknad og forslag til punkt 3.12.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under punkt 3.12.1.

3.13 Svovelavgift, kap. 5543 post 70

Sammendrag

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere de samlede utslippene av svoveldioksid (SO2) til 22 000 tonn innen 2010. For å oppfylle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen, har Miljøverndepartementet på vegne av Regjeringen inngått en intensjonsavtale med Prosessindustriens landsforening (PIL) om nødvendige utslippsreduksjoner i prosessindustrien. Som en del av avtalen med PIL skal den reduserte avgiften på kull, koks og raffineringsanlegg bli fjernet fram mot 2010. Regjeringen foreslår derfor at svovelavgiften på kull, koks og raffineringsanlegg blir fjernet fra 1. januar 2002. Det antas at avtalen med industrien om utslippsreduksjoner vil tilfredsstille ESAs krav til midlertidig avgiftsfritak for svovelavgiften, jf. omtale i avsnitt 3.1.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje holdes nominelt uendret i 2002 på 7 øre pr. liter og pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har inngått en avtale med industrien om ytterligere reduksjoner i svovelutslipp, mot å slippe avgiften. Disse medlemmer håper at avtalen kan virke etter hensikten, men forbeholder seg retten til å komme tilbake til spørsmålet hvis avtalen ikke overholdes.

3.14 Avgift på sluttbehandling av avfall, kap. 5546 post 70

3.14.1 Sammendrag

Innledning

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ba finanskomiteen Regjeringen om å vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kan endres slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg. En slik vurdering bør innbefatte mulighetene for å legge avgift direkte på utslippene ved forbrenning. Komiteen ba Regjeringen legge fram en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

På bakgrunn av finanskomiteens innstilling satte Finansdepartementet ned en interdepartemental arbeidsgruppe som har vurdert en utslippsavgift på forbrenning av avfall. Gruppen har også vurdert hvordan avgiften kan endres slik at den i større grad kan stimulere til økt energigjenvinning fra avfall og samsvare bedre med miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall for alle anlegg. I den forbindelse har gruppen ikke vurdert en mulig tilpasning av sluttbehandlingsavgiften i forhold til kostnadsnivå og eventuelle feilprisinger av miljøkostnadene for andre energibærere som f.eks. fossile brensler. Videre har gruppen vurdert om avgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte alle forbrenningsanlegg.

Effekt av dagens avgift

Arbeidsgruppen har sett på hvordan avgiften på sluttbehandling av avfall har virket på bl.a. avfallsminimering og hvordan differensieringen av avgiften har innvirket på energiutnyttelsen.

Blant annet fordi avgiften bare har virket i drøyt to år, er det vanskelig å fastslå den isolerte effekten av avgiften. En oversikt over kommunalt avfall i perioden fra 1992 til 1999 tyder på at avgiften særlig kan ha påvirket mengden næringsavfall til sluttbehandling i kommunale anlegg, og dataene kan tyde på at avgiften har bidratt til avfallsminimering og dermed lavere utslipp fra sluttbehandling av avfall. Det er vanskelig å påvise noen tilsvarende effekt for husholdningsavfallet.

Et viktig moment i forbindelse med at alle kostnader og inntekter ved avfallsbehandlingen veltes over i avfallsgebyrene, er at en subsidie knyttet til for eksempel økt energiutnyttelse kommer avfallsbesitterene til gode gjennom reduserte gebyrer. Dette bidrar til å redusere de økonomiske motivene til avfallsreduksjon og materialgjenvinning.

Dagens differensiering av avgiften betyr at forbrenningsanleggene får en prosentvis reduksjon i tilleggsavgiften tilsvarende energiutnyttelsesgraden i anlegget. Samlet sett er det tegn som tyder på at differensieringen av sluttbehandlingsavgiften fører til økt forbrenning av avfall, men at energiutnyttelsen ikke øker i tilsvarende grad. I tillegg innebærer differensieringen av sluttbehandlingsavgiften en avgiftsmessig favorisering av energiutnyttelse basert på avfall framfor andre nye fornybare energikilder som bioenergi, solenergi, geovarme, vindkraft mv.

Utnyttelse av energien fra avfall reduserer ikke utslippene fra sluttbehandlingen av avfall. Miljøkostnadene av avfallsbehandlingen er like store enten energien blir utnyttet eller ikke. Dagens differensiering av avgiften etter energiutnyttelse fører derfor til at miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall ikke lenger blir tilstrekkelig priset gjennom avgiften, og at de økonomiske motivene til å redusere miljøkostnaden ved sluttbehandling svekkes. I dag utgjør gjennomsnittlig avgift pr. tonn avfall levert til forbrenningsanlegg bare om lag 45 pst. av miljøkostnadene fra et tonn avfall som forbrennes. Miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall blir derfor i gjennomsnitt priset alt for lavt.

Utslippsavgift

Arbeidsgruppen har drøftet hvordan en utslippsavgift på sluttbehandling av avfall kan utformes og hvordan avgiften i større grad kan samsvare med miljøkostnadene.

Teoretisk sett vil en utslippsavgift, i motsetning til dagens avgift som er utformet pr. tonn avfall, gi økonomisk motiv til rensing i vid forstand.

Innføring av en utslippsavgift vil kreve at forbrenningsanleggene må utføre målinger av utslippene, og dette vil gi økte kostnader for anleggene. Økt bruk av kjemikalier i renseprosessen vil medføre kostnader både i form av utgifter til kjemikalier og utgifter forbundet med at mengden spesialavfall øker. Alternativt kan anleggene investere i utstyr som kan gjenvinne kjemikaliene etter bruk slik at de kan brukes på nytt.

Arbeidsgruppen anbefaler at sluttbehandlingsavgiften for avfallsforbrenningsanlegg blir lagt om til en utslippsavgift basert på kontinuerlige målinger for enkelte parametre, og løpende prøvetaking for andre. Gruppen anbefaler at anlegg som forbrenner mindre enn en bestemt mengde avfall pr. år og hvor målekostnadene kan bli uforholdsmessig store, kan velge et alternativ med en beregnet avgift som fastsettes ut fra antatte utslippskoeffisienter. Et alternativ vil være at disse anleggene betaler en avgift målt pr. tonn avfall som forbrennes. Avgiftene skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall. Arbeidsgruppen har ikke vurdert et konkret nivå for en utslippsavgift.

Det vil kreve ytterligere utredning før et konkret forslag til en utslippsavgift kan legges frem for Stortinget.

Arbeidsgruppen har også vurdert en differensiering av avgiften avhengig av hvorvidt forbrenningsanlegget oppfyller kravene i EUs forbrenningsdirektiv eller ikke. Gruppen anser imidlertid en utslippsavgift på forbrenning av avfall som et bedre alternativ. Dersom avgiften ikke blir lagt om til en utslippsavgift, vil en differensiering av avgiften som avspeiler miljøstandarden ved anleggene imidlertid kunne være en alternativ tilnærming.

Med dagens teknologi er det ikke mulig å innføre en utslippsavgift for deponier. En differensiering etter miljømessig standard på deponiene vil imidlertid være mer treffsikker enn dagens utforming av avgiften. En eventuell differensiering av sluttbehandlingsavgiften for deponier vil måtte baseres på objektive kriterier, som i størst mulig grad kan knyttes til faktisk miljøstandard ved deponiet. En eventuell todeling av avgiften kan vurderes basert på om deponiet oppfyller kravene som stilles i EUs deponeringsdirektiv eller ikke. Kravene vil uansett gjelde fra 2009, men en avgiftsdifferensiering vil gi eksisterende anlegg incentiv til å fremskynde den nødvendige oppgraderingen. Det er imidlertid flere forhold som må vurderes nærmere før det kan legges frem et konkret forslag om en differensiering av sluttbehandlingsavgiften for deponier.

Økt energiutnyttelse

Det er et politisk mål å legge om energiproduksjonen til økt utnyttelse av nye fornybare energikilder og miljøvennlig varme, jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999). Arbeidsgruppen har lagt dette målet til grunn for sine drøftinger. Stortinget har lagt vekt på at målene skal nås gjennom en effektiv virkemiddelbruk. Arbeidsgruppen har vurdert hvordan det vil være mest hensiktsmessig å stimulere til økt produksjon av avfallsbasert energi.

Dersom det er ønskelig å stimulere til økt energiutnyttelse i avfallsanleggene, anbefaler arbeidsgruppen at det innføres en subsidie i form av et tilskudd pr. kWh.

Arbeidsgruppen mener at en avgiftsdifferensiering pr. kWh som produseres alternativt vil være bedre enn dagens differensiering som avhenger av graden av energiutnyttelse i anlegget. I forbindelse med en videre utredning av en støtte til energiproduksjon fra avfall, bør det vurderes i hvilken grad det er hensiktsmessig at enkelte kostnader og subsidier knyttet til utnyttelse av energi (f.eks. fjernvarmenett) blir overveltet i avfallsgebyrene.

Utvidelse av avgiftsgrunnlaget

I prinsippet bør alle utslipp prises ut fra miljøskadene som de forårsaker. Arbeidsgruppen mener at det prinsipielt sett er ønskelig å utvide avgiftens virkeområde til å omfatte alle virksomheter som forbrenner avfall eller avfallsbaserte brensler.

Finansdepartementet støtter arbeidsgruppens konklusjoner.

Finansdepartementet foreslår at arbeidsgruppens anbefalinger utredes nærmere. På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002, vil departementet arbeide videre med en omlegging i tråd med anbefalingene fra arbeidsgruppen. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake i 2003-budsjettet med konkrete forslag til endringer. Inntil videre foreslås det at avgiften blir videreført uten andre endringer enn en ordinær prisjustering av avgiftssatsene. Satsene for 2002 foreslås som i tabellen nedenfor:

1 Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad

3.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, støtter forslaget fra Regjeringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, støtter forslaget til Regjeringen om å videre utrede de konklusjoner den interdepartementale arbeidsgruppen kom frem til angående en direkte avgift på utslipp ved forbrenning av avfall.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at departementet vurderer en endring av sluttbehandlingsavgiften etter utslipp og ikke etter graden av energiutnyttelse. Disse medlemmer vil fraråde en slik endring da avgiftens formål er minimering av avfall og energiutnyttelse. Disse medlemmer vil understreke at det er riktig å sette krav til utslippsmengde, men at det kan skje uavhengig av endringen av avgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til avsnitt 1 i dette dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

• 1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 314 pr. tonn

• 2. anlegg for forbrenning av avfall

• • a) grunnavgift kr 79 pr. tonn

  • b) tilleggsavgift kr 235 pr. tonn"

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 8 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5546 post 70 enn etter Regjeringens forslag.

3.15 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier, kap. 5547

Sammendrag

Avgift på trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71)

Det foreslås å prisjustere avgiften på TRI til 52,4 kroner pr. kg ren TRI i 2002. Det foreslås å prisjustere avgiften på PER til 52,4 kroner pr. kg ren PER i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader avsnitt 1 i dette dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på trikoloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med følgende endringer:

§ 1 første til tredje ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikoloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andel TRI og PER. Avgiften betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andel PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5547 post 70 og 71 enn etter Regjeringens forslag.

3.16 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kap. 5555 post 70

Sammendrag

Sjokolade- og sukkervarer avgiftslegges med en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter i likhet med andre særavgifter, både importerte og innenlandsproduserte varer. For 2001 er satsen 14,57 kroner pr. kg. For 2002 foreslås satsen prisjustert til 14,85 kroner pr. kg.

Endringer i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer vedtas normalt med virkning fra 1. april. Det foreslås at endring i satsen i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. i likhet med de andre særavgiftene vedtas fra 1. januar 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til tidligere merknader i budsjettinstillinger hvor disse medlemmer har foreslått denne avgiften avviklet. Disse medlemmer vil hevde at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, og at avgiften ikke har annet enn en fiskal begrunnelse.

Disse medlemmer viser til at avgiften er fjernet i Sverige og at dette forsterker grensehandelsproblematikken.

Disse medlemmer viser også til den konkurransevridning som avgiften fører til mellom beslektede produkter som dels rammes og dels ikke rammes av avgiften.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer senest i budsjettet for 2003."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nok en gang prisjusterer denne avgiften, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

Disse medlemmer viser til at det vil gi 9 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5555 post 70 enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med en gjennomgang av en del avgifter som ikke har annet enn historisk, kuriøs interesse, men som har fiskal begrunnelse. Disse medlemmer mener at et avgifts­-system som fremmer miljø, sikkerhet og helse i tillegg til å finansiere statens utgifter er påkrevd.

Disse medlemmer viser til sitt forslag under punkt 1.1.3.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den store økningen i livsstilrelaterte sykdommer. Dette medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

3.17 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., kap. 5556

Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Alkoholfrie drikkevarer er i 2001 ilagt en avgift på 1,62 kroner pr. liter.

Det foreslås at avgiftene på alkoholfrie drikkevarer blir holdt nominelt uendret fra 2001 til 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det vises til sammendraget under punkt 3.5.1.2 ovenfor. For alkoholfrie drikkevarer foreslår Regjeringen at avgiften settes ned med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXV i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen viser til at omtalen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.15 og i tilleggsproposisjonen punkt 2.2.12 omfatter både kap. 5556 post 70 og kap. 5558 post 70 om hhv. kullsyreholdige og kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer.

Komiteen støtter forslaget fra Regjeringen. Komiteen støtter Regjeringens reduksjon på alkoholfrie drikkevarer med 5 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 3.16.

3.18 Avgift på drikkevareemballasje, kap. 5559

3.18.1 Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Sammendrag

I 2001 er grunnavgiften på engangsemballasje 0,83 kroner pr. enhet. For 2002 foreslås avgiften prisjustert til 0,85 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført for å beskytte bryggerinæringen fra en omlegging av tappelinjer fra flasker til boks, og for at engangsemballasje ikke skulle bli kastet i naturen. Med et endret system for drikkevareemballasje har begrunnelsen for avgiften falt bort. Derfor mener disse medlemmer at avgiften bør fjernes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer snarest, og senest i stasbudsjettet for 2003."

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokumentet, og går imot å prisjustere denne avgiften. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 4 første ledd nr. 1 og 2 skal lyde:

• 1. Miljøavgift

• a) Glass og metall: kr 4,11

• b) Plast: kr 2,47

• c) Kartong og papp: kr 1,03

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

  Engangsemballasje: kr 0,83

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 6 mill. kroner i reduserte inntekter under kap. 5559 post 70 og 71, jf. også merknader under punkt 3.18.2.

3.18.2 Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71)

Sammendrag

For 2002 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene for drikkevareemballasje. Avgiftssatsene i 2002 vil da bli som i tabellen nedenfor:

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokumentet og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer viser til forslag under punkt 3.18.1 ovenfor.

3.19 Avgift på sukker mv., kap. 5557 post 70

Sammendrag

Sukkeravgiften er i 2001 5,64 kroner pr. kg. Avgiftssatsen foreslås prisjustert til 5,75 kroner pr. kg i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i avsnitt 1 i dette dokumentet, og går i mot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,64 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Disse medlemmer viser til at det vil gi 3 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5557 post 70 enn etter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 3.16.

3.20 Dokumentavgift, kap. 5565 post 70

Sammendrag

Avgiftsplikt inntrer ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften oppkreves med 2,5 pst. av salgsverdien. Det foreslås ingen endringer i avgiften for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at dokumentavgiften kun har fiskal begrunnelse.

Disse medlemmer mener denne avgiften over år må reduseres, fordi denne avgiften bidrar til at kostnaden ved kjøp av bolig blir høyere enn den ellers ville blitt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer i denne omgangen fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år. Dette er et fritak som er enkelt å praktisere, og vil bidra til at kostnaden ved boligkjøp blir mindre for ungdom. Dette er et av flere tiltak Sosialistisk Venstreparti fremmer for å gjenreise den sosiale boligbygging.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften rammer særlig unge boligkjøpere hardt. Boligprisene har steget betydelig de senere årene, og særlig de med liten egenkapital må finansiere dokumentavgiften med dyre topplån.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 1,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at dokumentavgift som betales av personer under 30 år bør øremerkes et program for bygging av allmennyttige utleieboliger, lavinnskuddsboliger og andre typer subsidierte boliger underlagt prisregulering.

3.21 Avgift på flyging av passasjerer, kap. 5580 post 72

Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Etter påtrykk fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ble den norske avgiften på flyging av passasjerer lagt om fra 1. april 2001. Avgiftssatsen er nå lik for alle flyginger og den omfatter i utgangspunktet alle innenlandsflyginger, med unntak for de tre nordligste fylkene som er fritatt for avgift.

ESA har 30. mars 2001 uttalt at de anser at fritaket for Nord-Norge er i strid med EØS-avtalens statsstøtteregelverk.

Departementet vurderer ulike mulige alternativer for utforming av passasjeravgiften for å imøtekomme ESAs krav til utforming av avgiften. Vurderingene er kompliserte, og det er bl.a. nødvendig å se nærmere på utviklingen i andre EØS-land. Utover ordinær prisjustering av avgiften, foreslås det foreløpig ingen endringer i avgiften før denne vurderingen er foretatt.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår at avgiften på flyging av passasjerer avvikles fra 1. april 2002.

Avvikling av avgiften betyr at problemene i forhold til statsstøtteregelverket i EØS-avtalen bortfaller.

Det er anslått at en avvikling av avgiften vil gi et provenytap på om lag 1 240 mill. kroner påløpt og 1 100 mill. kroner bokført i 2002. På årsbasis blir provenytapet om lag 1 655 mill. kroner.

Det vises også til forslag til vedtak XXIII i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til forslaget som ble fremsatt av regjeringen Stoltenberg og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer med følgende endring:

Avsnitt I § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.

Avsnitt II skal lyde:

Fra 1. april 2002 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være kr 130 pr. passasjer."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å avvikle avgiften på flyging av passasjerer fra 1. april 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser ellers til sine merknader i punkt 9.8 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.1.3. hvor disse medlemmer går inn for å fjerne avgiften på flyging av passasjerer. Disse medlemmer viser videre til Regjeringens forslag om det samme og foreslår ikrafttredelsestidspunktet satt til 1. januar 2002 og foreslår derfor at Stortinget ikke treffer vedtak om avgift på flyging av passasjerer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer utgår."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot Regjeringa sitt forslag om å avvikle avgifta på flyging av passasjerar frå 1. april 2002, og viser til sin merknad i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 9.8.2 der dei går imot Samarbeidsregjeringa sitt forslag om å fjerne ordninga med nullsats for luftfarten i meirverdiavgiftssystemet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at det i tillegg er riktig å sette av midler til kjøp av tjenester til kortbanenettet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til desse medlemene sitt prinsipale syn på avgift på flyging av passasjerar, og peike på at ei flyseteavgift vil vere betre enn passasjeravgift for å motivere til å redusere flygingar med redusert belegg.

3.22 Avgifter i telesektoren, kap. 5583 post 70

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 70 (1995-1996) ga Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800. I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig frekvensavgift med 1 mill. kroner pr. MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet. Det er i dag tildelt to konsesjoner hver på 10 MHz. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2002.

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut 5-sifrede telefonnummer for salg. Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien har som formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk av nummerresursene. Provenyet fra dette salget anslås til 6,5 mill. kroner i 2002.

Ved kgl.res. av 1. desember 2000 tildelte Regjeringen 4 konsesjoner for utbygging og drift av UMTS i Norge. Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (1999-2000) ble det besluttet å innføre en avgift for disponering av frekvenser for tredje generasjons mobilsystem, tilsvarende ordningen for DCS 1800. Den årlige frekvensavgiften for UMTS ble ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 satt til 20 mill. kroner pr. konsesjon for år 2001. Det foreslås å videreføre denne satsen for 2002. I tillegg til å fastsette den årlige frekvensavgiften, ble det ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett også besluttet å innføre en engangsavgift med 200 mill. kroner pr. konsesjon.

Regjeringen tar sikte på å tildele konsesjoner knyttet til ledige frekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene ved auksjon i løpet av 2001. Det er i den forbindelse lagt opp til årlige frekvensavgifter tilsvarende avgiftene for DCS 1800. Da det er uklart hvor stor del av de ledige frekvensressursene som vil bli etterspurt og tildelt gjennom auksjonen, vil en måtte komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgifter i telesektoren og forslag til vedtak XI nr. 16 under rammeområde 23.

3.23 Vinmonopolavgiften m.m., kap. 5527 post 72 og 73

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 400 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2000, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2002 og vil utgjøre 31,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.24 Totalisatoravgift, kap. 5571 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Landbruksdepartementet

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2002 foreslås en bevilgning på 98 mill. kroner. For 2001 er det budsjettert ut fra en samlet omsetning på om lag 2 650 mill. kroner. Utviklingen hittil tyder på at omsetningen i 2001 vil bli på om lag dette nivået. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen, og en omsetning i 2002 på same nivå som i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.25 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545 post 71

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Landbruksdepartementet

Omsetningstallene så langt viser at avgiftssystemet, som ble lagt om fra 1. mars 1999, har god effekt og man har fått både redusert omsetning og overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. middel med lavere miljø- og helserisiko. For 2002 er det budsjettert med inntekter på 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at det er god grunn til å forsterke miljøinnsatsen i landbruket, mellom anna for å styrke tilliten til det norske landbruket i marknaden.

Desse medlemene vil difor fremje følgjande forslag:

"Miljøavgift på plantevernmidlar vert auka med 100 mill. kroner til 140 mill. kroner."

3.26 Avgift til staten av apotekenes omsetning, kap. 5577 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet

I Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) foreslo departementet å legge om avgiftssystemet fra en progressive avgift innkrevd på apoteknivå til en flat avgift innkrevd på grossistnivå. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget i Innst. O. nr. 93 (2000-2001). Departementet foreslår at avgiftssystemet legges om med virkning fra 1. januar 2002. Departementet foreslår en avgiftsinngang på 131,3 mill. kroner i 2002 gjennom å legge en avgift på 1,4 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler. Inntektene vil dekke de ordinære utgifter til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, drift av RELIS-enhetene, stipendier og tilskudd til det private apotekvesen mv. Avgiften inntektsføres under kap. 5577 post 70. Det vises til forslag til vedtak V nr. 2 i Gul bok under Sosial- og helsedepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 131,3 mill. kroner under post 70 og forslag om avgiftssats på 1,4 pst. av avgiftspliktig omsetning fra legemiddelgrossister, jf. forslag til vedtak XIII under rammeområde 24.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 93 (2000-2001) der det framgår at Senterpartiet gikk imot omleggingen fra progressiv til flat avgift på apotekens omsetning. Senterpartiet var også imot oppheving av konsesjonstaket. Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett foreslår 10 mill. kroner til de apotekene som får økte kostnader og taper på avgiftsendringen.

3.27 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater, kap. 5578 post 70 og 71

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementet innførte et nytt avgiftssystem for farmasøytiske spesialpreparater i 1992, revidert i 1999. Avgiften bygger på en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger på 56,6 mill. kroner under post 70 (registreringsavgift) og 42,1 mill. kroner under post 71 (kontrollavgift).