1.1 Oversikt

1.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 og St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

De viktigste formålene med skatte- og avgiftssystemet er å finansiere offentlige velferdsordninger og bidra til en rettferdig inntektsfordeling og til at ressursene brukes på en effektiv måte. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftssystemet i størst mulig grad skal bygge på brede skatte- og avgiftsgrunnlag og lave satser. Relativt lave skattesatser og brede skattegrunnlag vil redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatningen. Regjeringen arbeider også for å forenkle skatte- og avgiftsreglene og redusere antall smutthull.

De nye retningslinjene for budsjettpolitikken er i Nasjonalbudsjettet 2002 anslått å gi et økt handlingsrom på om lag 6 mrd. kroner i året i perioden 2002 til 2005. Regjeringen legger opp til at drøyt halvparten av det økte handlingsrommet bør brukes på å redusere skatte- og avgiftsnivået i 2002. For at skatte- og avgiftslettelsene skal virke positivt på vekstevnen i økonomien og bidra til å sikre et konkurransedyktig næringsliv, er det viktig at lettelsene brukes til å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. Det er videre viktig at skattesystemet stimulerer tilbudet av arbeid.

En videreføring av gjeldende skatte- og avgiftsregler vil redusere inntektene med drøyt 2,7 mrd. kroner påløpt og knapt 1,5 mrd. kroner bokført fra 2001 til 2002. Disse lettelsene skyldes i hovedsak endringer som følge av merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001. I tillegg har Stortinget vedtatt avvikling av investeringsavgiften, lettelser i boligbeskatningen og skattefradrag for FoU-kostnader i bedriftene. Samtidig har Regjeringen varslet at den vil redusere skatten på arbeid og elavgiften.

Regjeringen foreslår at det samlede skatte- og avgiftsnivået, utenom endringer i barnetrygden, reduseres med knapt 7,7 mrd. kroner påløpt og om lag 3,5 mrd. kroner bokført fra 2001 til 2002. Til tross for et stort behov for inndekking av tidligere vedtak, skaper dette rom for en reduksjon av skatten på arbeid slik Regjeringen tok til orde for i Langtidsprogrammet 2002-2005. Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeid ved å øke øvre grense i minstefradraget og innslagspunktet i toppskatten.

Den vedtatte avviklingen av investeringsavgiften fra 1. april 2002 gir et provenytap på 3,5 mrd. kroner på 2002-budsjettet. Regjeringen mener at lettelser i skatten på arbeid nå må prioriteres. Innenfor en samlet skatte- og avgiftslettelse på 3,5 mrd. kroner, er det Regjeringens vurdering at en så omfattende lettelse for næringslivet som fjerning av investeringsavgiften representerer, enten må gjennomføres over noe lengre tid, eller delvis finansieres med skatteskjerpelser på andre områder. I denne sammenheng har Regjeringen vurdert en mulig økning i arbeidsgiveravgiften. Regjeringen vil etter en samlet vurdering ikke gå inn for en slik løsning, som innebærer økt skatt på arbeid. Regjeringen vil også peke på at det er uheldig med generelle økninger i skatte- og avgiftssatser samtidig som en øker bruken av oljeinntekter i økonomien. Regjeringen er derfor kommet til at en vil tilrå at iverksettingstidspunktet for avvikling av investeringsavgiften utsettes med et halvt år til 1. oktober 2002.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2002 er å:

• – Heve innslagspunktet i toppskatten til 320 000 kroner

• – Heve øvre grense i minstefradraget til 43 000 kroner

• – Øke fradraget for fagforeningskontingent mv. og gaver til visse frivillige organisasjoner til 1 800 kroner

• – Stramme inn i firmabilbeskatningen og i reglene for kjøregodtgjørelse

• – Endre beskatningen av fast eiendom

• – Øke avskrivningssatsene for enkelte driftsmidler

• – Innføre ekstra skattefradrag for utgifter til forsk­ning (FoU) i bedriftene

• – Nominell videreføring av alle satsene i barnetrygden

• – Lønnsjustere personfradragene, grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister og fradrag for arbeidsreiser. Øvrige fradrag og beløpsgrenser holdes nominelt uendret

• – Avvikle investeringsavgiften fra 1. oktober 2002

• – Holde elavgiften nominelt uendret fra 1. januar 2002 og redusere avgiften ytterligere med 1 øre pr. kWh fra 1. juli 2002

• – Fjerne industritollen for mange varegrupper

• – Holde avgiftene på alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer nominelt uendret

• – Fjerne svovelavgiften på kull, koks og raffineringsanlegg.

Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt nærmere i punkt 4.2 i meldingen. Forslag til lovendringer er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

Fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget for 2002 er omtalt i kapittel 5 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

1.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftssystemet skal bidra til at arbeid, kapital og naturressurser brukes mest mulig effektivt. Skatte- og avgiftsreglene bør ikke oppmuntre til skattemotiverte investeringer og tilpasninger.

Regjeringen legger opp til at skatte- og avgiftsnivået gradvis skal reduseres de nærmeste årene, blant annet for å styrke grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi. Regjeringen vil legge til rette for langsiktighet i den økonomiske politikken, herunder også i skatte- og avgiftspolitikken. Skatte- og avgiftslettelser som øker vekstevnen i økonomien vil bli prioritert. Regjeringen vil legge stor vekt på å gi næringslivet mer forutsigbare vilkår. Skatte- og avgiftssystemet bør derfor bygge på gjennomgående og økonomisk forankrede prinsipper som kan fremme en effektiv utnyttelse av arbeidskraft og kapital.

Samlet sett innebærer forslagene en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået på knapt 4,2 mrd. kroner påløpt og om lag 3,4 mrd. kroner bokført utover regjeringens Stoltenbergs forslag. Dette innebærer at skatte- og avgiftsnivået reduseres med vel 11,8 mrd. kroner påløpt og knapt 7,2 mrd. kroner bokført i 2002.

Regjeringen forslår følgende endringer i forhold til regjeringens Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg:

• – Øke øvre grense i minstefradraget til 44 000 kroner

• – Redusere boligbeskatningen

• – Redusere avgiftene på alkoholholdige og alkoholfrie drikker

• – Avvikle utbytteskatten

• – Øke særfradraget for alder og uførhet mv. til 18 360 kroner

• – Redusere beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold

• – Trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om økning i fradraget for fagforeningskontingent mv.

• – Avvikle flypassasjeravgiften fra 1. april 2002

• – Ta persontransport med fly ut av merverdiavgiftssystemet fra 1. april 2002

• – Unnta kjøreopplæring og trygghetsalarmtjenester fra merverdiavgiftsplikt

• – Etablere en formell skattefri ordning for hjemme-PC

• – Utvide ordningen med skattefradrag for FoU

• – Trekke tilbake regjeringens Stoltenbergs forslag om å øke engangsavgiften for kombinerte biler.

Siden fremleggelsen av regjeringens Stoltenbergs budsjettforslag har anslaget for konsumprisveksten fra 2001 til 2002 blitt redusert fra 1,9 pst. til 1,5 pst. Dersom det reelle nivået på særavgiftene skal være uendret, må mengdeavgiftene økes med 1,5 pst. i stedet for 1,9 pst. I så fall må det legges fram nye avgiftsvedtak på tilnærmet alle særavgifter. Regjeringen foreslår i stedet at denne beskjedne reelle avgiftsøkningen benyttes til lettelser på andre områder.

Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt nærmere i kapittel 2 i tilleggsproposisjonen.

Det vises også til Ot.meld. nr. 2 (2001-2002) Om tilbaketrekning av deler av Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002-lovendringer og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2002).

Fordelingsvirkningene av forslagene er omtalt i punkt 2.3 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

1.1.3 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2002. Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsreduksjoner på vel 11,8 mrd. kroner påløpt fra 2001 til 2002. Det er nærmere 4,2 mrd. kroner mer enn regjeringen Stoltenbergs forslag. Dobbeltbeskatningen av utbytte og flypassasjeravgiften avvikles. Minstefradraget økes og boligskatten reduseres. Alkoholavgiftene går også ned. Budsjettvirkningen av skatte- og avgiftsreduksjonene i 2002 er knapt 7,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener budsjettet legger vekt på at et lavere skatte- og avgiftsnivå vil bidra til å styrke veksten i økonomien og sikre et konkurransedyktig næringsliv. Disse medlemmer ønsker å gi næringslivet mer stabile vilkår og legge til rette for langsiktighet og forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig at skattelettelsene kommer folk flest til gode. Det øker folks valgfrihet og gir større muligheter for å leve av egen inntekt.

Disse medlemmer påpeker at Regjeringen har vært opptatt av å redusere skatte- og avgiftsnivået innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Ved en klarere prioritering har Regjeringen gjort det mulig å redusere skatter og avgifter.

Disse medlemmer mener Regjeringen har, blant annet ved å oppheve dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte, lagt vekt på å gjenopprette prinsippet om nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen. Regjeringen vil opprettholde forslaget om økte avskrivningssatser slik at disse i større grad blir i samsvar med faktisk økonomisk verdifall.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å avvikle flypassasjeravgiften fra 1. april. For at fjerningen av avgiften skal virke positivt på konkurransen, er det imidlertid nødvendig å redusere etableringshindre i det norske luftfartsmarkedet. Konkurransetilsynet er derfor bedt om å gå gjennom alle avtaler og ordninger som kan være et hinder mot etablering og konkurranse. Målet er å gjennomføre konkurransefremmende tiltak med hjemmel i konkurranseloven. Samtidig med at flypassasjeravgiften fjernes, tas persontransport med fly ut av merverdiavgiftssystemet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil redusere avgiftene på "grensehandelsvarer". Det er grunn til å tro at de høye avgiftene i Norge sammenlignet med våre naboland har bidratt til at grensehandelen med alkohol har økt betydelig det siste året. Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at om lag halvparten av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder, blant annet hjemmebrenning og smugling. For å begrense omfanget av dette, foreslår Regjeringen å redusere avgiften på brennevin med 15 pst. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Regjeringen foreslår videre at avgiftene settes ned med 5 pst. for øl, vin og alkoholfrie drikkevarer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen trekker tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke ligningsverdiene for fast eiendom med 5 pst. I tillegg foreslås det å heve bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000 kroner. Disse endringene innebærer at om lag 37 000 slipper å få beregnet en skattepliktig inntekt av egen bolig, sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen unntar trygghetsalarmtjenester og kjøreopplæring fra merverdiavgiftsplikten fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen utvider skattefradragsordningen for FoU sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag. Den forrige regjeringen hadde brukt samme grense for små foretak som i regnskapsloven. Regjeringen mener det er for snevert å avgrense skattefritaket til de minste bedriftene. Skattefradraget for FoU-kostnader vil styrke næringslivets motiver til å investere i FoU. Størrelsen på de foretakene som gis rett til skattefradrag, dobles for alle de tre aktuelle kriteriene. Øvre grense for at foretak skal ha rett til skattefradrag foreslås satt til to av de tre kriteriene 80 mill. kroner i salgsinntekt, 40 mill. kroner i balansesum og 100 ansatte.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår lettelser i skattleggingen av opsjoner i arbeidsforhold. Opsjonsfordelen skal kunne fordeles likt på hvert av inntektsårene i den perioden den blir opparbeidet. Dette kan gi redusert arbeidsgiveravgift og/eller toppskatt. Det foreslås også at børsnoterte opsjoner skal beskattes etter samme regler.

Disse medlemmer viser til at alders- og uførepensjonister i dag får et særfradrag på maksimalt 17 640 kroner pr. år. Regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre dette fradraget nominelt. Det foreslås at fradraget justeres i tråd med anslått lønnsvekst, til 18 360 kroner pr. år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å videreføre det maksimale fradraget for fagforen­ingskontingent, fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner, og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner på 900 kroner i 2002. Det normale er at utgifter av denne typen inngår i minstefradraget. Et medlemskap i en fagforening innebærer ofte i tillegg ulike private tjenester, som f.eks. billigere forsikring. Etter disse medlemmers syn er det ingen grunn til at slike private tjenester skal subsidieres gjennom skattesystemet. Disse medlemmer mener derfor at det er bedre å øke minstefradraget, slik at store grupper ikke holdes utenfor skatteletten.

Disse medlemmer ser det imidlertid som en sentral oppgave å legge forholdene til rette for frivillige organisasjoner. I denne forbindelse vil Regjeringen se nærmere på ulike tiltak som kan bedre de økonomiske rammebetingelsene, bl.a. muligheten for inntektsfradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer foreslår i justeringen av Regjeringens budsjett å øke satsen i minstefradraget til 23 pst. Dette vil innebære lavere marginal- og gjennomsnittsskatt for anslagsvis 1 mill. skattytere. For en lønnstaker med 150 000 kroner i inntekt vil det isolert sett gi en skattelettelse på 420 kroner og for en lønnstaker med 180 000 kroner, en isolert skattelette på 504 kroner. Øvre grense i minstefradraget settes til 43 000 kroner. Disse medlemmer foreslår videre at de skattefrie nettoinntektsgrensene for pensjonister økes med 1 000 kroner. En enslig pensjonist med f.eks. 120 000 kroner i pensjonsinntekt vil få en skattelette på isolert sett 1 210 kroner som følge av endring i minstefradraget og skattebegrensningsregelen.

Disse medlemmer foreslår videre at el-avgiften settes ned 2 øre fra 1. januar 2002 i stedet for en reduksjon på 1 øre fra 1. juli 2001 og 1 øre fra 2. juli 2002.

Ordningen med momskompensasjon utvides til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg for 2002.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftspolitikken må sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på prinsippene fra skattereformen av 1992 med bredere skatte- og avgiftsgrunnlag og lavere satser.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere skatten på arbeid bl.a. for å øke arbeidstilbudet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo at færre skal betale toppskatt og at minstefradraget skulle økes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i tråd med de nye retningslinjene for budsjettpolitikken, foreslo å bruke realavkastningen av Petroleumsfondet til neste år. Drøyt halvparten av det økte handlingsrommet på 6 mrd. kroner ble foreslått til å redusere skatter og avgifter. Innbetalte skatter og avgifter reduseres i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med 3,5 mrd. kroner. De påløpte skattene og avgiftene reduseres med 7,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg la vekt på tiltak som kan stimulere til å øke tilgangen av arbeidskraft. Innslagspunktet i toppskatten økes fra 289 000 kroner til 320 000 kroner i klasse I. Den øvre grensen i minstefradraget økes med 2 700 kroner eller 6,7 pst.

Disse medlemmer viser til at om lag 130 000 færre personer anslås å betale toppskatt i 2002 med regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse vil få redusert marginalskatten fra 49,3 pst. til 35,8 pst. Forslaget vil bidra til at en heltidsansatt med gjennomsnittslønn ikke betaler toppskatt. Økningen i den øvre grensen i minstefradraget fra 40 300 til 43 000 kroner vil også gi redusert marginalskatt som følge av regjeringen Stoltenbergs skatteforslag for 2002.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å heve fradraget for fagforeningskontingent, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner fra 900 kroner til 1 800 kroner for inntektsåret 2002.

Disse medlemmer viser til at det i skattereformen i 1992 ble lagt til grunn at avskrivningssatsene på driftsmidler i størst mulig grad skal gjenspeile faktisk økonomisk verdifall på driftsmidlene. Det vil bidra til at investeringene kanaliseres dit hvor inntjeningen er best for samfunnet. Blant annet i forbindelse med budsjettforliket sist høst ble flere avskrivningssatser redusert.

Disse medlemmer mener at avskrivningssatsene i størst mulig grad bør gjenspeile det økonomiske verdifallet. Disse medlemmer viser til at det i nasjonalbudsjettet er gjort en vurdering av nivået på gjeldende avskrivningssatser, og at det her konkluderes med at enkelte av avskrivningssatsene trolig er blitt lavere enn faktisk verdifall. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslår å øke avskrivningssatsene for kontormaskiner, elektroteknisk utrustning i kraftforetak, bygg og anlegg og forretningsbygg fra og med 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen Bondevik II har endret anslagene for den økonomiske utvikling på en rekke områder; dette har gitt regjeringen et økt økonomisk handlingsrom på om lag 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har benyttet dette økte handlingsrommet til bl.a. å fjerne utbytteskatten.

Disse medlemmer registrerer at heller ikke regjeringen Bondevik II har funnet rom for å fjerne investeringsavgiften før 1. oktober 2001, til tross for at de partier som inngår i Regjeringen kritiserte regjeringen Stoltenberg sterkt for å utsette fjerningen av investeringsavgiften i sitt budsjettopplegg. Disse medlemmer konstaterer på denne bakgrunn at regjeringen Bondevi IIs på dette området har prioritert noe annet foran fjerning av investeringsavgiften og at dette denne gangen også var viktigere for regjeringen Bondevik II enn å følge opp et stortingsvedtak eller en avtale med andre partier.

Disse medlemmer viser til at fordelingsvirkningene av regjeringen Bondeviks II budsjettforslag er særdeles skjeve. Fjerningen av utbytteskatten, uten at dette inngår i en helhetlig vurdering av næringsbeskatningen som kunne kompensere for skjeve fordelingsvirkninger, fører til at det gis skattegaver i millionklassen til de aller rikeste i samfunnet. Til tross for samlede skatteletter ut over regjeringen Stoltenbergs budsjettopplegg på 3,4 mrd. kroner bokført gis det kun få hundrelapper i skatte- og avgiftslette til de med lave inntekter.

Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev til Arbeiderpartiet av 13. november 2001 har svart på hvordan fordelingsvirkningene av å fjerne utbytteskatten slår ut for ulike inntektsgrupper:

Tabell 2 Anslått fordelingsvirkning av avvikling av utbytteskatten for ulike bruttoinntektsintervaller. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 4 Anslått reduksjon i skatt ved avvikling av utbytteskatten fordelt etter bruttoinntekt. Skattereduksjonen sjablonmessig fordelt etter mottatt utbytte. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Disse medlemmer viser til at inntekter under 300 000 kroner får null i skattelette når utbytteskatten fjernes, inntekter på mellom 300 000 og 400 000 kroner får 100 kroner i lette, mens de 116 rikeste målt etter bruttoinntekt i gjennomsnitt får en skattelette som følge av regjeringen Bondevik IIs forslag på over 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i det samme svaret fra finansministeren framgår at de 3 000 personene med høyest bruttoinntekt i gjennomsnitt får 190 000 kroner i skattelette når utbytteskatten avvikles. Tallene over viser etter disse medlemmers syn at det klart vil føre til økt ulikhet i samfunnet om utbytteskatten fjernes uten at dette inngår i en helhetlig vurdering av næringsbeskatningen som kunne kompensere for skjeve fordelingsvirkninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett bygger videre på regjeringen Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg. Det økte handlingsrommet som følger av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-200) brukes bl.a. på å øke satsen i minstefradraget og redusere alkoholavgiftene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik IIs ytterligere økning av minstefradraget ut over regjeringen Stoltenbergs økning på 2 700 kroner kun gir skattelette til inntekter over 200 000 kroner. Disse medlemmer mener at en videre justering av minstefradraget må rettes inn mot lavere inntekter. En økning i satsen i minstefradraget vil gi bedre fordeling og vil være bra med tanke på økt arbeidstilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en økning i satsen i minstefradraget på to prosentpoeng til 24 pst. Dette gir skattelette for lønnsinntekter mellom 140 000 - 180 000 kroner. For en inntekt på 175 000 kroner blir skatteletten om lag 1 000 kroner. Grunnen til at forslaget ikke gir skattelette for lønnsinntekter under 140 000 kroner skyldes lønnsfradraget som for disse inntektene har større verdi enn minstefradraget. For pensjonister blir det skattelette for pensjonsinntekter opp til 170 000 kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet foreslår en reduksjon i brennevinsavgiftene med 17,5 pst., 2,5 prosentpoeng mer enn regjeringen Bondevik II og at Arbeiderpartiet følger Regjeringen på reduksjonene på øvrige alkoholavgifter med 5 pst.

Disse medlemmer viser ellers til merknader under de enkelte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette for 2002 er nemlig mindre enn skatte- og avgiftsskjerpelsen for 2001.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter, vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er fullstendig uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2002 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at minstefradraget blir økt fra 43 000 kroner til 46 000 kroner og at personfradraget blir økt fra 30 100 kroner til 40 000 kroner i klasse 1 og fra 60 200 kroner til 80 000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. Disse medlemmer foreslår også å øke frikortgrensen til 50 000 kroner. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse I etter Regjeringens forslag er økt til 320 000 kroner så rammer denne skatten fortsatt ca. 740 000 arbeidstakere. Regjeringen har ikke foreslått noen endring av innslagspunktet for toppskatt i klasse II, dette betyr en reell skjerpelse av toppskatten i klasse II. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeiderinntekter. Det er derfor fortsatt vanskelig å få øye på toppskattens utjevnende begrunnelse. Disse medlemmer vil derfor som et ledd på veien mot en flatere beskatning foreslå å heve innslagspunktet for toppskatten til 350 000 kroner i klasse 1 og 403 000 kroner i klasse 2. Skatteletten vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og vil derfor også bedre tilgangen på arbeidskraft.

I forbindelse med Statsbudsjettet 2001 foreslo Regjeringen, og fikk vedtatt dobbel beskatning av kapitalinntekt (egentlig trippelbeskatning siden kapital­eiere også betaler formuesskatt). Dette var et klart brudd med skattereformen av 1992. Dobbel beskatning av kapitalinntekt innebærer en tilbakevending til tidligere skattesystem. En slik særnorsk ekstra beskatning vil ramme produktivitetsutviklingen og nyskapningen i næringslivet fordi det dermed blir dyrere å ta ut kapital for å investere i nye prosjekter. Dette vil ramme næringslivets lønnsomhet og dermed også lønnsutviklingen. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte.

Disse medlemmer reagerer også meget sterkt på Regjeringens forslag til skatteskjerpelse for både firmabil og kjøregodtgjørelse. Skatteskjerpelsen virker både lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Forslaget innebærer at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil skal økes fra 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet begrunner denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. Men i dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom hjem og arbeid, dette medfører at en økning til 13 000 km vil medføre at den ansatte blir skattlagt for en privatkjøring som er høyere enn gjennomsnittet. Noe som åpenbart er urimelig. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmer er også undrende til forslaget fra Regjeringen om skatteskjerpelse for bruk av privatbil til yrkeskjøring ved at fordelsbeskatningen starter allerede ved 4 000 km (9 000 km i dag). Det kan her synes som om Regjeringen har fokusert på de variable kostnader ved bilhold og ikke på at bilhold også medfører faste kostnader. Mange som er avhengig av privatbil i sin jobb (f.eks. hjemmehjelp/hjemmesykepleiere) har måttet investere i bil nr. 2 i familien for å kunne utøve sin jobb. Når Regjeringen nå endrer disse forutsetningene for bruk av privat bil i arbeid, kan dette i verste fall redusere rekrutteringen til slike yrker. Disse medlemmer ønsker derfor å beholde skattlegging av kilometergodtgjørelsen som den er.

Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen foreslår å reversere noen av de innstrammingene som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike driftsmidler. Fordi Norge fortsatt har mindre gunstige avskrivningssatser enn våre naboland er det nødvendig å gå lengre og reversere hele innstrammingen. Disse medlemmer går derfor inn for at alle avskrivningssatser settes til 1999-nivå. Dette innebærer økning i avskrivningssatsene også for saldogruppene c) og d) som omfatter henholdsvis lastebiler og produksjonsmaskiner.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er anslått at den samlede norske FoU innsatsen i 2001 vil ligge på om lag 1,7 pst. av BNP mot OECD gjennomsnittet på 2,2 pst. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervikutvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Disse medlemmer vil derfor gå imot begrensningene i forhold til målgruppe og prosentsats som Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer ønsker også en forbedret opsjonsbeskatning der skattleggingen forskyves til det tidspunkt aksjene realiseres. Dette er bl.a. viktig for utvikling av kunnskapsbaserte bedrifter der det er nødvendig med et ekstra incitament ut over ordinær lønn. Opsjonsordninger kan derfor bidra til at bedriftens lønnskostnader holdes nede, dette er spesielt viktig i en oppstartsfase. Ved opsjonstildeling vil tilsatte tjene på at bedriften gjør suksess og øker overskuddene. Dette vil være en bedre ordning enn at lederne får "fallskjerm" når bedriften går dårlig.

Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som burde fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld.

Disse medlemmer mener derfor at nedtrapping av formuesskatten er nødvendig og må igangsettes snarest og foreslår derfor at den statlige formuesskatten blir halvert fra og med 2002.

Det såkalte fisker- og sjømannsfradraget har vært uendret på 70 000 kroner siden 1992. Ved å legge til grunn gjennomsnittlig årslønnsvekst siden 1992, og anslått lønnsvekst for 2001-2002, skulle fradraget vært ca. 105 000 kroner. Dette har åpenbart forverret de økonomiske vilkårene for norske sjøfolk, og trolig bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk enn vi ellers ville hatt.

Disse medlemmer ønsker en opptrappingsplan for å ta igjen det tapte og foreslår at fradraget i første omgang øker til 85 000 kroner for 2002.

Særfradraget for eldre har heller ikke vært regulert på flere år, med unntak av en ekstraordinær nedgang fra 17 640 kroner til 12 000 kroner i 1998. I tilleggsproposisjonen foreslår Regjeringen en lønnsjustering av fradraget til 18 360 kroner, noe som imidlertid bare kompenserer for inneværende års lønnstillegg. Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til 25 000 kroner i 2001.

Disse medlemmer ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Disse medlemmer ønsker at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over 4 år, og foreslår derfor en reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2002.

Inntektsskatt - oversikt over satser og beløpsgrenser

Skattelette av personfradrag ift. Regjeringen: kl.1: kr 2 772/kl. 2 kr 5 544.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt å avvikle investeringsavgiften fra 1. april 2002, samt at tjenesteytere på områder som først ble merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001, ikke skal betale investeringsavgift med den begrunnelse at disse virksomhetene skulle slippe å forholde seg til et meget komplisert investeringsavgiftsregelverk i den korte perioden frem til avgiften skulle oppheves. Disse medlemmer registrerer med forbauselse at regjeringen Stoltenberg neglisjerer Stortingets vedtak, og foreslår å utsette avviklingen til 1. oktober 2002.

Fremskrittspartiet vil gå imot en slik utsettelse og vil foreslå at investeringsavgiften avvikles 1. april 2002 som forutsatt av Stortinget.

Disse medlemmer mener at el-avgiften er en avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt.

Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Strømprisene har økt betydelig det siste året, samtidig som el-avgiften ble økt med 2,5 øre i budsjettet for 2001. Regjeringen Stoltenberg foreslår en reduksjon i avgiften på 1 øre fra 2. juli 2001, og en reduksjon på ytterligere 1 øre fra 1. juli 2002. Dette utgjør til sammen 0,5 øre mindre enn økningen i budsjettet for 2001.

Med utsikt til betydelige økninger i kraftprisen mener disse medlemmer at reduksjonen er altfor liten og vil foreslå en ytterligere reduksjon på 6 øre fra 1. januar 2002.

Med Fremskrittspartiets forslag vil el-avgiften bli redusert fra dagens nivå på 11,3 øre til 4,3 øre 1. januar og til 3,3 øre fra 1. juli 2002.

Avgiften på fyringsolje må sees i sammenheng med elavgiften fordi el og olje er alternativer til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendringer for den ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert på forskjeller i avgiftene.

Disse medlemmer vil at avgiftene skal virke konkurransenøytralt, og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften med 50 pst.

Før merverdiavgiftsreformen av 2001 var det bare en generell avgiftsplikt for varer, mens det bare var tjenester som var spesielt nevnt i loven som var avgiftspliktige.

Disse medlemmer gikk imot innføringen av reformen, men var positive til halveringen av matmomsen. Utvidelsen av momsgrunnlaget har skapt flere problemer enn den har løst, bl.a. gjennom en lang rekke håpløse grensedragninger på en rekke områder.

Det er f.eks. betenkelig å legge moms på allerede høye advokatsalærer, fordi det svekker rettssikkerheten, og det er også betenkelig å momsbelegge en lang rekke helsetjenester, arbeid i frivillige organisasjoner osv.

Disse medlemmer vil foreslå å nullstille utvidelsen av momsgrunnlaget, men vil beholde matmomssaten på 12 pst. Disse medlemmer ser med sterk uro utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Riktignok er det noe uenighet med hensyn til omfanget av grensehandelen, men alle er enig om at den er betydelig, og raskt økende.

Det er ingen tvil om at ved siden av de høye norske matvareprisene, er det de skyhøye norske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle.

Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig langs grensen mot Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmer ønsker å gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige. Sverige er allerede i gang med å tilpasse sine avgifter på bl.a. alkohol til et europeisk nivå, og med mindre Norge gjør noe nå, vil prisforskjellene og problemene være sterkt økende.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre problemer enn en raskt voksende grensehandel, det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk.

Det politiske flertalls alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og et høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll. Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte omsetningen har økt.

Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13 års alderen.

Disse medlemmer vil hevde at det høye avgiftsnivået har påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av omsetningen av brennevin. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, resten stammer fra illegal produksjon eller smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindre-årige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norsk ungdom. Disse medlemmer viser til at nyere forskning viser at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra f.eks. bruk av øl som rusmiddel til bruk av narkotika. Disse tilstandene skyldes alene de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa. Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiftene på alkohol ned til svensk nivå, og å redusere avgiftene på tobakksvarer med 40 pst.

Når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter så finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og utlandet. Stortinget reduserte avgiften på sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000.

Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig gjennom en sterk reduksjon i tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økning i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert.

I Sveits, som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt ca. 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter.

I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble "trukket hjem" fra nabolandene.

Disse medlemmer viser til at Norge er et langstrakt land med store avstander og et dårlig utbygd vei- og jernbanenett.

På mange strekninger er fly det eneste, eller i hvert fall det mest praktiske transportmiddel.

Avgiften fører til en økning av reiseutgiftene i et land hvor disse er svært høye i utgangspunktet, og oppleves som en ekstra byrde både av enkeltmennesker og bedrifter, idet de forsterker de allerede store avstands­ulempene som eksisterer i Norge.

Den opprinnelige begrunnelsen for denne avgiften var å tvinge trafikken over fra fly til bane på visse strekninger. Etter en uttalelse fra ESA er Norge pålagt å likestille flygning mellom alle norske og utenlandske flyplasser, også der det ikke er mulig å velge jernbane. Begrunnelsen for avgiften har derved falt vekk, og det eneste logiske er derfor å fjerne avgiften.

Det vil disse medlemmer foreslå.

Avgifter på båt og båtbruk har etter hvert blitt betydelige. Den norske småbåtflåten er stor, og båtliv er for svært mange nordmenn en kilde til avspenning og rekreasjon.

Båten er, og har vært en viktig del av den norske kulturen.

Disse medlemmer ser på båt og båtliv som en del av den norske kulturarven som det er viktig å ta vare på. Det er derfor urimelig at denne formen for kulturell utfoldelse avgiftsbelegges hardt mens andre deler av kulturlivet stort sett lever av offentlige subsidier.

Avgiften på båtmotorer foreslåes økt fra kr 124 pr. hk, til kr 126,50, eks. merverdiavgift. Dette er en avgift som det ikke finnes noen god begrunnelse for, og som utgjør en betydelig del av motorens utsalgspris. I tillegg er det slik at om du får et motorhavari og må bytte motorblokk, må du betale full avgift en gang til.

En stor del av båtmotorene er bensindrevet, og må betale full avgift på drivstoffet.

Diesel som brukes som brukes som drivstoff til båt er derimot gitt avgiftsfritak.

Det er ingen logisk forklaring på denne forskjellsbehandlingen, og disse medlemmer vil fremme forslag om å innføre en ordning hvor også bensin som brukes som drivstoff til båt blir tilsvarende avgiftsfritak.

Fremskrittspartiet har helt siden det nasjonale båtregisteret ble opprettet, vært motstandere av dette registeret og foreslo senest våren 2001 å nedlegge registeret.

Disse medlemmer vil foreslå å nedlegge det nasjonale båtregisteret.

Disse medlemmer ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning, og ønsker å fjerne denne i stortingsperioden. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært gjenstand for beskatning flere ganger. Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og annen fast eiendom hvor det ofte må taes opp betydelige lån, eller foretas salg for å betale statens andel. Disse medlemmer ser det også som urimelig at gifte og samboende forskjellsbehandles i arvesammenheng.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at Regjeringen vurderer disse spørsmålene og kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag. Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøvennlig og rimelig bil, basert på den enkeltes behov. Det bør ikke være slik at staten begrenser denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i avgiftssystemet, at folk av økonomiske grunner må kjøpe en helt annen bil enn den de har behov for.

Bilen er en viktig del av folks hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten som det moderne samfunnet forutsetter, både når det gjelder arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er privatbilen det uten sammenlikning viktigste transportmiddel, og for de fleste helt uunnværlig. Særlig gjelder dette i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene.

Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og -systemet sterke hindringer i veien for at folk flest skal ha mulighet til å skaffe seg den bilen de har behov for.

Dette ønsker disse medlemmer å gjøre noe med, gjennom å foreslå betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være det viktigste miljøtiltaket på bilsiden. Den norske personbilparken har en gjennomsnittsalder på ca. 10 år, og nærmere 40 pst. av bilene er fortsatt uten katalysator for rensing av avgassene. Den høye gjennomsnittsalderen har også et viktig sikkerhetsaspekt, idet nyere biler er betydelig sikrere enn eldre. De siste årene har det foregått en rivende utvikling på dette området, og det bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter skal være nødt til å kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Ved avgiftsomleggingen i 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten av slike biler ble den gang anslått til ca. 1 100 kg. Etter den tid har vekten på slike biler økt med 50-100 kg, vesentlig som følge av økt sikkerhet, både konstruksjonsmessig og som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen.

Vektøkningen har ført til at vektkomponenten for familiebiler nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften, med den konsekvens at dagens satser fører til en utilsiktet avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr.

I tillegg slår progresjonen i effekt- og volumdelen i avgiftssystemet kraftig ut.

Dette rammer i særlig grad barnefamilier som er avhengig av større biler som nødvendigvis også har en større motor, men som av økonomiske grunner tvinges til å velge for små og mer trafikkfarlige biler, som ikke på en tilfredsstillende måte dekker familiens bilbehov.

Disse medlemmer ønsker å redusere progresjonen i engangsavgiftssystemet slik at det ikke er avgiften som styrer folks valg av bil, men det reelle behovet familien har.

Forslaget om å fase ut de avgiftspliktige kombinerte bilene har Fremskrittspartiet gått imot.

Dette er biler med to seterader og noe større bagasjeplass enn vanlige personbiler, og som i stor grad har blitt brukt som yrkesbiler av håndverkere som har behov for å ha med mer enn 2 personer i bilen. Avgiften ble økt fra 28 pst. av avgiften på personbiler i 1998, og er for dette året på 55 pst. Det foreslåes en ytterligere økning til 60 pst. for 2002. Denne økningen vil disse medlemmer gå imot.

Kombinerte biler over 5 000 kg ble fra 1. januar 1999 unntatt fra engangsavgiften. Dette er små lastebiler eller større lukkede varebiler, altså typiske yrkesbiler. Når det i statsbudsjettet påståes at disse bilene har egenskaper som personbiler er dette ikke riktig. Dette er store tunge biler med en helt annen oppbygging og andre egenskaper enn en typisk personbil, og som nesten utelukkende selges til firmaer til bruk i yrke, både til transport av utstyr og personer, og som trekkvogner for tyngre utstyr. Når disse bilene karakteriseres som avgiftstilpassede biler, og dette blir brukt som argument for å heve vektgrensen fra 5 000 til 6 000 kg, er det het et urimelig. Dette er helt ordinære biler som ikke er spesielt tilpasset det norske avgiftssystemet, men selges over hele verden. Fremskrittspartiet vil gå imot å heve denne vektgrensen fordi det vil ramme mange norske småbedrifter som har behov for nettopp en slik bil.

Fremskrittspartiet vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 20 pst., som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.

Drivstoffavgifter skal, ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de samfunnsmessige kostnadene ved veitrafikken.

Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad utslipp, kjørelengde og kjøremønster, og med dagens avgiftssystem betaler dessuten distriktene høye avgifter på grunn av køkostnadene i de store byene. Det er derfor nødvendig med en total omlegging av avgiftssystemet med sikte på betydelige reduksjoner i de samfunnsøkonomiske kostnader av veitrafikken.

Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert, f.eks. er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.

I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har langt lavere kostnad.

Heller ikke for andre utslipp (NOX OG VOC ), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha.

Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster.

Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. l. drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler.

I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp enn eldre biler, men fremdeles går det 700 000 biler uten katalysator på norske veier.

Renere dieselmotorer fra 1992 ga kraftige reduksjoner, bl.a. i partikkelutslippene, og fra 2000 er det innført nye krav til både til kjøretøy og drivstoff. Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse tekniske forbedringene har ført til betydelig reduserte utslipp, og en økt utskifting av bilparken vil føre til ytterligere reduksjoner.

Det vil derfor være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – øke vrakpanten

• – kreve montering av renseutstyr på eldre biler

• – redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler.

Disse medlemmer viser til at til tross for at bensinavgiftene har blitt noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter. Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, og et land med store avstander og spredt bosetting, kunne tilby sine borgere en lavere bensinpris enn andre land.

For disse medlemmer er bilen et gode som gir borgerne stor mobilitet og større mulighet til å delta i et sosialt liv. Mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene vil det bli enklere for de som ønsker det å bo i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor at særavgiften for bensin senkes med kr 1,86 inkl. mva pr. liter.

For disse medlemmer er det uforståelig at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa ikke utnytter sine muligheter som en av verdens største oljeeksportører til å minimalisere de avstandsulempene vi har fra naturens hånd. Avstanden til markedene i Europa er store og påfører norske bedrifter store avstandskostnader og jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene.

Disse medlemmer ser det som en fordel at bedriftene etablerer seg der forholdene best ligger til rette for det, og stiller seg uforstående til at staten, gjennom høye dieselavgifter, skal øke bedriftenes avstandskostnader.

Disse medlemmer foreslår der for at avgiften på diesel reduseres med kr 1,24 pr. liter.

Målet er å stabilisere dieselprisen på mellom kr 6,50 og kr 7,00 pr. liter.

Årsavgiften for personbiler har økt kraftig de senere årene. Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen.

De som bruker bilen lite, får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene.

Disse medlemmer vi endre dette og foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 20 pst. og for campingvogner å fjerne den helt.

Motorsykler er primært et fremkomstmiddel, men for mange også et middel til rekreasjon. Det er etter disse medlemmers syn ingen grunn til at Norge skal ligge på verdenstoppen i avgifter på motorsykkel. I Norge brukes motorsykler av klimatiske grunner bare deler av året. Årsavgiften, som skal reflektere veibruken, og er bortimot like høy som for biler, bør derfor reduseres sterkt.

Disse medlemmer foreslår derfor at både engangsavgiften og årsavgiften for motorsykler halveres.

Omregistreringsavgiften har steget for hvert år, og gjenspeiler på ingen måte statens faktiske kostnader ved omregistrering av bil eller motorsykkel. Disse medlemmer foreslår derfor en reduksjon i omregistreringsavgiften på 50 pst. for alle typer kjøretøyer.

Norge har et utall av mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen har en historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, og andre er rent fiskale. Disse medlemmer vil be Regjeringen om å foreta en gjenomgang av de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de avgiftene som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest.

I tillegg til alle de avgiftene disse medlemmer foreslår å redusere, vil det bli foreslått å holde øvrige avgifter nominelt uendret. Samlet utgjør dette en avgiftslettelse på ca. 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at skattesystemet har tre funksjoner - det skal finansiere offentlig virksomhet, det skal bidra til en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser, og det er et virkemiddel for å begrense skadelig atferd. Disse medlemmer har lagt opp sitt skatteopplegg med sikte på en kombinasjon av skatter og avgifter som best mulig kombinerer hensynet til de ulike hensynene.

Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt for de aller rikeste og høyere bunnfradrag og innslagspunkt for trinn 1 i toppskatten, gir disse medlemmer inntektsskattopplegg en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til de med lav eller middels inntekt, mens de med høye inntekter må bære en større del av skattebyrden. Frikortgrensa økes kraftig.

Disse medlemmer viderefører linja med å knytte grensene for toppskatt til folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr økning av innslagspunktet for trinn 1 med ca. 20 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 reduseres kraftig. Merprovenyet dette gir, sammen med deler av den økte kapitalbeskatningen, benyttes til å øke bunnfradragene.

For å bidra til en mer rettferdig fordeling av skattebyrden mellom inntekt fra kapitalinnsats og arbeidsinnsats, går disse medlemmer inn for å øke den alminnelige skattesatsen fra 28 pst. til 29 pst. Dette medfører at verdien av rentefradraget øker. Deler av merprovenyet dette gir brukes til å fjerne særavgifter med fiskal begrunnelse - deler av dokumentavgiften og en ordning med geografisk differensiering av årsavgiften på bil.

Som vist i disse medlemmers merknad i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), avsnitt 2.1, er det god grunn til å gjennomføre tiltak som bidrar til en bedre fordeling av kapitalinntekt og formue. Disse medlemmer har derfor valgt å legge oss på nivå med regjeringen Stoltenbergs forslag til innretning av formuesskatten, med den forskjell at vi øker bunnfradraget, slik at særlig de med mindre formuer får lavere skatt.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre skatten på aksjeutbytte. Aksjeutbytte er den inntektsform som er skeivest fordelt i befolkningen. Sjøl om den har visse svakheter i forhold til effektiviteten i skattesystemet, blir dette mer enn oppveid av den svært treffsikre fordelingseffekten. Derfor foreslår disse medlemmer en skjerping av utbytteskatten med høyere sats og fjerning av bunnfradraget. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad til avsnitt 1.2.

Disse medlemmer foreslår også å oppheve skattemessige særordninger for rederiene.

Totaleffekten av dette skatteopplegget vil bli en kraftig forbedring av fordelingsprofilen, og en viss økning av den totale skattebelastningen.

Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg:

• – Øvre grense i minstefradraget økes fra 40 300 kroner i dag til 49 500 kroner. (43 000 kroner i regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, 44 000 kroner i Samarbeidsregjeringens forslag.) Fradragssatsen økes til 23 pst., slik at også de med lavest inntekter vil tjene på dette.

• – Lønnsfradraget økes fra dagens 31 800 kroner til 36 100 kroner (regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen: 31 800 kroner.) Lønnsmottakere velger det som gir størst fradrag av minstefradraget og lønnsfradraget. Dette er gunstig for arbeidstakere med lav lønn.

• – Bunnfradraget i trygdeavgiften økes fra dagens 22 200 kroner til 34 600 kroner (regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen: 23 000 kroner.) Dette betyr at frikortgrensa heves til 35 000 kroner.

• – Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 økes fra 289 000 kroner i dag til 308 160 kroner for skatteytere i klasse 1. Dette tilsvarer seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen: 320 000 kroner.) Lønnsmottakere med bruttolønn over dette nivået betaler 13,5 pst. av det overskytende. Totalt er den totale skatten på arbeidsinntekt uforandret, når man tar hensyn til skjerpelser og lettelser.

• – Innslagspunktet for toppskattens trinn 2 reduseres fra 793 200 kroner i dag til 513 600 kroner (regjeringen Stoltenberg: 830 000 kroner.) Dette tilsvarer 10 G. Bruttolønn over dette belastes med ytterligere 6 pst. skatt.

• – Skatt på alminnelig inntekt økes fra 28 pst. til 29 pst. Dette er skatten som betales på all nettoinntekt, både kapitalinntekt og arbeidsinntekt. Heving av denne satsen bidrar til likere beskatning av kapital og inntekt.

• – Satsen på utbytteskatten økes til 17 pst., bunnfradraget fjernes, og bruker provenyet til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Dette bidrar til å gjøre livet lettere for bedrifter i etableringsfasen som prises høyt på forventninger om framtidig inntekt, men som fremdeles sliter med driften.

• – Bunnfradraget i formuesskatten økes til 200 000 kroner.

• – Skattemessige særordninger for rederiene oppheves.

• – Miljøavgifter som CO2-avgiftene og el-avgiften økes markert. Inntektene brukes til å redusere fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet, og til reduksjon av arbeidsgiveravgiften utenom sone 1.

Totalt øker Sosialistisk Venstreparti skattebelastningen med 4,8 mrd. kroner i 2002.

Disse medlemmer påpeker at deler av det norske avgiftssystemet er tilfeldig oppbygd. Særlig gjelder dette en del av særavgiftene. De fleste har et fornuftig formål, knyttet til å fremme miljøvennlig adferd, bedre helse e.l. Andre har kun til hensikt å finansiere fellesskapets utgifter. Avgiftene representerer en viktig del av statens inntekter. De to viktigste, momsen og arbeidsgiveravgiften, bringer til sammen inn ca. 200 mrd. kroner.

Men i tillegg eksisterer det et mylder av store og små avgifter som til sammen gjør at avgiftssystemet i for liten grad er målrettet. Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av avgiftssystemet med sikte på en forenkling og forbedring. Målsettingen må være i større grad ha avgifter som fremmer miljø, sikkerhet og helse, i tillegg til å bidra til statens inntekter. Det vil medføre at enkelte avgifter bør falle bort, mens andre avgifter bør økes. Målet er ikke at statens inntekter skal reduseres, men å skape et avgiftssystem som i minst mulig grad skaper unødige vridninger i økonomien, samtidig som vi kvitter oss med historiske anakronismer og avgifter som ikke kan forklares på noen fornuftig måte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå provenynøytrale endringer i avgiftssystemet, med sikte på å fjerne avgifter som ikke har noen rimelig forklaring."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil foreslå skatte- og avgiftsendringer for å fordele bedre og for å forebygge bedre når det gjelder helse og miljø. Dette medlem mener det er feil å påstå at de høge inntekter og formuer i Norge er svært høgt beskattet, og vil vise til tall fra Finansdepartementet. Der går det fram at den gjennomsnittlige skatteyter i 1999 hadde en bruttoinntekt på 220 100 kroner og en nettoformue på 110 100 kroner, og betalte 55 200 kroner i skatt. Dette utgjør 25 pst. av inntekten. Gjennomsnittet av de 10 pst. med høgest inntekt hadde en inntekt på 625 600 kroner og en utlignet skatt på 197 900 kroner. Det utgjør 31 pst. av inntekten. Dette medlem vil mene at denne forskjell i skattenivå heller er for liten enn for stor. I en slik situasjon vil det bli helt feil å foreta de store lettelser i toppskatt som er foreslått av begge regjeringer. Bortfallet av utbytteskatten vil i enda større grad forfordele de rikeste i de sentrale strøk.

Dette medlem mener skattenivået i Norge må sees i sammenheng med den store andel av tjenesteproduksjonen som skjer i regi av det offentlige, og at vi har valgt en slik modell bl.a. for å sikre likeverdige tilbud innen helse, skole, omsorg, barnehage og samferdsel i hele landet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår:

• – Å øke satsen i minstefradraget fra 22 til 27,5 pst., som gir skattelette til alle med inntekt mellom 120 000 kroner og 200 000 kroner.

• – Innføre et fradrag i skatt på 500 kroner for alle enslige med inntekt under 150 000 kroner.

• – Innslagspunkt for toppskatt trinn I lønnsjusteres til kr 301 300 kroner i klasse 1 og til kr 323 500 i klasse 2.

• – Innslagspunkt for toppskatt trinn II settes til kr 513 600 i klasse 1 og 2.

• – Generasjonsskifter i familiebedrifter fritas for arveavgift

• – Alle nyetableringer fritas for registreringsavgift i Brønnøysund.

• – Pendlerfradraget videreføres med samme beløpsgrense.

• – Fraktutjevningsordningen som foreslås fjernet av Samarbeidsregjeringen, beholdes.

• – Utbytteskatten beholdes i påvente av et nytt skattesystem.

• – Tobakksavgiftene for røyketobakk økes med 41 pst. - 550 mill. kroner

• – Sukker- og sjokoladeavgiften øker med 100 mill. kroner.

• – Importavgift på matvarer økes med 150 mill. kroner for å dekke økt matkontroll som følge av Veterinæravtalen

• – El-avgift reduseres til 8,3 øre pr. kWh ved årsforbruk under 18 000 kWh og sett til 4 øre pr. kWh for forbruk over dette.

• – Fergetaksten på riksveifergene reduseres med 20 pst.

• – Avskrivingssatsene for landbruksbygg og fiskebåter økes til hhv. 6 pst. og 20 pst.

• – Økt momskompensasjon til frivillige organisasjoner med 100 mill. kroner.

• – Føreropplæring og drift av trygghetsalarmer fritas for moms.

• – Egenandelstaket senkes fra 1 500 til 1 450 kroner.

• – Kommunene får overføringer for å redusere barnehagesatser, redusere pris på skolefritidsordningen og øke sosialhjelpen.

• – De foreslåtte avgifter på fiskefor og husdyrfor fjernes

• – Den foreslåtte endring i opsjonsbeskatningen avvises.

• – Kommunene gis anledning til å justere skattøret.

• – Fagforeningskontingenten trekkes fra slik foreslått fra regjeringen Stoltenberg.

Dette medlem viser til at en lavere skatt for de med lave inntekter bidrar til at flere av disse ønsker å arbeide mer, mens en lettelse i toppskatten ikke har en slik effekt.

Dette medlem viser til at Senterpartiets skatteforslag gir redusert skatt for alle i skatteklasse 1 med inntekter inntil 500 000 kroner og inntil 325 000 kroner i skatteklasse 2.

Dette medlem vil påpeke at en negativ bivirkning av overføringen av selskapsskatten til staten i 1998 har vært at kommunene har mistet viktige incitament for å legge til rette for lokal næringsvirksomhet. Dette medlem ønsker derfor å gjøre selskapsskatten kommunal igjen. Samtidig vil Senterpartiet gjøre selskapsskatten produksjonsstedsbundet, slik at skatten ikke bare går til de kommunene som har konsernhovedkontor.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å gjøre selskapsskatten kommunal og produksjonsstedsbundet."

Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at en regjering hvor Kristelig Folkeparti er med setter ned avgiftene på brennevin og vin. Kristelig Folkeparti har i sitt partiprogram for inneværende periode forsvart høye avgifter og argumentert for økte midler til forebyggende arbeid. Det motsatte skjer i dette statsbudsjettet. Samarbeidsregjeringen reduserer avgiftene på brennevin og vin og det bevilges ikke friske midler til forebyggende arbeid. Ei heller er det noe i budsjettet som bidrar til å nå programformuleringen om å redusere alkoholforbruket med 25 pst. I Vårt Land den 8. november 2001 er det vist undersøkelser i Sverige som dokumenterer at alkoholforbruket har økt som følge av de reduserte prisene på alkohol de siste årene. Det er etter dette medlems oppfatning derfor grunn til å se på en ensidig nedsettelse av alkoholavgiftene slik Samarbeidsregjeringen har tatt til orde for, med en viss bekymring.

Dette medlem mener det er viktig å se sammenhengen mellom tilgang og pris på alkohol, med behovet for aktive tiltak for å redusere alkoholforbruket og forebygge alkoholmisbruk.

På denne bakgrunn går dette medlem mot den foreslåtte reduksjonen i avgiftene på brennevin og vin.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid.

Dette medlem vil sette fokus på den typen boligskatt som er mest uforståelig for folk flest, nemlig den såkalte inntektsskatten på fordel av egen bolig. En bolig må nemlig holdes ved like og representerer derved utgifter for de fleste. Da blir det underlig å betale skatt på stipulerte inntekter ved å bo i eget hjem. Kystpartiet vil avvikle fordelsskatten og foreslår derfor for 2002 å heve bunnfradraget fra kr 80 000 til kr 200 000. Partiet vil ikke heve ligningstaksten. Til sammen utgjør dette 780 mill. kroner.

Dette medlem vil stimulere folk til å eie sin egen bolig. Det gir trygghet for familien og trening i å forvalte verdier. For å gjøre det lettere å bli selveier foreslår Kystpartiet at personer under 30 år fritas fra å betale dokumentavgiften ved kjøp av bolig.

Dette medlem vil vise til den store handelslekkasjen som skader norsk næringsliv. Det er merkelig at regjeringspartiene bare vil kutte i alkoholavgiftene og ikke vil senke avgiftene på et nødvendighetsgode som mat. Kystpartiet vil avvikle matmomsen og foreslår for 2002 at den senkes fra 12 til 6 pst. Det betyr en besparelse for norske forbrukere på kr 1 100 000 000.

Dette medlem vil legge grunnlag for sterkt og konkurransedyktig næringsliv samtidig som man sikrer full sysselsetting. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp fra kr 43 000 til kr 44 000 og fra 22 til 27 pst. Videre heves sjømannsfradraget fra kr 70 000 til kr 85 000. Kystpartiet sier nei til å utsette fjerningen av investeringsavgiften. For å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet vil dette medlem opprettholde avskrivningsreglene på 1999-nivå.

Det er dyrt å være enslig i Norge. Som et første skritt i retning av et mer rettferdig skattesystem vil dette medlem ha et eget fradrag for enehusholdninger.

Dette medlem viser for øvrig til fraksjonsmerknaden i kapittel 9.6. i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

1.2 Stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatning

1.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene for 2001 ble det enighet om at det skal legges fram et forslag til en omlegging av nærings- og kapitalbeskatningen, og at:

"(...) denne skattereformen skal bygge på følgende prinsipper:

• – en mer rettferdig fordeling

• – nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer

• – en effektiv beskatning av kapitalinntekter

• – en tilnærming mellom beskatningen av kapital og arbeid slik at delingsmodellen dermed kan av-vikles.

Den midlertidige utbytteskatten faller bort ved overgangen til det nye skattesystemet for 2002."

Departementet arbeider på denne bakgrunn med sikte på å fremme en stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatningen, fortrinnsvis i løpet av høsten. Eventuelle nye regler kan dermed tidligst tre i kraft med virkning fra 1. januar 2003.

1.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

I Sem-erklæringen varsler regjeringspartiene en reform av inntekts- og formuesbeskatningen, der det blant annet legges vekt på:

• – flatere og mer rettferdig skattesystem, bl.a. gjennom økte bunnfradrag og redusert toppskatt

• – fjerning av delingsmodellen

• – internasjonalt konkurransedyktig bedriftsbeskatning

• – styrking av norsk eierskap, bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten.

Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftssystemet skal bidra til en effektiv utnyttelse av naturressurser, arbeidskraft og kapital. Skal en oppnå dette, bør viktige deler av skatte- og avgiftssystemet bygge på gjennomgående prinsipper med færrest mulig unntak. Samtidig bør det legges mer vekt på langsiktige hensyn når prinsippene og politikken utformes. Dette kan også bidra til økt forutsigbarhet om fremtidige rammebetingelser, og er dermed også viktig for næringslivet. Etter Regjeringens vurdering er det naturlig å bygge videre på prinsippene fra skattereformen av 1992, blant annet ved å legge vekt på brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser.

Regjeringen legger vekt på at reformen skal være grundig utredet, og vil blant annet involvere arbeidslivets organisasjoner i dette arbeidet. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til hvordan dette konkret skal gjøres.

1.2.3 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under punkt 1.1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene for 2001 og at regjeringen Stoltenberg i nasjonalbudsjettet for 2002 varslet en oppfølging av avtalen med en stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatningen. Disse medlemmer viser til at Sem-erklæringen på dette punkt nedtoner fordelingshensynene til fordel for et flatere skattesystem. Disse medlemmer viser i den forbindelse til NOU 1999:7 Flatere skatt, som bl.a. konkluderte med at det ikke ville være mulig å oppnå en flatere skatt uten at det ble gitt en klar skattelette til personer med de høyeste arbeidsinntektene. Utvalget fant det også naturlig, innenfor en provenynøytral ramme, at skatten på alminnelig inntekt ble økt for å kompensere for inntektsbortfallet. På den måten vil isolert sett de etterskuddspliktige, dvs. bedriftene, måtte betale for en flatere skatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er svært viktig å utarbeide et skattesystem som er internasjonalt konkurransedyktig. Systemet må både reelt sett være enkelt og rettferdig og også oppfattes som det av folk flest. Det står helt sentralt å sanere fradragsjungelen, og så langt som mulig erstatte også dagens personfradrag, lønnsfradrag og minstefradrag med ett stort fradrag i bunn på all inntekt. Disse medlemmer vil, som Regjeringen, betone viktigheten av å fjerne delingsmodellen, redusere toppskatten, fjerne formuesskatten og generelt sørge for internasjonalt konkurransedyktig bedriftsbeskatning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsket at en utredning om næring og kapitalbeskatning, også burde inneholde prinsippene om grønn beskatning. Disse medlemmer vil fastholde at det er meningsløst å ha en gjennomgang av næringsbeskatning, uten at man vurderer hvordan grønne avgifter kan bidra til at næringslivet blir mer miljøbevisst, og derigjennom redusere andre fiskale skatter. Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Bondevik fjerner utbytteskatten, uten at et alternativt kapitalbeskatningssystem er på plass. Disse medlemmer er uenig dette og viser til omtale annet sted i budsjettet. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i punkt 1.1.3.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet går inn for en grundig gjennomgang av skattesystemet ut fra prinsippet om skatt etter evne. Skatte- og avgiftsinstrumentet er et meget viktig virkemiddel for å styre samfunnsutviklingen. Senterpartiet vil jevne ut levekårsforskjellene mellom grupper og deler av landet gjennom skatte-, avgifts- og inntektspolitikken. Dette medlemvil minne om den solide dokumentasjon i Utjevningsmeldingen om kapitalinntektene som hovedårsak til de økende forskjeller de siste år. Fordelingshensyn vil derfor være et overordnet hensyn for Senterpartiet ved utformingen av det framtidige skattesystem.

Dette medlem vil særlig peke på behovet for forutsigbare rammevilkår, og at de varslede endringer skjer etter en grundig utredning med nødvendige høringer. Dette medlem mener det er svært uheldig om utbytteskatten tas bort etter å ha eksistert bare ett år. Likeså om tilskuddsordningen til næringsrettet forsk­ning blir fjernet etter bare noen måneders virke til tross for meget positive erfaringer.

Dette medlem mener det er viktig med skattestimulanser for å fremme det gode eierskap med private, aktive og langsiktige eiere som vi finner i de mange små og mellomstore familiebedriftene. Delingsmodellen bør fjernes, og overskudd som tas ut av bedriften må skattes mer enn overskudd som beholdes i bedriften. Det bør vurderes om overskudd som tas ut for å investeres i annen virksomhet, kan skattlegges likt med overskudd som ikke tas ut.

Dette medlem mener det er formueskatten på arbeidende kapital som må fjernes først.

Dette medlem mener det bør etableres skatteincentiv for å stimulere lokal foredling av råstoff som et positivt virkemiddel for å redusere den stadig voksende transport som belaster miljøet mer og mer.

Det langsiktige og tålmodige eierskapet er etter dette medlems syn svært positivt, men synes å bli redusert i omfang. Samtidig utgjør den private sparekapitalen en svært liten andel på Oslo Børs sammenlignet med børsene i andre land. Senterpartiet vil foreslå en ny AMS-ordning der det kreves at fondet er langsiktig og aktiv eier i selskaper på Oslo Børs for at sparerne skal få skattefritak.

Dette medlem imøteser en grundig og pålitelig sammenligning av skattebelastningen for næringsliv og investorer i ulike land.

1.3 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

1.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

Tabellen nedenfor viser anslag på provenyvirkningene som følger av de foreslåtte regelendringene for 2002. Skatteendringene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2002 der alle grenser og bunnfradrag mv. er oppjustert med en anslått lønnsvekst på 41/4 pst. Avgiftsendringene er anslått i forhold til et referansesystem for 2002 der alle mengdeavgifter justeres opp med anslått prisvekst på 1,9 pst. De påløpte tallene viser provenyvirkningene på helårsbasis av endringene i skattereglene. For enkelte avgifter er det foreslått endringer etter 1. januar 2002, og for disse avgiftene vil de påløpte tallene derfor være lavere enn helårsvirkningen. De bokførte størrelsene viser endringer i innbetalte skatter og avgifter i 2002.

Beregnede provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2002 ift. referansesystemet for 2002. Mill. kroner.

1 Anslaget bygger på at bedriftenes FoU-innsats øker slik at den påløpte virkningen i 2002 kan bli noe mindre.

2 I tallet inngår det en forpliktelse om reduserte tollsatser i henhold til WTO-avtalen på 28 mill. kroner bokført.

Kilde: Finansdepartementet.

1.3.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Siden fremleggelsen av regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag har anslaget for konsumprisveksten fra 2001 til 2002 blitt redusert fra 1,9 pst. til 1,5 pst. Dersom det reelle nivået på særavgiftene skal være uendret, må mengdeavgiftene økes med 1,5 pst. i stedet for 1,9 pst. I så fall må det legges fram nye avgiftsvedtak på tilnærmet alle særavgifter. Regjeringen foreslår i stedet at denne beskjedne reelle avgiftsøkningen benyttes til lettelser på andre områder.

Anslåtte provenyvirkninger av endringer i skatte- og avgiftsopplegget målt i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Mill. kroner

1 Regjeringen Stoltenbergs forslag om 5 pst. økning i ligningsverdien på fast eiendom trekkes tilbake. I tillegg foreslås det en økning i trinn 1 i grensen for beregning av inntekt fra egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000 kroner.

2 Det er lagt til grunn en avgrensning av ordningen slik at omfanget av ordningen blir om lag som i dag.

3 Anslått konsumprisvekst i 2002 er nedjustert fra 1,9 pst. til 1,5 pst. uten at mengdeavgiftene er foreslått endret.

4 Beløpene er eksklusive innstramming i barnetrygden. Regjeringen Stoltenberg foreslo nominell videreføring av satsene i barnetrygden, noe som tilsvarer en innstramming på om lag 635 mill. kroner. Samarbeidsregjeringen viderefører dette forslaget.

5 Den bokførte skatte- og avgiftslettelsen fra 2001 til 2002 er justert opp med 265 mill. kroner ved at virkningen av den foreslåtte reduksjonen i el-avgiften fra 2. juli 2001 (St.prp. nr. 100 (2001-2002)) i sin helhet blir belastet 2002-budsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.

1.3.3 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

1.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgifts-­inntekter

1.4.1 Sammendrag

Tabell 4.5 i meldingen gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse. De samlede skatte- og avgiftsinntektene fra stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til 663,8 mrd. kroner i 2001. Om lag 84 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene tilfaller staten, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er hhv. 11,0 pst. og 5,4 pst. Størstedelen av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere.

Tabellen viser videre at vel 35 pst. av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter. Drøyt 21 pst. kommer fra inntekts- og formuesskatt og trygdeavgift fra personlige skattytere, mens knapt 23 pst. er inntektsskatt og arbeidsgiveravgift mv. fra bedrifter mv. fra Fastlands-Norge. Knapt 21 pst. av statens inntekter i 2001 kommer fra petroleumssektoren.

1.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

1.5 Skatt som andel av BNP

1.5.1 Sammendrag

Samlede skatter og avgifter som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) blir ofte brukt som grunnlag for å sammenlikne skattenivået mellom land, og for å vurdere utviklingen i skattenivået i et land over tid.

Det er imidlertid flere svakheter forbundet med å bruke skatt som andel av BNP som et mål på skattenivået i ulike land, jf. punktene 4.6.2 og 4.6.3 i meldingen. OECDs statistikk tar foreløpig utgangspunkt i bokførte skatte- og avgiftsinntekter, noe som innebærer at skatteratene for Norge kan bli misvisende i perioder med svingende oljeinntekter, jf. punkt 4.6.4 i meldingen.

1.5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, viser til merknad under punkt 1.1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs omtale av svakhetene ved de forskjellige begrep som brukes for å måle skattene som andel av verdiskapningen i et land og de spesielle problemer som oppstår når en økonomi har et stort innslag av grunnrente i en viktig næring. Både som uttrykk for nasjonalt "skattetrykk" og i forbindelse med internasjonale sammenlikninger vil det være viktig å få bedre statistikk på dette området. Disse medlemmer viser til Nasjonalbudsjettets omtale av oljekorrigert skatt som andel av BNP og legger til grunn at Regjeringen vil arbeide videre med disse problemstillingene.

Disse medlemmer vil videre peke på at det i forbindelse med internasjonale sammenlikninger er av interesse å "korrigere" for viktige forhold som har med type samfunnsmodell som er valgt. Om for eksempel viktige elementer av pensjonssystemet er offentlig eller privat vil alene ha stor betydning for "skatt som andel av BNP". Disse medlemmer ber Regjeringen også se på slike problemstillinger i sitt videre arbeid på dette området.

Disse medlemmer understreker at internasjonale sammenligninger av skattenivå er problematiske. Dette er i stor grad avhengig av i hvilken grad for eksempel pensjonssystemet er i offentlig regi. Et skattesystem med omfordelende effekt som sikrer velferdsnivået for de med lavest inntekter, vil også bidra til å trekke skatteandelen opp - uten at dette sier noe om størrelsen på offentlige utgifter. Valget av hvilke størrelser man sammenligner vil derfor i stor grad påvirke hvilket resultat man kommer fram til.

Som eksempel viser disse medlemmer til figuren nedenfor. Den viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenlignet med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som korrigeres for subsidier og stønader til private, kommer man fram til netto skatter, i forhold til den samlede verdiskapningen i samfunnet. Resultatet viser at Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng, noe som står i motsetning til hva vi ofte får inntrykk av. Dette til tross for at Norge har en mer velutbygd velferdsstat enn de aller fleste.

Kilde: OECD National Accounts 1988-98. Volume II og SSB/Statistiske analyser 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette til orientering.

1.6 Skatteutgifter

1.6.1 Sammendrag

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. Siden Nasjonalbudsjettet 1999 har departementet hvert år presentert en oversikt over slike ordninger. Ordningene representerer en fordel for dem som omfattes, sammenliknet med å bli skattlagt etter de ordinære reglene. Denne fordelen kan sidestilles med å motta en tilsvarende offentlig overføring over budsjettet.

Skattelettelsene som følger av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes enkelte eksempler på skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk.

Skatteutgifter kan på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer være uttrykk for politiske prioriteringer på ulike områder. For eksempel må enkelte av skatteutgiftene knyttet til særskilte skatte- og avgiftsregler for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med en målsetting om spredt bosetning. Tilsvarende må også flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen, betraktes som støtte til enkelte næringer. Dette kommer også til uttrykk i punkt 5.2.2 i meldingen. Her sammenholdes skatteutgifter knyttet opp mot næringsvirksomhet med tall for statlig budsjettmessig næringsstøtte. Det er imidlertid ikke formålet med denne oversikten å gi noen vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle en gitt målsetting.

I likhet med de fleste andre land benytter departementet inntektstapsmetoden for å beregne skatteutgifter. Det betyr at skatteutgiften settes lik de skatteinntektene som det offentlige taper som følge av at ulike skattytere eller ulike typer aktiviteter skattlegges mer lempelig enn i referansesystemet. Tilsvarende gjelder for skattesanksjoner der skatten er høyere enn det som følger av referansesystemet, jf. vedlegg 1. I beregningene er det sett helt bort fra de atferdsendringene som kan følge av at en skatteutgift eller skattesanksjon oppheves. Det gjør at departementets provenyberegninger ved å endre reglene kan avvike fra tallene i tabell 4.8 i meldingen.

I punkt 4.7.2 i meldingen presenteres beregninger over skatteutgiftene knyttet til sentrale skatte- og avgiftsregler. I punkt 4.7.3 i meldingen gis en oversikt over skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger. Avslutningsvis gis det i punkt 4.7.4 i meldingen en omtale over endringer i skatteutgifter og skattesanksjoner fra 2000 til 2001.

1.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til punkt 1.1.3.