4. Enkelte skatte- og avgiftspolitiske spørsmål
- 4.1 Innledning
- 4.2 Provenyanslag for endringer i merverdiavgiften
- 4.3 Vurdering av provenyanslagene for virkningene av innstrammingene i avskrivningssatsene
- 4.4 Eiendomsskatt for kraftanlegg
- 4.5 Merverdiavgiften og konkurransevridninger
- 4.6 Grensehandelen med Sverige
- 4.7 EUs nye retningslinjer for støtte til miljøtiltak
- 4.8 Toll- og kvotefri markedsadgang for de minst utviklede landene (MUL)
- 4.9 Inntekter fra tildeling av konsesjoner og omdanning av Oslo Børs
I forbindelse med denne meldingen har Regjeringen foreslått enkelte mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene: enkelte endringer i merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001, noen mindre tekniske endringer i avgiftene på kjøretøy og enkelte mindre endringer i skattelovgivningen, som ikke har budsjettkonsekvenser i 2001. Forslagene til endringer i merverdiavgifts- og skattelovgivningen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 94 (2000-2001) og endringer i avgiftsendringene i St.prp. nr. 84 (2000-2001).
Forslagene til regelendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 gir isolert sett en lettelse på om lag 120 mill. kroner på 2001-budsjettet.
Regjeringen har tidligere foreslått å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket, jf. Ot.prp. nr. 50 (2000-2001). Dette gir et ytterligere provenytap på om lag 90 mill. kroner på 2001-budsjettet. Departementet har også valgt å frita ekstrautstyr fra engangsavgiften på kjøretøy, noe som reduserer inntektene fra engangsavgiften med 75 mill. kroner på 2001-budsjettet. Til sammen innebærer gjennomførte og foreslåtte regelendringer siden saldert budsjett et provenytap på om lag 285 mill. kroner på 2001-budsjettet.
På bakgrunn av ny informasjon er anslagene for inntektene fra endringen i merverdiavgiften fra 1. juli 2001 blitt justert opp med om lag 280 mill. kroner på 2001-budsjettet. Sammen med forslagene til regelendringer, innebærer denne anslagsendringen at innstrammingen i bokførte skatter og avgifter anslås til om lag samme nivå som i saldert budsjett.
I forbindelse med budsjettforliket i fjor høst ble avskrivningssatsene redusert. Innstrammingen ble på usikkert grunnlag anslått å gi et merproveny på om lag 2,85 mrd. kroner på 2001-budsjettet. En nærmere gjennomgang tilsier at provenyanslagene knyttet til de enkelte saldogruppene bør justeres, mens totalanslaget på 2,85 mrd. kroner holdes uendret.
Departementet foreslår at enkeltkommuner skal kunne be om midlertidig ekstratilskudd i tilfeller der reduksjonen av eiendomsskatteinntektene er særlig stor og der dette skaper særlige problemer for kommunene. Det settes av 25 mill. kroner til denne ordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen tar dette til orientering.
Komiteen viser til Innst. O. nr. 130 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001) for så vidt gjelder merknader til forslag til hhv. endringer i merverdiavgifts- og skattelovgivningen og avgiftsendringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at det norske skatte- og avgiftsnivået er svært høyt. Etter at Stoltenberg-regjeringen fikk gjennomslag for historiske skatte- og avgiftsøkninger for 2001 er både avgiftsnivået og næringsbeskatningen i ferd med å innta verdenstoppen. Samtidig rammer personbeskatningen og boligskatten mange lønnsmottakere hardt. På samme tid som skattene settes opp i Norge reduserer andre høyskatteland sine skatter og avgifter. Disse medlemmer viser til at det høye norske skatte- og avgiftsnivået innebærer betydelige merkostnader som ikke står i forhold til gjenytelsene fra det offentlige. Den enkeltes valgfrihet og mulighet til å klare seg på egen inntekt blir redusert. Innsatsvilje og skaperevne blir motarbeidet. Arbeidsplasser og kapital forsvinner til land med gunstigere skatteregler. Mangfoldet i samfunnet blir mindre når stadig mer skal presses inn i skattefinansierte offentlige løsninger.
Disse medlemmer vil snu denne utviklingen, la folk bestemme over mer av sin egen inntekt og føre en skattepolitikk som fremmer verdiskaping i norsk næringsliv. Dette vil sikre velferden, både for den enkelte og for samfunnet. Den enkelte går en tryggere fremtid i møte når skattenivået ikke fører til nedlagte arbeidsplasser og hindrer nyetableringer. Velferdssamfunnet er avhengig av et verdiskapende næringsliv, ikke minst for å finansiere fellesgodene. Disse medlemmer vil at det skal lønne seg å arbeide og å yte en ekstra innsats. Derfor vil disse medlemmer redusere skatten på arbeidsinntekt.
Disse medlemmer vil redusere de høye norske særavgiftene. Avgiftene rammer uavhengig av den enkeltes evne til å betale. Ofte er det dem med dårligst råd som rammes hardest av de høye særavgiftene. Samtidig fører flere av særavgiftene til handelslekkasjer og svekket konkurranseevne for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil derfor senke avgiftene ned mot et nordisk og europeisk nivå. Den samlede avgiftsbelastningen på bil må reduseres. Det er også nødvendig å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer, deriblant avgiften på alkohol. Som et første skritt foreslår disse medlemmer nå å redusere avgiftene på alkohol med 10 pst. I tillegg foreslår disse medlemmer å halvere flypassasjeravgiften samt å redusere engangsavgiften, bensinavgiften, dieselavgiften, el-avgiften og avgiften på fyringsolje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen for ett år siden kom til den erkjennelse at mulighetene til å øke skatte- og avgiftsinntektene ville være begrenset i årene som kommer samt at skatte- og avgiftsnivået i Norge allerede er høyt sammenlignet med andre land. Likevel fikk Regjeringen flertall i Stortinget i forbindelse med høstens budsjettbehandling for tidenes høyeste skatte- og avgiftsskjerpelse. Disse medlemmer hadde regnet med at Regjeringen nå hadde oppfattet det sterke presset, men også det åpenbare behovet for å få en del skatter og avgifter redusert, men registrer med skuffelse at iveren etter å inndrive flere skatte- og avgiftskroner fortsatt er svært sterk.
Disse medlemmer mener at hensynet til fremtidig velferd og sysselsetting gjør det nødvendig med en reduksjon i det samlede skatte- og avgiftstrykket. Dagens høye nivå gir norske næringsdrivende konkurranseulemper i forhold til konkurrenter fra andre land, og fører også til at en stadig voksende del av befolkningen sliter økonomisk. Skatte- og avgiftskarusellen har ført norsk økonomi inn i en ond sirkel. Økte avgifter fører til økte lønnskrav og samlet bidrar disse til økt pris- og kostnadsvekst og dermed vedvarende høyt rentenivå. Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en betydelig modernisering av det norske skatte- og avgiftssystemet. Samtidig er det verken ønskelig eller mulig å kompensere dette med økte skatter eller avgifter på andre områder, uten at det oppstår nye og alvorlige problemer på andre områder.
Disse medlemmer vil advare mot nye skatteøkninger for å forsøke å rette opp de påståtte økte inntektsforskjeller. De personer som særlig er rammet, er personer uten tilknytning til arbeidsmarkedet. For disse personene er tiltak innenfor skatteområdet lite egnet. På den annen side vil skatteøkninger for de med høye inntekter og formue ha betydelige negative konsekvenser, blant annet ved at flere bedrifter og privatpersoner vil velge å flytte ut av landet. Dermed flyttes også investeringer og arbeidsplasser, og man risikerer at flere mister tilknytningen til arbeidsmarkedet. Regjeringens forsøk på ytterligere inntektsutjevning kan dermed føre til at de rikeste ikke rammes, fordi de forsvinner ut av landet, mens flere mister jobben og får økonomiske problemer som følge av dette. Disse medlemmer kan ikke se at en slik utvikling er ønskelig, eller på noen måte bidrar til økt "rettferdighet".
Den etter hvert mer og mer særnorske skatten på eierskap, formuesskatten, forsterker denne utviklingen. Både Danmark, Tyskland og Storbritannia har avviklet formuesskatten. I Sverige har man gjort det for "aktiv kapital". Hvis man skal holde på norske investeringer og eierskap er det en forutsetning at formuesskatten trappes ned og så avvikles.
Disse medlemmer vil også hevde at avgiftstrykket i Norge rammer svært usosialt. Det er selvsagt de som har aller minst fra før som i sterkest grad blir rammet av stadige avgiftsøkninger. Det er paradoksalt for disse medlemmer at økningen i elektrisitetsavgiften som ble vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2001, i seg selv har ført til økt inflasjon i Norge. Med tanke på det urovekkende høye rentenivået i Norge, vil disse medlemmer fremme forslag om en reduksjon i el-avgiften nå, både for å bidra til lavere inflasjon, men også for at de som har det trangt økonomisk, skal få lavere strømregning.
Disse medlemmer viser til at norsk luftfart nå er inne i en kritisk fase som antageligvis fører til svekket konkurranse og færre aktører på det norske rutenettet.
Etter disse medlemmers oppfatning har dette sitt utgangspunkt i strukturen for norsk luftfart. Da man i Norge åpnet for fri konkurranse, var det i utgangspunktet store forskjeller mellom konkurrentene og deres grunnlag for å kunne operere med tap over lengre tid.
Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått lettelser i avgifter på norsk luftfart. Det særnorske nivået har over tid bidratt til å svekke mulighetene for en effektiv konkurranse i norsk luftfart, og konsekvensene blir stadig tydeligere. Det særnorske avgiftsregimet har lagt en forholdsmessig større belastning på det innenlandske rutenettet. I lengre tid var det attraktivt for selskaper som hadde betydelig trafikk ut av Norge å drive drivstofftanking i utlandet til lavere priser enn i Norge. Riktignok blir dette nå langt på vei nøytralisert gjennom innføring av momsfradrag, men det i seg selv retter ikke opp skadevirkningene som har vært påført gjennom mange år. Videre har den nylige omleggingen av passasjeravgiftssystemet store negative konsekvenser for innenlandstrafikken som nå har en større avgiftsbyrde enn utenlandstrafikken. Summen av belastning fører selvsagt til svekkede konkurransemuligheter og har over tid bidratt til den situasjonen vi i dag ser, som i realiteten betyr svekket konkurranse på det innenlandske rutenettet. Samlet sett medfører dette store skadevirkninger. En ting er at flyselskapene rammes økonomisk, men kanskje mer alvorlig er det faktum at både næringsliv, turisme og distriktsbefolkningen blir skadelidende. Disse medlemmer mener situasjonen i høyeste grad er et politisk ansvar, og vil minne om at det ikke har skortet på advarsler fra flyselskapene i så henseende. Således vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legger frem en egen sak om norsk luftfartspolitikk og dertil hørende avgiftsstruktur.
Disse medlemmer mener like fullt at situasjonen nå er svært akutt og vil allerede nå fremme forslag om en halvering av passasjeravgiften.
Disse medlemmer mener avgiftsnivået og rammebetingelser for norsk transportnæring ikke reflekterer det faktum at mye av den verdiskapningen som skjer i Distrikts-Norge, har lang vei til aktuelle markeder og dermed er avhengig av god og effektiv samferdselsstruktur og akseptabelt avgiftsnivå som i seg selv ikke bidrar til å drive transportkostnadene opp. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om endringer i avgift på autodiesel og bensin.
Disse medlemmer registrerer at drivstoffprisene igjen har blitt svært høye. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om betydelige reduksjoner i drivstoffavgiftene ved de årlige budsjettbehandlinger og vil selvsagt også følge dette opp ved budsjettbehandlingen for 2002. Men disse medlemmer mener likevel det nok en gang har oppstått en ekstraordinær situasjon hva gjelder avgiftsnivået på autodiesel og bensin og vil i den sammenheng vise til at det har vært betydelig uro i transportnæringen og næringslivet siden årsskiftet på grunn av økte transportkostnader og forverrede konkurranseforhold. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om redusert avgift på autodiesel og bensin og viser i den forbindelse til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Ved behandlingen av 2001-budsjettet ble det benyttet et anslag på om lag 6,5 mrd. kroner i provenytap på årsbasis ved å innføre redusert merverdiavgift på matvarer fra 24 pst. til 12 pst. I forslaget til avgrensning som er sendt høring, får alle alkoholfrie drikkevarer lav merverdiavgiftssats. Dette innebærer et provenytap på om lag 150 mill. kroner på årsbasis, eller drøyt 50 mill. kroner bokført på 2001-budsjettet sammenliknet med anslaget i vedtatt budsjett.
De økte inntektene fra merverdiavgift på flere tjenester ble anslått til i overkant av 1,5 mrd. kroner på årsbasis da merverdiavgiftsreformen ble vedtatt i fjor høst. Ny informasjon kan tyde på at belastningen for både statsforvaltningen og finansnæringen som følge av merverdiavgift på flere tjenester er større enn det som er lagt til grunn tidligere. På grunnlag av dette justeres provenyet fra utvidelsen av merverdiavgiften opp med om lag 1 mrd. kroner på årsbasis og med om lag 320 mill. kroner på 2001-budsjettet. Provenyjusteringen fordeler seg om lag likt på statsforvaltningen og finansnæringen. Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til anslaget for provenyet fra merverdiavgift på flere tjenester.
Medregnet endringer i merverdiavgiften på matvarer, er anslaget for endringen i merverdiavgiften fra 1. juli 2001 blitt justert opp med til sammen om lag 280 mill. kroner på 2001-budsjettet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) foreslår å utsette merverdiavgiftsreformen, slik disse medlemmer også foreslo ved behandlingen høsten 2000. En utsettelse av reformen vil gi anledning til å foreta en fornyet og forsvarlig behandling av spørsmålet om utvidelse av merverdiavgiftsområdet. Disse medlemmer vil peke på at oppjusteringen av provenyanslaget med 67 pst., fra 1,5 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner, klart demonstrerer at reformen var for dårlig utredet da stortingsflertallet vedtok reformen. Disse medlemmer vil også peke på at så dramatiske endringer i provenyvirkningene innebærer at det i realiteten er en helt annen reform enn det som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling sist høst. Disse medlemmer mener dette ytterligere styrker begrunnelsen for at hele merverdiavgiftsreformen bør utsettes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til følgende sitat fra St.meld. nr. 2 (2000-2001):
"Ny informasjon kan tyde på at belastningen for både statsforvaltningen og finansnæringen som følge av merverdiavgift på flere tjenester er større enn det som er lagt til grunn tidligere."
"Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til anslaget for provenyet fra merverdiavgift på tjenester."
Disse medlemmer mener dette illustrerer hvor lite forberedt og gjennomtenkt momsreformen faktisk var. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Petersen om å be Regjeringen trekke tilbake Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) og fremme de nødvendige endringsforslag til statsbudsjettet for 2001 som følge av at den foreslåtte momsreformen utsettes (Dokument nr. 8:16 (2000-2001)).
Utviklingen i ettertid viser hvor berettiget dette forslaget var.
Disse medlemmer mener at det overhodet ikke eksisterer noe grunnlag for å øke statens inntekter fra merverdiavgift. I den grad en momsreform skulle ha noen funksjon, måtte det være å utvide momsgrunnlaget og redusere satsen. Men prinsippene i momssystemet burde uansett vært drøftet uavhengig av statsbudsjettet, og disse medlemmer har da heller ikke tatt stilling til det mer prinsipielle i denne runde.
I stedet har man fått en reform som er svært lite oversiktlig og som i tillegg skaper betydelige administrative og økonomiske problemer for mange som nå blir avkrevet avgift.
Disse medlemmer vil derfor fremme forslag i tråd med de forslag Fremskrittspartiet fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2001 slik at matmomsen halveres, men at utvidelsen av momsgrunnlaget og økningen i momssatsen reverseres.
I forbindelse med budsjettforliket mellom Regjeringen og sentrumspartiene ble det vedtatt å redusere avskrivningssatsene på driftsmidler f.o.m. inntektsåret 2000. Departementet har tidligere anslått innstrammingene i avskrivningssatsene til i størrelsesorden 2,85 mrd. kroner.
I svar av 3. april 2001 på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe knyttet til Dokument nr. 8:54 (2000-2001) har Finansdepartementet varslet at forutsetningene og statistikkgrunnlaget som ligger til grunn for provenyberegningene, vil bli vurdert på nytt. Departementet har på denne bakgrunn, og med utgangspunkt i et mer detaljert datagrunnlag, foretatt en ny gjennomgang av provenyanslagene.
Når en benytter mer detaljerte tall for sammenhengen mellom avskrivningsgrunnnlaget og skatteposisjon, vil den bokførte provenyvirkningen av innstrammingene i avskrivningssatsene isolert sett være i størrelsesorden 400 mill. kroner lavere enn i departementets anslag på 2,85 mrd. kroner. Det er da skjønnsmessig tatt hensyn til at innstrammingen vil føre til at flere foretak kommer i skatteposisjon, og at innstrammingene i avskrivningssatsene også kan føre til økt beregnet personinntekt (og dermed økt trygdeavgift og toppskatt) for næringsdrivende.
Avskrivningsgrunnlaget i enkelte næringer er ikke med i saldostatistikken som dannet grunnlaget for departementets provenyanslag. Dette gjelder finansielle foretak, selvstendige statsforetak mv., kraftvirksomhet og jordbruket.
Etter en skjønnsmessig justering av forskjellen mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier kan virkningen av å inkludere disse næringene isolert sett anslås til et økt proveny på i størrelsesorden 400 mill. kroner. I dette anslaget er det tatt hensyn til opplysninger om skatteposisjonen m.v. i de aktuelle næringene.
Etter departementets vurdering gir ikke gjennomgangen grunnlag for å endre departementets tidligere anslag på den samlede virkningen av innstrammingene på 2,85 mrd. kroner. Det understrekes imidlertid at anslaget fortsatt er usikkert, spesielt innenfor de enkelte saldogruppene. Forslaget om å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruk til 4 pst., jf. Ot.prp. nr. 50 (2000-2001), reduserer innstrammingen i saldogruppe g med om lag 90 mill. kroner, slik at den samlede innstrammingen reduseres til om lag 2,76 mrd. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen er tilfreds med at departementet har foretatt en noe grundigere gjennomgang av de endringene som ble foretatt i avskrivingsreglene høsten 2000. Disse medlemmer mener det ville vært ønskelig om endringer av en så omfattende karakter var utredet grundigere før det ble gjort vedtak om dette, og mener partiene som utgjorde flertallet for å redusere avskrivningsatsene tok på seg et betydelig ansvar da de gjennomførte endringene bokstavelig talt over natten, uten å gi embetsverk eller andre forsvarlig tid til å foreta vurdering av forslaget og dets konsekvenser. Disse medlemmer kan ikke annet enn å gratulere forlikspartnerne med den flaks det er at de skjønnsmessige og noe mindre skjønnsmessige vurderingene gjør at provenyanslaget fortsatt står uendret.
Disse medlemmer mener uansett det er avgjørende at avskrivningsreglene raskest mulig gjenopprettes til et riktig nivå, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 fremme forslag om endringer i avskrivningsreglene, basert på at disse skal fastsettes ut fra tilsvarende satser i andre land og dokumentasjon av driftsmidlers økonomiske levetid. Stortinget ber videre Regjeringen legge frem forslag om at endringene gjennomføres med virkning for inntektsåret 2001."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stemte imot de vedtatte innstramminger i avskrivningssatser. Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 210 (2000-2001) hvor en samlet finanskomite uttrykker følgende:
"Komiteen viser til dokumentet fra Høgre der dei peiker på at avskrivningsreglane er ein viktig del av næringsskattlegginga og dermed av stor avgjerd for overskota til verksemdene. Samstundes vert det vist til svar frå finansministeren datert 6. mars 2001 som uttale til Dok. nr. 8:54 (2000-2001). I brevet vert det understreka at avskrivningssatsane på driftsmidel i prinsippet skal gjenspegla reelt økonomisk verdifall, og at det framleis skal vere gjeldande som det berande prinsipp. Komiteen er samd med departementet i dette. Komiteen meiner også det bør vurderast korleis dei norske avskrivningssatsane kan samanliknast med tilsvarande satser i andre land og dokumentasjon av den økonomiske levetida til driftsmidla."
En slik uttalelse står i grell kontrast til flertallets plutselige endringer i avskrivningssatsene ene og alene for å saldere budsjettet. Disse medlemmer viser til behovet for stabile rammebetingelser og forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken og vil advare mot denne type brå skift.
Stortinget har vedtatt å innføre nye verdsettelses- og fordelingsregler for eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg med virkning f.o.m. skatteåret 2001.
Under Odelstingets behandling av Ot.prp. nr. 24 (2000-2001) understreket finansministeren bl.a. at Finansdepartementet ville komme tilbake til Stortinget med en vurdering av virkningene for enkeltkommuner av de nye reglene. Departementet har i den forbindelse bedt Skattedirektoratet samle inn data fra samtlige kommuner med skatteinntekter fra kraftanlegg. Resultatene fra denne undersøkelsen vil danne grunnlag for denne vurderingen, og vil etter planen være klar i løpet av juli.
Finansdepartementet har også mottatt henvendelser fra 11 kommuner som har rapportert om reduserte inntekter i 2001 som følge av de nye reglene for verdsettelse og/eller fordeling av eiendomsskatt på kraftanlegg. Disse kommunene framhever at reduksjonen er så vidt stor at det bør gis kompensasjon. Departementet gir i avsnitt 3.3.4 i meldingen en foreløpig vurdering av dette.
Som Finansdepartementet har redegjort for tidligere, bl.a. i Nasjonalbudsjettet 2000 og Ot.prp. nr. 47 (1999-2000), må en reduksjon i inntektene som følge av de nye verdsettelsesreglene generelt anses som forventet. I gjennomsnitt reduseres inntektene for kommunene samlet sett med anslagsvis 15 pst. fra 2000 til 2001. Reduksjonen i inntekter fra eiendomsskatt vil for enkeltkommuner kunne være større eller mindre enn dette.
I forbindelse med de nye reglene for verdsettelse av kraftanlegg for eiendomsskatteformål, var det også behov for å etablere regler for kommunefordeling av eiendomsskattegrunnlaget for kommunekryssende kraftanlegg. Stortinget vedtok slike kommunefordelingsregler som er basert på en fordeling etter anleggsdelenes gjenanskaffelsesverdi (GAV) fastsatt av NVE.
For flere kraftanlegg er det imidlertid i tidligere år inngått særskilte interkommunale avtaler for hvordan eiendomsskattegrunnlaget skal fordeles mellom kommuner som er berørt av utbyggingen av kraftanlegg.
Finansdepartementet kjenner til et fåtall tilfeller der én eller flere kommuner har benyttet de nye fordelingsreglene som begrunnelse for å si opp gjeldende fordelingsavtaler. Dette har medført tvister mellom de berørte kommunene. I den utstrekning slike avtaler settes til side, vil inntektene fra eiendomsskatt på enkelte kraftanlegg bli omfordelt mellom disse kommunene. Det har imidlertid vært Finansdepartementets klare forutsetning at de nye fordelingsreglene ikke griper inn i de forutsetninger som tidligere inngåtte fordelingsavtaler bygger på, og at gjeldende fordelingsavtaler skal kunne videreføres etter sin intensjon. Reduksjon i inntekter for enkeltkommuner som følge av slike tvister om fordelingsavtaler vil etter departementets oppfatning mest sannsynlig være av midlertidig karakter, dvs. inntil tvistene blir avgjort.
Mye kan tyde på at reduksjonen i eiendomsskatteinntektene fra 2000 til 2001 er av midlertidig karakter. Dette gjelder både reduksjonen som følger av nye verdsettelsesregler og de reduksjoner/omfordelingsvirkninger som skyldes tvister om fordelingsavtaler. Etter Regjeringens syn er det derfor ikke grunnlag for å opprette en ny permanent støtteordning for kraftkommunene. Regjeringen ser imidlertid at en betydelig nedgang i inntektene fra eiendomsskatt fra kraftanlegg fra 2000 til 2001 kan medføre problemer for enkelte kommuner på kort sikt. Regjeringen foreslår derfor å åpne for at det kan gis en midlertidig kompensasjon til enkelte kommuner for å avhjelpe dette i en overgangsperiode.
Selv om man foreløpig ikke har oversikt over effektene av de nye reglene for samtlige kommuner, antas det at det samlede behovet for støtte i 2001 vil være relativt begrenset. Tabell 3.10 i meldingen gir en oversikt over skatteinntekter pr. innbygger for de kommunene som har henvendt seg til Finansdepartementet.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en særskilt bevilgning for 2001 på 25 mill. kroner til en overgangsordning der kraftkommuner som har fått en vesentlig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg, kan be om et midlertidig ekstratilskudd.
Det foreslås å knytte ordningen opp til skjønnsdelen av rammetilskuddet til kommunene, som administreres av Kommunal- og regionaldepartementet. Eventuell tilbakebetaling fra kommunene vil skje i form av trekk i rammetilskuddet til den enkelte kommune. Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vil samarbeide om utformingen av de endelige kriteriene for tildeling og eventuell tilbakebetaling av kompensasjonen fra denne ordningen. Endelig tildeling av særskilt ekstratilskudd til enkeltkommuner fra ordningen vil skje når resultatene av Skattedirektoratets undersøkelse foreligger, dvs. trolig senest i løpet av september.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, tar Regjeringens vurderinger til orientering og støtter forslaget om en særskilt bevilgning for 2001 på 25 mill. kroner til en overgangsordning der kraftkommuner som har fått en vesentlig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg grunnet nye verdsettelsesregler eller som følge av tvister om fordelingsavtaler, kan be om et midlertidig ekstratilskudd. Flertallet legger til grunn at Stortinget blir informert om den endelige tildelingen og eventuell tilbakebetaling på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til Ot.prp. nr. 24 (2000-2001) og Odelstingets behandling av denne. Disse medlemmer har merket seg at skattetapet for de 11 kommunene som departementet omtaler i St.meld. nr. 2 (2000-2001) side 47, ikke er gjengitt i stortingsmeldingen, selv om dette skattetapet er innmeldt til departementet. For å kunne ta stilling til bevilgningen på 25 mill. som departementet foreslår, burde en slik opplysning etter disse medlemmers oppfatning vært oppgitt fra departementets side. Det innmeldte skattetapet for disse 11 kommunene er i overkant av 60 mill. kroner - over det dobbelte av forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at omleggingen av eiendomsskatten til kraftkommunene medførte et betydelig inntektstap for kommunene. Disse medlemmer registrerer at Regjeringa vil kompensere dette inntektsbortfallet i 2001 med 25 mill. kroner. Det er etter disse medlemmers mening ikke tilstrekkelig, og det fremmes forslag om en økning på ytterligere 25 mill. kroner. Se forslag til bevilgningsvedtak i Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Et viktig prinsipp som ble lagt til grunn i merverdiavgiftsreformen, er at like tjenester skal behandles likt uavhengig av hvem som yter tjenesten, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen 2001. Dette vil bidra til større grad av likebehandling av ulike tjenesteleverandører. For virksomheter som ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift vil det kunne oppstå et konkurransevridningsproblem knyttet til egenproduksjon.
Et bredere merverdiavgiftsgrunnlag vil bidra til større nøytralitet mellom vare- og tjenesteanskaffelser som allerede er avgiftsbelagte, og tjenesteanskaffelser som nå blir merverdiavgiftspliktig. Et bredere grunnlag vil dessuten innebære at flere virksomheter blir avgiftspliktige og får fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det vil dermed bli færre virksomheter som vil ha et avgiftsmotiv for å produsere tjenestene selv. For de virksomhetene som fortsatt blir stående utenfor merverdiavgiftssystemet, vil imidlertid flere tjenester som anskaffes bli omfattet av merverdiavgiften.
På bakgrunn av omtalen av disse problemstillingene i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), ba finanskomiteen Regjeringen om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en nærmere vurdering av merverdiavgiftsreformens virkning på forholdet mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester.
Fra 1. mai 1995 ble det innført en kompensasjonsordning for kommunesektoren for merverdiavgift ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Kompensasjonsordningen er begrenset til å gjelde anskaffelser til eget bruk av tjenester knyttet til vask og rens av tekstiler og arbeid på bygg, anlegg og annen fast eiendom.
Regjeringen foreslo ingen utvidelse av kompensasjonsordningen i forbindelse med merverdiavgiftsreformen. Begrunnelsen for dette var at departementet ikke kunne se at det forelå noen sterkere økonomisk motivasjon for kommunene til egenproduksjon av de nye merverdiavgiftspliktige tjenestene, enn for dagens avgiftspliktige tjenester som ikke er omfattet av kompensasjonsordningen. Finanskomiteens flertall tok til etterretning at Regjeringen ikke foreslo endringer i kompensasjonsloven, jf. Innst. O. nr. 24 (2000-2001). Komiteens flertall viste imidlertid til budsjettavtalens pkt. 6 hvor Regjeringen bes om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en nærmere vurdering av virkningen av merverdiavgiftsreformen på forholdet mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester.
Konsekvensene av en eventuell konkurransevridning mellom egenproduksjon og kjøp fra andre vil dels avhenge av hvor store tjenesteleveranser som blir berørt av merverdiavgiftsreformen, og om det er hensiktsmessig å drive egenproduksjon av disse tjenestene. Effektivitetstap oppstår når tjenester produseres mindre effektivt ved egenproduksjon enn ved kjøp fra andre. Hvorvidt det er økonomisk hensiktsmessig å produsere tjenesten selv, avhenger imidlertid av både forskjeller i effektivitet og merverdiavgiftsbelastning.
Det er imidlertid flere forhold som vil motvirke en vridning til egenproduksjon. For enkelte tjenester kan det være store etableringskostnader som gjør det lite effektivt å produsere mindre volum. Det kan også være effektivitetsgevinster i selve produksjonen ved at arbeidskraften kan utnyttes bedre ved større produksjonsvolum. Utviklingen har gått i retning av anskaffelser av tjenester som krever mer spesialisert kompetanse. Normalt vil det være hensiktsmessig å konsentrere denne kompetansen i færre og spesialiserte enheter. Det er grunn til å tro at mange enheter innen bl.a. offentlig forvaltning vil være så små at det ikke vil være aktuelt med egenproduksjon.
Det er flere tjenester som blir omfattet av merverdiavgiften fra 1. juli 2001 som i liten grad er aktuelle for egenproduksjon.
I mange tilfeller vil det heller ikke være aktuelt å produsere vikartjenester selv.
Leveransen av konsulent- og advokattjenester, bedriftsrådgivning og revisor og regnskapstjenester, utgjør om lag halvparten av de tjenesteleveransene som blir avgiftsbelagt fra 1. juli, og som omsettes til sektorer uten fradragsrett. Dette er tjenester som det i prinsippet kan være aktuelt å produsere selv, men mange av tjenestene krever også spesiell kompetanse som det neppe vil være aktuelt å anskaffe i mindre virksomheter.
Kjøreopplæring kjøpes i ubetydelig grad av virksomheter som er utenfor merverdiavgiftssystemet. For ordinære forbrukere kan det imidlertid være aktuelt å erstatte deler av opplæringen i regi av kjøreskoler med egen opplæring.
Flere tjenesteområder vil fortsatt være unntatt fra merverdiavgiften. Offentlig forvaltning og frivillige organisasjoner står også for en stor grad utenfor. Tabell 3.11 i meldingen gir en oversikt over anskaffelser av tjenester som blir omfattet av merverdiavgiftsreformen for kommunal og statlig forvaltning, finansnæringen og frivillige organisasjoner.
Stat, kommune og institusjoner som eies eller drives av stat og kommune er, på samme måte som næringsdrivende, avgiftspliktige når de driver omsetning av varer eller tjenester. En stor del av den offentlige virksomheten er imidlertid forvaltningsoppgaver som i liten grad retter seg inn mot omsetning av varer og tjenester. På bakgrunn av drøftingen ovenfor er det ikke grunn til å tro at merverdiavgiftsreformen vil bidra til en betydelig konkurransevridning fra offentlig kjøp av tjenester til egenproduksjon.
Tjenester fra organisasjoner og foreninger vil fremdeles unntas merverdiavgiftsplikt i den grad det ikke foreligger betydelig omsetning.
Frivillige organisasjoner er i en særstilling ved at de ikke driver regulær økonomisk virksomhet, og at de i stor grad baserer seg på frivillig innsats. En stor del av organisasjonenes egenproduksjon av tjenester skyldes nettopp at organisasjonene kan produsere tjenestene selv til mye lavere kostnader enn ved kjøp fra andre. Anskaffelsene av nye merverdiavgiftspliktige tjenester var anslått til knapt 600 mill. kroner i 1997. Det er post-, revisjons- og regnskapstjenester som utgjør den største andelen.
Finansielle tjenester består av en rekke ulike tjenesteområder innen bank og finans. De fleste av disse tjenestene er foreslått unntatt fra merverdiavgiften. Post-, konsulent- og advokattjenester utgjør den største andelen av tjenesteleveransene som omsettes til finansnæringen og som blir omfattet av merverdiavgiftsutvidelsen fra 1. juli. For finansnæringen, som er en næring med betydelig innkjøp av IT-tjenester, har egenproduksjon av slike tjenester i stadig større grad blitt erstattet med innkjøp fra eksterne tjenesteleverandører. Denne utviklingen kan bidra til at tallmaterialet fra nasjonalregnskapet i 1997 kan undervurdere omfanget av finansnæringens kjøp av tjenester fra andre og at tallene i tabellen dermed muligens vil undervurdere mulighetene for egenproduksjon.
Generell merverdiavgift på flere tjenester bidrar til økt likebehandling av varer og tjenester. Et bredere avgiftsgrunnlag fører til at flere virksomheter får fradrag for merverdiavgift. For disse virksomhetene vil egenproduksjon av tjenester framstå som mindre lønnsomt enn tidligere. For sektorer som fortsatt står utenfor merverdiavgiften, kan merverdiavgiftsreformen gjøre egenproduksjon av enkelte tjenester mer lønnsomt enn tidligere. Overgang til egenproduksjon som utelukkende skyldes merverdiavgift, vil normalt lede til dårligere bruk av samfunnets ressurser.
Departementet har ikke funnet grunnlag for å endre konklusjonene i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001). Det legges derfor ikke opp til å innføre særskilte ordninger for å motvirke eventuelle vridninger til egenproduksjon for sektorer som fortsatt står utenfor merverdiavgiftssystemet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i dag er konkurransevridning mellom private næringsdrivende og kommuner og fylkeskommuners egen virksomhet. Merverdiavgiftsreformen vil forsterke dette. Flertallet mener det er viktig å sikre like konkurransevilkår. Flertallet går derfor inn for at momskompensasjonsordningen gjøres generell.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner utvides til å gjelde alle tjenester."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar orienteringen og Regjeringens vurderinger til etterretning. Disse medlemmer viser til at finanskomiteens flertall i forbindelse med behandlingen av Merverdiavgiftsreformen, Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), tok til etterretning at Regjeringen ikke foreslo endringer i kompensasjonsloven. Disse medlemmer legger til grunn at merverdiavgiftsreformen ikke gir kommunene noen sterkere økonomisk motivasjon til egenproduksjon av de nye merverdiavgiftspliktige tjenestene, enn for dagens avgiftspliktige tjenester som ikke er omfattet av kompensasjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 4.2.
Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har fremmet forslag om å utvide momskompensasjonsordningen for kommunesektoren og gjøre den generell, slik at den omfatter alle bransjer, uten at dette har fått tilslutning i Stortinget.
Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, viser til at omsetning av finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgiftsområdet i henhold til ny § 5 b første ledd nr. 4 i merverdiavgiftsloven. Avgrensningen av dette unntaket vil bli nærmere presisert i forskrift til loven. Flertallet viser til at finansministeren har uttalt at forskriften i hovedsak vil følge de tilsvarende avgrensninger som anvendes i Danmark og Sverige, særlig når det gjelder omfanget av de tjenester fra underleverandører til finansnæringen som skal omfattes av unntaket. Flertallet viser til at dette spørsmålet blant annet har vært reist av Danmark i et søksmål for EU-domstolen som endte med et forlik, og tar til etterretning at Finansdepartementet vil legge den omforente avgrensningen til grunn.
Flertallet viser til at en stor del av anslagsøkningen for merinntekt ved momsreformen skyldes at anslaget for merverdiavgiftsinntekter fra finansnæringen er betydelig oppjustert. Flertallet viser til at endringen i følge departementet ikke vil gi behov for økte rentemarginer eller andre former for økte priser. Flertallet mener momsreformen ikke bør føre til at integrerte finansielle tjenester påføres økte kostnader, dvs. at en bør legge opp til ordninger på linje med det som er gjeldende i Sverige og Danmark.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forvaltning av verdipapirfond er unntatt fra merverdiavgift. Gjennom investeringsselskap/venture-selskap vil det ofte utøves virksomhet som kan likestilles med denne type virksomhet. Flertallet ber regjeringen påse at likeartede finansielle tjenester som utøves ved forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap blir avgiftsmessig behandlet på samme måte.
Flertallet vil vise til at merverdiavgiftsreformen innebærer at de frivillige organisasjonene får økte kostnader. Flertallet vil peke på den sentrale rolle som de frivillige organisasjoner spiller i samfunnslivet og mener det er uheldig at det økonomiske grunnlaget for disse organisasjonene svekkes som følge av reformen. Flertallet mener derfor det må gjennomføres tiltak som gjør at organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2002.
Flertallet tar til etterretning at Regjeringen går inn for at akupunktur og homøopati skal omfattes av unntaket for helsetjenester. Flertallet ber om at også andre behandlingsformer som utøves av offentlige godkjent helsepersonell bør innvilges fritak for merverdiavgift. Flertallet viser for øvrig til Regjeringens oppfølging av Aarbakke-utvalgets innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at utarbeidelse av forskrifter til lov om merverdiavgift er departementets oppgave. Det kan imidlertid synes som om det fra departementets side er lagt opp til en del unødig vanskelige grenseganger.
Disse medlemmer vil vise til den sentrale rolle som de frivillige organisasjoner spiller i samfunnslivet. Det er blitt grundig dokumentert at merverdiavgiftsreformen påfører de frivillige organisasjonene kostnader som langt på vei spiser opp den offentlige støtten som de samme organisasjonen mottar. Disse medlemmer mener at dette er i strid med det politiske flertalls ønske om å styrke frivillige organisasjoners rammevilkår.
Disse medlemmer viser også til at budsjettforlikspartiene ikke har avklart mulighetene for refusjon for frivillige organisasjoner som i dag ikke mottar statsstøtte.
Disse medlemmer vil fremme forslag om en refusjonsordning for de frivillige organisasjoner når det gjelder moms på tjenester. En slik ordning skal ikke omfatte organisasjoner som driver kommersiell virksomhet.
Disse medlemmer vil videre peke på at departementet har utarbeidet forskrifter som regulerer hvilke helsetjenester som skal pålegges merverdiavgift. Disse medlemmer ser at departementet har foreslått at kun homøopati og akupunktur skal fritas for merverdiavgift. Forslaget medfører etter disse medlemmers oppfatning mange problematiske grense-ganger og gråsoner. Når systemet utformes slik at det blir for mange gråsoner vil de som pålegges merverdiavgift få en oppfordring til å tilpasse seg systemet som kanskje ikke er samfunnsgavnlig. Disse medlemmer vil peke på at utarbeidelse av forskrifter er departementets oppgave og ansvarsområde.
Disse medlemmer forutsetter likevel at departementet kommer til Stortinget med en orientering i egnet form om grensedragningen innen helseområdet, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Det vil i denne sammenhengen være naturlig å legge vekt på det arbeidet som det såkalte Aarbakke-utvalget har lagt frem.
Disse medlemmer vil vise til forskjellsbehandling som Venture-selskaper utsettes for i departementets forslag til forskrifter. Venture-selskapene utfører mye av de samme oppgavene som aksjefond, men er i motsetning til sistnevnte ikke unntatt for merverdiavgiftplikten. Disse medlemmer ber på denne bakgrunn om at Regjeringen sørger for en like behandling av disse selskapene.
Disse medlemmer vil be Regjeringen sørge for at små investeringsselskap skal få like vilkår som store investeringsselskap når det gjelder moms på kjøp av IT-tjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknader fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, og vil fortsatt påpeke at grensedragningsproblemene ikke ser ut til å være mer avklart ved dette. Disse medlemmer registrerer eksempelvis at Sosialdepartementet har hatt helt andre vurderinger vedrørende grensedragninger enn det som nå blir gjeldende for helseområdet. Dette understreker ytterligere behovet for at reformen utsettes.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine primærstandpunkter hva gjelder merverdiavgiftsreformen, men registrerer at det ikke er flertall for et slikt syn.
Disse medlemmer viser til at gjennomgangen i meldingen klart viser at problemene med konkurransevridning på viktige områder er økt som følge av merverdiavgiftsreformen. I meldingen sies det klart at blant annet på områdene økonomisk og juridisk rådgivning, revisor- og regnskapstjenester og annen konsulentvirksomhet vil reformen gi økte incentiver til egenproduksjon, og dermed kunne føre til dårligere bruk av samfunnets ressurser.
Disse medlemmer vil understreke at selv om problemet knyttet til konkurransevridning mellom egenproduksjon og kjøp av tjenester gjelder både privat og offentlig virksomhet, så er det grunn til å fokusere særskilt på problemene dette fører til innenfor offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er en avgjørende forutsetning for en modernisering og effektivisering av offentlig sektor at tjenestene utføres på den beste og billigste måten for samfunnet, enten det er i privat eller offentlig regi. Da er det ikke akseptabelt at man legger opp til et merverdiavgiftssystem der offentlige virksomheter kan være inntil 24 pst. mindre effektive enn private aktører, før det for den offentlige virksomheten er økonomisk lønnsomt å slippe til private aktører.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens begrunnelse for ikke å utvide kompensasjonsordningen i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) var at "departementet ikke kunne se at det forelå noen sterkere økonomisk motivasjon for kommunene til egenproduksjon av de nye merverdiavgiftspliktige tjenestene, enn for dagens avgiftspliktige tjenester som ikke er omfattet av kompensasjonsordningen". Disse medlemmer vil bemerke at dette er en meningsløs form for argumentasjon. Det er problemer i dag knyttet til konkurransevridning for de avgiftspliktige tjenester som ikke er omfattet av kompensasjonsordningen. Når det innføres merverdiavgift på flere tjenester vil det bli problemer på flere områder, selv om det på det enkelte område ikke blir "sterkere" økonomisk motivasjon til egenproduksjon enn det er på tjenestene der dette er et problem i dag.
Disse medlemmer mener derfor ordningen med merverdiavgiftskompensasjon bør gjøres generell.
Disse medlemmer mener også det er et problem med dagens ordning at kompensasjonen ikke gis direkte til de enkelte offentlige virksomhetene, men i stedet gis til kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer en komplisert ordning, der de faktiske beslutningstagere ikke kan være sikre på at kompensasjonen for merverdiavgift ved å velge private tilbydere faktisk vil komme til dem. Dette bidrar til å gjøre det mindre attraktivt å sette ut tjenester på anbud.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester til å gjelde kjøp av alle tjenester. Stortinget ber videre Regjeringen foreta de nødvendige tiltak for å sørge for at kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende skjer direkte til den institusjon/budsjettenhet som har anskaffet tjenesten."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen går inn for at forskning unntas fra merverdiavgift. Dette omfatter også offentlige forsknings- og utviklingskontrakter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen går inn for at import av tanntekniske produkter skal unntas fra merverdiavgift.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem går inn for utsettelse av momsreformen til 1. januar 2002. Dette medlem forutsetter at Regjeringen presenterer et mer gjennomarbeida opplegg for avgrensninger, unntak og tiltak for å unngå uheldige konkurransevridninger i statsbudsjettet for 2002.
I Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble det varslet at det var ønskelig å få gjennomført en kartlegging av den samlede grensehandelen med Sverige. Bakgrunnen var mangel på fullgod statistikk. På oppdrag av Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har Stiftelsen Østfoldforskning gjennomført en kartlegging for året 2000. Undersøkelsen er omtalt i avsnitt 3.3.6 i meldingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at momsreformen som gjennomføres fra 1. juli 2001 vil gi reduserte matpriser og redusert bensinavgift. Flertallet mener dette er et viktig tiltak for å styrke den norske handelsnæringen i grenseområdene mot Sverige.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at det er fremkommet kritikk av undersøkelsen det vises til i meldingen, og at det kan være trekk ved denne undersøkelsen som underestimerer grensehandelen. Samtidig er det fremkommet kritikk mot andre undersøkelser som viser andre tall for nivået på grensehandelen. Felles for alle undersøkelsene er at de dokumenterer en grensehandel med betydelig omfang, men at forskerne strides om nivået. For disse medlemmer er det underordnet om nivået er 3,2 eller 10 mrd. kroner. Det er uansett høyt, og det er klart at nordmenn handler langt mer i Sverige, enn det svenskene gjør i Norge. Det er tilstrekkelig å observere antallet nordmenn på handletur i Strømstad for å slå fast at grensehandelen er betydelig. Omfanget av handelen viste seg også da det ble innført midlertidig importstans på grunn av munn- og klovsyken i EU. Da var konsekvensene for den svenske handelsstanden betydelige.
Disse medlemmer vil advare mot å la undersøkelsen det refereres til i meldingen være et argument for ikke å gjøre noe med det skyhøye norske avgiftsnivå og matvarepriser. Det er ikke bare i tilknytning til lovlig grensehandel dette er et problem, uansett nivå på denne. Også for å minimere problemene knyttet til ulike former for illegal omsetning er det viktig å redusere avgiftene. Hjemmebrenning og smugling av tobakkvarer, alkohol og kjøtt er viktige sider av dette spørsmålet som ikke er omfattet av denne undersøkelsen.
EU-kommisjonen har vedtatt nye retningslinjer for godkjenning av miljøstøtte. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) legger opp til å vedta tilsvarende retningslinjer i løpet av første halvår 2001. Retningslinjene omfatter både tradisjonelle virkemidler slik som tilskudd, lån og garantier til miljøinvesteringer, men også regler for godkjenning av fritak fra eller redusert betaling av miljøavgifter. EU-kommisjonen og ESA legger opp til at EØS-landene skal forplikte seg til å tilpasse sine eksisterende ordninger til de nye bestemmelsene innen 1. januar 2002.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar til orientering at Regjeringen arbeider sammen med næringslivet med å vurdere konsekvensene av de nye retningslinjene for støtte til miljøtiltak, og avventer en egen sak om dette. Disse medlemmer vil understreke at norsk industris konkurransesituasjon ikke må svekkes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen vil peke på at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti da EØS avtalen ble ratifisert av Stortinget skrev følgende i Innst. S. nr. 248 (1991-1992), side 29, første spalte:
"EØS-avtalen omfatter heller ikke skatte- og avgiftspolitikken og berører ikke den differensierte arbeidsgiveravgiften."
Disse medlemmer slår fast at retningslinjene som EFTAs overvåkningsorgan ESA legger opp til at skal gjelde for EØS-landene fra og med 1. januar 2002, og som skal gjelde støtte i form av fritak eller lettelser fra miljøavgifter, viser at stortingsflertallet dermed tok grundig feil da det ble hevdet at EØS-avtalen ikke omfatter skatte- og avgiftspolitikken.
Norge har i likhet med andre industriland et tollpreferansesystem overfor utviklingslandene (GSP) som åpner for at det gis tollfrihet eller ilegges reduserte tollavgifter ved import av varer fra GSP-landene til Norge. I henhold til den norske GSP-ordningen ble det fra 1995 gitt tollfrihet for import fra de minst utviklede landene (MUL) for alle produkter unntatt korn, mel og kraftfôr.
Regjeringen vil etablere toll- og kvotefri markedsadgang fra 1. januar 2002 for alle produkter fra land som til enhver tid er oppført på FNs MUL-liste. Eksisterende sikkerhetsmekanisme under GSP-systemet videreføres.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener Regjeringens forslag er positivt. Disse medlemmer viser til at fattigdomsbekjempelse forutsetter økonomisk vekst og satsing på eget næringsliv i utviklingslandene. Skal utviklingslandene lykkes må de samtidig få bedre adgang til industrilandenes markeder. Reell frihandel er en forutsetning for at utviklingslandene skal kunne dra nytte av de muligheter globaliseringen gir. Disse medlemmer mener Norge har et ansvar for å åpne vårt eget marked for utviklingslandene og være en aktiv medspiller i internasjonalt arbeid for å oppnå en friere verdenshandel. I-landenes tollsatser mot u-landene er 30 pst. høyere enn de gjennomsnittlige tollsatsene i verdenshandelen. Det er med andre ord langt igjen til fri handel. Disse medlemmer går derfor inn for å:
– fjerne alle toll- og kvotebegrensninger på alle varer fra de fattigste utviklingslandene
– gjennomføre reduksjoner i tollsatsene på landbruksvarer fra øvrige utviklingsland
– avvikle tollsatsene på industrivarer
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringens forslag er positivt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil at Norge skal føre en mer solidarisk Sør-politikk, styrke arbeidet for menneskerettigheter og trappe opp den fattigdomsbekjempende bistanden. Det må utvikles mer rettferdige rammevilkår for verdenshandelen. I denne sammenheng spiller Verdens Handelsorganisasjon (WTO) en nøkkelrolle. Sentrumspartiene vil arbeide for at WTO-avtalen i større grad tar sosiale og miljøpolitiske hensyn, helse- og forbrukerhensyn samt tilgodeser de aller fattigste landenes særegne utviklingsbehov. Det vurderes et folkevalgt organ knyttet til WTO for å gi organisasjone en folkevalgt legitimitet.
Norge tilbyr allerede full tollfrihet for industrivarer og flere landbruksvarer. Også andre virkemidler må brukes for å bedre de fattigste landenes adgang til markedene i Norge og andre industriland. Industrilandene må gi de minst utviklede land (MUL-gruppen) mer bistand og bedre markedsadgang. For at økt markedsadgang skal ha et godt utviklingspotensiale for landene det gjelder, kreves det målrettet innsats i forhold til hvordan og hva slags varehandel som finner sted.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om markedsadgang for MUL-landene. Disse medlemmer merker seg imidlertid at Regjeringen vil videreføre sikkerhetsmekanismen under GSP-systemet. Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har de siste årene praktisert ordningen slik at det iverksettes tiltak mot importen dersom den overskrider en grense på 2 700 tonn utbenet storfekjøtt. Disse medlemmer mener fortsatt at denne grensen burde vært satt høyere.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen vil peke på at frihandel i et slikt omfang som komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre legger opp til betyr at de fattigste u-landene må konkurrere både seg i mellom, og med verdens rikeste land på verdensmarkedet. Det er vanskelig å se at dette vil gavne verdens fattigste land. Det burde derfor etter dette medlems oppfatning i større grad vært jobbet for en rettferdig verdenshandel. For å løse de internasjonale miljø- og fattigdomsproblemene, må det internasjonale handelsregime i mye større grad ta sosiale (barnearbeid og faglige rettigheter), miljø- og helsemessige hensyn. I dag bygges handelshindre mellom land gradvis ned. De vestlige landene og de multinasjonale selskapene er vinnerne, mens de fattige landene og miljøet står igjen som tapere.
Dette medlem mener at prinsippet om lokal forvaltning og fordeling av ressursene skal legges til grunn for handelspolitikken. Et sterkere lokalt næringsliv gir de enkelte landene og regionene mulighet til selvstendig utvikling, samtidig som transportbehovet blir redusert.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for økt markedsadgang for de minst utviklede landene. Dette tiltaket er, sammen med bistand, styrking av de fattige lands rett til å bygge opp eget næringsliv og kontroll med egne naturressurser, det viktigste bidraget som Norge kan gi til en mer solidarisk verdensorden.
Det er for 2001 budsjettert med blant annet 2 mrd. kroner i samlede inntekter fra tildeling av konsesjoner og salg av Oslo Børs under kap. 5309 Ymse inntekter.
Oslo Børs ASA, som skal overta virksomheten til Oslo Børs, fikk 23. april 2001 konsesjon til å utøve børsvirksomhet etter den nye børsloven. Oslo Børs har lagt opp til at overføringen av virksomheten og salg av aksjene i Oslo Børs Holding ASA, skal gjennomføres i løpet av mai 2001. I henhold til loven § 10-2 annet ledd skal provenyet fra aksjesalget overføres til Staten. Stortinget vedtok 3. november 2000 følgende anmodning (vedtak nr. 46):
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram forslag til oppretting og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk og også forskning på disse områdene (Jf. Innst. O. nr. 3)."
Departementet har lagt til grunn at deler av inntektene fra salget av aksjene i det nye Oslo Børs Holding ASA skal nyttes til et slikt fond. En legger opp til å komme tilbake med forslag om dette når salget er gjennomført og provenyet overført, og regner med at saken vil kunne bli drøftet i Nasjonalbudsjettet 2002.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader fra Innst. O. nr. 3 (2000-2001) - Børsloven - hvor disse medlemmer tar til orde for at provenyet ved salg av Oslo Børs, bør settes av til et eget fond eller en stiftelse med formål å skaffe midler til å fremme kunnskap og innsikt i økonomiske forhold. Disse medlemmer fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter, og tar følgelig redegjørelsen til orientering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad i Innst. O. nr. 3 (2000-2001) hvor dette medlem gikk i mot omdannelse av Oslo Børs til aksjeselskap.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem gikk imot et salg av Oslo Børs, og opprettingen av et fond for deler av salgsinntektene.
Fiskeridepartementet la 6. april 2001 fram forslag om endringer i oppdrettsloven. I proposisjonen foreslås det hjemmel til å ta vederlag ved tildeling av tillatelser (konsesjoner) for oppdrett av matfisk av laks og ørret, og at departementet kan differensiere vederlagets størrelse. Fiskeridepartementet tar sikte på å tildele i størrelsesorden 30 til 35 nye konsesjoner for oppdrett av matfisk av laks og ørret i løpet av 2001. I årene som kommer vil det bli jevnlige tildelinger av nye konsesjoner.
Vederlaget vil bli fastsatt i forbindelse med utlysing av konsesjonene. Forslag til tildelingsforskrift vil bli sendt på høring etter at Stortinget har behandlet forslaget om endringer i oppdrettsloven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under Innst. O. nr. 123 (2000-2001)lov om endring i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (vederlag ved tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret).
Komiteens medlemmer fra Høyre går imot forslaget om å ta vederlag ved tildeling av nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å innføre etableringsfrihet i oppdrettsnæringen og erstatte dagens konsesjonssystem med en godkjenningsordning der det stilles krav til miljø, dyrehelse og kompetanse. Det vises for øvrig til Høyres merknader og forslag i Innst. O. nr. 123 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet tidligere har gått imot Regjeringens forslag om vederlag ved tildeling av tillatelse til matfiskoppdrett av laks og ørret. Siden det ikke foreligger verken knapphet på lokaliteter eller ressurs (livssyklusen for laks og ørret behersker fullt ut) vil det på lang sikt ikke være noen form for ressursrente ved oppdrett av laks og ørret. Disse medlemmer vil hevde at oppdrettsnæringen betaler tilbake til samfunnet på samme måte som andre næringer, og det er ikke grunnlag for innføring av vederlag som følge av særlig inntjeningsmuligheter. Disse medlemmer vil også minne om at konkurrenter som Chile eller Skottland ikke har innført vederlagsordninger. Vederlag vil bidra til å holde de høye konsesjonsprisene oppe, noe som vil svekke konkurranseevnen på lang sikt, kan påvirke næringsstrukturen samt tappe virksomhetene for viktig egenkapital.
Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Disse medlemmer ønsker derfor primært en avvikling av konsesjonsordningen som erstattes av en liberal godkjenningsordning. Begrensningene skal kun være de som følger av forurensning og veterinære hensyn. Dette vil være et bidrag som vil medvirke til en styrking av konkurranseevnen for oppdrettsnæringen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. oppheves."
Disse medlemmer vil gå inn for, som et subsidiært standpunkt, at konsesjonsvilkårene liberaliseres og konsesjonsmyndigheten overføres til den enkelte kommune. I den forbindelse bør det vurderes om kommunene bør stimuleres til å legge til rette for oppdrettsvirksomhet gjennom en kompensasjonsordning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til innstilling om distrikts og regionalpolitikken i St.meld. nr. 34 (2000-2001) der dette medlem har en bred omtale av konsesjonspolitikken for laks og ørret.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen går i mot å ta vederlag ved tildeling av nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. Dette medlem viser til at den grunnen som oppdrettsanleggene benytter ikke tilhører staten, men må anses som allmenning. Det vil etter dette medlems oppfatning ikke være rett at staten skal ha inntekter av å disponere over eiendommer som tilhører allmenningene.
Samferdselsdepartementet har igangsatt et arbeid med sikte på å tildele frekvenser knyttet til annen generasjons systemer for mobilkommunikasjon (2G) ved auksjon. Det tas sikte på å auksjonere ut de ledige frekvensressursene i 900- og 1800 MHz-båndene i løpet av inneværende år.
Samferdselsdepartementet legger opp til å finne fram til en hensiktsmessig auksjonsform, tilpasset etterspørselen i markedet for de ledige frekvensressursene. Med bakgrunn i erfaringer fra andre land som tidligere har gjennomført tilsvarende frekvensauksjoner, mener Samferdselsdepartementet at en lukket auksjon (én budrunde) vil kunne være en egnet auksjonsform. Det legges opp til å tildele konsesjoner for frekvenser i 900- og 1800 MHz-båndene ved auksjon i løpet av høsten 2001. Egen forskrift med nærmere bestemmelser om auksjonen vil bli fastsatt i løpet av sommeren 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 gikk inn for frekvensavgift i stedet for auksjon, man tar denne redegjørelsen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader og tar dette til orientering.
Stortinget fattet vedtak om at det skal kreves vederlag for konsesjon for rettigheter til riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn også ved behandlingen av familie-, kultur- og administrasjonskomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001.
Kulturdepartementet utlyste 29. mars 2001 en ny konsesjon for riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn fra 1. januar 2003 med syv års varighet. Konsesjonæren skal betale 150 mill. kroner ved tildelingen. I tillegg kommer en årlig inntektsavhengig avgift. Alternativt kan konsesjonæren velge å betale et engangsbeløp på 500 mill. kroner ved tildeling av konsesjonen. Av konsesjonsavgiften, uavhengig av modell, øremerkes et årlig tilskudd til norsk film- og fjernsynsproduksjon på 25 mill. kroner. Frist for å søke er satt til 30. mai 2001, og konsesjonen vil bli tildelt i løpet av 2001.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av statsbudsjettet gikk inn for at konsesjon for riksdekkende reklamefjernsyn ikke skulle auksjoneres bort, men at statens inntekter i stedet skulle sikres ved å øke den årlige konsesjonsavgiften Disse medlemmer tar redegjørelsen i meldingen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Stortinget har fattet vedtak om at konsesjonen for riksdekkende reklamefjernsyn skal utlyses med vilkår om at det skal betales en konsesjonsavgift. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets forslag om at konsesjonen for riksdekkende reklamefjernsyn burde auksjoneres bort til høystbydende. Disse medlemmer konstaterer at Stortinget har fattet sitt vedtak og at konsesjonen allerede er utlyst med aktuelle vilkår.